016/12 Leiesatser Gjemselund sportsanlegg og Skansesletta friidrettsanlegg 2012

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Møtedato: Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale ORIENTERING: Kongsvinger fra vikingetid v/lars Ovlien SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 013/12 Godkjenning av møtebok 014/12 Kongsvinger ishall - nybygg - teknisk oppgradering 015/12 Billett- og utleiepriser 2012 Kongsbadet 016/12 Leiesatser Gjemselund sportsanlegg og Skansesletta friidrettsanlegg /12 Endring av vedtekter - rett til barnehageplass 018/12 Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger 019/12 Delegering av myndighet i forhold til plan- og bygningsloven 020/12 Valg av skjønnsmedlemmer for perioden /12 Valg av medlemmer til flerkulturelt råd /12 Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 Kongsvinger, ØYSTEIN ØSTGAARD ordfører/sign Side 1 av1

2 KONGSVINGER KOMMUNE Unntatt offentlighet Unntatt etter offentlighetsloven 5a SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret /12 VWA Saksansv. : Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/889 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Møtebok fra Rådmannens INNSTILLING Møteboka godkjennes.

3 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /12 MAL Komitè næring, kultur og miljø /12 MAL Kommunestyret /12 MAL Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K1-614, K2- D11 : Arkivsaknr.: 11/1116 Kongsvinger ishall - nybygg - teknisk oppgradering Vedlegg: Planskisse m isbinge 1.pdf Planskisse m isbinge2.pdf Kostnadsoppsett ishall.xls Saksopplysninger: Etter flere forutgående behandlinger (kst-sakene 015/11, 058/11) av forskjellige forslag til plassering av ny ishall, med tomtespørsmål og avvikling av anbudskonkurranse, ble ny sak 166/11 Kongsvinger Ishall nye vurderinger, behandlet i kommunestyret med følgende vedtak: Saken utsettes. I denne saken gikk rådmannen på bakgrunn av de nye kalkylene ikke inn for bygging av ny ishall. En ny hall ble vurdert til å koste ca 100 mill kr, mens den opprinnelige rammen var 51,6 mill kr. Det ble i stedet foreslått at det gjennomføres en Oppgradering av nåværende hall med en ramme på 12 mill. kr inkl. mva. Grunnlaget for dette var en foreløpig kalkyle basert på en prioriteringsliste over nødvendige tiltak. I kommunestyremøtet ble det vedtatt i budsjett for 2012 å sette av 12 mill. kr inkl. mva til oppgradering av det mest presserende i dagens ishall. I det samme møtet fattet kommunestyret følgende vedtak knyttet til ishall i sak 174/11: Rådmannen utreder de siste innkomne alternativene for bygging av ny ishall. Saken legges fram til behandling i kommunestyret Kommunen mottok det siste alternativet som Kongsvinger Ishockeyklubb har fått utredet i slutten av januar, slik at det ble ikke mulig å legge frem sak til kommunestyret Alternativet Teknisk nødvendig oppgradering : I budsjettet er det satt av 12 mill kr til en teknisk oppgradering av hallen. Kommunen har mulighet til å få inntil 1/3 av kostnadene, maksimalt 6 mill kr, i spillemidler til oppgraderingen. Rådmannen foreslår å øke den totale rammen til 18 mill kr. Det vil gi rom for flere tiltak og dermed en lengre levetid på hallen til en rimelig kostnad for kommunen.

4 Kommunen har sammen med Kongsvinger Ishockeyklubb vurdert hvordan disse midlene bør brukes. Teknisk nødvendig oppgradering omfatter: Bygningsmessig oppgradering, ikke nye fasader Taktekking, men ikke ny isolering Etablering av nødvendige rømningsveger Forbedringer av garderober, innvendige vegger og tak Nye, godkjente vant og rom for sekretariat Etablering av vaske- og tørkerom Nytt kjøleanlegg Innkjøp av brukt ismaskin Forbedret ventilasjon Ny hallbelysning Nytt inventar Utendørs oppgradering, inngang og parkering Budsjettrammen skal også dekke kommunal prosjektledelse, prosjektering, anbudsbearbeiding og oppfølging. Teknisk nødvendig oppgradering kan gjennomføres sommeren Etter en slik enkel oppgradering vil hallen fortsatt ikke være godkjent for Get-liga spill. Alternativene Ny ishall og Rehabilitert hall m/tilbygg og isbinge : Kongsvinger Ishockeyklubb har presentert to nye beregninger av byggekostnader for ny ishall. Begge forslagene bygger på nåværende betongflate og skal gi godkjenning for spill i Getligaen. Det ene (Ny ishall), innebærer riving og fjerning av hallen kostnadsfritt og deretter bygging av ny hall, mens det andre (Rehabilitert hall m/tilbygg og isbinge), benytter dagens konstruksjon og løfter taket for å gi plass til flere tilskuere og oppgraderer utvendige vegger som gir et fasademessig bedret utseende. Ny ishall har en isflate med reduserte mål, 28 x 58 m, men godkjent for Get-ligaspill. Rehabilitert hall har samme isflatemål som dagens. Dette alternativet er presentert med en innebygget isbinge med PVC-flate for barn og til lek. Isbingen er beregnet til ca 5,5 mill kr inkl mva. Det kan søkes om 2 mill kr i spillemidler til dette. Det er i tillegg utbygg for nye garderober og økt tribunekapasitet langs veggen mot dagens parkeringsplass. Generelle tilleggskostnader er av Sjatil & Fornæss tidligere beregnet til mill. kr. Dette inkluderer kommunens prosjektledelse, inventar og gebyrer samt kunstnerisk utsmykking. En del av disse kostnadene er med i oppsettene og tilleggskostnadene stipuleres til 8 9 mill. kr inkl. mva. Totalinvestering inkl. mva anslås til ca. 60 mill. kr inkludert innvendig isbinge og tilleggskostnader. Ekstraordinære spillemidler (programmidler) på 4 mill kr til ny eller rehabilitert hall betinger at det skjer oppstart av bygging i løpet av 2012, ferdigstilling før spillesesongen starter høsten Dette krever at det startes opp en anbudsforberedende prosess rett etter at det er gjort vedtak om å iverksette denne.

5 Kostnadsoppsett og finansiering: Kostnader Rehabilitert hall m/tilbygg og isbinge Ny hall uten isbinge Teknisk nødvendig oppgradering Entreprisekostnad % mva Sum entrepr. inkl. mva Tilleggskostnader inkl. mva Sum kostnader bygg Ismaskin m/tilbehør Tilskudd/refusjoner: Mva Spillemidler Sum tilskudd/refusjoner Netto lånebehov i kr eks mva Med fratrekk av merverdiavgift og tilskudd av spillemidler vil både en ny hall uten isbinge og en rehabilitert hall med tilbygg og isbinge gi et netto lånebehov i størrelsesorden mill. kr. Alternativet Teknisk nødvendig oppgradering vil med fratrekk av mva og spillemidler ligge innenfor det budsjetterte netto-lånebehov i økonomiplanen på 9 mill. kr. Tabellen nedenfor viser driftskostnader for dagens ishall (i år 1) etter de to alternativene teknisk nødvendig oppgradering og rehabilitering av hallen m/tilbygg og isbinge: Kostnader Teknisk nødvendig oppgradering Rehabilitert hall m/ tilbygg og isbinge Bemanning, lønnskostnader FDV og strøm, driftsutgifter Renter (4 % ) og kapitalkostn. Sum drifts og kapitalkostn Leieinntekter Netto driftsutgifter Ved teknisk nødvendig oppgradering er det satt en nedbetalingstid på 20 år. For rehabilitert hall med tilbygg og isbinge er nedbetaling av lånet satt til 30 år, samme rentebetingelser for begge, 4 %. Leieinntekter i 2012 vil være kr, mens en større hall med bedre publikumsforhold og isbinge forventes å gi større inntektsmuligheter, anslått til kr pr år. I begge tilfeller er det lagt inn enøkbesparinger. FDV og bemanning er beregnet i forhold til totalt areal. Vurdering: Behovet for utbedring av hallen er stort, både teknisk/drifts- og energimessig, for publikum og spillere med krav fra forbundet. Estetisk er heller ikke hallen slik den fremstår noe pluss ved innkjøringen til byen. Aktiviteten er stor i ishockey-miljøet med Kongsvinger Knights i spissen. Det arbeides godt i klubben og den har stor oppslutning. Ikke minst gir ishallen et attraktivt fritids- og

6 mosjonstilbud for barn og unge. Det er derfor viktig at Kongsvinger opprettholder et slikt tilbud med en funksjonell bygningsmasse og maskiner/utstyr som fungerer. Anbudskonkurransen som ble avviklet hadde sammen med høyere m2 priser, mer omfattende bygningsmessig grunnlag med større arealer, tribune mot bane 1 og andre tillegg. Dette er den vesentligste årsaken til at utbygging etter disse anbudene ville fått en totalkostnad på nærmere 100 mill. kr. Prosjektkostnadene som er presentert i denne saken tar i stor grad hensyn til tilleggskostnader som Sjåtil & Fornæss viste til ved deres vurdering. Det er derfor fortsatt et åpent spørsmål hva kostnadene for en slik hallutbygging vil beløpe seg til, svar på dette får en først når det foreligger bindende anbud basert på et godt beskrevet utbyggingsprosjekt med tegninger. Her må en ta med seg erfaringer fra forrige anbudsrunde. Dersom alternativene med en ny eller utvidet hall legges ut på anbud bør en vurdere å legge inn en isbinge, noe som vil innebære økt kapasitet for utleie og trening for barn og unge. På grunn av stort spillemiddeltilskudd og mva-refusjon vil lånebehovet for en isbinge bli på ca 2,5 mill kr. En isbinge kan også etableres inntil dagens ishall, men med en større kostnad. Aktiviteten i byggebransjen har ikke tatt seg opp, dette vil være gunstig for alle alternativene. Teknisk nødvendig oppgradering vil blant annet på grunn av få tilskuerplasser fortsatt ikke tilfredsstille kravene som stilles for spill i Get-ligaen dersom Kongsvinger Knights skulle rykke opp. Det er videre skissert fra ishockeyforbundet at det kan bli nye og strengere krav til haller for spill i 1. divisjon. Nye krav kan innebære at en teknisk nødvendig oppgradering av dagens hall om noen år ikke vil bli godkjent til kamper i 1.divisjon og kan innebære at Kongsvinger Knights må gå ned i 2. divisjon. Det som blir bygget om og skiftet ut ved teknisk nødvendig oppgradering vil ha en teknisk og driftsmessig levetid opp mot det som en ny hall vil kunne gi. Det vil imidlertid fortsatt gjenstå områder som vil kreve utskifting og rehabilitering på sikt. Det er derfor grunn til å forvente at alternativet teknisk nødvendig oppgradering vil ha en kortere levetid enn de andre alternativene. I løpet av det siste året har det blitt mer og mer klart at kommunen står overfor langt større økonomiske utfordringer enn tidligere antatt. Både økonomiplanen og foreløpig regnskap for 2011 viser at kommunen fremover må redusere sine driftsutgifter. Kommunens totaløkonomi har i dag ikke rom for nye større investeringer som gir økte driftskostnader uten at dette i praksis må finansieres gjennom reduksjon av annen tjenesteproduksjon. Oppsummering Alternativet Teknisk nødvendig oppgradering innebærer oppgraderinger som vil gjøre at dagens ishall kan brukes i lang tid framover og gir mulighet til å videreføre den store aktiviteten som hockeyklubben har i dag. Med større krav til haller fra ishockeyforbundets side, er det grunn til å tro at hallen om noen år ikke lenger vil bli godkjent for 1. divisjonsspill. Den stramme økonomiske situasjonen kommunen er i, hvor det i årene fremover vil bli en hard prioritering mellom kommunens ulike tjenestetilbud, gjør likevel at rådmannen ikke finner rom for å ta opp et stort lån til en utvidet hall. Rådmannen anbefaler at det foretas en oppgradering av dagens ishall innenfor en økonomisk ramme på 18 mill kr inkl. mva og spillemidler.

7 Rådmannens INNSTILLING 1. Alternativet Teknisk nødvendig oppgradering av nåværende ishall iverksettes i henhold til oppsett og beregninger med en total kostnadsramme på 18 mill. kr inkl. mva. 2. Mva-refusjon som kommunen mottar tilbakeføres prosjektet i sin helhet. 3. Prosjektet finansieres ved: 9 mill kr i låneopptak 5,5 mill kr i spillemidler 3,5 mill kr i mva-refusjon Komitè næring, kultur og miljø Forslag fra Ap fremmet v/leif Magne Seterseter Det anbefales rehabilitering av ishall med tilbygg og isbinge i følge oppsett/kostnadsoverslag. Tom Arne Strandberg, Frp foreslo: Det foreslås nybygging av ishall dersom kommunens nettokostnad blir maksimalt 28 mill. kroner som vedtatt i kommunestyresak 026/11. Betingelsen for oppstart av prosjektet er at KILs ishockeygruppe skaffer eksterne garantister for eventuell overskridelse utover 28 mill. kroner. Garantien må foreligge innen 1. mai Det forutsettes at planleggerne og brukerne legger til rette for inntektsbringende helårsaktivitet i hallen. Dersom garantiene ikke er på plass innen fristen, iverksettes alternativet Teknisk nødvendig oppgradering. KOMN-001/12 INNSTILLING: Det foreslås nybygging av ishall dersom kommunens nettokostnad blir maksimalt 28 mill. kroner som vedtatt i kommunestyresak 026/11. Betingelsen for oppstart av prosjektet er at KILs ishockeygruppe skaffer eksterne garantister for eventuell overskridelse utover 28 mill. kroner. Garantien må foreligge innen 1. mai Det forutsettes at planleggerne og brukerne legger til rette for inntektsbringende helårsaktivitet i hallen. Dersom garantiene ikke er på plass innen fristen, iverksettes alternativet Teknisk nødvendig oppgradering. Innstillingen er gjort med 5(Frp 1, H 1, PP 1, V 1 og Krf 1) mot 2 (Ap) stemmer. Mindretallet stemte for forslag fra Ap. Ingen stemmer ble avgitt til rådmannens innstilling.

8 Formannskap Fellesforslag fra H, Sp, PP og Frp, fremmet v/kjell Arne Hanssen: 1. Kommunen gjennomfører utbygging i henhold til alternativet Rehabilitering med tilbygg og isbinge, med en total kostnadsramme på kr Utbyggingen forutsettes finansiert som følger: Sum kostnader (bygg/ismaskin MVA Spillemidler Ekstern finansiering Kommunalt låneopptak Utbygging forutsetter at KIL Ishockey fremskaffer ekstern finansiering på kr , samt garantier for evt. overskridelser av den totale kostnadsrammen senest Dersom ekstern finansiering/garantier for overskridelser ikke er på plass innen gjennomføres alternativet Teknisk nødvendig oppgradering, jfr rådmannens innstilling. 2. Det forutsettes at brukerne og planleggerne legger til rette for inntektsbringende helårsaktivitet i hallen. FS-014/12 INNSTILLING: 1. Kommunen gjennomfører utbygging i henhold til alternativet Rehabilitering med tilbygg og isbinge, med en total kostnadsramme på kr Utbyggingen forutsettes finansiert som følger: Sum kostnader (bygg/ismaskin MVA Spillemidler Ekstern finansiering Kommunalt låneopptak Utbygging forutsetter at KIL Ishockey fremskaffer ekstern finansiering på kr , samt garantier for evt. overskridelser av den totale kostnadsrammen senest Dersom ekstern finansiering/garantier for overskridelser ikke er på plass innen gjennomføres alternativet Teknisk nødvendig oppgradering, jfr rådmannens innstilling. 2. Det forutsettes at brukerne og planleggerne legger til rette for inntektsbringende helårsaktivitet i hallen. Innstillingen er enstemmig.

9 A B C D E F G H I J K L M N Kontor/Personalr m² Sosiale-/Møterom 14.7 m² Sosiale-/Møterom 14.7 m² Kjøkken/Servering 36.5 m² Lager 3.0 m² Urinal 2.1 m² 271 Sosiale Rom m² WC 1.8 m² BK 4.2 m² 224 Vask 5.1 m² 186 plasser WC 1.8 m² 223 Søppel 3.6 m² Lager 4.2 m² WC 1.8 m² WC 1.8 m² Skøyteutlån 16.1 m² Trapperom 27.9 m² HKWC 5.7 m² Kafeteria m² Gang-/Vrimleareal 62.7 m² 273 Trimrom 97.4 m² 8 VIP plasser 120 plasser 120 plasser 31 plasser 202 Tribune m² 205 Tekn m² ANBUDSTEGNING hgl Rev.nr Dato Revisjon Sign. FAG FASE TEGN.NR. REVISJON A Filnavn ARKITEKTLAGET AS Postboks Kongsvinger tlf: fax: Prosj.nr. Konstr./Tegnet Godkjent 4 KONGSVINGER ISHALL 102-E E ANBUDSTEGNING Plan 2. etg. AI TM Målestokk 1 : Kontor 10.1 m² 204 Kontor 10.4 m² 192 plasser FAG FASE TEGN.NR. A 102-E REVISJON 4 A B C D E F G H I J K L M N ANBUDSTEGNING

10 A B C D E F G H I J K L M N Ishockey is m² Trapperom 6.6 m² 101 Billetter 27.8 m² Sluk 102 Inngang 62.1 m² 103 Gangareal m² Sluk HEIS Heveport Ismaskin 105 Lager 8.8 m² 111 Vrimleareal m² 113 Kiosk 6.3 m² Inngang 5.8 m² 114 Inngang 5.8 m² WC WC 1.6 m² m² Damer 2.7 m² 115 WC m² WC 1.7 m² 117 HKWC 5.4 m² 176 WC m² WC 1.7 m² 173 HKWC 6.0 m² 118 Gang 8.2 m² 174 Herrer 7.4 m² 167 Lager 7.9 m² 164 Gangareal 24.1 m² 144 Lager 2.6 m² 119 Sliperom 6.2 m² 120 BK 3.8 m² 177 Sliperom 5.2 m² 178 Kontor 5.6 m² 180 Lager 5.4 m² 179 Vask 5.7 m² 166 Lager 7.8 m² 121 Garderobe 38.2 m² 145 Gangareal 153 Lager 15.3 m² 3.2 m² 165 Lager 6.3 m² 146 Lager 3.2 m² WC Tekn. 124 WC 1.9 m² Dommergard m² 3.9 m² DusjWC 6.9 m² 1.1 m² 1.4 m² 122 Dusj 7.7 m² 185 Garderobe 48.3 m² 129 Dusj 8.0 m² 147 Lager 2.5 m² 162 Ledere m² Benk 19.3 m² 213 Tørkesone 4.0 m² 188 WC 6.1 m² 130 Garderobe 39.2 m² 186 Dusj 13.0 m² 168 Korridor 92.1 m² 112 Ishockey is m² 143 Korridor 68.7 m² 187 Dusj 13.1 m² 214 Tørkesone 4.0 m² 189 WC 6.0 m² 148 Sekretariat 19.6 m² 131 Garderobe 39.6 m² 161 Ledere 6.6 m² 160 Benk 19.3 m² 193 Garderobe 24.1 m² 149 Lager 3.6 m² WC 135 Dusj m² Dommergard 1.4 m² WC 6.7 m² 0.9 m² 133 Dusj 6.7 m² 194 Garderobe 24.2 m² 159 Lager 6.1 m² 150 Lager 4.1 m² 138 WC 4.1 m² 137 Dusj 7.0 m² 216 Tørkesone 4.9 m² HKWC 5.7 m² 154 Gangareal 14.9 m² Dusj Tekn m² 26.2 m² 158 Lager 7.4 m² 151 Lager 4.1 m² 139 Garderobe/Tilfluktsrom 37.0 m² 157 Lager m² Gangareal 13.9 m² 152 Lager 2.6 m² 140 Tekn m² 169 Vrimleareal 52.7 m² 155 Vrimleareal m² 141 Ismaskin 18.3 m² 142 Trafo 13.5 m² ANBUDSTEGNING hgl Rev.nr Dato Revisjon Sign. FAG FASE TEGN.NR. REVISJON A 4 KONGSVINGER ISHALL E ANBUDSTEGNING ARKITEKTLAGET AS Postboks Kongsvinger tlf: fax: A B C D E F G H I J K L M N Filnavn Prosj.nr. Konstr./Tegnet 103-E hgl Plan 1. etg. Godkjent TM Målestokk 1 : 200 FAG FASE TEGN.NR. A 103-E ANBUDSTEGNING REVISJON 4

11 Kostandsoppsett Alternativ 1- Med isbinge Kostnadsoppsett Alternativ 2- Uten isbinge Post Beskrivelse kostnad Post Beskrivelse kostnad 1 Bygningsmessige arbeider- Oppgr eks. bygg Rigg og drift Bygningsmessige arbeider, inkl vant med tilbehør Bygning inkl. utstyr VVS, luftbehandling, kjøleteknisk VVS Elektriske arbieder inkl svakstrøm Elektro Heis tele og automatisering Div innredninger, garderober Annet (heis/løfteplattform Utomhus, kummer, asfalt og heller Utendørs Prosjektering, gebyrer Entreprisekostnad Isrinkflate i PVC og tilhørende vant Generelle kostnader, prosjektering etc Ismaskin med tilbehør Sum entreprisekostnad ekskl. MVA Entreprisekostnad % MVA % MVA Entreprisekostnad inkl MVA Entreprisekostnad inkl MVA Byggekostnad- Kostnader Kongsvinger Kommune 9 Byggekostnad- Kostnader Kongsvinger Kommune Intern adm Intern adm Prosjekteringskostnader, konsulentbistand % Prosjekteringskostnader, konsulentbistand % Byggeledelse Byggeledelse Løst innventar % 10 Løst innventar % Kunstneristisk utsmykking % Kunstneristisk utsmykking % SUM SUM % MVA % MVA PROSJEKTKOSTNAD PROSJEKTKOSTNAD Entreprisekostnad Entreprisekostand Prosjektkostnad Prosjektkostnad SUM TOTAL KOSTNAD med isbinge SUM TOTAL KOSTNAD uten isbinge Summene inkluder også ny innkjøring, evt omlegging av fjernvarme/kulvert.

12 Kongshallen, Kongsvinger. Teknisk nødvendig oppgradering Dato: Areal: Hallområde: m2 Garderobeavdeling: 320 m2 Med det mest nødvendigste for å tilfredstille krav og byggtekniske løsninger. Post Beskrivelse Areal Enh.prKostnad Merknad 1 Rigg og drift RS Riving, bortkjøring,deponering RS Bygningsmessige arbeider RS Innv. betongarbeider, fuging + kulvert RS Utvendig fasadevask/rehab Taktekking. Ingen tilleggsisol Innvendige vegger RS Innvendige himling, kun i garderober RS Dører og port RS Etablere tørkerom og vaskerom RS Kjøleanlegg Vant inkl sekreteriat Etablere rømingsveg i 2 etg. RS Sum bygningsmessig VVS Generell oppgradering, inkl avfukter RS Elektro Ny hallbelysning og garderober Diverse oppgradering RS Ismaskin RS Innredning, garderober RS Uteomhus, inngang, parkering Prosjektering, byggeledelse, administrering 13 % Sikkerhet Gebyrer Løst innventar 3 % Kunstnerisk utsmykking 1 % Sum eks mva % mva Samlet kostnad, enkel oppgradering

13 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /12 SFO Kommunestyret /12 SFO Formannskap /12 SFO Kommunestyret /12 SFO Saksansv.: Karin Nagell Moen Arkiv:K1-145 : Arkivsaknr.: 11/6910 Billett- og utleiepriser Kongsbadet Vedlegg: Skolebruk av Kongsbadet.xls Saksopplysninger: Kongsvinger kommune har fra overtatt Gjemselund sportsanlegg og Kongsvigner svømmeanlegg (Kongsbadet). Sammen med Kongshallen og Skansesletta friidrettsanlegg administreres disse av Kultur og fritidsenhetens idrettsavdeling. Ved at Kongsvinger kommune overtar driften av disse anleggene er det behov for å fastsette utleiepriser og billettpriser. Når det gjelder utleiearealer så foreligger det der leieavtale med følgende firma/personer: Avancia Sport Club avtale utløper Frisk Fokus avtale utløper Ragnhild Ullerlien avtale utløper For alle leieavtalene gjelder det 6 måneders gjensidig oppsigelse Vurdering: Kongsvinger Svømmeanlegg a/s har tidligere vedtatt billettpriser og utleiepriser for anlegget og en finner det riktig og legge seg på det samme nivået for Når det gjelder utleie av arealer så anbefaler rådmannen at disse overtas for 2012, men sies opp pr Det opptas forhandlinger om nye leieavtaler fra for utleielokalene. Rådmannens INNSTILLING 1. For 2012 fastsettes følgende billettpriser for Kongsbadet: Barn under 6 år kr. 35,00 Barn 6-16 år kr. 50,00 Honnør/Student/Kulturkort kr. 50,00 Bedriftsavtale kr. 70,00 Voksen kr. 85,00 Boblebad kr. 40,00 Familie priser: 1 voksen + 1 barn kr. 125,00

14 1 voksen + 2 barn kr. 170,00 1 voksen + 3 barn kr. 215,00 2 voksen + 1 barn kr. 205,00 2 voksen + 2 barn kr. 250,00 2 voksen + 3 barn kr. 290,00 For barn ekstra barn kr. 40,00 Klippekort 12 klipp: Barn 6-16 år/ student/honnør/kulturkort kr. 500,00 Voksen kr. 850,00 Årskort: Barn 6-16 år/ student/honnør/kulturkort kr. 2200,00 Voksen kr. 3200,00 Medlemmer av Kongsvinger svømmeklubb for organisert trening kr. 1600,00 Leie av svømmehallen utenom åpningstider kr ,00/time 2. Leieavtaler inngått av Kongvinger svømmeanlegg AS overtas av Kongsvinger Kommune, Kongsbadet, men sies opp med virkning fra Formannskap FS-010/12 INNSTILLING: 1. For 2012 fastsettes følgende billettpriser for Kongsbadet: Barn under 6 år kr. 35,00 Barn 6-16 år kr. 50,00 Honnør/Student/Kulturkort kr. 50,00 Bedriftsavtale kr. 70,00 Voksen kr. 85,00 Boblebad kr. 40,00 Familie priser: 1 voksen + 1 barn kr. 125,00 1 voksen + 2 barn kr. 170,00 1 voksen + 3 barn kr. 215,00 2 voksen + 1 barn kr. 205,00 2 voksen + 2 barn kr. 250,00 2 voksen + 3 barn kr. 290,00 For barn ekstra barn kr. 40,00 Klippekort 12 klipp: Barn 6-16 år/ student/honnør/kulturkort kr. 500,00 Voksen kr. 850,00 Årskort: Barn 6-16 år/ student/honnør/kulturkort kr. 2200,00 Voksen kr. 3200,00 Medlemmer av Kongsvinger svømmeklubb for organisert trening kr. 1600,00 Leie av svømmehallen utenom åpningstider kr ,00/time

15 2. Leieavtaler inngått av Kongvinger svømmeanlegg AS overtas av Kongsvinger Kommune, Kongsbadet, men sies opp med virkning fra Innstillingen er enstemmig Kommunestyret Sigmund Engdal, H foreslo: Saken utsettes og sendes tilbake for ny behandling i formannskap og kommunestyre. KS-003/12 VEDTAK: Saken utsettes og sendes tilbake for ny behandling i formannskap og kommunestyre. Vedtaket ble gjort med 32 (H 6, Frp 5, PP 5, V 2, Sp 2, Ap 11 og Krf 1) mot 1 (SV) stemmer. TILLEGGSOPPLYSNINGER: Saksopplysninger: Rådmannen ser at i forslaget til betalingssatser ikke er gitt mulighet for klippekort og årskort for barn under 6 år. Når det er foreslått billettavgift for denne gruppen er det naturlig at de har de samme muligheter for rabatt ordninger som øvrige brukere. Denne gruppen betalende ble etablert i forbindelse med re-åpningen av Kongsbadet. Grunnen til å innføre en betaling for denne gruppen var at det i forbindelse med ombyggingen av svømmeanlegget ble investert kr ,- eget basseng for denne gruppen. Tidligere var denne gruppen henvist til terapi bassenget, opplæringsbassenget eller det store hovedbassenget. Besøket av barn i gruppen 0-6 år har i perioden vært til sammen 1053 barn. Dette gir en inntekt på kr ,-. Ser en dette på årsbasis vil det med et tilsvarende besøk de øvrige måender bety en inntekt på ,-. Ved en etablering av klippekort/årskort så vil dette kunne betyr både en noe redusert inntekt ut fra at brukerne i stedet kjøper klippekort/årskort eller en økt inntekt ut fra attraktivitet ved at en får et bredere tilbud. Kongsvinger svømmeklubb har i dag treningstid mellom kl og det er 25 aktive svømmere. Dersom en legger den foreslåtte årskortprisen til grunn vil dette bety en inntekt på kr ,- Dagens svømmeopplæring har rundt 200 over 6 år og rundt 80 under 6 år. Dette kan variere noe fra år til år. Med de foreslåtte billettprisene så utgjør dette rundt ,- Sammen med Frivilligsentralen og Paletten har det vært diskutert muligheten for å ha en egen åpningstid for kvinner. Konklusjonen på dette er at Frivilligsentralen og Paletten skal foreta en spørre runde blant potensielle brukere om det er behov. Dette har også en økonomisk betydning da en må ha et minimumsbesøk på for å dekke utgiftene med utvidet åpningstid. De organiserte kursene går over 12 ganger og har en kursavgift på kr. 700,- pluss badebillett pr. gang. Kursene arrangeres vinter/vår og høst og har ca. 300 deltagere. Økonomiske konsekvenser ved gratis leie/bruk: Aktivitet Pris Antall

16 Gratis leie Kongsvinger svømmeklubb ,- Gratis svømmeopplæring under 6 år 1/uke i 3 mndr x ,- Gratis svømmeopplæring over 6 år x ,- Gratis bruk av svømmehallen for barn 0-6 år ,- Samlet utgift ved innføring av gratis leie/bruk ,- Vurdering: Rådmannen ser at det er mange gode argumenter for innføring av gratis leie/bruk for enkelte grupper, men dette vil ha store økonomiske konsekvenser. Allerede i budsjettet for Kultur og fritidsenheten, idrettsavdelingen hadde enheten lagt inn en økning i besøket med 20000, og derved en betydelig inntektsøkning. Ved behandling av budsjettet i kommunestyret ble det vedtatt en ytterligere inntektsøkning med kr ,-. Dette gjør at det stilles store krav til enheten om inntekter. For at likhetsprinsippet skal gjelde for barn og unge i aldersbestemte klasser så bør den organiserte treningen i regi av Kongsvinger Svømmeklubb for denne gruppen være gratis. Når rådmannen i sitt tidligere forslag foreslo en meget redusert årskortpris for denne gruppen var det ut fra at de da hadde tilgang til Kongsbadet til enhver tid og ikke bare innenfor den tildelte treningstiden. Rådmannens INNSTILLING 1. For 2012 fastsettes følgende billettpriser for Kongsbadet: Barn under 6 år kr. 35,00 Barn 6-16 år kr. 50,00 Honnør/Student/Kulturkort kr. 50,00 Bedriftsavtale kr. 70,00 Voksen kr. 85,00 Boblebad kr. 40,00 Familie priser: 1 voksen + 1 barn kr. 125,00 1 voksen + 2 barn kr. 170,00 1 voksen + 3 barn kr. 215,00 2 voksen + 1 barn kr. 205,00 2 voksen + 2 barn kr. 250,00 2 voksen + 3 barn kr. 290,00 For barn ekstra barn kr. 40,00 Klippekort 12 klipp: Barn 0-6 år kr. 350,- Barn 6-16 år/ student/honnør/kulturkort kr. 500,00 Voksen kr. 850,00 Årskort: Barn under 6 år kr. 1500,- Barn 6-16 år/ student/honnør/kulturkort kr. 2200,00 Voksen kr. 3200,00 Medlemmer av Kongsvinger svømmeklubb Over 20 år for organisert trening kr. 1600,00 Leie av svømmehallen utenom åpningstider kr ,00/time

17 2. For aldersbestemteklasser (barn/ungdom under 20 år) ikongsvinger svømmeklubb er det fri leie for organisert trening. 3. Leieavtaler inngått av Kongvinger svømmeanlegg AS overtas av Kongsvinger Kommune, Kongsbadet, men sies opp med virkning fra Formannskap Stig Holm, Ap foreslo: Barn under 6 år gis fri bruk av Kongsbadet Kostnadene dekkes fra disposisjonsfondet. Forslaget ble satt opp mot første linje i punkt 1 i rådmannens innstilling. Forslaget ble forkastet med 6 (H 2, Sp 1;Frp 2 og PP 1) mot 3 (Ap) stemmer. FS-015/12 INNSTILLING: 1. For 2012 fastsettes følgende billettpriser for Kongsbadet: Barn under 6 år kr. 35,00 Barn 6-16 år kr. 50,00 Honnør/Student/Kulturkort kr. 50,00 Bedriftsavtale kr. 70,00 Voksen kr. 85,00 Boblebad kr. 40,00 Familie priser: 1 voksen + 1 barn kr. 125,00 1 voksen + 2 barn kr. 170,00 1 voksen + 3 barn kr. 215,00 2 voksen + 1 barn kr. 205,00 2 voksen + 2 barn kr. 250,00 2 voksen + 3 barn kr. 290,00 For barn ekstra barnkr. 40,00 Klippekort 12 klipp: Barn 0-6 år kr. 350,- Barn 6-16 år/ student/honnør/kulturkort kr. 500,00 Voksen kr. 850,00 Årskort: Barn under 6 år kr. 1500,- Barn 6-16 år/ student/honnør/kulturkort kr. 2200,00 Voksen kr. 3200,00 Medlemmer av Kongsvinger svømmeklubb Over 20 år for organisert trening kr. 1600,00 Leie av svømmehallen utenom åpningstider kr ,00/time 2. For aldersbestemteklasser (barn/ungdom under 20 år) ikongsvinger svømmeklubb er det fri leie for organisert trening. 3. Leieavtaler inngått av Kongvinger svømmeanlegg AS overtas av Kongsvinger Kommune, Kongsbadet, men sies opp med virkning fra Innstillingen er enstemmig.

18

19 Skolebruk av Kongsbadet Måned Skole Langeland Marikollen Roverud Brandval Vennersberg Tråstad Holt SUM november desember januar februar SUM Austmarka skole har ikke benyttet Kongsbadet i perioden. De vil benytte det i skoleåret

20 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /12 SFO Kommunestyret /12 SFO Formannskap /12 SFO Kommunestyret /12 SFO Saksansv.: Karin Nagell Moen Arkiv:K1-145 : Arkivsaknr.: 11/6910 Leiesatser Gjemselund sportsanlegg og Skansesletta friidrettsanlegg Saksopplysninger: Kongsvinger kommune har fra overtatt Gjemselund sportsanlegg og Kongsvinger svømmeanlegg (Kongsbadet). Sammen med Kongshallen og Skansesletta friidrettsanlegg administreres disse av Kultur og fritidsenhetens idrettsavdeling. Ved at Kongsvinger kommune overtar driften av disse anleggene er det behov for å fastsette utleiepriser og billettpriser. Etter overtagelsen av Gjemselund har en gjennomgått driften for 2011 og vurdert den opp mot budsjettet for Driftstallene for 2011 viser at det er et meget stort gap mellom driftskostnadene og leieinntektene. Sammen med avskrivninger medførte dette at Gjemselund sportsanlegg måtte ha et tilskudd fra Kongsvinger kommune på kr for å kunne drifte anlegget i avviklingsåret. Det er behov for å vurdere hvordan anleggene skal brukes fremover og på bakgrunn av det fastsette nye leiesatser for Når det gjelder utgifter og inntekter så er det bane 1 som har stått for disse. I 2011 var driftstiden 1050 timer med en driftsutgift på kr ,- eks avskrivning, noe som gir en kost pris pr time kr. 2034,-. Leieinntektene for samme periode var kr ,- eks mva., som utgjør en snitt leiepris på kr 746,- pr driftstime eks mva. I 2011 var leien fordelt som følger ut fra opplysninger fra Gjemselund sportsanlegg (eks mva.): Leietager Brukstimer Timesats beregnet Leiesum ut fra brukstimer Kongsvinger il fotball Kil toppfotball Andre leietagere For storbrukere som Kongsvinger i.l fotball og Kil toppfotball var det laget rammeavtaler med stipulert leietid i timer.

21 Drift 2011 Driftskostnader Leieinntekter Underskudd drift Bane 1 har en anbefalt maksimums driftstid på 1800 timer pr år og 8 års levetid før skifte av gress. En vil anbefale at en legger opp til en varighet på gresset på 10 år noe som betyr at en må ha færre driftstimer pr. år. Slik en ser det vil være realistisk å leie ut banen i maksimalt timer pr år ut fra bruken i Leiepris på tilsvarende anlegg rundt om i Norge ligger mellom kr Kongsvingerhallen har en ordinær leiepris på kr pr. time. Vurdering: Et viktig element er om prinsippet med gratis leie av kommunale idrettsanlegg for aldersgruppen under 19 år også skal gjelde for bane 1. Kommunestyret har vedtatt at kommunale haller og gymsaler skal stilles gratis til disposisjon for denne aldersgruppen. Dersom baneleien for aldersgruppen under 19 år blir gratis, vil automatisk driftstiden øke. Dette er erfaringen en har fra utleie av idrettshaller. Anslått vil dette medføre en økning i bruk av banen på opp mot 50%, noe som vil bety ca 1500 timer pr år. Et alternativ er å styre leietiden gjennom gratis leie for naturgressbanene og redusert leiesats på Bane 1 for de under 19 år (lag i aldersbestemte klasser). Da vil prinsippet med gratis leie for denne aldersgruppen bli fulgt opp. Samtidig kan aldersbestemte lag velge mellom gratis leie av fullverdige fotballanlegg, eller betale en redusert leiepris for Bane 1. For å redusere gapet mellom inntekter og utgifter på Bane 1, anbefaler rådmannen en leiepris på 50 % for aldersgruppen under 19 år. Dette er også den gruppen som har det minste inntektspotensiale. I dag er det Bane 1 på Gjemselund som utgjør de store driftskostnadene for idrettsanleggene på Gjemselund og Skansesletta. Driftsbudsjettet for 2012 er på kr ,-. Det vurderes som urealistisk å ha en leiesats pr. time som gjør at anlegget går i balanse. Utleie på 1200 timer vil i så fall bety en leiesats på kr. 2083,-. Med samme utleie som i 2011, 1050 timer, vil gi en leiesats på kr Budsjettet er satt opp ut fra en driftstid på mellom 1100 og 1200 timer. Rådmannen anbefaler å legge leiesatsen for Bane 1 på samme nivå som Kongsvingerhallen, kr. 1200,00 pr time. Når det gjelder naturgressbaner og friidrettsanlegget, vil en symbolsk leiesats for seniorlag, bedriftsidrettslag etc dekke noen av driftsutgiftene. I tabellen under anslås forventede inntekter i 2012, forutsatt samme nivå på fordeling av utleien som i 2011 og redusert leiepris for aldersbestemte lag. Det forutsettes at det ikke beregnes mva. på leiesatsene, da det kun er lag registrert i mva registeret som vil få refusjon. Leietager Leiesats Timer Leiesum Kongsvinger il fotball- senior Kil toppfotball

22 Andre lag senior/ikke Kongsvinger lag Aldersbestemte klasser SUM Dersom aldersgruppen under 19 år (aldersbestemte klasser) tilbys gratis leie av Bane 1 vil inntektsreduksjonen sannsynligvis bli mer enn kr ,-, hvis stor etterspørsel fra aldersbestemte lag fortrenge andre betalende lag. I tribuneanlegget er det innredet lokaler i 2 og 3 etg. Disse har blitt administrert og benyttet av Kil toppfotball inntil 2012 som en avtale for deres arbeidsinnsats med istandsetting. Det vil derfor være behov for å fastsette en leiepris for disse lokalene. Ved Bane 1 er det stor plass til salg av reklame, i tillegg er det store muligheter for kiosksalg. Kongsvinger kommune er eier av anlegget og vil kunne ha inntekter ved reklamesalg og kioskdrift. Dersom Kongsvinger kommune tar over denne virksomheten, vil det ha stor betydning for Kongsvinger i.l fotball og Kongsvinger toppfotball, da dette er store inntektskilder og grunnlaget for deres virksomhet. Dette forholdet bør derfor reguleres i form av en avtale. Saken er oversendt Kongsvinger idrettsråd for uttalelse og den vil foreligge før kommunestyrets behandling. Rådmannens INNSTILLING Fra innføres det følgende leiesatser pr. time (eks mva): Gjemselund bane 1 Kr. 1200,00 Gjemselund - bane 1 aldersbestemte lag (under 19 Kr. 600,00 år) fra Kongsvinger Gjemselund bane 2 og baner på Skansesletta for Kr. 100,00 ikke aldersbestemte lag Skansesletta friidrettsanlegg for ikke Kr. 100,00 aldersbestemte lag Lokaler i tribuneanlegg på Gjemselund kl eks renhold Lokaler i tribuneanlegg på Gjemselund hel dag Eks. renhold Kr. 250,00 Kr. 500, Formannskap Egil Andersen, Ap foreslo:..gratis inntil 500 timer. FS-009/12 INNSTILLING: Fra innføres det følgende leiesatser pr. time (eks mva): Gjemselund bane 1 Kr. 1200,00 Gjemselund - bane 1 aldersbestemte lag (under 19 Kr. 600,00

23 år) fra Kongsvinger, gratis inntil 500 timer Gjemselund bane 2 og baner på Skansesletta for ikke aldersbestemte lag Skansesletta friidrettsanlegg for ikke aldersbestemte lag Lokaler i tribuneanlegg på Gjemselund kl eks renhold Lokaler i tribuneanlegg på Gjemselund hel dag Eks. renhold Kr. 100,00 Kr. 100,00 Kr. 250,00 Kr. 500,00 Innstillingen er enstemmig Kommunestyret Odd Henning Dypvik, H foreslo: Rådmannen bes komme tilbake med en sak om utleie av lokaler i 2. og 3. etg. I tribuneanlegget på Gjemselund. KS-002/12 VEDTAK: Fra innføres det følgende leiesatser pr. time (eks mva): Gjemselund bane 1 Kr. 1200,00 Gjemselund - bane 1 aldersbestemte lag fra Kr. 600,00 Kongsvinger, gratis inntil 500 timer Gjemselund bane 2 og baner på Skansesletta for Kr. 100,00 ikke aldersbestemte lag Skansesletta friidrettsanlegg for ikke Kr. 100,00 aldersbestemte lag Rådmannen bes komme tilbake med en sak om utleie av lokaler i 2. og 3. etg. i tribuneanlegget på Gjemselund. Vedtaket var enstemmig. TILLEGGS OPPLYSNINGER: Saksopplysninger: ble det mellom Kongsvinger sportsanlegg a/s og Kongsvinger toppfotball inngått leieavtale for I pkt 3 i avtalen - Lokaler i tribuneanlegget står det følgende: Som en følge av tidligere utførte dugnadstimer fra frivillige tilknyttet Kongsvinger toppfotball under byggingen av møte/oppholdslokaler i 2. og 3. etg. av tribunebygget, gir Kongsvinger sportsanlegg Kongsvinger toppfotball vederalgsfri bruk av disse lokalene i 2011(siste året). Inbefattet i dette ligger at Kongsvinger sportsanlegg har overtatt eierskap til alt innventar og utstyr i lokalene etter Kongsvinger sportsanlegg har ansvar for forsikringer av lokalene som sådan og tilhørende innboforsikring for det til enhver tid inntatte inventar.

24 Kongsvinger toppfotball har fortinnsrett på bruk av lokalene på kampdager. For øvrig disponeres lokalene i samråd mellom Kongsvinger sportsanlegg og Kongvigner toppfotball. Det etableres en bookingordning der prinsippet om først til mølla gjelder. De som disponerer lokalene sørger for forsvarlig renhold og rydding Vurdering: Ut fra denne avtalen er det klart at det er Kongsvinger kommune som eier lokalene i 2 og 3. etg.med innventar. Derfor vurderer administrasjonen det som nødvendig å etablere utleiesatser for lokalene på tilsvarende måte som vi har for andre kommunale lokaler. Den leiesats som en har lagt seg på tilsvarer leiesatser en har i dag i biblioteket. Det som en opplever er at det er mange som forespør etter lokaler i Kongsvinger sentrum, dette er både fra lag og foreninger og privatpersoner. Derfor ser en det som viktig at en har klare utleiesatser. Rådmannens INNSTILLING For lokalene i tribuneanlegget på Gjemselund fastettes følgende leiesatser: Lokaler i 2 og 3 etg i tribuneanlegg på Gjemselund kl eks renhold Lokaler i 2 og 3 etg i tribuneanlegg på Gjemselund hel dag eks. renhold Kr. 250,00 Kr. 500, Formannskap FS-016/12 INNSTILLING: For lokalene i tribuneanlegget på Gjemselund fastettes følgende leiesatser: Lokaler i 2 og 3 etg i tribuneanlegg på Gjemselund kl eks renhold Lokaler i 2 og 3 etg i tribuneanlegg på Gjemselund hel dag eks. renhold Kr. 250,00 Kr. 500,00 Innstillingen er enstemmig.

25 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst /12 USTR Kommunestyret /12 USTR Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K2-A10, K3- &00 : Arkivsaknr.: 11/3616 Endring av vedtekter - rett til barnehageplass Vedlegg: Vedtekter barnehage - reviderte sak 146/10 Reaksjoner på oppsigelser av barnehageplass Saksopplysninger: Det vises til KS-vedtak 167/11. I budsjettdokumentet som er vedtatt, står det: Barn fra andre kommuner gis ikke barnehageplass. Vedtaket gjør det nødvendig å endre vedtektene, slik at det framgår for brukerne at praksis er endret. Kongsvinger har en lokal barnehagegaranti som gir rett til barnehageplass innen 14 dager gjennom hele året og tilbudet er fra 0 år. Landets beste barnehagegaranti blir sett på som et svært viktig virkemiddel for å få nye innbyggere til kommunen og det blir brukt i markedsføring i mange sammenhenger. Kommunen har plikt til å skaffe plass til barn i egen kommune: Jevnfør Barnehagelovens 12 a. 2.ledd. Rett til plass i barnehage. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. En barnehageplass koster kommunen ca ,- kroner (for små barn)/ ,- kroner (for store barn). Det var til slik at statstilskuddet fulgte barn som var i barnehage til den barnehagen der barnet gikk. Nå er tilskuddsformen endret til å være et rammetilskudd som går til kommunen der barna bor. I private barnehager er det slik at bostedskommunen plikter å betale for barnehageplassen. Satsen i 2012 er ,- kroner for små barn og ,- for store barn. Det er sendt ut informasjon til alle berørte hjem om endringen i forhold til søknadsfristen i andre kommuner. Vurdering: Det er nødvendig sammen med flere andre tiltak, å prioritere barn fra egen kommune i barnehagene. Dette er både for å kunne opprettholde den lokale barnehagegarantien med hensyn til plass og på grunn av at Kongsvinger kommune er avhengig av å få tilskuddet for de barna som går i barnehagene. Hvorvidt de private barnehagene vil være med for å opprettholde barnehagegarantien behandles i eierstyrene. Ved å endre vedtektene slik at det ikke tas inn barn fra andre kommuner og si opp de som er i alle barnehagene, vil kommunen kunne frigjøre plass tilsvarende ca to

26 avdelinger. Rådmannens INNSTILLING 1. Barn fra andre kommuner kan ikke fortsette i barnehage i Kongsvinger etter 1. august Det tas inn i vedtektene for barnehagene: 2.1Under punkt 4 Opptak Det tas fra ikke inn barn i barnehage som er bosatt i andre kommuner enn Kongsvinger 2.2 Under punkt 5 Opphør av plass Barn som flytter ut fra Kongsvinger kommune kan ikke beholde barnehageplassen etter flyttedato Komité for oppvekst Eli Wathne (H) foreslo: Endring i pkt 2.2: Bytte ut kan ikke med har ikke rett til å KOMO-005/12 INNSTILLING: 1. Barn fra andre kommuner kan ikke fortsette i barnehage i Kongsvinger etter 1. august Det tas inn i vedtektene for barnehagene: a. Under punkt 4 Opptak Det tas fra ikke inn barn i barnehage som er bosatt i andre kommuner enn Kongsvinger b. Under punkt 5 Opphør av plass Barn som flytter ut fra Kongsvinger kommune har ikke rett til å beholde barnehageplassen etter flyttedato Innstillingen er enstemmig.

27 Vedtekter for de kommunale barnehagene i Kongsvinger Vedtatt av kommunestyret den i sak 80/96 Endring i sak 98/98 den Erstatter vedtekter vedtatt av kommunestyret , sak nr. 89/00013 m/endringer av , sak nr. 90/00012 og av , sak nr. 91/00040, sak nr. 93/00018 Endret , sak nr. 038/03, endret , sak 07/4258 Endret , sak 082/09 Reviderte i Kommunestyrets møte , sak 146/10.

28 Eierforhold I Kongsvinger kommune er det 5 kommunale og 4 private barnehager. Kommunale: Brandval, Marikollen, Sentrum, Vangen og Vinger Private: Austmarka, Eskoleia, Lia og Myrulla. Som barnehageeier vedtar kommunestyret vedtekter for de kommunale barnehagene. De private barnehagene er integrert som en likeverdig del av kommunens samlede barnehagetilbud og utarbeider egne vedtekter som barnehageeiere, men henstilles om å følge de kommunale så langt som mulig. 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering, jfr. Lov om barnehager 1 av Barnehagetilbudet i Kongsvinger skal være fleksibelt og mangfoldig. Det skal inneholde tilbud om barnehageplass uten ventetid, åpent barnehagetilbud og kjøp av enkeltdager der kapasiteten tillater det. 2. Myndighet og ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jfr. Lov om barnehager 8. Barnehageeier skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder eierforhold, formål, opptakskriterier, antall medlemmer i samarbeidsutvalget og barnehagens åpningstid, jfr. Lov om barnehager Arealnormer Veiledende norm for barns lekeareal er 4 m2 netto pr barn over 3 år og om lag 1/3 mer pr barn under 3 år. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og lignende, jfr Merknad til Lov om barnehager Opptak Alle godkjente barnehager skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale

29 og private barnehager sikres, jfr. Lov om barnehager 12. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har prioritet ved opptak i barnehage, jfr. Lov om barnehager 13. Det er felles/samordnet opptak for kommunale og private barnehager. Opptak skal skje kontinuerlig. Alle søknader om barnehageplass skal skje fortrinnsvis på elektronisk skjema via kommunens webside. Nødvendig dokumentasjon ettersendes. Veiledning fås på Servicetorget. Ved det årlige hovedopptaket skal alle søkere varsles skriftlig om hvorvidt og i hvilken barnehage de har fått plass. Søkerne skal orienteres om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen etter 4, retten til å klage etter 6 og klagefristen etter 9. Søkere som ikke har fått første ønske oppfylt, skal gis rett til å bli satt på søkerliste ved denne barnehagen, jfr. Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage 3. Eventuelle klager vedrørende barnehageopptak skal behandles av kommunens klageorgan. Inntak skjer etter skriftlig tilbud om plass og avtalt starttidspunkt med den enkelte barnehage. Sammensetning og størrelsen av barnehagegruppene vurderes på faglig/pedagogisk grunnlag av enhetsleder. Dersom bruker ikke får førstevalg oppfylt, kan vedkommende senere søke om å flytte dit dersom det blir ledige plasser. Søsken blir prioritert ved opptak, slik at de får plass i samme barnehage. 5. Opphør av plass Tildelt plass beholdes til den sies opp, eller fram til skolestart. Oppsigelse, søknad om permisjon eller annen endring av barnehagetilbudet skal skje med minst 1 måneds skriftlig varsel. Å si nei til tilbud om plass, betyr at det evt må søkes om plass på nytt. Plassen kan gå tapt ved 2 måneders uteblitt betaling eller dersom betalingen gjentatte ganger er uregelmessig. Evt restanser vil bli innfordret. Foreldre som ønsker det, kan få delt faktura. Kontrakt om dette underskrives av begge. Dersom en av foreldrene ikke betaler, mistes hele plassen. 6. Betaling Kommunen forvalter tilskuddene til ikke-kommunale barnehager, jfr. Lov om barnehager 8. Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling, jfr. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3. Søknad om slik reduksjon stiles til kommunen og avgjøres administrativt med klagerett til fylkesmannen. Betalingssatser samt fakturagebyr fastsettes av kommunestyret for de kommunale

30 barnehager i henhold til kommunens betalingsregulativ. Det gis søskenmoderasjon etter vedtatte satser, jfr. Betalingsregulativet. Foreldre kan betale for og beholde plass som ikke benyttes. Foreldre betaler matpenger slik barnehagen og foreldrerådet enes om. Ved overgang til skole må foreldrebetalingen i barnehagen være à jour før inntak i SFO kan finne sted. 7. Barns og foreldres medvirkning For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg, jfr.lov om barnehager 4. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal bl.a. Bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et best mulig barnehagemiljø. Bli forelagt saker, og har rett til å uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Ved avstemning i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn som representeres. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og de ansatte i barnehagen med lik representasjon for hver gruppe. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske med sin representant. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, jfr. Lov om barnehager 4. Samarbeidsutvalget skal bidra til at barnehagene blir drevet innenfor rammen av barnehageloven, og andre gjeldende lover, forskrifter og vedtekter, og om nødvendig melde fra til tilsynsmyndigheten dersom barnehagen ikke drives innen disse rammene. Barnehageeier/enhetsleder skal sørge for at saker av viktighet, barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene legges fram for foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Hver barnehage skal ha en representant fra foreldregruppen til felles brukerråd for barnehagesektoren. 8. Drift Barnehageåret starter 15. august og varer til 14. august neste år. Barnehagenes åpningstid er fra kl Eventuell lokal tilpasning er imidlertid mulig etter behandling i samarbeidsorganene. Barnehagenes planleggingsdager fastsettes administrativt av den enkelte barnehage med minimum 1 måneds varsel til de foresatte. Dersom en barnehage må stenge helt grunnet ferieavvikling, skal barna gis tilbud i en annen barnehage. Alle barn skal ha minimum fire ukers ferie i løpet av barnehageåret hvorav tre uker skal være sammenhengende.

31 9. Tverrfaglig samarbeid Barnehagene samarbeider med andre faginstanser når det er nødvendig, som for eksempel GPPS (Glåmdal pedagogisk-psykologisk senter), helsekontor og barnevernskontor. Foreldre/foresatte skal som hovedregel samtykke før tiltak iverksettes. Unntak: Når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jfr Lov om barnehager Taushetsplikt og politiattest Alle som arbeider i barnehagen eller er tilknyttet barnehagen har taushetsplikt, jfr. Lov om barnehager 20 og Forvaltningslovens 13. Taushetsplikten er imidlertid ikke til hinder for at ansatte i barnehager plikter å melde bekymring og gi opplysninger til sosialtjenesten og barnevernstjenesten, jfr Lov om barnehager 22. Det skal avkreves politiattest for alle som jobber i barnehage. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehager, jfr. Lov om barnehager Forsikring Kongsvinger kommune holder barna i de kommunale barnehagene forsikret på vei til og fra barnehagen, i barnehagen og på turer i barnehagens regi. Barnehagen skal bruke buss med sikkerhetsseler når de skal på tur med barna, eller har egen avtale med foreldrene om andre ordninger. 12. Internkontroll De kommunale barnehagene følger kommunens føringer og pålegg om internkontroll. 13. Vedtektsendringer Endringer i vedtektene skal vedtas av kommunestyret.

32 13. februar 2012 Til: Unni Strøm, oppvekstsjef i Kongsvinger kommune Reaksjon på oppsigelser av barnehageplasser Brukerrådet ved barnehagene i Kongsvinger kommune reagerer på at barn fra andre kommuner nå vil miste sin barnehageplass i Kongsvinger ved barnehageårets start i Vi har forståelse for at den økonomiske situasjonen har endret seg med at pengene nå gis til kommunen barnet er bosatt i og ikke nødvendigvis den kommunen barnet har barnehageplass. Vi forstår at kommunen nå har blitt nødt til å avslå søknader fra barn fra andre kommuner. Det vi ikke er enige i er at barn som allerede har barnehageplass i Kongsvinger mister plassen. Det er viktig å merke seg at det kan oppleves opprivende og utrygt for barn å måtte bytte barnehage. Det er heller ikke blitt informert om denne endringen, og foreldre og barn går fortsatt i god tro om at de faktisk har en barnehageplass i Kongsvinger neste år. Vi henstiller kommuneledelsen om å vurdere dette på nytt, og la de barna dette gjelder få beholde sin barnehageplass i Kongsvinger. Et annet spørsmål brukerrådet stiller er hvor mange barn fra Kongsvinger kommune som har barnhageplass i andre kommuner, og er dette eventuelt tatt med i vurderingen? Mvh Vegard Grønnerud Leder i brukerrådet for barnehagene i Kongsvinger kommune Kopi: Eli Wathne, leder i utvalg for oppvekst i Kongsvinger kommune

33 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst /12 HENO Kommunestyret /12 HENO Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 11/116 Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger - Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by - Vedlegg: Eksisterende barneskolekretser Kongsvinger by Forslag til nye skolekretsgrenser Kongsvinger by Prognoseberegninger for byskolene Langeland, Vennersberg og Marikollen Kommunestyresak 163/11 Høringsuttalelse - Barneskolekretser - SU Marikollen skole Høringsuttalelse - Barneskolekretser - Arbeidsutvalg for reiseelever Marikollen skole Høringsuttalelse - Barneskolekretser - Leonie Skonnord Groothuis og Jens Olav Skonnord Høringsuttalelse - Barneskolekretser - SU Vennersberg skole Høringsuttalelse - Barneskolekretser - FAU Marikollen Høringsuttalelse - Barneskolekretser - FAU Vennersberg skole Saksopplysninger: I kommunestyresak 163/11 ber kommunestyret rådmannen om å legge frem forslag til justering av kretsgrenser for barnetrinnet i sentrum slik at eksisterende skolebygg utnyttes best mulig innen utgangen av februar. Rådmannen har ved hjelp av ei arbeidsgruppe bestående av rektorene på skolene Vennersberg, Marikollen og Langeland samt to rådgivere fra rådmannsstaben utarbeidet følgende forslag til justeringer. Opplæringsloven 8-1 har stått sentralt i arbeidet i forhold til at grunnskoleelevene har rett til å gå på skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Samtidig har det vært viktig for rådmannen å finne løsninger som er framtidsrettet, mest hensiktsmessig både for elevene og kommunen og skånsomme for de elevene som i dag går på de aktuelle skolene. Kongsvinger kommune vedtok Forskrift om kretsgrenser i Kongsvinger, sak (47/2001). Denne forskriften ble endret i 2004 i forbindelse med bygging av Marikollen skole og nedleggelse av Kongsvinger sentralskole, kommunestyresak (052/04). Alle endringer av forskriften (justeringer av kretsgrenser) skal legges fram for foreldrerådet og samarbeidsutvalget ved de berørte skolene før kommunen vedtar endringene. Saken ble med bakgrunn i dette sendt på en administrativ høring 13. januar 2012 med høringsfrist 3. februar I tillegg er saken drøftet i Komité for oppvekst. Kommunen har mottatt 6 høringsuttalelser, som er vedlagt.

34 Tallgrunnlag: Tabell 1: Elevtall ved grunnskolene i Kongsvinger skoleåret 2011/2012 I påvente av varige løsninger på Holt og Langeland blir det i løpet av året igangsatt strakstiltak ved å etablere paviljonger, jfr. kommunestyresak 163/11. Tabell 2: Folkemengde 0-14 år pr for de aktuelle grunnkretsene Vurdering: Marikollen: Marikollen skole har en kapasitet på 375 elever. Prognoseberegningene viser at skolen i løpet av en 5-års periode vil kunne få kapasitetsutfordringer, og fram mot 2022 viser beregningene at det kan komme til å sokne elever til Marikollen skolekrets med dagens kretsgrenser. Dette tilsier at tiltak bør igangsettes for å møte denne veksten i elevtallet. Et tiltak er å justere kretsgrensene. Dette er mulig, i og med at elevene fra grunnkretsene Speismark, Granli, Gjermshus, Kabberud, Skansgården, Monsrud, Lier, Sigernes og Holer pr i dag sokner til Marikollen skolekrets. Dette er grunnkretser som geografisk sett sokner til Vennersberg skolekrets. Dette betyr at mange elever blir kjørt forbi Vennersberg skole for å komme til Marikollen skole, noe som er uhensiktsmessig både for elevene og kommunen. Ved å foreta denne justeringen vil kommunen følge opp Opplæringsloven 8-1 med tanke på nærskoleprinsippet og de framtidige elevene fra de aktuelle grunnkretsene vil få en mer hensiktsmessig skolevei i betydning av kortere

35 reisevei. Samtidig vil kommunen få en løsning som er bedre både miljø- og kostnadsmessig. Høringsuttalelsene støtter dette forslaget til endring. Det kan være uheldig å flytte elever som allerede er etablert i et miljø med klassevenner på Marikollen. Kretsgrensejusteringene bør derfor gjøres gjeldene fra kommende skoleår (2012/2013) og kun gjelde for nye elever. Det betyr alle førsteklassinger som skal begynne på skolen høsten 2012 og alle nyinnflyttere til de aktuelle grunnkretsene i alderen 6-12 år fra høsten 2012 og framover skal begynne på Vennersberg skole. Hvis det er elever fra de aktuelle grunnkretsene som i dag går på Marikollen skole, som selv vil bytte skole, kan dette skje ved innmelding til Vennersberg. Noen av høringsuttalelsene tar til ordet for at kretsgrensene ikke endres før fra skoleåret 2013/2014. Dette er begrunnet i forhold til de som bevisst har søkt sine barn til barnehager i nærheten av Marikollen skole for at de kunne finne seg venner som skulle gå i samme klasse. Rådmannen syns synspunktene er forståelige, men på et tidspunkt må man iverksette endringene og det vil alltid være noen som blir mer berørt enn andre. Skånsomheten er ivaretatt gjennom at ingen av de som i dag går på Marikollen skole tvinges til å skifte skole. Søskenproblematikk i form av at søsken skal gå på samme skole er i varetatt gjennom at de som allerede går på Marikollen skole gis mulighet til å bytte til Vennersberg skole dersom de ønsker det. I 2010 bodde det åringer innenfor de aktuelle grunnkretsene. Det betyr at Marikollen skole i løpet av en 5-års periode vil få frigjort ca 50 plasser. Dette gjør at Marikollen skole kan ta i mot den beregnede veksten av elever fra det geografiske nærområdet innenfor eksisterende kapasitet. Vennersberg skole har god kapasitet selv om framtidige elever fra de aktuelle grunnkretsene blir overført til skolen. Både FAU og SU ved Vennersberg skole er positive til forslaget slik det foreligger og påpeker at skolen har god plass til flere elever. Dagens kretsgrense mellom Vennersberg og Marikollen går i Tajevegen. Det er vurdert å flytte denne lenger mot vest (retning Marikollen skole), men denne grensen er godt etablert og det er et fåtall av elever som bor rett vest for grensen. Dessuten anses nok Marikollen som nærskole for de som bor i Lia boligområde. Derfor vurderes dagens grense i Tajevegen som mest hensiktsmessig og denne bør derfor videreføres. Langeland skole: Langeland skole har pr i dag (skoleåret 2011/2012) 379 elever og skolen har store kapasitetsutfordringer. Kommunestyret har vedtatt strakstiltak som innebærer å bygge 3 paviljonger ved skolen. Dette tiltaket er igangsatt i påvente av et utredningsarbeid som skal gjennomføres i løpet av Utredningen skal omhandle mulighetene for å etablere et ressurssenter i tilknytning til Langeland skole og utbygging av de ordinære skolelokalene. Med bakgrunn i prinsippet om elevens rett til å gå på nærskolen, jf. 8-1 i Opplæringsloven, bør elevene på nord og nord/øst siden av Glomma fortsette å sokne til Langeland skolekrets. Ungdomstrinnet: Elevene fra de aktuelle grunnkretsene går i dag på ungdomsskolen på Tråstad og resten av Marikollen sokner til Holt, noe som henger sammen med at Holt ikke har reiseelever. Arbeidsutvalget for reiseelevene på Marikollen skole tar til ordet for å få til en løsning der elever gis mulighet til å gå sammen hele grunnskolen. Rådmannen er enig i dette,

36 men ønsker å avvente denne avgjørelsen fordi det pågår en diskusjon om framtidig ungdomsskolestruktur. Det er i den forbindelse må man ha med seg at de elevene som går på samme barneskole bør kunne få gå på samme ungdomsskole. Rådmannens INNSTILLING 1. Grunnkretsene Speismark, Granli, Gjermshus, Kabberud, Skansgården, Monsrud, Lier, Sigernes og Holer overføres til Vennersberg skolekrets klassingene fra disse grunnkretsene begynner på Vennersberg skole fra og med skoleåret 2012/ Nyinnflyttede elever til disse grunnkretsene i alderen 6-12 år begynner på Vennersberg skole fra og med skoleåret 2012/ Elever fra disse grunnkretsene som allerede går på Marikollen skole gis mulighet til å bytte til Vennersberg skole dersom de ønsker det Komité for oppvekst KOMO-004/12 INNSTILLING: 1. Grunnkretsene Speismark, Granli, Gjermshus, Kabberud, Skansgården, Monsrud, Lier, Sigernes og Holer overføres til Vennersberg skolekrets klassingene fra disse grunnkretsene begynner på Vennersberg skole fra og med skoleåret 2012/ Nyinnflyttede elever til disse grunnkretsene i alderen 6-12 år begynner på Vennersberg skole fra og med skoleåret 2012/ Elever fra disse grunnkretsene som allerede går på Marikollen skole gis mulighet til å bytte til Vennersberg skole dersom de ønsker det. Innstillingen er enstemmig.

37 Eksisterende barneskolekretser -Kongsvinger by Tegnforklaring 309 A Grunnkretsnr i skolekrets Langeland Marikollen Kongsvinger kommune Vennersberg

38 Kart over forslag til nye barneskolekretsgrenser - Kongsvinger by Tegnforklaring 309 A Grunnkretsnr i skolekrets Langeland Marikollen Kongsvinger kommune Vennersberg

39 Vedlegg elevprognoseberegninger for byskolene Langeland, Vennersberg og Marikollen fram til år 2022 i.

40 i Alle tall er prognosetall (beregnede tall). Beregnet tall for Marikollen ligger for 2011 rundt 340. Det reelle tallet ble 349. Beregnet tall for Vennersberg ligger for 2011 rundt 300. Det reelle tallet ble 285. Beregnet tall for Langeland ligger for 2011 rundt 365. Det reelle tallet ble 379.

41 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap BTHE Formannskap /11 BTHE Komité for oppvekst /11 BTHE Kommunestyret /11 BTHE Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 11/116 Langeland ressurssenter og kapasitetsutfordringer ved barneskolene Langeland og Marikollen og ved Holt Ungdomsskole Saksopplysninger: I forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan Oppvekst ble det slått fast mangel på spesialrom og grupperom og at trangboddheten øker ved barneskolene Langeland og Marikollen, samt at eksisterende manglende kapasitet ved Holt ungdomsskole vil tilta i årene som kommer. Manglende mulighet for Tråstad ungdomsskole til å avlaste Holt, gjør at utvidelse av kapasiteten på ungdomsskolen ikke er et spørsmål om det må gjøres, men hvordan, på hvilket tidspunkt og i hvilket omfang. Med bakgrunn i dette vedtok kommunestyret i Kongsvinger i sak 034/11 at rådmannen skulle utrede framtidig ungdomsskolestruktur og utrede muligheten for å etablere et ressurssenter på Langeland. Videre skulle det foreslås løsning i forhold til plassproblemene. Holt ungdomsskole Ungdomsskoleutredningen er ferdigstilt, og det vises til kommunestyresaken som omhandler valg av ungdomsskolestruktur. I påvente av varig løsning bør det igangsettes strakstiltak ved å etablere paviljonger. Det kan være aktuelt å kjøpe 10 moduler som tilsvarer tre klasserom (á 60m 2 ) og dette vil koste i underkant av 3 millioner kroner. Dette er brukte paviljonger fra 1998 til Prisen er også basert på midlertidig bruk og dette kan gi dispensasjon fra TEK Langeland skole Det har vært ei arbeidsgruppe i gang for å utrede kapasitetsutfordringene og et ressurssenter på Langeland. Gruppa har kommet med en skisse som kan brukes som et grunnlag for videre planlegging/prosjektering. Endelig prosjektering vil koste minimum 2 millioner kroner. Strakstiltakene på Langeland er diskutert til en viss grad og det anbefales å benytte samme løsning som på Holt. Kjøp av 10 moduler som tilsvarer tre klasserom (á 60m 2 ) vil koste i underkant av 3 millioner kroner. Dette er også brukte paviljonger fra 1998 til Prisen er også basert på midlertidig bruk og dette kan gi dispensasjon fra TEK Til sammen utgjør dette 5 millioner kroner. Marikollen skole Kapasitetsutfordringene ved Marikollen er ikke drøftet utover det som ble vedtatt i forbindelse med kommunedelplan Oppvekst Marikollen skole har en kapasitetsgrense på 375 elever. Det er elevtallutviklingen som styrer behov for en eventuell utvidelse av bygningsmassen. Prognoseberegningene viser at skolen i løpet av en 5-års periode vil kunne få kapasitetsutfordringer og dette tilsier at kommunen bør

42 igangsette et skisseprosjekt av en ny fløy som står i stil med resten av bygningsmassen. På den måten vil kommunen ha mulighet til å komme raskt i gang med en detaljprosjektering. Et skisseprosjekt vil koste i underkant av ,- kroner. I Agendarapporten av 13. mai 2010 står følgende angående strakstiltak: Alle reiseelevene, med unntak av elevene med nedslagsfelt vest for Marikollen (retning Galterud), skal etter hvert tilhøre Vennersberg skolekrets. Dette utgjør pr i dag ca. 75 elever. Det er også behov for kosmetisk skjerming, som betyr at det blir foretatt noen justeringer av eksisterende vegger. I tillegg er det behov for strakstiltak for å øke lagerkapasiteten som kan løses ved å etablere et prosjekt hvor det utredes etablering av et lagerbygg. Kostnadene er ikke beregnet. Vurdering: Med hensyn til plassproblemer er et alternativ å leve med en trangboddhet noe som er vel kjent. Det har stor negativ innvirkning på elevenes psykososiale miljø som igjen er nært knyttet til trivsel og læring. Det vil bety mye å finne en løsning som bedrer situasjonen for elevene. Samtidig vil lærernes arbeidsmiljø også bedres i form av bedre plass og mulighet for bruk av spesialrom. Det er vurdert ulike alternativ - det vil si enten å leie eller å kjøpe paviljonger. Billigste løsning er valgt. På kort sikt vil paviljonger kunne løse kapasitetsproblemene både ved Holt ungdomsskole og Langeland barneskole. Tiltakene bør igangsette i år I tillegg bør det igangsettes et skisseprosjekt av en eventuell ny fløy på Marikollen skole for å være beredt til å møte befolkningsveksten. Det er politisk vedtatt å utrede ressurssenter på Langeland, og det anbefales å sette i gang en videre planlegging og prosjektering i løpet av Det vises til økonomiplanen der det framgår hvordan finansiering av paviljonger, prosjekteringer og skisseløsninger skal skje. Rådmannens INNSTILLING 1. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Holt ungdomsskole midlertidig, ved at det kjøpes tre paviljonger i 2012 til en kostnad av 3 millioner kroner. 2. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Langeland skole midlertidig, ved at det kjøpes tre paviljonger i 2012 til 3 millioner kroner. 3. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Marikollen skole ved at det overflyttes reiseelever fra Granli til Vennersberg skole fra høsten I 2013 lages en skisse for utvidelse av skolen, slik at framtidige kapasitetsutfordringer kan løses raskt. 4. Kommunestyret ber om at Langeland skole / ressurssenter utredes videre i Formannskap FS-095/11 INNSTILLING: 1. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Holt ungdomsskole midlertidig, ved at det kjøpes tre paviljonger i 2012 til en kostnad av 3 millioner kroner. 2. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Langeland skole midlertidig, ved at det kjøpes tre paviljonger i 2012 til 3 millioner kroner.

43 3. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Marikollen skole ved at det overflyttes reiseelever fra Granli til Vennersberg skole fra høsten I 2013 lages en skisse for utvidelse av skolen, slik at framtidige kapasitetsutfordringer kan løses raskt. 4. Kommunestyret ber om at Langeland skole / ressurssenter utredes videre i Innstillingen er enstemmig Komité for oppvekst KOMO-013/11 UTTALELSE: 1. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Holt ungdomsskole midlertidig, ved at det kjøpes tre paviljonger i 2012 til en kostnad av 3 millioner kroner. 2. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Langeland skole midlertidig, ved at det kjøpes tre paviljonger i 2012 til 3 millioner kroner. 3. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Marikollen skole ved at det overflyttes reiseelever fra Granli til Vennersberg skole fra høsten I 2013 lages en skisse for utvidelse av skolen, slik at framtidige kapasitetsutfordringer kan løses raskt. 4. Kommunestyret ber om at Langeland skole / ressurssenter utredes videre i Uttalelsen var enstemmig Kommunestyret Komitèleder for oppvekst, Eli Wathne, la fram følgende justering av uttalelsen fra komiteen: 1. i 2012 til en total kostnadsramme av. 2. i 2012 til en total kostnadsramme av 3. Kommunestyret mer rådmannen om å legge frem forslag til justering av kretsgrenser for barnetrinnet i sentrum slik at eksisterende skolebygg utnyttes best mulig innen utgangen av februar. Eventuelle overflyttinger av elever skal skje i dialog med FAU og den enkelte skole. KS-163/11 VEDTAK: 1. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Holt ungdomsskole midlertidig, ved at det kjøpes tre paviljonger i 2012 til en total kostnadsramme av 3 millioner kroner. 2. Kommunestyret vil løse plassproblemene ved Langeland skole midlertidig, ved at det kjøpes tre paviljonger i 2012 til en total kostnadsramme av 3 millioner kroner. 3. Kommunestyret mer rådmannen om å legge frem forslag til justering av kretsgrenser for barnetrinnet i sentrum slik at eksisterende skolebygg utnyttes best mulig innen utgangen av februar. Eventuelle overflyttinger av elever skal skje i dialog med FAU og den enkelte skole. 4. Kommunestyret ber om at Langeland skole / ressurssenter utredes videre i Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til:

44 Rådmannsstaben Økonomisenteret

45 Fra: Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Høringsskjema kommuneplan - Kommentarer: Skolekretser Uttalelser: Marikollen skole Uttalelse ad høring om eventuell kretsgrenseregulering: Samarbeidsutvalget ved Marikollen skole har i møte i dag behandlet saken ad eventuell regulering av kretsgrensene i Kongsvinger. Samarbeidsutvalget finner det egentlig mer naturlig at elevene i området Mensrudfeltet/Kabberud/Granli/Sigernessjøen tilhører Vennersberg skole enn Marikollen og har derfor ingen innvendinger mot dette forslaget. Vi synes også det er fint at det er tatt hensyn til en gradvis gjennomføring slik som foreslått. Vi ber dog politikerne vurdere om det er naturlig at det gjennomføres for kommende skoleår, eller utsettes til skoleåret 2013/2014 slik FAU ved Marikollen skole har foreslått. Dette med tanke på de som bevisst har søkt sine barn til barnehager i nærheten av Marikollen for at de skulle kunne finne seg venner som skulle gå i samme klasse. Kongsvinger For Samarbeidsutvalget ved Marikollen skole Bjørn Solhaug sekretær Fornavn: SU/Marikollen skole Etternavn: v/sekretær Adresse: Postnummer: Poststed:

46 Fra: Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Høringsskjema kommuneplan - Kommentarer: Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger- Forslag til endring av barnsekolekretsene i Kongsvinger by Uttalelser: Vi ser behovet for å justere kretsgrenser i Kongsvinger. Vi var imot forslaget til gjennomføring slik det kunne tolkes i 163/11. Det kunne bety at elever som allerede hadde begynt på Marikollen måtte bytte skole. I høringsutkastet er dette spesifisert til kun å gjelde elever med skolestart fom. høsten Denne spesifiseringen setter vi pris på. Vi ønsker i tillegg at det tas hensyn til dette års skolestartere. Mange foreldre valgte barnehageplass på grunnlag av hvilken skole barnet skulle starte på. Vi ønsker derfor at skolestartere høsten 2012 gir mulighet til å velge om de vil starte på Marikollen skole. Mange elever som går på Marikollen skole har også småsøsken som skal begynne på skole i de neste årene. Vi ber om at kommunen utviser skjønn og fleksibilitet i forbindelse med overgangen til ny skolekrets på grunnlag av dette. Vi har også spørsmål angående ungdomsskoleelever. Hvilke konsekvenser får justering av kretsgrenser for reiseelevene som går på Marikollen skole i dag? I dag må reiseelevene skilles fra resten av klassen ved ungdomsskolestart. Ved justering av kretsgrenser bør en kunne klare å få til en løsning der elever gis mulighet til å gå sammen hele grunnskolen. Vennlig hilsen Arbeidsutvalget for reiseelevene på Marikollen skole. Mette Gjermshus Oddvar Dalsberget Per Inge Vaaje Jan Fredriksen Fornavn: Per Inge Etternavn: Vaaje Adresse: Gjermshusvegen 95 Postnummer: 2210 Poststed: Granli

47 Fra: Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Høringsskjema kommuneplan - Kommentarer: Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by Uttalelser: Granli 3. februar 2012 Sak: Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by Vi er i den situasjonen at vår sønn er elev ved Marikollen skole andre trinn og hans yngre søster går i Lia barnehage og skal begynne på skolen til høsten. Vi valgte Lia barnehage for begge barna med tanke på deres fremtidige skolemiljø da de fleste ved denne barnehagen går videre til Marikollen skole. Det er vårt ønske at vår sønn fortsetter ved Marikollen skole og at vår datter begynner ved Marikollen skole til høsten. Kommentar til Rådmannens innstilling: Rådmannens innstilling tar hensyn til elevene fra grunnkretsene som allerede går på Marikollen skole og gir disse valgfritt bytte til Vennersberg skole. Vi foreslår at det i tillegg etableres en overgangsordning som tar hensyn til søskensituasjonen i de familiene som i dag har elever ved Marikollen skole som de ikke ønsker å flytte til Vennersberg skole. I forslaget går det frem at det tilsammen er 64 barn innenfor grunnkretsene i alderen 0-5 år. Vi må anta at det blant disse barna er flere uten eldre søsken ved Marikollen skole og at det derfor er kun få barn det vil være aktuelt å tilby en slik overgangsordning. En overgangsordning uten hensyn til søskensituasjonen gir familiene det vanskelige valget mellom å bytte skolemiljø for et eller flere etablerte barn, eller en fremtidig situasjon med barn på forskjellige skoler. Begge alternativene har uheldige konsekvenser og vi henstiller derfor til kommunen å finne fleksible løsninger med hensyn til de få berørte familiene. Vennlig hilsen, Leonie Skonnord Groothuis og Jens Olav Skonnord Fornavn: Jens Olav Etternavn: Skonnord Adresse: Snokaveien 63 Postnummer: 2210 Poststed: Granli

48 Fra: Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Høringsskjema kommuneplan - Kommentarer: Forslag til endring av skolekretsgrenser i Kongsvinger Uttalelser: Samarbeidsutvalget ved Vennersberg skole er positive til forslag om endring av skolekretsgrenser i Kongsvinger. Rådmannens innstilling støttes. Fornavn: Samarbeidsutvalget Etternavn: Vennersberg skole Adresse: Duevn 2 Postnummer: 2209 Poststed: Kongsvinger

49 Høringsuttalelse fra FAU-Marikollen til sak om Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by FAU-Marikollen er i utgangspunktet enig i tiltaket om å justere kretsgrensene, slik at grunnkretsene Speismark, Granli, Gjermshus, Kabberud, Skansgården, Monsrud, Lier, Sigernes og Holer som pr. i dag sokner til Marikollen skolekrets, isteden vil sokne til Vennersberg skolekrets. Hovedinnvendingen har vært tidspunktet for gjennomføring av denne justeringen og dette har FAU-Marikollen også kommet med innvendinger til i forbindelse med behandling av sak 163/11 i kommunestyret den I forslaget til justering av kretsgrenser for barnetrinnet, er det imidlertid foreslått at kretsgrensejusteringene kun skal gjelde nye elever fra kommende skoleår 2012/2013, og slik sett synes hensynet til de elevene som i dag er etablert i et miljø med klassevenner på Marikollen, å bli ivaretatt. Vi mener det er særdeles viktig at vedtaket også blir i tråd med denne innstillingen. Iverksettelsen av forslaget burde fortrinnsvis blitt igangsatt ført fra høsten Dette fordi mange foreldre planlegger skolestart for sine barn ved bevisst å søke barnehageplass i tilknytning til skolekrets. Man velger også å forberede barna sine ved å melde de på ulike aktiviteter som for eksempel barneidrett der de blir kjent med andre jevngamle barn før skolestart. Ved at barna isteden skal starte ved Vennersberg skole, blir konsekvensen at de mister mye av fordelen ved å ha brukt tid på å bli kjent med andre barn som også skal begynne på Marikollen fra høsten Ellers vil FAU-Marikollen påpeke betydningen av at det gjøres tiltak for å ivareta trafikksikkerheten, da det kan forventes økt biltrafikk på Vennersberg ved endringen. Oppsummering: Vedtaket om endring av kretsgrensejusteringene skal kun gjelde nye elever og FAU-Marikollen har også et sterkt ønske om at skolekretsgrensene ikke endres før fra skolestart 2013/2014. Dette fordi barn som er bosatt i de berørte grunnkretsene som oftest ikke har jevngamle barn i nabolaget og man tilrettelegger derfor før skolestart, slik at barna skal bli kjent med andre jevngamle barn. Kongsvinger, Med hilsen FAU-Marikollen v/ leder Hilde C. Duelien

50 Fra: Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Høringsskjema kommuneplan - Kommentarer: Nye skolekretsgrenser Kongsvinger by Uttalelser: FAU VENNERSBERG (Foreldrerådets arbeidsutvalg, Vennersberg skole) Dueveien Kongsvinger Kongsvinger kommune Postmottak 2226 Kongsvinger Kongsvinger, Høringssvar: Nye skolekretsgrenser Kongsvinger by Vi i stiller oss positive til forslaget om nye kretsgrenser. Vennersberg skole har god plass til- og trenger flere elever. Vennersberg har allerede flere elever fra Granli Vennersberg skole er Granli elvenes nærmeste skole, nærskoleprinsippet som er nedfelt i opplæringsloven bør vektlegges. Med hilsen Turid Sollien Børrud FAU Leder FAU - Vennersberg skole

51 Fornavn: Turid Sollien Etternavn: Børrud Adresse: Østre Solørveg 14 Postnummer: 2211 Poststed: Kongsvinger

52 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /12 BAS Formannskap /12 BAS Kommunestyret /12 BAS Saksansv.: Steinar Haarr Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/228 Delegering av myndighet i forhold til plan- og bygningsloven Saksopplysninger: Plandelen i ny plan- og bygningslov trådde i kraft I ny plan- og bygningslov er det ikke krav om at det skal være et fast utvalg for plansaker, og det innebar visse endringer i forhold til delegering fra kommunestyret. Det var nødvendig med egne, nye delegeringsvedtak. Det ble derfor i 2009 laget en egen sak til kommunestyret med endringer i forhold til kommunale rutiner og vedtak. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 80/09, : 1. Fram til neste kommunevalg skal planutvalget og kommuneplanutvalget bestå som utvalg for saker etter plan- og bygningsloven, jfr kommuneloven 10. Planutvalg, kommuneplanutvalg og administrasjon skal i medhold av kommuneloven 10 nr 4 og 23 nr 4 delegeres myndighet etter plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, slik at dette i størst mulig grad sammenfaller med dagens fordeling. 2. Kongsvinger kommunestyre delegerer sin plankompetanse, så lang loven tillater, på følgende måte og med de begrensninger som nevnt i pkt 3-5: a. Kommuneplanutvalget delegeres myndighet til å fatte beslutninger og vedtak om offentlig høring av henholdsvis planprogram og planforslag til kommuneplaner. b. Planutvalget delegeres myndighet til å fatte beslutninger og vedtak om planprogram og offentlig høring av reguleringsplanforslag samt at de kan vedta mindre detaljreguleringsplaner, i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel og overordet plan, og det er mindre enn fire år siden kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret. c. Rådmannen delegeres myndighet til å fatte beslutninger om offentlig høring av reguleringsplanforslag i samsvar med overordnet arealplan. d. Ved ending av reguleringsplan delegeres planutvalget myndighet til mindre endringer i detaljreguleringsplan eller å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endinger delegeres til rådmannen. 3. Delegert myndighet gjelder så langt ikke saken anses prinsipiell i forhold til overordnede arealplaner eller i strid med politiske vedtak. 4. Klage på vedtak av reguleringsplaner skal undergis forberedende klagebehandling etter fvl 33 av det samme organ som fattet opprinnelig vedtak, med mindre klagen reiser prinsipielle spørsmål. 5. Rådmannen gis myndighet til å inngå avtale med private om utarbeidelse av områdeplaner samt beslutte samtidig behandling av reguleringsplan og byggesak.

53 6. Kommunestyret åpner for at private tiltakshavere kan stå for utarbeiding av grunnlaget av reguleringsplanen i en prosess styrt av kommunen. I disse tilfellene skal det fattes en avtale mellom administrasjonen og den private tiltakshaverne om hvordan planarbeidet skal utføres. Kommunens utgifter i dette arbeidet skal som hovedregel kreves refundert. 7. Ved behandling av detaljreguleringsplaner åpnes det for at kommunestyret etter søknad fra tiltakshaver kan forlenge planvedtaket med to år, slik at total virketid blir syv år. 8. Rådmannen får fullmakt til å forlenge planvedtaket etter søknad. Hvis administrasjonen ser store betenkeligheter med en slik forlenging bringes saken inn for planutvalget til vurdering. Vedtak om forlenging av planen kunngjøres i henhold til plan- og bygningsloven med klageadgang. En eventuell klage bringes inn for det politiske systemet etter samme regler som for reguleringsvedtak. 9. Kommunens ansvar for å ivareta barn og unges interresser i planleggingen løses ved å videreføre dagens ordning med barn- og unge representant. Barn- og unge representanten deltar i planutvalgets møter på samme måte som tidligere. I gammel lov var det lovpålagt at planutvalget skulle behandle reguleringsplaner og innstille til vedtak for kommunestyret. Dette er nå endret slik at denne to-fase behandlingen ikke lengre er lovpålagt. Kommunestyret har ledelsen av den kommunale planlegging og skal sørge for at plan- og bygningsloven følges i kommunen. Myndigheten til å vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplaner ligger til kommunestyret i henhold til ny planlov. Tidligere krav til å ha fast utvalg for plansaker utgår. Etter ny lov organiserer kommunen selv arbeidet med den kommunale planlegging og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig. Ny lov fastsetter i at når forslag til reguleringsplan er ferdig behandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak. Videre heter det: Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammene i kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret. Saksutredningen i saken som ble fremmet for kommunestyret i sak 80/09 forutsatte at bestemmelsen ble brukt for detaljreguleringsplaner tilsvarende det som ble behandlet som bebyggelsesplaner etter gammel lov. Vurdering: Plandelen av ny plan- og bygningslov med tilhørende delegeringsmyndighet har vært praktisert i 2 ½ år. Det viser seg at det er behov for å gjøre presiseringer/endringer i delegeringmyndigheten vedtatt av kommunestyret i sak 80/09. Dette synes også riktig i forhold til at det har vært valg og det er et nytt kommunestyre. Den generelle delegeringen av myndighet til rådmannen gjelder også saker etter særlovgivningen med mindre vedkommende særlov bestemmer annerledes. Plandelen av plan- og bygningsloven bestemmer annerledes for vedtak av reguleringsplaner, fastsetting av planprogram og endring og oppheving av reguleringsplaner. Derfor er det nødvendig å presisere hva som skal delegeres. Det har vært litt usikkerhet rundt tolkningen av hvilke detaljreguleringsplaner som kan behandles av planutvalget og hvilke som skal behandles av kommunestyret fordi det er forskjellig ordlyd i saksutredningen og vedtaket i sak 80/09. Saksutredningen tilsier at bare planer tilsvarende bebyggelsesplaner skal behandles av planutvalget mens vedtaket sier mindre reguleringsplaner. Det er litt usikkert hva som ligger i mindre reguleringsplaner, men lovkommentarene til plan- og bygningsloven forutsetter at dette

54 blir brukt for tilsvarende saker som ble behandlet som bebyggelsesplaner etter 28-2 i PBL 85. I Kongsvinger ble bebyggelsesplaner tidligere kun krevd for hyttefelt samt gjennom krav i reguleringsplaner. Med denne praktiseringen vil planutvalget kunne fatte vedtak i svært få saker. Det er også etter hvert vanskelig å tolke hva som tidligere var bebyggelsesplaner. Det synes naturlig at planutvalget som det faglige utvalg i slike saker kan fatte beslutninger også på andre mindre detaljreguleringsplaner som er i tråd med kommuneplanens arealdel og som ikke er av prinsipiell art. Det kan tolkes dithen at dette også er tilsvarende saker som tidligere bebyggelsesplaner. Miljøverndepartementet har bekreftet at vedtak i mindre reguleringsplaner som ikke inneholder prinsippdrøftinger og som er i tråd med kommuneplanens arealdel kan delegeres. Dette betinger en god og oppdatert arealdel som gir smidige løsninger med kortere saksbehandlingstid. Fastsetting av kurante og ikke prinsipielle planprogram, som i hovedsak inneholder en faglig vurdering av hvilke punkter som bør utredes i forhold til vesentlige konsekvenser for samfunn, naturressurser og miljø, bør kunne foretas av administrasjonen. Dette forenkler planprosessen og kan bidra til å redusere saksbehandlingstiden. Dette er presisert i innstillingen pkt. 1 c. Konsekvensutredningen vil uansett følge planen til planutvalget når de får saken til behandling. Fastsetting av planprogram til kommuneplan bør delegeres til kommuneplanutvalget på samme måte som planprogrammer til reguleringsplaner er delegert til planutvalget. Dette presiseres i pkt. 1 a. Dispensasjoner er ikke nevnt i vedtaket, men er videreført slik det var praktisert i forhold til gammel lov. Dette styres av det generelle delegeringsreglementet. I praksis betyr dette at kurante dispensasjoner fattes av administrasjonen, mens prinsipielle dispensasjoner vedtas av planutvalget. Etter gammel lov fikk Planutvalget alle klagesaker på reguleringsplaner. Ved avslag ble alle sakene sendt derfra til Fylkesmannen for avgjørelse. Slik er det ikke i ny lov, der det er kommunens delegeringsreglement som gjelder. Dette sier: Klage på vedtak av reguleringsplaner skal undergis forberedende klagebehandling etter fvl 33 av det samme organ som fattet opprinnelig vedtak, med mindre klagen reiser prinsipielle spørsmål., jf. KST-sak 80/09. Planutvalget bør kunne gis myndighet til å behandle en klage på reguleringsplan slik som tidligere, og ved avslag på klage oversende denne til Fylkesmannen for avgjørelse. Dette vil forenkle og gjøre prosessen raskere. Dette endres i pkt. 3. Ved endring av plan som følge av klagen gjelder delegeringsmyndigheten for øvrig. Klage på dispensasjoner bør behandles av og derfor delegeres til planutvalget og presiseres i pkt. 3. Det foreslås at planutvalget og administrasjonen stort sett skal ha den myndighet og rolle den har i dag med de presiseringer/endringer som anses nødvendig og beskrevet ovenfor. Delegeringsadgangen benyttes med de begrensninger som ligger i loven og i henhold til gjeldende praksis i kommunen. Rådmannens INNSTILLING 1. Kongsvinger kommunestyre delegerer sin plankompetanse, så langt loven tillater, på følgende måte og med de begrensninger som nevnt i pkt 2: a. Kommuneplanutvalget delegeres myndighet til å fatte beslutninger og vedtak om offentlig høring av henholdsvis planprogram og planforslag til kommuneplaner samt fastsetting av planprogram til kommuneplaner. b. Planutvalget delegeres myndighet til å fastsette planprogram til reguleringsplaner og fatte vedtak om offentlig høring av reguleringsplanforslag samt at de kan vedta mindre detaljreguleringsplaner, i samsvar med kommunelovens regler når planen

55 er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel og overordet plan, og det er mindre enn fire år siden kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret. c. Rådmannen delegeres myndighet til å fatte beslutninger om offentlig høring av reguleringsplanforslag i samsvar med overordnet arealplan samt fastsette kurante faglige planprogrammer. d. Ved endring av reguleringsplan delegeres planutvalget myndighet til mindre endringer i detaljreguleringsplan eller å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer delegeres til rådmannen. 2. Delegert myndighet gjelder så langt ikke saken anses prinsipiell i forhold til overordnede arealplaner eller i strid med politiske vedtak. 3. Klage på vedtak av reguleringsplaner og dispensasjoner skal undergis forberedende klagebehandling etter fvl 33 av planutvalget. 4. Kommunestyret åpner for at private tiltakshavere kan stå for utarbeiding av grunnlaget av en områderegulering i en prosess styrt av kommunen. I disse tilfellene skal det lages en avtale mellom administrasjonen og den private tiltakshaver om hvordan planarbeidet skal utføres. Kommunens utgifter i dette arbeidet skal som hovedregel kreves refundert. 5. Rådmannen får fullmakt til å forlenge planvedtaket i detaljreguleringsplaner etter søknad, jf. pbl Hvis det har oppstått nye momenter som gjør det tvilsomt om planvedtaket bør forlenges, bringes saken inn for planutvalget til behandling Planutvalget PL-009/12 INNSTILLING: 1. Kongsvinger kommunestyre delegerer sin plankompetanse, så langt loven tillater, på følgende måte og med de begrensninger som nevnt i pkt 2: a. Kommuneplanutvalget delegeres myndighet til å fatte beslutninger og vedtak om offentlig høring av henholdsvis planprogram og planforslag til kommuneplaner samt fastsetting av planprogram til kommuneplaner. b. Planutvalget delegeres myndighet til å fastsette planprogram til reguleringsplaner og fatte vedtak om offentlig høring av reguleringsplanforslag samt at de kan vedta mindre detaljreguleringsplaner, i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel og overordet plan, og det er mindre enn fire år siden kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret. c. Rådmannen delegeres myndighet til å fatte beslutninger om offentlig høring av reguleringsplanforslag i samsvar med overordnet arealplan samt fastsette kurante faglige planprogrammer. d. Ved endring av reguleringsplan delegeres planutvalget myndighet til mindre endringer i detaljreguleringsplan eller å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer delegeres til rådmannen. 2. Delegert myndighet gjelder så langt ikke saken anses prinsipiell i forhold til overordnede arealplaner eller i strid med politiske vedtak. 3. Klage på vedtak av reguleringsplaner og dispensasjoner skal undergis forberedende klagebehandling etter fvl 33 av planutvalget.

56 4. Kommunestyret åpner for at private tiltakshavere kan stå for utarbeiding av grunnlaget av en områderegulering i en prosess styrt av kommunen. I disse tilfellene skal det lages en avtale mellom administrasjonen og den private tiltakshaver om hvordan planarbeidet skal utføres. Kommunens utgifter i dette arbeidet skal som hovedregel kreves refundert. 5. Rådmannen får fullmakt til å forlenge planvedtaket i detaljreguleringsplaner etter søknad, jf. pbl Hvis det har oppstått nye momenter som gjør det tvilsomt om planvedtaket bør forlenges, bringes saken inn for planutvalget til behandling. Innstillingen er enstemmig Formannskap FS-017/12 INNSTILLING: 1. Kongsvinger kommunestyre delegerer sin plankompetanse, så langt loven tillater, på følgende måte og med de begrensninger som nevnt i pkt 2: a. Kommuneplanutvalget delegeres myndighet til å fatte beslutninger og vedtak om offentlig høring av henholdsvis planprogram og planforslag til kommuneplaner samt fastsetting av planprogram til kommuneplaner. b. Planutvalget delegeres myndighet til å fastsette planprogram til reguleringsplaner og fatte vedtak om offentlig høring av reguleringsplanforslag samt at de kan vedta mindre detaljreguleringsplaner, i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel og overordet plan, og det er mindre enn fire år siden kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret. c. Rådmannen delegeres myndighet til å fatte beslutninger om offentlig høring av reguleringsplanforslag i samsvar med overordnet arealplan samt fastsette kurante faglige planprogrammer. d. Ved endring av reguleringsplan delegeres planutvalget myndighet til mindre endringer i detaljreguleringsplan eller å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer delegeres til rådmannen. 2. Delegert myndighet gjelder så langt ikke saken anses prinsipiell i forhold til overordnede arealplaner eller i strid med politiske vedtak. 3. Klage på vedtak av reguleringsplaner og dispensasjoner skal undergis forberedende klagebehandling etter fvl 33 av planutvalget. 4. Kommunestyret åpner for at private tiltakshavere kan stå for utarbeiding av grunnlaget av en områderegulering i en prosess styrt av kommunen. I disse tilfellene skal det lages en avtale mellom administrasjonen og den private tiltakshaver om hvordan planarbeidet skal utføres. Kommunens utgifter i dette arbeidet skal som hovedregel kreves refundert. 5. Rådmannen får fullmakt til å forlenge planvedtaket i detaljreguleringsplaner etter søknad, jf. pbl Hvis det har oppstått nye momenter som gjør det tvilsomt om planvedtaket bør forlenges, bringes saken inn for planutvalget til behandling. Innstillingen er enstemmig.

57

58 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret /12 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K2-X42 : Arkivsaknr.: 11/5808 Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Vedlegg: Liste over skjønnsmedlemmer.doc Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 11 I Hedmark fylkeskommune Valg av skjønnsmedlemmer Saksopplysninger: Om oppnevning av skjønnsmedlemmer (tidligere kalt skjønnsmenn) er det gitt bestemmelser i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønnsprosessloven) 14. Hedmark fylke består av fire domssogn, og Justis- og politidepartementet har fordelt skjønnsmedlemmene per domssogn. I vårt domssogn er det Glåmdal tingrett som skal ha 57 skjønnsmedlemmer. Av disse skal det velges 24 fra Kongsvinger, samt et tillegg på 20 %. Fordelingen av antall skjønnsmedlemmer på kommunene i domssognet, bestemmes etter folketallet i kommunen. Ved oppnevning skal det tas sikte på at utvalget får en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har kyndighet på et eller flere områder som vanligvis berøres av skjønn. Det skal ta sikte på en allsidig sammensetning av utvalget. Det må særlig påses at det i utvalget kommer med et tilstrekkelig antall persomer med innsikt i byggningsvesen og i jord- og skogbruk. Domstolene er i sin virksomhet avhengig av erfarne og velkvalifiserte skjønnsmedlemmer, og dette hensyn bør tillegges betydelig vekt ved valget. Skjønnsmedlemmene oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra kommunestyret. Ordførers INNSTILLING Kommunestyret foreslår skjønnsmedlemmer til Glåmdal tingrett for perioden etter vedlagte liste.

59 SKJØNNSMEDLEMSUTVALG Perioden Navn/pers.nr. Stilling Adresse Postnr./Postested Ringsbu, Thor Pensjonist Blomstervn Kongsvinger Sagbakken, Bjørn Arve Arealplanlegger Lerkevegen Kongsvinger Johnsen, Rein Småbruker Jeslerudvegen Brandval Rotberg, Trygve Gårdbruker Vestre Solørv Brandval Berg, Siw Christel Skogingeniør Åserudvegen Austmarka Rimfeldt, Bjørg Landsk.arkitekt Marikollvegen Kongsvinger Stømner Anne- Guro Tidl. gårdbrukerr Soleiebakken Kongsvinger Fløiten, Kåre Tømmermann Klonteig Kongsvinger Reum, Hans Ruud Bygningsinsp. Doblougbakken Kongsvinger Hansen, Arne Taksering/Byggvurd Brennavn Kongsvinger Næss, Hans Gårdbruker/skog Vestre Solørv Brandval Bine Melby Sivilagronom Rettrettvegen Kongsvinger Skarstad, Lars Gartner Østre Solørv Kongsvinger Mellem, Tor Erik Selger/takstm. Ole Bogersv Kongsvinger Menzel, Fred H. Verksmester Damstien Kongsvinger Tråstadkjølen, Svein Røhnebæk, Guri Gjølstad Oppsynsmann Nygata Kongsvinger Gårdbruker Vestre Solørv Brandval Vangen, Ulla N. Hjelpepleier Konglevn Kongsvinger Nylænder, Thore Sivilforsvarsinsp Greakervegen Kongsvinger Larsen, Jan Snekker Linerlevn Kongsvinger Bjørnstad, Frank Egen næring/ Rørlegger Storgata Kongsvinger Brenna, Ivar Overingeniør Brøderudvn Roverud

60 Meldalen, Anne Granly Førskolelærer Norstunv Hokkåsen Bothner-By, Elin M Lærer Ole Smedstadsv Kongsvinger Steinar Haarr Herredsagronom Langelandsfaret Kongsvinger Karen Anne Noer Landskapsarkitekt Vestre Berger Roverud Hege Nordby Rådgiver/ byutvikler Nedre Skogveg Kongsvinger Hilde Nygaard Byutvikler/ rådgiver Oslovegen Kongsvinger Wenche Berggren Eiendomsmegler Pålsvegen Kongsvinger

61 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret /12 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1-033 : Arkivsaknr.: 11/6414 Valg av medlemmer til flerkulturelt råd Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok 8. desember 2011 retningslinjer for flerkulturelt råd. Kongsvinger kommunes flerkulturelle råd skal være et informasjons- og rådgivende organ for kommunen. Rådet skal stimulere kommunens kulturelle minoriteter til samfunnsdeltakelse og brukermedvirkning ved å fremme minoritetenes interesser, hjelpe minoritetene til å bli involvert og hørt der beslutninger tas og være høringsorgan i saker som berører minoriteter. Rådet velges for 4 år av gangen og følger kommunestyreperioden. Det skal bestå av 7 medlemmer med bakgrunn fra en kulturell minoritet med minst 40 % fra hvert kjønn. Det er kommunestyret som oppnevner rådets medlemmer etter forslag fra folkevalgte, ungdomsrådet og frivillige organisasjoner. Deretter konstituerer rådet seg selv og velger leder og nestleder. Kommunestyrerepresentanten Iran Morovati (AP) har påtatt seg oppgaven med å rekruttere medlemmer i flerkulturelt råd og har levert følgende forslag: Fornavn etternavn Iran Morovati Jalal Ali Aziz Yousef Pour Azer Khalil Nadra Taras Sergio Rocco Hamid Jamal Hassan Mohammad Reza Samimi Adresse Toresheimvn 8, 2214 Kongsvinger Rognebærveien 17, 2209 Kongsvinger Bokfinkveien 1, 2209 Kongsvinger Solveien 19, 2213 Kongsvinger Hyttebakkstien 2, 2208 Kongsvinger Sigyns vei 10, 2214 Kongsvinger Frøyas vei 2, 2214 Kongsvinger Vurdering: De foreslåtte representantene har alle innvandrerbakgrunn, er folkeregistrert i Kongsvinger kommune og aldersmessig valgbare. Forslaget består av 2 kvinner og 5 menn. Til tross for gjentatte forsøk, har det ikke lyktes å etablere en kvinneandel på minst 40 %, slik retningslinjene sier. Det vurderes som lettere å nå likestillingskravet når rådet har eksistert en stund og fått erfaring med hvilke saker det skal prioritere og hvordan det vil arbeide. Det har heller ikke lyktes å rekruttere varamedlemmer. Dette vurderes som akseptabelt fordi rådet ikke har formell vedtaksmyndighet.

62 Ordførers INNSTILLING Til Kongsvinger kommunes flerkulturelle råd for perioden velges: 1. Iran Morovati 2. Jalal Ali Aziz 3. Yousef Pour Azer Khalil 4. Nadra Taras 5. Sergio Rocco 6. Hamid Jamal Hassan 7. Mohammad Reza Samimi

63 Rett utskrift Dato: Kopi til: politisk sekretariat Helge Thomassen

64 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret /12 POST Saksansv.: Postmottak Arkiv:K1-216 : Arkivsaknr.: 12/55 Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 Vedlegg: Årsrapport 2011-KU.pdf Saksopplysninger: Saken ble behandlet i kontrollutvalget , sak 4/2012 Sekretariatsleder har utarbeidet forslag til kontrollutvalgets årsrapport for I kontrollutvalgets årsplan for 2012, under pkt. 4.7, er det sagt følgende om kontrollutvalgets rapportering: Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 behandles og oversendes deretter kommunestyret til orientering. Kontrollutvalgets rapportering til kommunestyret av resultatet av gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll (rådmannens oppfølging av eventuelle anbefalinger), skal gå fram av kontrollutvalgets årsrapport. Eventuelle omprioriteringer av prosjekter skal også framgå av årsrapporten. I vedlegg 1 følger et forslag til kontrollutvalgets årsrapport for Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget årsrapport for 2011 vedtas. 2. Saken sendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til orientering. Kontrollutvalgets behandling Det ble ikke lagt fram noe annet forslag til vedtak. Kontrollutvalgets enstemmige vedtak 1. Kontrollutvalget årsrapport for 2011 vedtas. 2. Saken sendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til orientering. Kontrollutvalgets INNSTILLING Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til orientering.

65

66

67

68

69

70