Strategisk næringsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk næringsplan 2011-2015"

Transkript

1 Strategisk næringsplan Forslag av

2 INNHOLD 1. Introduksjon Prosessen Kartlegging og situasjonsbeskrivelse Landbruk og veksthusnæringen Reiselivsnæring Øvrig næringsliv Analyse av styrker, svakheter, trusler og muligheter Strategisk Næringsplan for Frosta og oppfølging av mål for næringsplan for værnesregionen Frosta har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på nærings-areal Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet Frosta har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt- Norge for utvikling av eksisterende og etablering av nye brdrifter Egne tiltaksområder for Frosta Vedlegg Innspill i folkemøtene Strategisk næringsplan 2

3 1. INTRODUKSJON Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret, sak 111/111 og er en strategisk plan for langsiktig utvikling av kommunen. Planen trekker opp følgende visjoner og mål for kommunen: Frosta skal bestå som egen kommune med bolyst og livskvalitet for alle Det skal legges til rette for å utvikle flere arbeidsplasser på Frosta Frosta sitt gode omdømme skal opprettholdes og videreutvikles Målene skal nås i tråd med visjonen, Vi skaper en historisk fremtid og den overordnede målsettingen Frosta en attraktiv kommune i vekst. Strategisk næringsplan bygger på disse visjonene og målene. Ved utarbeidelsen av strategisk næringsplan for Frosta er det tatt hensyn til målene og føringene i Strategisk næringsplan for Værnesregionen. Det mest åpenbare målet som påvirker næringsutvikling er utvikling av flere arbeidsplasser. Samtidig blir livskvaliteten og omdømme påvirket av muligheter for å etablere bedrifter og finne en jobb. I strategisk næringsplan for Værnesregionen har man kommet frem til et fundament som planforslaget til strategisk næringsplan for Værnesregionen bygger på og som danner bakteppe for de mål, strategier og tiltak som foreslås i planen. De seks kommunene i Værnesregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. Når Værnesregionen opptrer som en felles enhet, med en felles plattform og vilje til å stå samlet styrker det limet i organisasjonen. Hele regionen skal tas i bruk, gjennom samspill blir vi bedre. Værnesregionens omdømmebygging er alles ansvar. Dette krever strukturert, kontinuerlig og langsiktig arbeid. En velfungerende offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. Nærheten til kunnskapsmiljøene er en av regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å gjøre oss nytte av dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. Næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene gir muligheter for nye produkter og tjenester. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger. I Værnesregionen oppnår vi resultater gjennom langsiktig forpliktende arbeid. I det overordnede målet for Værnesregionen (andel av BNP på linje med resten av landet) er det to indikatorer som direkte angår Frosta: Det skal være en befolkningsvekst i alle kommuner i regionen. For hele regionen skal det være en befolkningsvekst på 12 % innen 2020 Det skal være en vekst i kommunenes skatteinngang på 15% innen 2020 Strategisk næringsplan 3

4 2. PROSESSEN Prosjektet er initiert av Komité for Utvikling og Næring (KUN). Det ble opprettet to prosjektgrupper som gjennomførte prosjektet: Prosjektgruppe Landbruksnæring Marit Moksnes Politisk saksordfører Steinar Norvik Representant fra KUN Linda Busklein Representant fra Frosta Utvikling Jens Hagerup Representant fra Frosta Landbrukslag Stein Johnsen Representant fra Norges Gartnerforbund Borgny Grøtting Enhetsleder i TOL Hege Nordahl Rådgiver, landbruk Fra September 2010 Mariann Hovin, koordinator plan og utvikling Prosjektgruppe Reiselivsnæring og næringsutvikling generelt Marit Moksnes Politisk saksordfører Eilert Bjerkan Representant fra KUN Linda Busklein Representant fra Frosta Utvikling Roald Reitan Representant fra Frosta No Arne Ketil Auran - Rådmann Elin Bjørnstad, Enhetsleder kultur og fritid Det er avholdt tre folkemøter, to møter med næringslivet og et møte med frivillige lag og foreninger. I tillegg er det gjennomført intervjuer med representanter fra næringslivet, og det er gjennomført spørreundersøkelser i blant annet veksthusnæringen. I tillegg er det ved hjelp av ekstern prosesskompetanse avholdt tre møter med næringslivet på Frosta. Inndelingen ble gjort etter virksomhet; landbruk, reiseliv, matproduksjon, samt øvrige næringsliv. Strategisk næringsplan 4

5 3. KARTLEGGING OG SITUASJONSBESKRIVELSE Næringsalliansen for Værnesregion gjennomførte i 2010 en kartlegging av bransjer, sysselsetting og omsetning for blant annet Frosta, basert på data fra perioden Kartleggingen viste en total omsetning i 2008 på 256 millioner kroner og at sysselsettingen de 10 siste årene har vært relativt stabil. I tillegg viste undersøkelsen av sysselsettingen i regionene har vært relativt stabil i de ti siste årene. Tabell 1. Andel sysselsetting i ulike bransjer i Frosta Bransje Andel sysselsetting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 33 % Jordbruk, skogbruk og fiske 29 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 15 % Bygge-og anleggsvirksomhet 9 % Industri og bergverksdrift 6 % Transport og kommunikasjon 5 % Annet 3 % Kilde SSB 2008 Statusbeskrivelsene i strategisk næringsplan for Frosta er delt i tre områder; landbruksnæring, reiselivsnæring, og næringsliv generelt. 3.1 LANDBRUK OG VEKSTHUSNÆRINGEN Det gode jordsmonnet og de gunstige vekstforholdene har preget både næringsliv og bosettingsmønsteret fram til i dag. Sammenlignet med både fylket og landet står derfor primærnæringene sterkt. Tradisjonell åkerdrift, husdyrhold og grønnsakproduksjon, både frilands og i veksthus, er fundamentet i næringslivet. Både gode naturgitte forutsetninger og sterke fagmiljøer er viktige lokale fortrinn som også gir et godt utgangspunkt for videre utvikling. Produsentene har i dag spesialisert seg på de ulike produksjoner, samtidig som samdrifter og samarbeid mellom aktørene er blitt mer og mer vanlig. Det har vært et forsterket fokus på å utvikle produksjonen fra råvarer til videreforedlete produkter. Produsentpakkeriet er i den sammenheng en viktig infrastruktur. Det er også et slags symbol på hvordan produsentene på Frosta evner å løfte sammen når det er nødvendig. Strategisk næringsplan 5

6 I mars 2010 ble det avholdt et folkemøte med fokus på foredling av grønnsaker. I tillegg ble det avholdt møte med landbruksnæringen i form av en bondekaffe, og det er gjennomført en spørreundersøkelse innen veksthusnæringen. I 2011 ble det kjørt en prosses med prosessveileder, der de tillitsvalgte fra de ulike driftsformene var invitert. Jordbruksareal i drift er stabilt, men antall søkere på produksjonstilskudd er redusert med 40 % fra 1995 frem til 2009, der 123 søkte om produksjonstilskudd. Antall bruk og bruksstruktur er endret på Frosta, tilsvarende landet for øvrig. Tabell 2. Bruksstørrelsen på Frosta fordelt antall dekar fulldyrka jord Størrelsen Antall bruk i størrelsen da 43 bruk med 35 da i snitt da 52 bruk med 67 da i snitt da 56 bruk med 143 da i snitt da 32 bruk med 261 da i snitt Over 500 da 1 bruk med 555 da Kilde: Tall fra SLF Det er 9 melkeproduksjonsbruk inkl samdrifter i melkeproduksjon, i alt 15 foretak med melkekvote. De har til sammen 237 melkekyr. Antall storfe er redusert med 100 dyr de ti siste år. Noe av forklaringen her kan ligge i at det historisk sett har vært små melkekvoter knyttet til foretakene på Frosta, som ikke ga lønnsomhet ved en større utbygging. Svineproduksjon foregår på 27 foretak med purker og 42 foretak med slaktegris. Det er 200 færre purker i 2009 enn det var i 2005, og antall svineprodusenter er redusert med 10. Strukturendringa har ikke medført at smågrisproduksjonen har fanget opp volumnedgangen. Slaktegris derimot har hatt økning det siste året på grunn av nybygging. Det har vært økning i fjørfeproduksjon med en konsesjon i de tre siste årene. Det kan se ut til at det er størst avgang i de produksjonene som er mest arbeidsintensive, som smågris og melk. Kornarealet er stabilt på mellom 10 og dekar. Antall søkere på areal og kulturlandskapstilskudd, vekstgruppe korn er redusert fra 130 til 90 de syv siste årene. Arealer som det dyrkes gras og grovfôr har i den siste tiden ligget på ca 5000 dekar. Når det gjelder potetproduksjon har det foregått en vertikal integrering mellom bruk. Det dyrkes poteter på ca 4000 dekar. Dette er en halvering på 15 år, noe som kan skyldes potetcystenematodeutbruddet. I tillegg viser statistikken at arealet er doblet pr produsent. Produksjonen av grønnsaker har vært stabil i de ti siste årene, med en liten økning i de to siste årene. På tross av at de fleste produksjonene er arbeidsintensive. Også i denne næringen har det vært en strukturrasjonalisering, der antall produsenter er halvert, mens arealet benyttet til produksjon er stabilt. Forklaringen kan være stor tilgang på innleid arbeidskraft, et godt produksjonsmiljø som borger for produkter av høy kvalitet. I forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant de som driver produksjon i drivhus. Den gjennomførte spørreundersøkelsen viste at det omsettes varer for kr ,-. I veksthusnæringen er det mest optimisme i grøntnæringen og et par bedrifter vurderer utvidelse, mens det innen dyrking av blomster er det noen bedrifter som vurderer sine fremtidsplaner. Strategisk næringsplan 6

7 Tabell 3. Oversikt på produksjoner I drivhus fordelt på kvadradatmetre drivhus Produksjon Kvm Agurk/tomat Grønnsaker/urter Potteplanter Snittblomster 8160 Annet 2500 Kilde: Spørreundersøkelse i forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan Tabell 4. Sysselsetting i veksthus på Frosta Total årskverk 75 Antall ansatt 80 Antall heltid 51 Antall deltid 26 Antall sesong 14 Antall utenlandsk 28 Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan. Merk at noen ansatte fyller mer en en kategori, for eksempel både deltid og sesong. Tabell 5. Fordelingen mellom ulike energikilder brukt i veksthus Strøm 60% Gass 38% Olje 2% Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan. 3.2 REISELIVSNÆRING Folkemøter om reiselivsnæring og aktivitetsbasert næring ble avholdt i april I tillegg har organisasjonen Frosta No utført en spørreundersøkelse blant medlemmene og flere næringsaktører har blitt intervjuet. I mai 2011 ble det avholdt et dialogmøte med reiselivsnæringen, der de ble utfordret til å komme med synspunkt på utvikling av Frosta som destinasjon. Reiseliv og antall deltidsfrostinger i fritidseiendommer, hytter og campingvogner er i vekst. Etableringen av Mariaklosteret på Tautra i 1999 har utvilsomt bidratt til å sette Tautra som reiselivsdestinasjon på kartet. Det nye klostret som åpnet i 2006 har seinere forsterket denne effekten enda mer. Flere nye hyttefelt og utvidelse av de eksisterende campingplassene bidrar til et enda sterkere fokus på reiseliv som næringsgrunnlag. Reiselivsaktørene har samlet seg under organisasjonen Frosta.no. Samtidig har kommunen sammen med Frosta Utvikling videreutviklet turistinformasjon og guidetje- Strategisk næringsplan 7

8 nesten på en god måte. Et reiselivsprosjekt er også under gjennomføring, der en bla ønsker å utvikle nye produkter gjerne basert på kommunens historie og næringsliv. Handels og servicenæringen på Frosta er registrert som nest største arbeidsgiver etter landbruk. Ifølge Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 er reiseliv både verdens største og verdens hurtigst voksende næring. Frosta har mange fordeler som gjør reiseliv til en naturlig industri; nærhet til sjøen, nærhet til internasjonal flyplass og E6, fuglereservat av internasjonal betydning, en rik historisk uvanlig variert landbruk, et flott kulturlandskap, kortreist mat. Det finnes cirka 600 hytter på Frosta. Standarden i hytter øker stadig, og tilgang til internett og kabel TV er nå standard på de fleste hyttene. Etterspørsel etter hytter er ikke på nivået der det var før 2007, men noen salg og bygging fortsetter. Det er cirka 80 tomter til salgs i dag. Det finnes over 680 helårs campingplasser og 90 korttids campingplasser. Det er ingen ledige plasser på helårs camping og mange har lange ventelister, og det er en stor etterspørsel etter spikerteltplass. Det er en del ledig kapasitet på korttids campingplassene. Omsetning er ikke oppgitt av alle de forespurte, men en campingplass av gjennomsnitt størrelse har omsetning mellom til kroner per år. Tilgang til internett og kabel TV er etterspurt. Det mest omstridt er spørsmålet er hvor det skal være lov å føre opp spikertelt. Saken har blitt diskutert i folkemøter og med næringslivet. Noen mener landskapet ikke bør preges med spikertelt. Andre synes de påvirker landskapet mindre en vanlig campingvogn med fortelt. Uansett, er camping viktig for næringslivet på Frosta. Både bygging av spikertelt og langtidsopphold på Frosta har ringvirkninger for andre næringsliv. Det er særlig handels- og servicenæringen på Frosta som effekten av langtidscampere. Det er mer lønnsomt og mindre arbeidskraftkrevende å leie ut langtidsplasser, enn å holde på med korttids utleie og en-dags overnatting. Deltidsfrostinger som bor i spikertelt blir kjent på Frosta og gir stabilitet i kommunen. Spikertelt kan benyttes hele året og fører til en lenger turistsesong. Det skaper stabilitet i hva næringsdrivende kan forventer av kommunen. Flere aktører tilbyr overnatting i hytter, pensjonat, eller rom. De fleste har ledig kapasitet, selv midt på sommeren. Samtidig er det få som har plass til en stor gruppe til overnatting til for eksempel kurs og konferanser. Ut fra disse fakta kan man konkluder at det er behov for flere spikertelt på Frosta. Det er også behov for en strategi for å trekke flere til overnatting i hytter, pensjonat, eller rom og for en strategi for overnatting for større arrangementer. 3.3 ØVRIG NÆRINGSLIV Det finnes flere ulike bedrifter på Frosta, det er ikke utarbeidet en egen statistikk som viser sysselsetting og omsetning. Eksempler på bedrifter er Frosta Elektro, Joker Kjemi, Frosta hytta Coop Frosta og Fossli. Det som i denne planen er betegnet som øvrig næringsliv er i all hovedsak handels og servicenæringer, samt en rekke entreprenør virksomheter. I tillegg er Frosta en stor pendlerkommune. Ifølge SSB pendler 280 personer fra Frosta til arbeid i andre kommuner. Strategisk næringsplan 8

9 3.4 ANALYSE AV STYRKER, SVAKHETER, TRUSLER OG MULIGHETER Meninger om styrker, svakheter, muligheter og trusler er samlet fra folkemøter, intervjuer og meningsutvekslinger. Figur 1. SWOT analyse Styrker Bra beliggenhet i forhold til turisme nærhet til flyplass, E6 og jernbane omringet av sjøen Beliggenhet god for pendling, God tilgang til forsknings institusjoner Rik historie av nasjonal betydning Uvanlig variert landbruk Et flott og aktivt kulturlandskap Fuglereservat Godt gründermiljø Gründerånd Svakheter Beliggenhet er dårlig for industri der transport trengs Mangler /har for dårlig kaianlegg Klima kan være en utfordring for turismen Mangler tilrettelagt næringsareal for industri Mangler en storattraksjon (dyrepark, vannpark, organisering av flere små attraksjoner etc) Mangler bolig i lavere prisklasse For få overnattingsplass i et konsentrert område (konferanse) Muligheter Transport tilbud kan forbedres for pendlere for mange forbindelser nå Historisk severdigheter og kulturlandskap kan markedsføres bedre Samarbeid med hoteller i Trondheim og Stjørdal kan styrke marked for turer og aktiviteter Trusler Sentralisering Høye energi priser Strategisk næringsplan 9

10 4 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FROSTA OG OPPFØLGING AV MÅL FOR NÆRINGSPLAN FOR VÆRNESREGIONEN 4.1 FROSTA HAR TIL ENHVER TID TILSTREKKELIG TILGANG PÅ NÆRINGS- AREAL Frosta skal ha tilstrekkelig regulert/byggeklart næringsareal som gjør det enklere for bedrifter å etablere seg. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeidspartnere 1 Tilby type tomter som dekker næringslivets Frosta 2015 behov, gjennom oppfølging av næringslivets behov for tomtearealer. kommune 3 Et for restriktivt jordvern bør ikke hindre utvidelse Frosta 2015 for økt verdiskaping. Gjennom en høy utnyttelsesgrad av arealer oppnår man en positiv holdning til behov for utvidelse av eksisterende virksomheter og opprettelse av nye virksomheter. kommune 4 Utvikling av næringsareal i Frosta sentrum for Frosta 2011 økt etablering av et attraktivt sentrum. kommune 5 Utvikle nye næringsareal nærmere E6. Frosta Riktig og rask saksbehandling av reguleringssaker, gjennom god veiledning av kunder og riktig saksforberedelser. kommune Frosta kommune 2015 Strategisk næringsplan 10

11 4.2 INFRASTRUKTUREN I REGIONEN ER ET AV VÅRE STERKE FORTRINN Frosta skal fjerne hindringene i infrastruktur for å bidra til økt vekst. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeidspartnere 1 Arbeide forny vegforbindelse mellom Skatval og Frosta og ev. videre til Fosen gjennom innspill til Nasjonal plan. 2 Fjerne flaskehalser på hovedvegnettet til og fra Frosta gjennom Nasjonal trafikksikkerhetsplan. 3 Utbygging av fremtidsretta bredbånd til alle deler av kommunen der ikke dagens løsning er tilstrekkelig. 4 Ny kai på Frosta utredes gjennom prosjekt som avklarer interesse, behov og muligheter. og næringsliv 2015 Vegmyndigheter 2015 Vegnmyndigheter 2015 NTE, innbyggere 2013 Strategisk næringsplan 11

12 4.3 REGIONEN HAR TILGANG PÅ KOMPETANSE SOM DEKKER ARBEIDSKRAFTBEHOVET Tilgang på kvalifisert arbeidskraft vil bli en knapphetsfaktor i framtida. Det må legges til rette for å sikre seg arbeidskraft med riktig kompetanse. Tiltak Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeids-partnere nr. 1 Styrke omdømme av Frosta som, 2015 attraktiv bo og arbeidsplass gjennom et systematisk og strukturert arbeid over tid. innbyg- gere og næringsliv 2 Styrke helårs bo og arbeidstilbudet, Næringslivet og 2015 ved å kartlegge deltidsarbeidendes kompetanse og legge til rette for grûndervirksomhet, samt kartlegge ledige leiligheter alternativt initiere bygging av utleieleiligheter 4 Sommeråpne barnehage. og de private barne Utvide Intro Innherreds traineeordning til å omfatte Frosta. Kommunen bør gå foran som eksempel med å ta inn trainee som f.eks kan jobbe med næringsutvikling. 6 Flere lærlingeplasser. Stimulere flere bedrifter til å bli godkjente lærlingebedrifter hagene Næringslivet på Frosta og Næringslivet på Frosta og 2012 Næringslivet på Innherred og i Stjørdal, NTU, HiNT og Sintef 2012 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Strategisk næringsplan 12

13 4.4 FROSTA HAR DE MEST NÆRINGSFREMMENDE POLITIKERNE I MIDT- NORGE Frosta skal ha løsningsorienterte politikere med god forståelse for verdiskaping gjennom næringsutvikling. Dette krever god kommunikasjon mellom politikere, administrasjon og næringslivet. Tiltak Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeids-partnere nr. 1 Systematisk jobbing med å skape forståelse Næringslivet 2015 for næringsutvikling som ver- diskaping. Avklare hvilke roller kommunen har i forbindelse med næringsutvikling, samt synliggjøre og operasjonalisér strategiene i Frosta og Frosta kommune 2 Etablere en 1. linjetjeneste og samordne behovet for næringsutvikling for å skape en bredt og kvalitetssikkert tilbud innen næringsutvikling enten på Frosta eller i et samarbeid. og næringslivet Proneo, andre utviklingsselskap, Innovasjon Norge, Sintef, nabo kommunene. 3 Etabler faste arenaer mellom politikere, administrasjon og næringsliv i kommunen, der man skaper en dialog og involvering av hverandres prosjekter, ved å avklare forventninger og synliggjør strategier og næringslivet 2011 For å kunne oppfylle sine forpliktelser overfor lokalt næringsliv og utnytte mulighetene som samarbeidet i Værnesregionen representerer har Frosta Kommune behov for en tettere kobling mot Værnesregionen. I diskusjonene rundt fremtidig organisering av næringsarbeidet og valg av modell har det vært viktig for å presisere at de ønsker å ta sterkere grep om næringsarbeidet for å sikre videre vekst i kommunen. Dette begrunnes også i ønsket om et mer aktivt eierskap og en sterkere forankring av næringsarbeidet i kommunen fremover. Ledelsen i kommunen har også drøftet hvilken rolle de skal ha i forhold til ulike områder og oppgaver knyttet til næringsutvikling. Spesielt har kommunen vært opptatt av hvilke oppgaver de vil gjøre selv og hvilke oppgaver som kan utføres av andre utifra strategiske eller kompetansemessige hensyn. Disse signalene gir føringer for hvilken modell som skisseres for det fremtidige næringsarbeidet. Føringer for valg av løsning: I diskusjonene og drøftingene gjennom denne prosessen er det et uttalt og tydelig ønske fra kommunens side om å skille mellom oppgaver som kommunen vil utføre selv og oppgaver som kan utføres av andre aktører. Strategisk næringsplan 13

14 4.5 VERDISKAPING BASERT PÅ MILJØ ER ET KONKURRANSEFORTRINN FOR REGIONEN Frosta har gode forutsetninger for å markedsføre seg som en bærekraftig og miljøbasert kommune. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeidspartnere 1 Styrke Frostas omdømme som en bærekraftig kommune basert på kvalitetssikring og arbeidsgivere i Frosta 2011 Oi! Trøndersk mat og drikke. og dokumentasjon, både på produk- ter og arbeidsmiljø. kommune 2 Bygge en egen merkevare for Frostaprodukter der det legges vekt på at bruken av drikkevann som vanningskilde og det å følge landbrukets kvalitetskrav. Profilering på Trøndersk matfestival. og Frosta vassverk, matprodusenter i Frosta 2012 KSL, Oi! Trøndersk mat og drikke. 3 Legge til rette for opplevelse i landskapet gjennom kulturbasert næringsutvikling. 4 Følge opp tiltakene satt opp i kommunens Klima- og energiplan, grunneiere og næringsliv., innbyggere og næringsliv 2015 Din Tur m.fl ENOVA m.fl. Strategisk næringsplan 14

15 4.6 VÆRNESREGIONEN ER EN AV DE MEST ATTRAKTIVE REGIONENE I MIDT- NORGE FOR UTVIKLING AV EKSISTERENDE OG ETABLERING AV NYE BRDRIFTER For at regionen skal oppleves som attraktiv for utvikling og nyetablering er det et vesentlig forutsetning at områdene; areal, infrastruktur, kompetanse, næringsfremmende politikere og bærekraftig verdiskaping er oppfylt. Økt attraktivitet kan måles gjennom nyetableringer, økning av arbeidsplasser og framgang på nærings- og attraktivitetsbarometret. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeidspartnere 1 Styrke entreprenørskap i skolen gjennom 2012 styrking av lærernes og skoleledelsens forståelse for verdiskaping. og nærings- livet 2 Styrke koblinga mellom næringsliv Forskning og utvikling (FoU) og det off. tiltaksapparatet gjennom etablering av FoU prosjekt på Frosta., næringslivet 2015 VRI, Sintef, NTNU, HiNT, TFU m.fl. 3 Styrke veiledningsapparatet for Frosta gjennom avklaring av struktur for næringsarbeidet, næringslivet 4 Utarbeide retningslinjer for næringsfond, næringslivet 5 Avklare hvordan næringsarbeidet i Frosta, kommune skal organiseres næringslivet 6 Legge tilrette for samarbeid mellom næringslivet i kommunen og næringslivet EGNE TILTAKSOMRÅDER FOR FROSTA I gjennom de avholdte folkemøtene har det kommet innspill fra deltakerne, ut fra disse innspillene er det valgt å lage egne tiltak spesielt for Frosta. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeids partnere 1 Det utarbeides en felles markedsføringsstrategi, 2012 for Frosta som bosted og fritidssted. Denne inkluderer en felles merkevare for Frosta fritid. innbyggere, næringsliv og deltidsfrostinger 2 Frosta har forutsetning for å bygge, 2015 opp en opplevelsesrute med tilknyttede aktører på kultur, utstillinger, produkter, aktiviteter og servering gjennom organisering av samarbeid om salg og markedsføring av opplevelser på Frosta. reiselivsnæringen. 3 Camping er en populær aktivitet, og 2012 Strategisk næringsplan 15

16 etterspørsel etter spikertelt fortsetter å øke. Det foreslås at utbygging av spikertelt kan tillates på eksisterende campingplasser, noe som betyr at eksisterende campingplasser både med og uten reguleringsplan må gjennom reguleringsendringer for å kunne tilby nye spikerteltplasser. 4 Behovet for overnattingstilbud i form av hotell/motell utredes. 5 Videreutvikling av hele verdikjeden på grønnsaker og poteter og styrking av markedet, herunder initiere prosjekt som har som mål å finne nye produkter innen for grøntområdet gjennom samarbeid med Forsknings- og utviklingsmiljøene. 6 Opprettholde det aktive produsentmiljøet gjennom ulike satsninger innen tradisjonelt landbruk og nye næringer innen landbruket. 7 Ta vare på dyrka jord og legge til rette for nydyrking på egnede områder. Næringslivet 2012 NHO reiseliv, TFoU. Næringslivet 2013 HiNT, LRF, grossister, NTNU, Matforsk, VRI, Oi! Trøndersk mat og drikke m.fl. Produsentene og, grunneiere Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, LFR Strategisk næringsplan 16

17 5 VEDLEGG 5.1 INNSPILL I FOLKEMØTENE Landbruk Klyngeutvikling er ønskelig innen grønnsaker og poteter. Produsentpakkeriet Trøndelag sa fra at de har overskuddsvarme som andre bedrifter kan nyttiggjøre seg. I tillegg er det mulighet for samarbeid om arbeidskraft, fakturering og regnskap, og transport. Samtidig er det konkurranse og skepsis om samarbeid blant ulike aktører. Matvarekjedemakten er en trussel. Det er vanskelig å bygge eget merkevare da kjedene selv krever at varene selges under deres merke. Det er en stor fordel med pakkeri, som er bra sosialt og gi god logistikk for salg. I tillegg gir Caesar Salat muligheter for distribusjon på hele landet innenfor Coop. Enkelte ønsker større muligheter for samarbeid for termotransport ut av bygda. Det er ønske fra næringslivet om et kommunalt utleiebygg for å sikre areal for grundere og komme i gang. Finansiering fra bank er tilgjengelig for lønnsomme prosjekter. Det er behov for leiejord til en del spesialproduksjon med hensyn til godt vekstskifte. Manglende drenering, ugrasbekjempelse og kantvegetasjon på leiejord, skurv, tørråte er utfordringer. Tilgang til effektive plantevernmidler som er godkjent i andre land er et problem. Det er en stor fordel med utbygd vatningsnett. Sette fokus på rekruttering til landbruksnæringen er viktig for å sikre vider drift. For veksthus, energi priser er ansett som urettferdige og uforutsigbare. Alle stenger deler av anlegget på vinteren og regner med å måtte stenge mer etter hvert. Det bør bli en ekstra strømlinje hit i beredskap. Det ønskes mer bruk av biobrensel, som føre til ytterlige belastning på veien som er ikke bred nok for lastebilene. 1.3 Reiseliv Den nye storstuen kan brukes til konserter, teater, og kino, sjakkturneringer og LAN. Det kan brukes til arrangement som inkludere deltagere fra andre kommuner, for eksempel musikkseminarer. Det er mulighet for utvikling av næring rundt gårdsaktiviteter, kumelking, hesteriding, osv. Frostastien kan brukes til kunstvandring. I tillegg kan flere skilt om kulturlandskap og historie skape en merverdi på stien. Samt at andre arrangement kan knyttes til Frostastien. Det er en mulighet for videre utvikling av aktiviteter og opplevelser rundt Tinghaugen. Været er en utfordring. Det bør bli en mulighet for innendørsaktiviteter for tilreisende. En bedre kai er ønskelig. Frosta mangler anløpsplass for større båter. I tillegg har tilreisende uttrykket vanskeligheter med å finne en plass å legge til kai for besøk på Frosta Noen utrykker et vanskelig forhold til kommunen. Strategisk næringsplan 17

18 Dugnadskulturen må holdes i hevd. Yngre folk og innflyttere bør oppfordres til å delta. Aktivitetene er for lite synlig og vanskelig å oppdage hvis man ikke er fra eller kjent med Frosta. Spesielt vanskelig er det for turister og deltidsfrostinger. Det er mange muligheter for sommerleir i fotball, musikk, teater, matkurs med bruk av lokal grønt, hva man finner i fjæra, kurs i seilbrett og kiting. Det kan gis guidet turer om landbruk og natur. Historiske turer kan bli utvikles, med nytt forbedret innehold. Det er mulighet for automatisk utleie av sykler. Det er ønskelig med samarbeid mellom hytteselgere. Kan vi ha en felles markedsføringsstrategi? Det er interesse for leie av en hage der deltidsfrostinger kan dyrke sine egne Frostagrønnsaker. Øvrig næringsliv Det er behov for bedre varetransportmuligheter. Der varer kan transporteres inn og ut av Frosta i løpet av en arbeidsdag. De fleste er ikke hemmet av dagens internettkvalitet, men gir uttrykk for at behovet øker i fremtiden. Det er antatt at bedre tilgang på internett kan medfører mer telependling fra Frosta. I dag er det umulig for noen å knytte til arbeidsgivers system med eksisterende tilbud på Frosta. Derfor for utvikling som en pendlerkommune, burde Frosta satse på bedre internett tilgang. Det er bred enighet at veien fra Åsen er for dårlig. Det er for smal for tungtrafikk og tunnelen i Åsenfjord er for lav og trang. Flere mener at kommunen bør satse på næringsareal som kan trekke gründere. Det er nevnt grøntklynge rundt Produsentpakkeriet, industripark nær Ullvik og utvikling av sentrum ved Alstad. Strategisk næringsplan 18

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker»

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Merut inviterer til informasjon og diskusjon om hvordan utvikle næringslivet i kommunen videre med følgende tema: 1. Presentasjon

Detaljer

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Status pr februar 2015 I VÆRNESREGIONEN for STRATEGISK NÆRINGSPLAN V Æ R N E S R E G I O N E N Et dokument utarbeidet av næringslivet, representert ved regionens

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Stjørdal - Næringsutvikling. Jorulf Husbyn, 5. mai 2015

Stjørdal - Næringsutvikling. Jorulf Husbyn, 5. mai 2015 Stjørdal - Næringsutvikling Jorulf Husbyn, 5. mai 2015 Organisasjon Enhet Næring Adm 0,5 åv Generelt 1,5 åv Forvaltning og utv. Primærnæringer inkl utmark/viltforvalt. 4 åv Kjøp, utvikling og salg av næringsareal

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Strategisk næringsplan Handlingsplan 2011

Strategisk næringsplan Handlingsplan 2011 Strategisk næringsplan Handlingsplan 2011 Møte Trondheimsregionen 04.03.11, Stjørdal Berit Rian, leder Næringsrådet for Trondheimsregionen Børge Beisvåg, prosjektdriver Strategisk næringsplan Hvorfor Strategisk

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen 2011-2020

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen 2011-2020 Strategisk Næringsplan for Værnesregionen 2011-2020 Forslag utarbeidet av Næringsalliansen for Værnesregionen. Vedtatt i kommunene i 2012. Vedlegg 1 - Innstilling fra regionrådet 01.06.11, og vedtak etter

Detaljer

Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.

Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Trondheim, 22. desember 2011. Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Viser til møte som fylkeskommunene i Trøndelag

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan Vedtatt 11. juni 2010 Om hvordan vi skal forene hjernekraft og handlekraft Foto: Carl-Erik Eriksson NTNU og de andre kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Næringsplanen

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Regional Plan for Verdiskaping og

Regional Plan for Verdiskaping og Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon Status VSV FU 21. mai 2014 Hva er verdiskaping og hvorfor er verdiskaping viktig? Vår evne til å skape verdier danner grunnlaget for vår velferd. Kjøpekraft

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Hva har finanskrisen betydd for midt-norsk næringsliv, og hva blir utfordringene videre?

Hva har finanskrisen betydd for midt-norsk næringsliv, og hva blir utfordringene videre? Hva har finanskrisen betydd for midt-norsk næringsliv, og hva blir utfordringene videre? ved Berit Rian adm. direktør NiT Røroskonferansen 2010 12.02.2010 Agenda Kort om NiT Status for næringslivet i Trondheimsregionen

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Lars Morten Rosmo Styreleder, Grønn forskning Leder, Midtnorsk Samarbeidsråd mobilisering og tilrettelegging for forskning

Detaljer

Næringsutvikling i Sauda

Næringsutvikling i Sauda Næringsutvikling i Sauda Verktøy for næringsdrivende og gründere med gode ideer i Sauda. Sauda Vekst AS har med støtte fra Innovasjon Norge utviklet flere nye virkemidler for lokal næringsutvikling. Sammen

Detaljer

Regional plan for bærekraftig

Regional plan for bærekraftig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

NÆRINGSPLAN. Vår ref: Arkivkode: Vedtatt: Revidert: 04/00016 144 U00 27.08.04 16.03.05 25.06.08

NÆRINGSPLAN. Vår ref: Arkivkode: Vedtatt: Revidert: 04/00016 144 U00 27.08.04 16.03.05 25.06.08 NÆRINGSPLAN Vår ref: Arkivkode: Vedtatt: Revidert: 04/00016 144 U00 27.08.04 16.03.05 25.06.08 Forord Revidering av næringsplanen er i stor grad basert på utredningsprosjektet Nye Grep som ble gjennomført

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2014

Handlingsplan for SNP 2014 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Visjon: Verdier: Forretningsidé: Hovedmål: Oi! skaper mersmak og merverdi Glede - Oppfinnsomhet - Dyktighet Oi! utvikler og selger kunnskap om trøndersk

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Strategisk næringsplan. Inderøy Kommune. Høringsutkast

Strategisk næringsplan. Inderøy Kommune. Høringsutkast Strategisk næringsplan Inderøy Kommune 2013 2025 Høringsutkast 1 Innhold 1. Innledning...3 1.1. Bakgrunn og planprosess...3 1.2. Forankring...4 1.2.1. Kommunal forankring...4 1.2.2. Regional forankring...4

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Strategisk næringsplan 2015 2019

Strategisk næringsplan 2015 2019 Strategisk næringsplan 2015 2019 Høringsforslag Behandlinger Informasjonsmøter September 2014 Utarbeide planutkast November 2014 Politisk behandling Desember 2014 Høring 2015 Forord Strategisk næringsplan

Detaljer

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Årsrapport 2007 Orientering til kommunestyret i Verdal kommune 25. februar 2008 Knut M. Baglo Høsten 1999 Hvorfor Innherred Vekst Bakgrunn Nyskapings-

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Regionrådsmøte Orkdalsregionen 28. august 2015 Ved Berit Rian, leder Næringsrådet/Næringsalliansen i TR Trondheimsregionen 10 kommuner med 280.000 innbyggere

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER Vedtatt i kommunestyret den 25. juni 2015, sak Oppdragsnavn: Kommuneplan for Roan Samfunnsdel 2015 Oppdragsgiver: Roan kommune Revisjon 02 Dato

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015

STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015 STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015 1 STRATEGI 1: TETT OG GOD DIALOG MELLOM KOMMUNEN OG NÆRINGSAKTØRENE TILTAK 1 Videreutvikle forum for samarbeid på tvers av næringer og kommunen Det

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer