Når livet står på vent SIDE 25. Juleferien ryker? SIDE 4 En elektronisk sjel SIDE 30 Kritisk til lydnivå SIDE 41

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når livet står på vent SIDE 25. Juleferien ryker? SIDE 4 En elektronisk sjel SIDE 30 Kritisk til lydnivå SIDE 41"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 25. OKTOBER - 7. NOVEMBER Når livet står på vent SIDE 25 Juleferien ryker? SIDE 4 En elektronisk sjel SIDE 30 Kritisk til lydnivå SIDE 41

2 LEDER 25. oktober - 7. november 2005 Ny sjef i stolen STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE ADRESSE Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet Med det såkalte kunnskapsdepartementet har SV fått oppfylt ønsket sitt fra før valget: Ansvaret for utdanning av barn, unge og unge voksne - fra barnehage til doktorgrad. Med Øystein Djupedal som kunnskapsminister har regjeringen også fått en uredd og frisk politiker i sjefsstolen. Ved at forskning og høyere utdanning tar plass i samme departement som barnehager og skole, har regjeringspartiene tatt et klart standpunkt mot å knytte forskning tettere opp mot næring. Det ville vært uheldig hvis forskningen hadde blitt plassert i næringsdepartementet. Store deler av utdannings- og forsknings- Norge forventer nå at Djupedal vil bryte med den markedstilpasningen av akademia som Trond Giske sto for, og som Kristin Clemet videreførte. Etter de siste fire årene med Kristin Clemet har mange fått nok. Pendelen har snudd fra reform til evaluering av reform, gjerne med et kritisk fortegn. Såkalte reformkritiske rektorer er valgt ved universitetene i Oslo og Bergen. Med Djupedal ved roret skal kvalitetsreformen evalueres i denne perioden. Det kan bli interessant. Djupedal vil få en stor utfordring i å velge ut hva som skal beholdes, og hva som kan kastes på skraphaugen. At Djupedal selv bare har videregående skole er et oppbrukt poeng allerede. Det vil sannsynligvis bare gi den nybakte ministeren blod på tann for å følge opp forskning og høyere utdanning tettere. Blod på tann må også Djupedal ha, hvis han skal få regjeringen med seg på valgkamputspillene fra sine egne partifeller. Rolf Reikvam har lovet å jobbe for en statlig opptrapping av den offentlig forskningen til tre prosent av BNP. Det er en enorm oppgave, som potensielt sett kan bli en konkurrent til studentene. For studentene bør en minister fra studentpartiet SV i utgangspunktet love godt. Noe av det siste Clemet gjorde som minister, var å indeksregulere studiestøtten i tråd med prisstigningen. Dette vil gi deg 140 kroner ekstra i måneden, og den nye regjeringen har også stadfestet prinsippet om en fast årlig indeksregulering. Men det er mer å gå på, Djupedal. Gjeninnføring av reisestipendet og større bevilgninger til bygging av studentboliger bør være neste post på lista. Vi vil samtidig utfordre Djupedal på SVs kunnskapspolitikk. I forrige Stortingsperiode har partiet blant annet gått imot strengere opptakskrav til lærerutdannningen. Uten hell, og godt er det. Det er viktig at den nye regjeringen øker forskningsinnsatsen, og at den sørger for velferdsordninger slik at muligheten til å ta høyere utdanning forblir lik for alle. Minst like viktig er det å stille krav til kvalitet i systemet. BLINK Velferdstingsleder Edina Ringdal (t.v.) tar imot stortingsrepresentant Ola T. Lånke (KrF) og Venstres Guri Melby på Lerchendal Gård for å diskutere statsbudsjettet. Prosjektdirektør i NTNU/HiST 2020, Inge Fottland følger nøye med. (Foto: Birger Jensen) REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Amund Aune Nilsen Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Christian Skare Stendal Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Alf Tore Bergsli Tlf.: KULTURREDAKTØR Camilla Kilnes Tlf.: FOTOREDAKTØR Erlend D. Paxal Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Are Håvard Høien DEBATTANSVARLIG Bjørn Romestrand MEDIASTUDANSVARLIG Ellen Synnøve Viseth ØKONOMIANSVARLIG Eivind H. Fiskerud DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Bjørn Romestrand Elin Grotnes Eline Buvarp Aardal Ellen Synnøve Viseth Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Ingrid R. Krüger Jan Are Hansen Kristian Rasmussen Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Morten Dahlback Nina Nygård Sjøholt Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Pål Vikesland Sian Constance O'Hara Stian Svehagen Torbjørn Endal FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Espen Høe Magnus B. Willumsen Marte Lohne Mathias Fossum Stina Å. Grolid Therese M. Tande Øystein Ingebrigtsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Maren Fredbo (n) Kristian Kalvå(r) Ida Mille Hukkelås (k) Markus Ackermann Nina Bull Eide Sylvia Lysgård ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Trygve L. Haugen DATA Andreas D. Landmark Håvard Barkhall Safurudin Mahic KORREKTUR Anniken Eid Kjeserud Karen Moe Møllerop Erlend L. Haugen Karoline H. Flåm OMSLAGSFOTO Erlend D. Paxal TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Layout føler at Buenget kan gå å få seg en skikkelig torsk.

3 KOMMENTAR 15 NYHETER Beseiret Gløshaugen Dragvoll tok knekken på storebror i prestisjedyst. NTNU vil ta julen fra deg Risikerer konsesjonen Robber barnehagene Dårlige arbeidsvilkår Flytting på liksom Supermoderne studier Godt og kaldt Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter Ansvarsvakuumet 27 REPORTASJE KOMMENTAR Reportasjeredaktør i Under Dusken ALF TORE BERGSLI Stopp opp, og vend tilbake til den gang TV2 steg inn i våre liv. Den kvelden i 1992 da vi alle satt spente og ventet på at Dan Børge skulle spinne lykkehjulet. Et tilfeldighetens spill som skulle avgjøre hvilken reklame som skulle bli kanalens første. Den stoppet på Mitsubishi. Så rullet nye hjul over skjermen. Og videre har de rullet. Tretten år senere har brusprodusenter monopolavtaler med universitetene, reklamebaserte gratisaviser trykkes ned i postkassene våre, og under dette årets UKA kan du nyte din øl i sofaer med prislappene godt synlig mens du med sløret blikk kikker opp på møbelbedriftens logo. Tall fra 2003 beregner at hver nordmann i gjennomsnitt utsettes for kjøpsoppfordringer. Daglig. Reklamen krever livsrom. Globalt og nasjonalt er selskapene Clear Channel og JCDecaux de tyngste aktørene. I Norge livnærer disse seg i stor grad av såkalte reklameavtaler, som gjør at offentlige eller halvoffentlige institusjoner kan kompensere for manglende driftsmidler. Ansvaret for slike ting som busskur, bysykler og offentlige toaletter overføres til slike selskaper. I tillegg kommer også avtaler om eneretter til framvisning av reklame i bybildet, slik Clear Channel har i Trondheim. Svært lukrativt for en slunken kommunekasse. Som følge av liberaliseringen av stat og kommuner har private aktører fått et stadig større albuerom. Uklare ansvarsforhold, samt manglende kommunal oppfølging av det eksisterende regelverket, har gjort at byrommet har blitt et vakuum. Alle slike «hull» sonderes av reklameselskapene. For eksempel muligheten for alkoholreklame, som Clear Channel nylig undersøkte. Det er selvsagt fristende å ta parti med Adbusters og andres direkte kamp for reklamefrie byrom. Men den tilspissede situasjonen skyldes langt på vei at de bredere diskusjonene rundt byutvikling og byregulering har vært for fraværende det siste tiåret. Spenstigheten har mest strukket seg til symbolsaker, slik som motstanden mot forslaget om fjerning av soluret på Torvet. Disse tendensene er mer til et hinder for visjoner enn konstruktiv deltakelse i debatten om byens utforming. Riktignok har det i Trondheim vært tilløp til en bedring de siste fire-fem årene, med enkelte arkitekter og kunstnere som fanebærere. I 2003 la kommunen fram en visjon om at «kunst og kultur» skulle stå sentralt i byens videre utvikling. Dette har blitt fastlagt som en fast budsjettpost i alle kommunale nybyggingsprosjekter. Likevel forflates og kommersialiseres stadig deler av byrommet. Motstanden er ikke sterk nok. La oss forflytte oss til Bergen, hvor Clear Channel ønsker å etablere seg. Her har en bred motstand manifestert seg det siste året. I forrige uke ble det til slutt klart at bystyret sier nei til Clear Channel. Bergenserne har i en viss grad igjen tatt kontroll over sitt eget byrom. Men da må de danne seg tanker om hva de skal bruke det til. Ellers vil igjen ansvarsvakuumet vende tilbake. Selv om det er tatt opp på flere hold, må vi som samfunnsborgere få en mer aktiv holdning til våre omgivelser og vår by: Hva vil vi med Bakklandet, med Nedre Elvehavn, med parkene, gatene og byens veggflater? Vagt sagt: Hvordan skal omgivelsene våre formes og fylles, og med hva? Og, underliggende: Hvor mye, og hvilke deler av offentligheten vår bør være reklamefri? Gjennomføringen av disse tankene bør selvsagt skje i forståelse, og gjerne også i samarbeid med næringslivet. Men man må tydeliggjøre grensene. Man må sette kriteriene, og selvsagt aksjonere ved overtramp. Ellers vil reklame og annen støy rulle videre utover, i fri utfoldelse. Penger vil det alltid være et behov for Asylsøkerens liv I Norge baserer menneskers liv seg på følgende: Å vente. Lydmannen Mysteriet no. 5 Ut i naturen Barnesykdommer KULTUR Fare for akutt hørselssvikt Akustikkforsker er oppgitt over farlige lydnivå på UKA-konserter. Tjene penger på kultur Plan B bryter loven med pokerreklame Norsk film til folket Krimkongen Nesbø Svindyr restaurant UKA-anmeldelser Åpen programvare

4 NYHETER 25. oktober - 7. november 2005 Du kan miste juleferien NTNU vurderer å flytte juleeksamen til januar. Pinnekjøtt og ribbe trues av pensum og stress. STUDIER TEKST: Ole Petter Baugerød Stokke FOTO: AUDUN REINAAS Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) ved NTNU har sendt et brev til rektor, der de ber om en revurdering av ordningen med eksamen i desember. Alternativet er å ha eksamen etter juleferien. Om en slik avgjørelse tas, må det høyst sannsynlig gjelde hele universitetet. NTNU er helt ute av takt med resten av Europa. Om vi vil internasjonalisere oss, må vi legge om dette, hevder lederen av FUS, Kjell Malvig. Han legger til grunn at det i Europa for øvrig ofte er normalt å begynne skoleåret senere, for eksempel i oktober, og dermed avslutte høstsemesteret i slutten av januar. Derfor stiller vi nå spørsmål til rektor om han vil sette i gang en evaluering om det er grunn til endring, sier Malvig. Hvordan tror du det vil påvirke juleferien? Det har jeg ingen kommentar til, svarer han kort. Frykter tapt ferie I 2002 ble kvalitetsreformen innført. Skoleåret ble da utvidet fra 29 til 40 uker. Om semestrene skulle vare 20 uker hver, ble det foreslått å legge juleeksamen til januar. Dette ble det bråk av. Studenter landet over engasjerte seg, og tusenvis skrev seg på underskriftskampanjer. Dette stoppet planene om juleeksamen etter jul. Å ta prosessen opp igjen to-tre år etter den ble stoppet, er helt utidig. Dette er en ren omkamp fra FUS sin side, raser Sindre Balas. Han er studenttillitsvalgt ved IVT-fakultetet, og frykter påvirkningskraften FUS kan ha. I verste fall ryker ferien for alle på NTNU. FUS er et mektig organ, sier Balas. Derfor tar han ingen sjanser. Balas kalte mandag 17. oktober inn til allmøte for studentene ved IVT-fakultetet. Der ble det enstemmig vedtatt å be FUS legge saken død. Dette har ikke skjedd. Ingenting er hellig Studiedirektør Hilde Skeie er positiv til å revurdere dagens ordning. Studentene ønsket å ha eksamen før jul. Dét skjønner jeg godt, men jeg tror vi må se på det igjen. Det er ingen grunn til ikke å evaluere det, sier Skeie. Hun forstår riktignok protestene. Det er klart at det som nå er en periode for å puste ut, vil bli brukt til lesing. Selvfølgelig. Man leser jo før eksamen, innrømmer studiedirektøren. Men ingenting er hellig. Sett bort fra at jula er en religiøs høytid, ler hun. Kan gjelde alle Rektor på NTNU, Torbjørn Digernes, har ennå ikke sett brevet fra FUS. Han regner imidlertid med at en utredning vil finne sted dersom argumentene er gode nok. Jeg vet studentene hadde synspunkter på det, men jeg er ute etter gode løsninger. Personlig er jeg ikke låst på at det må være slik eller slik, men vil ta det opp i dekanmøtet før en eventuell utredning blir startet. Studentene vil naturligvis være delaktige i en slik utredning, sier han. Digernes understreker at om utredningen konkluderer med at eksamen etter jul er best, vil dette mest sannsynlig gjelde alle NTNUs studenter. Studentenes argument var at det ikke blir juleferie. Det er et argument som fortsatt har vekt, forteller han. Så du unner dine studenter juleferie? Ja, det kan jeg si uten forbehold. Hva slags konsekvenser tror du flytting av eksamen kan ha for ferien? Det kommer an på når i januar den blir og hva slags lesetid studentene får.ud Diskuter saken på: SKUFFET: Studenttillitsvalgt ved IVTfakultetet, Sindre Balas, er skuffet over at rektor vil revurdere å flytte eksamen til etter jul. Balas mener dette vil være slutten på studentenes eneste arbeidsfrie ferie. LATTERLIG: Håvard Skomedal (20), Eirik Rygvold (20) og Mari Røed Hansen (20) begynner å le når 4

5 NYHETER ʻʻ Ingenting er hellig. Sett bort fra at jula er en religiøs høytid - Studiedirektør Hilde Skeie de får høre om forslaget om eksamen etter jul. De mener det vil ødelegge jula totalt. Ødelegger jula Studentene er ikke i tvil. Eksamen i januar ødelegger jula. Etter jul!? Eirik Skomedal bryter ut i latter. Han står ute og fryser sammen med Eirik Rygvold og Mari Røed Hanssen ved NTNU Gløshaugen. De studerer til å bli sivilingeniører i energi og miljø, og er ikke positive til å legge eksamen etter jula. Hvor viktig er juleferien for dere? Fryktelig viktig, sier Eirik. Det er den store tingen man ser fram til. Tidsregninga er før og etter juleferien, mener Håvard. Eirik, Håvard og Mari pleier å bruke juleferien først og fremst til å spise, slappe av og møte gamle kjente. Ikke lese. Om eksamen blir etter jula, må vi jo lese i juleferien! sier en forskrekket Mari. Og det ødelegger jula totalt, sukker Eirik. Vi kommer til å miste et viktig pustehull hvor vi ikke behøver å ha dårlig samvittighet for noe. Jeg tror samfunnshelsemessig det er viktig med et slikt pusterom, sier Håvard. Da Håvard gikk på videregående, hadde de en prøveordning med tentamen etter jul. Det ble med det ene året, forteller han. Og det var det nok en grunn til. UD Frykter for helsa Sosionom Lisen Lie tror tap av juleferien kan gå utover studentenes psykiske helse. Mange kommer til oss med depresjoner, forteller Lisen Lie. Hun har jobbet som sosionom på studentenes psykososiale helsesenter i 13 år. Depresjonene hun møter, har mange årsaker, deriblant arbeidspress. Det blir rett og slett for mye. Mange har veldig store forventninger til seg selv. Man skal både jobbe med studiene, ha jobb ved siden av og være sosial. Så greier man ikke alt på en gang, og mange føler seg mislykket, sier Lie. Hva synes du om å ha eksamen i januar? Forferdelig! Det vil bli vanskelig å legge fra seg eksamen i juleferien, man vil bære med seg stresset. Det tror jeg alle vet. Og det å ha helt fri er veldig viktig, mener sosionomen. I tilegg er det mange som jobber for å få det til å gå opp økonomisk, og da blir det enda mer stressende. Hun husker godt hvordan det var da gamle NTH hadde eksamen etter jul. Det var veldig mange som syntes det var strevsomt. De hadde med seg bøkene hjem, men fikk ikke lest, for det var så mye annet som skjedde i jula. Det var et evig press, sier Lie.UD O, Jul med din glede KOMMENTAR MAGNUS BRATTSET DRABLØS NTNU kan komme til å innføre eksamen i januar, og det skjer selvsagt ikke uten å vekke harme hos studenter. Forslaget kommer fra Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS), men ordningen vil mest sannsynlig ramme alle studiene ved universitetet. FUS argumenterer med at NTNU ikke er i takt med resten av Europa, og mener vi må følge etter om vi skal internasjonalisere oss ytterligere. Men hva med studentene? I en studiehverdag der det forventes at vi skal være fulltidsstudenter, føles det som flere og flere av «frynsegodene» forsvinner. Misforstå meg riktig når jeg bruker ordet frynsegode, for i utgangspunktet har studenter som alle andre yrkesgrupper behov for ferie, og det bør være en selvfølge med pensumfri jul. Du kan gi deg selv lesefri fra midten av desember og ut nyttårsaften, men eksamenspøkelset vil henge over deg og prege det som alltid har vært en pust i bakken mellom høst- og vårsemester. Å miste denne velfortjente pausen fra pensum kan få alvorlige konsekvenser for studentenes mentale helse. Å gå direkte fra eksamen og over i nytt semester med nytt pensum, blir ikke en udelt glede. Rektor uttaler at han unner studentene juleferie, men utelukker likevel ikke muligheten for eksamen i januar. Når får vi så denne juleferien? Skal vi sitte på lesesalen fram til lille julaften? Dette scenariet gjelder nok ikke alle studenter. Jeg ser for meg at mesteparten vil reise hjem tidligere i desember og rett og slett ta seg den ferien de fortjener. Men ikke alle klarer å la boka ligge hvis de etter planen skal gjennomføre eksamen i årets første måned. Studenter på lesesalen i romjula, desperate etter å få full oversikt på pensum, er neppe et vakkert syn. Et eventuelt vedtak vil føye seg i rekken med ugunstige studieforhold på et universitet med ambisjoner. Før FUS tenker internasjonalt, burde de kanskje vurdere om NTNU skal være attraktivt for norske studenter? 5

6 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

7 NYHETER Bussforhandlinger i stampe LØSNING: Rune Olsø, kommunalråd og gruppeleder for Arbeiderpartiet i bystyret, tror forhandlingene med Team Trafikk løser seg. -Det er det beste for byen og for kundene, sier Olsø. Ett års forhandlinger mellom Trondheim kommune og Team Trafikk har vært resultatløse. Nå lover rådmannen avklaring innen tre uker. BUSSTILBUD TEKST: AMUND AUNE NILSEN FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN I sommer tok rådmannen selv, Inge Nordeide, over som kommunens forhandlingsleder med Team Trafikk. Det har vist seg vanskelig å bli enige om en ny driftsavtale for kollektivtilbudet i byen. I tillegg strides kommunen og busselskapet om økonomiske betingelser i den nåværende avtalen. Det er en vanskelig situasjon, og absolutt ikke avklart. Jeg vil ikke kommentere forhandlingene direkte, men kan si at det blir en politisk sak om ikke lenge, sier Nordeide. I slutten av september uttalte rådmannen til Adresseavisen at han ville se en løsning innen tre uker. Det er snart én måned siden. Jaja, der ser du. Denne gangen skal vi ha en avklaring innen tre uker har. Da skal vi ihvertfall vite hvor vi står, forklarer rådmannen. Ifølge kilder Under Dusken har vært i kontakt med, skal rådmannen nå ha gitt Team Trafikk et siste tilbud til avtale. Aksepterer ikke busselskapet avtalen, kan kommunen se seg nødt til å bryte samarbeidet. Best for kundene og byen Arbeiderpartiets gruppeleder i bystyret, kommunalråd Rune Olsø, forklarer at det er en rekke ting kommunen legger vekt på i forhandlingene: Vi ønsker et tilbud til lavest mulig pris, med best mulig miljø, hyppigst mulig frekvens og stiller også krav til kvaliteten på materiellet. Noe mer spesifikt vil han ikke gå inn på. Mitt håp er at vi skal komme i land med en avtale med Team. Det vil være best for kundene og best for byen, sier han. Olsø mener kommunen likevel har mange muligheter dersom forhandlingene skulle bryte sammen: Kjøre videre med Team for en kort periode, slik kommunen har rett til etter den gjeldende avtalen. Kjøpe tilbake hele eller deler av selskapet. Starte opp et nytt kommunalt kollektivselskap. Slippe til annet selskap som kan ta over tilbudet helt. Det rødgrønne regimet i Trondheim hadde som et uttalt mål i valgkampen for to år siden å kjøpe tilbake det tidligere kommunalt eide Team Trafikk. Pengene fra salget har kommunen siden hatt stående plassert i et fond. Er det aktuelt å kjøpe tilbake Team Trafikk? Alle de nevnte alternativene er aktuelle. Men vi må se nærmere på hva som er realistisk, påpeker Olsø. Tror på enighet Formannskapet har det politiske ansvaret for forhandlingene med Team Trafikk. Leder av byutviklingskomiteen Arne Byrkjeflot (RV) står foreløpig på sidelinjen. Han tror forhandlingene er så vanskelige fordi kommunen bruker anbudsprinsipper: Det betyr at kommunen skriver nøyaktig hva Team skal levere i et anbudsdokument. Selskapet får da ikke noe grunnlag for å utvikle tilbudet selv. Jeg tror kommunen og Team blir enige. Hvis ikke, frykter jeg at kommunen kan komme til å bruke dette som en begrunnelse for å sette ut busstilbudet på et virkelig anbud. De ansvarlige fra Team Trafikk har ikke vært tilgjengelige for kommentarer i denne saken.ud 7

8 NYHETER 25. oktober - 7. november 2005 Dramatisk barnehage Bondevik-regjeringen foreslår å kutte støtten til studentbarnehager fra 21,8 til 1,8 millioner kroner. STATSBUDSJETTET TEKST: Ole Øvergaard Omejer OG BJØRN ROMESTRAND FOTO: AUDUN REINAAS Suzette Paasche, velferdsdirektør i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), er svært negativ til kuttet i bevilgningene. Selv om studenter har lik rett til kommunal barnehageplass som andre, så bør de ha egne tilbud. Det er rett og rimelig at studenter som lever på studielån har billigere barnehageplass enn andre, mener hun. I fjorårets statsbudsjett var tilskuddet til studentbarnehagene 21,8 millioner kroner på landsbasis. Av disse fikk SiT 2,4 millioner. I forslaget til statsbudsjett som nå er lagt fram, kuttes tilskuddet på landsbasis til 1,8 millioner. Om resultatet til slutt blir kutt i tilbudet, er vanskelig å vite. Vi risikerer å måtte øke prisene for å opprettholde tilbudet. Før vi vet noe sikkert må vi prate med kommunen og Velferdstinget. En eventuell økning i semesteravgiften er det Velferdstinget som må avgjøre, sier Paasche. MOR OG SØNN: Eldrid Kvalvik syns det er trist at regjeringen kutter i tilbudet til sønnen Lukas. Hun håper SiT likevel vil klare å opprettholde servicen Spesialtilbud for studenter SiTs studentbarnehager får, som alle andre barnehager, støtte fra kommunen til drift. Men samskipnaden gir i dag et spesialtilpasset tilbud til studenter med barn. Dette omfatter blant annet lave priser, fleksibel åpningstid, kvelds- og lørdagsåpent, samt såkalt eksamensgaranti. For å dekke dette tilbudet har studentsamskipnadene fått ekstra tilskudd fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Likevel begrunnes det dramatiske tjuemillionerskuttet fra UFD med at samskipnadene får kommunal støtte. Det betyr at spesialtilbudene hos SiTs barnehager må finansieres av kommunen, sier leder Edina Ringdal i Velferdstinget. Dette har hun imidlertid liten tro på vil skje. Dermed blir vil nødt til å bruke penger fra semesteravgiften for å finansiere spesialtilbudene ved barnehagene. Å kutte i disse tilbudene, er nemlig uaktuelt, sier hun. Det betyr igjen at Velferdstinget må kutte i andre tilbud som i dag blir betalt av semesteravgiftspenger. Uansvarlig Guri Melby i Venstre synes kuttet fra regjeringen virker uansvarlig. Det er merkelig av regjeringen å kutte i bevilgningen og automatisk forvente at kommunen, som allerede har en anstrengt økonomi, skal overta disse forpliktelsene, sier hun. Hvis kommunen skal overta ansvaret for studentbarnehagene, må dette ansvaret overføres på en ordentlig måte. Hun tar forbehold om at saken er riktig framstilt av Velferdstinget. I forslaget til statsbudsjettet blir kuttet satt i sammenheng med barnehagereformen. Etter den reformen vil kommunene være forpliktet til å finanisere søskenmoderasjon og lavere betaling for foreldre med lav inntekt, også i studentbarnehagene. Ellers heter det at studentsamskipnadene står fritt til å prioritere studentbarnehagene fra de øvrige inntektene de har. Den avgåtte politiske ledelsen i UFD har ikke vært tilgjengelig for kommentar til Under Dusken.UD Velferdsdirektør i SiT, Suzette Paasche 8

9 NYHETER kutt Setter pris på tilbudet Eldrid Kvalvik og sønnen Lukas synes det er trist om tilbudet forringes. Eldrid Kvalvik er godt fornøyd med tilbudet som hun og sønnen Lukas Kvalvik Göncz får ved Dragvoll barnehage. Barnehagen er drevet av SiT og kan bli rammet av et eventuelt kutt. Kvalvik håper så ikke skjer. Jeg synes selvfølgelig ikke at det bør kuttes. Jeg er ikke blant dem som benytter meg mest av de spesielle studenttilbudene, som natt- og lørdagsåpent, men synes det er bra at de eksisterer. At barnehagen er tilpasset studenter bidrar til å gjøre hverdagen mer praktisk. Det er også bra med de fleksible åpningstidene. I tillegg har jeg muligheten til å levere inn Lukas sent på dagen, noe som er praktisk for en student. Og skulle Lukas bli syk på eksamensdagen, kommer noen fra barnehagen hjem til meg for å passe ham. Hva synes du om at prisen kanskje vil gå opp? Det går ikke, så enkelt er det. I dag er prisene behovsprøvd, så de som kun lever på studiestøtte betaler lite. Ordningen med studentmedvirkning gjør at prisen kan komme helt ned i 480 kroner i måneden. Vi foreldre kan jobbe i barnehagen en dag i uka, og få prisen redusert. Det tilbudet benyttet jeg meg av i to år. Som student har du ofte en ledig ukedag, og kan da være i barnehagen i stedet for å ta en deltidsjobb. Kvalvik setter stor pris på at det finnes egne barnehager for barn av studenter. En veldig fin ting med studentbarnehager er at en møter andre studenter med barn. Vi kan utveksle erfaringer og sitte barnevakt for hverandre. I en vanlig barnehage ville jeg bare følt meg utenfor og fattig i forhold til de andre foreldrene.ud på studentbarnehagene. SiB negativ, SiO ubekymret Barnehagekuttet får en blandet mottagelse hos samskipnadene i Oslo og Bergen. Barnehagesjef i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Rune Fitje, tror at kuttet vil få store konsekvenser. Hvis dette blir en realitet er tilbudskutt og prisøkninger vanskelig å unngå. Den eneste måten å opprettholde tilbudet på, er å øke semesteravgiften. Han mener studentbarnehagene fremdeles bør få tilskudd fra Utdanningsog forskningsdepartementet (UFD). Vi oppfatter studentbarnehager som et utdanningspolitisk virkemiddel. Dette kuttet er altfor stort. Det er et paradoks at barnehageprisen skal øke for studenter når den synker for andre. Siste ord er likevel ikke sagt. Vi setter nå vår lit til den nye regjeringen, sier Fitje. Mette Margrete Lie, barnehagesjef i Studentsamskipnaden i Oslo, regner ikke med at kuttet vil ha noen store konsekvenser. SiO har få dyre spesialtilbud i studentbarnehagene. Vi har fleksibel åpningstid, men det koster ikke så mye ekstra. Dyre tilbud, som nattåpent, har vi ikke. Vi regner med å få mer penger til barnehagedrift på samme måte som kommunene vil få mer penger framover.ud FAKTA STUDENTBARNEHAGER Studentbarnehager er barnehager som er drevet av studentsamskipnadene i Norge. Utdannings- og forskningsdepartementet (UDF) bevilget i fjor 21,8 millioner nasjonalt til studentbarnehager, hvorav SiT fikk 2,3 millioner kroner. I år er den totale bevilgningen redusert til 1,8 millioner kroner på landsbasis. Meningsstrid om studielån NSU jubler over økt basisstøtte til studentene. StL er mer lunkne. Alt i alt er Norsk Studentunion (NSU) fornøyd med årets forslag til statsbudsjett. Organisasjonen mener at det er gledelig at regjeringen vil regulere studiestøtten etter prisstigningen. Dette vil på lang sikt ha mye å si for studentenes økonomi, sier leder Jørn Henriksen i NSU. NSU har lenge kjempet for en såkalt indeksregulering av studiestøtten. Det vil si at støtten økes i takt med prisstigningen, slik at den reelle støtten blir konstant fra år til år. Studentenes Landsforbund (StL) er derimot ikke fornøyd med en økning i basisstøtten på 1400 kroner i året. Altfor lite, sier leder Øyvind Bakke. StL mener studiefinansieringen ville utgjort kroner på neste års budsjett dersom den hadde vært indeksregulert fra 2002-nivå, som er forrige gang studiestøtten økte. Jørn Henriksen mener på sin side en bør være fornøyd med i det hele tatt å få vedtatt indeksregulering som prinsipp. Det har sittet langt inne å få vedtatt at studiestøtten skal indeksreguleres. Vi skal ikke klage når vi har vunnet kampen. Den nye regjeringen har lovet å indeksregulere studiestøtten, så vi regner med at studiestøtten vil øke i årene som kommer også. Hvis ikke skal vi lage rabalder.ud Les mer om statsbudsjettet på side 11 9

10

11 Elendig budsjett for NTNU Forskerne fornøyde NYHETER NTNU får mindre penger å rutte med i regjeringens forslag til statsbudsjett. STATSBUDSJETTET TEKST: Ole Øvergaard Omejer OG BJØRN ROMESTRAND Ut fra ambisjonene i Forskningsmeldingen om økt satsing på teknologi og naturvitenskap, hadde vi ventet at det nasjonale universitetet med teknisknaturvitenskapelig hovedprofil skulle komme styrket ut av statsbudsjettet, ikke tvert om, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU i en pressemelding. Han kaller regjeringens forslag for det dårligste budsjettet NTNU har hatt på mange år. Den viktigste grunnen til at universitetet får reduserte bevilgninger er en ny modell for omfordeling av forskningsmidler. Denne modellen er resultatorientert, og NTNU kommer dårlig ut fordi de ikke publiserer nok forskningsresultater i vitenskapelige tidsskrift. Statssekretær Bjørn Haugstad sier til Universitetsavisa at NTNU ikke har grunn til å klage over statsbudsjettet. Han viser til at universitetet har 1,2 milliarder kroner på bok. Departementet oppfatter dette som at NTNU ikke klarer å bruke opp bevilgningene sine.ud Forskerforbundet mener at regjeringens forslag til statsbudsjett er et godt utgangspunkt for økt satsing i sektoren. STATSBUDSJETTET TEKST: Ole Øvergaard Omejer OG BJØRN ROMESTRAND Forskerforbundet viser til forskningsbevilgningene får en samlet vekst på 1,4 milliarder kroner i statsbudsjettet. I tillegg legges det opp til en opptrappingsplan for den offentlige forsknings innsatsen fram mot Her er det lagt inn en årlig vekst på om lag 1,3 milliarder kroner. Dessuten foreslår regjeringen en økning av forskningsfondet med nye 25 milliarder kroner utover de 14 som ble lovet i forskningsmeldingen. Dette er positive signaler, sier leder Kolbjørn Hagen i Forskerforbundet i en pressemelding. Forskerforbundet er også fornøyd med forslaget om 350 nye stipendiatstillinger og gjennomslaget for øremerking av frie doktorgradsstipend. Organisasjonen beklager imidlertid kuttet i studieplasser. Den er også kritisk til påstanden om at kvalitetsreformen er fullfinansiert.ud Trangt om lesesalsplassen Før sommeren hadde HiST Rotvoll 20 lesesalsplasser fordelt på over tusen studenter. Det mente HiST var 20 for mange. ARBEIDSMILJØ TEKST: Hans Henrik Moe FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID Tidligere hadde vi én lesesal med cirka 20 plasser. Det er ikke mye å skryte av når det går rundt studenter på Rotvoll. I høst ble dette rommet stengt av med kodelås, og nå slipper bare mastergradsstudenter inn, sier nestleder av Pedagogstudentene HiST, Anne Grethe Kjelling. Dermed ble kantina eneste utvei for leseglade studenter. Der var det ikke spesielt god plass fra før, forklarer styremedlem i Pedagogstudentene HiST Jørgen Dølvik Husbyen. Nye tider Dekan ved HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT), Arnulf Omdal, ser ikke helt poenget i å anskaffe flere lesesalsplasser. Studentenes behov har i de senere år blitt arbeidsplasser med datamaskin hvor de kan drive med lagarbeid. Den aktuelle lesesalen med cirka 20 plasser var i praksis ikke i bruk utenom i et par uker før eksamen. Det var derfor helt naturlig at dette lokalet ble øremerket mastergradsstudenter. FOR DE FÅ: Det måtte en mastergradsstudent til for at Anne Grethe Kjelling og Jørgen D. Husby (i midten) skulle få adgang til Rotvolls eneste lesesal. Likevel er det mange som ønsker en lesesal å gå til. Kjelling er initiativtaker bak en underskriftskampanje for opprettelse av lesesalsplasser, der over 300 studenter ved HiST ALT har skrevet under. Sammen med underskriftene har Pedagogstudentene HiST overlevert et skriv til ledelsen, hvor de «krever en umiddelbar løsning på dette problemet» og understreker at «dette ikke er et ønske, men et krav». Vi ønsker ikke å rette kritikk uten selv å komme med noe konstruktivt, og vi har derfor foreslått å sette opp brakker som en midlertidig løsning, sier Kjelling. Susende alvor Dekan Omdal skjønner innvendingene. Jeg tar dette på alvor så det suser! utbryter dekanen, som gleder seg over at studentene ønsker å jobbe på campus. Hva vil bli gjort nå? Jeg skal jobbe for å finne ut hva det reelle behovet er, og har satt i gang kartlegging av det vi har av romplass på Rotvoll. Pedagogstudentenes eget forslag synes han imidlertid lite om. Brakkeløsning er nok ikke noe reelt alternativ. Rotvoll har et utall rom og ganger, så jeg mener vi skal finne en løsning. Jeg tror noe handler om å få oversikt over hva vi faktisk har av muligheter. Omdal vil gå i dialog med «folket» og skal møte med lederne i Pedagogstudentene HiST og Studentutvalget. Anne Grethe Kjelling og Jørgen D. Husbyen er tilfredse med svaret Omdal gir. Nå gjelder det bare at noe blir gjort.ud 11

12 NYHETER 25. oktober - 7. november 2005 Akademisk formingstime Hvordan kan Trondheim bli en attraktiv og konkurransedyktig kunnskapsby i år 2020? Papir, saks og lim gir svaret. SAMLOKALISERING TEKST: BJØRN ROMESTRAND OG AMUND AUNE NILSEN og FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL NTNU skal bli blant de ti beste teknisknaturvitenskapelige universitetene i Europa. Det står i rapporten som det såkalte Hestnes II-utvalget oversendte rektor Torbjørn Digernes tidligere i høst. Dette målet danner strategien bak NTNU/ HiST 2020, et prosjekt som skal stake ut kursen til de to utdanningsinstitusjonene fram mot år Men hva har dette med campusutforming å gjøre? Det er en viktig sammenheng mellom en institusjons strategier og mål, og den fysiske utformingen av campus, sier prosjektdirektør Inge Fottland i NTNU/HiST For å få hjelp i arbeidet med å FAKTA 12 EVENTUELL SAMLOKALISERING I den såkalte «samlokalisering sprosessen» forsøker NTNU og HiST å finne ut om og hvordan de bør samlokalisere institusjonene sentrumsnært i Trondheim. I mars neste år skal NTNU-styret ta en endelig avgjørelse på spørsmålet om det ønsker å flytte Dragvollmiljøet ned mot Gløshaugen eller om det skal videreutvikle dagens tocampusløsning. I forkant av styremøtet, foregår det nå et heftig utredningsarbeid. Høgskolen i Sør-Trøndelag har allerede bestemt at de ønsker å samle virksomheten sin i sentrum. I forrige uke arrangerte NTNU og HiST en såkalt «workshop» om campusutvikling planlegge en eventuell samlet campus på Gløshaugen, har prosjektorganisasjonen engasjert det Boston-baserte konsulentselskapet Sasaki Associates. Forrige uke samlet nesten 100 mennesker seg på en såkalt «workshop» på Nova konferansesenter, for å klippe og lime papirbiter som symboliserer HiST, NTNU Gløshaugen og NTNU Dragvoll. Poenget var å få deltakerne til å realisere de drømmene de har for en eventuell samlokalisering av HiST og NTNU i hvert fall på et papirark. Halleluja? Ikke alle på workshopen var like entusiastiske. Jeg får assosiasjoner til da jeg var i Salt Lake City i 1978 og besøkte mormonermuseet, sier dekan Bjørn Hafskjold ved Fakultet for naturvitenskap og teknologiledelse (NT-fakultetet). I de første rommene handlet utstillingen om nybyggerne som kom over Atlanterhavet og slet seg vestover. I de siste rommene av utstillingen i museet var jeg omtrent blitt mormoner. Utstillingen hadde blitt ren misjonering. Hafskjold savner de kritiske spørsmålene i debatten. Hvor er pulsårene? Hvor er nervesystemet? Hvordan kommuniserer folk? Overskriften på dette prosjektet har hittil vært «Eventuell samlokalisering». Jeg frykter at ordet «eventuell» vil stå med stadig svakere skrift. Flyttekritikk NT-dekanen er ikke den eneste som er skeptisk til måten prosjektet blir gjennomført på. Man må være veldig tunghørt dersom man ikke har registrert at det finnes kritikere av samlokaliseringspr osessen, innrømmer rektor Torbjørn Digernes. Han fleiper ikke. Ansatte ved NTNU har startet to underskriftskampanjer for å stoppe utredningene, og utallige leserinnlegg er blitt skrevet. Men NTNU/HIST 2020 handler ikke om flytting, hevder ledelsen. Det er en bred strategiprosess som skal gjøre utdanningsinstitusjonene mer slagkraftige om femten år. Så NTNU 2020 er ikke et digert skalkeskjul for flytteprosessen? Nei, dette er en grundig og viktig utredning. Vi prøver å få til en kombinasjon av fakta og visjon, sier prosjektdirektør Fottland.UD WORKSHOP: Prosjektet NTNU/HiST 2020 samlet i forrige uke representanter fra styre og stell ved de t medvirkning fra de involverte til å forme framtidas campus. Den kan bli liggende i området ved Gløsha Ivrige byplanleg Deltakerne på workshopen blottla store og visjonære campusdrømmer. Arkitekt Janne Corneil fra planleggingsfirmaet Sasaki Associates presenterer fire mulige scenarier for NTNU i Alle scenariene er framtidsvisjoner av området fra og med Midtbyen, via St. Olavs Hospital på Øya, Gløshaugen og ned mot Lerkendal, hvor forskningsinstitusjonen Sintef og Rosenborg Ballklub holder til. Nå skal gruppene ta saksene og limstiftene i bruk og selv bygge sitt samlokaliserte campus på store pappkart, med plastbrikker og arealoversikt for hånden. Det hele minner om en stor bingo, med arkitekt Philip Parsons fra Sasaki som en avansert bingovert. Fargekodene representerer ulike enheter, sier han. Hvis dere vil kutte opp ting, lange remser og lignende, bruks saks! Salen applauderer. Det er tid for campusplanlegging. Eventuell campusomveltning Studentpolitiker Morten Svendsens gruppe har flyttet deler av teknologimiljøene sørover i retning Lerkendal stadion og Sintef, til det såkalte Sydområdet. Hovedbygget på Gløshaugen har blitt et læringssenter, med studentservice, veiledning og lokaler for studentdemokratiet. Økonomimiljøene fra industriell økonomi (NTNU Gløshaugen), samfunnsøkonomi (NTNU Dragvoll) og Trondheim Økonomiske Høgskole (del av dagens HiST) har fått plass på Gløshaugen.

13 NYHETER Hypermoderne medisinlokaler o utdanningsinstitusjonene til dyst. Målet var ugen. gere Deler av Høgskoleparken samt området bak Studentersamfundet benyttes til treningssenter og studentboliger. Teknobyen ved Dalsenget bygges videre ut og rommer forskningshotell og konferansesenter. I det som i dag er Realfagbygget, og i nybygg like ved, bygges et stort læringssenter. Snur seg i graven Dette er morsomt, men jeg føler det er noe som bremser prosessen litt, sier IME-student Morten Svendsen, ett av gruppemedlemmene. Hvordan? Dette er veldig visjonært, men ikke lagt til rette for i virkeligheten. Å flytte deler av de tekniske miljøene er bra, men egentlig ikke mulig. Folk oppe på Gløshaugen vil jo snu seg i gravene, kommenterer han tørt.ud IMPONERTE: Torstein Vik (fra venstre), Kristian Jensen og Andreas Pahle var imponerte over det de ble vist av nye undervisningsfailiteter. Nå får vi undervisningsfasiliteter i verdensklassen, sier prodekan ved det medisinske fakultetet Torstein Vik. MEDISINBYGG TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Medisinstudentene i Trondheim har lenge hatt dårlig plass og slitte lokaler. Nå er det blitt lys i enden av tunnelen: Gjennom utbyggingen av St. Olavs Hospital kommer tre senter som skal brukes i undervisningen av medisinstudentene i Trondheim. Prodekan ved det medisinske fakultetet, Torstein Vik, hadde torsdag 20. oktober besøk fra de tre andre medisinske fakultene i Norge. Da kunne han stolt vise fram moderne lokaler med undervisningsfasiliteter av nyeste dato. Det er blitt et flott og funksjonabelt bygg som vi ser veldig fram til å bruke aktivt i undervisningen. Milliardkostnad Byggeprosjektet er nå ferdig med første fase. Kostnaden for hele prosjektet vil løpe over én milliard kroner som fullfinansieres av staten. Fakultetstillitsrepresentant ved det medisinske fakultet ved NTNU, Kristian Jensen, er enig med Vik i at bygget er flott. Som fjerdeårs medisinstudent misunner han studentene som vil kunne ta nye lokaler i bruk. Før hadde vi kun ett auditorium som var stort nok for et årskull. Endelig har vi plass nok til problembasert læring, sier han fornøyd. Åpningen av de nye lokalene vil gjøre medisinstudiet i Trondheim mer attraktivt, tror Jensen. Bygget er en fryd for øyet, og senteret har alle fasiliteter vi trenger for vår studiemodell. I tillegg har det tipp-topp og moderne utstyr. Han legger vekt på at nærheten til St. Olavs Hospital gjør de nye lokalene ekstra gode. Når byggefase 2 nærmer seg slutten, vil all undervisning være veldig integrert i mye av den vanlige sykehusdriften. Skal du ha undervisning om hjertet, er du der behandling av hjertet foregår, smiler han. Oslomisunnelse Leder for medisinsk studentutvalg i Oslo, Andreas Pahle var med på omvisningen og ble imponert over det han fikk se. Det ser veldig flott ut og jeg er veldig glad på trondheimsstudentenes vegne. Han understreker at studentene i Oslo har mye av det samme utstyret og plassen, men at det i Trondheim er litt nyere. Han synes spesielt at rommene dedikert problembasert læring var flotte. Rommene som var satt av til slike formål var jo utstyrt med plasmaskjermer og datamaskiner. Slikt utstyr skulle jeg ønske våre rom også hadde. UD 13

14 NYHETER 25. oktober - 7. november 2005 En dag som gründer I kjelleren under Technoport arrangerte Start NTNU gründer-rollespillet «Oppstartslabben». TECHNOPORT TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN FOTO: MARTE LOHNE Gruppe 8 står med lua i handa foran investoren i «Fidelity Invest», og har tre minutter til å selge ideen sin. Rollespillet er i en kritisk fase. Markedsfør planene Har dere noe dere på hjertet? spør investoren utålmodig. Ja. Øh. Vi ønsker å starte et nytt firma, basert på ny teknologi som skal forhindre at det produseres brønner i Nordsjøen uten olje. For å kunne starte opp trenger vi tjue millioner kroner, sier FAKTA TECHNOPORT Teknologifestivalen Technoport ble for første gang arrangert 19. til 22. oktober i Trondheim Spektrum, og er en utstilling med 150 utstillere, 53 konferanser og en rekke andre arrangement. I forbindelse med Technoport arrangerte Start NTNU 20. oktober «Oppstartslabben», et rollespill myntet på studenter som vil lære å starte egen bedrift. Start NTNU er en studentorganisasjon som jobber med og for nyskaping. UNDER DUSKEN RETTER I artikkelen Betenkningstid med tittel «Døsing på Gløs» i Under Dusken 13/2005 står det «Med den nye karakterskalaen (...) er grensen for å stå så langt ned som 35 av 100 poeng.» Dette stemmer ikke. Karakterskalaen er ikke ny, og har en nedre grense på 36 poeng. Det skulle stå «Karakterskalaen har en nedre grense på 36 av 100 poeng.» Under Dusken beklager feilen. GRÜNDERSPIRER: Gruppen har innhentet frisk kapital og er klar for neste fase. Fra venstre: Kjersti Blytt Tøsdal, Mathias Berg, Thomas Brigtsen og Eirik Eik Svanes. Andreas Gilstad var ikke med på bildet. Mathias Berg. Med seg på laget har han Kjersti Blytt Tøsdal, Thomas Brigtsen, Eirik Eik Svanes og Andreas Gilstad. De forklarer og peker på grafer som viser fortjeneste i milliardklassen. Investoren er enda ikke helt overbevist. Han må bruke all sin teft etter suksess for å avgjøre. Hmm. Ok, dere får pengene hvis vi får en markedsandel på 45 prosent. Avtale? Hvem som lurte hvem er usikkert, men gruppen rusler fornøyd tilbake til Norge trenger langt flere som vil starte opp nye bedrifter. Industrien kan ikke konkurrere med utenlandske lønninger, men det mange ikke tenker på er at norske ingeniører faktisk er ganske billige. Det er derfor vi trenger kunnskapsindustrien, sier seniorrådgiver Olaf Prestvold i Innovasjon Norge. En del ungdomsskoler har forsøksordninger med ungdomsbedrifter, og statistikken viser at cirka tjue prosent lokalet der omlag 60 gründerspirer konkurrerer om å vinne. Trenger ikke idé selv Tilbake ved konkurransebordet i kjelleren på Trondheim Spektrum jobber gruppen videre med bedriften. Nå har de penger til å ansette folk og begynne å lage produktet. Rollespillet er spennende og gir oss en pekepinn på hvordan det er å starte opp ny bedrift, sier Kjersti Blytt Tøsdal som til daglig studerer til sivilingeniørgrad i kjemi. senere forsøker å starte egen bedrift. Blant dem som aldri har lært dette, er det bare fem prosent som starter opp, sier Prestvold. Leder i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen, mener dette viser at arrangementet har noe for seg. Hvis dine barn skal få interessant arbeid i Norge må vi drive med innovasjon og nyskaping i dag. Ovesen sier at selv om Norge ikke er verdensmestre på nye ideer, er vi gode til å ta ny teknologi i bruk. Det er viktig å få mye kunnskap inn i produktene vi produserer her til lands. Bare slik kan vi opprettholde dagens velstand.ud Dette var gøy, så hvis jeg kommer på en god idé selv har jeg veldig lyst å starte bedrift! Hun er eneste jente i gruppen, som har fått i oppgave å drive en bedrift fra fra et tidlig forretningskonsept, via bedriftsetablering og finansiering til salg og drift. Innimellom får de foredrag av eksperter på innovasjon og nyskapingsvirksomhet. Norge har nok av ideer, men mangler gründere. En trenger derfor ikke å ha en idé selv, hvis målet er å starte egen bedrift, sier Blytt Tøsdal.UD God på å ta teknologi i bruk Innovasjon Norge skryter av «Oppstartslabben», og mener det i siste instans handler om Norges framtid. KONKURRANSEDYKTIGE: Norske ingeniører er konkurransedyktige, sier Olaf Prestvold i Innovasjon Norge. 14

15 NYHETER Senket Gløshaugen HIT, MEN IKKE LENGER: NTNUI Gløshaugen kom til mange sjanser, men slet med å omsette dem i mål mot rivalene fra Dragvoll. (NTNUI Dragvoll-NTNUI Gløshaugen 5-2) Dragvolls målvakt Gjermund Borgersen reduserte Gløshaugens skudd til løskrutt i førstedivisjonskampen i innebandy søndag 23. oktober. INNEBANDY TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: BIRGER JENSEN Dette er første gang i løpet av mine fire år på laget jeg er med på å slå førstelaget til Gløshaugen, gliser Borgersen. Keeperen stod som en levende vegg og holdt samfunnsviterne inne i kampen da Gløshaugenpresset var som verst i slutten av første og store deler av andre periode. Sjansesløseri Jeg er godt fornøyd med egen innsats, ja, sier han, fremdeles med et smil om munnen. I det som av begge lags spillere betegnes som sesongens viktigste oppgjør, kom hjemmelaget best i gang og tok en tidlig 2-0-ledelse før Gløshaugen kom til hektene. Deretter overtok bortelaget både spillet og sjansene, men på grunn av et vanvittig sjansesløseri foran nevnte Borgersen klarte studentene fra den tekniske delen av NTNU aldri å hente inn forspranget. Lover hevn Vi spiller rundt dem i deler av kampen, og har ballen mest, men greier bare ikke å score, sier Per Bøhler, som sammen med Egil Sørensen trener NTNUI Gløshaugen. De to hevder det var lite som skilte lagene. Dragvoll var effektive, vi var det ikke. Dette var en av de tre viktigste kampene våre i år, men vi slår dem i de to neste, tror Sørensen. Begge medgir at ting kunne sett annerledes ut dersom ikke Dragvoll hadde hatt Gjermund Borgersen mellom stengene. Han tok jo det meste, sier Bøhler. Det var imidlertid ikke bare Borgersen som sørget for det som var Dragvolls første seier på mange år i prestisjedysten mot Gløshaugen. Offensivt stod Per Christian Ulsbøl bak tre av lagets fem scoringer. Tremålsscorer for NTNUI Dragvoll Per Christian Ulsbøl Det er deilig å slå storebror, sier han fornøyd. Til tross for en solid 5-2-seier, synes Ulsbøl laget hans var ustabile i prestasjonene. Det var veldig opp og ned, både for egen og lagets del, men det viktigste er uansett at vi slo Gløshaugen.UD 15

16 SIDEN SIST 25. oktober - 7. november 2005 UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN Åndsfriskheten i fare «Hver tid er fylt av motsetninger mellem gammelt og nytt; hver tid oplever mer eller mindre åpen konflikt mellem de gamle stivnede former og es ny tids nye krav. Tidens mest konservative, mest stivbente institusjon er skolen. Det tar alltid lengst tid før nye tanker omsider finner veien til ungdommens opdragelsesanstalt. Det har nok mangen revolusjonerende pedagog måttet sanne.» 25 ÅR SIDEN Hei sann! Hopp sann! Uff sand Det går ikke an! «Den landsomfattende studentaksjon mot regjeringens foreslåtte s t a t s b u d s j e t t samlet på landsbasis vel studenter og elever. Tromsø: 1100 var samlet på møte i Fokus kino. Bergen: 3700 i tog. Stavanger: 2000 i tog. Oslo: Der ble det holdt en rockekonsert med påfølgende fakkeltog hvor politiet telte Lillehammer: i tog. Folkehøgskolene aksjonerte med ca Kristiansand: 1100 i møte i kinoen. Elverum: 660 i tog, og hvor Sands personlige sekretær Tove Strand Gerhardsen ble «kidnappet».» 10 ÅR SIDEN NTNU lukkes «Det er grunn til å hevde at NTNU blir et lukket u n i v e r s i t e t, når det formelt etableres fra januar 1996, uttaler Trond Nygaard og Anne Cath. Meese, som er representanter i høgskolestyret ved AVH. - I høgskolestyret har vi ikke behandlet noen konkret sak som går ut på å opprettholde den nasjonale åpningen av de almennvitenskapelige studiene som skjedde i høst, sier Meese, og antyder at det i høgskolemiljøet har vært underforstått at når det ble tatt opp så mange flere studenter enn planlagt i august, ville det ikke bli tatt opp nye studenter i det hele tatt våren 1996.» Sykepleien flyttes HIST Trondheim kommune ønsker å flytte sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) fra de nåværende lokalene i Ranheimsveien til Håkon Jarls gate på Øya. De nye lokalene skal stå klare ved årsskiftet 2007/08 dersom alt går etter planen. Bakgrunnen for flyttingen er at kommunen har planer om to sammenbundne nybygg på Øya, hvor det blant annet skal være et sykehjem med 65 korttidsplasser, skriver Høgskoleavisa. Plassene er primært tiltenkt pasienter på vei til, eller fra, behandling ved St. Olavs Hospital. Også NTNUs institutt for samfunnsmedisin skal få plass i det nye bygget. Universitetet og HiST planlegger å samarbeide med sykehjemmet om både forskning og undervisning, men av de helserelaterte studieretningene ved HiST er det kun sykepleien som er tatt med i regnestykket så langt. Foreløpig er det sykehjemmet som står på dagsorden. Trondheim kommune vil uansett komme til å bygge, og at HiST meldte seg på og vil ha plass til sykepleierutdanningen, ser vi bare positivt på, sier kommuneoverlege Helge Garåsen til Høgskoleavisa. Helserefusjonsordningen blir ny ØKONOMI Velferdstinget (VT) vedtok 13. oktober å endre helserefusjonsordningen på nytt. Ordningen innebærer at Samskipnaden i Trondheim (SiT) refunderer studentenes utlegg for helserelatert behandling. Den ble sist endret 12. mai i år, da egenandelen ble senket fra kroner til kroner. Refusjonssatsen ble da satt til 75 prosent av offentlige satser etter betalt egenandel. De offentlige satsene har imidlertid vist seg å være mer som en veiledning å regne enn som reell takst. I Trondheim ligger mange helsepraksiser så mye som 15 prosent over de offentlige satsene fastsatt av helsedepartementet. Den nye ordningen skal derfor gjelde alle reelle utgifter etter at egenandelen på kroner er betalt, ikke bare så langt de offentlige satsene rekker. Dette vil gi studentene friere spillerom til å velge hvor de ønsker behandling, og SiT Velferd slipper å bruke så mye tid på saksbehandling. Samtidig er den øvre grensen for støtte senket fra til kroner. Ettersom egenandelen er senket vil ordningen nå gå fra å være forbeholdt dem med svært store utgifter til å kunne benyttes av studenter flest, sier Marit Solem i SiT Velferd. To kvinnelige prorektorer ansatt Astrid Lægreid Julie Feilberg REKTORTEAM NTNU-styret har ansatt Astrid Lægreid og Julie Feilberg som prorektorer ved universitetet. Lægreid er dokter i biokjemi og molekylærbiologi. Hun får stillingen som prorektor for forskning og nyskaping. Feilberg er førsteamanuensis ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier. Hun får ansvar for utdanning og læringskvalitet. Feilberg var dessuten prorektor i tre og et halvt år under Eivind Hiis Hauge. Dyrt feltstudie TELEFONREGNING HF-fakultetet på Universitetet i Oslo (UiO) har sperret en studenttelefon etter at noen gjennomførte inngående studier av sextelefoner. Studier som kostet kroner. - Dette er en litt lei sak. Vi har tatt konsekvensen av det, og nå er ingen telefoner åpne for studenter, sier Else Westre, administrativ leder på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) til Universitas, studentavisen i Oslo. Instituttet har anmeldt telefonmisbruket, men politiet henla fordi det «ikke er fremkommet tilstrekkelig opplysninger til å identifisere gjerningsmannen». Bedre service fra Lånekassen STUDIELÅN Lånekassen skal bruke 150 millioner kroner på fornye datasystemet, skriver siste.no. Utskiftningen av datasystemet vil ifølge direktøren i Lånekassen, Bertil Tiusanen, føre til betydelig bedre service for kundene. Lånekassen holder på med et større fornyelsesprosjekt, der utskiftningen av datasystemet inngår. Om noen år skal Lånekassen bli oppfattet som den mest moderne offentlige etat i Norge, sier Bertil Tiusanen. I fornyelsesprogrammet ligger det også at studentene skal få pengene raskere og enklere, og ha mulighet til å signere gjeldsbrevet elektronisk. Fullstendig gjennomføring av fornyelsesprogrammet er avhengig av tilstrekkelige bevilgninger fra Stortinget. Utreder akademisk frihet AKADEMIA Regjeringen har oppnevnt et utvalg for å utrede spørsmålet om en eventuell lovfesting av vitenskapelig ansattes akademiske frihet. Utvalget ledes av avtroppende rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal. Utvalgets andre medlemmer er: Rektor Christina Ullenius, Karlstad Professor Johan P. Olsen, Oslo Professor Rigmor Austgulen, Trondheim Professor Jan-Fridthjof Bernt, Bergen Generalsekretær Kari Kjenndalen, Oslo Professor Gunhild Hagesæther, Bergen Dr. polit. Tanja Storsul, Olso Professor Johan Giertsen, Bergen Utvalget skal avgi sin innstilling til departementet innen 1. oktober av 4 jobber alene STUDENT I følge en ny undersøkelse sier én av fire ved Universitet i Oslo at de ikke samarbeider med medstudenter, skriver aftenposten.no. I den samme undersøkelsen kommer det også fram at de som samarbeider har stort utbytte av det. Forsker Elisabeth Hovdeland ved NIFU STEP mener samarbeid skaper positive spiraler. Det er med på å skape engasjement. Man har noe å diskutere, dette gjør at man blir mer nysgjerrig og leser mer, sier forsker Elisabeth Hovdeland i NIFU 16

17 SIDEN SIST STEP. En mulig årsak til at studenter arbeider alene, kan være at de synes det er vanskelig å komme i kontakt med noen å samarbeide med. Studenter kan vegre seg for å ta sosial og faglig kontakt. Hvis dette er tilfelle, har vi en jobb å gjøre med å innlemme nye studenter, sier studiedirektør Monica Bakken ved UiO. Endelig bygging på Dragvoll LESESAL Det har i lang tid vært problemer med å få nok leseplasser for studentene på Dragvoll. Nå virker det imidlertid som at redningen er i vente. Arealene der bygg 6B skal oppføres har nå begynt å klargjøres for bygging, og i løpet av forvinteren skal snekkerne være på plass. Dette er et veldig bra gjennomslag for studentene, sier Vegard Austmo i Brukerutvalget som stod for planleggingen av byggingen. Ifølge Austmo skal byggeprosessen være ferdig til sommeren neste år, slik at bygget kan tas i bruk av studentene til semesterstart på høsten. Utenlandsstudenter diskrimineres UNDERSØKELSE Hele 16 prosent av de spurte utenlandsstudentene ved Universitetet i Oslo (UiO), svarte «ja» på spørsmålet: «Har du noen gang i løpet av din studietid ved UiO blitt diskriminert pga din etniske bakgrunn». Det melder studentavisa Universitas. Torbjørn Grønner, seksjonssjef ved UiO er overrasket over at tallene er slik. Dette er et uheldig og overraskende funn. Han understreker at tallene vil bli tatt alvorlig og at de nå vurderer å sette igang en egen undersøkelse som tar sikte på å finne ut hva slags diskriminering de utenlandske studentene opplever. Arnstad fortsetter NTNU-STYRET Marit Arnstad takket nei til en post i den nye rød-grønne regjeringen. Det betyr at hun fortsetter som styreleder for NTNU. Hensynet til familien var den fremste grunnen til at Arnstad ikke ønsket å frekventere regjeringskorridorene. Senterpartipolitikeren har vært styreleder ved NTNU siden august i år. Usikker etter underskudd ØKONOMI Framtiden er usikker for Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) etter at det ble kjent at SiH gikk med et underskudd på 6,8 millioner kroner i Jeg kan ikke svare konkret på hva konsekvensen vil bli. Dette er en alvorlig situasjon hvor det handler om mye penger. Samskipnaden jobber for at denne situasjonen skal gå minst mulig utover studentene, sier styreleder i SiH, Marte Wågen, til Hedmarkstudenten. Wågen antyder videre at omstillinger vil bli vurdert. KORRESPONDENTBREV DJ Alligator, Mister? OLA KNUTSON ØSTERDAL Bor og studerer i Tehran, Iran I dag regnet det i Tehran for første gang siden jeg kom hit, og selvfølgelig kom den kalde vinden og det piskende regnet akkurat da jeg spiste min første iskrem siden jeg kom. Dette minner meg om Norge, tenkte jeg og følte meg bittelittegranne hjemme for første gang på lenge. Om man fjerner alle de nesten 2 millionene Paykans, de minst like mange Peugeuotene og KIAene samt myriadene av lettmotorsykler fra veiene i Iran, vil du sitte igjen med en håndfull 2CVer, en Datsun og noen få andre biler. Det hadde vært noe det! Glem militante muslimer, kidnappinger eller overfall, den desidert største helserisikoen med å være her er trafikken. Samtidig sies det at det nærmeste man kommer en fornøyelsespark i Tehran er å ta motorsykkeltaxi, så det måtte jo selvfølgelig prøves. Etter å ha klamret meg fast mens føreren kjørte slalom mellom møtende biler i 70 km/t, var jeg helt våt av svette og bena klarte ikke slutte å skjelve. Litt av en opplevelse, men det blir nok med den ene gangen. Da er det bedre å legge bøkene vekk ei stund, og reise til mer avslappende deler av landet. Det merkes at verden er liten når man møter nordmenn man har felles kjente med på tehus i Esfahan. Reiste sammen med dem til Yazd, en over 6000 år gammel by som den dag i dag er senteret for en av verdens eldste religioner, Zoroastrianismen. Tempoet er mer bedagelig, men å krysse hovedgata er fortsatt en potensielt halsbrekkende opplevelse. Etter en hel dag i stekende hete er det deilig å slappe av med ei vannpipe og en god samtale på norsk. Språket er det desidert vanskeligste med å være her. Jeg leser bare til vanlige eksamener i Trondheim og har ikke tid til språkkurs ved siden av. Det mest elementære kommer selvfølgelig fort på plass. Men når jeg er så godt som den eneste med lys hud, kan det fort bli slitsomt med alle de hyggelige som vil prate med meg selv om vi ikke forstår hverandre. Jeg overlever uansett helt greit med engelsk og litt fransk, og taxisjåførene kan holde igang en samtale på farsi i mange minutter før de endelig innser at jeg ikke har forstått noe av det. Da skrur de heller opp volumet på cdspilleren, som mye oftere enn jeg klarer å bli vant med inneholder en brent-cd med DJ Alligator. En rimelig spesiell opplevelse å se guttekompiser holde hender på vei ned gata mens den ene nynner «I wanna suck on your lollipop!». Det merkelige er at jeg ikke får lyst til å le, da jeg har fått stor respekt for sosiale normer her nede. De eneste frekke menneskene jeg har møtt er offentlig ansatte med militæruniform. Enkelte har et perverst dårlig kvinnesyn, selv om de fleste man treffer er litt mer oppmyket i sine religiøse og kulturelle normer. UNDER DUSKEN RETTER I artikkelen «Overgrep mot medisinstudentene» i UD 13/2005 står det at Kristian Jensen er leder i Norske Medisinstudenters Forening og Torstein Schrøder Hansen er fakultets-tillitsrepresentant (FTR). Dette er feil. Kristian Jensen er FTR og Torstein Schrøder Hansen er studentrepresentant i studieutvalget. Jensen er også til høyre i bildet, ikke til venstre slik det står i bildeteksten. Under Dusken beklager. Djupedal ønskes velkommen av NTNU STATSRÅD Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, ser positivt på at Øystein Djupedal fra SV overtar ansvaret for universitetene. Selv om Djupedal ikke har høyere utdanning, mener Digernes at han kan gjøre en god jobb som kunnskapsminister. Han har vist engasjement og forståelse for høyere utdanning og forskning, og jeg tror Djupedal skal bli spennende å samarbeide med, uttaler han. I statsbudsjettet legges det opp til en realnedgang i bevilgningene til NTNU, noe som gjør at det er vanskelig for universitetet å se hvordan statsbudsjettet følger opp Forskningsmeldingen. Dette håper vi den nye regjeringen og Øystein Djupedal vil rette opp når de nå overtar ansvaret, sier Digernes. NTNU-rektoren ser også gjerne at den nye regjeringen reverserer det varslede kuttet i antall studieplasser ved NTNU. - Norge vil i framtiden trenge flere, ikke færre, arbeidstakere med høyere utdanning, hevder han. Kunnskapsminister Djupedal 17

18 TRANSIT 25. oktober - 7. november 2005 Idyll mellom barken Norge er ikke alene om å gjøre hevd på Svalbard. Det skaper politiske gnisninger. Uberørt av dette eksisterer et spennende og nyskapende læringsmiljø. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN OG ANDREAS RUNESSON FOTO: EIRIK KRYSTAD Mye har skjedd siden Svalbard på og 1700-tallet fungerte som internasjonal hvalfangstbase. Nå er det kull som står i fokus, og innbyggerne er stort sett nordmenn og russere. På det lokale plan er forholdet preget av samarbeid, mens det på storpolitisk plan er et problembarn. FAKTA 18 SVALBARD Øygruppe i Nordishavet som består av alle øyer, holmer og skjær mellom 74 og 81 grader nordlig bredde, og 10 og 35 grader østlig lengde. Areal km2, hvorav 60 prosent er isbreer. 1.september 2004 var befolkningen på 1831 i Longyearbyen og 812 i Barentsburg. Svalbardtraktaten av 9.februar 1920 fastslår at Norge har suverenitet over øygruppen, men alle «signatarmakter» har lik rett til å utnytte Svalbards naturressurser. Etterhvert har cirka 40 land undertegnet traktaten. En viktig begrensning er at suvereniteten bare gjelder ut til 12 nautiske mil. Områdene utenfor har uklar juridisk status. For å regulere fisket, opprettet Norge 15.juni 1977 «fiskevernsonen» på 200 nautiske mil. Kvoter tildeles på grunnlag av historiske rettigheter. Problemet ble satt på spissen så sent som i forrige uke. Da forsøkte kystvakten å gripe inn overfor den russiske tråleren «Elektron», som myndighetene hevder drev ulovlig fiske i vernesonen. Dramaet startet da tråleren, med to norske inspektører om bord, stakk av og satte kursen mot Russland. Tråleren unnslapp til slutt den norske forfølgelsen ved å komme seg inn i russisk territorialfarvann. Ekstrem studiehverdag Midt i dette havområdet eksisterer et blomstrende forskningsmiljø. Universitet på Svalbard (UNIS) tiltrekker seg svært fornøyde studenter og forskere, til en ekstrem og spennende hverdag. Jan Gunnar Brattli er studiekonsulent ved UNIS og rapporterer om fornøyde studenter. Omtrent ingen som kommer, bestemmer seg for å dra igjen. Nå har vi i tillegg utvidet byggmassen her, og studentene flytter inn i nye og fine SVALBARD Sverige Norge Finland Fiskevernsonen er imidlertid svært omstridt, og kun Canada og Finland har i ulik grad akseptert det norske synet. Denne uken møtes den norskrussiske fiskerikommisjonen i Kaliningrad for å fortsette fiskeriforhandlingene som har foregått i over 30 år. Kilde: og wikipedia.no fasiliteter, sier han. UNIS tar i skrivende stund imot studenter fra 25 land. Det er en jevn strøm av studenter fra de nordiske landene, men også fra mer eksotiske strøk. Kina, Japan, USA og afrikanske land bruker å være representert. Dette betyr imidlertid ikke at skolen kan ta imot alle som ønsker et opphold der. Det kan være rift om plassene, ja. Det er gjerne feltkursene som styrer dette. Hvis for eksempel et kurs skal ut på båt med bare 18 plasser, tar vi ikke opp flere enn det til kurset. Du vet, vi har ingen fulle bachelorgrader. Studentene som er her, har alltid gradstilhørighet til et universitet på fastlandet, sier Brattli. NTNU-studenten Irene Andreassen har studert arktisk biologi på UNIS siden slutten av juli og må si seg enig med Brattli. Jeg stortrives her. Min hovedmotivasjon for å dra hit var det faglige og at jeg kunne tenke meg en litt annerledes opplevelse. Jeg liker naturen og å dra på turer og slikt, men mange av dem som er her er nok mer den tur- og opplevelsestypen enn meg, sier hun. Andreassen har allerede sett både hval, sel og isbjørn på nært hold, og lovpriser feltkursene og turene skolen arrangerer. På spørsmål om hvordan det vil bli å forlate Svalbard til jul, er hun delt i oppfatningen. Det blir litt sånn begge deler. Det er mye med Svalbard jeg vil savne, men det blir nok også godt å komme hjem. Hva savner du fra Trondheim og fastlandet? Skogen, ler hun. Menneskene og politikken Både Brattli og Andreassen synes forholdet med russerne er fint, selv om kontakten mellom Longyearbyen og Barentsburg ikke er så stor. Vi har russiske studenter her på skolen, men når det gjelder de i Barentsburg, så er det lite kontakt. På idrett og kultur er det imidlertid en del samarbeid. For eksempel arrangeres det volleyball- og fotballturneringer et par ganger i året, sier Andreassen. Larisa Aceeva er guide på turistkontoret i Barentsburg, som per i dag er russernes eneste bosetting. Før bodde det også russere i «Pyramiden», som nå er en forlatt en spøkelsesby. Vi liker oss her, og vi tjener over dobbelt så godt som en vanlig arbeider i Russland, sier hun. BEINHARD REALPOLITIKK: Er den norske og den rus Aceeva forteller om et godt samarbeid med nordmennene, og spesielt med turistsenteret i Longyearbyen. Vi drar ofte til Longyearbyen for å ta oss en øl eller gå i butikkene. Enkelte tidspunkt på året går det ofte båter dit, og da er det lett. Der har de også frisk frukt og grønnsaker, sier hun. På storpolitisk plan er ikke alt like uproblematisk. Dramaet i Barentshavet gikk på at norske myndigheter mener «Elektron» drev ulovlig fiske i den såkalte vernesonen utenfor Svalbard. Det russiske rederiet avviser dette, og utenriksminister Sergej Lavrov påpeker overfor VG at russerne er i sin fulle rett

19 TRANSIT og veden ʻʻ Omtrent ingen som kommer bestemmer seg for å dra igjen - Studiekonsulent Jan Gunnar Brattli siske tilstedeværelsen på Svalbard motivert av suverenitetshensyn? til å drive fiske i området. «Hendelsen fant sted i en sone som nordmennene har definert som en sone for begrenset fiske. Vi har aldri gått med på betingelsene som den norske siden ensidig har satt,» slår han fast. Det gikk så langt at minst tre marinejegere ble fløyet ut til kystvaktskipet «Tromsø» og bording av fartøyet ble vurdert. Ifølge Utenriksdepartementet ble maktbruk imidlertid uaktuelt på grunn av dårlig vær og hensynet til mannskapenenes sikkerhet. På russisk side spekuleres det i om «den norske forfølgelsen» er en bevisst aksjon som må ses i lys av den norsk-russiske fiskerikommisjonens møte i Kaliningrad denne uken. Beinhard realpolitikk John Kristen Skogan er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og har arbeidet mye med nordområdene og konflikten rundt Svalbard. Disputten om Svalbard er svært komplisert. Kort fortalt berører den tre sentrale temaer: Svalbardtrakaten fra 1925, vernesonen som gjelder fisk, og den såkalte sektorlinjedebatten. På alle disse temaene ser Russland og Norge svært ulikt på tingenes tilstand, forklarer han. Har det ikke skjedd noe nevneverdig siden Gorbatsjovs tid? Nei, i grunn ikke. Det dreier seg ikke om kommunisme eller ikkekommunisme. Disputten har løpt ved siden av skiftende politiske regimer, sier han. Beinhard realpolitikk? Til en viss grad kan man kanskje si det. Men jeg tror også vi kan snakke om følelser og tradisjon som medvirkende årsaker til hvorfor det gjøres hevd på Svalbard. I alle fall fra russisk side - de har jo tross alt mistet en del landområder. I motsetning til den norske kulldriften, som har gjennomgått en vellykket omstilling og nå går i overskudd, sliter russerne med driften. Den russiske gruvedriften kan umulig være lønnsom. Det er nok mer det at de ønsker tilstedeværelse på øya, ettersom de mener å ha hevd på den. Kan man si det samme om vår tilstedeværelse også? Vanskelig å si noe om. Det er ikke utenkelig at dette kan forklare noe av Norges ønske om tilstedeværelse også, sier han. Det som iallefall er sikkert er at episoden med «Elektron» antageligvis vil få diplomatiske følger. En nytt kapittel i konflikten har utvilsomt blitt skrevet.ud 19

20 BETENKNINGSTID 25. oktober - 7. november 2005 MIN STUDIETID KÅRE WILLOCH 77 ÅR Pensjonist og statsmann Embetseksamen i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo Hvorfor studerte du akkurat de fagene? Vel, jeg var interessert i samfunnsspørsmål generelt, og da falt valget naturlig nok på samfunnsøkonomi. Hvordan var studietiden din? Den var bra. Jeg hadde fremragende lærere, blant annet to nobelprisvinnere i økonomi. Vi samfunnsøkonomene holdt dessuten til i vår egen kondemnerte bygning, og det var ganske livlig der til tider. Studentforeningene var jo i aller høyeste grad aktive, så jeg hadde nok å gjøre. Hva er ditt beste minne fra studietiden? Et beste minne? Jeg reagerer litt på denne tendensen til å trekke fram én ting som er så mye bedre enn alt annet. Jeg har mange gode minner. Enn ett verste minne da? Det går jo for det samme egentlig, men når du sier det kan jeg vel huske noe som stakk seg ut. Vi hadde nemlig en bok av Wicksell på pensum, og den synes jeg var så gammeldags at jeg orket ikke lese den. Da det viste seg at den skulle ligge til grunn for min skriftlige eksamen det året, angret jeg voldsomt på min noe ukloke avgjørelse. Har du mye studielån? Vet du, jeg hadde en deltidsstilling på den tiden, i tillegg til at jeg bodde hjemme, så det har jeg nok ikke. Noen gode råd til dagens studenter? Ja, jeg har to meget gode råd jeg selv har fulgt hele livet. Det første er: Jobb jevnt - aldri for mye og aldri for lite. Jeg førte faktisk regnskap over arbeidstiden min, noe som var veldig effektivt. Det andre er: Ha en jevn døgnrytme. Det går straks utover arbeidskapasiteten din hvis døgnrytmen forskyves. Dessuten, det at det er så morsomt å være våken på natten er bare innbilning. De fleste sover jo bare. 22 Av Ingrid Rushfeldt Krüger OLGA SCHMEDLING 38 ÅR Doktorgradstipendiat i kunsthistorie, Universitetet i Oslo Kunsten i gata Snakkende lyktestolper, lyskunst i Bodegaen og mikroskopbilder av dødelige sykdommer på sykehus. Kunsten har for lengst brutt ut av museene. TEKST: Alf Tore Bergsli ILL.: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN Hva betyr den etter hvert utbredte betegnelsen «kunst i det offentlige rom»? Vel, all kunst er selvsagt offentlig så lenge den befinner seg i et offentlig rom. Generelt er jeg imot å bruke begrepet om en spesiell sektor. Jeg mente mer noe i betydningen «store, fargerike ting i parker...» Da tenker du mer på «åpen ferdsel-kunst», altså kunst som lages for å oppleves der man beveger seg i hverdagen som befinner seg et annet offentlig sted enn museet eller galleriet. For denne kunsttypen er det en særdeles spennende tid. Blant annet har jeg vært med på å lage en katalog over forekomstene av offentlig kunst på NTNU, og driver nå på med innspurten av doktoravhandlingen min, som tar for seg nettopp forholdet mellom kunst og offentlighet. Hva er det som har drevet kunstnerne fram i en slik retning? Yngre kunstnere har i dag et helt annen syn på offentlighet enn tidligere. De siste årene har sosialbevisste samtidskunstnere vært svært opptatt av å henvende seg til omgivelsene på utradisjonelle måter. Man kan heller ikke lenger forvente at alle går i museer og gallerier. Fra seksti-tallet og oppover har også mange kritisert det at kunst blir «sperret inne» i en institusjon. La oss da si at en kunstner «bryter ut av» museene og galleriene på denne måten: Hva slags muligheter har han eller hun da? Kunstnerne får mulighet til å jobbe med store oppdrag, som ikke bare innebærer et avgrenset verk. Man kan jobbe opp mot, og gå i dialog med, arkitektur, design og rom inklusive utforming og utsmykking av gulv, vegger, rekkverk og hva det måtte være. Man kan jobbe med fysiske materialer, så vel som med lyd, tekst og bilder. Kunst i det offentlige rom sirkulerer ofte med andre medier, men den kan også være medier. En vanlig sittebenk, med graverte dikt på, en lyktestolpe som snakker... Det er et mangfold som ikke lar seg visuelt begrense til de tradisjonelle kunstformene maleri og skulptur eller kunstrammene museer og gallerier. Med dette får menigmann større muligheter til å oppleve kunst. Men til gjengjeld skaper formen store utfordringer for kunstnerne. De er med på å forme omgivelsene både sosialt og estetisk. Høres ut som noe som er ganske fjernt fra et mystisk smil i et museum kan du gi et mer forklarende eksempel? Et fint eksempel er «kunstbruen» i Strasbourg, en fransk by på størrelse med Oslo. Midt i elva som renner gjennom byen, er det en øy hvor det ligger mange tett befolkede høyhus, og som var sosialt hardt belastet. For å komme seg til skolen, måtte ungdommen gå langs hele øya for å kunne krysse elva. Kunstnere, arkitekter og designere gikk derfor sammen for å få oppført en ny bro. I tillegg allierte de seg med forfattere og diktere som risset inn poesi og tekster på brua. Ingen av ungdommen som bodde der hadde noensinne vært i et galleri eller lest lyrikk, men nå lærte mange seg diktene utenat. Bruen ble også oppholdsrom; et sted der folk kunne møtes. Kunstbegrepet blir strukket veldig vidt og bredt med slike prosjekter, men det er et godt eksempel på hvordan man kan bryte med tanken om kunst som kunst; som gjenstand. Kunstnerne utfordrer oss til å ikke bare se på noe kontemplativt; det å se på kunsten som en avgrenset størrelse. Det er i dag et sterkt press på det offentlige rom, med økende forekomst av støy, reklame, informasjonspress, grafitti og andre sansemessige påvirkningskrefter. Hvordan fungerer

21 BETENKNINGSTID kunsten i et slikt fortettet rom? I byrommets sirkulasjon av «tegn», konkurrerer kunst som et tegn av mange. Samtidskunst er en svært åpen form, som ofte kan finne på å bruke reklamespråket, men da med helt andre budskap som bryter inn og vekker oppsikt. Den følger helt andre regler. I Oslo ble vi nylig påtvunget kolonner med reklameboards i bybildet. Tenk om vi da kunne gjøre som i pionérbyen Strasbourg. Stilt ovenfor den samme situasjonen, rykket denne byens billedkunstnere, tegnere og lyrikere inn. Mens folk står og venter på trikken, viser de fram tegninger, leser dikt eller lignende for å overskygge og vise et alternativ til reklamen. Ordet «kunst» er så og si ubegrenset positivt ladet, og lett å ty til i en debatt om opprusting av offentlige rom. Men kan det noen ganger bli for mye av det gode? Ja, estetisk overmøblering er en negativ tendens. Man ser det overalt. For eksempel på skoler, der man kan få traumatiske opplevelser i alle de utsmykkede oppgangene man må gå gjennom. Mange steder er det best å bygge uten noen form for kunstintegrering, noe kunstnerne i stor grad også er bevisste på. Kunst kan heller aldri bli en «sosial Kunstnerne utfordrer oss til å ikke bare se på noe kontemplativt; det å se på kun ʻʻsten som en avgrenset størrelse livbøye». Man må foreta flere grep for å skape et godt offentlig miljø. Men i og med at offentligheten implisitt er for alle: Hva med de som overhodet ikke ønsker å oppleve denne kunsten? Mange kan oppleve den som provoserende, og enkelte steder passer det overhodet ikke å utplassere kunst. Men det at mennesker reagerer, er nettopp viktig for å holde debatten i gang. Alle bør få komme til orde med sine forskjellige estetiske troskoder, og det er viktig å ha en åpen debatt om hva kunst skal være. På tross av grunnleggende forskjeller i rase, alder, kunnskap, sosial bakgrunn og lignende kan, og bør, alle si sin mening. Denne brytningen er den siste rest i det offentlige rom som foregår mellom jevnbyrdige, siden man har åpenhet om å ha en symbolsk konsensus. Kunst er ikke evig, men i konstant endring.ud 23

22 MENINGER 25. oktober - 7. november 2005 DEBATT På tvers på trass? BJØRN ROMESTRAND KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 3. november UKAS NETTDEBATT Er musikkalbumet «Clap Your Hands Say Yeah» overvurdert? Jeg velger å tro at alle de stakkars jævlene som skryter denne møkka langt opp i skyene er mer opptatt av å være trendy og coole og derfor mene at alt som lukter indie er bra. For de av oss som faktisk lytter til musikken, og legger trendpreferanser til siden, lukter dette albumet promp og smaker møl. Jeg oppfordrer Studentradion til å være litt mindre opptatt av hva som er cred og litt mer opptatt av hva som er god musikk. Det er tross alt derfor man hører på radio (eventuelt ikke hører i studentradioens tilfelle). Allmusic Jeg skal ikke krangle på Duskens anmeldelse, selv om jeg er uenig. Opplevelsen av musikk er subjektiv. Men innlegg som det ovenfor provoserer meg. Kan ikke jeg få like musikken på denne plata uten å beskyldes for både det ene og detandre? Jeg liker Clap Your Hands Say Yeah!, samtidig som jeg driter i «cred» og «trendpreferanser». Vanskelig å godta? Georg Hvorfor kan ikke studentradion spille vanlig musikk som folk kjenner til og liker? Er studenter så forskjellige fra andre folk? musikkinteressert (Innleggene kan være forkortet.) STUDIER EU etterspør det. NTNUledelsen hyller det. Men vil egentlig vi studentene ha tverrfaglighet? Tverrfaglighet har blitt en hype, og utgjør for mange intet annet annet enn obligatoriske EiT-prosesser, en fordomspreget debatt om humsamfagenes plass i NTNU, og en glorete NTNU-logo med «det skapende universitet» som undertittel. Tverrfaglighet er samtidig et viktig stikkord for å forstå de store forskningstrendene rundt om i verden. I EU snakkes det høyt om tilretteleggelse for konvergerende kunnskap og teknologi. Intensjonen er å samle ulike displiner for å muliggjøre nye forskningsfelt, i møte med nye kunnskapsbehov og konkurranse fra andre kompetanseregioner. Skal vi NTNU-studenter forbli ved vår lest, som læringsoptimaliserte innen våre gråhårede veilederes kompetanseområde? Eller ønsker vi å ta plass i en stadig større (og farligere) forsknings- og arbeidsarena, der mer og mer avhenger av kompetansemessig fleksibilitet? En nylig nedsatt prosjektgruppe vil innen kort tid utføre en spørreundersøkelse for å kartlegge interessen for tverrfaglighet i studiene. Denne kommer som del av et større prosjekt, der studentpolitikere fra NTNU og HiST forsøker avdekke hvor vi Trøndelag-studenter har vår lojalitet, og hva vi ønsker skal kjennetegne vår O, akademika O, akademika! Ditt skjønne vesen og fantastiske makt! Fager du blir, gitt lyset av ussel og grunn forakt Synd er det dog, du ignorante, menige mann At en verden av sofistikert skjønnhet går deg tapt! Med meningers mot, og kraft i mitt synsende skjønn Med penn i hånd, jeg analyserer verden, jeg O, store vitenskaps sønn! Er det higen etter å eie kunnskap som gjør en student? Nei! Viljen til lære der vi i årevis lider Kaffesterk lesning til vekslende nytte i de sene timer Men svaret du finner under, og det er magnifisent! Forståelse er en langsom og tidig prosess TVERRFAGLIGHET: Ønsker egentlig NTNU-studentene dette, spør innsenderne. (Arkivfoto: Mathias Fossum) utdanning. 19. oktober vil dessuten Studenttinget NTNU bli framlagt et vedtaksforslag som ber Studenttingets ledelse jobbe aktivt opp mot rektor og hans lederteam. Målet er å få satt tverrfaglighet på dagsorden, ikke på trass, men som potensial for læring, og som et ønskelig kjennetegn ved NTNU. Arbeidet videre vil ta innover seg resultatene fra undersøkelsen, og jobbe videre fram for å sette studentenes faglige interesser i fokus for videreutviklingen av NTNUs utdanningsprofil. Jeg og mine med-pamper på Stripa (vet du at vi er der?) er glade for alle innspill på veien mot et mer samlet NTNU i Ronny Sødahl Furunes Leder Studenttinget NTNU 2005 Jens Maseng Studentenes mannlige representant i NTNU-styret 2005/06 Du må holde ut og bekjempe tidens test Det er ingen raskt og enkelt oppnåelig tilstand Det tar nemlig tid å lære knuter på vitenskapens band! Salige vi skåler til lyse morgen og nye kalas Mens vi minnes tunge skrifter på våres universitas Snart kommer mandag og vi tar atter friskt fatt På den studerendes hverdag hvor vår viten er vår skatt Skålen går til de pompøse ord i Verdenhistoriens annaler Fantasi uten grenser, annet enn metodiske variabler Filosofering, fundering, oppstandelse og gamle tenkeres fall Å, mor, jeg savner din raspeball! Fersk Dragvollstudent 24 Si din mening på:

23

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Forfall: Jørn Ove Sæternes Medlem PARAT Tove Opdal Medlem NTL Turid Nilsen Medlem TEKNA

Forfall: Jørn Ove Sæternes Medlem PARAT Tove Opdal Medlem NTL Turid Nilsen Medlem TEKNA Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Møteprotokoll Fra møte i: DMF - LOSAM Møtested: BM35 - Bevegelsessenteret, Det medisinske fakultet Dato: 21.01.2015 Tidspunkt: 12:30-14:00 Faste medlemmer

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 1

Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 1 Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 1 Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 2 Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 3 Ordføreren HiST Høgskolen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

N O T A T. NHO har i e-post 29.10.2014 foreslått adm.dir. Håkon Haugli, Abelia som nytt medlem.

N O T A T. NHO har i e-post 29.10.2014 foreslått adm.dir. Håkon Haugli, Abelia som nytt medlem. NTNU S-sak 33/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29/10/2014 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Beate K. Reinertsen Arkiv:2013/14631 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: SINTEFs Råd

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.12.2011

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012. Møtet ble 27. februar holdt i klasserom 104, Biohus på Campus Hamar. Der ble sakene HS 2012/7 til 2012/13 behandlet. Møtet ble 28.

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Kommunen svikter populært musikktilbud

Kommunen svikter populært musikktilbud Sørnett - Kommunen svikter populært musikktilbud http://www.sornett.no/page.php?mtid=6&elid=1127 Side 1 av 2 Semesterprosjekt 22.02.07 kl. 14:20 Kommunen svikter populært musikktilbud Sound of Happiness

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme.

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme. 4a - Politisk grunndokument 1 Forslag til sak 2 Forslag til sak Kristian Rosskopf,HiOA 4a - Politisk grunndokument Linjenummer: 547 Type:Endring 4a - Politisk grunndokument Inkludere internasjonale studenters

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Tilrettelegging av kombinasjonen toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Toppidrettsseminar, Bergen, 12.april 2011 Olympiatoppen/Erling Rimeslåtten ...Noe å forholde seg til nr. 1 STATENS ANSVAR ER

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Tverrbakken, 20.02.14. Styret informerer

Tverrbakken, 20.02.14. Styret informerer Tverrbakken, 20.02.14 Styret informerer 1. Refinansiering av lån 2. Trappevask 3. Bom på gjesteparkeringsplassen 4. Ledig parkeringsplass 5. Sykkelrommene 6. Betaling for trimrom 2014 7. Status ringeklokkesystem

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker/Diskusjonssaker

SAKSLISTE SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker/Diskusjonssaker SAKSLISTE SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: Torsdag 23. januar 2014. Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 1/14: Sak

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 12.11.2015

Referat Hovedstyremøte 12.11.2015 Referat Hovedstyremøte 12.11.2015 Referent: Gaute Ikke tilstede: Esso (Stian stiller i hans sted) Info fra leder HSP Avtale signert i Oslo, er lagt på wiki og drive Erfaringsskriv WS med Thomas og Eivind

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

SAK 02/15 - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 12.12.14.

SAK 02/15 - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 12.12.14. MØTEBOK FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtet ble holdt Til stede Meldt forfall Fredag 13.februar 2015 - Campus Kongsberg Styreleder/rektor Petter Aasen, varamedlem Christian Brørs,

Detaljer

NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T

NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Læringsmiljøutvalget (LMU) - årsrapport 2007 Tidl. O-sak 9/08 (utsatt i Styret 22.05.2008

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

læringsmiljø inkluderende 8. nasjonale konferanse om Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning

læringsmiljø inkluderende 8. nasjonale konferanse om Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning 8. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø Clarion Hotell & Congress Trondheim, 14. - 16. oktober 2012 Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Program Program Søndag 14. oktober

Detaljer

NYTT FRA ØSTGÅRD SKOLE September 2014

NYTT FRA ØSTGÅRD SKOLE September 2014 NYTT FRA ØSTGÅRD SKOLE September 2014 ØSTGÅRD-STANDARDEN Vi har gjennom flere år jobbet med skolens forventninger i forhold til hva foresatte kan bidra med for å bedre sitt barns læringsmiljø, og hva foresatte

Detaljer