Manual for beslutningstagere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manual for beslutningstagere"

Transkript

1 Manual for beslutningstagere av Monika Petermandl, Angelika Ehrenhofer, Gertrud Burtscher, Susana Saez-Garcia FHW GmbH, Austria 1

2 Innhold Forord Grunner til å flytte på seg Grunner til å sende lærlinger utenlands Fordeler for bedriftene Utsagn Grunner til at utdannings institusjoner skal sende sine studenter utenlands Utsagn Fordeler for lærlingene Rapporter Resultat fra en studie Fordeler for lærlingens instuktører og lærere Rapporter Sjekklister Hvordan organisere en god lærlingutveksling Fase 1-8 Noen andre suksesskriterier Model: 1-3 Likheter og ulikheter Å være i forkant av problemene Formalisering av arbeidsperioden via Europass Finansiersingsmuligheter God praksis Case studier Kriterier Vedlegg Skjemaer 2

3 INTRODUKSJON Denne veiviseren er en del av ett sett med guidebøker som er laget gjennom et pilotprosjekt: Pro Europass lærlinger over grenser, finansiert av EU-kommisjonen. Guidebøkene er et resultat erfaringer samlet gjennom dette prosjektets forskjellige utvekslinger og andre lærlingutvekslinger. Målet med disse bøkene er å hjelpe organisasjoner og bedrifter til å høyne kvaliteten på lærlingutvekslingene sine til andre land. I lærlingopplæringen er det mange aktører som bør vite noe om hvordan forbereder seg og gjennomfører en utplassering i utlandet. Derfor har disse bøkene blitt laget til forskjellige målgrupper som arbeider med lærlinger og har fått følgende titler: Manual for beslutningstakere Manual for lærlinger Manual for yrkesrettede videregående skoler Manual for instruktører i bedrifter Alle bøkene kan brukes uavhengig av hverandre, selv om det i bøkene referert til de andre bøkene. Utgangspunket for denne boken er basert på ulike felles Europeiske mobilitetsverktøy for kvalitetskontroll. Dette er gjort for å vise fellesskapet mellom Europass, sertifikat-tillegg og Euro- CV. Disse guide bøkene er ment å være til støtte og rettesnor og kan ikke dekke alle mulige eventualiteter som kan oppstå under planlegging og gjennomføring av en lærlingutplassering Forfattere: Ms. Monika Petermandl, Ms. Angelika Ehrenhofer (University of Applied Sciences for Communication and Business Management, Austria), Mr. Gard Tekrø (International Service Office of Oppland, Norway), Ms. Sisko Temmes (Amiedu, Finland), Mr. Horst Trodler (ABB Training Center Rhein-Neckar GmbH, Germany), Ms. Sari Turunen-Zwinger (City of Helsinki / Education department / Apprenticeship Training Centre, Finland). Forfatterne takker Ms. Pia Hegner fra Cirius (Denmark), Ms. Susana Saez-Garcia fra IFA (Austria), Ms. Gertrud Burtscher (student ved Vienna University of Economics and Business Administration), Mr. Arthur Schneeberger fra Institute for research on Qualification and Training of the Austrian Economy (Austria) og alle Pro Europass project partnere for støtte og hjelp.

4 Forord. Denne guiden er skrevet for beslutningstakere innen lærlingopplæring, personer med ansvar for lærlingopplæring i bedrifter, yrkesskoler, voksenopplæringsinstitusjoner, ansatte ved fagopplæringskontorer, servicekontorer og andre utdanningskonsulenter. Yrkesopplæringsnemnd Bedrifter Beslutningstagere Fagansvarlige Videregående skoler Beslutningstagere Lærere Lærlinger Teachers Opplæringskontorer og andre som har med lærlinger å gjøre Globalisering av økonomien gjør det nødvendig at arbeidstakerne får mer og mer internasjonal erfaring og kulturell forståelse I denne guiden setter vi fokus på internasjonalisering av lærlingopplæringen og arbeidsutplassering i utlandet og hvlke fordeler det innebærer for lærlinger og bedrifter. Vi ser på følgende momenter: Læring med å reise, rollen til EUROPASS, kap. 1.Europassets rolle, kap 1 Grunner for å sende lærlinger på arbeidsutpalssering, kap. 2. Hvordan organisere et vellykket mobilitetsprosjekt. Vi ser på en modell som passer inn i rammeverket til EUROPASS, kap. 3. Noen flere suksessfaktorer, kap.4. God praksis, kap. 5. Denne guiden vil gi deg gode argumenter, sjekklister, rapporter og eksempler på god praksis. Faglige ledere, personalansvarlige og andre som har med lærlinger å gjøre, vil kunne bruke denne håndboken som en oppskriftsbok. Ledere og rektorer i yrkes- voksenutdanningsinstitusjoner vil her få en god oversikt over de prosesser som finner sted ved arbeidsutplassering i et utland. (for mer spesifikk informasjon se Guide for yrkesskoler og institusjoner ). Nøkkelpersoner i fagopplæringskontorer vil her få en oversikt hvordan prosessene går og hvordan arbeidsfordelingen er mellom berørte parter i en arbeidsutplassering i utlandet. Læring ved reising 3

5 De reisende arbeiderne På en plass i sentrum av Wien i Østerrike, i nærheten St. Stefans`s-katedralen, står et gammelt tre hvor stammen er full av nåler, der Stock-im-Eisen ( Jernstolpen ), som et vitne over en lang tradisjon på mobilitet av håndverkere. Allerede fra Middelalderen av, reiste håndverkere til andre land. Sagnet sier at alle håndverkere som kom til Wien, spikret en spiker inn i denne stolpen. Stolpen ble til slutt så full av spiker at den fikk navnet Jernstolpen..Og dagens fagarbeidere. I dagens globaliserte samfunn og i et Europa med så mye frihet i valg av jobber, har mobilitet blitt en viktig del av alle yrkeskarrierer. Å være villig til å flytte på seg er blitt et viktig karrierepluss. Med dette på minnet markedsfører den Europeiske Union arbeidsutplassering ikke bare for skoler, universiteter og ferdig utdannede akademikere, men også for lærlinger, unge arbeidere, instruktører og lærere i yrkesutdanningen. Over unge europeere har vært i et annet land for å skaffe seg arbeidspraksis i et annet europeisk land..og ideen med EUROPASS Europass Training er innført innenfor EU, slik at alle opplæringsperioder kan dokumenteres i denne databasen. Dette er gjort for at opplæring i et EU-land skal kunne vises enkelt i et annet EU-land som en integrert del av opplæringen. EUROPASS garanterer for innsyn og kvalitet i opplæringen! Europass Training er mer en et dokument. Det er en idè. Den understreker i tillegg at yrkesutdanning over grenser vil gi lærlingene og instruktørerene tilgang på erfaring fra andre europeiske land. Denne tilleggsverdien EUROPASS Training gir, gjelder ikke bare for impliserte lærlinger og bedrifter, men også for EU nasjoner og deres sameksistens 4

6 Gode grunner for å sende lærlinger utenlands I denne guiden er mobilitet brukt som et felles ord for alle typer utplasseringer utenlands. Deltakere kan være alt fra lærlinger til lærlingens instruktør eller lærere. Mobilitet indikerer en forflyttning, ikke bare geografisk, men en måte å vokse på, se andre ferdigheter, kunnskaper, måter å tenke på osv. Gevinsten av mobilitet kan være mange - noen av dem er beskrevet i de neste kapitlene. Bedriftenes nytte og fordeler: De øker i mange tilfeller sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger til sine lærlinger. (se under lærlingenes fordeler) De kvalifiserer sine ansatte for internasjonalt arbeide og lærer dem å arbeide og omgås mennesker fra andre land. De oppnår ny erfaring ved å la sine ansatte arbeide i internasjonale bedrifter De vil profitere på at de ansatte får brukt sitt talent i andre arbeidssituasjoner internasjonalt. For faglige ledere og instruktører vil lærlingenes erfaringer være en form for etter- og videreutdanning. Bedriftenes ansatte vil lære om andre lands kulturer og det same vil skje med avlæring av innkommende instruktører og lærlinger De vil oppnå nye kontakter og partnerskapsavtaler med bedrifter I andre europeiske land 5

7 Uttalelser fra bedrifter og daglige ledere: Våre ansatte må være i stand til å arbeide i et annet land og til å veilede og lede arbeidere fra et annet land.. (Instruktør i en industribedrift I Østerrike) Vi har mange utenlandske kunder. Derfor må våre ansatte minst kunne snake engelsk. Vi ønsker at våre ansatte skal være kjent med de siste trender innen faget sitt. (Leder for en liten frisørsalong i Østerrike) 6

8 Fordeler og nytte for undervisningsinstitusjoner: De vil øke sin undervisningspraksis gjennom sitt internasjonale engasjement De vil kanskje trykke hardere på for å gjennomføre og/eller starte nye interaktive programmer med andre institusjoner i europeiske land. Ved å ta i mot lærlinger og instruktører/lærere gir de sine lærere og elever muligheter til å treffe mennesker fra andre land selv om ikke selv sender noen til andre land i EU De vil gjennom deltakelse i utvekslinger av lærlinger og instruktører/lærere bli en deltakende og påvirkende part i EUs utdanningssystemer. (For mer informasjon se: Guiden for yrkesskoler og institusjoner) Uttalser fra beslutningstakere I yrkesskoler og institusjoner: Arbeidstakere og lærlinger skal ha muligheter til øke sin forståelse for Europa og sin sosiale kompetanse. Vi ønsker å støtte dette. ( Leder av et opplæringssenter i Tyskland) Å erfare å arbeide i et annet land og å klare de daglige oppgavene der, øker deres forståelse av det Europeiske samfunnet og styrker den europeiske tankegang. (Leder av et voksenopplæringssenter i Tyskland) 7

9 Fordeler for lærlingene: De utvider sine profesjonelle ferdigheter og kunnskaper De lærer om andre organisasjoners strukturer, nye produksjonsprosesser, arbeidsmåter og produksjonsutstyr. De utfører service og produserer produkter til fremmed og ukjent marked De vil øke sin profesjonelle fleksibilitet, utvide sine kvalifikasjoner og øke sine arbeids og karriere muligheter De får arbeide sammen andre lærlinger, erfarne fagarbeidere og kunder fra andre kulturer De vil forhåpentligvis bli mer tolerante over for andre måter å tenke og å gjøre ting på. De vil forstå en fremmed person som de møter bedre i eget land nå rde har samme erfaring med å være fremmed i et annet land De øker sine kunnskaper I fremmed språk vil fange opp de nødvendige ord og vendinger i det som tidligere var et ukjent språk De utvikler egenskaper som er nødvendige for å opptre i en internasjonal atmosfære De utvikler ny selvforståelse og trygghet De blir venner med mennesker fra andre kulturer som kanskje senere blir en viktig del av deres liv Rapporter fra lærlinger etter deres utplassering Jeg har lært enormt mye spesielt om meg selv, men også om mitt arbeidsområde. (Lærling fra Norge) De menneskene jeg har arbeidet med har vært svært vennlige og hjelpsomme. Alle har prøvd å gjøre det best mulig for meg og jeg var i stand til å arbeide sammen med dem. (Lærling fra Finland) For det første fikk jeg muligheten til å skaffe meg arbeidserfaring I et annet land. Jeg kunne se innsiden av arbeidsforholdene i fremmed land. I tillegg fikk jeg med meg de lokale skikkene og historien. (Lærling fra Tyskland) Hvis noen snakker engelsk til meg nå, så føler jeg meg faktisk veldig komfortabel med det. (Lærling fra Østerrike) Jeg ble behandlet som en vanlig arbeidstaker. Jeg var ikke sett på som en lærling ( på en positiv måte!) Det var mange unge mennesker som jobbet der. Det gjorde det lett å få venner. (Lærling fra Norge) 8

10 Resultater fra en undersøkelse: Læringseffekter gjennom arbeidsutplassering i utlandet Følgende empiriske resultater er tatt fra en studie gjennomført av IBW-Istitutt for Utdanningsforskning i bedrifter (Sabine Nowak, Wien 2000) i forbindelse med Pro Europassprosjektet. Undersøkelsen er basert på spørreskjema til 50 lærlinger. Spørsmål: Økte du din kompetanse gjennom arbeidsutplassering i utlandet? (svar i prosent) Kompetanseområder Svært mye Noe Ingen kompetanseøkning Vet ikke Trygghet Språkferdigheter * Selvtillit Ansvar Økt toleranse Motivert for å lære mer Arbeide sammen men andre Faglige kunnskaper * Ingen svar 9

11 Fordeler for lærlingens instruktører og lærere De økte sine tekniske, didaktiske og metodiske ekspertise De fikk nye stimuli for trening og undervisning De økte sin motivasjon for å fortsette trening/ undervisning De lærte om lærling/fag opplæring i andre europeiske land og oppdaget likeheter og ulikeheter De fikk ny kompetanse om organisering og gjennomføring av nye mobilitetsprosjekt i framtiden De fikk økt toleranse for andre måter I tenke, organisere, ledelsesprinsipper og verdisystemer i andre kulturer De fikk økt sine språkferdigheter De fikk knyttet nye vennskaps bånd over grensene Rapport fra instruktører etter deres utlandsopphold: Jeg var I stand til å øke mine generelle kunnskaper og jeg har lært nye tekniske termer og metoder som er viktige i mitt fag. (Instruktør fra Tyskland etter sitt opphold I Finland) Det var nyttig utveksling av erfaringer på tekniske områder, pedagogiske metoder og didaktiske områder. (Instruktør i stor tysk bedrift etter sitt opphold I Tyskland) Rapport fra yrkesfaglærer etter sitt utenlandsopphold: Jeg har sett svært interessante undervisningsmetoder innefor yrkesutdanningen som jeg fikk se ved besøk i laoratorium. Jeg ble imponert over at de hadde egne opplæringssentre innenfor bedriftenes vegger. I vårt land er regjeringens som har ansvar for opplæring av kvalifiserte fagarbeidere. Opplæringssystemene Europa er svært forskjellige fra vårt. Hos oss er lærlingene voksne mens ellers i Europa er lærlingene ungdommer. (Yrkesfaglærer etter sitt opphold i Østerrike) 10

12 Sjekkliste for beslutningstakere Hvor viktig er internasjonal erfaring innen de yrkene vi utdanner mennesker for? Hvor viktig er internasjonal erfaring for vår bedrift? Du vil finne noen eksempler i sjekklisten. Hvis noen av disse er relevante for din bedrift, bør du ta opp til vurdering om du skal prøve med en arbeidsutplassering av dine instruktører. Denne sjekklisten er ikke komplett og du kan selv tilføye egne punkter. 11

13 Hvor viktig er internasjonal erfaring innen de yrkene vi utdanner mennesker for? For each statement you may select the grade of relevance for your own situation. Du må for hvert utsagn gjøre et relevant valg for din egen situasjon Utsagn Relevant Delvis relevant Ikke relevant Det er vanlig for vår bransje å ha internasjonale kunder Manualer, veiledninger og instruksjoner er ofte skrevet på engelsk eller på annet fremmedspråk Trendsetterne i vår bransje finnes i andre land. Noen land har sine egne tradisjoner på bestemte områder (e.g. cooking). Kan de utvikle sine områder med impulser fra andre land? I andre landbruker de teknologier og produksjonsmetoder som i framtiden vil bli viktig for vår bransje I andre land kan de ha andre kvalitetsstandarder som kanskje kan være en bra modell for god praksis 12

14 Hvor viktig er internasjonal erfaring for vår bedrift? For hvert utsagn må du velge den graden som er relevant for din situasjon Utsagn Relevant Delvis relevant Ikke relevant Vår bedrift har forbindelser med utenlandske bedrifter (grossister og kunder) Vår bedrift har markeder i andre land og gjennomføre prosjekter i andre land Vår bedrift er del av et internasjonalt nettverk Vår bedrift har mange utenlandske arbeidere Vår bedrift planlegger etablering i utenlandske markeder og ønsker å gi våre ansatte trening i internasjonalisering Vi rekrutterer våre ledere og mellomledere fra våre egne ansatte. Lærlinger er og våre menneskelige ressurser og erfaring fra utenlands-opphold passer godt inn i en framtidig bakgrunn for våre ledere 13

15 Hvordan organisere et vellykket mobilitetsopphold En prosessmodell i innenfor EUROPASS I dette kapitlet vil vi introdusere en prosessmodell for lærlingutplassering Bedrifter kan bruke denne veiviseren til å planlegge og organisere utplasseringsprosjekter. Skoler og andre opplæringsinstitusjoner vil finne mer om dette i håndboka for Skoler og utdanningsinstitusjoner. Oversikt Det skilles mellom 8 faser I et mobilitetsprosjekt. Kvaliteten i hver enkelt fase bestemmer suksessnivået for mobilitetsprosjektet. Fase 1 og 2 er prinsipielle beslutninger og er langvarige Fase 3 8 omhandler hver arbeidsutplassering og må planlegges nøye i hvert enkelt tilfelle Fase 3-8 er koplet til enhver arbeidsutplassering og planlegges individuelt i hvert enkelt tilfelle 14

16 Fase 1: Planlegging av en strategi for mobilitet innenfor EUROPASS Bedrifter har ofte en strategi for personalutvikling. Dette inkluderer som regel også lærlingopplæringen. De følgende spørsmålene kan være til hjelp for å veie for og imot i valg av strategi for internasjonalisering av lærlingopplæringen: Relevante spørsmål: Hvorfor er internasjonalisering viktig for oss(se sjekkliste)? Vårt fagområde krever det fordi: Vår bedrifts valg av forretningsstrategi krever det fordi: Hvilke fordeler forventer vi å oppnå gjennom internasjonaliseringen av opplæringen(se Fordeler for bedriften )? For lærlingene For instruktørene For vår bedrift Hvilke basisvurderinger må gjøres før en utplassering kan gjennomføres utenlands? Prioriterte europeiske partnere Kun utsending av lærlinger og instruktører eller å være vertskap for lærlinger fra andre land (utveksling) Utplasseringens posisjon i opplæringsprogrammet Varigheten av utplasseringen: Anerkjennelse av arbeidsutplassering i utlandet som en integrert del av opplæringsprogrammet: (bruk av EUROPASS) Krav til organisering av mobilitetsprosjektet: (medvirkning fra ansatte, omfang av medvirkning) Hva er vi villige til å investere i mobilitetsprosjektet: Hvordan skal lærlingens utplasseringskostnader finansieres etc. 15

17 Fase 2: Oppbygging Europeiske partnerskapsavtaler De følgende spørsmålene vil være til hjelp forl å klarlegge om den valgte bedriften er villig til å yte den opplæringen som er nødvendig for en utplasseringen skal bli best mulig for lærlingen(e) Har din bedrift og partnerbedrift sjekket ut at arbeidsoppgavene til innkommende lærling(er) er relevante for deres opplæring? Vil begge bedriftene bruke Eurpean CV ( se Eurpean CV og sertifikat tilleggene for å klarlegge om arbeids- og opplæringsoppgavene er innenfor rammene) Er din bedrift og partner bedrift enige om hvilke oppgaver som skal læres og gjennomføres under oppholdet. (se avtale om arbeidsutplassering) Vil begge bedriftene bruke EUROPASS opplæring for å dokumentere lengden på arbeidsoppholdet for hver lærlingene, samt besvare innholdet i opplæringen Er begge bedriftene enige i antallet lærlinger og instruktører som skal utveksles og varigheten av oppholdet. Har begge bedriftene bestemt hvilke personer som skal ha ansvar for forberedelser og organisering av arbeidsutplasseringen? Har begge partnerne blitt enige om hvordan de vil bruke hjelpen fra de nasjonale servickontorene for lærlingers arbeidsutplassering? ( Leonardo da Vinciontoret v/ Teknologisk Institutt, Oslo) Har dere inngått avtaler om hvem som betaler for lærlingene under deres utplassering. (lønn,forsikring,etc) Har dere klarert hvor mye hvor mye økonomisk støtte lærlingene får til daglig bruk. (bolig, måltider, fritidsaktiviteter, etc) 16

18 Fase 3: Valg av deltakere (lærlinger, instruktører), bestemme mål og innhold, tidsplan Etter at man er kommet til enighet med partnerbedriftene kommer nomineringen av lærlingene som skal få lov til å reise på utplassering, når det kan skje og tidsrammer. Følgende spørsmål kan stilles: Hvilke utvalgskriterier har vi? Progresjon i utdanningsprogrammene: Nivå Språkferdigehter Selvsikkerhet og modenhet Hvilke individuelle mål skal lærlingen nå under sitt opphold utenlands? (se også fase 2) Er det noen individuelle forberedelser som må gjøres for at lærlingen skal nå sine mål? (se også fase 4) Hva er den optimale rammen for arbeidsutplassering for lærlingen? ( lengde, sett i forhold obligatoriske skoleperioder, sesongarbeid osv.) Det vil være nyttig at lærlingens instruktør blir gitt muligheten til å besøke mottaker-bedriften for å forberede lærlingen(e) på hva som forventes av dem. (Se Modeller for utveksling ) 17

19 Fase 4: Forberedelser av deltakerne Forberedelsene bør ta hensyn til følgene momenter: Arbeidsplassen Informasjon om partnerbedriften Kontaktpersoner: Arrangere personlig kontakt før lærlingen reiser via e-post og eller telefon Gå gjennom hva som forventes av lærlingen Pedagogisk Hvordan være ansvarlig for egen læring, og hvor kan det søkes råd og støtte fra din mentor Hvordan kan du kontrollere din egen læringsprosess? (Arbeidsutplasseringsrapport) Språk Frisk opp engelsken din! Lær de mest vanlige frasene og de mest brukte fagtekniske ordene i mottakerlandets språk Kultur Informasjon om byen /regionen hvor partnerbedriften holder til Informasjon om landet du skal ha arbeidsutplassering i Forskjellene i utdanningsystemene, spesielt gjelder dette lærlingopplæringen Forskjellene i arbeidskultur (formelt/ uformelt, mer / mindre autoritært, bestemte regler/ den enkeltes ansvar) Praktisk Informasjon om: Reisemåten Bolig og priser mat Helseattest og arbeidsulykkeforsikringer EUROPASS Psykologisk Hvordan klare seg under forandringer og utfordringer Hvordan komme tilbake til hverdagen 18

20 Fase 5: Gjennomføring av utveksling, oppfølging og støtte til deltakerne Oppfølging av lærlinger og instruktører mens de oppholder seg utenlands Oppretthold kontakt via e-post, telefon,etc Forlang rapporter og gi tilbakemeldinger på rapportene Hold kontakten med mentorene i gjestebedriften Oppfølging av lærlinger i bedrifter som tar inn lærlinger og instruktører Detaljplanelegging og organisering av hvilke områder som skal læres og gjennomføres Gi råd og støtte ved behov Hjelp innkommende lærlinger med å komme i kontakt oersoner i vertslandet Ha faste samtaler og dokumetasjon om læringsprosessen. (se arbeidsutplasseringsrapporten) Krisehåndtering om det er behov Oppfølgende kontaktmøter med nøkkelpersoner i utsendende bedrifter Ved avslutningen av oppholdet: Fyll ut nødvendig informasjon i Europasset 19

21 Fase 6: Oppfølging ved hjemkomst Drøft med lærlingene hvilke erfaringer de har fått fra sin utplassering, hva de har lært og hvordan de har det etter utplasseringen Gi lærlingene mulighet til å rapportere fra sitt utenlandsopphold til lærlinger og kolleger/ instruktører Gi lærlingene en oppdatering på det som her skjedd i bedriften mens de har vært borte. På ledelsenivået, avklar hva bedriften har lært av erfaringene lærlingen har med seg tilbake fra utplasseringen og i gitte situasjoner hvordan kan disse overføres til bedriften og brukes innovativt. Tenk over hvilke effekter fra utplasseringen som vil være viktig for lærlingens framtidige karriere 20

22 Fase 7: Vurdering av gjennomført utveksling Gjennomføring av arbeidsutplassering og resultatene vil bli systematisk vurdert Hva gikk bra? Hvilke suksess faktorer har vært de viktigste? Hvilke svakheter og skuffelser har vi opplevd? Hva var årsaken? Hvordan kan fordelene med mobilitetsprosjekter bli verdsatt? For lærlinger og instruktører: For bedriftene: Hvordan kan resultatene av utplasseringer bli enda bedre Under dette vil det vanligvis bli tilgjengelige dokumenter som kan anvendes til å analyse av arbeids - og opplæringsutvekslingens resultater. En av disse er EUROPASS. I tilfelle utvekslingene er finansiert av EU eller en nasjonal organisasjon, vil det normalt forligge obligatoriske rapporter Disse evalueringsprosessene vil gjelde for både utsendte og innkommende lærlinger og instruktører. 21

23 Fase 8: Konklusjoner for forbedringer av framtidige utvekslingsprosjekt Ansvarlige for utplasseringer vil så identifisere forbedringspotensiale for fremtidige mobilitetsprosjekter. De vil så, sammen med ledelsen, bestemme hvilke endringer som er nødvendige. Disse endringene blir kanskje relatert til utvelgelse av lærlinger, klarere målformuleringer om hva som skal oppnås, tidsrammer, forberedelser og evaluering De vil kanskje også vurdere om det er behov for nye partnere eller avslutt problematiske partneravtaler. Evalueringen kan også lede til en ny vurdering av at mobilitetsstrategien er riktig. Er gammelt tankegods for internasjonalisering i lærlingopplæringen anno 2004 fortsatt gyldig? Hva skal endres? Hvis et utvekslingsprogram med en partnerbedrift i et annet land er vellykket, er det fornuftig å sikre dette partnerskapet. Ved at samarbeide over tid resulterer i felles forbedringer som optimaliserer resultatene For å oppnå ønsket resultat bør partnerskapsavtaler virke over minst tre eller flere år. Noen flere suksess faktorer Modeller for utveksling av lærlinger og instruktører Et vellykket og innholdsrikt partnerskap mellom to europeiske bedrifter vil være best når mobiliteten går begge veier. Er den ene bedriften i utsendingsrollen og den andre kun i mottakerrollen vil ikke utbyttet bli likt fordelt mellom bedriftene og partnerskapet vil før eller siden ramle fra hverandre. Det er derfor rimelig å anta at de beste partnerskap vil oppnås i situasjoner hvor utvekslingen er toveis. Det er flere modeller for dette som vil bli beskrevet senere. Det er selvfølgelig flere variasjoner over dette temaet, slik at det må vurderes hva som passer best for den enkelte. 22

24 Modell 1: Utvekslingen skjer trinnvis over en periode Først reiser instruktøren til partnerskapsbedriften i et annet europeisk land. Her kan han overfor partnerbedriften beskrive hva han ønsker for sin lærling, bli kjent med bedriftens instruktører og med de lærlingene som ønsker utveksling til hans bedrift. De første planleggingskrittene tas også. Dette følges så opp med gjenvisitt fra partnerbedriftens lærlingansvarlig/instruktør. Den avsluttende planleggingen for lærlingutvekslingen kan da foretas ansikt til ansikt. Utveksling av lærlinger kan så skje trinnvis ved at gjestende lærling kan være sammen med vertens lærling og vice versa og bygge opp et gjensidig vennskap. Vertskaps bedriften kan da la lærlingene jobbe sammen og gi dem samme opplæring. Tidsplan for besøk: Planlegging og forberedelsefasen Gjennomføringsfasen Instruktør A til B Lærling A til B Instruktør r B til A Lærling B til A 23

25 Modell 2: Kun utveksling av instruktører skjer trinnvis. Utveksling av lærlinger vil skje samtidig Som i model 1 må instruktørene forberede lærlingene på utveksling trinnvis. Innkommende lærling(er) vil bli satt i arbeide på samme tid i partnerskapsbedriftene og vil aldri møtes. Tidsplan for besøk Planlegging og forberedelsefasen Gjennomføringsfasen Instruktør A til B Instruktør B til A Lærling A til B Lærling B til A 24

26 Model 3: Instruktørers utveksling og lærlingenes utveksling skjer på samme tid Fordelen her er at lærlingen i begynnelsen av utplasseringsperioden i utlandet fortsatt har sin instruktør rundt seg som en mellommann mot partnerbedriften. For en ung og uerfaren lærling kan dette være den beste ordningen. Ulempen vil være at planleggingen av utvekslingen skjer på distanse gjennom telefon eller e-post og ikke hos partnerbedriften Tidsplan for Planlegging og forberedelsefasen Gjennomføringsfasen Instruktør A til B Lærling A til B Lærling B til A Instruktør B til A besøk eller 25

27 Planlegging og forberedelsefasen Gjennomføringsfasen Instruktørr A til B Lærling A til B Lærling B til A Instruktør B til A 26

28 Bli kjent med likheter og ulikheter i lærlingopplæringen i eget land og i vertslandet Systemene for lærlingopplæringen er svært forskjellige i de europeiske land. Det er derfor viktig å samle informasjon om dette på forhånd: Hvordan er lærlingopplæringen i integrert i landets skolesystem og videregående opplæring Hvilke forkunnskaper og ferdigheter vil lærlingene ta med seg når de møter til utplasseringen (European CV; sertifikattillegg) Hvor gamle er lærlingene normalt? Er de fortsatt unge mennesker med stor læringskapasitet med alle små kriser som kjennetegner denne aldersgruppen? Eller er de voksne mennesker som bringer med seg en faglig erfaring? Hvordan er opplæringsmålene programmene i vertslandet definert ( i de enkelte fagene)? Korresponderer de med utsenderlandets? Hvis ikke, hva er felles? På hvilken måte blir kombinasjonen skole og praksis gjennomført? Blir opplæringen i bedriftene og utdanningen i den videregående skolen kjørt parallelt fra starten av eller trenger lærlingene en solid teoretisk basis før de slipper til i bedriftene? Hva er viktig å vite om arbeidsmarkedslover og sosiale rettigheter i vertslandet? Er det forventet at sendende bedrift betaler lønn til sine utreisende lærlinger? Er vertskapsbedriften nødt til å betale ulykkeforsikring for innkommende lærlinger? Vektlegging av disse spørsmålene gjør det mulig å utføre en godt koordinert utveksling av lærlinger og instruktører. En vil også unngå skuffelser som oppstår gjennom feil forventninger om de faktiske forholdene. For mer informasjon se: Eurydice er et utdanningsnettverk i Europa 27

29 Plan for krisehåndtering En lærlings arbeidsutplassering har både positive og negative sider, og mangt kan skje av. Normalt løses disse problemene enkelt på lærlingens hjemmearena, mens det kan være verre å få til løsninger i et fremmed land med en fremmed kultur. Krisehåndtering starter alltid med at noen av problemene som dukker opp er forutsett Vanskeligheter med reiseruten, ikke tilfredstillende boforhold, mangel på penger, sykdom, eller tyveri Kommunikasjonsproblemer, missforståelser, konflikter, isolasjon Psykiske problemer, følelse av overbeskyttet eller overkjørt, lite utfordrende oppgaver, mangel på kontakt med andre, ensomhet eller hjemlengsel Unge mennesker med begrenset livserfaring, kan bli satt ut av slike situasjoner og kan oppfatte dem som kriser. Av denne grunn kan det være på sin plass forberede utvekslingsdeltakerne på at kritiske situasjoner kan oppstå. Derfor behøver de et sett med kontaktadresser hvor de kan få råd og støtte når det er behov. 28

30 Formell registrering av opplæring utenlands Arbeidsutplassering i utlandet bør være en integrert del av lærlingopplæringen og er ikke bli en forlengelse av denne. EUROPASS-opplæring ble laget for at unge mennesker under fagutdanning skulle ha mulighet til å få gjennomføre deler av sin utdanning i en bedrift i annet land. For at dette skulle kunne registreres likt i alle europeiske land, ble EUROPASS-ordningen etablert. Alle data fra arbeidsutplasseringen kan registeres i databasen for EUROPASS. Norge Nederland Belgia Finland Spania Irland Storbritannia Itala Østerrike Liechtenstein Frankrike Sverige Tyskland Danmark 29

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Oppland og Hedmark gir lærlinger en unik mulighet til å reise utenlands i læretida! Historien 2001 Idé fra Gjøvik Næringsråd og Opplæringskontoret for

Detaljer

Læretid i utlandet: Manual for lærlinger

Læretid i utlandet: Manual for lærlinger Læretid i utlandet: Manual for lærlinger av Gard Tekrø Internasjonalt Servicekontor, Oppland Innhold Innledning Grunner til å reise utenlands Fordeler Fordeler for deg som lærling Kommentarer Fordeler

Detaljer

Manual for faglige ledere

Manual for faglige ledere Manual for faglige ledere av Horst Trodler ABB Training Centre Rhein-Neckar GMbh Innhold Forord Fordelene ved utvekslingsprogrammer Forventninger fra faglige leder Hvordan håndtere en utplassering? Å finne

Detaljer

Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter 2007-2013 SØKERVEILEDNING 2010-2012. Bergen 2010

Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter 2007-2013 SØKERVEILEDNING 2010-2012. Bergen 2010 Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter 2007-2013 SØKERVEILEDNING 2010-2012 Bergen 2010 Innhold: 1 INNLEDNING... 3 2 PREMISSER FOR DELTAKELSE... 4 2.1 Mål med programmet og nasjonale prioriteringer...

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no Partnere Koordinator: BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining GmbH Mariahilfer Straße 8 A-1070 Wien Østerrike Kontakt: Karin Kronika www.best.at Prosjektleder: Opperlaeringskontoret

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Prioriteringer Hvem kan søke/reise Aktiviteter Finansiering Hva kjennetegner en god søknad Erasmus+

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. desember 2006

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. desember 2006 Nr. 16/565 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON 2012/EØS/16/44 av 18. desember 2006 om tverrnasjonal mobilitet innenfor Fellesskapet for utdannings- og opplæringsformål: Den europeiske kvalitetserklæring

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Hva kan du forvente av EVS?

Hva kan du forvente av EVS? Hva kan du forvente av EVS? Aktiv Ungdom INFOPAKKE Del 1 Mai 2011 (Oversatt juni 2011) Innledning Dette dokumentet er tiltenkt volontører og organisasjoner involvert i Europeisk Volontørtjeneste (EVS).

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Mobilitet i Europa. Kari Omdahl SIU. Ålesund, 02.12.2014

Mobilitet i Europa. Kari Omdahl SIU. Ålesund, 02.12.2014 Mobilitet i Europa Kari Omdahl SIU Ålesund, 02.12.2014 ECHE Erasmus Charter for Higher Education (ECHE), og Erasmus Policy Statement (EPS) SKAL publiseres på institusjonens nettside 2 ECHE Rammeverk -

Detaljer

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ Dokumentasjon av kompetanse via Europass CV nettbasert hjelpeverktøy for ungdom Københavnprosessen og fokuset på livslang læring har ført til en økende

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten

Detaljer

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa 18.10.2011 Bergen Jobb i Europa NAVs tjenester Inntektssikring Kvalifiseringsstønad Dagpenger Arbeidsmarkedskunnskap Arbeidsgiverkontakt Formidling / rekruttering EURES Ytelser innenfor Familie og omsorg

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor?

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor? HORDALAND FYLKESKOMMUNE Lønborg videregående skole Hellebakken 35 5039 Bergen Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget Kva gjer vi og kvifor? Helene Systad Rektor 26.11.11 HORDALAND

Detaljer

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson SIUs mandat for grunnopplæringen Fra 2010 fikk SIU utvidet mandat til også å være

Detaljer

europass+ en hjelp til å dokumentere din personlige kompetanse

europass+ en hjelp til å dokumentere din personlige kompetanse europass+ en hjelp til å dokumentere din personlige kompetanse Hva er europass+? europass + har som målsetting å hjelpe unge voksne til å bli bevisst sin egen personlige kompetanse og synliggjøre den,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

FYR-skolering. Praksis, hospitering og internasjonalisering

FYR-skolering. Praksis, hospitering og internasjonalisering FYR-skolering Praksis, hospitering og internasjonalisering 17. nov. 2015 Bjarne Skuggen FYR-koordinator engelsk Møre og Romsdal Borgund vgs bjarne.skuggen@mrfylke.no Borgund vgs Kartverket 950 elever 235

Detaljer

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Eventyrlyst? Lærling i utlandet Eventyrlyst? Lærling i utlandet HAR DU LYST TIL Å ARBEIDE I EUROPA? - Det er mulig om du vil Gjennom Erasmus + kan du enkelt ta deler av læretida i Europa. Noen fordeler med et utenlandsopphold: Unik kompetanse

Detaljer

best på studentmobilitet? www.nhh.no

best på studentmobilitet? www.nhh.no best på studentmobilitet? www.nhh.no Hvordan måler man suksess?.. Ved fakta...? Medlem i CEMS and PIM Majoriteten drar på utveksling EQUIS-akkredisjon siden 2001 Utvekslingsavtaler med 140 samarbeidssuniversitet

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Guide for bedriftsbesøk

Guide for bedriftsbesøk Guide for bedriftsbesøk Et hjelpemiddel for elev, skole og bedrift Samarbeid mellom skole og industri i polarsirkelregionen 2009 Guide for bedriftsbesøk Et hjelpemiddel for bedrift, skole og elev Prosjektet

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa?

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland På kompetansejakt i Europa? Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy for å fremme mobiliteten i Europa Et praktisk nettverk: Informasjon

Detaljer

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Vurdering for læring under opplæring i bedrift Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Helhet og sammenheng er utgangspunktet Et fireårig løp fram til fag/svenneprøve

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene

Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene I slutten av 1999 startet European Agency et stort prosjekt for å kartlegge prosessen ved overgangen fra skole til arbeidsliv

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende? Gjennom våre utvekslingsprogram med institusjoner

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Høgskolen i Molde kan hjelpe deg å nå dine mål Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende?

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter

Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter Gruppeutveksling Ungdomsinitiativ Demokratiprosjekter Frivillig arbeid i Europa Opplæring for ungdomsarbeidere

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013 NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Hva er EURES? EURopean Employment Services Formelt samarbeid mellom EU

Detaljer

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst 1 Erasmus for alle Europakommisjonens forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Love Language! Hvordan stimulere til økt deltakelse I språklæring hos unge mannlige elever. inkludert et eksempelutdrag fra LOVE LANGUAGE IDEBANK

Love Language! Hvordan stimulere til økt deltakelse I språklæring hos unge mannlige elever. inkludert et eksempelutdrag fra LOVE LANGUAGE IDEBANK Love Language! Hvordan stimulere til økt deltakelse I språklæring hos unge mannlige elever inkludert et eksempelutdrag fra LOVE LANGUAGE IDEBANK 1 How to Attract Participation and Increase Motivation of

Detaljer

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Vargstad er engasjert i fem internasjonale prosjekter, og har flere under utvikling:» Skolebygging i Sierra Leone Lillehammerhuset i Oberhof Treasures of the Mountains

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere.

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere. 1 2 Beskrivelse av evalueringsskjemaet Dette evalueringsskjemaet består av et spørreskjema i fire deler og et område for generell informasjon om kurstilbyder. Hver av de fire delene skal måle effektiviteten

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer