Hovedprofil innovasjon og entreprenørskap (for MIENTRE studenter)

Transkript

1 Hovedprofil innovasjon og entreprenørskap (for MIENTRE studenter) Gjennom denne fordypningen vil du lære mer om forretningsutvikling og kommersialisering av teknologi. Fordypningen består av et fordypningsprosjektet på 15 stp (TIØ 4530) og fordypningsemne 7, 5 stp (TIØ 4535). Fordypningsprosjektet gjennomføres normalt i grupper på 2 3 studenter og skal relateres til problemstillinger knyttet til forretningsutvikling, innovasjon og entreprenørskap (gjerne til det pågående kommersialiseringsprosjektet). Kurset er todelt. Den ene delen består av seminarer som har til formål å gi oversikt over klassikere innenfor fagområdet. Studentene har til hvert seminar ansvar for å lese og presentere utvalgte oversikts eller kjerneartikler for diskusjon. Den andre delen av kurset har fokus på forskningsdesign og metoder som er tilpasset de problemstillingene som adresseres i prosjektoppgaven og masteroppgaven. For de av studentene som har stor aktivitet i sine kommersialiseringsprosjekt vil det bli åpnet for at prosjekt og masteroppgave kan skrives over noe lengre tid enn norm. Koordinatorer for fordypningen: Professor Roger Sørheim, roger.sorheim@iot.ntnu.no Øvrige fagstab: Marius Tuft Mathisen, Stipendiat Ola Edvin Vie, Førstamanuensis Lise Aaboen, Førsteamanuensis Ekaterina Bjørnåli, Post. Doc Vivek Sinha, Stipendiat Roger Klev, Førsteamanuensis II Forslag til oppgaver fordypning MIENTRE ENT01 Egendefinert prosjekt. Hensikten med denne oppgaven, er å åpne opp for alternative oppgaver utover de forslagene som gis av fagstaben. Valg av tema bør diskuteres og skal avklares med koordinatorene Sørheim og Widding. ENT02 Samarbeid med investeringsselskapet Investinor AS: Er det mulig å finne typiske utviklingstrekk og kjennetegn for bedrifter i en tidlig fase som hhv lykkes og ikke lykkes? Oppgavestiller er investeringsselskapet Investinor AS i samarbeid med Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Sammen med private medinvestorer utvikler Investinor noen av fremtidens norske eksportbedrifter med påfyll av riktig mengde kapital til rett tid, og aktivt, kompetent eierskap via styreposisjoner i bedriftene. Investinor er fremdeles i en tidlig driftsfase men er allerede den ledende norske investoren i venturesegmentet og har investert i ca. 40 norske vekstbedrifter. Siden

2 Investinor er en aktiv eier, er det ønskelig på et så tidlig tidspunkt som mulig si om et selskap utvikler seg ihht forventingene ved investering. Empiriske data fra et utvalg bedrifter vil bli gjort tilgjengelig for denne studien. De utvalgte selskapene vil hver for seg representere selskaper som har utviklet seg tilfredsstillende, som har utviklet seg mindre tilfredsstillende og som ikke har lyktes. Dette i forhold til forventinger ved investering. Investinor vil gjøre alle data tilgjengelig fra analysefasen før investering og frem til i dag. Investinor har i sin database en rekke parametere, finansielle og ikke finansielle, som har til hensikt å fortløpende evaluere selskapenes utvikling. Veiledere: Professor Roger Sørheim, rogers@iot.ntnu.no ENT03 07 Commercialization of renewable energy Over 1 billion of the world s population lack electricity. In addition, many underdeveloped areas lack sufficient infrastructure for electricity distribution. Access to electricity has been linked to achieving the millennium development goals. Given the scale of the problem, involvement of the private sector is seen as crucial to achieve universal access to electricity. Renewable energy and entrepreneurship are promising means to solve these problems and innovations are needed across the spectrum to meet the demand. It has been estimated that the demand for electricity in underserved areas represents a potential market of USD 37 billion per annum. Various solutions have been tried out with off grid renewable energy based devices and systems being an important part of the mix. Decentralized renewable energy systems are characterized by proximity of production and consumption of energy, with a local distribution system. Entrepreneurs are needed in order to set up these systems with robust technology, sustainable and adapted business models. At the same time, these solutions have to overcome the unique challenges presented by the nature of customers and local conditions in order to be sustainable and grow. IØT has worked with these challenges over several years, and have well established contacts in India. PhD candidates Vivek Sinha and Vegar Lein Ausrød have conducted fieldwork in India, and have interest in assisting and guiding you in this work. These theses are associated with the Centre for Sustainable Energy Studies CenSES, which is a national research center for sustainable energy (FME). CenSES has a large industrial network, which can be available for the students. There is room for several assignments within this field, but limited to 4 6 students. Some examples follow.

3 ENT03 Business models a dynamic view The concept of "Business model" as a unit of analysis when conducting business research, gains more and more attention both among practitioners as well as scholars. As a young research field it is in the process of defining itself both in terms of a commonly accepted definition and also in terms of how it relates to more mature theoretical fields such as strategy. One stream within the business model literature is the dynamic approach to business models, and how and why business models emerge over time. This assignment is about dynamics in business model development, and how entrepreneurs use business models as a strategic tool in the early stage of firm development. The context is entrepreneurs from western industrialized countries who launch firms in emerging markets, and more specifically, in rural electrification. ENT04 Revenue models and financial sustainability in decentralized RE One of the key reasons businesses in the rural electrification sector fail, is the difficulties in ensuring adequate and continued revenue streams from dispersed rural populations. In this task, students will look at issues such as: How do DRE businesses fix charges for the energy they sell? How does this compare to other sources of energy? How do DRE businesses ensure continued revenue streams in challenging conditions? ENT05 Financing models and financial sustainability in decentralized RE In the past two decades or so various different technologies and business models have been tried in the area of decentralized renewable energy. However, not all of them have been successful, especially from an economic sustainability and scalability point of view. One key aspect in this is the role financing (capital or otherwise) costs play in reaching the target of financial sustainability. In this task students will look issues such as: How do subsidies and costs of financing capital affect the break even time and eventual sustainability of DRE businesses? How does this (break even times, subsidies and returns to financiers) compare to other conventional forms (thermal, large hydro etc.) of generating electricity? ENT06 Experiences from implementing small scale renewable energy projects in developing countries Many companies have previously tried to implement small scale renewable energy projects in developing countries. This assignment will investigate experiences these projects have had. Some relevant questions are: i) What are the drivers and barriers for implementing renewable energy technologies in developing countries?, ii) Why do some of them succeed while others do not? ENT07 Scaling up in the off grid rural electrification sector One of the key challenges for businesses in the off grid rural electrification sector is growing from one or a few locations, to multiple locations, scaling up and creating large scale impact. Growth of new ventures is a widely researched topic and this assignment will apply these theoretical ideas to firms in off grid rural electrification sector, investigating issues such as: What factors explain differences in growth rates in firms in the DRE sector? How do firms grow in the DRE sector? What determines the choice of mode of growth (internal, external, hybrid) in the DRE sector?

4 Supervisors ENT03 07: Professor Roger Sørheim, Stipendiat Vivek Sinha, ENT08 Forskningsbaserte nyetableringer i Norge Mange av teknologibedrifter med størst vekstpotensial er startet med bakgrunn i forskning og teknologi ved universitieter og forskningsinstitutter. Det er knyttet store forventninger til at slike bedrifter skal bidra til vekst og sysselsetting, og de blir også sett på som viktige for spredning av teknologi til andre bedrifter og samfunnet forøvrig. Som i de fleste land har det i Norge vært satset betydelige ressurser på å stimulere slike bedrifter, men effekten av disse tiltakene er fortsatt lite dokumentert og omdiskutert. Forskningsbaserte nyetableringer må ofte gjennom et krevende utviklingsløp og det finnes relativt få slike bedrifter blant de raskest voksende selskapene i Norge. Det er gjort få studier på utviklingen og utfall av slike bedrifter, spesielt i Norge men også internasjonalt. Oppgaven(e) er knyttet til et pågående forskningsprosjekt ved NTNUs Entreprenørskole og Handelshøgskolen i Bodø, og er støttet gjennom FORFI programmet til Norges Forskningsråd. I dette prosjektet (som startet i 2013) kartlegger man alle forskningsbaserte nyetableringer i Norge i perioden Denne kartleggingen skjer på et detaljnivå som ingen har gjennomført tidligere, og det har dermed skapt stor internasjonal oppmerksomhet. Det er nå en rekke forskere tilknyttet prosjektet fra institusjoner i for eksempel USA, Italia, Belgia, UK, Sverige og Sveits. Velger man en prosjektoppgave knyttet til dette blir man derfor deltager i et aktivt internasjonalt team som vil kunne bidra med kunnskap, veiledning og ressurser. Det vil bli lagt til rette for å bruke eksisterende data (betydelig data på mange områder er allerede innsamlet og strukturert) og å samle inn nye data. Det vil være mulig å få dekket kostnader i forbindelse med arbeidet med oppgaven. Det anbefales at oppgaven tas videre som masteroppgaven. Gode oppgaver har stor mulighet for å kunne bli videreført som publikasjoner i akademiske journaler. Det er i utgangspunktet ingen begrensning på hvilke problemstillinger som kan bli undersøkt med hjelp av disse dataene. Eksempler på mulige problemstillinger er: 1) Mange studier viser at forskningsbaserte nyetableringer vokser langsommere enn andre teknologibedrifter, men slike studier tar ofte ikke hensyn til at mange av de mest spennende bedriftene blir kjøpt opp og dermed forsvinner fra tilgjengelige registre. Gjennom å kartlegge skjebnen til bedriftene som har opphørt vil man få bedre kunnskap om effekten av slike etableringer og om hvilke utviklingsløp de går gjennom (egen vekst eller oppkjøp). En slik studie kan gjennomføres både gjennom case studier av utvalgte bedrifter og gjennom en kombinasjon av registerdata og innsamling av sekundærdata om et større utvalg bedrifter.

5 2) En av grunnene til at forskningsbaserte nyetableringer blir sett på som spesielt viktige er at de antas å gi betydelige ringvirkninger gjennom at de sprer ny teknologi og kunnskap og derigjennom bidrar til vekst, regional utvikling og positive samfunnseffekter. Disse effektene er imidlertid lite studert, men kan belyses gjennom å studere betydningen av forskningsbaserte bedrifter innenfor en bestemt næring/industri (for eksempel fornybar energi, olje&gass, bioteknologi eller havbruk). En slik studie kan gjennomføres både gjennom case studier av utvalgte bedrifter og gjennom en kombinasjon av sekundærdata og survey undersøkelse. 3) Eksisterende teori peker på at den initielle ressurssituasjonen påvirker selskapets utvikling og utfall. Tidligere studier har hatt utfordringer med å undersøke i detalj denne hypotesen, men i dette prosjektet vil man ha mye data på den opprinnelige ressurssituasjonen inkludert teknologi, finansielle ressurser, kunnskap og erfaring av gründerteam, initiell nettverk til gründerteam og styre, komplementære ressurser etc. Da man også vil ha mulighet til å identifisere utfallet til alle bedriftene vil mange forskjellige problemstillinger knyttet til dette bli studert. 4) Forskningsbaserte nyetableringer opererer gjerne med flere forretningsmodeller i parallell, og endrer modell ofte. Dette har sammenheng med den betydelig usikkerheten knyttet til langsiktig utvikling både teknologisk og kommersielt. Hvilke forretningsmodeller bruker forskningsbaserte selskaper? Hva påvirker valg og endring av forretningsmodell? Hvilken sammenheng har valg av forretningsmodell med suksess? 5) I tillegg til selskapene selv, er det en rekke andre aktører som er knyttet til disse selskapene. Technology Transfer Offices er sentrale aktører på universiteter for å fasilitere kommersialisering av forskning. Hvilke strategier opererer TTO med? Hva avgjør om TTOer følger lisensiering eller spin off aktiviteter? Hvilke interne og eksterne faktorer påvirker valg av strategi? Hvilken rolle spiller TTOer i utvikling av selskaper? Veiledere: Stipendiat Marius Tuft Mathisen, marius.mathisen@iot.ntnu.no Professor Roger Sørheim, rogers@iot.ntnu.no ENT09 Tidligfasefinansiering Finansiering er en av de mest kritiske faktorene for suksessfull kommersialisering av vekstorienterte oppstarter. Det er flere aktører som tilbyr risikovillig kapital, eksempelvis business angels, såkornselskaper og venturekapital selskaper. Oppgavene vil her kunne gjøres tett samarbeid med aktører i venturebransjen som for eksempel Investinor, Viking Venture og Pro Venture. I denne oppgaven er det mulig å delvis bygge videre på masteroppgaver som er gjennomført tidligere år.

6 Veiledere: Professor Roger Sørheim, ENT10 Samarbeid med Siva: Hva er nyskapingspotensialet i en region? NTNUs Entreprenørskole har et samarbeid med Siva som gir muligheter for tilgang til inkubatornettverket deres og annen empiri. En konkret problemstilling er knyttet til hvordan man kan måle nyskapingspotensialet i en region. Siva ønsker hjelp til å utvikle en modell/indeks for dette som bygger på offentlig tilgjengelige data og statistikk. Resultatet at dette arbeidet vil gi en oversikt over det nasjonale nyskapingspotensialet, men ivaretar samtidig regionale variasjoner. Denne modellen/indeksen kan brukes til å vurdere hvordan inkubatorer/næringshager tar ut potensialet i regionen. Det ligger også andre muligheter for oppgaver innenfor dette samarbeidet. Veiledere: Professor Roger Sørheim, rogers@iot.ntnu.no ENT11 Sammenhenger mellom ressurser og konkurransekraft i nye teknologibedrifter Et team som starter opp en ny teknologibedrift har ofte få ressurser tilgjengelig utover den kunnskap og de erfaringer som oppstartsteamet sitter på. Det å etablere en ressursbase, det vil si å det å identifisere, spesifisere, anskaffe og foredle ressursene i en situasjon preget av stor usikkerhet er den store utfordringen for potensielle vekstbedrifter. I denne oppgaven kan studentene ta utgangspunkt i bedriftene som er etablert i forbindelse med NTNUs Entreprenørskole for å studere hvordan strategiske og operative utfordringer er håndtert i forbindelse med å få på plass en ressursbase for nye teknologibedrifter. Veiledere: Professor Roger Sørheim, roger.sorheim@iot.ntnu.no ENT12 Tid og prosesser i entreprenørskap Process research deals with how events come into being and unfold over time in a context. skriver Halinen og Törnroos (2012: ). I denne oppgaven tar vi sikte på å undersøke hvordan oppstartsbedrifter come into being og utvikles over tid. Det kan også være av interesse å studere viktige delprosesser i oppstartsbedriftens utvikling. Å studere prosesser er forbundet med mange valg så

7 som: hvilken prosess er det som studeres, hva er start og mål i prosessen, hvilke variabler er sentrale å fange over tid for å kunne si noe om prosessen som studeres, hvilke variabler må vi overse for ikke å få uoversiktlig mye data, hvor ofte skal data innhentes, hvor lenge skal data innhentes og hvordan skal datainnhenting og analyse av data organiseres. Målet med studien kan for eksempel være å forstå prosessen, forbedre prosessen eller forbedre resultatet av prosessen. Denne oppgaven kan tolkes på mange måter. Det er mulig å identifisere en pågående prosess som kan studeres under det året gruppen skriver prosjektoppgave og masteroppgave. Det er mulig å identifisere en prosess som kan studeres over lenger tid ved hjelp av sekundærdata og lignende. Det er mulig å identifisere prosesser som ikke er blitt studert men som dere, basert på deres erfaring av bedriftsoppstart kombinert med relevant teori, mener bør studeres og designe en metode for å studere denne prosessen. Hvis ønskelig er der også mulig å løfte oppgaven til ES nivå for å studere utvikling over tid eller designe en metode for å samle in det dere mener er relevante data om ES bedrifter over tid. Veileder: Førsteamanuensis Lise Aaboen, lise.aaboen@iot.ntnu.no ENT13 Hvordan starter man opp relasjoner til kunder? Det blir ikke mye business uten kunder. Men hvordan finner man sin aller første betalende kunde? Og hvordan finner man deretter kunde nummer 2 og 3? Hvordan påvirker de tidlige relasjonene bedriftens strategi, produkt og fremgangsmåte for å skape flere relasjoner? Er det mulig å finne mønster i dette? Her er det mulighet til å bruke egen bedrift som eksempel. Det er også mulighet for å undersøke andre bedrifter som er spesielt gode, dårlige og/eller interessante. Veileder: Førsteamanuensis Lise Aaboen, lise.aaboen@iot.ntnu.no ENT14 Inkubatorer og inkubasjon Gründerhus, Næringspark, Inkubator, Science Park felles for dem alle er at de akselererer utviklingen til små nystartede bedrifter ved å tilby kontor, veiledning og kurs. Inkubatoren er også behjelpelig ved behov av for eksempel ekstern finansiering og kontakt til personer fra universitet og industri med kompetanse innen området til bedriften. I tillegg forutsettes det at bedriftene som har kontor i inkubatoren snakker og samarbeider med hverandre slik at det dannes et innovativt miljø. Inkubatorer kan studeres i fire forskjellige analysenivå: systemnivå, inkubatoren, bedriftene innen inkubatoren og gründeren(e) av bedriftene. Ett prosjekt kan ta for seg en spesifikk inkubator så vel som å sammenligne flere inkubatorer, regioner eller land. Det er også mulig å fokusere på forskjellige typer av inkubatorer, for eksempel de som er tilknyttet et universitet, de som er privateid eller de som er del

8 av en større bedrift. Det kan også være av interesse å studere inkubatorer som kun tilbyr sine tjenester til en spesifikk bransje, for eksempel clean tech, life science eller kreative næringer. Målet med prosjektet kan for eksempel være økt innsikt i hva som skjer inne i, og i nettverket til, en inkubator. Andre mål kan være å kunne gi råd til inkubator ledere om forbedringer i organisasjonen, og vedrørende mobilisering av resurser, eller gi råd til gründere og andre interessenter om hvordan de skal få mest mulig ut av en inkubator. Denne oppgaven egner seg for 1 studentgruppe. Veileder: Førsteamanuensis Lise Aaboen, lise.aaboen@iot.ntnu.no ENT15 Exploring stakeholders missions and tensions in clean tech start ups The importance of clean tech start ups lies in their mission to protect the environment by facilitating the increased use of clean energy and environmentally friendly solutions. At the same time, the entrepreneurial nature of many clean tech firms enables radical innovations necessary for the development of clean tech industries. Given the importance of clean tech start ups, there is surprisingly little research on what facilitates their growth. While existing research has examined such external factors as policies and regulations, we know little about the role of individuals and firm specific factors (e.g. networks). In this project, we would like students to investigate possible tensions that may arise in clean tech start ups, their sources, nature and consequences for firm performance. One such tension may be due to conflicting goals between the clean tech (social) entrepreneur(s) who may be more interested in developing environmentally friendly technology than short term profit, and the other stakeholders (owners, investors, etc.) who may focus on profiting from innovation, protecting their own reputation or the regions (e.g. against installing windmills). During the autumn semester, students are expected to carry out follow up in depth interviews with the key stakeholders in the firms already involved in the project. During the spring semester, the students may undertake a comparison study of other types firms where conflicting missions and, hence, high levels of tensions are expected, i.e. academic spin offs. One group comprising up to 3 students is welcomed to this project. Supervisor: Post. Doc. Ekaterina S. Bjørnåli, Ekaterina.bjornali@iot.ntnu.no ENT16 Exploring network building in born global clean tech start ups

9 Born globals are small and medium sized firms that internationalize at or near their founding and represent a growing number of entrepreneurial firms. A considerable number of clean tech start ups are born globals who serve their (pilot) customers around the world, and/or choose the locations for their businesses where the governmental policies are most beneficial and supportive. However, the research on clean tech start ups has primarily focused on the influence of such macro level factors as policies and regulations. The firm specific and individual factors that may affect a firm s growth have yet been neglected. In this project we would like the students to explore in depth why and how born global cleantech start ups develop their international networks in order to form strategic partnerships and reach their first international sales. What are the key networking characteristics of the management team, including the board, determining these processes? The project suits well for one (e.g. autumn) semester, and can be combined with a project Networking and relations in entrepreneurial teams and boards: a study of high tech start ups or elaborated on as an independent project during next semester. One group comprising up to 3 students is welcomed to this project. Supervisor: Post. Doc. Ekaterina S. Bjørnåli, Ekaterina.bjornali@iot.ntnu.no ENT17 Networking and relations in entrepreneurial teams and boards: a study of high tech start ups This student project will be a part of an on going international project that examines the networking and relations in entrepreneurial teams and boards of directors in early stage high tech firms. The students may focus on one of the following research problems. In project A the focus is on how the networking characteristics of the team/board facilitate or impede a firm s success. In project B the focus is on the team s and board s behavior (e.g. trust, communication) and its impact on a firm s success. This project gives a unique opportunity to learn about research team collaboration, various business research methods and software applications. The students are expected to undertake in depth interviews with the executives of the high tech firms and to carry out a survey using a questionnaire designed for this project. The supervisor will arrange access to databases, existing dataset and a minitutorial in multivariate data analysis. Travel expenses will be refunded. Two groups comprising 2 3 students are welcomed to this project. Supervisor: Post.Doc. Ekaterina S. Bjørnåli, Ekaterina.bjornali@iot.ntnu.no ENT18 The benefits of industry participation in research centers and projects Problem statement: Research centers and projects are increasingly expected to make an impact on the society. This implies a need for research to be more relevant and to be conducted in collaboration with

10 industry partners. However, what possible benefits should companies expect from such collaboration? In this regard, the project will look at: How are industry partners recruited to research projects? How are companies involved in the planning of research activities? What kind of learning and knowledge may the companies gain from such participation? How are research results disseminated and later integrated in the companies activities? What can companies do to make better assessments on the potential benefit of participating in research? Industrial contacts: Connected to the FME/CEER research centres Language: Norwegian or English Number of students: Preferably a group of two students, but possible for one or three as well. Supervisor: Associate Professor Ola Edvin Vie, ola.edvin.vie@iot.ntnu.no