Strategisk plan GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU. Norges geologiske undersøkelse

Transkript

1 Strategisk plan GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU Norges geologiske undersøkelse

2 Framsidefoto: Lovunden, Helgeland strandflate, Nordland. (Foto: Odd Harald Hansen)

3 INNHOLD Geologi for samfunnet 4 Finansiering 7 Bedriftskultur og etikk 8 Kvalitet og kompetanse 11 Nettverk og samarbeid 12 Anvendt forskning og metodeutvikling 15 Bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser 16 Økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging 20 Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser 24 Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap 26

4 STRATEGISK PLAN Kartlegging og datainnsamling Finansiering avhengig av kartleggingstema. Bearbeiding/lagring NGUs kjernevirksomhet. 100 % finansiert over statsoppdraget. Forskning og metodeutvikling Delfinansiert av Forskningsrådet, EU o. a. Formidling Gratis digital distribusjon fra databasene. Skreddersøm utføres som oppdrag. Inndeling av NGUs hovedoppgaver. GEOLOGI FOR SAMFUNNET Et moderne samfunn er avhengig av stabil tilgang på mineralressurser, energi og vann. Geovitenskapene forteller oss hvordan disse ressursene dannes og opptrer ute i naturen, og hvordan geologiske prosesser, livsmiljø og menneskelig aktivitet gjensidig påvirker hverandre. De fleste geologiske ressursene er ikke fornybare. NGU har derfor en viktig samfunnsoppgave ved å etablere et kunnskapsgrunnlag for en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning og håndtering av miljøutfordringer. NGU er underlagt Nærings- og Handelsdepartementet. NGU skal - som statlig forvaltningsorgan for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann - bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes på en effektiv måte. I samsvar med vedtektene skal vi samle inn, bearbeide og formidle kunnskap om de fysiske, kjemiske og mineralogiske egenskapene til landets berggrunn, løsmasser og grunnvann. I vårt arbeid skal vi legge hovedvekt på brukernes behov for: Oppdaterte nasjonale databaser og geodatatjenester innen geologi Geologisk kartlegging av Norges land- og sjøområder Anvendt forskning og metodeutvikling Rådgivning og informasjon NGUs hovedoppgaver og finansieringsformer er vist i figuren over. NGU er en del av samfunnets infrastruktur, og skal dekke viktige og prioriterte samfunnsbehov. Vi er et næringspolitisk verktøy, som skal oppfattes som en medspiller i utviklingen av et framtidsrettet og bærekraftig næringsliv. Landbasert geologisk oversiktskartlegging og tilrettelegging av kvalitetssikret geologisk informasjon i nasjonale databaser skal styrkes i årene framover. 4

5 Under visjonen Geologi for samfunnet vil NGU i strategiperioden styrke kartlegging og tilrettelegging av kvalitetssikret geologisk informasjon i nasjonale databaser. Virksomheten skal rettes inn mot hovedmålene: BÆREKRAFTIG VERDISKAPING FRA GEOLOGISKE RESSURSER ØKT BRUK AV GEOFAGLIG KUNNSKAP I AREALPLANLEGGING OG UTBYGGING BEDRE KUNNSKAP OM LANDETS OPPBYGNING OG GEOLOGISKE PROSESSER EFFEKTIV FORVALTNING OG FORMIDLING AV GEOLOGISKE DATA OG KUNNSKAP Blokkproduksjon av larvikitt, Stålaker, Vestfold. (Foto: Peer-Richard Neeb, NGU)

6 Magalaupet, Oppdal, Sør-Trøndelag. (Foto: Melanie Mesli, NGU)

7 STRATEGISK PLAN FINANSIERING Arbeidsoppgavene innenfor NGUs ansvarsområde er finansiert fra statsoppdragsbevilgningen og fra samfinansiering. NGUs hovedfinansiering er statsoppdraget, og ut fra arbeidsoppgavene bør NGUs samfinansiering og oppdrag utgjøre ca 25 % av samlet budsjett, hvorav det vesentligste skal være samfinansiering. Grunnlaget for gjennomføring av samfinansieringsprosjekter er at prosjektene produserer data som inngår i NGUs nasjonale databaser, eller at prosjektene gir forskningsresultater innenfor de områder hvor NGU har nasjonalt databaseansvar. Generelt er arbeidsoppgavene innenfor NGUs ansvarsområde av regional karakter, og går bare fram til påvisning av en forekomst eller et fareområde (aktsomhetsområde). Den detaljerte oppfølgingen av en forekomst eller et fareområde er et oppdrag, og kan derfor ikke delfinansieres fra statsoppdragsbevilgningen. Når et oppdrag legges ut på det innenlandske anbudsmarkedet, skal NGU ikke delta i anbudskonkurranse med private firmaer. 7

8 STRATEGISK PLAN BEDRIFTSKULTUR OG ETIKK NGU skal ha en bedriftskultur bygget på tillit og yrkesstolthet, og et arbeidsmiljø der trivsel, helse og yteevne ivaretas på en best mulig måte. NGU vil regelmessig kartlegge arbeidsmiljøet, alle lag på NGU skal utarbeide handlingsplaner med forbedrings- og bevaringsområder. NGU skal til enhver tid sørge for gode arbeidsforhold for alle ansatte, skape gode arbeidsprosesser og øke den gode dialogen i hverdagen. NGU skal kjennetegnes av en høy etisk kvalitet innen alle sine virksomhetsområder, og skal til enhver tid følge de etiske retningslinjene som gjelder for statstjenesten. NGU skal ha gode varslingsrutiner. 8

9 Eklogitt. (Foto: NGU)

10 Breidalsvatnet i Skjåk, Oppland. (Foto: Morten Smelror, NGU)

11 STRATEGISK PLAN KVALITET OG KOMPETANSE NGU skal på alle nivå i organisasjonen ha fokus på brukernes nytte og behov, og skal ha hensiktsmessige kvalitetssystemer som bidrar til å sikre kvaliteten på NGUs produkter og tjenester. NGU skal ha riktig kompetanse, dvs. kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger, for å kunne utføre aktuelle funksjoner og oppgaver som bidrar til at våre mål i strategisk plan og de årlige virksomhetsplaner nås. Nye samfunnsbehov og brukerkrav fordrer løpende kompetanseutvikling og stor evne og vilje til fleksibilitet i hele organisasjonen. NGU har som mål at medarbeiderne får utfordrende arbeidsoppgaver og nødvendig kompetanseutvikling. NGU skal ha et system for langsiktig kompetanseplanlegging som et verktøy for å ta helhetlige beslutninger vedrørende kompetansestyring og -utvikling. Arbeidet med å utvikle en effektiv organisasjon vil bli videreført. NGU skal styrke lederskapet og kontinuerlig arbeide for en lederkultur som bidrar til utvikling, samarbeid og evne og vilje til god kommunikasjon, og som støtter både den enkelte medarbeider og helheten. Vi ønsker at andelen kvinnelige ledere øker, og vil aktivt motivere kvinner til å påta seg lederansvar. 11

12 STRATEGISK PLAN NETTVERK OG SAMARBEID NGU skal styrke sitt samarbeid med andre statsetater for å levere bedre produkter og tjenester til samfunnet. Målet er å utnytte faglige og administrative synergieffekter, og dermed bidra til en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser i produksjon av offentlige produkter og tjenester. For å lykkes må vi ha en løpende dialog med andre statsetater, industrien, konsulentbransjen og næringsorganisasjoner. I strategiperioden skal vi styrke samarbeidet med regionale myndigheter, og legge særlig vekt på å imøtekomme kommunenes behov for geodata og tilrettelagt kunnskap til bruk innen næringsutvikling og arealdisponering. NGU skal søke nye samarbeidsrelasjoner med andre lands geologiske undersøkelser om oppgaver innen NGUs virksomhetsområder. Vi skal være en pådriver for europeisk samarbeid gjennom EuroGeoSurveys (EGS). Ved deltakelse i EGSs ekspertgrupper skal NGU bidra med geofaglig beslutningsstøtte til EUs organer. 12

13 Moderne arkitektur i gneis fra Finnmark. Oljemuseet i Stavanger. (Foto: Tom Heldal, NGU)

14 Hartkjølen, Lierne, Nord-Trøndelag. (Foto: Harald Sveian, NGU)

15 STRATEGISK PLAN ANVENDT FORSKNING OG METODEUTVIKLING For å nå hovedmålene i strategiplanen kreves det en fundamental forståelse av de geologiske, geofysiske og geokjemiske prosesser som har formet jorda og som styrer samspillet med biosfæren. Kvalitet og relevans på den geofaglige kjernevirksomheten skal sikres bl.a. gjennom målrettet forskning og teknologisk utvikling i samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter, og med finansiering fra Norges forskningsråd, industrien og EU. Høy fagkompetanse kombinert med effektiv databaseforvaltning er en forutsetning for at NGU kan bidra med et best mulig kunnskapsgrunnlag til brukere i privat og offentlig sektor. NGU skal velge forskningsprosjekter som ledd i en strategi for å løse prioriterte nasjonale forskningsoppgaver, samtidig som disse skal være relevante for NGUs basisvirksomhet. 15

16 STRATEGISK PLAN Bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser 16 Fosenhalvøya, Sør-Trøndelag. (Foto: Odd Harald Hansen)

17 STRATEGISK PLAN NGU skal bidra til bærekraftig verdiskaping ved utnyttelse av landets ressurser av industrimineraler, metaller, energimineraler, byggeråstoffer, naturstein, grunnvann og grunnvarme. 17

18 STRATEGISK PLAN Bergindustriens ressursgrunnlag Veksten i verdensøkonomien har de siste årene ført til stigende etterspørsel etter industrimineraler, metaller, naturstein, byggeråstoffer og energimineraler. Det har for mange råstoffer gitt knapphet og høyere priser. Vi ser derfor en økt interesse i bergindustrien for leting etter og utvikling av nye forekomster, noe som medfører en økende etterspørsel etter kunnskap om norske mineralressurser. Samtidig observerer vi at både EU og G8-landene nå legger større vekt på forsyningssikkerhet. Selv om deler av bergindustrien er konjunkturfølsom, står vi overfor et langsiktig behov for nye forekomster og ressurser. Norge har en variert geologi og en lang kyst med gode forhold for utskiping. Et høyt teknologisk nivå og gode FoU-miljøer er viktige fortrinn, som gir muligheter for fortsatt vekst for mineralproduksjonen i Norge. Bergindustrien omfatter bedrifter som lever av å ta ut og bearbeide råstoff fra fast fjell og løsmasser. I 2007 var uttaket ca. 85 mill. tonn mineralressurser i Norge, til en verdi av 10,4 milliarder kr. Industrien sysselsetter ca mennesker. NGU framskaffer og forvalter kunnskap om landets mineralressurser gjennom kartlegging, databaser og annen dokumentasjon. Det innebærer bl.a. leting etter nye forekomster og vurdering av reserver knyttet til kjente forekomster som ikke er i drift. For å oppnå økt verdiskaping i bergindustrien er det viktig at NGU og næringen samarbeider om å styrke innsatsen ved leting etter og utvikling av nye, framtidige forekomster av mineralressurser. Bransjens investeringer i kartlegging og ressursleting bør også øke. Det vil være i tråd med et bærekraftig perspektiv på forvaltning av ikke fornybare ressurser. Deler av fortjenesten bør gå til leting etter og utvikling av nye ressurser. Nordområdene er pekt ut som et viktig strategisk satsingsområde for Norge i årene framover. En sentral oppgave for NGU vil bli å gjennomføre nye program for geofysisk og berggrunnsgeologisk kartlegging. NGU vil spesielt fokusere på leting etter nye mineralforekomster og tilrettelegging av informasjon i de tre nordligste fylkene, men også grunnfjellet i Sør-Norge er i stor grad underprospektert. I tillegg vil NGU bidra med anvendt forskning innen mineralkarakterisering og mineralegenskaper i samarbeid med norske og internasjonale fagmiljø. NGU har ansvaret for det nasjonale senteret for geologiske borkjerner og prøver. For å møte den økte prospekteringen fra industrien er det nødvendig med en styrking av senteret i strategiperioden. En videre utvikling av Bergvesenets og NGUs felles nettportal om mineralressurser er et viktig bidrag til å gjøre relevant informasjon mer tilgjengelig for industrien. Databasene vil også være utgangspunktet for 18

19 STRATEGISK PLAN Berg og vann i Vest-Agder. (Foto: Terje Mortensen) en innsats rettet mot dokumentasjon av Europas ressurser av strategiske metaller og mineraler. Petroleumsrettet kartlegging NGU bidrar med kunnskap om norsk kontinentalsokkel basert på målinger av magnetisme, tyngde og varmestrøm. Deler av norsk sokkel mangler gode gravimetriske og magnetometriske data, og det vil være nødvendig å tette datahullene med nye flymålinger i årene som kommer. Innsamling av nye data vil skje i samarbeid med Oljedirektoratet og industrien. For å forstå oppbyggingen av sokkelen er det også viktig å ha god forståelse av den geologiske oppbygging av fastlands-norge. NGU vil derfor videreføre sine regionale land-sokkel studier, bl.a. for å klarlegge strukturell utvikling og varmestrøm i de petroleumsførende bassengene. Kunnskap om utvikling av norsk sokkel gjennom de siste 2-3 millioner år er også viktig for å modellere dannelse og migrasjon av hydrokarboner, inkludert lekkasjer fra feller. Kunnskap om grunne reservoarer og akviferer på sokkelen og langs kysten er viktig i forbindelse med mulig framtidig CO 2 -lagring. Grunnvann og grunnvarme Grunnvann er ofte et bedre og billigere alternativ til overflatevann i vannforsyningen. Grunnvannet kan ha en bakteriologisk og kjemisk kvalitet som gjør det særlig velegnet som prosessvann i f.eks. næringsmiddelindustrien. De siste årene er det også åpnet nye anlegg for produksjon av mineralvann til et internasjonalt marked, basert på ressurser som NGU har påvist. NGU er nasjonal fagmyndighet for kunnskap om grunnvann, med ansvar for kartlegging av grunnvannsressursene. NGU forvalter også den nasjonale grunnvannsdatabasen. Som vassdragsmyndighet etter Vannressurslovens 46 skal NGU samle inn brønndata og rapporter om grunnvannsundersøkelser, og formidle kunnskap om grunnvannet til brukere i offentlig og privat sektor på nettstedet NGU vil i perioden være en sentral aktør for å skaffe grunnlagsdata om grunnvann til vannforvaltningen i henhold til EUs Vanndirektiv, og betjene forvaltningens behov for hydrogeologisk informasjon. Interessen for bruk av grunnvarme har økt kraftig de siste årene. Det er nå satt i drift anlegg som samlet produserer vel 1,5 TWh varme. Sammenlignet med for eksempel Sverige har Norge fortsatt en lang vei å gå når det gjelder produksjon av energi basert på grunnvarme. NGU vil sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bidra til å utvikle denne energikilden ved å lage oversikter over de geologiske parametrene som er av betydning for økonomien i grunnvarmeanlegg. 19

20 STRATEGISK PLAN ØKT BRUK AV GEOFAGLIG KUNNSKAP I AREALPLANLEGGING OG UTBYGGING Gode utbyggingsarealer er i ferd med å bli en begrenset ressurs i deler av landet. Dermed øker også faren for langsiktig båndlegging av viktige forekomster av f.eks. mineralressurser og grunnvann. Tilsvarende problemstillinger kan også være knyttet til omfattende verneplaner. NGU vil bidra til at kunnskapen om de geologiske ressursene blir gjort tilgjengelig for offentlige og private areal- og ressurseiere, og at den også finnes i beslutningsunderlaget når arealplaner og verneplaner blir utarbeidet. En viktig oppgave vil være å utarbeide informasjonsportaler som er tilpasset fylkenes og kommunes behov innen rammen av den geografiske infrastrukturen Norge Digital. NGU vil også bidra med geologisk kunnskap om landskapet som Norges viktigste turistattraksjon. MAREANO Stortinget ga i 2005 klarsignal til etablering av MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst og havområder). Fokuset ligger på kartlegging av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø, for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av marine ressurser. I første fase konsentreres kartleggingen til det sørlige Barentshavet, der resultatene går inn i myndighetenes arbeid med økosystembasert ressursforvaltning. Resultatene fra MAREANO gjøres tilgjengelig på slik at brukere knyttet til fiskeri og havbruk, petroleumsvirksomhet, miljøforvaltning og verneinteresser kan utnytte informasjon og datasett. Sammen med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk vil NGU videreføre kartleggings- og kunnskapsprogrammet MAREANO, også med sikte på å dekke kunnskapsbehov knyttet til forvaltningen i Norskehavet og Nordsjøen. NGU vil arbeide for en økt maringeologisk innsats i kystsonen for å kartlegge biologisk mangfold og stimulere til økt verdiskaping. 20

21 NGU skal bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap om skredfare, forurensing, og natur- og landskapsressurser. Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av det marine miljø skal styrkes. Økt innsats på forundersøkelser skal gi bedre kontroll ved bygging av tunneler og anlegg i fast fjell. Innhavet i Hamarøy, Nordland. (Foto: Morten Smelror, NGU)

22 STRATEGISK PLAN Skredkartlegging Regjeringen har besluttet at de statlige forvaltningsoppgavene innen skredforebygging samles under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra NGU vil i årene framover gjennomføre kartlegging av skredutsatte områder i tråd med NVEs prioriteringer, og for øvrig bistå NVE med geofaglig rådgivning innen skredsikring, overvåking og beredskap. I strategiperioden prioriteres arbeidet med å effektivisere kartleggingen av skredutsatte områder, med vekt på store fjellskred og kvikkleireskred, samt områder utsatt for snø-, stein- og jordskred. Samtidig vil forskningen på skred og skredprosesser styrkes i samarbeid med partnerne i International Center for Geohazards. For å hjelpe bl.a. kommunene med å få en bedre oversikt over skredfare er det etablert en nasjonal skreddatabase og nettportalen der bl.a. oversiktskart og annen skredinformasjon er tilgjengelig. NVE har det overordnete ansvaret for databaser og formidlingsverktøy knyttet til skred. NGU skal drifte og videreutvikle skreddatabasen. Menneskeskapt forurensning og naturlige kjemiske variasjoner NGUs arbeid innen miljøgeokjemisk kartlegging holder høyt internasjonalt nivå. Dette stimulerer til samarbeid om kartlegging og FoU med institusjoner over hele verden. NGU har gjennom flere år arbeidet med jordforurensning i barnehager, lekeplasser og skolegårder, noe som har resultert i en nasjonal handlingsplan for undersøkelse av, og opprydding i, barns lekemiljø. Et annet sentralt tema er spredning av miljøgifter fra land til sjø i byområder, der bl.a. bygningsmassen er en aktiv forurensningskilde for PCB og metaller. NGU vil fortsette arbeidet med geokjemisk kartlegging av naturtilstand og jordforurensninger i byområder. I de nærmeste årene vil NGU rette et særlig fokus på kjemisk forurensning i Arktis. Det internasjonale samarbeidet skal styrkes, bl.a. gjennom et globalt kartleggingsprosjekt, og et prosjekt for kartlegging av naturlige kjemiske variasjoner og menneskeskapte forurensninger i jordbruksjord i Europa. NGU vil videreføre sin deltakelse i den nasjonale beredskapen mot atomulykker. I tillegg vil vi søke å utvide den geofysiske kartleggingen av områder med radonfare, gjennom samarbeid med andre forvaltningsmyndigheter. Forundersøkelser til fjellanlegg Hvert år bygges det en rekke større fjellanlegg og tunneler i landet. Norge har mye fjell som egner seg for dette, men stedvis vil ustabilt fjell og vannlekkasjer kunne gi driftsproblemer og store budsjettoverskridelser. En mer utstrakt bruk av moderne geofaglig kunnskap i forbindelse med planlegging og utbygging kan spare samfunnet og utbyggerne for betydelige kostnader. Moderne forundersøkelser ved bygging av nye tunneler, veitraséer og annen infrastruktur vil kunne klarlegge hvilke geologiske forhold man har å forholde seg til, og sikre at man er bedre forberedt på de utfordringene som variasjonene i berggrunn og løsmasser bringer med seg. NGU vil fortsette innsatsen som pådriver for implementering av nye metoder i forbindelse med forundersøkelser. 22

23 Rasmasser på havbunnen etter Tafjordulykken i 1934, Møre og Romsdal. Kartleggingen er utført ved hjelp av multistråle-ekkolodd.

24 STRATEGISK PLAN Bedre kunnskap om landets oppbygning og geologiske prosesser NGU må styrke innsatsen for å forstå landets geologiske utvikling på en helhetlig måte. Dette skal gjøres ved å koble tradisjonelle teknikker og nye metoder innenfor kartlegging, etablere ny og bedre kunnskap om geologiske prosesser og ta i bruk nye modellerings- og visualiseringsverktøy. En vil dermed vi få et framtidsrettet fundament for leveranser av gode produkter og tjenester fra hele NGUs virksomhetsområde. Berggrunnskartlegging I strategiperioden vil NGU etablere et nytt program for berggrunnskartlegging, med utvidet og integrert bruk av geofysiske, geokjemiske og geologiske data. Datainnsamlingen skal styrke forståelsen av de geologiske prosessene som har formet Norges landskap og berggrunn. Noen av de tidligst kartlagte områdene i den landsdekkende kartserien for berggrunn i M 1: må revideres og oppdateres. Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i M 1: prioriteres til områder med høy samfunnsnytte, for eksempel i tilknytning til mineralressursleting, skredfare og utbygging av infrastruktur. I enkelte tilfeller er det aktuelt med kartlegging i M 1: : i disse områdene. Kartinformasjonen skal foreligge som digitale datasett, og den sømløse berggrunnsdatabasen på regionalt nivå skal videreutvikles. Parallelt vil NGU ferdigstille den nasjonale bergartsdatabasen med fastfjellsgeokjemi og petrofysiske data. Løsmassekartlegging I strategiperioden vil NGU etablere et nytt program for løsmassekartlegging, og den landsdekkende kartleggingen i M 1: skal ferdigstilles som en sømløs database. Kartleggingen og sammenstillingen av løsmassedata i M 1: prioriteres til områder med høy samfunnsnytte, for eksempel i tilknytning til utbyggingsområder og områder med skredfare. I enkelte tilfeller er det aktuelt med kartlegging i M 1: : i disse områdene. Jordens utvikling Norges geologi er formet av globale geologiske prosesser over milliarder av år. NGU skal delta i utviklingen av ny kunnskap om jordens utvikling, og fortsette utviklingen av modeller som forener platetektonikk og manteldynamikk. Dette har bl.a. betydning for forståelsen av dannelsen av fjellkjeder og sedimentære bassenger, og de forhold som påvirker dannelse av geologiske ressurser. Forskningen skal skje i samarbeid med industrien og bidra til ny kunnskap av betydning for letingen etter energiressurser og metaller. Klimaendringer NGU har det siste tiåret spilt en viktig rolle i den nasjonale forskningen på fortidens klimaendringer. Slik forskning kan bl.a. nyttes til å verifisere modeller som brukes til framskriving av klimascenarier, og den gir bedre forståelse av de prosesser som har formet landskapet. Vi vil fortsette klimaforskningen knyttet til det internasjonale polaråret og NFRs klimaprogram. NGU vil i de nærmeste årene vektlegge studier av forholdet mellom klimaendringer og skred. 24

25 NGU skal utvikle den grunnleggende kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser, i samarbeid med forskningsfronten både nasjonalt og internasjonalt. Basiskartlegging av berggrunn og løsmasser danner grunnlaget for å vurdere potensialet for geologiske ressurser. Kunnskapen skal bidra til å øke forståelsen av miljøtilstand, klimaendringer og andre naturprosesser som påvirker oss. Mølen i Vestfold. (Foto: Øystein Nordgulen, NGU)

26 STRATEGISK PLAN NGU skal etablere, samordne, forvalte og formidle geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på internett ( Tjenestene skal tilpasses brukernes behov. EFFEKTIV forvaltning og formidling av GEOLOGISKE data og kunnskap Kvalitetssikret geografisk informasjon griper inn i beslutningsprosesser på alle nivå i samfunnet. Vår 150-årige erfaring viser at geologiske data som i en tidsperiode framstår som lite nyttig, kan være av avgjørende betydning for verdiskapning, miljø- eller arealforvaltning i den neste. NGUs kunnskapsforvaltning skal derfor ha et langsiktig perspektiv. Gjennom målrettet digitalisering av eldre og ny geologisk kunnskap - og etablering av web-baserte databaser og karttjenester - har NGU vært en sentral aktør i utviklingen av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Vi skal fortsatt være en attraktiv samarbeidspartner i den videre utviklingen av Norge Digitalt, gjennom leveranser til den nasjonale geografiske portalen Samarbeidet gir brukerne lettere tilgang til nyttig informasjon i næringsutvikling og forvaltning av arealer, miljø og naturressurser. EUs INSPIRE-direktiv setter en forpliktende ramme for etablering og drift av nettbasert tilgang til offentlig forvaltet geografisk informasjon i Europa. Her vil en rekke datasett fra NGU inngå. Vår deltakelse i det nasjonale og internasjonale arbeidet med standardisering av geografisk informasjon bidrar til at vår egen utvikling er i pakt med framtidens krav. Standardisering gjør det mulig å integrere tjenester på tvers av virksomheter, landegrenser og teknologiske plattformer. Avansert forvaltning og formidling av geodata stiller høye krav til våre IT-systemers robusthet og tilgjengelighet. Systemene skal møte forventningene om døgnåpen tilgang til våre web-baserte tjenester. I vårt møte med mediene skal NGU være åpen, aktiv og profesjonell. NGUs informasjon til samfunnet forøvrig skal preges av høy faglig kvalitet og integritet og være tilpasset behovet til brukere i forvaltningsorganer og næringsliv. er den prioriterte kommunikasjonskanalen for NGU. 26

27 NGU Norges geologiske undersøkelse Utsnitt av berggrunnskartet over Oslofeltet i M 1: , NGU.

28 Trykk: Aske Trykk AS ( Grafisk formgiving: Bjørg Svendgård, NGU NGU Norges geologiske undersøkelse NGU 7491 Trondheim Besøksadresse: Leiv Eirikssons vei 39 Telefon: Telefax: E-post: