R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS RV 469 Hidra Landfast, Flekkefjord kommune

Transkript

1 RV 469 Hidra Landfast Flekkefjord kommune R A P P O Konsekvensutredning marint biologisk mangfold og havbruksinteresser R T Rådgivende Biologer AS 1063

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: RV 469 Hidra Landfast Flekkefjord kommune. Konsekvensutredning marint biologisk mangfold og havbruksinteresser. FORFATTERE: Bjarte Tveranger Mette Eilertsen & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Statens Vegvesen Region sør Serviceboks Arendal OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 13. mai desember 2007 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: - Konsekvensutredning - Fastlandsforbindelse - Marint biologisk mangfold - Kunes og Kvellandstrand - Flekkefjord kommune - Agder fylke RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården Bryggen N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Fremsidefoto: Flyfoto av Hidrasundet med inntegnet trasé for fastlandssambandet RV 465 Kunes- Kvellandstrand.

4 FORORD Statens Vegvesen skal bygge en fastlandsforbindelse mellom Hidra og Kvellandstrand i Flekkefjord kommune. I forbindelse med reguleringsplan RV 469 Hidra Landfast har Fylkesmannen i Vest-Agder i brev datert 13. desember 2006 krevet at det blir utført en registrering av biologisk mangfold av sjøbunnen før det vedtas reguleringsplan som åpner for utfylling. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Statens Vegvesen Region Sør utført denne konsekvensutredningen for fagtema marint biologisk mangfold ved Kunes og Kvellandstrand samt havbruksinteressene i området. Denne rapporten presenterer resultatene fra undersøkelsen som inkluderer innsamling av sediment og bunndyr samt kartlegging av fastsittende alger og dyr med ROV i de aktuelle områdene den 16. juli De kjemiske analysene er utført av det akkrediterte laboratoriet Chemlab Services AS i Bergen bunnprøvene er sortert av Christine Johnsen og analysert ved Lindesnes Biolab av Inger Dagny Saanum. Kartlegging av sjøbunnen med ROV er utført av ROV og Dykk AS. Rådgivende Biologer AS takker ROV og Dykk AS v/arne Skaar for hjelp i forbindelse med kartlegging av sjøbunnen samt Statens Vegvesen Region Sør ved Oddvar Kaarmo for oppdraget. Bergen 20. desember 2007 INNHOLD Forord... 2 Innhold... 2 Sammendrag... 3 RV 469 Hidra landfast... 7 Metode og datagrunnlag... 8 Datagrunnlag... 8 Vurdering av verdier virkninger og konsekvenser... 8 Verdisetting marint biologisk mangfold... 9 Metoder for datainnsamling og bearbeiding Avgrensing av tiltaks- og influensområdet Områdebeskrivelse og verdivurdering Sedimentkvalitet Bunndyr Samlet verdivurdering marint biologisk mangfold Havbruksinteresser Vurdering av virkning og konsekvenser alternativet uten utbygging Mulige virkninger i anleggsfasen Virkninger etter utbygging Avbøtende tiltak Behov for nye undersøkelser Referanser Vedleggstabell bunndyr Rådgivende Biologer AS 2

5 SAMMENDRAG Tveranger B. M. Eilertsen & G.H. Johnsen 2008 RV 469 HidraLandfast Flekkefjord kommune. Konsekvensutredning marint biologisk mangfold og havbruksinteresser. Rådgivende Biologer AS rapport sider. ISBN Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Statens Vegvesen Region Sør utført en kartlegging av og konsekvensutredning for marint biologisk mangfold i forbindelse med planprogrammet for fastlandsforbindelsen Hidra Landfast. Denne rapporten omfatter sjøområdene ved Kunes og Kvellandstrand med vektlegging på bløtbunnsfauna og en grovkartlegging av makrovegetasjonen. I tillegg er også konsekvensene for havbruksvirksomheten i området vurdert. Metodene tar utgangspunkt i Statens vegvesen (2006) sin håndbok for konsekvensutredninger veileder for verdisetting av biologisk mangfold (DN 2007) og Norsk Standard NS 9422 og NS TILTAKET Statens Vegvesen Region Sør skal bygge fastlandsforbindelse til Hidra. Det er utarbeidet en reguleringsplan for tiltaket som omfatter bygging av undersjøisk tunnel under Hidrasundet og opparbeiding av havneområder industriområder samt tilførselsveier på land og utfyllinger i sjø utenfor Kunes og Kvellandstrand. Ut forbi begge tunnelåpningene planlegges det utfyllingsområder i sjø. Utenfor Kunes (Bukstad) skal det fylles ut ned mot ca 60 m dyp til sammen 25 dekar og utenfor Kvellandstrand ned mot ca 25 m dyp til sammen ca 10 dekar. OMRÅDEBESKRIVELSE Hidrasundet som går mellom Hidra og fastlandet ved Kvellandstrand har god vanngjennomstrømning. I vestlige deler er det største dyp i dette bassenget oppgitt til 192 meter med en terskel på omtrent 150 meters dyp helt vest i sundet ut mot Nordsjøen. Lenger øst i Hidrasundet ligger dypet omtrent på meter og midt i sundet omtrent der som tunneltraséen skal gå er sundet på det grunneste med en dybde på rundt m dyp. Ved Bukstad har det tidligere vært drevet slakteri og landfast fiskeoppdrett. Utfyllingsområdet skrår jevnt bratt nedover til 60 m dyp mens utfyllingsområdet ved Kvellandstrand er noe grunnere og skrår jevnt ned mot ca m dyp. Sediment og bunnfauna ble undersøkt på fire steder to i hvert av utfyllingsområdene og på ulikt dyp. Prøvene er analysert for både innhold av tungmetall og miljøgifter samt biologisk mangfold. Det ble også foretatt en generell kartlegging av strandsonen ved hjelp av undervannsfilming. Tungmetallinnholdet i de to sedimentprøvene tatt ved Kvellandstrand var lavt og nivået tilsvarte SFTs tilstandklasse I = ubetydelig-lite forurenset. Også ved Kunes var nivået av tungmetaller lavt i de to sedimentprøvene tilsvarende SFT tilstandklasse I = ubetydelig-lite forurenset for alle tungmetaller bortsett fra kobber. Ved Kunes var kobberinnholdet høyt tilsvarende SFTs tilstandsklasse IV = sterkt forurenset og III = markert forurenset i de to prøvene. For PAH-stoffene ble det i alle fire prøvene påvist en rekke forbindelser med fra lave til moderate konsentrasjoner tilsvarende SFTs tilstandsklasse I = ubetydelig - lite forurenset på stasjon C1 og II = moderat forurenset på stasjon C2-C4. Det var høyest konsentrasjon ved Kvellestrand noe som kan antyde at her er noe mer sedimenterende forhold her. Det ble påvist PCB-stoffer i alle de fire sedimentprøvene men i lave konsentrasjoner og samlet sett var summen av de 7 standard PCB-stoffene innenfor SFTs tilstandsklasse I = ubetydelig - lite forurenset". Prøvene ved Kvellestrand var nær grensen til tilstandsklasse II= moderat forurenset. Rådgivende Biologer AS 3

6 Tinnorganiske stoffer ble påvist med et innhold ved Kunes tilsvarende SFTs tilstandsklasse IV = sterkt forurenset og III = "markert forurenset. Ved Kvellandstrand var nivået av TBT i sedimentet tilsvarende SFTs tilstandsklasse II= "moderat forurenset. Hidra Edelfisk AS hadde drift på lokaliteten Bukstad i perioden ca og de til dels høye nivåene av kobber og TBT i sedimentet ved Kunes kan nokså sikkert tilskrives utslipp fra oppdrettsvirksomheten. Ved Kvellandstrand utenfor fergeleiet var det på 2 til 5 m dyp en dominans av skjellsandbunn med mye vekst av japansk drivtang (Sargassum muticum). Ved Kunes var tangen på 2 til 6 m dominert av hurtigvoksende trådformete brun- rød- og grønnalger og stivt kjerringhår (Desmarestia aculeata) lå som store tepper på bunnen og så ut til å være den dominerende flerårige algen. Faunaen i sedimentet på stasjonene ved Kunes og Kvellandstrand blir vurdert som normal ut fra naturtilstanden til hver enkelt prøvested. Artene som ble funnet er normalt forekommende arter i forhold til aktuell bunntype og naturlig miljøpåvirkning. Beregnet diversitet var lavest på stasjon C1 ved Kuneset og med indeks 377 tilsvarer det SFTs tilstandsklasse II = god. Dette kan tilskrives tidligere oppdrettaktivitet med betydelige tilførsler av kobber til sedimentet gjennom 15 år. Mye av faunaen bestod her av hardføre arter som trolig har sammenheng med ugunstige betingelser eller forstyrrelser i dette området. På de tre øvrige stasjonene var diversiteten høyere og tilsvarende SFTs tilstandsklasse I= meget god. Det ble ikke påvist spesielle marine naturtyper og flora og fauna i tiltaksområdet er vanlig forekommende arter for regionen uten spesielle forekomster. En samlet vurdering av resultatene tilsier at det marine biologiske mangfoldet har liten verdi. VIRKNINGER OG KONSEKVENSER 0-alternativet Konsekvensene av det planlagte tiltaket skal vurderes i forhold til den framtidige situasjonen i det aktuelle området uten utbygging og utfylling ved Kunes og Kvellandstrand. Mulige klimaendringer vil kunne føre til mildere vintre og varmere somre med tilhørende temperaturøkning i sjøområdene som igjen vil føre til av varmekjære arter fra sørligere farvann vil opptre oftere og kaldtvannsorganismer vil forsvinne. Tendenser til dette ser en allerede i Hidrasundet med fravær av tareskog mye trådformete alger og forekomster av fremmede arter som japansk drivtang (Sargassum muticum). For det aktuelle tiltaksområdet er det ikke planlagt alternative tiltak eller noe annet inngrep som skulle tilsi at det kan forventes vesentlige endringer i dette økosystemet. Med liten verdi med hensyn på marint biologisk mangfold og en liten negativ virkning på grunn av effekter av klimaendringene og introduserte arter blir konsekvensene av 0-alternativet vurdert som ubetydelig negativ konsekvens (0). Virkninger i anleggsfasen I anleggsfasen er her vurdert virkning og konsekvens av følgende forhold: Mulig sprengingsarbeid under vann Utfylling i sjø og tilrenning til sjø fra anleggsaktivitet på land Spredning av miljøgifter fra aktivisering av forurensede sedimenter Dersom det vil bli benyttet undervannssprengning for å sette fyllingene vil en kunne få middels til stor negativ virkning for de omfattende havbruksinteressene i Hidrasundet og i Strandsfjorden der det nærmeste anlegget ligger bare ca 1 km fra tiltaksområdet Kunes. Med middels til stor verdi bli konsekvensene vurdert som stor negativ konsekvens ( ). Rådgivende Biologer AS 4

7 Også fisk generelt vil kunne få skader ved eventuelle undervannssprengninger men med liten verdi og liten negativ virkning blir konsekvensene vurdert som ubetydelig negativ konsekvens (0) for det biologiske mangfoldet i området. I forbindelse med anleggsarbeid på land og ved utfylling i sjø vil det i hovedsak være avrenning fra sprengsteinmasser fra tunneldrivingen som vil kunne tilføre miljøet både steinstøv og sprengstoffrester. Her er imidlertid god vannutskifting og mulige tilførsler vil bli raskt fortynnet slik at virkningene for økosystemene og havbruksinteresser vil kunne bli minimale. Med liten verdi av marint biologisk mangfold og en liten negativ virkning helt lokalt blir det vurdert som ubetydelig konsekvens (0). Sedimentene i de to aktuelle utfyllingsområdene var generelt lite forurenset av tungmetall og miljøgifter tilsvarende SFTs tilstandsklassen I = ubetydelig og II = moderat forurenset. Men med hensyn til kobber- tinnorganiske forbindelser var tilstanden ved de to prøvestedene ved Kuneset tilsvarende SFTs tilstandsklasse IV = sterkt forurenset og III = "markert forurenset. Ved utfylling vil disse forurensete sedimentene bli aktivisert og kunne spre miljøgifter til de nærliggende sjøområdene. En samlet vurdering gir middels negativ virkning og får liten negativ konsekvens (-) først og fremst for marint biologisk mangfold. Virkninger etter utbygging Det vil være andre mulige miljøvirkninger når et slikt tiltak er etablert der det fysiske arealbeslaget og økt risiko for forurensning til sjø fra økt trafikk er de viktigste. Samlet sett vil beslag av areal og dermed ødeleggelse av naturlige habitat være relativt lite og de samlede virkningene på plante- og dyrelivet i Hidrasundet er ansett å være ubetydelige. Det er ikke noe spesielt med de aktuelle utfyllingsområdene og de arter som forekommer ansees å være vanlige for resten av området. Med liten verdi med hensyn til marint biologisk mangfold og en liten negativ virkning blir det samlet sett en liten negativ konsekvens (-). En forventet økning av trafikken vil kunne gi noe økte utslipp av veistøv og risiko for tilførsler i forbindelse med uhell. Samtidig vil vaskevann og avrenning i undersjøisk tunnel bli pumpet til overflaten. Men alle slike tilførsler vil i hovedsak kun ha virkninger på miljø og fauna helt lokalt der de gode strømforholdene i Hidrasundet vil gi en rask og effektiv transport ut og fortynning av utslippene. Siden det er forventet liten til ingen negativ virkning på marint biologisk mangfold og på havbruksinteressene blir det ubetydelig konsekvens (0) for begge. Samlet konsekvensvurdering Samlet sett er det er forventet liten til ingen negativ virkning på marint biologisk mangfold ved det planlagte tiltaket og dermed ubetydelig konsekvens (0). For havbruksinteressene i området er det heller ikke ventet noen virkning og derfor er det ubetydelig konsekvens (0). Eventuelle undervannssprengninger vil derimot samlet sett kunne medføre middels negativ konsekvens (- - ) for havbruksinteresser. Samlet vurdert 0-alternativet Marint mangfold Verdi Liten Middels Stor Havbruksinteresser Virkning Stor neg. Liten / ingen Stor pos. Konsekvens SPR Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Middels neg. (- -) Rådgivende Biologer AS 5

8 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak blir vanligvis tilrådet og gjennomført for å unngå eller redusere negative konsekvenser for de ulike berørte interessene i influensområdet til et tiltak. For det marine mangfoldet i området og for havbruksinteressene vil dette i hovedsak være viktig i forbindelse med mulige undervannsprengninger og tilførsler fra anleggsarbeidet. I vannmassene vendt mot oppdrettsanleggene bør en unngå åpne ladninger. Videre bør en gjennomføre mulige undervannsprengninger med reduserte ladninger for å dempe virkningene. Et mulig program for undervannsprengninger bør avklares med fagfolk før det blir iverksatt. Ved Kuneset var sedimentet markert til sterkt forurenset med hensyn på kobber og tinnorganiske forbindelser slik at utfylling i sjø her må skje skånsomt for ikke å aktivisere miljøgiftene. Det kan vurderes et opplegg der en dekker sedimentet med finmasser som blir lagt forsiktig oppå for å stabilisere det forurensete sedimentet. Dette kan gjøres med 0-4 mm grus og det trengs kanskje så mye som cm med slik stabiliserende masse på sedimentet før en starter med selve utfyllingen som da må skje forsiktig. Alternativt kan en foreta en skånsom utfylling fra utsiden for å etablere en motfylling - i begynnelsen gjerne fra lekter. Så kan en fylle mot denne fra land og da vil "motfyllingen" hindre utrasing og spredning av forurenset sediment. Ved utfylling i sjø kan spredningen av finpartikulære masser reduseres ved utplassering av oppsamlingsskjørt/lenser utenfor fyllingsområdet. Dette vil sørge for lokal sedimentering og derfor begrense mulige skadevirkninger samtidig som det vil dempe de visuelle virkningene av slike tilførsler til sjøområder med god strøm. Avrenning fra veistrekningene og særlig punktutslipp fra oppumpet vann fra den undersjøiske tunnelen anbefales sluppet til sjø etter en enkel slamavskilling av de største partiklene. Overløp fra denne bør gå til sjø med god vannutskifting slik at tilførslene blir spredd effektiv bort og ikke akkumulerer lokalt. BEHOV FOR OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Det er ikke vurdert som nødvendig med oppfølgende eller utfyllende undersøkelser i sjø før iverksetting av dette tiltaket. Rådgivende Biologer AS 6

9 RV 469 HIDRA LANDFAST Statens Vegvesen skal bygge en ny fastlandsforbindelse til Hidra. Det skal bygges en ca 28 km lang undersjøisk tunnel under Hidrasundet med tilførselsveier til tunnelinnslaget ved Kunes (Bukstad) på Hidra og Kvellandstrand på fastlandet. I forbindelse med dette veiarbeidet skal det på strekningen Kunes Bukstad etableres en større fylling i sjø med en samlet fyllingslengde i sjø på omtrent 280 meter langs land og steinfyllingsskråningen vil på det meste ligge ca 100 m ut fra land og dekke et samlet areal på ca 25 dekar (figur 1). På vestre del av fyllingen ved Bukstad skal det opparbeides et industriområde på 65 dekar (skravert lilla felt i figur 1) og på østre del av fyllingen skal det bygges en rundkjøring og tilførselsveier til tunnelen (skravert grønt og grått felt i figur 1). Ved Kvellandstrand vil fyllingen ha en samlet fyllingslengde i sjø på omtrent 80 meter langs land og steinfyllingsskråningen vil på det meste ligge ca 85 m ut fra land og dekke et samlet areal på ca 10 dekar. På fyllingen skal det etableres et havneområde på 51 dekar. Til begge fyllingene skal det benyttes overskuddsmasse fra tunneldrivingen. Figur 1. Utfyllingsområdene ved Kunes (til venstre) og Kvellendstrand (til høyre). Utbredelsen av steinfyllingsskråningen er vist (blått felt). Rådgivende Biologer AS 7

10 METODE OG DATAGRUNNLAG Denne rapporten gir en beskrivelse av konsekvensene for marint biologisk mangfold ved Kunes og Kvellandstrand. DATAGRUNNLAG Det er utført registreringer av strandsone bunnfauna og sedimentkvalitet og resultater fra andre kilder er sammenstilt. Metodene tar utgangspunkt i Statens vegvesen (2006) sin håndbok for konsekvensutredninger veileder for verdisetting av biologisk mangfold fra Direktoratet for naturforvalting (2007) og Norsk Standard NS 9422 og NS VURDERING AV VERDIER VIRKNINGER OG KONSEKVENSER Denne konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk tre trinns prosedyre for å gjøre analyser konklusjoner og anbefalinger mer objektive lettere å forstå og lettere å etterprøve Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi Her blir området sine karaktertrekk og verdier beskrevet og vurdert innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Med verdi er ment en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtema. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel under): Verdi Liten Middels Stor Trinn 2: Tiltaket sin virkning Med virkning er ment en vurdering av hvilke endringer tiltaket blir antatt å medføre for de forskjellige tema og graden av denne endringen. Her blir type og virkning av mulige endringer beskrevet og vurdert dersom tiltaket blir gjennomført. Virkningen blir vurdert langs en skala fra stor negativ til stor positiv virkning (se eksempel under). Virkning Stor neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Stor pos Trinn 3: Samlet konsekvensvurdering Her blir trinn 1 (verdien til området) og trinn 2 (virkningen av tiltaket) kombinert for å få frem den samlet konsekvensen av tiltaket. Sammenstillingen skal vises på en nidelt skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens og finnes ved hjelp av figur 2. Hovedpoenget med å strukturere konsekvensvurderingene på denne måten er å få frem en mer nyansert og presis presentasjon av konsekvensene av forskjellige tiltak. Det vil også gi en rangering av konsekvensene som samtidig kan fungere som en prioriteringsliste for hvor en bør fokusere i forhold til avbøtende tiltak og videre miljøovervåking. Rådgivende Biologer AS 8

11 Figur 2 Konsekvensvifta. Konsekvensen for et tema kommer frem ved å sammenholde verdien til området for det aktuelle tema og virkningen av tiltaket (omfang). Konsekvensen blir vist til høyre på en skala fra svært stor positiv konsekvens ( ) til svært stor negativ konsekvens ( ). En linje midt på figuren angir null virkning og ubetydelig/ingen konsekvens. Over linjen blir positive konsekvenser vist og under linjen negative konsekvenser (etter Statens vegvesen 2006). Kapitlet med selve konsekvensvurderingen blir avsluttet med et oppsummeringsskjema for det aktuelle fagområdet. Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene vurderingene av konsekvensomfang og en samlet konsekvensvurdering for hvert alternativ. Her inngår også en kort vurdering av hvor gode grunnlagsdata er (kvalitet og kvantitet) noe som da gir en indikasjon på hvor sikre konsekvensvurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper som følger: Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag VERDISETTING MARINT BIOLOGISK MANGFOLD Ved kartlegging av marint biologisk mangfold skal spesielle naturtyper vektlegges og det er vist til og omtalt 15 forskjellige slike "spesielle naturtyper" (DN 2007). 1. Større tareskogforekomster 2. Sterke tidevannsstrømmer 3. Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet 4. Spesielt dype fjorder 5. Poller 6. Littoralbasseng 7. Israndavsetninger 8. Bløtbunnsområder i strandsonen 9. Løstliggende kalkalger 10. Korallforekomster 11. Ålegrasenger 12. Skjellsand 13. Østersforekomster 14. Større kamskjell forekomster 15. Gyteområder for fisk Rådgivende Biologer AS 9

12 METODER FOR DATAINNSAMLING OG BEARBEIDING SEDIMENTUNDERSØKELSE Den 16. juli 2007 ble det foretatt en sedimentundersøkelse av bunntilstanden på til sammen fire steder ved Kunes og Kvellandstrand. Det ble tatt tre parallelle grabbprøver med en 01 m 2 stor vanveengrabb som beskrevet i NS 9422 og NS Posisjonene til prøvestedene er oppgitt i tabell 1 og vist i figur 3. Hovedbestanddelene i en undersøkelse av sedimentkvalitet består av: 1) Beskrivelse av sedimentet med kornfordeling og kjemiske analyser 2) Bunndyrsamfunnet 3) Innhold av miljøgifter Prøvetaking og vurdering er utført i henhold til NS 9422 NS 9423 og også etter oppgitte grenseverdier i henhold til SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m. fl. 1997). Figur 3. Dybdeforholdene i sjøområdene ved Kunes og Kvellandstrand samt stasjonene C1 C4 i MOM C-resipientundersøkelsen. Rød linje viser til omtrentlig utfyllingsområde hvert sted. Posisjonsreferansepunktet henholdsvis ved Kunes og Kvellandstrand er markert med R (N 58 E 14268'/ Ø 6 E 36162' og N 58 E 14495'/ Ø 6 E 37844'). Tabell 1. Posisjoner for de fire undersøkte stedene ved Kunes og Kvellandstrand 16. juli Stasjon Stasjon C1 Stasjon C2 StasjonC3 Stasjon C4 Dyp (meter) 22 / 23 / / 43 / / 18 / / 25 / 25 Posisjon (WGS 84) N: 58E 14254' N: 58E 14283' N: 58E 14464' N: 58E 14453' nord/sør og øst/vest E: 06E 35968' E: 06E 36011' E: 06E 37831' E: 06E 37885' Rådgivende Biologer AS 10

13 For vurdering av sedimentkvalitet ble det tatt ut prøvemateriale fra hver stasjon (blandeprøve av tre paralleller) til kornfordelingsanalyse og kjemiske analyser av total organisk karbon (TOC) tungmetaller (7 stk) samt de organiske miljøgiftene PAH PCB og TBT. Kornfordelingsanalysen måler den relative andelen av leire silt sand og grus i sedimentet og blir utført etter standard metoder (NS 9423). Bearbeiding av de resterende kjemiske analysene blir også utført i henhold til NS Innholdet av organisk karbon (TOC) i sedimentet er omtrent 04 x glødetapet men for å kunne benytte klassifiseringen i SFT (1997) skal konsentrasjonen av TOC i tillegg standardiseres for teoretisk 100% finstoff etter nedenforstående formel der F = andel av finstoff (leire + silt) i prøven.: BUNNFAUNA Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F) Det er utført en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna (dyr større enn 1 mm) på hver enkelt parallell og for hver stasjon samlet. Vurderingen av bunndyrsammensetningen blir gjort på bakgrunn av diversiteten i prøven. Diversitet omfatter to faktorer artsrikdom og jevnhet (fordelingen av antallet individer pr art). Disse to komponentene er sammenfattet i Shannon-Wieners diversitetsindeks (Shannon & Weaver 1949): s H = - p i log 2 p i i=1 der p i = n i /N og n i = antall individer av arten i N = totalt antall individer og S = totalt antall arter. Dersom antallet på arter er høyt og fordelingen mellom artene er jevn blir verdien på denne indeksen (H ) høy. Dersom en art dominerer og/eller prøven inneheld få arter blir verdien lav. Prøver med jevn fordeling av individene blant artene gir høy diversitet også ved et lavt antall arter. En slik prøve vil dermed få god tilstandsklasse selv om det er få arter (Molvær m. fl. 1997). Diversitet er også et dårlig mål på miljøtilstand i prøver med mange arter men der svært mange av individene tilhører en art. Diversiteten blir lav som følge av skeiv fordeling av individene (lav jevnhet) mens mange arter viser at det er gode miljøforhold. Ved vurdering av miljøforholdene vil en i slike tilfelle legge større vekt på antallet på arter og hvilke arter som er til stede enn på diversitet. Jevnheten av prøven på stasjonene er også kalkulert ved Pielous jevnhetsindeks (J): H J = H max der H max = log 2 S = den maksimale diversitet en kan oppnå ved et gitt antall arter S. Beregningen av diversitetsindekser m. m. er minimumsanslag da en liten del av hver prøve ble tatt ut til analysering av kornfordeling og kjemisk analyse før prøven ble analysert for innhold av dyr. Det reelle antallet på arter og individer i prøvene kan derfor trolig være litt høyere enn det som er påvist. Alle resultatene blir vurdert i henhold til SFT s klassifiseringssystem (Molvær m. fl. 1997). KARTLEGGING AV FLORA OG FAUNA Det ble foretatt en enkel grovkartlegging gjennom en undersøkelse av plante og dyrelivet ved hjelp av ROV i strandsonen fra like under sjøoverflaten og ned til ca 50 meters dybde i utfyllingsområdet ved Kunes og ca 30 m dybde i utfyllingsområdet ved Kvellandstrand. Dette gjelder planter og dyr som lever på hardt substrat og på/over havbunnen. Her ble det tatt både stillbilder og video for å få en enkel oversikt. Det var relativt dårlig sikt i vannmassene og således ble tolkningen av bildene og videoen på detaljnivå i ettertid noe begrenset men tilstrekkelig for formålet med denne undersøkelsen. Rådgivende Biologer AS 11

14 AVGRENSING AV TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET Tiltaksområdet omfatter arealene som blir direkte fysisk berørt av tiltaket. I dette tilfellet er det sjøområdene i Hidrasundet utenfor Kunes og Kvellandstrand der det skal etableres fyllinger i sjø for veier og etablering av industri- og havneområde. Selve tunnelen under Hidrasundet vil ikke berøre sjøområdene. Influensområdet omfatter selve tiltaksområdet og arealene rundt der tiltaket kan tenkes å påvirke de forskjellige forholdene. For det marine biologiske mangfoldet kan også anleggsarbeidet med mulige undervannsprengninger og tilførsler til sjø påvirke livet i en avstand på flere km fra selve tiltaket mens i driftsfasen kan både økt aktivitet og støy kunne ha betydning over et større område. Dette gjelder også for havbruksinteressene der det vil kunne være et influensområde tilknyttet Hidrasundet og Strandsfjorden (figur 4). Figur 4. Hidrasundet og tilgrensende sjøområder mellom Hidra og Andabeløya i Flekkefjord kommune Rådgivende Biologer AS 12

15 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Sjøområdene mellom fastlandet og Hidra tilhører Skagerrak sub-provins som er preget av arter fra den sydlige Nordsjøen og av arter som også har deler av sin utbredelse i Kattegat og til dels Nordsjøen (DN håndbok ). Hidrasundet som går mellom Hidra og fastlandet ved Kvellandstrand er et sund med god vanngjennomstrømning. I vestlige deler av Hidrasundet ligger dypet for det meste mellom meters og største dyp i dette bassenget er oppgitt til 192 meter med en terskel på omtrent 150 meters dyp helt vest i sundet ut mot Nordsjøen. Lenger øst i Hidrasundet ligger dypet omtrent på meter og midt i sundet omtrent der som tunneltraséen skal gå er sundet på det grunneste med en dybde på rundt m dyp. Dahl og Danielsen (1987) målte oksygen på flere steder i dette fjordsystemet og fant friske fine forhold ned til bunnen (6-7 mg/l O2). Ut forbi begge tunnelåpningene planlegges det to utfyllingsområder i sjø. Utenfor Kunes (Bukstad) skal det fylles ut ned mot ca 60 m dyp og utenfor Kvellandstrand ned mot ca 25 m dyp. Ved Bukstad har det tidligere vært drevet slakteri og landfast fiskeoppdrett. Utfyllingsområdet skrår jevnt bratt nedover til 60 m dyp mens utfyllingsområdet ved Kvellandstrand er noe grunnere og skrår jevnt ned mot ca m dyp. (figur 3 og 5). Figur 5. Dybdeforholdene i Hidrasundet ( og 50 meters koter) der en omtrentlig har markert utfyllingsområdene (røde felt) ved Kunes (Bukstad) og Kvellandstrand) samt tunneltrasè. Rådgivende Biologer AS 13

16 SEDIMENTKVALITET Stasjon C1 ligger i sjøområdet nord for Hidra ved Kunes. Prøvene ble tatt på meters dyp og her var sedimentet fast svart (2-3 cm) og grått og virket relativt livløst. Grabben inneholdt 5 8 liter grått fast sediment bestående av sand skjellsand og blåskjellrester. Prøvene hadde homogen struktur og det var svak lukt av hydrogensulfid i første grabbhogg (tabell 2 figur 6). Prøvene ble tatt på en tidligere oppdrettslokalitet for Hidra Edelfisk AS. Lokaliteten var i drift i perioden 1986 ca 2001 og de øverste 2-3 cm av sedimentet var svart og virket livløse noe som kan skyldes påvirkning fra kobberstoff fra notimpregneringsmidler. Stasjon C2 ligger nordøst for stasjon C1 og prøvene ble tatt på meters dybde. Sedimentet var fast inneholdende både skjellsand og sand. En del blåskjellrester viser som på stasjon C1 til tidligere drift av oppdrettsanlegg. Grabben inneholdt mellom 2-8 liter grått fast sediment (tabell 2 figur 6). Stasjon C3 ligger i sjøområdet sør for fastlandet ved Kvellandstrand. Prøvene ble tatt på meters dybde og her var sedimentet fast grått med en blanding av skjellsand sand og silt og 10% grus. Prøvene inneholdt en god del organisk materiale av marin og terrestrisk opprinnelse. Grabben inneholdt 4-8 liter fast og grått sediment. Prøvene hadde homogen struktur uten lukt av hydrogensulfid (tabell 2). Stasjon C4 ligger sørøst for stasjon C3 og prøvene ble tatt på 25 meters dybde. Sedimentet var fast og grått inneholdende skjellsand sand og grus. Her var det også mye organisk materiale i prøvene både marint og terrestrisk. Grabben inneholdt 4-10 liter med fast og grått sediment. Det var noe heterogen struktur i prøvene da det i tredje grabbhogget var mest sand (60%) mens det i de to første grabbhoggene var mest skjellsand. (tabell 2). Tabell 2. Beskrivelse av sedimentprøvene ved Kunes (C1 og C2) og Kvellandstrand (C3 og C4) tatt 16. juli Stasjon Stasjon C1 Stasjon C2 Stasjon C3 Stasjon C4 Grabbvolum (liter) 6 / 8 / 8 8 / 2 / 6 4 / 4 / 8 4 / 10 / 10 Bobling i prøve Nei Nei Nei Nei H2S lukt Svak/Nei Nei Nei Nei Skjellsand Ja Ja 5 % Skjellrester Ja Primær Grus Nei Nei 10% 10% sediment Sand Ja Ja Litt fin sand Ja Silt og leire Nei Nei Mest Nei Mudder Nei Ja Ja Nei Beskrivelse av prøven Fast svart (2-3cm) og fint sediment. Sand skjellsand. En god del blåskjellrester i prøvene. Grå fast blanding av sand og skjellsand. Blåskjellrester. Fast grå blanding av skjellsand sand og silt. Noe større steiner og organisk materiale i prøven. Grå fast prøve med skjellsand litt sand. En del grus. Mye organisk. Rådgivende Biologer AS 14

17 Figur 6. Bilder av sedimentet tatt ved Kunes fra stasjon C1 (venstre) og fra stasjon C2 (høyre) den 16. juli Sediment tatt ved Kvellandstrand er ikke vist her men var av lignende type som stasjon C2 ved Kunes. KORNFORDELING Det ble tatt prøver for analyse av kornfordeling av de øverste 3-4 cm av sedimentet fra de fire stasjonene C1 C4 ved Kunes og Kvellandstrand. Resultatene viser at det i prøvene ved Kunes var en høy andel av sand (henholdsvis ca 86 og 66 %) en god del grus og lav andel med leire og silt (henholdsvis 12 og 89 %). Ved Kvellandstrand var kornfordelingen nokså lik på begge stasjonene med noe høyere andel leire og silt (henholdsvis 165 og 124 %) en del grus og mye sand (henholdsvis ca 72 og 68 %) (figur 7 tabell 3). Den relativt grove sedimentstrukturen med mye sand og grus på samtlige stasjoner indikerer betydelig vannutskifting og gode strømforhold ved Kunes og Kvellandstrand. Glødetapet var lavt på stasjon C1 C2 og C4 med mellom 363 og 763 % og noe høyere på stasjon C3 med 102 %. Forskjellen henger sammen med mye organisk materiale i denne prøven fra C3 (tabell 3). Tabell 3. Organisk innhold og andel leire & silt sand og grus i sedimentet på de fire stasjonene C1 C4 ved Kunes og Kvellandstrand 16. juli Større og mindre steiner er tatt bort før analyse. Prøvene er analysert ved Chemlab Services AS. Forhold Enhet Stasjon C1 Stasjon C2 Stasjon C3 Stasjon C4 Tørrstoffinnhold % Glødetap % TOC mg/g Normalisert TOC mg/g Andel leire + silt % Andel sand % Andel grus % Rådgivende Biologer AS 15

18 Frekvens (%) Leire & silt Sand Kunes C1 Grus Frekvens (%) Leire & silt Sand Kunes C2 Grus 20 0 < '> < '>4 Frekvens (%) Leire & silt Kornstørrelse (mm) Sand Kvellandstrand C3 Grus Frekvens (%) Leire & silt Kornstørrelse (mm) Sand Kvellandstrand C4 Grus 0 < '>4 0 < '>4 Kornstørrelse (mm) Kornstørrelse (mm) Figur 7. Kornfordeling i sedimentprøvene fra stasjon C1-C2 for Kuneset og C3-C4 ved Kvellandstrand. Figurene viser kornstørrelse i mm langs x-aksen og henholdsvis akkumulert vektprosent og andel i hver størrelseskategori langs y-aksen av sedimentprøver fra de fire undersøkte stedene 16. juli Prøvene er analysert ved det akkrediterte laboratoriet Chemlab Services AS TUNGMETALLER Tungmetallinnholdet i de fire sedimentprøvene var lavt for alle metaller bortsett fra kobber som viste til dels høye nivåer i sedimentet på den tidligere oppdrettslokaliteten. På stasjon C1 var det en konsentrasjon av kobber på 1025 mg/kg noe som tilsvarer SFTs tilstandsklasse IV = sterkt forurenset. Stasjon C2 som ligger ca 100 m fra stasjon C1 viste også høye konsentrasjoner av kobber (175 mg/kg) tilsvarende tilstandsklasse III = markert forurenset (tabell 9). Ved stasjon C3 og C4 var disse verdiene lave. De høye nivåene av kobber i sedimentene på de to stasjonene i utfyllingsområdet ved Kunes kan trolig tilskrives de rundt 15 årene med oppdrettsvirksomhet her. Kobber benyttes som notimpregneringsmidler for å forhindre begroing av nøtene. Nivået av andre tungmetaller i sedimentet på stasjonene C1-C4 tilsvarte SFTs tilstandsklasse I = ubetydelig - lite forurenset også for kobberinnholdet i sedimentet ved Kvellandstrand (tabell 4). Akkumulering av metaller og tungmetaller i sedimentet vil kunne virke som en stresskilde for organismer i eller nær bunnen. Felles for disse stoffene er at de er giftige for det marine miljø der særlig kobber er giftig for marine planter bunnlevende dyr og fisk. Kvikksølv og kadmium er ansett å være de mest giftige tungmetallene. Begge kan gi skader på nervesystem nyrer og foster/fødselsskader ved eksponering. Kvikksølv blir akkumulert og oppkonsentrert i næringskjeden og kan overføres fra mor til foster hos pattedyr. Kvikksølv er sterkt partikkelbundet og kan akkumulere i svært høye verdier i bunnsediment. Kvikksølv i miljøet forekommer i forskjellige former og forbindelser og det vil skifte mellom disse avhengig av skiftende miljøforhold. Samlet sett var imidlertid konsentrasjonene av tungmetaller (bortsett fra kobber) fra lave til moderat lave i sedimentet ved Kunes og Kvellandstrand. Rådgivende Biologer AS 16

19 TJÆRESTOFFER (PAH) For PAH-stoffene (polysykliske aromatiske hydrokarboner) ble det i alle fire prøvene påvist en rekke stoffer der konsentrasjonen var lavest på stasjon C1. Summen av PAH 16 tilsvarte SFTs tilstandsklasse I = ubetydelig - lite forurenset". På stasjon C2-C4 var nivået av PAH 16 noe høyere og tilsvarte tilstandklasse II = moderat forurenset (tabell 4). Nivåene av PAH 16 funnet i sedimentet ved Kunes og Kvellandstrand er relativt normale forekommende nivå i lite påvirkete områder. PAH-stoffene er en fellesbenevnelse for organiske stoffer sammensett av et varierende antall benzenringer (2 til 10). Evnen til oppløsning og nedbryting blir redusert med økende antall benzenringer. PAH-stoffene er potensielt giftige reproduksjonsskadelige kreftfremkallende og/eller arvestoffskadelige (mutagene). De fettløselige egenskapene gjør at PAH-stoffer lett blir absorbert i akvatiske organismer og kan konsentreres i næringskjedene. Sammensetningen av de forskjellige PAH-komponentene er av betydning for giftighetsgrad. Ved høy temperatur og forbrenning blir det dannet "lette" enkelt sammensatte PAH-stoffer med få alkylgrupper/ benzenringer og disse er relativt ufarlige som t. d. fenantren antracen og pyren. Ved ufullstendig forbrenning av f. eks olje koks og kull blir de "tyngre" komponentene dannet og som er svært høyaktive og karsinogene f. eks benzo(a)pyren og dibenzo(ah)antracen. Førstnevnte ble funne i lav konsentrasjon på stasjon C1 hvor det er lite sedimenterende forhold tilsvarende SFTs tilstandsklasse I = ubetydelig - lite forurenset". På stasjon C2 - C4 hvor det også er lite sedimenterende forhold var nivået av benzo(a)pyren moderat høyt tilsvarende tilstandklasse II = moderat forurenset på stasjon C2 og C4 og så vidt over grensen til tilstandsklasse III = markert forurenset på stasjon C3. Tjærestoffer (PAH) blir dannet ved alle former for ufullstendig forbrenning (alt fra vulkanutbrudd skogbranner brenning av avfall vedfyring fossilt brensel o.l.). Tjærestoffer (PAH) i sedimenter fra havneområder har sitt opphav i bl.a. ufullstendig forbrenning av organiske stoffer f. eks. fossilt brensel (olje kull og koks). PAH kan også knyttes til kull- og sotpartikler fra fyring og drivstoffprodukter og til tungindustri innen f. eks. aluminium og ferrolegering. Skipsverft og boreplattformer er også kilde for PAH-forurensning. KLORORGANISKE STOFFER (PCB) Det ble påvist PCB-stoffer i alle de fire sedimentprøvene men i lave konsentrasjoner og samlet sett var summen av de 7 standard PCB-stoffene innenfor SFTs tilstandsklasse I = ubetydelig - lite forurenset" på alle stasjonene. Stasjon C3 og C4 var likevel nær grensen til tilstandsklasse II med verdier på 489 og 381 µg/kg (tabell 4). PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorstoffer som er akutt giftige i store konsentrasjoner kreftfremkallende tungt nedbrytbare (persistente) og bioakkumulerende. De forekommer ikke naturlig i miljøet og stammer utelukkende fra menneskelige aktiviteter. Det finnes ca. 200 forskjellige PCB-varianter hvor de høyest klorerte stoffene er mest giftige og tyngst nedbrytbare. PCB har høy fettløselighet og blir lagret i fettrike deler av organismer og oppkonsentrert i næringskjeder. PCB blir lagret og overført til neste generasjon via opplagsnæring i egg via livmor til foster samt via morsmelk. PCB er akutt giftig for marine organismer. Akutt giftighet for pattedyr er relativ lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger både for landlevende og vannlevende organismer. PCB blir for eksempel sett i sammenheng med reproduksjonsforstyrrelser hos sjøpattedyr. PCB kan i tillegg medføre svekket immunforsvar noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Forskjellige PCB-stoffer kan skade nervesystemet gi leverkreft skade forplantningsevnen og fosteret. PCB har også vist negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. Rådgivende Biologer AS 17

20 PCB stammer fra mange forskjellige kilder. PCB-holdige oljer er blitt brukt i isolasjons- og varmeoverføringsoljer i elektrisk utstyr som i store kondensatorer og transformatorer hydrauliske væsker smøreoljer og vakuumpumper. PCB har også inngått i bygningsmateriale som fugemasse isolerglasslim mørteltilsats og maling. PCB-stoffer er blitt spredt i miljøet ved utskiftning av PCBholdig olje ved utstyrshavari ved riving av utstyr bygninger o. l. PCB ble forbudt å bruke i 1980 men på grunn av den tidligere allsidige bruken finnes PCB-holdig materiale overalt i vårt samfunn. TRIBUTYLTINN (TBT) Det ble påvist et høyt nivå av tinnorganiske forbindelser på stasjon C1 og et betydelig nivå på stasjon C2. Moderate mengder ble funnet på stasjon C3 og C4. Det var hovedsaklig stoffene monobutyltinn (MTB) dibutyltinn (DBT) og tributyltinn (TBT) som ble påvist. Konsentrasjonen av TBT var lavest på stasjon C3 og C4 og tilsvarte SFTs miljøtilstand I = ubetydelig - lite forurenset. Stasjon C1 ved Kunes hadde høye verdier av TBT i sedimentet dvs en konsentrasjon på 93 µg/kg. Dette tilsvarer SFTs tilstandsklasse IV = sterkt forurenset mens TBT-nivået i sedimentet på stasjon C2 var betydelig (17 µg/kg) tilsvarende SFTs tilstandsklasse III = "markert forurenset". Konsentrasjonen av TBT på stasjon C3 og C4 var moderat høyt og tilsvarte SFT`s tilstandsklasse II = moderat forurenset (tabell 4). Tributyltinn (TBT)- og trifenyltinnstoff (TFT) er kunstig fremstilte tinnorganiske stoffer. Stoffene er tungt nedbrytbare og kan oppkonsentreres i organismer. De er svært giftige for mange marine organismer. De er klassifisert som miljøskadelige og giftige for mennesker. Den mest kjente og irreversible effekten er misdannelser av kjønnsorganer med sterilisering og økt dødelighet som konsekvens. Det er observert skader på forplantningsorganer hos snegl på belastede lokaliteter men det er også observert skader langt fra punktkilder i områder med høy skipsaktivitet. TBT og TFT har ikke blitt produsert i Norge men produkter basert på tinnorganiske stoffer blir produsert her i landet. Stoffene inngår i produkter som tidligere ble benyttet som bunnstoff (som nå er forbudt) i treimpregneringsmidler samt i mindre grad i produkter som trebeis og tremaling desinfeksjonsmidler konserveringsmidler og rengjøringsmidler. Stoffene opptrer i forhøyede konsentrasjoner i vann og sedimenter nær skipsverft marinaer og trafikkerte havner og skipsleier. Uorganiske (tungmetaller) og organiske (PAH PCB og TBT) miljøgifter finnes overalt i det marine miljø og har over lang tid blitt spredt fra forskjellige utslippskilder til luft og vann og transportert rundt på jordkloden via luftstrømmer og lokale og store strømsystemer i sjø. Disse miljøgiftene er for det meste partikkelbundet og sedimenterer over tid i de marine sedimentene og en finner naturlig bakgrunnsnivå av disse miljøgiftene over alt i det marine miljøet. Der det er gode strømforhold blir de partikkelbundne miljøgiftene flyttet på og vasket ut og slike steder vil en stort sett finne lave nivåer av miljøgifter mens miljøgiftene blir liggende i ro og blir oppkonsentrert i sedimenter der det er lite strøm og sedimenterende forhold. Det kan således være betydelige forskjeller i nivåene av miljøgifter mellom forskjellige steder og over korte avstander alt etter hvilke type miljø en henter prøvene fra og hvilke sedimenter en analyserer på uten at dette trenger å indikere spesifikke utslippskilder. Nivået av TBT-nivået ved stasjon C1 var veldig høyt og så høye nivå vil normalt indikere spesifikke utslipp i nærheten. Lokaliteten Bukstad var i bruk til fiskeoppdrettsvirksomhet fra 1986 til ca 2001 og det høye nivået av TBT i sedimentene på stasjon Cl skyldes nok at dette stoffet ble benyttet i notimpregneringsmiddel. Dette ble riktignok forbudt i 1990 men nøter som allerede var impregnert med TBT kunne fortsatt benyttes inntil de ble impregnert med f. eks kobberstoff i årene deretter. Rådgivende Biologer AS 18

21 Tabell 4. Miljøgifter i sedimenter fra hver av de fire undersøkte stedene i de aktuelle utfyllingsområdene ved Kunes og Kvellandstrand i Hidrasundet 16 juli Prøvene er analysert ved det akkrediterte laboratoriet Chemlab Services AS mens TBT-prøvene er analysert ved Analycen AS. SFT- tilstanden (1997) er markert i parentes for aktuelle parametrer. For miljøgifter i sedimenter blir følgende SFT tilstandsvurdering benyttet: I = ubetydelig - lite forurenset. II = moderat forurenset. III = markert forurenset. IV = sterkt forurenset. V = meget sterkt forurenset. Kunes Kvellandstrand SFT tilstand Stoffer / miljøgifter Enhet Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Stasjon 4 Snitt (max) Kobber (Cu) mg/kg III /(IV) Sink (Zn) mg/kg I / I Bly (Pb) mg/kg I / I Krom (Cr) mg/kg I / I Nikkel (Ni) mg/kg I / I Kadmium (Cd) mg/kg <0050 I / I Kvikksølv (Hg) µg/kg I / I Naftalen µg/kg Acenaftylen µg/kg < Acenaften µg/kg Fluoren µg/kg Fenantren µg/kg Antracen µg/kg Fluoranten µg/kg Pyren µg/kg Benzo(a)antracen µg/kg Chrysen µg/kg Benzo(b)fluoranten µg/kg Benzo(k)fluoranten µg/kg Benzo(a)pyren µg/kg II /(III) Indeno(123cd)pyren µg/kg Dibenzo(ah)antracen µg/kg Benzo(ghi)perylen µg/kg PAH 16 EPA µg/kg II /(II) PCB # 28 µg/kg PCB # 52 µg/kg PCB # 101 µg/kg PCB # 118 µg/kg PCB # 153 µg/kg PCB # 138 µg/kg PCB # 180 µg/kg PCB µg/kg I / (I) Monobutyltinn (MTB) µg/kg Dibutyltinn (DBT) µg/kg Tributyltinn (TBT) µg/kg III / (IV) Tetrabutyltinn (TTBT) µg/kg 4 21 <10 <10 Monooktyltinn (MOT) µg/kg <10 <10 <10 <10 Dioktyltinn (DOT) µg/kg <10 <10 <10 <10 Trisyklhohexyltinn (TCyt) µg/kg <10 <10 <10 <10 Monofenyltinn (MFT) µg/kg <10 70 <10 <10 Difenyltinn (DFT) µg/kg < <10 <10 Trifenyltinn (TFT) µg/kg <10 14 <10 <10 Rådgivende Biologer AS 19

22 KARTLEGGING AV FLORA OG FAUNA Formålet med denne delen av den biologiske mangfoldkartleggingen var å gjøre en grov kartlegging av makroalgene og dyrene i utfyllingsområdene og kartleggingen er således utført ved å studere stillbilder og videoopptak. På grunn av noe grumsete og redusert sikt i vannet var det ikke mulig å gi en sikker identifikasjon av alle de tilstedeværende algene. De trådformete algene er således artsbestemt ut fra vurderinger av observasjonene. Kunes Stillbilder fra Kunes viste at tangsamfunnet fra 2 til 6 m dyp var dominert av hurtigvoksende trådforma brun- rød- og grønnalger. Stivt kjerringhår (Desmarestia aculeata) lå som store tepper på bunnen og så ut til å være den dominerende flerårige algen tilstede. Stivt kjerringhår kan bli over 2 meter lang og utseende kan variere med årstiden. Arten forekommer også i store mengder løstliggende på bunnen. Denne algen vokser både på utsatte og beskyttede lokaliteter i nedre del av fjæra til mange meters dyp. Ut i fra bildene kan den se ut som skolmetang men siden den har avlange og stilkede luftblærer står den oppreist i vannsøylen lignende som japansk drivtang (Sargassum muticum). Stivt kjerringhår var ofte overgrodd av trådformede grønnalger sannsynligvis forskjellige grønndusk-arter (Cladophora spp) og trolig også trådforma brunalger som brunsli (Ectocarpales) bruntufs (Sphacelaria spp) og bleiktuste (Spermatochnus paradoxus). Raudlo (Bonnemaisonia hamifera) en rødalge som ofte vokser på andre alger så også ut til å være tilstede. Slike trådformede arter er svært vanlige langs Norskekysten. Noen makroalger er arter som kun er til stede om våren og sommeren som for eksempel brei vortesmokk (Asperococcus bullosus) brunsli og lodne-/martaumarter (Chorda spp). Mange slike arter er ettårige trådformede alger med oppblomstring som begynner om våren og varer til sensommeren. Sukkertare (Sacharina latissima) ble registrert på 11 meters dyp i mindre mengder. Når det gjelder dyrelivet ble det registrert en del taskekrabber (Cancer pagurus) vanlig korstroll (Asterias rubens) og dødmannshånd (Alcyonium digitatum). Det var mye steinur i dette området ned til 6 meter og dypere møtte en fast fjellgrunn med en del vekst av kalkalger og mosdyr (Bryozoa). Leppefisker som rødnebb/blåstål (Labrus bimaculatus) bergnebb (Ctenolabrus rupestris) og større fisk som lange (Molva molva) og torsk (Gadus morhua) ble observert. Video og stillbilder av bløtbunnen utenfor Bukstad på dyp mellom m viste mye avfall på bunnen som trolig stammer fra den tidligere oppdrettsvirksomheten. På noe av dette avfallet (rør dekk syrecontainer) vokste det anemoner dødmannshånd og sekkedyr (tunikater). Videre kunne en flekkvis se store mengder med avskrapte blåskjellrester fra oppdrettsanlegget. Blåskjell (Mytilus edulis) er kjent for å feste seg på merdene på oppdrettsanlegg og vokser naturlig på hardt substrat. De er derfor ikke en naturlig forekommende art på bløtbunn. Blodsjøstjerne (Henricia sp) fjæremakk (Arenicola marina) og flyndrefisk ble registrert på de deler av bløtbunnen som så naturlig ut. Fjæremakk er svært vanlig i bløtbunn der den spiser organisk materiale som den finner i sedimentet og lager en karakteristisk haug av avføring over der den ligger nedgravd (figur 8). Figur 8. Karakteristisk avføring fra fjæremakk (Arenicola marina) som en hyppig kan se fra fjæra og ned til 20m dyp. Rådgivende Biologer AS 20

23 Figur 9. Seks utvalgte bilder fra Kunes som viser forskjellige habitater i området. Øverst til venstre ser en tepper med stivt kjerringhår (Desmarestia aculeata) på 22 m dyp mens bildet til øverst til høyre viser steinbunn der trådformede grønnalger ligger som et lag over flerårige alger. En ser og vanlig taskekrabbe og leppefisk i bildet. Midterst til venstre ser en et rør på 35 m dyp som er dekket av filtrerende dyr som sjøpunger og bløtkorallen dødmannshånd. Midterst til høyre viser forekomster av sukkertare ved 114 m dyp. Nede til venstre ser en på 5 m dyp skjellsandbunn med åletang (Chorda filum) og stivt kjerringhår dekt av et teppe med trådformede grønnalger. Nede til høyre ser en bløtbunn på 495 m dyp som er preget av en tidligere oppdrettslokalitet med mye blåskjellrester. Rådgivende Biologer AS 21