ÅRSRAPPORT 1973 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE OSLO. Statens Institutt for Strålehygiene. Montebello, Oslo 3 Tlf.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 973 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE OSLO Statens Institutt for Strålehygiene Montebello, Oslo 3 Tlf. 5S Fellestrykk A.s. Oslo 974

2

3

4 Ansvarsområde Statens Institutt for Strålehygiene er utøvende tilsynsorgan etter «Lov av 8. juni 938 om bruk av røntgenstråler og radium m. v.» Tilsynet omfatter alle røntgenanlegg og andre anlegg for ioniserende stråling og alle beholdninger og all bruk av radioaktive isotoper som nyttes i medisinsk øyemed, og til industrielle og vitenskapelige formål. Instituttets oppgaver er nærmere spesifisert i «Forskrifter om tilsyn med røntgenanlegg og radium m. v.» utferdiget ved kgl. resolusjon av 22. oktober 948 under ovennevnte lov. Organisasjon Instituttet er delt i to fagseksjoner, en strålefysisk og en strålemedisinsk. Den strålefysiske seksjon er videre oppdelt i to avdelinger: Avdeling I med ansvar for strålevernet innen medisinsk strålebruk. Avdeling II med ansvar for strålevernet innen industri, forskning og atomenergi. Ved begge avdelinger kommer utenom tilsynsarbeidet, typekontroll, standardisering, behandling av prosjekter for nye anlegg, utarbeidelse av sikkerhetsnormer, undervisning m. v. Instituttets personaldosimetri (filmtjeneste) står administrativt ved siden av de faglige seksjoner og avdelinger og betjener disse. Stab I 973 har vår stab omfattet disse fast ansatte: Direktør Overlege Avdelingsleder Overingeniør Kontrollfysiker Kristian Koren Finn Devik Jon Flatby Leiv Berteig Sem Maudal Arne Jørgen Moe Erik-Anders Westerlund (permisjon) Torolf Berthelsen Halvor Fosmark Helge Aamlid Trond Strickert Arne Klokk Finn Welde Kontrollfysiker Liv Gjertsen Nils Terje Ottestad (vikar) Sekretær I Astrid Mortensen Kjemitekniker Wenche Thorbjørnsen Sekretær II Ida Røste Teknisk assistent Lars Hauge Kontorfullmektig I Eva Gøytil Kontorassistent Hanne Anundsen» Else Kirkesjøberg» Ruth Nielsen Mørkeromsassistent Margit Johannessen Preparant Kari Grethe Lislerud STRÅLEFYSISK SEKSJON Tilsynsarbeid Inspeksjon av strålekilder og beskyttelsestiltak i forbindelse med disse finner sted ved besøk over hele landet. De blir fulgt opp med detaljerte rapporter og pålegg om utbedring i de tilfelle det er nødvendig, og med utarbeidelse av doseringstabeller for den medisinske strålebehandling. 32 oppmålinger av terapiapparater for medisinsk strålebehandling er foretatt ved 99 besøk. Av disse gjelder besøk til et helt nytt terapianlegg med omfattende dosekalibrering og fullstendig kontroll av stråleskjernring. I 0 tilfelle er det, utenom den rutinemessige kontroll, foretatt spesielt besøk av stråtebehandlingsanlegg grunnet endringer og /eller reparasjon av røntgenapparat. I 4 av disse tilfelle dreier det seg om skifting av røntgenrør. Antall steder 3 II

5 med terapianlegg i drift ved utgangen av 973 er anlegg for medisinsk røntgendiagnostikk er kontrollert. Dette representerer et vesentlig større antall enkeltapparater, da én institusjon meget ofte kan disponere flere apparater. Særlig gjelder dette de større røntgenavdelinger. En slik avdeling inngår da i statistikken som ett anlegg. Av større nye røntgenavdelinger ble det i årets løp gjennomgått og inspisert i alt 4. Videre ble 2 nye private røntgeninstitutter kontrollert. 63 transportable røntgenapparater er kontrollert ved kirurgiske avdelinger, røntgenavdelinger og ved andre avdelinger og anlegg. Disse inspeksjoner er foretatt etter de retningslinjer som ble opptrukket i våre sikkerhetsbestemmelser av apparater for skjermbildefotografering er kontrollert ved Statens Skjermbildefotografering, helseråd, diagnosestasjoner, sykehus og i Forsvaret. Inspeksjonene dekker hele landets apparatpark for skjermbildefotografering med unntagelse av et par apparater som vi senere har fått melding om. Det henvises til nærmere redegjørelse i denne rapporten. 56 apparater for dentalrøntgenfotografering er kontrollert hos privatpraktiserende tannleger og i offentlige klinikker for tannpleie. Av disse apparater var 8 i offentlige klinikker. Inspeksjonene er fulgt opp med pålegg om utbedring av apparater og tilbehør samt eventuell etablering eller modifisering av skjermingsanordninger eller barrierer i alle de tilfeller det viste seg nødvendig. Det gis almene aktuelle opplysninger og instruksjoner om strålevern og sikker arbeidsrutine ved dentalrøntgenfotografering, både i forbindelse med selve kontrollen og i etterfølgende skriv. Videre sørges for de informasjoner om røntgenfilm og fremkalling som ansees påkrevet i hvert enkelt tilfelle. Det viser seg helt tydelig at man på denne måte kan oppnå betydelig reduksjon i stråledose, først og fremst til pasient, men også til betjening. Likevel bør bemerkes at de aktuelle stråledoser i alle fall er relativt lave. Antallet kontrollerte dentalrøntgenapparater i 973 lå vesentlig lavere enn hva som var vanlig for noen år siden, men på samme nivå som foregående år. Dette skyldes både at den første ordinære inspeksjonsrunde nå skulle være sluttført, og at det har vært nødvendig å foreta en viss omprioritering av instituttets arbeidsoppgaver. Inspeksjonene fordelte seg denne gang på relativt få fylker, med hovedvekt på Oslo, Østfold, Hedmark og Oppland, og gjaldt i betydelig grad steder man tidligere hadde besøk i begynnelsen av 60-årene. I løpet av årene er det gjennomført 3866 strålevernskontroller i private og offentlige tannklinikker og -kontorer. 5 anlegg for røntgendiagnostikk hos kiropraktorer er kontrollert. anlegg for diagnostisk veterinærmedisin er kontrollert. 22 isotoplaboratorier er besiktiget. 6 strukturrøntgenanlegg i forskning og industri er kontrollert. 28 anlegg for bruk av lukkede radioaktive kilder er kontrollert med følgende fordeling: nivåvakter 4, tetthets/fuktighetsmålere 3, gramvektsmålere 2, lager for øvelseskilder 2, lager for oljeboring, oljeboringsplattformer 6, gammastrålingsanlegg. 2 anlegg med røntgentykkelsesmålere er kontrollert. 7 anlegg for industriell kvalitetskontroll med røntgen- og gammastråling er inspisert. Typegodkjennelser I løpet av året har instituttet fått seg forelagt følgende apparater og innretninger til strålevernsmessig typegodkjennelse: transportabelt røntgenapparat for medisinsk brak. apparater for industriell prosesskontroll med radioaktiv kilde. beholder med radioaktiv kilde til industriell radiografi.

6 Oversikt over forbruket av radioaktive stoffer Ved Statens Institutt for Strålehygiene får en melding om all import og omsetning av radioaktive stoffer. I tabell a er vist innkjøpet av de forskjellige radioaktive nuklider (i mci) i form av «åpne kilder» til isotoplaboratoriene. I tabell b er vist en oversikt over «lukkede kilder» levert i 973. Tabell a. Innkjøp av radioaktive stoffer i 973 «åpne kilder». Nuklide Medisinsk brok (mci) Forskning (mci) Nuklide Medisinsk bruk (mci) Forskning (mci) H-3 C-4 Na-22 Na-24 P-32 S-3S Cl-36 K-40 K-42 Ca-45 Sc-46 Cr-5 Mn-54 Co-56 Co-57 Fe-59 Co-60 Ni-63 Zn-65 As-74 Se S 466 8,4 22, , ,25 <0,l ,3 2, ,5 3 2 Br-82 Sr-85 Rb-86 Y-90 Mo-99 Cd-09 In- Sn-3 Cd-5m Xe-33 Cs-34 Cs-37 Ce-4 Yb-69 Ta-82 Au-98 Hg-203 Ae-227 Th , , , 5 68,3 8, Tabell lb Innkjøp av radioaktive stoffer i 973 «lukkede kilder». Industri og forskning. Nuklide Antall brukere AnuU leveranser Aktivitet (mci) H-3 Co-57 Co-60 Ni-63 Kr-85 Sr-90 Cs-37 Pm-47 Ir-92 Tl-204 Po-20 Ra-226 Pu-238 Am , , , ,52 Prosjektbehandling og konsultasjoner Etter.som anvendelse av ioniserende stråling for ulike formål innen medisin, industri, forskning og undervisning raskt øker, blir instituttets arbeidsbyrde med vurdering, behandling og forhåndsgodkjennelse av nye planer og prosjekter for strålmgsanlegg stadig større og krever snart like meget tid som del direkte tilsynsarbeid.

7 I løpet av året har det fra Departementet, arkitekter, byggeherrer og leverandørfirmaer blitt framlagt tallrike større og mindre prosjekter både innen den medisinske og den tekniske (industrielle) sektor. Av planer for noen av de nye medisinske avdelinger eller for utvidelser av allerede eksisterende avdelinger kan f. eks. nevnes behandling av prosjekter ved Haukeland sykehus, Lillehammer sykehus, Aker sykehus, Haugesund sykehus, Farsund sykehus, Tromsø sykehus og Sentralsykehuset i Trondheim. I forbindelse med den store utvidelse og modernisering av Haukeland sykehus deltok to av instituttets fysikere i planleggingsmøter på sykehuset. Det er blitt ytet en betydelig informasjonsvirksomhet både i forbindelse med prosjektbehandlingen og dessuten ved andre henvendelser til instituttet. Anmeldelser av nye apparater og anlegg hos de ulike kategorier av brukere løper regelmessig inn til godkjennelse. Overvåking av personaldoser ved hjelp av film I 973 ble det fra Instituttet sendt ut ca kontrollfilmer månedlig. Dett er stort sett samme antall som foregående år. I tillegg kommer kontrollfilmer ved institusjoner som har sin egen filmtjeneste. De målte stråledoser holder seg noenlunde på samme nivå fra år til år. Tabell 2 a gir oversikt over yrkesdoser i 973 målt ved Instituttets filmtjeneste. Tabell 2 b gir oversikt over yrkesdoser i 973 for personell ved institusjoner med egen film- Ij eneste. Tabellene er utarbeidet etter tilsendte oppgaver. Tabell 2 a Yrkesgruppe Leger v/rtg. avd og inst. Sykepleiere v/rtg. avd. og inst. Leger v/øvrige avdelinger Sykepleiere v/øvrige avd. Personell ved universiteter og høyskoler Personell v/industriell radiografi Odontologiske institutter og tannklinikker Doseekvivalent til hele kroppen <,5,5-5 > Doseekvivalent i rem Doseekvivalent til hender < > 75 i Tabell 2 b Doseekvivalent i rem Institusjoner Det Norske Radiumhospital, Montebello Universitetet i Oslo, Blindern Institutt for Atomenergi, Halden Fysisk Institutt, Universitetet i Bergen Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller Institutt for Atomenergi, Kjeller <, Doseekvivalent til hele kroppen, >5 Doseekvivalent til hender < >75 Doseekvivalent til Th. gl. og hud < 0 ' 0 30 > 30 i i i i! ] 25* j i * 3 av disse til hud.

8 Diverse spesifikke arbeidsoppgaver A. Røntgenenheten. Det er foretatt kontroll av røntgenenheten for følgende strålekvaliteter: 0 kv, 0 filter; 29 kv, 0,3 mm Al; 43 kv, 0,6 mm Al; 50 kv,,0 mm Al, 75 kv,2,0 mm Al; 00 kv, 2,0 mm AI; 50 kv, 5,0 mm Al; 70 kv, 0,5 mm Cu; 200 kv, 2,0 mm Cu; 250 kv, Thoræus II (Th II); 300 kv, Thoræus III (Th III); 300 kv, 2,0 mm Pb; 300 kv, 3,0 mm Pb. B. Strålehygiene ved skjermbildefotografering. Arbeidet med å få oversikt over strålehygieniske forhold ved skjermbildefotografering ble foreløpig fullført i 973. Målinger av pasient- og personaldoser ble foretatt i forbindelse med nesten alle skjermbildeapparater som brukes i Norge. Det ble lagt vekt på reduksjon av doser. Målte pasientdoser kan sammenfattes ved tabeller over hudeksposis joner, benmargsdoser og gonadedoser. Tabell 3 a. Hudeksposis joner og benmargsdoser. Apparattype Spesifisering Antall apparater Gjennomsnittlig hudeksposisjon til rygg (mr) Spredning i hudeksposisjon (mr) Beregnet benmargsdose (mrad) 25 kv 70 mm, 2 Al total 70 mm, 0 tilleggsfilter 00 mm. 2 Al total 00 mm, 0 tilleggsfilter hurtig automatfremkalling , 85 kv 35 mm, Al tilleggsfilter 70 mm, Al tilleggsfiiisr 70 mm, 0 tilleggsfilter Tabell 3 b. Gonadedoser. Apparattype Spesifikasjon Hudeksposisjon (mr) Gonadedose menn (mrad) Gonadedose kvinner (mrad) Midlere fosterdose (mrad) 25 kv 85 kv 70 mm, 2 mm Al total 70 mm, mm Al tilleggsfilter ,7 0,09 0,43 0,60 Følgende befolkningsdoser ble beregnet: Mildere benmargsdose =,2 mrad/person år Genetisk signifikant dose = 0,045 mrad/person år Målinger viste at økt filtrering av røntgenstrålingen gir en vesentlig reduksjon av hudeksposisjon og benmargsdose. Når det gjelder gonadedoser, viste målinger at testes selv for meget små personer ikke kommer innenfor primærstrålefeltet. Dette er mer kritisk for ovarier og foster. Blyinnsatser i blenderen gir her vesentlig bedre beskyttelse enn blygummiskjørt. Blygummiskjørt vil imidlertid i praksis være mest hensiktsmessig. Det er i alle tilfelle viktig at strålefeltet er korrekt sentrert, at det ikke kan falle utenfor den fluorescerende skjermen og at blenderen er regulerbar (kontinuerlig regulerbar eller innsatsblendere). Måling viste at riktig valg av film, fremkalling og svertningsinnstilling er meget viktig når det gjelder pasientdoser. En egnet metode for vurdering av dette ble utviklet i samarbeid med Stastens Skjermbildefotografering (se avsnitttet om bildekvalitet).

9 For vurdering av stråledoser til personalet ble det foretatt kartlegging av strålenivået rundt de alminneligste typene av skjermbildeapparater. Dette ble brukt til vurdering av arbeidsrutiner og for valg av oppholdsplasser. De viktigste konklusjonene av arbeidet er følgende:. Skjernibildeapparater skal brukes ved en rørspenning på 0 25 kv. Apparater som bare kan brukes ved lavere rørspenning, vil etter hvert bli krevd utskiftet. Den totale filtrering skal tilsvare minst 3 mm Al (aluminium) for rørspenning i området kv. Ved apparater som brukes ved en rørspenning på 25 kv og har tilstrekkelig høy maytelse, bør det være en totalfiltrering på 4 mm Al + 0, mm Cu (kopper). 2. Primærstrålefeliet skal kunne tilpasses det området av pasienten som er av diagnotisk interesse. Dette kan oppnås ved hjelp av en variabel blender med lysvisir eller ved hjelp av hensiktsmessige innsatsblendere. Ambulerende apparater som kun brukes til skjermbildefotografering av voksne, kan ha fast blender eller tubus. Blenderen skal i alle tilfelle være slik justert at strålefeltet er korrekt sentrert og ikke kan nå utenfor den fluorescerende skjermen. 3. Effektive optiske systemer, hurtige filmer og passende fremkalling skal brukes ved skjermbildefotografering. Filmens spektrale følsomhet skal være tilpasset den spektrale fordeling i lyset fra den fluorescerende skjermen. Den fluorescerende skjermen skal skiftes hvis lysutbyttet reduseres eller det er vesentlig lavere enn for passende nyere fluorescerende skjenner. Systemer med hurtig automatfremkalling gir 2 3 ganger høyere pasientbestråling enn tilsvarende teknikk med film for lenger tankfremkalling. Hurtig fremkalling på bekostning av høyere pasientdoser er et strålehygienisk problem som må tas opp mer generelt. 4. Skjermbildefotografering bør ikke foretas når pasient må holdes eller støttes. Høye stråledoser til personalet skyldes først og fremst holding eller støtting av pasient. 5. Skjermbildekabiner med åpen side skal ikke plasseres slik at det er faste oppholdsplasser foran åpningen. Pasienter skal ikke vente rett foran kabinåpningen. Kontrollerte apparater er om nødvendig krevd forandret i samsvar med dette. Dette vil gi en vesentlig reduksjon i pasient- og befolkningsdoser. Foreløpige bestemmelser for apparater som helt eller delvis brukes til skjermbildefotografering vil foreligge tidlig i 974. Resultatene av arbeidet med skjermbildefotografering vil bli publisert. C. Vurdering av diagnostisk effektivitet og stråledoser. Det er viktig både diagnostisk og strålehygienisk sett at man får adekvat informasjon ved en røntgenundersøkelse. Strålehygienisk sett er det også viktig at man får denne informasjonen med lavest mulig stråledose til pasient. Det er i samarbeid med Statens Skjermbildefotografering utviklet en praktisk metode for objektiv vurdering av bildekvalitet. Metoden er utviklet for bruk til vurdering av lungebildekvalitet. Den bygger da på måling av svertning i definerte områder i thorax og på vurdering av kontrast i disse områdene. Det er konstruert et spesielt fantom til dette bruk. Metoden er praktisk til sammenlikning av filmtyper, emulsjonskvalitet og fremkallingsprosedyrer. Den er også praktisk for valg av optimal apparatinnstilling. Metoden gir et godt grunnlag for vurdering av bildekvalitet mot stråledoser. Det er planer om å utvikle metoden for bruk på andre områder av røntgendiagnostikken. Arbeidet vil bli publisert. Det er også blitt bygget opp et fantom (Burgerfantom) som gir sammenhengen mellom objekstørrelse og kontrast som det er mulig å observere i røntgenbilder og ved gjennomlysning. Disse to metodene for vurdering av bildekvalitet vil sammen gi nyttige resultater. D. Spredt stråling fra et Alderson-fantoiri bestrålt med kv røntgenstråling I 973 fant vi publiserte data over 90 spredt stråling fra et vevsekvivalent fantom der størrelsen av den spredte stråling lå én størrelsesorden over vanlige aksepterte verdier. I forbindelse med dette ble det ved Instituttet foretatt en del til- 8

10 svarende målinger av spredt stråling fra et fantom for å få data til bruk i vårt strålevernsarbeide. Tabell 4 a viser strålekvaliteten av den primære og den spredte stråling. Tabell 4 b gir størrelsen av den 90 spredte strålingen m fra sentrum av strålefeltet for forskjellige strålekvaliteter. Anatomisk tilsvarer sentrum av strålefeltet den. thorakale vertebra. Tabell 4 a Halvverdiiag av primær- og spredt stråling. Størrelsen av nyttefelt på fantom er 26,5 cm 32,0 cm (tilsvarer U" 7" filmformat) i en avstand av 77,6 cm fra fokus. kv Total filtrering mm Halvverdiiag av den primære stråling mm Al mm Cu mm Al HalwerdOag av den spredte stråling mm Cu SO Al 2 Al 2A 2A 2A 5A 5A 0,5 Cu,0 Cu Thoræus I Thoræus IH,60 2,43 3,32 3,96 4,44. 5,83 7,00 0,37 0,82,42,90 2,54 2,04 2,94 4,2 4,60 6,44 0,36 0,54 0,82,5 Tabell 4 b. Forholdet mellom eksposisjonen av den 90 spredte strålingen m til siden for sentrum av strålefeltet og primæreksposisjonen i fri luft på fantom. Nyttef'eltet på fantom er 26,5 cm 32,0 cm. kv Total filtrering mm 2 AI 2 Al 2 Al 2 Al 5 Al 0,5 Cu,. Cu Thoræus I Thoræus III 0,90),4,90 2, 2,80 3,0 3,9 3,03 2,82, 0-3 Det fremgår av tabell 4 a at i diagnostikkområdet ky er den spredte stråling hårdere enn den primære, mens forholdet er omvendt i området kv. U Grunnen til at den spredte stråling er mere energirik enn den primære i diagnostikkområdet, er at spredningspfoséssene gir relativt liten energidegradering av strålingen, og at de bløteere komponenter absorberes selektivt i fantomet. Forholdet mellom den spredte og primære strålingen øker fra ca. 0, ved 50 kv, 2 mm Al filter til et maksimum på 3,2 0-3 ved 50 kvog 5 mm Al filter. Dette er i overensstemmelse med vanlig aksepterte verdier som benyttes ved beregning av skjermingsbarrierer. Resultatet av målingene vil bli publisert. E. Déntalrøntgen. I 973 har instituttet fått seg forelagt til behandling omlag 60 planer for nye dentale klinikker og kontorer (eventuelt cminnredmng eller fornyelse av røntgenutstyr i eksisterende lokaler) : Av disse planer gjelder 20 Folketannrøkten, hvis prosjekter imidlertid innsendes både gjennom Fylkestannlege og det firma som skal levere og montere røntgenutstyr. Antall prosjekter vil derfor éedu^seres med 20. Videre vilikké få planer bli betydelig omarbeidet én eller flere ganger før de kommer til utførejse, og dermed bli innsendt på riy. En kan derfor si at mens omlag 60 planer er behandlet, vil det; virkelige antall reelle prosjekter neppe overstige 0, der omlag halvparten faller på den offentlige sektor. Fortsatt utbygging av Folketannrøkten, og privatpraktiserende tannlegers ominnredninger av

11 eksisterende lokaler, overflytting til nye lokaler, samt nyetableringer og utskiftning ~ <r apparater, gjør det realistisk fortsatt å regne med en normal tilgang på gjennomsnittlig 0 apparater pr. år til inspeksjon i årene fremover. Den relativt høye strålesikkerhetsmessige standard som nå etter erfaringen gjør seg gjeldende både for ny apparatur og nye lokaler, innebærer imidlertid at en ikke lenger behøver å foreta kontroll så snart etter installasjonen som tidligere. Dette medfører et mer rasjonelt og tidsbesparende inspeksjonsopplegg, der en i større grad konsentrerer seg om utvalgte fylker og områder det enkelte år. Det totale antall ordinære dentalrøntgenåpparater i drift ved utgangen av 973 lå noe over 2900, hvorav tredjeparten var å finne på offentlige klinikker. I tillegg til dette kommer et lite, men likevel stadig stigende, antall avanserte spesialapparater for helstatusopptak samt kjeve- og skallefotografering. ; Da en meget sior del av befolkningen kommer i kontakt med de dentale røntgendiagnostikkapparater i stadig økende utstrekning, er det av vesentlig betydning at denne spesielle medisinske anvendelse av ioniserende stråling vil medføre så små stråledoser som mulig. Ved de ulike tekniske og praktiske endringer som til nå er gjennomført, har en oppnådd å kunne redusere den gjennomsnittlige normale volumdose til pasient til ca. /40 av nivået for 2 ^5 år siden. Det kan altså i dag foretas ca. 40 eksponeringer før pasienten bibringes like stor volumdose på grunn av primærstråling som med en eksponering for 2 5 år siden. En ytterligere generell dosereduksjon vil kanskje kunne bli mulig i fremtiden. Stråledose til betjening kan uten vanskelighet bringes ned til et meget lavt nivå, eventuelt elimineres helt ved passende tiltak. En må være klart oppmerksom på at tilsynelatende små uforsiktigheter og unøyaktigheter» særlig;når det gjelder film og fremkalling, lett kan forårsake vesentlig høyere doser enn hva som er normalt. For derfor å kunne oppnå og bibeholde de refererte gode resultater såvidt mulig overalt, vil det Lysere påkrevet å foreta ny kontroll, med særlig vekt på instruksjon, på mange av de steder som blé inspirert før de nåværende stråléyernskriav var Mitt fast etablert. I det en anser informasjon og opplysning som meget viktig i arbeidet for bedret strålesikkerhet,- ble det i 973 utarbeidet tre artikler om «Strålefysikk og strålehygiene ved bruk av dentale røntgendiagnostikkanlegg». Artikkelserien ble offentliggjort i tre påfølgende hefter av Den norske tannlægeforenings Tidende (okt:, nov., des.», og skulle således ha nådd en meget stor del av landets tannleger. F. Strålebehandlingsanleggene ved den planlagte Ontologiske avdeling i den nye Sentralblokken, Haukeland sykehus. I forbindelse med detaljvurdering av strålebeskyttelsen ved de planlagte behandlingsrom i den nye midtblokken på Haukeland sykehus, deltok en av instituttets fysikere på et byggemøte ved. sykehuset. På basis av de gitte detaljopplysninger om bygget og den apparatur man ønsker å anvende, ble det foretatt en omfattende beregning av skjermingsbarriene for de 3 behandlingsrom. I ett av rommene skal man benytte det Kobolt-60 anlegg som man allerede nå disponerer. De 2 andre behahdlingsrommene er blitt dimensjonert for høyvolt-apparatur med maksimal spenning på henholdsvis 20 MV og 40 MV ( MV= 0» volt). G. Kompendium i strålefysikk, stråleterapi, strålehygiene og strålebiologil Undervisning er blitt en stadig viktigere del av SIS's virksomhet og vil øke betraktelig i tida framover. For å dekke behovet for en lærebok i strålehygiene og tilgrensede fagområder hai SIS gitt ut et forelesningskompendium «Strålefysikk, stråleterapi, strålehygiene og strålebiologi». Det er stort sett basert på forelesninger som ansatte ved SIS har holdt ved Oslo Kommunale Radiografskole. Dessuten har hospitalfysiker Vidar Jetne skrevet avsnittet om stråleterapi. Kompendiet er først og fremst beregnet for undervisning av røntgenografer i det det krever noe forkunnskap i matematikk, fysikk og biologi. Det egner seg også for andre som arbeider med ioniserende stråling, først og fremst innen medisinen. Boka er på vel 300 sider med figurer og kan kjøpes ved henvendelse til SIS. Den koster 20 kroner. H. Undervisning og undervisningsplan ved radiografskoler. Innen den : medisinske radiologi blir behovet for en planmessig teoretisk og praktisk utdani.) f* 0

12 neise stadig større. Dette har resultert i at det nå er blitt opprettet i alt 3 skoler for utdannelse av radiografer (røntgenografer). Således startet Oslo kommune i 970 sin skole som den første i landet, og i 973 ble tilsvarende skoler satt i gang på Rikshospitalet og ved Tromsø Yrkesskole, Tromsø. Ved Oslo Kommunale Radiograf skole har instituttet lagt opp pensum i strålehygiene, strålebiologi og i stor utstrekning også i strålefysikk og holdt forelesninger innen disse disipliner. (Se eget avsnitt om forelesningskompendiet.) I løpet av 973 har en arbeidsgruppe under ledelse av professor T. Brustad ved Det Norske Radiumhospital foretatt en vurdering av undervisningen i fysikk og tilgrensende disipliner ved radiografskoler. Fysikere fra Statens Institutt for Strålehygiene har også deltatt i denne arbeidsgruppen. Arbeidsgrupper har satt opp et forslag til pensum i de aktuelle fag med timetall for teoretisk og praktisk undervisning. Det kan nevnes at forslaget innebærer; en undervisningsplan som i stor utstrekning er identisk med den som følges ved svenske radiografskoler. Det foreslåtte undervisningsopplegg er i første omgang satt opp med tanke på Radiograf skolen ved Rikshospitalet og Oslo Kommunale Radiografskole, men burde også tjene som norm for alle andre radiografskoler som etterhvert vil bli opprettet i vårt land. Det synes opplagt at pensum ved norske radiografskoler i størst mulig utstrekning bør uniformeres. og helst også at skolene parallelikjøres slik at eksamensoppgaver og eksamensdager blir ens for dem alle. Ved et slikt ppplegg kommer bl. a. våre sentrale helsemyndigheter sterkt inn i bildet. I. Strålefare» ved Namdal sykehus. SIS ble våren 9,73 av Helsedirektøren anmodet om en uttalelse om arbeidet med nevroradiologiske undersøkelser ved Namdal sykehus medførte uforsvarlige store stråledoser, til radiologen. Saken ble reist av daværende overlege på røntgenavdelingen og fikk til dels stor oppmerksomhet i lokalpressen. De strålehygieniske forholdene ble undersøkt av SIS og målingene viste at den arbeidsteknikk som ble benyttet kunne gi stråledoser som var større enn de maksimalt tillatte. Årsaken var først og fremst at overlegen fant den eksisterende trykkluftsprøyte for kontrastinjeksjon ubrukelig til cerebrale angiografisr og injiserte derfor kontraster manuelt under filmseriene. I tillegg ble det ved fotograferingen brukt strålefelt som var unødig store. Ut fra overlegens vurdering krevde SIS at adekvat utstyr for automatisk kontrastinjeksjon måtte anskaffes. I tillegg ble et par mindre punkter krevd utbedret. Når disse krav ble oppfylt, ville anlegget stråtehygienisk sett bli av vanlig god standard. J. Frickedosimetri. Arbeidet med frickedosimetri ble påbegynt juni 973 av cand. real. Nils Terje Ottestad Hensikten var å utvikle en prosedyre ved tilvirkning og bruk av dosimetret som gir nøyaktige måleresultater. Arbeidet har ikke bydd på store problemer. Det er meget enkelt å tilvirke et stabilt dosimeter da det stilles små krav til nøyaktighet ved utmåling av de komponenter dosimeteret er sammensatt av. Man må imidlertid passe godt på at løsninger ikke forurenses på noe vis. Det har vært noe mer komplisert å finne en tilfredsstillende prosedyre ved bruk ar dosimeteret. En mengde polyethylenbeholdere med dosimeterløsning ble utsatt for samme eksponering og målingene viste åt absorbert dose i løsningen var svært ulik. Denne spredningen viste seg å ha sammenheng med urenheter i polyethylenet som støtes ut i løsningen ved bestråling. Dosimeterbeholdere som på forhånd har vært fylt med dosimeterløsning og har absorbert rad gir meget større stabilitet. Enkeltmålinger på dosimeterløsninger som har absorbert rad eller mer har standardavvik mindre enn 2 % dersom grundig forhåndsbestrålte beholdere benyttes. Det er videre foretatt dybdedosemålinger i et vannfantom tilhørende Det Norske Radiumhospital. Dosimeterbeholderne måtte på forhånd ha absorbert store doser før målingene viste stabilitet. Da: stabile resultater ble oppnådd (glatt dybdedosekurve), var målingene i svært godt samsvar med tidligere dybdedosemålinger utført med Iuftekvivalente kammer. Det er endelig foretatt en del målinger av dr,. hastigheten i bestrålingsanlegget på IFA (Co-60). Frickedosimeter brukes her fast til dette formål, men det benyttes dosimeterbehol-

13 dere av glass og en dosimeterløsning som avviker noe fra den vi bruker (modifisert frickeløsning). Målinger vi utførte har vist at dosimeterløsningen som benyttes på IPA har nøyaktig samme egenskaper som modifisert frickeløsning. Dosimeterløsning i glassleholdere absorberte imidlertid 6 % større dose enn dosimeter i polyethylenbeholdere. Senere undersøkelser har vist at at dette må skyldes urenheter i glasset. Glassbeholderne utsettes for en spesiell varmebehandling før de tas i bruk, men de later ikke til å være fullgode før også de har vært forhåndsbestrålt (stor dose). En kan konkludere med at frickedosimetret er meget anvendbart og tildels enkelt i bruk. Nøyaktigheten ved målinger av doser over rad kan betegnes som meget god, «men nøyaktigheten oppnås kun dersom det anvendes forhåndsbestrålte beholdere og det utvises stor forsiktighet så forurensninger unngås på alle trinn fra tilvirkning og fram til målingene er avsluttet. K. Nordisk samarbeid på strålevernssektoren. Ved et møte av representanter for de nordiske strålevernsinstitusjoner våren 969 i København ble man enig om å forsøke å harmonisere nordiske strålevernforskrifter på basis av internasjonale rekommandasjoner fra ICRP, ILO, IAEA, WHO osv. Dette arbeide har nå med vekslende intensitet foregått siden den gang, og ved et større avsluttende møte i Helsinki november 973 foretok man den endelige korreksjon av arbeidsdokumentet. Grunnet den raske utvikling innen atomenergien og den stadig økende aktualitet av denne energiform både utenfor og i Norden, vil avsnittet om kjernekraftverk først bli avsluttet i 974. Det samme gjelder kapitlene om henholdsvis det radioaktive avfall og transport av radioaktive stoffer, begge områder som har nær tilknytning til problematikken ved kjernekraftverk. Det endelige dokument vil i sin helhet bli oversatt til engelsk og foreligge trykt, sannsynligvis i 974. Dokumentet vil danne basis for de nasjonale strålevernsforskrifter i hvert av de nordiske land, og arbeidet med revisjonen av forskriftene vil bli gitt høy prioritet ved de nordiske strålevernsinstitusjoner i nærmeste fremtid. Det anses rimelig at dokumentet også vil bli av interesse internasjonalt sett. 2 L. Kjernekraft i Norge. I Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) har det i flere år vært arbeidet med planer om å bygge det første kjernekraftverk i Norge. NVE presenterte i 973 informasjonsbrosjyrer om kjernekraftverk og lokalisering av slike i Oslofjord-området. Samtidig arrangerte NVE orienteringsmøter for lokalbefolkningen ved de foreslåtte byggesteder for kjernekraftverk. Instituttet har på ulike områder forsøkt å spre informasjon om strålevern og risiko ved kjernekraften: ) F. Devik har deltatt som instituttets representant på NVE's informasjonsmøter. 2) Instituttet tok initiativ til å utarbeide en brosjyre «Kjernekraftverk, helse og sikkerhet» der man forsøker å informere om strålevernsspørsmål forbundet med kjernekraft på en nøktern og saklig måte. Brosjyren er beregnet på publikum og kan fremdeles fås ved henvendelse til instituttet. 3) NVE har engasjert en arbeidsgruppe til å vurdere radioøkologiske aspekter forbundet med kjernekraftverk. Instituttet har deltatt med representanter i styringsgruppen for dette arbeid (F. Devik og L. Berteig) og med observatører i enkelte arbeidsgrupper. Samtidig har instituttet deltatt (F. Devik, T. Berthelsen) i en arbeidsgruppe for forurensningsspørsmål, et kontaktorgan mellom miljøvernmyndighetene og de forsknings-institusjoner som er involvert i forbindelse med lokalisering av kjernekraftverk. Instituttet har videre avgitt uttalelser om NVE's planlagte kjeraekraftutbygging og beskrevet de generelle krav av strålevernsmessig art instituttet vil stille til forhåndsundersøkelser og konsesjonssøknad i forbindelse med det første kjernekraftverk i Norge. I kjernekraftens planleggingsfase har det hele tiden vært instiiuttets hensikt å følge utviklingen på nært hold for å vurdere en kommende konsesjonssøknad med den best mulig faglige kompetanse, men samtidig på et fritt grunnlag. Statens Atomtilsyn ble konstituert og begynte sitt arbeide i 973. Vårt institutt er representert ved K. Koren. M. Ikke-ioniserende stråling. Instituttet har fortsatt arbeidet med å utarbeide retningslinjer for bruk av LASER og mikrobølger. Anvendelsesområdene er meget forskjellige, og spesielle sikkerhetsregler må derfor ofte gi s til den enkelte bruker. Instituttet

14 har behandlet forespørsler om sikker bruk av LASER bl. a. fra Forsvaret og Vegdirektoratet. Måleinstrument for detektering av laserstråling ble anskaffet i slutten av året. Etter anmodning fra Teledirektoratet har instituttet foretatt måling av utsendt elektromagnetisk stråling fra TV/FM senderen på Gaustatoppen, ved nærdekningradaranlegget for Osloområdet på Fornebu, samt ved radiolinjesenderne i Tryvannjlårnet. Målingene viste at bare tett inntil senderne blir de akseptable effekttettheter overskredet. Normalt er det derfor bare personell som må arbeide på selve anleggene under drift som kan komme til å arbeide i utillatelig sterke strålingsfelt. Anleggene synes ikke å representere noen strålefare for befolkningen. Målinger vil bli utført på flere anlegg i fremtiden. Instituttet foretar kontroll av lekkasjestråling fra mikrobølgeovner i samarbeid med NEMKO. I 973 ble 0 ovner kontrollert og godkjent, derav to etter visse modifikasjoner i konstruksjonen. N. Cesium - S7 i norske samer. Med en ekstrabevilgning på kr fra Sosialdepartementet fortsatte instituttet med de årlige helkroppstellinger av samer fra Kautokeino. Ved helkroppsmåling får man bestemt kroppsinnholdet av cesium - 37, og herav kan den tilhørende genetiske dose beregnes. Ved årets undersøkelse deltok 04 voksne samer av forskjellige yrker og med ulike kostholdsvaner. Målingene viste at den genetiske årlige tilleggsdose fra cesium - 37 for gruppen fjellsamer og andre samer lå på henholdsvis 40 millirem og 30 millirem. I denne beregningen er de målte aktivitetene fra mars 973 lagt til grunn. Tabell 5 a Helkroppsdoser fra Cs-37, mrad/år. Ar Menn Gruppe I Reindrift som yrke Kvinner Middel Menn Gruppe n Andre yrker Kvinner Middel : 70 40! En måling av års tidsvariasjon av kroppsaktivitet som ble foretatt i 970 på en gruppe flyttsamer tyder på at måling av kroppsaktiviteten i mars gir et godt gjennomsnitt for året. Samenes kroppsinnhold av cesium - 37 viser en nedtrapping som svarer til en halveringstid på 5 6 år. I forbindelse med målingene ble det samlet inn en del kjøttprøver for måling av cesium - 37 i reinkjøtt Disse målingene viser bare en svak nedtrapping av det spesifikke innhold av cesium - 37 over de 7 siste år. Tabell 5 b Cs-37 innhold i reinkjøtt (nci/kg ferskt kjøtt) Ar nci/kg 8 (bare fra ett dyr) 6.2 (20) 44,4 (33) 37.3 (28) 37.4 (40) 36,7 (40) 30,7 (28) 29,2 (43) Tallene i parentes angir antall prøver. 3

15 Nedgangen i kroppsinnhold av cesium - 37 hos samer kan ikke forklares ut fra radioaktivitetsinnholdet i reinkjøtt. Det ser ut som en kostholdsomlegging spiller en stor rolle, og det er mulig en heretter vil finne en svakere nedgangsrate i kroppsinnholdet av cesium -37 i norske samer. O. Radon i Gruver. Måling av radon i gruver er i 973 utført i 4 gruver, i områder som representerer ca. 00 gruvearbeidere. Ingen av arbeidsplassene hadde radonverdier over den hygieniske grenseverdi. Måling av radonemanasjon fra ulike mineral er igangsatt i samarbeid med institutt for gruvedrift, Norges Tekniske Høgskole. En vil korrelere emanasjon, spesifikk aktivitet, permeabilitet, porøsitet og krystallstruktur. P. Isotoplaboratoriet. Ved isotoplaboratoriet som Statens Institutt for Strålehygiene låner ved Universitetet, Blindern har virksomheten konsentrert seg om følgende oppgaver:. Cs-37 og Sr-90 analyser av reinkjøtt fra Finnmark.. Sr-90 analyser av reinknokler fra de samme kjøttprøver. 3. Cs-37 og Sr-90 analyser av reinlavprøver fra Valdres. 4. Konsentrering av 3H i vann. 5. Aktiviteismålinger av byggematerialer. 6. Ettersyn av LORAKON-utstyr. 7. Deltakelse i forelesninger, kollokvier og kurser. I forbindelse med helkroppstellingene av norske samer hver vår leverer samene inn ca. 40 prøver av reinsdyrlår til analyse. Analysemetoden for Cs-37 inneholdet i kjøtt er non-destruktiv. Kjøttet males opp, tørkes og pulveriseres, og pulveret måles direkte ved hjelp av en enkanals gammaspektrograf med 2"x2" Nal-krystall i fast oppstilling. STRÅLEMEDISINSK SEKSJON Sr-90 innholdet i kjøtt og knokler måles i form av SrCO 3 med Tracerlab CE-4 Low Background Counter. Fra den foraskede prøve isoleres Sr ved først å tilsette Sr-bærer og felle med rykende salpetersyre. Derpå fjernes suksessivt?-verdige og 3-verdige nedfelte kationer, og til slutt felles Sr som SrCo 3 som veies og måles. De samme metoder som ovenfor, benyttes ved reinlav-analysen. Det er blitt utprøvd metode for å konsentrere 3H i vann ved å spalte vann ved elektrolyse. H 2 O spaltes lettere enn 3H'HO og det meste av 3HHO blir igjen i elektrolytten. Apparaturen er blitt kalibrert ved elektrolyse av vannmengder med kjent innhold av 3H. I forbindelse med SIS' nybygg på Østerås er totalaktiviteten av forskjellige byggematerialer blitt undersøkt. Det har vært prøver av sement, sand, stein, gips, ytong og blyblokker. Ettersyn av LORAKON-utstyr og tilrettelegging for laboratorieøvelsene blir gjort før hvert LORAKON-kurs. Siden Isotoplaboratoriet er på Universitetet, har det vært mulig å følge en del forelesninger og kollokvier, og også høre enkelte gjesteforelesninger. Q. Måling av radioaktivt nedfall. Det totale betainnhold i luften over Montebello overvåkes ved én ukentlig prøve. Aktiviteten har ligget under 0,3 pci/m3, som er nedre praktiske målegrense for det utstyret som benyttes. Drikkwannsprøver fra Oslo og Bærum blir undersøkt én gang i måneden for tota!t betainnhold, og aktiviteten har for alle prøver ligget under 8 pci/liter. Nedbøren for én måned (5/0 5/) ble samlet opp, og det totale betainnholdet bestemt til 0,8 mci/km 2 som tilsvarer en midlere aktivitet på 4 pci pr. liter nedbør. De målte aktiviteter er lave for samtlige måleobjekt og kan for tiden ikke tillegges noen helsemessig betydning. Målingene opprettholdes på grunn av måleberedskapen. Den medisinske seksjon som siden 966 har vært knyttet til Institutt for Patologi på Rikshospitalet, samarbeider med den fysiske seksjon om de strålehygieniske problemer hvor 4

16 biologiske og medisinske synspunkter har betydning ved siden av de spesifikke, fysikalske problemer. Dette gjelder f. eks. hvor det kan være tale om overdosering av stråling, eller hvor radioaktivitet er til stede og kan opptas i levende organismer. Samarbeidet i 973 har i stor utstrekning bestått i forarbeider til de strålehygieniske regler og forskrifter som er under diskusjon på nordisk grunnlag, og dessuten informasjonsvirksomhet knyttet til området kjernekraftverk. I laboratoriet har det vært arbeidet med celleomsetning i tynntarmen hos mus etter rontgenbestråling og etter annen form for skade. Undersøkelser over vekselvirkning mellom bestrålte og normale dekkceller i musehud er innledet. Forelesninger Radiograf skolen. Oslo kommune v/ullevål Sykehus startet høstsemesteret 969 Radiograf skolen. Den skal blant annet gi sykepleiere en grundig utdannelse i strålebiologi. Forelesere fra vårt institutt har dekket emnene: vern ved bruk av røutgenstråler i diagnostikk og terapi, strålevernslovgivning, maksimalt tillatte doser, strtlevirkninger, faktorer av betydning for strålereaksjoner, sene skader og forandringer av arvestoffet etter bestråling. Undervisningen strekker seg over 80 timer inklusive 2 prøver og blir avsluttet med eksamen. Det sjette kurs ble avholdt våren fullførte kurset. Det sjuende kurs startet i juni 973 og ble avsluttet i desember. 5 fullførte kurset. For begge kurs var eksamensresultatene tilfredsstillende. Til sammen har instituttet gitt 86 forelesningstimer ved Radiografskolen i 973. Autorisasjonskurs i industrielt strålevern. Sammen med Reaktorskolen ved Institutt for Atomenergi (IFA) har vårt institutt arrangert ett autorisasjonskurs i industrielt strålevern på 5 dager med avsluttende eksamen. Ansatte ved SIS har gitt 3 forelesninger ved kurset og i tillegg ledet de fleste av gruppearbeidene og de piaktiske eksperimentene. IFA har bidratt med 5 forelesningstimer og stilt undervisningsmateriell til rådighet. I tillegg til de nevnte kurs der flere av de ansatte har deltatt kommer følgende forelesninger: K. Koren: Universitetet i Oslo: «Teknikk og strålehygiene i røntgendiagnostikken». Institutt for Atomenergi: «Strålevernsarbeide sett i relasjon til kjernekraft». F. Devik: J. Flatby: Industrisemicaret, Universitetet i Oslo: «Strålehygiene rundt kjernekraftproduksjonen og avf allsdisponering». World Health Organisation Inter-Regional Training Course: «National Radiation Protection Organization». Strålebiologi og strålehygiene ved: Institutt for Atomenergi. Statens Helsesøsterskole. Sanitetsoffiserkurs. Norges Tekniske Høgskole. Kurs i offentlig helsearbeid for leger. Strålehygiene og strålepatologi: For medisinske studenter. Statens Sykepleierskole: «Strålehygiene i medisinsk radiologi». Forelesninger for kull. Akershus fylkessykehus: «Elementer av strålingsfysikken. Strålehygiene i medisinsk røntgendiagnostikk». Norsk Sykepleierforbunds overbygningskurs for røntgensykepleiere: «Strålehygiene i medisinsk radiologi». 8 forelesningstimer ved kurs. Kodak-kurs: Ved hvert kurs er det gitt 3 forelesningstimer over følgende tema: «Elementer av strålingsfysikken og dosimetrien», «Beskyttelse av stab i medisinsk radiologi», «Beskyttelse av pasient i røntgendiagnostikk». Forelesninger er holdt ved 2 kurs i Oslo. 5

17 Rikshospitalets Radiografskole: «Strålehygiene», 6 introduksjonstimer. World Health Organization Inter-Regional Training Course on Radiation Protection, Supervision and Inspection i København. Følgende 3 forelesninger ble holdt: «Room Planning and Shielding Barriers. X-ray Diagnostics, Conventional X-ray Therapy and Gamma-ray Teletherapy». «Radiation Protection Measures. Survey of X-ray Diagnostic and Conventional Therapy Facilities». «Personnel Monitoring, External». Stensilerte forelesningsreferater ble distribuert. L. Berteig: Kurs i strålingsfysikk ved NTH, Trondheim; 2x3 forelesninger. Kurs i radioaktivitet ved FFI, Kjeller: 2 forelesninger. S. Mandal: Nordisk forening for klinisk fysikk, 7. møte, Gausdal: «High atomic number filters as a means of reducing the dose and improving the image quality in mammography». (Kommer i Proceedings fra møtet.) T. Berthelsen: «Strålevemsstandarder ved arbeid med åpne radioaktive kilder», ved praktisk-teoretisk kurs i radioaktivitet, Forsvarets Forskningsinstitutt. Kjeller. «Strålevern ved arbeid med åpne H. Aamtid: T. Strickert: A. Klokk: F Welde: radioaktive kilder», ved kurs i målemetoder for radioaktivitet, Institutt for Atomenergi, Kjeller. «Strålevern ved bruk av LASER» v/to kurs i strålingsfysikk (2x2 timer) ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller. Kurs i radiografi, arrangert på Sole turisthotell av Det norske Veritas, Materialteknisk institutt: 3 forelesningstimer + 6 øvelser. Kurs i offentlig helsearbeid for leger: «Strålingsfysikk og strålehygiene» på Statens Utdanningssenter for helsepersonell. «Strålefysikk og dosimetri», Akershus fylkessykehus. 3 kurs i strålevern ved industriell radiografi ved Det Norske Veritas, i Oslo, på Spåtind og i Noresund. Nordisk forening for klinisk fysikk, 7. møte, Gausdal: «Strålehygiene ved skjermbildefotografering. (Kommer i Proceedings fra møtet.) Statens Skjermbildefotografering: «Strålehygiene ved skjermbildefotografering». Distriktstannlegemøte, Sør-Trøndelag: «Strålefysikk og strålehygiene ved bruk av dentalrøntgen». Publikasjoner og rapporter K. Koren: «Observation of Degraded Ro- F. Devik og entgen Radiation». Proceedings S. Hagen: of the Regional Conference on Radiation Protection, Jerusalem. F. Devik: «Litt om kjernekraftverk», tidsskriftet Samfunn, miljø og medisin, nr. 4. «Effects of X-Rays and Cytotoxic Agents on the Cell Population of the Crypts of the Small Intestine in Mice». «Cell Proliferation Kinetics after Single Administrations and Effects of Variations in Multiple Dose Schedules». Virchows Arch. Abt. B Zellpath, 2. 6

18 J. Johansen: «Strålefysikk og strålehygiene ved bruk av dentale røntgendiagnostikkanlegg». Del I: «Strålefysikk og strålebiologi», tidsskriftet Den norske tannlægeforening» Tidende, Vol. 83, No. 9. «Strålefysikk og strålehygiene ved bruk av dentale røntgendiagnostikkanlegg.» Del II: «Dent ^røntgenapparatet», tidsskriftet Den norske tannlægeforenings Tidende, Vol. 83, No. 0. A. J. Moe: «Strålefysikk og strålehygiene ved bruk av dentale røntgendiagnostikkanlegg». Del III: «Strålehygiene», tidsskriftet Den norske tannlægeforenings Tidende, Vol. 83, No.. I tillegg til de nevnte publikasjoner og rapporter har SIS gitt ut et forelesningskompendium «Strålefysikk, stråleterapi, strår lehygiene og strålebiologi». Det henvises forøvrig til nærmere omtale i rapporten. Medlemskap i komiteer K. Koren: Statens Atomtilsyn. OECD/Nuclear Energy Agency. Den internasjonale kommisjon for strålevern (ICRP), Komité 4. International Radiation Protection Association (IRPA), Membership Committee. F. Devik: Forsvarets Forskningsnemnd. H. Aamlid: L. Berteig: Det midlertidige Atomskipsråd. (Personlig varamann: H. Aamlid). Det interdepartementale utvalg for sikkerhet ved boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. (Personlig varamann: T. Berthelsen). Observatør ved Sikkerhetsutvalget, IFA. Sekretær i Statens Råd i Strålehygienisk spørsmål. Norsk Elektroteknisk komité, underutvalg 59 H: Mikrobølgeapparater. Deltagelse i møter, kongresser m. v. K. Koren: Arbeidsmøte innen ICRP i Brigh- J. Flatby: ton april. Atomtilsynets samtaler med svenske og tyske myndigheter om kjernekraft september. F. Devik: Deltakelse i møte arrangert av OECD i Paris om dumping av radioaktivt avfall i havet, 9.. mai. Deltakelse i «Advanced course in cell biology>, Tromsø Seminar 973, 28/6 8/7. L. Berteig: Invitert som foreleser og laboratorieveileder ved «World Health Organization Inter-regional Training Course on Radiation Protection, Supervision and Inspection», København, ca. I uke september. Invitert til det såkalte «Berlinerkollokvium», november i Berlin. Møte i Radioactive Transport Study Group, Braunschweig mars. 7

19 S. Maudal: Deltakelse i Den internasjonale radiologkongress i Madrid i oktober. H, Aamlid: 973 Microwave Power Symposium, Loughborough sept. (Representant for Statens Råd i Strålehygieniske Spørsmål.) Ansatte ved instituttet har ellers deltatt i følgende kongresser og møter: Nordisk Forening for Klinisk Fysikk, 7. møte, Gausdal. Nordisk møte om strålevernsnormer, Helsinki. Studiereiser i utlandet K. Koren og H. Aamlid: Foretok en reise til England for januar å komme i kontakt med britiske myndigheter og institusjoner som arbeider med strålevernsog sikkerhetsspørsmål ved atomenergi og kjernekraftverk. Besøket var et ledd i arbeidet med å kartlegge de oppgaver instituttet vil måtte påta seg ved eventuell utbygging av kjernekraft i Norge. Følgende institusjoner ble besøkt: ) Fisheries Radiobiological Laboratory, Lowestoft. 2) National Radiological Protection Board, Harwell. 3) Central Electricity Generating Board, London (Health and Safety Department). 4) Nuclear Installations Inspectorate, Department for Trade and Industry, London. (Det henvises forøvrig til rapport fra besøket.) H. Fosmark: Hadde permisjon fra sin stilling. mars. juni i dette tidsrommet for etterutdannelse i England. Studieprogrammet fikk følgende utforming: 5/3 30/3 ) Advanced Radiological Protection Course, Harwell. 2/4 28/4 2) Opphold ved National Radiological Protection Board, Harwell. 2/5 26/5 3) Opphold ved Royal Marsden Hospital, London. Det henvises til rapporten fra studieoppholdet. Utenlandske besøkende Professor F. Wachsmann, Miinchen Universitåt, holdt to forelesninger, én om fraksjonering ved stråleterapi og én om befolkningsdoser, 3. og 4. juni. En «Task Group» innen ICRP holdt et arbeidsmøte om medisinsk bruk av åpne radioisotoper ved instituttet september. Summary in English The State Institute of Radiation Hygiene operates on the basis of «Act of ISth June 938 concerning use of roentgen radiation, radium etc. "This report deals introductorily briefly with the organization of the Institute, being devided into a radiophy-rics and a radiomedical section. 8

20 The radiophysics section is again divided into two departments, the first dealing with medical use of radiation sources, the second with radiation used in industry, research, higher education and atomic energy. The present report contains a list of the surveillance work carried out all over Norway. This Institute is responsible for dosimetry regarding radiation treatment of patients. This has lead to 32 calibrations of therapy facilities in the course of 973 besides safety evaluation of the same installations. Similarly, roentgen diagnostic equipment has been inspected in 4 clinics, many of them having two or more machines installed. Special emphasis has again been placed on mobile roentgen apparatus used in surgery and 63 such units have been inspected. Efforts have been concentrated on surveillance of mass chest equipment and a total of 36 units have been checked. Some results of this investigation will be given below. Of dental roentgen machines only 56 units were inspected, mostly concentrated in a limited geographical area. Further, 5 diagnostic machines belonging to chiropractors have been separately evaluated, pending a departmental decision regarding their desirability. One equipment intended for veterinary use has been inspected. Our surveillance has further comprised 22 isotope laboratories in clinics, 6 roentgen diffraction units, 4 isotopic level gauges, 3 moisture gauges, 2 density gauges, 6 oil drilling rigs, special irradiation facility, 2 thickness gauges, 7 industrial radiographic units etc. As usual, various prototypes of equipment have been submitted for general approval. The distribution of radioactive substances has been listed. In Table la, covering open sources, column one shows the nuclides, columns two and three the activities used in medicine and research respectively. In Table b, covering sealed sources, column one again shows the nuclides, column two the number of users, column three the number of batches, and the last column the activities involved. In the surveillance of individual radiation doses, Table 2 a represent the data observed by the State Institute of Radiation Hygiene, while Table 2 b is compiled from data measured by other institutions with built-in health physics service. Table 2 a shows equivalent doses to the whole body and to the hands of the following personnel: radiologists, radiographers, general practioners, nurses, university staff, industrial staff, and dental staff. Of more specific tasks, further refinement of the determination of the R-unit has been carried forth. In mass chest radiography extensive dose measurements have been undertaken. Some results have been collected in Tables 3 a and 3 b. Skin exposures and gonadal doses are demonstrated in Table 3 a, where column one covers type of equipment with regard to tube voltage, column two specifies film size and filtration, column three number of apparatuses, column four mean skin exposure to the back, column five deviation from the mean and finally bone marrow doses. In Table 3 b, column four shows male gonad doses, column five female gonad doses and the last column fetal doses. The following population doses were found: Mean bone marrow dose =.2 mrad/personyear Genetically significant dose = mrad/personyear. The following conclusions were drawn:. Mass chest radiography equipment should have tube voltage of 0 25 kv and heavy filtration (up to 4 mm Al+0. mm Cu). 2. Equipment having fixed beam collimators shall only be used on adults. 3. The recording system should be optimalized, relating the film sensitivity to the spectral distribution of the light emitted by the fluorescent screen. Automatic fast development of the film increases the patient doses by a fac tor of Patients should not be supported by the staff during radiography. Another specific task has been measurement of radiation scattered from an Alderson-phahtom. In the literature (Controversial data showing scattered radiation of one order of magnitude above the generally accepted were found. The data found by us are listed in Tables 4 a and 4,b. Table 4 b gives the magnitude at meter distance of radiation scattered under 90. Anatomically, the centre of the field corresponds to 9