Anbefalinger og rapport fra konferansen Små innovative foretak og entreprenørskap i de nordiske land

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anbefalinger og rapport fra konferansen Små innovative foretak og entreprenørskap i de nordiske land"

Transkript

1 Anbefalinger og rapport fra konferansen Små innovative foretak og entreprenørskap i de nordiske land oktober 2002 Radisson SAS Hotell, Oslo

2 Små og mellomstore foretaks rolle Målsettingen for Nordisk Industrifond er å styrke den nordiske foretakssektoren ved å skape et felles nordisk kunnskapsmarked. Vi gjør dette ved å ta initiativ til og finansiere prosjekter og aktiviteter som skaper synergi mellom aktørene i de nordiske innovasjonssystemene. Nordisk Industrifond har lenge arbeidet med utvikling av små og mellomstore bedrifter (SMEer) i de nordiske land. Som en oppfølger til det nordiske charteret (se tekstboks på side 4) og for å stimulere debatten om entreprenørskap og innovasjon i SMEer, inviterte Nordisk Industrifond nordiske politikere, politikkutformere, næringslivsrepresentanter og forskere til en konferanse i Oslo oktober. Målet med konferansen var å diskutere politikken og de politiske initiativene som kan stimulere til vekst og etablering av flere SMEer i Norden. Denne rapporten oppsummerer og fremhever hovedkonklusjonene som ble diskutert på denne konferansen. Nordisk Industrifond Kjetil Storvik Administrerende direktør

3 INNOVASJONSPOLITIKK FOR FREMTIDEN Anbefalinger og viktige utfordringer for de nordiske land De viktigste konklusjonene og anbefalingene fra konferansen er listet opp nedenfor. Både på et nordisk og et nasjonalt nivå bør resultatene fra konferansen være et godt grunnlag for videre arbeid med politikkutforming i de nordiske land. I dette dokumentet vil du også finne en mer detaljert rapport fra de mange foredragene og de påfølgende diskusjoner. 1. Behovet for en horisontal innovasjonspolitikk Det er behov for en «horisontal» innovasjonspolitikk som omfatter mer enn de tradisjonelle områdene som for eksempel industri- og forskningspolitikk, og som tar virkningene av flere politikkområder i betraktning. 6. Kvinner er en viktig ressurs for nyetablering. Det er dobbelt så stor sannsynlighet for at menn i de nordiske land vil starte nye bedrifter som kvinner. Det er behov for tiltak som kan oppmuntre flere kvinner til å starte sin egen virksomhet. 2. Stimulering av innovasjonsprosessen Innovasjon er mye mer enn forskning. Mindre forbedringer av eksisterende produkter og tjenester, design, merke-bygging og markedsføring er like viktig. Innovasjonspolitikk må ta hele innovasjonsprosessen i betraktning. 7. Forenkling av regelverket er nødvendig. Generelt må det bli langt enklere å etablere nye foretak i de nordiske land. Det er nødvendig med en forenkling av regelverket innenfor en rekke områder når det gjelder nyetablering og småforetaksvirksomhet. 3. Læring, nettverksbygging og kompetansebygging er viktige verktøy Sentralt i en vellykket innovasjon finner man effektive læringsprosesser og nettverksbygging. Innovasjons- og entreprenørskapspolitikk bør sikte mot å styrke bedriftenes evne til å utvikle ny kompetanse. E-læring er ett av mange verktøy som kan brukes for å nå dette målet. Business angels, inkubatorer, konsulenter, investorer med venturekapital og andre hjelpere og mellomledd er viktige for å få bedriftene gjennom de vanskelige oppstartsfasene. 4. Mangelen på såkornkapital og tidlig-såkornkapital Det nordiske markedet har behov for mer såkorn- og tidligsåkornkapital, privat så vel som offentlig. 8. Internasjonale forbindelser for utenlandske investeringer Nordiske bedrifter må utvikle internasjonale forbindelser innenfor et bredt spektrum av næringsvirksomhet. Målet må være å tiltrekke seg utenlandsk kapital og kompetanse. Internasjonaliseringen knyttet til utenlandske investeringer i Norden er viktig. 9. Mer verdiskapning fra den akademiske sektoren. Selv om universitetenes rolle som utøver av langsiktig og grunnleggende forskning er viktig, bør samspillet mellom universiteter/høgskoler og næringslivet forsterkes. Akademia bør oppmuntres til i større grad å kommersialisere sine FoU-resultater og levere flere «arbeidsskapere» og færre «arbeidstakere». 5. En kulturendring i holdninger når det gjelder entreprenørskap er nødvendig Selv om oppfatninger om og holdninger til entreprenørskap blir stadig mer positive, mangler fortsatt motivasjon og påfølgende handlinger i praksis. Det er, eksempelvis, behov for å styrke interessen for entreprenørskap i utdanningssystemet og i samfunnet på bred basis. 10. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken. Kunnskapsgrunnlaget for innovasjons- og entreprenørskapspolitikk må utvikles videre. Det er f.eks. et behov for en bredere statistisk og analytisk basis som gjenspeiler den nye forståelsen for læring og viktigheten av human kapital. Personer som har ansvaret for politikkutforming innenfor departementer og virkemiddelapparat må oppmuntres til å fortsette å utvikle sin kompetanse på dette området.

4 Det Nordiske Charteret for Små Innovative Foretak, Entreprenører og Uavhengige Oppfinnere De nordiske land har behov for en sterk industriell base og en godt fungerende næringslivssektor for å skape grunnlag for sosiale velferdstiltak. Derfor er det i hele samfunnets interesse å oppmuntre til utvikling av nye innovative SMEer. Den danske folketingsrepresentanten og medlem av Nordisk Råd Ole Vagn Christensen hevdet at selv om SMEer er fleksible og gode til å takle forandringer, så har de også begrensede ressurser, hvilket betyr at de er svært sårbare, spesielt i oppstartsfasen. Christensen presenterte det Nordiske Charteret for Små Innovative Foretak, Entreprenører og Uavhengige Oppfinnere. Charteret ble opprinnelig ratifisert 7. oktober 2002 av de nordiske industriministrene. I charteret forplikter ministrene seg til å: styrke innovasjon og oppfinnelser generelt i de nordiske land etablere et administrativt og lovmessig rammeverk som kan stimulere utviklingen av innovative virksomheter, entreprenører og oppfinnere koordinere og styrke tilførselen av kapital forenkle tilgangen til rådgivning, teknologier og forskningsresultater Landene vil undersøke rammebetingelser innenfor følgende områder: Etablering av nye foretak Skatter og finansiering Konkursbestemmelser og offentlige dokumenters egnethet Patentsystemet Nettverksbygging og prosjektutvikling Utdannelse og kompetansebygging Internett-teknologi Nordiske rammebetingelser for innovasjon Mange av foredragsholderne uttrykte bekymring for at de nordiske landene sakket akterut på områder som innovasjon og etablering av nye virksomheter. Ifølge enkelte indikatorer ligger enkelte av de nordiske land tilbake på områder som f. eks. FoU-investeringer, entreprenørskap og innovasjonsaktiviteter. Dr. Paul D. Reynolds presenterte en global sammenligning av entreprenørskap 1. I overensstemmelse med studien «Global Entrepreneurship Monitor», har land som Finland, Sverige, Norge og Danmark et middels til lavt nivå av entreprenører sammenlignet med det totale utvalget av land. De nordiske land er imidlertid på nivå med det europeiske gjennomsnittet. Reynolds fremhevet at det er viktig å skille mellom mulighetsbasert og nødvendighetsbasert entreprenørskap, d.v.s. hvorvidt du etablerer ny virksomhet for å utnytte en forretningsmulighet, eller fordi du ikke har noen bedre arbeidsalternativer. På den mulighetsbaserte indeksen ligger Norge, Finland og Danmark under det globale gjennomsnittet, men på nivå med det vesteuropeiske gjennomsnittet og foran land som Japan, Belgia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Antallet oppstartsbedrifter og nye virksomheter i Norden kan sammenlignes med det europeiske gjennomsnittet, men ligger langt under USA og Canada og britiske «eks-kolonier» som Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Reynolds rettet oppmerksomheten mot at menn står for dobbelt så mange nyetableringer som kvinner, og at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom de nordiske land og resten av verden når det gjelder dette. Henri Grundsten fra Tekes understreket Finlands høye score på ulike statistikker på konkurransedyktighet innenfor innovasjonsområdet. Han påpekte imidlertid et paradoks i den finske erfaringen. Mens veksten til FoU og investeringstallene fra risikovillig kapital øker, har antall nye foretak blitt redusert i perioden Gundsten konkluderte med at oppfatningen av og holdningen til entreprenørskap er positiv, men motivasjon og påfølgende handling er lav. Professor Einar Hope presenterte ulike nordiske indikatorer med relevans til entreprenørskap og innovasjonspolitikk. Han viste for eksempel at Sverige og Norge er blant de ledende land når det gjelder investeringer i høyere utdanning. Det er stor variasjon mellom de nordiske land når det gjelder totale FoU-investeringer som andel av BNP. Sverige og Finland er i teten, mens Norge ligger på et vesentlig lavere nivå. Mye av dette kan tilskrives forskjellige industristrukturer i de nordiske land, for eksempel at Norges økonomi er dominert av SMEer i bransjer som tradisjonelt ikke investerer mye i FoU. Det er likevel ingen enkelt indikator som gir et komplett bilde av de innovative evnene i et land. De industrielle, kulturelle og politiske strukturene vil variere fra land til land, og en mer gjennomgripende forståelse for rammebetingelsene for entreprenørskap må baseres på omfattende studier. 1 Se

5 Entreprenørskapspolitikk Direktør Erik Skaug fra Norges forskningsråd åpnet konferansen ved å peke på behovet for «ettervekst». Han sa at de store selskapene ofte fornyer seg og øker produktiviteten gjennom nedbemanning og restrukturering, hvor de frigjør høyt kvalifisert personell i prosessen. Samtidig vil et stort antall bedrifter gå konkurs, av ulike grunner, og samfunnet trenger nye selskaper som kan erstatte disse virksomhetene og arbeidsplassene. Professor Lois Stevenson definerte entreprenørskapspolitikk som politiske tiltak rettet inn mot fasene «pre-start», oppstart og «post-start» i entreprenørskapsprosessen. Disse tiltakene er etablert for å rette seg inn mot områdene for motivasjon, muligheter og dyktighet, og den primære målsettingen er å øke tilveksten av entreprenører og nye foretak. Det er et faktum at SMEer skaper de fleste nye arbeidsplassene. Hun mente at mens SME-politikk (og antakelig innovasjonspolitikk) fokuserer på foretakene, så fokuserer entreprenørskapspolitikk på enkeltpersoner. Dessuten er entreprenørskapspolitikkens målsetting mer vidtfavnende enn SME-politikkens, siden den også omfatter utdanning, etablerings-/nedleggingsspørsmål, markedsføring og støtte til nyskapere og nyetablerere. Alle talerne som hadde kommentarer til behovet for en entreprenørskapspolitikk, var enige om at de nordiske land har behov for en kontinuerlig utvikling av små og mellomstore foretak. Professor Lois Stevenson hevdet at det er behov for et nytt, pålitelig statistisk og analytisk faktagrunnlag for utvikling av politikken på dette området. Hun presenterte funn fra en internasjonal studie av myndigheters praksis når det gjaldt entreprenørskapspolitikk. Hun merket seg en voksende vektlegging av «entreprenørskapsøkonomien» i OECD-området, spesielt på det retoriske plan. Det er imidlertid avstand mellom «gjøre hva» og «gjøre hvordan», dessuten er det mangel på klargjøring og definisjon. Stevenson hevdet at startpunktet for en «e-politikk» må være den kulturelle, økonomiske og politiske orienteringen i samfunnet, så vel som den aktuelle situasjonen for entreprenørskapsaktiviteten. Flere talere understreket viktigheten av læring og kreativitet. Professor Leif Edvinsson understreket behovet for en ny måte å tenke på. «Hva er verdien av våre hjerner?», spurte han provoserende, og inviterte tilhørerne til å frigjøre seg selv fra arven fra industrisamfunnet. Han påsto at problemet ligger i at viktige faktorer som nettverk, forbindelser, allianser, læring etc. ikke er å finne i statistikkene. Mange talere mente at entreprenørkulturen i et land til dels er basert på oppdragelsen av de unge og holdningene i utdanningssystemene. Karl Klingsheim ga uttrykk for at skoler og universiteter har en tendens til å skape arbeidstakere, ikke arbeidsskapere, og på den måten svekker entreprenørskapsaktiviteten i økonomien. «Janteloven» («Du skal ikke tro du er bedre enn noen andre!») gjelder fremdeles, og reklamefolk og selgere blir fremdeles sett ned på. For å motivere unge mennesker til å bli entreprenører, så må du eksponere dem for rollemodeller, sa Lois Stevenson. På samme måte har næringslivssamfunnet behov for «entreprenørmestere». Det nordiske charteret legger vekt på at «integrerte forretningsrelaterte utdanningsmoduler» bør tas i bruk på høgskoleog universitetsnivå, og dermed fortsette arbeidet med å bringe inn forretningsrelasjoner og innovasjon på lavere utdanningsnivåer. Alle de nordiske land har nå iverksatt program eller tiltak som er utviklet for å stimulere interessen for entreprenørskap og innovasjon i skolen og på høgskoler og universiteter. Kristrún Isaksdóttir presenterte et prosjekt om entreprenørskap som var gjennomført i den islandske grunnskolen. Barn ble oppmuntret til å finne problemer, komme frem med en idé som kunne løse problemet og realisere denne idéen gjennom en prototyp og et sluttprodukt. Barna etablerte deretter selskaper for å produsere og selge sine produkter. De gjennomførte markedsundersøkelser for å måle sin verdi og sin påvirkning på miljøet. Idéen er ikke å lære barna om entreprenørskap, sa hun, men å få dem til å lære entreprenørprosessen gjennom egen erfaring. Læreren må utvise forsiktighet for ikke å stoppe den kreative strømmen av idéer. Harry Frank fra ABB berørte lignende idéer da han beskrev innovasjonsprosessen i sitt eget selskap. Gode idéer blir svært ofte lagt døde av mennesker som har konfliktfylte motiver og som føler seg truet. Gode idéer har derfor behov for «business angels» som kan ta vare på disse idéene og stimulere dem også økonomisk. Overgangen fra opplæring til innlæring ble understreket av Eilif Trondsen, som presenterte E-læring som et verktøy for kompetansebygging i bedriftene. Selskaper kan bruke Internett, ikke bare for å distribuere materiale og håndbøker, men også som et verktøy for samarbeid, prosjektstyring, kundelæring osv. Det er viktig å utvikle en læreplattform som integrerer læringen i arbeidsprosessen. Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen var den offisielle representanten for det norske formannskapet ved konferansen. Han fremholdt at det er viktig å utvikle en kultur som verdsetter innovasjon og entreprenørskap. Det er, for eksempel, viktig å ikke «straffe» folk som forsøker å etablere en ny virksomhet på en ærlig måte, og så mislykkes. Det er også behov for å forenkle regelverket, la Gabrielsen til, for å gjøre det enklere å etablere og drive innovative virksomheter. Det Nordiske Charteret peker på at man bør etterstrebe og utvikle konkursregler som ikke motarbeider entreprenørskap.

6 Nordiske innovasjonssystemer Ansgar Gabrielsen fokuserte på behovet for en bred, «horisontal» innovasjonspolitikk som ikke bare omfatter de tradisjonelle områdene som industriog forskningspolitikk, men som også tar i betraktning andre viktige politikkområder som er viktige for innovasjon. Denne uttalelsen ble senere støttet av Lois Stevenson. En viktig lærdom fra konferansen er behovet for å ta kompleksiteten i de innovative prosessene med i betraktning. Direktør Svend Otto Remøe fokuserte på vekselvirkningen mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og offentlige organisasjoner, og sammenlignet kunnskapsstrømmen og kompetansen i dette «innovasjonssystemet» med et kunnskapsmarked. Investering i FoU er viktig, sa Remøe. Politikerne bør likevel være klar over at store investeringer i forskning ikke vil gi resultater, med mindre det er et effektivt samspill mellom forskningsinstitusjonene og industrien. De fleste SMEer vil sannsynligvis ikke ha behov for en direkte kontakt med universiteter og høgskoler. Remøe argumenterte med at den viktigste kilden til kompetanse for SMEer i virkeligheten er kunder og leverandører, ikke FoU-institusjoner. Likevel har økonomier med en høy grad av entreprenørskapsaktivitet, som den amerikanske, et stort antall «mellomliggende» institusjoner som inkubatorer, konsulentfirmaer, venture-kapitalister, lisensselskaper, «business angels» etc. Disse institusjonene hjelper ikke bare bedrifter med å komme i kontakt med de siste forskningsresultatene, men utvikler også deres kompetanse mer generelt. Det er nødvendig å ta alle former for innovasjon opp til overveielse, ikke bare forskning, fortsatte Remøe. Gradvis økende forbedring av eksisterende teknologier, design, markedsføring, nettverksoppbygging, opplæring, kunnskap om offentlig regelverk og finansiering er alle viktige deler av innovasjonsprosessen. Den kjensgjerning at nordiske myndigheter virkelig tar de gjennomgripende aspektene av innovasjon på alvor ble illustrert av direktør Per Eriksson i VINNOVA, Sverige, som presenterte et nytt innovasjonsprogram for regional utvikling, kalt VINNVÄXT. Dette programmet har som siktemål å kople sammen industrien, FoU-sektoren og de politiske myndighetene i svenske regioner. En interessant side av dette programmet er behovet for opplæring og kompetanseutvikling på det innovasjonspolitiske nivået. Professor Einar Hope fremhevet at 60 til 70 prosent av alle innovative aktiviteter finner sted innenfor servicesektoren. Innovasjon i denne delen av økonomien er forskjellig fra industriell innovasjon. Det er derfor behov for nye innovasjonspolitiske tiltak som er tilpasset behovene i servicebaserte SMEer. Han reiste også spørsmålet om det virkelig er nødvendig for alle nordiske bedrifter og industrigrener å ligge i fronten av den teknologiske utviklingen. Han inviterte forsøksvis til en «imitasjonspolitikk» som oppmuntrer nordiske bedrifter til å gjøre aktiv bruk av teknologi som er utviklet andre steder. I kjølevannet av denne observasjon understreket han behovet for en internasjonal orientert innovasjonspolitikk i motsetning til å fokusere for meget på det nasjonale nivået. Finansiering og risikovillig kapital Finansiering er naturligvis et meget viktig element tvers igjennom hele livssyklusen til en bedrift, og de ulike utviklingsfasene kan kreve ulike typer kapital og kompetanse. Entreprenører med innovative idéer og virksomheter i sin oppstartsfase har ofte et kritisk behov for risikovillig kapital for å komme i gang. Det nordiske charteret legger vekt på at det må etableres fordelaktige betingelser for risikovillige investeringer på tvers av landegrensene mellom de nordiske land, og at initiativ for å aktivisere eksisterende (men ikke aktive) økonomiske fond bør bli satt i verk. Basert på sin egen praktiske erfaring fra etableringen av programvareselskapet Clustra, påsto Karl Klingsheim at det er en reell mangel på kompetent risikovillig kapital for den tidligste fasen i utviklingen av en bedrift. Likevel har de nordiske land en rekke fordeler på enkelt områder. De nordiske land er sosialt stabile, har et høyt utdanningsnivå og har mange «early adopters», sa Klingsheim. Dessuten er bedriftskulturen preget av åpenhet, lojalitet og teamorientering. Dette gjør samarbeid enklere. Det relativt lave lønnsnivået for personer med høyere utdanning kan også gjøre disse landene interessante for investorer. Det uformelle markedet for kapital på et tidlig stadium, var temaet for Peter Kofoeds presentasjon av de danske nettverkene av «business angels». «Business angels» er definert som personer med et høyt kompetansenivå og en relativt stor mengde kapital tilgjengelig for investering i prosjekter eller nye selskaper. Kofoed sa at det er et særlig behov for «virgin angels» i dette markedet. Dette var også ett av hovedpunktene som ble behandlet av Tellef Thorleifsson fra Northzone Venture Norge, et selskap som driver med investering av risikovillig kapital i alle de nordiske land. Thorleifsson la vekt på at Northzone sjelden investerer i den tidligste fasen, da det anses å være en for stor risiko for deres egne investorer. Et enkelt tiltak som kan utvikles videre i de nordiske land er konseptet med «business angels», enheter som hjelper bedrifter med å finne finansiering og som veileder dem i deres kompetansebygging. Det bør oppmuntres til slike etableringer, så vel som til kompetansebygging og nettverksbygging blant «business angels»-selskapene.

7 Universiteter og høgskoler Universiteter og høgskoler er viktige kilder for forskning og utvikling, og for utvikling av ny kunnskap og nye og innovative idéer. Et viktig spørsmål er i hvilken grad utviklingen av innovative idéer i U&H-miljøene blir utnyttet, kommersialisert og videreført i lønnsomme og vellykkede forretninger. Et annet spørsmål er hvilken rolle universitetene og høgskolene kan spille i forhold til bedriftene. Eoin O Neill fra Innovation Services ved Trinity College, Dublin, presenterte sin seneste erfaring på dette feltet. Som følge av en høy arbeidsløshet for ti år siden, måtte universitetet gjøre store anstrengelser for å (gjen)skape jobber for sine ansatte. Trinity College har siden hatt stor suksess med å skape vellykkede bedrifter basert på universitetsforskning, i pilotfasen, så vel som med å bygge gode relasjoner til bedriftene. Det har selvfølgelig også vært mange mislykkede forsøk. De viktigste faktorene bak suksesshistoriene omfatter belønning av forskere i form av å dele royalty, tildele aksjeposter, oppmuntre til tverrfaglighet og gi støtte til patentering. Lauri Lajunen, rektor ved Universitetet i Oulo, Finland, utdypet den nye rollen til universiteter og partnerskap i fremtiden. Universitetet i Oulo er godt kjent for sitt utstrakte samarbeid med industrien i den nordfinske regionen, spesielt med Nokia. Lajunen forklarte at universitet ble tvunget til å legge om kursen på grunn av reduserte bevilgninger, krav om høyere ansvarlighet og produktivitet og et sterkere krav om relevans i universitetets kunnskapsproduksjon. Institusjonen er nå et multidisiplinært regionuniversitet, dominert av omfattende prosjekter med bedriftene i regionen. Universitetet har også gjenvunnet sin akademiske frihet i denne prosessen. Det er vanskelig å trekke generelle politiske implikasjoner fra eksemplene som er presentert på konferansen under dette temaet. Det som utløste endringene ved henholdsvis Trinity College og Oulo var de negative økonomiske omstendighetene som Irland og Finland sto overfor på den tiden. Den «praktiske» lærdommen er at fokusering på et begrenset sett av forskningsområder synes å gi resultater innenfor en tverrfaglig ramme. I tillegg vil også god praksis vise at det er mulig å generere bedre vekselvirkning mellom institusjonene for høyere utdanning og næringslivet. En viktig utfordring for nordiske politikere vil være å oppmuntre til et tettere samspill mellom industrien og universiteter og høgskoler, samtidig som man opprettholder disse forskningsinstitusjonene som fristeder for utdanning og langsiktig, grunnleggende, nysgjerrighetsdrevet forskning. Foredragsholdere og møteledere Buch, Ane: Vicedirektør i Håndverksrådet, Danmark (Møteleder Sesjon 1) Christensen, Ole Vagn: Folketingsmedlem (S), Danmark Edvinsson, Leiv: Professor ved Universitet i Lund, Sverige Eriksson, Per: Generaldirektør i VINNOVA, the Swedish Agency for Innovation Systems Frank, Harry: Direktør for ABB Sweden s Corporate Research Center i Västerås Grundstén, Henri: Avdelingssjef, M. Sc., fra TEKES, the National Technology Agency of Finland Hope, Einar: Professor ved Norges Handelshøgskole (NHH) Isaksdottir, Kristrun: Rådgiver fra Islands Utdannings- og kulturdepartement Jonasson, Hallgrimur: Adm. dir. IceTec, Island (Møteleder Sesjon 2) Klingsheim, Karl: Dr., businessentreprenør, Professor NTNU Kofoed, Peter Munch: Koordinator for Danish Business Angel Network Lajunen, Lauri: Professor og direktør ved Universitet i Oulo, Finland O Neill, Eoin: Direktør for Innovation Services ved Trinity College Osmundsen, Terje: Senior Partner i Preview, Oslo (Konferansens leder) Remøe, Svend Otto: Direktør i STEP- Gruppen Norge Reynolds, Paul D.: Professor ved London Business School (UK) og Babson College (US) Skaug, Erik: Direktør i Norges forskningsråd og styreformann i Nordisk Industrifond. Stevenson, Lois: Professor, entreprenørskap fra University of Texas Thorleifsson, Tellef: Partner i det nordiske investeringsselskapet Northzone Ventures Trondsen, Eilif: Direktør for Learning on Demand Program ved SRI Consulting Business Intelligence Referenter Broch, Marianne: Forsker, STEP-Gruppen Norge Koch, Per: Forskningsleder, STEP-Gruppen Norge

8 Nordisk samarbeid Nordisk samarbeid er samarbeid mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, sammen med de selvstyrte regionene Grønland, Færøyene og Åland. Nordisk Råd Nordisk Råd ble grunnlagt i 1952 for å fremme samarbeid mellom nasjonalforsamlingene og regjeringene i Danmark, Island, Norge og Sverige. Finland kom med i Under møtene som holdes i Rådet er representanter fra Færøyene og Grønland deler av den danske delegasjonen, mens Åland er representert i den finske delegasjonen. Rådet består av 87 valgte medlemmer som alle er medlemmer av sin nasjonalforsamling. Nordisk Råd tar initiativ, virker som en konsultativ kapasitet og overvåker samarbeidstiltak. Rådet arbeider via sine institusjoner: Plenumsforsamlingen, Presidiet og de stående komitéene. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd ble opprettet i Det fremlegger forslag til samarbeid mellom regjeringene i de fem nordiske land for Nordisk Råd, iverksetter Rådets anbefalinger og rapporterer om resultater, mens det leder arbeidet som gjennomføres på de planlagte områdene. Statsministrene i de fem nordiske land sitter med det samlede ansvaret for samarbeidstiltakene, som er koordinert av ministrene for koordinering og den nordiske samarbeidskomiteen. Sammensetningen av Ministerrådet varierer, avhengig av hvilken type sak som skal behandles. Nordisk Industrifond Nordisk Industrifond - Senter for innovasjon og næringsutvikling er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Fondet tar initiativ til og finansierer forsknings- og utviklingsprosjekter på tvers av landegrensene, med sikte på det nordiske innovasjonssystemet. Slike prosjekter forventes å øke konkurranseevnen til nordisk industri og forsterke nordisk forretningskultur, samtidig som det oppmuntres til bærekraftig utvikling i det nordiske samfunnet. Nordisk Industrifond arbeider nært sammen med de nasjonale organene for finansiering av forskning. Fondets sekretariat ligger i Oslo. Nordisk Industrifond Holbergs gate 1 NO-0166 Oslo Telefon: Faks:

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

NORSI-Norwegian Research School in Innovation

NORSI-Norwegian Research School in Innovation NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler

Detaljer

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Regjeringens næringslivspolitikk

Regjeringens næringslivspolitikk Regjeringens næringslivspolitikk Statssekretær Helle Hammer Mesterbrevnemndas kontaktkonferanse NHOs konferansesenter 26.04.02 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M S A M A R B E I D S P L A T T F O R M mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Akademisk entreprenørskap fra forskning til business

Akademisk entreprenørskap fra forskning til business Akademisk entreprenørskap fra forskning til business Professor Lene Foss Handelshøgskolen i Tromsø, BFE-fak. Nasjonalt seminar, Uit 26.Mai 2010 Akademisk entreprenørskap å gjøre forretning av forskning

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim

Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass Programstyret Ole Berg,leder Ingve Theodorsen Hans Jørgen Lindland Ingebrigt Moum Per Erling Frivik Jørgen C.A.

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Tromsø 18. august 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

FORSKNINGENS ROLLE I INNOVASJON I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP Seminar i Forskningsrådet 14.

FORSKNINGENS ROLLE I INNOVASJON I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP Seminar i Forskningsrådet 14. FORSKNINGENS ROLLE I INNOVASJON I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP Seminar i Forskningsrådet 14. januar 2010 Oversikt over presentasjonen Forstår oppdraget slik at jeg skal komme

Detaljer

TTO - Technology Transfer Office

TTO - Technology Transfer Office - echnology ransfer ffice Nyskaping er en nasjonal utfordring! Derfor er tech transfer core business for universitetene. er et element i universitetenes formidlingsoppgave med formål å skape nytt næringsliv

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Fremtidens Arena for Nyskaping KONSEPT

Fremtidens Arena for Nyskaping KONSEPT Fremtidens Arena for Nyskaping KONSEPT BAKGRUNN ARENA FOR NYSKAPING Hvordan ser fremtidens arena for nyskaping ut? Hvilken verdi skal arenaen tilby - for hvem? Hva er relevant innhold i arenaen? Oppgave:

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET Finansforbundet mottok 18. februar et brev fra Kunnskapsdepartementet ved statsråden med invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Ungt Entreprenørskap i høyere utdanning

Ungt Entreprenørskap i høyere utdanning Ungt Entreprenørskap i høyere utdanning 17.november 2016 Torild Nilsen Mohn, Ungt Entreprenørskap Norge Torild.mohn@ Arbeidslivet søker: Evne og vilje til initiativ Nytenking og kreativitet Selvtillit

Detaljer

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap. Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap 13 Patenter søkt i 2016 Over 1500 Ideer behandlet siden 2001 3,5 Milliarder kroner Akkumulert i omsetning fra inkubatorstartups (2001-2014) 25 Nye produkter

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Program for nordisk næringssamarbeid 2012

Program for nordisk næringssamarbeid 2012 Program for nordisk næringssamarbeid 2012 I forbindelse med at Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i et år fra 1. januar 2012, vil Norge også lede næringssamarbeidet i Embetsmannskomiteen for

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai 2011 Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Skal se på hva vi vet fra litteratur og norske studier om

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

SAMMENHENGEN MELLOM INNOVASJON OG FORSKNING. Magnus Gulbrandsen, TIK, UiO Presentasjon på FFA/UHR-seminar

SAMMENHENGEN MELLOM INNOVASJON OG FORSKNING. Magnus Gulbrandsen, TIK, UiO Presentasjon på FFA/UHR-seminar SAMMENHENGEN MELLOM INNOVASJON OG FORSKNING Magnus Gulbrandsen, TIK, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Presentasjon på FFA/UHR-seminar 23.10.2012 Aftenposten, 22.10.2012 De påpeker noe viktig, men samtidig

Detaljer

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Hvorfor fokusere på globale kunnskaps/verdinettverk? 1. Strukturelle endringer

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 Norinnova Technology Transfer AS Pb.6413- Forskningsparken 9294 Tromsø 77 67 97 60 post@norinnova.no www.norinnova.no Innovasjon i Nord Visjon Innovasjon i Nord Misjon

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Evaluering OTC 2014. Utdrag fra Quesback gjennomført kort tid etter delegasjonsreisen

Evaluering OTC 2014. Utdrag fra Quesback gjennomført kort tid etter delegasjonsreisen Evaluering OTC 2014 Utdrag fra Quesback gjennomført kort tid etter delegasjonsreisen 2. Hva var din målsetting med å delta på OTC? Svar 1. Bli kjent med og møte andre deltakarar frå GreaterStavanger 2.

Detaljer

Samordning mellom forvaltningsorganer en innovasjonsutfordring

Samordning mellom forvaltningsorganer en innovasjonsutfordring Samordning mellom forvaltningsorganer en innovasjonsutfordring Samhandlingsarena Semicolon II 19.September 2012 Trude Andresen Direktør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig

Detaljer

Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS

Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS Inven2: "TURNING TOP SCIENCE INTO BUSINESS" Inven2 AS er kommersialiseringsaktøren

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Hvordan utvikle samspill mellom forskning og næringsliv?

Hvordan utvikle samspill mellom forskning og næringsliv? Hvordan utvikle samspill mellom forskning og næringsliv? Erfaringer fra opplevelsesbasert reiseliv Einar Lier Madsen Hvorfor er forskning viktig? Det fundamentale spørsmålet for alle virksomheter er hva

Detaljer

Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon

Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon Espen Solberg 03-05-12 Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon Forskningsløft i Nord, Høgskolen i Narvik, 3. mai 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser

Detaljer

BEMANNINGSPLAN for Rektors stab. Liste over funksjoner og oppgaver, fastsatt gjennom styrevedtak og forhandlinger

BEMANNINGSPLAN for Rektors stab. Liste over funksjoner og oppgaver, fastsatt gjennom styrevedtak og forhandlinger BEMANNINGSPLAN for Rektors stab Liste over funksjoner og oppgaver, fastsatt gjennom styrevedtak og forhandlinger Styret vedtok i Ssak 32/16 å opprette en egen felles stab lagt under rektor. I styresaken

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling Seminar i Oslo 21.06.07 Ole-Gunnar Søgnen dekan NIFU STEP-rapport: Sprik mellom statlige mål og reell samhandling

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

Nøkkeltall 2015 økonomi

Nøkkeltall 2015 økonomi Nøkkeltall 2015 økonomi Inntekter fordelt på departement Forsvarsdepartementet 5 mill. (4 mill.) Justis- og bederedskapsdep. 22 mill. (1 mill.) Finansdepartementet 22 mill. (0 mill.) Barne-, likestillings-

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer