Norsk verdiskaping på havet

Transkript

1 Rapport Norsk verdiskaping på havet The Seatankers Group og John Fredriksens bidrag til verdiskaping i norsk økonomi Menon publikasjon nr. 17/2012 Av Rasmus Bøgh Holmen, Christian Melbye og Leo Grünfeld

2 Tabell 1 Nøkkel- og verdiskapingstall for The Seatankers Group i Norge i Seadrill / NADL Archer / Seawell Marine Harvest Aktiv Kapital Totalt Shipping Økonomiske nøkkeltall 2010 (MNOK) Omsetning i Norge Driftsoverskudd (EBITDA) generert i Norge Antall sysselsatte i Norge Antall direkte ansatte i bedriftene Gir arbeid til ansatte hos leverandørerer Total antall Lønn (MNOK) Ansatte i bedriftene Ansatte hos leverandører Total lønn Kjøp av varer og tjenester fra Norge (MNOK) Investeringskostnader Driftskostnader Totalt kjøp av varer og tjenester Verdiskapingstall (MNOK) Beregnet direkte verdiskapning Beregnet verdiskaping høyere orden Bidrag til økt verdiskaping i samfunnet * Shipping-delen består av Frontline, Frontline 2012, Deep Sea Supply, Golar LNG, Golar LNG Partners, Golden Ocean og Ship Finance. Kilder: Menon (2012) og The Seatankers Group (2012) Menon Business Economics 1 Rapport

3 Innhold Sammendrag og anslag på verdiskaping The Seatankers Group: Globalt næringsliv med røtter i Norge Verdiskaping i næringslivet: Hva er det og hvordan måles det? Selskapene: Aktivitet og verdiskaping Marine Harvest Kort historikk og Fredriksens rolle Nøkkeltall for hele selskapet Aktivitet og verdiskaping i Norge Norske leveranser av varer og tjenester til Marine Harvest Innovasjon og markedsreform drevet frem av Marine Harvest Petroleumsrettet aktivitet: Seadrill, North Atlantic Drilling og Archer Kort historikk og Fredriksens rolle Nøkkeltall for hele selskapet Norske leveranser av varer og tjenester til Seadrill Innovasjon drevet frem av Seadrill og relaterte selskaper The Seantankers Group og virksomhet innen shipping Nøkkeltall for The Seatankers forvaltningsselskaper for norskregistrert shipping Aktivitet og verdiskaping i Norge Norske leveranser av varer og tjenester til selskapene innenfor shipping The Seatanker Groups bidrag til innovasjon og markedsreform innenfor shipping Aktiv Kapital Kort historikk og Fredriksens rolle Nøkkeltall for hele selskapet Aktivitet og verdiskaping i Norge Norske leveranser av varer og tjenester til Aktiv Kapital Innovasjon og markedsreform drevet frem av Aktiv Kapital Totalt bidrag til verdiskaping og sysselsetting i Norge Direkte verdiskaping og sysselsetting i Norge Selskapenes indirekte bidrag til verdiskaping og sysselsetting i norsk næringsliv Menon Business Economics 2 Rapport

4 Sammendrag og anslag på verdiskaping The Seatankers Group er et globalt orientert industrielt investeringsselskap med sterke røtter i norsk næringsliv. Gruppen og relaterte stiftelser har store, langsiktige og strategiske eierandeler i en rekke selskaper knyttet til sektorene maritim/offshore, sjømat og finansielle tjenester i Norge, så vel som internasjonalt. Samlet utgjør The Seatankers Group en vesentlig drivkraft i den maritime klyngen og sjømatklyngen i Norge. Investeringsselskapet og relaterte stiftelser eies og kontrolleres av John Fredriksen og hans familie. Figuren under beskriver porteføljen nærmere: Figur 1 Oversikt over the Seatankers Group. Kilde: The Seatankers Group (2012) THE SEATANKERS GROUP 24% Seadrill 47% Golar LNG 41% Golden Ocean 58% Frontline % Ship Finance 25% Marine Harvest Mcap 18,068 Empl 6,650 Sales 4,192 EBITDA 2,337 Est 2005 Mcap 3,198 Empl 536 Sales 244 EBITDA 130 Est 2000 Mcap 435 Empl 220 Sales 385 EBITDA 144 Est 2004 Mcap 454 Empl 1 Sales 127 EBITDA 45 Est 2012 Mcap 1,235 Empl 7 Sales 787 EBITDA 670 Est 2003 Mcap 1,983 Empl 7,025 Sales 2,881 EBITDA 604 Est % NADL 48% Archer 67% Golar LNG Partn. 40% Deep Sea Supply 35% Frontline 79% Aktiv Kapital 49% Arcadia Non strategic investments Mcap 2,005 Empl 1,194 Sales 948 EBITDA 462 Est 2011 Mcap 1,045 Empl 8,498 Sales 1,854 EBITDA 258 Est 2008 Mcap 1,510 Empl 175 Sales 121 EBITDA 91 Est 2011 Mcap 263 Empl 585 Sales 115 EBITDA 60 Est 2005 Mcap 644 Empl 1,897 Sales 692 EBITDA -128 Est 1996 Mcap 254 Empl 485 Sales 163 EBITDA 77 Est 1997 Mcap NA Empl 100 Sales NA EBITDA NA Est 2006 TUI AG (15%) Northern Offshore (31%) Div papers I denne rapporten kartlegger vi verdiskapingsbidraget inn til norsk økonomi fra selskapene i The Seatankers Groups portefølje. Det at bedrifter skaper verdier for norsk økonomi er naturligvis viktig, men skal det skapes verdier på lang sikt er det helt avgjørende at selskapene hevder seg i internasjonal konkurranse. Alt for mange norske selskap sliter med nettopp dette. Vi er derfor opptatt av også å redegjøre for omfanget av selskapenes aktiviteter fra et globalt perspektiv. Rapporten er skrevet fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, der bidrag til BNP, sysselsetting og langsiktig produktivitetsvekst i økonomien står i sentrum. Følgelig er vi i mindre grad opptatt av børskurser, lønnsomhet og forretningsstrategiske vurderinger. Like fullt viser erfaringene at utviklingen i slike bedriftsøkonomiske mål ofte går hånd i hånd med utviklingen i samfunnsøkonomiske mål ansatte i Norge ansatte globalt I Tabell 2 under oppsummerer vi samfunnsøkonomiske nøkkeltall for de største selskapene, der The Seatankers Group og relatert stiftelser spiller en sentral rolle som aktiv og langsiktig eier. Menon Business Economics 3 Rapport

