Møteinnkalling. Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:00 Ring og tast når du blir bedt om det. Eventuelt forfall må meldes snarest til sekretariatet i SVR. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold ST 1/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 ST 2/17 Val av en representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 3/17 Referatsaker 3 ST 4/17 Orienteringssaker 3 ST 5/17 ST 6/17 Kommunedelplan for tur og skiløyper, Bykle kommune. Varsel om planarbeid. Bacon OSL A/S - Søknad om dispensasjon til helikoptertransport i samband med filming på Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 22/1-6, Forsand kommune ST 7/17 Eventuelt 22 Side

3 ST 1/17 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 2/17 Val av en representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 3/17 Referatsaker ST 4/17 Orienteringssaker 3

4 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Jørn Trygve Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 5/ Uttale til varsel om planarbeid - kommunedelplan for tur og skiløyper, Bykle kommune Vedlegg 1 Bykle - varsel om oppstart og høring av planprogram 2 Planprogram Forvaltar si innstilling Arbeidsutvalet har som utgangspunkt at arbeidet med kommunedelplanen bør utsettast til Klima- og miljødepartementet har fatta vedtak vedkomande endring av verneforskrift for preparering av skiløyper i verneområdet. Om kommunen vel å gå vidare med planarbeidet før avgjer er fatta har arbeidsutvalet følgjande innspel: Kommunedelplanen vert eit viktig verktøy for å styre og kanalisere ferdsla til område som ikkje er særskilt sårbare for forstyrring. I samband med vurdering av samla belastning etter naturmangfaldlova 10 bør tålegrensa i høve til utbygging og ferdsel gjevast særskilt merksemd. Ein har nokre års røynsle for korleis nedlegging av preparert skiløype inn til Sloaros har verka inn på villreinens bruk av nærområda til skiløypa. Denne kunnskapen må nyttast inn i planarbeidet. Forvaltingsplanen for SVR legg føringar for handsaming av dispensasjonar for omlegging og etablering av nye preparerte skiløyper i verneområdet. Desse må leggast til grunn i det vidare arbeidet. Ved utarbeiding av nye forslag til løyper bør ein starte med ein overordna vurdering av kva område som er sårbare for forstyrring og kva område som kan tåle auka ferdsel. For preparering av skiløyper er det aktuelt med vilkår for oppkøyring. Arbeidsutvalet syner til vilkår omtala i saka Arbeidsutvalet er positive til vidare samarbeid i planprosessen og til nærmare dialog kring tilrettelegging for ferdsel i barmarksesongen og vintersesongen. 4

5 Saksopplysninger Bykle kommune har varsla oppstart av arbeidet med revidering av kommunedelplan for tur- og skiløyper. Det er og utarbeida eit forslag til planprogram. Sjå vedlegg 1 og 2. Planen vil gjelde heile kommunen. Målet er at alle tur- og skiløyper etter kvart skal innarbeidast i kommuneplanen. Frist for innspel er satt til 10. februar. Det er gjeven følgjande beskriving av bakgrunn og føremål med planarbeidet: Gjeldande kommunedelplan er frå Fleire skiløyper har blitt vidareutvikla og nokre har blitt fjerna sidan den gong. Vidare har det blitt opparbeida og lagt til rette for få nye turløyper. Heiplanen vart vedteken i 2012 og der denne legg føringar for ferdsel og bruk av heia for å ta omsyn til villrein. I tillegg er det sett i gong arbeid med besøksstrategi for verneområda på Hovden Fortetting og etablering av større nye utbyggingsområde gir trong for å utvikle tur- og skiløypenettet, samt sikre at dette ikkje vert bygd ned. Vidare at ein tek vare på dei viktige naturverdiane i kommunen. Hovden som «berekraftig reisemål» må syne til ein plan som tek omsyn til miljøverdiane i området. Den nye kommunedelplanen skal ta for seg kartlegging og vidareutvikling av eksisterande løyper og turstiar, kanalisering av ferdsel, aktivitetar og tilgang til stiar og løyper. Som hovudtema i planen er det lista opp følgjande: Turstiar Toppturar Skiløyper Sykkelstiar Parkeringsmoglegheiter Aktivitetstilbod/rasteplassar lang tur- og skiløypenettet Informasjonsformidling Det skal lagast ein planomtale der mellom anna biologisk mangfald (inkludert villrein) og landskap vil vera tema. Vurdering Bykle, og Hovden spesielt er ein monaleg reiselivsdestinasjon i landsdelen og der aktiviteten gir grunnlag for arbeidsplassar og busetting. I Hovdenområdet er det i dag om lag 2800 fritidsbustader og det er godkjent utbygging av om lag 1000 nye einingar. I tillegg er det ein del kapasitet knytt til «varme senger». Dette gjer at det i periodar kan vera ein monaleg mengde tilreisande og der talet vil auke i åra framover. Samstundes er store delar av kommunen verna og der Hovden ligg tett inn mot sentrale og viktige villreinområder med kalvingsområde og vinterbeite. Langt på veg kan konflikt knytt til villrein og menneskelig ferdsel dempast ved ein medviten haldning til kor ein styrar og kanaliserer ferdsla. Utarbeiding av sti og løypeplanar er vesentleg i den samanheng, og Bykle kommune skal ha ros for arbeidet dei legg ned i dette. Det vil likevel vera ein grense for kva mengde utbygging og ferdsel ein kan legge opp til før det går ut over verneverdiane i dei tilgrensande verneområda. Det er naturleg at kommunen gjer nokre vurderingar av dette under «samla belastning» etter 10 i naturmangfoldlova. Eksisterande preparerte skiløyper I 2014 vart Fylkesmannen i Aust-Agder gjeven i oppdrag av Klima og miljødepartementet (KM) å starte ein prosess med siktemål å ta inn i verneforskrift dei løypetraseane i verneområdet kor det hadde vore ein praksis for oppkøyring over mange år. Bakgrunnen for arbeidet var dispensasjonen som verneområdestyret hadde gjeve for preparering av skiløypene Storenos 1 og 2 og Hovden Sloaros. Det vart klaga på avgjerda der utfallet vart at løyvet til preparering av Storenos 1 og 2 vart oppretthalden, 5

6 men der det ikkje vart gjeven løyve til preparering av Hovden Sloaros. I desember 2015 sendte Fylkesmannen i Aust-Agder (FMAA) si tilråding til KM vedk. nemnde forskriftsendring. FMAA foreslo i denne følgjande forskriftsendring for løypene i Bykle. Endringa var i tråd med verneområdetyret si tilråding i saka: For tida arbeidar Miljødirektoratet (MD) med si tilråding til KM vedkomande forskriftsendringa. Avgjersla vil legge vesentlege føringar for arbeidet med sti og løypeplanen for Bykle kommune samt handsaming av dispensasjon frå verneforskrift for oppkøyring av skiløyper. I ljos av dette vil ein tilrå at Bykle kommune utsett vidare arbeid med kommunedelplanen til KM har fatta vedtak. Med tanke på den omfattande høyringa som har vore kring forskriftsendringa vert det etter forvaltars syn feil å gå inn i desse vurderingane nå. Det bør likevel nemnast at ein nå har 3 sesongar med røynsle med å ikkje preparere skiløyper inn til Sloaros (løypa vert bare merka med stikker). Ser ein på data frå GPSmerkeprosjektet kan det tyde på at det har vore visse endringar i villreinen sin områdebruk dei siste tre åra. Om ei ser på gps - plotta for tidsrommet er det ikkje eit einaste gps - plott i eller heilt inntil den maskinpreparerte delen av skiløypa mellom Krossloskardet og Langvatnet. Om ein derimot ser på gps - plotta for perioden har dyra haldt til i den gamle løypetraseen mange stader på den aktuelle strekninga. Sjølv om talmaterialet er lite kan det tyde på at den maskinpreparerte løypa i seg sjølv har ein viss avvisande effekt. Samstundes er det heller inga tvil om at villreinstamma i området har klart seg godt også dei åra løypa til Sloaros vart maskinpreparert. Sjølv om bruken av områda nær sjølve løypetraseen vart redusert, er det ikkje registrert redusert bruk av beiteområda som ligg eit stykke frå skiløypa. Ein kan vanskeleg legge avgjerande vekt på måling over ein såpass kort tidsrom og det vil vera naudsynt å analysere gps plotta nærmare. Dette supplert med observasjonar frå oppsyn og andre lokalkjende. Ein skal og kome i hug at villreinen tradisjonelt har ein syklisk bruk av vinterbeitene i tillegg til at stammestorleiken verkar inn på kva område som vert nytta. Preparering av nye skiløyper I planprogrammet er det ikkje konkretisert lokalisering av nye tur- og skiløyper. Signal frå kommunen er likevel at det er ønskjeleg å etablere nye preparerte skiløyper også inn i verneområdet. Gjeven at det gjennom forskrift vert opna for preparering av eksisterande skiløyper i verneområdet, inkl. Hovden Sloaros, vil verneområdestyret måtte handsama konkrete søknadar om preparering, men da gjennom spesifiserte unnataka i kap. 5 i verneforskrift. Generelt vil det vera ein lågare terskel for å kunne gi dispensasjon etter kap. 5 enn etter naturmangfaldlova 48. Som nemnd ovanfor må slike søknadar om preparering av nye skiløyper handsamast etter naturmangfoldlova 48. Forvaltningsplanen for SVR gir nokre føringar for etablering av nye preparerte skiløyper. Jamfør kapittel s. 37. vil det bare vera aktuelt å gi løyve til slike når konflikten med villrein er svært avgrensa, og/eller der den kanaliserande effekten er sterk. Oppkøyring av skiløyper bør berre skje i utkanten av verneområda. Eventuelle søknadar om oppretting av nye, preparerte skiløyper, i tillegg til utviding og omlegging av eksisterande løyper, vil bli vurdert i kvart einskilde tilfelle. Vidare heiter det i kap at Mindre endringar av eksisterande løypetrasèar, og eventuell oppretting av løypetrasèar, kan vurderast 6

7 etter søknad, dersom dei blir lagde til stadar der dei ikkje medfører forstyrring av dyrelivet. Ein vil oppmoda kommunen om å legge dette til grunn ved utarbeiding av forslag til nye preparerte skiløyper. Arbeidet bør ta til med med ein overordna vurdering av kva område som er sårbare for forstyrring og kva område som kan tåle auka ferdsel. Regime for preparering av skiløyper. I første rekke må ein sikre at preparering av skiløyper vert lagt til område der konfliktnivået er lågt i høve til villrein og andre sårbare artar. I område der det kan vera konflikt kan vilkår for prepareringa til ein viss grad redusere skadeverknadane. Det er praksis for dette for fleire av dei preparerte skiløypene på Hovden. Særleg aktuelt vil vera: - Redusert tidsrom for preparering der dette berre er tillate frå og med fredagen før første vinterferieveke og til og med andre påskedag så sant denne ikkje er seinare enn 25. april. - Redusert omfang av preparering der dette berre er tillate fredag-søndag, med unnatak av to vinterferieveker og ei påskeferieveke kor preparering er tillate på vekedagane. - Inga maskinpreparering når det er villrein i eller rett ved løypetraseen. Dette kan trå i kraft når SNO på bakgrunn av gps - plott eller feltobservasjonar veit at det er villrein i løypetraseen. Ei slik ordning blir vanskelegare å gjennomføre når pågåande gps - merkeprosjekt tek slutt. Det hadde truleg vore ei betre ordning om løypekjørarane hadde eit sjølvstendig ansvar for å avbryte maskinprepareringa når det observerast villrein. Ordningar om varsling av prepareringsstatus for skiløypene er alt på plass. Vidare arbeid med kommunedelplanen I planprogrammet kap. 5 er verneområdestyret lista opp som ein av fleire samarbeidsaktørar i det vidare arbeidet. Forvaltar ser positivt på vidare samarbeid og ser fram til nærmare dialog kring tilrettelegging for ferdsel både i barmarksesongen og vintersesongen. 7

8 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL 2009/ Hanne Heieraas Evju VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID OG HØYRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR TUR- OG SKILØYPER, BYKLE KOMMUNE Bykle kommune skal i gong med revisjon av kommunedelplan for tur- og skiløyper. Kommunedelplanen er frå 2008, fleire skiløyper har blitt vidareutvikla og nokre har blitt fjerna i gjeldane plan. I 2012 blei Heiplanen vedteken, planen legg føringar på ferdsel og bruk av heia for å ta omsyn til villrein. I tillegg er det sett i gong arbeid med besøksstrategi for verneområda på Hovden. Bykle kommunen er i gong med ny kommuneplan for Bykle, målet er at alle tur- og skiløyper skal innarbeidast også i kommuneplanen. Ny tur- og skiløype plan skal ta for seg kartlegging og vidareutvikling av eksisterande løyper og turstiar, kanalisering av ferdsel, aktivitetar og tilgang til stiar og løyper. Planen vil gjelde heile Bykle kommune. Som en del av planarbeidet ynskjer vi innspel frå alle interesserte. Sentrale tema i planen er: - Turstiar - Skiløypar - Sykkelstiar - Toppturar - Parkering - Aktivitetstilbod/rasteplassar langs tur- og skiløypene Frist for innspel er 10. februar. Innspela sendes enten til: postmottak@bykle.kommune.no eller Rådhuset, Sarvsvegen 14, 4754 Bykle. For de som ynskjer å kome med innspel til konkrete nye tur- og skiløyper så ligg det vedlagt et skjema som kan fylles ut for dette. Med helsing Bykle kommune Hanne Heieraas Evju Rådgjevar areal og plan Brevet er elektronisk godkjent og sendast utan underskrift. side 1 av 2 8

9 SKJEMA FOR INNSPEL TIL NYE TUR- OG SKILØYPER: Viss du vil sende innspel på ynskjer til nye tur- eller skiløyper fyll ut skjema under. Kontaktopplysningar Namn Adresse Telefon E-post Stadnamn på ynsket område Gnr./bnr. Generelle opplysningar Namn på tiltaket Område tiltaket røre ved Ca. lengde på tur- eller skiløypa Reguleringsformål Grunneigarar Kva må gjerast side 2 av 2 9

10 KOMMUNEDELPLAN FOR TUR- OG SKILØYPER, BYKLE KOMMUNE PLANPROGRAM Forslag pr Vår ref. 2016/13 Foto: Grete Breivik 10

11 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Innhald og verknad av planen Planomtale Overordna føringer Organisering av planprosessen Framdrift

12 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Bykle kommune skal i gong med revisjon av kommunedelplan for tur- og skiløyper. Kommunedelplanen er frå 2008, fleire skiløyper har blitt vidareutvikla og nokre har blitt fjerna i gjeldane plan. Få nye turløyper har blitt opparbeidd eller tilrettelagt. I 2012 blei Heiplanen vedteken, planen legg føringar på ferdsel og bruk av heia for å ta omsyn til villrein. I tillegg er det sett i gong arbeid med besøksstrategi for verneområda på Hovden. Fortetting og etablering av større nye utbyggingsområde gir behov for å utvikle tur- og skiløypenetta, samt sikre at løypenettet ikkje blir nedbygd og at vi tek vare på de viktige naturverdiane i Bykle kommune. Destinasjon Hovden som «berekraftig reisemål» må vise til ein plan som tek omsyn til miljøverdiane i området. Formålet med planarbeidet er å få ein konkret og praktisk plan som kan brukast i utviklinga av tur- og skiløypenettet vårt. Bykle kommunen er i gong med ny kommuneplan for Bykle, målet er at alle tur- og skiløyper skal innarbeidast også i kommuneplanen. Ny tur- og skiløype plan skal ta for seg kartlegging og vidareutvikling av eksisterande løyper og turstiar, kanalisering av ferdsel, aktivitetar og tilgang til stiar og løyper. 2. Innhald og verknad av planen Planen skal utarbeidast som ein kommunedelplan etter plan- og bygningslova kapittel 11. Planen vil innehalde plankart, føresegn og planomtale. Planen har blitt vurdert etter forskrifta for konsekvensvurdering og det er kome fram til at planen ikkje må konsekvensutgreiast. Planen vil dekke heile Bykle kommune. Hovudtema i planen vil være: Turstiar: o Kor er det turstiar i dag, og kva slags standard dei har o Framtidige turstiar og standard på desse. o Korleis dei skal opparbeidast o Kartfesting av turstiar o Kanalisering 12

13 Toppturar: o Kartlegging av topptur mål med omsyn til ferdsel o Kanalisering o Kartfesting Skiløyper: o Dagens skiløypetrasèar og kva slags standar desse har o Framtidige skiløyper og standard på desse o Opparbeiding o Kartfesting o Kanalisering Sykkelstiar: o Dagens sykkelstiar o Framtidige sykkelstiar og standard o Opparbeiding o Kartfesting o Kanalisering Parkeringsmulegheiter: o Dagens parkeringsomfang o Forventa behov i framtida o Kartlegging av knutepunkt o Opparbeiding Aktivitetstilbod/rasteplassar langs tur- og skiløypene: o Mulegheiter for opparbeiding av rasteplassar langs løypenettet o Lokalitet og omfang o Opparbeiding Informasjonsformidling o Knutepunkt: informasjon om tilbod 13

14 o Omsynspunkter: informasjon om særskilte omsynssoner 3. Planomtale Den gamle planomtalen frå 2008 skal reviderast. Sentrale tema og vurderingar i planomtalen vil vere: Biologisk mangfald: o Omsyn til villrein o Omsyn til andre trua og sårbare plante- og dyrearter Landskap o Plassering og utforming av trasèar o Omsyn til naturlandskap og landskapsverdiar Universell utforming o Tilrettelegging og tilgjengelegheit Verking for barn og unges interesser o Tilrettelegging og tilgjengelegheit Beredskap og sikkerhet o Skred og flaum o Trafikk o Infrastruktur Kulturminne o Informasjon o Bevaring/omsyn 4. Overordna føringar Nasjonale føringar: 14

15 o Plan- og bygningslova o Naturmangfaldslova o Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova o Kulturminnelova o Friluftslova o Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging o Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde o Forskrift om vern av Vidmyr og Lislevatn Naturreservat og Hovden landskapsvernområde Regionale og kommunale føringar: o Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheien og Setesdal Austhei. «Heiplanen» (2014) o Kommuneplan Bykle (under revisjon) o Idrettsplan o Strategi for folkehelse i Aust-Agder o Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer i Aust-Agder o Besøk Agder Besøksstrategi for Agder Organisering av planprosessen og medverknad Forutan administrativ arbeidsgruppe er det mange aktørar som er sentrale i det framtidige planarbeidet. Samarbeidsaktørar som aktivt må være ein del av planprosessen er blant anna: - Verneområdestyre for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane - Statens Naturoppsyn - Aust-Agder Fylkeskommune - Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder - Hovden Løypekøyring AS - Destinasjon Hovden AS - Hovden Sportsklubb - Bykle IL - Hovden Skigymnas 15

16 I tillegg til desse vil velforeiningar og grunneigarar bli sentrale i medverknadsprosessen. Planutvalet vil vere politisk styringsgruppe for planen. 7. Framdrift Planarbeidet vil ta i underkant av eitt år med følgande framdriftsplan: Varsel om oppstart av planarbeid, høyring av planprogram Vedtak av planprogram Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli August Utarbeiding av planforslag Offentlig ettersyn 1. gong Orienteringsog drøftingsmøter Folkemøte 2. gangs handsaming og endeleg vedtak 16

17 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 6/ Bacon OSL A/S - Søknad om dispensasjon til helikoptertransport i samband med filming på Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 22/1-6, Forsand kommune Forvalters innstilling I medhald av 2 og 3, punkt 5.1, i Føreskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, samt 48 i naturmangfaldlova får Bacon OSL A/S dispensasjon til å bruke helikopter til transport av mannskap og utstyr i samband med filmopptak på Kjerag. Løyvet gjeld og filming frå helikopter og filming med drone. Løyvet gjeld for inntil 5 transportar i løpet av ein dag i tidsrommet Transportane skal gå mellom Kjerag og Lysebotn eller Øydegardsstøl. Om det skal brukast boreboltar i samband med filminga må det søkast om dispensasjon til dette føremålet. Løyve blir gjeve med desse vilkåra Flyginga mellom landingspunkta skal skje etter kortaste rute Det må innhentast naudsynt landingsløyve frå grunneigar og Forsand kommune. Andre vilkår går fram av standard løyve Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert og telefonsamtale med søkar dagen før. Filmproduksjonsselskapet Bacon OSL A/S v/ Ola Narum Berg, søker om dispensasjon til helikoptertransport til Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde i Forsand kommune. Søknaden gjeld transport av mannskap og utstyr i samband innspeling av ein reklamefilm på Kjerag. Søknaden 17

18 gjeld for 5 transportar i løpet av ein dag i slutten av mars Transportane vil gå føre seg mellom Kjerag og Øydegardsstøl eller Lysebotn. Det søkast og om dispensasjon til filming frå helikopter og filming frå drone. Reklamefilmen som skal spelast inn er ein del av ein verdsomfattande kampanje for bilmerket BMW, og menneskje i dramatisk natur er eit gjennomgangstema. Filmen skal spelast inn fleire stader i Noreg mellom anna i Lofoten. På Kjerag skal ein filme fjellklatrarar nede i Kjeragveggen og terrengsyklistar på veg ned stien til Øydegardsstøl. Kart over landingspunkt på Kjerag Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta. Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel i verneområdet blir regulert av verneforskrifta 3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbode på land og i vatn, og vidare at Flyging lågare enn 300 m over bakken, og landing og start med motordrivne luftfarty er forbode. Henting og bringing av passasjerar og gods, der luftfartyet ikkje er nær bakken, er og forbode. I 3, punkt 5.2 er det nemnt einskilte unnatak frå forbodet og i 3, punkt 5.3 er det lista opp fleire tiltak som forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til etter søknad. 18

19 Etter forvaltningsstyresmakta si vurdering kjem dei omsøkte helikoptertransportane ikkje inn under nokre av dei tiltaka som er nemnt i 3, punkt 5.2 og 5.3 i verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde. Dispensasjonssøknaden må derfor handsamast etter 48 Naturmangfaldslova som har avløyst dei generelle dispensasjonsreglane i 4 i verneføreskrifta. I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet 2014) gir føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: 1. Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. 2. Tiltaket må ikkje vere i strid med formålet med vernet. Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter 48 er snevert: Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigående forstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. I rundskrivet heter det vidare at: I vurderingan av om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Et tiltak eller en aktivitet kan være i strid med verneformålet dersom tiltaket eller aktiviteten på sikt eller over tid kan ha negativ innvirkning på verneformålet. Helikoptertransportar til Kjerag blir også særskilt omtala i Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og, kapittel under overskrifta Retningsliner for bruk av helikopter til Kjerag i samband med reiseliv, marknadsføring og basehopping på side 74. Her er det utarbeida nærare retningsliner og vilkår for handsaming av dispensasjonssøknadar i samband med helikoptertransport til mellom anna filmopptak. Formålet med retningslinene er mellom anna å gje ein mest mogleg avklara forvaltningspraksis, avgrense negative effektar på verneverdiar og opplevingskvalitetar, og å lette oppsynsoppgåvene. I Forvaltningsplanen heitar det vidare: Tidsvindauga vil bli strengt handheva, og avgrensa til fire samanhengande dagar i andre halvdel av juni, og fire dagar i september. Tidsvindauga skal definerast med datoar i kvar einskild dispensasjon, utan høve til forlenging grunna dårleg vêr eller liknande. I vurderinga av søknaden, skal det vere avgjerande om helikopterflyging er absolutt naudsynt for å gjennom- føre tiltaket. Tidsvindauga i september er reservert for reportasje- verksemd. Flyging og landing skal skje kortaste veg frå fjorden og inn til stupkanten ved Kjeragplatået, eventuelt Geitaneset, med retur same veg. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. Vurdering Tidlegare forvaltningspraksis Verneområdestyret har gjeve løyve til helikoptertransport i samband med arrangementet Kjeragboogie i med heimel i verneføreskrifta, naturmangfaldlova og forvaltningsplanen. I AU- 19

20 sakane 60/2014 og 15/2016 avslo arbeidsutvalet søknad frå TVP Broadcast A/S og Viafilm A/S om helikoptertransport til Kjerag i samband med filmopptak. Grunngjevinga for avslaget var at filmopptaket skulle skje utanfor fastsett tidsvindauge og faren for forstyrring av dei mange fotturistane i område. Vurdering av presedensverknader I samband med utarbeidinga av Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, vart helikoptertransport til Kjerag i samband med mellom anna filmopptak, nøye vurdert. Her vart det vurdert som viktig å avgrense slike helikoptertransportar til to faste tidsvindauge på kvar side av hovudsesongen for fotturismen. På denne måten kunne ein imøtekomme eit stort behov for slike filmopptak utan at det medførte unødig forstyrring av fotturistane. Om det blir gitt dispensasjonar utanom desse tidsvindauga, vil denne kunne skape ein forvaltningspraksis som gjer det vanskeleg å avslå andre liknande søknadar i tida framover. Kjerag blir stadig meir kjent ute i verda, og det er lett å sjå føre seg mange slike søknader dei neste åra. Det er inga tvil om at slike filmopptak kan være god marknadsføring for regionen, men dersom omfanget av helikoptertransportar blir stort, vil dette ha ein negativ innverknad på opplevinga til dei som besøker staden. I ein marknadsføringssamanheng vil negative opplevingar av helikoptertrafikk ved Kjerag være lite ønskjeleg, slik at ei streng handheving av helikopterdispensasjonane til Kjerag på sikt kan vise seg være ei betre marknadsføring av regionen. I dette konkrete høvet kor det søkast om helikoptertransport i mars, langt utanfor fottursesongen, fell mykje av grunnlaget for denne argumentasjonen bort. Ein kan sjølvsagt halde fast på ein streng praksis og berre opne for helikoptertransportar i dei to tidsvindauga, men ein slik praksis bør være forankra i reelle trugsmål mot verneverdiar og verneføremål. Det er og svært vanskeleg å sjå føre seg at det vil komme mange søknadar om filming på Kjerag om vinteren. Om utviklinga går i retning av at folk ferdast her og utanom sommarsesongen, må det vurderast om en skal holde strengt på tidsvindauget ein tidlegare har lagt til grunn. Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Det omsøkte landingspunktet ved Kjerag ligg om lag 950 m.o.h i eit til dels flatt landskap dominert av fjell i dagen og elles skrinn vegetasjon. Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPSmerkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av Kjerag den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( og tilsvarande informasjon frå Temakart Rogaland. Her er det registrert ein hekkelokalitet for Tårnfalk i den bratte fjellveggen om lag 400m frå det omsøkte landingspunktet på toppen av Kjerag. Tårnfalk er i oppført som livskraftig i den nasjonale rødlista, men arten er svært sårbar for forstyrringar i nærleiken av reirplassen. Dette gjelder særlig for perioden for egglegging og ruging frå slutten av mai og ut juni. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område som kan ta skade av den omsøkte motorferdsla. 20

21 Det er svært mykje ferdsle i dette området i samband med fotturisme, med om lag besøkande på årsbasis. Fottursesongen tek til om lag 15. mai og varar ut oktober. I månadsskiftet mars-april er det derimot truleg ingen fotturistar på Kjerag. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som godt. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Det omsøkte landingspunktet ligg relativt nær ein registrert hekkelokalitet for tårnfalk, men på ein stad der aktiviteten og flygerutene skaper lite forstyrring. Saman med det tidlege tidspunktet i høve til hekkesesongen er det truleg liten fare for redusert hekkesuksess. Det er gjeve eit anna løyve for helikoptertransport til Kjerag i Dette gjeld for «Kjerag Boogie» og omfattar om lag 200 helikoptertransportar. I og med at det ikkje er registrert andre sårbare artar og naturtypar i på staden, vil dei fem omsøkte helikoptertransportane, etter forvaltningssekretariatet si vurdering, berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste alternativet. Det er mykje tungt utstyr som må transporterast og filmteamet har berre ein dag til rådigheit. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Det omsøkte tiltaket vil berre i svært liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde, og berre i liten grad være i strid med verneføremålet. Ein fråvik etablert forvaltningspraksis ved å gje dispensasjon utanom tidsvindauga, men det er vanskeleg å avslå søknaden når skadeverknadane er svært små og presedensverknadane bli vurdert til å være avgrensa. 21

22 ST 7/17 Eventuelt 22