Rapport fra undersøkelse 3/2011. Entreprenørskap i utdanningen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra undersøkelse 3/2011. Entreprenørskap i utdanningen. www.utdanningsforbundet.no"

Transkript

1 Rapport fra undersøkelse 3/2011 Entreprenørskap i utdanningen

2 Rapport fra undersøkelse 3/2011 Entreprenørskap i utdanningen Utarbeidet i samarbeid mellom HSH og Utdanningsforbundet Ansvarlige: Anne K. Eggen Lervik og Linda Hauge, HSH, og Trond Harsvik og Jorunn Dahl Norgård, Utdanningsforbundet Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf

3

4

5 HSH og Utdanningsforbundet har lenge framhevet at det er viktig med en praktisk tilnærming i alle fag, ikke minst på ungdomstrinnet. Arbeid med entreprenørskap i utdanningen gir muligheter til varierte arbeidsformer og til å utnytte andre læringsarenaer enn skolen i undervisningen. Sammen med tiltak som kompetanseutvikling av lærere, økt lærertetthet og økte ressurser til eksterne aktiviteter, vil bruk av alternative læringsarenaer gjennom arbeid med entreprenørskap i utdanningen bidra til å styrke ungdomstrinnet. HSH og Utdanningsforbundet har vært opptatt av å få kartlagt hvordan skole og arbeidsliv samarbeider i dag og hvilke muligheter det eksisterer for videre samarbeid. I denne rapporten presenteres resultatene fra spørreskjemaundersøkelser rettet mot lærere på ungdomstrinnet og bedriftsog virksomhetsledere. Som et ledd i oppfølgningen av rapporten vil HSH og Utdanningsforbundet arrangere et seminar 6. september 2011 hvor organisasjonene blant annet skal diskutere hvordan arbeidslivet på best mulig måte kan brukes som læringsarena. HSH og Utdanningsforbundet vil i tiden framover arbeide for å finne fram til gode samarbeidsmodeller mellom skole og arbeidsliv, se nærmere på hva som kjennetegner slike samarbeidsmodeller og hvilke betingelser som må være til stede for at dette skal fungere godt over tid.

6 HSH og Utdanningsforbundet har ønsket å gjøre en undersøkelse som kartlegger hvordan skole og arbeidsliv samarbeider om entreprenørskap. Denne rapporten inneholder resultatene fra to spørreskjemaundersøkelser rettet mot henholdsvis ledere i arbeidslivet og lærere på ungdomstrinnet. Undersøkelsen belyser i hvilken grad skole og arbeidsliv samarbeider systematisk om entreprenørskap i hvilken grad entreprenørielle kompetanser er etterspurt i arbeidslivet og oppøves i skolen hvilke erfaringer lærere og bedriftsledere har med samarbeid skole arbeidsliv generelt og med entreprenørskap i utdanning spesielt. Entreprenørskap er en del av utdanningen på alle nivå i utdanningssystemet, og i de senere årene har det vært økt oppmerksomhet knyttet til entreprenørskap i utdanningen. Handlingsplan for entreprenørskap og flere stortingsmeldinger viser dette (Kunnskapsdepartementet mfl. 2009, St.meld. nr. 7 ( ), St.meld. nr. 25 ( ), St.meld. nr. 44 ( )). I den nylig avgitte stortingsmeldingen om ungdomstrinnet, Motivasjon mestring muligheter, trekkes entreprenørskap fram som en av flere tilnærminger som kan benyttes i opplæringen for å bygge opp under læring av fag og grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse (Meld. St. 22 ( )). Videre understreker regjeringen at for å motivere elevene til økt innsats må opplæringen være praktisk, variert, relevant og utfordrende. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen blant annet å inkludere entreprenørskap som tema i utviklingen av nye tilbud om valgfag. For grunnskolen finner vi per i dag entreprenørskap omtalt eksplisitt i læreplanene for Samfunnsfag, Kunst og håndverk, Mat og helse og Utdanningsvalg, i tillegg til at det er rom for å arbeide med entreprenørskap som en integrert del av andre fag (Spilling og Johansen 2011). Samtidig er det også økt oppmerksomhet knyttet til en styrking av samarbeidet mellom arbeidsliv og skole, og å utnytte arbeidslivet som læringsarena. Faget Utdanningsvalg og forsøket med Arbeidslivsfag er eksempler på dette. I handlingsplanen for entreprenørskap framheves entreprenørskapsopplæringen som et bidrag til å gjøre opplæringen virkelighetsnær og praksisrettet, og et samarbeid mellom skole og arbeidsliv er et sentralt tiltak for å få dette til (Kunnskapsdepartementet mfl. 2009).

7 Økende oppmerksomhet til tross, entreprenørskap har lenge vært nedfelt som en viktig del av utdanningen. Dette gjenfinnes blant annet i generell del av læreplanen, og gjør at mange lærere på ungdomstrinnet arbeider med entreprenørskap i utdanningen. Følgende sitater fra Kunnskapsløftet illustrerer dette: Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens næringsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Opplæringen må gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent framtid. (Kunnskapsløftet, Generell del s. 15) Tilsvarende finner vi at mange av formuleringene i Læringsplakaten også gir rom for å arbeide med entreprenørskap. Læringsplakaten inneholder 11 punkter som skal gi retning og grunnlag for skolens undervisning, kvalitetsutvikling og vurdering. Syv av disse punktene er: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingens/lærekandidatens lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevenes og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Rapporten er skrevet av HSH og Utdanningsforbundet i fellesskap, bortsett fra kapitlene 4 og 5, som er skrevet av henholdsvis HSH og Utdanningsforbundet. Kapittel 2 redegjør for ulike sider ved entreprenørskapsbegrepet. Datainnsamlingsmetode og datagrunnlaget beskrives i kapittel 3. Resultatene fra spørreskjemaundersøkelsene rettet mot henholdsvis bedriftsledere og lærere på ungdomstrinnet presenteres i kapittel 4 og 5. Avslutningsvis, i kapittel 6, oppsummeres hovedfunnene.

8 Entreprenørskap er ikke et entydig begrep, og det finnes mange definisjoner og forståelser av begrepet og følgelig hva dette innebærer for utdanningen. I handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen heter det at beskrivelsen av entreprenørskap bygger på en definisjon av entreprenørskap som bl.a. ligger til grunn i St.meld. nr. 7 ( ): Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess der individ, alene eller i samarbeid, identifiserer økonomiske muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det kan være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Videre står det i handlingsplanen: Entreprenørskapskompetanse er relevant for alle områder i arbeids- og næringslivet, både innenfor nye og etablerte virksomheter. I tillegg er blant annet frivillige organisasjoner, bistands- og utviklingsarbeid og kultursektoren viktige samfunnsområder hvor entreprenørskap og innovasjonsprosesser er aktuelt. Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet mener det er viktig å ha en bred innretning av satsingen på entreprenørskap i utdanningen. Entreprenørskap i utdanningen kan være både teoretisk og praktisk orientert. Opplæring i entreprenørskap kan organiseres som et eget fag eller integreres som arbeidsform i andre fag. Entreprenørskap kan være et verktøy og en arbeidsmåte for å stimulere til læring i ulike fag og i grunnleggende ferdigheter. Gjennom entreprenørskap i opplæringen kan en også videreutvikle personlige egenskaper og holdninger. Undervisningen kan fokusere på å fremme kunnskap om det å starte egen bedrift og om innovasjonsprosesser i eksisterende bedrifter. (Kunnskapsdepartementet mfl. 2009:7) I figur 1 vises de tre perspektivene på entreprenørskap som handlingsplanen skisserer ovenfor.

9 Figur 1: Perspektivene på entreprenørskap I rapporten Entreprenørskap i utdanningen redegjør Spilling og Johansen (2011) for ulike forståelser av og tilnærminger til entreprenørskap. Innledningsvis viser de til at entreprenørskap i en klassisk forståelse av begrepet er knyttet til økonomisk utvikling der entreprenøren er den sentrale endringsagenten. Entreprenørens rolle er å introdusere innovasjoner i økonomien ved i hovedsak å starte nye foretak. Samfunnsmessig entreprenørskap er en annen forståelse av begrepet. Entreprenørskap er da rettet mot lokal mobilisering og utvikling av mindre lokalsamfunn. En tredje forståelse er sosialt entreprenørskap, som innebærer en innretning mot sosiale problemer og organisering av virksomhet som kan bidra til å løse problemene (ibid.). I den brede tilnærmingen til entreprenørskap som handlingsplanen bygger på, finner vi igjen alle disse tre forståelsene av entreprenørskapsbegrepet. Når det er snakk om entreprenørskap i utdanningen, er det relevant å trekke inn begrepet pedagogisk entreprenørskap. Ødegård (2000) definerer det slik: Pedagogisk entreprenørskap er en helhetlig tilnærming til undervisning og opplæring med utgangspunkt i eleven som aktør for egen læring i en sosial kontekst. Personlige egenskaper, evner, kunnskaper og ferdigheter hos eleven danner grunnlaget for en handlingsorientert opplæring med reelle problemstillinger som motiverer for læring. Resultatet gir et helhetlig læringsutbytte på tvers av fag. I EU-kommisjonens rapport fra 2008 understrekes det at utdanningssystemet har en viktig rolle når det gjelder å promotere entreprenørielle holdninger og atferd. I rapporten blir det understreket at utbyttet av entreprenørskapsutdanning ikke er begrenset til oppstart av bedrifter, innovative prosjekter og nye arbeidsplasser. Entreprenørskap refererer til individets evne til å gjøre ideer om til handling. Derfor er dette kompetanse for alle, som i tillegg kan hjelpe unge mennesker til å bli mer kreative og gi større selvtillit (EU 2008).

10 Som vi kan lese av beskrivelsene ovenfor favner entreprenørskap vidt. Spilling og Johansen (2011) viser til at man gjennom utdanningen kan tilnærme seg entreprenørskap på ulike måter. Dette er: Utdanning om entreprenørskap Utdanning for entreprenørskap Utdanning gjennom entreprenørskap. Den første tilnærmingen utdanning om entreprenørskap innebærer at man lærer om entreprenørskap som et samfunnsmessig fenomen, det vil si hvilken rolle og betydning entreprenørskap har for utviklingen i samfunnet. Først og fremst vil dette være relatert til økonomi og næringsutvikling. Den andre tilnærmingen utdanning for entreprenørskap gjelder opplæring og trening for å utvikle kunnskaper og ferdigheter som gir grunnlag for å starte og drive et selskap. Et sentralt element i slik opplæring er å gi kunnskaper og trening i arbeid med en forretningsplan, det vil si å konkretisere forretningsideen, sette opp budsjett, lage en organisasjonsplan og en markedsstrategi. Den tredje tilnærmingen utdanning gjennom entreprenørskap innebærer at man benytter entreprenørielle prosesser som et virkemiddel for å oppnå bestemte læringsmål. Det vil si at elever og studenter gjennom deltakelse i prosesser knyttet til start og utvikling av ny virksomhet skal tilegne seg bestemte kunnskaper og erfaringer, og herunder også stimuleres til å utvikle adekvate holdninger og egenskaper. Det er med andre ord deltakelse i en entreprenøriell prosess som er poenget i denne tilnærmingen. Hvilken tilnærming til entreprenørskap blir så vektlagt i utdanningssystemet? Handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen legger hovedvekten på utdanning gjennom entreprenørskap (Spilling og Johansen 2011). For grunnskolens vedkommende er denne vektleggingen enda mer tydelig, det vil si at elevbedrift som pedagogisk metode er den dominerende tilnærmingen selv om deltakelse i elevbedrift kan ha en viss betydning for entreprenørskap (ibid.). Entreprenørielle kompetanser er et begrep som ofte benyttes i forbindelse med entreprenørskap, og vi har også inkludert spørsmål om entreprenørielle kompetanser i spørreskjemaundersøkelsene som presenteres senere i rapporten. Entreprenørielle kompetanser viser til karakteristiske trekk ved entreprenøren, og eksempler på slike trekk er det å kunne se muligheter, være proaktiv, være kreativ og å våge (Rotefoss mfl. 2008, Spilling og Johansen 2011). Der det klassiske entreprenørskapsbegrepet er knyttet til å utvikle ny forretningsmessig virksomhet, brukes entreprenørielle kompetanser mer generelt og er knyttet til ulike typer atferd uavhengig om denne er relatert til forretningsmessig virksomhet (Spilling og Johansen 2011). Vi finner igjen samme egenskaper omtalt i generell del av læreplanen og i læringsplakaten, men uten at begrepet

11 entreprenørielle kompetanser er benyttet. Begrepet 1 entreprenørielle kompetanser innebærer en drivkraft, retning eller hensikt (handlingsevne) som kunnskapsbegrepet til en viss grad mangler. 1 Ellstrøm 1992, Peterson og Westlund 2007

12 HSH og Utdanningsforbundet utviklet i samarbeid to spørreskjemaundersøkelser som var rettet mot henholdsvis bedriftsledere og lærere på ungdomstrinnet. Spørreskjemaene ble utformet slik at bedriftslederne og lærere skulle ta stilling til mest mulig likelydende spørsmål for at svarene skulle kunne sammenliknes. Undersøkelsene ble gjennomført i november og desember Respons Analyse har på oppdrag fra HSH gjennomført en intervjuundersøkelse med 300 bedrifts- og virksomhetsledere. Formålet med undersøkelsen er som vi var inne på innledningsvis å synliggjøre behovet for: entreprenørielle egenskaper i arbeids- og samfunnsliv at opplæring i utdanningssystemet må skje i samarbeid med arbeidslivet bruk av læringsarenaer utenfor skolen (i arbeidslivet) Et annet hovedformål er å skape synlighet for temaet og å framskaffe et grunnlag for å underbygge synspunktene i forbindelse med arbeidet med nye lærerutdanninger og stortingsmelding for ungdomstrinnet. Spørsmålene i intervjuundersøkelsen er utarbeidet ut fra to overordnete antakelser: at arbeidslivet har behov for og etterspør entreprenørielle kompetanser, men er usikre på om skolen faktisk imøtekommer behovet at for få i arbeidslivet har deltatt i konkrete samarbeidsprosjekter med skolen, men likevel vil svare at de ønsker et slikt samarbeid. Respons Analyse har telefonintervjuet 300 bedrifts- og virksomhetsledere fra et representativt utvalg av norske bedrifter med fem eller flere ansatte. Til grunn for å basere undersøkelsen på et representativt utvalg ligger en vurdering av at entreprenørskap er like viktig i små bedrifter som i store. Intervjuene ble foretatt på telefon på dagtid i perioden november Vi kan ikke se bort fra at det kan være en skjevfordeling med bakgrunn i at virksomhetsledere som har erfaring med samarbeid med skolen har hatt noe større tilbøyelighet til å delta i undersøkelsen. Når det gjelder spørreskjemaundersøkelsen til lærere på ungdomstrinnet, ble denne sendt ut til medlemmer av Utdanningsforbundet som var registrert med e-postadresse i medlemsregisteret og med arbeidssted på rene ungdomsskoler, da registeret ikke inneholder opplysninger om hvilke trinn det enkelte medlem underviser på. Dermed er medlemmer som arbeider på kombinerte barne- og

13 ungdomsskoler og som underviser på ungdomstrinnet ikke inkludert i undersøkelsen. Det ble sendt ut e-post med lenke til et elektronisk spørreskjema til 3784 medlemmer. 366 medlemmer var ikke kontaktbare på oppgitt e-postadresse. Det ble gjennomført to purrerunder, og da datainnsamlingen ble avsluttet, var det kommet inn 1116 svar. Det gir en svarprosent på 32,7. Det er en relativt lav svarprosent sammenliknet med andre undersøkelser gjennomført blant Utdanningsforbundets medlemmer. Det kan være slik at lærere som har erfaring med entreprenørskapsarbeid i større grad enn andre som ikke har tilsvarende erfaring har besvart undersøkelsen. Dette kan for eksempel gi seg utslag i at andelen som oppgir at de har kjennskap til entreprenørskapsbegrepene og som har samarbeid med arbeidslivet er høyere enn den ville vært dersom alle som var trukket ut hadde samme svartilbøyelighet. Dette vet vi imidlertid ikke noe om. Spørsmålene i undersøkelsen er rettet inn mot den enkelte lærers arbeid med entreprenørskap og har ikke tatt sikte på å gi en utførlig beskrivelse av hvordan det jobbes med entreprenørskap på den enkelte skole eller kartlegge forskjeller mellom skoler. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 12. november 1. desember I den grad det gjøres analyser på forskjeller mellom grupper, benytter vi oss av et signifikansnivå på 0,05. Dette innebærer at vi er 95 prosent sikre på at forskjeller vi finner er reelle og ikke skyldes tilfeldigheter. Tabell 1 gir en oversikt over hvordan utvalget av bedrifts- og virksomhetsledere er sammensatt med hensyn til kjønn, bransje, virksomhetsstørrelse, alder og hjemmehørende region.

14 Tabell 1: utvalget av bedriftsledere Kjønn Antall Prosent Menn ,3 Kvinner ,7 Bransje Industri Handel ,7 Hotell og restaurant 28 9,3 Forretningsmessig tjenesteyting 27 9 Annen tjenesteyting 21 7 Antall ansatte Mindre enn 10 ansatte , ansatte , ansatte 35 11,7 50 ansatte eller mer 32 10,7 Alder Under , år , år 85 28,3 55 år eller eldre 55 18,3 Region Oslo og Akershus Øvrige Østland 82 27,3 Sør- og Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge 56 18,7 N= Vi ser at det er en hovedvekt av menn som har vært med i undersøkelsen. De fleste av bedriftene driver innen handel og nær 80 prosent har færre enn 25 ansatte. Den nest største bransjen som er representert er industribedrifter. Drøyt 60 prosent av bedriftslederne er i alderen år.

15 Tabell 2 gir en oversikt over lærere som inngår i datamaterialet fordelt på kjønn, stilling, undervisningstrinn og fag. For de to siste kategoriene var det mulig å sette flere kryss. Tabell 2: Lærere som inngår i datamaterialet Kjønn Antall Prosent Kvinner ,0 Menn ,0 Stilling Pedagogisk stilling/undervisningsstilling ,9 Lederstilling 3 0,3 Mellomleder 36 3,2 Annen administrativ stilling 11 1,0 Annen stilling 29 2,6 Trinn 8.trinn ,1 9.trinn ,1 10.trinn ,0 Fag Elevrådsarbeid ,1 Engelsk ,9 Fordypning i engelsk 100 9,9 Fordypning i norsk 69 6,8 Fremmedspråk ,4 Norsk for språklige minoriteter 61 6,0 Kroppsøving ,2 Kunst og håndverk ,9 Mat og helse ,0 Matematikk 2p, 2t, Vg2 6 0,6 Matematikk fellesfag ,4 Morsmål for språklige minoriteter 2 0,2 Musikk ,2 Naturfag ,2 Norsk ,8 Religion, livssyn og etikk ,1 Samfunnsfag ,5 Utdanningsvalg ,5 I tabellen vises antall som har krysset av for de ulike alternativene og dette tallet er deretter vist i prosent i forhold til samlet antall som har besvart det enkelte spørsmålet. Dette medfører at det totale antallet som prosentandelen er beregnet ut fra, kan variere noe. Av våre medlemmer som har besvart undersøkelsen utgjør kvinnene to tredeler. Dette er en andel som er omtrent som i Utdanningsforbundets medlemsregister. Vi ser at 1035 medlemmer oppgir at de har en pedagogisk stilling/undervisningsstilling, noe som utgjør ca. 93 prosent av utvalget. Respondentene ble bedt om å oppgi hvilke trinn de underviste på. 15 medlemmer fortalte at de ikke underviste på

16 ungdomstrinnet. Vi ser at det er noe over halvparten som oppgir å undervise på de ulike trinnene med overvekt på 9. og 10. trinn. Mange underviser på flere trinn, for eksempel oppgir 302 respondenter at de underviser både på 8. og 9. trinn. I de videre analysene har vi konsentrert oss medlemmer som er i pedagogiske stillinger/undervisningsstillinger og som har oppgitt at de underviser på ungdomstrinnet. Dette utgjør til sammen 1019 respondenter. Når vi ser på hvilke fag disse underviser i, er det fagene norsk, samfunnsfag, matematikk fellesfag, engelsk og naturfag hvor flest lærere underviser. Flere enn 30 prosent av lærerne underviser i disse fagene. Deretter følger utdanningsvalg og kroppsøving som de hyppigst nevnte fagene. Figur 2: Aldersfordeling. Prosent. N= ,6 11,0 22,7 33, år år år år år 22,6 Gjennomsnittsalderen på respondentene er 43,4 år (standardavviket er 11,3 år). Det betyr at medlemmene som har besvart undersøkelsen i gjennomsnitt er noe yngre enn populasjonen de er trukket fra. Medlemsregisteret viser at gjennomsnittsalderen blant medlemmene på rene ungdomsskoler er 46 år. Den yngste læreren i datamaterialet er 22 år mens den eldste er 68 år. Vi ser av figur 2 at den største gruppen lærere i vårt materiale tilhører aldersgruppen år. Det er ca. 1 av 10 som er yngre enn 30 år, og en tilsvarende andel er 60 år eller eldre. Når det gjelder hvordan lærerne fordeler seg geografisk, er dette illustrert i figur 3 nedenfor.

17 Figur 3: Antall lærere fordelt på fylker. N= Lærere fra alle fylker er representert i undersøkelsen. Vi ser at Hordaland, Akershus og Rogaland har flest lærere som har besvart spørreskjemaundersøkelsen. Annet inkluderer Svalbard/utlandet.

18 Av lederne som har svart, er ca. en tredjedel uenige eller delvis uenige i at skolen forbereder elevene på arbeidslivet på en god måte. Over 40 prosent har sagt seg verken enige eller uenige. Dette kan være et utrykk for at de ikke kjenner til hvordan undervisningen foregår, eller i hvilken grad elevene er godt forberedt eller ikke. Figur 4: I hvilken grad forbereder skolen elevene til arbeidslivet på en god måte 83 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at arbeidslivet i større grad bør brukes som læringsarena, jf. figur 5. Dersom vi holder dette sammen med figur 4, ser det ut til at virksomhetsledere mener at arbeidsplassen som læringsarena kan bidra til at elevene kan bli bedre forberedt til arbeidslivet enn det de oppfatter at de blir i dag. Arbeidsplassen som læringsarena kan gi elevene større grad av relevant kunnskap og tilpassede arbeidsmetoder i tillegg til den teoretiske kunnskapen skolen tilbyr.

19 Figur 5: I hvilken grad bør arbeidslivet i større grad brukes som læringsarena i skoleundervisning At arbeidslivet ser behov for et tettere samarbeid blir understreket gjennom figur 6 nedenfor, ved at hele 95 prosent svarer at de er enige eller delvis enige i at det er viktig med samarbeid mellom skole og utdanning. Ledere i arbeidslivet som har hatt samarbeid med skolen svarer i enda større grad at det er viktig med samarbeid enn de som ikke har samarbeidet med skolen. Figur 6: Hvor viktig er det med samarbeid mellom skole og arbeidsliv

20 Det er også mye som tyder på at det fins mange etablerte samhandlingskanaler mellom bedrifter og skolen. Figur 7: Virksomhetens samarbeid med skole(r) Rundt 70 prosent av bedriftene har deltatt i samarbeid mellom skole og arbeidsliv. En stor del av disse har samarbeidet med skolen på flere måter. I de aller fleste tilfellene har samarbeidet vært i form av at elever har prøvd ut yrker eller arbeidsoppgaver i bedriften. Det er noe usikkert i hvilken grad svarene på dette spørsmålet knytter seg til om virksomheten har lærlinger eller om det gjelder skoleelever. Bedriftsbesøk fra elevgrupper er en annen hyppig samarbeidsform. HSH synes det er positivt at tilnærmet 20 prosent har samarbeidet gjennom Ungt Entreprenørskap. Den høye graden av eksisterende samarbeid mellom skole og arbeidsliv er et godt utgangspunkt for å videreutvikle og styrke samarbeidet i tiden framover.

21 Figur 8: Bedriftens involvering i aktiviteter Figur 9: På hvilken måte samarbeider bedriftene og virksomhetene med skolen?

22 Det er interessant å se at så mange ledere i arbeidslivet har et mer eller mindre formalisert samarbeid med skolen. Vi ser at mange har etablerte relasjoner til skolen. Til tross for at hovedvekten av samarbeidet skjer gjennom bedriftslederens egne kontakter, er heller ikke partnerskapsavtaler og hospiteringsordninger for lærere uvanlig. Det kan se ut til at de som samarbeider, ofte samarbeider på flere måter. Entreprenørielle kompetanser er etterspurte kvalifikasjoner som er viktige i liv og arbeid. Dette er for eksempel å se muligheter, gjøre noe med dem og å være kreativ. Slike kvalifikasjoner vil arbeidslivet i økende grad etterspørre framover. Teoretisk kunnskap må i økende grad kunne omsettes i praksis. Da trengs kompetanser som handlekraft og vågemot. Det læres best i opplæringssituasjoner der elevene løser reelle problemer i møte med verden utenfor klasserommet. Figur 10: Entreprenørielle kompetanser i undervisningen. N= Å se muligheter Å kunne realisere ideer Å prøve og feile Å ta ansvar Å stole på seg selv Å håndtere usikkerhet I meget liten grad I meget stor grad 5 Vet ikke Det er en høy andel som verken svarer enig eller uenig på dette spørsmålet. Dette kan tolkes som at bedriftsledere ikke har klare oppfatninger om skolens evne til å fremme entreprenørielle kompetanser. Det kan skyldes at bedriftsledere ikke kjenner godt nok til skolehverdagen og derfor vanskelig kan ha klare oppfatninger. De kompetansene bedrifts- og virksomhetsledere mener skolen er best på er å fremme evnen til å stole på seg selv og evnen til å prøve og feile. Kompetanser som å se muligheter / fremme ideer / håndtere usikkerhet er grunnleggende for å være en entreprenør. Dersom disse kompetansene ikke er til stede er sannsynligheten mindre for at en starter egen virksomhet eller på annen måte tør å realisere egne ideer.

23 Vi mener at det å fremme entreprenørielle kompetanser er viktig. Det fremmes i et nært systematisk samarbeid mellom skole og arbeid. Det synes ut fra disse funnene at arbeidslivet ønsker denne typen samarbeid og mener det vil ha en god effekt på læringen.

24 Lærerne ble i innledningen av undersøkelsen bedt om å gi en vurdering av hvor godt de kjenner til to begreper som omhandler entreprenørskap. Denne vurderingen ble de bedt om å gjøre før begrepene ble nærmere definert senere i undersøkelsen. Først ble de bedt om å vurdere sitt kjennskap til begrepet entreprenørskap. Figur 11: Hvor godt kjenner du til innholdet i begrepet entreprenørskap? Prosent N=1016 5,4 9,0 Svært godt Ganske godt 38,6 Lite godt 47,0 Kjenner ikke til innholdet i begrepet Flere enn halvparten (56 prosent) sier at de kjenner innholdet i begrepet entreprenørskap godt eller svært godt. Samtidig er det verdt å merke seg at det er flere enn 4 av 10 som sier at de har liten eller ingen kjennskap til innholdet i begrepet. Entreprenørskap er et begrep som brukes med ulikt meningsinnhold både i og utenfor utdanningen (Spilling og Johansen 2011). Det kan være noe av forklaringen på at relativt få mener at de har et svært godt kjennskap til begrepet. En annen mulig forklaring, som vi vil komme tilbake til senere, er knyttet til hvilket tilbud om kompetanseheving lærerne har fått innenfor dette feltet. Det andre begrepet respondentene ble bedt om å ta stilling til, er entreprenørielle kompetanser.

25 Figur 12: Hvor godt kjenner du til innholdet i begrepet entreprenørielle kompetanser? Prosent. N= ,2 16,9 25,9 Svært godt Ganske godt Lite godt 55,0 Kjenner ikke til innholdet i begrepet Sammenliknet med svarfordelingen som framkom når det gjelder begrepet entreprenørskap, er det færre som sier at de kjenner svært godt eller godt til innholdet i begrepet entreprenørielle kompetanser. Det er flere enn 7 av 10 som sier de har liten eller ingen kjennskap til innholdet i begrepet. Senere i kapitlet skal vi se at lærerne likevel mener at egen undervisningen fremmer entreprenørielle kompetanser, noe som må forstås i lys av at lærerne benytter arbeidsformer og undervisningsopplegg som faller inn under begrepet, men uten at de kaller dette for entreprenørielle kompetanser. Etter at respondentene hadde fortalt om sitt kjennskap til begrepene, fikk de en kort forklaring på hva som menes med entreprenørskap. Dette ble gjort for at respondentene som hadde krysset av for at de ikke kjente til innholdet i begrepene likevel skulle kjenne seg i stand til å besvare resten av undersøkelsen. Følgende beskrivelse ble gitt: Entreprenørskap handler om å utvikle evner til nytenkning og nyskaping, og det å lære å realisere ideer. Entreprenørskap kan knyttes til mange læringsaktiviteter og fagområder. Etter denne korte definisjonen fikk lærerne mulighet til å besvare noen spørsmål knyttet til både skolens og eget arbeid med entreprenørskap. I denne delen av undersøkelsen har vi vært interessert i å få beskrevet på hvilken måte skolen har lagt til rette for arbeid med entreprenørskap. Det er i alt formulert fire spørsmål vedrørende skolenivået.

26 Tabell 3: Finnes det formulerte mål for arbeidet med entreprenørskap på din skole? N=1009 Finnes det formulerte mål? Antall Prosent Ja ,1 Nei ,2 Vet ikke / kan ikke svare ,6 Sum Av lærere på ungdomstrinnet forteller 3 av 10 at det finnes formulerte mål for arbeidet med entreprenørskap på egen skole. Vi ser også av tabellen at det er en forholdsvis stor andel som oppgir at de ikke vet eller kan svare på dette spørsmålet. I en rapport utgitt av Kunnskapsparken er det stilt spørsmål om entreprenørskap er forankret i skolens virksomhetsplan (2008). Dette spørsmålet er ikke direkte sammenliknbart, men sier likevel noe om i hvilken grad entreprenørskap er en formalisert del av skolens planer. I rapporten fra Kunnskapsparken ble det oppgitt at 41,4 prosent av skolene i grunnskolen har tatt inn entreprenørskap i virksomhetsplanen. Tabell 4: Blir skolens arbeid med entreprenørskap evaluert? N=1006 Blir skolens arbeid evaluert? Antall Prosent Ja ,4 Nei ,0 Vet ikke / kan ikke svare ,6 Sum Dette spørsmålet kan sees i forlengelse av det foregående og gir et inntrykk av hvor systematisk det arbeides med entreprenørskap på skolenivå. Omtrent 1 av 4 oppgir at skolens arbeid med entreprenørskap blir evaluert. Det er verdt å merke seg at det er mange også på dette spørsmålet som ikke vet eller som mener at de ikke kan svare. Dersom lærerne skal kunne arbeide med entreprenørskap, er det nødvendig at de har kunnskap om temaet. Vi har derfor spurt om læreren har fått tilbud om kompetanseheving knyttet til entreprenørskap i undervisningen. Tabell 5: Har du fått tilbud om kompetanseheving knyttet til entreprenørskap i undervisningen? N=1002 Har du fått tilbud om kompetanseheving? Antall Prosent Ja ,4 Nei ,9 Vet ikke / kan ikke svare 78 7,8 Sum Kun 1 av 5 forteller at de har fått tilbud om kompetanseheving. Dette er få sammenliknet med undersøkelsen fra Kunnskapsparken, som viste at mer enn halvparten av grunnskolene har tilbudt

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer

Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er sosialt entreprenørskap og hvordan kan dette inngå i undervisningsarbeidet ved høgskolens studier? Ingrid Tvete Studiekvalitetetsdagene Høgskolen i Lillehammer Hva er entreprenørskap? Entreprenørskap

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 4 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 4 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 4 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Kristoffer Rørstad, Pål Børing, Espen Solberg Behov for klarere prioriteringer i samarbeid skole-næringsliv Samarbeid mellom skole

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

lkommen Velkommen til pedagogisk entreprenørskap

lkommen Velkommen til pedagogisk entreprenørskap lkommen Velkommen til pedagogisk entreprenørskap Refleksjoner Hva slags kompetanse trengs i framtidens samfunns og arbeidsliv? Hvilke konsekvenser har dette for utdanningene? Operasjonssal 1950 Operasjonssal

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere

Detaljer

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 LOKAL LÆREPLAN FOR OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 INNLEDNING. Skolen ble opprettet i 1988. Det første året holdt vi til i Blakstadbukta og Motorsenteret i Heggedal, før vi fikk eget hus

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Digitale læremidler i den videregående skolen

Digitale læremidler i den videregående skolen Digitale læremidler i den videregående skolen Utarbeidet for: Den Norske Forleggerforening, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og NFF. Utarbeidet av: Tom Hansen Synovate (tidl. MMI) Dato: 9.mars 2010

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Udeskolepædagogik i Norden

Udeskolepædagogik i Norden Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 FYSISK AKTIVITET I SKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 13. september 2012

Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 13. september 2012 Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv 13. september 2012 Hvordan skape godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv i arbeidet med ENTREPRENØRSKAP? Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Detaljer

Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng)

Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng) Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng) Programme Description for Entrepreneurship and Collaboration between Community, Private Industry and School Studieplan

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer