NÆRINGSPLAN FOR GOL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NÆRINGSPLAN FOR GOL KOMMUNE"

Transkript

1 Hallingdal NÆRINGSPLAN FOR GOL KOMMUNE U t k a s t f o r h ø y r i n g r e v i d e r t

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMANDRAG ORGANISERING AV ARBEIDET BAKGRUNN FOR NÆRINGSPLAN Kommuneplanen VISJON (KOMMUNEPLANEN): OVERORDNA MÅL (KOMMUNEPLANEN): NÆRING HOVUDMÅL FOR NÆRINGSPLANEN TILTAK SATSINGSOMRÅDE SAMSPEL OG SAMHANDLING OVERORDNA PRINSIPP INFORMASJON SATSINGSOMRÅDE, STRATEGIAR OG MÅL Generelt GOL KOMMUNE SKAL HA EI TILRETTELEGGJARROLLE BEDRIFTSRETTA UTVIKLINGSTILTAK AKTIVE LOKALE EIGARMILJØ OFFENTLEG SEKTOR BÅDE LOKAL, REGIONAL OG LANDSDEKKJANDE PROFILARBEID, STADSINNOVASJON OG NYSKAPING REISELIV HOVUDMÅL Tiltak LANDBRUK HOVUDMÅL Tiltak HANDEL, VARE OG TENESTER HOVUDMÅL Tiltak SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR HOVUDMÅL Tiltak KOMPETANSE, INNOVASJON OG UTVIKLING Hovudmål

3 8.2 Tiltak VERKEMIDDEL OG BRUK AV DESSE Planverk Lovar og regelverk Økonomiske verkemiddel Kommunale tenester Gol, ei næringsvenleg kommune Kommunal innkjøp ANDRE VIKTIGE AKTØRAR Gol Reisemål AS Hallingdal Næringshage AS Hallingdal Etablerersenter Innovasjon Norge og Buskerud fylkeskommune Regionrådet for Hallingdal Visit Hallingdal AS HallingExpo Hallingkost SA Næringsavdelinga i kommunen

4 1 SAMANDRAG Næringslivet i Hallingdal har vore gjennom ei krevjande periode i etterkant av finanskrisa. Vår region har ein svært høg konsentrasjon av verksemder innanfor reiselivsnæringane. Dette er ei næring som har slitt tungt, også i landssamanheng, spesielt distriktshotell og anna kommersiell overnatting. Samstundes har ein registrert ein sterk investeringslyst, spesielt i områder på Glitre Næringspark og Enden. Dette er synleg gjennom nybygg og tilbygg. Gol festar grepet som sentrum for handel og kjøp/sal av tenester i Hallingdal. Bilbransjen er stor i omsetjing og tal på tilsetje. Same sak gjeld for entreprenørbransjen. Gol har eit aktivt sentrum med god spennvidde av ulike verksemder. Befolkningsutviklinga har vore positiv for Gol dei siste åra som følgje av innvandring. Auka befolkning gjev også auka arbeidsstyrkje. Utfordring er knytt opp mot å sikre relevante arbeidsplassar til kommunen. Auka befolkning vil også påverke næringssamansetjinga (service, handel og transport). Ei slik auke fører òg til større behov av arbeidsplassar innan helse og omsorgsnæringane. Fleire pensjonistar betyr ein lågare del av yrkesaktive, samanlikna med «ikkje yrkesaktive». Dette fører til at det må utviklast nye produkt og smartare måtar å arbeide på, for dei som er yrkesaktive. Derfor må det satsast innan FoU(forsking og utvikling) og innovasjon. Ein må derfor ta ut større potensiale av næringane Hovudutfordringa for alle næringar er: Å bli meir berekraftig Å omsette kunden sitt behov til produkt som kunden vil kjøpe Å bli attraktiv for arbeidstakarar og investorar 1.1 ORGANISERING AV ARBEIDET Arbeidet med denne næringsplanen har vore utførd av følgjande medlemmer: Helge Feet, 1 medlem i UNN og leiar prosjektgruppa Gro Hjelmen, Gol Reisemål AS Bitte Olstad, Gol Reisemål AS ( fram til 2011) Ingrid Hillestad Medhus, Nortura AS Asle Bråtalien, Golsfjellet Utmarkslag BA Gudmund Brekko 2, Hallingdal Næringshage, Petter Owesen, Gol kommune, (fram til 2012) Magne Hoftun, Gol Campingsenter og appartement Arne Nibstad, Storefjell Hotell Sekretær: Lars Riise 3, Gol kommune 1 avløyste Rolf Dencker i Avløyste Jan Egil Halbjørhus i

5 1.2 BAKGRUNN FOR NÆRINGSPLAN Næringsplan skal vere eit styringsverktøy for heilskapleg næringspolitikk og skal vere grunnlag for dei prioriteringane som kommunen gjer i planperioden. I tillegg skal det gi aktørane innanfor næringslivet klare signal om kva prioriteringar kommunen legg til grunn for vidare utvikling. Gol kommune vil vere med å leggje til rette for næringsutvikling generelt og spesifikt for dei utvalde satsingsområda som er vedteke i denne planen. Dette vil bli gjennomført gjennom politisk arbeid, rådgiving, sakshandsaming, plan og rammeverk samt økonomisk stønad. Dette er verkemidla kommunen har tilgjengeleg. Visjonen skal vere ei samlande og motiverande målsetjing som ein kan strekke seg etter. Hovudmålet skal gje retninga for kvar ein vil, skal vere langsiktig og målbar med tanke på gjennomføring. Ein nyttar visjonen som er utforma i kommuneplanen. Næringsplanen skal ha klart definerte mål og skal ha konkrete tiltak for korleis ein skal nå desse måla. Gol kommune skal ha ein næringsplan som skal stimulere til ny aktivitet for næringar. Samstundes skal den leggje til rette for det etablerte næringslivet som allereie finns i kommunen. Gol sin gjeldande næringsplan er frå Denne nye planen skal gjelde for perioden og skal rulleras innan Start på revidering av denne planen starta i 2010, etter vedtak i kommunestyret. Planen skal byggje på kommunale, regionale og fylkeskommunale planar som er vedtekne, og skal innehalde tydlege prioriteringar med mål og tiltak. Planen skal bygge under og forsterke kommunen sitt særpreg og fortrinn. Mål og tiltak i planen syner at kommunen ønskjer ein berekraftig utvikling slik det kjem fram i kommuneplanen generelt og i Energi og klimaplan for Gol. Berekraft definert som: Utvikling som imøtekjem dagens behov utan å øydeleggje mogelegheitene for at kommande generasjon skal få dekka sin behov. FN sin rapport «Vår felles framtid 1987» Kommunen sin plassering i NHO si nærings-nm og attraktivitetsbarometer 2012 (20. plass av totalt 430 kommunar) syner potensialet til kommunen. Mål og tiltaka er utforma mellom anna ut frå: SWOT-analyse basert på data frå SSB «Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud» Ringvirkningsanalyse, Transportøkonomisk Institutt Rapport 1175/2011 «Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Buskerud, 2011» «Planprogram for nærings- og reiselivsplan for Gol» «Planstrategi for Gol kommune ( )» 3 avløyste Lornst Letnes i

6 Det har vore gjennomførd samtaler med lokalt næringsliv, og dette og attendemeldingar på utsend svarskjema er nytta i planarbeidet. Næringslivet har soleis vore med å leggje føringar for utarbeiding av plan. Visjon og hovudmål skal reviderast samstundes med kommuneplanen, ein gong i kommunevalperioden. Viktige moment i næringsplanarbeidet som skal munne ut i praktisk arbeid. Næringslivet er ein viktig premissleverandør for Næringsplanen Strategiane skal byggje på bevisste og målretta val og tydelege satsingsområde, samt konkrete tiltak Næringsplanen skal vere arbeidd inn i kommuneplanen og andre planer for Gol kommune Næringsplanen skal vere sett i lys av regionale, fylkeskommunale og statlege planverk Verdiskaping og innovasjon er viktig Gol kommune sitt næringsfond skal støtte utvalde satsingsområder Nettverksarbeid både lokalt og regionalt gjennom jamlege møter mellom næringsaktørar, politikarar og administrativ leiing. Både kommunen og næringslivet kan ta initiativ til slike møter. Omdømebygging/ merkevarebygging og marknadsføring av kommunen 2 KOMMUNEPLANEN Følgjande er henta frå kommuneplan for Gol 2.1 VISJON (KOMMUNEPLANEN): Samarbeid formar framtida 2.2 OVERORDNA MÅL (KOMMUNEPLANEN): Gol kommune skal vera styrt i pakt med natur og menneske i eit langsiktig perspektiv. Utvikling av Gol kommune som samfunn skal ta vare på behova til komande generasjonar. Gol kommune skal vera ei kommune som folk trivst i, flyttar til og blir integrert i. Gol kommune har bruk for aktive, kreative, deltakande og skapande innbyggjarar 2.3 NÆRING Gol, sentralt plassert i Hallingdal, skal ha fokus på tilrettelegging av ei allsidig næringsutvikling. Utfordringa er å ha tilgjengeleg næringsareal. Næringslivet i dag er landbruksretta industri, mindre industri, og tenesteyting, landbruk og reiseliv. Ut frå eksisterande næringsliv og naturgjevne tilhøve er det viktig å oppretthalde og vidareutvikle primærnæringa og spesielt leggje til rette for tertiærnæringar som tenesteyting og reiseliv. Eit allsidig næringsliv gir ein livskraftig og spennande kommune og eit breitt spekter av alternative arbeidsplassar. Ein kommune med godt tilbod på 5

7 tenesteyting og handel er i neste omgang og ein attraktiv bu-kommune. Aktiv satsing på reiseliv er avhengig av eit sterkt landbruk og eit attraktivt kulturlandskap. Næringsutviklinga i Gol kommune skal femne om tilrettelegging for eksisterande næringsliv og tilrettelegging av nyetableringar, og ha fokus på berekraftig utvikling med omsyn til klima og energibruk. Måla er å utvikle breidde, nyskaping og kreativitet i dette perspektivet. Gol kommune skal nå sine mål gjennom konkrete planar og tiltak. 2.4 HOVUDMÅL FOR NÆRINGSPLANEN Gol skal byggje opp og støtte eksisterande næringsliv Gol skal skape levedyktige og nyskapande arbeidsplassar Gol skal styrke sin posisjon som næringskommunen framfor nokon i regionen Gol skal gjere seg synleg nasjonalt og internasjonalt Gol skal vere attraktiv som framtidsretta reisemål Desse måla skal skje gjennom eit rikt mangfald som gjer Gol attraktivt for arbeidstakarar og investorar. Ein hovudregel for all drift er: Det er bedriftas eige ansvar å sørgje for at dei har eit produkt som marknaden etterspør til ein pris som gjev bedrifta godt nok overskot og at marknaden er kjend med at dette produktet eksisterer Gol er eit naturleg regionsenter og må byggje vidare på den naturlege krafta som ligg i enkeltmennesket til å skape. I denne samanhengen er kompetanse, innovasjon og utvikling sentrale arbeidsområde som ikkje skal bremse, men understøtte skaparevna. Gol kommune må leggje til rette for at offentlege arbeidsplassar for regionen skal kunne plasserast på Gol. 2.5 TILTAK Vekst, innovasjon og knoppskyting i nye og eksisterande bedrifter er målsetjinga for å få eit levande og dynamisk næringsliv. Gol kommune skal vere ei «ja-kommune» der administrasjon og politikarar finn gode løysingar innan det handlingsrommet som lover og forskrifter gir, og er i tråd med dei vedtekne lokalpolitiske føringane. Vil arbeide i lag for å utvikle/styrkje: Gol som regionsenter Gol som skule- og kompetansesenter Gol som kollektiv og transportknutepunkt for veg og bane Gol med framtidig by-status Kommunen skal leggje til rette for at dette kan skje. Derfor er det viktig å satse på dei rette prosjekta. 6

8 Samhandling mellom næring og kommune gir utvikling som vil utvikle Gol-samfunnet. 3 SATSINGSOMRÅDE REISELIV LANDBRUK HANDEL, VARE OG TENESTER SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR KOMPETANSE, INNOVASJON OG UTVIKLING Desse satsingsområda er ikkje sett opp i prioritert rekkefølgje. Det vil bli laga eit årleg handlingsprogram for å styre innsats mot vedtekne mål og strategiar. Handlingsprogrammet skal godkjennast i kommunestyret i samband med handsaming av årsbudsjett 3.1 SAMSPEL OG SAMHANDLING Gol treng god samhandling og eit godt samspel for få til næringsbygging som kan bety noko over tid. Ein ynskjer seg eit langsiktig samspel mellom fleire aktørar lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommunen er sentral i arbeidet med å bygge nettverk, nyskaping og utvikling i næringslivet. 3.2 OVERORDNA PRINSIPP Gol skal i samarbeid med næringslivet, virkemiddelaktørane og andre sentrale aktørar aktivt hjelpe personar som ynskjer å etablere eigen verksemd. Gol skal hjelpe eksisterande næringsliv i utviklingsprosjekt og nytenking. Gol skal stå fram og opptre som ein samla kommune. Kommunen skal søkje felles løysingar i saker av lokal karakter og samarbeide med andre kommunar/regionar, der dette synes å ha gjensidig verdi. Kommunal forvaltning og tenesteproduksjon er særs viktig for rammevilkåra til det lokale næringslivet. Det er viktig å utvikle lokale møteplassar slik at næringsdrivande, politikarar og offentleg tilsette kommuniserer, utviklar idear og styrkjer det eksisterande næringslivet. 3.3 INFORMASJON Nærings og næringspolitikk er viktig for lokalsamfunnet. Det må derfor leggjast til rette for god informasjon. Det vil vere viktig med ein eigen informasjonsstrategi i samband med årleg handlingsplan for å få best mogeleg medverknad frå næringslivet og resten av samfunnet i kommunen. Kommunen er avhengig av tilbakemeldingar frå næringsdrivande for at det skal vere ein god kommunikasjonsflyt. 7

9 3.4 SATSINGSOMRÅDE, STRATEGIAR OG MÅL GENERELT Politikarar og kommuneadministrasjonen er tiltaksapparatet i Gol kommune. Eit rikhaldig og godt fungerande næringsliv er grunnlag for eit levande lokalsamfunn GOL KOMMUNE SKAL HA EI TILRETTELEGGJARROLLE Kommunen skal kunne tilby effektive næringsareal, god infrastruktur, effektiv saksbehandling og næringsvenlege offentlege tenester (forvaltning) overfor næringslivet under her å marknadsføre Gol som ein attraktiv bu og etablerer- stad. Kommunen skal til kvar ei tid ha oversikt over tilgjengeleg næringsareal BEDRIFTSRETTA UTVIKLINGSTILTAK Rådgjeving og anna bistand for å stimulere gründere/ nyetablerte firma i gang. Ha ein vegvisarfunksjon til gratis rådgjevingstenester frå miljø som for eksempel Hallingdal Etablerersenter og Hallingdal Næringshage samt rådgjeving og gunstig finansiering frå verkemiddelapparatet AKTIVE LOKALE EIGARMILJØ Kommunen ved rådmann, ordførar og næringskonsulent skal knyte kontakt og skape dialog OFFENTLEG SEKTOR BÅDE LOKAL, REGIONAL OG LANDSDEKKJANDE Kommunen skal arbeide aktivt for lokalisering av regionale arbeidsplassar. Stimulere til lokal samhandling mellom offentleg og private miljø gjerne gjennom konferanse og seminar PROFILARBEID, STADSINNOVASJON OG NYSKAPING Gjennom å drive kontinuerleg profilarbeid og stadsinnovasjon vil ein styrke attraksjonsverdien til Gol. Dette skal føre fram til: Få fram attraksjonar/»magnetar» som Gol skal byggje identiteten rundt. Nye verksemder. Styrkje vitaliteten i næringslivet. Auke tilstrøyminga til Gol i form av både bustader og reisemål. Bidra til å styrkje optimisme og gjennomføringsevna i Gol. Styrkje arbeidslivet gjennom aktiv bruk av arbeidsmarknadstiltak for å få fleire med nedsett arbeidsevne ut i arbeid. Hjørnesteinsverksemder sine behov må ivaretakast. Partnarskapsarbeid må stimulerast. Kapitalhovudstad i Hallingdal innan finans og forsikring. 8

10 4 REISELIV 4.1 HOVUDMÅL Skal bli bland dei 10 største reiselivskommunane i landet Skal vere eit klart heilårs reisemål Det familievenlege fjellet Gol kommune skal stimulere til eit framtidsretta reiseliv og til samarbeid mellom aktørane Gol kommune er ein stor reiselivskommune på landsbasis. Med om lag 1900 hotellsenger og 2155 fritidsbustader (2012). Det er i om lag hytter og leilegheiter i heile Hallingdal. Transportøkonomisk Institutt (TØI) sin rapport, «Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud» Ringvirkningsanalyse, Rapport 1175/2011, konkluderer med at samla ringverknader økonomisk sett, for reiseliv, er 606 MNOK i omsetning for Gol. I heile Hallingdal er omsetjinga minst 3 milliardar. Gol har ca 20 % av denne omsetjinga. Rapporten seier at Gol har 15 % av all overnatting i Hallingdal. Mest er fordelt på hotell og liknande (62 % )men og mykje på private fritidsbustader og stadig aukande del er innan camping. Det er store variasjonar innan reiselivet. Gol har ikkje dei store fyrtårna innan aktivitetsverksemder slik som t.d. skisenter som Hol og Hemsedal har, men har mindre som td. Tropicana og fleire spreidde ski-/sykkel-/turområder. I avstand innan 1 time reisetid frå Gol ligg Bjørneparken i Flå, Langedrag og Hardangervidda Nasjonalpark i tillegg til fleire skisenter Det er også korte avstandar til fjordane i Hardanger og Sogn. 4.2 TILTAK For å kunne by fram eit differensiert overnatting og serveringstilbod, må det iverksetjast tiltak for å fremje mangfald i arrangement og aktivitetstilbod utan at desse kjem i konflikt med kvarandre. Ein må ha fokus på vertskapsrolla. Alle næringar har ei rolle i høve til dette. Ein må stadig utvikle rolla som arrangør. Målet er å ha fleire store arrangement i løpet av året. Ein må utvikle Gol som ein motordestinasjon det vil vere mogelegheit for å utvikle fleire og betre motoraktivitetar innan isbanedrift, organisert scooteraktivitet mm. Ein må ha fokus på private hytteeigarar dette er ei ressurssterk gruppe som må involverast, integrerast, og leggjast til rette for. Ein må vidareutvikle løyper for langrenn og stigar for vandring og sykkel Auka satsing på kompetanse og det å ta i bruk nye teknologiske løysingar Gol kommune vil gjennom sitt planverk stimulere til å oppretthalde drift hjå eksisterande verksemder, leggje til rette for knoppskyting og tilleggsnæringar innan tradisjonelt reiseliv. Overordna planer og enkeltvedtak skal stimulere til at reiselivet si utviklingsmogelegheit blir ivareteken. Utviklinga i reiselivet vil gje store ringverknader til andre næringar ved å auke forståinga av viktigheita av denne. Eit attraktivt reiseliv er avhengig av eit levande landbruk, yrande handel og godt fungerande samferdselsløysingar. 9

11 5 LANDBRUK 5.1 HOVUDMÅL Landbruket skal på ein offensiv, berekraftig og effektiv måte nytte heile produksjonsgrunnlaget til størst mogeleg verdiskaping i lokalsamfunnet og vere aktive i forhold til å bevare det tradisjonelle kulturlandskapet. Jord og skogbruk er næringar med fallande omfang, sysselsetjing og økonomi. Samstundes kvilar det driveplikt på alle eigedomane som krev ei eller ei anna form for drift. Dette sjølv om ein ikkje ynskjer å drive jorda. Det er i hovudsak nasjonale rammer som avgjer denne utviklinga. Gol kommune har utarbeidd eigen plan for landbruket i 2009, med eigne hovudmål for næringen. Planen har status som temaplan. Masterplanen for Golsfjellet har som visjon at reiselivet og landbruket i området skal utviklast ved gjensidig samarbeid om fjellet si ressursar. Det blir lagt vekt på at det tradisjonelle stølslivet skal gje grunnlag for ein heilskapleg turist og opplevingstilbod. Det er viktig også for reiseliv at kulturlandskapet i kommunen blir halde i stand gjennom beiting og rydding. Det vil vere behov for auka kompetanse hjå dei som blir igjen i næringen. Truleg vil framtidas bonde langt meir vere ein bedriftsleiar med tilsette og treng sterkare økonomisk kompetanse. I periodar har næringa stor behov for arbeidskraft. Dette må dekkjast inn. 5.2 TILTAK Ein må støtte oppunder produksjon av nisjemat og mogelegheit for å samle eit salsapparat for slik utsal. Dette gjennom stimulering til foredling av lokale råvarer, oppretting av gardsbutikkar og felles varedistribusjon Ein må hindre attgroing, kulturlandskap og reiseliv heng i hop, det er då viktig å behalde tregrensa Ein må vidareutvikle produkt som jakt, fiske og utmarksaktivitetar. Ein må ha fokus på å synleggjera landbrukets samfunnsverd med lokale og regionale ringverknader Gol kommune må vere ein nyttig medspelar og inspirator for dei som vil utvikle landbruket og starte nye næringar knytt til jord- og skogbruk Kommunen må vere pådrivar for å oppgradere /oppskrive kommunale, og regionale vegar slik at vegnettet i sin heilskap tåler belastninga av 60 tonn totalvekt frå skog og til sluttforedling. (fabrikk) Næringsavdelinga skal fylle ei viktig rolle som formidlar av informasjon til landbruksnæringa innanfor fagområdet Kommunen skal ha administrativ kapasitet slik at vilkåra for å drive landbruk blir gode. Ein må stimulere til kompetanse og næringsutvikling i landbruket Gol kommune vil gjennom sitt planverk stimulere til å oppretthalde primærproduksjon og arbeide for knoppskyting og tilleggsnæringar innan jordbruk og landbruk. Kommunen må vere støttespelar for å behalde flest mogeleg bønder, sjølv om desse ikkje er 100 % sysselsett innan landbruket. Det må leggjast til rette for å kombinere jordbruk og anna næring på garden. 10

12 Overordna planer og enkeltvedtak skal sørgje for at landbruket sine viktige landbruksareal blir skåna for unødig nedbygging Eit levande landbruk er viktig faktor for turisme og bevaring og utvikling av kommunen sitt vakre kulturlandskap. 6 HANDEL, VARE OG TENESTER 6.1 HOVUDMÅL Gol skal vidareutviklast som regionsenter innan handel og service for Hallingdal. Regionsenteret skal pregast av gode og varierte handels-, servicetilbod og tilbod om opplevingar i eit triveleg småbymiljø, som trekkjer til seg nye og komplementære næringar. Sentrumsnære bustadformer skal underbyggje veksten og leggje til rette for mindre bilbruk Skal bli bland dei tre største handelskommunane i landet (omsetjing pr. innbyggar) Gol kommune står fram som eit regionalt sentrum innan handel og tenesteyting. I tillegg har stat og fylke lagt viktige regionale funksjonar til Gol. Det er ei klar oppfatning at kommunen har eit triveleg sentrum som har både butikkar som er kjedetilknytt, men også mange kjedeuavhengige. Sentrum har både kjøpesenter og frittståande butikkar. Felles er at dette er butikkar av god kvalitet. Dette gjer sitt til at ein ser dette som eit levande og vitalt gatemiljø. Glitre Næringspark har utvikla seg til å bli eit regionalt senter for sal av bil- og bilrekvisita i tillegg til landbruksmaskiner/hageutstyr. 6.2 TILTAK Ein må sikre det lokale næringslivets rammevilkår. Det kan vere å oppretthalde eksisterande parkeringsløysingar (kantparkering). Ein må leggje til rette for utvikling for aktørar innan plasskrevjande varehandel som; bilsal, traktor og hageutstyr mm. Kommunen skal aktivt leggje til rette for verksemder som bidreg til å komplettere Gol som handels og servicestad. Ein skal også bidra til å avdekke slike behov. Sentrumsutvikling skal stå på kommunen sin agende i samarbeid med det lokale næringslivet. Ein må nytte det regulerte sentrum med fortetting i eksisterande areal for å gi plass til nye næringsdrivande og fleire bu-einingar. Kommunen bør appellere til at butikkar har lengre opningstider i samband med helg og feriar. Gol kommune vil gjennom sitt planverk stimulere til å oppretthalde drift hjå eksisterande verksemder, leggje til rette for knoppskyting og tilleggsnæringar innan tradisjonelt handel. Overordna planer og enkeltvedtak skal sørgje for at private næringsdrivande sine utviklingsmogelegheiter blir ivaretekne. Eit yrande handelsliv i Gol er avhengig av attraktivt reiseliv som i sin tur er avhengig av eit levande landbruk samt godt fungerande samferdselsløysingar. 11

13 7 SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR 7.1 HOVUDMÅL Gjennom tilrettelegging av moderne infrastruktur skal kommunen vera samarbeidspartnar i utvikling av eit variert, konkurransedyktig og berekraftig næringsliv Med samferdsel meiner ein: Transportårer (veg, jernbane, flyplass) Kraft- og kommunikasjonsliner Kommunikasjonspunkt for trådlause tilbod (radio/tv, telefoni og breiband) Gol har eit godt utgangspunkt med Riksveg 7, Riksvegveg 51 og Fylkesveg 52 og Bergensbanen som går igjennom kommunen. Rapportar syner at bilveg framleis vil vere den viktigaste åra for samferdsel i nær framtid. Viktige infrastrukturtiltak som ny vegstrekning Sokna Ørgenvika og Hardangerbrua vil føre til kortare tid til våre 2 største byar med tilhøyrande tunge næringsliv og stor befolkning. Arbeidet med fleire infrastrukturtiltak aust-vest er naudsynt og viktig. Gol er eit nasjonalt trafikknutepunkt. Dette er eit godt utgangspunkt for utvikling av kollektive trafikkløysingar, tilrettelegging for langtransport og utvikling av Gol som eit logistikknutepunkt. Det er spesielt viktig å byggje maksimalt opp under ei betydeleg styrking av kollektivtrafikk på bane og veg. Kollektivtransport skal prioriterast både på riks- og regionalt nivå Stadig fleire verksemder og privatpersonar er avhengig av eit nettverk for telefoni og data som fungerer. For teknologiverksemder er høg hastighet på breiband med fiber som berar ein føresetnad for deira arbeid. Fleire tilsette vel å arbeide frå bustad eller fritidsbustaden sin. Det er difor viktig at slike nett er godt utbygde og driftssikre i alle område. E-CO styrer 7 % av all vasskraftproduksjon i landet frå hovudsentralen på Gol. Store deler av straumen dei produserer skal distribuerast frå Hallingdal. Viktige arbeidsplassar for Gol. 7.2 TILTAK Ein må betre parkeringsmoglegheiter nær kollektivknutepunktet Gol stasjon (oppmerking og betre tilrettelegging med skilting og informasjon). Ein må etablere fleire parkeringsplasser med lademoglegheiter for EL-bil. Logistikknutepunktet Gol må utviklast m h t persontransport og næringsdistribusjon. Gol kommune skal arbeide for raske og effektive transportkorridorar for både veg og bane. Døme på dette er intercitytog mellom Geilo og Oslo. Kommunalt vegnett skal ha normal god standard. Fiberutbygging må prioriterast og tilpassast kunden sitt behov. 12

14 For Gol og Hallingdal er innkorting av reisetid avgjerande for næringsutvikling og busetjing, konkret tenkjer ein då på innkorting av RV7 Sokna- Ørgenvika og Ringeriksbanen. Stamvegnettet RV7/FV52 må oppgraderast og person- og godstransport på Bergensbana må utviklast. Elles er vegsambandet over til Valdres viktig for Gol og Golsfjellområdet, fordi ein kan vente synergieffektar frå Valdres, Lillehammer og Gjøvik til Hallingdal ved enkelte høve og spesielt om Fjellregionsamarbeidet blir utvida og Fagernes Lufthavn får auka reiselivstrafikk. Det er også ei auke i tungtransport aust vest som går over Golsfjellet. 8 KOMPETANSE, INNOVASJON OG UTVIKLING 8.1 HOVUDMÅL Gol er kompetansekrysset for Hallingdal. Vekst i kunnskapsbedrifter er eit naturleg mål for kommunen. Kompetansebedrifter og finansnæring skal vere blant berebjelkar for Gol ved utvikling som næringssentrum i regionen. Kulturnæringar må også vere ein bjelke for framtidig næringsvekst. Sterkare global og lokal konkurranse stiller krav til ny og oppdatert kompetanse. Det er ei utfordring å vere omstillingsdyktig nok for å ta i bruk ny teknologi til dømes.. Spisskompetanse blir bygd med støtte i eit kompetent lokalt fag miljø. Samstundes tel erfaring frå lokale, suksessrike gründere som kan trekkjast med for kompetansedeling, utvikling av idèer, tilførsel av lokalt leiarskap i samspel med nasjonal kapital og kompetanse. Gjennom dette samarbeidet ventar ein at nye næringsinitiativ og vidareutvikling av eksisterande verksemder eller produkt vil skje Gol skal bli blant dei fremste i landet når det gjeld læringsmiljø og kunnskapsutvikling. Gol skal vera eit sentrum for spennande kunnskapsbedrifter og kreative fagmiljø. 8.2 TILTAK Eit viktig verkemiddel for innovasjon og utvikling vil vere deltaking i eit større landsdels eller nasjonalt innovasjonsprogram, der Gol skal ta ei sterk regional rolle Hallingdal Næringshage er eit verktøy og stadbunden utviklingsaktør for regionen som skal vere bidragsytar for å utvikle den «virtuelle kunnskapsparken». Næringshagen har serlege føresetnader då den no er fylkeskommunal utviklingsaktør i regionen. Gol må også arbeide for ytterlegare differensiering av næringslivet for å styrke breidda. Dette skjer gjennom å fange opp trendar og omsetje desse til nye produkt/bedrifter gjennom sterkare forankring til bransjeorganisasjonar og utviklingsaktørar. I perioden skal Gol aktivt arbeide for internasjonal handel og nytte seg av dei gode handelsrelasjonane som oppstår gjennom innvandrarar til Norge. Klyngedanning er eit sentralt omgrep knytt til innovasjon, utvikling og vekst. Gol har mange verksemder som i lag utgjer ein viktig del i ei større nasjonal kompetanseklynge. Eksisterande verksemder som Gol vidaregåande skule, Hallingdal Folkehøgskule, Folkeuniversitetet, Gol Vaksenopplæring, Hallingdal Karrieresenter, Hallingdal Etablerer 13

15 senter og Hallingdal Næringshage byr alle på kompetanse på regionalt nivå. Det vil vere eit mål å styrke bandet mellom desse til regionens beste. Det må i perioden arbeidast vidare med å byggje eit betre tilbod innan vidaregåande skule og høgare utdanning. Dette gjennom målbevisst satsing på stadbunden forsking og undervisning, kombinert med desentraliserte tilbod. Gol kommune skal arbeide for å etablere regionens første Kunnskapspark for å fremje lokal, regional og landsdelen sin innovasjon og utvikling. Kjernen i kunnskapsparken er eksisterande verksemder som blir bygd ut med nye private og offentlege høgskulestilbod som stadbundne eller desentraliserte behov. Dette vil gi næring til nye kunnskapsintensive verksemder. Virtuell og stadbunden samling skal gå hand i hand. 9 VERKEMIDDEL OG BRUK AV DESSE Gol kommune har fleire verkmiddel til rådvelde i arbeidet med næring og utvikling: Planverk, lover og regelverk, kommunale tenester, næringspolitikk og tilskotsordningar. Desse må nyttast strategisk og planmessigt for å nå måla. I tillegg kan kommunen spele på eksterne aktørar og samarbeidspartnarar. 9.1 PLANVERK Kommuneplanen for Gol, som Næringsplanen for Gol er ein del av, syner korleis dei folkevalde i kommunen ynskjer at innbyggjarar, næringsliv, politikarar og kommuneadministrasjonen saman skal skape eit attraktivt lokalsamfunn med eit rikt og variert næringsliv og ei trygg oppvekst og alderdom. Kommuneplan for Gol er overordna andre kommunal planar. Næringsplanen byggjer til ein kvar tid på denne. 9.2 LOVAR OG REGELVERK Gol kommune ynskjer å stå fram som løysingsorientert ved å gje rask og korrekt sakshandsaming og nytte det handlingsrommet som lovverket gjev. Det viktigaste regelverket som ein må halde seg til er: Plan- og bygningslova, Jordlova, Konsesjonslova og Odelslova. 9.3 ØKONOMISKE VERKEMIDDEL Gol kommune har årleg inntekt av konsesjonskraft. Dette er det kommunale næringsfondet der midlane er øyremerka til næringstiltak. Føremålet med fond er å stimulere til nyskaping, nyetablering, knoppskyting, kompetanseheving eller andre utviklingstiltak tufta på varige og lønsame arbeidsplassar og verksemder i samsvar med Næringsplanen sine mål og satsingsområder. Beløpet er sett til kr ,- årleg i perioden Dette beløpet blir vurdert ved rullering av ny økonomiplan i KOMMUNALE TENESTER GOL, EI NÆRINGSVENLEG KOMMUNE Gol skal vere ei næringsvenleg kommune. Med dette meiner ein at kommunen skal yte tenester som næringslivet er nøgd med: 14

16 Høvelege krav og forventningar, rask sakshandsaming, god rådgjeving og informasjon m.m. Næringslivet skal kunne rekne med at kommunen legg til rette for at næringsdrivande kan få rettleiing og rask avklaring av nødvendige godkjenningar for å utvikle og/eller starte ny verksemd. I tillegg kjem gode kommunal tenester som barnehage, skule, helse og omsorg, vassforsyning, vegvedlikehald og kulturtilbod for å sikre bu-lyst og dermed tilgang på kvalifiserte arbeidstakarar. Tilgang på sentrumsnære bustad og næringstomter er ein viktig føresetnad for næringsutvikling. Desse bustadformene bør ha ulike storleik og utforming. Kommunen skal vere ein pådrivar, samtalepartner, rettleiar, samarbeidspartnar og kan yte ressursar, men det må aldri vere tvil om at arbeidsplassane blir skapt av og for næringslivet. Kommunen ynskjer å samarbeide om å stimulere til prosjekt og tiltak. Dette gjennom forankring i eit utviklingsorientert næringsliv som skal fremje samarbeid mellom offentlege og private aktørar. Difor vil kommunen støtte dei verksemdene og dei prosjekta som har eit utviklingspotensial i tråd med målsetjingane, og dei som sjølve ynskjer å realisere potensialet sitt. 9.5 KOMMUNAL INNKJØP Kommunale innkjøp utgjer betydelege summar, og kommunen kan vera ein viktig kunde for delar av det lokale næringslivet. I samband med avtaler om innkjøp skal kostnad, tilgjenge og service vektast ut frå eit lokalt perspektiv. Ein skal og ta omsyn til indirekte verknader, slik som arbeidsplassar, skatteinngang og bevaring av verdiskapinga i lokalsamfunnet gjennom lokalt eigarskap 10 ANDRE VIKTIGE AKTØRAR 10.1 GOL REISEMÅL AS Gol Reisemål AS skal utvikle, leggje til rette for og marknadsføre tilbod som kommunen har, med sikte på at auka kjennskap og aktivitet vil styrkje næringslivet og gjere Gol til ei betre kommune å bu og opphalde seg i. Arbeidsoppgåvene skal i stor utstrekning vera til nytte for aksjonærane, men og for Gol i sin heilskap. Gol Reisemål sin Visjon er å bli den samlande og viktigaste aktøren for å oppnå at kommunen blir bland dei 10 største reiselivskommunane i landet og den tredje største handelkommunen pr. innbyggjar i Norge. Deira hovudmål er at Gol Reisemål skal gjennom alle sine arbeidsoppgåver bidra til å auke totalt tal på gjester til Gol kommune og at flest mogeleg av desse reiser frå Gol med positive minner og opplevingar HALLINGDAL NÆRINGSHAGE AS Hallingdal Næringshage AS er eit regionalt privat\offentleg eigd utviklingsselskap som eksklusivt er med i det statelege næringshageprogrammet som SIVA administrerer. Næringshageprogrammet skal bidra til auka verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av attraktive bedrifter og kunnskapsarbeidsplasser i hele landet, men fortrinnsvis i distrikta. Arbeidsområda til næringshagen å medverke til å starte verksemder, vidareutvikle dei eller produkta, bedrifts- og samfunnsprosjekt som har relevans for bedriftsutvikling. Verktøya er mellom anna nettverksbygging, rekruttering, kompetanse og kapital. Næringshageprogrammet eit eit verkemiddel for fylkeskommunen og bidrar til at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør styrkes. Hallingdal Næringshage AS er eit godt strategisk verkemiddel for Gol kommune og regionen i næringsutviklinga 15

17 10.3 HALLINGDAL ETABLERERSENTER Hjå Hallingdal Etablerersenter kan personar få hjelp til etablering og annan bedriftsrådgjeving. Dei som har ein forretningsidè, ynskjer å starte eige firma, eller treng hjelp til finansiering kan får gratis rådgjeving her. Gol kommune vil satse vidare på etablerarsenteret både økonomiske og ved å sende moglege etablerarar dit for rådgjeving INNOVASJON NORGE OG BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Innovasjon Norge har eit omfattande tilbod av produkt og tenester retta mot norsk næringsliv, og særskilt entreprenørar og små og mellomstore bedrifter. Utviklingsavdelinga i fylkeskommunen sitt virkefelt er omfattande og kan gjelde t.d. nyskapingsprosjekt, samfunnsomstilling, næringslivsorientert transport, infrastrukturplanlegging, stadutvikling og kulturbaserte tilbod. Gol kommune skal vere døropnar og freiste å få så størst mogleg del av utlyste midlar til nytte i Hallingdal/Gol REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Regionrådet i Hallingdal er eit politisk samarbeidsorgan for dei seks kommunane i Hallingdal. Ordførarane i Hallingdal utgjer regionrådet, som skal vera eit samarbeids og interesseorgan for deltakarkommunane. Det skal arbeid for å utvikle regionen med særleg vekt på nokre prioriterte satsingsområde og det skal ta vare på regionen sine interesser overfor fylke, stat og andre organ på region-, fylkes- og riksplan VISIT HALLINGDAL AS Visit Hallingdal AS er det regionale destinasjonsselskapet for Hallingdal. Skal drive regionalt sals- og marknadsføring med føremål arbeide for generell reiselivsutvikling i Hallingdal. Selskapet skal arbeide for reiselivsnæringa sine interesser og drive profilmarknadsføring av Hallingdal som heilårs destinasjon HALLINGEXPO HallingExpo er Hallingdal sitt eige næringsforum. Skal arbeide for best mogelege arbeidsvilkår for all verdiskapande næring i Hallingdal. Skal fokusere på å profilere næringslivet i Hallingdal og skape møteplassar for nettverksbygging og kompetanseutvikling. Fungerer som eit næringspolitisk talerør ovanfor myndigheitene HALLINGKOST SA Hallingkost er ein nettverksorganisasjon med nesten 50 medlemer. Hallingkost skal bidra til betre verdiskaping for deleigarane, gjera den lokalproduserte maten synleg og styrkje Hallingdal som reiselivsregion. Hallingkost vil arbeide i grensesnittet mellom landbruk og reiseliv. Eit aktivt og levande landbruk er grunnlaget for framtidas reiseliv NÆRINGSAVDELINGA I KOMMUNEN Gol kommune har eigen næringsavdeling med næringskonsulent og næringsmedarbeidarar innan landbruk og skogbruk. Dei skal bidra for å leggje til rette for all næring i kommunen. 16

18 17 Næringsplan for Gol kommune

Næringsplan for Gol kommune 2014-2018

Næringsplan for Gol kommune 2014-2018 Næringsplan for Gol kommune 2014-2018 Vedteke i Gol kommunestyre 11 11 2014 sak 67/14 Innhald 1 Samandrag... 3 1.1 Organisering av arbeidet... 3 1.2 Bakgrunn for næringsplan... 4 2 Kommuneplanen 2011-2023...

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo SEKRETARIATET IS RV7 Telefon 32 08 51 40 Telefaks 32 08 16 44 E-post: regionraadet@hallingnett.no Kontor: Ål kulturhus 3570 Ål Dykkar referanse: Vår

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane

REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane Befolkningsutvikling Endring i næringsstruktur Skapa nye arbeidsplassar Arbeidskraft Kva type arbeidskraft Kva gjer me?

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd.

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. SETESDAL SKAL VERE EIN ATTRAKTIV REGION Å BU, GJESTE OG DRIVE

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

SAK 01/08 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 14.12.2007 Vedtak Møteprotokoll 14.desember 2007 vart vedteke.

SAK 01/08 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 14.12.2007 Vedtak Møteprotokoll 14.desember 2007 vart vedteke. MØTEBOK REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Møtedato: 1.februar 2008, kl. 08:00 11:00 Stad: Gol, Gol kommunehus REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Desse møtte frå Regionrådet: Erik Kaupang, Torleif Dalseide, Olaug Grønseth

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Ei god framtid for alle!

Ei god framtid for alle! Demokrati og politisk styring Ei god framtid for alle! * At kommunereforma skal tuftast på frivilligheit og fakta Senterpartiet har som grunnhaldning at samanslåing av kommunar skal vere frivilleg. Vi

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0050 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn FOR EIGEN MASKIN Kort beskrivelse Fase 2 skal innehalde

Detaljer

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN 1 INNHALD 1. INNLEIING 3 2. DET SOM ER MOGELEG OG DET SOM UTFORDRAR 5 3. FØREMÅLET MED REGIONRÅDET 6 4. STRATEGISKE VAL 7 4.1 MARKNADSFØRING AV REGIONEN....

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS

POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS Anne Grethe Bakke, Dagleg leiar Destinasjon Voss PRESENTASJONSTITTEL 2009 SLIDE 1 REISELIVET SIN ØKONOMISKE BETYDING FOR VOSS, TØI 2007 KAPASITET: Talet på kommersielle

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi og målsetjing.

Kommunikasjonsstrategi og målsetjing. Rådmannen 2014/499-1 19.02.2014 og målsetjing. 1.0 1.1 Overordna kommunikasjonsstrategi sin kommunikasjonsstrategi skal vera tufta på kommunen sin overgripande målsetjing. I vedteken kommuneplan lyder

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Plan for 2010 2012 Næringsavdelinga hausten 2009 Bakgrunn: Formannskapet i Gol vedtok

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål

Detaljer

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Bakgrunn Styret i Destinasjon Voss, i fellesmøte med Voss Reiselivsråd 28.09.2011, gjorde slik vedtak om å gjennomføre

Detaljer

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering Mellom bakkar og berg Felles oppsummering Mål for seminaret Føremålet er å etablere ein arena for dialog om berekraftig og miljøtilpassa bustad- og stadutvikling i bygdemiljø. Seminaret skal auke kunnskapen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Programmet til Jølster Arbeidarparti 2015-2019 byggjer på dei sosialdemokratiske prinsippa om FRIDOM LIKEVERD SOLIDARITET

Programmet til Jølster Arbeidarparti 2015-2019 byggjer på dei sosialdemokratiske prinsippa om FRIDOM LIKEVERD SOLIDARITET Programmet til Jølster Arbeidarparti 2015-2019 byggjer på dei sosialdemokratiske prinsippa om FRIDOM LIKEVERD SOLIDARITET Jølster er ein kommune med særs rike tilhøve for oss som innbyggjarar. Det vi har

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Ny kommune i Sogn Sogn kommune Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Vedteke i Balestand (dato), Leikanger (dato), Sogndal (dato) og Vik (dato) kommunestyrer. Innhald Innleiing... 3 1. Visjon og mål...

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR.

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. SAK 23/15 SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. Saksopplysning Hallingdal Næringshage søkjer på vegne av involverte interessentar om kr. 180.000 til utgreiing av ein arena/lokalitet

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalet Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/01622 Arkivkode: --- Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0102 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0102 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0102 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Flå Veksthus Kort beskrivelse Med opninga av vegprosjektet Sokna Ørgenvika i 2014 vil Hallingdal og Flå kunne

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018 Vedlegg SNP 2018 Side 1 Strategisk næringsplan -2018 HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2018 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking DIKTARVEGEN OG FRAMTIDA Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking Idé og oppstart Ideen om Diktarvegen vert unnfanga i 2008 under eit frukostmøte på Hotell Bondeheimen

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Hemsedal KRF Program 2015-2019

Hemsedal KRF Program 2015-2019 Hemsedal KRF Program 2015-2019 HEMSEDAL KRF MEINER AT: - Hemsedal kommune skal bestå som eigen kommune, og ha gode samarbeidsavtaler med nabokommunane. - det må byggjast gangveg mellom Trøim sentrum og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4.

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. juni 2014 VAKN skal gjere det lettare å drive kulturnæring og kulturbasert

Detaljer

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Fleire og betre nyetableringar May Britt Roald, prosjektleiar hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune partnerskap i samspel Verdikjede

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer