Trening av arbeidstakere hva er nytteeffekten? Jon Ingulf Medbø Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo

Transkript

1 Trening av arbeidstakere hva er nytteeffekten? Jon Ingulf Medbø Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo

2 Opplegg Bedt om å snakke om kunnskapsstatus om arbeid og trening. Er det gunstig for arbeidslivet at tilsatte trener? Alternativt: Påpeke kunnskapshull, manglende kunnskapsutvikling: Lars Hermansen ( ), tidligere forskningssjef på Stami Har det skjedd noen utvikling de siste 30 åra? I dag: Trening i og for arbeidslivet en kommende moteretning? Hva skal en gjøre for å tette kunnskapshull?

3 Hvorfor trene? Hvorfor bør arbeidsgiver legge opp til trening? Tre mulige grunner: 1. Bedre arbeidshelse, tåle belastninger i arbeidet bedre, unngå at arbeidsbelastninger gir sjukdom, motvirke tidlig avgang fra arbeidslivet 2. Bedre fysisk form, bedre allmennhelse 3. Trivsel, samhold, En bedre arbeidsplass For arbeidsgivere og for Stami er (1) viktige problemstillinger. Viktig spørsmål: Kan trening hjelpe for (1)?

4 Hva er trening? Hjelper trening mot arbeidslivslidelser? Naivt, provoserende spørsmål: Hjelper medisiner mot sjukdom? Tilsvarende naivt spørsmål om arbeid og trening: Hjelper trening mot arbeidslivslidelser, mot muskel-skjelettlidelser? I dag: Fysisk trening for arbeidslivet, en kommende moteretning? Parallell til inkluderende arbeidsliv og IA-midler for snart et tiår sia?

5 Hva slags trening? Allmenn, utholdenhetsprega trening Målretta, spesifikk, intelligent trening, dvs. særskilt tilrettelagt for den enkeltes problemer, gjerne styrketrening Bevegelighetstrening kan være aktuelt Koordinering, balanse

6 Gir fysisk tungt arbeid nok fysisk trening? Vanlig oppfatning: Folk med fysisk krevende arbeid opprettholder fysisk form gjennom arbeidet. Feiloppfatning: Kan vanskelig holde belastninger over 30 % av maksimal O 2 -opptak gjennom 7 8 timers arbeidsdag. 30 % av maksimalt O 2 -opptak for lett belastning til å gi vesentlig trening på kretsløpssystemet Likevel: Fysisk tungt arbeid kan gi styrketrening

7 Samspill mellom belastning og restitusjon I idrett: Hard fysisk trening bedrer yteevnen I arbeidslivet: Hardt fysisk arbeid sliter ut arbeidstakeren Hva er forskjellen? I idrett: Vel kjent at restitusjon er viktig Hva veit en om restitusjon hos arbeidstakere?

8 Søvn er viktig for restitisjon Akupunkturbehandling mot kroniske nakkesmerter, langvarig gunstig virkning: Minst 3 år. Behandlingsgruppe (TG: behandling i kjente akupunkter) mot kontrollgruppe (KG: narreakupunktur) Hvordan kan ti nålestikk virke tre år etter? Kjent at målretta akupunkturbehandling kan gi smertelindring; mye av virkninga borte innen 2 d Hypotese: Gjentatte behandlinger (flere i uka) gir vedvarende lindring Hjelper kroppen til å hele seg selv. He og medarb. Effect of intensive acupuncture on pain-related social and psychological variables for women with chronic neck and shoulder pain an RCT with six month and three year follow up. Acupuncture in Medicine 2005; 23(2):

9 Spørsmål om søvnkvalitet Hvordan vil du beskrive søvnen din i løpet av [den siste måneden]? Vurder om du sover godt eller dårlig, om du føler deg sliten og uopplagt eller frisk og uthvilt om morgen. Brukt 9-punkts likertskala: 1: Svært dårlig, svært sliten og uopplagt 9: Svært godt, svært frisk og uthvilt (Midtpunktet er 5)

10 Akupunktur mot nakkesmerter: Søvnkvalitet Self-reported quality of sleep / (1 9 Likert scale) TG CG * * * * B. T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 T9T10 +6 mo +3 yr

11 Spørsmål Kan fysisk trening hjelpe kroppen til å reparere seg selv, bøte på smerte og lidelser? Tilleggsspørsmål: Vil fysisk trening bedre søvnkvaliteten?

12 Hvem skal trene? Viktige skiller, klassifisering: Fysisk krevende arbeid mot ikke fysisk krevende arbeid Arbeid med høye krav (stress?) mot arbeid med mindre krav Også: god kontroll over egne arbeidsoppgaver og eget tempo mot liten egenkontroll

13 Hvem tar imot tilbudet? Klisjemessige oppfatninger? De som trenger det mest, trener minst og faller fra først? De som ikke trenger det, trener mye og fullfører opplegg om trening i arbeidet? Er dette rett? Stemmer med praktisk erfaring Likevel: En del med pålagte treningsoppgaver følger opp Også erfaring fra brann- og redningsetater; personell på heltid pålagt trening i arbeidstida

14 Hva slags treningsopplegg? Er et opplegg på tre måneder nok? Hva slags oppfølging? Stami-prosjekt (plan): 1 2 år, tett oppfølging

15 Noen funn fra forskning Oversikt fra svenske Arbetslivsinstitutet Danske forskere (danske arbeidsmiljøinstituttet, Syddanske universitet i Odense): intelligent trening Pågående prosjekt på Stami

16 Kan fysisk träning i anslutning till arbetet förbättra muskuloskeletal hälsa? Rapport fra Arbetslivsinstitutet 2006 nr. 12 En kunnskapsoversikt med gjennomgåing av kjent litteratur på feltet Undersøkt arbeidstakere i yrker med høy risiko for/ høy forekomst av muskel-skjelettlidelser og -smerter Smerte med mer undersøkt før og etter et standardisert treningsopplegg Utfall sammenlikna med kontrollgruppe

17 Hovedfunn fra Arbetslivsinstitutet Styrketrening gir som oftest positiv virkning Enkelte undersøkinger uten påvist virkning Utholdenhetstrening gir ikke gjennomgående positiv virkning Enkelte undersøkinger med påvist virkning Varigheten av mulige virkninger varierte: Noen ganger påviselig gunstig virkning år etter Andre ganger ingen virkning noen måneder etter

18 Nyere dansk forskning - intelligent trening Undersøkt generell mot spesifikk trening mot nakkesmerter, 10 uker trening, fulgt i 10 uker etter Personer med monotont arbeid (PC-arbeid) Treninga: 3 ganger i uka, 20 min/gang TG. Spesifikk styrketrening for kappemuskelen, handmanualer KG-1. Sykling, avspente nakkemuskler KG-2. Referanse uten fysisk aktivitet: Ergonomi, kosthold TG mindre smerte ( x = 21 mm på 100 mm VAS) Små endringer for KG-ene Andersen og medarb. Arthritis & Rheumatism 2008; 59(1): 84-91

19 Annen dansk undersøking Kan fysisk trening motvirke nakke-skulderplager hos kontorister? Tre grupper, to trent i ett år: Særskilt styrketrening, utholdenhetstrening, referanse uten trening Færre symptomer i trente grupper, ikke forskjell mellom trente grupper Færre nye tilfeller nakke-skulderplager med styrketrening enn med utholdenhetstrening Blangsted og medarb. SJWEH 2008; 34(1): Liknende funn hos Ylinen og medarb. JAMA 2003; 289(19):

20 Stami-prosjekt (Jebens og medarb.) Byggebransjen Høyt sjukefravær pga. belastningslidelser Omfattende tidligavgang (uføretrygd, AFP) Bygningsarbeidere i en mellomstor norsk entreprenørbedrift Sammenlikna eldre (50 år +) mot yngre (<30år) Undersøkt fysiske egenskaper (muskelstyrke, maks O 2 - opptak +++) Spørsmål ved oppstart: Hva skal en måle? Hvordan måle muskelstyrke? Hva skal en sammenlikne med? Hva er normen?

21 Bygningsarbeidere - handgrepsstyrke Kg Right Left Right Left Young Old

22 Bygningsarbeidere - skulderpress Shoulderpress (weight in kg) Age (year)

23 Maximal O 2 uptake Oxygen uptake / (ml kg min ) ml kg min during construction work Age / yr

24 O 2 -opptak under 1 times arbeid mot maks O 2 uptake during 1 h work / (L min ) 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 O 2 opptak under 1 times typisk arbeid mot maks O 2 -opptak Yngre arbeidere Seniorer 30 % 0,0 0,0 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Maximal O 2 uptake / (L min ) Bygningsarbeid krever 1 L/min Mange seniorer >30 % av maks? For tungt? Ikke undersøkt tempo Kan seniorene yte bedre med høyere maks O 2 -opptak?

25 Konklusjoner Målretta styrketrening, intelligent trening, kan motvirke muskel-skjelettlidelser Fortsatt tungt fysisk arbeid i bygg og anlegg Svak allmenn utholdenhet krever nedsatt tempo Vil regelmessig utholdenhetstrening øke yteevnen?

26 Forslag til videre arbeid Mer systematisk undersøking av målretta, intelligent trening Mer kartlegging av arbeidskrav Hvor tungt er egentlig byggearbeid? Hvor krevende er arbeid i helsesektoren? Flere utfallsmål, f. eks. søvn og søvnkvalitet Kan si noe om underliggende forhold (årsakssammenhenger)

27 Viktige forskningsoppgaver Utvikle gode metoder for å måle muskelstyrke Hvilke muskelgrupper skal en undersøke? Standardisere dem, kartlegge svakheter, finne måleusikkerheter Opparbeide et referansemateriale, sette normer