Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene."

Transkript

1 Tanker rundt Grunnlovsjubileet Bærum Vest Rotary Klubb, 5. mai Øystein Rian Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene. I foredraget vil jeg belyse 1814 på to måter: 1. Hvordan plasserer 1814 seg i lys av tiden før og etter? 2. Hva skjedde i 1814, og hvorfor skjedde det? 1814 var et eksepsjonelt år, uten like i norgeshistorien. Bare ett annet år likner litt, og det er Begge år førte med seg store framskritt for norsk selvstyre og folkestyre. Andre år er også store merkeår, men med motsatt fortegn: 1380: Det året fikk Danmark og Norge felles konge. Det førte til at kongedømmet forsvant ut av landet og ble fusjonert inn i det danske kongedømmet : I løpet av disse to årene sørget unionskongen for å avskaffe den norske staten. Og den norske katolske kirkeorganisasjonen gikk samme veien. Fra da av ble Norge fullt og helt styrt fra Danmark, uten egne norske statsinstitusjoner. Men all makt var ennå ikke samlet hos den danske kongen. Han hadde ved siden av seg et adelig dansk riksråd. Det var det slutt på i 1660, da kongen gjorde seg fullstendig eneveldig. Ordet diktator finnes ikke i den norske selvforståelsen av vårt lands historie, dvs. at vi i flere hundre år ble styrt av en diktator. Navnet diktator ble her smykket med kongenavn, men posisjonen var den samme, og den var arvelig. Også i våre dager har diktatorer en tendens til å la posisjonen gå i arv. Og da blir det et kongelig system. Men kongedømmer behøver ikke være diktatoriske, og de fleste kongedømmer har ikke vært det. I mange land fantes det nedarvete institusjoner som var uavhengige av kongen. Men ikke i Norge etter 1537 og ikke verken i Danmark eller Norge etter Det siste utslaget av dette var at kongen, Fredrik 6., førte en utenrikspolitikk fullstendig etter eget hode. Han tviholdt på en allianse med Napoleon som var aldeles katastrofal for Norge det må ha kostet minst femti tusen menneskeliv i en befolkning på 900 tusen som følge av dyp nød. Følgen av krigen mot Storbritannia var at utenrikshandelen ble lammet, skipsfarten ble ødelagt og det oppstod 1

2 en sterk svikt i tilførslene av korn. Den dansk-norske staten var bankerott og trykte opp mengder av snart verdiløse pengesedler. Alt dette førte til hyperinflasjon og hungersnød. De verste krisesymptomene var uvanlig mange dødsfall og uvanlig få fødsler. Det var en katastrofe forårsaket av en feilslått politikk. Så også noen ord om utviklingen fra Det året skaffet nordmennene seg en betydelig innflytelse på egen skjebne. Det ble slutt på å bli fjernstyrt som en koloni. Landet fikk en nasjonalforsamling og en egen stat, rett nok med ufullstendig kontroll over forsvaret og minimal innflytelse på utenrikspolitikken. Etter 1814 fant det sted en videre demokratisering. Kommunalt selvstyre ble innført i 1837, i 1884 ble det slutt på at kongen uten hensyn til stortinget kunne sette sammen regjeringen det førte til et parlamentarisk styre. I 1898 fikk alle menn stemmeret, og i 1905 fikk vi en egen norsk konge uten politisk makt og en norsk regjering som ledet alle sider av forvaltningen, nå også forsvaret og utenrikstjenesten. Etter 1905 har utviklingen vært ujevn. Den største demokratiske nyvinningen var at alle kvinner fikk stemmerett i Men så ble forholdet til omverdenen igjen mer og mer krevende, og etter 9. april 1940 har uskylden aldri vendt tilbake til våre strender. I de siste 20 årene har stortinget gitt fra seg mye av den suvereniteten det skaffet seg i perioden , den har tatt veien til overnasjonale institusjoner, og dette blir lite nevnt i dette jubileumsåret. Styrkingen av menneskerettighetene har så langt vært en stor vinning. Men nå ser vi en lavineartet teknologisk utvikling, og det er ikke mulig å spå hvordan menneskerettighetene vil bli påvirket av dette. Mulighetene til å ha et skjermet privatliv blir i hvert fall mindre for hver dag som går. En historiker er på like gyngende grunn når han uttaler om samtid og framtid som enhver annen. Så la meg karre meg tilbake til 1800-tallet har blitt kalt annus mirabilis, det vidunderlige året. Jeg synes det er med rette. Året gikk inn med eneveldets diktatur og gikk ut med et konstitusjonelt monarki, med en nasjonalforsamling og andre norske statsinstitusjoner, kort sagt en gjenreist norsk stat i union med en gammel svensk stat under en felles konge som hadde langt mindre myndighet enn enevoldskongen hadde hatt. Rett nok var han sjef for det militære i begge land og han tok hånd om utenrikspolitikken. Men heldigvis hadde svensker og nordmenn fått en statsleder, som ville gjøre Skandinavia til en fredens halvøy i en ellers urolig verden. Det var den opprinnelige franske marskalken Karl Johan som Riksdagen hadde valgt til svensk kronprins. Han styrte for den senile Karl 13. og 2

3 var konge fra 1818 til Den politiske tradisjonen som han grunnla på disse feltene kom i høy grad til å tjene svensker og nordmenn. Etter hans tid var det politikerne som førte denne tradisjonen videre, og de klarte å holde Sverige-Norge utenfor alle kriger etter Selv om storting og regjering i Norge ikke hadde direkte hånd på rattet i utenrikspolitikken, øvde de en klar innflytelse på det som var viktigst, nemlig krig og fred. Og de bidrog blant annet til å holde Sverige-Norge utenfor Krimkrigen i 1850-årene og de to tysk-danske krigene i årene. Fruktene av 1814 var altså gode, og heretter vil jeg knytte mine merknader til det året startet med at Karl Johan presset Fredrik 6. til å gi fra seg Norge til kongen av Sverige. Det skjedde i Kieltraktaten 14. januar. Bakgrunnen var at Sverige hadde alliert seg med den tidligere arvefienden Russland. Og sammen med Storbritannia, Østerrike og Preussen nedkjempet de Napoleon. Betalingen til Sverige var Norge som erstatning for Finland. Dette landet hadde vært en del av Sverige siden det svenske riket oppstod i tidlig middelalder. Men i 1809 tapte Sverige en krig mot Russland og måtte da avstå Finland til tsar Alexander 1. I stedet ble den russiske tsaren gudfar for nyordningen på den skandinaviske halvøy i Uten Russland intet norsk Selv la Alexander grunnlaget for en liknende utvikling i Finland. En egen finsk stat vokste fram under tsarens overhøyhet, og den finske nasjonen foldet seg ut. Etter 14. januar 1814 startet et kappløp om Norge. I første omgang var det Fredrik 6.s stattholder i Norge, prins Kristian Fredrik, som vant dette kappløpet. Karl Johan fulgte opp Kieltraktaten med en proklamasjon til nordmennene i begynnelsen av februar. Her tilbød han dem en egen konstitusjon og et selvstyre med en nasjonalforsamling som vedtok skattepolitikken. Kristian Fredrik tenkte først å utrope seg til norsk konge med fortsatt enevelde, men seinere i februar overbød han Karl Johan ved å tilby nordmennene full selvstendighet. Han fikk dem til å avlegge en ed i kirkene på å forsvare denne selvstendigheten med liv og blod, og han innkalte til en grunnlovsgivende forsamling på Eidsvoll. Denne forsamlingen ble satt sammen etter valg blant flere titusen primærvelgere. Det var noe helt nytt i dansk-norsk historie, men noe som svensker og andre folk hadde drevet på med i hundrevis av år. Karl Johan deltok i det siste felttoget mot Napoleon, slik at den svenske hæren var opptatt med dette på kontinenter. Imens utarbeidet riksforsamlingen på Eidsvoll en norsk grunnlov, og den valgte Kristian Fredrik til norsk konge. Dette gjorde den fra 10. april til 17. mai. Det 3

4 hadde ikke vært mulig å gjøre dette uten å ha konstitusjonelle mønstre fra andre land. Men ved å gjøre alle bønder til velgere lot de seg også påvirke av norske samfunnsforhold. Og de var sterkt inspirert av norsk historie, særlig når det gjaldt selvstendigheten, men også slik at de trodde det hadde vært et folkestyre i sagatiden. Bruddet med de forutgående århundrene innebar ellers flere ting. De ville at Norge skulle være et selvstendig land. Det hadde ikke landet vært på 434 år. Mindretallet var også primært tilhengere av selstendighet, men trodde ikke dette var realistisk. De ønsket en union med Sverige der Norge måtte få en så god avtale som overhodet mulig. Eidsvollsmennene var skjønt enige om at kongens makt skulle deles mellom flere organ: stortinget som den lovgivende makten, kongen som den utøvende og høyesterett som den dømmende makten. De ville altså ha slutt på makthamstringen. De ville ha en maktfordeling og en maktbalanse. Kristian Fredrik sørget for at kongens stilling ble meget sterk ifølge eidsvollgrunnloven. Han skulle dominere helt i forhold til sitt statsråd og ha vidtgående myndighet over utenrikspolitikk og militærvesen. Kongen ble mindre dominerende ifølge novembergrunnloven, den som gjaldt under den svensk-norske unionen. Flere prinsipp gav et forvarsel om at likhet mellom borgerne kom til å erstatte mange privilegier som preget eneveldet. Men det tok tid å sette dette ut i praksis utover på 1800-tallet. Det gjaldt blant annet næringsfriheten. Ett viktig brudd med fortiden var at sensuren i betydelig grad ble avskaffet. Men rester av sensuren var i behold. Likevel ble det alt i 1814 en mye friere offentlighet, og denne ytringsfriheten ble stadig større i årene som fulgte, særlig da det kom flere uavhengige aviser. På ett punkt ble det ikke gjort et brudd med fortiden. Det ble ikke innført religionsfrihet. Den lutherske statskirken beholdt det livssynsmonopolet den hadde hatt siden Dissentere var ikke tillatt. Jøder, jesuitter og andre katolske munker var uttrykkelig utestengt fra landet. Bruddet med denne politikken kom år seinere, men jesuittforbudet ble først opphevet så seint som i Jesuittene var lutheranernes hatobjekt nr. én, særlig fordi de var så flinke. Kristian Fredrik hevdet stadig i sine proklamasjoner at Norge kunne motstå presset fra alle andre land. Men sommeren 1814 kom diplomater fra Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen og fikk ham til å forstå at han måtte trekke seg. Unionen med Sverige måtte 4

5 gjennomføres. Kristian Fredrik gikk med på det, men han og Karl Johan ble ikke enige om hvilke militære garantier Sverige skulle ha for at dette kunne gjennomføres. Det kom til krig den 28. juli, og den varte til 14. august. KF hadde vært tøff i proklamasjonene, men han rygget tilbake for krigen. Han lammet det norske forsvaret med sine motstridende ordrer, og svenskene rykket fram i Østfold. Krigen ble avsluttet med Mossekonvensjonen 14. august. Den var en våpenhvileavtale og et politisk kompromiss, der partene samlet seg om det de allerede før krigen hadde nærmet seg enighet om: Kristian Fredrik godtok i prinsippet en svensk-norsk union. Dessuten trakk han seg umiddelbart fra statsledelsen, og den ble overtatt av hans statsråder. Karl Johan godtok eidsvollgrunnloven som norsk utgangspunkt for unionen. Det første stortinget skulle velges, og tinget skulle vedta justeringer av grunnloven. Nordmennene solgte seg dyrt både på Moss og videre utover høsten. En svensk hær stod halveis inne i Østfold, og en svensk flåte var også i norske farvann. Før stortinget kom sammen avviste likevel statsrådet alle svenske forsøk på å influere på styret i de ikkeokkuperte områdene, dvs. 97 prosent av landet. Og stortinget ville ikke velge Karl 13 til konge før grunnlovsendringene var vedtatt og godtatt av svenskene. Stortinget brukte dette taktikken til å få gjennomslag for endringer som styrket tinget i forhold til kongen. Dessuten vedtok stortinget bestemmelser for det norske statsrådet som gjorde det mer selvstendig i forhold til kongen. Den norske regjeringen fikk to avdelinger: En hovedavdeling skulle ha sete i Kristiania. Og her lå alle de norske departementene, slik at statsrådene i Kristiania ble departementssjefer. Et mindre antall statsråder skulle ha sete i Stockholm, der kongen var. De skulle ledes av en norsk statsminister som fikk medbestemmelse i norske utenrikssaker. Alle intiativ i innenriksstyret ble tatt i Kristiania. Stortinget skaffet seg også kontroll med bruken av den norske hæren utenfor landets grenser. Hensikten var at den bare skulle brukes til forsvar, ikke til angrep på andre land. Endelig sikret stortinget seg at embetsverket i Norge ble fullstendig norsk ved at bare norske statsborgere kunne få embete og de fikk et sterkt stillingsvern de kunne ikke avsettes uten 5

6 lov og dom. Dermed risikerte ikke den norske embetseliten det den norske adelen hadde blitt utsatt for i dansketiden: De var blitt skjøvet til side av danske kongetjenere i norske embeter. Den reviderte grunnloven ble vedtatt 4. november, og da valgte tinget den svenske kongen til norsk konge. Året etter ble unionen avtalt i en traktat mellom den svenske og den norske stat, den såkalte riksakten. Mens Norge i flere hundre år ikke hadde hatt en egen stat, var den nå gjenreist det ble en union mellom to stater, ikke en danskdominert helstat som det hadde vært tidligere. Det var et oppsiktsvekkende godt resultat, vurdert ut fra betingelsene for noe slikt et år tidligere. Tre faktorer var viktige for å oppnå dette. Den ene faktoren var knyttet til Karl Johan. Det var han som jagde det danske eneveldet ut av Norge. Dette gjorde han med sterk støtte fra Russland, og Karl Johan gav gjennom hele 1814 uttrykk for sterk takknemlighet til tsaren. Karl Johans hensikt var å skape en svensk-norsk union som gjorde Sverige-Norge til en usårbar blokk, en fredens øy i et urolig Europa. For å oppnå dette var han villig til å godta et norsk selvstyre, og det var også noe hans store allierte, Russland og Storbritannia, likte, fordi det nøytraliserte faren for en ny svensk militarisme. Den andre faktoren for at 1814 skulle bli et mirakelår var Kristian Fredrik. Han ledet motstanden mot Kielfreden, brukte embetsverket til dette formålet og la grunnlaget for et nytt konstitusjonelt monarki i Norge. Eidsvollverket ble dermed en fullbyrdet kjensgjerning som Karl Johan forholdt seg til høsten Den tredje faktoren var den norske patriotismen som blusset kraftig opp i Den utløste stor begeistring for selvstendigheten. De lot seg inspirere av norsk historie og norsk natur, og deres deklarasjoner var fulle av kjærlighetserklæringer til Gamle Norge. Denne gløden gav dem mot og vilje til å berge mye av den nasjonale selvstendigheten gjennom det farlige farvannet, og særlig fra august da KF trakk seg tilbake. De svenske kommissærene som forhandlet med stortinget høsten 1814 forstod ikke helt hva de opplevde i disse forhandlingene. Her fremmet nordmennene krav som om det var de som hadde vunnet krigen. I en rapport til Karl Johan 28. oktober skrev de svenske kommissærene at stortinget hadde en stolthet som var like stor som dets beskjedenhet burde ha vært. Resultatet av 1814 var forbløffende godt. Henrik Wergeland var den første som skrev grundig om grunnlovsverket. Wergeland var sterkt religiøs og så på 1814 som et påskeunder da gjenoppstod den norske staten fra de døde. Men han mente at egeninnsatsen var viktig, og 6

7 folkelæreren myntet dette ut i en optimistisk formaning til sine landsmenn: «Hjælp dig selv, saa hjælper dig Gud.» 7

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat 8042 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-129 30/05-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat 8044 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-129 30/05-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

1814 det utrolige året

1814 det utrolige året 1814 det utrolige året 1 Et samfunn av bønder Det norske samfunnet i 1814 var et bondesamfunn. De fleste bøndene eide litt jord selv. Det fantes storbønder, naturligvis, men i det store og hele var bøndene

Detaljer

Historien om året 1814

Historien om året 1814 Historien om året 1814 Historien om det utrolige som skjedde i Norge i året 1814: Fra freden i Kiel til Riksforsamling på Eidsvoll, fra union med Danmark under enevoldskongen Frederik 6, til selvstendighet

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge 304 Del 4: Ca. 1750 1914 Kapittel 13: Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Nærbilde > > > ÅRET ER 1811. På øvre dekk i fangeskipet «Niger» i Portsmouth sitter Osol Tellefsen fra Høvåg i Aust-Agder

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

1814: Norges store politiske omveltning. Gudbrandsdalsseminaret, 29. januar 2014, Øystein Rian

1814: Norges store politiske omveltning. Gudbrandsdalsseminaret, 29. januar 2014, Øystein Rian 1814: Norges store politiske omveltning Gudbrandsdalsseminaret, 29. januar 2014, Øystein Rian Fra 1300-tallet til slutten av 1900-tallet var Norge det svakeste av de tre nordiske kongerikene. Ikke alle

Detaljer

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Eidsvoll 1814 Skoletilbud 2014 Ungdomsskole/videregående skole Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime.

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Introduksjon I 2005 var det mye snakk om 100 års markeringen av unionsoppløsningen, og jeg ble nysgjerrig på de lange linjene i denne unionen. Hvorfor

Detaljer

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Shutterstock Skoletilbud 2014 Barneskole 1. 7. trinn Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar.

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. Ideer og tekst: Grethe S. Knutzen og Johan Fr. Aurstad Åpning u/introduksjon Napoleon med sin hær G: Hva har denne hærsangen med grunnloven å gjøre? J:Keiser Napoleon

Detaljer

Norge Webmaster ( ) Karakter: 5 Målform: Bokmål NORGE 1814

Norge Webmaster ( ) Karakter: 5 Målform: Bokmål NORGE 1814 Norge 1814 Webmaster ( 16.04.2002 ) Karakter: 5 Målform: Bokmål NORGE 1814 Napoleon ledet Frankrike i mange kriger. Danmark-Norge ville gjerne holde seg nøytral under disse napoleonskrigene, for da ville

Detaljer

Pamfletter, proklamasjoner og propaganda

Pamfletter, proklamasjoner og propaganda GRUNNLOVEN 200 ÅR Pamfletter, proklamasjoner og propaganda nye perspektiver på 1814 AV RUTH HEMSTAD Politiske pamfletter kan gi oss nye perspektiver på det som skjedde da Norge fikk en grunnlov og gikk

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET

HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET I historisk lys Ved Trond Nordby Første punkt i hoveddisposisjon: (I) DET POLITISKE SYSTEM (1)TRENGER VI EN GRUNNLOV? - Ordet «konstitusjon» (i) Vid definisjon: Konstitusjon=statsforfatning

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge. Året er Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge. Året er Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Året er 1807 Demokratisering og nasjonsbygging i Norge 1 De to store temaene i nordamerikansk og europeisk historie - utviklingen av demokrati og nasjon - dominerte

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet.

En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet. En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet. Laget av elevene ved Haukeland skole, mai 2014 Grunnlovsjubileet ved Haukeland skole Det er 200 år siden Norge fikk

Detaljer

Norden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Norden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen Norden Tekst 1 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Sett inn riktig ord skog Nokia Skandinavia Norden Volvo København isbre Göteborg demokrati tømmer Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge

Detaljer

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre.

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre. Grunnloven 1814 I 150 år før 1814 regjerte danskekongen eneveldig i Norge. All makt lå hos kongen. I 1814 ble nordmenn enige om at makten måtte deles, og man kom frem til en tredeling av makten inspirert

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

Life is simple. Eat, sleep, play Hockey

Life is simple. Eat, sleep, play Hockey Moss ishall, Øreveien 39, 1523 Moss Life is simple. Eat, sleep, play Hockey Velkommen I.L. har igjen den glede av å arrangere Christian Fredrik Cup. Vi er så heldige at vi har muligheten til å ønske flere

Detaljer

UKEPLAN FOR KLASSE: 8A UKE: 45 Skolens hjemmesider og arbeidsplaner finnes på:

UKEPLAN FOR KLASSE: 8A UKE: 45 Skolens hjemmesider og arbeidsplaner finnes på: UKEPLAN FOR KLASSE: 8A UKE: 45 Skolens hjemmesider og arbeidsplaner finnes på: http://www.linksidene.no/kristianslyst/ Fag Emne Arbeidsprogram Engelsk Samfunn - og spesielle mål Se modulplan nederst på

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Historie: Om nasjonalisme, italias samling, tysklands samling og mye mer.

Historie: Om nasjonalisme, italias samling, tysklands samling og mye mer. Historie: Om nasjonalisme, italias samling, tysklands samling og mye mer. Webmaster ( 17.03.04 16:07 ) Målform: Bokmål Historie, sammendrag. Mye fakta om nasjonalismen og mye annet, bra utgangspunkt for

Detaljer

UKEPLAN FOR KLASSE: 8A UKE: 46 Skolens hjemmesider og arbeidsplaner finnes på:

UKEPLAN FOR KLASSE: 8A UKE: 46 Skolens hjemmesider og arbeidsplaner finnes på: UKEPLAN FOR KLASSE: 8A UKE: 46 Skolens hjemmesider og arbeidsplaner finnes på: http://www.linksidene.no/kristianslyst/ Fag Emne Arbeidsprogram Norsk Eventyr - og spesielle mål Ons.:Lekse: Ha planlagt innhold

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Demokratispørsmål i DRI2001

Demokratispørsmål i DRI2001 Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI2001, 23. august 2007 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI2001 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver

Detaljer

1814 det utrolige året

1814 det utrolige året 84 det utrolige året 84 det utrolige året Professor Øystein Sørensen Den. januar 84 var Norge underlagt Danmark. Alle viktige beslutninger som angikk Norge, ble tatt i den danske hovedstaden, København.

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Sveip over verden før moderniteten

Sveip over verden før moderniteten HIS 120. VERDENSHISTORIE, vår 2008 Forelesning tirsdag 11.01.08 ved Judith Stangebye: Del 1: Introduksjon revolusjon, første del. Del 2: Den amerikanske revolusjon og den franske Introduksjon Sveip over

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1

Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1 Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1 Norgespartiet har mottatt kopi av jurist Herman Berges brev til Riksvalgstyret hvor han begjærer stans av Stortingsvalget

Detaljer

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet.

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet. 8. mai-tale Kjære veteraner, kjære veteranfamilier, kjære alle sammen! I dag feirer vi Norges frihet. Og vi skal feire med å takke. Takke de som sto opp for våre verdier da det gjaldt som mest. Krigsseilerne

Detaljer

Høsten 1814. Forsvaret av Grunnloven

Høsten 1814. Forsvaret av Grunnloven Høsten 1814 Forsvaret av Grunnloven Kjære alle, Grunnlovsjubileumsåret går mot slutten, men det gjenstår fortsatt flere viktige arrangementer. Dette lille heftet gir en rask innføring i de historiske begivenhetene

Detaljer

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND IL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND j Je;1/....... Q 3 1 i4........., f Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Hovedstyret

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Forhistorien Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 16. januar 2004 Den franske revolusjon kom som et sjokk

Detaljer

Den norske statsreligionen

Den norske statsreligionen Bernt T. Oftestad Den norske statsreligionen - fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke Høyskoleforlaget N O R W E G I A N A C A D E M I C P R E S S Forord 9 Kapittel i Innledning 11 1.1 Statsreligionen

Detaljer

FRA KAOS TIL STABILITET I PENGEVESENET

FRA KAOS TIL STABILITET I PENGEVESENET FRA KAOS TIL STABILITET I PENGEVESENET MEN IKKE UTEN KOSTNADER HØSTKONFERANSEN 7. OKTOBER 214 ØYVIND EITRHEIM Hva er penger? 2 Hva er penger? Sedler og mynt og bankinnskudd (i prosent av M2) 1 8 6 4 2

Detaljer

,,... Kirke- og kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo. Vedr. høringsuttalelse om forholdet mellom Stat og Kirke

,,... Kirke- og kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo. Vedr. høringsuttalelse om forholdet mellom Stat og Kirke ,,... Kirke- og kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo Vedr. høringsuttalelse om forholdet mellom Stat og Kirke På vegne av menighetsrådet i Skoklefall menighet, Borg bispedømme, oversendes vedlagte

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Makt- og demokratiutredningen

Makt- og demokratiutredningen Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget.

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Kjære alle saman og gratulerer med dagen! Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Dette er ein heilt spesiell dag. 17. mai

Detaljer

Norge grunnlov, demokrati og velferdssamfunn. Professor Nils Gilje Universitetet i Bergen

Norge grunnlov, demokrati og velferdssamfunn. Professor Nils Gilje Universitetet i Bergen Norge grunnlov, demokrati og velferdssamfunn Professor Nils Gilje Universitetet i Bergen Disposisjon for forelesningen Noen særtrekk ved økonomi og samfunnsutvikling i Norge Den norske grunnloven fra 1814

Detaljer

Innledning. Europa i endring. Demokrati. Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer

Innledning. Europa i endring. Demokrati. Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer Innledning Demokrati Europa i endring Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer Den amerikanske revolusjonen - Kolonier i Nord-Amerika - Sjuårskrigen - Bostonmassakren - Teselskapet i Boston - Frigjøringskampen

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Eidsvoll 1814, 8-10 trinn

Eidsvoll 1814, 8-10 trinn Eidsvoll 1814, 8-10 trinn Skriftlig gjengivelse av omvisningen «Et modig opprør» Utendørs Her er Eidsvollsbygningen. Der skjedde det mye for 200 år siden, i 1814. Det har jeg lyst å lære litt mer om. Vil

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 25. februar 1814 Det første valget i Sørum Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 Den 25. februar 1814 ble det holdt valg i Sørum kirke. Alle husfedre i prestegjeldet var innkalt til en ekstra

Detaljer

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Gaularseminaret, 5.11.2013 Oddmund L. Hoel Tema 1763 1814 1837 1898 1901 1913 1763: Bergenhus amt delt Vik i Sogn 30. mars 1814 Kjelde: Fullmakter til Riksforsamlinga,

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Omveltingane hadde både

Omveltingane hadde både 1814: Stormaktspolitikk, skandinavisk rivalisering og norsk opprør Narve Fulsås «1814» står i norsk historie for eit fortetta knippe av hendingar og omveltingar. Dei innebar slutten på eineveldet, byrjinga

Detaljer

8 Det politiske systemet i Noreg

8 Det politiske systemet i Noreg 8 Det politiske systemet i Noreg Maktfordeling I Noreg har vi ei tredeling av makta: - Stortinget er den lovgivande makta. - Regjeringa er den utøvande makta. - Domstolane er den dømmande makta. Politiske

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Eidsvoll 1814, 3-4 trinn

Eidsvoll 1814, 3-4 trinn Eidsvoll 1814, 3-4 trinn Skriftlig gjengivelse av omvisningen «17. mai og Grunnloven» Utendørs Her er Eidsvollsbygningen. Der skjedde det mye for 200 år siden, i 1814. Det har jeg lyst å lære litt mer

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk prekenpraksis Om forfatteren: Gyrid Gunnes (f. 1978) er feministteolog og prest i Den norske kirke. I 2008 mottok hun

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer