Orientering om gjennomføring av prosjektet «Household preferences for reducing greenhouse gas Emission in four European High Income Countries (HOPE)

Transkript

1 Orientering om gjennomføring av prosjektet «Household preferences for reducing greenhouse gas Emission in four European High Income Countries (HOPE) Presentasjon på oppstartmøte i Bergen Carlo Aall Vestlandsforsking

2 Spørsmål jeg skal svare på Bakteppet Klimautfordringen som vi alle kjenner. Et internasjonalt klimaprosjekt Kort om gjennomføringen av HOPE prosjektet «What s in it for me» Hvilken nytte kan man ha lokalt og regionalt av prosjektet?

3 Hovedkonklusjonene i siste hovedrapport fra FNs klimapanel For å unngå +2 C innen 2100 må: De globale utslippene være lik «netto null» innen 2100 (dvs kan være små utslipp, men dette må kompenseres med binding av karbon) 80 % av kjente reserver med fossil energi bli værende i bakken Selv med +2 C vil verden måtte tilpasse seg store og delvis ukjente konsekvenser MEN Verden er på vei mot +4 til +6 C innen 2100, ikke +2 C Vi har så godt som ingen kunnskap om konsekvensene på natur og samfunn av en temperaturøkning på +4 C eller mer; ut over en berettiget mistanke om at dit vil vi ikke

4 Trenden: utvikling mot +4,0 6,1 grader global temperaturøkning Faktiske utslipp Kilde: OBS! Ønsket utvikling for å nå 2 gradersmålet

5 HØYutslipp LAVutslipp NULLutslipp MINUSutslipp

6 Ikke nok med at vi må redusere «alle» utslippene vi har det også (fryktelig) travelt! Konsekvensene av å utsette globale utslippskutt nødvendig for å nå 2 gradersmålet Om verdenssamfunnet venter til 2025 med å gjennomføre nye tiltak må utslippene etter 2025 i prinsippet reduseres med 90% hvert år for å nå 2 gradersmålet Kjelde:

7 Og det er NÅ det gjelder å fatte de viktige avgjørelsene - som også må virke umiddelbart Typisk virkeperiode for en kommuneplan (12 år)

8 Den mellomlange utfordringen for Norge (mens vi fortsatt kan snakke om «lavutslippssamfunnet»

9 Produksjons- og forbruksinnretning Produksjon To typer produkter: Varer og tjenester Per definisjon bare «det private» som i en økonomisk forstand kan «produsere» Forbruk I en økonomisk forstand er det bare tre typer forbrukere: Private, Offentlige og Frivillige organisasjoner «Forbruk» av næringslivet regnes som «avsender» av utslipp, som så fordeles på disse tre kategoriene av forbrukere (dvs et privat sykehus regnes som «produsent» mens et offentlig sykehus regnes som «forbruker»..) Innretning av klimapolitikken Produksjon: Redusere utslippene fra produksjon Forbruk: Endre forbruket (a) direkte (forbrukshandlingen i seg selv, eks kjøre bil, slik at dette medfører mindre utslipp), eller (b) indirekte ved å velge varer og tjenester med en mindre «utslippsryggsekk») Endring av forbruket «Effektivisere» (mer effektive biler) «Substituere» (buss istedenfor bil) «Redusere» (reise mindre)

10 Ulike måter å beregne det norske utslippet av klimagasser styrer innretningen av klimapolitikken Overslag klimagassutslipp i mill. tonn CO2-ekvivalenter, 2005 Innretningen på nasjonal klimapolitikk (54 mt CO2-ekv) Fra produksjon Utløst av forbruk I Norge I utlandet I utlandet 47 (innenlandsk produksjon uavhengig av eierskap og hvor produktene forbrukes) (+fra bilkjøring og boliger) 35 (innenlands forbruk av nasjonalt produserte og importerte varer og tjenester) 50 (i hovedsak norsk utenriks sjøfart) 6 (i hovedsak nordmenns flyreiser) 16 (relatert til oljefondets andel av global aksjekapital) 575 (norsk eksport av olje og gass)

11 Viktige forskjeller forbruk-/produksjonsutslipp Ulik utvikling av utslippene (produksjonsutslipp reduseres, forbruksutslipp øker) Norske utslipp Ulik sammensetning av utslippskilder (og dermed innretning av klimapolitikk) En typisk bygdekommune (Lærdal)

12 Forbruket har liten plass i klimapolitikken? Bush Senior til UNCED konferansen i Rio i 1992: The American Way of Life is Not Up for Discussion! Lavutslippsutvalget i 2006 «En radikal omlegging av norsk livsstil i en mer klimavennlig retning ville kunne redusere framtidige utslipp mye. Utvalget har likevel ikke valgt å anbefale dette, blant annet fordi vi mener det vil være en umulig politisk oppgave å realisere» Regjeringens klimamelding i 2007 Forbruk nevnt én gang i sammendraget : Særskilte tiltak kan også bli vurdert for å mobilisere befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene. Regjeringens klimaforlik fra 2008 Forbruk nevnt én gang: «Partene er videre enige om at særskilte tiltak kan bli vurdert for å mobilisere befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene Regjeringens klimaforlik fra 2012 Ordet «forbruk» er ikke nevnt! Miljødirektoratets «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» i 2014 «Vi har til en viss grad sett på endret forbruk som tiltak innenfor enkelte sektorer, men vi har ikke gjort noen heldekkende analyse av effekten av endret forbruk» Regjeringens klimamelding fra 2015 (St meld 13) Signal om en forsterking av forbruksinnretningen, men i hovedsak avgrenset til å kjøpe klimavennlige biler Er derfor heller ikke The Norwegian Way of Life oppe til diskusjon?

13 Skisse til en forbruksdagsorden i klimapolitikken Dagens «forbruksinnretning» i praksis (i hovedsak ivaretatt av kommunene) Redusere utslipp fra privatbil (privat og offentlig) Redusere utslipp fra fossil energibruk i private boliger og kommunale bygninger Utelatte forbrukskategorier Forbruk av mat Andre transportformer enn privatbil (ikke minst fly!) Forbruk av «ting og tang» (klær, sko, ) Uklare forbruksproblemstillinger Er strømsparing i Norge = reduksjon av klimagassutslipp? Er fritidsforbruket (enda mer) unntatt klimapolitikken enn hverdagsforbruket? Hvordan vektlegge «frivillighet» (miljømerking, informasjonskampanjer) opp mot «tvang»? Hvordan vektlegge «effektivisere», «substituere» og «redusere»? Skal en norsk forbruksinnrettet klimapolitikk også søke å redusere andre lands klimagassutslipp (altså: endre importen av varer og tjenester)?

14 Bakteppet Klimautfordringen som vi alle kjenner. Et internasjonalt klimaprosjekt Kort om gjennomføringen av HOPE prosjektet «What s in it for me» Hvilken nytte kan man ha lokalt og regionalt av prosjektet?

15 HOPE prosjektet Finansiering Prosjektet er godkjent gjennom EUs ordning Joint Program Initiatives Den norske delen er finansiert gjennom forskningsrådets program KLIMAFORSK Partnere Institute of Public Health (IPH), Heidelberg (prosjektleder) TEC-Conseil (Fransk konsulentfirma) Centre International de Recherche sur l Environnement et le Développement (CIRED) Umeå University, Division of Epidemiology & Global Health Vestlandsforsking Varighet 1.januar 2015 til og med 31 desember 2017 Country Germany France Norway Sweden Name of town Mannheim Communauté du Bergen Umeå Pays d`aix Population 290, , , ,000 GHG reduction targets -40% (2020) non -50% (2030) -50% (2025) Economy Manufacturing Touristic, service Tourism, service Services, manuf. Climate Average Warm Cold, heavy rain Cold temperate

16 Idé, formål og problemstillinger Idé Hvordan endrer situasjonen seg hvis vi skifter kontekst for valg av forbruksendringer fra frivillighet til tvang Formål Bringe fram ny kunnskap om vilkår for klimaomstilling Bringe fram ny kunnskap om vilkår for en sterkere grad av forbrukerinnrettet klimapolitikk Problemstillinger 1. What are the drivers behind current household direct and indirect GHG emission? 2. What are the households choices on consumption changes to achieve hypothetically imposed GHG reduction targets in the range of -50% by 2050? 3. What are the economic costs & benefits as well as health co-benefits of the identified household choices? 4. What are the policy options to achieve such consumption changes?

17 HOPE referansegruppen i Norge Politikkområder Forvaltningsnivå Lokalt Regionalt Nasjonalt Frivillige organisasjoner Ikke aktivisert ennå Forbruk generelt KS: Rune Kloster Tvedt Barne-, likestillings- og inkl.departementet: Ole-Erik Yrvin Fremtiden i Våre Hender: Kan ikke delta uten kompensasjon Klima Bergen Kommune: Elisabeth Sørheim Hordaland Fylkeskommune: Tale Halsør Forbrukerrådet: Audun Skeidsvoll Klima- og miljødepartementet: Gisle Haakonsen Transport NAF: Jon Olav Alstad Norsk Elbilforening: Gjermund Skaar Avfall BIR: Toralf Igesund Syklistenes landsforening: Trond Berget Mat Landbruksdepartementet: Ikke avklart Bolig Husbanken: Anne Marie Løvik Huseiernes landsforbund: Ikke avklart Energi NVE: Ikke avklart

18 Hovedoppgaver i prosjektet 1. Utvikle prosjektets metodikk (2015) Et nettbasert verktøy for å måle I detalj husholdningenes direkte og indirekte klimagassutslipp Utvikle et klimaspill som forskerne skal spille med husholdningen for å komme fram til hvilke forbruksendringer husholdningene kan akseptere for å nå målet om 50% reduksjon I klimagassutslipp 2. Beskrive for hvert land og hver by i hvilken grad og på hvilken måte dagens klimapolitikk retter seg inn mot husholdningenes direkte og indirekte klimagassutslipp ( ) 3. Rekruttere husholdninger (februar 2016 antall ikke endelig bestemt) 4. Husholdsintervensjoner (vinter/vår OBS pilot i desember 2015 for a og b under) a) Spørreundersøkelse: Husholdningene registrerer sitt forbruk på nett b) Klimaspill: Hjemmebesøk der forskerne og én representant for husholdningen «spiller» sammen c) Intervju: Forskerne intervjuer husholdningene hjemme om barrierer for forbruksendringer 5. Analyse av svarene fra (4) for å avdekke hvilke forbruksendringer husholdningene er villige til å akseptere om de måtte halvere sine klimagassutslipp innen Diskusjoner med representanter for lokale og nasjonale myndigheter og interessegrupper om hvilke politikker som kan tenkes innført for å realisere de forbruksendringene som er avdekket i (5) 7. Sammenligne resultatene fra de fire landene

19 Analysemodell FORBRUK ANDRE FAKTORER

20 hvilke forbruksendringer må til - 50 % FORBRUK ANDRE FAKTORER

21 hvilke barrierer må i tilfelle omgås? Implementation barriers Rebound effects - 50 % FORBRUK Behaviour barriers Goal barriers ANDRE FAKTORER

22 og hvilke politikker er aktuelle - 50 % FORBRUK ANDRE FAKTORER

23 Aksept /CO2-ekv Kr/CO2-ekv Tiltak C Tiltak D Kommer vi til å finne ut noe nytt? Traditional perspective Forskjell? Hvorfor? Policy implikasjoner? Tiltak A Tiltak B HOPE perspective Sum CO2-ekv reduksjon Tiltak E Tiltak D Tiltak C Tiltak B Tiltak A Sum CO2-ekv reduksjon

24 «What s in it for me» (=for dere i Bergen )? Nye data Detaljert kunnskap om husholdningenes direkte og indirekte klimagassutslipp Detaljert kunnskap om husholdningenes villighet til å endre forbruksmønster for å nå et mål om halvering innen 2050 av sine direkte og indirekte klimagassutslipp Faglig utvikling Dialog med forskere om hvordan man lokalt kan kartlegge forbruksrelaterte direkte og indirekte klimagassutslipp Arena for politikkutvikling Dialog med forskere, nasjonale aktører og forskere og beslutningstakere fra tre «likesinnede» land (Sverige, Tyskland og Frankrike) om utvikling av nye måter å redusere forbrukernes klimagassutslipp som også kan være akseptable sett fra forbrukernes side