Plan for idrett og fysisk aktivitet

Transkript

1 Plan for idrett og fysisk aktivitet Høringsutkast

2 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planen Organisering og medvirkning i planarbeidet Forholdet til andre planer 3 2 Resultatvurdering av forrige plan Resultatvurdering anleggsprogram ordinære anlegg Resultatvurdering anleggsprogram - nærmiljøanlegg Resultatvurdering mål og tiltak 5 3 Kartlegging av kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktivitet Kortsiktige behov ( ) Langsiktige behov 7 4 Målsetting for satsingen på idrett og fysisk aktivitet Delmål Anlegg for idrett og fysisk aktivitet: Delmål Fysisk aktivitet og idrettsaktivitet: 9 5 Prioritert anleggsprogram / handlingsprogram for utbygging av anlegg Ordinære idretts- og friluftslivsanlegg Nærmiljøanlegg for uorganisert fysisk aktivitet 11 Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 2 av 11

3 1 Innledning og bakgrunn for planen Kultur- og miljøutvalget vedtok i sak 22/13 å igangsette revisjon av plan for idrett og fysisk aktivitet, for perioden Planen bygger på Plan for idrett og friluftsliv vedtatt av styret Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i denne planens prioriterte handlingsprogram. Planen skal behandles politisk, og er et verktøy for politikere, administrasjonen og idrettsorganisasjonene i den langsiktige utbyggingen av anlegg i n og prioritering av oppgaver. Kulturdepartementet har utarbeidet egne bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Disse, samt andre viktige publikasjoner, er tilgjengelig på Vi hatt et godt utgangspunkt i Grimstad, med relativt god anleggsdekning, mange aktive særog fleridrettslag og et aktivt idrettsråd. Grimstad, Helsetjenesten, har opparbeidet et godt tilbud i Frisklivssentralen og Aktiv på dagtid for de som har behov for livsstilsendring. Sykkelbyen og Friluftsrådet Sør arbeider for å bedre forholdene på sine respektive områder. 1.1 Organisering og medvirkning i planarbeidet Arbeidsgruppen har bestått av John Are Langmyr og Jon-Ove Heen fra Grimstad idrettsråd, Frode Taraldsen (Grimstad, bygg- og eiendomstjenesten), Ove Bach (Grimstad, kommunaltekniske tjenester) og Karin Glomsaker (Grimstad, kulturtjenesten). Kultur- og miljøutvalget har vært styringsgruppe. Oppstart av planarbeidet har vært annonsert, og det er kommet 16 innspill til planarbeidet. Et forslag til plandokument har vært til offentlig ettersyn før den politiske behandlingen. 1.2 Forholdet til andre planer Stortingsmelding nr 26 ( ) Den norske idrettsmodellen tar for seg mange av sidene ved den statlige idrettspolitikken, og gir en del signaler til nes arbeid på området. Kommuneplanen for Grimstad inneholder mål og strategier som gjelder idrett og fysisk aktivitet. Dette er innarbeidet i denne planen. Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturanlegg er på høring samtidig som denne planen utarbeides (frist 1/ ). Grønnstrukturen er veven av små og store naturpregede områder i byer og tettsteder. Områdene har betydning for rekreasjon og friluftsliv, og kan være både naturområder, kulturlandskap eller sjønære arealer. Områdene bør være tilgjengelige fra boligområdene ved stier, gang- og sykkelveier, fortau og turveger. Planprogrammet for Grønnstrukturanalysen ble vedtatt i mai 2013, og det forventes at en har et planforslag klart i februar Friluftsrådet Sør har i perioden utført et arbeid med å kartlegge Kyststi gjennom Aust-Agder. Forvaltningsplan for friluftsområder i skjærgården i Aust-Agder legger føringer for tilrettelegging på statlig sikrede områder for friluftsliftsliv. Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 3 av 11

4 2 Resultatvurdering av forrige plan Det er i perioden innvilget 14 spillemiddelsøknader til ordinære anlegg. Samlet tilskuddssum er på kr , og totalkostnaden for anleggene er på ca kr 80 mill. De søknadene som ikke er realisert, er kommunale turvegprosjekter der n ikke har hatt midler til egenandelen. Nærmiljøanlegg kan innarbeides ved reviderering av planen, og godkjennes av utvalg (ikke nødvendig med styre) etter uttalelse fra idrettsrådet. Anleggsprogrammet ble revidert høsten 2011 og Resultatvurdering anleggsprogram ordinære anlegg Følgende anlegg var innarbeidet i forrige handlingsprogram for : Anlegg, ordinære anlegg Status spillemidler 2010 Levermyr stadion, kunstgress med undervarme. Grimstad Innvilget kr Grimstad golfbane, treningsområde. Grimstad golfklubb Innvilget kr Levermyr stadion, friidrettsbane (rehab.). Grimstad Innvilget kr Levermyr stadion, tribune-/idrettsbygg. Grimstad Innvilget kr 2011 Turveg Tykkåsen og Hausland til lysløype. Grimstad Ikke realisert, mangler finansiering Levermyr stadion, gressbanen (rehab.). Grimstad Innvilget kr Holvika kunstgress (rehab.). Grimstad Innvilget kr Grimstad trialklubb, lysanlegg. Grimstad MAU Trialklubb Innvilget kr GTIF Turnhall, Holvika. Grimstad turn og idrettsforening (GTIF) 2012 Turløype Dømmesmoen Deidalen. Grimstad Delvis innvilget kr Ikke realisert, mangler finansiering Fevik stadion, kunstgressbane. IL Express Innvilget kr Kilandsenteret dagsturhytte. Grimstad Røde Kors Innvilget kr Fevik stadion, lager/garasje. IL Express Innvilget kr Grimstad turkart. Friluftsrådet Sør Innvilget kr FK Jerv klubbhus, utvidelse. FK Jerv Innvilget kr 2013 Arendal Grimstad ridesenter, ponnystall (rehab.). Arendal Innvilget 2012 Grimstad rideklubb kr Arendal Grimstad ridesenter, lager (rehab.). Arendal Søkt, men ikke innvilget enda Grimstad rideklubb Landvik skole, flerbrukshall. Grimstad Ikke realisert, mangler Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 4 av 11

5 Landvik stadion, kunstgressbane. IL Imås Fjæreheia leirduebane. Grimstad Jeger og fisk. Fevik stadion, friidrettsbanen. IL Express Kilandsenteret. Søker ikke godkjent Tildelte spillemidler i perioden: finansiering Søkt, men ikke innvilget enda Ikke innvilget kr 2.2 Resultatvurdering anleggsprogram - nærmiljøanlegg Følgende anlegg er ferdigstillet/innvilget i perioden : Anlegg, nærmiljøanlegg Status spillemidler 2010 Kilandsenteret sandvolleyballbane, hinderløype. Grimstad Innvilget 2010 Røde Kors Langemyrjordet aktivitetsløype. Langemyrjordet Vel Innvilget kr Berge Gård, voksentrim. Grimstad Søknad ikke godkjent 2011 Skarsdalen aktivitetsløype. IL Express. Haugenes Basket og BMX. Haugenes Vel Innvilget kr Hesnes montessoriskole, klatrevegg 2012 Fjære skole aktivitetsbinge. Grimstad Innvilget Brygge for kajakkpadlere. Grimstad Marivoll nærmiljøkart. Lia IL 2013 Myråsen balløkke. Myråsen Vel Innvilget kr Fevik skole, hinderbane/klatreanlegg. Grimstad Innvilget kr Fevik skole, ballbinge. Grimstad Innvilget kr Fevik skole, bandybane/isbane. Grimstad Innvilget kr Tildelte nærmiljømidler i perioden kr 2.3 Resultatvurdering mål og tiltak Forrige plan hadde tre målsettinger; Idrett for alle, Grimstad skal ha tilstrekkelig anleggsdekning og Friluftsliv for alle. Det var flere delmål og mange tiltak på hver av målsettingene. Manglende ressurser både i form av ansatte og budsjettmidler har gjort det vanskelig å gjennomføre mange av tiltakene. Blant de tilakene som er gjennomført er blant annet arbeidet med Frisklivssentralen (tidl. Helsekilden), FK Jerv har startet fotballfritidsordning, vi har medvirket til at Fjære barneskole og Fevik skole har søkt om spillemidler til nærmiljøanlegg, utredning av minstestandard til anleggsdekning er omtrent sluttført, prioriteringslisten for utbygging av anlegg som søker spillemidler er fulgt, Grønstrukturanalysen er under revidering, fylkesn har igangsatt arbeid med kartlegging av kyststi, det har blitt avklaring mht hester i lysløypa på Dømmesmoen, og det er igangsatt Terrengkarusell som har motivert både inaktive, mosjonister og konkurranseløpere til å delta. Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 5 av 11

6 3 Kartlegging av kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktivitet Det har de siste årene vært en offensiv utbygging av idrettsanlegg i Grimstad. Hele Levermyranlegget med gressbane og friidrettsbane er rehabilitert. Det er etablert kunstgress med undervarme og servicebygg med klubbrom, lager og garderober som tilfredsstiller kravene til Norges Fotballforbund om spill i de øvre divisjonene. I tillegg er det etablert kunstgressbaner i Holvika, Fjære, Fevik og Landvik. Disse er med på å gi gode forhold for breddeidretten. Grimstad turn og idrettsforening flyttet inn i sin nye turnhall i Holvika i august Kortsiktige behov ( ) Anlegg Det er behov for mer attraktive nærmiljøparker i boligområder og på skoler. Mange av dagens anlegg trenger rehabilitering og fornying dersom de skal fungere som spennende områder for egenorganisert fysisk aktivitet. Ved å legge flere anlegg sammen i et område kan en skape gode møteplasser i nærmiljøene. Et godt eksempel på dette er Dahlske vgs med kunstgressløkke, skatebane, sandvolleyball og streetbasket som ligger side om side. Også ved etablerte turveger og lysløyper kan det være aktuelt å legge for eksempel trimstasjoner for styrketrening for å bedre tilbudet til egenorganisert aktivitet. Grimstad sentrum er tett befolket/bebygget, men det er få gode nærmiljøanlegg av litt størrelse som er tilrettelagt for barn og unge. En utvikling av områdene rundt Fagskolen vil være positivt både på grunn av plasseringen, og fordi dette er et bygg som rommer mange aktiviteter for barn og ungdom. Det er stort behov for rehabilitering av Fevikhallen, Holvikahallen og til dels også Grimstad svømmehall. Hallene er bygget på 70-tallet, og bærer preg av det. Kommunestyret har vedtatt at en skal si opp grunnleieavtalen der klatreklubben i dag holder til. En bør så snart som mulig arbeide for at klatreklubben finner alternative steder å utøve aktiviteten sin. Ulike alternativer har vært lansert uten at de har ført til noen avklaring. Det er sagt i planen at en skal etablere lysløyper i de ulike delene av n, for eksempel Eide og Morholt. Løypa i Eide er under planlegging av IL Eidekameratene. Trasé for løype i Morholtskogen bør også planlegges og sikres i arealplaner. Det er behov for å bedre treningstilbudet for de 2500 studentene i Grimstad. Campus er uten tilbud i dag, og nærliggende flerbrukshaller er fullbooket av trening for hovedsakelig barn og unge. Et samarbeid med Sørild FIK om flerbrukshall med flater for friidrett kan løse dette Aktivitet Nye anlegg skaper ofte ny og mer aktivitet. Det har nok en rekke av idrettslagene også erfart når de får bedre treningsfasiliteter. Særlig innendørsaktivitetene har opplevd begrenset kapasitet på treningstidene. Dette kan endre seg noe når GTIF flytter sine aktiviteter inn i egen turnhall. Dersom en får etablert nye nærmiljøanlegg, turstier, osv. vil dette legge til rette for fysisk aktivitet i nærmiljøene. Undersøkelser viser at jogging, sykling, svømming og skiturer er viktige aktiviteter for voksne. For barn og unge er viktig at vi er oppdatert på trender innen egenorganisert aktivitet i forhold til utbygging av nye nærmiljøanlegg. Tendensen i samfunnet er at kroppsvekten øker, selv om kaloriinntaket har gått ned. Det kan skyldes mindre fysisk aktivitet. Helsemyndighetene anbefaler min 30 minutter daglig fysisk aktivitet for å bedre folks helse. Situasjonen i Aust-Agder er dårligere enn ellers i landet. Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 6 av 11

7 For å nå inaktive må en samarbeide med flere instanser for å spre informasjon om hvilke muligheter som finnes, for eksempel egnede anlegg, og hvilke organiserte lavterskeltilbud som finnes; Frisklivssentralen, Aktiv på dagtid, Tjukkasgjengen, Helsesportslaget, med mer. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal i utgangspunktet integreres i det ordinære idrettsarbeidet. Kommunen har et samarbeid med IL Imås om et aktivitetstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming. Det er usikkert om det er behov for ytterligere tilpassede aktivitetstilbud. 3.2 Langsiktige behov Anlegg I områdeplanlegging av større boligområde må en ta med langsiktige avsetninger av arealer til idrett, nærmiljøanlegg, lekeområder og friområder/friluftsliv. Små reguleringsplaner bør bindes opp av en større områdeplan mht utbygging av denne typen anlegg. Dersom de enkelte planene ikke er store nok til å utløse krav om anlegg, kan en løsning være at et fast beløp pr boenhet settes på et fond som senere går til utbygging av denne typen anlegg. Nye, store boligområder bør planlegges med 3 nærmiljøanlegg pr anleggssted. Disse bør være utformet slik at de stimulerer hele sanseapparatet og den motoriske utviklingen, innby til allsidig fysisk aktivitet alle årstider, og være tilpasset ulike alderstrinn. Anleggene bør være tilrettelagt som en sosial møteplass med vekt på estetikk og naturkvaliteter. Av hensyn til miljø og tilgjengelighet bør en ha fokus på at nye idrettsanlegg og boligområder mellom Arendal og Grimstad etableres langs ATP-/kollektivaksen mellom de to byene. Det er også viktig å opprettholde og tilrettelegge grønnstrukturen mellom boligområder, idrettsanlegg og friområder. Idrettsanleggene deles inn i anleggskategorier og under der igjen i ulike anleggstyper. Kategorier som ikke finnes i Grimstad er bueskyting, isanlegg, luftsportsanlegg og bowling. Det vil alltid være anleggstyper som det ikke er grunnlag for å etablere, men for eksempel stup, kampsport, rulleskiløype og amerikanske idretter kan på sikt bli aktuelle. Det kan bli behov for nye flerbrukshaller og svømmehall i et lengre perspektiv. Det er ønske om flerbrukshall både i Landvik og Eide, fortrinnsvis i den kommende fireårsperioden. I forbindelse med store boligområder, skoleutbygginger med mer bør en også tenke areal til nye store idrettsanlegg. Dersom en skal bygge nye fotballanlegg bør dette være 11 erbaner eller 7 erbaner med kunstgress. På Fevik er det ønske om fotballhall med kunstgress. Det har tidligere vært fremmet behov om rideløyper med lys. Det er ikke kommet forslag om det til denne planen, men en bør ha det i tankene når en arbeider med arealplaner i områder med større, etablerte hestemiljøer. Støy fra skyteanlegget på Fjære oppleves av en del naboer til anlegget som et problem. I samarbeid med Fjære skytterlag og Jeger og fiskerforeningen bør en vurdere alternative plasseringer av denne banen samt leirduebane. Kyststi Aust-Agder er et aktuelt prosjekt, og trasé for denne bør innarbeides i alle planer som berører kystsonen Aktivitet De langsiktige behovene for aktivitet skiller seg lite fra de kortsiktige. En bør tenke spesifikt på å utarbeide tilbud for ulike aldersgrupper og målgrupper, for ulike deler av n, og med ulike samarbeidspartnere. Her vil både folkehelsearbeidet i n og det frivillige organisasjonslivet kunne bidra. Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 7 av 11

8 4 Målsetting for satsingen på idrett og fysisk aktivitet Sentrale målgrupper i arbeidet med idrett og fysisk aktivitet er som følger: Barn (6-12 år) og ungdom (13-19) vil fortsatt være de viktigste målgruppene for ns idrettspolitikk Personer med nedsatt funksjonsevne. Det er viktig å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut fra sine ønsker og forutsetninger. Inaktive. Det er viktig å legge til rette for at personer som i dag er fysisk inaktive, kommer i gang med aktivitet. Alle skal ha mulighet for å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon i nærheten av der de bor. Levekår og folkehelse er ett av fire satsingsområder i planen. Utfordringer som er spesielt nevnt der er at forebyggings- og aktiviseringsperspektivene skal vinne fram i forhold til behandling og reparasjon, og at leke/- aktivitetsarealer og turområder opprettholdes og bygges videre ut. Delmål for området er Grimstad har gode oppvekstvilkår for alle, Grimstad legger til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktive, og Grimstad er et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag. I en vekst som Grimstad bør en også tenke langsiktig mht behov for fremtidige idrettsanlegg og turområder, og sette av tilstrekkelige og egnede arealer til dette formålet i planens arealdel. Grimstad og Grimstad idrettsråd har en samarbeidsavtale der en legger opp til faste møtepunkter for gjensidig å diskutere idrettens forhold i Grimstad, høringsinstans for en del arealplaner, uttalelser om idrettssaker, tildeling av treningstider og tilskudd med mer. Dette er en viktig arena for både n og idrettsrådet. Idrettsrådet har stor kompetanse innen idrettsfaglige spørsmål i tillegg at de kjenner godt til forholdene i de ulike idrettslagene i Grimstad. Grimstad må gjøre sitt for å oppfylle intensjonen i avtalen. 4.1 Delmål Anlegg for idrett og fysisk aktivitet: Økt satsing på anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Økt satsing på barne- og ungdomsidrett. Satsingen vil avspeiles i både anleggs- og aktivitetspolitikken Tiltak Etablere trimstasjoner ved lysløypene på Dømmesmoen og Fevikmarka Sørge for at det er gode nærmiljøparker i alle bydeler og på grunnskolene. Sørge for gode innendørsanlegg/flerbrukshaller for barne- og ungdomsidrettene Kartlegge og sikre turområder i gangavstand for barnehager og skoler Sikre turmuligheter og areal til fremtidige idrettsanlegg ved de store boligområdene i planen (Linneheia, Støle, Kleppekjær/Borgåsen og Morholt) Starte planarbeidet for lysløype i Morholtskogen. Medvirke til at lysløypa i Eide ferdigstilles Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 8 av 11

9 4.2 Delmål Fysisk aktivitet og idrettsaktivitet: Bidra til å skape gode rammebetingelser for den organiserte idretten slik at den er i stand til å opprettholde og videreutvikle sine primæraktiviteter. Bidra til å videreutvikle talentsatsingen og toppidretten i Grimstad Bidra til å opprettholde og utvikle idretten som en viktig arena for inkludering Legge til rette for at alle barn og unge kan delta likeverdig i kultur- og fritidsaktiviteter Målrettet satsing for å nå inaktive Bidra til et godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særlig tilrettelegging Tiltak Prioritere aktivitetsstøtte til organisasjoner for barn og unge for å bidra til at mest mulig frivillig arbeid går til aktivitetsfremmende arbeid. Utrede kostnadene og konsekvensene ved gratis bruk av kommunale idrettsanlegg for lokale idrettslag I samarbeid med Grimstad idrettsråd vurdere om en skal utvide stipendordning for idrettstalenter til også å gjelde satsing på toppidrett Videreutvikle tilbudet med Opplevelseskort og tilskudd til fritidsaktiviteter i samarbeid med NAV og Grimstad idrettsråd. Ha noen gode turmuligheter opparbeidet etter standarden universell utforming Videreutvikle tiltak rettet mot utsatte grupper, som for eksempel Aktiv på dagtid og Frisklivssentralens ulike tilbud knyttet til livsstilsendring. Sikre egnede lokaler for disse aktivitetene. Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 9 av 11

10 5 Prioritert anleggsprogram / handlingsprogram for utbygging av anlegg 5.1 Ordinære idretts- og friluftslivsanlegg Ordinære anlegg for idrett skal kunne brukes til trening og konkurranser av den organiserte idretten. Det er for en del anlegg fastsatt mål for størrelse og kvalitet. Tilskuddssatsene varierer for ulike anleggstyper/-kategorier, men er som regel begrenset oppad til max 1/3 av godkjent kostnad. Anlegg for friluftsliv er hovedsakelig anlegg i fjellet, men kan også være turveger og løyper. Denne typen anlegg kan få inntil 50%. Nr Anleggsnavn Utbygger Holvika turnhall, totalt 4 søknader. GTIF 2 Arendal Grimstad ridesenter, ponnystall AGR 3 Landvik kunstgress m undervarme. IL Imås 4 Fevik stadion, rehab. Friidrettsbane. Express 5 Fevikhallen, rehab. Grimstad Campus Friidrettshall Sørild FIK 7 Fevik O-kart IL Express 8 Ski-/turløype med lys, IL Eidekameratene Hombor klubbhus, rehab., IL Eidekam. 10 Innendørs skytebane Fevikhallen rehab., Grimstad pistolskyttere 11 Groos seilsenter, jollebu/naust, Grimstad Seilforening 12 Landvik flerbrukshall. Grimstad Morholtskogen, lysløype. Grimstad 14 Golfbanen, klubbhus. Grimstad Golfklubb Kostnad Kommunalt tilskudd Driftsutgifter Spillemidler Private midler (+tildelt 1200 i 2013) progr Langsiktig uprioritert liste: Holvikahallen rehabilitering (Grimstad ) Idretts- og kulturhall Eide (IL Eidekameratene) Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 10 av 11

11 Dømmesmoen lysløype, rehab. (Grimstad ) Holvika kunstgress, lysanlegg (Grimstad ) Turveg Hausland / Tykkåsen til Fevik lysløype (Grimstad ) Fjæreheia leirduebane (Grimstad Jeger og fiskerforening) Fevik stadion; ny situasjonsplan for hele anlegget, inkl. klubbhus, stadion, kunstgressbane 2, storhall fotball, 7 erbane, lysanlegg, div. nærmiljøanlegg, anl. på Moy Moner med mer. Flerbrukshall Grimstad ungdomsskole (Grimstad ) Kyststi Grimstad (Grimstad, Friluftsrådet Sør, Aust-Agder fylkes) Vestlandske hovedveg, østover (Grimstad ) Grimstad svømmehall, ny (Grimstad Svømmeklubb) 5.2 Nærmiljøanlegg for uorganisert fysisk aktivitet Nærmiljøanlegg er anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet, og skal ikke benyttes til organisert trening. En kan innvilge 50% tilskudd av godkjent kostnad, maksimalt kr Et anleggssted kan ha inntil tre søknadsenheter, dvs. motta kr i tilskudd. Nr Anleggsnavn Utbygger Fevik skole, grusbane, Grimstad 2 Fevik skole, skateboule, Grimstad 3 Haugenes/Storesand Via ferrata, klatreruter Haugenes Vel 4 Fevik skole basketbane, Grimstad 5 Storesand Ranviga lys, Grimstad Fevik stadion, nærmiljø; klatreanl. IL Express 7 Fevik stadion, rehab sandvolleyball Express 8 Dømmesmoen trimstasjon, Grimstad 9 Fagskolen nærmiljøpark 3 søknader. Grimstad Jerpeveien ballbinge med mer. Velforening? 11 Fevik lysløype, trimstasjon. Grimstad Fevik stadion, basketbane 13 Fevik tennisanlegg IL Express Kostnad Kommunalt tilskudd Driftsutgifter Spillemidler Private midler Plan for idrett og fysisk aktivitet Side 11 av 11