Rv154 Hp01 Solberg - Ski NORDBYVEIEN Kommuner: Ås, Ski

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Rv154 Hp01 Solberg - Ski NORDBYVEIEN Kommuner: Ås, Ski STØYRAPPORT Region øst Dato: 02. OKTOBER 2006

2 Rv154 Nordbyveien i Ås og Ski kommune TEKNISK RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 Revisjon Oppdragsnavn: Rv154 Nordbyveien i Ås og Ski kommune-vegtrafikkstøyberegninger Kunde: Statens vegvesen, Region Øst Prosjektleder: Torill Johnsen Oppdragsleder: Pia Kristin Mortensen Rv154 Nordbyveien i Ås og Ski kommune Emneord: Rv154 Døgnveid ekvivalent (L den ) lydnivå, utendørs Etter etablering av trafikksikkerhetstiltak viser beregningene for år 2025 at døgnveid vegtrafikkstøynivå L den i gjennomsnitt vil reduseres 2 db i forhold til trafikksituasjonen Lydnivået på fasade for 102 bygninger som er i gul sone (55 dba - 65 dba) i år 2006 reduseres til 97 i år I rød sone (> 65 dba) reduseres antall bygninger fra 41 til 19, hvorav 5 har næringsvirksomhet i 1.etg. For trafikksituasjonen 2025 er 5 oppholdsplasser i rød sone, hvor det etableres lokale støyskjermer. I tillegg reetableres 2 støyskjermer. Døgnveid ekvivalent (L den ) lydnivå, ennendørs Beregnet utendørs døgnveid lydnivå (L den ) i rød sone foran fasader varierer fra 65 dba til 69 dba, og vurdert innendørs lydnivå (L ekv24 ) varierer fra 37 dba til 41 dba. Det vil være nødvendig med omfattende tilleggsisolering av fasader, utskifting av vinduer, og montering av lydreduserende lufteventiler for at innendørs vegtrafikkstøynivå ikke skal overstige (L den ) 30 dba. Reduseres lydnivået til 35 dba inne, vil det være tilstrekkelig med utskifting av vinduer og montere lydreduserende lufteventiler. Maksimalt (L 5AF ) lydnivå Beregnet maksimalt lydnivå (L 5AF ) på fasader innenfor planområdet er ikke i rød sone (<85 dba). Utarbeidet av: Rev.: Dato: Sign.: Einar Mæland Kontrollert av: Eivind Thoresen Skarpaas Oppdragsansvarlig: Fagansvarlig Einar Mæland Eivind Thoresen Skarpaas SWECO Grøner AS Side 1 av 10

3 INNHOLD 1 BAKGRUNN SITUASJONSBESKRIVELSE METODER OG BEREGNINGSGRUNNLAG BEREGNING AV STØY TRAFIKKTALL GRENSEVERDIER T NS KONKLUSJON UTENDØRS LYDNIVÅ Døgnveid ekvivalent (L den ) lydnivå Maksimalt (L 5AF ) lydnivå INNENDØRS LYDNIVÅ STØYSKJERMER-OPPHOLDSPLASSER BEREGNINGSRESULTATER GENERELT OM STØY MÅL FOR STØY Desibel Desibel A Ekvivalentnivå Maksimalnivå MENNESKERS REAKSJON PÅ ENDRINGER I STØYNIVÅ Subjektiv oppfattelse INNENDØRS LYDNIVÅ...15 Vedlegg: UTSKRIFT AV BEREGNINGSRESULTATER: 20 TEGNINGER L den X000 Oversikt Dagens veg, Lden 1.7 m over terreng, 1:6000 X001 Detalj 1 Dagens veg, Lden 1.7m, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 X002 Detalj 2 Dagens veg, Lden 1.7m, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 X003 Detalj 3 Dagens veg, Lden 1.7m, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 X011 Detalj 1 Dagens veg, Lden 1.7m, laveste nivå ved fasade, 1:2000 X012 Detalj 2 Dagens veg, Lden 1.7m, laveste nivå ved fasade, 1:2000 X013 Detalj 3 Dagens veg, Lden 1.7m, laveste nivå ved fasade, 1:2000 X100 Oversikt Fremtidig veg 2025, Lden 1.7 m over terreng, 1:6000 X101 Detalj 1 Fremtidig veg 2025, Lden 1.7m, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 X102 Detalj 2 Fremtidig veg 2025, Lden 1.7m, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 X103 Detalj 3 Fremtidig veg 2025, Lden 1.7m, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 X111 Detalj 1 Fremtidig veg 2025, Lden 1.7m, laveste nivå ved fasade, 1:2000 X112 Detalj 2 Fremtidig veg 2025, Lden 1.7m, laveste nivå ved fasade, 1:2000 X113 Detalj 3 Fremtidig veg 2025, Lden 1.7m, laveste nivå ved fasade, 1:2000 L 5AF X201 Detalj 1 Dagens veg, L5AF, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 X202 Detalj 2 Dagens veg, L5AF, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 SWECO Grøner AS Side 2 av 15

4 X203 Detalj 3 Dagens veg, L5AF, høysete nivå ved fasade, 1:2000 X211 Detalj 1 Fremtidig veg 2025, L 5AF, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 X212 Detalj 2 Fremtidig veg 2025, L 5AF, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 X213 Detalj 3 Fremtidig veg 2025, L5AF, høyeste nivå ved fasade, 1:2000 (kun høyeste nivå av L 5AF da L den er dimensjonerende) SWECO Grøner AS Side 3 av 15

5 1 BAKGRUNN På oppdrag for Statens vegvesen har SWECO Grøner AS, avd. akustikk beregnet døgnveid ekvivalent (L den ) og maksimalt (L 5AF ) vegtrafikkstøynivå langs Rv154 Nordbyveien i Ås og Ski kommune før og etter etablering av trafikksikkerhetstiltak som blant annet omfatter gang/sykkelveger og rundkjøringer. Formålet med denne rapporten er å finne ut om etablering av trafikksikkerhetstiltak fører til at det må gjennomføres trafikkstøyreduserende tiltak. 1.1 Situasjonsbeskrivelse Støyberegningene er utført fra ca profil 500 til profil Frem til profil 1548 er vegparsellen i Ås kommune, og deretter i Ski kommune. Terrenget er lite kupert uten store høydeforskjeller. Langs Rv154 er det noen støyvoller i tillegg til støyskjermer. Fra profil 500 og frem til ca profil 1000 er det lite bebyggelse men med grøntarealer. fig.1. På den resterende vegstrekningen det vesentlig boliger, men også der er også noen næringsbygg. Fig 1 nedenfor viser situasjonsplan for området mot øst fra ca profil 700. (Fargesonene viser fremtidig veg år 2025). Figur 1 Situasjon mot øst fra ca profil 700. SWECO Grøner AS Side 4 av 15

6 2 METODER OG BEREGNINGSGRUNNLAG 2.1 Beregning av støy Det er benyttet digital terrengmodell og antatt markabsorpsjon α=1 ("myk mark") utenfor veg. Flere av bygningene som det er utført beregninger til er ikke boliger, men næringsbygg. Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy med programmet Cadna/A (versjon ). Som grunnlag for støysonene er beregnet immisjonspunkter med avstand 5 x 5 m i høyde 1.7 m over terreng for vurdering av eventuelle utplasser. Immisjonspunkter i fasadeplanet er beregnet til etasje med høyeste og laveste lydnivå. (Antall etasjer som beregnet bestemmes ut fra innhentet informasjon om gesimshøyder, høyde mellom etasjer som er satt til 2.7 m, og 1.etasje over terreng som er 2.4 m). Beregnede lydnivåer foran fasader er frittfeltsverdier, men med lydrefleksjoner fra omkringliggende bygninger. Det er antatt absorpsjonsfaktor α=0.23 for bygninger. Beregningene inkluderer 1. orden refleksjon. I figur 2 nedenfor er vist hvordan lyden reflekteres. 1 n. ordens refleksjoner: Lydreflekser via n bygning(er) eller skjerm(er). 1. ordens lydrefleksjon 2. ordens lydrefleksjon Figur 2 Lydrefleksjoner. 2.2 Trafikktall Ved beregning av døgnveid ekvivalent (L den ) lydnivå er det behov for trafikkmengde og timefordeling som er vist i tabellene 1 og 2. Timefordelingen for Rv154 er fremkommet ved trafikktellinger. For lokalvegene er benyttet veg Gruppe 2 som vist i veilederen til T-1442 (TA-2115). Beregningene er utført med lokalveger som har ÅDT>500 kjt. Figur 3 Trafikktall År SWECO Grøner AS Side 5 av 15

7 Figur 4 Trafikktall År Tabell 1: Rv154. Timetrafikkfordeling og tungtrafikkandel. Tabell 2: Øvrige trafikkoplysninger Vei Timetrafikkfordeling Hastig het (km/t) Tungtrafikkan del (%) Rv154 år 2006 Se tabell Rv154 år 2025 Se tabell Grenseveien og G2* Oppegårdveien år Øvrige lokalveger G2* 40 1 *Veg Gruppe 2: By og bynære områder. Se veileder for T SWECO Grøner AS Side 6 av 15

8 3 GRENSEVERDIER 3.1 T-1442 Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 er gjeldende fra og skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende eller planlagt støykilde. Etablering av ny støyende virksomhet (for eksempel ny veg). Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at ny plan medfører krav om ny plan etter plan- og bygningsloven. For rene miljøtiltak og for eksempel etablering av midtdeler og gang-/sykkelvegtiltak som ikke endrer støyforholdene, bør det godtas at utbygger slipper støyutredning og avbøtende tiltak. Imidlertid bør det alltid gjøres støyutredning og avbøtende tiltak når støyfølsom bebyggelse ligger i rød sone. Som hovedregel skal retningslinjene legges til grunn for alle prosjekter der det kreves ny plan etter pbl, eller der eksisterende plan må endres. Det anbefales generelt at retningslinjene legges til grunn ved alle endringer av virksomhet hvor støynivået endres merkbart (> 3 db) ved støyfølsom bebyggelse og nivået samtidig overstiger retningslinjenes anbefalte grenser. Et utdrag med aktuelle grenseverdier er vist i Tabell 3. Støyindikatorer: Lden A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Gjelder for utendørs oppholdsplasser og utenfor rom til støyfølsom bruk. Immisjonspunkter beregnet foran fasader er uten refleksjoner fra egen fasade. L ekv,24 Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. Gjelder for innendørs lydnivå. Immisjonspunkter beregnet foran fasader er med refleksjoner fra egen fasade. L 5AF A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Gjelder utenfor soverom på natt kl Immisjonspunkter beregnet foran fasader er uten refleksjoner fra egen fasade. Lydnivå i området dba klassifiseres som såkalt gul sone. Dette er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rød sone markerer lydnivå over 65 dba. Områder i rød sone er ikke egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Tabell 3 Utdrag fra T-1442: Anbefalte utendørs støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Alle tall er frittfelt A-veid lydnivå i db re 20 Pa SWECO Grøner AS Side 7 av 15

9 Kilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk GUL SONE Støynivå utenfor soverom, natt kl 23-07* Veg 55 L den 70 L 5AF * *) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt. Grenseverdi for uteplass må være tilfredstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Rød sone for ekvivalent vegtrafikkstøynivå (L den ) 65 dba. Rød sone for maksimalt vegtrafikkstøynivå (L 5AF ) 85 dba. Når utendørs grenseverdi som er gitt i tabell 2 ikke kan oppnås foran fasader bør grenseverdien (klasse C) i byggeforskriftene i tabell 3 nedenfor blir tilfredsstilt. 3.2 NS 8175 Byggeforskriften henviser til NS 8175, som er også revidert og tilpasset slik at utendørs grenseverdier for boliger i klasse C er i samsvar med T Innendørs krav er vist i Tabell 4. Tabell 4 Utdrag fra NS 8175: Lydklasser for boliger innendørs. Alle tall er A-veid lydnivå i db re 20 Pa Type område Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra utendørs kilder I soverom fra utendørs kilder L ekv L maks * Natt kl *) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt. SWECO Grøner AS Side 8 av 15

10 4 KONKLUSJON 4.1 Utendørs lydnivå Døgnveid ekvivalent (L den ) lydnivå Etter etablering av trafikksikkerhetstiltak viser beregningene for år 2025 at døgnveid vegtrafikkstøynivå L den i gjennomsnitt vil reduseres 2 db i forhold til trafikksituasjonen Lydnivået på fasade for 102 bygninger som er i gul sone (55 dba - 65 dba) i år 2006 reduseres til 97 i år I rød sone (> 65 dba) reduseres antall bygninger fra 41 til 19. For trafikksituasjonen 2025 er 5 oppholdsplasser i rød sone hvor det etableres støyskjermer. I tillegg reetableres 2 støyskjermer Maksimalt (L 5AF ) lydnivå Beregnet maksimalt lydnivå (L 5AF ) på fasader innenfor planområdet er ikke i rød sone (<85 dba). 4.2 Innendørs lydnivå Døgnveid ekvivalent (L den ) lydnivå, ennendørs Av total beregnet 19 bygninger i rød soner er en forretning i hele bygget, og 5 av bygningene har næringsvirksomhet i 1. etasje med boligetasjen over. Beregnet utendørs døgnveid lydnivå (L den ) i rød sone foran fasader varierer fra 65 dba til 69 dba, og vurdert innendørs lydnivå (L ekv24 ) varierer fra 37 dba til 41 dba. Det vil være nødvendig med omfattende tilleggsisolering av fasader, utskifting av vinduer, og montering av lydreduserende lufteventiler for at innendørs vegtrafikkstøynivå ikke skal overstige (L den ) 30 dba. Reduseres lydnivået til 35 dba inne, vil det være tilstrekkelig med utskifting av vinduer og montere lydreduserende lufteventiler. I tabell 5 nedenfor er vist hvilke boliger hvor det vil være nødvendig med lydreduserende tiltak på fasader for å redusere innendørs vegtrafikkstøynivå ned til 30 dba til 35 dba. Tabell 5 Gnr/bnr 133/81 129/ /45 129/ /17 129/42 136/ /36 136/99 129/41 129/ /9 129/ /7 136/ /36 136/18 SWECO Grøner AS Side 9 av 15

11 5 STØYSKJERMER-OPPHOLDSPLASSER I tabell 6 nedenfor er vist hvilke boliger som er i rød sone (Lden > 65 dba) på utendørs oppholdsplasser. En av boligene er i Ås kommune (nr.14) og de øvrige 4 er i Ski kommune. Tiltakene er beskrevet på grunnlag av støyberegninger og befaringer. En mer nøyaktig plassering av støyskjermer og utførelse må bestemmes i samråd med beboere. En komplett grunneierliste er vist i planbeskrivelsen. Tabell 6 Nr. Grunneierliste Profil nr. Gnr/bnr Navn Adresse Tiltak Gro Iren og Erik Skovlyv. 3B, 1406 SKI N 102/57 Jordet Sloratoppen 182, S 129/17 Flora Hasanaj Shpetim Gashi LANGHUS Vilbergv. 1D, 1400 SKI 2200 S 129/42 Refsnes Refsnesalleen 66, 1518 Eiendomsselskap MOSS 86 AS 1920 N 129/182 Olaf Matheus Myrsletta 43, 1406 SKI Stamsaas Lengde på skjerm Høyde på skjerm Lokal skjerm med eventuelt glassfelt, Alt.1 eller Alt Lokal skjerm mellom Gnr/bnr 129/42 og Gnr/bnr 129/17 langs fortau.se tegning X Lokal skjerm mellom Gnr/bnr 129/42 og Gnr/bnr 129/17 langs fortau.se tegning X Skjerm med glassfelt på terrasse, Alternativt, lokal innglassing på fasade mot 39b vest N 129/238 Bjørn Lunde Nordbyv. 29, 1406 SKI Lokal skjerm med eventuelt glassfelt S 133/48 Anne Katerine Gamlev. 53, 1406 SKI 70 Omland Reetablering av skjerm 45 1, S 133/97 Geir Wilhelm Røer Myrstubben 13, 1406 SKI Reetablering av skjerm 30 2 SWECO Grøner AS Side 10 av 15

12 Rv154 Nordbyveien i Ås og Ski kommune 6 BEREGNINGSRESULTATER I tabell 7 nedenfor er vist utskrift av beregningsresultatene. For år 2006 kan det være flere oppholdsplasser i rød sone enn det som er vist i tabellen nedenfor. Tabell 7: Utskrift avberegningsresultater. Gnr/bnr Beregnet døgnveid lydnivå dba (Lden) fra vegtrafikk Lydnivå på registrerte oppholdsplasser i Høyeste lydnivå på fasade rød sone Høyeste lydnivå dba (Lden) på fasade 2025 Høyeste lydnivå dba (Lden) på fasade Differanse fasade Rød sone 2006 Rød sone /372 Granheimtunet 62,3 60,1-2, /1,7,13 65,9 64,7-1, /1,7,13 58,6 57,4-1, /1,7,13 55,1 53,8-1, /1,7,13 58,2 56,1-2, /1,7,13 56,0 54,6-1, /342 57,0 54,4-2, /80 57,0 54,0-3, /95 57,4 55,4-2, /159 62,8 59,6-3, /12 65,5 63,6-1, /18/37 57,9 56,3-1, /18/37 56,2 54,8-1, /182 61,5 59,3-2, /182 62,4 60,4-2, /70,71 66,5 64,5-2, /64 55,9 54,5-1, /235 63,7 60,8-2, /270 55,4 53,4-2, /325 59,9 57,9-2, /325 66,2 64,1-2, /325 64,9 62,4-2, /325 63,3 60,8-2, /314 56,0 54,1-1, /315 55,3 53,5-1, /316 64,2 62,0-2, /316 58,1 56,0-2, /317 63,7 61,4-2, /318 58,7 56,0-2, /43 55,4 53,6-1, /183 63,2 61,3-1, /353 58,1 55,5-2, /33 60,5 59,4-1, /33 58,7 57,6-1, /56 64,5 63,4-1, /48 61,3 60,0-1, SWECO Grøner AS Side 11 av 10

13 133/48 59,1 56,9-2, /46 59,1 56,6-2, /97 56,0 53,8-2, /57 67,0 64,5-2, /81 67,5 65,3-2, /101 66,3 64,3-2, /85 65,9 63,6-2, /731 66,0 63,7-2, /33 63,9 61,2-2, /176 59,4 58,5-0, /240 65,3 64,9-0, /175(1) 55,2 55,6 0, /175 58,5 58,4-0, /175 66,4 65,3-1, /175 61,6 59,6-2, /46 56,3 55,9-0, /34 63,4 61,4-2, /548 59,2 59,1-0, /57 66,9 64,7-2, /548 62,4 60,8-1, /45 68,2 65,9-2, /45 62,4 60,6-1, /180 58,0 56,3-1, /347 67,7 65,6-2, /16 59,6 57,4-2, /16 58,9 56,7-2, /722 61,0 59,3-1, /17 70,4 68,4-2, /42 70,6 68,6-2, /741 60,4 58,3-2, /740 61,6 59,8-1, /18 57,3 56,8-0, /79 59,8 57,8-2, /71 55,1 52,3-2, /45 55,6 53,6-2, /80 63,5 61,4-2, /117 67,2 65,5-1, /47 66,5 64,8-1, /36 68,8 66,8-2, /99 68,5 66,6-1, /99 58,1 56,0-2, /16 56,0 54,1-1, /16 56,0 54,9-1, /9 56,6 54,4-2, /262 56,8 54,8-2, /37 57,6 56,7-0, /30 58,5 56,7-1, /30 64,3 63,1-1, /26 55,5 54,0-1, /175 55,4 54,1-1, /82 58,6 57,3-1, /35 64,6 62,6-2, /63 63,6 61,5-2, /63 63,3 61,2-2, /112 61,3 59,4-1, SWECO Grøner AS Side 12 av 15

14 102/117 61,5 59,1-2, /123 65,4 62,9-2, /123* 65,7 63,3-2, /125 55,2 50,7-4, /239 66,1 64,3-1, /26 63,5 60,3-3, /336 58,6 58,5-0, /55 63,7 60,8-2, /55 59,0 54,1-4, /143 55,4 53,2-2, /122 57,9 52,9-5, /121 57,6 55,5-2, /83 59,3 56,4-2, /84 59,5 54,2-5, /223 60,3 58,4-1, /80 66,3 64,0-2, /72 56,5 55,3-1, /72 59,5 58,2-1, /89, ,0 63,8-2, /182 65,7 63,7-2, /179 63,9 62,3-1, /113 63,4 61,7-1, /750 66,4 64,4-2, /748 56,3 52,9-3, /41 68,7 66,6-2, /34 64,3 62,3-2, /757 65,1 62,8-2, /32 57,1 54,9-2, /238 67,1 64,9-2, /211 68,7 66,7-2, /11 62,9 60,8-2, /531 55,4 53,4-2, /746 57,8 56,6-1, /247 57,7 57,1-0, /9 67,6 65,7-1, /115 62,7 60,6-2, /760 68,0 65,8-2, /552 61,9 60,2-1, /7 56,5 54,5-2, /7 69,5 67,5-2, /7 62,5 60,3-2, /243 67,9 65,9-2, /126 62,8 61,1-1, /127 68,7 67,2-1, /128 65,9 63,8-2, /28 63,1 62,3-0, /139 67,2 66,3-0, /36 68,6 66,7-1, /35 65,6 64,4-1, /34 59,3 57,5-1, /276 64,6 63,1-1, /276 68,4 67,0 Garasje /18 69,0 67,1-1, SWECO Grøner AS Side 13 av 15

15 7 GENERELT OM STØY 7.1 Mål for støy Desibel Støy kan defineres som uønsket lyd. Støyens styrke eller støynivå angis i desibel (db) som er et forholdstall. Desibelskalaen er logaritmisk. Det vil si at når lydenergien blir 10-doblet, øker lydnivået med 10 db. Blir lydenergien 100 doblet, øker lydnivået med 20 db osv. En fordobling av lydenergien tilsvarer en økning på 3 db Desibel A Lydens tonehøyde karakteriseres ved frekvens, dvs. antall svingninger pr. sekund (Hz). Øret har ulik følsomhet for ulike frekvenser. Følsomheten er større i mellomtone og diskantområdet enn i bassområdet. For å få et mål for hvordan øret oppfatter lyden, benyttes desibel A (dba). A-veide lydnivåer har altså den egenskapen at de tilsvarer det menneskelige ørets oppfatning av lydnivået Ekvivalentnivå Støy har ofte et stadig skiftende lydnivå. I de fleste situasjoner er det imidlertid mest praktisk å beskrive støyen i en viss periode med ett tall. Foreløpig er det funnet mest hensiktsmessig å benytte ekvivalentnivå for å uttrykke dette. Ekvivalentnivået angir lydnivåets middelverdi i en bestemt tidsperiode. For samferdselsstøy benyttes oftest gjennomsnittsnivået over et døgn Maksimalnivå Ved stor nattrafikk kan støyens maksimalnivå ha betydning ved vurdering av risiko for søvnforstyrrelse. Maksimalnivået beskriver det høyest forekommende støynivået ved en kjøretøypassering, og ligger normalt db over ekvivalentnivået. 7.2 Menneskers reaksjon på endringer i støynivå Subjektiv oppfattelse Selv om en økning av lydnivået med 10 db tilsvarer en tidobling av lydenergien, vil dette bare medføre en fordobling av det subjektivt oppfattede lydnivået. Videre kan vi regne med at de fleste mennesker vil ha følgende subjektive reaksjon på endringer i lydnivået. I tabell 8 nedenfor er vist hvordan endring i lydnivået kan oppleves. Tabell 8 Endring i opplevd lydnivå. Økning Reaksjon 1 db knapt merkbart 2-3 db merkbart 4-5 db godt merkbart 5-6 db vesentlig endring 8-10 db "dobbelt så høyt" I figur 6 nedenfor er vist typiske ekvivalent A-veid lydnivå fra kjente kilder. SWECO Grøner AS Side 14 av 15

16 Figur 6 Typisk ekvivalent A-veid lydnivå fra kjente kilder. 7.3 Innendørs lydnivå Beregnet lydnivå L ekv24 i fasadeplanet (+ 3 db når beregnet og + 6 db hvis målt) med lydrefleksjon er omtrent tilsvarende beregnet L den uten fasaderefleksjon. Innendørs lydnivå bestemmes av utendørs lydnivå foran fasade samt de akustiske egenskapene til bygningselementer og det aktuelle rom. Med vanlige vinduskonstruksjoner og vegger av bindingsverk med lufteventiler er det ofte en total lydreduksjon på ca db for uskjermet vegtrafikkstøy, dersom man sammenligner L den lydnivå foran fasade og innendørs. Dette betyr at beregnet lydnivå over dba kan gi overskridelser av innendørs grenseverdi for døgnekvivalent lydnivå på 30 dba. Figur 7 nedenfor som gir en oversikt av hvilke eventuell tiltak som kan være nødvendig viser at det kanskje er kun nødvendig å montere lyddempende lufteventiler i enkelte fasader. Ventil Standard Lyddempet Lyddempet Annen løsning Vindu Standard Lydvindu Vegg Lett vegg Tung vegg L den Figur 7 Oversikt over forventet tiltaksbehov for standard soverom ved diverse utendørs døgnveid lydnivåer (L den ) fra vegtrafikk. Avvik i forhold til Figur 5 forekommer, fordi resultatet er avhengig av bl.a. volum, veggog vindusflate for hvert enkelt rom. Det er derfor anbefalt å gjennomføre detaljerte beregninger av innendørs lydnivå i henhold til NBI-håndbok 47 for å kartlegge tiltaksbehovet mer nøyaktig. Gjennom slike beregninger kan minimumskrav til fasadeelementene (vegger, vinduer, dører, ventiler) fastsettes. Dette forutsetter imidlertid detaljerte opplysninger om bl.a. planløsninger og planlagte dimensjoner på vinduer. dba SWECO Grøner AS Side 15 av 15