Rapp o rt Årsrapport 2014 Omsorgsplan 2015 IS -2411

Transkript

1 Rapport IS-2411 Årsrapport 2014 Omsorgsplan 2015

2 Publikasjonens tittel: Årsrapport 2014 Utgitt: Desember 2015 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2411 Helsedirektoratet Avdeling omsorgstjenester Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: llustrasjon: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2411 Johnér

3 INNHOLD INNHOLD 2 INNLEDNING 8 ÅRSRAPPORT OMSORGSPLAN OMSORGSTJENESTENE 9 Langsiktige mål for omsorgstjenesten 9 KOSTRA-tall Høyere kompetanse i tjenesten 10 Tydelig økning i antall korttidsplasser 10 Plasser i skjermede enheter for personer med demens 10 En hjemmetjeneste under økende press 11 Fire av fem eldre klarer seg i eget hjem uten hjelp fra kommunen 12 KVALITETSUTVIKLING, FORSKNING, UTVIKLING OG PLANLEGGING 13 Kvalitetsindikatorer 13 Bilateral kvalitetsavtale mellom KS og HOD 14 2

4 INNHOLD IPLOS 14 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 15 Omsorgsforskning 17 Omsorg i plan 18 Tjenester til personer med utviklingshemming 18 Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming 19 Kompetansetiltaket «Mitt livs ABC» 20 Tilskudd til kompetanse 20 Samiske satsinger 20 Helsedirektoratet.no og helsenorge.no 21 SAMHANDLING OG MEDISINSK OPPFØLGING 22 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem 22 Noklus i sykehjem og hjemmetjenester 23 Legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenester 24 Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 25 Opplæringspakke lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 26 Fagrapport om lindrende behandling 26 Nevroplan 26 Tannhelse 27 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene 28 3

5 INNHOLD HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID 30 Helsefremmende arbeid 30 Aktiv aldring 30 Forebyggende arbeid 31 Utviklingsprogram for forebyggende hjemmebesøk hos eldre. 31 Fallforebygging hos eldre 31 Ernæring 32 Rehabilitering 33 Individuell plan og koordinator 36 PARTNERSKAP MED FAMILIE OG LOKALSAMFUNN 38 Styrking av frivillig arbeid 38 MORGENDAGENS OMSORG 39 Morgendagens omsorg et innovasjonsprogram mot Morgendagens omsorgstjenestebrukere 40 Morgendagens omsorgsfellesskap 41 Brukerstyrt personlig assistanse BPA 41 Aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 41 Livsglede for eldre 42 Verdighetssenteret 43 Morgendagens omsorgstjeneste 44 Kompetansesentra for kultur, helse og omsorg 44 4

6 INNHOLD Morgendagens omsorgsomgivelser 44 Investeringstilskudd til sykehjem og botilbud 44 Velferdsteknologi 45 KOMPETANSELØFTET Evaluering av Kompetanseløftet Nye årsverk i perioden Årsverksutvikling i fylker og storbyer 50 Planlagte nye årsverk i 2015 og Endringer i arbeidstid 52 Andelen menn i omsorgstjenestene 54 Andelen ansatte over 55 år 55 Arbeidsinnvandring 55 Vurdering av måloppnåelse for delmål 1: 56 Heve det formelle utdanningsnivået 58 Kompetansesammensetning 58 Desentraliserte høgskolestudier 61 Vurdering av måloppnåelse for delmål 2: 62 Sikre bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år 63 Læreplasser i kommunene 65 Prosjekt Bli helsefagarbeider 66 Rekrutteringspatruljer 67 Yrkeskonkurranser 67 Annen rekrutteringsaktivitet og informasjonsarbeid 67 Evaluering av Bli helsefagarbeider 67 Informasjon til yrkesrådgivere i skolen 68 Prosjekt Menn i helse 69 Yrkeskonkurranser 69 5

7 INNHOLD Voksenopplæring 70 Kvalifisering av fremmedspråklige til helsefagarbeider 71 Autorisasjoner 71 Vurdering av måloppnåelse for delmål 3: 72 Større faglig bredde 73 Opplæringsprogram i aktiv omsorg 73 Musikkterapi som miljøbehandling i demensomsorgen 73 Rekrutteringsprosjekt Flere helsefagarbeidere 74 Vurdering av måloppnåelse for delmål 4 74 Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning 75 Lederopplæring helse og omsorg ved Høgskolen i Hedmark 76 Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten 77 Fagskoleutdanning 77 Oppsummering 79 DEMENSPLAN Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging 80 Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens 80 Nasjonal faglig retningslinje om demens 80 Demensfyrtårn 81 Samfunnsøkonomi og demens 81 Kapasitetsvekst og kompetanseutvikling 82 Demensomsorgens ABC og annen ABC-opplæring 82 Minoriteter 83 Samhandling og helsefaglig oppfølging 83 Demensutredning og demensteam 83 Yngre personer med demens 84 6

8 INNHOLD Aktiv omsorg 85 Dagaktivitetstilbud 85 Miljøbehandling 86 Partnerskap med familie og lokalsamfunn 87 Pårørendeskoler og samtalegrupper 87 Pårørendetilbud rettet mot spesielle grupper 88 7

9 INNLEDNING INNHOLD Utgangspunktet for rapporteringen er St.meld.nr.25 ( ) Mestring, muligheter og mening (Omsorgsplan 2015), hvor det fremgår at regjeringens hovedstrategi for å møte morgendagens omsorgsutfordringer er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden vi har foran oss til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, og til å planlegge og forberede den raske veksten i omsorgsbehov som forventes fra omkring Regjeringen utformet på denne bakgrunn en Omsorgsplan med konkrete tiltak fram til 2015 basert på fem langsiktige strategier for framtidas omsorgstjenester: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging. Kapasitetsvekst og kompetanseheving. Bedre samhandling og medisinsk oppfølging. Aktiv omsorg. Partnerskap med familie og lokalsamfunn. Denne årsrapporten oppsummerer hovedaktivitet og resultater for 2014 knyttet til de fem strategiene. Årsrapport 2014 om Omsorgsplan 2015 er den syvende årsrapporten i rekken og tar utgangspunkt i tildelingsbrev for 2014, samt oppdragsbrev fra juni 2014 om oppfølging av Meld. St. nr. 29 ( ), Morgendagens omsorg. 8

10 ÅRSRAPPORT 2014 OMSORGSPLAN 2015 OMSORGSTJENESTENE Langsiktige mål for omsorgstjenesten I tildelingsbrevet for 2014 er disse langsiktige målene satt: Tilstrekkelig kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten gjennom nye årsverk og utnyttelse av investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser. Kvalifisert og stabilt personell med stor faglig bredde. Økt andel personell i omsorgssektoren med formell utdanning. Tilrettelagt tjenestetilbud til personer med demens og deres pårørende. Videreutvikle ordninger som gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn med funksjonsnedsettelser og pleietrengende voksne og eldre. Årsrapporten må sees i sammenheng med relevante meldinger til Stortinget, faglige utredninger og rapporter. Iverksettelse av tiltak innen Omsorgsplan 2015 påvirkes blant annet av kunnskapsoppsummeringer, utviklingsprosesser og aktiviteter av betydning for omsorgstjenesten. Eksempler på dette er: Meld. St.19 ( ) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg. Meld. St.10 ( ) God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Meld. St.45 ( ) Frihet og likeverd. Om mennesker med utviklingshemming. Meld. St.16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Omsorgstjenestene 9

11 Innovasjon i omsorg NOU 2011:11 Fagrapport om tjenestetilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer (IS-1875), KOSTRA-tall 2014 KOSTRA-tall for 2014 viser at det ble utført årsverk i hele pleie- og omsorgssektoren. Dette er en økning på årsverk fra Den positive økningen i årsverk skjer i den direkte brukerrettede tjenesten hvor økningen er på årsverk. Høyere kompetanse i tjenesten 75 prosent av årsverkene i brukerrettede tjenester hadde i 2014 en fagutdanning. Det er høgskole- og universitetsutdannede som står for økningen. Denne gruppen har fra 2009 til 2014 økt fra 30 til 35 prosent. Fagutdanninger fra videregående skoler har i samme periode gått ned 2 prosent. Den positive trenden med økt legedekning på sykehjem fortsetter. Fra 2009 til 2013 har legetimer per uke per beboer i sykehjem økt fra 0,34 til 0,49 timer pr. beboer. Tydelig økning i antall korttidsplasser I 2014 var det sykehjemsplasser i landet. Antall sykehjemsplasser er uendret fra Dekningsgraden for boliger med bemanning og institusjonsplasser for brukere 80 år og eldre, har holdt seg stabilt på 29 prosent mellom 2012 og Tilbudet til personer med behov for heldøgns pleie- og omsorg ser derfor ut til å holde seg på et stabilt nivå. Andelen institusjonsplasser avsatt til tidsbegrenset opphold, har økt med 1003 plasser fra 6753 til 7756 i perioden fra 2012 til Antall rehabiliteringsplasser har økt fra 2257 til 3057, en økning på 800 plasser i samme periode. Den sterke utbyggingen av rehabiliteringsplasser har trolig sammenheng med samhandlingsreformen og fokus på rehabilitering i kommunene. Antall plasser i enerom har holdt seg på et stabilt nivå de senere årene. Fra 2013 til 2014 var det en økning på 329 plasser i enerom. Plasser i skjermede enheter for personer med demens Fra 2013 til 2014 har antall plasser i skjermede enheter for personer med demens gått opp fra 9755 til 9872 en svak økning på 117 plasser. Demensomsorg er et satsingsområde i 10 Årsrapport 2014

12 Omsorgsplan Behovet for denne type plasser er økende. Det er derfor grunn til å følge utviklingen. En hjemmetjeneste under økende press 49 prosent av kommunenes netto driftsutgifter innen helse og omsorgstjenestene går til hjemmebaserte tjenester, mens institusjonstjenester står for 46 prosent av utgiftene. I 2014 var det drøyt mottakere av hjemmetjenester. Dette er en økning på litt over 1200 personer fra Andelen yngre mottakere av hjemmetjenester pr.1000 innbyggere øker, mens andelen eldre mottakere synker. Dette er en trend som over år har endret hjemmetjenesten fra å være en eldreomsorg til å bli en omsorg for alle aldersgrupper. Andelen av brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten har økt jevnt de senere årene. Det er de yngste brukerne hvor økningen er størst, fra 17,8 prosent i 2009 til 19,8 prosent i Tildelingen av timer per uke ser ut til å øke, på samme måte som bistandsbehovet. I 2009 fikk en mottaker av hjemmetjenester gjennomsnittlig tildelt 8,5 timer per uke. I 2014 var timeantallet økt til 10,4 timer. Dette gir en økning på 1,9 timer per uke. Dette er en relativt sterk økning. Raskere utskrivning fra sykehus og økte brukerbehov, kombinert med at antall institusjonsplasser i kommunene ikke øker, har trolig lagt et ekstra press på hjemmetjenesten. Det er grunn til å følge nøye med på utviklingen og om økt press på tjenesten følges opp med økte ressurser til hjemmetjenestene, slik at hjemmetjenesten blir et kvalitetsmessig godt tilbud til de utskrivningsklare pasientene fra sykehus. Omsorgstjenestene 11

13 Fire av fem eldre klarer seg i eget hjem uten hjelp fra kommunen Figur 1 viser at det er en sterk økning i antall innbyggere som vil ha behov for omsorgstjenester i årene som kommer. Like sterk er økningen i friske eldre som kan møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. «De nye eldre har både høyere utdanning, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre funksjonsevne enn noen tidligere eldregenerasjon. De er også mer teknologivant og vil bestemme mer på egenhånd.» (Meld. St. 29 ( ), side 11) Figur 1 «Det private ulønnete omsorgsarbeidet har en viktig rolle i omsorgen for eldre. Selv om de kommunale omsorgstjenestene nå står for størstedelen av det totale omsorgsarbeidet, betyr ikke det at de private hjelperne er helt ute av bildet. Mange eldre med hjelpebehov får omsorg fra familie og andre private i tillegg til kommunale tjenester». (Fremsiriving av eldre med og uten behov for tjenester, Kilde: SSB\statistikkbanken) 12 Årsrapport 2014

14 KVALITETSUTVIKLING, FORSKNING, UTVIKLING OG PLANLEGGING Kvalitetsindikatorer Innenfor rammene av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet utvikler Helsedirektoratet indikatorer som skal bidra til gyldig og pålitelig informasjon om tjenestenes kvalitet og prestasjoner, både når det gjelder status og langsiktige trender. Arbeidet med revisjon av eksisterende indikatorer innen pleie og omsorg og utvikling av nye indikatorer startet i Arbeidet i 2014 har delvis vært en videreføring av tidligere års arbeid og dels en vurdering av nye indikatorer/-områder. Det har vært et særlig fokus på muligheten for å produsere relevante indikatorer ut fra eksisterende data og registre. Det er i den forbindelse gjort en fullstendig gjennomgang av mulighetene som ligger i IPLOS-registeret. Det jobbes videre med å se på datagrunnlaget innenfor følgende områder: Saksbehandlingstid/iverksettelsestid for hjemmesykepleie, støttekontakt og langtidsopphold i institusjon. Andel med virksom individuell plan Beboere på langtidsopphold i institusjon som er vurdert av lege/tannhelsepersonell siste 12 måneder. Nye indikatorer for sykefravær er publisert fra og med 2014, basert på data fra PAI-registeret. Helsedirektoratet har samarbeidet med KS om utarbeidelse av indikatordefinisjoner og vurdering av datagrunnlaget. Nye indikatorer omfatter både egenmeldt/korttids sykefravær og legemeldt sykefravær og det skilles mellom sykefravær i hjemmebaserte tjenester og i institusjon. Dette gir et mer helhetlig bilde. Det er gjennomført et eget pilotprosjekt for de to tidligere foreslåtte indikatorområdene ernæring og legemidler. Det tas sikte på å etablere rapportering av nye variabler gjennom IPLOS. Forventet publisering av nye kvalitetsindikatorer relatert til ernæringspraksis og legemiddelgjennomganger er 2017 (i henhold til forprosjektrapport IS-2336). Kvalitetsutvikling, forskning, utvikling og planlegging 13

15 Bilateral kvalitetsavtale mellom KS og HOD I desember 2012 ble det inngått ny avtale mellom regjeringen og KS om utvikling av kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene for perioden Avtalen angir mål og strategier for kvalitetsutvikling. Konkrete tiltak for å nå målene i avtalen er utarbeidet av partene i fellesskap. Hovedområdene for avtalen er Bærekraft og nye løsninger, Tjenesteutvikling, Personell og kompetanse. Helsedirektoratet bidrar til gjennomføring av bilateral avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS, om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I samarbeidsmøte i 2014 er det enighet om et mandat for arbeidsgruppen som beskriver forankring, målsetting, møtehyppighet og øvrige rammebetingelser. Fremtidig møtestruktur tas opp til vurdering i Samarbeidet mellom KS og Helsedirektoratet skal i denne sammenheng bidra til gjensidig orientering om igangsatte prosjekt og FoU arbeid, være en arena for uformell drøfting av aktuelle tema som berører begge parter, samt gi mulighet for reell samhandling knyttet til relevante, konkrete saker. IPLOS Kommunene sender årlig inn data knyttet til IPLOS-registeret. Kvaliteten på IPLOS-data har blitt bedre og alle kommuner var med i KOSTRA-publisering per 15. mars 2014 basert på 2013-data. Helsedirektoratet samarbeider kontinuerlig med SSB, kommunene og fylkesmannen for å sikre komplette data av god kvalitet. Statistikken viser fremdeles at det er en underrapportering av diagnoser til IPLOS-registeret. Det er også en underrapportering av tjenestene rehabilitering/ habilitering utenfor institusjon. Det arbeides med gjennomgang og kvalitetssikring av oppdatert veileder for IPLOS. Etter kvalitetssikringen vil ny versjon bli ferdigstilt og offentliggjort på SSB publiserte tall i flere omganger i I KOSTRA ble ureviderte og reviderte tall publisert henholdsvis 15. mars og 15. juni. I løpet av høsten 2014 ble rapporten fra SSB med nasjonal IPLOS-statistikk publisert. I 2014 ble det gjennomført et prosjekt for innsending av IPLOS- data via Norsk Helsenett, fase 1 der det ble utredet og gjennomført testinnsending fra 5 kommuner over helsenettet. Prosjektet videreføres i 2015 med nødvendige avklaringer. Målet er en testinnsending av alle landets kommuner i løpet av høsten Årsrapport 2014

16 Det er utarbeidet beskrivelse av en ny bistandsvariabel «Ivareta egen økonomi». Beskrivelse av variabelen er implementert i teknisk og funksjonell kravspesifikasjon. Helsedirektoratet arbeider med å få bedre data om rehabilitering og habilitering. Helsedirektoratet vil følge opp implementering, utvikling og bruk av sumrapportene i kommunene. Øvrige sentrale oppgaver i 2014 har vært å publisere tjenesteforløpsstatistikk fra IPLOS og bidra inn i arbeidet med utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samt forberede og tilrettelegge for innsending av IPLOS-data fra kommunene over Norsk Helsenett. I 2014 ble det mottatt 7 forskningssøknader hvorav 6 søknader om registerkobling. Det ble utlevert data til 4 forskere og statistikk til 22 eksterne aktører. I 2015 forventes en økning i antallet bestillinger av statistikk fra IPLOS-registeret samt henvendelser fra forskere som ønsker leveranser av registerdata. Økt bruk av registerdata til statistikk, analyse og forskning er vesentlig og det er nødvendig å følge opp tilpasninger i IPLOS-forskriften. Det er fremdeles utfordringer knyttet til at tilgang til data og kobling med andre registre er regulert av et strengt regelverk for registeret. Det arbeides med å se nærmere på dette i IPLOS-forskriften. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentrene er en viktig nasjonal satsing for kunnskapsutvikling i Helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratets visjon for utviklingssentrene er «Utvikling gjennom kunnskap», og uttrykker et ideal for dagens og fremtidens helse- og omsorgstjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling. Hovedmålet for utviklingssentrene er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmålene for utviklingssentrene er: 1) Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder. 2) Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. 3) Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. 4) Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene. Kvalitetsutvikling, forskning, utvikling og planlegging 15

17 I vilkårene for tilskudd i 2014 ble utviklingssentrene bedt om å vurdere innsats knyttet til de nasjonale satsingsområdene: Velferdsteknologi og innovasjon Hverdagsrehabilitering Legemiddelhåndtering, herunder legemiddelgjennomgang Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Det ble gitt tilskudd til 41 utviklingssentre i Alle utviklingssentrene rapporterer om utviklingsarbeid i større eller mindre grad på alle delmålene. I forhold til hovedmålet om å være pådriver for utvikling av kunnskap og kvalitet i fylket rapporteres det om ulike former for samarbeid, påvirknings og spredningsarbeid. Læringsnettverk er en mye brukt metode. Det rapporteres i varierende grad om strukturert samarbeid med fylkesmannen for å involvere alle kommunene i de respektive fylkene. To gode eksempler fra rapporteringen i 2014 finner vi i Sør-Trøndelag og Vestfold. Sør-Trøndelag har gjennomført dialogmøter med alle kommunene, og Vestfold satset på interkommunale samarbeid i nettverk. I forhold til nasjonale satsingsområder har flertallet av utviklingssentrene prioritert innsats innen legemiddelhåndtering og velferdsteknologi. Mange rapporterer om innsats innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, mens de færreste melder om innsats innen hverdagsrehabilitering. I tillegg er områdene demens, aktiv omsorg og ernæring gjennomgående satsninger for flertallet av utviklingssentrene. Pasientsikkerhetsprogrammet publiserte i 2014 sin sluttrapport 1 for pasientsikkerhetskampanjen. Det fremgår av rapporten at i den kommunale helse- og omsorgstjenesten hadde totalt 38 prosent av kommunene ved utgangen av 2013 implementert ett eller flere relevante innsatsområder ved ett eller flere av sine sykehjem og hjemmetjenester. Pasientsikkerhetsprogrammet har i samarbeid med de regionale helseforetakene arrangert 12 nasjonale læringsnettverk for spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester deltok på de nasjonale læringsnettverkene for relevante innsatsområder, og har i etterkant arrangert 14 fylkesvise læringsnettverk med bistand fra sekretariatet. Totalt har team fra 233 sykehjem og hjemmetjenester deltatt på de fylkesvise læringsnettverkene. 1 Sluttrapport for Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender 24-7, juni Årsrapport 2014

18 Nasjonal kompetansetjeneste om aldring og helse melder at utviklingssentrene i første halvår av 2014 har stått for 43 % av opplæring innen ABC-satsingen 2. Dette har involvert 2519 deltagere gjennom 58 seminarer i perioden. Metodene som brukes for læring og utvikling er mange. Eksempler på metoder som mange kommuner bruker i sitt utviklingsarbeid er: ferdighetstrening, kurs, opplæring, utdanning, rekruttering av spesialistkompetanse, deltakelse i forskning, utvikling av nye arbeidsmetoder, prosjektarbeid, evaluering, konferanser (arrangere og delta), fagdager, læringsnettverk, holde foredrag, brukerinvolvering, workshop (verdenskafe), e-læring og scenarier. Tre utviklingssentre rapporterer om å ha ansatt eller delfinansiert offentlig doktorgradsstipendiater (3 til sammen i Oslo kommune, Sogn og Fjordane og Vest-Agder fylker). For å spre kunnskap er konferanser, publisering av artikler, holde foredrag, delta i nettverk, informere på nettsider og på sosiale medier, utarbeiding av video og brosjyrer de metodene som er rapportert fra utviklingssentrene. Det ble i 2014 arrangert nasjonal konferanse for utviklingssentrene, hvor også Sentrene for omsorgsforskning deltok. Temaene for konferansen var nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg (HelseOmsorg21), praktiske eksempler på godt utviklings- og forbedringsarbeid, og forberedelse til evaluering av gjeldende overordnet strategi for kunnskapsutvikling i helse- og omsorgssektoren (IS 1858). Omsorgsforskning Det er en målsetting at forskning på omsorgstjenestene utgjør en større del av den totale helseforskningen. Sentrene for omsorgsforskning (SOF) har siden 2009 fått tilskudd for å yte forskningsfaglig bistand til Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Ut fra regionale behov og ulikheter er det utarbeidet planer for gjennomføring av arbeidet. Senter for omsorgsforsknings rolle, relatert til samhandlingen med utviklingssentrene, ble tydeliggjort gjennom utviklingssentrenes overordnet strategi for Helsedirektoratet og Sentrene for omsorgsforskning møtes årlig for å vurdere oppdrag til SOF, samt ha en statusgjennomgang relatert til samarbeidet med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. 2 ABC-modellen er virksomhetsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper innen områdene eldreomsorg og demens Kvalitetsutvikling, forskning, utvikling og planlegging 17

19 St. meld 29 ( ) «Morgendagens omsorg» beskriver en sentral rolle for Sentrene for omsorgsforskning, og vil forsterke omsorgstjenestenes regionale forsknings- og utviklingsstruktur. Følgeforskning, formidling og spredning av innovasjonsarbeid er aktuelle oppgaver. Det er viktig å styrke samhandlingen og videreutvikle de regionale miljøene for praksisnær omsorgsforskning gjennom forpliktende samhandling mellom SOF og USHT. Omsorg i plan Målsettingen for arbeidet med omsorg i plan er at kommunene har lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon gjennom etablerte verktøy og veileder. Kommunenes kompetanse innen virksomhetsstyring og planlegging av helse og omsorgstjenesten kan styrkes ved å opprette kompetente analysemiljø som gir bistand til kommunene. Det er etablert en nettportal for trøndelagsfylkene der kommunene kan finne styringsinformasjon og veiledningsmateriell. I tillegg er det etablert et analysemiljø med bred sammensetning fra ulike samfunnsaktører. Fra oppstarten har prosjektet gradvis bygd opp kompetanse innenfor datagrunnlag, metodikk og formidlingssystem. Prosjektet har gode tilbakemeldinger både fra lokale samarbeidsaktører og brukere av den foreløpige løsningen. Flere kommuner ønsker bistand i analyse og planlegging og flere samarbeidsaktører har meldt interesse for en delaktighet i prosjektet. Det siste året har også andre fylkesmenn i landet etterspurt opplæring i ressursbank og er nysgjerrige på hvordan trøndelagsfylkene jobber med kompetansehevende tiltak. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ønsker å være et ressursfylke for plan og analyse av helse og omsorgstjenesten. Med Fylkesmannens kjennskap til kommunene vil en kunne bygge opp et rådgivingsmiljø i samarbeid med andre statlige og fylkes aktører innenfor feltet. Oppbygging av en slik ressursenhet vil være en viktig del av en kompetanseoverføring og samtidig være et virkemiddel for å sette helse og omsorg på dagsorden i kommunal planlegging. Tjenester til personer med utviklingshemming Helsedirektoratet har jobbet med revisjon av rundskriv IS-10/2004 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Oppdatert versjon av rundskrivet er forventet ferdig i løpet av våren Helsedirektoratet har utredet forholdet mellom lovens utdanningskrav og kompetansesituasjonen i tjenestene til personer med utviklingshemming. Rapporten ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet mai 2014, og inneholder en rekke forslag til tiltak. 18 Årsrapport 2014

20 Med bakgrunn i rapportens funn fikk Helsedirektoratet i september 2014 oppdrag å følge opp rapporten på følgende områder: Utdanningskrav og klargjøre forståelsen av regelverket Registreringsverktøyet NESTOR og registreringspraksis i samarbeid med Helsetilsynet I samarbeid med Fylkesmannen vurdere behovet for kompetanse og dialog rundt saksbehandling og ressurser i oppfølgingen av kommunenes dispensasjoner fra utdanningskrav. Utarbeide forslag for å forenkle saksbehandlingen og ut fra behov foreslå enkelte justeringer av utdanningskravene i 9-9 tredje ledd. Dette arbeidet ble påbegynt høsten Det skal rapporteres om effekten av tiltakene innen utgangen av Helsedirektoratet har levert innspill til Barne- ungdoms- og familiedirektoratets oppdrag fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet om å kartlegge rettssikkerheten for utviklingshemmede. Det er et stort behov for kunnskap om ulike sider av regelverkets fungering, og om omfanget av tvangsbruk i og utenfor vedtak. Som tidligere ble den årlige fylkesmannssamlingen om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning avholdt i regi av Helsedirektoratet. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) ble opprettet av Sosial- og helsedirektoratet i 2006 og er statlig finansiert. Kompetansemiljøet er landsdekkende, men kontoret ligger administrativt under Høgskolen i Sør-Trøndelag. NAKU skal utvikle og styrke tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og være et faglig knutepunkt for utvikling av tjenestene. NAKU skal formidle relevante fagressurser i en kunnskapsbank som kommunale tjenesteytere kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid. NAKU skal knytte etater, forskningsinstitusjoner og kliniske miljøer sammen, slik at fagkompetansen kommer utviklingshemmede til gode. I 2014 har NAKU jobbet med ulike tiltak inn under følgende satsningsområder: Nasjonal oversikt med kunnskapsbank. Informasjonsspredning og samarbeid. Veiledning, forsøks- og utviklingsarbeid. Norsk, nordisk og internasjonal aktivitet. Kvalitetsutvikling, forskning, utvikling og planlegging 19

21 NAKU har, sammen med nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse, fått i oppdrag å utvikle «Mitt livs ABC», et nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til mennesker med utviklingshemning. Dette arbeidet startet opp i 2014 og videreføres til Kompetansetiltaket «Mitt livs ABC» «Mitt livs ABC» skal etableres som et tiltak for å styrke grunnkompetansen i tjenestene til personer med utviklingshemming. Tiltaket skal være en del av Kompetanseløftet 2015 og utvikles med utgangspunkt i modellen til Demensomsorgens ABC. Målgruppen er alle ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemning, med fokus på ufaglærte (ansatte uten sosial- og helsefaglig utdanning). Helsedirektoratet inngikk høsten 2014 avtale med Aldring og helse om utvikling av opplæringsmateriell til bruk i tjenestene og utvikling av et system for gjennomføring av opplæringen i kommunene. Avtalen innebærer at Aldring og helse skal samarbeide med Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) om oppdraget. Aldring og helse og NAKU startet opp arbeidet i oktober 2014 med plan for ferdigstillelse innen utgangen av Kommunene skal kunne ta dette i bruk i Tilskudd til kompetanse Målet med tilskuddsordningen er å styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving i tjenestene til personer med utviklingshemming kommunene. I 2014 ble det mottatt 98 søknader, og innvilget tilskudd til 20 av søkerne. Geografisk spredning av midlene ble vektlagt. De fleste prosjektene som fikk støtte dreide seg om heving av grunnkompetansen og om kompetanse på miljøarbeid i tjenestene. Enkelte omhandlet mer spesialisert kompetanse som kompetanse på ernæring og fysisk aktivitet, og kurskompetanse på mestring av depresjon hos utviklingshemmede. Det ble også innvilget tilskudd til enkelte tjenesteutviklingsprosjekter med overføringsverdi til andre kommuner, som bruk av ipad som styrings- og motivasjonssystem for personer med utviklingshemming, etablering av brukerråd, etablering av fagutvalg og utvikling av et e-læringsprogram. Samiske satsinger I perioden ble det gjennomført en satsing innen samiske helse- og omsorgstjenester. Bakgrunnen var føringer gitt for samepolitikken og retten til likeverdige helseog omsorgstjenester, samt regelverk som er styrende for helse- og omsorgstjenestene. Likeverdige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet forutsetter at den samiske befolkningen blir møtt av personell med kompetanse på samisk språk og kultur. For å kunne tilby og tilrettelegge tjenester av god kvalitet, er kulturforståelse nødvendig. Rapporten IS-2052, «Treårige satsinger innen samiske helse- og omsorgstjenester ( )», ble ferdigstilt i april Som en oppfølging av den samiske satsingen fikk Senter for 20 Årsrapport 2014

22 omsorgsforskning Nord-Norge i oppdrag å utvikle et temahefte om samisk kulturkunnskap tilpasset helsearbeidere innenfor omsorgstjenestene med ferdigstillelse i En bredt sammensatt arbeidsgruppe ble oppnevnt for å bistå i arbeidet. Temaheftet skal både kunne brukes selvstendig og som en del av ABC- opplæringen. Målet er å heve kompetansen blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene som møter mennesker med samisk språk og kultur. Kunnskapen som samles i temaheftet vil også kunne komme til nytte i arbeidet med å utarbeide nasjonal faglig retningslinje om demens. Helsedirektoratet.no og helsenorge.no Omsorgsportalen skal formidle forskning og utviklingstiltak, synliggjøre gode eksempler, gi muligheter for å utveksle kommunale erfaringer og styrke forvaltningskompetansen i omsorgstjenesten. Hovedmålgruppen er den lokale helse og sosialforvaltningen, personell, brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Målsettingene realiseres gjennom portalene Helsedirektoratet.no (ansatte i tjenesten) og helsenorge.no (brukere, pårørende) Antall besøkende på Helsenorge.no økte fra i januar 2014 til ved utgangen av året. Helsedirektoratet har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre artikler på nettsidene. Demenskampanjen har brukt Helsenorge.no som base for kunnskapsspredning. Dette har medført en kraftig økning av besøk på disse sidene, og over besøkende har benyttet demenssidene i Kvalitetsutvikling, forskning, utvikling og planlegging 21

23 SAMHANDLING OG MEDISINSK OPPFØLGING Helsedirektoratet.no er hovedportal for de ansatte i helsetjenesten. Økningen av brukere for sidene har vært fra til det siste året. Helsenorge.no og Helsedirektoratet.no er nå overført til nye arbeidsplattformer. Dette muliggjør spesialtilpassede nedlastinger av nettsidene på mobiltelefon og nettbrett. Tilgjengeligheten for brukerne har med dette økt betydelig. Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem I 2007 fikk landets kommuner i oppgave å gjennomføre en lokal normering av legetjenesten i sykehjem. Bakgrunnen var at det ble varslet et behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i Omsorgsplan Kostratall viser at det har vært en økning i antall legeårsverk fra 272 til 535 i perioden 2005 til 2014, noe som utgjør en økning i antall legetimer per uke per beboer har fra 0,27 til 0,50. Fra ulike hold er det uttrykt bekymring over om økningen i legedekningen er stor nok til å ivareta de nye oppgavene som kommunene har fått etter innføring av samhandlingsreformen. Statistikken viser at liggetiden på sykehus før pasientene meldes utskrivningsklare har gått ned fra 8,9 dager i 2010 til 6,7 dager i Undersøkelser viser også at pasienter som sykehusene nå skriver ut til kommunen ofte er sykere enn før innføring av samhandlingsreformen. I desember 2014 oversendte Helsedirektoratet en rapport 3 om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling til Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten viser til at Om lag 28 prosent av de som dør i Norge dør på sykehjem. De fleste av disse dør på generelle sykehjemsavdelinger, hvor kompetansen i lindrende behandling vil variere. Manglende tilgang til legetjenester, lav bemanning og lite fokus og oppmerksomhet på lindrende behandling kan ha betydning for omsorgen i livets sluttfase. Rapporten trekker også frem at nyere norske studier om livets siste tid i sykehjem dokumenterer utfordringer både vedrørende holdninger og fagkunnskap, og manglende rutiner for å involvere pasienter og pårørende i beslutninger. 3 IS Årsrapport 2014

24 Noklus i sykehjem og hjemmetjenester Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus) arbeider for å bedre kvaliteten på laboratoriearbeid og analyser utenfor sykehus. Noklus bidrar til å sikre diagnostisering og prøvetaking, redusere antall unødvendige henvisninger til spesialisthelsetjenesten og minske risiko for feilbehandling. Prosjekt «Noklus i sykehjem» ble gjennomført i perioden Utgangspunktet var lite tilfredsstillende kvalitet på laboratoriearbeidet i sykehjem og at forholdvis få sykehjem var tilsluttet Noklus. Dette i motsetning til primærlegene hvor så å si alle er tilsluttet og hvor det over år er sett en betydelig kvalitetsbedring. Alle sykehjemmene som ikke var tilsluttet, fikk tilbud om to års gratis tilknytning. Det deltok ca. 850 sykehjem i Noklus ved utgangen av 2014, og i løpet av året fikk 566 av disse ett eller flere besøk. Det ble også arrangert 249 kurs for 3062 sykehjemsansatte. Noklus har tilpasset sitt materiell og veiledningen til sykehjemmene. Det er også utarbeidet et e- læringskurs i blodprøvetaking, prøvebehandling og analysering. Ved utgangen av 2014 hadde medarbeidere ved 61 % av sykehjemmene som deltar i Noklus tatt ett eller flere e-læringskurs. Noklus har en egen arbeidsgruppe som jobber med utvikling av laboratorieprosedyrer til fastleger, sykehjem og hjemmetjenesten og sender ut kasuistikker til leger som betjener sykehjem og hjemmetjenesten. Noklus har valgt preanalyse til «årets tema» både i 2014 og Preanalytiske feil utgjør ifølge EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine) opp til 2/3 av alle feil som skjer med en laboratorieprøve. I september 2014 startet Noklus med «månedens preanalyse» på der et preanalytisk forbedringspunkt presenteres hver måned i løpet av ett år. Det har vist seg å være en ganske omfattende laboratorievirksomhet knyttet til brukere av hjemmetjenesten. Noklus startet 1. januar 2014 et pilotprosjekt for å vurdere hensiktsmessig organisering av denne laboratorievirksomheten, samt komme med anbefalinger om hvordan dette skal utføres. I samråd med rådgivningsgruppen for prosjektet har Noklus kommet frem til seks ulike modeller basert på prøvetype og analysested. I pilotprosjektet skal Noklus prøve ut ulike organisatoriske løsninger, og blant annet vurdere hensiktsmessig ressursbruk for å få god nok kvalitet på laboratorievirksomheten. Totalt er det 31 enheter som er med i pilotprosjektet ved utgangen av Det er arrangert 21 kurs for 28 enheter med til sammen 243 kursdeltakere. Pilotprosjektet skal gå over 2 år og er planlagt fulgt opp av et hovedprosjekt fra 1. januar 2016 etter modell av sykehjemsprosjektet Samhandling og medisinsk oppfølging 23

25 Det ble våren 2014 foretatt en kartlegging av laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten i prøvefylkene Nordland, Sogn og Fjordane og Østfold. Kartleggingen viste at 95 % av hjemmetjenesteenhetene har laboratorievirksomhet. Omtrent halvparten av hjemmetjenesteenhetene med laboratorievirksomhet er samlokaliserte med sykehjem. I de fleste tilfeller oppga ansatte i hjemmetjenesten at de aldri eller svært sjelden har gått på kurs i laboratoriearbeid, og at opplæring i laboratoriearbeid er ikke en del av opplæringsplan for nyansatte. Kun 7 % av fastlegekontorenesom hadde en skriftlig avtale med hjemmetjenesten om omfanget av laboratorievirksomheten og for rekvirerings- og rapporteringsrutiner Kartleggingen viser at det er et stort potensiale for forbedring når det gjelder rutiner vedrørende transport og oppbevaring av prøver. Legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenester Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 er et nasjonalt program som skal bidra til å redusere pasientskader i hele helsetjenesten. Det femårige programmet startet i 2014, og er etablert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Programmet er en videreføring av pasientsikkerhetskampanjen ( ). Tre av de totalt tolv innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet omfatter legemiddelbehandling i helse- og omsorgstjenesten; Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Samstemming av legemiddellister Tiltakene innenfor de to første innsatsområdene skal bidra til å optimalisere legemiddelbehandlingen av langtidspasienter på sykehjem og for hjemmeboende brukere av hjemmetjenesten over 65 år, som har vedtak om legemiddelhjelp. I «Samstemming av legemiddellister» er tiltakene rettet mot både helseforetak og fastleger, og fokuserer på viktigheten av alltid å ha en korrekt og oppdatert legemiddelliste for alle pasienter. I tillegg er et av de sentrale tiltakene på innsatsområdet «Forebygging av fall i helseinstitusjoner» en strukturert gjennomgang av pasientens legemiddelbruk. I løpet av pasientsikkerhetskampanjen ble tiltakene for «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» implementert i alle landets Utviklingssentre for sykehjem gjennom et nasjonalt læringsnettverk i I 2013 ble det gjennomført tilsvarende læringsnettverk for Utviklingssenter for hjemmetjenester med samstemming av legemiddelliste og legemiddelgjennomgang som tema. I etterkant av de nasjonale læringsnettverkene har utviklingssentrene i de fleste fylkene arrangert tilsvarende læringsnettverk for kommunene i sitt fylke, og de veileder også team i 24 Årsrapport 2014

26 etterkant av læringsnettverkene. Noen utviklingssentre har arrangert en eller flere oppfølgingssamlinger en stund etter at læringsnettverket er avsluttet. I tillegg til de to innsatsområdene for riktig legemiddelbruk har flere utviklingssentre nå startet opp med læringsnettverk for ytterligere innsatsområder fra pasientsikkerhetsprogrammet. Helsedirektoratets Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998» legges til grunn for arbeidet i de nevnte innsatsområdene. Veilederen skal bidra til en nasjonal, omforent forståelse av hva en legemiddelgjennomgang er og hvordan legemiddelgjennomgangen kan gjennomføres. Veilederen er gjeldende for hele helsetjenesten. Ved utgangen av 2014 var ca. 55 prosent av landets kommuner involvert i pasientsikkerhetsprogrammet med et eller flere innsatsområder. Innsatsområdene for riktig legemiddelbruk er de områdene kommunene har kommet lengst med. Tilbakemeldinger fra praksisfeltet, gjennom bl.a. sluttrapporter fra nasjonale og fylkesvise læringsnettverk, er at strukturert legemiddelgjennomgang i team fremmer det tverrfaglige samarbeidet mellom sykehjemsleger, fastleger, sykepleiere, helsefagarbeidere og farmasøyter. I tillegg har tiltakene ført til: Bedre legemiddellister og bedre diagnoselister Dokumentasjon i pasientjournal har høyere kvalitet Bedre dokumentasjon og oppfølging av legemiddelbehandling, både for lege og sykepleier Økt kunnskap om sykdommene til pasientene Økt kunnskap og bevissthet om riktig bruk av legemidler til eldre Mer objektive målinger Tettere kontakt med farmasøyt Tettere dialog med pasient er og pårørende om legemiddelbehandling Mer informasjon finnes på Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt skal bidra til kompetanseutvikling i landets kommuner. Formålet er å styrke kvaliteten i tilbudet til pasienter med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Tilskuddsordningen skal også sette søkelys på tiltak for å ivareta pårørendes behov. Tilskuddsordningen prioriterer prosjekter som sikrer god fagutvikling, kompetanseheving og har nasjonal overføringsverdi. Tilskuddsforvaltningen er delegert til fylkesmennene i Oslo og Akershus, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. Det ble gitt tilskudd til en rekke ulike prosjekter. Mange av prosjektene har blant annet fokus på tverrfaglig samarbeid, pårørendearbeid, frivillighet og læringsnettverk. Samhandling og medisinsk oppfølging 25

27 Videre er det gitt tilskudd til prosjekter som har fokus på lindrende behandling og omsorg til personer med demens. Opplæringspakke lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Høgskolen i Hedmark ved avdeling for folkehelsefag fikk i november 2014 tildelt oppdraget om utvikling av en opplæringspakke rettet mot ufaglærte og helsearbeidere innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Opplæringspakken retter seg mot grunnleggende kunnskap innen fagfeltet, for å bidra til å øke kompetansen innen kommunale helse- og omsorgstjeneste og skal være ferdigstilt innen utgangen av Fagrapport om lindrende behandling Helsedirektoratet har i 2014 ferdigstilt «Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase» 4. Fagrapporten ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i desember Rapporten beskriver status og utfordringer på tjenestetilbudet i livets sluttfase, og inneholder anbefalinger om tiltak som kan bidra til å styrke kvaliteten både på det spesialiserte- og det grunnleggende lindrende tilbudet. I arbeidet med fagrapporten har det kommet tydelig frem at det er forskjellig syn på organiseringen av tjenestene i livets sluttfase og bruken av kartleggingsverktøyet Liverpool Care Pathway. Dette er beskrevet i rapporten og forsøkt ivaretatt gjennom forslag til tiltak. Nevroplan Helsedirektoratet følger opp Nevroplan 2015, som en delplan under Omsorgsplan 2015, med strategier, resultatmål og tiltak som fremkommer av planen. Nevroplan 2015 og fagrapporten «Fleksible tjenester for et aktivt liv» 5, om tjenestetilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer, ble lansert av Helse- og omsorgsdepartementet i desember Nevroplan 2015 peker på fire følgende utfordringer: Synliggjøring og fokus Dag- og treningstilbud og deltakelse i arbeidsliv Behov for bredere tverrfaglig kompetanse og nye arbeidsformer Informasjon, brukermedvirkning og oppfølging av pårørende Tilskudd til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjonene ble i 2014 utbetalt til 10 brukerorganisasjoner. Tiltakene det søkes om tilskudd til er kurs for brukere, pårørende og helsepersonell, konferanser, brosjyrer, fagartikler, utvikling av nettsider og rådgivningsvirksomhet. 4 IS IS Årsrapport 2014

28 2014 er det siste året med tilskudd til prosjektene i de 3-årige utviklingsprogrammene for dag/ aktivitetstilbud og tilpasset treningstilbud. Noen av prosjektene utarbeider opplæringsmateriell som for eksempel metodebok eller instruksjonsfilm for hjemme trening eller tester ut ulike verktøy som kan brukes for å måle effekt av tiltakene eller brukertilfredshet. Modellene skal sammenstilles og videreutvikles i Tannhelse Det er etablert et godt samarbeid mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, regional statlig forvaltning og kommunenes helse- og omsorgstjeneste som bidrar til fagutvikling og kunnskap om daglig munnstell og tannhygiene. Helsedirektoratets rundskriv om nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2014 beskriver hvordan kommunene skal tilrettelegge for samhandling for å sikre nødvendige og helhetlige tjenester og gode pasientforløp. Tannhelsetjenesten er en viktig tjenesteyter i denne sammenhengen i forhold til forebyggende arbeid og folkehelsearbeid 6.. Rutiner og samarbeidsavtaler mellom den offentlige tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten skal sikre at personer som trenger det får daglig oppfølging i munn- og tannstell og tilbud om nødvendig tannhelsehjelp. Helse- og omsorgspersonellet i kommunen har ansvar for oppfølgingen. Fylkeskommunene er særskilt bedt om at slike avtaler utarbeides.. Dårlig tannhelse og sykdommer i munnhulen er et undervurdert helseproblem, men har stor betydning for eldre, langtidssyke og uføre, både i forhold til verdighet, livskvalitet, ernæringssituasjonen og generell helse. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. Den offentlige tannhelsetjenesten skal bidra til opplæring av helsepersonell i munn- og tannstell og gi et oppsøkende tilbud om nødvendig tannhelsehjelp 7. 6 IS , pkt Lov om tannhelsetjenesten 1-3 og 2-1 Samhandling og medisinsk oppfølging 27

29 I tildelingsbrevet 2014 er Helsedirektoratet bedt om å kartlegge tannhelseforholdene til personer som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven 1-3 første ledd litra c. Dette arbeidet er i startfasen i direktoratet. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Fra får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp-døgnopphold 8. Tilbudet fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Veiledningsmateriellet er revidert to ganger, senest i februar Per 1. september 2014 hadde 247 av landets kommuner etablert et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunal regi. 275 kommuner hadde etablert tilbud ved utgangen av året. I perioden 1. september 2013 til 31. august 2014 ble det rapport innleggelser totalt. Bruken varierer betydelig mellom kommunene. Tilbudet benyttes oftest til eldre pasienter. Aldersgruppen over 67 år utgjør 76 prosent av brukerne, og 50 prosent er over 80 år. Innleggelsene i kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp har i hovedsak kort varighet. 76 prosent av innleggelsene varer 0-3 dager. For rapporteringsperioden fra 1. september 2013 t.o.m. 31. august 2014 er det estimerte antallet liggedøgn samlet sett i overkant av For tilsvarende rapporteringsperiode i var det estimerte antallet liggedøgn omtrent Økningen i liggedøgn skyldes at flere kommuner har innført tilbudet og at flere har drift i hele rapporteringsperioden. For kommuner med minst ett års drift tilsvarer den rapporterte aktiviteten en beregnet beleggsprosent på 31 prosent. Høsten 2014 gjennomførte Deloitte en utredning om bruken av plassene, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Formålet med undersøkelsen var å se på hvordan plassene brukes i dag, utviklingen i beleggsprosent siden oppstart, hvilke faktorer som påvirker bruken av plassene og tiltak som er igangsatt for å øke bruken. Undersøkelsen viser at beleggsprosenten i de aller fleste tilfellene har økt i tiden etter oppstart. I de undersøkte tilbudene lå beleggsprosenten hovedsakelig mellom 30 og 50 prosent. Kommunene i undersøkelsen var relativt omforente om at det tar tid å forankre tilbudet hos innleggende leger. Det at leger ikke henviser til tilbudet forklares ofte med at legene glemmer at tilbudet eksisterer og i visse tilfeller er usikre på hvilken kompetanse som finnes på døgnenheten. Eksempelvis har turnusleger og vikarleger på legevakt gjerne liten kunnskap om 8 helse- og omsorgstjenesteloven Årsrapport 2014

30 de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mange leger opplever også innleggelsesrutinene som tungvinte og velger heller å legge inn på sykehus. De kommunene som ble intervjuet pekte på flere suksessfaktorer, blant annet: Jobbe grundig og kontinuerlig med informasjon og kommunikasjon ut til alle berørte. Bygge tillit til den kompetansen som finnes ved tilbudet, både hos de som skal legge inn og de som skal legges inn. Utarbeide enkle og tydelige kriterier for vurdering, innleggelse og behandling. Høsten 2014 gjennomførte også Deloitte en kartlegging av de gjenstående kommuner og deres planer for etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Kartleggingen viste at drøyt 100 kommuner ikke hadde konkrete planer om å være i gang innen utgangen av Kommunene pekte på følgende hovedutfordringer: Bygging av lokaler / tilgang på egnede lokaler Samarbeidet med andre kommuner Finansiering Samarbeid med andre helsetjenester og med helseforetaket Politisk behandling / vedtak Tilgang på helsepersonell / bemanning / kompetanse På bakgrunn av denne kartleggingen har fylkesmennene i 2015 fått i oppdrag å gjøre en oppdatert status for de kommunene som ikke søker innen Samhandling og medisinsk oppfølging 29

31 HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID Samhandlingsreformen med helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å sørge for helsefremmende og forebyggende tjenester. Forebygging inngår i forsvarlige kommunale helseog omsorgstjenester. Folkehelseloven pålegger kommunene å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen må identifisere risikofaktorer og helseproblemer hos alle grupper inkludert eldre, og sette inn forebyggende tiltak og tidlig intervensjon. Målet er at kommunene videreutvikler og øker den forebyggende og helsefremmende innsatsen overfor eldre. Det overordnede målet er å forebygge sykdom og skade hos eldre i og utenfor institusjon og fremme helse og livskvalitet. Helsefremmende arbeid Aktiv aldring Et av Folkehelsemeldingens mål er å fremme en aktiv og trygg aldring. Aktiv aldring omfatter eldre menneskers deltakelse som medborgere i sosiale, økonomiske, politiske, kulturelle sammenhenger, og i arbeidslivet. For å utvikle et aldersvennlig samfunn trengs en tverrsektoriell innsats. Det skal legges vekt på den gjensidige påvirkningen mellom tilrettelegging av bolig og nærmiljø, gode levevaner, sosial integrering, psykisk og somatisk helse og god allmenntilstand. Tre faktorer påvirker hverandre gjensidig: sosial isolasjon, kognitiv svikt og somatisk helse. Redusert allmenntilstand på ett område får gjerne konsekvenser for de andre områdene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle mål og indikatorer innen folkehelse, der ett av undertemaene er aldring. Aldring er et nytt felt innen direktoratets folkehelsearbeid, og må ses i sammenheng med oppfølgingen av Omsorgsplan 2015 /2020. Det er igangsatt et arbeid med å utvikle en intern strategi for Aktiv aldring, og det skal blant annet skrives et større grunnlagsnotat som skal være Helsedirektoratets grunnlag for det videre arbeidet. Folkehelserapporten IS 2203 «Samfunnsutvikling for god folkehelse» har som et av sine satsningsområder aktiv, trygg og sunn aldring. Helsedirektoratet ser at det er behov for en nasjonal strategi for hvordan Norge skal bli et aldersvennlig samfunn og anbefaler dette. En egen tilskuddsordning «Aktivitetssentra for seniorer og eldre» er opprettet også i Målet med tilskuddsordningen er å skape aktivitet og sosialt fellesskap for seniorer og eldre for å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning. Målet er å skape møteplasser som er åpne for alle seniorer og eldre, gjennom egne tilbud til gruppen eller ved å legge til rette for møteplasser på tvers av generasjonene. Tilbudene skal være helsefremmende, forebyggende lavterskeltilbud. Det vil ikke være krav om enkeltvedtak for deltakelse. 30 Årsrapport 2014

32 Forebyggende arbeid Utviklingsprogram for forebyggende hjemmebesøk hos eldre. I følge nasjonal kartlegging som ble foretatt i 2014 har 25% av kommunene etablert tilbud om forebyggende hjemmebesøk til eldre. Den nasjonale kartleggingen ble foretatt som et ledd i det treårige utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk til eldre. Det var Senter for omsorgsforskning (SOF) Vest som gjennomførte kartleggingen. Resultater viser at det i Norge er en samlet økning fra 8 % i 2003 til ca. 25 % i 2012/2013. Temaer som blir tatt opp i hjemmebesøket er relatert til egenmestring, sikkerhet i hjemmet, funksjonsevne og det å kunne leve lengst mulig i egen bolig. Sykepleierne er den vanligste yrkesgruppen som foretar besøkene, etterfulgt av ergoterapeuter og fysioterapeuter. Omlag 50 % av kommunene som har en ordning med forebyggende hjemmebesøk oppgir at de ikke har opplæring av personalet som skal gjennomføre besøkene. Funn fra kartleggingene kan tyde på at det er uklarhet rundt spørsmålet om denne tjenesten anses som helsehjelp med dokumentasjonsplikt og at det er behov for en tydeligere veiledning knyttet til faglige og juridiske sider ved dokumentasjon av hjemmebesøkene. Noen av kommunene som ikke har en ordning med forebyggende hjemmebesøk, men som har vurdert dette, oppgir at det er et behov for mer råd og veiledning om hva et forebyggende hjemmebesøk skal være. Det treårige utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk til eldre ble startet opp høsten Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen. Seks utviklingssentre med samarbeidspartnere deltar i programmet Tilskuddsmottakerne skal utvikle verktøy og metodikk for forebyggende hjemmebesøk. Metodene som utvikles skal ha nasjonal overføringsverdi. Deltakerne skal dokumentere forberedelser, gjennomføring og resultater, slik at erfaringer kan spres til andre kommuner. Helsedirektoratet arrangerte en samling med deltakerne i utviklingsprogrammet våren Hovedfokus på samlingen var å se på hvilken måte arbeidet og erfaringene som er gjort i de ulike prosjektene kan brukes til å utvikle verktøy og modeller med en nasjonal overføringsverdi. Fallforebygging hos eldre I Norge rammes årlig om lag personer av hoftebrudd. Gjennomsnittsalderen er 80 år og 7 av 10 brudd omfatter kvinner. 25 % (2 250) av disse skjer på sykehjem. Insidensen 9 (brudd pr ) er synkende, men økning i antall eldre oppveier nedgangen i insidens. Fallulykker har store personlige omkostninger for den enkelte og store økonomiske konsekvenser for samfunnet. 9 Insidens, mål for sykdoms- og dødshyppighet i en befolkning. Uttrykkes ved antall nye sykdomstilfeller eller dødsfall i løpet av en bestemt tidsperiode. Store norske leksikon. Helsefremmende og forebyggende arbeid 31

33 Det finnes mye kunnskap om fall og fallforebygging hos eldre. Helsedirektoratet har utgitt rapporten «Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger» 10, som sammenstiller kunnskap og erfaringer på dette området. Et viktig budskap i denne rapporten er at fallskader kan forebygges, og for å nå ulike målgrupper av eldre med ulike forebyggende tiltak må mange aktører samarbeide. Systematiske tiltak må settes inn i ulike sektorer og på flere nivåer; på individ-, gruppe- og systemnivå. Rapporten inneholder forslag til kommunale tiltak som kan inngå i et kommunalt program. Liv Hektoen har utarbeidet en rapport om kostnader ved hoftebrudd hos eldre «Rapport 2014/3 Høgskolen i Oslo og Akershus». I det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av et hoftebrudd vel kroner hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % kostnader dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er 29 % av pasientene døde. Med sannsynlige forutsetninger øker totalkostnaden som følge av hoftebrudd for de gjenlevende til minimum kroner. I tillegg til direkte helsetjenestekostnader kommer kostnader i form av smerter, lidelse, funksjonssvikt, redsel for nye fall, avhengighet og tap av helserelatert livskvalitet for pasientene samt bidrag og støtte fra familie og venner. Disse kostnadene er vanskelig å tallfeste, men bør av den grunn ikke overses eller underestimeres når det totale kostnadsbildet av hoftebrudd skal vurderes. Helsedirektoratet fikk i oppdrag å vurdere måltall og virkemidler for reduksjon av fallulykker blant eldre. Notatet ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i november Ernæring Det er et mål å styrke ernæringskompetansen i omsorgstjenesten med mål om kvalitetsforbedring av rutiner, styrking av kompetanse hos helsepersonell og gjennom dette bedre ivareta brukers ernæringstilstand. Høgskolen i Østfold har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført flere spørreundersøkelser om mat og måltider i pleie og omsorgstjenesten. En landsomfattende undersøkelse blant ledere og et utvalg av helsepersonell om mat og måltider i sykehjem ble gjennomført i Senere ble det utført en brukerundersøkelse blant beboere på alle sykehjem i Østfold fylke og en landsomfattende spørreundersøkelse blant ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien ble publisert i Fire av fem helsepersonell i hjemmesykepleien mener at de har behov for mer kunnskap i ernæringsarbeid. To av tre ledere kjenner til «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring», mens bare rundt en av tre helsepersonell kjenner til disse IS Årsrapport 2014

34 Resultatene viser at det er nødvendig å fortsette å styrke satsningen på kompetanseheving innen ernæring og implementering av gode rutiner for oppfølging av ernæringsstatus. En oppfølging av spørreundersøkelsen i sykehjem fra 2007 gjennomføres i Det kom inn 38 søknader til tilskuddsordningen for kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie og omsorgstjenesten for 2014, det ble gitt tilskudd til 10 kommuner. Det har siden tilskuddordningen startet vært like stor søkning hvert år, noe som sier at interessen er svært stor for tiltaket. Det utvikles gode verktøy for kompetansetiltak. Flere prosjekter har fokus på opplæring i ernæringskartlegging og tilrettelegging av mattilbudet. Andre har utviklet omfattende kurs om god ernæringspraksis. Flere av prosjektene er publisert på Helsedirektoratets nettsider 12. Kosthåndboken ble utgitt i juni 2012 og det ble trykket opp eksemplarer. Ved utgangen av 2014 var nesten hele opplaget distribuert. Kosthåndboken er lagt ut på våre nettsider både i sin helhet og kapittelvis, og det arbeides med å utvikle flere verktøy og faktatekster på nett 13. Det er startet et arbeid med å teste ut kvalitetsindikatorer på ernæring i pleie og omsorgstjenesten. Det ble arrangert en møteplass om ernæringskartlegging i november regi av Innomed 14. Erfaringer fra tilskuddsprosjektene, spørreundersøkelsene samt etterspørsel etter Kosthåndboken, viser at det er behov for fortsatt satsning på kompetanse og kompetansehevende tiltak. Dette sees i sammenheng med utvikling og implementering av kvalitetsindikatorer på ernæring i pleie og omsorgstjenesten. Rehabilitering Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 5 pålegger kommunene å tilby «sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering». Rehabilitering er målrettet, intensiv og samordnet innsats fra flere aktører for å bistå brukeren/pasienten i å gjenvinne funksjonsnivå, forsinke en progredierende utvikling, vedlikeholde funksjon og hindre tilbakefall. Avhengig av organiseringen i kommunene ytes tilbudene både integrert i pleie- og omsorgstjenestene, ved rehabiliteringsavdelinger, gjennom tverrfaglige rehabiliteringsteam, og med bistand fra fysio- og ergoterapitjenesten og øvrige personellgrupper avhengig av behov. I Morgendagens omsorg, Meld. St 29 ( ) beskrives hverdagsrehabilitering som ett av tre mulighetsområder for å skape morgensdagens omsorgstjeneste. Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen. Derfor må habilitering og rehabilitering være en naturlig og sentral del av omsorg og pleie. Det ligger et rehabiliterende element i all god behandling Helsefremmende og forebyggende arbeid 33

35 Aktivitetsdata om rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og kommunene fra For å belyse status er det relevant å se utviklingen i kommunene og spesialisthelsetjenesten i sammenheng. For pasienter og brukere hvor rehabilitering er igangsatt eksempelvis i spesialisthelsetjenesten, er det viktig at det følges opp med videre tiltak i kommunene. Vi har i dag ikke data på individnivå som fanger opp denne helheten. Gjennom aktivitetsstatistikk for hva som ytes av rehabilitering i henholdsvis spesialisthelsetjenesten (NPR) og kommunene (IPLOS) kan vi imidlertid se hvorvidt nasjonale mål om styrking av tilbudet i kommunene følges opp, og om eventuell nedgang i tilbud i spesialisthelsetjenesten fanges opp av tilsvarende styrking i kommunene. Så langt viser ikke statistikken at disse tjenestene er styrket i kommunene. Fra 2010 til 2014 har rehabilitering utenfor institusjon gått ned fra 5,9 til 5,6 pr 1000 innbyggere, og rehabilitering i institusjon i kommunene har gått opp fra 2,6 til 2,9. Samtidig viser tilsynsrapporter fra Statens helsetilsyn at det er betydelige mangler ved kvalitet og innhold i sistnevnte tilbud. Tallene må tolkes med forsiktighet på grunn av at rapporteringen er mangelfull fra et stort antall kommuner. Tabellen viser utviklingen av rehabilitering i kommunene og spesialisthelsetjenesten pr 1000 innbyggere ,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,9 5,9 5,7 5,6 5,6 5,6 5,2 5,0 5,1 4,9 3,3 3,4 3,4 2,9 3,1 2,6 2,7 2,9 3,0 2,9 2,5 2,2 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,6 1,6 1, Primær døgnrehab i spes.helsetj. Sekundær døgnrehab. i spes.helsetj. Dag- og poliklinisk rehab i spes.helsetj. Private rehab.inst. i spes.helsetj. Tidsbegrenset opphold for re-/hab i kommunen Rehab utenfor institusjon i kommunen (NPR og IPLOS, 2014) Tilsyn med kommunenes rehabiliteringstilbud i sykehjem Helsetilsynet 15 gjennomførte 21 tilsyn av rehabilitering i sykehjem i Det samlede resultatet fra disse beskrives entydig som mangelfullt: 15 «Oppsummering av satsinga på tilsyn med helse- og omsorgstjenester til eldre » og «Tilsynsmelding 2013», Statens helsetilsyn, februar Årsrapport 2014

36 Manglende samhandling mellom personellgruppene Mangelfulle rutiner for tverrfaglig samarbeid For små ressurser innen fysio- og ergoterapi Mangelfull dokumentasjon av rehabiliteringsprosesser i journal Mangelfull planlegging Manglende evaluering av igangsatte prosesser Kompetanse og opplæring ikke tilstrekkelig prioritert. Disse funnene går igjen også i tilsynsrapporter fra Helsetilsynet fra 2012 og fram til i dag. Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten Ytterligere bekreftelse av mangler i tjenestene beskrives i Riksrevisjonens rapport 16 om rehabilitering innen helsetjenesten. Noen av funnene her kan gi ytterligere grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten på tilbudene og i hvilken grad kapasitet samsvarer med behov. Eksempler på dette er: Plasser avsatt til rehabilitering i korttidsavdelinger i sykehjem benyttes til andre formål. Nær alle kommuner har rehabiliteringstilbud som omfatter fysikalsk trening, men få kommuner kan tilby trening av språk og tale, kognitive funksjoner og ADL. For lang ventetid til rehabilitering fører til varige funksjonsnedsettelser. Mangel på oversikt over behov for rehabilitering både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. 16 % av kommunene har ikke tilbud om rehabilitering i institusjon Helsedirektoratet har ikke fått ny kunnskap, verken gjennom statistikk eller gjennom øvrig kontakt med tjenestene, som tilsier at det situasjonsbildet som er tegnet fra tilsyn og Riksrevisjonens gjennomgang er betydelig endret. En utfordring er å sikre et differensiert tilbud i kommunene som dekker behovet hos alle målgrupper. Rehabilitering til hjemmeboende Mange utviklingsprosjekt handler om å styrke hjemmebasert rehabilitering/ hverdagsrehabilitering. Viktige tiltak er tverrfaglige rehabiliteringsteam. En del større kommuner har hatt slike team i flere år, eksempelvis Bærum kommune. Mindre kommuner er gjennom samhandlingsreformen utfordret til å samhandle om kompetanse. Rehabilitering i kommunal institusjon Utvikling av rehabiliteringstilbud i hjemmet vil ikke være tilstrekkelig til å dekke det totale behovet for rehabilitering. Det vil fortsatt være pasienter og brukere som i en periode også vil ha 16 «Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten», Dokument 3:11 ( ), Riksrevisjonen 6.mars 2012 Helsefremmende og forebyggende arbeid 35

37 behov for rehabilitering i institusjon også på kommunalt nivå. Hvorvidt disse tilbudene gis som korttidsopphold i sykehjem eller i kommunal rehabiliteringsinstitusjon vil variere. Forskning 17 indikerer imidlertid at rehabilitering i rehabiliteringsinstitusjon gir best effekt og er mer kostnadseffektivt. Viktige faktorer for effekt av rehabilitering ser ut til å være at tiltak er tverrfaglig, målrettet og intensiv. Dette gjelder også eldre. Tilskudd til utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering I statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget midler til utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering. Deler av dette ble tildelt prosjekter hvor målgruppen av mennesker med psykisk utviklingshemming. I tillegg ble det avsatt midler til følgeevaluering. Det ble gitt tilskudd til 39 kommuner. Det ble inngått avtale med Senter for omsorgsforskning Vest, som i samarbeid med CHARM (Forskningssenter for habilitering og rehabilitering, UIO), om en følgeevaluering som skal pågå ut Prosjektrapport leveres februar Evalueringen skal både gi svar på effekt av tiltak for pasienter/brukere og gevinst for kommunene. I 2014 ble det tildelt ytterligere midler til videreføring av prosjektene. Det ble rom for å inkludere fire nye kommuner, slik at det til sammen er 43 prosjekter som deltar i det nasjonale utviklingsarbeidet. Noen prosjekter er interkommunale slik at det totalt deltar 47 kommuner. For siste prosjektår 2015 er tilskuddsforvaltningen overført til fylkesmennene. Utkast til ny veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator ble sendt på høring sommer/høst Veilederen utarbeides med bred involvering fra praksisfeltet og brukere gjennom flere mindre workshops samt arbeidsmøter med ekstern referansegruppe. Det ble i tillegg utarbeidet planer for oppstart av arbeid med kvalitetsindikatorer for feltet. Oppstart planlegges i Det er arbeidet med forbedring av statistikk knyttet til flere områder. Individuell plan og koordinator Fra er andel mottakere av pleie- og omsorgstjenester som får individuell plan økt fra 6 % til 10 %. For 2012 til 2014 er det en økning fra til pasienter/brukere. Den største andelen er blant brukergrupper med omfattende bistandsbehov. I denne gruppen har 23 % individuell plan. Det er kommunen som har ansvaret for utarbeidelse av den individuelle planen når det er tjenester fra begge nivåer. En følge av dette vil være at pasienter og brukere som hovedregel vil ha koordinator fra kommunen. Ny lovgivningen presiserer også at det skal tilbys koordinator uavhengig av om pasienten ønsker individuell plan. Kommunene opplever utfordringer i å rekruttere nok koordinatorer. En sentral utfordring er å gi god opplæring og veiledning til koordinatorer. Å være koordinator innebærer at man i tillegg til 17 Johansen, Inger; Lindbæk, Morten; Stanghelle, Johan K & Brekke, Mette (2012). Structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation - an open comparative study. 36 Årsrapport 2014

38 å være fagutøver også har et særlig ansvar for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Det er kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering som har det overordnede ansvaret for opplæringen. I flere kommuner har koordinerende enhet etablert koordinatorskoler. Noen samarbeider med høyskoler om dette. Helsefremmende og forebyggende arbeid 37

39 PARTNERSKAP MED FAMILIE OG LOKALSAMFUNN Styrking av frivillig arbeid Gjennom tilskuddsordningen Frivillig arbeid mv. gis tilskudd til ulike landsdekkende frivillige organisasjoners og stiftelsers likemannsarbeid og særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet, herunder kontaktskapende arbeid. Tilskuddet har vært gitt som driftstilskudd i mange år, og det er i stor grad de samme organisasjoner som har fått midler. I de siste årene er det kommet inn noen nye tilskuddsmottagere under ordningen. Enkelte spesielle satsninger er tatt ut av ordningen og har fått egne tilskuddsposter i budsjettet. I 2014 var det 52 søkere til ordningen. Søknadene beskrev ett eller flere av følgende tiltak: Informasjons- og kontaktskapende arbeid gjennom besøk, telefon og internett, ettersøkelse og gjenoppretting av kontakt, og likemannsarbeid. Kriterier for måloppnåelse er: Antall henvendelser fra publikum til organisasjonene Mottakernes gjennomførte tiltak for å nå målet og deres vurdering av i hvilken grad tiltakene har bidratt til måloppnåelse Alle tilskuddsmottagere bruker tilskuddet til forskjellige former for informasjonsarbeid gjennom besøk, telefon eller internett. De fleste tilskuddsmottagerne retter oppmerksomheten spesielt mot egen diagnosegruppe og pårørende, andre har ensomme som målgruppe, en driver oppsporingsvirksomhet for personer som savner pårørende i krig og konflikt, en retter virksomheten mot arbeidsinnvandrere. I 2014 fikk 14 søkere tilskudd. Av disse var 4 øremerkede mottagere i statsbudsjettet 2014: Hørselshemmedes Landsforbund, Nasjonalforeningen for folkehelsen demenslinjen (1,5 mill. kroner), Nasjonalforeningen for folkehelsen hjertelinjen, Røde Kors besøkstjeneste (1,5 mill. kroner). 38 Årsrapport 2014

40 MORGENDAGENS OMSORG Morgendagens omsorg et innovasjonsprogram mot 2020 Helsedirektoratet er gitt i oppdrag 18 å gjennomføre Omsorgsplan 2015 og 2020, og deres hovedsaker på en helhetlig og systematisk måte, i tråd med Meld. St.nr 29 ( ) Morgendagens omsorg, herunder: Utvikle og gjennomføre Program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Utvikle og gjennomføre program for utvikling og innføring av velferdsteknologi. Bidra til faglig omstilling og utvikling av nye arbeidsformer og metoder. Bidra til gjennomføring av innovasjonsprogram 2020, og se dette i sammenheng med den helhetlige kommunale innovasjonsstrategien i regi av KRD. Morgendagens omsorg er et innovasjonsprogram som skal utforme nye løsninger for framtidas omsorg sammen med brukere, pårørende, kommuner, ideelle organisasjoner, forskningsmiljø og næringslivet. Sentralt står innføring av velferdsteknologi, nye arbeidsmetoder, nye organisasjonsløsninger og boformer tilpasset morgendagens behov. Viktige elementer for gjennomføring av programmet er å forsterke omsorgstjenestenes regionale forsknings og utviklingsstruktur, og involvere etablerte innovasjons- og forskningsinstitusjoner på nasjonalt nivå. InnoMed har en sentral rolle i regjeringens satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helse og omsorgssektoren. I tillegg til å arbeide mot spesialisthelsetjenesten skal de også dekke de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og ivareta innovasjonsarbeidet på tvers av forvaltningsnivåene i helse- og omsorgstjenesten. 18 Tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet 2014 Morgendagens omsorg 39

41 NHO og KS har videreført det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet. Helsedirektoratet støtter videreføring av programmet. Dette for å understøtte helse- og omsorgssektorens behov for kompetanseheving for å kunne gjennomføre innovative offentlige anskaffelser i tråd med regjeringens strategi for økt innovasjonseffektiv av offentlige anskaffelser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2014 gitt Difi i oppdrag å utvikle virksomheten til å være et senter for innovasjon i stat og kommune. Det innebærer at Difi skal være en pådriver for innovasjon i offentlig sektor, med spesielt vekt på å fremme innovasjon i kommunesektoren. Alle Difis fagområder; digitalisering, anskaffelser, ledelse og organisering, vil være sentrale i tilnærmingen til innovasjon i både stat og kommune. Morgendagens omsorgstjenestebrukere Til grunn for alle tiltak og program i Stortingsmelding 29 ( ) om Morgendagens omsorg ligger et helhetlig syn på morgendagens brukere. Det handler ikke bare om sykdom og problemer, men også om ressurser som skal brukes til å mestre eget liv og ta del i fellesskapet. Meldingen bruker begreper som medborgerskap, samskaping, likemannsarbeid og brukerstyring og inviterer brukerne og deres representanter til aktiv deltakelse i morgendagens omsorgsfellesskap. Veksten har vært størst blant personer under 67 år, med langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelser, psykiske og sosiale problemer. Om lag 38 % av tjenestemottakerne i omsorgstjenesten per 2012 er under 67 år og personer med nevrologiske tilstander utgjør ca 20 % av disse, samtidig mottar de 35 % av tjenestetilbudet i hjemmesykepleie og praktisk bistand. Morgendagens omsorg påpeker at framtidas brukere har andre ressurser å møte sykdom, funksjonsnedsettelse og problemer med. Det betyr at det er hensiktsmessig å «framskrive» tilgjengelige ressurser, samtidig som utfordringer belyses.brukernes egne ressurser, som kan benyttes, må hensyntas. Brukerinvolvering må få en mye større plass i både tjenesteutviklingen og tjenesteutøvelsen. Brukerne vil på den måten være pådrivere og samarbeidspartnere for å utvikle tjenester som bygger opp under den enkeltes ressurser. På oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet leverte Helsedirektoratet i juli 2014 anbefalinger til oppfølging av Meld.St.nr.29 ( ) «Morgendagens omsorg» frem mot Pasientforløp er et av områdene som anbefales prioritert for å bidra til virkningsfulle helsetjenester. KS og Kunnskapssenteret etablerte i 2013 et læringsnettverk for å utvikle gode pasientforløp i kommunene for eldre og kronisk syke hvor 49 kommuner deltar. Målet for helhetlige pasientforløp modellen er å styrke forbedringskompetansen, etablere en ny pasient/brukerrolle og styrke det helsefremmende arbeidet. Kommunene skal snu tenkningen fra «Hva er i veien med deg? til Hva er viktig for deg? 40 Årsrapport 2014

42 Morgendagens omsorgsfellesskap Brukerstyrt personlig assistanse BPA Stortinget har vedtatt endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som gir rett til brukerstyrt personlig assistanse for personer under 67 år med langvarige og stort behov for personlig assistanse. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide nytt rundskriv, sørge for at en følgeevaluering av rettigheten samt utarbeiding av veilednings og opplæringsmateriell. Følgende arbeid startet opp i 2014 og forventes ferdig i 2015: Opplæringshåndbok for brukerstyrt personlig assistanse.. Forberedelse til anskaffelse på følgeevaluering. Opplæringsmateriell utarbeidet av RO er under bearbeiding. Arbeidet med nytt rundskriv er igangsatt. Aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Målsetningen med programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk er å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser og vurdere oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene. Over statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget midler til innsatsområdet. Pårørendeprogrammet skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og bidra til økt likestilling og fleksibilitet. Programmet skal: Synliggjøre, erkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet. Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, samt gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer. Helsedirektoratet er godt i gang med arbeidet med å utvikle en ny diagnoseuavhengig veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Målgruppen er ansatte og beslutningstakere i helseog omsorgstjenesten. Arbeidet er i rute. Vi har etablert to arbeidsgrupper med eksterne deltakere, en referansegruppe med eksterne deltakere og en ressursgruppe som består av relevante kompetansesentre. Veilederen om familien og andre pårørende skal inneholde: Kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget hva vet vi? Anbefalinger til beslutningstakere og ansatte i helse- og omsorgstjenesten - hva er gode systemer, rutiner og god praksis? Morgendagens omsorg 41

43 Tydeliggjøring av ansvarsfordeling mellom tjenestenivå og samarbeid med andre tjenester Veiledning i bruk av aktuelt lov- og regelverk Etiske dilemma Verktøy, ressurser og gode eksempler Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å komme med forslag til forbedring av omsorgslønnsordningen. Oppdraget ses i sammenheng med Helsedirektoratets arbeid med pårørendeprogrammet, hvor utredning av omsorgslønnsordningen inngår som ledd i pårørendeprogrammets satsningsområder, slik dette blant annet er beskrevet i Meld.St. 29 Morgendagens omsorg. Rapport om «Forbedring av omsorgslønnsordningen» ble utgitt av Helsedirektoratet i desember Helsedirektoratet har forvaltet tilskuddsordningen «Helhetlige tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver». Vi mottok 29 søknader i 2014 og innvilget 20 søknader helt eller delvis og avslo 9 søknader. Noen av prosjektene er små og driftspregede, mens andre er utviklingsprosjekter og kan ha overføringsverdi til andre kommuner. De fleste prosjektene konsentrerer seg om én pårørendegruppe, som pårørende innen demens, foreldre til barn med funksjonshemming, pårørende innen psykisk helse. Prosjektene dreier seg blant annet om etablering/utvikling av fleksibel avlastning, veiledning av pårørende/foreldre, søskengrupper, pårørendekurs, nettverksbygging og møteplasser. Enkelte prosjekter omfatter alle eller flere pårørendegrupper, som etablering av en generell pårørendekoordinator (Sandefjord kommune), utvikling av en generell kommunestrategi for helhetlig støtte til pårørende (Naustdal kommune), kartlegging av omsorgslønnsordningen (Tromsø kommune) mm. Helsedirektoratet arrangerte to dagers nettverkssamling med erfaringsdeling for tilskudds prosjekt i slutten av september Livsglede for eldre Stiftelsen «Livsglede for eldre» (LfE) har som målsetting å bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer i system. Det er gjennomført og planlagt en gradvis spredning av tilbudet i perioden Rapport om Forbedring av omsorgslønnsordningen, 12/2014. Helsedirektoratet 42 Årsrapport 2014

44 18 sykehjem er nå sertifisert som "Livsgledesykehjem». I disse sykehjemmene er livsgledekriterier omsatt til beboeraktiviteter, og aktivitetene er rutiner i hverdagen. Av disse 18 har 10 gjennomgått resertifisering. Ytterligere 22 sykehjem har begynt prosessen for å bli sertifisert, og i tillegg har 10 sykehjem inngått avtale for å starte sertifiseringsprosess. Sykehjemmene er fordelt i fylkene Nord- og Sør-Trøndelag, Buskerud, Aust- og Vest-Agder. For å nå målene i utrullingsplanen har stiftelsen i samarbeid med Helsedirektoratet opprettet et nasjonalt styringsråd med representanter fra stiftelsen «Livsglede for eldre», fylkesmennene, KS, Helsedirektoratet, Norsk Sykepleieforbund, Profesjonsrådet i sykepleie vitenskap ved UiO, Fagforbundet og Verdighetssenteret. Verdighetssenteret Stiftelsens to hovedsatsingsområder er de nasjonale opplæringsprogrammene «Frivillighetskoordinering eldreomsorg» og «Omsorg ved livets slutt en verdig alderdom». «Frivillighetskoordinering eldreomsorg» skal kvalifisere deltakerne til å mobilisere, organisere, følge opp og lede frivillig arbeid og bidra til økt motivasjon og kompetanse. Det blir gitt faglig støtte til å utvikle lokale frivillighetsprosjekter. Selv om prosjektene er rettet mot eldreomsorgen, inkluderes mange ulike aldersgrupper og miljøer i de lokale tiltakene og prosjektene har ofte overføringsverdi til andre målgrupper. Koordinatorutdanningen bidrar til økt systematikk og forankring av frivillig innsats på helse- og omsorgsfeltet. Målgruppen er ledere og medarbeidere som arbeider med frivillighet i eldreomsorgen, både frivillige og ansatte i offentlig, privat sektor og frivillig sektor. Verdighetsenteret har også tatt initiativ til å danne NAFFE (Nasjonalt forum for frivillighet i eldreomsorg). Frivillig innsats innenfor feltet fremmes gjennom en årlig samling for deltakere i forumet. Verdighetsenteret ønsker å gi sentrale miljøer innenfor frivillig innsats i eldreomsorgen et møtested, for å stimulere til erfaringsutveksling, nettverksbygging, faglig utvikling, inspirasjon og samarbeid på tvers av ulik tilhørighet. Målgruppen for «Omsorg ved livets slutt en verdig alderdom» er helsefagarbeidere, sykepleiere og andre aktuelle faggrupper innen eldreomsorg i sykehjem og hjemmesykepleie. I desember 2014 offentliggjorde senteret sin egen evaluering av «Omsorg ved livets slutt en verdig alderdom». Oppfatningen er at videreutdanningen har bidratt til bedre kvalitet i omsorg for pasienter ved livets slutt og deres pårørende noen av de steder hvor deltagerne arbeider. Morgendagens omsorg 43

45 Morgendagens omsorgstjeneste Kompetansesentra for kultur, helse og omsorg Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak. I kriteriene for måloppnåelse forutsettes at senteret skal samarbeide med flere sentrale fag- og forskningsmiljø på området. Arbeidet skal videreutvikle samspillet mellom forskning, utdanning og praksis, og ivareta sammenhengene mellom disse på en innovativ måte. 1. juli 2014 ble Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg etablert i Levanger. Senteret er et partnerskap mellom HUNT forskningssenter (NTNU), Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger kommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), som administrerer tiltaket. Kompetansemiljøet skal videreutvikle arbeid som allerede er gjort i tidligere prosjekt. Mandatet bygger på oppdragsbrev og regelverk for tilskuddsordningen. Kompetansesenteret skal samarbeide med andre fag- og forskningsmiljø på feltet og har etablert formelt samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Videre er det etablert dialog med Høgskolen i Telemark, Fagakademiet, Livsglede for eldre, Geria (Oslo kommune) og Krafttak for sang. Senteret er i kontakt med flere for å etablere samarbeid, og deltar dessuten i internasjonale nettverk. Det pågår forsknings- kompetanseoverførings-, undervisnings- og praksisutviklingsprosjekter. Helsedirektoratet følger opp at organiseringen av kompetansemiljøet er i tråd med føringer i oppdragsbrev og regelverk, og følger satsningen gjennom dialog, møter og senterets årsrapporter for tilskuddet. Morgendagens omsorgsomgivelser Investeringstilskudd til sykehjem og botilbud I 2014 ble det gitt tilsagn om tilskudd til boenheter, fordelt på omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I tillegg ble det gitt tilsagn til i alt kvadratmeter fellesareal. Dette er det klart høyeste aktivitetsnivået man har sett siden ordningen ble etablert i Det ble levert inn søknad om tilskudd til boenheter i 2014, mens antall boenheter med forespørsel var Siden ordningen ble innført i april 2008 er det gitt tilsagn om tilskudd til i alt boenheter, om lag 82 prosent av det opprinnelige måltallet på boenheter. En kartlegging av forventede prosjekter tyder på at måltallet vil bli nådd innen utgangen av Tilsagnene fordeler seg på omsorgsboliger og sykehjemsplasser, samt om lag kvadratmeter fellesareal. Ordningen er styrket fra og med 2014 ved at gjennomsnittlig tilskuddsutmåling er økt fra 30 prosent til 45 prosent. I tillegg har man åpnet for en høyere maksimal anleggskostnad pr. boenhet i 12 utvalgte kommuner med spesielt høyt kostnadsnivå. 44 Årsrapport 2014

46 Velferdsteknologi Stortinget besluttet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2013 å iverksette et nasjonalt velferdsteknologiprogram med mål om at de kommunale helse- og omsorgstjenestene har integrert velferdsteknologiske løsninger bredt innen Satsingen bygger på Meld. St. 29 ( ) med fem innsatsområder: Etablere åpne standarder for velferdsteknologi Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, der trygghetspakker i første omgang skal gis høy prioritert. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger. Bidra til utvikling av gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi. Kompetanseheving Helsedirektoratet har etablert nasjonalt velferdsteknologiprogram med 34 utviklingskommuner som skal ta frem ulike modeller der velferdsteknologiske løsninger integreres som en del av tjenestetilbudet, samt prøve ut ulike teknologiområder. Formålet er å etablere et kunnskapsgrunnlag som andre kommuner kan bygge på ved en bred innføring og spredning av velferdsteknologi i kommunene. I 2015 vil første gevinstrealiseringsrapport foreligge, med resultater hovedsakelig fra trygghetsskapende teknologiområder. Det vil foreligge tilsvarende rapport i 2016 og endelig rapport fra «Trygghets- og mestringsoppdraget» Q1 i Rapportene vil danne grunnlag for innføring og spredning som er planlagt fra Det vil bli utarbeidet en egen strategi for dette området. I samarbeid med KS er det igangsatt arbeid med å ta frem en egen kompetansepakke kalt Velferdsteknologiens ABC. Det er videre satt i gang et arbeid med å videreutvikle KS verktøyet «Veikart for velferdsteknologi» til å bli en digital verktøykasse for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi. Arbeidsverktøyene vil foreligge i første versjon medio 2015 og i endelig versjon medio Under velferdsteknologiprogrammet er det etablert et eget arkitektur- og infrastrukturprosjekt med formål å etablere en arkitektur og infrastruktur for velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet anbefalte i juni 2014 at rammeverket til Continua Health Alliance legges til grunn for arkitektur- og infrastrukturarbeidet. Regjeringen gav i desember samme år sin tilslutning til dette. Morgendagens omsorg 45

47 KOMPETANSELØFTET 2015 Kompetanseløftet 2015 er regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene i perioden og er en delplan under Omsorgsplan Den inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene. Årsrapporten oppsummerer planperioden til og med Planen har følgende fem delmål: Delmål 1. Delmål 2. Delmål 3. Delmål 4. Delmål nye årsverk med relevant fagutdanning Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene Sikre bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år Skape større faglig bredde Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning I dette kapitlet omtales de fem delmålene, de viktigste tiltakene og Helsedirektoratets vurdering av måloppnåelse så langt. Endringene er gjerne små fra år til år. Derfor vil det som er beskrevet ett år, i store trekk være gjeldende også for året etter. Evaluering av Kompetanseløftet 2015 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) sørger for følgeevaluering av Kompetanseløftet 2015 i siste del av planperioden ( ). Evalueringen omfatter: Tilskuddsordningen til opplæringstiltak i kommune som forvaltes av fylkesmennene. Resultat- og måloppnåelse i kommunene. Kvalitativ studie av hvordan kompetanseplaner omsettes til handling i kommune. Pedagogiske og andre virkemidler som er benyttet i gjennomføring av planen. Det legges opp til en kombinasjon av survey og kvalitative intervjuer samt gjennomgang av tilgjengelig statistikk. NIBR samarbeider med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Universitetet i Oslo. Avsluttende rapport skal publiseres våren Underveisevalueringer viser at Kompetanseløftet 2015 er et treffsikkert virkemiddel i forhold til kommunale behov for kompetanseheving. 79 prosent av kommunene som har svart mener at 46 Årsrapport 2014

48 det statlige kompetansetilskuddet er viktig for deres arbeid med utdanning og etterutdanning av personell. Kommunenes økonomiske situasjon påvirker slik at de med lave frie inntekter per innbygger i stor grad og oftere enn andre kommuner benytter seg av mulighetene i tilskuddsordningen. Kommuner som er usentralt beliggende utdanner også oftere personell ved hjelp av støtte over Kompetanseløftet. Blant de kommunene som ikke har søkt om midler, har flere ifølge rådgivere hos fylkesmennene mangel på planleggingskompetanse. Kompetanseløftet 2015 og enkelttiltak under satsningen er ifølge evalueringen vurdert som vellykkede virkemidler som bidrar til kompetanseheving og økt rekruttering av kompetent personell. Stimuleringsmidler til kompetanseheving i kommunene via fylkesmennene fungerer godt. DELMÅL 1 Nye årsverk i perioden Det ble i 2014 utført årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste i kommunene. Det er en vekst på om lag årsverk fra 2013 (0,8 prosent ). I perioden fra 2007 til og med 2014 er økningen på litt mer enn årsverk (14,6 prosent). Dette gir en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,1 prosent. Kompetanseløftet

49 Tabell 1: Sysselsatte og årsverk i brukerrettet pleie- og omsorg etter utdanning, 2007 og Absolutte tall og prosent. Årsverk % vis vekst årsverk Psykiatrisk sykepleier inkl. psykisk helsearbeid ,7 % 48,5 % Geriatrisk sykepleier ,3 % 70,0 % Sykepleier med annen spes./videreutdanning ,3 % 81,8 % Andre sykepleiere ,9 % 25,0 % Vernepleier ,5 % 38,7 % Hjelpepleier ,7 % -14,2 % Omsorgsarbeider ,6 % -30,5 % Helsefagarbeider ,6 % - Ergoterapeut ,5 % 47,7 % Sosionom ,2 % 44,1 % Barnevernspedagog ,9 % 34,7 % Miljøterapeut ,6 % 31,9 % Aktivitør ,6 % -12,6 % Barne- og ungdomsarbeider ,9 % 64,6 % Lege ,5 % 62,9 % Fysioterapeut ,3 % 49,1 % Pleieass., hjemmehj., m/helseutd på vg. nivå ,5 % 182,5 % Pleieass., hjemmehj., m/helseutd på høgskolenivå ,7 % 80,6 % Pleieass., hjemmehj., m/annen utd. på vg. nivå ,9 % 43,0 % Pleieass., hjemmehj., u/vg. utd ,7 % -8,2 % Uspesifisert, annet ,5 % -46,5 % Sum sysselsatte/årsverk ,3 % 14,6 % Kilde: SSB 2015 Andelen ansatte med relevant fagkompetanse økte med 0,5 prosentpoeng fra 2013 til 75,1 prosent ved utgangen av Økningen kommer hovedsakelig av flere ansatte med relevant utdanning fra høgskole og universitet. Andelen med slik utdanning økte med 0,9 prosentpoeng. Helsefagarbeidere utførte om lag årsverk i 2014, som er en vekst på årsverk fra Samtidig har det vært en reduksjon på årsverk utført av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, noe som gir en netto vekst for disse gruppene samlet på kun 300 årsverk. Sykepleiergruppen hadde en vekst på ca. 700 årsverk i perioden , og sykepleiere med videreutdanning sto for over halvparten av årsverksveksten. Sykepleiere med videreutdanning utgjorde 21,7 prosent av alle sykepleierårsverk i Rekrutteringen av vernepleiere er økt med nærere 400 årsverk fra 2013 til og med Beregninger i HELSEMOD 2012 om arbeidsmarkedets behov for helsepersonell viser at det kan bli stor mangel på helsepersonell framover. Figur 1 viser at med forutsetningene i referansebanen for både tilbuds- og etterspørselssiden, kan det bli en underdekning for alle faggruppene samlet på omtrent årsverk mot slutten av framskrivingsperioden. For helsefagarbeidere og sykepleiere forventes en underdekning på henholdsvis og Årsrapport 2014

50 Årsverk årsverk i referansealternativet. Disse beregningene viser effektene under bestemte forutsetninger og må tolkes med forsiktighet. Figur 1: Samlet utvikling i arbeidstilbudet fra helse- og sosialpersonell i følge HELSEMODs referansebane, og samlet etterspørselsvekst etter helse- og sosialpersonell med fire alternative etterspørselsberegninger Årsverk Referansebane etterspørsel Referansebane tilbud Demografialternati v År SSB 2012 Kompetanseløftet

51 Årsverksutvikling i fylker og storbyer De fleste fylkene hadde vekst i årsverksinnsatsen fra 2013 til Den prosentvise veksten var størst i Hordaland. Her har økningen vært på hele 7 prosent fra 2013 til Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag hadde den største prosentvise nedgangen. Begge hadde en nedgang på 5,3 prosent. Tabell 2 Fylkesvis utvikling i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste 2007, Absolutte tall og prosent. Årsverk % vis vekst årsverk Østfold ,7 % 19,2 % 02 Akershus ,6 % 31,5 % 03 Oslo ,8 % 11,3 % 04 Hedmark ,4 % 17,3 % 05 Oppland ,1 % 13,8 % 06 Buskerud ,2 % 10,7 % 07 Vestfold ,9 % 15,2 % 08 Telemark ,6 % 10,1 % 09 Aust-Agder ,4 % 7,6 % 10 Vest-Agder ,7 % 16,0 % 11 Rogaland ,5 % 21,5 % 12 Hordaland ,0 % 10,9 % 14 Sogn og Fjordane ,3 % 6,9 % 15 Møre og Romsdal ,9 % 19,5 % 16 Sør-Trøndelag ,3 % 5,1 % 17 Nord-Trøndelag ,2 % 14,6 % 18 Nordland ,2 % 10,3 % 19 Troms ,6 % 5,5 % 20 Finnmark ,6 % 17,5 % Sum sysselsatte/ årsverk ,3 % 14,6 % SSB 2015 Tabellen på neste side viser relativt små endringer fra 2007 til 2014 i utviklingen av årsverk i forhold til utviklingen av samlet folketall i de største byene i landet. Bergen kommune har størst andel årsverk per 1000 innbyggere i 2014, men har likevel en nedgang fra Kilde: 50 Årsrapport 2014

52 Tabell 3. Antall årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste og årsverk per 1000 innbyggere i de seks største byene 2007 og Absolutte tall og årsverk pr. tusen innbyggere. Årsverk Folketall Pr. tusen Oslo ,94 17,27 Bergen ,09 24,68 Trondheim ,26 19,78 Stavanger ,99 23,52 Kristiansand ,97 22,32 Kilde: SSB 2015 Planlagte nye årsverk i 2015 og 2016 I Kompetanseløftet 2015 rapporterer kommunene om planlagte endringer i årsverksinnsats etter utdanning, i samsvar med budsjett og økonomiplaner. Kommunene planlegger nye årsverk i Den planlagte veksten er en god del lavere enn veksttakten på per år som forutsettes i målet om nye årsverk for perioden Plantallene vurderes som usikre, og erfaringen er at veksten blir høyere. Det er planlagt vekst i årsverk i alle fylker i 2015 med unntak av Nord-Trøndelag, Hedmark og Østfold. Høyest vekst planlegges i Akershus, Hordaland og Nordland. I Nordland står Bodø kommune for en stor del av veksten, mens det samme gjelder for Bergen i Hordaland. I Akershus er den jevn vekst blant de fleste kommunene, men Bærum kommune står likevel for den største veksten. Tabell 4 Plantall 2015 og 2016 i følge kommunens budsjett og økonomiplan. Årsverk utdanningsgrupper Ufaglært assistent / hjemmehjelper Hjelpepleier, omsorgsarb. og helsefagarbeider Øvrige med videregående opplæring Sum pers. med videregående opplæring Sykepleier Ergo- / fysioterapeut Vernepleier Annet høgskoleutdannet personell Sum årsverk høgskoleutdannet personell Sum årsverk Kilde: Helsedirektoratet 2015 Kompetanseløftet

53 Det satses i stor utstrekning på å styrke fagkompetansen i tjenesten ved planlagt tilsetting i hovedsak av helsefagarbeidere, sykepleiere vernepleiere. I alle fylker er det planlagt å ansette flere med høyere utdanning. Andelen ufaglærte går noe ned, men ligger likevel på et relativt stabilt høyt nivå. De geografiske variasjonene på dette området er store. Endringer i arbeidstid De kommunale omsorgstjenestene har vært preget av mange små stillinger, utstrakt bruk av vikarer og midlertidige arbeidsforhold. Gjennom Kvalitetsavtalen har regjeringen og KS forpliktet seg til å legge forholdene til rette for å redusere bruken av deltidsstillinger, og flere forsøk og prosjekter er gjennomført med dette som formål. Til tross for innsatsen er det registrert en økning i deltidsbruken blant gruppene helsefagarbeidere og sykepleiere siste året. I tabellen under er heltidsstilling definert som minst 30 timer i uken. Bare 38 prosent av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere har heltidsstilling. Dette er en nedgang fra 2013 da andelen var 39,6 prosent. For sykepleiere er tilsvarende tall 58,7 prosent. Dette er en liten nedgang fra Figur 2. Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid for utvalgte utdanningsgrupper i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste 2007 og Prosent 65,0 % 60,0 % 55,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % Hjelpepleier, omsorgsarbeider og helsefagarbeider Sykepleier inkl. jordmor og helsesøster 35,0 % 30,0 % Kilde: SSB Årsrapport 2014

54 Det er store geografiske variasjoner når det gjelder hvor stor andel av de sysselsatte som er ansatt i heltidsstillinger. Oslo og Finnmark har den høyeste andelen med heltidsansatte. Oslo har 62,3 prosent, mens Finnmark 59,6 prosent. Aust-Agder ligger lavest med 29,9 %. Figur 3: Heltidsbruk blant sykepleier- og helesagarbeidergruppen i pleie- og omsorgssektoren pr. fylke 2007 og Prosent. 20 Finnmark 19 Troms 18 Nordland 17 Nord-Trøndelag 16 Sør-Trøndelag 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland 11 Rogaland 10 Vest-Agder 09 Aust-Agder 08 Telemark 07 Vestfold 06 Buskerud 05 Oppland 04 Hedmark 03 Oslo 02 Akershus 01 Østfold Hele landet ,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Kilde: SSB 2015 Det kan finnes et relativt stort potensial for flere årsverk i den eksisterende arbeidsstyrken. I 2014 arbeidet seks av ti helsefagarbeidere deltid. Den høye andelen med avtalt deltid i yrket har vært nærmest uendret de siste årene. Kompetanseløftet

55 Andelen menn i omsorgstjenestene Pleie- og omsorgssektoren er kvinnedominert. Det er ønskelig å øke rekrutteringen av menn til sektoren. I tabell 5 vises mannsandelen av sysselsatte og av årsverkene i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste. Tabellen viser også utviklingen over tid for de forskjellige yrkesgruppene. Tabell 5 Andel årsverk utført av menn i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste og Prosent. Prosentandel av sysselsatte Prosentandel av årsverk Psykiatrisk sykepleier inkl. psykisk helsearbeid 12,7 % 12,5 % 12,0 % 13,9 % 13,6 % 13,3 % Geriatrisk sykepleier 4,9 % 3,5 % 3,6 % 5,2 % 3,8 % 3,9 % Sykepleier med annen spes./videreutdanning 5,6 % 4,9 % 5,0 % 6,3 % 5,3 % 5,3 % Andre sykepleiere 6,2 % 6,7 % 6,8 % 6,9 % 7,4 % 7,4 % Vernepleier 17,0 % 17,8 % 17,5 % 18,2 % 18,6 % 18,3 % Hjelpepleier 4,4 % 4,8 % 4,8 % 5,1 % 5,5 % 5,5 % Omsorgsarbeider 4,4 % 5,5 % 5,7 % 5,1 % 6,3 % 6,5 % Helsefagarbeider 0,0 % 10,3 % 10,8 % 0,0 % 11,2 % 12,0 % Ergoterapeut 8,2 % 10,7 % 11,1 % 8,8 % 11,5 % 11,6 % Sosionom 17,7 % 17,2 % 17,4 % 19,0 % 18,5 % 18,7 % Barnevernspedagog 11,2 % 13,6 % 13,7 % 12,3 % 14,7 % 14,5 % Miljøterapeut 24,1 % 26,3 % 26,2 % 26,2 % 28,9 % 28,4 % Aktivitør 0,8 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % Barne- og ungdomsarbeider 6,1 % 10,0 % 9,7 % 7,9 % 11,1 % 10,9 % Lege 49,8 % 36,4 % 40,6 % 57,2 % 40,8 % 44,9 % Fysioterapeut 18,7 % 19,1 % 20,5 % 18,9 % 19,7 % 20,5 % Pleieass., hjemmehj., m/helseutd på vg. nivå 3,4 % 6,1 % 6,4 % 4,0 % 7,1 % 7,4 % Pleieass., hjemmehj., m/helseutd på høgskolenivå 16,8 % 17,4 % 18,5 % 19,3 % 20,5 % 22,1 % Pleieass., hjemmehj., m/annen utd. på vg. nivå 23,2 % 26,0 % 26,2 % 25,4 % 28,8 % 29,0 % Pleieass., hjemmehj., u/vg. utd. 10,6 % 15,1 % 16,0 % 11,3 % 16,2 % 17,3 % Sum sysselsatte / årsverk 10,2 % 11,9 % 12,4 % 10,3 % 12,2 % 12,6 % Kilde: SSB 2015 I 2014 var mannsandelen av alle årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste på 12,6 prosent. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før, og en økning på 2,3 prosentpoeng fra Økningen for hele planperioden er relativ liten. Andelen menn varierer mellom de forskjellige yrkesgruppene. Den høyeste andelen finnes blant legene Der mannsandelen utgjør 44,9 prosent av årsverkene. Denne faggruppen hadde også over 4 prosentpoengs økning fra 2013 til Blant miljøterapeutene er mannsandelen på 28,4 prosent. Det er den nest høyeste andelen blant de med relevant fagutdanning. Andelen menn blant pleieassistenter med annen utdanning på videregående nivå er på stabilt nivå på 28,8 prosent. Blant helsefagarbeiderne har mannsandelen gått opp med 0,8 prosentpoeng mellom 2013 og I 2014 var andelen 12 prosent. Dette er betraktelig høyere enn blant hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. 54 Årsrapport 2014

56 Andelen ansatte over 55 år I 2014 ble 23,9 prosent av alle årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste utført av personell over 55 år. I perioden 2007 til 2014 er andel årsverk utført av personell over 55 år økt med 3,9 prosentpoeng. For hjelpepleiere er andelen hele 38,6 prosent. Hjelpepleiere utgjør om lag en fjerdepart av alle årsverk utført i 2014 og består i hovedsak av kvinner som tok utdanning i voksen alder på 80- og 90-tallet. Hjelpepleierutdanningen er nå erstattet med helsefagarbeiderutdanningen i videregående skole. For å erstatte den store aldersrelaterte avgangen av hjelpepleiere, er tjenesten avhengig av en stabil tilgang på helsefagarbeidere framover. Arbeidsinnvandring Økt arbeidsinnvandring har bidratt vesentlig til årsverksveksten i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste. I 2010 viste den første evalueringen av Kompetanseløftet 2015 fra NIFU og NIBR at arbeidsinnvandring, særlig fra Sverige og Filippinene, utgjorde nesten hele veksten i rekruttering for helsefagarbeidere i perioden Men arbeidsinnvandringen gjør seg gjeldende på alle faggrupper, både leger, sykepleiere og helsefagarbeidere til gruppen uten godkjent helseutdanning. Innvandrere sto i 2014 for 16 prosent av årsverkene i pleie- og omsorgstjenesten. Med innvandrere menes personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre som på et tidspunkt har innvandret til Norge, norskfødte med innvandrerforeldre og personer på korttidsopphold i landet. I planperioden for Kompetanseløftet 2015 har ikke helsemyndighetene aktivt arbeidet for rekruttering av helsepersonell fra utlandet. Det er i tråd med vedtatt politikk om etisk rekruttering nasjonalt og internasjonalt. Den økende arbeidsinnvandringen antas å henge sammen med en betydelig større mobilitet blant helsearbeidere globalt, samtidig som Norge er et attraktivt land for helsearbeidere. Kompetanseløftet

57 Figur 4. Forholdet mellom andel innvandrere totalt og andelen innvandrere som er sysselsatt i pleie- og omsorgssektoren i Prosent. 20 Finnmark 19 Troms 18 Nordland 17 Nord-Trøndelag 16 Sør-Trøndelag 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland 11 Rogaland 10 Vest-Agder 09 Aust-Agder 08 Telemark 07 Vestfold 06 Buskerud 05 Oppland 04 Hedmark 03 Oslo 02 Akershus 01 Østfold 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % Andel av PLO totalt Andel av folkemengde Kilde: SSB 2015 De fleste fylker har en forholdsmessig høyere andel innvandrere som jobber i omsorgstjenesten sammenliknet med andelen av innvandrere i befolkningen generelt. I Oslo utgjør innvandrere 45 % av de sysselsatte i sektoren, mens andelen innvandrere i befolkningen er 24 %. Vurdering av måloppnåelse for delmål 1: Utviklingen fram til og med 2014 er i samsvar med myndighetenes mål om å tilføre tjenesten nye årsverk i perioden Det er flere avtalte årsverk enn i Andelen personell uten relevant fagutdanning er fortsatt høy og i liten grad endret i planperioden. Mer kunnskap behøves om hvilke oppgaver som blir utført av disse, og hvilken kompetanse som er nødvendig for å gi befolkningen gode tjenester. Det er også behov for i større grad å differensiere mellom oppgaver som trenger helse- og sosialfaglig bakgrunn og oppgaver som andre kan utføre. Deltidsbruken har økt i flere fylker fra 2013 til I landet samlet er det fortsatt en stor andel som arbeider deltid i tjenestene. For gruppen av helsefagarbeidere og sykepleiere er det for hele 56 Årsrapport 2014

58 landet 45,8 prosent som har avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer i Tilsvarende andel var 43,8 prosent i Helsedirektoratet er bekymret over utviklingen tross stor innsats fra flere hold om å skape en heltidskultur blant ansatte. Stor utbredelse av deltids ansettelser kontinuiteten i pasientbehandlingen, og dermed kan pasientsikkerheten utfordres. Mange deltidsstillinger påvirker også utviklingen av robuste fagmiljøer i tjenestene. Dessuten er manglende tilbud om heltidsstillinger et betydelig rekrutteringshinder for unge nyutdannede. For å møte fremtidens bemanningsutfordringer i helse- og omsorgssektoren er det avgjørende at en større andel helsepersonell enn i dag arbeider heltid. Kompetanseløftet

59 DELMÅL 2 Heve det formelle utdanningsnivået Kompetanseløftet 2015 har som mål at det formelle utdanningsnivået i tjenestene skal heves og at flere skal ha relevant fagutdanning. Det skal skje ved å tilby opplæring av ansatte uten formell kompetanse til å bli helsefagarbeider, og ved at flere tar høyere helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen årsverk utført av personell med relevant fagutdanning har økt med 3,7 prosentpoeng fra 2007 til 75,1 prosent i Andelen er høyest i Aust-Agder og Sør-Trøndelag. Disse to fylkene er de eneste i Norge med over 80 prosent med relevant utdanning. Sør-Trøndelag har dessuten hatt en stor økning mellom 2013 og 2014 (1,4 prosentpoeng). Oslo har lavest andel med 70,9 prosent, men er gått opp 1,6 prosentpoeng fra Oslo har samtidig en av de høyeste andelene med relevant utdanning fra høgskole og universitet. Dette er grafisk framstilt i figur 8. I 2014 har 35 prosent av ansatte i pleie- og omsorgssektoren relevant utdanning fra høgskole eller universitet. Det er en økning på 0,9 prosentpoeng fra Aust-Agder er fylket som også har høyest prosentandel med relevant utdanning fra høgskole og universitet i brukerrettet pleie og omsorgstjeneste. Prosentandelen er 38,5, som er en økning på 1,8 prosentpoeng i Buskerud er det eneste fylket med en prosentandel under 30. Dette er grafisk framstilt i figur 8. Kompetansesammensetning Figur 5 Kompetansenivåer i brukerrettet omsorgstjeneste i 2007 og ,0 % 42,0 % 40,1 % 40,0 % 35,0 % 35,0 % 28,6 % 29,4 % 30,0 % 24,9 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Ufaglært Vgo. Univ./høg Kilde: SSB Årsrapport 2014

60 Veksten i andelen med høyere utdanning har fortsatt gjennom hele planperioden, og målet om 34 prosent innen 2015 ble nådd allerede i Vi gjør oppmerksom på at inkluderingen av miljøterapeuter i statistikken fra 2010 har bidratt til måloppnåelsen. SSB opplyser at denne gruppen inkluderer pedagoger, personer med helse- og sosialfaglig utdanning samt personer uten slik utdanning. Miljøterapeutgruppen samlet inngår i kategori; personer med helse- og sosialfaglig utdanning, i KOSTRA. Veksten i andelen med høyere utdanning skyldes i hovedsak sterk vekst for sykepleierne og vernepleierne. Av den samlede veksten på om lag årsverk fra 2007 til 2014 utgjorde sykepleiere og vernepleierne den klart største delen. Flere har observert denne tendensen med økende sykepleierårsverk i pleie- og omsorgstjenesten. I en studie om samhandlingsreformens konsekvenser for pleie- og omsorgstilbudet i kommunene utført av IRIS Samfunnsforskning i samarbeid med Nasjonalt senter for distriktmedisin (NSDM), opplyser flere kommuner at de håndterer mer faglig krevende oppgaver ved å omgjøre hjelpepleierstillinger til sykepleiestillinger, opprette nye spesialsykepleierstillinger, sørge for mer tilstedeværelse av sykehjemslege, endre når på døgnet det settes inn mest kompetanse, samt gjennom kollegial veiledning og kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten (IRIS) 20. Tabell 6. Opptak til utvalgte helse- og sosialutdanninger Absolutte tall Sykepleiere Vernepleiere Ergoterapeut Sosionom Barnevernspedagog Fysioterapeut (innenlands) Leger (innenlands) Kilde: SSB Abelsen, Birgit, Margrete Gaski, Svein Ingve Nødland og Anna Stephansen (2014). Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie- og omsorgstilbudet. Rapport IRIS 2014/328. Kompetanseløftet

61 Figur 7 Andel med relevant fagutdanning i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste og Prosent. Hele landet 20 Finnmark 19 Troms 18 Nordland 17 Nord-Trøndelag 16 Sør-Trøndelag 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland 11 Rogaland 10 Vest-Agder 09 Aust-Agder 08 Telemark 07 Vestfold 06 Buskerud 05 Oppland 04 Hedmark 03 Oslo 02 Akershus 01 Østfold ,0 % 55,0 % 60,0 % 65,0 % 70,0 % 75,0 % 80,0 % 85,0 % Kilde: SSB 2015 I figur 7 vises andelen med relevant fagutdanning i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste for alle fylkene i 2007 og Merk at andelen i figuren starter på 50 prosent. Det har vært en økning i alle fylkene i planperioden. 60 Årsrapport 2014

62 Figur 8 Andel med relevant fagutdanning fra universitet og høgskole i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste og Prosent. Hele landet 20 Finnmark 19 Troms 18 Nordland 17 Nord-Trøndelag 16 Sør-Trøndelag 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland 11 Rogaland 10 Vest-Agder 09 Aust-Agder 08 Telemark 07 Vestfold 06 Buskerud 05 Oppland 04 Hedmark 03 Oslo 02 Akershus 01 Østfold ,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % Kilde: SSB 2015 I figur 8 vises andelen med relevant fagutdanning fra universitet og høgskole i brukerrettet pleieog omsorgstjeneste for 2007 og I likhet med figur 7 er det i denne figuren en økning for alle fylkene. For hele landet var andelen 29,4 prosent i 2007, mens andelen var 35,0 prosent i Vi gjør oppmerksom på at figur 7 starter på 15 prosent. Desentraliserte høgskolestudier Tabell 7 viser at det har vært en nedgang på over 100 deltakere av de som har fullført desentralisert utdanning i 2014 enn i Antall fullførte er nå tilbake på nivået som i Dette kan forklares blant annet med at opptak til desentraliserte løp ikke skjer kontinuerlig, men i perioder. Mangelfull rapportering kan være en annen forklaring ifølge enkelte fylkesmenn. Tilbudet om desentraliserte studier vurderes fortsatt som viktig for å opprettholde en stabil tilgang på høgskoleutdannet personell i distriktene, noe som rådgivere hos fylkesmennene i Finnmark og Sogn og Fjordane poengterer. Kompetanseløftet

63 Tabell 7. Antall deltakere i fullført og planlagt desentralisert utdanning i ulike fylker Absolutte tall Antall deltakere Fullført Under utdanning Planlagt fullført Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Landet Kilde: Helsedirektoratet 2015 Vurdering av måloppnåelse for delmål 2: Andelen med relevant fagutdanning har samlet for landet økt med over fem prosentpoeng i perioden 2007 til For første gang utgjør denne andelen over 75 prosent av alle avtalte årsverk i tjenesten. Herunder har det vært en vekst i alle yrker med utdanning på høgskole eller universitetsnivå. Disse utgjør 35 prosent av alle avtalte årsverk. Sykepleierårsverk har økt med 32,5 prosent i planperioden. Økningen holder fram også fra 2013 til 2014, selv om økningen er litt mindre enn året før. KOSTRA-tallene viser at andelen sykepleiere med videreutdanninger stadig øker. Avtalte årsverk for fysioterapeuter og ergoterapeuter har begge økt mer enn 10 prosent fra 2013 til Sosionomårsverkene har økt med om lag 10 prosent. Årsverksveksten for vernepleiere er litt større mellom 2013 og 2014 enn året før. Antall legeårsverk fortsetter også å øke, men veksten er mindre i 2014 enn året før. For planperioden er veksten på nesten 63 prosent. 62 Årsrapport 2014

64 Økningen i avtalte årsverk for helsefagarbeidere holder fortsatt fram, men tar man nedgangen for omsorgsarbeidere og hjelpepleiere med i betraktning, er økningen likevel kun rundt 300 årsverk. DELMÅL 3 Sikre bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at til sammen kandidater besto fagprøven i helsearbeiderfaget mellom 1. oktober 2013 og 30. september Av disse var lærlinger, 187 elever og praksiskandidater. Det er om lag 330 flere som besto fagprøven i 2014 enn året før. Dette er fremdeles langt unna måltallet om brutto nye helsefagarbeidere per år fram til I 2014 søkte elever på Vg1 helse- og oppvekstfag, noe som er en stor økning fra Det har vært en nedgang i søkertall til helse- og oppvekstfag fra 2011 til 2014, men årets økning gjør at søkertallet nå er høyere enn før nedgangen startet i elever søkte Vg2 helsearbeiderfaget, en økning på 19 elever fra året før søkte Vg3, noe som var en nedgang på 57 fra Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at studiespesialisering er det desidert største utdanningsprogrammet på alle trinn. Deretter følger helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er noe færre søkere til Vg3 påbygg til generell studiekompetanse enn tidligere år. Gruppen som søker studiekompetanse uten å ha yrkeskompetanse er mindre i år, mens de med yrkeskompetanse øker. Kompetanseløftet

65 Tabell 8. Utvikling i søkertall, Vg1 helse- og oppvekstfag Absolutte tall og prosent. År Totalt antall søkere Vg1 Søkere til helse- og sosialfag Vg1 Prosentandel , , , , , , ,9 Kilde: Utdanningsdirektoratet 2015 Tabell 9. Utvikling i søkertall, Vg2 helsearbeiderfag Absolutte tall Kilde: Utdanningsdirektoratet 2015 Tabell 13 Fagprøvekandidater og avgangselever helse- og sosialfag videregående opplæring etter studieretning/programområde, Hjelpepleier Omsorgsarbeider Helsefagarbeider Kilde: SSB Tallene fra tabell 13 fra SSB viser at antall fagprøvekandidater og avgangselever for helsefagarbeidere har gått opp mellom 2013 og 2014 med over 400 flere. Tabell 14 Avlagte fagprøver i helsearbeiderfaget mellom 1. oktober 2013 og 30. september 2014 Bestått Ikke bestått Total Elev Lærling Praksiskandidat Totalt Kilde: Utdanningsdirektoratet Mellom 1. oktober 2013 og 30. september 2014 besto fagprøven i helsearbeiderfaget. Det er flere enn året før hvor besto fagprøven. Det er flere praksiskandidater enn lærlinger som både avlegger og består fagprøven, noe som kan tyde på at flere voksne ansatte i tjenestene tar fagprøve som helsefagarbeidere. Det er om 64 Årsrapport 2014

66 lag 100 flere praksiskandidater som avlegger fagprøve og ca. 90 flere som består enn for lærlinger. Dette er en endring fra året før hvor det var 60 flere lærlinger som besto fagprøven enn praksiskandidater. Både antall lærlinger og praksiskandidater har økt. Året før var det lærlinger som besto fagprøven, mens praksiskandidater gjorde det samme. Den minste gruppen er de som avlegger fagprøven som elev. Dette er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Ofte inkluderer opplæringen likevel utplassering i bedrift. De som går på denne opplæringen har status som elev. De kan gå opp til fag-/svenneprøve etter endt opplæring. For gjaldt dette kun 204, hvor 187 besto. Dette er en liten nedgang fra året før hvor 214 avla fagprøve og 196 besto. Læreplasser i kommunene For hele landet samlet rapporterer kommunene i 2014 at det er flere læreplasser enn det er lærlinger. Fylkene har ulike utfordringer. Tabellen under viser store geografiske variasjoner. Noen fylkesmenn melder at det er vanskelig å få læreplass i fylket. Mens andre melder at det mangler søkere til opprettede læreplasser. Andre kommuner igjen melder at kommunens økonomiske situasjon hindrer disse til å ansette lærlinger. Det opplyses også at søkere til læreplasser vegrer seg for å reise til andre deler av hjemfylket for å få læreplass. Fylkesmannen i Møre og Romsdal forklarer økningen av læreplasser fra 2013 til 2014 med at kommunene ser behovet for å rekruttere helsefagarbeidere og at en del kommuner ser at det å ha lærlinger kan være god økonomi. Tabellen under viser at Møre og Romsdal planlegger en ytterligere økning i I Oslo har antallet lærekontrakter steget med 90 personer i perioden Dette er en vekst på nærmere 80 prosent. Likevel er Oslo et stykke ned på listen over fylker med stor aktivitet for lærekontrakter. Aller flest har de store lærlingefylkene Rogaland og Hordaland, med Nordland og Sør-Trøndelag like bak. I perioden har nye lærekontrakter i både helsearbeiderfaget og ambulansearbeider faget hatt enn økning på rundt 20 prosent. Kompetanseløftet

67 Tabell 10. Læreplasser i kommunene Fylke Oppland Rogaland Telemark Vest- Agder Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oslo Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Troms Vestfold Østfold Landet samlet Kilde: Helsedirektoratet Prosjekt Bli helsefagarbeider Prosjekt Bli helsefagarbeider er en videreføring av Aksjon helsefagarbeider, som ble startet etter initiativ fra arbeidsgiverorganisasjonene KS, Spekter og Virke. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet var viktige samarbeidspartnere og finansierte prosjektet fra starten i I tillegg har fylkesmannsembeter gitt støtte gjennom tilskuddsordningen for Kompetanseløftet I 2010 ble prosjektet omgjort og videreført som Bli helsefagarbeider, finansiert av Helsedirektoratet alene. Prosjektet ble i sin nåværende form avsluttet ved utgangen av Deler av aktiviteten er videreført i Målet for prosjekt Bli helsefagarbeider er: 1) å bidra til å rekruttere unge og voksne til helsearbeiderfaget i kommuner, helseforetak og private virksomheter 2) å bidra til nok læreplasser av god kvalitet 3) å bidra til å øke antall søkere til læreplass 66 Årsrapport 2014

68 Rekrutteringspatruljer Prosjektet har hatt høy aktivitet også i Per var det 40 aktive rekrutteringspatruljer rundt i landet. Det har i 2014 blitt arrangert tre opplæringssamlinger for gamle og nye patruljer med til sammen 160 deltakere; både patruljemedlemmer og arbeidsgiverrepresentanter. Patruljene besøkte i skoleåret til sammen elever og har fått gode tilbakemeldinger fra skolene. Det er i 2014 etablert en samisk patrulje. Patruljen er finansiert av Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Bli helsefagarbeider. Det er et stort behov for ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har samisk språk- og kulturkompetanse. Yrkeskonkurranser Arbeidet med yrkeskonkurranser, både på fylkesnivå og i den nasjonale samarbeidsgruppen, er et eget delprosjekt i Bli helsefagarbeider. Gjennom mangeårig arbeid har partene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden samarbeidet om lokale, nasjonale og internasjonale yrkeskonkurranser i helsearbeiderfaget. Yrkeskonkurranser er i ferd med å feste seg som en metode i rekrutteringsarbeidet. Annen rekrutteringsaktivitet og informasjonsarbeid Bli helsefagarbeider har i 2014 vært en aktiv part i mange satsinger og tiltak som omhandler rekruttering til helsearbeiderfaget. Prosjektet samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene, Livsglede for eldre, Menn i helse, «Nordlandsløftet», Rådgiverforum, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og andre. Prosjektet har vært aktive med profilering og informasjon gjennom sosiale medier, artikler på hjemmesider og utarbeidelse av brosjyrer. Det har vært arrangert Vg2-konferanser i flere fylker. Et av målene med konferansene er at flere elever skal søke læreplass i faget. På konferansene var det også fokus på fylkesmesterskap og NM og det var et ønske om å motivere elevene til å delta på fylkesmesterskap og kvalifisere seg til NM. Konferansene er et samarbeid mellom fylkesmannen, fylkeskommunen, kommuner, opplæringskontor og Fagforbundet. Evaluering av Bli helsefagarbeider Rambøll Management Consulting 21 har gjennomført en evaluering av prosjektene «Aksjon helsefagarbeider» og «Bli helsefagarbeider» på oppdrag for styringsgruppen i perioden oktober 2014 til januar I evalueringsrapporten blir rekrutteringspatruljer, yrkeskonkurranser og informasjonsarbeid vurdert av informantene til å ha positiv virkning på rekruttering av helsefagarbeidere. Rapporten peker samtidig på at det evalueringsmetodisk er vanskelig å kunne påvise konkrete og direkte effekter av de ulike tiltakene i prosjektet Kompetanseløftet

69 Evalueringen identifiserer flere barrierer for økt rekruttering av helsefagarbeidere som ligger utenfor prosjektets virkeområde, bl.a. den store andelen av deltidsstillinger i helse- og omsorgstjenesten som hindrer både rekruttering av ungdom, og som vanskeliggjør de voksne ufaglærtes muligheter til å oppfylle praksiskravet innen rimelig tid. Helsearbeiderfagets omdømme er også et hinder, samt erfaringer med at det fortsatt er mangelfull kunnskap om utdanningen blant ledere i tjenestene. Rambøll-rapporten gir noen klare anbefalinger om hvilke områder som det bør satses på framover for å sikre flere helsefagarbeidere til helse- og omsorgstjenestene. Forsterke informasjons- og påvirkningsarbeid overfor arbeidsgivere og lokale beslutningsmyndigheter om gode lokale løsninger for kvalitets- og kompetanseheving av helsefagarbeidere. Utvikle tiltak overfor voksne ufaglærte. Flere av informantene har uttrykt et ønske om mer hjelp til å inspirere voksne ufaglærte til å ta fagbrev og å få flere verktøy til å hjelpe dem gjennom denne prosessen. Fortsette med rekrutteringspatruljer og yrkeskonkurranser. Patruljene som består av unge fagarbeidere fra kommunene, virker positivt på rekruttering til faget og til læreplass. Yrkeskonkurransene bidrar til å skape blest om faget, styrke fagets omdømme og synliggjøre fagets muligheter. Lokal forankring og tilpasning av tiltak og innsatser. Fremtidige rekrutteringsprosjekter bør vekte innsatsen opp mot den faktiske etterspørselen etter arbeidskraft på lokalt nivå. Dersom det eksempelvis er tilstrekkelig med søkere til helsefagutdanningen, men en mangel på læreplasser i et gitt område, bør fokuset rettes mot arbeidsgiversiden, fremfor rekruttering til faget i dette området. Informasjon til yrkesrådgivere i skolen Helsedirektoratet hadde i 2014 som foregående år deltatt på Rådgiverforums landskonferanse for rådgivere i grunnskole og videregående skole for å informere om helsetjenestens behov for helsefagarbeidere. Vi samarbeidet med prosjekt Bli helsefagarbeider om dette. Rådgivernes landskurs er en viktig arena for dialog med yrkesrådgivere fra ungdomsskole og videregående skole. Standen var godt besøkt. Ifølge tilbakemeldinger fra lærere og rådgivere bruker de nettstedet i sitt arbeid med veiledning av elever. Dialogen med lærere og rådgivere er viktig fordi de kan påvirke elevenes utdanningsvalg. Ved fortsatt framtidig innsats for å rekruttere ungdom til helsearbeiderfaget er rådgiverne en viktig målgruppe. 68 Årsrapport 2014

70 Prosjekt Menn i helse I 2014 ble prosjektet Menn i helse, som bygger på Trondheim kommunes lokale prosjekt Menn i helsevesenet ( en nasjonal satsning. KS har administrativt ansvar for prosjektet og arbeider for en gradvis spredning til landets fylker av opplæringsmodellen. Prosjektet samarbeider med lokale NAV-kontor og de lokale opplæringskontorene i fylkeskommunene. Gjennom prosjektet får menn som aldri tidligere har arbeidet innenfor helseog omsorgstjenestene anledning til å prøve seg som arbeidstaker i sykehjem og hjemmetjenester i en tolv ukers praksisperiode, som helserekrutt. For å sikre kvalitet må hver enkelt helserekrutt gjennom en utvelgelsesprosess med søknad og intervju. Det nasjonale Menn i helse-prosjektet inngikk i 2014 avtale om oppstart i flere kommuner i Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelagoppnevnt en fylkeskoordinator i hvert av disse områdene. Fylkeskoordinatoren har ansvar for å følge opp «helserekrutter», arbeidssteder, opplæringskontor, lokale NAV-kontor og fylkeskommunenes opplæringsavdelinger. Prosjektet driver utstrakt PR-virksomhet med aktiv bruk av sosiale medier, eget nettsted, foredrag og annonser. Videre legges det ned mye arbeid for å følge opp «helserekruttene» for å bidra til at de utvikler både stolthet og identitet knyttet til sin nye arbeidstilværelse. De som tar fagbrev i helsearbeiderfaget og får fast jobb, fungerer også som rollemodeller for nye helserekrutter, og for unge gutter som velger helsearbeiderfaget på videregående skoler. Prosjektet legger til rette for at deltakerne gjennomfører en praksisperiode i omsorgstjenesten før de starter utdanningen til å bli helsefagarbeider. Dette er ifølge tilbakemeldinger fra helserekruttene avgjørende for at de velger å utdanne seg til helsefagarbeidere. Samarbeidet med lokale NAV-kontor er sentralt for å sikre deltakerne økonomisk under utdanning. Opplæringsavdelingene i fylkeskommunene sikrer at utdanningen er tilpasset krav til voksenopplæring. Yrkeskonkurranser Norge deltar i nasjonale og internasjonale yrkeskonkurranser for å fremme og synliggjøre yrkesfagene. Å skape interesse og kunnskap om yrkesfagenes betydning i samfunnet kan bidra til å bekrefte utdanningsvalget for de som er i gang med fagene. På sikt bidrar konkurransene kanskje også til bedre rekruttering. Konkurransene er i tillegg viktige møteplasser for nettverksbygging og for å kunne sammenligne utdanningsnivå og arbeidsmetoder over landegrensene. De bidrar til entusiasme og motivasjon og setter fokus på faglig kvalitet i arbeidet. Dessuten motiveres både ungdom, lærere, skoler og bedrifter til å yte sitt beste. Kompetanseløftet

71 Yrkeskonkurranser er i ferd med å feste seg som en metode i rekrutteringsarbeidet og er et eget delprosjekt i Bli helsefagarbeider. Gjennom mangeårig arbeid har partene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden samarbeidet om lokale, nasjonale og internasjonale yrkeskonkurranser i helsearbeiderfaget. I 2014 ga Helsedirektoratet økonomisk støtte til arbeidet med yrkeskonkurranser både gjennom Fagforbundet og KS I 2014 var det stor aktivitet rundt yrkeskonkurranser med NM i Trondheim i november hvor 16 fylker deltok. I forkant hadde hele 90 lag konkurrert i ulike fylkesmesterskap våren Deltakerne fra Norge har flere år hevdet seg i internasjonale yrkeskonkurranser i helsearbeiderfaget. Norgesmestrene Stine Birgitte Harsem Kipperberg og Marita Puntervoll vant gull i Euroskills i oktober 2014 i Lille i Frankrike! WorldSkills Bak WorldSkills Norway står NHO, LO, KS, YS og Utdanningsdirektoratet. I tillegg bidrar Helsedirektoratet, en rekke foreninger, fagforbund, opplæringskontor, skoler og de fleste fylkeskommuner. WorldSkills finansieres primært av bransjene, og sekretariatet ligger i Norsk Industri. Helsemyndighetene anses i denne sammenheng som en del av bransjen til helsefagene. Voksenopplæring Opplæring for ufaglærte «Jeg vil bli helsefagarbeider med ABC til fagbrev» og «Dette må du kunne». I 2010 ga Helsedirektoratet et oppdrag til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse om å utvikle en kurspakke for ansatte uten formell helse- og sosialfaglig kompetanse. Målet er gi ufaglærte opplæring fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider. Alternativt kan det oppnås et kompetansebevis for deler av gjennomført opplæring. Kurspakken er todelt. Del 1 av prosjektet, «Jeg vil bli helsefagarbeider med ABC til fagbrev», er et opplæringsløp for ufaglærte som tar utgangspunkt i ABC-metodikken. Om lag 10 prosent av deltakerne i Demensomsorgens eller Eldreomsorgens ABC er uten formell helse- og sosialfaglig utdanning og inngår i en tverrfaglig opplæring. Mange deltakere uten fagbakgrunn har brukt opp retten til videregående opplæring. Det betyr at opplæringen i liten grad konkurrerer med voksenopplæringstilbud gitt av fylkeskommunen. Til sammen deltok 319 ansatte i 2014, godt over arrangørens måltall på 270. Prosjektet har god spredning. 18 fylker og 97 kommuner har hatt deltakere i prosjektet fra oppstart i 2011 til I 2014 hadde 58 deltakere bestått Vg3 eksamen og 33 tok fagprøven. Gjennomsnittlig opplæringstid fra oppstart til avlagt fagprøve er 25 måneder. Arrangøren tilpasser opplæringen til den enkelte 70 Årsrapport 2014

72 deltaker og legger vekt på tett oppfølging, noe som anses som en suksessfaktor. Opplæringstiden vil variere utfra tidligere kompetanse og arbeidserfaring. Kurset «Dette må du kunne en introduksjon til pleie- og omsorgsarbeid» er del 2 av kurspakken, og er rettet mot nyansatte og vikarer i omsorgstjenestene uten teoretisk eller praktisk erfaring fra arbeid med eldre. Kurset tas over fire dager og består av skriftlig materiell og hospitering ved ulike deler av kommunens omsorgstjeneste. Kursheftet får gode tilbakemeldinger fra utprøvingskommunene og selger godt. Kommunene bruker dem både til opplæring av vikarer og nytilsatte, samt til opplæring av fremmedspråklige. Kvalifisering av fremmedspråklige til helsefagarbeider Tilskuddsordningen ble opprettet i 2013 for å stimulere til opprettelse av yrkesfaglig språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget. Dette skal bidra til å øke kvaliteten på kommunens pleie- og omsorgstjenester for ABC-modellen ABC-modellen er et opplæringstilbud til helse- og omsorgspersonell i kommunene som gjennomføres i tverrfaglige studiegrupper på arbeidsplassen. Opplæringstilbudet er basert på tematiske ABC-permer, der hver perm inneholder studiehefter med solid teoretisk og faglig forankring. Heftene er tverrfaglig utformet, slik at medarbeidere med forskjellig utdanning og erfaring kan lære seg fagstoffet. Det er ikke eksamen eller krav til skriftlige oppgaver, men deltakerne må dokumentere at fagheftene er lest før hver samling og delta på minst 80 % av gruppemøter og seminarer, for å få utdelt et studiebevis per perm. ABC-metodikken legger stor vekt på koblingen mellom teori, praksis og faglige refleksjoner. pasienter og brukere. Åtte søknader ble innvilget i 2014, primært fra fylkeskommuner. Det er et vilkår for ordningen at tilskuddet ikke skal fullfinansiere opplæring i helsearbeiderfaget eller norskopplæring. Signaler fra aktører tyder på at dette er en tilskuddsordning med stor nytteverdi. I tillegg til ren undervisning, legger flere aktører mye vekt på tilrettelegging og tett oppfølging av kursdeltakerne, eksempelvis ved å iverksette mentortiltak og sørge for egen kontaktperson på arbeidsplassen til å følge opp det den ansatte lærer på kurset. De fleste prosjektene er samarbeidsprosjekter, der mange aktører er involverte. Prosjektene som mottok tilskudd i 2014 har hatt god fremdrift og god respons blant målgruppen, men behøver noe mer tid for å vise endelige resultater av språkopplæringen. Autorisasjoner Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) viser at totalt personer fikk autorisasjon som helsefagarbeider i 2014, færre enn i fjor. Fjorårets total på autorisasjoner, flere enn året før, gir imidlertid ikke et reelt sammenlikningsgrunnlag, da det høye tallet blant annet skyldes at autoriserte omsorgsarbeidere fikk konvertert sin autorisasjon til helsefagarbeider. Kompetanseløftet

73 2014-tallene for autoriserte helsefagarbeidere med utdanning utenfor EU/EØS er imidlertid tilbake til 2012-nivå, noe som kan skyldes en samlet behandling av den betydelige andelen filippinske søknader om helsefagarbeiderautorisasjon i Både antallet autorisasjoner til personer med utdanning fra EU/EØS og Norden er lavere i 2014 enn i I følge SAK var det en økning i autoriserte helsefagarbeidere med svensk og serbisk utdanning fra 2012 til Autorisasjonstallene sier ingenting om hvor mange av de som fikk autorisasjon som faktisk arbeider i det norske helsevesen, men angir et mulighetsrom for den norske helse- og omsorgstjenesten. Tabell 9: Antall autorisasjoner, 2012, 2013 og Årsberetning fra SAK Utdanningsland Norge Norden EU/EØS Utenfor EU/EØS Totalt Kilde: SAK Vurdering av måloppnåelse for delmål 3: Rekrutteringen til helsefagarbeider er som tidligere langt under måltallet på brutto helsefagarbeidere årlig i perioden Antall søkere blant ungdom til videregående opplæring i helse- og oppvekstfag på Vg1 er høyt. Det blir likevel ikke noe stor økning i antall helsefagarbeidere, for mange av dissevelger å ta et studieforberedende skoleår på Vg3 framfor å gjennomføre opplæringen ved å fullføre den toårige perioden som lærling i helsearbeiderfaget etter Vg2. Fra en produksjon på om lag kandidater årlig i perioden 2002 til 2008, er tallet på avlagte fagprøver halvert i perioden Det har likevel vært en økning på 400 kandidater fra Å lykkes med å forbedre og revitalisere voksenopplæringen er etter Helsedirektoratets syn avgjørende for om helsefagarbeideren får den plass og det omfang i helse- og omsorgstjenesten som behøves. Det bør vurderes om man kan trekke på erfaringer fra blant annet Menn i helseprosjektet. Der arbeides det med å bekrefte den enkeltes utdanningsvalg, skape identitet, samt legge opplæringsløpet til rette for voksnes behov. Likeledes må deltidskulturen i pleie- og omsorgstjenesten endres om unge, nyutdannede skal kunne leve av sitt arbeide. 72 Årsrapport 2014

74 DELMÅL 4 Større faglig bredde Et delmål i Kompetanseløftet 2015 er å skape større faglig bredde i omsorgstjenestene ved hjelp av flere faggrupper og samarbeid mellom ulike sektorer og instanser. KOSTRA-tall fra SSB om årsvekst for ulike faggrupper er en måte å følge utviklingen på feltet. Innen brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste har økningen i avtalte årsverk for ergoterapeuter vært på 47,7 prosent for hele planperioden. Årsverk for fysioterapeuter har også økt med 49,1 prosent mellom 2007 og Opplæringsprogram i aktiv omsorg Ved utgangen av 2014 hadde nærmere 300 personer deltatt på Opplæringsprogrammet i aktiv omsorg som er utviklet av Senter for omsorgsforskning Sør ved Høgskolen i Telemark. Det består av fire samlinger som gir uttelling i form av 15 studiepoeng for de som velger å ta eksamen, kursbevis for de øvrige. Idébanken for aktiv omsorg på er ett av flere verktøy som benyttes i opplæringen. I 2014 ble det inngått avtale med et forlag om å utvikle en lærebok i aktiv omsorg. Opplæringsprogrammet skal gi deltakerne bred kompetanse i aktiv omsorg og i hvordan man som ansatt i omsorgstjenestene kan arbeide slik at ulike pasient- og brukergrupper har et meningsfylt liv. Deltakerne får kompetanse i systematisk individbasert kartlegging av bruker/pasients interesser og funksjonsevne og i kartlegging av hvilken kompetanse man kan dra nytte av ved å samarbeide frivillig sektor og lokalmiljøet for øvrig. Ifølge deltakerne i første kulls tilbakemeldinger er opplæringen vellykket og treffer behovene på deltakernes arbeidsplasser godt. I følge evalueringen som høgskolen selv gjennomfører, opplyser et stort flertall av deltakerne i 2013/2014 at de meget godt fornøyde med opplæringen. Temaene oppleves som relevante for deltakernes daglige arbeid. 60 prosent av deltakerne er ansatt i helse- og omsorgstjenestene, øvrige er frivillige og ansatte innen kultursektoren med ansvar for tilbud om tilrettelagte kulturelle aktiviteter. Musikkterapi som miljøbehandling i demensomsorgen Bergen Røde Kors Sykehjem (BRKS) har siden 2012 fått økonomisk støtte fra Kompetanseløftet 2015 til å gjennomføre en opplæring i systematisk bruk av musikk og omsorgssang som del av miljøbehandling i demensomsorgen. Målgruppen har vært ansatte i sykehjem. Første kull har gjennomført tre samlinger arrangert på BRKS. Nye deltakere begynte på opplæringen våren Deltakerne lærer å integrere bruk av musikk i daglig pleie og behandling på en systematisk måte. Journalføring og effektmåling vektlegges. Kompetanseløftet

75 Opplæringen er basert på funn i doktoravhandlingen til spesialist i allmennmedisin Audun Myskja: Integrated music in nursing homes: An approach to dementia care (Universitetet i Bergen 2012). Individuelt utformet musikkterapeutisk behandling kan bidra til å redusere depresjon og uro hos sykehjemspasienter og dermed til redusert behov for medikamentell behandling. Rekrutteringsprosjekt Flere helsefagarbeidere Stiftelsen Livsglede for eldre sitt prosjekt Flere helsefagarbeidere inngikk i 2014 avtaler med 20 nye videregående skoler. Elever og lærere ved disse skolene erfarer at arbeid med livsgledeaktiviteter i skoletiden skaper motivasjon og kan virke rekrutterende for helsearbeiderfaget. Satsingen setter fokus på aktiv omsorg på en måte som engasjerer både ansatte i sykehjem og ungdom i utdanning. Stiftelsen har satt i gang et arbeid for å utvikle en metode for praksisnær opplæring til bruk i videregående skole. Metoden kalles «Livsgledepedagogikk» og kobler tema fra læreplanen i helsearbeiderfaget med verdigrunnlaget for Livsglede for eldre. I 2014 begynte arbeidet med å prøve ut Livsglede-konseptet på ungdomsskoletrinnet i valgfaget «Innsats for alle». Gjennom dette forsøket er målet å finne ut hvilke arenaer utenfor skolen som passer for ungdomsskoleelever, og som er egnet til å gi elevene en innføring i livsgledetankegangen allerede før de begynner på videregående skole. Dette antas på sikt å kunne bidra til at flere velger helse- og oppvekstfag. Livsgledearbeidet fungerer ifølge Stiftelsen best lokalt, for eksempel ved at ungdomsskoler, videregående skoler og sykehjem i samme område samarbeider. Vurdering av måloppnåelse for delmål 4 Det har vært gjennomført en rekke tiltak i 2014 for å utvikle større variasjon og faglig bredde i tilbudene til brukere av omsorgstjenestene i kommunene. Man har først og fremst satset på å skape større faglig bredde i kompetansen til de som allerede er ansatt i tjenestene. Erfaringen viser at ledere i tjenestene framover vil ha mye å hente ved å legge til rette for at virksomheten inngår samarbeid med både frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, skoler, kultur- og fritidsinstitusjoner og andre aktører i nærmiljøet, for å bidra til økt bredde i tilbudene til brukere og pasienter. Når det gjelder å skape større faglig bredde gjennom å ansette flere yrkesgrupper i tjenestene, er det skjedd en positiv utvikling av ergo- og fysioterapeutstillinger i omsorgstjenesten de siste årene. 74 Årsrapport 2014

76 DELMÅL 5 Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning Kommunene har gjennom tilskudd fra Kompetanseløftet 2015 fått støtte til ulike former for kompetanseheving blant ansatte. Fylkesmennene fordeler tilskudd etter lokale behov og vurderinger. Fylkeskommunene fordeler tilskudd til tilbydere av fagskoleutdanninger. Det stilles krav om at videreutdanningene som det gis tilskudd til, minst er på et halvt år normert tid eller mer. I tillegg gis det tilskudd til ulike internopplæringsprogram og til faglig veiledning. Siden 2007 har det vært en stor økning i antall ansatte som har gjennomført fagskoleutdanninger og videreutdanninger på høgskolenivå. Tabellen under viser utviklingen i antall ansatte i pleie- og omsorgstjenesten som har fullført ulike typer formelle utdanninger og noen prioriterte interne opplæringsprogram innen Demensomsorgens og Eldreomsorgens ABC. Kompetanseløftet

77 Tabell 13. Fullført utdanning antall deltakere alle målgrupper. Rapportering fra kommunene Absolutte tall. Fullført Hjelpepleier, omsorgsarbeider og helsefagarbeider Fagskoleutdanning (videreutdanning) Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Miljøarbeid rettet mot personer med funksjonsnedsettelse Miljøarbeid innen rusfeltet Rehabilitering Kreftomsorg og lindrende pleie Veiledning Annen fagskoleutdanning Sum deltakere fagskoleutdanning Sum deltakere i desentralisert høyere utdanning Videreutdanning høgskoleutdannet personell Psykisk helsearbeid Geriatri / eldreomsorg Miljøarbeid rettet mot personer med funksjonsnedsettelse Miljøarbeid innen rusfeltet Rehabilitering Kreftomsorg og lindrende pleie Veiledning Lederprogrammet helse og omsorg - K Annen lederutdanning Annen videreutdanning Sum deltakere videreutdanning Demensomsorgens ABC Eldreomsorgens ABC Herav deltagere uten helse- og sosialfaglig utdanning SUM DELTAKERE I ALT Kilde: Helsedirektoratet 2015 Lederopplæring helse og omsorg ved Høgskolen i Hedmark Etter oppdrag fra Helsedirektoratet samarbeider Høgskolen i Hedmark med Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) og Fagakademiet om å tilby lederutdanning for helse- og omsorgssektoren. Utdanningen er organisert i 4 moduler som hver er på 7,5 studiepoeng. Modulene kan bestilles enkeltvis eller samlet. Utdanningen må bestilles av en eller flere samarbeidende kommuner for ledere innen helse- og omsorg, og kan skreddersys etter behov. Kommuner som har deltatt med flere personer på 76 Årsrapport 2014

78 tvers av tjenesteområder, rapporter om bedre samhandling, og at kompetansehevingen kommer flere deler av tjenestene til gode. Videreutdanningens ulike moduler hadde ved utgangen av 2014 til sammen deltakere fra 119 kommuner i 17 fylker. Noen ansatte har deltatt på kun en modul, mens andre har deltatt på alle modulene. Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten Helsedirektoratet fikk sommeren 2013 i oppdrag å utvikle en ny lederutdanning på mastergradsnivå for ledere i helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten i fylkeskommunene. Satsingen er forankret i Kvalitetsavtalen mellom KS og regjeringen. I 2014 har Helsedirektoratet hatt nært samarbeid med KS om å utvikle en kravspesifikasjon til anbudskonkurransen for den nasjonale lederutdanningen. Handelshøyskolen BI ble våren 2015 valgt som leverandør til det nye utdanningstilbudet som starter høsten Fagskoleutdanning Fagskoleutdanning Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse i tråd med lov om fagskoleutdanning fra Kunnskapsdepartementet har vedtatt lovendringer og gitt forskrift som ledd i arbeidet med å styrke fagskoleutdanningens plattform og rolle. Utdanningene er på mellom et halvt og to år. Det foreligger i alt 11 anbefalte utdanningsplaner i helse- og sosialfag ( Fra 2010 ble ansvaret for å utvikle anbefalte planer overført fra Helsedirektoratet til Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO). For å sikre stabil og forutsigbar finansiering er det siden høsten 2009 gitt statstilskudd fra Helsedirektoratet til fagskoleutdanning under en egen tilskuddsordning for helseog sosialfag. Tilskuddene skal dekke driftsutgifter for fagskoletilbudene som omfattes av ordningen. I forbindelse med forvaltningsreformen ble finansieringsansvaret for fagskolene i 2010 overført til fylkeskommunene, men med fortsatt øremerking for tilskudd til utdanninger innen helse- og sosialfag. Helsedirektoratet har i 2014 forvaltet tilskudd til fagskoleutdanning i samarbeid med fylkeskommunene, og har videreført arbeidet med fagskoleutvikling gjennom fagskoleutvalget NUFHO. Et regjeringsoppnevnt fagskoleutvalg la fram sitt forslag til ny fagskolepolitikk i desember. Utvalget foreslår omfattende og dyptgripende endringer med store konsekvenser for helse- og sosialfagene og Helsedirektoratets rolle. Kompetanseløftet

79 Fylkeskommunene melder om at ordningen med statstilskudd har stor betydning for rekrutteringen til fagskoleutdanningene, og dermed for arbeidet med å få til nødvendig kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Flere fylkeskommuner peker også på relevansen for kompetanseheving i spesialisthelsetjenesten og for samhandlingsreformens kompetansebehov. Fordelingen av studenter mellom fordypninger har vært relativt stabil over tid. Psykisk helsearbeid er fortsatt klart størst, men noe fallende fra Psykisk helsearbeid og rusarbeid sett under ett, hadde om lag 40 prosent av de til sammen studentene innen helse- og sosialfag i Andelen som tar administrative fag økte sterkt til 10 prosent, eldreomsorg falt til 9,5 prosent, kreftomsorg og lindrende pleie falt til 8 prosent mens rehabilitering og demensomsorg økte svakt til henholdsvis 8 og 7 prosent. Utdanningsaktiviteten har over tid vært betydelig lavere enn hva tilskuddsmidlene gir rom for. Tallet på registrerte studenter som omfattes av tilskuddsordningen gikk imidlertid opp med om lag 300 fra 2013 til 2014, slik at utnyttelsen av tilskuddsmidler ble bedre. Alle fylkene har i 2014 hatt fagskoletilbud. Finnmark, og fra 2014 også Buskerud og Sogn og Fjordane, er eneste fylker uten eget fylkeskommunalt tilbud. Nasjonale private og ideelle tilbydere og fylkeskommunale tilbydere bidrar til geografisk spredning. Ut fra studenttall var forholdet mellom private/ideelle og offentlige tilbydere henholdsvis 64 og 36 prosent i Det er samme forholdstall som i 2010, da finansieringsansvaret for fagskoleutdanning ble overført til fylkeskommunene. Kommunenes rapporterte tall for fullføring har i perioden ligget stabilt omkring 600 studenter, og økte til 700 i Frafall og lav studieprogresjon, spesielt for nettbaserte studier, antas å være en sentral del av forklaringen. Utfordringer med tilrettelegging fra arbeidsgiver kan være en medvirkende faktor. At utdanningen er gratis, gjør det dessuten lett for den enkelte å påbegynne og avbryte en utdanning. Flere tilbydere har gjennomført tiltak for å kvalitetssikre opptaket og bedre gjennomføringen, blant annet ved bruk av samlinger. Som i 2013 er Rogaland fylket med flest fullførte i Dernest følger Akershus og Telemark. Det antas at fagskolens sterke posisjon i Rogaland og Telemark henger sammen med fylkenes sterke fagopplæringstradisjoner. Akershus har satset sterkt på utbygging av tilbud innen helse- og sosialfag, og har høyest tall for planlagt fullføring i På landsbasis er planlagt fullføringstall for 2015 likt tallet for fullførte i Fagskoleutvalget NUFHO arbeider aktivt med planverket, for å sikre at utdanningstilbudet er i utvikling og tilpasses nye kompetansebehov. Et planutkast for fagskoleutdanning i nevrologi forelå høsten Videre har det vært arbeidet revidering av planen innen spesialrenhold. Nye planer innen ledelse og demensomsorg er også vurdert. Helsedirektoratet ledet en ekspertgruppe, som på oppdrag fra NUFHO tok fatt på arbeidet med å vurdere hvordan fagskolen kan bidra til kompetanseutvikling på velferdsteknologiområdet. 78 Årsrapport 2014

80 Oppsummering Avtalte årsverk har økt med 1,3 prosent fra 2013 til Totalt var det i 2014 registrert over flere avtalte årsverk enn i starten av planperioden i Andelen med relevant fagutdanning i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste øker, mens andelen ufaglærte synker. For første gang utgjør andelen med relevant fagutdanning over 75 prosent av alle avtalte årsverk i tjenesten. Andelen med relevant fagutdanning fra høgskole eller universitet øker mest. I 2014 utgjør dette 35 prosent av alle avtalte årsverk. Økningen i avtalte årsverk for helsefagarbeidere holder fortsatt fram, men tar man nedgangen for omsorgsarbeidere og hjelpepleiere med i betraktning, er økningen likevel kun rundt 300 årsverk. Målet om årlig brutto tilvekst på helsefagarbeiderårsverk er ikke nådd de siste årene. Det har vært en positiv økning av voksne fagprøvekandidater som har tatt fagbrev i Disse er i hovedsak rekruttert fra stillinger som ufaglærte i kommunale omsorgstjenester. Det er særlig høy andel av helsefagarbeidere som arbeider deltid, og denne andelen er økt fra 2013 til Sykepleierårsverk har økt med 32,5 prosent i planperioden. Økningen fortsetter også fra 2013 til 2014, selv om økningen er litt mindre enn året før. Andelen sykepleiere med videreutdanninger øker stadig. Avtalte årsverk for fysioterapeuter og ergoterapeuter har begge vokst mer enn 10 prosent fra 2013 til Sosionomårsverkene har økt med om lag 10 prosent. Årsverksveksten for vernepleiere er litt større mellom 2013 og 2014 enn året før. Antall legeårsverk fortsetter også å vokse, men veksten er mindre i 2014 enn året før. For planperioden er veksten på nesten 63 prosent. Det er verd å merke seg den økte andelen av deltidsstillinger fra 2013 til 2014 i pleie- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet er bekymret over utviklingen tross stor innsats fra flere hold om å skape en større heltidskultur blant ansatte. Stor grad av deltid gir bekymring både for kontinuiteten i pasientbehandlingen og pasientsikkerheten, men også for utvikling av fagmiljø, innovasjon og fagutvikling i tjenestene. For å møte fremtidens bemanningsutfordringer i helse- og omsorgssektoren er det avgjørende at en større andel helsepersonell enn i dag arbeider heltid og at det legges til rette for fagutvikling, forskning og styrking av kompetansen videre i tjenestene. Kompetanseløftet

81 DEMENSPLAN 2015 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Demensplan 2015 «Den gode dagen» er en av delplanene innenfor Omsorgsplan 2015 og beskriver flere mål for planperioden. Når demensplanen er gjennomført i 2015: skal kunnskapsgrunnlaget for å utvikle gode tiltak og tjenestetilbud til mennesker med demens være vesentlig styrket gjennom forskning og utviklingstiltak skal framtidas omsorgsutfordringer stå på dagsorden i det ordinære kommuneplan- og økonomiplanarbeidet, med spesielt fokus på et helse- og sosialtjenestetilbud som er tilpasset et økende antall personer med demens og deres pårørende Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens Norge har tidligere gjennomført fire nasjonale kartlegginger av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens: sist i For å få oversikt over status ved avslutning av Demensplan 2015 ble det i oktober 2014 gjennomført en nasjonal kartlegging av det tilrettelagte tjenestetilbudet i kommunene. Fylkesmannsembetene har stått for utsendelse til kommunene og innhenting av kartleggingsskjemaene, og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har ansvar for analyse av data. Rapport fra kartleggingen ferdigstilles sommeren Nasjonal faglig retningslinje om demens Det er fortsatt et betydelig antall sykehjemsbeboere og hjemmeboende personer med tegn på kognitiv svikt, som ikke er utredet for demens. En demensdiagnose ledsages heller ikke alltid av kartlegging av pasient og pårørendes eventuelle behov for oppfølging, slik at hensiktsmessige tiltak kan settes i verk. Helsedirektoratets ledermøte vedtok derfor å sette i gang arbeidet med å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje om demens, og mandat for arbeidet ble vedtatt. Arbeidsgrupper ble etablert og arbeidet startet opp tidlig i Årsrapport 2014

82 Arbeidet med retningslinjen er organisert som to delprosjekter: Ett om utredning og diagnostisering av demens og medisinsk behandling Ett om oppfølging av personer med demens og deres pårørende Prosessen består i å lese og vurdere forskning og foreta kunnskapsoppsummeringer, som så tas tilbake til arbeidsgruppene for diskusjon og utarbeiding av anbefalinger. Arbeidet vil foregå i perioden , og det planlegges at retningslinjen vil publiseres i to omganger, sannsynlig vis i 2016 og Demensfyrtårn Seks av landets utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har fått status som «demensfyrtårn». Satsingen gjelder ut planperioden for Demensplan Det er tre Demensfyrtårn ved utviklingssentrene for sykehjem (USH). Disse befinner seg i Troms, Vest- Agder og Oslo. Fokusområder har i hele perioden vært fagutvikling, kompetanseheving og informasjon. I 2012 ble det opprettet Demensfyrtårn ved utviklingssentrene for hjemmetjenester (UHT) i Buskerud v/ Drammen, Nordland v/vestvågøy og Vestfold v/porsgrunn. Fokusområdet for disse er kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen og legemiddelbehandling (legemiddelgjennomgang) for hjemmeboende personer med demens. Samfunnsøkonomi og demens Prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC) gjennomføres på oppdrag fra Helsedirektoratet og utføres av Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet, i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling i Helse Vest med flere. Prosjektet startet opp i 2011 og ferdigstilles høsten Målsettingen er å kartlegge bruken av helsetjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten og hjelp som mottas fra det offentlige og pårørende til personer med demens i Norge, og å gi et kostnadsestimat for dagens kostnader knyttet til demenssykdommen. Videre gjennomføres analyser av predikatorer for ressursbruk og framskrivning av ressursbruk. Hensikten med programmet er også å få frem kunnskap om opplevd livskvalitet til personer med demens og deres pårørende. Demensplan

83 Kapasitetsvekst og kompetanseutvikling Når demensplanen er gjennomført i 2015: skal nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger som er bygd eller modernisert med tilskudd fra Husbanken i planperioden, være tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens og fysisk og kognitiv svikt bør ansatte uten fagutdanning som yter tjenester til mennesker med demens ha fått tilbud om grunnopplæring i demens skal tilbudet om videreutdanning i geriatri og demens for høyskoleutdannet personell og personell med videregående utdanning være utvidet i tråd med Kompetanseløftet 2015 Demensomsorgens ABC og annen ABC-opplæring Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse fikk i 2007 i oppdrag av Helsedirektoratet å utvikle en egen opplæringspakke om demens og å lede implementeringen av opplæringen i kommunene. Oppbyggingen av studiemateriellet Demensomsorgens ABC består av i alt tre studiepermer. Det er beregnet at man skal bruke om lag ett år på hver perm. Fagstoffet gir grunnleggende kunnskaper om demens og behandling og omsorg for personer med demens og deres pårørende. Det legges spesielt vekt på miljøbehandling og personsentrert omsorg. Fra starten av satsingen i 2008 og fram til utgangen av 2014 var det registrert deltakere for Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC, og 400 kommuner (93 prosent) var med. I flere fylker tilbyr alle kommunene ABC-opplæring. 82 Årsrapport 2014