Næringsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsplan 2012-2015"

Transkript

1 Næringsplan

2 Innhold 1 FORORD INNLEDNING OG MANDAT Sammendrag Bakgrunn for utarbeidelse av en lokal næringsplan Prosess og medvirkning VERDEN ER I ENDRING Vi blir eldre og etterspør mer helse og omsorgstjenester Vi blir rikere og kjøper opplevelser Norge sentraliseres Den internasjonale arbeidsdelingen blir skarpere SKIEN - EN BY I FORSIKTIG VEKST Kommuners attraktivitet Næringsstruktur og Skiens styrkepunkter Befolkningsvekst Vekst i nyetableringer Besøkskommunen Skien VISJON OG MÅL Det beste bo - og etablereralternativet til Osloregionen Hovedmål - attraksjonskraft Delmål 1 - Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet Delmål 2 - Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessige kompetanse Delmål 3 - Skien kommune har god dialog med næringslivet Delmål 4 Skien oppleves som en levende by

3 1 Forord Skien skal være en attraktiv næringskommune For å være det, trengs fornuftige rammevilkår for næringsvirksomhetene ved både etablering og drift, og vi må kunne tilby et meningsfylt og trygt liv for dem som skal fylle arbeidsplassene i bedriftene. Kommune - Norge utfordres i dag av en rekke krav og forventninger. Skal vi lykkes i vår ambisjon, så vet vi at samarbeid er nøkkelen til suksess. Grenland er ett bo- og arbeidssted. Grenlandskommunene samarbeider om næringsarbeidet gjennom regionale planer. Skien må imidlertid ha kunnskap om og arbeide tett på utfordringene i egen kommune for å være en god bidragsyter i det regionale arbeidet. Grunnlaget for å bli en attraktiv næringskommune legges hjemme. I utarbeidelsen av Næringsplan for Skien, har det derfor vært grunnleggende viktig å lytte til våre lokale næringslivsaktører. Generelt løper alle planer en risiko for å bli konturløse fordi man ønsker å gjøre for mye for raskt. Vi har innsett at for å nå våre mål, må planen være håndterbar. Med andre ord: det har vært nødvendig med en krevende prioritering av delmål og tiltak for planperioden. I perioden har vi satt særlig fokus på kommunalt servicenivå, dialog og kompetansebygging. Befolkningsvekst er avgjørende for Skien og det vil spesielt fokuseres på vekst i yngre aldersgrupper. Planen har et spesielt fokus på byutvikling, noe som er en sentral faktor for å tiltrekke seg yngre aldersgrupper. Skien har de siste fire årene hatt en positiv utvikling i befolkningsveksten. I planen nevnes noen bransjer spesielt, men det er viktig å påpeke at alle bransjer har like stor verdi. Kommunen er avhengig av en god dialog med næringsdrivende uavhengig av bransje og bedriftsstørrelse. Næringslivet sier selv at sentrale begreper som forutsigbarhet, rettferdighet og effektivitet er avgjørende for områdets attraksjonsverdi. Gjennom utarbeidelse av en næringsplan for Skien håper vi at våre mål og tiltak i planperioden framstår tydelige og lettfattelige, og besvarer de verdier næringslivet melder behov for. Vi håper at alle som har bidratt i utarbeidelsen av denne næringsplanen kjenner igjen de tankene som ble delt i arbeidet. Det har vært en omfattende evaluering av foregående plan, av status i kommunen og regionen, av lokale og nasjonale drivkrefter. Det har vært en verdifull dialog med mange sentrale aktører som selvsagt skal videreføres. Takk til alle bidragsytere for nedlagt tid og entusiasme! Nå starter (sam-) arbeidet for å gjøre planen om til virkelighet. Skien er den gode og inkluderende møteplass - vi skal gjøre møteplassen enda bedre! Heidi Hamadi Leder Hovedutvalg for Næring, Miljø og Kultur 3

4 2 INNLEDNING OG MANDAT 2.1 SAMMENDRAG VISJON: Grenland skal være det beste bo- og etablereralternativet til Osloregionen HOVEDMÅL: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke nye innbyggere, nye bedrifter og fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Delmål 4 Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessig kompetanse Skien kommune har god dialog med næringslivet Skien oppleves som en levende by Strategiske tiltak Strategiske tiltak Strategiske tiltak Strategiske tiltak Enklere å nå oss Sikre tilgang på næringsareal og bygg I front på handel Effektiv saksbehandling Sette Skien på matkartet Utvikle Næringslivets torg Aktiv etablererstøtte Satse på helseinnovasjon Etablere nettverk for handel og service Støtte og tilrettelegg for andre nettverk Aktiv og strukturert dialog med nærings livet Fokus på omdømmebygging Etablere næringsråd Økt samarbeid om aktiviteter Flere boliger i sentrum Utvikle våre byrom og møteplasser Satse på kultur og opplevelse Tilrettelegge for sentrumshandel Markedsføre sentrumstilbudene 4

5 2.2 BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV EN LOKAL NÆRINGSPLAN I 2007 vedtok hovedutvalg for Næring, miljø og arbeid å utarbeide en næringsplan for Skien. Planens ambisjoner var å fremme næringsutvikling i Skien og fungere som et innspill til den regionale næringsplanen (Strategisk næringsplan Grenland). Foreliggende plandokumentet er en rullering av Næringsplan for Skien I 2007 var næringslivet preget av meget stor aktivitet og hovedutfordringen for mange virksomheter var å rekruttere kompetente medarbeidere. Senere har vi vært i gjennom en inter nasjonal finans krise og noe økning i arbeidsledigheten. Selv om Norge til dels står i en særstilling, vil usikkerheten som preger verdensøkonomien også påvirke næringslivet nasjonalt og lokalt. 2.3 PROSESS OG MEDVIRKNING Arbeidet startet med en evaluering av Næringsplan for Skien Både måloppnåelse og gjennomføringskraft samt hensiktsmessigheten til valgte mål og måleindikatorer er vurdert. Evalueringen viser at visjon og hovedmål fortsatt er aktuelle og beholdes derfor i revidert plan. Når det gjelder måleindikatorene er det gjort endringer for å oppnå en enda bedre treffsikkerhet i forhold til hva vi ønsker å måle. Dette er en overordnet og strategisk plan som forutsetter utarbeidelse av årlige handlingsplaner. Likevel har vi en ambisjon om at planen skal være konkret og tydelig med hensyn til mål og tiltak. I arbeidet har det vært svært viktig å involvere aktører fra lokalt næringsliv, organisasjoner, offentlig sektor, politikere med flere. Våren 2011 ble det gjennomført to workshops med til sammen 46 deltakere. Telemarkforskning ble engasjert til å fremskaffe et godt faktaunderlag om Skiens utvikling og status. Pöyry Econ ved Rolf Røtnes har vært engasjert som rådgiver. Forslag til plan ble sendt ut til deltakerne på de to workshopene slik at de kunne gi innspill til innholdet. I kommunen ble arbeidet ledet av kommunalsjef for Utvikling og kultur, med en prosjektgruppe og en styringsgruppe der ledelsen av Utvikling og kultur var representert sammen med politikere fra posisjon og opposisjon. 5

6 3 VERDEN ER I ENDRING Når man skal planlegge for framtiden, kan det være lurt å kaste et blikk bakover. Da vil man raskt se at endringer som ser små ut når de skjer, betyr mye når tidsperspektivet blir langt. Ikke minst gjelder det måten verdier skapes på. Verdiskapingen i dag har andre kilder og skjer på en annen måte enn for bare et par tiår siden, noe som også gir en annen næringsstruktur. I dag arbeider tre av fire sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer, og nesten halvparten av alle årsverk er i privat tjenesteyting; som varehandel, transport, finans, formidling av informasjon, reiseliv, underholdning, rådgivere, hjelp til vask, vakthold og en rekke andre tjenesteformer, jfr Figur 1. Næringsstrukturen endrer seg av flere grunner. Nedenfor kommenteres kort noen tunge drivkrefter som påvirker markeder og bedrifter og som kan bidra til å forstå endringer som vil komme. Figur 1 Andel av samlet årsverk, fordelt på ulike næringer i Norge Kilde: SSB, bearbeidet av Econ Pöyry 6

7 3.1 VI BLIR ELDRE OG ETTERSPØR MER HELSE OG OMSORGSTJENESTER I Norge, som i de fleste rike land, øker andelen eldre i befolkningen. Andel pensjonister øker 1 og gjennomsnittsalderen i befolkningen øker. Ikke mye hvert år, men gradvis og sikkert. I løpet av de neste tjue årene antas andelen av befolkningen i Norge som er over sekstiseks år å øke med over trettifem prosent. Hver sjette nordmann vil være alderspensjonist i Gjennomsnittsalderen i den norske befolkningen er i dag 39 år, men det er store forskjeller mellom de ulike delene av landet. Befolkningen er relativt yngst i og rundt de regionale sentrene og på kysten av Sør- og Vestlandet. Innbyggerne i kommunene rundt de største byene har ofte enda lavere, gjennomsnittsalder enn i selve byene. Av folkemengden i hele landet var 25,5 prosent under 20 år, 61,5 prosent var i aldersgruppen år, og 13 prosent var over 66 år. Andelen over 66 år vil øke til om lag 18 prosent i 2030, i henhold til Statistisk sentralbyrås middelalternativ. Aldringen i befolkningen forventes å endre hvilke varer og tjenester som etterspørres i samfunnet. Eldre ønsker å bruke pengene sine på en annen måte enn yngre og de har andre behov for offentlige tjenester enn yngre. Ikke bare forventes en økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, men også kultur og ulike typer serviceytelser kan vente vekst. Denne demografiske endringen alene tilsier at stadig flere mennesker vil jobbe innenfor helseog omsorgsyrkene og serviceyrker. Det økte behovet for slike tjenester forsterker effekten av at det blir færre syssel - satte per innbygger, noe som tvinger fram arbeidsbesparende effektiviseringer over alt hvor det er mulig. Veksten innenfor helse- og omsorgssektoren er allerede merkbar. I 2010 var nesten 20 prosent av alle årsverk i Norge i denne sektoren, mens det i 1970 var seks prosent. 7

