KRØDSHERAD KOMMUNE FREMTIDIGE RENSELØSNINGER

Transkript

1 Beregnet til Krødsherad kommune Dokument type Rapport Dato KRØDSHERAD KOMMUNE FREMTIDIGE RENSELØSNINGER

2 KRØDSHERAD KOMMUNE FREMTIDIGE RENSELØSNINGER Revisjon 01 Dato Utført av Arnljot Mølmen, Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian Kontrollert av Eva Rogne Tønnessen Godkjent av Michael Rene Helgestad Valg av avløpsrenseløsninger i Krødsherad kommune Beskrivelse Ref Rambøll Erik Børresens Allé 7 P.b. 113 Bragernes 3001 Drammen T F

3 Fremtidige renseløsninger 1. FORORD Krødsherad kommune har målsetning om å velge den mest hensiktsmessige framtidige renseløsningen i kommunestyret i juni Etter en tilbudsforespørsel via BTV rammeavtale ble Rambøll valgt som rådgiver til prosjektet Fremtidig renseløsning i Krødsherad kommune. Rambølls oppdrag omfatter bl.a. å lage en samlet vurdering av alternativer, og anbefale det beste alternativet. Rambøll har bl.a. fått overlevert 13 grunnlagsdokumenter til prosjektet (se referanser kapittel 8). Grunnlagsdokumentene omhandler flere rapporter og delutredninger på forskjellige alternative renseanleggplasseringer og transportløsninger som kommunen har fått utarbeidet over flere år. Fra Rambøll har Arnljot Mølmen vært prosjektleder. Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian har vært prosjektmedarbeidere. Prosjektleder fra Krødsherad kommune har vært sektorleder Inger Merete Bjerkerud. I tillegg har driftsoperatør Erik Nøkleby fra Noresund renseanlegg bistått med faglig innspill og grunnlagsmateriale (tegninger etc.). Flere personer har bistått med data, og hjulpet med å legge forholdene til rette. Det har også vært et møte hvor bl.a. ordfører Olav Skinnes og styreformann for Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA) Knut Martin Glesne deltok. Rambøll benytter anledningen til å takke alle for samarbeidet. Krødsherad kommune og Rambøll har hatt 3 møter underveis i prosjektet: var oppstartsmøte hvor alternativene ble grovt gjennomgått hvor grunnlagsdokumenter, dimensjoneringsgrunnlag og dimensjonering ble gjennomgått. Det ble også gjennomført en befaring på Noresund og Krøderen renseanlegg hvor foreløpige kostnadsoverslag ble presentert og fordeler og ulemper ved alternativene diskutert Det vises til møtereferat fra møtene Det har underveis i prosjektets gang vært en jevn dialog via mail og telefon.

4 Fremtidige renseløsninger

5 Fremtidige renseløsninger Oppdragsnr Oppdragsnavn: Framtidig renseløsning i Krødsherad kommune Dokument nr.: 1 Filnavn: K-rap001_valg renseløsninger krødsherad_ Revisjon Dato Utarbeidet av Arnljot Mølmen, Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian Arnljot Mølmen, Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian Kontrollert av Arnljot Mølmen Arnljot Mølmen Godkjent av Beskrivelse Michael Rene Helgestad Krødsherad kommune Framtidig renseløsninger Michael Rene Helgestad Krødsherad kommune Framtidig renseløsninger Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Kommentarer fra Krødsherad kommune

6 Fremtidige renseløsninger INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 3 2. Sammendrag og anbefaling Sammendrag Anbefaling 6 3. Innledning Målsetning Orientering om bakgrunn og saksgang Om Krødsherad kommune Om Sigdal kommune Om Norefjell vann- og avløpsselskap AS (NVA) Beskrivelse av oppdrag og alternativer Alternativer som vurderes Andre oppgaver Dagens og fremtidig situasjon Generelt Orientering renseanleggene i dag Utslippstillatelse Noresund ra Utslippstillatelse Krøderen ra Dagens status Noresund ra Dagens status på Krøderen ra Dimensjoneringsgrunnlag Orientering dimensjonerende tall Vannmengder ved renseanleggene i dag Dimensjonerende tall renseanlegg og transportsystem Sammenstilte dim. tall renseanlegg og transportsystem Forurensingsmengder i dag og fremtidig Aktuelle rensemetoder Biologisk rensetrinn Kjemisk rensetrinn Infiltrasjon Valg av renseløsninger Vurderinger av alternativer Alt. 1. Utbygging av Noresund ra Alt. 2. Utbygging av Råen ra Alt. 3. Utbygging av Sandbekk ra Alt. 4. Transportsystem Krøderfjorden (for alt. 2 og 3) Alt. 5.a Utbedring Krøderen ra Alt. 6. Transportsystem Glesne til Sandbekk (tillegg til alt. 3) Diverse orientering og forutsetninger Kostnader Investeringskostnader Driftskostnader Årskostnader Referanser 51

7 Fremtidige renseløsninger TABELLER OG FIGURER Tabeller Tabell 1. Dim. tilrenning for alternativene Tabell 2. Pumpestasjoner og overføringsledninger Tabell 3. Utslippsmengder ved alternativene Tabell 4. Sammenstilt investeringskostnader (en ledning) Tabell 5. Sammenstilt driftskostnader (en ledning) Tabell 6. Sammenstilt årskostnader (en ledning)... 4 Tabell 7. Grov rangering av alternativene på noen kriterier Tabell 8. Utslippstillatelse Noresund ra datert Tabell 9. Utslippstillatelse Krøderen ra datert Tabell 10. Dimensjonerende tilrenning til Noresund og Krøderen ra i dag Tabell 11. Dim. tilrenning og kapasiteter Noresund ra fremtidig (alt. 1) Tabell 12. Dim. tilrenning og kapasiteter Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3). 22 Tabell 13. Dimensjonerende tilrenning og kapasitet Krøderen ra (alt. 5) Tabell 14. Alternativer med vannmengder og slamproduksjon Tabell 15. Alternativer med arealer og volumer Tabell 16. Alternativer med beregnede utslippsmengder Tabell 17. Oversikt over rensemetoder og forventede renseeffekt (%) Tabell 18. Investeringskostnader for alternativene (en ledning) Tabell 19. Investeringskostnader for alternativene (to ledninger) Tabell 20. Driftskostnader for alternativene (en ledning) Tabell 21. Driftskostnader for alternativene (to ledninger) Tabell 22. Årskostnader, kapital og driftskostnader (en ledning) Tabell 23. Årskostnader, kapital og driftskostnader (to ledninger) Tabell 24. Dimensjoner transportsystem Noresund - Sandbekk Tabell 25. Vannmengder og slamproduksjon i tidligere utredninger... 1 Tabell 26. Arealer og volumer i tidligere vurderinger... 2 Figurer Figur 1. Hydraulisk belastn. i dag og fremtidig Noresund, Råen og Sandbekk ra... 1 Figur 2. Overføringsledninger Krødsherad... 2 Figur 3. Renseanleggalt. Noresund, Råen og Sandbekk med transp.system... 9 Figur 4. Noresund renseanlegg Figur 5. Behandlet vannmengde ved Noresund renseanlegg i Figur 6. Utslippskonsentrasjon fosfor Noresund ra Figur 7. Utslippskonsentrasjon for KOF og BOF 5 Noresund ra Figur 8. Krøderen renseanlegg Figur 9. Behandlet vannmengde ved Krøderen ra i Figur 10. Utslippskonsentrasjon total fosfor Krøderen ra i Figur 11. Vannmengder pr måned Noresund og Krøderen ra ( ) Figur 12. Vannmengder pr ukedag Noresund og Krøderen ra ( ) Figur 13. Sorterte vannmengder (middel og maks time) Noresund og Krøderen ra ( ) Figur 14. Belastninger Noresund ra i dag og fremtidig (alt. 1) Figur 15. Fremtidige belastninger Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3) Figur 16. Fremtidig belastning Krøderen ra (alt. 5) Figur 17. Overføringsledninger Krødsherad Figur 18. Situasjonsplan Noresund ra i dag... 32

8 Fremtidige renseløsninger Figur 19. Situasjonsplan Noresund ra for fremtidig kapasitet (u/m Sigdal) Figur 20. Bilde av Krøderen ved Råen Figur 21. Skisse mulig utforming renseanlegg ved Sandbekk (Asplan Viak).. 39 Figur 22. Bilde ved Sandbekk Figur 23. Alt. ledningstraseer Glesne til Sandbekk (Rapport Krødsherad kommune Sammenstilling) Figur 24. Investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 25. Fordelt investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 26. Driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 27. Fordelt driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 28. Årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 29. Fordelt årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) VEDLEGG Vedlegg 1. Dimensjoner transportsystem Vedlegg 2. Dimensjoner pumpeledninger. Vedlegg 3. Tallgrunnlag tidligere rapporter. Vedlegg 4. Erfaringer andre infiltrasjonsanlegg.

9 Fremtidige renseløsninger 1 av SAMMENDRAG OG ANBEFALING 2.1 Sammendrag Krødsherad kommune skal velge den mest hensiktsmessige fremtidige renseløsningen for kommunen. Alternativer Tre alternative renseløsninger med og uten Sigdal er vurdert: 1. Opprusting/utvidelse av Noresund renseanlegg 2. Nytt konvensjonelt anlegg (midt mellom Krøderen og Noresund) 3. Nytt jordrenseanlegg (Sandbekk) 4. Transport i Krøderfjorden (for alt. 1, 2 og 3) 5. I tillegg til alternativ 1 a. Opprusting Krøderen renseanlegg (ut fra dagens kap.behov, rensekrav, løsninger) 6. I tillegg for alternativ 3 a. Landledning fra Glesne til Sandbekk b. Sjøledning fra Glesne til Sandbekk, pumpe fra sjø til jordrenseanlegg (via landledning) Alternativene fremgår i Figur 3. Dimensjoner og mengder Det er laget hydraulisk dimensjoneringsgrunnlag for alternativene på basis av vannmengdemålinger ved Noresund og Krøderen renseanlegg over 3 år ( ). Grunnlaget er videre oppskalert til antatt fremtidig bebyggelse på PE uten Sigdal og PE med Sigdal (PE personekvivalenter). Belastning er hovedsakelig fra bosatte og turistvirksomhet. Med stor andel turistaktiviteter i nedslagsfeltet, vil det være variasjoner i vannmengder. Dette bør tas hensyn til i det videre arbeidet. Vannmengdene varierer over året med tydelige topper i vintersesongen (februar, mars og april). Kort avstand mellom Oslo og Norefjell, medfører også tydelige topper i vannmengdene på helgedager (fredag, lørdag og søndag). Figur 1. Hydraulisk belastn. i dag og fremtidig Noresund, Råen og Sandbekk ra

10 Fremtidige renseløsninger 2 av 52 Tabell 1. Dim. tilrenning for alternativene. Beskrivelse Enhet Noresund ra Råen og Sandbekk ra (samlet) Q dim Dim. tilrenning Q maksdim Maks. dim. tilrenning Uten Sigdal Med Sigdal Uten Sigdal Med Sigdal Krøderen ra 1.a 1.b 2.a/3.a 2.b/3.b 5.a m 3 /t m 3 /t Tilknytning PE Vannmengder m 3 /år Slamproduksjon *) m 3 /d ,3 *) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 % - For alle alternativene er det forutsatt et transportsystem med sjøledninger og pumpestasjoner mellom Noresund og Krøderen renseanlegg. Vannmengder og dimensjoner på rør vil være forskjellige i alternativene. Det er gjort beregninger for bruk av en og to sjøvannsledninger (se Figur 2). Det er et langt og omfattende transportsystem som skal legges. Fra Noresund renseanlegg og helt frem til Sandbekk renseanlegg er ledninger/transportsystem ca. 17 km. Ved normal vannmengde vil vannet bruke 10,5 til 12 timer på strekningen. Tabell 2. Pumpestasjoner og overføringsledninger. Pumpestasjoner Overføringsledninger Noresund Noresund Olberg (2.605 m) Olberg Olberg Bjøre (1.492 m) Bjøre Bjøre Råen (3.833 m) Råen Råen Pollen (2.750 m) Pollen Pollen Glesne (3.200 m) Krøderen ra Krøderen ra Glesne (1.380 m) Glesne Glesne Sandbekk (3.060 m) Figur 2. Overføringsledninger Krødsherad

11 Fremtidige renseløsninger 3 av 52 Utslipp Jmf. Tabell 3 vil alle alternativene holde omtrent samme fosforutslipp, men utslipp av organisk stoff vil være forskjellig. Mht. organisk stoff er det mest utslipp ved alternativ 1, og minst utslipp ved alternativ 3. Alternativ 3, Sandbekk renseanlegg, vil også ha minst utslipp av bakterier og nitrogen, samt at utslippsstedet er det beste. Tabell 3. Utslippsmengder ved alternativene. Parameter 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Noresund + Råen ra Sandbekk ra Krøderen ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal Kg/år Kg/år Kg/år Kg/år Kg/år Kg/år Fosfor tot-p Org. stoff KOF Org. stoff BOF Kostnader Investerings-, drifts- og årskostnader for alle alternativer er beregnet. Mens alternativ 1 er billigst mht. investeringer, er alternativ 3 billigst mht. drifts- og årskostnader. Alternativ 3 anses derfor som det økonomisk beste alternativet. Et transportsystem med to ledninger ved alternativ 3, vil ha en merkostnad i investering på 3,5 til 9,0 mill. kr. Tabell 4. Sammenstilt investeringskostnader (en ledning). Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Noresund ra Råen ra Sandbekk ra *) uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr Renseanlegg Overføringsledninger Pumpestasjoner Tilknytte spredt bebyggelse *) *) DELSUM eks mva Adm. utbygging (15 %) TOT SUM eks mva Personekvivalenter (PE) Spesif. kostn. (kr. pr. PE) Vannmengde (m 3 /år) Spesif. kostn. (kr. pr. m 3 ) *) Til Noresund ra 9.000/ PE og / m 3 /år i alternativ 1.a og 1.b

12 Fremtidige renseløsninger 4 av 52 Tabell 5. Sammenstilt driftskostnader (en ledning). Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr Renseanlegg Overføringsledninger Pumpestasjoner Tilknytte spredt bebyggelse *) *) DELSUM eks mva Adm. andel (5 %) TOT SUM eks mva Personekvivalenter (PE) Spesif. kostn. (kr. pr. PE) Vannmengde (m 3 /år) Spesif. kostn. (kr. pr. m 3 ) *) Til Noresund ra 9.000/ PE og / m 3 /år i alternativ 1.a og 1.b Tabell 6. Sammenstilt årskostnader (en ledning). Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr Renseanlegg Overføringsledninger Pumpestasjoner Tilknytte spredt bebyggelse *) *) DELSUM eks mva Adm TOT SUM eks mva Personekvivalenter (PE) Spesif. kostn. (kr. pr. PE) Vannmengde (m 3 /år) Spesif. kostn. (kr. pr. m 3 ) *) Til Noresund ra 9.000/ PE og / m 3 /år i alternativ 1.a og 1.b

13 Fremtidige renseløsninger 5 av 52 Vurdering av alternativene I Tabell 7 er det gjort en grov rangering av alternativene på noen kriterier. Det er ikke gjort noen vekting av kriteriene, og sum av alle rangeringene gir ikke nødvendigvis en totalrangering av alternativene. Det må tas hensyn til hvor viktig kriteriene er. Tabell 7. Grov rangering av alternativene på noen kriterier. Vurderingskriterier Alternativer Kommentar 1. Noresund 2. Råen 3. Sandbekk Investering Billigst og dyrest Driftskostnader Billigst og dyrest Årskostnad Billigst og dyrest Anleggsarbeider Enklest å bygge renseanlegg Tomt renseanlegg Til drift av renseanlegg Regulering Reguleringsomfang Driftsoppfølging Mannskap- og tilsynsbehov renseanlegg Utslippsmengde Utslippsmengde Utslippssted Risiko konsekvenser av utslipp Lukt Luktulemper Transportsystem Ledninger og pumpestasjoner Sum = Best 2 = Middels 3 = Dårligst Alternativ 1 med fortsatt drift av Noresund og Krøderen renseanlegg er det billigste alternativet mht. investering, men kommer vesentlig dårligere ut mht. drifts- og årskostnader. Er billig på investering pga. lite overføringssystem, billig tomt og eksisterende betongbassenger utnyttes. Alternativet blir dyrt mht. drift pga. at to renseanlegg blir ressurskrevende å følge opp. Alternativet har også de største utslippsmengdene mht. organisk stoff. I tillegg er tomten et vesentlig ankepunkt. Plassen ved Noresund renseanlegg er begrenset, og kort avstand til naboer kan innebære hendelser med lukt. Det vil være flere utfordringer forbundet med tilpassing mellom eksisterende og nytt anlegg, samt å holde en god rensing i byggeperioden. Alternativ 2 med et nytt konvensjonelt renseanlegg ved Råen er et mer fremtidsrettet alternativ. Å samle alt avløpet i kommunen til et renseanlegg på en god tomt, gir muligheter for å etablere et moderne og velfungerende renseanlegg. Alternativet er i Tabell 7 gitt rangering 1 og 2, og viser at dette kan bli en god løsning. Alternativ 3 er dyrt på investeringer pga. det lange transportsystemet. Selve renseanlegget er billig å bygge. Alternativet er det desidert rimeligste mht. drifts- og årskostnader. Fremstår som et meget enkelt anlegg å drifte. Minst utslippsmengder og det beste utslippsstedet, er vesentlige plussargumenter for alternativet. Denne type anlegg krever store arealer sammenlignet med konvensjonelle renseanlegg. Det er ikke mange slike anlegg i Norge, og Sandbekk renseanlegg vil antakeligvis bli Norges største infiltrasjonsanlegg med åpne bassenger. Hvis dette alternativet velges, anbefales derfor å innhente mest mulig erfaringer på denne type renseanlegg. Lukt har vært oppe som et mulig problem ved anlegget, og det er gjort egne rapporter på dette. I perioder med spesielle værforhold vil lukt forekomme. Tilbakemelding fra andre infiltrasjonsrenseanlegg, er at lukt oppleves som et lite problem. Krav om akkreditert prøvetaking iht.

14 Fremtidige renseløsninger 6 av 52 forurensingsforskriften kan også bli en utfordring. Det er antakeligvis ingen anlegg av denne typen som er akkreditert i dag. 2.2 Anbefaling Renseanlegg (alt. 1 3) Alternativ 3, Sandbekk renseanlegg anbefales som det beste alternativet. Er best både teknisk og økonomisk. Er det billigste alternativet, og vil holde de laveste utslippene. Det er også enklest i drift, med minst behov for oppfølging. Velges dette alternativet, er det noen viktige punkter å være spesielt oppmerksom på. Det gjelder forhold som størrelse, lukt og prøvetaking som er spesielt nevnt. Velges et konvensjonelt renseanlegg, anbefales alternativ 2, Råen renseanlegg, som et felles renseanlegg for hele kommunen. Dette anses som mer fremtidsrettet enn å fortsette med Noresund og Krøderen renseanlegg (alternativ 1 og 5.a). Et helt nytt renseanlegg på en god tomt ved Krøderfjorden, kan bli et funksjonelt og bra renseanlegg. Transportsystem (alt. 4) Transportsystem for alle alternativene med overføringsledninger og pumpestasjoner er dimensjonert og kostnadsberegnet. Det er bl.a. vurdert en eller to overføringsledninger. Alternativ 3, Sandbekk renseanlegg, vil med to ledninger øke investeringskostnadene fra 105,7/123,0 mill. kr til 113,7/132,0 mill. kr (u/m Sigdal). En merkostnad på 8,0/9,0 mill. kr (ca. 7 %). Det anbefales å ta denne merkostnaden. Det gir større driftsfleksibilitet og driftssikkerhet. Forventet store variasjoner i vannmengder kan gi utfordringer mht. lukt, avleiringer og dårlig selvrensing. Med to ledninger vil det være større sikkerhet for å unngå denne type problemer. Krøderen renseanlegg (Alt. 5) Utbygging/rehabilitering av Krøderen renseanlegg er aktuelt hvis alternativ 1, Noresund renseanlegg, velges. Det vil ikke være behov for hydraulisk kapasitetsutvidelse på anlegget, men det bør gjøres utbedringer på utstyr og bygningsmasse. Dette er antatt til ca. 8,0 mill. kr. Innledningsvis bør det lages en rehabiliteringsplan, hvor det gjøres en gjennomgang av renseanlegget. Avklare status for utstyr og bygg, og sette opp forslag til utbedrende tiltak. Ledningsanlegg Glesne til Sandbekk (Alt. 6) Mellom Glesne og Sandbekk er hhv. pumping i landledning (alt 6.a) og sjøledning (alt. 6.b) vurdert. Landledning faller rimeligst ut, og anbefales.

15 Fremtidige renseløsninger 7 av INNLEDNING 3.1 Målsetning Målsetning med oppdraget er å velge den mest hensiktsmessige fremtidige renseløsningen i Krødsherad kommune. Dette krever en samlet sammenstilling og vurdering av alle alternativer med kostnader, fordeler og ulemper. Utførte rapporter og delutredninger for ulike framtidige renseløsninger (med/uten Sigdal) og transportsystem er gjennomgått og koordinert med hverandre (se referanser i kapittel 8). Tidligere rapporter er basert på forskjellige forutsetninger ss. personer (PE), vannmengder, dimensjoner, etc., og er derfor vanskelig å sammenligne direkte (se bl.a. Tabell 25 og Tabell 26). Det har vært behov for å gjøre tilpassinger for å ha like grunnlag å sammenligne etter. Tre hovedalternativer med flere underalternativer er vurdert (se kapittel 3.6). Det alternativ som anses mest hensiktsmessig skal anbefales ut fra teknisk og økonomisk vurdering. I henhold til kommunens målsetning fra kommunestyret , må følgende tas høyde for ved vurdering av alternativer: Avkloakkering av hele Norefjell (Krødsherad kommune) med unntak av noe gammel og spredt bebyggelse. Avkloakkering av bygda i områdene rundt Noresund og Krøderen og i størst mulig utstrekning på området mellom dagens to renseanlegg. Avkloakkering av strekningen Snersrud Noresund. En trinnvis utbygging kan vurderes dersom dette viser seg gjennomførbart i forhold til endelig valg av renseløsning, særlig med henblikk på økonomi. 3.2 Orientering om bakgrunn og saksgang Krødsherad kommune har hatt planer i flere år mht. en bedre og mer fremtidsrettet avløpsrensing. Diskusjon om å benytte sand- og grusmassene ved Sandbekk til et stort felles renseanlegg for kommunen har vært diskutert lenge. I 2006 ble Snersrud renseanlegg (også kalt Norefjell renseanlegg) nedlagt, og overført til Noresund renseanlegg. Ulike tekniske løsninger er vurdert i egne rapporter og delutredninger (se referanser i kapittel 8). Det er behov for at kommunen gjennomfører en prosess for sammenstilling og vurdering av alle alternativene etter tekniske økonomiske kriterier. I arbeidsprosessen har det vært møter (3 stk.) og god dialog og meningsutveksling mellom rådgiver og kommune. 3.3 Om Krødsherad kommune Krødsherad kommune omgir den sørlige delen av innsjøen Krøderen ved avslutningen av Hallingdalen. Med strandlinje til Krøderen og høyfjell som Norefjell, byr kommunen på sjø, fjell og fin natur ikke langt fra hovedstaden. Dette har skapt en sterk turistnæring i kommunen. Krødsherad kommune har innbyggere ( ). Noresund er tettsted og administrasjonssenteret i kommunen. Tettstedet har 366 innbyggere ( ). Tettstedet Krøderen ligger i sørenden av innsjøen Krøderen der Snarumselva begynner. Innsjøen Krøderen, eller Krøderfjorden strekker seg ca. 41 kilometer fra tettstedet Krøderen til Gulsvik (Flå kommune).

16 Fremtidige renseløsninger 8 av 52 Data Krøderen: Areal 43,91 km², høyeste regulerte vannstand 133,2 moh., laveste regulerte vannstand 130,6 moh., omkrets 113,81 km, dybde 130 m (maks), volum 1,34 km³. Krødsherad kommune har to kommunale renseanlegg, Noresund og Krøderen renseanlegg. Kommunen har ambisjon om å avkloakkere og tilknytte nesten hele Norefjellområdet. Se vedtak i kommunestyre den (kapittel 3.1). Alle alternativene er beskrevet i kapittel 3.6. Krødsherad kommune har fått forespørsel fra Sigdal kommune om å ta i mot avløpsvann fra Sigdals del av Norefjellområdet (se kapittel 3.4), og kommunestyret har den stilt seg positive til Sigdal kommunes forespørsel. Administrasjonen i Krødsherad kommune har fått i oppdrag å utrede muligheter og konsekvenser som følge av et slikt samarbeid. Samarbeid med Sigdal inngår som et ledd (alternativ) i vurdering av fremtidige renseløsninger. Renseløsninger skal vurderes med og uten samarbeid med Sigdal kommune. 3.4 Om Sigdal kommune Sigdal kommune er nabokommune i vest. På Norefjell er det hyttebebyggelse og turistaktiviteter på begge sider av kommunegrensen. Sigdal kommune ved rådmann har i 2013 forespurt Krødsherad kommune om å etablere et samarbeid for å motta, rense og behandle avløp fra Sigdal kommune i område Djupsjøen til Krødsherad grense. Dette er estimert til PE, hvorav PE er akutt behov i dag (bygget), og PE er behov iht. kommuneplan (fremtidig). Hvis det blir aktuelt med et samarbeid på avløpssiden for kommunene, vil det bli inngått en avtale mellom kommunene. Det legges til grunn at Sigdal kommune skal dekke sin del av investeringskostnadene. 3.5 Om Norefjell vann- og avløpsselskap AS (NVA) Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA) er et heleid kommunalt aksjeselskap. NVA kjøper vann fra Krødsherad kommune, og tar imot og transporterer avløp inn til Krødsherad kommunes renseanlegg på Noresund (for rensing). Det legges til grunn at NVA skal dekke sin del av investeringskostnadene. NVA betaler til kommunen pr m 3 for disse tjenestene. NVA har ingen ansatte, og kjøper forretningsførsel (inkl. daglig ledelse) og drift av NVAs ledningsnett via avtale med Krødsherad kommune. Det er ansatte i kommunen som drifter NVAs anlegg (ledningsnett, pumpestasjoner og høydebasseng). Det er en avtale mellom NVA og kommunen som regulerer pris for drift og forretningsførsel.

17 Fremtidige renseløsninger 9 av Beskrivelse av oppdrag og alternativer Tre hovedalternativer for fremtidig renseanlegg skal vurderes med/uten Sigdal kommune. Renseanleggalternativene med transportsystem er vist i Figur 3. Figur 3. Renseanleggalt. Noresund, Råen og Sandbekk med transp.system Alternativer som vurderes 1. Opprusting/utvidelse av Noresund ra Alternativet omfatter også opprusting/rehabilitering av Krøderen renseanlegg (se alternativ 5.a). Til alternativet er det også tatt med et transportsystem i Krøderfjorden for avkloakkering og tilknytning av bebyggelse (se alternativ 4). Dette var ikke med i opprinnelig utlysning, men er underveis funnet fornuftig å ha med. Dette alternativet er vurdert i rapporten Noresund renseanlegg Kostnadsberegning av utvidelse Sweco (se referanser i kapittel 8). Noresund renseanlegg tar i dag imot avløpsvann ved tettstedet Noresund og fra Norefjellområdet (på Krødsherads side av kommunegrensen). Noresund renseanlegg ligger i tettstedet Noresund. 2. Nytt konvensjonelt renseanlegg ca. ved Råen midt mellom Krøderen og Noresund. Skal erstatte dagens to renseanlegg. Alternativet omfatter også et transportsystem i Krøderfjorden med relativt store dimensjoner fra Noresund til Råen, og mindre dimensjoner mellom Krøderen renseanlegg og Råen (se alternativ 4).

18 Fremtidige renseløsninger 10 av 52 Dette anses å være det minst utredede alternativet. Det vises til rapporten Skisseprosjekt Råen renseanlegg (Krüger Kaldnes) (se referanser i kapittel 8). Det er ikke bestemt at renseanlegget skal plasseres ved Råen, men det antas aktuelt å plassere anlegget et sted i nærheten av dette område. 3. Nytt jordrenseanlegg på Sandbekk. Skal erstatte dagens to renseanlegg. Alternativet omfatter også et transportsystem i Krøderfjorden med relativt store dimensjoner fra Noresund til Sandbekk (se alternativ 4). Mellom Glesne og Sandbekk er det vurdert transportsystem både ved landledning og sjøledning (se alternativ 6a og 6b) Dette alternativet anses å være godt utredet i tidligere rapporter (se referanser i kapittel 8). Det vises til Grunnundersøkelser (Asplan Viak), Infiltrasjonstest Sandbekk (Asplan Viak), Grunnundersøkelser spørsmål og svar (Asplan Viak), Luktrapport (Clairs) og Luktrapport spørsmål og svar (Aquateam/Clairs). Krødsherad kommune har også vært på befaring ved noen jordrenseanlegg, bl.a. rensepark på Rena og Koppang. I tillegg til de tre hovedalternativene, er det også vurdert flere alternativer til transportsystem av avløpsvann (alternativ 4 og 6), samt Krøderen (alternativ 5) (se figur 1): 4. Transportsystem i Krøderfjorden (for hovedalternativ 1, 2 og 3) Alternativet inngår i alle hovedalternativene (alternativ 1, 2 og 3), og det er relativt store vannmengder og dimensjoner som kreves til flere av transportsystemene. Det er ikke noe offentlig avløpsnett langs Krøderfjorden mellom tettstedene Noresund og Krøderen. Bebyggelse i dette område har private avløpsløsninger. Området har offentlig vannforsyning, men denne vannledningen har begrenset kapasitet (Ø110mm). Det er behov for oppgradering av vannforsyningen. Det mest kostnadseffektive mht. transportsystem langs Krøderfjorden, vil være ved bruk av sjøledninger. Disse ledningene foreslås med landtak og pumpestasjoner ved Olberg, Bjøre, Råen, Pollen og Glesne. På disse stedene (unntatt Olberg) er det tatt med kostnader for å legge ca. 400 m med offentlige ledninger for å tilknytte bebyggelse. Avhengig av alternativ som velges vil kostnadene variere pga. variasjon i tilknytning, vannmengder og rørdimensjoner. På overføringsledninger med store vannmengder (>30 l/s) er det også gjort dimensjonering og kostnadsvurderinger med to ledninger.

19 Fremtidige renseløsninger 11 av 52 Til de tre hovedalternativene (nr. 1, 2 og 3) er det noen vesentlige forskjeller på transportsystemene: Alt. 1 trenger et transportsystem med små dimensjoner (Ø110 Ø125mm) og mindre pumpestasjoner som skal fange opp spredt bebyggelse og føre avløpet til Noresund og Krøderen renseanlegg Alt. 2 krever større dimensjoner i et overføringssystem mellom Noresund renseanlegg og Råen renseanlegg. Overføring fra dagens Krøderen renseanlegg til Råen renseanlegg krever mindre dimensjoner (Ø125mm) og mindre pumpestasjoner. Alt 3 krever større dimensjoner og pumpestasjoner i hele overføringssystemet fra Noresund renseanlegg og helt frem til Sandbekk renseanlegg. Det vises også til rapportene Forprosjekt VA-transportsystem Noresund ra til Sandbekk rensepark (Aquapartner), Revidert forprosjekt VA-transportsystem Noresund ra til Sandbekk rensepark (Aquapartner), Sammenstilling av konsekvenser ved økt kapasitet for å ta i mot avløpsvann fra Sigdal (Krødsherad kommune) og Alternative avløpsløsninger (Krødsherad kommune) (se referanser i kapittel 8). 5. I tillegg for alternativ 1 a. Opprusting Krøderen ra (ut fra dagens kapasitetsbehov, rensekrav, løsning) Alternativet inngår i hovedalternativ nr. 1. Alternativ 1 innebærer at Krødsherad kommune i fortsettelsen skal ha de to renseanleggene Noresund og Krøderen renseanlegg. Fremtidige befolkningsprognoser og økt tilknytning vil ikke innebære noe hydraulisk overbelastning av Krøderen renseanlegg. Det er mao. ikke behov for noen kapasitetsutvidelse på anlegget. Derimot har renseanlegget noe nedslitt utstyr og bygningsmasse, og det er behov for opprusting og fornyelser på anlegget. 6. I tillegg for alternativ 3 a. Landledning fra Glesne til Sandbekk b. Sjøledning fra Glesne til Sandbekk, pumpe fra sjø til jordrenseanlegg (via landledning) Alternativet inngår i hovedalternativ nr. 3. For transportsystem fra Glesne og frem til infiltrasjonsrenseanlegget ved Sandbekk er det vurdert to alternative traseer. Enten en landledning (alt 6.a) eller en sjøledning (alt 6.b). Med sjøledningen er det også behov for en ekstra pumpestasjon fra Snarumselva og opp til renseanlegget

20 Fremtidige renseløsninger 12 av Andre oppgaver I tillegg til alternativsvurderingene (kapittel 3.6.1) skal også følgende vurderes: Kvalitetssikring av tidligere rapporter og utredninger (se referanser kapittel 8) Sammenstille og sammenligne løsninger for de tre alternativene (muligheter og begrensninger) o For Krødsherad o For Krødsherad m. Sigdal Foreslå kostnadsdeling mellom Sigdal kommune, Krødsherad kommune og Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA). Andre forhold o Fordrøyningsløsninger o To fjordledninger kontra en o Plassering av konvensjonelle anlegg annet sted (f.eks. på Norefjell) o Slamtømming fra anleggene o Tidsperspektiv for gjennomføring av de ulike alternativene. Prosess gjennomføring av alternativer (reguleringsplan, prosjektering, anbudsprosess og gjennomføring)

21 Fremtidige renseløsninger 13 av DAGENS OG FREMTIDIG SITUASJON 4.1 Generelt Renseanleggene Noresund og Krøderen er to relativt like anlegg mht. hydraulisk kapasitet og renseprinsipp. De har kapasitet på m 3 /t (se Tabell 14), og de er begge kjemiske primærfellingsanlegg. Etter at Snersrud renseanlegg for Norefjellområdet ble nedlagt og overført til Noresund renseanlegg i 2006, har Noresund renseanlegg i perioder hatt hydraulisk belastning helt opp mot og over kapasitetsgrensen. Utslippskrav til renseanlegg og transportsystem er i hovedsak nedfelt i avløpsdelen til forurensingsforskriften som trådte i kraft fra Forurensingsforskriften stiller minimumskrav til renseanlegg og ledningsnett. I tillegg utarbeider ofte lokal forurensningsmyndighet utslippstillatelser som kan ha strengere og mer lokaltilpassede krav. Noresund, Råen og Sandbekk renseanlegg vil bli større enn PE, og kommer da inn under kapittel 14 i forurensingsforskriften. I kapittel 14 er det bl.a. krav om sekundærrensing ved renseanleggene. Dvs. rensing av organisk stoff (KOF og BOF 5 ). Det er Fylkesmannen i Buskerud som er myndighet for kapittel 14. Krøderen renseanlegg er mindre enn PE, og kommer under kapittel 13 i forurensingsforskriften. Krødsherad kommune er forurensningsmyndighet for kapittel Orientering renseanleggene i dag Utslippstillatelse Noresund ra Noresund renseanlegg har utslippstillatelse datert fra Fylkesmannen i Buskerud. Utslippstillatelsen stiller krav til Noresund renseanlegg iht. Tabell 8. Tabell 8. Utslippstillatelse Noresund ra datert Parameter Krav Fosfor (tot-p) Årlig middelverdi for renseeffekt skal være minst 93 % *) Biologisk oksygenforbruk (BOF 5 ) Renseeffekten skal være minst 70 % eller utslippskonsentrasjonen skal være maks 25 mg O 2 /l. Kjemisk oksygenforbruk (KOF Cr ) Renseeffekten skal være minst 75 % eller utslippskonsentrasjonen skal være maks 125 mg O 2 /l. *) Kravene gjelder fra ombyggingen av anlegget er ferdig, senest 1. mars Frem til ombyggingen er ferdig er rensekravet for fosfor 90 %, og anlegget har ikke krav om rensing av organisk stoff. Det er det som fortsatt gjelder i dag. På grunn av at renseanlegget til tider er overbelastet, er det stilt krav om kapasitetsutvidelse for å klare fosforkravet innen Det er senere gitt fristforlengelse på dette til Denne fristen er passert, og Fylkesmannen avventer orientering fra kommunen mht. politiske avklaringer på fremtidige renseløsninger. Dvs. vedtak til utredninger i denne rapporten. Mht. sekundærrensekravene (KOF og BOF 5 ) forventes at disse skal overholdes i et kapasitetsutvidet Noresund renseanlegg, eller et nytt renseanlegg ved Råen eller Sandbekk. I tradisjonelle renseanlegg innebærer sekundærrensekravet utvidelse med et biologisk rensetrinn. Et infiltrasjonsrenseanlegg ved Sandbekk vil også overholde sekundærrensekravet (se kapittel 5).

22 Fremtidige renseløsninger 14 av 52 Fylkesmannen har stilt krav til gjennomføring av tiltak mht. fremmedvann, overvann og tap på ledningsnettet: Reduksjon av inntrenging i område 903, Alpinlandsbyen (NVA) Noresundanlegget (kommunehuset) (Krødsherad komm.) Krav om maks 5 % tap fra avløpsnettet (krav til både NVA og Krødsherad komm.) Utslippstillatelse Krøderen ra Krødsherad kommune er forurensningsmyndighet for Krøderen renseanlegg. Det er ikke utarbeidet noen ny utslippstillatelse for rensedistriktet, og tillatelse utarbeidet av Fylkesmannen i Buskerud datert er gjeldende (Tabell 9). Tabell 9. Utslippstillatelse Krøderen ra datert Parameter Krav Total utslipp av fosfor Total utslipp av fosfor skal være mindre enn 37 kg *) Renseeffekt av fosfor Renseeffekt av fosfor skal være minst 90 % K1 (fosfor) K2 (fosfor) Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon av TOC Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon skal være mindre enn 0,34 mg P/l Maksimal utslippskonsentrasjon skal være mindre enn 0,68 mgp/l Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon av TOC skal være mindre enn 16 mg/l Maksimal utslippskonsentrasjon Maksimal utslippskonsentrasjon av TOC skal være mindre av TOC enn 25 mg/l *) I rammetillatelsen er andelen av totalutslippet fra Krøderen rensedistrikt som utslippet fra renseanlegget utgjør beregnet til 58 kg fosfor/år ved tilknytning 890 PE og spesifikk verdi 2,0 g P/PE d. Dersom vi benytter gjeldende spesifikk verdi i dag på 1,6 g P/PE d blir beregnet utslipp 52 kg/år. Justert for den reelle tilknytningen på 630 PE, kan renseanlegget slippe ut 37 kg fosfor pr. år Dagens status Noresund ra Noresund renseanlegg er bygget i 1988, og har størst tilknytning av renseanlegget i Krødsherad kommune. Renseanlegget fikk en vesentlig tilleggsbelastning i 2006 da Snersrud renseanlegg for Norefjell ble nedlagt, og avløpet overført til Noresund renseanlegg. Det ble da gjort noen tiltak for å takle merbelastningen. Det ble bl.a. gravd ned en utjevningstank ( m 3 ) ved anleggets innløp. Anlegget har tatt analyser på KOF og BOF 5 siden 2007, men har pr. i dag ikke krav om sekundærrensing (se kapittel 4.2.1)

23 Fremtidige renseløsninger 15 av 52 Figur 4. Noresund renseanlegg Noresund renseanlegg mottar avløpsvann fra bebyggelsen på tettstedet Noresund samt avløpsvann fra hytter og hoteller på Norefjell, helt opp mot grensen til Sigdal kommune. Belastninger til Noresund renseanlegg varierer mye pga. at den varierte belastningen fra turistvirksomheten. Spesielt i vintermånedene varierer vannmengdene mye pga. den varierte belastningen fra turistvirksomheten. Belastningen har markerte topper i påske- og vinterferie. I disse periodene kan den hydrauliske belastningen være helt opp mot anleggets hydrauliske kapasitet. Renseanleggets kapasitet er mao. begrensende for utbygging og utvikling av Norefjell-området. Ifølge årsrapport fra Driftsassistansen i 2013, er gjennomsnitt tilføring mht. fosfor og nitrogen på PE (varierer fra 670 til PE). Med en oppgitt tilknytning på PE tilsvarer dette en virkningsgrad på ledningsnettet på ca. 58 %. Et tap på ledningsnettet på hele 42 % (100-58) er mye, og er nok ikke helt reelt. Renseanlegg med stor andel turisttilknytning har store variasjoner i tilstedeværelse og forurensingsproduksjon på nettet. Å bruke en fast tilknytning på PE vil være forbundet med feil, og bør tas hensyn til i vurderingene. Bemerk også at det er feilkilder forbundet med både beregning av tilknytning og tilføring. Innløpskonsentrasjonene på renseanlegget er høye. Gjennomsnitt fosforkonsentrasjon i 2013 på 6,0 mgp/l (min. 3,5 mgp/l og maks 8,6 mgp/l) indikerer et godt ledningsnett med lite nedbørpåvirkning og innlekking av fremmedvann. Det er i 2013 registrert 50 timer med overløp (0,6 % av tiden). Tidligere år ( ) har det vært overløp på timer. I 2013 behandlet renseanlegget m 3 avløpsvann. Det er normalt i påske/vinterferie at de største vannmengdene forekommer (se Figur 5 og Figur 11). Renseanlegget et har i 2013 tilfredsstillende resultater for fosfor. Alle prøver har overholdt kravet på renseeffekt unntatt to som ble tatt ut den og (Figur 6). Dette er i påske- og vinterferie, og viser at anlegget har kapasitetsproblemer i høysesongen på Norefjell. Når det gjelder rensing av organisk stoff overholdt ikke renseanlegget kravet i Det er heller ikke forventet på et anlegg som ikke har biologisk rensetrinn (Figur 7).

24 Fremtidige renseløsninger 16 av 52 Figur 5. Behandlet vannmengde ved Noresund renseanlegg i 2013 Figur 6. Utslippskonsentrasjon fosfor Noresund ra 2013 Figur 7. Utslippskonsentrasjon for KOF og BOF 5 Noresund ra 2013

25 Fremtidige renseløsninger 17 av Dagens status på Krøderen ra Krøderen renseanlegg tar imot avløpsvann fra bebyggelsen på tettstedet Krøderen. Krøderen renseanlegg er bygd i 1990, og anlegget bærer noe preg av alder og slitasje. Renseanlegget analyserer ikke på KOF og BOF 5, men det analyserer på LOC (løst organisk karbon). Utslippstillatelse har krav som TOC (total organisk karbon). Figur 8. Krøderen renseanlegg Ifølge årsrapporten fra Driftsassistansen i 2013 er gjennomsnittlig beregnet tilføring fra fosfor og nitrogen på 334 PE ved Krøderen renseanlegg (varierer fra 300 til 460 PE). Med en oppgitt tilknytning på 680 PE, gir dette en virkningsgrad på ledningsnettet er ca. 50 %. Dvs. et tap på ca. 50 %. Det er mye, og det må stilles spørsmålstegn ved tallene. Det spørs om tilknytningen kan være så mye som 680 PE. Innløpskonsentrasjonene på renseanlegget er høye. Gjennomsnitt konsentrasjon mht. fosfor i 2013 på 4,2 mgp/l (min. 3,2 mgp/l og maks 5,5 mgp/l) indikerer et godt ledningsnett med lite nedbørpåvirkning og innlekking av fremmedvann. Det er i 2013 registrert 517 m 3 i overløp (1,5 %). Tidligere år ( ) har det vært overløp på m 3 /år. I 2013 ble renseanlegget tilført m 3 avløpsvann. Anlegget har gode renseresultater for fosfor. Krøderen renseanlegg har overholdt alle rensekrav for fosfor, dvs. gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon, maksimal utslippskonsentrasjon, renseeffekt og total utslipp av fosfor.

26 Fremtidige renseløsninger 18 av 52 Figur 9. Behandlet vannmengde ved Krøderen ra i 2013 Figur 10. Utslippskonsentrasjon total fosfor Krøderen ra i 2013

27 Fremtidige renseløsninger 19 av Dimensjoneringsgrunnlag Orientering dimensjonerende tall Det er benyttet forskjellige forutsetninger og dimensjonerende tall (personekvivalenter, vannmengder etc.) i tidligere utredninger og rapporter (se referanser kapittel 8). Tabell 25 og Tabell 26 viser dimensjonerende tall som er benyttet. De fleste rapportene har benyttet teoretiske tall iht. veiledere og anbefalinger. Det er i liten grad brukt reelle tall og målinger. En teoretisk tilnærmingen kan gi noen utfordringer på steder som Noresund hvor en betydelig andel av tilknytningen kommer fra turistvirksomheter som hytter og hoteller. Det er utfordringer forbundet med å ta hensyn til at tilknytning og vannmengder varierer med aktiviteter på Norefjell. Rambøll har gjort beregninger av dimensjonerende tall for alternativene basert på daglige vannmengdemålinger ved Noresund og Krøderen renseanlegg. Vannmengdene er gjennomgått og bearbeidet for årene 2011 til 2013 (3 år). Iht. veiledere og dimensjoneringskriterier er så tallene ekstrapolert til forutsatte PE-størrelse i de forskjellige alternativene (se kapittel 3.6). Dette gir mer korrekte dimensjoneringstall, som vil være til god nytte i det videre arbeidet for Krødsherad kommune. Bl.a. bedre forutsetninger til å ta hensyn til de varierende vannmengdene. Tallene kan benyttes til god dimensjonering og detaljering av VA-anlegg som renseanlegg, pumpestasjoner, ledningsanlegg og fordrøyningsmagasiner Vannmengder ved renseanleggene i dag Vannmengdene ved Noresund renseanlegg er påvirket av turistaktiviteter på Norefjell, mens Krøderen renseanlegg har vannmengder som er mer typisk for vanlige renseanlegg. Begge anleggene har ganske lav spesifikk tilrenning (l pr person og døgn), og er lite påvirket av fremmedvann (nedbør, grunnvann, vannlekkasjer ol.) Noresund renseanlegg har gjennomsnitt spesifikk tilrenning på 126 l/pe*d (maks. 300 l/pe*d), og Krøderen renseanlegg har gjennomsnitt spesifikk tilrenning på 160 l/pe*d (maks. 480 l/pe*d). Dette er lave verdier, og indikerer at det er lite fremmedvann i avløpsnettet. Bemerk at driftsoperatører ved begge anleggene opplever at vannmengdene går opp betydelig i perioder med nedbør og snøsmelting. Figur 11. Vannmengder pr måned Noresund og Krøderen ra ( ) Månedlige vannmengder ved Noresund renseanlegg varierer en del over året. Det er mye vann i høysesong for turister i februar, mars og april. Mye vann i april har også sammenheng med snøsmelting. Etter påske er det litt mer stille frem til en ny litt lavere topp i sommermånedene juli og august. At september også er høy, antas å ha sammenheng med nedbør. Ut over høsten er vannmengdene nedadgående.

28 Fremtidige renseløsninger 20 av 52 Månedlige vannmengder ved Krøderen renseanlegg varierer ikke like mye. De laveste vannføringene måles i vintermånedene januar, februar og mars hvor det er kuldegrader og lite fremmedvann. Det er markerte topper i april og september pga. snøsmelting (april) og nedbør (september). Figur 12. Vannmengder pr ukedag Noresund og Krøderen ra ( ) På ukedager har Noresund en tydelig topp i forbindelse med helgedagene fredag, lørdag og søndag. Kort avstand til Oslo (ca. 10 mil) innebærer at mange har helgeturer til Norefjell. Ved Krøderen renseanlegg er det mindre forskjeller på ukedagene. Onsdag og fredag synes å være dager med de største vannmengdene. Figur 13. Sorterte vannmengder (middel og maks time) Noresund og Krøderen ra ( ). For å bestemme dimensjonerende vannmengder ved et renseanlegg, sorteres daglige vannmengder i synkende rekkefølge. Pga. de variable vannmengdene ved Noresund renseanlegg, er kurven for Noresund renseanlegg med en brattere helning enn den relativt flate kurven for Krøderen renseanlegg. Krøderen renseanlegg har ganske store forskjeller ved de store vannmengdene på de enkelte årene. Dette indikerer noe mer nedbørpåvirkning ved Krøderen renseanlegg. Med varslede klimaendringer i fremtiden med bl.a. mer nedbør og kraftigere nedbør, er det en stor fordel om avløpsnettet er minst mulig påvirket av nedbør og fremmedvann. Ingen av renseanleggene har på Figur 13 kurver med mye mage. Kurvene er relativt flate/rette, og tyder ikke på mye fremmedvann (overvann, grunnvann, vannlekkasjer ol.) Dimensjonerende tilrenning (Q dim ) er definert som maksimal timetilrenning (m 3 /t) som overskrides i 50 % av årets døgn (medianverdi). Maksimal dimensjonerende tilrenning (Q maksdim ) er definert som den største timetilrenning (m 3 /t) som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget.

29 Fremtidige renseløsninger 21 av 52 Tabell 10. Dimensjonerende tilrenning til Noresund og Krøderen ra i dag. Noresund ra Krøderen ra m 3 /t m 3 /t Q dim Dim. tilrenning Q maksdim Maks. dim. tilrenning Kapasitet ved Noresund renseanlegg er oppgitt til ca. 20 m 3 /t som er lavere enn maksimal dimensjonerende tilrenning. Utjevningstank foran renseanlegget, samt god oppfølging av operatørene, har nok bidratt til at renseanlegget har klart å holde relativt gode renseresultater selv med overbelastning. Kapasitet ved Krøderen renseanlegg er oppgitt til ca. 29 m 3 /t, og anlegget har reservekapasitet for økt tilknytning Dimensjonerende tall renseanlegg og transportsystem. Alt. 1: Noresund renseanlegg fremtidig Fra en belastning i dag på oppgitte PE, skal et fremtidig Noresund renseanlegg ha kapasitet for hhv PE uten Sigdal og PE med Sigdal. 600 PE fra ikke tilknyttet bebyggelse mellom Noresund og Krøderen er inkludert. Økningen fra dagens belastning er betydelig, og vil by på flere utfordringer (se kapittel 6.1). Figur 14. Belastninger Noresund ra i dag og fremtidig (alt. 1).

30 Fremtidige renseløsninger 22 av 52 Tabell 11. Dim. tilrenning og kapasiteter Noresund ra fremtidig (alt. 1). Beskrivelse Enhet Noresund ra Uten Sigdal Med Sigdal Q dim Dim. Tilrenning m 3 /t Q maksdim Maks. dim. Tilrenning m 3 /t Tilknytning PE Vannmengder m 3 /år Slamproduksjon *) m 3 /d *) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 % Alt. 2 og 3: Råen og Sandbekk renseanlegg Råen og Sandbekk renseanlegg er alternativer som omfatter hele Krødsherad kommune (pluss ev. Sigdal kommune). Sum av Noresund og Krøderen ra i dag er PE. Et fremtidig samlet renseanlegg skal ha kapasitet for hhv PE uten Sigdal og PE med Sigdal. Se nærmere orientering i kapittel 6.2 og 6.3. Figur 15. Fremtidige belastninger Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3). Tabell 12. Dim. tilrenning og kapasiteter Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3). Beskrivelse Enhet Råen og Sandbekk ra Uten Sigdal Med Sigdal Q dim Dim. tilrenning m 3 /t Q maksdim Maks. dim. tilrenning m 3 /t Tilknytning PE Vannmengder m 3 /år Slamproduksjon *) m 3 /d *) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 %

31 Fremtidige renseløsninger 23 av 52 Alt. 5: Krøderen renseanlegg fremtidig Utvidelse av Noresund renseanlegg i alternativ 1 innebærer også en oppgradering av Krøderen renseanlegg. Fra en belastning i dag på 680 PE, skal et fremtidig Krøderen renseanlegg ha kapasitet på PE (øking på 320 PE). Økningen fra dagens belastning vil ikke medføre at anlegget blir hydraulisk overbelastet. Dagens kapasitet er oppgitt å være ca PE og Q maksdim på 29 m 3 /t, som er høyere enn forventet fremtidig tilrenning. Det er i prosjektet ikke gjennomført noen gjennomgang av anlegget for utsjekking kvalitet og kapasitet på utstyr og anleggsdeler. Se også kapittel 6.5. Figur 16. Fremtidig belastning Krøderen ra (alt. 5). Tabell 13. Dimensjonerende tilrenning og kapasitet Krøderen ra (alt. 5). Beskrivelse Enhet Krøderen ra Tilrenning fremtidig Kapasitet i dag Q dim Dim. tilrenning m 3 /t Q maksdim Maks. dim. tilrenning m 3 /t Tilknytning PE Vannmengder m 3 /år Slamproduksjon *) m 3 /d 3,3 1,3 *) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 %

32 Fremtidige renseløsninger 24 av 52 Alt. 4 og 6: Transportsystem mellom Noresund ra og Sandbekk ra til hovedalternativene 1, 2 og 3. Dimensjoner og kapasiteter på pumpestasjoner og ledningsanlegg mellom Noresund renseanlegg og Sandbekk renseanlegg er beregnet. Dette er sammenstilt i Tabell 24 og Figur 17. Mht. overføringssystem er det ved de store dimensjonene (> 30 l/s) også beregnet nødvendig dimensjon for både en og to ledninger. Se også kapittel 6.4. I hovedalternativ 1 med Noresund renseanlegg vil dette transportsystemet ikke være noe overføringssystem, men kun være ledninger for avkloakkering og tilknytning av bebyggelse i området. I hovedalternativ 2 med Råen renseanlegg, vil det mellom Noresund og Råen renseanlegg være et overføringssystem. Mellom Råen og Krøderen renseanlegg vil det være mindre ledninger for overføring fra Krøderen renseanlegg, samt avkloakkering og tilknytning. I hovedalternativ 3 med Sandbekk renseanlegg, vil det være overføringssystem langs hele Krøderfjorden. Mellom Glesne og Sandbekk, er det sett på to alternative traseer (Alternativ 6.a og 6.b). Hhv. ledning over land, og sjøledning. Se også kapittel 6.6. Kommunal vannforsyning (Ø110 mm) i området opplyses å ha kapasitetsbegrensninger. Det er ikke gjort noen vurdering mht. dette i prosjektet. Det kan være aktuelt å se nærmere på å gjøre tiltak med vannforsyningen når avløpsalternativ er valgt. Kan gjennomføres i et fellesanlegg sammen med avløpstiltak. Figur 17. Overføringsledninger Krødsherad