5 Tabell 2 Nøkkeltall for The Seatankers Group og relaterte selskaper (Millioner kroner). Kilde: Menon (2012) og The Seatankers-selskapene (2012) Tall i millioner kroner (2010) Seadrill/ NADL Archer/ Seawell Marine Harvest Gloar LNG / Deap Sea Supply / Golden Ocean / Frontline / Ship Finance Aktiv Kapital Ship Finance Totalt Omsetning Norge Totalt EBITDA Norge Totalt Lønnskostnader Norge Totalt na na na 234 na Verdiskaping Norge Totalt na na na 478 na Sysselsatte Norge Totalt De tre største selskapene med mest omfattende virksomhet i Norge er Seadrill, Archer og Marine Harvest. Marine Harvest er det ledende selskapet i verden innen lakseoppdrett og har virksomheter langs hele kysten fra Sørlandet til Nordland. Seadrill er et av verdens absolutt største offshore boreselskap. Selskapet er koblet tett opp til de relaterte selskapene North Atlantic Drilling og Archer (boretjenester) som også inngår i porteføljen til The Seatankers Group. Porteføljen består videre av en rekke shipping-relaterte virksomheter. Disse omfatter supplybåt-rederiet Deep Sea Supply, deepsea-rederiene og eierselskapene Frontline, Frontline 2012, Golden Ocean og Ship Finance, og LNG-rederiene Golar LNG og Golar LNG Partners. The Seatankers Group har også store eierposter i finansselskapet Aktiv Kapital. Omsetter for 23 mrd. i Norge 59 mrd. kroner globalt Samlet sysselsatte selskapene i 2010 over personer globalt og ca personer i Norge. I 2010 skapte de verdier i Norge (tilsvarende BNP-målet) for nærmere 16 milliarder kroner gjennom sin direkte aktivitet i Norge. Dette utgjør drøye 1 prosent av verdiskapingen i næringslivet i Norge og knappe 0,5 prosent av sysselsettingen. Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette en betydelig størrelse for en enkelt eiergruppe. Ikke minst blir aktiviteten stor når vi også tar i betraktning at to tredeler av sysselsettingen og sannsynligvis verdiskapingen til The Seatankers Group finner sted utenfor Norges grenser. Ved å sammenlikne med andre store eiergrupper i Norge er det mulig å skape et enda tydeligere bilde av disse selskapenes rolle. I figurene under sammenlikner vi The Seatankers Group med Thon Gruppen, Aker-systemet og porteføljeselskapene i samtlige private equity-fond i Norge. Menon Business Economics 4 Rapport

6 Figur 2 a) og 2 b) Verdiskapning (venstre figur) og verdiskapning per sysselsatt (høyre figur), tall Kilde: Menon (2012) Grafene viser at The Seatankers Group skaper større verdier i Norge enn Aker-systemet. Videre skaper eiergruppen fire ganger så store verdier som Thon Gruppen. De til sammen omlag 90 aktive eierfondene med sete i Norge forvalter drøye 60 milliarder i investeringskapital gjennom såkalte private equity-fond som Hitec Vision og Hercules Capital. Disse skapte i 2010 bare 13 prosent større verdier enn The Seatankers Group. I den høyre figuren ser vi nærmere på hvor store verdier det skapes per arbeidsplass. Sammenstillingen viser med tydelighet at selskapene i The Seatankers Group har høy verdiskaping per sysselsatt. Dels reflekterer dette selskapenes høye produktivitet og dels er det et uttrykk for at foretakene i Seatankers Group er kapitalintensive. I denne rapporten viser vi at den høye verdiskapingen per sysselsatt bidrar til høy avlønningsevne, i form av høyere lønnsnivå blant de ansatte, høye skatteinntekter og høy avkastning til eierne. Kjøper varer og tjenester i Norge for 17 milliarder kroner Tallene over beskriver kun sysselsetting og verdiskaping som finner sted i selskapene. I tillegg er det viktig å belyse hvordan aktiviteten sprer seg ut i økonomien og hvordan selskapene bidrar til verdiskaping i resten av næringslivet. Gjennom kjøp av varer og tjenester i Norge skaper selskapene i The Seatankers Group høyere etterspørsel hos sine underleverandører. I 2010 kjøpte selskapene varer og tjenester for over 16 milliarder kroner i Norge. Ifølge Menons ringvirkningsmodell (Totaleffektmodellen) bidrar dette til å sysselsette personer, og disse er primært ansatt i leverandørbedrifter som er lokalisert utenfor byene. I Tabell 3 under summerer vi opp de indirekte effektene på norsk økonomi gjennom ringvirkninger av The Seatankers Groups aktiviteter. Gir arbeid til ansatte hos underleverandører Disse skaper verdier for nærmere 11 mrd. kroner Menon Business Economics 5 Rapport

7 Tabell 3 The Seatankers Group og relaterte selskapers ringvirkninger (verdiskaping i mill. kroner). Kilde: Menon (2012) Ringvirkningseffekter Sysselsettingseffekt Verdiskaping Økt verdiskaping Førsteorden Andreorden Høyereorden SUM Når vi studerer ringvirkninger, studerer vi ringer i ulike lag i økonomien. Førsteordenseffektene dekker virkningene hos underleverandørene og disse består først og fremst av aktører innen offshore og maritim leverandørindustri. Andreordenseffektene knytter seg til de som leverer til leverandørene. Også her er det en del spesialiserte utstyrsleverandører, mens det i høyere ledd er mer vanlige tjenester som leveres. Modellen viser at jo lengre ut man kommer i rekken av underleverandører, desto lavere er verdiskapingen per sysselsatt. Ringvirkninger er ikke det sammen som indirekte bidrag til økt verdiskaping her i landet. Norge er et rikt land med tilnærmet full sysselsetting. Dersom selskapene i Seatankers Group ikke hadde kjøpt varer og tjenester i Norge ville de ansatte hos leverandørene med stor sannsynlighet fått jobb et annet sted. Økt verdiskaping finner bare sted dersom underleverandørene kan skape høyere verdier gjennom sine jobber, enn det som skapes i andre jobber. Ringvirkingsmodellen beregner den økte verdiskapingen med vel 3 milliarder kroner. Dette betyr at de det indirekte bidraget til verdiskaping i norsk økonomi gjennom ringvirkning øker den samlede verdiskapingen til disse selskapene i Norge med med vel 19 prosent. Øker verdiskapingen indirekte med mer enn 3 mrd. kroner Med utgangspunkt i markedsverdiene på Oslo Børs utgjør selskapene i denne porteføljen 8,5 prosent. Vi snakker med andre ord om en betydelig andel av verdiene på børsen. Selskapene står for 2,5 % av markedsverdien på hele Norges næringsliv og 8,5 % av verdiene på Oslo Børs Menon Business Economics 6 Rapport

8 Et perspektiv som ikke kommer frem i oversikten over leverandører av varer og tjenester er det verdiskapingsbidrag selskapene genererer som stor låntaker i norske banker. Så mye som 60 milliarder er tatt opp som lån i norske bank og kredittinstitusjoner. Følgelig står The Seatankers Groups selskaper for over fem prosent av all slik opplåning i norsk bankvesen. Dette gir et betydelig grunnlag for inntjening i finansnæringen gjennom rentemarginer. Samlet legger nå selskapsgruppen igjen om lag 1,8 milliarder kroner for rentemarginer, honorarer og andre gebyrer i denne delen av finansmarkedet. Seatankers Group står også for en stor andel av de norske meglerforetakenes gebyrer og honorarer i tilknytning til tilretteleggingstjenester som emisjoner, børsintroduksjoner, oppkjøp og sammenslåinger og regulær verdipapirmegling. Man kommer ikke utenom at selskapene i denne porteføljen står sentralt i klyngen som skaper et av verdens sterkeste finansielle miljøer knyttet til offshore leverandørindustri, shipping og sjømat/oppdrett. Tabell 4 Nøkkeltall for The Seatankers Group relatert til finans i millioner kroner. Kilde: The Seatankers Group (2012) Tall fra 2010 (i MNOK) Total Total bank gjeld Norske banker og kredittinstitusjoner Årlig margin, gebyrer og honorarer til norske banker Årlig innhenting av egenkapital, obligasjoner, convertible, etc Gebyrer og honrarer til norske meglerhus 201 Totalt rentemargin, gebyrer og honorarer til meglerhus Menon Business Economics 7 Rapport

9 1. The Seatankers Group: Globalt næringsliv med røtter i Norge The Seatankers Group er et globalt orientert industrielt investeringsselskap med sterke røtter i norsk næringsliv. Gruppen og relaterte stiftelser har store, langsiktige og strategiske eierandeler i en rekke selskaper knyttet til sektorene maritim/offshore, sjømat og finansielle tjenester. Samlet utgjør The Seatankers Group en vesentlig drivkraft i den maritime klyngen og sjømatklyngen i Norge. Investeringsselskapet og relaterte stiftelser eies og kontrolleres av Jon Fredriksen og hans familie. De to største selskapene med mest omfattende virksomhet i Norge er Marine Harvest og Seadrill. Marine Harvest er det ledende selskapet i verden innen lakseoppdrett og har virksomheter langs hele kysten fra Sørlandet til Nordland. Seadrill er et av verdens største offshore boreselskap. Selskapet er koblet tett opp til de relaterte selskapene Archer og NADL som også inngår i porteføljen til The Seatankers Group. Porteføljen består også av en rekke shipping-relaterte virksomheter; Deep Sea Supply, Frontline, Frontline 2012, Golden Ocean og Ship Finance, Golar LNG og Golar LNG Partners. The Seatankers Groups relaterte stiftelser har også store eierposter i finansselskapene Aktiv Kapital og Arcadia. Dessuten er The Seatankers Group en betydelig investor i riggselskapet Northern Offshore. Utenom strategiske investeringer er The Seatankers Group inne som stor eier i turoperatøren TUI AG. Figur 3 Oversikt over The Seatankers Group. Kilde: The Seatankers Group (2012) THE SEATANKERS GROUP 24% Seadrill 47% Golar LNG 41% Golden Ocean 58% Frontline % Ship Finance 25% Marine Harvest Mcap 18,068 Empl 6,650 Sales 4,192 EBITDA 2,337 Est 2005 Mcap 3,198 Empl 536 Sales 244 EBITDA 130 Est 2000 Mcap 435 Empl 220 Sales 385 EBITDA 144 Est 2004 Mcap 454 Empl 1 Sales 127 EBITDA 45 Est 2012 Mcap 1,235 Empl 7 Sales 787 EBITDA 670 Est 2003 Mcap 1,983 Empl 7,025 Sales 2,881 EBITDA 604 Est % NADL 48% Archer 67% Golar LNG Partn. 40% Deep Sea Supply 35% Frontline 79% Aktiv Kapital 49% Arcadia Non strategic investments Mcap 2,005 Empl 1,194 Sales 948 EBITDA 462 Est 2011 Mcap 1,045 Empl 8,498 Sales 1,854 EBITDA 258 Est 2008 Mcap 1,510 Empl 175 Sales 121 EBITDA 91 Est 2011 Mcap 263 Empl 585 Sales 115 EBITDA 60 Est 2005 Mcap 644 Empl 1,897 Sales 692 EBITDA -128 Est 1996 Mcap 254 Empl 485 Sales 163 EBITDA 77 Est 1997 Mcap NA Empl 100 Sales NA EBITDA NA Est 2006 TUI AG (15%) Northern Offshore (31%) Div papers I midten av 2011 var fem av selskapene i The Seatankers Group notert på Oslo-børs og del av OBX-indeks; 1 Archer, Frontline, Golden Ocean Group, Marine Harvest og Seadrill. Ved utgangen av 2011 gikk Archer, og Golden Ocean Group ut av indeksen, mens Golar LNG gikk inn i indeksen. The Seatankers Groups sentrale rolle på Oslo Børs tydeliggjør selskapsporteføljens omfattende bidrag til verdiskapingen i norsk og internasjonalt næringsliv. Totalt utgjør selskapene 8,5 prosent av Oslo Børs og 2,5 prosent av norsk næringsliv. I denne rapporten går vi grundigere inn på selskapenes verdiskapingsbidrag til norsk økonomi. I kapittel 1 har vi nå gitt en kort introduksjon til The Seatankers Group. I kapittel 2 redegjør vi nærmere for verdiskapningsmålet og andre relevante nøkkelmål. Videre er de konkrete selskapene gjennomgått i kapittel 3. Vi avslutter med å se på de totale bidragene til verdiskapning og sysselsetting i kapittel 4. 1 OBX-indeksen er aksjeindeksen over de tjuefem mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Indeksen oppdateres to ganger i året. Menon Business Economics 8 Rapport

10 2. Verdiskaping i næringslivet: Hva er det og hvordan måles det? Verdiskaping er et mål på hva som skapes av verdier i økonomien, målt i kroner og øre. På nasjonalt nivå omtales gjerne dette målet som BNP (brutto nasjonalprodukt), og målet benyttes som den viktigste indikatoren på et lands inntekt. BNP-målet er enkelt fortalt et uttrykk for all omsetning i et samfunn fratrukket varer og tjenester som inngår i form av faktorinnsats. Sagt på en annen måte: Verdiskapingen er det som er igjen og kan fordeles til de ansatte gjennom lønn og godtgjørelser, til eierne gjennom utbytte og tilbakeholdt overskudd, staten gjennom skatter og avgifter, samt eventuelt kreditorer. BNP-målet for næringslivet utgjør rett og slett bare summen av verdiskapingen i hver bedrift. I hver enkelt bedrift er dette som hovedregel gitt ved driftsresultat (EBIDTA) pluss lønnskostnader. 2 Når vi går ned på bedriftsnivå kaller vi gjerne verdiskapingen for bruttoprodukt. For mange i næringslivet er dette en litt uvant størrelse, fordi målet tar hensyn til avlønningen til alle interessenter i selskapet; ikke bare eierne, men også de ansatte, staten gjennom skatter og eventuelt kreditorer. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, er bruttoverdiskapningsmålet derimot et helt sentralt mål, for da er man opptatt av verdier som skapes for alle i samfunnet. Verdiskapingen i en bedrift, målt i form av bruttoprodukt, er bare et direkte mål på bedriftens bidrag til verdiskaping i samfunnet. I tillegg bidrar mange bedrifter med ytterligere verdiskaping i et land gjennom å øke verdiskapingen i andre deler av samfunnet. Dette skjer ved at en bedrift øker verdiskapingen i en annen bedrift som den samhandler med. Slike effekter kan oppstå, dersom eksempelvis et kunde-leverandørforhold fører til at ressursene utnyttes mer effektivt i den andre bedriften, blant annet gjennom innovasjon. I land med arbeidsledighet vil også en bedrift kunne skape verdier hos andre bedrifter i den grad disse tar i bruk arbeidskraft som ellers ville gått ledig. Disse effektene kalles gjerne for bedriftenes indirekte verdiskaping eller ringvirkningseffekter. Disse effektene kan være betydelige, men er ofte vanskelige å måle. For å kunne måle slike indirekte verdiskapingseffekter benytter vi oss av Menons kryssvirkningsmodell. Modellen benyttes for å analysere selskapers eller næringers ringvirkninger. Her undersøker vi hvor mange årsverk en gitt virksomhet genererer for ulike segmenter av det næringslivet for øvrig. Tilsvarende studerer vi hvor mange kroner én krone i verdiskaping i en virksomhet genererer av verdiskaping i det øvrige næringslivet. I media, blant politikere, byråkrater, organisasjonslivet og blant mange i næringslivet er man kanskje i større grad opptatt av antall sysselsatte. Det er med andre ord ikke bare inntekten som tillegges betydning, men også hvor mange som er i jobb. Ikke minst er dette et sentralt tema når man tar et regionalt perspektiv på verdiskapingen. På mange måter kan man si at sysselsetting er mål på verdiskaping sett fra arbeidstakernes side, og vi har derfor valgt å også rapportere dette målet. For å ytterligere nyansere verdiskapingsbildet har vi også valgt å rapportere omsetning og driftsresultat (EBITDA) som mål på aktivitet og generering av verdier fra selskapets ståsted. 2 Vi har justert bort store ekstraordinære poster. Nettofinansinntekter er typisk posten som generer varige inntekter eller kostnader for finansselskapene som ikke er begrunnet direkte i finansieringen av selskapet. Det er derfor inkludert i disse bedriftenes verdiskapningstall. Vi har valgt å benytte bruttoverdiskapning fremfor nettoverdiskapning, der avskrivinger og nedskrivinger er inkludert, fordi tallene da blir direkte sammenliknbare med BNP. Dessuten er avskrivinger og nedskrivninger rapportert i årsregnskaper tilpasset offentlige krav og derfor ofte mindre formålstjenlige i anslag for verdiforringelsen av eiendeler med prisfall over tid. Menon Business Economics 9 Rapport

11 3. Selskapene: Aktivitet og verdiskaping I dette kapittelet går vi gjennom selskapene tilhørende The Seatanker Groups og relaterte stiftelser, der vi fokuserer på aktivitet og verdiskapning i Norge. Vi gir et kort historisk overblikk over selskapene, der vi setter John Frederiksen eierskapsrolle inn i kontekst. Vi starter med verdens største oppdrettsselskap av laks, Marine Harvest ASA, og tilhørende datterselskaper i delkapittel 3.1. Deretter tar vi for oss Seadrill med relaterte virksomheter i delkapittel 3.2. Videre drøfter vi Fredriksens shipping-virksomhet i kapittel 3.3. Vi avslutter kapittelet ved å rette søkelys mot Aktiv Kapital i delkapittel Marine Harvest Marine Harvest ASA er verdens største selskap innen lakseoppdrett med kontroll over en fjerdedel av verdensmarkedet. Selskapet har sin hovedtyngde på atlantisk laks, men har også omfattende produksjon av kveite, ørret og hvitfisk. Marine Harvest er et av verdens ledende sjømatselskaper både med tanke på aktivitetsnivå og teknologi. Selskapet har hovedkontor i Bergen og er notert på Oslo Børs. Foruten Norge har selskapet omfattende oppdretts- og prosesseringsvirksomhet i Canada, Chile, Irland, Færøyene og Skottland, mens verdisupplerende prosessaktiviteter finner sted i Chile, Belgia, Frankrike, Nederland og Polen. Dessuten innehar Marine Harvest ASA salgs- og distribusjonskontorer spredt over hele verden Kort historikk og Fredriksens rolle Marine Harvest ASA ble til etter en fusjon mellom Pan Fish ASA, Fjord Seafood ASA og Marine Harvest N.V. i 2006, som et ledd i profesjonalisering av både den norske og den internasjonale sjømatnæringen. Selskapet er et resultat av mange års konsolidering innen havbruksnæringen både nasjonalt og internasjonalt. Den første av selskapets tre forgjengere, Pan Fish, ble grunnlagt i 1992 som en videreføring av Christiania Bank og Kredittkassen sine engasjement innen fiskeoppdrett. I 2001 medførte lave laksepriser at Pan Fish to største kreditorer, DnBNOR og Nordea, ble majoritetseiere. Fredriksen-familien ble majoritetseier i 2005 gjennom Geveran Trading Co Ltd ved å kjøpe Nordeas aksjepost. 4 Senere samme år kjøpte Pan Fish norske Aqua Farms, som blant annet hadde flere oppdrettskonsesjoner og den franske sjømatbedriften Kritsen i sin portefølje. Den andre av de tre forgjengerne; lakseoppdrettselskapet som også het Marine Harvest før fusjonen; ble etablert i 1965 i Skottland. Gamle Marine Harvest ble i 1999 overtatt av den nederlandske dyre- og fiskefôrprodusenten Nutreco, og slått sammen med Nutrecos egen oppdrettsvirksomhet. I 2000 overtok dette selskapet Hydro Seafood fra Norske Hydro. Fem år senere ble virksomheten til Nutreco og Stolt Sea Farm integrert i Marine 3 Marine Harvest ASA består av de nasjonale og regionale datterselskapene Marine Harvest Norway, Marine Harvest Scotland, Marine Harvest Chile, Marine Harvest Canada, Marine Harvest VAP Europe, Marine Harvest Faroes, Marine Harvest Ireland og Marine Harvest Asia. I tillegg kommer de norske-baserte datterselskapene Sterling White Halibut, Marine Harvest Ingredients og Marine Harvest Labrus; det chilensk-baserte datterselskapet Marine Harvest Delifish; og de amerikansk-baserte datterselskapene Marine Harvest US Sales og Ducktrap River of Maine. 4 Geveran Trading Co Ltd er et investeringsselskap eid og indirekte kontrollert av stiftelser, som igjen er etablert av John Fredriksen og kontrollert av Fredriksen-familien. Menon Business Economics 10 Rapport

12 Harvest NV. Inntil da hadde Stolt Sea Farm utgjort havbruksselskapet til det norskeide familierederiet Stolt Nielsen. I 2006 ble selskapet kjøpt opp og lagt inn under Pan Fish. Den tredje og siste av de tre forgjengerne, Fjord Seafood, ble grunnlagt som en oppdrettsbedrift i Brønnøysund i I 2000 ble selskapet slått sammen med den tilsvarende virksomheten i det familieeide Dolmstein-konsernet på Måløy, før det overtok det belgiske sjømatselskapet Pieters. I 2005 kjøpte Geveran Trading Co Ltd seg inn som majoritetseier i Fjord Seafood med en aksjepost på 25 prosent. Året etter ble selskapet innlemmet i Pan Fish. Det nye fusjonerte selskapet beholdt navnet til Marine Harvest, logoen til Pan Fish og slagordet til Fjord Seafood; «Excellence in Seafood». Største eiere i Marine Harvest ASA er Fredriksen-familiens investeringsselskap Geveran Trading Co Ltd (vel 23 prosent) og Folketrygdfondet (vel 6 prosent). I løpet av årene etter sammenslåingen har Fredriksen foretatt oppkjøp og nedsalg i Marine Harvest, hvilket har gitt store utslag på aksjekursen. Da for eksempel Fredriksen i 23. oktober 2010 solgte seg i ned selskapet, raste aksjekursen ned 10,87 prosent i løpet av den første børsdagen. En mulig tolkning er at investorene fryktet at Fredriksen og Geveran Trading Co Ltd satt på illevarslende informasjon, som ikke var kjent i markedet for øvrig. En annen tolkning er at investorene så på Fredriksen som en langsiktig eier og industribygger, og at de var usikre på hvem som skulle ta styring over selskapet, hvis Fredriksen trakk seg helt ut. Etter nedsalget slo Fredriksen raskt fast at han fortsatt ønsket å være en betydelig eier av Marine Harvest, og ti dager senere hadde aksjekursen steget 6,79 prosent fra bunnivået. Marine Harvest styreleder Ole Eirik Lerøy uttalte til Reuters like etter nedsalget og prisfallet at han var glad for å ha en langsiktig eier som Fredriksen Nøkkeltall for hele selskapet Marine Harvest ASA har de siste årene levert gode resultater. Omsettingen summerte seg til 15,3 milliarder kroner i 2010, 14,6 milliarder kroner i 2009 og 13,5 milliarder kroner i Videre lå den direkte verdiskapningen på 3,36 milliarder kroner i Selskapet har virksomhet i 22 land og vel gir jobb til ansatte. Selskapets kvartalsrapporter fra 2011 vitner om et noe svakere år som følge av lavere laksepriser etter Chiles comeback på verdensmarkedet, samt dårlige resultater i Canada. Like fullt har Marine Harvest fortsatt gode vekstprospekter sett i et lengre perspektiv. Per 19. april 2012 lå selskapets markedsverdi på Oslo Børs på 11,3 milliarder kroner. Laksemarkedet er svært volatilt og er nå inne i en periode med stort tilbud. Marine Harvest ASAs aksjeverdi har derfor falt betydelig det siste året. Selskapets bokverdi ved utgangen av 2010 var verdsatt til 23,5 milliarder kroner i regnskapet, hvorav biologiske eiendeler utgjorde 7,3 milliarder kroner. Oppdrettsselskapers aksjekurs og verdsettingen av de biologiske eiendelene vil typisk svinge over tid. Store fluktuasjoner i lønnsomheten taler for at det er fordelaktig å ha en eller noen få kapitalsterke eiere med et langsiktig perspektiv. Menon Business Economics 11 Rapport

13 Tabell 5 Nøkkeltall for Marine Harvest Norway AS og Marine Harvest ASA i Pan Fish står for tallene i Kilder: Marine Harvest og Menon (2012) Marine Harvest Tall i millioner kroner (2010) Omsetning Norge Totalt EBITDA Norge Totalt Lønnskostnader Norge 767 Totalt Verdiskaping Norge Totalt Sysselsatte Norge Totalt Aktivitet og verdiskaping i Norge Marine Harvest Norway er Norges største lakseprodusent med en fjerdedel av den norske lakseproduksjonen og ansatte. Årlig eksporterer selskapet tonn laks fra anlegg i Agder, Vestlandsfylkene, Trøndelag og Nordland. Selskapets primære eksportmarkeder er Europa, USA og Asia. Marine Harvest Norway er involvert i hele verdikjeden fra fiske og prosessering til distribusjon og salg. Selskapets virksomhet innbefatter stamfisk, rogn, smolt og matfisk. Marine Harvest Norways driftsinntekter lå 8,08 milliarder kroner i 2010, mens verdiskapningen lå på 3,36 milliarder kroner i Lave laksepriser dro dempet resultatveksten i 2011, men høyere volumer medførte at driftsinntektene likevel økte til 8,11 milliarder kroner dette året. Figur 4 Figur 4 Utvikling i nøkkeltall for Marine Harvest Norway i perioden Pan Fish står for tallene i 2005 og Kilder: Marine Harvest og Menon (2012) Omsetting (målt i MNOK, venstre akse) Verdiskapning (målt i MNOK, venstre akse) Sysselsetting (målt i antall personer, høyre akse) Menon Business Economics 12 Rapport

14 Marine Harvest Norways virksomhet langs Norgeskysten er delt inn i fire havregioner. De fire regionene er relativt like i størrelse med til tonn slakteproduksjon og 200 til 300 ansatte hver. 5 Figur 5 Fordeling av Marine Harvest Norway sin virksomhet. Kilde: Marine Harvest (2012) I tillegg til de fire havregionene kommer en femte region som omfatter selskapets ferskvannsproduksjon. Med om lag 200 ansatte står ferskvannsregionen for et produksjonsvolum på 65 til 70 millioner smolt per år. Videre har Marine Harvest Norway AS tre datterselskaper; Marine Harvest Ingredients, Marine Harvest Sterling White Halibut og Marine Harvest Harvest Labrus. De to førstnevnte holder til på Hjelmeland i Rogaland. Marine Harvest Ingredients benytter laks i produksjonen av ulike maritime produkter, mens Marine Harvest Sterling 5 På Rysfisk i Hjelmeland ligger hovedkvarteret for Region Sør, som omfatter Hordaland, Rogaland og Agder. Her er også regionens fabrikk og foredlingsanlegg lokalisert, samt logistikk- og planleggingsavdelingen for hele Marine Harvest Norway. Videre utgjør Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sør for Averøy Region Vest og har hovedkontor i Ålesund. I regionen ligger selskapets største fabrikk for lakseprosessering på Eggesbønes på Herøy i Møre og Romsdal, samt en annen stor fabrikk på Måløy i Vågsøy. Videre omfatter Region Midt Møre og Romsdal nord for Averøy, mesteparten av Trøndelagsfylkene, foruten området nord for Fosnes. Regionen sitter på det eldste konsesjonsnummeret tildelt i Trøndelag og har hovedsete i sin fabrikk på Ulvan på Hitra. Den siste havregionen er Region Nord som strekker seg fra Nærøya i Nord-Trøndelag i sør til Sørfold i Nordland. Regionens fabrikkanlegg ligger på Hesøya på Herøy i Nordland, mens hovedkvarteret er lokalisert i Sandnessjøen. Menon Business Economics 13 Rapport

15 White Halibut produserer kveite under merket Sterling White Halibut. Marine Harvest Labrus holder til på Fosnavåg på Herøy i Møre og Romsdal og forsker på muligheten for stordriftsbasert oppdrett av leppefisk Norske leveranser av varer og tjenester til Marine Harvest I tillegg til direkte verdiskapning bidrar Marine Harvest mer generelt til indirekte verdiskapning i norsk næringsliv både i lokalmiljøene hvor virksomheten finner sted og gjennom store norske underleverandører. Om lag halvparten av selskapets kostnader er relatert til laksefôr. Marine Harvest sine viktigste leverandører av fôr er Biomar, Ewos, og Skretting, mens Pharmaq utgjør en sentral leverandør av medikamenter. Andre viktige leverandørsegmenter for Marine Harvest inkluderer operativt utstyr, farmasøytiske produkter, slaktetjenester, samt logistikk i form av både land- og sjøtransport. I tillegg til at Marine Harvest bygger opp under harvnæringens leverandørindustri, benytter utenlandske Marine Harvest-selskap og partnere seg av norske leverandørindustri. Det dreier seg i første rekke om operative innkjøp, juridiske tjenester, rådgivningstjenester knyttet til drift og ledelsesfunksjoner. Beregninger basert på regnskapstall viser at Marine Harvest kjøpte varer og tjenester i Norge for omlag seks milliarder kroner. Mye av Marine Harvests virksomhet foregår i grisgrendt strøk. Dette øker eventuelle omstillingskostnader ved en eventuell nedleggelse eller nedtrapping av drift, idet de alternative anvendelsene av arbeidstokken gjerne er betydelig mindre produktive. Dessuten er faren for at folk blir gående ledige etter store omstillinger og nedleggelser større når arbeidsmarkedet er mindre. Lokalt næringsliv i mindre strøk spiller også en sentral rolle for økonomien i lokalsamfunnet med ringvirkninger til andre maritime foretak, handelsstanden, kommuneøkonomien, underleverandører med mer. Sysselsettingseffektene av Marine Harvest virksomhet går dermed betydelig utover de direkte ved selskapets egne ansatte Innovasjon og markedsreform drevet frem av Marine Harvest Fra bunnåret 1990 til 2010 har den norske eksporten av laks målt i kroner blitt sju-doblet. 6 Både tilbudsfaktorer og etterspørselsfaktorer har spilt en sentral rolle for økt lønnsomhet i næringen. På etterspørselssiden har veksten i verdensøkonomien vært en spire til økt etterspørsel. Den globale helsetrenden med økt fokus på fisk og omega 3-fettsyrer har også bidratt til at etterspørselen etter laks har steget utover veksten i verdensøkonomien. Sammenliknet med utnyttelse av andre fiskeslag egner laks seg for storproduksjon og er langt på vei uavhengig av sesonger. Konsolidering av næringen internasjonalt, har vært vesentlig for å øke produktiviteten og lønnsomheten i næringen. Det midlertidige bortfallet av Chile fra tilbudssiden medførte økt lønnsomheten i andre deler av verden gjennom økt pris. Marine Harvest AS sin andel i det norske laksemarkedet er begrenset til 25 prosent gjennom reguleringer med frykt for uheldig utnyttelse av markedsmakt som begrunnelse. Det er likevel samfunnsøkonomiske hensyn som taler for at store aktører er ønskelig i denne næringen. Dette er delvis drevet av at bransjen lenge var preget av ukoordinert og destruktiv priskonkurranse mellom små aktører. Større aktører har et høyere potensial for å styre volumene i markedet og dermed bidra til økt prisstabilitet. Store aktører vil også i større grad ta hensyn til næringens bærekraft, mens det er en fare for at mindre aktører lar disse hensynene vike på grunn av kortsiktige konkurransehensyn. En desentralisert og fragmentert oppdrettsnæring medfører at hver enkelte aktør får for små insentiver til å drive frem innovasjoner, fordi store deler av eventuelle innovative gevinster ikke tilfaller dem selv. Dessuten vil større selskaper stå bedre rustet til å forebygge at oppdrettslaks rømmer og til å gjennomføre koordinerte avlusing og vaksineutvikling. Mindre oppdrettsselskap vil på den ene siden ha sterke insentiver til å holde 6 Dersom man justerer for produsentveid inflasjon tuftet på historiske data (VPPI), vil økningen likevel være mer enn doblet. Menon Business Economics 14 Rapport

16 lakselus unna de få produksjonsanleggene de har. På den andre siden vil de ha mindre insentiver til å forebygge spredning av lakselus, fordi store deler av skaden ikke rammer dem selv. Følgelig er større og mer profesjonelle aktører gjerne mer egnet for å utvikle forebyggende tiltak mot lakselus, nye mærer og andre produksjonsmetoder. Innovative spillover-effekter er derfor et argument for en mindre fragmentert næring. Marine Harvest Labrus driver med oppdrett av leppefisk. Leppefisk er motstandsdyktige mot lakselus og utgjør derfor et viktig virkemiddel for å få bukt med sykdomsutbrudd i elver og stamfiskanlegg især. Selskapet har delt flere teknologiske fremskritt på dette feltet med resten av næringen. Marine Harvest forsker på mulighetene for stordriftsbasert oppdrett av kveite, steinbit og torsk basert på nye og innovative løsninger og teknologier. Ventelig vil det være betydelige privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster å hente i årene fremover fra en mer effektiv og bærekraftig produksjon av torsk. I og med at om lag halvparten av oppdrettsnæringens kostnader er relatert til laksefôr, ligger et betydelig potensiale i produktivitetsforbedringer for næringen i dette segmentet. Som en stor aktør har Marine Harvest ASA relativt gode forutsetninger for å effektivisere denne kostnadskanalen oppstrøms. For eksempel annonserte selskapet mars i år at konsernet har inngått en intensjonsavtale med forskningsinstitusjonen Nofima og kraftfôrprodusenten Felleskjøpet Rogaland Agder om å etablere et nytt laksefôrselskap med en kapasitet på tonn laksefôr årlig. Konsernets internasjonale tverrsnitt kan gi positive spillover-effekter for den norske næringen fra utlandet. Selskapet kan dra nytte av erfaringer internasjonalt, for eksempel ved håndteringen av lakselus i Chile, og uttesting av utstyr og alternative produksjonsmetoder i andre land. Selv om den norske næringen jevnt over er teknologiledende, vil det også være innovasjoner utenlands, hvilket Marine Harvest ASA vil kunne dra nytte av Petroleumsrettet aktivitet: Seadrill, North Atlantic Drilling og Archer Seadrill og de relaterte selskapene North Atlantic Drilling og Archer representerer på mange måter kjernen i leting etter offshore olje- og gassressurser rundt om i verden. Seadrill er i dag et verdensomspennende boreentreprenørselskap med over ansatte. Selskapet er notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange. Om lag en tredjedel av de ansatte jobber i Norge, og det operasjonelle hovedkontoret ligger i Stavanger. Seadrill styrer over seksti boreenheter, der selskapet gjennomfører ulike typer boreoperasjoner, særlig i tilknytning til leting etter nye petroleumsressurser. Seadrill har operasjoner i Nordsjøen, Mexico-gulfen, Brasil. Vest-Afrika, Øst-Afrika, Sørøst-Asia og Kina. Det nyopprettede selskapet North Atlantic Drilling har i stor grad tatt over operasjonene til Seadrill på norsk sokkel. Seadrill er i dag det fjerde største selskapet på Oslo Børs med en børsverdi 103 milliarder kroner per 19. april Det er kun Statoil, Telenor og DNB som er registret med høyere markedsverdi på børsen. Markedsverdiene til DNB og Seadrill er relativt like. Seadrill eier videre store andeler i selskapet North Atlantic Menon Business Economics 15 Rapport

17 Drilling (78 prosent), som står for aktivitetene på norsk sokkel, og Archer (48 prosent), som tilbyr brønntjenester. Med tanke på at Seadrill ble etablert i 2005 er dette ikke annet enn imponerende. Da selskapet ble notert på Oslo Børs i november 2005, hadde det en markedsverdi på 10 milliarder kroner. Verdiene er med andre ord tidoblet på seks og et halvt år, i en periode der finanskrisen stort sett har trukket selskapsverdiene ned. Archer er et selskap som tilbyr bore- og brønntjenester og er bygget på sammenslåingen av de to selskapene Seawell og Allis-Chalmers Energy i Seawell er tidligere spunnet ut av Seadrill, så koblingene til Seadrill er tydelige. Archer tilbyr tjenester både på faste plattformer og på land, og selskapet leverer svært avanserte boretjenester. Etter enorme oppkjøp har Archer og Seawell i 2011 hadde selskapene ansatte og et driftsresultat (EBIDTA) på 1,444 milliarder kroner mot ansatte og et driftsresultat (EBIDTA) på 421 millioner kroner pret før. Archers børsverdi lå 19. april på 5,97 milliarder kroner Kort historikk og Fredriksens rolle Seadrill har vokst frem dels gjennom organisk vekst og dels gjennom å kjøpe opp riggselskaper og bygge en effektiv organisasjon rundt aktiviteten. En av de mest sentrale bærebjelkene i Seadrill er tidligere Smedvig ASA som ble kjøpt opp i Kjøpet kom ikke uten kamp. Hadde ikke John Fredriksen vist handlekraft og fleksibilitet, ville Smedvig nå vært en del av amerikanske Noble Drilling som høsten 2005 kjøpte seg opp til 39,5 prosent av aksjene i Smedvig. Sent i januar 2006 tok meglerforetakene Carnegie, Pareto, SEB Enskilda og First ansvar for å gjennomføre en emisjon på 5 milliarder kroner for Seadrill. I løpet av en hektisk helg klarte tilretteleggerne å snu seg mot investorer i inn- og utland for å hente det man hadde behov for. Våren 2006 kjøpte Seadrill resten av aksjene i Smedvig og fusjonerte selskapet inn i juni Samme år ble også Mosvold Drilling overtatt av Seadrill. Ytterligere vekst gjennom oppkjøp kom i 2010, da Seadrill kjøpte selskapet Scorpion Offshore. I 2011 valgte Seadrill å skille ut store deler av operasjonen på norsk sokkel i et eget selskap under navnet North Atlantic Drilling. I 2007 valgte Seadrill å skille ut virksomheten knyttet til brønn og boretjenester i et eget selskap under navnet Seawell. Året etter overtok selskapet tjenesteleverandørene TecWel og Peak Well som henholdsvis driver innen detektering, sementering og plugging. I 2010 fortsatte Seawell å ekspandere gjennom oppkjøp ved å overta Gray Wireline, Rig Inspection Services og Viking Intervention. Dessuten ble Seawell listet på Oslo Børs dette året. I 2011 kjøpte man Universal Wireling og valgte å slå seg sammen med Allis Chalmers Energy. Det nye selskapet fikk navnet Archer og er i dag notert på Oslo Børs. Gjennom de siste årene har Seadrill skapt høy vekst gjennom å investere tungt i rigger og boreskip. I perioden 2006 til 2011 valgte selskapet å få bygget eller kjøpe hele 31 rigger og boreskip, og i dag står 18 nye rigger og skip under bygging. Det er denne investeringsaktiviteten som danner ryggraden i Seadrills globale ekspansjon. Fredriksen har gjennom The Seatankers Group i hele perioden drevet aktivt strategisk eierskap ved å strukturere selskapene slik at de er riktig fokusert, har tilstrekkelig internasjonal tyngde og blir tilført tilstrekkelig med kapital for nyinvesteringer rigger, skip og utstyr Nøkkeltall for hele selskapet Tabell 6 nedenfor presenterer samfunnsøkonomiske nøkkeltall for Seadrill, Seawell og Archer. I 2011 sysselsatte disse selskapene over personer, hvorav vel jobbet i Norge eller på norsk sokkel. Selskapene omsatte for nærmere 30 milliarder kroner der rundt regnet halvparten er knyttet til aktivitet i Norge. Særlig Seadrill kan vise til høy lønnsomhet og samlet sett skaper dette grunnlag for en omfattende verdiskaping i Norge så vel som på globalt plan. Menon Business Economics 16 Rapport

18 Tabell 6 Nøkkeltall for Seadrill, Archer og relaterte virksomheter i Kilder: Archer, Seadrill og Menon (2012) Tall i millioner kroner (2010) Seadrill/NADL Archer/Seawell Totalt Omsetning Norge Totalt EBITDA Norge Totalt Lønnskostnader Norge Totalt na na na Verdiskaping Norge Totalt na na na Sysselsatte Norge Totalt Norske leveranser av varer og tjenester til Seadrill Seadrill og Archer er store og viktige kunder for en lang rekke leverandører i Norge, så vel som i utlandet. Basert på våre beregninger sto disse selskapene for kjøp av varer og tjenester for nærmere 10 milliarder kroner i 2010 (jf. Tabell 7). Disse beregningene preges sterkt av leveranser til bygging av nye rigger og skip hos Seadrill. Investeringsprogrammet viser betydelige variasjoner fra år til år, vi her derfor valgt å la 2010 tallene knytet til investeringsleveranser baseres på et gjennomsnitt for perioden 2008 til Hadde vi valgt å operere med 2011-tall og et gjennomsnitt for perioden 2011 til 2014, ville Seadrill hatt en økning i sine investeringer på omkring én milliard sammenliknet med tallene i tabellen nedenfor. Tabell 7 Verdien av norske leveranser til Seadrill og Archer i Kilder: Archer, Seadrill, Menon (2012) Selskap Beskrivelse av leveranse 2010 (i MNOK) Seadrill Bore- og subseautstyr Investeringer Seadrill Maskiner og annet utstyr Investeringer 978 Seadrill Stål og strukturer Investeringer 587 Seadrill Ingeniør/prosjket Investeringer 391 Seadrill El/kabler Investeringer 196 Seadrill Rør og pluggeer Investeringer 196 Seadrill Bolig, sikkerhet og brannvern Investeringer 196 Seadrill Operative utgifter driftsutg Archer Reservedeler og utstyr Investeringer 200 Archer Operative utgifter driftsutg Archer Rør, moduler og verktøy Investeringer 50 Totalt Som nevnt over har Seadrills vekst gjennom de siste årene i hovedsak vært drevet av tunge investeringer i rigger og boreskip. I perioden 2006 til 2011 valgte selskapet å få bygget eller kjøpe hele 31 rigger og boreskip, Menon Business Economics 17 Rapport

19 og i dag står 17 nye rigger og skip under bygging. Det er denne investeringsaktiviteten som danner ryggraden i Seadrills globale ekspansjon. Figur 6 under presenterer estimater for investeringskostnadene, samt en fordeling på verdiene mellom norsk og utenlandsk innhold. Figur 6 Investeringer i rigger, skip og utstyr hos Seadrill for perioden i MNOK. Kilder: Menon og Seadrill (2012) Milliarder NOK 25 Utenlands innhold Norsk innhold Ifølge Seadrills ledelse fordeler kostnadene knyttet til utvikling av avanserte rigger på dypt hav, prosentvis på komponentene. Tabell 8 illustrerer denne utviklingen nedenfor. Det er denne fordelingen som ligger til grunn for våre beregnede leverandøranslag i Figur 6 over. Tabell 8 nedenfor har vi fordelt riggene etter riggtype og regnet ut gjennomsnittlig verdi av riggene så vel som gjennomsnittlig verdi av de norske leveransene fordelt etter riggtype. Tabell 8 Antall og verdi fordelt etter riggtype (tall i millioner US dollar). 7 Kilder: Seadrill og Menon (2012) Gjennomsnittlig verdi av Antall levert Antall fremtidige Gjennomsnittlig norske leveranser fordelt Riggtype ( leveranser ( ) verdi av riggtypen etter riggtype Drillship Semi-Sub Jack-Up Heavy Duty Jack-Up Tender Barge NA Semi-Tender NA 7 Gjennomsnittlig verdi av riggtypene er beregnet utfra forventet bokverdi ved ferdigstilling. Menon Business Economics 18 Rapport

20 Figur 7 Fordeling av Seadrills kjøp av varer og tjenester. Kilder: Menon og Seadrill (2012) Seadrill og Archer benytter seg av et stort antall underleverandører. Borre- og subsea-utstyr og maskin og annet utstyr utgjør de klart største leverandørsegmentene med til sammen 60 prosent. Ellers står delkonstruksjoner og ingeniørtjenester sentralt. Nedenfor presenteres utvalgte leverandører med særlig betydning for norsk leverandørindustri Innovasjon drevet frem av Seadrill og relaterte selskaper Archer, North Atlantic Drilling og Seadrill er verdensledende på teknologi knyttet til offshore boring. Seadrill videreutvikler stadig teknologier for sikrere, mer miljøvennlig og mer kostnadseffektiv utvinning av olje og gass til sjøs, også under krevende klimatiske forhold og dype havdyp. I et norsk perspektiv er selskapenes Menon Business Economics 19 Rapport

21 teknologiutvikling for boringen i kjølige farvann særlig interessant. Seadrills virksomhet er intensiv på høyteknologisk kapital. Det internasjonale tilsnittet er derfor en stor fordel og tilfører det norske maritime miljøet global kompetanse. Dessuten har Seadrill vokst til å bli en viktig del av den maritime klyngen i Norge The Seantankers Group og virksomhet innen shipping The Seatankers Group har en rekke selskaper innenfor ulike segmenter av shipping-næringen. Disse selskapene er illustrert med deres respektive logoer over. Nedenfor beskriver vi virksomheten i de ulike selskapene og deres betydning for den norske økonomien, og da spesielt den norske maritime næringen. Først tar vi for oss de fire selskapene Frontline, Frontline 2012, Ship Finance og Golden Ocean, før fokuset flyttes til Deep Sea Supply og Golar LNG. Bakgrunnen for denne inndelingen er todelt, for det første er de fire førstnevnte selskapene knyttet tett sammen og opererer i like markedssegmenter. Dessuten er det et poeng, at sammenliknet med Deep Sea Supply og Golar LNG, er den direkte effekten på norsk næringsliv vanskeligere å dokumentere for de fire første selskapene. Tabell 9 Nøkkeltall for The Seatankers Groups aktivitet innenfor shipping. Kilder: Menon (2012) Gloar LNG / Deap Sea Supply / Golden Ocean / Frontline / Ship Finance Tall i millioner kroner (2010) Omsetning Norge 595 Totalt EBITDA Norge 126 Totalt Lønnskostnader Norge 115 Totalt na Verdiskaping Norge 240 Totalt na Sysselsatte Norge 59 Totalt Frontline, Frontline 2012 og Ship Finance: Fire selskaper som er tett integrerte Frontline er verdens største tankrederi med et sterkt fokus innenfor olje- og tørrbulksegmentet. Selskapet har aktivitet gjennom datterselskaper og samarbeidsselskaper i blant annet India, Liberia, Norge, Bermuda, Storbritannia og Singapore. Frontlines historie går tilbake til 1985, da Frontline AB ble opprettet i Sverige. John Fredriksen ble største eier i 1996 og året etter flyttet han selskapet offisielt til Bermuda og registrerte selskapet Menon Business Economics 20 Rapport

22 ved Oslo Børs. Frontline driftet i begynnelsen av 2012 en flåte bestående av 64 skip. Eierskapet til skipene er stort sett samlet i eierselskapet Ship Finance som ble utskilt fra Frontline i Frontline omsettes i dag både på Oslo Børs og NASDAQ. John Fredriksen har en eierandel på 58 prosent i Frontline 2012, mens tilsvarende tall for Ship Finance og Frontline er henholdsvis 41 og 35 prosent. Figur 8 under illustrer at tankbransjen er en syklisk næring. Etter noen eventyrlige år ble 2011 et svakt år for næringen og i fjerde kvartal 2011 tapte Frontline alene over 2 milliarder kroner. Å drifte et selskap i en slik bransje er dermed avhengig av kapitalsterke investorer som er villig til å bidra til selskapets utvikling også i perioden med en lav eller negativ avkastning. John Fredriksen har gjennom flere oppturer og nedturer med Frontline vist at han er en slik langsiktig investor. Figur 8 Frontlines aksjekurs siste fem år. Kilde: Menon (2012) Etter de store tapene i 2011 ble det klart at det var behov for en restrukturering av Frontline. Dette for å redusere gjeldsbyrden i selskapet. Som en konsekvens av restruktureringen ble Frontline 2012 etablert i slutten av Det ble hentet inn 1,7 milliarder kroner i egenkapital for å etablere Frontline 2012 som eget selskap og det nye selskapet tok over den mest moderne delen av Frontline-flåten, nybyggingskontrakter, så vel som store deler av bankgjelden i gamle Frontline. Frontline 2012 betalte til sammen 1,12 milliarder dollar for kontrakten på fem planlagte VLCC-nybygg, seks moderne VLCCs og fire Suezmax fra Frontline. Selskapet ble registrer på OTC-listen 8 i Oslo i desember Golden Ocean Golden Ocean Group Limited er et annet rederi som ble utfisjonert av Frontline i Selskapet har sitt fokus på tørrlastmarkedet og er notert på Oslo Børs og i Singapore. 9 Selskapet eier i dag 17 skip, men leaser i tillegg seks skip, samt 11 skip som driftes av selskapet under kommersiell ledelse (commercial management). Golden Ocean har i dag en forholdsvis stor ordrebok på hele 11 skip, samt opsjoner på ytterligere 2 skip. Markedsverdien til selskapet var per 19. april 2012 omkring 2,5 milliarder kroner. 8 OTC-listen er en norsk handelsplass for unoterte aksjer. 9 Etter å ha vokst kraftig de første årene fikk selskapet alvorlige likviditetsproblemer i 2009 etter kraftige fall i raten fra og med høsten Selskapet gjennomgikk en finansiell restrukturering i begynnelsen av 2009 hvor Fredriksen-kontrollerte Heming Holding kjøpte 2/3 av de utestående obligasjonslånene. I april samme år ble det foretatt en større emisjon som sikret videre drift i selskapet. Menon Business Economics 21 Rapport