8 3.2 VI BLIR RIKERE OG KJØPER OPPLEVELSER Norge har de siste tiårene opplevde en formidabel vekst, langt raskere enn de fleste andre land. I 1970 lå Norge på 16. plass i verden målt etter brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger. I 2010 ligger vi på andre plass etter Luxembourg. Denne raske klatringen mot velstandstoppen har skjedd samtidig som de andre rike landene også har opplevd sterk økonomisk vekst. I takt med at landets rikdom har vokst, har også den enkelte innbygger fått mer å rutte med, både i form av økte kapitalinntekter og lønnsinntekter. Den viktigste årsaken ligger i endringer i næringsstrukturen. Fra virksomheter med relativ lav produktivitet og lav betalingsvillighet for produktene, til virksomheter som produserer nye og mer verdifulle varer og tjenester eller som produserer smartere og mer effektivt. Denne utviklingen er generell, den har pågått i mer enn 200 år, og vil med høy sannsynlighet fortsette lenge. Økende privat rikdom øker etterspørselen etter såkalte inntektselastiske goder (varer og tjenester vi bruker en større andel av inntekten på når inntekten øker). Typiske inntektselastiske goder er opplevelser av alle slag, hvor ikke minst reiselivsopplevelser utmerker seg, men også kultur og egen velvære og helse. Opplevelsestjenester kan være av mange slag. Aktiviteter hvor bedrifter tilrette legger for kundenes egne utfoldelser som treningsstudioer, sykling, skikjøring, solbading, teater, fotballkamper, konserter og kino. Servering som restauranter, kafeer, barer og nattklubber. Opplevelsesbedriftene skaper verdi ved å stimulere kunders følelser, sanser og åndelige opplevelser.

9 Mange opplevelser, spesielt aktiviteter og servering, må konsumeres på stedet. Mat og drikke som nytes på en restaurant kan også leveres på døren hjemme, men mat og drikke er bare en del av opplevelsen som restaurantbesøket består i. Det samme gjelder aktiviteter som tilrettelegges av opplevelsesbedrifter. En grunn til at opplevelsesnæringene ikke har vokst mer er at mange slike opplevelser importeres ved at nordmenn reiser til utlandet for å få dekket sine opplevelsesønsker. 3.3 NORGE SENTRALISERES Økt tilflytting til byene er en sterk internasjonal trend over hele kloden. Den samme trenden gjelder også i Norge, hvor stadig flere velger å bo i de mest sentrale kommunene. Fram mot 2020 antas denne trenden å fortsette, både i Norge og resten av verden. I Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger forventes årlig be folkningsvekst i sentrale kommuner å være 1,6 prosent, mens i øvrige kom muner forventes 0,6 prosent vekst. Folk tiltrekkes av byene både på grunn av arbeidsmuligheter, men også på grunn av fritidsmuligheter. Urban kultur ser ut til å være en viktig drivkraft bak tiltakende sentralisering. Spesielt unge ser på byliv som spennende og attraktivt. 3.4 DEN INTERNASJONALE ARBEIDSDELINGEN BLIR SKARPERE Globalisering er et nøkkelbegrep for å forstå endringene vi observerer i næringsstrukturen både i Norge og verden omkring oss. Ikke minst har den teknologiske revolusjonen knyttet til internett endret all næringsvirksomhet. Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markedene, samtidig som helt nye næringer er skapt og nye måter å drive næringsvirksomhet på har oppstått. I samme periode har folkerike land som Kina og India på kort tid blitt integrert i den internasjonale markedsøkonomien, med påfølgende store konsekvenser for prisingen av særlig råvarer og arbeidskraft. Finansuroen verden har opplevd de siste årene forsterker trolig utviklingen ved at alle større konsern tvinges til å gå kritisk gjennom egen produksjonsstruktur og lokalisering av enheter. Regionalt i Norge er det sterkest vekst i områder med mange virksomheter som leverer attraktive kunnskapstjenester og/eller etterspurte råvarer som olje og gass. En viktig drivkraft er en stadig sterkere etterspørsel fra øvrig næringsliv etter bistand fra spesialiserte og kunnskapsintensive problemløsere. Slike miljøer utvikler seg helst i eller nær byer hvor de kan trekke på et tilstrekkelig stort arbeidsmarked av kunnskapsarbeidere. Sentraliseringen forsterkes også av at de fleste familier har behov for at begge foreldre arbeider. Byer med mange arbeidsmuligheter forenkler jobbmulighetene for familien samlet. 9

10 - ornne ene. et det atti un e. er bo- ren- n så en ut s SKIEN Bosetting Besøk Bedrift - EN BY I FORSIKTIG VEKST Har Skien blitt en mer attraktiv kommune? Arendal Måler vi attraksjonskraft i vekst er svaret ja. Vi blir flere innbyggere Skien og det etableres flere bedrifter. Sarpsborg Skien ligger over middels - som nr 140 av 430 kommuner - i ti års perioden fra Porsgrunn 2000 til 2009, men som region- og fylkeshovedstad ønsker vi å strekke oss lenger og har sammenlignet oss med kommuner med relativ sterk vekst. Figur 54: Samlet attraktivitet for Skien og referansekommunene i perioden Rangering blant de 430 kommunene i landet er vist til venstre. 30 Drammen Tønsberg Sammenlignet med disse kommunene har Skien den laveste befolkningsveksten i 10 års perioden. Men ser vi på de sist fire årene er tallene mer positive. I 2008 var befolkningsveksten på 0,97% og i 2009 var den 0,6%. Veksten for 2010 og 2011 er hhv 0,79% og 0,83%. 4.1 KOMMUNERS ATTRAKTIVITET Telemarkforskning har utviklet en modell; Attraktivitetspyramiden, for å måle kommuners attraktivitet. I modellen måles attraktivitet langs tre dimensjoner; bedrift, bosted og besøk. Modellen kan brukes til å forklare et steds utvikling og gi grunnlag for valg av strategier for å få til en ønsket utvikling. et iste let v r en, Vekst i folketallet Porsgrunn Drammen Tønsberg Sarpsborg Arendal Skien Det optimale er å være sterk i alle de tre dimensjonene, men for mange kommuner handler det om å velge og forsterke sine styrkepunkter. Ser vi på det gode bosted er de sosiale møteplassene og attraktive sentra blitt mer og mer viktig. tt en orr le tivi- -20 y = 0,7794x + 2,2645 R² = 0, Samlet attraktivitet Figur 55: Sammenhengen mellom samlet attraktivitet som Figur vist i figur 2: Sammenhengen 54 og befolkningsvekst mellom for perioden samlet attraktivitet og befolkningsvekst for peri oden Kilde: Telemarksfor skning. Besøksdimensjonen handler om å gi sine egne innbyggere gode opplevelser og tilbud som også er attraktive for besøkende. Basisnæringene var tidligere det bærende element for utvikling av et område, men vi ser nå at bosted og besøksnæringer blir stadig viktigere. g telemarksforsking.no 10

11

12 4.6 Samlet attraktivitet Det siste vi skal gjøre er å sette de tre attraktivitetsdimensjonene sammen for å se på den samlede attraktiviteten til et sted. Ideen bak Attraktivitetspyramiden er at de tre attraktivitetsdimensjonene til sammen skal forklare et steds utvikling. Det er summen av steders attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting som vil kunne forklare vekst eller nedgang. Attraktivitetspyramiden er en helhetlig modell som kan forklare hvorfor noen steder vokser, mens andre steder har nedgang. Attraktive steder får flere innflyttere enn det veksten i arbeidsplassutviklingen tilsier. I neste omgang fører dette igjen til vekst i lokale næringer. Fram til 2006 var det en negativ utvikling for besøks- og bedriftsdimen sjonene. Etter dette har utviklingen i basisnæringene blitt bedre, hatt en vekst og bidratt positivt. Skien har også hatt en positiv utvikling i besøksnæringene de siste årene. - els erior orr vi t sitiv r fra rt re, så de pei de eri- po- r- r- Figur 3 Attraktivitetspyramiden. Figur 53: Samlet attraktivitet. Kilde: Telemarksforskning. Bedrifts- og besøksdimensjonen påvirker arbeidsplassutviklingen. Steder med høy attraktivitet for bedrifter og besøkende vil få vekst i antall arbeidsplasser i disse næringene. Denne veksten gir positive stimulanser til andre næringer og bransjer, som ulike tjenester, transport og liknende Steder med høy bostedsattraktivitet får høyere 1,0 innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Dette øker befolkningsgrunnlaget og fører til vekst i lokale 0,8 arbeidsplasser, som kommunale 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 tjenester, bygg og anlegg, handel for egen befolkning og så videre. Høy bostedsattraktivitet gir seg også utslag i en yngre befolkning som vil gi bedre fødselsbalanse de neste årene. De tre attraktivitetsdimensjonene bidrar på hver sin måte til veksten på et sted. Steder som har høy attraktivitet for alle de tre di- Bedrift Besøk mensjonene vil oppnå vekst. Bostedsattraktivitet I resten av dette kapitlet vil vi sette de tre attraktivitetsdimensjonene sammen, for å få et mål på samlet attraktivitet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 39 0,6 0,6 0,4 0,5 0,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1-0,1-0,3-0,2-0,5-0,5-0,6-0,1 0, , , Figur 56: Utviklingen i samlet attraktivitet langs de tre dimensjonene i Skien. Tallene er basert på tre års glidende Figur gjennomsnitt 4: Utviklingen for endring i samlet i attraktivitet. attraktivitet langs de tre dimensjonene i Skien. Tallene er basert på tre års glidende gjennomsnitt for endring i attraktivitet. Kilde: Telemarksforskning. 0, Skien har vært attraktiv som bosted i hele perioden. Bostedsattraktiviteten var høyest i de første årene og er stigende igjen i de siste to årene. Samlet sett har Skiens attraktivitet hatt en positiv trend og økt spesielt de siste par årene. 4.2 NÆRINGSSTRUKTUR OG SKIENS STYRKEPUNKTER Offentlig helse og omsorg er den største bransjen i Skien med over 5300 arbeidsplasser. Handel har passert 4000 arbeidsplasser, og er nest største bransje. Deretter kommer privat og forretningsmessig tjenesteyting. Industrien er nå femte største bransje i Skien. I 2000 var industrien nest største bransje i Skien. Figur 5 viser at Skien har hatt en høyere vekst enn landsgjennomsnittet i offentlige arbeidsplasser i perioden For 2010 er veksten noe lavere enn landsgjennomsnittet. I privat sektor har Skien hatt en lavere vekst av arbeidsplasser i perioden enn landsgjennomsnittet. 12

13 I dette kapitlet skal vi beskrive hovedtrekk i befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen i. Befolkningsutviklingen i en region vil være et resultat av den samlede utviklingen i en region. En positiv befolkningsutvikling skaper vekst, men befolkningsveksten kan også være et barometer for at regionen er i en positiv utvikling. Regioner som har god næringsutvikling og som er gode bosteder, vil få en positiv befolkningsutvikling. Vekst i arbeidsplasser har tradisjonelt vært det viktigste virkemidlet for å 4.3 BEFOLKNINGSVEKST få til vekst i folketallet. Vekst i arbeidsplasser er også et mål i seg selv for de fleste regioner. Skien er attraktiv, men veksten bør forsterkes. I figuren nedenfor sammenlignes Skien med noen kommuner 1, Befolkningsutviklingen som nyter godt av sin beliggenhet i med pendler avstand til Oslo. Skien og Skien 1,0 Grenland må i større grad enn disse Bortsett sørge fra en for liten egen nedgangsperiode vekst, men på vi slutten av allikevel 70-tallet at og det begynnelsen er viktig av å sammenligne 80-tallet, mener ,5 har folketallet oss med i attraktive Skien økt jevnt kommuner siden med god Folketallet i Skien 1. januar 1968 var på vekst I 2010 var folketallet økt til ,0 I 2009 Vi økte ser folketallet av figur 6 med at 309 Skien personer. har hatt en Dette lavere tilsvarer befolkningsvekst en økning på 0,6 prosent enn sammenligningskommunene i perioden Årlig vekst -0, Drammen og Tønsberg har hatt Folketall Befolkningsutvikling den største veksten noe i Skien Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i som bl.a Figur privat -1,0 6: Arbeidsplasser og offentlig sektor i Skien og Norge, og referansekommuner skyldes at de har pendleravstand til indeksert slik at nivået i 2000=100. Oslo. Det har de siste fire årene vært en Figur 3 viser den relative folketallsutviklingen Kilde: Telemarksforskning. positiv befolkningsvekst i Skien og i 2011 i Skien og referansekommuner i perioden Figur 2: Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i var den på 0,83%. Ved utgangen av 2011 prosent (venstre akse) for Skien. var personer bosatt i Skien. Ny 118 Drammen og Tønsberg har hatt sterk vekst E18 og Eidangerparsell samt Bypakke 116 siden Her har folketallet økt med rundt Grenland vil være tiltak som reduserer 14 prosent de siste ti årene. Sarpsborg har 114 også avstanden hatt sterk til økning Oslo i folketallet, og dermed på øker Drammen 112 rundt mulighet 10 prosent. for Disse økt tre pendling kommunene til/fra har Skien Tønsberg 110 hatt en og befolkningsvekst Grenland. som er sterkere enn Sarpsborg veksten i landet som helhet. 108 Arendal 106 Porsgrunn Arendal 4.4 og Porsgrunn VEKST har I hatt en vekst på litt over fem prosent. 104 Skien NYETABLERINGER Skien har hatt lavest vekst av de sammenliknede Etter kommunene, befolkningsutviklingen, med en vekst på fire pro- anses sent. arbeids plassutviklingen som den viktigste faktoren i regional utvikling. Arbeidsplassvekst er ofte et mål i seg selv, men har også tradisjonelt vært et viktig virkemiddel for å få en god befolkningsutvikling. På landsbasis var det i perioden 2004 til 2008 usedvanlig sterk vekst i antall arbeidsplasser. I 2009 kom effekten av den internasjonale finanskrisen, og antall arbeidsplasser falt igjen, men bare med 1,1 prosent Figur 6: Befolkningsutviklingen i Skien og Figur 3: Befolkningsutviklingen i Skien og referansekommuner, indeksert slik at nivået i 2000=100. referansekommuner, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB, bearbeidet av Telemarkforskning. Telemarksforsking telemarksforsking.no

14

15 4.4 Profil Vi har nå sett på hvordan den relative størrelsen til besøksnæringer, Figur 7 viser basisnæringer at Drammen og i perioden pendling 2000 varierer mellom 2010 kommuner hadde den og regioner. Dette veksten kan vi i antall sette sammen, arbeidsplasser for å se på av refe- sterkeste hvordan ransekommunene, de ulike stedene skiller til tross seg fra for hverandre og nedgang hvor de i har sine Veksten styrker. Vi på kaller 11,3 prosent en sterk dette stedenes var høyere profil. enn veksten på landsbasis. Profilen viser hvordan bosettingen i regionen eller kommunen Skien og i dag Porsgrunn er basert på hadde besøksnæringer, vekst basisnæringer i antall arbeidsplasser eller pendling. fra Profi til nesten lik len er basert på Sarpsborg hvordan sysselsettingen hadde sterkere vekst fordelt. I profilen vil derfor ingen regioner enn Skien og Porsgrunn fram til 2008, eller kommuner få en høy rangering på alle de tre dimensjonene men fikk en samtidig. nedgang på hele 4,4 prosent i Selv om profilen viser hvordan status er i dag, er dette basert på en utviklingshistorie og et grunnlag Generelt som er lagt ser for vi at tiår, Grenland eller endog sliter med at hundreår nedgangstider siden. rammer hardere her enn i landet sett under ett. Skien er en besøkskommune. Skien er nummer 97 av 430 kommuner i landet med hensyn til konsentrasjon Fra 2000 til av 2009 besøksnæringer. økte antall Skien har plasser liten andel med av sysselsettingen 6,9 prosent i i basis- Skien, mot arbeidsnæringene, 10,4 og prosent har også på liten landsbasis. nettopendling Veksten ut i av kommunen. Skien var imidlertid høyere enn veksten i fylket, som bare var på 3,9 prosent. Profil 4.5 til Skien BESØKSKOMMUNEN og referansekommunene SKIEN Byene er Det oftest er besøkskommuner. naturlig at en fylkeshovedstad Alle referansekommunene til Skien har også ganske som Skien, med sitt kultur- og opplevelsestilbud, høy rangering når det gjelder andel av sysselsetting i besøksnæringene. sammen med spennende handelsområder, tiltrekker seg Porsgrunn er et unntak, ettersom Porsgrunn besøkende fra hele fylket og nabofylkene. I og med at besøks- og bosteds- først og fremst er en bedriftskommune. Skien har attraktivitet større andel blir av stadig sysselsettingen viktigere, i offentlig gir dette Skien sektor enn en referansekommunene. mulighet til å utvikle Det sine gjør at Skien har en lavere rangering i sum for styrkepunkter videre. Samtidig viser de tre attraktivitetsdimensjonene. dette også hvor viktig Grenland er for Skien, spesielt Porsgrunn med sin sterke posisjon innen basisnæringer som også virker positivt for Skien. Figur 1: Nettoflytting innenlands i prosent av folketallet for Skien og referansekommune glidende gjennomsnitt. Bedrift Bosetting Skien Figur 2: Utviklingen 7: i antall av arbeidsplasser antall arbeidsplasser i Skien og referansekommuner i perioden =100. i Skien og referansekommuner i perioden , indeksert slik at nivået i Figur 46: Profilen til Skien i Tallene viser rangering 2000=100. blant landets Kilde: 430 kommuner Telemarkforskning. for de tre attraktivitetsdimensjonene. Bedrift Bosetting Porsgrunn Tønsberg Skien 97 Besøk Besøk Arendal Drammen Sarpsborg Figur 8. Skiens attraktivitet i forhold til sammenligningskommunene. Figur 47: Profilen til Skien og referansekommuner i Kilde: Tallene Telemarkforskning. viser rangering blant landets 430 kommuner for de tre attraktivitetsdimensjonene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 35 15

16 5 VISJON OG MÅL 5.1 DET BESTE BO - OG ETABLERERALTERNATIVET TIL OSLOREGIONEN En visjon uttrykker vanligvis retningen for organisasjoners arbeid i et langsiktig perspektiv, vanligvis over to til tre strategiske perioder. Dette gjelder også kommunens visjon for utvikling og vekst i næringslivet. Næringsplan hadde følgende visjon for Skiens nærings utvikling: Grenland skal være det beste bo - og etablereralternativet til Oslo regionen. Visjonen er god og ligger fast. Diskusjonen om fremtidige investeringer i vei og bane åpner for at Grenland på sikt kan definere seg som en del av Osloregionen. Arbeidet med næringsstrategi for perioden tar utgangspunkt i et målhierarki, hvor hovedmålet angir hva som skal kjennetegne Skiens næringsmessige attraktivitet i slutten av planperioden. Delmålene er operasjonalisering av hovedmålet. Hvert delmål angir hva som skal kjennetegne Skien på avgrensede næringsmessige områder. Resultatene for hvert delmål vil bidra til at hovedmålet nås, mens resultatene for hvert av delmålene kan oppnås uavhengig av de andre. 16

17 VISJON: Grenland skal være det beste bo- og etablereralternativet til Osloregionen HOVEDMÅL: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke nye innbyggere, nye bedrifter og fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Delmål 1 Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet Delmål 2 Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessig kompetanse Delmål 3 Skien kommune har god dialog med næringslivet Delmål 4 Skien oppleves som en levende by Figur 9. Visjon, hovedmål og delmål. Sammenhengen mellom visjon, hovedmål og delmål er vist i figuren ovenfor. Ved inngangen til planperioden er det kommunens erkjennelse at det er avgjørende få fram tiltak som kan styrke Skiens attraksjonskraft for å nå vedtatte visjon og mål. De ulike virkemidlene er samlet under strategiske tiltak, knyttet til hvert delmål. Noen virkemidler har kommunen et direkte ansvar for, mens andre har kommunen et indirekte ansvar for og kan oppmuntre og utfordre andre samfunnsaktører til å bidra positivt til måloppnåelse. For å måle om utviklingen i Skien er i bevegelse i retning av våre mål, er det behov for et sett av måleindikatorer. Måleindikatorene bør ikke være for mange, men mange nok til å fange opp tilstrekkelig informasjon som grunnlag for debatt om kommunens næringsarbeid. De ulike mål og virkemidlene er nærmere beskrevet i kapitlene nedenfor. 17

18 5.2 HOVEDMÅL - ATTRAKSJONSKRAFT Næringspolitisk hovedmål i Skien: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke oss nye innbyggere, nye bedrifter og være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Skal Skien være en kommune hvor menneskene trives, er det viktig både for den enkelte og samfunnet at kommunen oppleves som attraktiv. Spesielt for unge er opplevelsen av å bo i en region som også andre opplever som attraktiv viktig. I økende grad gjelder det samme for næringslivet. Store deler av næringslivet er avhengig av å vite at det i regionen er god tilgang på kompetent arbeidskraft. Usikkerhet om regionen er attraktiv skaper usikkerhet om bedrifters utvikling. Bolyst henger sammen med tilgang på interessante og inntektsgivende arbeidsplasser. Det er en nær sammenheng mellom regional attraktivitet for innbyggere og bedrifter nye og etablerte. I Skien er det en rekke kvaliteter som gir et godt grunnlag for både befolknings - og næringsvekst Endring Sarpsborg ,47 % Tønsberg ,94 % Drammen ,41 % Porsgrunn ,02 % Skien ,23 % Arendal ,16 % Figur 10: Antall innbyggere og befolkningsutvikling i Skien og referansekommuner i perioden Tabellen viser befolkningen ved årsskifte. Kilde: SSB, bearbeidet av Telemarkforskning. 18

19 Indikatorer for måling av attraksjonskraft: Utviklingen i antall innbyggere sammenlignet med kommuner rundt Oslofjorden er en indikator på om vi faktisk er attraktive. I den løpende oppfølgingen av kommunens arbeid vil vi årlig måle: Befolkningsutviklingen generelt i Skien sammenlignet med fem utvalgte referansekommuner og landet. Befolkningsutviklingen i aldersgruppa år sammenlignet med referansekommunene. Skien har en lang historie som sentrum for handel, opplevelse, kunnskap og industri. Som tidligere påpekt utvikler Skien seg i en retning som forsterker egenskapene til en besøkskommune. I arbeidet med å videreutvikle Skiens attraktivitet er det viktig å bygge videre på det vi allerede er gode på, samtidig som vi legger til rette for nyskaping. Figur 11 viser at andelen innbyggere mellom 25 og 45 år har gått ned i Skien og sammenligningskommunene. Nedgangen har vært størst i Skien. Figur 12 viser at i 2000 utgjorde aldersgruppen år 30% av befolkningen i Skien. Dette var den tredje høyeste andelen av sammenligningskommunene. Ved utgangen av 2011 er andelen 27 % og vi har lavest andel av sammenligningskommunene. Figur 5: Antall innbyggere mellom 25 og 45 år, indeksert slik at nivået i 2000=100. Figur 11: Andel innbyggere mellom 25 og 45 år i Skien og sammenligningskommunene. Navn Kilde: Telemarkforskning. Tønsberg Sarpsborg Sandefjord Arendal Porsgrunn Skien Kommune Sarpsborg 29,7 29,8 29,5 29,2 29,0 29,0 28,8 28,8 28,5 28,3 28,2 27,9 Tønsberg 30,4 30,1 29,9 29,7 29,4 29,3 29,3 29,3 29,0 28,8 28,5 28,6 Drammen 31,3 31,0 30,9 30,7 30,4 30,3 30,2 30,4 30,3 30,3 30,4 30,4 Porsgrunn 29,9 29,6 29,3 29,0 28,7 28,4 28,5 28,5 28,3 28,2 27,9 27,7 Skien 29,9 29,6 29,3 29,1 28,6 28,3 28,0 27,8 27,7 27,4 27,3 27,0 Arendal 29,3 29,1 28,8 28,5 28,0 27,7 27,7 27,9 27,8 27,8 27,5 27,5 Figur 12 Utvikling av andel av befolkningen i aldersgruppen år i perioden , målt ved utgangen av året. Kilde: SSB bearbeidet av Telemarksforskning. 19

20 5.3 DELMÅL 1 SKIEN ER ET GODT STED Å STARTE OG DRIVE VIRKSOMHET Nyskaping og oppstart av nye virksomheter bidrar til å styrke Skiens attraktivitet som etablerersted. Det skal oppleves som enkelt å starte og drive virksomhet i Skien. I utgangspunktet kan det både være risikofylt og krevende å starte helt nye virksomheter. I ulik grad er det derfor lagt vekt på at lover og regler balanserer samfunnets behov for dokumentasjon og reguleringer i forhold til entreprenørers behov for å kunne konsentrere seg om virksomhetenes oppgaveutførelse. De fleste reguleringer er nasjonale. Skien kommune ser imidlertid at vi kan bidra aktivt til å gjøre det enklere for den som ønsker å starte nye virksomheter og drive sin virksomhet i Skien. Skien kommune har valgt sju strategiske tiltak som skal bidra til forenkling av bedriftsetableringer og drift:

Næringsplan for Skien 2012 2015. Høringsutkast

Næringsplan for Skien 2012 2015. Høringsutkast Næringsplan for Skien 2012 2015 Høringsutkast 1 INNHOLD 1 FORORD 3 2 INNLEDNING OG MANDAT 4 2.1 Bakgrunn for utarbeidelse av en lokal næringsplan 4 2.2 Prosess og medvirkning 4 3 VERDEN ER I ENDRING 5

Detaljer

Næringsplan 2012-2015 UTGÅTT

Næringsplan 2012-2015 UTGÅTT Næringsplan 2012-2015 Innhold 1 FORORD.... 3 2 INNLEDNING OG MANDAT... 4 2.1 Sammendrag.... 4 2.2 Bakgrunn for utarbeidelse av en lokal næringsplan... 5 2.3 Prosess og medvirkning.... 5 3 VERDEN ER I ENDRING....

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014 Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Regional analyse

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan! Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 9/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.. TF-notat nr: 9/2012

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer