Strategisk næringsplan

Transkript

1 Strategisk næringsplan Forslag av

2 INNHOLD 1. Introduksjon Prosessen Kartlegging og situasjonsbeskrivelse Landbruk og veksthusnæringen Reiselivsnæring Øvrig næringsliv Analyse av styrker, svakheter, trusler og muligheter Strategisk Næringsplan for Frosta og oppfølging av mål for næringsplan for værnesregionen Frosta har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på nærings-areal Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet Frosta har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt- Norge for utvikling av eksisterende og etablering av nye brdrifter Egne tiltaksområder for Frosta Vedlegg Innspill i folkemøtene Strategisk næringsplan 2

3 1. INTRODUKSJON Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret, sak 111/111 og er en strategisk plan for langsiktig utvikling av kommunen. Planen trekker opp følgende visjoner og mål for kommunen: Frosta skal bestå som egen kommune med bolyst og livskvalitet for alle Det skal legges til rette for å utvikle flere arbeidsplasser på Frosta Frosta sitt gode omdømme skal opprettholdes og videreutvikles Målene skal nås i tråd med visjonen, Vi skaper en historisk fremtid og den overordnede målsettingen Frosta en attraktiv kommune i vekst. Strategisk næringsplan bygger på disse visjonene og målene. Ved utarbeidelsen av strategisk næringsplan for Frosta er det tatt hensyn til målene og føringene i Strategisk næringsplan for Værnesregionen. Det mest åpenbare målet som påvirker næringsutvikling er utvikling av flere arbeidsplasser. Samtidig blir livskvaliteten og omdømme påvirket av muligheter for å etablere bedrifter og finne en jobb. I strategisk næringsplan for Værnesregionen har man kommet frem til et fundament som planforslaget til strategisk næringsplan for Værnesregionen bygger på og som danner bakteppe for de mål, strategier og tiltak som foreslås i planen. De seks kommunene i Værnesregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. Når Værnesregionen opptrer som en felles enhet, med en felles plattform og vilje til å stå samlet styrker det limet i organisasjonen. Hele regionen skal tas i bruk, gjennom samspill blir vi bedre. Værnesregionens omdømmebygging er alles ansvar. Dette krever strukturert, kontinuerlig og langsiktig arbeid. En velfungerende offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. Nærheten til kunnskapsmiljøene er en av regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å gjøre oss nytte av dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. Næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene gir muligheter for nye produkter og tjenester. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger. I Værnesregionen oppnår vi resultater gjennom langsiktig forpliktende arbeid. I det overordnede målet for Værnesregionen (andel av BNP på linje med resten av landet) er det to indikatorer som direkte angår Frosta: Det skal være en befolkningsvekst i alle kommuner i regionen. For hele regionen skal det være en befolkningsvekst på 12 % innen 2020 Det skal være en vekst i kommunenes skatteinngang på 15% innen 2020 Strategisk næringsplan 3

4 2. PROSESSEN Prosjektet er initiert av Komité for Utvikling og Næring (KUN). Det ble opprettet to prosjektgrupper som gjennomførte prosjektet: Prosjektgruppe Landbruksnæring Marit Moksnes Politisk saksordfører Steinar Norvik Representant fra KUN Linda Busklein Representant fra Frosta Utvikling Jens Hagerup Representant fra Frosta Landbrukslag Stein Johnsen Representant fra Norges Gartnerforbund Borgny Grøtting Enhetsleder i TOL Hege Nordahl Rådgiver, landbruk Fra September 2010 Mariann Hovin, koordinator plan og utvikling Prosjektgruppe Reiselivsnæring og næringsutvikling generelt Marit Moksnes Politisk saksordfører Eilert Bjerkan Representant fra KUN Linda Busklein Representant fra Frosta Utvikling Roald Reitan Representant fra Frosta No Arne Ketil Auran - Rådmann Elin Bjørnstad, Enhetsleder kultur og fritid Det er avholdt tre folkemøter, to møter med næringslivet og et møte med frivillige lag og foreninger. I tillegg er det gjennomført intervjuer med representanter fra næringslivet, og det er gjennomført spørreundersøkelser i blant annet veksthusnæringen. I tillegg er det ved hjelp av ekstern prosesskompetanse avholdt tre møter med næringslivet på Frosta. Inndelingen ble gjort etter virksomhet; landbruk, reiseliv, matproduksjon, samt øvrige næringsliv. Strategisk næringsplan 4

5 3. KARTLEGGING OG SITUASJONSBESKRIVELSE Næringsalliansen for Værnesregion gjennomførte i 2010 en kartlegging av bransjer, sysselsetting og omsetning for blant annet Frosta, basert på data fra perioden Kartleggingen viste en total omsetning i 2008 på 256 millioner kroner og at sysselsettingen de 10 siste årene har vært relativt stabil. I tillegg viste undersøkelsen av sysselsettingen i regionene har vært relativt stabil i de ti siste årene. Tabell 1. Andel sysselsetting i ulike bransjer i Frosta Bransje Andel sysselsetting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 33 % Jordbruk, skogbruk og fiske 29 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 15 % Bygge-og anleggsvirksomhet 9 % Industri og bergverksdrift 6 % Transport og kommunikasjon 5 % Annet 3 % Kilde SSB 2008 Statusbeskrivelsene i strategisk næringsplan for Frosta er delt i tre områder; landbruksnæring, reiselivsnæring, og næringsliv generelt. 3.1 LANDBRUK OG VEKSTHUSNÆRINGEN Det gode jordsmonnet og de gunstige vekstforholdene har preget både næringsliv og bosettingsmønsteret fram til i dag. Sammenlignet med både fylket og landet står derfor primærnæringene sterkt. Tradisjonell åkerdrift, husdyrhold og grønnsakproduksjon, både frilands og i veksthus, er fundamentet i næringslivet. Både gode naturgitte forutsetninger og sterke fagmiljøer er viktige lokale fortrinn som også gir et godt utgangspunkt for videre utvikling. Produsentene har i dag spesialisert seg på de ulike produksjoner, samtidig som samdrifter og samarbeid mellom aktørene er blitt mer og mer vanlig. Det har vært et forsterket fokus på å utvikle produksjonen fra råvarer til videreforedlete produkter. Produsentpakkeriet er i den sammenheng en viktig infrastruktur. Det er også et slags symbol på hvordan produsentene på Frosta evner å løfte sammen når det er nødvendig. Strategisk næringsplan 5

6 I mars 2010 ble det avholdt et folkemøte med fokus på foredling av grønnsaker. I tillegg ble det avholdt møte med landbruksnæringen i form av en bondekaffe, og det er gjennomført en spørreundersøkelse innen veksthusnæringen. I 2011 ble det kjørt en prosses med prosessveileder, der de tillitsvalgte fra de ulike driftsformene var invitert. Jordbruksareal i drift er stabilt, men antall søkere på produksjonstilskudd er redusert med 40 % fra 1995 frem til 2009, der 123 søkte om produksjonstilskudd. Antall bruk og bruksstruktur er endret på Frosta, tilsvarende landet for øvrig. Tabell 2. Bruksstørrelsen på Frosta fordelt antall dekar fulldyrka jord Størrelsen Antall bruk i størrelsen da 43 bruk med 35 da i snitt da 52 bruk med 67 da i snitt da 56 bruk med 143 da i snitt da 32 bruk med 261 da i snitt Over 500 da 1 bruk med 555 da Kilde: Tall fra SLF Det er 9 melkeproduksjonsbruk inkl samdrifter i melkeproduksjon, i alt 15 foretak med melkekvote. De har til sammen 237 melkekyr. Antall storfe er redusert med 100 dyr de ti siste år. Noe av forklaringen her kan ligge i at det historisk sett har vært små melkekvoter knyttet til foretakene på Frosta, som ikke ga lønnsomhet ved en større utbygging. Svineproduksjon foregår på 27 foretak med purker og 42 foretak med slaktegris. Det er 200 færre purker i 2009 enn det var i 2005, og antall svineprodusenter er redusert med 10. Strukturendringa har ikke medført at smågrisproduksjonen har fanget opp volumnedgangen. Slaktegris derimot har hatt økning det siste året på grunn av nybygging. Det har vært økning i fjørfeproduksjon med en konsesjon i de tre siste årene. Det kan se ut til at det er størst avgang i de produksjonene som er mest arbeidsintensive, som smågris og melk. Kornarealet er stabilt på mellom 10 og dekar. Antall søkere på areal og kulturlandskapstilskudd, vekstgruppe korn er redusert fra 130 til 90 de syv siste årene. Arealer som det dyrkes gras og grovfôr har i den siste tiden ligget på ca 5000 dekar. Når det gjelder potetproduksjon har det foregått en vertikal integrering mellom bruk. Det dyrkes poteter på ca 4000 dekar. Dette er en halvering på 15 år, noe som kan skyldes potetcystenematodeutbruddet. I tillegg viser statistikken at arealet er doblet pr produsent. Produksjonen av grønnsaker har vært stabil i de ti siste årene, med en liten økning i de to siste årene. På tross av at de fleste produksjonene er arbeidsintensive. Også i denne næringen har det vært en strukturrasjonalisering, der antall produsenter er halvert, mens arealet benyttet til produksjon er stabilt. Forklaringen kan være stor tilgang på innleid arbeidskraft, et godt produksjonsmiljø som borger for produkter av høy kvalitet. I forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant de som driver produksjon i drivhus. Den gjennomførte spørreundersøkelsen viste at det omsettes varer for kr ,-. I veksthusnæringen er det mest optimisme i grøntnæringen og et par bedrifter vurderer utvidelse, mens det innen dyrking av blomster er det noen bedrifter som vurderer sine fremtidsplaner. Strategisk næringsplan 6

7 Tabell 3. Oversikt på produksjoner I drivhus fordelt på kvadradatmetre drivhus Produksjon Kvm Agurk/tomat Grønnsaker/urter Potteplanter Snittblomster 8160 Annet 2500 Kilde: Spørreundersøkelse i forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan Tabell 4. Sysselsetting i veksthus på Frosta Total årskverk 75 Antall ansatt 80 Antall heltid 51 Antall deltid 26 Antall sesong 14 Antall utenlandsk 28 Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan. Merk at noen ansatte fyller mer en en kategori, for eksempel både deltid og sesong. Tabell 5. Fordelingen mellom ulike energikilder brukt i veksthus Strøm 60% Gass 38% Olje 2% Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan. 3.2 REISELIVSNÆRING Folkemøter om reiselivsnæring og aktivitetsbasert næring ble avholdt i april I tillegg har organisasjonen Frosta No utført en spørreundersøkelse blant medlemmene og flere næringsaktører har blitt intervjuet. I mai 2011 ble det avholdt et dialogmøte med reiselivsnæringen, der de ble utfordret til å komme med synspunkt på utvikling av Frosta som destinasjon. Reiseliv og antall deltidsfrostinger i fritidseiendommer, hytter og campingvogner er i vekst. Etableringen av Mariaklosteret på Tautra i 1999 har utvilsomt bidratt til å sette Tautra som reiselivsdestinasjon på kartet. Det nye klostret som åpnet i 2006 har seinere forsterket denne effekten enda mer. Flere nye hyttefelt og utvidelse av de eksisterende campingplassene bidrar til et enda sterkere fokus på reiseliv som næringsgrunnlag. Reiselivsaktørene har samlet seg under organisasjonen Frosta.no. Samtidig har kommunen sammen med Frosta Utvikling videreutviklet turistinformasjon og guidetje- Strategisk næringsplan 7

8 nesten på en god måte. Et reiselivsprosjekt er også under gjennomføring, der en bla ønsker å utvikle nye produkter gjerne basert på kommunens historie og næringsliv. Handels og servicenæringen på Frosta er registrert som nest største arbeidsgiver etter landbruk. Ifølge Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 er reiseliv både verdens største og verdens hurtigst voksende næring. Frosta har mange fordeler som gjør reiseliv til en naturlig industri; nærhet til sjøen, nærhet til internasjonal flyplass og E6, fuglereservat av internasjonal betydning, en rik historisk uvanlig variert landbruk, et flott kulturlandskap, kortreist mat. Det finnes cirka 600 hytter på Frosta. Standarden i hytter øker stadig, og tilgang til internett og kabel TV er nå standard på de fleste hyttene. Etterspørsel etter hytter er ikke på nivået der det var før 2007, men noen salg og bygging fortsetter. Det er cirka 80 tomter til salgs i dag. Det finnes over 680 helårs campingplasser og 90 korttids campingplasser. Det er ingen ledige plasser på helårs camping og mange har lange ventelister, og det er en stor etterspørsel etter spikerteltplass. Det er en del ledig kapasitet på korttids campingplassene. Omsetning er ikke oppgitt av alle de forespurte, men en campingplass av gjennomsnitt størrelse har omsetning mellom til kroner per år. Tilgang til internett og kabel TV er etterspurt. Det mest omstridt er spørsmålet er hvor det skal være lov å føre opp spikertelt. Saken har blitt diskutert i folkemøter og med næringslivet. Noen mener landskapet ikke bør preges med spikertelt. Andre synes de påvirker landskapet mindre en vanlig campingvogn med fortelt. Uansett, er camping viktig for næringslivet på Frosta. Både bygging av spikertelt og langtidsopphold på Frosta har ringvirkninger for andre næringsliv. Det er særlig handels- og servicenæringen på Frosta som effekten av langtidscampere. Det er mer lønnsomt og mindre arbeidskraftkrevende å leie ut langtidsplasser, enn å holde på med korttids utleie og en-dags overnatting. Deltidsfrostinger som bor i spikertelt blir kjent på Frosta og gir stabilitet i kommunen. Spikertelt kan benyttes hele året og fører til en lenger turistsesong. Det skaper stabilitet i hva næringsdrivende kan forventer av kommunen. Flere aktører tilbyr overnatting i hytter, pensjonat, eller rom. De fleste har ledig kapasitet, selv midt på sommeren. Samtidig er det få som har plass til en stor gruppe til overnatting til for eksempel kurs og konferanser. Ut fra disse fakta kan man konkluder at det er behov for flere spikertelt på Frosta. Det er også behov for en strategi for å trekke flere til overnatting i hytter, pensjonat, eller rom og for en strategi for overnatting for større arrangementer. 3.3 ØVRIG NÆRINGSLIV Det finnes flere ulike bedrifter på Frosta, det er ikke utarbeidet en egen statistikk som viser sysselsetting og omsetning. Eksempler på bedrifter er Frosta Elektro, Joker Kjemi, Frosta hytta Coop Frosta og Fossli. Det som i denne planen er betegnet som øvrig næringsliv er i all hovedsak handels og servicenæringer, samt en rekke entreprenør virksomheter. I tillegg er Frosta en stor pendlerkommune. Ifølge SSB pendler 280 personer fra Frosta til arbeid i andre kommuner. Strategisk næringsplan 8

9 3.4 ANALYSE AV STYRKER, SVAKHETER, TRUSLER OG MULIGHETER Meninger om styrker, svakheter, muligheter og trusler er samlet fra folkemøter, intervjuer og meningsutvekslinger. Figur 1. SWOT analyse Styrker Bra beliggenhet i forhold til turisme nærhet til flyplass, E6 og jernbane omringet av sjøen Beliggenhet god for pendling, God tilgang til forsknings institusjoner Rik historie av nasjonal betydning Uvanlig variert landbruk Et flott og aktivt kulturlandskap Fuglereservat Godt gründermiljø Gründerånd Svakheter Beliggenhet er dårlig for industri der transport trengs Mangler /har for dårlig kaianlegg Klima kan være en utfordring for turismen Mangler tilrettelagt næringsareal for industri Mangler en storattraksjon (dyrepark, vannpark, organisering av flere små attraksjoner etc) Mangler bolig i lavere prisklasse For få overnattingsplass i et konsentrert område (konferanse) Muligheter Transport tilbud kan forbedres for pendlere for mange forbindelser nå Historisk severdigheter og kulturlandskap kan markedsføres bedre Samarbeid med hoteller i Trondheim og Stjørdal kan styrke marked for turer og aktiviteter Trusler Sentralisering Høye energi priser Strategisk næringsplan 9

10 4 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FROSTA OG OPPFØLGING AV MÅL FOR NÆRINGSPLAN FOR VÆRNESREGIONEN 4.1 FROSTA HAR TIL ENHVER TID TILSTREKKELIG TILGANG PÅ NÆRINGS- AREAL Frosta skal ha tilstrekkelig regulert/byggeklart næringsareal som gjør det enklere for bedrifter å etablere seg. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeidspartnere 1 Tilby type tomter som dekker næringslivets Frosta 2015 behov, gjennom oppfølging av næringslivets behov for tomtearealer. kommune 3 Et for restriktivt jordvern bør ikke hindre utvidelse Frosta 2015 for økt verdiskaping. Gjennom en høy utnyttelsesgrad av arealer oppnår man en positiv holdning til behov for utvidelse av eksisterende virksomheter og opprettelse av nye virksomheter. kommune 4 Utvikling av næringsareal i Frosta sentrum for Frosta 2011 økt etablering av et attraktivt sentrum. kommune 5 Utvikle nye næringsareal nærmere E6. Frosta Riktig og rask saksbehandling av reguleringssaker, gjennom god veiledning av kunder og riktig saksforberedelser. kommune Frosta kommune 2015 Strategisk næringsplan 10

11 4.2 INFRASTRUKTUREN I REGIONEN ER ET AV VÅRE STERKE FORTRINN Frosta skal fjerne hindringene i infrastruktur for å bidra til økt vekst. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeidspartnere 1 Arbeide forny vegforbindelse mellom Skatval og Frosta og ev. videre til Fosen gjennom innspill til Nasjonal plan. 2 Fjerne flaskehalser på hovedvegnettet til og fra Frosta gjennom Nasjonal trafikksikkerhetsplan. 3 Utbygging av fremtidsretta bredbånd til alle deler av kommunen der ikke dagens løsning er tilstrekkelig. 4 Ny kai på Frosta utredes gjennom prosjekt som avklarer interesse, behov og muligheter. og næringsliv 2015 Vegmyndigheter 2015 Vegnmyndigheter 2015 NTE, innbyggere 2013 Strategisk næringsplan 11

12 4.3 REGIONEN HAR TILGANG PÅ KOMPETANSE SOM DEKKER ARBEIDSKRAFTBEHOVET Tilgang på kvalifisert arbeidskraft vil bli en knapphetsfaktor i framtida. Det må legges til rette for å sikre seg arbeidskraft med riktig kompetanse. Tiltak Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeids-partnere nr. 1 Styrke omdømme av Frosta som, 2015 attraktiv bo og arbeidsplass gjennom et systematisk og strukturert arbeid over tid. innbyg- gere og næringsliv 2 Styrke helårs bo og arbeidstilbudet, Næringslivet og 2015 ved å kartlegge deltidsarbeidendes kompetanse og legge til rette for grûndervirksomhet, samt kartlegge ledige leiligheter alternativt initiere bygging av utleieleiligheter 4 Sommeråpne barnehage. og de private barne Utvide Intro Innherreds traineeordning til å omfatte Frosta. Kommunen bør gå foran som eksempel med å ta inn trainee som f.eks kan jobbe med næringsutvikling. 6 Flere lærlingeplasser. Stimulere flere bedrifter til å bli godkjente lærlingebedrifter hagene Næringslivet på Frosta og Næringslivet på Frosta og 2012 Næringslivet på Innherred og i Stjørdal, NTU, HiNT og Sintef 2012 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Strategisk næringsplan 12

13 4.4 FROSTA HAR DE MEST NÆRINGSFREMMENDE POLITIKERNE I MIDT- NORGE Frosta skal ha løsningsorienterte politikere med god forståelse for verdiskaping gjennom næringsutvikling. Dette krever god kommunikasjon mellom politikere, administrasjon og næringslivet. Tiltak Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeids-partnere nr. 1 Systematisk jobbing med å skape forståelse Næringslivet 2015 for næringsutvikling som ver- diskaping. Avklare hvilke roller kommunen har i forbindelse med næringsutvikling, samt synliggjøre og operasjonalisér strategiene i Frosta og Frosta kommune 2 Etablere en 1. linjetjeneste og samordne behovet for næringsutvikling for å skape en bredt og kvalitetssikkert tilbud innen næringsutvikling enten på Frosta eller i et samarbeid. og næringslivet Proneo, andre utviklingsselskap, Innovasjon Norge, Sintef, nabo kommunene. 3 Etabler faste arenaer mellom politikere, administrasjon og næringsliv i kommunen, der man skaper en dialog og involvering av hverandres prosjekter, ved å avklare forventninger og synliggjør strategier og næringslivet 2011 For å kunne oppfylle sine forpliktelser overfor lokalt næringsliv og utnytte mulighetene som samarbeidet i Værnesregionen representerer har Frosta Kommune behov for en tettere kobling mot Værnesregionen. I diskusjonene rundt fremtidig organisering av næringsarbeidet og valg av modell har det vært viktig for å presisere at de ønsker å ta sterkere grep om næringsarbeidet for å sikre videre vekst i kommunen. Dette begrunnes også i ønsket om et mer aktivt eierskap og en sterkere forankring av næringsarbeidet i kommunen fremover. Ledelsen i kommunen har også drøftet hvilken rolle de skal ha i forhold til ulike områder og oppgaver knyttet til næringsutvikling. Spesielt har kommunen vært opptatt av hvilke oppgaver de vil gjøre selv og hvilke oppgaver som kan utføres av andre utifra strategiske eller kompetansemessige hensyn. Disse signalene gir føringer for hvilken modell som skisseres for det fremtidige næringsarbeidet. Føringer for valg av løsning: I diskusjonene og drøftingene gjennom denne prosessen er det et uttalt og tydelig ønske fra kommunens side om å skille mellom oppgaver som kommunen vil utføre selv og oppgaver som kan utføres av andre aktører. Strategisk næringsplan 13

14 4.5 VERDISKAPING BASERT PÅ MILJØ ER ET KONKURRANSEFORTRINN FOR REGIONEN Frosta har gode forutsetninger for å markedsføre seg som en bærekraftig og miljøbasert kommune. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeidspartnere 1 Styrke Frostas omdømme som en bærekraftig kommune basert på kvalitetssikring og arbeidsgivere i Frosta 2011 Oi! Trøndersk mat og drikke. og dokumentasjon, både på produk- ter og arbeidsmiljø. kommune 2 Bygge en egen merkevare for Frostaprodukter der det legges vekt på at bruken av drikkevann som vanningskilde og det å følge landbrukets kvalitetskrav. Profilering på Trøndersk matfestival. og Frosta vassverk, matprodusenter i Frosta 2012 KSL, Oi! Trøndersk mat og drikke. 3 Legge til rette for opplevelse i landskapet gjennom kulturbasert næringsutvikling. 4 Følge opp tiltakene satt opp i kommunens Klima- og energiplan, grunneiere og næringsliv., innbyggere og næringsliv 2015 Din Tur m.fl ENOVA m.fl. Strategisk næringsplan 14

15 4.6 VÆRNESREGIONEN ER EN AV DE MEST ATTRAKTIVE REGIONENE I MIDT- NORGE FOR UTVIKLING AV EKSISTERENDE OG ETABLERING AV NYE BRDRIFTER For at regionen skal oppleves som attraktiv for utvikling og nyetablering er det et vesentlig forutsetning at områdene; areal, infrastruktur, kompetanse, næringsfremmende politikere og bærekraftig verdiskaping er oppfylt. Økt attraktivitet kan måles gjennom nyetableringer, økning av arbeidsplasser og framgang på nærings- og attraktivitetsbarometret. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeidspartnere 1 Styrke entreprenørskap i skolen gjennom 2012 styrking av lærernes og skoleledelsens forståelse for verdiskaping. og nærings- livet 2 Styrke koblinga mellom næringsliv Forskning og utvikling (FoU) og det off. tiltaksapparatet gjennom etablering av FoU prosjekt på Frosta., næringslivet 2015 VRI, Sintef, NTNU, HiNT, TFU m.fl. 3 Styrke veiledningsapparatet for Frosta gjennom avklaring av struktur for næringsarbeidet, næringslivet 4 Utarbeide retningslinjer for næringsfond, næringslivet 5 Avklare hvordan næringsarbeidet i Frosta, kommune skal organiseres næringslivet 6 Legge tilrette for samarbeid mellom næringslivet i kommunen og næringslivet EGNE TILTAKSOMRÅDER FOR FROSTA I gjennom de avholdte folkemøtene har det kommet innspill fra deltakerne, ut fra disse innspillene er det valgt å lage egne tiltak spesielt for Frosta. Tiltak nr. Beskrivelse Ansvar Tidsfrist Samarbeids partnere 1 Det utarbeides en felles markedsføringsstrategi, 2012 for Frosta som bosted og fritidssted. Denne inkluderer en felles merkevare for Frosta fritid. innbyggere, næringsliv og deltidsfrostinger 2 Frosta har forutsetning for å bygge, 2015 opp en opplevelsesrute med tilknyttede aktører på kultur, utstillinger, produkter, aktiviteter og servering gjennom organisering av samarbeid om salg og markedsføring av opplevelser på Frosta. reiselivsnæringen. 3 Camping er en populær aktivitet, og 2012 Strategisk næringsplan 15

16 etterspørsel etter spikertelt fortsetter å øke. Det foreslås at utbygging av spikertelt kan tillates på eksisterende campingplasser, noe som betyr at eksisterende campingplasser både med og uten reguleringsplan må gjennom reguleringsendringer for å kunne tilby nye spikerteltplasser. 4 Behovet for overnattingstilbud i form av hotell/motell utredes. 5 Videreutvikling av hele verdikjeden på grønnsaker og poteter og styrking av markedet, herunder initiere prosjekt som har som mål å finne nye produkter innen for grøntområdet gjennom samarbeid med Forsknings- og utviklingsmiljøene. 6 Opprettholde det aktive produsentmiljøet gjennom ulike satsninger innen tradisjonelt landbruk og nye næringer innen landbruket. 7 Ta vare på dyrka jord og legge til rette for nydyrking på egnede områder. Næringslivet 2012 NHO reiseliv, TFoU. Næringslivet 2013 HiNT, LRF, grossister, NTNU, Matforsk, VRI, Oi! Trøndersk mat og drikke m.fl. Produsentene og, grunneiere Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, LFR Strategisk næringsplan 16

17 5 VEDLEGG 5.1 INNSPILL I FOLKEMØTENE Landbruk Klyngeutvikling er ønskelig innen grønnsaker og poteter. Produsentpakkeriet Trøndelag sa fra at de har overskuddsvarme som andre bedrifter kan nyttiggjøre seg. I tillegg er det mulighet for samarbeid om arbeidskraft, fakturering og regnskap, og transport. Samtidig er det konkurranse og skepsis om samarbeid blant ulike aktører. Matvarekjedemakten er en trussel. Det er vanskelig å bygge eget merkevare da kjedene selv krever at varene selges under deres merke. Det er en stor fordel med pakkeri, som er bra sosialt og gi god logistikk for salg. I tillegg gir Caesar Salat muligheter for distribusjon på hele landet innenfor Coop. Enkelte ønsker større muligheter for samarbeid for termotransport ut av bygda. Det er ønske fra næringslivet om et kommunalt utleiebygg for å sikre areal for grundere og komme i gang. Finansiering fra bank er tilgjengelig for lønnsomme prosjekter. Det er behov for leiejord til en del spesialproduksjon med hensyn til godt vekstskifte. Manglende drenering, ugrasbekjempelse og kantvegetasjon på leiejord, skurv, tørråte er utfordringer. Tilgang til effektive plantevernmidler som er godkjent i andre land er et problem. Det er en stor fordel med utbygd vatningsnett. Sette fokus på rekruttering til landbruksnæringen er viktig for å sikre vider drift. For veksthus, energi priser er ansett som urettferdige og uforutsigbare. Alle stenger deler av anlegget på vinteren og regner med å måtte stenge mer etter hvert. Det bør bli en ekstra strømlinje hit i beredskap. Det ønskes mer bruk av biobrensel, som føre til ytterlige belastning på veien som er ikke bred nok for lastebilene. 1.3 Reiseliv Den nye storstuen kan brukes til konserter, teater, og kino, sjakkturneringer og LAN. Det kan brukes til arrangement som inkludere deltagere fra andre kommuner, for eksempel musikkseminarer. Det er mulighet for utvikling av næring rundt gårdsaktiviteter, kumelking, hesteriding, osv. Frostastien kan brukes til kunstvandring. I tillegg kan flere skilt om kulturlandskap og historie skape en merverdi på stien. Samt at andre arrangement kan knyttes til Frostastien. Det er en mulighet for videre utvikling av aktiviteter og opplevelser rundt Tinghaugen. Været er en utfordring. Det bør bli en mulighet for innendørsaktiviteter for tilreisende. En bedre kai er ønskelig. Frosta mangler anløpsplass for større båter. I tillegg har tilreisende uttrykket vanskeligheter med å finne en plass å legge til kai for besøk på Frosta Noen utrykker et vanskelig forhold til kommunen. Strategisk næringsplan 17

18 Dugnadskulturen må holdes i hevd. Yngre folk og innflyttere bør oppfordres til å delta. Aktivitetene er for lite synlig og vanskelig å oppdage hvis man ikke er fra eller kjent med Frosta. Spesielt vanskelig er det for turister og deltidsfrostinger. Det er mange muligheter for sommerleir i fotball, musikk, teater, matkurs med bruk av lokal grønt, hva man finner i fjæra, kurs i seilbrett og kiting. Det kan gis guidet turer om landbruk og natur. Historiske turer kan bli utvikles, med nytt forbedret innehold. Det er mulighet for automatisk utleie av sykler. Det er ønskelig med samarbeid mellom hytteselgere. Kan vi ha en felles markedsføringsstrategi? Det er interesse for leie av en hage der deltidsfrostinger kan dyrke sine egne Frostagrønnsaker. Øvrig næringsliv Det er behov for bedre varetransportmuligheter. Der varer kan transporteres inn og ut av Frosta i løpet av en arbeidsdag. De fleste er ikke hemmet av dagens internettkvalitet, men gir uttrykk for at behovet øker i fremtiden. Det er antatt at bedre tilgang på internett kan medfører mer telependling fra Frosta. I dag er det umulig for noen å knytte til arbeidsgivers system med eksisterende tilbud på Frosta. Derfor for utvikling som en pendlerkommune, burde Frosta satse på bedre internett tilgang. Det er bred enighet at veien fra Åsen er for dårlig. Det er for smal for tungtrafikk og tunnelen i Åsenfjord er for lav og trang. Flere mener at kommunen bør satse på næringsareal som kan trekke gründere. Det er nevnt grøntklynge rundt Produsentpakkeriet, industripark nær Ullvik og utvikling av sentrum ved Alstad. Strategisk næringsplan 18