Næringsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsplan 2012-2015"

Transkript

1 Næringsplan

2 Innhold 1 FORORD INNLEDNING OG MANDAT Sammendrag Bakgrunn for utarbeidelse av en lokal næringsplan Prosess og medvirkning VERDEN ER I ENDRING Vi blir eldre og etterspør mer helse og omsorgstjenester Vi blir rikere og kjøper opplevelser Norge sentraliseres Den internasjonale arbeidsdelingen blir skarpere SKIEN - EN BY I FORSIKTIG VEKST Kommuners attraktivitet Næringsstruktur og Skiens styrkepunkter Befolkningsvekst Vekst i nyetableringer Besøkskommunen Skien VISJON OG MÅL Det beste bo - og etablereralternativet til Osloregionen Hovedmål - attraksjonskraft Delmål 1 - Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet Delmål 2 - Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessige kompetanse Delmål 3 - Skien kommune har god dialog med næringslivet Delmål 4 Skien oppleves som en levende by

3 1 Forord Skien skal være en attraktiv næringskommune For å være det, trengs fornuftige rammevilkår for næringsvirksomhetene ved både etablering og drift, og vi må kunne tilby et meningsfylt og trygt liv for dem som skal fylle arbeidsplassene i bedriftene. Kommune - Norge utfordres i dag av en rekke krav og forventninger. Skal vi lykkes i vår ambisjon, så vet vi at samarbeid er nøkkelen til suksess. Grenland er ett bo- og arbeidssted. Grenlandskommunene samarbeider om næringsarbeidet gjennom regionale planer. Skien må imidlertid ha kunnskap om og arbeide tett på utfordringene i egen kommune for å være en god bidragsyter i det regionale arbeidet. Grunnlaget for å bli en attraktiv næringskommune legges hjemme. I utarbeidelsen av Næringsplan for Skien, har det derfor vært grunnleggende viktig å lytte til våre lokale næringslivsaktører. Generelt løper alle planer en risiko for å bli konturløse fordi man ønsker å gjøre for mye for raskt. Vi har innsett at for å nå våre mål, må planen være håndterbar. Med andre ord: det har vært nødvendig med en krevende prioritering av delmål og tiltak for planperioden. I perioden har vi satt særlig fokus på kommunalt servicenivå, dialog og kompetansebygging. Befolkningsvekst er avgjørende for Skien og det vil spesielt fokuseres på vekst i yngre aldersgrupper. Planen har et spesielt fokus på byutvikling, noe som er en sentral faktor for å tiltrekke seg yngre aldersgrupper. Skien har de siste fire årene hatt en positiv utvikling i befolkningsveksten. I planen nevnes noen bransjer spesielt, men det er viktig å påpeke at alle bransjer har like stor verdi. Kommunen er avhengig av en god dialog med næringsdrivende uavhengig av bransje og bedriftsstørrelse. Næringslivet sier selv at sentrale begreper som forutsigbarhet, rettferdighet og effektivitet er avgjørende for områdets attraksjonsverdi. Gjennom utarbeidelse av en næringsplan for Skien håper vi at våre mål og tiltak i planperioden framstår tydelige og lettfattelige, og besvarer de verdier næringslivet melder behov for. Vi håper at alle som har bidratt i utarbeidelsen av denne næringsplanen kjenner igjen de tankene som ble delt i arbeidet. Det har vært en omfattende evaluering av foregående plan, av status i kommunen og regionen, av lokale og nasjonale drivkrefter. Det har vært en verdifull dialog med mange sentrale aktører som selvsagt skal videreføres. Takk til alle bidragsytere for nedlagt tid og entusiasme! Nå starter (sam-) arbeidet for å gjøre planen om til virkelighet. Skien er den gode og inkluderende møteplass - vi skal gjøre møteplassen enda bedre! Heidi Hamadi Leder Hovedutvalg for Næring, Miljø og Kultur 3

4 2 INNLEDNING OG MANDAT 2.1 SAMMENDRAG VISJON: Grenland skal være det beste bo- og etablereralternativet til Osloregionen HOVEDMÅL: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke nye innbyggere, nye bedrifter og fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Delmål 4 Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessig kompetanse Skien kommune har god dialog med næringslivet Skien oppleves som en levende by Strategiske tiltak Strategiske tiltak Strategiske tiltak Strategiske tiltak Enklere å nå oss Sikre tilgang på næringsareal og bygg I front på handel Effektiv saksbehandling Sette Skien på matkartet Utvikle Næringslivets torg Aktiv etablererstøtte Satse på helseinnovasjon Etablere nettverk for handel og service Støtte og tilrettelegg for andre nettverk Aktiv og strukturert dialog med nærings livet Fokus på omdømmebygging Etablere næringsråd Økt samarbeid om aktiviteter Flere boliger i sentrum Utvikle våre byrom og møteplasser Satse på kultur og opplevelse Tilrettelegge for sentrumshandel Markedsføre sentrumstilbudene 4

5 2.2 BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV EN LOKAL NÆRINGSPLAN I 2007 vedtok hovedutvalg for Næring, miljø og arbeid å utarbeide en næringsplan for Skien. Planens ambisjoner var å fremme næringsutvikling i Skien og fungere som et innspill til den regionale næringsplanen (Strategisk næringsplan Grenland). Foreliggende plandokumentet er en rullering av Næringsplan for Skien I 2007 var næringslivet preget av meget stor aktivitet og hovedutfordringen for mange virksomheter var å rekruttere kompetente medarbeidere. Senere har vi vært i gjennom en inter nasjonal finans krise og noe økning i arbeidsledigheten. Selv om Norge til dels står i en særstilling, vil usikkerheten som preger verdensøkonomien også påvirke næringslivet nasjonalt og lokalt. 2.3 PROSESS OG MEDVIRKNING Arbeidet startet med en evaluering av Næringsplan for Skien Både måloppnåelse og gjennomføringskraft samt hensiktsmessigheten til valgte mål og måleindikatorer er vurdert. Evalueringen viser at visjon og hovedmål fortsatt er aktuelle og beholdes derfor i revidert plan. Når det gjelder måleindikatorene er det gjort endringer for å oppnå en enda bedre treffsikkerhet i forhold til hva vi ønsker å måle. Dette er en overordnet og strategisk plan som forutsetter utarbeidelse av årlige handlingsplaner. Likevel har vi en ambisjon om at planen skal være konkret og tydelig med hensyn til mål og tiltak. I arbeidet har det vært svært viktig å involvere aktører fra lokalt næringsliv, organisasjoner, offentlig sektor, politikere med flere. Våren 2011 ble det gjennomført to workshops med til sammen 46 deltakere. Telemarkforskning ble engasjert til å fremskaffe et godt faktaunderlag om Skiens utvikling og status. Pöyry Econ ved Rolf Røtnes har vært engasjert som rådgiver. Forslag til plan ble sendt ut til deltakerne på de to workshopene slik at de kunne gi innspill til innholdet. I kommunen ble arbeidet ledet av kommunalsjef for Utvikling og kultur, med en prosjektgruppe og en styringsgruppe der ledelsen av Utvikling og kultur var representert sammen med politikere fra posisjon og opposisjon. 5

6 3 VERDEN ER I ENDRING Når man skal planlegge for framtiden, kan det være lurt å kaste et blikk bakover. Da vil man raskt se at endringer som ser små ut når de skjer, betyr mye når tidsperspektivet blir langt. Ikke minst gjelder det måten verdier skapes på. Verdiskapingen i dag har andre kilder og skjer på en annen måte enn for bare et par tiår siden, noe som også gir en annen næringsstruktur. I dag arbeider tre av fire sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer, og nesten halvparten av alle årsverk er i privat tjenesteyting; som varehandel, transport, finans, formidling av informasjon, reiseliv, underholdning, rådgivere, hjelp til vask, vakthold og en rekke andre tjenesteformer, jfr Figur 1. Næringsstrukturen endrer seg av flere grunner. Nedenfor kommenteres kort noen tunge drivkrefter som påvirker markeder og bedrifter og som kan bidra til å forstå endringer som vil komme. Figur 1 Andel av samlet årsverk, fordelt på ulike næringer i Norge Kilde: SSB, bearbeidet av Econ Pöyry 6

7 3.1 VI BLIR ELDRE OG ETTERSPØR MER HELSE OG OMSORGSTJENESTER I Norge, som i de fleste rike land, øker andelen eldre i befolkningen. Andel pensjonister øker 1 og gjennomsnittsalderen i befolkningen øker. Ikke mye hvert år, men gradvis og sikkert. I løpet av de neste tjue årene antas andelen av befolkningen i Norge som er over sekstiseks år å øke med over trettifem prosent. Hver sjette nordmann vil være alderspensjonist i Gjennomsnittsalderen i den norske befolkningen er i dag 39 år, men det er store forskjeller mellom de ulike delene av landet. Befolkningen er relativt yngst i og rundt de regionale sentrene og på kysten av Sør- og Vestlandet. Innbyggerne i kommunene rundt de største byene har ofte enda lavere, gjennomsnittsalder enn i selve byene. Av folkemengden i hele landet var 25,5 prosent under 20 år, 61,5 prosent var i aldersgruppen år, og 13 prosent var over 66 år. Andelen over 66 år vil øke til om lag 18 prosent i 2030, i henhold til Statistisk sentralbyrås middelalternativ. Aldringen i befolkningen forventes å endre hvilke varer og tjenester som etterspørres i samfunnet. Eldre ønsker å bruke pengene sine på en annen måte enn yngre og de har andre behov for offentlige tjenester enn yngre. Ikke bare forventes en økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, men også kultur og ulike typer serviceytelser kan vente vekst. Denne demografiske endringen alene tilsier at stadig flere mennesker vil jobbe innenfor helseog omsorgsyrkene og serviceyrker. Det økte behovet for slike tjenester forsterker effekten av at det blir færre syssel - satte per innbygger, noe som tvinger fram arbeidsbesparende effektiviseringer over alt hvor det er mulig. Veksten innenfor helse- og omsorgssektoren er allerede merkbar. I 2010 var nesten 20 prosent av alle årsverk i Norge i denne sektoren, mens det i 1970 var seks prosent. 7

8 3.2 VI BLIR RIKERE OG KJØPER OPPLEVELSER Norge har de siste tiårene opplevde en formidabel vekst, langt raskere enn de fleste andre land. I 1970 lå Norge på 16. plass i verden målt etter brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger. I 2010 ligger vi på andre plass etter Luxembourg. Denne raske klatringen mot velstandstoppen har skjedd samtidig som de andre rike landene også har opplevd sterk økonomisk vekst. I takt med at landets rikdom har vokst, har også den enkelte innbygger fått mer å rutte med, både i form av økte kapitalinntekter og lønnsinntekter. Den viktigste årsaken ligger i endringer i næringsstrukturen. Fra virksomheter med relativ lav produktivitet og lav betalingsvillighet for produktene, til virksomheter som produserer nye og mer verdifulle varer og tjenester eller som produserer smartere og mer effektivt. Denne utviklingen er generell, den har pågått i mer enn 200 år, og vil med høy sannsynlighet fortsette lenge. Økende privat rikdom øker etterspørselen etter såkalte inntektselastiske goder (varer og tjenester vi bruker en større andel av inntekten på når inntekten øker). Typiske inntektselastiske goder er opplevelser av alle slag, hvor ikke minst reiselivsopplevelser utmerker seg, men også kultur og egen velvære og helse. Opplevelsestjenester kan være av mange slag. Aktiviteter hvor bedrifter tilrette legger for kundenes egne utfoldelser som treningsstudioer, sykling, skikjøring, solbading, teater, fotballkamper, konserter og kino. Servering som restauranter, kafeer, barer og nattklubber. Opplevelsesbedriftene skaper verdi ved å stimulere kunders følelser, sanser og åndelige opplevelser.

9 Mange opplevelser, spesielt aktiviteter og servering, må konsumeres på stedet. Mat og drikke som nytes på en restaurant kan også leveres på døren hjemme, men mat og drikke er bare en del av opplevelsen som restaurantbesøket består i. Det samme gjelder aktiviteter som tilrettelegges av opplevelsesbedrifter. En grunn til at opplevelsesnæringene ikke har vokst mer er at mange slike opplevelser importeres ved at nordmenn reiser til utlandet for å få dekket sine opplevelsesønsker. 3.3 NORGE SENTRALISERES Økt tilflytting til byene er en sterk internasjonal trend over hele kloden. Den samme trenden gjelder også i Norge, hvor stadig flere velger å bo i de mest sentrale kommunene. Fram mot 2020 antas denne trenden å fortsette, både i Norge og resten av verden. I Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger forventes årlig be folkningsvekst i sentrale kommuner å være 1,6 prosent, mens i øvrige kom muner forventes 0,6 prosent vekst. Folk tiltrekkes av byene både på grunn av arbeidsmuligheter, men også på grunn av fritidsmuligheter. Urban kultur ser ut til å være en viktig drivkraft bak tiltakende sentralisering. Spesielt unge ser på byliv som spennende og attraktivt. 3.4 DEN INTERNASJONALE ARBEIDSDELINGEN BLIR SKARPERE Globalisering er et nøkkelbegrep for å forstå endringene vi observerer i næringsstrukturen både i Norge og verden omkring oss. Ikke minst har den teknologiske revolusjonen knyttet til internett endret all næringsvirksomhet. Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markedene, samtidig som helt nye næringer er skapt og nye måter å drive næringsvirksomhet på har oppstått. I samme periode har folkerike land som Kina og India på kort tid blitt integrert i den internasjonale markedsøkonomien, med påfølgende store konsekvenser for prisingen av særlig råvarer og arbeidskraft. Finansuroen verden har opplevd de siste årene forsterker trolig utviklingen ved at alle større konsern tvinges til å gå kritisk gjennom egen produksjonsstruktur og lokalisering av enheter. Regionalt i Norge er det sterkest vekst i områder med mange virksomheter som leverer attraktive kunnskapstjenester og/eller etterspurte råvarer som olje og gass. En viktig drivkraft er en stadig sterkere etterspørsel fra øvrig næringsliv etter bistand fra spesialiserte og kunnskapsintensive problemløsere. Slike miljøer utvikler seg helst i eller nær byer hvor de kan trekke på et tilstrekkelig stort arbeidsmarked av kunnskapsarbeidere. Sentraliseringen forsterkes også av at de fleste familier har behov for at begge foreldre arbeider. Byer med mange arbeidsmuligheter forenkler jobbmulighetene for familien samlet. 9

10 - ornne ene. et det atti un e. er bo- ren- n så en ut s SKIEN Bosetting Besøk Bedrift - EN BY I FORSIKTIG VEKST Har Skien blitt en mer attraktiv kommune? Arendal Måler vi attraksjonskraft i vekst er svaret ja. Vi blir flere innbyggere Skien og det etableres flere bedrifter. Sarpsborg Skien ligger over middels - som nr 140 av 430 kommuner - i ti års perioden fra Porsgrunn 2000 til 2009, men som region- og fylkeshovedstad ønsker vi å strekke oss lenger og har sammenlignet oss med kommuner med relativ sterk vekst. Figur 54: Samlet attraktivitet for Skien og referansekommunene i perioden Rangering blant de 430 kommunene i landet er vist til venstre. 30 Drammen Tønsberg Sammenlignet med disse kommunene har Skien den laveste befolkningsveksten i 10 års perioden. Men ser vi på de sist fire årene er tallene mer positive. I 2008 var befolkningsveksten på 0,97% og i 2009 var den 0,6%. Veksten for 2010 og 2011 er hhv 0,79% og 0,83%. 4.1 KOMMUNERS ATTRAKTIVITET Telemarkforskning har utviklet en modell; Attraktivitetspyramiden, for å måle kommuners attraktivitet. I modellen måles attraktivitet langs tre dimensjoner; bedrift, bosted og besøk. Modellen kan brukes til å forklare et steds utvikling og gi grunnlag for valg av strategier for å få til en ønsket utvikling. et iste let v r en, Vekst i folketallet Porsgrunn Drammen Tønsberg Sarpsborg Arendal Skien Det optimale er å være sterk i alle de tre dimensjonene, men for mange kommuner handler det om å velge og forsterke sine styrkepunkter. Ser vi på det gode bosted er de sosiale møteplassene og attraktive sentra blitt mer og mer viktig. tt en orr le tivi- -20 y = 0,7794x + 2,2645 R² = 0, Samlet attraktivitet Figur 55: Sammenhengen mellom samlet attraktivitet som Figur vist i figur 2: Sammenhengen 54 og befolkningsvekst mellom for perioden samlet attraktivitet og befolkningsvekst for peri oden Kilde: Telemarksfor skning. Besøksdimensjonen handler om å gi sine egne innbyggere gode opplevelser og tilbud som også er attraktive for besøkende. Basisnæringene var tidligere det bærende element for utvikling av et område, men vi ser nå at bosted og besøksnæringer blir stadig viktigere. g telemarksforsking.no 10

11

12 4.6 Samlet attraktivitet Det siste vi skal gjøre er å sette de tre attraktivitetsdimensjonene sammen for å se på den samlede attraktiviteten til et sted. Ideen bak Attraktivitetspyramiden er at de tre attraktivitetsdimensjonene til sammen skal forklare et steds utvikling. Det er summen av steders attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting som vil kunne forklare vekst eller nedgang. Attraktivitetspyramiden er en helhetlig modell som kan forklare hvorfor noen steder vokser, mens andre steder har nedgang. Attraktive steder får flere innflyttere enn det veksten i arbeidsplassutviklingen tilsier. I neste omgang fører dette igjen til vekst i lokale næringer. Fram til 2006 var det en negativ utvikling for besøks- og bedriftsdimen sjonene. Etter dette har utviklingen i basisnæringene blitt bedre, hatt en vekst og bidratt positivt. Skien har også hatt en positiv utvikling i besøksnæringene de siste årene. - els erior orr vi t sitiv r fra rt re, så de pei de eri- po- r- r- Figur 3 Attraktivitetspyramiden. Figur 53: Samlet attraktivitet. Kilde: Telemarksforskning. Bedrifts- og besøksdimensjonen påvirker arbeidsplassutviklingen. Steder med høy attraktivitet for bedrifter og besøkende vil få vekst i antall arbeidsplasser i disse næringene. Denne veksten gir positive stimulanser til andre næringer og bransjer, som ulike tjenester, transport og liknende Steder med høy bostedsattraktivitet får høyere 1,0 innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Dette øker befolkningsgrunnlaget og fører til vekst i lokale 0,8 arbeidsplasser, som kommunale 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 tjenester, bygg og anlegg, handel for egen befolkning og så videre. Høy bostedsattraktivitet gir seg også utslag i en yngre befolkning som vil gi bedre fødselsbalanse de neste årene. De tre attraktivitetsdimensjonene bidrar på hver sin måte til veksten på et sted. Steder som har høy attraktivitet for alle de tre di- Bedrift Besøk mensjonene vil oppnå vekst. Bostedsattraktivitet I resten av dette kapitlet vil vi sette de tre attraktivitetsdimensjonene sammen, for å få et mål på samlet attraktivitet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 39 0,6 0,6 0,4 0,5 0,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1-0,1-0,3-0,2-0,5-0,5-0,6-0,1 0, , , Figur 56: Utviklingen i samlet attraktivitet langs de tre dimensjonene i Skien. Tallene er basert på tre års glidende Figur gjennomsnitt 4: Utviklingen for endring i samlet i attraktivitet. attraktivitet langs de tre dimensjonene i Skien. Tallene er basert på tre års glidende gjennomsnitt for endring i attraktivitet. Kilde: Telemarksforskning. 0, Skien har vært attraktiv som bosted i hele perioden. Bostedsattraktiviteten var høyest i de første årene og er stigende igjen i de siste to årene. Samlet sett har Skiens attraktivitet hatt en positiv trend og økt spesielt de siste par årene. 4.2 NÆRINGSSTRUKTUR OG SKIENS STYRKEPUNKTER Offentlig helse og omsorg er den største bransjen i Skien med over 5300 arbeidsplasser. Handel har passert 4000 arbeidsplasser, og er nest største bransje. Deretter kommer privat og forretningsmessig tjenesteyting. Industrien er nå femte største bransje i Skien. I 2000 var industrien nest største bransje i Skien. Figur 5 viser at Skien har hatt en høyere vekst enn landsgjennomsnittet i offentlige arbeidsplasser i perioden For 2010 er veksten noe lavere enn landsgjennomsnittet. I privat sektor har Skien hatt en lavere vekst av arbeidsplasser i perioden enn landsgjennomsnittet. 12

13 I dette kapitlet skal vi beskrive hovedtrekk i befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen i. Befolkningsutviklingen i en region vil være et resultat av den samlede utviklingen i en region. En positiv befolkningsutvikling skaper vekst, men befolkningsveksten kan også være et barometer for at regionen er i en positiv utvikling. Regioner som har god næringsutvikling og som er gode bosteder, vil få en positiv befolkningsutvikling. Vekst i arbeidsplasser har tradisjonelt vært det viktigste virkemidlet for å 4.3 BEFOLKNINGSVEKST få til vekst i folketallet. Vekst i arbeidsplasser er også et mål i seg selv for de fleste regioner. Skien er attraktiv, men veksten bør forsterkes. I figuren nedenfor sammenlignes Skien med noen kommuner 1, Befolkningsutviklingen som nyter godt av sin beliggenhet i med pendler avstand til Oslo. Skien og Skien 1,0 Grenland må i større grad enn disse Bortsett sørge fra en for liten egen nedgangsperiode vekst, men på vi slutten av allikevel 70-tallet at og det begynnelsen er viktig av å sammenligne 80-tallet, mener ,5 har folketallet oss med i attraktive Skien økt jevnt kommuner siden med god Folketallet i Skien 1. januar 1968 var på vekst I 2010 var folketallet økt til ,0 I 2009 Vi økte ser folketallet av figur 6 med at 309 Skien personer. har hatt en Dette lavere tilsvarer befolkningsvekst en økning på 0,6 prosent enn sammenligningskommunene i perioden Årlig vekst -0, Drammen og Tønsberg har hatt Folketall Befolkningsutvikling den største veksten noe i Skien Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i som bl.a Figur privat -1,0 6: Arbeidsplasser og offentlig sektor i Skien og Norge, og referansekommuner skyldes at de har pendleravstand til indeksert slik at nivået i 2000=100. Oslo. Det har de siste fire årene vært en Figur 3 viser den relative folketallsutviklingen Kilde: Telemarksforskning. positiv befolkningsvekst i Skien og i 2011 i Skien og referansekommuner i perioden Figur 2: Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i var den på 0,83%. Ved utgangen av 2011 prosent (venstre akse) for Skien. var personer bosatt i Skien. Ny 118 Drammen og Tønsberg har hatt sterk vekst E18 og Eidangerparsell samt Bypakke 116 siden Her har folketallet økt med rundt Grenland vil være tiltak som reduserer 14 prosent de siste ti årene. Sarpsborg har 114 også avstanden hatt sterk til økning Oslo i folketallet, og dermed på øker Drammen 112 rundt mulighet 10 prosent. for Disse økt tre pendling kommunene til/fra har Skien Tønsberg 110 hatt en og befolkningsvekst Grenland. som er sterkere enn Sarpsborg veksten i landet som helhet. 108 Arendal 106 Porsgrunn Arendal 4.4 og Porsgrunn VEKST har I hatt en vekst på litt over fem prosent. 104 Skien NYETABLERINGER Skien har hatt lavest vekst av de sammenliknede Etter kommunene, befolkningsutviklingen, med en vekst på fire pro- anses sent. arbeids plassutviklingen som den viktigste faktoren i regional utvikling. Arbeidsplassvekst er ofte et mål i seg selv, men har også tradisjonelt vært et viktig virkemiddel for å få en god befolkningsutvikling. På landsbasis var det i perioden 2004 til 2008 usedvanlig sterk vekst i antall arbeidsplasser. I 2009 kom effekten av den internasjonale finanskrisen, og antall arbeidsplasser falt igjen, men bare med 1,1 prosent Figur 6: Befolkningsutviklingen i Skien og Figur 3: Befolkningsutviklingen i Skien og referansekommuner, indeksert slik at nivået i 2000=100. referansekommuner, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB, bearbeidet av Telemarkforskning. Telemarksforsking telemarksforsking.no

14

15 4.4 Profil Vi har nå sett på hvordan den relative størrelsen til besøksnæringer, Figur 7 viser basisnæringer at Drammen og i perioden pendling 2000 varierer mellom 2010 kommuner hadde den og regioner. Dette veksten kan vi i antall sette sammen, arbeidsplasser for å se på av refe- sterkeste hvordan ransekommunene, de ulike stedene skiller til tross seg fra for hverandre og nedgang hvor de i har sine Veksten styrker. Vi på kaller 11,3 prosent en sterk dette stedenes var høyere profil. enn veksten på landsbasis. Profilen viser hvordan bosettingen i regionen eller kommunen Skien og i dag Porsgrunn er basert på hadde besøksnæringer, vekst basisnæringer i antall arbeidsplasser eller pendling. fra Profi til nesten lik len er basert på Sarpsborg hvordan sysselsettingen hadde sterkere vekst fordelt. I profilen vil derfor ingen regioner enn Skien og Porsgrunn fram til 2008, eller kommuner få en høy rangering på alle de tre dimensjonene men fikk en samtidig. nedgang på hele 4,4 prosent i Selv om profilen viser hvordan status er i dag, er dette basert på en utviklingshistorie og et grunnlag Generelt som er lagt ser for vi at tiår, Grenland eller endog sliter med at hundreår nedgangstider siden. rammer hardere her enn i landet sett under ett. Skien er en besøkskommune. Skien er nummer 97 av 430 kommuner i landet med hensyn til konsentrasjon Fra 2000 til av 2009 besøksnæringer. økte antall Skien har plasser liten andel med av sysselsettingen 6,9 prosent i i basis- Skien, mot arbeidsnæringene, 10,4 og prosent har også på liten landsbasis. nettopendling Veksten ut i av kommunen. Skien var imidlertid høyere enn veksten i fylket, som bare var på 3,9 prosent. Profil 4.5 til Skien BESØKSKOMMUNEN og referansekommunene SKIEN Byene er Det oftest er besøkskommuner. naturlig at en fylkeshovedstad Alle referansekommunene til Skien har også ganske som Skien, med sitt kultur- og opplevelsestilbud, høy rangering når det gjelder andel av sysselsetting i besøksnæringene. sammen med spennende handelsområder, tiltrekker seg Porsgrunn er et unntak, ettersom Porsgrunn besøkende fra hele fylket og nabofylkene. I og med at besøks- og bosteds- først og fremst er en bedriftskommune. Skien har attraktivitet større andel blir av stadig sysselsettingen viktigere, i offentlig gir dette Skien sektor enn en referansekommunene. mulighet til å utvikle Det sine gjør at Skien har en lavere rangering i sum for styrkepunkter videre. Samtidig viser de tre attraktivitetsdimensjonene. dette også hvor viktig Grenland er for Skien, spesielt Porsgrunn med sin sterke posisjon innen basisnæringer som også virker positivt for Skien. Figur 1: Nettoflytting innenlands i prosent av folketallet for Skien og referansekommune glidende gjennomsnitt. Bedrift Bosetting Skien Figur 2: Utviklingen 7: i antall av arbeidsplasser antall arbeidsplasser i Skien og referansekommuner i perioden =100. i Skien og referansekommuner i perioden , indeksert slik at nivået i Figur 46: Profilen til Skien i Tallene viser rangering 2000=100. blant landets Kilde: 430 kommuner Telemarkforskning. for de tre attraktivitetsdimensjonene. Bedrift Bosetting Porsgrunn Tønsberg Skien 97 Besøk Besøk Arendal Drammen Sarpsborg Figur 8. Skiens attraktivitet i forhold til sammenligningskommunene. Figur 47: Profilen til Skien og referansekommuner i Kilde: Tallene Telemarkforskning. viser rangering blant landets 430 kommuner for de tre attraktivitetsdimensjonene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 35 15

16 5 VISJON OG MÅL 5.1 DET BESTE BO - OG ETABLERERALTERNATIVET TIL OSLOREGIONEN En visjon uttrykker vanligvis retningen for organisasjoners arbeid i et langsiktig perspektiv, vanligvis over to til tre strategiske perioder. Dette gjelder også kommunens visjon for utvikling og vekst i næringslivet. Næringsplan hadde følgende visjon for Skiens nærings utvikling: Grenland skal være det beste bo - og etablereralternativet til Oslo regionen. Visjonen er god og ligger fast. Diskusjonen om fremtidige investeringer i vei og bane åpner for at Grenland på sikt kan definere seg som en del av Osloregionen. Arbeidet med næringsstrategi for perioden tar utgangspunkt i et målhierarki, hvor hovedmålet angir hva som skal kjennetegne Skiens næringsmessige attraktivitet i slutten av planperioden. Delmålene er operasjonalisering av hovedmålet. Hvert delmål angir hva som skal kjennetegne Skien på avgrensede næringsmessige områder. Resultatene for hvert delmål vil bidra til at hovedmålet nås, mens resultatene for hvert av delmålene kan oppnås uavhengig av de andre. 16

17 VISJON: Grenland skal være det beste bo- og etablereralternativet til Osloregionen HOVEDMÅL: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke nye innbyggere, nye bedrifter og fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Delmål 1 Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet Delmål 2 Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessig kompetanse Delmål 3 Skien kommune har god dialog med næringslivet Delmål 4 Skien oppleves som en levende by Figur 9. Visjon, hovedmål og delmål. Sammenhengen mellom visjon, hovedmål og delmål er vist i figuren ovenfor. Ved inngangen til planperioden er det kommunens erkjennelse at det er avgjørende få fram tiltak som kan styrke Skiens attraksjonskraft for å nå vedtatte visjon og mål. De ulike virkemidlene er samlet under strategiske tiltak, knyttet til hvert delmål. Noen virkemidler har kommunen et direkte ansvar for, mens andre har kommunen et indirekte ansvar for og kan oppmuntre og utfordre andre samfunnsaktører til å bidra positivt til måloppnåelse. For å måle om utviklingen i Skien er i bevegelse i retning av våre mål, er det behov for et sett av måleindikatorer. Måleindikatorene bør ikke være for mange, men mange nok til å fange opp tilstrekkelig informasjon som grunnlag for debatt om kommunens næringsarbeid. De ulike mål og virkemidlene er nærmere beskrevet i kapitlene nedenfor. 17

18 5.2 HOVEDMÅL - ATTRAKSJONSKRAFT Næringspolitisk hovedmål i Skien: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke oss nye innbyggere, nye bedrifter og være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Skal Skien være en kommune hvor menneskene trives, er det viktig både for den enkelte og samfunnet at kommunen oppleves som attraktiv. Spesielt for unge er opplevelsen av å bo i en region som også andre opplever som attraktiv viktig. I økende grad gjelder det samme for næringslivet. Store deler av næringslivet er avhengig av å vite at det i regionen er god tilgang på kompetent arbeidskraft. Usikkerhet om regionen er attraktiv skaper usikkerhet om bedrifters utvikling. Bolyst henger sammen med tilgang på interessante og inntektsgivende arbeidsplasser. Det er en nær sammenheng mellom regional attraktivitet for innbyggere og bedrifter nye og etablerte. I Skien er det en rekke kvaliteter som gir et godt grunnlag for både befolknings - og næringsvekst Endring Sarpsborg ,47 % Tønsberg ,94 % Drammen ,41 % Porsgrunn ,02 % Skien ,23 % Arendal ,16 % Figur 10: Antall innbyggere og befolkningsutvikling i Skien og referansekommuner i perioden Tabellen viser befolkningen ved årsskifte. Kilde: SSB, bearbeidet av Telemarkforskning. 18

19 Indikatorer for måling av attraksjonskraft: Utviklingen i antall innbyggere sammenlignet med kommuner rundt Oslofjorden er en indikator på om vi faktisk er attraktive. I den løpende oppfølgingen av kommunens arbeid vil vi årlig måle: Befolkningsutviklingen generelt i Skien sammenlignet med fem utvalgte referansekommuner og landet. Befolkningsutviklingen i aldersgruppa år sammenlignet med referansekommunene. Skien har en lang historie som sentrum for handel, opplevelse, kunnskap og industri. Som tidligere påpekt utvikler Skien seg i en retning som forsterker egenskapene til en besøkskommune. I arbeidet med å videreutvikle Skiens attraktivitet er det viktig å bygge videre på det vi allerede er gode på, samtidig som vi legger til rette for nyskaping. Figur 11 viser at andelen innbyggere mellom 25 og 45 år har gått ned i Skien og sammenligningskommunene. Nedgangen har vært størst i Skien. Figur 12 viser at i 2000 utgjorde aldersgruppen år 30% av befolkningen i Skien. Dette var den tredje høyeste andelen av sammenligningskommunene. Ved utgangen av 2011 er andelen 27 % og vi har lavest andel av sammenligningskommunene. Figur 5: Antall innbyggere mellom 25 og 45 år, indeksert slik at nivået i 2000=100. Figur 11: Andel innbyggere mellom 25 og 45 år i Skien og sammenligningskommunene. Navn Kilde: Telemarkforskning. Tønsberg Sarpsborg Sandefjord Arendal Porsgrunn Skien Kommune Sarpsborg 29,7 29,8 29,5 29,2 29,0 29,0 28,8 28,8 28,5 28,3 28,2 27,9 Tønsberg 30,4 30,1 29,9 29,7 29,4 29,3 29,3 29,3 29,0 28,8 28,5 28,6 Drammen 31,3 31,0 30,9 30,7 30,4 30,3 30,2 30,4 30,3 30,3 30,4 30,4 Porsgrunn 29,9 29,6 29,3 29,0 28,7 28,4 28,5 28,5 28,3 28,2 27,9 27,7 Skien 29,9 29,6 29,3 29,1 28,6 28,3 28,0 27,8 27,7 27,4 27,3 27,0 Arendal 29,3 29,1 28,8 28,5 28,0 27,7 27,7 27,9 27,8 27,8 27,5 27,5 Figur 12 Utvikling av andel av befolkningen i aldersgruppen år i perioden , målt ved utgangen av året. Kilde: SSB bearbeidet av Telemarksforskning. 19

20 5.3 DELMÅL 1 SKIEN ER ET GODT STED Å STARTE OG DRIVE VIRKSOMHET Nyskaping og oppstart av nye virksomheter bidrar til å styrke Skiens attraktivitet som etablerersted. Det skal oppleves som enkelt å starte og drive virksomhet i Skien. I utgangspunktet kan det både være risikofylt og krevende å starte helt nye virksomheter. I ulik grad er det derfor lagt vekt på at lover og regler balanserer samfunnets behov for dokumentasjon og reguleringer i forhold til entreprenørers behov for å kunne konsentrere seg om virksomhetenes oppgaveutførelse. De fleste reguleringer er nasjonale. Skien kommune ser imidlertid at vi kan bidra aktivt til å gjøre det enklere for den som ønsker å starte nye virksomheter og drive sin virksomhet i Skien. Skien kommune har valgt sju strategiske tiltak som skal bidra til forenkling av bedriftsetableringer og drift:

Næringsplan for Skien 2012 2015. Høringsutkast

Næringsplan for Skien 2012 2015. Høringsutkast Næringsplan for Skien 2012 2015 Høringsutkast 1 INNHOLD 1 FORORD 3 2 INNLEDNING OG MANDAT 4 2.1 Bakgrunn for utarbeidelse av en lokal næringsplan 4 2.2 Prosess og medvirkning 4 3 VERDEN ER I ENDRING 5

Detaljer

Næringsplan 2012-2015 UTGÅTT

Næringsplan 2012-2015 UTGÅTT Næringsplan 2012-2015 Innhold 1 FORORD.... 3 2 INNLEDNING OG MANDAT... 4 2.1 Sammendrag.... 4 2.2 Bakgrunn for utarbeidelse av en lokal næringsplan... 5 2.3 Prosess og medvirkning.... 5 3 VERDEN ER I ENDRING....

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning

Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning Først litt teori Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Vekst/utvikling i sysselsetting

Detaljer

Regional analyse Drammen 2017

Regional analyse Drammen 2017 Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1

Detaljer

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne

Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 9 000 Offentlig Privat 8 000 7 000 Sterkt fall i antall arbeidsplasser i Time! 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000

Detaljer

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015 Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database

Detaljer

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015 Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud

Detaljer

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015 Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer