Anbefalinger og rapport fra konferansen Små innovative foretak og entreprenørskap i de nordiske land

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anbefalinger og rapport fra konferansen Små innovative foretak og entreprenørskap i de nordiske land"

Transkript

1 Anbefalinger og rapport fra konferansen Små innovative foretak og entreprenørskap i de nordiske land oktober 2002 Radisson SAS Hotell, Oslo

2 Små og mellomstore foretaks rolle Målsettingen for Nordisk Industrifond er å styrke den nordiske foretakssektoren ved å skape et felles nordisk kunnskapsmarked. Vi gjør dette ved å ta initiativ til og finansiere prosjekter og aktiviteter som skaper synergi mellom aktørene i de nordiske innovasjonssystemene. Nordisk Industrifond har lenge arbeidet med utvikling av små og mellomstore bedrifter (SMEer) i de nordiske land. Som en oppfølger til det nordiske charteret (se tekstboks på side 4) og for å stimulere debatten om entreprenørskap og innovasjon i SMEer, inviterte Nordisk Industrifond nordiske politikere, politikkutformere, næringslivsrepresentanter og forskere til en konferanse i Oslo oktober. Målet med konferansen var å diskutere politikken og de politiske initiativene som kan stimulere til vekst og etablering av flere SMEer i Norden. Denne rapporten oppsummerer og fremhever hovedkonklusjonene som ble diskutert på denne konferansen. Nordisk Industrifond Kjetil Storvik Administrerende direktør

3 INNOVASJONSPOLITIKK FOR FREMTIDEN Anbefalinger og viktige utfordringer for de nordiske land De viktigste konklusjonene og anbefalingene fra konferansen er listet opp nedenfor. Både på et nordisk og et nasjonalt nivå bør resultatene fra konferansen være et godt grunnlag for videre arbeid med politikkutforming i de nordiske land. I dette dokumentet vil du også finne en mer detaljert rapport fra de mange foredragene og de påfølgende diskusjoner. 1. Behovet for en horisontal innovasjonspolitikk Det er behov for en «horisontal» innovasjonspolitikk som omfatter mer enn de tradisjonelle områdene som for eksempel industri- og forskningspolitikk, og som tar virkningene av flere politikkområder i betraktning. 6. Kvinner er en viktig ressurs for nyetablering. Det er dobbelt så stor sannsynlighet for at menn i de nordiske land vil starte nye bedrifter som kvinner. Det er behov for tiltak som kan oppmuntre flere kvinner til å starte sin egen virksomhet. 2. Stimulering av innovasjonsprosessen Innovasjon er mye mer enn forskning. Mindre forbedringer av eksisterende produkter og tjenester, design, merke-bygging og markedsføring er like viktig. Innovasjonspolitikk må ta hele innovasjonsprosessen i betraktning. 7. Forenkling av regelverket er nødvendig. Generelt må det bli langt enklere å etablere nye foretak i de nordiske land. Det er nødvendig med en forenkling av regelverket innenfor en rekke områder når det gjelder nyetablering og småforetaksvirksomhet. 3. Læring, nettverksbygging og kompetansebygging er viktige verktøy Sentralt i en vellykket innovasjon finner man effektive læringsprosesser og nettverksbygging. Innovasjons- og entreprenørskapspolitikk bør sikte mot å styrke bedriftenes evne til å utvikle ny kompetanse. E-læring er ett av mange verktøy som kan brukes for å nå dette målet. Business angels, inkubatorer, konsulenter, investorer med venturekapital og andre hjelpere og mellomledd er viktige for å få bedriftene gjennom de vanskelige oppstartsfasene. 4. Mangelen på såkornkapital og tidlig-såkornkapital Det nordiske markedet har behov for mer såkorn- og tidligsåkornkapital, privat så vel som offentlig. 8. Internasjonale forbindelser for utenlandske investeringer Nordiske bedrifter må utvikle internasjonale forbindelser innenfor et bredt spektrum av næringsvirksomhet. Målet må være å tiltrekke seg utenlandsk kapital og kompetanse. Internasjonaliseringen knyttet til utenlandske investeringer i Norden er viktig. 9. Mer verdiskapning fra den akademiske sektoren. Selv om universitetenes rolle som utøver av langsiktig og grunnleggende forskning er viktig, bør samspillet mellom universiteter/høgskoler og næringslivet forsterkes. Akademia bør oppmuntres til i større grad å kommersialisere sine FoU-resultater og levere flere «arbeidsskapere» og færre «arbeidstakere». 5. En kulturendring i holdninger når det gjelder entreprenørskap er nødvendig Selv om oppfatninger om og holdninger til entreprenørskap blir stadig mer positive, mangler fortsatt motivasjon og påfølgende handlinger i praksis. Det er, eksempelvis, behov for å styrke interessen for entreprenørskap i utdanningssystemet og i samfunnet på bred basis. 10. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken. Kunnskapsgrunnlaget for innovasjons- og entreprenørskapspolitikk må utvikles videre. Det er f.eks. et behov for en bredere statistisk og analytisk basis som gjenspeiler den nye forståelsen for læring og viktigheten av human kapital. Personer som har ansvaret for politikkutforming innenfor departementer og virkemiddelapparat må oppmuntres til å fortsette å utvikle sin kompetanse på dette området.

4 Det Nordiske Charteret for Små Innovative Foretak, Entreprenører og Uavhengige Oppfinnere De nordiske land har behov for en sterk industriell base og en godt fungerende næringslivssektor for å skape grunnlag for sosiale velferdstiltak. Derfor er det i hele samfunnets interesse å oppmuntre til utvikling av nye innovative SMEer. Den danske folketingsrepresentanten og medlem av Nordisk Råd Ole Vagn Christensen hevdet at selv om SMEer er fleksible og gode til å takle forandringer, så har de også begrensede ressurser, hvilket betyr at de er svært sårbare, spesielt i oppstartsfasen. Christensen presenterte det Nordiske Charteret for Små Innovative Foretak, Entreprenører og Uavhengige Oppfinnere. Charteret ble opprinnelig ratifisert 7. oktober 2002 av de nordiske industriministrene. I charteret forplikter ministrene seg til å: styrke innovasjon og oppfinnelser generelt i de nordiske land etablere et administrativt og lovmessig rammeverk som kan stimulere utviklingen av innovative virksomheter, entreprenører og oppfinnere koordinere og styrke tilførselen av kapital forenkle tilgangen til rådgivning, teknologier og forskningsresultater Landene vil undersøke rammebetingelser innenfor følgende områder: Etablering av nye foretak Skatter og finansiering Konkursbestemmelser og offentlige dokumenters egnethet Patentsystemet Nettverksbygging og prosjektutvikling Utdannelse og kompetansebygging Internett-teknologi Nordiske rammebetingelser for innovasjon Mange av foredragsholderne uttrykte bekymring for at de nordiske landene sakket akterut på områder som innovasjon og etablering av nye virksomheter. Ifølge enkelte indikatorer ligger enkelte av de nordiske land tilbake på områder som f. eks. FoU-investeringer, entreprenørskap og innovasjonsaktiviteter. Dr. Paul D. Reynolds presenterte en global sammenligning av entreprenørskap 1. I overensstemmelse med studien «Global Entrepreneurship Monitor», har land som Finland, Sverige, Norge og Danmark et middels til lavt nivå av entreprenører sammenlignet med det totale utvalget av land. De nordiske land er imidlertid på nivå med det europeiske gjennomsnittet. Reynolds fremhevet at det er viktig å skille mellom mulighetsbasert og nødvendighetsbasert entreprenørskap, d.v.s. hvorvidt du etablerer ny virksomhet for å utnytte en forretningsmulighet, eller fordi du ikke har noen bedre arbeidsalternativer. På den mulighetsbaserte indeksen ligger Norge, Finland og Danmark under det globale gjennomsnittet, men på nivå med det vesteuropeiske gjennomsnittet og foran land som Japan, Belgia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Antallet oppstartsbedrifter og nye virksomheter i Norden kan sammenlignes med det europeiske gjennomsnittet, men ligger langt under USA og Canada og britiske «eks-kolonier» som Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Reynolds rettet oppmerksomheten mot at menn står for dobbelt så mange nyetableringer som kvinner, og at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom de nordiske land og resten av verden når det gjelder dette. Henri Grundsten fra Tekes understreket Finlands høye score på ulike statistikker på konkurransedyktighet innenfor innovasjonsområdet. Han påpekte imidlertid et paradoks i den finske erfaringen. Mens veksten til FoU og investeringstallene fra risikovillig kapital øker, har antall nye foretak blitt redusert i perioden Gundsten konkluderte med at oppfatningen av og holdningen til entreprenørskap er positiv, men motivasjon og påfølgende handling er lav. Professor Einar Hope presenterte ulike nordiske indikatorer med relevans til entreprenørskap og innovasjonspolitikk. Han viste for eksempel at Sverige og Norge er blant de ledende land når det gjelder investeringer i høyere utdanning. Det er stor variasjon mellom de nordiske land når det gjelder totale FoU-investeringer som andel av BNP. Sverige og Finland er i teten, mens Norge ligger på et vesentlig lavere nivå. Mye av dette kan tilskrives forskjellige industristrukturer i de nordiske land, for eksempel at Norges økonomi er dominert av SMEer i bransjer som tradisjonelt ikke investerer mye i FoU. Det er likevel ingen enkelt indikator som gir et komplett bilde av de innovative evnene i et land. De industrielle, kulturelle og politiske strukturene vil variere fra land til land, og en mer gjennomgripende forståelse for rammebetingelsene for entreprenørskap må baseres på omfattende studier. 1 Se

5 Entreprenørskapspolitikk Direktør Erik Skaug fra Norges forskningsråd åpnet konferansen ved å peke på behovet for «ettervekst». Han sa at de store selskapene ofte fornyer seg og øker produktiviteten gjennom nedbemanning og restrukturering, hvor de frigjør høyt kvalifisert personell i prosessen. Samtidig vil et stort antall bedrifter gå konkurs, av ulike grunner, og samfunnet trenger nye selskaper som kan erstatte disse virksomhetene og arbeidsplassene. Professor Lois Stevenson definerte entreprenørskapspolitikk som politiske tiltak rettet inn mot fasene «pre-start», oppstart og «post-start» i entreprenørskapsprosessen. Disse tiltakene er etablert for å rette seg inn mot områdene for motivasjon, muligheter og dyktighet, og den primære målsettingen er å øke tilveksten av entreprenører og nye foretak. Det er et faktum at SMEer skaper de fleste nye arbeidsplassene. Hun mente at mens SME-politikk (og antakelig innovasjonspolitikk) fokuserer på foretakene, så fokuserer entreprenørskapspolitikk på enkeltpersoner. Dessuten er entreprenørskapspolitikkens målsetting mer vidtfavnende enn SME-politikkens, siden den også omfatter utdanning, etablerings-/nedleggingsspørsmål, markedsføring og støtte til nyskapere og nyetablerere. Alle talerne som hadde kommentarer til behovet for en entreprenørskapspolitikk, var enige om at de nordiske land har behov for en kontinuerlig utvikling av små og mellomstore foretak. Professor Lois Stevenson hevdet at det er behov for et nytt, pålitelig statistisk og analytisk faktagrunnlag for utvikling av politikken på dette området. Hun presenterte funn fra en internasjonal studie av myndigheters praksis når det gjaldt entreprenørskapspolitikk. Hun merket seg en voksende vektlegging av «entreprenørskapsøkonomien» i OECD-området, spesielt på det retoriske plan. Det er imidlertid avstand mellom «gjøre hva» og «gjøre hvordan», dessuten er det mangel på klargjøring og definisjon. Stevenson hevdet at startpunktet for en «e-politikk» må være den kulturelle, økonomiske og politiske orienteringen i samfunnet, så vel som den aktuelle situasjonen for entreprenørskapsaktiviteten. Flere talere understreket viktigheten av læring og kreativitet. Professor Leif Edvinsson understreket behovet for en ny måte å tenke på. «Hva er verdien av våre hjerner?», spurte han provoserende, og inviterte tilhørerne til å frigjøre seg selv fra arven fra industrisamfunnet. Han påsto at problemet ligger i at viktige faktorer som nettverk, forbindelser, allianser, læring etc. ikke er å finne i statistikkene. Mange talere mente at entreprenørkulturen i et land til dels er basert på oppdragelsen av de unge og holdningene i utdanningssystemene. Karl Klingsheim ga uttrykk for at skoler og universiteter har en tendens til å skape arbeidstakere, ikke arbeidsskapere, og på den måten svekker entreprenørskapsaktiviteten i økonomien. «Janteloven» («Du skal ikke tro du er bedre enn noen andre!») gjelder fremdeles, og reklamefolk og selgere blir fremdeles sett ned på. For å motivere unge mennesker til å bli entreprenører, så må du eksponere dem for rollemodeller, sa Lois Stevenson. På samme måte har næringslivssamfunnet behov for «entreprenørmestere». Det nordiske charteret legger vekt på at «integrerte forretningsrelaterte utdanningsmoduler» bør tas i bruk på høgskoleog universitetsnivå, og dermed fortsette arbeidet med å bringe inn forretningsrelasjoner og innovasjon på lavere utdanningsnivåer. Alle de nordiske land har nå iverksatt program eller tiltak som er utviklet for å stimulere interessen for entreprenørskap og innovasjon i skolen og på høgskoler og universiteter. Kristrún Isaksdóttir presenterte et prosjekt om entreprenørskap som var gjennomført i den islandske grunnskolen. Barn ble oppmuntret til å finne problemer, komme frem med en idé som kunne løse problemet og realisere denne idéen gjennom en prototyp og et sluttprodukt. Barna etablerte deretter selskaper for å produsere og selge sine produkter. De gjennomførte markedsundersøkelser for å måle sin verdi og sin påvirkning på miljøet. Idéen er ikke å lære barna om entreprenørskap, sa hun, men å få dem til å lære entreprenørprosessen gjennom egen erfaring. Læreren må utvise forsiktighet for ikke å stoppe den kreative strømmen av idéer. Harry Frank fra ABB berørte lignende idéer da han beskrev innovasjonsprosessen i sitt eget selskap. Gode idéer blir svært ofte lagt døde av mennesker som har konfliktfylte motiver og som føler seg truet. Gode idéer har derfor behov for «business angels» som kan ta vare på disse idéene og stimulere dem også økonomisk. Overgangen fra opplæring til innlæring ble understreket av Eilif Trondsen, som presenterte E-læring som et verktøy for kompetansebygging i bedriftene. Selskaper kan bruke Internett, ikke bare for å distribuere materiale og håndbøker, men også som et verktøy for samarbeid, prosjektstyring, kundelæring osv. Det er viktig å utvikle en læreplattform som integrerer læringen i arbeidsprosessen. Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen var den offisielle representanten for det norske formannskapet ved konferansen. Han fremholdt at det er viktig å utvikle en kultur som verdsetter innovasjon og entreprenørskap. Det er, for eksempel, viktig å ikke «straffe» folk som forsøker å etablere en ny virksomhet på en ærlig måte, og så mislykkes. Det er også behov for å forenkle regelverket, la Gabrielsen til, for å gjøre det enklere å etablere og drive innovative virksomheter. Det Nordiske Charteret peker på at man bør etterstrebe og utvikle konkursregler som ikke motarbeider entreprenørskap.

6 Nordiske innovasjonssystemer Ansgar Gabrielsen fokuserte på behovet for en bred, «horisontal» innovasjonspolitikk som ikke bare omfatter de tradisjonelle områdene som industriog forskningspolitikk, men som også tar i betraktning andre viktige politikkområder som er viktige for innovasjon. Denne uttalelsen ble senere støttet av Lois Stevenson. En viktig lærdom fra konferansen er behovet for å ta kompleksiteten i de innovative prosessene med i betraktning. Direktør Svend Otto Remøe fokuserte på vekselvirkningen mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og offentlige organisasjoner, og sammenlignet kunnskapsstrømmen og kompetansen i dette «innovasjonssystemet» med et kunnskapsmarked. Investering i FoU er viktig, sa Remøe. Politikerne bør likevel være klar over at store investeringer i forskning ikke vil gi resultater, med mindre det er et effektivt samspill mellom forskningsinstitusjonene og industrien. De fleste SMEer vil sannsynligvis ikke ha behov for en direkte kontakt med universiteter og høgskoler. Remøe argumenterte med at den viktigste kilden til kompetanse for SMEer i virkeligheten er kunder og leverandører, ikke FoU-institusjoner. Likevel har økonomier med en høy grad av entreprenørskapsaktivitet, som den amerikanske, et stort antall «mellomliggende» institusjoner som inkubatorer, konsulentfirmaer, venture-kapitalister, lisensselskaper, «business angels» etc. Disse institusjonene hjelper ikke bare bedrifter med å komme i kontakt med de siste forskningsresultatene, men utvikler også deres kompetanse mer generelt. Det er nødvendig å ta alle former for innovasjon opp til overveielse, ikke bare forskning, fortsatte Remøe. Gradvis økende forbedring av eksisterende teknologier, design, markedsføring, nettverksoppbygging, opplæring, kunnskap om offentlig regelverk og finansiering er alle viktige deler av innovasjonsprosessen. Den kjensgjerning at nordiske myndigheter virkelig tar de gjennomgripende aspektene av innovasjon på alvor ble illustrert av direktør Per Eriksson i VINNOVA, Sverige, som presenterte et nytt innovasjonsprogram for regional utvikling, kalt VINNVÄXT. Dette programmet har som siktemål å kople sammen industrien, FoU-sektoren og de politiske myndighetene i svenske regioner. En interessant side av dette programmet er behovet for opplæring og kompetanseutvikling på det innovasjonspolitiske nivået. Professor Einar Hope fremhevet at 60 til 70 prosent av alle innovative aktiviteter finner sted innenfor servicesektoren. Innovasjon i denne delen av økonomien er forskjellig fra industriell innovasjon. Det er derfor behov for nye innovasjonspolitiske tiltak som er tilpasset behovene i servicebaserte SMEer. Han reiste også spørsmålet om det virkelig er nødvendig for alle nordiske bedrifter og industrigrener å ligge i fronten av den teknologiske utviklingen. Han inviterte forsøksvis til en «imitasjonspolitikk» som oppmuntrer nordiske bedrifter til å gjøre aktiv bruk av teknologi som er utviklet andre steder. I kjølevannet av denne observasjon understreket han behovet for en internasjonal orientert innovasjonspolitikk i motsetning til å fokusere for meget på det nasjonale nivået. Finansiering og risikovillig kapital Finansiering er naturligvis et meget viktig element tvers igjennom hele livssyklusen til en bedrift, og de ulike utviklingsfasene kan kreve ulike typer kapital og kompetanse. Entreprenører med innovative idéer og virksomheter i sin oppstartsfase har ofte et kritisk behov for risikovillig kapital for å komme i gang. Det nordiske charteret legger vekt på at det må etableres fordelaktige betingelser for risikovillige investeringer på tvers av landegrensene mellom de nordiske land, og at initiativ for å aktivisere eksisterende (men ikke aktive) økonomiske fond bør bli satt i verk. Basert på sin egen praktiske erfaring fra etableringen av programvareselskapet Clustra, påsto Karl Klingsheim at det er en reell mangel på kompetent risikovillig kapital for den tidligste fasen i utviklingen av en bedrift. Likevel har de nordiske land en rekke fordeler på enkelt områder. De nordiske land er sosialt stabile, har et høyt utdanningsnivå og har mange «early adopters», sa Klingsheim. Dessuten er bedriftskulturen preget av åpenhet, lojalitet og teamorientering. Dette gjør samarbeid enklere. Det relativt lave lønnsnivået for personer med høyere utdanning kan også gjøre disse landene interessante for investorer. Det uformelle markedet for kapital på et tidlig stadium, var temaet for Peter Kofoeds presentasjon av de danske nettverkene av «business angels». «Business angels» er definert som personer med et høyt kompetansenivå og en relativt stor mengde kapital tilgjengelig for investering i prosjekter eller nye selskaper. Kofoed sa at det er et særlig behov for «virgin angels» i dette markedet. Dette var også ett av hovedpunktene som ble behandlet av Tellef Thorleifsson fra Northzone Venture Norge, et selskap som driver med investering av risikovillig kapital i alle de nordiske land. Thorleifsson la vekt på at Northzone sjelden investerer i den tidligste fasen, da det anses å være en for stor risiko for deres egne investorer. Et enkelt tiltak som kan utvikles videre i de nordiske land er konseptet med «business angels», enheter som hjelper bedrifter med å finne finansiering og som veileder dem i deres kompetansebygging. Det bør oppmuntres til slike etableringer, så vel som til kompetansebygging og nettverksbygging blant «business angels»-selskapene.

7 Universiteter og høgskoler Universiteter og høgskoler er viktige kilder for forskning og utvikling, og for utvikling av ny kunnskap og nye og innovative idéer. Et viktig spørsmål er i hvilken grad utviklingen av innovative idéer i U&H-miljøene blir utnyttet, kommersialisert og videreført i lønnsomme og vellykkede forretninger. Et annet spørsmål er hvilken rolle universitetene og høgskolene kan spille i forhold til bedriftene. Eoin O Neill fra Innovation Services ved Trinity College, Dublin, presenterte sin seneste erfaring på dette feltet. Som følge av en høy arbeidsløshet for ti år siden, måtte universitetet gjøre store anstrengelser for å (gjen)skape jobber for sine ansatte. Trinity College har siden hatt stor suksess med å skape vellykkede bedrifter basert på universitetsforskning, i pilotfasen, så vel som med å bygge gode relasjoner til bedriftene. Det har selvfølgelig også vært mange mislykkede forsøk. De viktigste faktorene bak suksesshistoriene omfatter belønning av forskere i form av å dele royalty, tildele aksjeposter, oppmuntre til tverrfaglighet og gi støtte til patentering. Lauri Lajunen, rektor ved Universitetet i Oulo, Finland, utdypet den nye rollen til universiteter og partnerskap i fremtiden. Universitetet i Oulo er godt kjent for sitt utstrakte samarbeid med industrien i den nordfinske regionen, spesielt med Nokia. Lajunen forklarte at universitet ble tvunget til å legge om kursen på grunn av reduserte bevilgninger, krav om høyere ansvarlighet og produktivitet og et sterkere krav om relevans i universitetets kunnskapsproduksjon. Institusjonen er nå et multidisiplinært regionuniversitet, dominert av omfattende prosjekter med bedriftene i regionen. Universitetet har også gjenvunnet sin akademiske frihet i denne prosessen. Det er vanskelig å trekke generelle politiske implikasjoner fra eksemplene som er presentert på konferansen under dette temaet. Det som utløste endringene ved henholdsvis Trinity College og Oulo var de negative økonomiske omstendighetene som Irland og Finland sto overfor på den tiden. Den «praktiske» lærdommen er at fokusering på et begrenset sett av forskningsområder synes å gi resultater innenfor en tverrfaglig ramme. I tillegg vil også god praksis vise at det er mulig å generere bedre vekselvirkning mellom institusjonene for høyere utdanning og næringslivet. En viktig utfordring for nordiske politikere vil være å oppmuntre til et tettere samspill mellom industrien og universiteter og høgskoler, samtidig som man opprettholder disse forskningsinstitusjonene som fristeder for utdanning og langsiktig, grunnleggende, nysgjerrighetsdrevet forskning. Foredragsholdere og møteledere Buch, Ane: Vicedirektør i Håndverksrådet, Danmark (Møteleder Sesjon 1) Christensen, Ole Vagn: Folketingsmedlem (S), Danmark Edvinsson, Leiv: Professor ved Universitet i Lund, Sverige Eriksson, Per: Generaldirektør i VINNOVA, the Swedish Agency for Innovation Systems Frank, Harry: Direktør for ABB Sweden s Corporate Research Center i Västerås Grundstén, Henri: Avdelingssjef, M. Sc., fra TEKES, the National Technology Agency of Finland Hope, Einar: Professor ved Norges Handelshøgskole (NHH) Isaksdottir, Kristrun: Rådgiver fra Islands Utdannings- og kulturdepartement Jonasson, Hallgrimur: Adm. dir. IceTec, Island (Møteleder Sesjon 2) Klingsheim, Karl: Dr., businessentreprenør, Professor NTNU Kofoed, Peter Munch: Koordinator for Danish Business Angel Network Lajunen, Lauri: Professor og direktør ved Universitet i Oulo, Finland O Neill, Eoin: Direktør for Innovation Services ved Trinity College Osmundsen, Terje: Senior Partner i Preview, Oslo (Konferansens leder) Remøe, Svend Otto: Direktør i STEP- Gruppen Norge Reynolds, Paul D.: Professor ved London Business School (UK) og Babson College (US) Skaug, Erik: Direktør i Norges forskningsråd og styreformann i Nordisk Industrifond. Stevenson, Lois: Professor, entreprenørskap fra University of Texas Thorleifsson, Tellef: Partner i det nordiske investeringsselskapet Northzone Ventures Trondsen, Eilif: Direktør for Learning on Demand Program ved SRI Consulting Business Intelligence Referenter Broch, Marianne: Forsker, STEP-Gruppen Norge Koch, Per: Forskningsleder, STEP-Gruppen Norge

8 Nordisk samarbeid Nordisk samarbeid er samarbeid mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, sammen med de selvstyrte regionene Grønland, Færøyene og Åland. Nordisk Råd Nordisk Råd ble grunnlagt i 1952 for å fremme samarbeid mellom nasjonalforsamlingene og regjeringene i Danmark, Island, Norge og Sverige. Finland kom med i Under møtene som holdes i Rådet er representanter fra Færøyene og Grønland deler av den danske delegasjonen, mens Åland er representert i den finske delegasjonen. Rådet består av 87 valgte medlemmer som alle er medlemmer av sin nasjonalforsamling. Nordisk Råd tar initiativ, virker som en konsultativ kapasitet og overvåker samarbeidstiltak. Rådet arbeider via sine institusjoner: Plenumsforsamlingen, Presidiet og de stående komitéene. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd ble opprettet i Det fremlegger forslag til samarbeid mellom regjeringene i de fem nordiske land for Nordisk Råd, iverksetter Rådets anbefalinger og rapporterer om resultater, mens det leder arbeidet som gjennomføres på de planlagte områdene. Statsministrene i de fem nordiske land sitter med det samlede ansvaret for samarbeidstiltakene, som er koordinert av ministrene for koordinering og den nordiske samarbeidskomiteen. Sammensetningen av Ministerrådet varierer, avhengig av hvilken type sak som skal behandles. Nordisk Industrifond Nordisk Industrifond - Senter for innovasjon og næringsutvikling er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Fondet tar initiativ til og finansierer forsknings- og utviklingsprosjekter på tvers av landegrensene, med sikte på det nordiske innovasjonssystemet. Slike prosjekter forventes å øke konkurranseevnen til nordisk industri og forsterke nordisk forretningskultur, samtidig som det oppmuntres til bærekraftig utvikling i det nordiske samfunnet. Nordisk Industrifond arbeider nært sammen med de nasjonale organene for finansiering av forskning. Fondets sekretariat ligger i Oslo. Nordisk Industrifond Holbergs gate 1 NO-0166 Oslo Telefon: Faks:

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Akademisk entreprenørskap fra forskning til business

Akademisk entreprenørskap fra forskning til business Akademisk entreprenørskap fra forskning til business Professor Lene Foss Handelshøgskolen i Tromsø, BFE-fak. Nasjonalt seminar, Uit 26.Mai 2010 Akademisk entreprenørskap å gjøre forretning av forskning

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

TTO - Technology Transfer Office

TTO - Technology Transfer Office - echnology ransfer ffice Nyskaping er en nasjonal utfordring! Derfor er tech transfer core business for universitetene. er et element i universitetenes formidlingsoppgave med formål å skape nytt næringsliv

Detaljer

Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim

Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass Programstyret Ole Berg,leder Ingve Theodorsen Hans Jørgen Lindland Ingebrigt Moum Per Erling Frivik Jørgen C.A.

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Evaluering OTC 2014. Utdrag fra Quesback gjennomført kort tid etter delegasjonsreisen

Evaluering OTC 2014. Utdrag fra Quesback gjennomført kort tid etter delegasjonsreisen Evaluering OTC 2014 Utdrag fra Quesback gjennomført kort tid etter delegasjonsreisen 2. Hva var din målsetting med å delta på OTC? Svar 1. Bli kjent med og møte andre deltakarar frå GreaterStavanger 2.

Detaljer

Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS

Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS Inven2: "TURNING TOP SCIENCE INTO BUSINESS" Inven2 AS er kommersialiseringsaktøren

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org CONNECT i Norge Mona Hellund Generalsekretær www.connectnorge.org Gründerrådet 2011 1 Hvem er jeg Hvordan har jeg bygget mine selskaper Hva skal til for å lykkes Hvor søke hjelp Hvorfor «være gründer»

Detaljer

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1 Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing den 08.09. 2004 1 Tema for foredraget: Kort presentasjon av Hammerfest N.Inv Div. oppdrettsrelaterte prosjekter HNI er involvert i: Hammerfest Marine Nær.Park

Detaljer

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 Norinnova Technology Transfer AS Pb.6413- Forskningsparken 9294 Tromsø 77 67 97 60 post@norinnova.no www.norinnova.no Innovasjon i Nord Visjon Innovasjon i Nord Misjon

Detaljer

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Foto: Jo Michael Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Are Turmo, kompetansedirektør i NHO Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 22 500 medlemsbedrifter med

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor

Innovasjon i kommunal sektor Innovasjon i kommunal sektor Kommuneøkonomikonferansen Fylkesmannen i Nordland 11. juni 2014 Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

SWOT-analyse for Osloregionen

SWOT-analyse for Osloregionen SWOT-analyse for Osloregionen 4. mai 2005 Peter Austin, Asplan Analyse Helge Dønnum, Asplan Analyse Hallgeir Aalbu, EuroFutures AB Disposisjon Osloregionen Sterke og svake sider, muligheter og trusler

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

Kunnskap og innovasjon

Kunnskap og innovasjon Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge Torsdag 24. september 2009 Odd M Reitevold spesialrådgiver Forskningsrådets hovedroller

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Fagråd Kommersialisering av Teknologi. Strategiplan. September 2015

Fagråd Kommersialisering av Teknologi. Strategiplan. September 2015 Fagråd Kommersialisering av Teknologi Strategiplan September 2015 1 Teknologihovedstaden «Genibyen» «Nordens Silicon Valley» «Nordens beste studentby» «Norges vennligste by» «Landets største universitet»

Detaljer

VERDISKAPNINGSANALYSE

VERDISKAPNINGSANALYSE VERDISKAPNINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE (PRIVATE EQUITY) SÅKORN, VENTURE OG BUY-OUT MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag fra NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) 2 OM ANALYSEN: Verdiskapningsanalysen

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Rannveig Røste og Helge Godø www.nifustep.no Oppdraget Bakgrunnsnotat som kan inkluderes i beslutningsgrunnlaget for den videre

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer