Innhold. Mer informasjon? 1. Nøkkeltall s Internasjonal turisme s Norske og utenlandske kommersielle overnattingsgjester s.

Transkript

1 Nøkkeltall 2011

2 Foto: Petur Peturson Norsk reiselivsnæring går et usikkert år i møte. En sterk norsk krone og et Europa i krise er usikre momenter for årets reiselivsår. Samtidig har vi sett en vekst i utenlandske gjestedøgn både i januar og februar i år. I den kommende kampen om turistene er det viktig at vi ikke lener oss tilbake og tror at fjorder, fjell og nordlys alene er nok til å lokke turister til Norge. I tillegg til å maksimere vår naturgitte konkurransefordel, må vi levere unike helhetlige opplevelser som lever opp til prisnivået på norske reiselivsprodukter. Innovasjon Norge har i løpet av de siste 5 år gjennomført omfattende markedsundersøkelser i våre viktigste markeder, og resultatene er entydige. Det er kun en faktor som trekker turister til Norge og det er naturen. Men, de ønsker langt mer enn rene naturopplevelser. De vil aktiviseres, de vil lære om norsk kultur og de vil smake god norsk mat. Det er derfor ikke nok å satse på salg og markedsføring. Vi har gode enkeltprodukter, men vi er ikke flinke nok til å sette sammen attraktive produktpakker. Paketering er avgjørende for å få turister til å velge Norge. Dersom vi skal oppnå den slagkraften som trengs for å slå igjennom på det internasjonale markedet, er det også nødvendig å øke innovasjonstakten i norsk reiseliv. Reiselivsentreprenørene må i større grad slå seg sammen i større enheter for å kunne tilby helhetlige opplevelser og være mer leveransedyktige. Reiselivsnæringen må gå mer i takt og vi må utvikle opplevelser som turistene vil betale for. For trendene er klare: Vi ser stor vekst i aktivitetsferier i hele Europa og fokus flyttes fra destinasjon til opplevelser. Innhold 1. Nøkkeltall s Internasjonal turisme s Norske og utenlandske kommersielle overnattingsgjester s Nordisk hotellturisme s Oppfatninger av Norge som feriemål s Nordmenn på ferie s Reiselivssatsingen til Innovasjon Norge s Visitnorway.com s Reis Grønt! s Kort om Innovasjon Norge s Definisjoner s. 27 Norge er et høykostland. Det kommer vi alltid å være. Derfor er det helt avgjørende at de turistene som besøker Norge opplever value for money. Turistene betaler ikke mer enn de må og de forventer gode aktiviteter. Er aktivitetene attraktive nok, så er folk villige til å betale for dem. Per-Arne Tuftin Direktør Reiseliv, Innovasjon Norge Foto: Sónia Arrepia Photography/ Mer informasjon? Se våre nettsider for statistikk, markedsdata og informasjon om våre tjenester til reiselivsnæringen. Her kan du også registrere deg slik at du mottar vårt e-nyhetsbrev Reiselivsnytt. 2 3

3 1. Nøkkeltall 2. Internasjonal turisme KOMMERSIELLE GJESTEDØGN Endring 2010/ 2011 Norske kommersielle gjestedøgn (1) Utenlandske kommersielle gjestedøgn av utenlandske gjestedøgn foretatt på hotell av utenlandske gjestedøgn foretatt på camping av utenlandske gjestedøgn foretatt på hyttegrend av utenlandske gjestedøgn foretatt på vandrerhjem % 61 % 6 59 % 61 % 6 27 % 28 % 28 % 29 % 27 % 2-8 % 9 % 9 % 1 9 % 9 % Norges andel av utenlandske hotellgjestedøgn i Norden (2) 25,1 % 25, 24,5 % 23, 23,7 % 22,8 % -4, NORSKE FERIE- OG FRITIDSREISER Alle ferie- og fritidsreiser % Ferie- og fritidsreiser i Norge % Ferie- og fritidsreiser i utlandet % Alle ferie- og fritidsgjestedøgn % Ferie- og fritidsgjestedøgn i Norge Ferie- og fritidsgjestedøgn i utlandet TURISTKONSUM (tall i millioner kr) (3) Samlet turistkonsum i Norge (løpende priser) Utlendingenes turistkonsum i Norge (løpende priser) Norske husholdningers turistkonsum i Norge (løpende priser) % n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a Reiselivsnæringens andel av BNP 3, 3, 3,1 % 3, n/a n/a n/a 1) Kommersielle gjestedøgn inkluderer overnatting på hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem 2) Tallene inkluderer ikke tall for Island 3) Samlet turistkonsum i Norge omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge. Tallene viser fortløpende priser. Dette betyr at de enkelte tallene på grunn av avrundinger ikke alltid lar seg summerer seg opp til delsummene Kilde: Overnattingsstatistikk, SSB. Nordisk hotellstatistikk, MEK-Finske Turistråd. Reisevaneundersøkelsen, 4. kvartal 2011, SSB. Satelittregnskapet for turisme, SSB Ny rekord i 2011 Tall fra World Tourism Organization viser at det nok en gang er satt ny rekord i verdensturismen. I 2011 var det 980 millioner turistankomster, som er en økning på fire prosent fra Veksten utgjør 41 millioner flere reiser på tvers av landegrenser sammenlignet med I motsetning til tidligere år, var det ikke utviklingsland, men de modne økonomiene som drev veksten. Årsaken var den sterke veksten i Europa, og en tilbakegang i Midtøsten og i Nord-Afrika. Den sterke veksten i Europa må ses i sammenheng med den relativt svake veksten Europa hadde sammenlignet med andre verdensdeler i Europa var da den verdensdelen som slet mest med å komme Internasjonale seg etter finanskrisen. turistankomster og ankomster ved norske hoteller Internasjonale turistankomster og ankomster ved norske hoteller Prosentendring fra året før % % 3-1 % Finanskrise i Asia september. Al Qaidas terrorangrep i USA mennesker døde. Økonomiske nedgangstid følger i kjølvannet. 8 % 5 % 5 % 2003 USA invaderer Irak. SARS epidemien i Asia. 506 mennesker døde i løpet av mai. Epidemien sterkt tilbake innen juli Prognose 2012 Internasjonale turistankomster (Gjennomsnittet for verden) Utenlandske turistankomster ved norske hoteller Turistankomst Turistankomstankomst med minimum med minimum én overnatting én i verden i og ankomster ved norske ved hoteller. norske hoteller. Kilde: World Tourism (UNWTO) og SSB Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB -1 % -5 % -5 % mars. Togbombene i Madrid. 191 mennesker døde Juli. Selvmordsbomber i Londons undergrunn. 52 mennesker døde. Fra midten av 2008 Finanskrise i verden. 7 % 7 % 7 % - April 2009 Svineinfluensaen (H1N1- viruset) -8 % 9 % 9 % April 2010 Vulkanutbrudd på Island juli. Terrorangrepene i Norge. 77 mennesker døde. 4 5

4 Fordeling av internasjonale turistankomster I 1995 representerte Europa og Amerika til sammen en andel på 79 prosent av internasjonale turistankomster. I 2011 var andelen redusert til 67 prosent. Det er særlig destinasjoner i Asia og Stillehavsområdene som har tatt en større andel av den internasjonale turisttrafikken. Skal vi tro spådommene til World Tourism Organization er det andre verdenshjørner som frister mer enn Europa fremover. Prognoser viser at Europa vil fortsette å miste andeler frem mot Norges markedsandel Veksten i internasjonal turisme ble i 2011 til en stor grad drevet av de modne økonomiene, med Europa i spissen. Med seks prosent flere ankomster i 2011, er Europa den verdensdelen som hadde den største veksten. Innad i Europa var det Vest-Europa som hadde den svakeste veksten, mens ankomster til Nord-Europa økte med seks prosent. Disse tallene er et gjennomsnitt, og det er ulike måter å rapportere antall turistankomster på. Noen land samler inn tall ved grenseovergangene, mens andre teller antall utenlandske turistankomster ved kommersielle overnattingssteder. I Norge bruker vi ankomster ved hotellene, og tall for 2011 viser en økning på ni prosent fra Dette betyr at Norge tok en større andel av verdensturismen og av innreisene til Nord-Europa i Europa 4 51 % 6 Utenlandske turistankomster ved norske hoteller Norges andel 1 Asia og Stillehavslandene 1 25 % % Amerika 18 % 1 19 % ,6 4,99 % 4,8 4,3 4,68 % 4,8 Afrika 5 % 5 % Midtøsten ,59 % 0,59 % 0,5 0,5 0,55 % 0,57 % Utenlandske turistankomster ved norske hoteller Norges andel i Nord-Europa Norges andel av de modne økonomier Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Barometer (UNWTO) Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB 6 7

5 Endring i antall turistankomster i verden Endring i antall turistankomster i Europa og Norge 9 % 9 % 7 % 5 % 5 % 19 % 2-4% 15 % 1 Norge Europa 8 % 8 % 1 8 % 8 % 5 % 7 % 2-4% -5 % Midtøsten 0-5 % 8 % 8 % 11 % 1 % 4- Nord-Europa % 8 % Amerika -5 % 9 % 1 9 % % 7 % 7 % - Asia og Stillehavslandene Vest-Europa 5 % 5 % -1 % 5 % 7 % 1 % -8 % 8 % Sentral- og Øst- Europa 5 % 5 % Afrika 3- - Sør-Europa Europa -8 % Verden -5 % -5 % - 7 % 7 % Prognose % 5 % Turistankomst med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) Turistankomst med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB Europa Verden - -5 % Prognose

6 3. Norske og utenlandske kommersielle overnattingsgjester 2011 var et tøft år for mange i norsk reiselivsnæring. Året startet med en lang kuldeperiode og lite snø hos de største skidestinasjonene. Sommersesongen var preget av dårlig vær i store deler av landet. Den norske kronekursen var høy og en ny økonomisk usikkerhet preget Europa og USA. I vintersesongen gikk antall utenlandske gjestedøgn ned med to prosent, mens antall utenlandske gjestedøgn i sommersesongen forble uendret fra Antall norske gjestedøgn økte derimot gjennom hele Det var tre prosent flere norske gjestedøgn i både vinter- og sommersesongen. Totalt var det 29,2 millioner overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i prosent av disse var norske. Foto: Kristin Folsland Olsen/ Oversikt over markeder hvor Innovasjon Norge har en reiselivssatsing 2011 Kommersielle gjestedøgn Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB Endring overnattinger på hotell overnattinger på camping overnattinger på hyttegrend Totalt % 5 % Norge % 28 % Utenlandske % Tyskland % Europa ellers Sverige % 2 8 % Danmark % 59 % 1 2 Nederland % 38 % 5 11 % Storbritannia % 88 % 7 % USA % 1 % Frankrike % 25 % Spania Polen % Italia % 18 % Asia ellers % 9 Russland % 77 % 1 Japan % 1 % 1 % Kina % 9 Sør-Korea %

7 Endring Sammensetningen av utenlandske overnattinger 2011 Tall på utenlandske overnattinger viser at 2011 var året da veksten kom fra mindre volummarkeder, mens det var en tilbakegang fra de store volummarkedene. Endring I parentes vises markedsandelen i 2010 Europa ellers 1 (1) Kina Sør-Korea Asia ellers Russland Europa ellers Spania Storbritannia USA Polen Tyskland Frankrike Sverige Japan Nederland Danmark Italia Danmark 1 (11 %) Sverige 11 % (1) Nederland 9 % (1) Storbritannia 7 % () Frankrike () Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2 (2) Sør-Korea 1 % () Kina 1 % (1 %) Japan 1 % (1 %) Russland () Asia ellers () Italia () Polen () Spania () USA () -15 % -1-5 % 5 % 1 15 % 2 25 % 3 35 % 4 Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB 12 13

8 Utvikling i markedsandel fra seks viktige markeder Tyskland, Danmark, Sverige, Nederland, Storbritannia og USA har vært og er viktige utenlandsmarkeder for norsk reiselivsnæring, men betydningen av disse seks markedene er redusert de siste 12 årene. I 1999 utgjorde overnattinger fra disse markedene en andel på 77 prosent av alle utenlandske overnattinger på kommersielle overnattingssteder. I 2011 var denne andelen redusert til 62 prosent. Sesongfordeling 53 prosent av alle kommersielle gjestedøgn i 2011 var i sommermånedene mai-august. Gjestedøgn % Tyskland % Andre % Danmark Sverige 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1 Nederland Norske gjestedøgn 2011 Utenlandske gjestedøgn % Storbritannia USA Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB Tyskland Danmark Sverige Nederland Storbrittania USA Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB Andre 14 15

9 Antall kommersielle gjestedøgn fordelt på landsdel i 2011, og prosentvis endring fra Nordisk hotellturisme Gjestedøgn Prosentendring fra % I 2011 var det 21,4 millioner utenlandske overnattinger ved nordiske hoteller. Dette er seks prosent flere enn i Av de nordiske landene var det Finland og Danmark med en økning på ti prosent som hadde den største veksten. I Sverige var veksten på tre prosent, mens norske hoteller hadde to prosent flere utenlandske overnattinger sammenlignet med I 2011 var Sverige og Danmark de største hotellmarkedene i Norden målt i utenlandske overnattinger, deretter fulgte Norge og Finland. 21 % % Utenlandske hotellgjestedøgn 15 % % 31 % % % % % % % % -5 % Sverige Danmark Norge Finland -1-9 % i 2011 Østlandet Fjord Norge Nord-Norge Sørlandet Trøndelag -1 Kilde: MEK- Finske Turistråd Totalt Norske gjestedøgn Utenlandske gjestedøgn Prosentendring totalt Prosentendring norske gjestedøgn Prosentendring utenlandske gjestedøgn Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB 16 17

10 5. Oppfatninger av Norge som feriemål 6. Nordmenn på ferie Hvilke egenskaper har de tre skandinaviske landene til felles og hva skiller dem fra hverandre? I 2011 gjennomførte Innovasjon Norge tre større segmenteringsundersøkelser (også kaldt Optima) i Tyskland, Nederland og Russland. Her ble blant annet respondentene bedt om å knytte personlighet og egenskaper til Norge, Sverige og Danmark. Felles for de tre skandinaviske landene er et høyt prisnivå (Norge oppfattes som dyrest), miljøvennlighet, trygghet og god organisering. Danmark oppfattes som et mer sosialt og vennlig reisemål enn sine to skandinaviske naboer. Både Sverige og Norge forbindes med den vakre naturen, men Norge oppfattes i større grad å kunne tilby unike naturopplevelser. Samtidig skårer Norge høyere på variabler som utforskende, aktiv og eventyrlysten. I konkurrentanalysen for de skandinaviske landene kom det frem at Norge oppfattes å ha mest til felles med Sverige Mange land har reiseliv som et satsingsområde og utvikling av nye reisemål verden over har ført til en skjerpet konkurranse om turistene. Spesielt er norske turister en attraktiv målgruppe for mange. Norge er blant verdens rikeste land målt i BNP per innbygger, og den økte økonomiske velstanden har ført til en sterk vekst i etterspørselen etter reiselivsprodukter. Spesielt har det vært en økt etterspørsel etter ferie- og fritidsreiser til utlandet. Fra 2002 til 2011 har nordmenns ferieforbruk på utenlandsferier økt med 98 prosent. Til sammenligning viser tall justert for prisstigning i perioden, at nordmenn brukte mindre penger på ferie- og fritidsreiser i eget land i 2011 enn i Selv om andelen er fallende, reiser nordmenn fremdeles på flest ferie- og fritidsreiser i Norge. I 2011 var andelen 61 prosent. Utfordringen er at kun 43 prosent av alle overnattingene var på ferie i Norge, og at ikke mer enn 28 prosent av det totale feriebudsjettet kom norsk næringsliv til gode. En typisk innenlandsreise er av kortere varighet, og vi overnatter hovedsakelig hos venner og kjente. Vi kommer oss frem med egen bil, og pengene sitter ikke like løst som de gjør på ferie- og fritidsreiser utenlands. Utforskende Unik Aktiv Eventyrlysten Open-minded Har attraktive fjellområder Noe utenom det vanlige Har vakker natur Har uberørt natur Kan være fysisk aktiv Komme meg bort fra den hektiske hverdagen Er dyrt Har et miljøvennlig tilbud Er ikke ødelagt av turister Har rolige omgivelser Gir meg en frihetsfølelse Harmoni Trygghet Er godt organisert Fredfull Frisk Trygt Vennlig Avslappende Kultivert Dele gode opplevelser med eget reisefølge Omsorgsfull Hyggelig Har god service Er lett å reise rundt Foto: CH/ Gir meg mulighet for personlig vekst Gjør meg full av energi Kilde: Optimaundersøkelser gjennomført i Tyskland, Nederland og Russland. Innovasjon Norge

11 Ferie- og fritidsreiser Ferie- og fritidsovernattinger I 2011 var nordmenn på 17,3 millioner ferie- og fritidsreiser i inn- og utland. Dette er en nedgang på én prosent fra Nedgangen skyldes færre innenlandsreiser. Nedgangen som utgjør åtte prosent, skyldes langt færre innenlandsferier første halvdel av Nordmenns ferie- og fritidsreiser til utlandet økte derimot gjennom hele året. Vi var på flere utenlandsferier i Dette er en økning på 11 prosent fra Antall overnattinger i forbindelse med ferie- og fritidsreiser i inn- og utland økte med én prosent i Antall overnattinger på ferie- og fritidsreiser i Norge gikk derimot ned med ni prosent, noe som tilsvarer 4,1 millioner færre overnattinger. Mens antall overnattinger i forbindelse med en Norgesferie gikk jevnt ned gjennom hele året, var det en tilsvarende økning på ferier i utlandet. I 2011 var det ti prosent flere overnattinger i forbindelse med ferie- og fritidsreiser i utlandet enn i Økningen tilsvarer 4,9 millioner flere overnattinger. Ferie- og fritidsreiser Ferie- og fritidsovernattinger % 71 % 71 % 69 % 6 65 % 67 % 6 61 % % % 49 % 51 % 48 % Ferie- og fritidsreiser i Norge Ferie- og fritidsreiser i utlandet ferie- og fritidsreiser i Norge Kilde: Reiseundersøkelsen, 4. kvartal SSB Overnattinger i utlandet Overnattinger i Norge ferie- og fritidsovernattinger i Norge Kilde: Reiseundersøkelsen, 4. kvartal SSB

12 Ferie- og fritidsforbruk Fra 2002 til 2011 har nordmenns totale feriebudsjett økt med 64 prosent. Økningen, som tilsvarer 32,8 milliarder kr, har for det meste blitt brukt i utlandet. Forbruket på utenlandske ferie- og fritidsreiser har økt med 98 prosent i perioden, altså nesten en dobling de siste ni årene. Forbruket på ferie- og fritidsreiser i Norge har økt med 13 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at den generelle prisstigningen ligger på 18 prosent i perioden, så i realiteten brukte nordmenn mindre penger på ferie- og fritidsreiser i eget land i 2011 enn i I 2011 brukte nordmenn 7,6 millioner kr mer på ferie- og fritidsreiser i utlandet enn i Økningen utgjør 14 prosent. Antall penger brukt på ferie- og fritidsreiser i Norge var uforandret fra Forbruk Totalt forbruk % % 31 % % 69 % 67 % 3 69 % 31 % bruk på innenlandsog utenlandsferier 7 28 % Reiselivssatsingen til Innovasjon Norge Vi som arbeider med reiseliv i Innovasjon Norge hjelper reiselivsnæringen med profilering, kompetanse, rådgivning, nettverk og finansiering. Her er noen av aktivitetene gjennomført i 2011: Markedsførte Norge som ferieland i 15 markeder. Tilsammen ble det gjennomført 147 markedsaktiviteter. NOK 150 millioner ble brukt til operative markedstiltak. Vi hjalp 1162 norske aktører med markedsføring i utlandet, og 1907 internasjonale turoperatører med markedsføring av Norge. 699 reiselivsbedrifter deltok på våre kurs. NOK 259 millioner ble innvilget i lån og tilskudd til reiselivsnæringen. Vi er tilstede i 40 sosiale nettverkskanaler, på ti ulike språk Blant annet har: Visitnorway gruppen på Flickr over bilder av Norge friends på Facebook followers på Twitter Foto: CH/ Totalt forbruk på ferie- og fritidsreiser forbruk feriereiser utenlands forbruk feriereiser innenlands Kilde: Reiseundersøkelsen, 4. kvartal SSB

13 8. Visitnorway.com Nøkkeltall fra 2011 Portalen finnes i 14 markedstilpassede versjoner, på ulike språk besøk (+ 2 fra 2010) Søkemotorer er den viktigste trafikkdriveren til Visitnorway.com I 2011 fikk nettstedet besøk via søkeord. Dette tilsvarte 52 prosent av totaltrafikken. Ikke overraskende var det Norge, Visit Norway og nordlys i ulike varianter som toppet listen. Geografiske søkeord er og svært viktig, mens tematiske søkeord stort sett glimrer med sitt fravær unike besøkende (+ 27 % fra 2010) sidevisninger (+ 7 % fra 2010). Av disse var 13 prosent visninger av en partnerside med et konkret tilbud/reisetilbud klikk ut av portalen til samarbeidspartnere og annonsører. Portalen har 63 filmer som viser ulike aktiviteter man kan gjøre på en norgesferie. I 2011 ble Visitnorway applikasjonen lastet ned ganger. Fra den ble lansert i 2010 er den lastet ned mer enn ganger. Søkeord Besøk 1. Norway Holmenkollen ski jump Northern lights Visit norway Norwegen Visitnorway Noruega Lofoten Norvegia Aurora borealis Bergen Holmenkollen Svalbard Norway tourism Noorwegen Norvege Stavanger Norge Aurora boreale The northern lights Geirangerfjord Fiordos noruegos Tromso Noruega turismo Ski jump Søkeord Besøk 26. Norwegen urlaub Visitnorway.com Oslo Trollstigen Nordkap Norway travel Northern lights norway Aurora boreal Kristiansand Kirkenes Bergen norway Trondheim Narvik Norway weather Hardangervidda Alesund Hurtigruten Norwegen reisen Jotunheimen Norway climate Geiranger Bergen norwegen Travel norway Visitnorway.es Trollstigen

14 9. Reis Grønt! Innovasjon Norge fortsetter å gjøre det enkelt for turister å velge miljøvennlig Felles for bedriftene som er merket med Green Travel er at de gjør et systematisk forbedringsarbeid for å redusere avfall, kjemikaliebruk, energi- og vannforbruk. Godkjente økoturismebedrifter vil i tillegg ha kriterier som lokal forankring og tilhørighet, opplevelsenes læringsinnhold, minimal transportbruk og en tydelig vertskapsfunksjon. Visitnorway, på nett og app, tilbyr navigasjonen Green Travel for turister som ønsker å gjøre miljøvennlige valg. Navigasjonen finnes i alle språkversjoner av visitnorway.com og leder vei til reiselivsprodukter med miljømerkene Svanen, Miljøfyrtårn, ISO 14001, Blått Flagg, eller Norsk Økoturisme, en spesiallaget ordning for naturbaserte reiselivsbedrifter. Stadig flere norske reiselivsbedrifter velger å miljøsertifisere seg. Green Travel på Visitnorway har økt antall merkede reiselivsprodukter fra 250 ved oppstart i januar 2010 til over 600 produkter april Definisjoner Ankomst: En ferie- eller forretningsreise med eller uten overnatting. Feriereise: En reise der hovedformålet oppgis å være: besøk hos slekt og venner ferie- og fritidsreise, inkludert skiferie shopping Gjestedøgn: Antall overnattinger på reise. Kommersielle gjestedøgn: Overnattinger på hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem. Kort feriereise: 1 3 gjestedøgn. Landsdeler: Fjord Norge: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland Sørlandet: Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder Trøndelag: Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland, Hedmark, Vestfold og Østfold Lang feriereise: 4 gjestedøgn eller flere. Sommersesongen: Perioden fra og med mai til og med august måned. SSB: Statistisk sentralbyrå. 10. Kort om Innovasjon Norge I Innovasjon Norge treffer du mennesker som har lokal og internasjonal kompetanse, slik at din idé kan bli en forretningssuksess. Med kontorer i alle fylker, og i tretti land over hele verden, er det lett å komme i kontakt med oss. Vi skal bidra til at norsk næringsliv utvikler seg, spesielt med tanke på fornyelse og innovasjon, både for bedrifter og enkeltprodukter. Jobben vår er blant annet å utvikle distriktene og styrke og profilere norsk næringsliv i Norge og utlandet. Vi skal også få flere nordmenn til å reise mer i Norge og trekke utenlandske turister hit. Turistankomst: Inneholder tall for både ferie-, fritids- og forretningsankomster. Turist/turisme: Aktiviteter til personer som reiser og oppholder seg på steder som ligger utenfor vedkommendes ordinære oppholdssted, uavhengig av formål, for mindre enn et år. Personer som er ansatt i det landet de besøker faller utenfor denne definisjonen. Vintersesongen: Perioden fra og med januar til og med april måned. UNWTO: World Tourism Organization. Utlending: Person som er bosatt utenfor Norge. Vi gir lokale ideer globale muligheter 26 27

15 ISSN Forsidefoto: Kristin Folsland Olsen/ Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo Telefon Faks Vi gir lokale ideer globale muligheter