Ni norske inkubatorer Midtveisgjennomgang av første pulje i SIVAs program

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ni norske inkubatorer Midtveisgjennomgang av første pulje i SIVAs program"

Transkript

1 FoU-rapport nr. 6/2003 Ni norske inkubatorer Midtveisgjennomgang av første pulje i SIVAs program Per-Anders Havnes

2 Tittel Forfattere Ni norske inkubatorer. Midtveisgjennomgang av første pulje i SIVAs program Per-Anders Havnes Rapport FoU-rapport nr. 6/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Pris Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand 150 kr Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415 N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SIVA Selskapet for industrivekst SF for å samle og vurdere erfaringer fra den første gruppen på ni inkubatorer i deres inkubatorprogram. Arbeidet har vært interessant og utfordrende. Rapporten gir innsikt i et område av næringsutviklingen som har stor interesse både i Norge og internasjonalt. Inkubatorer har vist seg å gi nyttig støtte til gründere. De er interessante både for de som utformer virkemiddelapparatet og for de som studerer næringsutvikling vitenskapelig. Data til rapporten er samlet inn i to runder. Først ved et spørreskjema i januar 2003 og senere ved intervju av lederne i hver inkubator. Inkubatorlederne har uten unntak vært meget imøtekommende. Uten deres bidrag og positive medvirkning hadde det ikke vært mulig å gjennomføre dette oppdraget. Et første utkast av rapporten har vært lagt fram og diskutert i Faggruppe for inkubatorer. Kommentarene fra Faggruppa var et viktig bidrag for å få fram de vesentlige punkt ved inkubatorprogrammet i den endelige versjon av rapporten. Undertegnede har vært ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsen, for rapporten og for alle konklusjoner i den. Kristiansand i september 2003 Per-Anders Havnes i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...III TABELLOVERSIKT...IV FIGURLISTE...IV SAMMENDRAG...V 1 INNLEDNING SIVAS INKUBATORPROGRAM Inkubator Inkubasjonsprosessen Inkubatorer i internasjonalt perspektiv MODELL FOR UNDERSØKELSEN Formål med undersøkelsen Inkubatoren og dens omgivelser Inkubasjonsprosessen Praktiske hensyn Datainnsamling DE NI INKUBATORENE Strukturerende faktorer Inkubatorens økonomi Tilgang på inkubatorbedrifter Tilbud til inkubatorbedriftene Interessenter i inkubatoren REFLEKSJON TILPASSET MODELL FOR INKUBATORER Type inkubator Avgrensing av inkubatorens arbeidsfelt Erfaringsutveksling mellom inkubatorene Selvbærende økonomi Inkubatorer tilpasset norske rammebetingelser Motstridende krav SIVA og inkubatorene LITTERATUR VEDLEGG FOU-INFORMASJON iii

8 Tabelloversikt Tabell 1 Inkubatorer som er med i gjennomgangen...3 Tabell 2 Spesialisering av inkubatorene etter tematiske områder Tabell 3 Antall inkubatorbedrifter Tabell 4 Opprinnelse til inkubatorbedriftene Tabell 5 Vertsinstitusjonene og deres omgivelser (antall bedrifter) Tabell A 1 EU - anbefalinger om nøkkeltall Tabell A 2 Vurdering av SIVA-finansierte inkubatorer Sammendrag Figurliste Figur 1 Inkubatoren og dens omgivelser Figur 2 Bedriften går gjennom inkubasjonsprosessen Figur 3 Erfaringsutveksling mellom inkubatorledere Figur 4 Organisert samarbeid mellom inkubatorer Figur 5 Dimensjoner som bestemmer type inkubator iv

9 Sammendrag I første halvår 2003 er vi halvveis i avtaleperioden for den første puljen i SIVAs inkubatorprogram. Inkubatorene har fått anledning til å etablere seg, og det er fortsatt tilstrekkelig tid igjen til at erfaringene fra første halvdel kan gi nyttige impulser for justeringer i siste delen av avtaleperioden. Denne rapporten har til hensikt å beskrive status for de ni første inkubatorene og å analysere resultatene som er oppnådd. Formålet er ikke å gjøre en kritisk evaluering, men å trekke ut mest mulig læring til nytte for inkubatorene selv og for SIVA. Arbeidet er utført av Agderforskning på oppdrag fra SIVA. I forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, er Norge kommet forholdsvis kort i utvikling av inkubatorer. EU har nettopp foretatt en undersøkelse av inkubatorer i sine medlemsland, som gjennomgående viser sterkere satsing på inkubatorer i andre land enn i Norge. Ulike behov og rammebetingelser gjør at verken erfaringer eller modeller kan overføres fra land til land. Mange av nøkkeltallene fra EU-rapporten er likevel nyttige som referanser i diskusjonen av status til de ni inkubatorene i Norge. Vi ser at de norske inkubatorene har funnet ulik form og framgangsmåte. Dette starter alt med en meget stor variasjon i form og innhold i avtalene SIVA har inngått med vertsinstitusjonene. Noen domineres av forskningsmiljøene når de rekrutterer nye bedrifter mens andre ikke har noen prosjekt som kommer fra forskningsmiljøene. Dette har sammenheng med om inkubatoren er lokalisert nært et forskningsmiljø, men oversikt over inkubatorbedriftene viser at også andre faktorer spiller inn her. Et moment som flere inkubatorer nevner er at tilgangen av kommersialiserbare ideer er kritisk for utviklingen av inkubatoren. Selv om forskjellene mellom inkubatorene er framtredende, har de også noen viktige fellestrekk. Det viktigste er at inkubatoren støtter gründere som i de fleste tilfeller skal starte ny bedrift for første gang. Dette er i vesentlig grad bedrifter som har innovative forretningsideer og større vekstpotensial enn gjennomsnittet for nye bedrifter. Et annet fellestrekk er at alle ni inkubatorene er organisert som prosjekt innen vertsinstitusjoner av typen forsknings- eller næringspark. En åpenbar årsak er at avtalen med SIVA er tidsbegrenset og ingen hadde mulighet til å forutsi om det ville være mulig å videreføre inkubatoren etter avtaleperioden v

10 på 5 år. Når inkubatorene ble knyttet til en igangværende organisasjon, fikk de en ramme av ressurser i startfasen som det ellers ville være vanskelig å oppnå. Selv etter et par års drift blir muligheten til å trekke inn fagpersoner fra vertsinstitusjonen sett på som meget nødvendig for å kunne møte de ulike behovene til inkubatorbedriftene. EU understreker betydningen av at inkubatoren går inn i en videre sammenheng eller satsing. Ved at inkubatoren bidrar til å støtte opp om vertsinstitusjonens aktiviteter, kommer inkubatoren og inkubatorbedriftene automatisk inn i en slik videre sammenheng. En viktig målsetting for SIVA har vært å bidra til å starte inkubatorer som kan være selvfinansierende etter at avtaleperioden er over. Ingen av inkubatorene tror i dag at de vil være i posisjon til å ha løpende balanse i inntekter og kostnader for driften etter 5 år. Dette er i samsvar med erfaringer fra utlandet som sier at det tar 5 10 år å etablere en inkubator. Inkubatorprogrammet må derfor ha et lenger tidsperspektiv enn 5 år dersom det skal ha noen mening. Med enkelte unntak sier inkubatorlederne at de har hatt nytte av samarbeid med andre inkubatorledere. Likevel viser de løpende aktivitetene at mulighetene til å dele erfaringer ikke er fullt utnyttet. Forskjellene i inkubatorene kan tolkes som et uttrykk for at de har tilpasset seg ulike miljøer og rammebetingelser. En slik tilpasning vil være nødvendig for at inkubatoren skal lykkes i sitt nærmiljø. Forskjeller mellom inkubatorene må derfor ventes og aksepteres når det gjelder målgruppe, organisering og arbeidsform. Det betyr imidlertid ikke at den enkelte inkubator ikke skal finne og klart definere sin målgruppe og sin egenart. Det vil være nødvendig for kunne lykkes. I vår undersøkelse ser vi tre dimensjoner som egner seg til en slik fokusering: (a) kilde til forretningsideer (forskningsnærhet), (b) tetthet i næringsmiljøet (ressurser, markeder, ideer) samt (c) kapasitet til inkubatoren (størrelse, bredde i tilbud, kostnadseffektivitet). Uansett type er inkubatorer et hensiktsmessig virkemiddel for oppstarting av bedrifter som er kunnskapsintensive og har potensial og målsetting om vekst. I dette perspektivet bør SIVA vurdere om det er hensiktsmessig å velge seg ut en eller noen få typer inkubatorer og definere disse som sitt ansvarsområde. De inkubatorene som er med i denne gjennomgangen, kan deles inn i to vi

11 hovedtyper som er ulike, men som begge ligger innenfor SIVAs ansvarsområde: Forskningsinkubatoren; knyttet til sterke og store forskningsmiljøer. Hovedvekt på å starte bedrifter for å kommersialisere forskningsresultater. Forskningsinkubatorene er så store og har så allsidig kompetanse at de både kan fungere selvstendig og bidra med kompetanse til andre inkubatorer. Distriktsinkubatoren; knyttet til senter for næringsutvikling (næringshager eller lignende) på steder uten egne forskningsmiljøer, men med behov og potensial for næringsutvikling basert på kunnskapsintensive bedrifter. Hovedvekt på å formidle kunnskap til bedrifter startet ut fra lokalt forankrede forretningsideer. Distriktsinkubatorene vil ofte ha begrensede ressurser og må derfor ofte trekke på kompetanse fra andre steder, for eksempel forskningsinkubatorer eller forskningsmiljøer. Gjennomgangen er foretatt på et tidspunkt der inkubatorene er i ferd med å fullføre sin egen etableringsfase. Det er derfor for tidlig å trekke endelig konklusjon om inkubatorprogrammet til SIVA er vellykket eller ikke. Denne midtveisgjennomgangen sammen med erfaringer fra andre steder, tyder på at programmet som helhet går i riktig retning og vil nå de kvantitative målene som er satt. Det kan imidlertid være på sin plass med justeringer av ressursinnsats og målsetting for enkelte av inkubatorene. Erfaringene fra den første fasen gir et godt grunnlag for å lage en modell for inkubatorer som er tilpasset norske forhold. vii

12

13 1 Innledning Agderforskning har fått i oppdrag å gjennomgå inkubatorprogrammet til SI- VA - Selskapet for industrivekst SF ved halvgått løp. Formålet har ikke vært å evaluere inkubatorene, men å observere utviklingen, fastlegge status og trekke lærdom som kan brukes til eventuelt å korrigere løpet for den resterende del av avtaleperioden. Oppdraget innebærer også å vurdere om utviklingen og erfaringene kan gi grunnlag til å skissere en modell for inkubatorer som passer til SIVAs program og ansvarsområder. Gjennomgangen finner sted når inkubatorene har vært i funksjon i 2 til 3 år. Noen av inkubatorene kunne videreføre aktiviteter og program som allerede hadde vært drevet i noen år ved kunnskaps- eller forskningsparker. Andre har startet denne type arbeid for første gang. For de inkubatorene som ikke bygger videre fra tidligere tilsvarende arbeid, må de første par årene betraktes som oppstartingsfase for inkubatoren. Det er skrevet en kort oppsummering av situasjonen i hver av inkubatorene. Disse er interne rapporter som først og fremst skal være til nytte for inkubatorene selv og for SIVA i videre utvikling av den enkelte inkubator. Denne rapporten søker å se på helheten i undersøkelsen av ni inkubatorer. Vi legger ikke så mye vekt på særtrekk ved den enkelte inkubator, men på hva man kan lære fra sammenligningene mellom to eller flere inkubatorer i denne første fasen av inkubatorprogrammet. Det finnes en rekke andre inkubatorer i Norge enn de som delvis finansieres gjennom SIVA. Mange av disse inkubatorene har andre modeller for sin drift enn det vi beskriver her. Dette er helt i samsvar med hva vi finner internasjonalt. Inkubatorer utvikler seg forskjellig og får ulike særtrekk alt etter betingelsene de drives under 1. Det betyr også at det ikke er så enkelt å overføre modeller eller erfaringer uten å ta hensyn til de betingelsene inkubatorene arbeider under 2. Men uansett vil det være mulig å få gode ideer og inspirasjon fra andres erfaringer. I denne rapporten vil vi komme til å diskutere egenskaper ved de ni inkubatorene og om disse egenskapene er hensiktsmessige eller ikke. Med dette mener vi ikke å definere generelt hva en inkubator er eller skal være. Formålet er å finne fram til den eller de modeller for inkubatorer som er hen- 1 Albert (2003) 2 Centre for Strategy & Evaluation (2002) 1

14 siktsmessig innenfor de deler av næringsutviklingen i Norge som SIVA har ansvar for. 2

15 2 SIVAs inkubatorprogram SIVAs inkubatorprogram bygger på avtaler med 5 års varighet mellom SI- VA og individuelle forsknings-, kunnskaps- eller næringsparker. Hver av avtalene er individuelt utformet. De beskriver imidlertid alle prosjekter for å bistå til å starte innovative bedrifter basert på ny, og i de fleste tilfeller, forskningsbasert kunnskap. I avtaleperioden skal SIVA dekke halvparten av kostnadene til inkubatoren. Resten forutsettes dekket av bidrag fra bedriftene eller fra lokal finansiering. Avtaleperioden skal også brukes til å sikre permanent finansiering av driften av inkubatoren. Ni inkubatorer har kommet om lag halvveis i avtaleperioden, og dette var kriteriet for at de er inkludert i denne gjennomgangen, se tabell 1. Tabell 1 Inkubatorer som er med i gjennomgangen Inkubator Lillehammer Inkubator Forskningsparken Oslo Oslo Inkubator Sørlandets Teknologis./Longum Park - Grimstad Inkubator Tromsø AS Tromsø IRAS Arena - Vikna Kjeller Teknologipark Inkubator - Skedsmo RK-Inkubator - Stavanger Startbua Inkubator - Gjøvik STARTmill Inkubator (Forinnova AS) - Bergen Kilde: Av disse er én inkubator lokalisert i en næringspark, fem ligger i kunnskapsparker, det vil si i tilknytning til høgskoler eller forskningsinstitutter og tre er knyttet til forskningsparker eller teknologisenter ved universiteter. SIVA har avtaler om ytterligere åtte inkubatorer som alle har vært virksomme i kortere tid enn de første. Disse vil eventuelt bli gjennomgått senere. 2.1 Inkubator Inkubator er ikke et entydig vitenskapelig begrep 3 og det er heller ikke entydig hva ordet dekker når vi ser hvordan det brukes til daglig 4. Derfor er det 3 Falkenström og Larsson (2000) 3

16 spesielt viktig å klargjøre hva vi mener når vi bruker begrepet her. Det viktigste hensynet er da hva som er hensiktsmessig i forhold til de oppgaver SIVA er pålagt 5, blant annet at SIVA både skal bidra til næringsutvikling og til distrikts- og regionalutvikling. Generelt er inkubatorer fysiske lokaliteter der bedrifter i en tidlig startfase kan få tilgang til kontorlokaler, rådgivning, ressursnettverk samt teknologisk og administrativ infrastruktur. Inkubatoren dekker sine kostnader gjennom en kombinasjon av ekstern finansiering, betaling fra bedriftene, eller eierandeler og eieravkastning i bedrifter som går ut av inkubatoren 6. I samsvar med det oppdraget SIVA har fått, er det hensiktsmessig å benytte følgende definisjon: En inkubator er et tilrettelagt miljø hvor kunnskapsbaserte bedrifter under etablering i en startfase gis faglig rådgivning, tilgang til kompetansenettverk og husleie/servicefunksjoner til en kostnad tilpasset bedriftens økonomiske evne. 7 Denne definisjonen er i overensstemmelse med de definisjonene som benyttes i EU, Storbritannia og USA, se diskusjon i avsnitt 2.3. I tillegg til de generelle kjennetegnene finner man ofte at inkubatorer spesialiserer seg slik at de kan inndeles i typer eller kategorier. Disse kan gjerne knytte seg til målgruppen eller inntakskriteriene for inkubatorbedrifter. Eksempel på dette er bransje/teknologi, innovasjonsgrad, vekstpotensial eller markedspotensial. En annet viktig typeinndeling gjelder institusjonell tilknytning, slik som til forskningsmiljøer, næringsparker eller kapitalkilder. Denne dimensjonen kan også eventuelt omfatte næringsmiljøet inkubatoren befinner seg i. En tredje dimensjon kan knytte seg til graden av samlokalisering av bedriftene. Bedriftene kan for eksempel holde til i samme hus eller, som et annet yterpunkt, kan de være i en virtuelle inkubatorer der bedriftene holder til på forskjellige steder og mye av kommunikasjonen med rådgivere og andre inkubatorbedrifter foregår over Internett. 4 Kaltenborn (2002) 5 Det er her ikke formålstjenlig å søke etter en definisjon som alle kan være enige om eller som er riktig i alle sammenhenger. 6 Seidel (2001) 7 KRD (1999) Stortingsproposisjon nr. 1 ( ), Post 55 SIVA 4

17 Det er flere viktige hensyn som knytter seg til en slik inndeling i kategorier. For det første må en eventuell vurdering av en inkubator eller sammenligning mellom flere inkubatorer ta hensyn til typen. For det andre gir det ingen mening å bruke type eller kategori til innbyrdes rangering av inkubatorer slik antall stjerner brukes til å rangere restauranter eller hoteller. For det tredje er det både rimelig og fornuftig at en institusjon som SIVA velger ut noen typer og kategorier av inkubatorer som samsvarer best med sine oppgaver. Disse ulike typene inkubatorer er alle eksempler på tilpasning til spesielle rammebetingelser eller på at inkubatorene har forskjellige formål i overordnede programmer. Med henvisning til St.prp. nr. 1. ( ) sier derfor SIVA i sitt strategidokument for inkubatorprogrammet 8 at inkubatorprogrammet kan gjennomføres i ulike innovasjonsmiljøer som for eksempel forskningsparker og kunnskapsparker. Samtidig er SIVA pålagt å utvikle opplegg som sikrer klare distriktspolitiske effekter av nyetableringer i inkubatorene. Ved å velge hensiktsmessig type inkubator kan SIVA bidra til å skape et verktøy for næringsutvikling som er tilpasset et spesielt behov. 2.2 Inkubasjonsprosessen Flere av inkubatorene i gjennomgangen valgte å definere inkubatorprosessen og ikke inkubator eller inkubasjon. De aktiviteter som foregår i inkubatoren er derfor nøkkelen til å forstå hva en inkubator er. Den grunnleggende funksjon i inkubatoren er å utvikle et nytt forretningskonsept fra idéstadiet til et produkt i markedet. Som for alle andre utviklingsprosesser er det nødvendig å tilføre prosessen eksterne ressurser, noe som alltid skaper et finansieringsbehov. Dersom den er vellykket vil verdiskapingen i bedriften på et senere tidspunkt få overskudd som eventuelt kan gi tilbakebetaling. Det er dette som ligger i den kommersielle utvikling fra tilskudd til marked. Svært ofte er det en eller noen få personer som har kommet opp med den første ideen. Etter hvert er det behov for spesialisert assistanse og større kapasitet slik vi kjenner det i en fullstendig bedriftsorganisasjon. Institusjonell utvikling er denne gradvise overgangen fra at innsatsen gjøres av en person til felles innsats fra mange personer i en bedriftsorganisasjon er det vi legger i institusjonell utvikling. 8 SIVA (2002) 5

18 Inkubatorprosessen kjennetegnes derfor ved at en bedrift går gjennom en utvikling som har tre hoveddimensjoner: Konseptuell; fra ide til produkt Kommersiell; fra tilskudd til marked Institusjonell; fra person til bedrift Et viktig moment er at utviklingen ikke vil være lineær, det vil si at den ikke hele tiden går fra lite til mye. Enkelte utviklingsretninger vil vise seg å være blindveier slik at det blir nødvendig å stoppe opp og starte på nytt fra et tidligere punkt i prosessen. 2.3 Inkubatorer i internasjonalt perspektiv Utviklingen av inkubatorer internasjonalt vil bli detaljert beskrevet i en egen rapport. Her vil vi derfor bare peke noen viktige punkt i vår sammenheng. Utviklingen av inkubatorer har kommet kort i Norge sammenlignet med mange andre land. I EU er det nå om lag 900 inkubatorer som skaper nye arbeidsplasser i året 9. FN regner med at antallet inkubatorer i verden har vokst fra ca 200 til over 3000 i løpet av de siste 10 årene av 1900-talet 10. EU velger i sin definisjon å gå videre fra det generelle og ta med element som beskriver type inkubator. Dermed gjøres formålet med inkubatoren til en del av definisjonen: A business incubator is a place where newly created firms are concentrated in a limited space. Its aim is to improve the chance of growth and rate of survival of these firms by providing them with a modular building with common facilities (telefax, computing facilities, etc.) as well as with managerial support and back-up services. The main emphasis is on local development and job creation. The technology orientation is often marginal. 11 EU har startet arbeidet med å lage et sett av sammenligningskriterier for inkubatorene i EU-land 12. Vi skal komme tilbake til disse i diskusjonen av en eventuell modell for inkubatorer i Norge. Allerede her skal vi imidlertid merke oss at EU regner med at inkubatoren skal gi en tilleggsverdi (added 9 Centre for Strategy & Evaluation Services (2002) 10 Falkenström og Larsson (2000) 11 Falkenström og Larsson (2000) 12 Centre for Strategy & Evaluation Services 6

19 value) til en oppstartingsprosess. Inkubatoren skal gi raskere og større vekst kombinert med bedre sannsynlighet for at bedriften skal overleve. Den internasjonale framveksten av inkubatorer skyldes til en stor grad ønsket om å støtte utvikling av bedrifter som bygger på ny kunnskap. EU beskriver det de kaller det europeiske paradoks : Forskningen ved universitetene i EU ligger på høyden med de beste andre universitetene i verden målt etter publikasjoner, men EU ligger langt bak Japan og USA når det gjelder å bringe fram nye kommersielle produkt basert på forskningsresultatene 13. En spesiell type inkubator blir ansett å være et viktig virkemiddel for å stimulere til kommersialisering av forskningsresultater. Både i USA og i Storbritannia har inkubatorene blitt så tallrike og fått så sentrale posisjoner at de har dannet egne interesseorganisasjoner. Disse fungerer dels som lobbyorganisasjoner og dels som rådgivere for medlemmene. De lager også utredninger om inkubatorer og inkubasjon og bidrar til å skape interesse for medlemmenes arbeid. SIVA ivaretar noen av disse funksjonene på vegne av de inkubatorene som inngår i deres program. Det finnes imidlertid også andre inkubatorer. Siden SIVA også formidler finansiering og dermed setter rammebetingelser, blir rollefordelingen også noe annerledes enn det man vanligvis forventer i interesseorganisasjoner. For den videre utvikling av norsk politikk for næring og regional utvikling må det tas stilling til hvilken rolle inkubatorer skal ha. Hvilke modeller for inkubasjon er egnet i Norge? Både denne og andre undersøkelser indikerer at inkubatorer ikke er et kortsiktig virkemiddel. Inkubatorprogrammet har derfor lite mening om en ikke er villig til en langsiktig satsing. 13 Braadland og Havnes (2003) 7

20

21 3 Modell for undersøkelsen 3.1 Formål med undersøkelsen Formålet er diskutert i innledningen. Det kan sammenfattes til å: 1. Trekke lærdom av utviklingen ved inkubatorene i første halvdel av avtalen med SIVA slik at 1.1. Korreksjoner kan gjøres for andre halvdel dersom det er nødvendig Lærdom kan trekkes fra egne erfaringer, men også fra de erfaringer andre har gjort. 2. Systematisere erfaringer slik at de kan gi innspill til arbeidet med å lage en norsk modell for inkubatorer som er i overensstemmelse med det SIVA ønsker å oppnå. 3.2 Inkubatoren og dens omgivelser Formålet til inkubatorene henger nøye sammen med den type inkubatorbedrifter de prioriterer. I avtalene med SIVA om inkubatorene er dette punktet behandlet svært forskjellig, og ikke alltid slik at det gir konkrete referansepunkt for resultatoppfølging. På den andre side finner vi også eksempler på mer spesifikke kriterier for inkubatorbedriftene som at de skal være innenfor forskningsparkens profil, bedrifter med stor innovasjonshøyde og vekstpotensial, eller at bedriftene skal være knyttet til spesielle bransjer. Fordi type inkubator eller type inkubatorbedrift ikke alltid er godt beskrevet i avtalene, har inkubatorene fått lov til å utvikle ulike egenskaper. Dette kan være grunnen til at mange av inkubatorene ikke har pekt ut spesifikke målgrupper for sitt arbeid. Inkubatoren fungerer i samspill med inkubatorbedriftene, men også med sine omgivelser. Både omgivelsene og inkubatorene må derfor være med i den teoretiske modellen som er utgangspunkt for vår beskrivelse og analyse. Vi er interessert i de inkubatorene som støttes av SIVA som forvalter offentlige virkemidler for nærings- og regionalutvikling. Samtidig er det andre offentlige instanser som har samme rolle og som bidrar til å drive fram inkubatorene gjennom tilførsel av ressurser. Inkubatorens næringsmiljø omfatter en annen gruppe viktige aktører. De er dels kilde til ressurser, dels repre- 9

22 senterer de en kunnskapsbase og bedriftskultur, dels kan de være marked for produkter fra inkubatorbedrifter. Alle inkubatorene som SIVA er engasjert i er deler av en vertsinstitusjon. Det kan være næringsparker, kunnskaps-/forskningsparker eller teknologisenter. Disse bidrar med ressurser og infrastruktur samtidig som at inkubatorbedriftene er i et dynamisk og utviklingsorientert miljø. For mange av inkubatorene er aktive forskningsmiljø viktige kilder til nye ideer for kommersialisering. Samtidig gir forskerne viktig tilgang til kompetanse som kan ha avgjørende betydning for utvikling og markedstilpasning av produktene. Næringsmiljøet med både offentlige og private virksomheter, virkemiddelapparatet, vertsinstitusjonen og forskningsmiljøene representerer de ekste r- ne interessentene til inkubatorer. De to resterende element i rammebetinge l- sene er tilgang til et eksternt nettverk samt tilgang til kapita lressurser. Ut over dette er det to andre element i omgivelsene som er meget vesentlige. Det første er det nettverk som inkubatoren har og som kan være startpunkt når inkubatorbedriftene skal utvikle sitt eget nettverk. Det andre elementet er inkubatorens tilgang til eller forbindelse med kilder for finansiering av inkubatorbedriftene. Inkubatoren består av en fysisk infrastruktur; det vil si lokaler, hjelpemidler for data- og kommunikasjonsutstyr, kantiner osv. Dessuten vil den ha administrativt og faglig personale. Inkubatorbedriftene er det siste element i inkubatoren. For det første er utvikling av den enkelte bedriften formålet med inkubatoren. Men det er nesten like viktig at gruppen av inkubatorbedrifter utgjør et kreativt miljø som inspirerer og forsterker innsatsen i enkeltbedriftene. I slike miljø vil det erfaringsmessig også vokse fram nye ideer som ofte ikke ville vært mulig andre steder. Et viktig kjennetegn ved inkubatorbedriftene er at de starter opp sin verdiskapingsprosess, men verdiene som skapes er ikke tilstrekkelige til å dekke kostnadene til utviklingsprosessen. Det siste elementet i modellen er bedriftene som har flyttet ut av inkubatoren. Da må de ha kommet så langt at verdiene som skapes er tilstrekkelige til å dekke kostnadene i bedriften. Alternativt må de ha kommet så langt at det har vært mulig å finnen annen finansiering eller andre eiere som eventuelt ønsker å finansiere fullføring av kommersialiseringsprosessen. 10

23 Målgruppen for inkubatorprogrammet til SIVA er kunnskapskrevende, innovative bedrifter med stort potensial for vekst. 14 Det skal legges spesiell vekt på opplegg som sikrer klare distriktspolitiske effekter av nyetableringer i inkubatoren. 15 Offentlige virkemidler (SIVA) for: Kunnskapsbasert nyskaping Regional utvikling Næringsmiljø Interessenter Vertsinstitusjon FoU-institusjon Nettverk Finansiering INKUBATOR Stab Faglig Admin. P r o d Infrastruktur Leiebedrifter Utflyttede bedrifter P r o d Oppstart verdiskaping Selvbærende verdiskaping Figur 1 Inkubatoren og dens omgivelser Disse elementene og den antatte sammenhengen mellom dem er vist i figur SIVA (2002) 15 KRD (1999) 11

24 3.3 Inkubasjonsprosessen Bedriftene gjennomløper inkubasjonsprosessen 16. Først når den er fullført vil produktet ha kommet så langt at verdiskapingen i den nye bedriften er større enn de løpende kostnader. På det punkt er det driftsoverskudd som kan brukes til å tilbakebetale investeringene i utviklingsprosessen. Om idehaveren og eventuelt inkubatoren har fått tilbake sin innsats ved å selge bedriften til nye eiere påvirker ikke betalingsbalansen for foretaket som helhet. Det er to klare skiller i denne prosessen når bedriftene flytter inn og når de flytter ut av inkubatoren. Før bedriften flytter inn i inkubatoren må forretningsideen den bygger på konkretiseres så mye at det er mulig å vurdere om den kan videreutvikles og har et forretningspotensial. Andre virkemidler enn inkubatoren, for eksempel FUNN-ordningen eller Pre-kubator benyttes i slik sammenheng. Etter positiv vurdering tas bedriften inn i inkubatoren og starter såkornfasen med fokus på å utvikle produktet og tilpasse det til markedet. Inntak i inkubator Utflytting fra inkubator Konsept Forskn.res. Ide Inkubasjon, såkornfase redusert bedrift Inkubasjon, vekstfase fullstendig bedrift Utflyttet bedrift, inntjeningsfase Figur 2 Bedriften går gjennom inkubasjonsprosessen I denne fasen er det ikke behov for alle funksjoner som en løpende bedrift trenger for å administrere produksjonen, salget, de ansatte, osv. Før disse funksjonene kan ivaretas internt, er bedriften redusert. I neste fase er produktet for så vidt klart, og da starter oppbyggingen av bedriften som verdiskapingsenhet. Det vil si at alle funksjoner må ivaretas, enten av bedriften selv eller gjennom avtaler med underleverandører. Overgangen mellom disse to fasene er gradvis og uten klart skille. 16 På samme måte som for inkubator, er det ikke noen omforent og entydig beskrivelse av inkubasjonsprosessen. Det ligger utenfor rammene for denne rapporten å utvikle en detaljert beskrivelse av inkubasjonsprosessen uten at det har praktiske konsekvenser her. 12

25 Når bedriften er ferdig utviklet og salget er kommet i gang, reduseres behovet for løpende støtte og oppfølging. Plassen i inkubatoren vil også kunne være en begrensende faktor for videre utvikling av bedriften. Det andre skillet i inkubasjonsprosessen som er godt synlig, er når bedriften flytter ut og går over i sin inntjeningsfase. Dersom forholdene legges til rette for det, kan inkubatorbedriftene godt holde til utenfor inkubatorens lokaliteter i hele eller deler av inkubasjonsprosessen. De kan likevel ta del i inkubatorens funksjoner. Dette er framstilt som en kronologisk og lineær prosess i figur 2. I denne beskrivelsen kan vi finne igjen de tre hoveddimensjonene i utviklingen: konseptuell fra idé til produkt; kommersiell fra tilskudd til marked samt institusjonell fra person til bedrift. Det minner oss om at innenfor denne forenklede og lineære prosessen finner vi underprosesser som følger mange rare utviklingsretninger. Prosessen vil også kunne avbrytes på ethvert punkt. 3.4 Praktiske hensyn SIVA gjorde tidlig i oppdraget to viktige forutsetninger som legger føringer på gjennomføringen. For det første ble det besluttet å samle kvantitative data ved et spørreskjema selv om det i denne omgang var for få inkubatorer til å analysere resultatene statistisk. Det første datasettet gir likevel god indikasjon på situasjonen og er en god start på en framtidig erfaringsdatabase. For det andre ble det besluttet at inkubatorbedriftene ikke skulle intervjues i denne omgang. Det reduserer kostnadene og er forsvarlig siden dette skal være en gjennomgang og erfaringsoppfølging og ikke noen fullstendig evaluering 17. Det siste betyr at det vil være forholdsvis begrenset informasjon tilgjengelig om forløpet av inkubasjonsprosessen i bedriftene. De mest håndfaste data vil gjelde antall bedrifter som befinner seg på ulike steder i strømmen. 3.5 Datainnsamling Kvantitative data ble samlet inn gjennom et spørreskjema ved årsskiftet 2002/ incubator impacts can only be properly assessed by obtaining information from companies. (Centre for Strategy & Evaluation Services, 2002 p. v) 13

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Utrykte vedlegg: - Nasjonalt FoU-Inkubatorprogram med distribuert løsning for Hedmark fylke. Hamar,

Utrykte vedlegg: - Nasjonalt FoU-Inkubatorprogram med distribuert løsning for Hedmark fylke. Hamar, Saknr. 3888/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Espen Køhn TILSKUDD TIL DISTRIBUERT INKUBATOR- KONGSVINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget Harald Kjelstad SIVAs engasjement i Nordland Forsknings/-kunnskapsparker Næringshager Utviklingsselskap Eiendomsselskap/bygg Såkorn/venturefond Industri-inkubator

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 FINs høringsinnspill

Statsbudsjettet 2014 FINs høringsinnspill Statsbudsjettet 2014 FINs høringsinnspill Ved styreleder i FIN, Bjørn Horten FIN Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge - et bransjefora i Abelia, NHO Foreningen for innovasjonsselskaper FIN har 26

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II Agenda Praktisk informasjon om FORNY StudENT Studentenes rolle Universitetets/høyskolens rolle Prosjekteksempler Vurderingskriterier Utforming av søknad:

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL FOU-INKUBATOR FOR 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL FOU-INKUBATOR FOR 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2005/1249-4054/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL FOU-INKUBATOR

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 17.09.08 Fra: Dekan Saksbehandler: Gunnhild Oftedal Sak: 22/08 Endring av fremtidig satsningsområde Forslag til vedtak:

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

HEDMARK INKUBATOR - HEDMARK KUNNSKAPSPARK

HEDMARK INKUBATOR - HEDMARK KUNNSKAPSPARK Saknr. 12/6226-4 Ark.nr. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim HEDMARK INKUBATOR - HEDMARK KUNNSKAPSPARK 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie

Detaljer

Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-2004

Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-2004 Nyhetsbrev nr. 7/25 Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-24 FORNY-programmet har i perioden 1995-24 bidratt til etableringen av 231 bedrifter og inngåelsen av 125 avtaler om utlisensiering

Detaljer

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING tuzla NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING 2012-2022 Programbeskrivelse Tittel oslo kristiansand 24.10.13 24.10.13 BAKGRUNN Næringslivet vi skal leve av etter oljen må skapes nå. Nordic Entrepreneurship Monitor

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN jobber for å utvikle Helgeland Aktiv og annerledes Samspill skaper vekst Vekst kommer ikke av seg selv. Kompetanse regnes som en av de For å oppnå vekst, er det nødvendig

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON

INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON Vestfold Fylkeskommune Forskningsparken, 26. februar 2015 INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON Viser til epost fra Magnar Simensen, VFK, mottatt 11. november 2014,

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad

Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad Innovasjon Norge forvalter en unik og bred portefølje av virkemidler Etablert 1. januar 2004 som en fusjon

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap. Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap 13 Patenter søkt i 2016 Over 1500 Ideer behandlet siden 2001 3,5 Milliarder kroner Akkumulert i omsetning fra inkubatorstartups (2001-2014) 25 Nye produkter

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects

The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects SFF-forum 28. oktober 2010 The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects Liv Langfeldt Siri Brorstad Borlaug Magnus Gulbrandsen Formål/problemstillinger Innsikt i SFF-ordningens

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Kapital Kompetanse Møteplasser

Kapital Kompetanse Møteplasser Kapital Kompetanse Møteplasser Pre-såkornkapital Pre-såkornkapital/ «matching ordningen» Hensikt Gjøre bedriftene investorklare, tilføre kapital og kompetanse Utvikle innovasjonsmiljøene Utvikle engleinvestormiljøene

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

PROTOMORE. Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016

PROTOMORE. Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016 PROTOMORE Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016 Agenda 1. ProtoMore 2. Nytt Næringsliv Hoppid.no Inkubator 3. Etablert Næringsliv LeanForum Nordvest ikuben Innovasjonslab Etter- og videreutdanningstilbud

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

ET RÅDSLAG OM STRATEGI

ET RÅDSLAG OM STRATEGI ET RÅDSLAG OM 1 INNLEDNING i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har siden september 2016 jobbet med ny strategi. Dette arbeidet har vært utfordrende og engasjerende! Det er alltid vanskelig å se inn i

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015

Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015 Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015 Live Albriktsen, seniorrådgiver Nicolai K. Seip, avdelingsdirektør Nærings- og fiskeridepartementet Ambisjonen i styringen I.

Detaljer

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon

Detaljer