Utnyttelse av ressursene i avløpsslam og den sirkulære økonomi DIHVA slamseminar 6 juni 2018 Arne Haarr

Transkript

1 Utnyttelse av ressursene i avløpsslam og den sirkulære økonomi DIHVA slamseminar 6 juni 2018 Arne Haarr

2 Norsk Vann Våre medlemmer dekker ca. 95 % av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, SF, driftsassistanser Tilknyttede medlemmer Interesseorganisasjon Kompetanseorganisasjon Samarbeidsavtale med bl.a. KS og Avfall Norge Samhandler med en rekke org. nasjonalt, europeisk, nordisk

3 Slamhistorie 1980-årene: Slam fra skade i vann til nytte på land! Eutrofiering, algeoppblomstring Fosfor, nitrogen Organisk materiale Andre næringsstoffer

4 Faktaark slam (2008) Bakgrunn Prosjekt Organisering Deltakere: SLT (Landbrukstilsynet), FKØV, Handelsmøllenes Forening, Bondelaget (Kornutvalget), Aquateam og Norsk Vann Støttet av ORIO-programmet Faktaark 1: Resirkulering av ressurser i avløpsslam Faktaark 2: Bruk av avløpsslam på kornarealer Faktaark 3: Regelverk Faktaark 4: Tungmetaller i avløpsslam Faktaark 5: Organiske forurensninger i avløpsslam Faktaark 6: Smittestoffer (for mennesker og dyr) i avløpsslam Faktaark 7: Mulige planteskadegjørere i avløpsslam Tilgjengelig på

5 Status for utnyttelse av ressursene Offisiell statistikk SSB 2014: Produsert slam tts Til jordforbetring tts (86%) Til jordbruksareal tts (67%) Dette har ikke skjedd av seg selv! Forskning (NMBU, NIBIO) Dokumentasjon Samarbeid med næringen Samarbeid med rådgivingstjenesten Demonstrasjonsfelt Initiert av enkeltanlegg og Norsk Vann

6 Om Bransjenorm slam Landbrukets system: KSL Svensk REVAQ Uavhengig 3.part Men svært ulikt utgangspunkt pga boikott fra markedsaktører Norge: Mattilsynet er uavhengig 3.part - Fører tilsyn - Ingen boikott

7 Bransjenorm slam System for internkontroll og kvalitetssikring av slambehandling og - disponering. Utviklet av Norsk Vann sammen med medlemmer Bl.a. dokumentere etterlevelse av krav i Gjødselvareforskriften: Stabilisering og hygienisering Innhold av miljøskadelige stoffer skal ikke overskride gitte grenseverdier (tungmetaller).

8 Bransjenorm slam Kvalitet i alle ledd På behandlingsanlegg Ut fra anlegg: jobben ikke ferdig før slammet trygt levert til kunde Entrepenøren/transportøren er viktig! Dynamisk norm skal utvikles og forbedres videre Sammen med medlemmene I samråd med brukere o.a. Oppstrømsarbeid

9 Referansegruppa for bransjenormen Kontaktforum mellom Norsk Vann, brukerne av bransjenormen, og andre aktører i verdikjeden «et uformelt kontaktorgan bestående av representanter fra myndigheter, forskning, landbruksrådgiving, og brukere, som skal bidrag til en god utvikling av normen. Referansegruppen kan også tjene som en uformell arena for utveksling av informasjon og innspill til aktuelle tema relatert til normen spesielt og bruk av avløpsslam generelt.» Mattilsynet, Miljødirektoratet, Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, NIBIO (tidl. Bioforsk) Møtes ved behov

10 Fosforplattform - I Initiativ fra Norsk Vann og Avfall Norge Resultat: Miljødirektoratet anbefaler KLD å arbeide for politisk mål om bedre ressursutnyttelse, - tverrsektoriell utredning Nordisk nettverk etablert; myndigheter og bransje KLD ba Miljødirektoratet arbeide videre med temaet

11 Konklusjoner: Husdyrgjødsel største kilden til fosfor - her gjenvinnes lite fosfor til andre arealer utenom husdyrområdene ingen økonomiske virkemidler Direkteanvendelse av avløpslam og fiskeslam mest økonomisk lønnsomt som gjenvinningsmetode P-tilgjengelighet kan forbedres kortsiktig ved å optimalisere eksisterende renseprosesser herunder valg av kjemikalier, dosering og slamsammensetning ( f.eks. mer mekanisk slam versus kjemisk felt slam) Trenger mer kunnskap om struvitt mht. krystallstruktur og størrelser for å kunne angi plantetilgjengeligheten Fosforsyre er et råstoff som kan benyttes til flere gjødseltyper og kan leveres direkte som råstoff til mineralgjødselprodusenter

12 Nordisk fosfornettverk Samling i Oslo april 2018 Miljømyndigheter, avfallsbransje og vannbransje Drøftet muligheter og begrensninger

13 YARA ønsker å ta en mer aktiv rolle i resirkulering av næringsstoffer Yara ser et behov for betydelig innovasjon for å muliggjøre utnyttelse av resirkulert fosfor: for direkte anvendelse av næringsrikt avfall for anvendelse som organo-mineralske gjødselprodukter som sekundære råvarer i eksisterende produksjon YARA er åpne for samarbeid bransjen må kjenne sin besøkelsestid!

14 Fosfor i avfallsmeldingen Fra behandlingen av avfallsmeldingen i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge.»

15 Norsk Vann mener om avløpsslam Posisjonsdokument om avløpsslam - under utvikling Begrunnet i behovet for å etablere en prinsipiell tilnærming til utnyttelse av ressursene i avløpsvann og -slam Tar utgangspunkt i avfallshierarkiet

16 Avfallshierarkiet anvendt for ressursene i avløpsvann: Prio 1 Føre tilbake organisk materiale og næringsstoff til jordbruk Dersom dette ikke er mulig, pga for lang avstand til aktuelle jordbruksarealer eller kvalitetskravene ikke er oppfylt: Prio 2 gjenvinning av fosfor Prio 3 avløpsslam til grøntarealer/anleggsjord Prio 4 forbrenning med energigjenvinning Deponering av avløpsslam er ikke tillatt i Norge Forebyggende arbeid oppstrøms renseanlegget er grunnleggende for arbeidet med å tilbakeføre ressursene i kretsløpet

17 Forslag ny gjødselvareforskrift viktigste endringer Generelt: spredemengder skal tilpasses gjødslingsbehovet Fosfor: maksimal mengde 30 kg/daa over 10 år. Ikke tillatt å spre avløpsslam pa jordbruksareal med et P-AL niva pa 14 eller høyere. Innhold av plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam skal telle med i fosforkvote. kan tilføres inntil 2,1 kg plantetilgjengelig fosfor/daa/år. Overgangsordning fra 2,4 kg fosfor/daa/år. Tilførslene skal regnes som et gjennomsnitt over 5 år. I nedbørfelt der vannforekomsten ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand, kan myndigheten stille strengere krav. Spredetidspunkt for organiske gjødselvarer foreslås fra 1. mars 1. september. Ved såing av høstkorn eller andre vekster som etablerer plantevekst før vinteren kan perioden utvides til 15. september. Det er ellers verdt å merke at for husdyrgjødsel leverer Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet et delt forslag.

18 Forslag ny gjødselvareforskrift viktigste endringer - II I tillegg til forslagene i delrevisjonen - ny varebetegnelse sterilisert avløpsslam. Der det er brukt produkter med varebetegnelsene avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår eller sterilisert avløpsslam kan det dyrkes grønnsaker, poteter og bær og høstes frukt tidligst ti måneder etter siste sprededato. Ingen endringer foreslått for tungmetaller

19 Nytt regelverk gjødselvarer kvalitetsdelen Organiske miljøgifter: opprinnelig frist til (Cowi har fått oppdrag med utredning) Siste: direktoratsgruppa har bedt om utsatt frist til ) Andre bruksområder enn jordbruksarealer: frist

20 Nytt regelverk gjødselvarer- signal fra Mattilsynet Mattilsynet vurderer å foresla virksomhetsregistrering som alternativ til produktregistrering Gjødselvarene som omsettes skal være produkter med klare produktkrav. Råvarer som kan medføre risiko skal hygieniseres etter nye, anerkjente eller validerte metoder Tungmetaller: Tilpasse kromverdiene til det som er i økologiregelverket Legge til arsen som et åttende tungmetall Lage egen kolonne som setter grense for maksimalt innhold av tungmetaller i jord som råvare og anleggsjord Lage et alternativ som dekker utfordringen med at biogjødsel med husdyrgjødsel\settefiskslam kan komme i klasse III eller over.

21 COWI utreder grenseverdier for organiske miljøgifter på oppdrag for Miljødirektoratet COWI utfører også oppdrag for Norsk Vann og anleggseiere - ny stor undersøkelse av organiske miljøgifter i slam i samarbeid med Miljødirektoratet

22 Nytt regelverk gjødselvarer andre land EU Fertiliser regulation (FR) foreslått utvidet til også omfatte organiske gjødselvarer slam utdefinert p.t. Arbeid pågår med å etablere kvalitetskriterier for STRUBIAS struvite biochar ashes for senere innlemmelse i FR Tyskland nytt regelverk (lånt fra kollega Karl-Georg Schmelz):

23 New German Sewage Sludge Ordinance In force since 3rd October 2017: P-recovery is obligatory for: WWTP > PE after 12 years (2029) WWTP > PE after 15 years (2032) Until the 31st December 2023 all WWTP-operators (> PE) have to report to the authorities about the projected and realised steps for P-recovery WWTP < PE are allowed to use sludge in agriculture according to the rules of the sludge ordinance and fertiliser ordinance

24 New German Sewage Sludge Ordinance: Requrements for P-recovery - P-Recycling is obligatory if the sludge has a P-content of more than 20 g/kg DS (all municipal sludges) - If the sludge have less than 20 g P/kg DS, it is possible to go directly to Co-Incineration (e.g. cementindustry, coal power plants)

25 New German Sewage Sludge Ordinance: Requrements for P-recovery If the sludge has more than 20 g P/kg DS: Direct P-recovery from wastewater, sludge liquor or the sludge (e.g Struvite MAP-precipitation) at minimum 50 % or reduction of the P-Content in the sludge to < 20 g/kg DS Mono incineration or other mono-thermal treatment - with P-recovery from the ash (at minimum 80 %) - long time storage in mono landfills for later P-recovery

26 Tillit til avløpsslam i markedet eller «Norway biosolid s heaven»? Rammer: Regelverket Hygienekrav Stabilisering Tungmetaller Organiske miljøgifter Bred konsensus om at slam er en ressurs Vitenskapskomitéen for mattrygghet VKM Uavhengig organ som utfører risikovurderinger for myndighetene Benytter samme transparente metodikk som EUs European Food Safety Authority - EFSA Risikovurdering i 2009: slam er trygt (metaller, organiske miljøgifter, legemidler) Mattilsynet ønsker å fornye risikovurderingen

27 Nye løsninger? Fosforgjenvinning Struvitt Forbrenning med fosforgjenvinning Mineralsk-organisk gjødsel

28 Forbrenning av slam? Aktuelt i Norge? Termisk destruksjon av avløpsslam Vurderinger av metoder og kostnader for norske forhold Rapport av Aquateam for Miljødirektoratet i 2012.

29 Forbrenning av slam - II Monoforbrenning av slam er lite realistisk i Norge pga de små slammengdene som vil gjøre dette til en veldig kostbar løsning. Tørket slam til sementfabrikken i Brevik kan være aktuelt for slam fra Østlandsområdet. Mest aktuelle metoden på landsbasis er å forbrenne slam sammen med avfall i de store regionale avfallsforbrenningsanleggene. Slammengder inntil 15% av avfallsmengden kan tilføres i avvannet form (ca 30 % TS). Ved større mengder må slam tørkes først.

30 Forbrenning av slam - III Vil gi økte behandlings- og disponeringskostnader for slam med en faktor på 2,5-3 sammenlignet med eksisterende løsninger. Vil gi tonn aske per år - tilsvarer 50% av all aske til deponi fra avfallsforbrenning. Svovelinnhold i slam er relativt høyt, og mengde gips fra røkgassrensing til deponi vil øke. Akkumulert karbonlagring i jord over en 20 års periode ved dagens slamdisponering på jord tilsvarer ca tonn CO2. Denne karbonlagringen vil opphøre ved forbrenning av slam. Gjenvinning av fosfor fra aske fra slamforbrenning i et avfallforbenningsanlegg kan ikke gjennomføres med dagens teknologi

31 Sirkulær økonomi - dialog og samarbeid Nødvendig med god markedskunnskap og dialog Sluttbruker Forskning Rådgivertjenesten Demonstrasjonsfelt Bygge tillit

32 Informasjon et kontinuerlig behov

33 Takk for oppmerksomheten!