Fuglefaunaen i et område er
|
|
- Trine Ludvigsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Endringer i nordnorsk fuglefauna Wim Vader Jeg kom til Tromsø og Tromsø Museum i 1973, etter en del besøk før det, og jeg har på hobbybasis i alle årene siden holdt et øye med fuglene i landsdelen. I denne artikkelen vil jeg samle mine inntrykk av endringene som jeg har observert gjennom 40 år i Tromsø. Fuglefaunaen i et område er ikke en gitt størrelse, men er i stadig endring. Noen arter blir mer og mer sjeldne eller forsvinner helt, andre blir tallrikere, mens atter andre er nykommere i de senere årene. Hva kommer så disse endringene av? Mange faktorer virker nok inn, men for de fleste arters vedkommende spiller menneskelige inngrep i naturen og klimaendringer en viktig rolle. Generelt kan man si at fuglefaunaen i Nord-Norge har blitt rikere i de siste 40 årene, mest fordi en del sørlige arter brer seg langsomt nordover. Denne prosessen er ikke ny: eldre folk i landsdelen husker sikkert ennå tiden da kjøttmeisen ikke var å se rundt husene om vinteren, og hverken den eller svarthvit fluesnapper i fuglekassen i hagene; det VAR vel neppe fuglekasse i hagene på den tiden. Også stær og gråspurv manglet i mange bygder i indre Troms og i Finnmark, og da min kone og jeg var på bryllupsreise i landsdelen i 1965 ble vi bedt om å notere nøye hvor vi så gråspurv, kjøttmeis og fluesnapper. Tromsø har vokst og det koster natur Tromsø har de siste 40 årene vokst fra til over innbyggere, og denne veksten spiller naturligvis klart inn i negativ retning. Da jeg flyttet til byen i 1973 og bodde på Tomasjord, sang blåstrupen fra altanen vår; nå er det mange husrekker bak Utrolig nok, den ellers sky smålomen har blitt en byfugl i Tromsø, hvor opp til ni par nå hekker årlig i Prestvannet. Foto: Espen Bergersen. Ottar (3): Ottar nr.3/2014(rett).indd :43
2 «professorhusene». I 1974 flyttet vi til Tromsøya og Vesterlia. Da var det fortsatt gårdsdrift på Hansmark, nå er det bygget hundrevis av hus der. Der hvor jeg spaserte fra Nansenveien over jordet til Tromsø Museum, hekket tjeld, rødstilk og enkeltbekkasin, og der sang sivsanger og hagesanger; i selve Folkeparken kunne man ofte treffe ryper, mens rugda spilte om kveldene. Nå ruver NRK-bygget, sykehjem og konservatoriet på jordet og nesten alle disse fuglene er forsvunnet her; kun tjelden holder stand og hekker på taket til NRK-bygget. I Folkeparken har stiene blitt utvidet, en flott akebakke innrettet, og hele området «parkifisert». Rypene forsvant for lenge siden, mens rugda holdt ut lenge, men har nå også den gitt opp. Og hagesangerens evighetssang har jeg heller ikke hørt her på mange år. Altfor masse folk, katter og hunder! Også ved flyplassen på Langnes var det i 70-årene et flott naturområde, hvor bl.a. temmincksniper og steinvendere kurtiserte, mens sanglerke og vipe hekket på selve flyplassen og en større sandsvalekoloni holdt til ved fiskehjellene. Alt dette er borte nå (til og med fiskehjellene), offer for den nødvendige utvidelse av flyplassen og veinettet. Men det er ikke egentlig den slags endringer den uunngåelige utarming av tettbygde strøk pga. stadig flere biler, bygg, folk, hunder og katter jeg vil konsentrere meg om. Disse tap er lokale, og de fugleartene det gjelder, kan vi fortsatt finne andre steder i nærheten, ofte til og med på Tromsøya, selv om akkurat sanglerke og vipe har avtatt svært mye over nesten hele landsdelen. Lemen og rognebær Ei heller vil jeg skrive utførlig om de periodiske svingninger i fugletetthet som er så karakteristiske for de nordlige økosystemene, det faktum at antall individer av mange fuglearter i landsdelen kan variere meget fra år til år. Disse endringer har i mange tilfelle sammenheng med de velkjente svingninger i antall smågnagere var for eksempel et lemenår mange steder i Nord-Norge i slike år er det ekstra mange rovdyr og rovfugler, som profiterer på det store tilbud av smågnagere. De forskjellige uglearter (denne gangen til og med snøugle, med opp til 40 hekketilfeller dette året), fjellvåk og fjelljo hekket i større antall og med større kull denne sommeren; og i og med at de konsentrerer seg om tallrike gnagere som bytte, har ungene av mange andre fuglearter, slike som hønsefugler og vadere, bedre sjanse til å overleve i slike år. Men i 2012 hadde smågnagerbestandene kollapset og de fleste predatorene hekket ikke. De som likevel var der jaktet på alternativt bytte, som for eksempel rypekyllinger. Sommeren 2012 var dessuten usedvanlig kald og våt, og mange insektetende småfugler hadde også store problemer, Grønnfinken er den fuglearten som har økt mest i Nord-Norge i de siste årtier. Den utstrakte vinterfôring har sikkert spilt en viktig rolle i det. Foto: Rob Barrett. 42 Ottar nr.3/2014(rett).indd :43
3 slik at produksjon av unger dette året var på et lavmål. Andre næringskilder som varierer fra år til år, kan ha en lignende effekt. Når det er rognebærtoppår er det store flokker med troster, mest gråtrost og rødvingetrost, i landsdelen til langt ut på vinteren, mens vi får også mange sidensvans og konglebit på besøk. Men høsten 2013 var det lite rognebær, trostene forsvant alt i oktober og de få flokker med sidensvans trakk videre igjen etter et par dager. Derimot var det denne høsten i Troms en større innvandring østfra av flaggspett, en art som ikke hekker i landsdelen til vanlig. Dette er enten et følge av næringsmangel (mangel på modne kongler med mye frø) i de områdene lengre øst hvor disse spettene vanligvis hekker, eller tvert imot konsekvens av en usedvanlig vellykket hekkesesong, som har ledet til unormalt tette populasjoner i hekkeområdene. På samme måte avhenger antallene gråsisik som vi ser rundt husene om vinteren, av mengden bjørkefrø både her og lengre øst, og kan vi her i ytre Troms i visse år få innvandring av større flokker med svartmeis og korsnebb fra furuskogene i indre Troms; i enkelte tilfelle har slike næringsvandringer til og med ført til hekking i Folkeparken i et år eller to etter en slik invasjon. Fredning, fôring og fuglekasser Andre menneskerelaterte faktorer spiller også inn og kan gi til dels store utslag. Sjøfuglene og måsene blir ikke direkte beskattet via eggsanking på samme måte som før, og småmåsene har til og med funnet ut at det er tryggere å hekke i nærheten av folk, hvor reven er mindre pågående. Men sjøfuglene blir fortsatt truet av mange andre farer. Minken, en fremmed art som kom til Nord-Norge i denne perioden, har vist seg å være meget skadelig for bakkehekkende arter som ærfugl, siland og terner, som på en del mindre øyer ble totalt utryddet. Våre ørnearter har derimot blitt fredet i slutten av 60-årene og antallene har tydelig økt i de 50 årene siden da, især for havørn. Når det gjelder småfuglene har jeg alt nevnt den store økningen i antallet fuglekasser, som sikkert har spilt en stor rolle i spredning av arter som kjøttmeis, blåmeis og fluesnapper. Mange småfugler har sikkert også dratt nytte av den enorme økningen i vinterfôringen rundt husene, som især for grønnfinkene har satt dem i stand til å overleve mye lengre mot nord enn Den fargerike nøtteskriken brer seg langsomt men sikkert nordover i landsdelen, og den har nå blitt ganske vanlig på fôringsplasser i Tromsø-regionen. Foto: Rob Barrett. 43 Ottar nr.3/2014(rett).indd :43
4 før. Også granplantningen og de mange nåletre-prydbusker og trær i hagene har utvilsomt betydd mye for den hurtige spredningen av grønnfinken over hele landsdelen, og arter som måltrost og fuglekonge har sikkert også profitert på dette. På den andre siden har endringene i jordbruksmetoder, koblet med mindre arealer dyrket mark, hatt en tydelig negativ effekt på arter som stær, gulspurv og sanglerke, som har avtatt svært mye i antall. Det er også blitt tydelig færre låvesvaler, mens linerla ser ut til å greie seg bedre. Stær holder noe bedre stand på ytre kysten, hvor den Gås i endring Ingunn M. Tombre Hver vår ankommer tusenvis av gjess Nord-Norge. Noen blir her for en stund for å spise seg opp før overfarten til hekkeplassene på Svalbard, andre blir her hele sommeren. Fra langt tilbake har gjessene vært et symbol på at våren er i anmarsj. Gjessene kommer fra sine vinterområder i sør på det europeiske kontinent, og noen kommer fra Storbritannia. Det er flere arter av gjess som kommer til Nord-Norge, og til tross for ulike vinterområder og trekkruter har de fleste økt i antall i løpet av de siste tiårene. Et varmere klima, med grønnere vår og vintre samt lengre somre på Svalbard som gir bedre hekkeforhold, er en av hovedårsakene til denne veksten. Gjess er langtlevende og legger 5 6 egg. Dette betyr at mange gode hekkesesonger raskt kan gi økning i bestandene. Gjessene har vært overvåket og forsket på i flere årtier i Norge, og endringer registreres. Et karakteristisk trekk er at de fleste artene ankommer Norge tidligere enn de gjorde for noen tiår siden. Gjessene liker å beite på dyrket mark. Gode næringsforhold og en omlegging og intensivering av landbruksdriften har vært en annen faktor som har forårsaket bestandsøkningene. Om våren gir nyspiret timoteienger god næring, og med flere gjess blir også utfordringene større for gårdbrukerne. Kortnebbgås er den gåsearten som har vist størst vekst de siste tiårene. Fra vinterområder i Belgia og Nederland samles de i Danmark om våren før de drar til hekkeområdene på Svalbard via Norge, med kjerneområder i Nord- Trøndelag og Vesterålen. Her ankommer kortnebbgjessene i henholdsvis slutten av mars og slutten av april. I Vesterålen kan det oppholde seg kortnebbgjess på en dag i midten av mai. Her finner vi også hvitkinngåsa som er på vei til hekkeplasser på Svalbard fra vinterområder i Storbritannia. Tradisjonelt har Helgelandskysten vært deres rasteområde i Norge om våren. Flere og flere har imidlertid oppdaget Vesterålen og i enkelte områder har de helt overtatt markene der kortnebbgjessene tidligere var enerådende. Bestanden i seg selv har ikke vist noen økning de siste par årene, så økningen i Vesterålen antas å være et resultat av en endring i områdebruk om våren. Gårdbrukere som har beiteskader forårsaket av kortnebbgjess og/eller hvitkinngjess kan hvert år søke om et tilskudd som reduserer noe av de I Nord-Trøndelag og Nordland kan bøndene søke om erstatning for beiteskadene utført av kortnebbgås (her) og hvitkinngås når de samles på vårtrekket nordover til Svalbard. Foto: Ingunn M. Tombre. 44 Ottar nr.3/2014(rett).indd :43
5 beiter mye i fjæra; det gjelder spesielt i de områdene hvor folk har skaffet til veie stærkasser. økonomiske tapene gjessene påfører gårdsdriften. Grågås er antakelig den gåsearten de fleste i Nord-Norge kjenner best til. Grågjessene tilbringer hele sommeren i Nord-Norge, og ankommer også tidligere og tidligere om våren. Fra vinterområder i sørlige deler av Spania hekker den langs det meste av norskekysten. Også her har det vært en bestandsøkning, og lokalt kan en se økninger fra noen par til nærmere hundre i løpet av få år. Det antas at økningen i antall grågjess er forårsaket av de samme faktorene som for de andre gjessene. Grågås er en jaktbar art i Norge, og om høsten felles det noen tusen grågjess i de nordligste fylkene. Kanadagjess, en fremmed art i den norske fauna, øker i antall i Sør-Norge, men er sjelden på besøk i nord. Andre gåsearter nord i sommerhalvåret, tilhører gjerne små bestander som noen steder opptrer sporadisk og trenger særlig vern. I Finnmark hekker f.eks. en liten bestand av dverggås, en av våre mest truete dyrearter. Sædgåsa er også en sjelden art i Nord-Norge. Ringgjess som hver vår passerer Norge på vei fra Danmark til Svalbard, lander sjelden på fastlands-norge, men enkelte mindre flokker kan fra tid til annen ses lang kysten. Varmere vær I perioden 1900 til 1960 har årsmiddeltemperaturen, og kanskje især gjennomsnittstemperaturen i vintermånedene, steget sakte men sikkert. Utviklingen stagnerte en stund etter 1960, men fortsatte deretter med uforminsket styrke. I takt med dette har nordgrensen for mange fuglearters hekkeområde også forskjøvet seg nordover i denne perioden. Vipa f.eks., som rundt 1900 neppe hekket lengre nord enn Bodø og Røst, nådde Senja og Kvaløya i 1940, Rolvsøya i Måsøy i 1960 og Porsanger i 1970-årene. Utviklingen for hettemåse gikk noenlunde parallelt. Også mange av småfuglene viser den samme tendensen. Kjøttmeisen erobret hele Nord-Norge etter krigen, sikkert hjulpet av fuglekasser og vinterfôring; den hamstrer ikke vinterforråd som granmeis og lappmeis gjør. Et utmerket eksempel er også grønnfinken: da jeg flyttet til Tromsø i 1973, var det ingen grønnfinker der, og Stonglandet på Senja ble regnet som nordgrense. Nå er grønnfinken muligens den vanligste småfuglen i Tromsø om vinteren, og den finnes overalt i landsdelen, til ytre Finnmarkskysten og grenseområdene mot Russland. Denne utviklingen har fortsatt også i de senere desennier. Fuglearter som i Troms før kun var å finne i furuskogene Hver høst kommer sidensvansene til byen, men antallene avhenger av rognebærhøsten. De tamme fuglene livner opp vintermørket. Foto: Espen Bergersen. i innlandet, som f.eks. rødstrupe og ringdue, finnes nå hvert år i Folkeparken i Tromsø, mens gransangeren har blitt en vanlig sangfugl over hele landsdelen. Den synger årlig i hagen min. (I fjor høst fant jeg til min store overraskelse også en gjerdesmett i hagen; denne arten forekommer til vanlig kun på ytre kysten så langt nord). Ikke alle arter lykkes like godt, for eksempel munk, som jeg hørte av og til i 70-årene, hører jeg aldri synge her mer om sommeren, selv om det av og til dukker opp en og annen om vinteren. I de aller seneste årene har også et par standfugler langsomt men sikkert rykket lengre og lengre nordover; det er blåmeisen, som har fått 45 Ottar nr.3/2014(rett).indd :43
6 Opp og ned med sjøfuglene Rob Barrett Mer enn 90 % av de norske sjøfuglene i de typiske fuglefjellene hekker i Nord-Norge, og gjennom mange ti-års studier har forskere avdekket store endringer i bestandene. Noen arter har økt i antall og noen har gått tilbake. Noen har til og med gjort begge deler, med først en økning og i de senere årene en tilbakegang. Den arten som vekker mest bekymring er lomvi. I enkelte kolonier er bestanden på randen av utryddelse. Midt på 1960-tallet gjennomførte Einar Brun ved Tromsø Museum en landsdekkende telling av lomvi, og anslo bestanden til å ligge i størrelsesorden par. Ti år senere var den redusert til par. Den største kolonien var da på Hjelmsøya i Vest-Finnmark med mer enn par i 1964, og kun par i I dag er den helt nede på noen få tusen par. Vi tror at tilbakegangen midt i 1900-tallet var resultatet av flere faktorer som eggsanking, jakt og fangst, forstyrrelse og drukning i fiskeredskap. Disse avtok mot 1980-tallet, men så kom det en kort periode med lite mat i havet og bestanden fikk et ytterligere knekk vinteren da % av de som hekker i nord døde av sult. Koloniene på for eksempel Bjørnøya, Hornøya og Hjelmsøya var nesten ikke til å kjenne igjen, så lite fugl var det å se i fjellene. Heldigvis har i hvert fall bestandene på Hornøya utenfor Vardø og på Bjørnøya kommet seg med en kraftig økning, men i mange andre kolonier ligger bestandene fremdeles nede. Tilstanden for lomvi er svært alvorlig, og i dag er bestanden betraktet som akutt truet på fastlandet. Det vil si at sjansen for den vil dø ut innen 10 år er 50 %. Krykkje er en annen art som nå er i tilbakegang. Etter en økning i bestanden i 1960-, og 1980-tallet til omtrent en halv million par, er bestanden nå på vei ned. Siste estimat er på par i Årsaken til tilbakegangen er ukjent, men kan ha noe med mattilgangen å gjøre. I tillegg patruljeres nå mange kolonier av havørna, og selv om den selv ikke tar mange fugl, skremmer Den norske lomvibestanden har gått kraftig tilbake siden midten av forrige århundret, og er nå truet med utryddelse langs vår kyst. Foto: Espen Bergersen. 46 Ottar nr.3/2014(rett).indd :43
7 den krykkje ut fra reiret slik at måser, kråker og ravn får lett tilgang til egg og unger. Krykkje er i dag regnet som en sterkt truet art på fastlandet i den norske rødlista. Lundefugl er en art som mange har et kjært forhold til, og er den desidert mest tallrike arten i Norge med mer enn 1,5 millioner par. De fleste hekker på Røst hvor matmangel har ført til en kraftig tilbakegang fra mer en 1 millioner par i 1980-tallet til dagens par. Lenger nord i Vesterålen, Troms og Finnmark ser det ut som om bestanden holder stand. En art som er alltids gledelig å omtale er havsule. Den først begynte å hekke i Norge på Runde på Mørekysten i 1946, og spredte seg nord til Finnmark og Lofoten/Vesterålen i 1960-tallet. Man tror at det var et overskudd fra den raskt økende bestanden i Storbritannia som slo seg ned i Norge, en antagelse som er styrket av funn av ringmerkede fugl. I dag hekker det omtrent 5000 par havsuler i Norge, med litt under halvparten på Runde. De øvrige hekker på flere små holmer og skjær i Lofoten, Vesterålen og Troms og i de store fuglefjellene på Gjesvær ved Nordkapp og Syltefjordstauren i Øst-Finnmark. I 2011 ble havsuler registrert for første gang hekkende på Bjørnøya! I dag er overvåkningen av sjøfugl i Norge utført av forskere tilknyttet kartleggings- og overvåkningsprogrammet SEAPOP se Du kan også lese mye mer om tilstanden for sjøfuglene i Ottar nr. 283 (2010). fuglekasse og vinterfôring servert på sin vei nordover og som nå forekommer regelmessig også i min hage, og den fargerike nøtteskriken, også en flittig gjest på foringsbrettet. Ikke bare får vi inn nye arter her nord, de som har vært her fra før ankommer også tidligere på våren, som vist av kollega Rob Barrett i Ottar nr 289 (2012). Noen særtilfeller Noen få endringer i vår landsdels fuglefauna faller utenfor de ovennevnte mønstrene. Tyrkerdue, som har sin opprinnelse i Midt-Østen, har i løpet av et halvt århundre maktet å erobre hele Europa (og er nå i ferd med å gjenta bedriften i Nord-Amerika). De kom til Tromsø første gang i 1969 og har utrolig nok maktet å håndheve seg gjennom alle store snøvintre siden, om enn kun med svært få par. Noen blir fôret om vinteren av noen eldre damer og de hadde neppe klart seg uten dette. I fjor hørte jeg igjen dens karakteristiske sang på øya. En annen suksess-historie, mer spesiell enn de fleste her er klar over, er smålomene som nå hekker på Prestvannet i Tromsø. Det begynte med ett par for mange år siden man ville ikke trodd at den vanligvis så sky arten ville våge seg på et mye besøkt lite vann midt i byen. Men hekkingen var en suksess, og siden har antallene vokst nesten for hvert år og fuglene har blitt mer og mer vant til folk. I 2013 hekket det ni par smålom på Prestvannet, og det er neppe noe annet sted i verden hvor disse vakre fuglene er lettere å observere på kloss hold. Wim Vader (prof. emer.) var konservator for marine dyr ved Tromsø Museum Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske Foto: Konstanse Karlsen. universitetet fra 1973 til Han har arbeidet med mange dyregrupper, med hovedvekt på tangloppene, men har også hele livet vært interessert i fuglelivet både i Nord-Norge og på mange reiser rundt om i verden. E-post: wim.vader@uit.no. Ingunn M. Tombre (Dr. Scient) er seniorforsker på NINA og har i en årrekke arbeidet med arktiske gjess både på Svalbard og på fastlands-norge. Foto: Johnny Bakken. Tombre er økolog, men har ledet flere forskningsprosjekter med en tverrfaglig tilnærming som også inkluderer samfunnsmessige aspekter. E-post: Ingunn.Tombre@nina.no Rob Barrett er førsteamanuensis ved Tromsø Museum og forsker på bestandsdynamikk, ernæring og hekkesuksess hos sjøfugl i den sørlige Foto: Konstanse Karlsen. Barentshavet, med hovedbase på Hornøya utenfor Vardø. Han deltar i det nasjonale overvåkningssamarbeid SEAPOP (se no). E-post: rob.barrett@uit.no 47 Ottar nr.3/2014(rett).indd :43
Årsrapport Sundåsen 2013
Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten
DetaljerVedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerØstensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen
Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo
DetaljerKollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009
Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og
DetaljerFuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.
Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok
DetaljerFugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand
Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth
DetaljerHvilke arter kommer til fôringsplassen?
FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter
DetaljerKrykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering
Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for
DetaljerMidtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen
Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerTjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec
Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerFugler på Tjeldstø 2003
Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)
DetaljerKartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern
Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
Detaljer12. mars, død eller levende
12. mars, død eller levende Rob Barrett Andre sier 25. mars. Uansett, det er da ifølge sagnet at tjelden skal være på Loppasand, død eller levende. Og med tjeldens ankomst innledes det tre hektiske måneder
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerGjess i Agder: Lista Fuglestasjon
Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Grågås på Lista Fyr Foto: Jan Erik Røer Vanlige arter i Agder 1. Sædgås 2. Kortnebbgås 3. Tundragås 4. *Grågås 5. Ringgås 6. *Hvitkinngås 7. *Kanadagås 1. Sædgås (Anser
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerVårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør
Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,
DetaljerMulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak
Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med
DetaljerÅrsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008
Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle
DetaljerEffekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing av kulturlandskapet
Effekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing av kulturlandskapet i Vesterålen Karl-Birger Strann Foto: Karl-Birger Strann. I Nord-Norge er de første trekkfuglene et kjærkomment tegn på at den lange
DetaljerFAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.
NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerForvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014
Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 2009 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Det jeg husker best fra våren 2009 er de uttallige etterlysningene av snøspurv. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt
DetaljerForslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner
Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn
DetaljerHvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark?
Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» I Finnmark finnes
DetaljerNærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen
Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerRullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale
Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerRAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag
RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området
DetaljerErfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag. Ingunn M. Tombre
Erfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag Ingunn M. Tombre Presentasjonen 1. Hvem er vi? 2. Gjess i Norge (og Vestfold) 3. Landbrukskonflikter! 4. Gåse-karakteristika 5.
DetaljerKartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerVår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012
NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no
DetaljerFORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring
FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT
DetaljerSMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
DetaljerEndringer i trekkmønster hos grågås
Endringer i trekkmønster hos grågås v rne Follestad, NIN Skogn 14. mai 2019 Endringer i trekkmønster hos grågås Endringer i tid årsrytme, fenologi - 1960-1970: trakk i september/oktober før ålegraset forsvant
DetaljerJarstein naturreservat
Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3
DetaljerFUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen
FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler
DetaljerUglekasse for haukugle og perleugle
Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerSjøfugl i Norge hvor er de?
18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,
DetaljerVÅRTREKKET Av Rob Barrett
VÅRTREKKET 3 Av Rob Barrett Både i og 3 var vårene blant de varmeste som er registrert siden tidlig på 199-tallet. Middeltemperaturen i mars 3 var -,6 C (mot normalt -,7 C) og i april var den 1,9 C (mot
DetaljerRapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune
Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune våren og sommeren 2008 «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse
DetaljerHUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.
HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002
DetaljerKartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerStatus for sjøfuglene i Norge
28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerVannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010
Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag
DetaljerSjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerSnøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er
Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære
DetaljerHavørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes
Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig
DetaljerÅrsrapport 1999. Ekskursjoner:
Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag
DetaljerForvaltningsplan for gås. Nord-Salten
Forvaltningsplan for gås Nord-Salten 2010-2013 Landbruksforvaltningen i Nord-Salten 2009 1 Innhold Bakgrunn. Side 3 Problemdefinering. 3 Kartutsnitt over problemområdene. 4 Definering av områder 10 Aktuelle
DetaljerREDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING
Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerNÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson
NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerHøg-Jæren Energipark:
1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering
DetaljerTanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det
WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte
DetaljerSjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai
Vårtrekket 2011 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter en februar som på landsbasis var 1,2 C kaldere enn vanlig, steg temperaturene i mars, april og mai til 2 C over det normale,
DetaljerHulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.
Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,
DetaljerStore Færder Ornitologiske Stasjon 2009
Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Av Per Kristian Slagsvold Her følger en liten gjennomgang av fugleåret på Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009. Dette var det 47`ende året med ornitologiske undersøkelser
DetaljerFjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
DetaljerSkogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011
Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.
DetaljerVannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet
Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter
DetaljerNY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN
FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del
DetaljerCecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat
Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet
DetaljerFUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA
FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerUke: 9 Navn: Gruppe: G
Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle
DetaljerOffshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
Detaljer11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG
1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 211 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen 211. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø
DetaljerSnøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er
Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (DN)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære
DetaljerMarsjen sørover startet kl Tall fra Gullichsensletta ( felt A på kartet ) kl 19.00
Gåsetelling Hyttevika 31.05-04.06 2006 Stig Hammer og Bjørn Frantsen Kom til hytta ca.kl.16.00, og etter mye strev, men med god hjelp fra pilotene, kom vi oss inn i hytta. Det som møte oss var et sørgelig
DetaljerResultater i store trekk
SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerFugler i Asker og Bærum 2003
Fugler i Asker og Bærum 2003 Område 1: Fossum-Ila Torsten Källqvist 2003 1 Beskrivelse av området...6 Metodikk... 11 Observasjoner... 11 Storskarv... 11 Gråhegre... 11 Sangsvane... 12 Grågås... 12 Stokkand...
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE
FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 15 årene. Dette skyldes
DetaljerVIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN
VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt
DetaljerLANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND
LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side
DetaljerForvaltningsplan for grågås i Grimstad kommune
Forvaltningsplan for grågås i Grimstad kommune 2019-2021 Forord I Grimstad kommune har konflikten med grågås og landbruk tilspisset seg de siste 5 årene. Bestanden av grågås har økt betraktelig. Hekkende,
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
DetaljerHvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge
Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge
DetaljerUtvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega
Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerSjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt
Detaljer