Ni norske inkubatorer Midtveisgjennomgang av første pulje i SIVAs program

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ni norske inkubatorer Midtveisgjennomgang av første pulje i SIVAs program"

Transkript

1 FoU-rapport nr. 6/2003 Ni norske inkubatorer Midtveisgjennomgang av første pulje i SIVAs program Per-Anders Havnes

2 Tittel Forfattere Ni norske inkubatorer. Midtveisgjennomgang av første pulje i SIVAs program Per-Anders Havnes Rapport FoU-rapport nr. 6/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Pris Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand 150 kr Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415 N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SIVA Selskapet for industrivekst SF for å samle og vurdere erfaringer fra den første gruppen på ni inkubatorer i deres inkubatorprogram. Arbeidet har vært interessant og utfordrende. Rapporten gir innsikt i et område av næringsutviklingen som har stor interesse både i Norge og internasjonalt. Inkubatorer har vist seg å gi nyttig støtte til gründere. De er interessante både for de som utformer virkemiddelapparatet og for de som studerer næringsutvikling vitenskapelig. Data til rapporten er samlet inn i to runder. Først ved et spørreskjema i januar 2003 og senere ved intervju av lederne i hver inkubator. Inkubatorlederne har uten unntak vært meget imøtekommende. Uten deres bidrag og positive medvirkning hadde det ikke vært mulig å gjennomføre dette oppdraget. Et første utkast av rapporten har vært lagt fram og diskutert i Faggruppe for inkubatorer. Kommentarene fra Faggruppa var et viktig bidrag for å få fram de vesentlige punkt ved inkubatorprogrammet i den endelige versjon av rapporten. Undertegnede har vært ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsen, for rapporten og for alle konklusjoner i den. Kristiansand i september 2003 Per-Anders Havnes i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...III TABELLOVERSIKT...IV FIGURLISTE...IV SAMMENDRAG...V 1 INNLEDNING SIVAS INKUBATORPROGRAM Inkubator Inkubasjonsprosessen Inkubatorer i internasjonalt perspektiv MODELL FOR UNDERSØKELSEN Formål med undersøkelsen Inkubatoren og dens omgivelser Inkubasjonsprosessen Praktiske hensyn Datainnsamling DE NI INKUBATORENE Strukturerende faktorer Inkubatorens økonomi Tilgang på inkubatorbedrifter Tilbud til inkubatorbedriftene Interessenter i inkubatoren REFLEKSJON TILPASSET MODELL FOR INKUBATORER Type inkubator Avgrensing av inkubatorens arbeidsfelt Erfaringsutveksling mellom inkubatorene Selvbærende økonomi Inkubatorer tilpasset norske rammebetingelser Motstridende krav SIVA og inkubatorene LITTERATUR VEDLEGG FOU-INFORMASJON iii

8 Tabelloversikt Tabell 1 Inkubatorer som er med i gjennomgangen...3 Tabell 2 Spesialisering av inkubatorene etter tematiske områder Tabell 3 Antall inkubatorbedrifter Tabell 4 Opprinnelse til inkubatorbedriftene Tabell 5 Vertsinstitusjonene og deres omgivelser (antall bedrifter) Tabell A 1 EU - anbefalinger om nøkkeltall Tabell A 2 Vurdering av SIVA-finansierte inkubatorer Sammendrag Figurliste Figur 1 Inkubatoren og dens omgivelser Figur 2 Bedriften går gjennom inkubasjonsprosessen Figur 3 Erfaringsutveksling mellom inkubatorledere Figur 4 Organisert samarbeid mellom inkubatorer Figur 5 Dimensjoner som bestemmer type inkubator iv

9 Sammendrag I første halvår 2003 er vi halvveis i avtaleperioden for den første puljen i SIVAs inkubatorprogram. Inkubatorene har fått anledning til å etablere seg, og det er fortsatt tilstrekkelig tid igjen til at erfaringene fra første halvdel kan gi nyttige impulser for justeringer i siste delen av avtaleperioden. Denne rapporten har til hensikt å beskrive status for de ni første inkubatorene og å analysere resultatene som er oppnådd. Formålet er ikke å gjøre en kritisk evaluering, men å trekke ut mest mulig læring til nytte for inkubatorene selv og for SIVA. Arbeidet er utført av Agderforskning på oppdrag fra SIVA. I forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, er Norge kommet forholdsvis kort i utvikling av inkubatorer. EU har nettopp foretatt en undersøkelse av inkubatorer i sine medlemsland, som gjennomgående viser sterkere satsing på inkubatorer i andre land enn i Norge. Ulike behov og rammebetingelser gjør at verken erfaringer eller modeller kan overføres fra land til land. Mange av nøkkeltallene fra EU-rapporten er likevel nyttige som referanser i diskusjonen av status til de ni inkubatorene i Norge. Vi ser at de norske inkubatorene har funnet ulik form og framgangsmåte. Dette starter alt med en meget stor variasjon i form og innhold i avtalene SIVA har inngått med vertsinstitusjonene. Noen domineres av forskningsmiljøene når de rekrutterer nye bedrifter mens andre ikke har noen prosjekt som kommer fra forskningsmiljøene. Dette har sammenheng med om inkubatoren er lokalisert nært et forskningsmiljø, men oversikt over inkubatorbedriftene viser at også andre faktorer spiller inn her. Et moment som flere inkubatorer nevner er at tilgangen av kommersialiserbare ideer er kritisk for utviklingen av inkubatoren. Selv om forskjellene mellom inkubatorene er framtredende, har de også noen viktige fellestrekk. Det viktigste er at inkubatoren støtter gründere som i de fleste tilfeller skal starte ny bedrift for første gang. Dette er i vesentlig grad bedrifter som har innovative forretningsideer og større vekstpotensial enn gjennomsnittet for nye bedrifter. Et annet fellestrekk er at alle ni inkubatorene er organisert som prosjekt innen vertsinstitusjoner av typen forsknings- eller næringspark. En åpenbar årsak er at avtalen med SIVA er tidsbegrenset og ingen hadde mulighet til å forutsi om det ville være mulig å videreføre inkubatoren etter avtaleperioden v

10 på 5 år. Når inkubatorene ble knyttet til en igangværende organisasjon, fikk de en ramme av ressurser i startfasen som det ellers ville være vanskelig å oppnå. Selv etter et par års drift blir muligheten til å trekke inn fagpersoner fra vertsinstitusjonen sett på som meget nødvendig for å kunne møte de ulike behovene til inkubatorbedriftene. EU understreker betydningen av at inkubatoren går inn i en videre sammenheng eller satsing. Ved at inkubatoren bidrar til å støtte opp om vertsinstitusjonens aktiviteter, kommer inkubatoren og inkubatorbedriftene automatisk inn i en slik videre sammenheng. En viktig målsetting for SIVA har vært å bidra til å starte inkubatorer som kan være selvfinansierende etter at avtaleperioden er over. Ingen av inkubatorene tror i dag at de vil være i posisjon til å ha løpende balanse i inntekter og kostnader for driften etter 5 år. Dette er i samsvar med erfaringer fra utlandet som sier at det tar 5 10 år å etablere en inkubator. Inkubatorprogrammet må derfor ha et lenger tidsperspektiv enn 5 år dersom det skal ha noen mening. Med enkelte unntak sier inkubatorlederne at de har hatt nytte av samarbeid med andre inkubatorledere. Likevel viser de løpende aktivitetene at mulighetene til å dele erfaringer ikke er fullt utnyttet. Forskjellene i inkubatorene kan tolkes som et uttrykk for at de har tilpasset seg ulike miljøer og rammebetingelser. En slik tilpasning vil være nødvendig for at inkubatoren skal lykkes i sitt nærmiljø. Forskjeller mellom inkubatorene må derfor ventes og aksepteres når det gjelder målgruppe, organisering og arbeidsform. Det betyr imidlertid ikke at den enkelte inkubator ikke skal finne og klart definere sin målgruppe og sin egenart. Det vil være nødvendig for kunne lykkes. I vår undersøkelse ser vi tre dimensjoner som egner seg til en slik fokusering: (a) kilde til forretningsideer (forskningsnærhet), (b) tetthet i næringsmiljøet (ressurser, markeder, ideer) samt (c) kapasitet til inkubatoren (størrelse, bredde i tilbud, kostnadseffektivitet). Uansett type er inkubatorer et hensiktsmessig virkemiddel for oppstarting av bedrifter som er kunnskapsintensive og har potensial og målsetting om vekst. I dette perspektivet bør SIVA vurdere om det er hensiktsmessig å velge seg ut en eller noen få typer inkubatorer og definere disse som sitt ansvarsområde. De inkubatorene som er med i denne gjennomgangen, kan deles inn i to vi

11 hovedtyper som er ulike, men som begge ligger innenfor SIVAs ansvarsområde: Forskningsinkubatoren; knyttet til sterke og store forskningsmiljøer. Hovedvekt på å starte bedrifter for å kommersialisere forskningsresultater. Forskningsinkubatorene er så store og har så allsidig kompetanse at de både kan fungere selvstendig og bidra med kompetanse til andre inkubatorer. Distriktsinkubatoren; knyttet til senter for næringsutvikling (næringshager eller lignende) på steder uten egne forskningsmiljøer, men med behov og potensial for næringsutvikling basert på kunnskapsintensive bedrifter. Hovedvekt på å formidle kunnskap til bedrifter startet ut fra lokalt forankrede forretningsideer. Distriktsinkubatorene vil ofte ha begrensede ressurser og må derfor ofte trekke på kompetanse fra andre steder, for eksempel forskningsinkubatorer eller forskningsmiljøer. Gjennomgangen er foretatt på et tidspunkt der inkubatorene er i ferd med å fullføre sin egen etableringsfase. Det er derfor for tidlig å trekke endelig konklusjon om inkubatorprogrammet til SIVA er vellykket eller ikke. Denne midtveisgjennomgangen sammen med erfaringer fra andre steder, tyder på at programmet som helhet går i riktig retning og vil nå de kvantitative målene som er satt. Det kan imidlertid være på sin plass med justeringer av ressursinnsats og målsetting for enkelte av inkubatorene. Erfaringene fra den første fasen gir et godt grunnlag for å lage en modell for inkubatorer som er tilpasset norske forhold. vii

12

13 1 Innledning Agderforskning har fått i oppdrag å gjennomgå inkubatorprogrammet til SI- VA - Selskapet for industrivekst SF ved halvgått løp. Formålet har ikke vært å evaluere inkubatorene, men å observere utviklingen, fastlegge status og trekke lærdom som kan brukes til eventuelt å korrigere løpet for den resterende del av avtaleperioden. Oppdraget innebærer også å vurdere om utviklingen og erfaringene kan gi grunnlag til å skissere en modell for inkubatorer som passer til SIVAs program og ansvarsområder. Gjennomgangen finner sted når inkubatorene har vært i funksjon i 2 til 3 år. Noen av inkubatorene kunne videreføre aktiviteter og program som allerede hadde vært drevet i noen år ved kunnskaps- eller forskningsparker. Andre har startet denne type arbeid for første gang. For de inkubatorene som ikke bygger videre fra tidligere tilsvarende arbeid, må de første par årene betraktes som oppstartingsfase for inkubatoren. Det er skrevet en kort oppsummering av situasjonen i hver av inkubatorene. Disse er interne rapporter som først og fremst skal være til nytte for inkubatorene selv og for SIVA i videre utvikling av den enkelte inkubator. Denne rapporten søker å se på helheten i undersøkelsen av ni inkubatorer. Vi legger ikke så mye vekt på særtrekk ved den enkelte inkubator, men på hva man kan lære fra sammenligningene mellom to eller flere inkubatorer i denne første fasen av inkubatorprogrammet. Det finnes en rekke andre inkubatorer i Norge enn de som delvis finansieres gjennom SIVA. Mange av disse inkubatorene har andre modeller for sin drift enn det vi beskriver her. Dette er helt i samsvar med hva vi finner internasjonalt. Inkubatorer utvikler seg forskjellig og får ulike særtrekk alt etter betingelsene de drives under 1. Det betyr også at det ikke er så enkelt å overføre modeller eller erfaringer uten å ta hensyn til de betingelsene inkubatorene arbeider under 2. Men uansett vil det være mulig å få gode ideer og inspirasjon fra andres erfaringer. I denne rapporten vil vi komme til å diskutere egenskaper ved de ni inkubatorene og om disse egenskapene er hensiktsmessige eller ikke. Med dette mener vi ikke å definere generelt hva en inkubator er eller skal være. Formålet er å finne fram til den eller de modeller for inkubatorer som er hen- 1 Albert (2003) 2 Centre for Strategy & Evaluation (2002) 1

14 siktsmessig innenfor de deler av næringsutviklingen i Norge som SIVA har ansvar for. 2

15 2 SIVAs inkubatorprogram SIVAs inkubatorprogram bygger på avtaler med 5 års varighet mellom SI- VA og individuelle forsknings-, kunnskaps- eller næringsparker. Hver av avtalene er individuelt utformet. De beskriver imidlertid alle prosjekter for å bistå til å starte innovative bedrifter basert på ny, og i de fleste tilfeller, forskningsbasert kunnskap. I avtaleperioden skal SIVA dekke halvparten av kostnadene til inkubatoren. Resten forutsettes dekket av bidrag fra bedriftene eller fra lokal finansiering. Avtaleperioden skal også brukes til å sikre permanent finansiering av driften av inkubatoren. Ni inkubatorer har kommet om lag halvveis i avtaleperioden, og dette var kriteriet for at de er inkludert i denne gjennomgangen, se tabell 1. Tabell 1 Inkubatorer som er med i gjennomgangen Inkubator Lillehammer Inkubator Forskningsparken Oslo Oslo Inkubator Sørlandets Teknologis./Longum Park - Grimstad Inkubator Tromsø AS Tromsø IRAS Arena - Vikna Kjeller Teknologipark Inkubator - Skedsmo RK-Inkubator - Stavanger Startbua Inkubator - Gjøvik STARTmill Inkubator (Forinnova AS) - Bergen Kilde: Av disse er én inkubator lokalisert i en næringspark, fem ligger i kunnskapsparker, det vil si i tilknytning til høgskoler eller forskningsinstitutter og tre er knyttet til forskningsparker eller teknologisenter ved universiteter. SIVA har avtaler om ytterligere åtte inkubatorer som alle har vært virksomme i kortere tid enn de første. Disse vil eventuelt bli gjennomgått senere. 2.1 Inkubator Inkubator er ikke et entydig vitenskapelig begrep 3 og det er heller ikke entydig hva ordet dekker når vi ser hvordan det brukes til daglig 4. Derfor er det 3 Falkenström og Larsson (2000) 3

16 spesielt viktig å klargjøre hva vi mener når vi bruker begrepet her. Det viktigste hensynet er da hva som er hensiktsmessig i forhold til de oppgaver SIVA er pålagt 5, blant annet at SIVA både skal bidra til næringsutvikling og til distrikts- og regionalutvikling. Generelt er inkubatorer fysiske lokaliteter der bedrifter i en tidlig startfase kan få tilgang til kontorlokaler, rådgivning, ressursnettverk samt teknologisk og administrativ infrastruktur. Inkubatoren dekker sine kostnader gjennom en kombinasjon av ekstern finansiering, betaling fra bedriftene, eller eierandeler og eieravkastning i bedrifter som går ut av inkubatoren 6. I samsvar med det oppdraget SIVA har fått, er det hensiktsmessig å benytte følgende definisjon: En inkubator er et tilrettelagt miljø hvor kunnskapsbaserte bedrifter under etablering i en startfase gis faglig rådgivning, tilgang til kompetansenettverk og husleie/servicefunksjoner til en kostnad tilpasset bedriftens økonomiske evne. 7 Denne definisjonen er i overensstemmelse med de definisjonene som benyttes i EU, Storbritannia og USA, se diskusjon i avsnitt 2.3. I tillegg til de generelle kjennetegnene finner man ofte at inkubatorer spesialiserer seg slik at de kan inndeles i typer eller kategorier. Disse kan gjerne knytte seg til målgruppen eller inntakskriteriene for inkubatorbedrifter. Eksempel på dette er bransje/teknologi, innovasjonsgrad, vekstpotensial eller markedspotensial. En annet viktig typeinndeling gjelder institusjonell tilknytning, slik som til forskningsmiljøer, næringsparker eller kapitalkilder. Denne dimensjonen kan også eventuelt omfatte næringsmiljøet inkubatoren befinner seg i. En tredje dimensjon kan knytte seg til graden av samlokalisering av bedriftene. Bedriftene kan for eksempel holde til i samme hus eller, som et annet yterpunkt, kan de være i en virtuelle inkubatorer der bedriftene holder til på forskjellige steder og mye av kommunikasjonen med rådgivere og andre inkubatorbedrifter foregår over Internett. 4 Kaltenborn (2002) 5 Det er her ikke formålstjenlig å søke etter en definisjon som alle kan være enige om eller som er riktig i alle sammenhenger. 6 Seidel (2001) 7 KRD (1999) Stortingsproposisjon nr. 1 ( ), Post 55 SIVA 4

17 Det er flere viktige hensyn som knytter seg til en slik inndeling i kategorier. For det første må en eventuell vurdering av en inkubator eller sammenligning mellom flere inkubatorer ta hensyn til typen. For det andre gir det ingen mening å bruke type eller kategori til innbyrdes rangering av inkubatorer slik antall stjerner brukes til å rangere restauranter eller hoteller. For det tredje er det både rimelig og fornuftig at en institusjon som SIVA velger ut noen typer og kategorier av inkubatorer som samsvarer best med sine oppgaver. Disse ulike typene inkubatorer er alle eksempler på tilpasning til spesielle rammebetingelser eller på at inkubatorene har forskjellige formål i overordnede programmer. Med henvisning til St.prp. nr. 1. ( ) sier derfor SIVA i sitt strategidokument for inkubatorprogrammet 8 at inkubatorprogrammet kan gjennomføres i ulike innovasjonsmiljøer som for eksempel forskningsparker og kunnskapsparker. Samtidig er SIVA pålagt å utvikle opplegg som sikrer klare distriktspolitiske effekter av nyetableringer i inkubatorene. Ved å velge hensiktsmessig type inkubator kan SIVA bidra til å skape et verktøy for næringsutvikling som er tilpasset et spesielt behov. 2.2 Inkubasjonsprosessen Flere av inkubatorene i gjennomgangen valgte å definere inkubatorprosessen og ikke inkubator eller inkubasjon. De aktiviteter som foregår i inkubatoren er derfor nøkkelen til å forstå hva en inkubator er. Den grunnleggende funksjon i inkubatoren er å utvikle et nytt forretningskonsept fra idéstadiet til et produkt i markedet. Som for alle andre utviklingsprosesser er det nødvendig å tilføre prosessen eksterne ressurser, noe som alltid skaper et finansieringsbehov. Dersom den er vellykket vil verdiskapingen i bedriften på et senere tidspunkt få overskudd som eventuelt kan gi tilbakebetaling. Det er dette som ligger i den kommersielle utvikling fra tilskudd til marked. Svært ofte er det en eller noen få personer som har kommet opp med den første ideen. Etter hvert er det behov for spesialisert assistanse og større kapasitet slik vi kjenner det i en fullstendig bedriftsorganisasjon. Institusjonell utvikling er denne gradvise overgangen fra at innsatsen gjøres av en person til felles innsats fra mange personer i en bedriftsorganisasjon er det vi legger i institusjonell utvikling. 8 SIVA (2002) 5

18 Inkubatorprosessen kjennetegnes derfor ved at en bedrift går gjennom en utvikling som har tre hoveddimensjoner: Konseptuell; fra ide til produkt Kommersiell; fra tilskudd til marked Institusjonell; fra person til bedrift Et viktig moment er at utviklingen ikke vil være lineær, det vil si at den ikke hele tiden går fra lite til mye. Enkelte utviklingsretninger vil vise seg å være blindveier slik at det blir nødvendig å stoppe opp og starte på nytt fra et tidligere punkt i prosessen. 2.3 Inkubatorer i internasjonalt perspektiv Utviklingen av inkubatorer internasjonalt vil bli detaljert beskrevet i en egen rapport. Her vil vi derfor bare peke noen viktige punkt i vår sammenheng. Utviklingen av inkubatorer har kommet kort i Norge sammenlignet med mange andre land. I EU er det nå om lag 900 inkubatorer som skaper nye arbeidsplasser i året 9. FN regner med at antallet inkubatorer i verden har vokst fra ca 200 til over 3000 i løpet av de siste 10 årene av 1900-talet 10. EU velger i sin definisjon å gå videre fra det generelle og ta med element som beskriver type inkubator. Dermed gjøres formålet med inkubatoren til en del av definisjonen: A business incubator is a place where newly created firms are concentrated in a limited space. Its aim is to improve the chance of growth and rate of survival of these firms by providing them with a modular building with common facilities (telefax, computing facilities, etc.) as well as with managerial support and back-up services. The main emphasis is on local development and job creation. The technology orientation is often marginal. 11 EU har startet arbeidet med å lage et sett av sammenligningskriterier for inkubatorene i EU-land 12. Vi skal komme tilbake til disse i diskusjonen av en eventuell modell for inkubatorer i Norge. Allerede her skal vi imidlertid merke oss at EU regner med at inkubatoren skal gi en tilleggsverdi (added 9 Centre for Strategy & Evaluation Services (2002) 10 Falkenström og Larsson (2000) 11 Falkenström og Larsson (2000) 12 Centre for Strategy & Evaluation Services 6

19 value) til en oppstartingsprosess. Inkubatoren skal gi raskere og større vekst kombinert med bedre sannsynlighet for at bedriften skal overleve. Den internasjonale framveksten av inkubatorer skyldes til en stor grad ønsket om å støtte utvikling av bedrifter som bygger på ny kunnskap. EU beskriver det de kaller det europeiske paradoks : Forskningen ved universitetene i EU ligger på høyden med de beste andre universitetene i verden målt etter publikasjoner, men EU ligger langt bak Japan og USA når det gjelder å bringe fram nye kommersielle produkt basert på forskningsresultatene 13. En spesiell type inkubator blir ansett å være et viktig virkemiddel for å stimulere til kommersialisering av forskningsresultater. Både i USA og i Storbritannia har inkubatorene blitt så tallrike og fått så sentrale posisjoner at de har dannet egne interesseorganisasjoner. Disse fungerer dels som lobbyorganisasjoner og dels som rådgivere for medlemmene. De lager også utredninger om inkubatorer og inkubasjon og bidrar til å skape interesse for medlemmenes arbeid. SIVA ivaretar noen av disse funksjonene på vegne av de inkubatorene som inngår i deres program. Det finnes imidlertid også andre inkubatorer. Siden SIVA også formidler finansiering og dermed setter rammebetingelser, blir rollefordelingen også noe annerledes enn det man vanligvis forventer i interesseorganisasjoner. For den videre utvikling av norsk politikk for næring og regional utvikling må det tas stilling til hvilken rolle inkubatorer skal ha. Hvilke modeller for inkubasjon er egnet i Norge? Både denne og andre undersøkelser indikerer at inkubatorer ikke er et kortsiktig virkemiddel. Inkubatorprogrammet har derfor lite mening om en ikke er villig til en langsiktig satsing. 13 Braadland og Havnes (2003) 7

20

21 3 Modell for undersøkelsen 3.1 Formål med undersøkelsen Formålet er diskutert i innledningen. Det kan sammenfattes til å: 1. Trekke lærdom av utviklingen ved inkubatorene i første halvdel av avtalen med SIVA slik at 1.1. Korreksjoner kan gjøres for andre halvdel dersom det er nødvendig Lærdom kan trekkes fra egne erfaringer, men også fra de erfaringer andre har gjort. 2. Systematisere erfaringer slik at de kan gi innspill til arbeidet med å lage en norsk modell for inkubatorer som er i overensstemmelse med det SIVA ønsker å oppnå. 3.2 Inkubatoren og dens omgivelser Formålet til inkubatorene henger nøye sammen med den type inkubatorbedrifter de prioriterer. I avtalene med SIVA om inkubatorene er dette punktet behandlet svært forskjellig, og ikke alltid slik at det gir konkrete referansepunkt for resultatoppfølging. På den andre side finner vi også eksempler på mer spesifikke kriterier for inkubatorbedriftene som at de skal være innenfor forskningsparkens profil, bedrifter med stor innovasjonshøyde og vekstpotensial, eller at bedriftene skal være knyttet til spesielle bransjer. Fordi type inkubator eller type inkubatorbedrift ikke alltid er godt beskrevet i avtalene, har inkubatorene fått lov til å utvikle ulike egenskaper. Dette kan være grunnen til at mange av inkubatorene ikke har pekt ut spesifikke målgrupper for sitt arbeid. Inkubatoren fungerer i samspill med inkubatorbedriftene, men også med sine omgivelser. Både omgivelsene og inkubatorene må derfor være med i den teoretiske modellen som er utgangspunkt for vår beskrivelse og analyse. Vi er interessert i de inkubatorene som støttes av SIVA som forvalter offentlige virkemidler for nærings- og regionalutvikling. Samtidig er det andre offentlige instanser som har samme rolle og som bidrar til å drive fram inkubatorene gjennom tilførsel av ressurser. Inkubatorens næringsmiljø omfatter en annen gruppe viktige aktører. De er dels kilde til ressurser, dels repre- 9

22 senterer de en kunnskapsbase og bedriftskultur, dels kan de være marked for produkter fra inkubatorbedrifter. Alle inkubatorene som SIVA er engasjert i er deler av en vertsinstitusjon. Det kan være næringsparker, kunnskaps-/forskningsparker eller teknologisenter. Disse bidrar med ressurser og infrastruktur samtidig som at inkubatorbedriftene er i et dynamisk og utviklingsorientert miljø. For mange av inkubatorene er aktive forskningsmiljø viktige kilder til nye ideer for kommersialisering. Samtidig gir forskerne viktig tilgang til kompetanse som kan ha avgjørende betydning for utvikling og markedstilpasning av produktene. Næringsmiljøet med både offentlige og private virksomheter, virkemiddelapparatet, vertsinstitusjonen og forskningsmiljøene representerer de ekste r- ne interessentene til inkubatorer. De to resterende element i rammebetinge l- sene er tilgang til et eksternt nettverk samt tilgang til kapita lressurser. Ut over dette er det to andre element i omgivelsene som er meget vesentlige. Det første er det nettverk som inkubatoren har og som kan være startpunkt når inkubatorbedriftene skal utvikle sitt eget nettverk. Det andre elementet er inkubatorens tilgang til eller forbindelse med kilder for finansiering av inkubatorbedriftene. Inkubatoren består av en fysisk infrastruktur; det vil si lokaler, hjelpemidler for data- og kommunikasjonsutstyr, kantiner osv. Dessuten vil den ha administrativt og faglig personale. Inkubatorbedriftene er det siste element i inkubatoren. For det første er utvikling av den enkelte bedriften formålet med inkubatoren. Men det er nesten like viktig at gruppen av inkubatorbedrifter utgjør et kreativt miljø som inspirerer og forsterker innsatsen i enkeltbedriftene. I slike miljø vil det erfaringsmessig også vokse fram nye ideer som ofte ikke ville vært mulig andre steder. Et viktig kjennetegn ved inkubatorbedriftene er at de starter opp sin verdiskapingsprosess, men verdiene som skapes er ikke tilstrekkelige til å dekke kostnadene til utviklingsprosessen. Det siste elementet i modellen er bedriftene som har flyttet ut av inkubatoren. Da må de ha kommet så langt at verdiene som skapes er tilstrekkelige til å dekke kostnadene i bedriften. Alternativt må de ha kommet så langt at det har vært mulig å finnen annen finansiering eller andre eiere som eventuelt ønsker å finansiere fullføring av kommersialiseringsprosessen. 10

23 Målgruppen for inkubatorprogrammet til SIVA er kunnskapskrevende, innovative bedrifter med stort potensial for vekst. 14 Det skal legges spesiell vekt på opplegg som sikrer klare distriktspolitiske effekter av nyetableringer i inkubatoren. 15 Offentlige virkemidler (SIVA) for: Kunnskapsbasert nyskaping Regional utvikling Næringsmiljø Interessenter Vertsinstitusjon FoU-institusjon Nettverk Finansiering INKUBATOR Stab Faglig Admin. P r o d Infrastruktur Leiebedrifter Utflyttede bedrifter P r o d Oppstart verdiskaping Selvbærende verdiskaping Figur 1 Inkubatoren og dens omgivelser Disse elementene og den antatte sammenhengen mellom dem er vist i figur SIVA (2002) 15 KRD (1999) 11

24 3.3 Inkubasjonsprosessen Bedriftene gjennomløper inkubasjonsprosessen 16. Først når den er fullført vil produktet ha kommet så langt at verdiskapingen i den nye bedriften er større enn de løpende kostnader. På det punkt er det driftsoverskudd som kan brukes til å tilbakebetale investeringene i utviklingsprosessen. Om idehaveren og eventuelt inkubatoren har fått tilbake sin innsats ved å selge bedriften til nye eiere påvirker ikke betalingsbalansen for foretaket som helhet. Det er to klare skiller i denne prosessen når bedriftene flytter inn og når de flytter ut av inkubatoren. Før bedriften flytter inn i inkubatoren må forretningsideen den bygger på konkretiseres så mye at det er mulig å vurdere om den kan videreutvikles og har et forretningspotensial. Andre virkemidler enn inkubatoren, for eksempel FUNN-ordningen eller Pre-kubator benyttes i slik sammenheng. Etter positiv vurdering tas bedriften inn i inkubatoren og starter såkornfasen med fokus på å utvikle produktet og tilpasse det til markedet. Inntak i inkubator Utflytting fra inkubator Konsept Forskn.res. Ide Inkubasjon, såkornfase redusert bedrift Inkubasjon, vekstfase fullstendig bedrift Utflyttet bedrift, inntjeningsfase Figur 2 Bedriften går gjennom inkubasjonsprosessen I denne fasen er det ikke behov for alle funksjoner som en løpende bedrift trenger for å administrere produksjonen, salget, de ansatte, osv. Før disse funksjonene kan ivaretas internt, er bedriften redusert. I neste fase er produktet for så vidt klart, og da starter oppbyggingen av bedriften som verdiskapingsenhet. Det vil si at alle funksjoner må ivaretas, enten av bedriften selv eller gjennom avtaler med underleverandører. Overgangen mellom disse to fasene er gradvis og uten klart skille. 16 På samme måte som for inkubator, er det ikke noen omforent og entydig beskrivelse av inkubasjonsprosessen. Det ligger utenfor rammene for denne rapporten å utvikle en detaljert beskrivelse av inkubasjonsprosessen uten at det har praktiske konsekvenser her. 12

25 Når bedriften er ferdig utviklet og salget er kommet i gang, reduseres behovet for løpende støtte og oppfølging. Plassen i inkubatoren vil også kunne være en begrensende faktor for videre utvikling av bedriften. Det andre skillet i inkubasjonsprosessen som er godt synlig, er når bedriften flytter ut og går over i sin inntjeningsfase. Dersom forholdene legges til rette for det, kan inkubatorbedriftene godt holde til utenfor inkubatorens lokaliteter i hele eller deler av inkubasjonsprosessen. De kan likevel ta del i inkubatorens funksjoner. Dette er framstilt som en kronologisk og lineær prosess i figur 2. I denne beskrivelsen kan vi finne igjen de tre hoveddimensjonene i utviklingen: konseptuell fra idé til produkt; kommersiell fra tilskudd til marked samt institusjonell fra person til bedrift. Det minner oss om at innenfor denne forenklede og lineære prosessen finner vi underprosesser som følger mange rare utviklingsretninger. Prosessen vil også kunne avbrytes på ethvert punkt. 3.4 Praktiske hensyn SIVA gjorde tidlig i oppdraget to viktige forutsetninger som legger føringer på gjennomføringen. For det første ble det besluttet å samle kvantitative data ved et spørreskjema selv om det i denne omgang var for få inkubatorer til å analysere resultatene statistisk. Det første datasettet gir likevel god indikasjon på situasjonen og er en god start på en framtidig erfaringsdatabase. For det andre ble det besluttet at inkubatorbedriftene ikke skulle intervjues i denne omgang. Det reduserer kostnadene og er forsvarlig siden dette skal være en gjennomgang og erfaringsoppfølging og ikke noen fullstendig evaluering 17. Det siste betyr at det vil være forholdsvis begrenset informasjon tilgjengelig om forløpet av inkubasjonsprosessen i bedriftene. De mest håndfaste data vil gjelde antall bedrifter som befinner seg på ulike steder i strømmen. 3.5 Datainnsamling Kvantitative data ble samlet inn gjennom et spørreskjema ved årsskiftet 2002/ incubator impacts can only be properly assessed by obtaining information from companies. (Centre for Strategy & Evaluation Services, 2002 p. v) 13

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING tuzla NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING 2012-2022 Programbeskrivelse Tittel oslo kristiansand 24.10.13 24.10.13 BAKGRUNN Næringslivet vi skal leve av etter oljen må skapes nå. Nordic Entrepreneurship Monitor

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-2004

Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-2004 Nyhetsbrev nr. 7/25 Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-24 FORNY-programmet har i perioden 1995-24 bidratt til etableringen av 231 bedrifter og inngåelsen av 125 avtaler om utlisensiering

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON

INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON Vestfold Fylkeskommune Forskningsparken, 26. februar 2015 INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON Viser til epost fra Magnar Simensen, VFK, mottatt 11. november 2014,

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN jobber for å utvikle Helgeland Aktiv og annerledes Samspill skaper vekst Vekst kommer ikke av seg selv. Kompetanse regnes som en av de For å oppnå vekst, er det nødvendig

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 17.03.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Forskningsbasert nyskapning ved NVH Forskningsbasert nyskapning ved NVH 1. Introduksjon: Forskning som utføres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter vil være et av de bærende elementene for velstandssamfunnet vårt fremover.

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon:

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: Strategi Norsk Meieriteknisk Forening 2012 2017 På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: 1 Øke oppmerksomheten

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem.

Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem. Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem. Bolystprosjekt 2012. Lokale og regionale parker. Utvikling av parkplanlegging for bolyst

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Evaluering av vitensenterprogrammet Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Bakgrunn Nasjonalt vitensenterprogram med regioninndeling og programstyre (bl.a Forskningsrådet/ABMu) Styrking av

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger 17 Januar 2005 7000 studenter 1000 ansatte 3 fakultet Teknisk Naturvitenskapelige Fakultetet er pådriver Nyskapende Våge å gjøre ting på en ny måte Nye fagkombinasjoner og forskningssenter

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer