Myndighetene leter ikke etter dioksiner i norske renseanlegg. ucin Steicar. I{auzhcrt Stmoco.) i Norge enn for venter toffe tak når

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Myndighetene leter ikke etter dioksiner i norske renseanlegg. ucin Steicar. I{auzhcrt Stmoco.) i Norge enn for venter toffe tak når"

Transkript

1 Jeg Naturvernforbundet.atr & rnlj0 Nr desember årgang Danske forskere har funnet de farlge organske mljøgftene doksn og nonylfenol slam fra flere renseanlegg. Det nye er at gftene dannes anlegget. Norske myndgheter leter kke etter mljogftene, og kan derfor kke vte om de dannes norske rense anlegg. Undersokelser ved Danmarks Mljounderso gelser vser at det er seks ganger s mye nonvl frnol renset slam som urenset splvann. Santclg kommer en ny rapport om at Nor ges nasjonalfhgl, fssekallen, nneholder opp sktsvekkende store mengder mljogfter. Det er lke lmye nvaer av mljogfter lhssekallen, son marne ftgler.. sde 3 og 10 Myndghetene leter kke etter doksner norske renseanlegg. ucn Stecar I{auzhcrt Stmoco.) -I INNHOLD S ne tl bjornejakt 4 Tamtnaturàr 5 Intervju med Berntsen 6-8 Hva ser FNs klmapanel? 17 SV krever mljogftmeldng.18 Ozondreperne temmes2o4o.19 Berntsen: kjemper alene for rovdyrene Langt mndre vllmark enn antatt Mljovernmnster kamp. se Berntsen el nter er langt mndre vlmark Norge enn for Thorbjorn Berntsen vju med N&M Hulletn. flan mener del blr meget anskelg skerne tdlgere har an venter toffe tak når a sta tlot presset fra liarngs tatt. rovdyrforvaltnngen nteressene nar saken skal opp Vllmarken Norge er ferd skal revurderes neste gjen neste ar. med forsvnne. SorNorge år. Han er meget har er bare hrn prosent av arealet skuffet over natur holdt en Ltrolg lav profl, me vlrnark spreget. vser en ny ner Berntsen. kartleggng fra Drektoratet for vernorgansasjonene. naturforvaltnng. shss en noksa ensom. sde 6. sde 15 utgtt av Norges Naturvernforbund

2 V Tall 2 Nr 22. IS. desember 1995 Nr desember Natur& mljø BuIett { ] 1 Bologsk mangfald Rnsv. redaktor (konst.): Redaksjon: Jens P. Toldnæs, Audun Garberg. Postboks 2113 GrOnerløkka 0505 Oslo Bankgro: Postg tro: Elektronsk post: red.naturvern@ostonert.no Tetefon: Tetefax: Drekte: ttotdnæst, 642 tpedersent, 644 tgarbergt. Neste utgave: Annonser ttf: Kjell Opsett7 Samferdslemnster Det som nngår nemnnga bologsk mangfald har lenge vore et vktg omsyn ved plan leggng og utbyggng av trans portanlegg Norge. At transportprosjekt mellom anna kan påverke kalvngsorn råde for vllren, spelplassar for skogsfugl, trekkvegar lbr vlt og naturverder langs ver na vassdrag, er kkje noko nytt. Slke tlhove har mange år hatt verknad på traseval og kravd vesentlege kostnader tl avbotande tltak. På dugsorden Ro-konferansen 1992 sette Ihr alvor bologsk mangfald på dagsorden nternasjonalt. I konvensjonen som Norge har ratfsert, blr det kkje sett mål lbr omfanget av vemetltaka. Men konvensjonen palegg oss så langt det er mogleg å føre en poltkk som opprettheld den nasjonale varasjonen av artar og okosystem. For vår del vl utfordrnga bl å mnske naturnngrep og forurenng som skuldast trans port. Samftrdselsdepartemen tet har, som del av regjernga stt arbed med en handlngs plan fw bologsk mangfald, utarbedcl en egen plan for sektoren. I Samferdselsdepartementet sn sektorplan heter det: «Delplanen hovedmal fastsetter at samfrdselsmyndghe tene skal legge lbrholdene tl rette for at samfunnets langsk tge transportbehov størst mulg grad tlpasses og dekkes trad med prnsppene For en bærekraftg utvklng. Dette nnebærer bl.a. at det har leg ges vekt på hvordan transport aktvteter påvrker det holo gske mangfldet.» Ornsynet tl bologsk mang fald bor større grad nnarbe dast ved planleggng, utbyg gng og drft av transportan legg. Det er slerleg vktg a leggje vekt på korles slk omsyn blr handsama planfasen. Val av trasé og utformng av sjølve anlegget er kanskje det mest avgjerande tor dc skade verknadene et prosjekt har nar det gjeld omkrnglggjande natur- og kulturmljø. En Ibrestnad for prorte rng av ulke mål er at dc som fattar vedtaka har tlstrekkeleg kunnskap om vktge konse k vensar av ulke tltak, tl do mes planlagde transportanlegg. Når det gjeld omsynet tl bolo gsk mangfald, treng v betre data om tlstanden ulke na turtypar, betre metodar lbr kon sekvensutgre ng og auka kunn skap om korles naturnngrep og lorurenng påverkar mang faldet. I praktsk planleggng kan det vere e god tlnærmng a starte med å undersøke om pro sjektet skader artar eller natur typar som er sårhare lokalt el ler regonalt. Vl det krevje sto re merkostnader a ta omsyn tl lokale verneverdar, bør sty resmaktene vurdere verden av arten eller området en nasjo gjl samanhang. KanFlkt I mange tldle kan det vere konlkt mellom to eller flere overordna mal for sarnfunns utvklnga. Målet om vern av bologsk mangfuld kan som mc tlfelle fre tl at planane for et veg- eller jernbaneprosjekt må justerast på en måte som gjer at tralkken på veg eller bane blr mndre trygg og at det blr vanskelegare for trafkken å ta seg fram. I andre tlflle vl en tl dømes løyse lokale for urenng- og støyproblem ved a byggje en ny veg rundt en tettstad. Men dette kan gjen føre tl løysngar som krev nn grep verdfulle naturomrade. Mtt sluttpoeng er dfor: malet om å verne bologsk mangfld kan kkje tolkast ab solutt, men må avvegast mot andre vktge mål. Jens P. Toldnæs Det østrogenlgnende stoffut nonylfenol er funnet spllvann fra danske renseanlegg. Undersøkelser foretatt av Dan marks Mljøundersøgelser Rosklde vste at mengden nonyllfenol renset slam var seks ganger høyere enn uren set spllvann. Vrknnger av stoffet er nå undersøkt ved unverstetet Odense. Flyndrehanner som fkk tlført stoffet begynte å oppføre seg som om de var hunner de forsøkte å legge Lakken på nnsden av hermetkkbokser nne holder et stoff som har hormonforstyrrende effekt. Nå vl myndg hetene og ndustren undersøke lakken og se etter alternatver. Jon Bjartnes og Jens P. Toldnæs Det var tdlgere høst at N&M Bulletn kunne fortelle om en spansk undersøkelse, som kon kluderte med at lakken avgr stoffet bsphenol-a, det sam me om sklles ut fra plasten tannfyllnger. egg. Selv ved lave doser hadde støttet en markant Østrogen vrknng. Undersøkelsene tyderpåatogsa doksn dannes renseanlegg ene. Fra før er det kjent at dok sner dannes eldre forbren nngsanlegg. Funn som er gjort på renseanlegg Skævne, Avedøre og Marselsborg Arhus, hvor det blant annet er funnet såkalt seveso-doksn (regnet som det mest gftge), vser at det neppe er snakk om nedfall fra luttforurensnnger. I)et nye er kke at det er doksn slammet. Det nye er at noe tyder på at doksnene dan ncsselvespllvannetellerren seanlegget. ser forsknngssjef Lars Carlsen tl avsen nfor maton. Carlsen mener det er en «ny dmensjon» mljøde hatten dersom teoren blr be kreftet. Samme Forhold Norge? I prnsppet er det ngen for skjell på norske og danske ren seanlegg. Ifølge avdelngsn genør Magnhld Føllesdal ved Statens Nærngsmddeltl syn (SNT) har tl nå først og fremst undersøkt plastmatera ler når det gjelder skadelge stoff matemballasje. Nå står hermetkklakken høyt oppe på prorterngslsten. V har en torskrft som ser at lakk kke skal nneholde ska delge stoff. Nå vl v undersø ke (le lakktypene som er på markedet, ser Krsten Færden SNT tl. - Hauset opp Dette er nok en sak som er bltt relatvt mye hauset opp, tdlgere en del andre land, og nå også Norge. Alle våre lak ker er nternasjonalt godkjent samme. Slamkvalteten Oslo vann- og avløpsverk (OVA) er renseprosessen (len er avhen gg av hva slags vann som kom mer nn, ser hun tl N&M Hullet n. Mljøsjef Arhus, JØrn An dersen, mener at hakgrunnsn vået for mljøgfter kke er noe høyere Danmark enn Norge. jeg har sett vser at v har de samme verder som jomfruelge områder Nord- Norge og Nord-Sverge, ser han tl N&M Hulletn. Slum uegnet som gjodsel? Forskerne advarer nå mot bruk av kloakkslam jordbruket. mener at vår vten om hvordan nonylfenol oppfører seg landbruksjord er for lten tl at slammet kan brukes tl gjødsel, ser professor Poul Bjerregaard tl avsen Berlng ske Tdende. De nye doksnfunnene har også fått det danske landbruket tl å s klart ne tl bruk av slam som gjødsel. Med dsse nye opplysnn gene kan jeg jeg kke anbefalle våre medlemmer å bruke slam av både et tysk og et amer kansk nsttutt. V har lkevel satt gang en undersøkelse der v henter nn nformasjon om eventuell helsersko og om det fnnes akseptable alternatver tl denne lakken, serdvsjons drektør Krstoffer Danelsen Skanem A/S. Skanem leverer 70 prosent av hermetkkboks ene på det norske markedet. - UtenFor ull FornuFt Det fnnes en egen forsknngs og utdannngsnsttusjon som er tlknyttet hermetkkndus tren, kalt Norconserv. Inst tuttsjef Per Henrk Prante har lten tro på at den hormonfor som gjødsel, ser PeterGæmel ke l)c Danske Landboforen nger. Leter kke I Norge anbefaler Statens foru rensnngstlsyn (SFT) bruk av kloakkslam som gjødsel. De batten om dette har stort sett dred seg om tungmetaller slammet, og da speselt kadm um. I øyeblkket er nye slam forskrfter ute på borng, uten at doksn og østrogenlgnende stoffer er tatt med blant de stof fene det skal analyseres etter norsk slam. Tungmetallene er vktge ford de kke brytes ned. V har revdert forskrftene år på grunnlag av norske og uten landske opplysnnger, ser av delngsngenør Sgurd Tremo en SFT tl. Tungmetallene det letes etter Norge er kadmum, bly, kvkk sølv, nkkel snk, kobber og krom. Så lenge SFT kke leter etter mljøgfter slamprøvene, er det umulg å slå fast om gftene fnnes norsk slam eller e. styrrende effekten represente rer noen helsefare, men også Norconserv vl nå undersøke saken nærmere. Av og tl skytes det totalt utenfor all fornuft. Det lgger forsknngens natur at det byg ges opp hypoteser som det kke nødvendgvs er hold. Men det er lkevel vktg at en be handler slke spørsmål serøst. V har blant annet sett på den spanske rapporten som var ut gangspunktet for N&M Bulle tns oppslag, og v har vært kontakt med fagmljøer flere land, ser Prante. V vurderer konsekvenser av eventuelt gå over tl andre lakktyper.

3 Jeg jeg Jeg Jeg Odljreren Propossjonen Jeg Naturen Dårlg, Mye Vedtakene Jeg Men Jeg N 4 Nr desember 1995 Nr desember 1995 sen. Jon Bjartnes Neste år skal Thorbjørn Bernt sen legge fram forslag tl end rnger rovdyrforvaltnngen. er redd for at gjennomgangen av rovdyrpoltkken vl føre tl en lberalserng. Polt kerne er for lydhøre overfor landbruksnteressene. De er kke stand tl å stå opp og s ne, ser Brre Pettersen. han sammenlgner sauen Hoggorm foretrekker svensker Svensker dør mest av hoggor btt. Kvnner btes sjelden, v ser en ny undersgkelse. Skotske forskere har under søkt hvor mange som er btt av hoggonn Europa fra 1870 og fram tl dag. I følge bladet New Scentst er sjansen for dø av hoggormhtt 5. ært lten. Av totalt mennesker som er btt, har 95 mstet lvet, vser undersøkelsen. 44 av ds se er svensker, mens 25 svet sere. 14 engelskmenn og sju dansker har mattet bøte med lvet. I totredjedelerav tlfelle ne er oppkasl og opphovnng rundt bttstedet eneste symp tom hos ofrene. En detaljert analyse av skotske olre vser at unge menn mellom 6 og 21 r representerte 58 prosent av ofre ne. Bare tolv prosent var kvn ner. vlle vært absurd om Hydro på Herøya sa: V vl drve som det passer oss, og gr blaffen mljøet rundt fabrk ken. I løpet av de sste 20 årene har ndustren nvestert ttals mllarder renseutstyr for l møte krav fra myndghetene. De eneste to nærngene som kke har forstått at de må far holde seg tl mljøkrav er saue bøndene og fskeoppdretterne. 1-Ivs man vl drve sauenærng et kjerneområde for bjørn, skal man kke komme utenom utgangspunktet: Bjørnen er tredet, ser Pettersen. Som statssekretær Mljø verndepartementet fra 1991 tl 1994 satt han selv sentralt utformngen av rovdyrforvalt n ngen. sste året jeg var stats- Det kan bl bråk Alta gjen: Rksadvokat Georg Fr. Reber-Mohn får full støtte fra natur vernfolket tl stt for slag om å åpne dem nngen Altaelva. Jon Bjartnes Sterkest ordbruken er leder Børre Pettersen Norges Jegerog Fskerforhund: sttter lorslaget fullt ut sa det samme hr tre år sden, som statssekretær. Hvs kke nærngsmnsteren følger mljøvernmnsteren denne saken, er jeg overbevst om at hrket Alta blr lke stort som det var forbndelse med selve utbyggngen, ser Pettersen. Organsasjonene Samar hedsrådet tor Naturvernsaker sekretærvar det eneste året uten fellng av hjørn sden frednn gen ble nnført 1973, ser Pet tersen. Mye toffere Rovdyrf orvaltnngen er kke den eneste saken der Pettersen er krtsk tl sne partfeller og tdlgere kolleger styrngsver ket. mener at myndghete ne burde kjørt et mye tøffere løp når det gjelder å ta vare på detbologske mangl oldet. Rov dyr er bare ett eksempel. Md ler tl vern av arealer er et an net. Antallet vernede kvadrat klometre har Økt voldsomt de sste årene. Men det Økte arealvernet er kke bltt fulgt opp. Når flere områder blr fredet, trengs det også flere ressurser tl overvåknng for å se tl at frednngen følges opp prak ss. Der er nnsatsen nå for svak, ser Pettersen. Han har lkevel forventnn har sendt ut en felles presse meldng om Alta. Foruten Nor ges jeger- og fskerforbund støtter altså bade Den norske tu rstlorenng, Naturvernforhun (let og Verdens naturfond kra vet om å apne slusene Alta. Symboleffekt resseme1dngen heter (let at det særlg er hensynet tl lak sen som gjør at demnngen bør apnes. Men det lggerogsåmye symboleffekt denne saken. Alta kommu ne stller seg postv tl tanken, ger tl opprettelsen av nyskap nngen Statens naturoppsyn. går snart tl Stortnget. V får se hva som blr utfallet, men v L r rmelg optmstske, ser han. Stlle Natur vernåret Pettersen er kke mponert over poltkernes nnsats for natu ren Naturvernåret synes markerngen av året har gått veldg stlle for seg, og jeg er vel kke overbe vst om at naturen har kommet styrket ut av delte året. I rov dyrpoltkken er noen på gl fel retnng, arealpol tkken er det store og hele omtrent som før, og året ender antakelg med at Norsk nsttutt for naturfors knng får slettet 2.3 mlloner fra sn hasshevlgnng. Ikke bra nok, ser han. og ser at hun kke tror at elva hadde bltt bygget ut dag. Statsmnster Gro Harlem Brundtland har uttalt at utbyg gngen av Alta var unødven dg. En rekke andre aktører som deltok beslutnngen om å bygge ut Alta mener det sam me. Det er aldr for sent å rette opp en skade. Sel. om en dette tlfellet aldr vl kunne få tlba ke 100 prosent av det som ble demmet ned, vl sa mye kunne gjenopprettes at poltkerne bør vedta å la elva fa renne som for. heter det pressemeldngen. Jon Bjartnes og har tapt, mener Na turvernforhundets landsstyre. ser leder Øysten Dahle Den norske turstl ore nng (DNT). negatvt, ser fagsjef Stg Hvoslef Verdens naturfond (WWF). har samlet kommentarer tl Naturvernår et fra synsere alle de store naturvernorgansasjonene. De Ileste er enge om at nforma sjonskampanjene Naturvernåret har vært forholdsvs vel lykkede, særlg de som harvært rettet mot barn og unge. Men naturen har kke ltt bedre kår 1995, om v skal tro kornmen tarene. NNV: Naturen tapte På t orrge møte vedtok lands styret Naturvernforbundet en krtsk uttalelse om myndghe tens nnsats Naturvernaret. Styret trekker rarn flere ek sempler på naturvernsaker der utvklngen gkk naturens ds favør om å bygge ve og bru gjennom Ulvenvatnet Os og stadl estnga av regule rngspanen for Lundevågen Farsund. er to klare eksempler pa at selv opplagt verneverdge områder ble vedtatt ødelagt, heter det uttalelsen. Landsstyret trekker ogsa t ram barskogvernet (en pro sent av arealet Norge, mot fem Sverge) og rovdyrfor valtnngen som eksempler på saker der norske myndgheter heller gkk el enn rett ve Naturvernåret. Styret er heller kke fornøyd med at regjern gens varslede handlngsplan om bologsk nangl old kke kom Naturvernåre, noe som opprnnelg var tanken. Styret frykter dessuten at planen blr utlytende og tannls nar den kommer. DNT: Dårlg tror v må konkludere med at det har gått bra med naturvemåret men dårlg med naturen, ser leder Øysten Dahle DNT. Han mener mye av kampanjevrksomheten har vert vel anvendte penger, og trekker særlg fram nnsatsen mot barn og unge. naturen går ut av året dårlgere forl atnng enn den gkk nn. Presset mot naturen er både stort og Økende, ser Dahle. Som eksempler trekker han fram rovdyrlorvaltnngen og nasjonalparkene har v sett mye mer press mot rovdyrene enn tdl gere. Nr det gjelder nasjonal parkforvallnngen, ser v at en god del av (le opprnnelge ver neverdene svekkes på grunn av for eksempel vegbyggng og snøscooterkjørng. Alt alt ar heder naturvernet motvnd or tden, ser Øysten Dahle. Men han ser lys tunnelen. er kke vllg tl å ak septere at Naturvernaret n er slutt. V har også fatt en del suksesser, og nnsatsen mot barn og unge gr hap for bedre uttellng framtden, ser Dah le. MflUF: Mye negatvt Fagsjef Stg Hvoslef WWF ramser kjapt opp mange ek sempler på tng myndghetene IKKE har gjort Naturvernar et: burde v ha sett det.arslede Statens naturoppsyn. V burde ha sett forvaltnngs planen for ulv, som skulle ha vært ftrdg forlengst. V burde ha sett handlngsplanen for bo logsk mangfold. Myndghete ne burde ha satt mye mer nn på å få tl et mer bærekraftg skog bruk. Prosjektet «Levende skog» er skognærngens egen sak. Det er postvt, men det mangler bevlgnnger fra myn (lghelene. V burde også ha sett utvdelsen av norsk vern av vatmarker etter Ramsar-kon vensjonen og v burde abso lutt kke ha sett at myndghete ne ga opp det vktge natur vermnrådet Lundevågen, s er 1-Ivos le. l3åde Hvoslel ognaturvern forbundet trekker fram Stor tngets behandlng av Regje rngens S valhardmeld ng som et postvt trekk Naturvernår et. Energ- og ml jøkom lden på Stortnget satte blant annet en stopper tor den planlagte Thorbjørn Rerntsen har prøvd og tapt

4 Er Ja, Natonen Vl Sa Sa A Jada, H orf r De te Hvs Men Men Så Ja, 6 Nr desember 1995 Nr desember Takk for støtten! MOVAR.lFflKQVMQflj LLS(ft.P MOSSEPEO%EH NITO AND KRÅFTLAGf Ordet er dtt AIS Skedsmo Betong Fabrkk AS mørtelfabrkk og pukkverk Mljøvernmnster Thorbjørn Berntsen venter tøffe tak når rovdyrforvaltnngen skal revurderes neste år. Han er meget skuffet over den manglende støtten fra naturvernorgan sasjonene. I høst har strden om forvalt nngen av Norges fre store rov dyr, bjørn, jerv, ulv og gaupe, blusset kraftg opp. Det er plan lagt en revdert rovdyrmeldng hpet av 1996, som skal vur dere de gjeldende kjerneornrn dene for de fre artene. Det kan bl tøff kamp mellom nærngs og vernenteresser. Uherørte arealer reduseres sterkt, dermed blr det vanske lgere for rovdyra. I)e majo ha lvs- og oppvekstområder hvs det skal være mulg ha bære dyktge rovvltstarnmer Nor ge. Det vl kreve at v avsetter områder hvor de kan lå leve fred. Ensom kump ro dvrhetsen medvnd? veldg. Natonen har gatt lore her. Men Naturvernforbundets landsstyre anklager oss også, lor å ha gtt fre betn gede fellngstllatelserpahjørn. Jeg slåss en nokså ensom kamp. Berntsen legger kke skjul på at dagens rovvltlorvaltnng er under et stor press fra næ rngsneressene, og Senterpart ets folk på Stortnget fører an. Naturvernforbundet har holdt en utrolg lav profl. Er det noen som har slåss for dette, er det ne. du trem, er eç ntlg nljøbevegelsen rv,qç ell/or a sta opp mot de som vl rovdra tl lvs? Ja, for (lette blr en meget tung sak. Alt som går på vern blr utrolg tungt. Nasjonal parkmeldnga blr mye tyngre å gjennomføre enn den forrge. Det skyldes grunneernteres ser og kravet om lokal forvalt nng. Jeg er kke mot lokalt demokrat, men jeg serhva som skjer med Hardangervdda og strandplanloven, som skulle ha forbud mot byggng 1 00-metersbeltet. Kommunene har brukt dspensasjonsretten et slkt omfang at det omtrent er borte vekk, alt som skulle be skyttes. man har gdtt fr langt a g lokale nvndghc ter /ll tmakter? ja, alt for langt, bekref ter mljøvernmnsteren. løpet av få år. Regjerngen har 1&eslåttå nn føre grenser for hvor lle luftforurensnngen kan være Nor ge. (rensene har fått mye kr tkk ford (le er langt slappere enn det helsekrterer tlser. Denne uken gkk frsten for å nnlevere hørngsuttalelse om saken ut. ble gm enseverch ene s svake? er kke svake. V er et av de få landene som får lov gvnng pa området. V etable rer et grunnlag med (le grense verdene som er foreslått. Så får v bygge vdere på det, ser Berntsen. er først og fremst en oppryddg for å grpe tak en del konkrete problemer. Men det kan godt hende, ja det er sannsynlg, at forskrften vl bl skjerpet etter at v n har kommet gang og gjort de før ste tngene, ser Berntsen. Stenge byene? Han mener det å følge Statens forurensnngstlsyns (SFT) loreslatte grenser vlle ført tl drastske tltak. Tltak som berører sa man ge ( menreskererram met av helseskadelg luftforu rensn ng), betyr først og fremst at noe må gjøres hyområdene. For å sette det helt på spssen må du stenge dsse byene. Det kan godt hende det er rktg på lang skt, men du kan kke fore stlle deg at det er noe v skal gjøre løpet av de nærmeste ar årene. l3emtsen avslører at Mljø verndepartementet (MD) tapte kampen regjerngen om luft krterene, tl tross for at stren gere tltak, følge SFT og Sta tstsk sentralbyrå, vl være samfunnsøkonomsk lønnsom mc. v snakker om øye blkkets tyrann, hvor alle de presserende oppgavene, alle samfunnsgrupper og -sektorer skal ha mer penger tl dtt og (latt. Da må du ta kortsktge hensyn av poltske grunner, mens du kke får tatt hensyn tl de langsktge perspektvene. Hvs v reduserer forurensnng dag. så blr det færre sjuke toll. Det slår Ut P helsebud sjettene om t år. Men det har kke httl vært mulg å lå gjen nomslag tor den type tankeh - Uenghet da har d heller kke fttt gennomnslag/or (lem tankegan g n / c gjerngen, ettc rsomn for skr/ten bare ha, betydnng før 3000 mennesker? Jo. men nå ma du kke glemme at dette eret franskrtt forhold tl det som var. Når jeg hører på noen fra mljøbe vegelsen, for eksempel Lars Haltbrekken fra Natur og Ung dom, så får man jo nntrykk av at det som nå skjer er et tlbake- Mljøvernmnster Thorbjørn Berntsen ønsker mest mulg åpenhet Produktre gsteret. Han lover også at myndghetene nå skal se nærmere på meldngene om at lakk på hermetkkbokser har østrogenhermende effekt. høst om en spansk undesø kelse son vste at lakk pa nnvden av herrnetkkhoksene sk! ler ut hornonhermende stojf. Kreves det /or lten dokumen tasjon/raprodusentene/ør tng lles ut/nr sav. er kke alltd mljø- eller helsemyndgheter er stand tl å stlle alle relevante spørsmål med en gang. Tng kan dukke opp etterhvert. Selv nnen matemballasje. hvor det er høy beredskap, kan (let duk ke opp tng man kke har tenkt på, og som må undersøkes. Men jeg har sett at Statens nærngs mddeltlsyn ser det kke er grunn tl frykt. V får jobbe vdere med saken og se om det faktsk holder stkk. Naturvemforhundet harhedt om å få opply snnger om hvl ke varer som fnnes norske butkker, som nneholder be stemte stoffer. Så langt har Gunnar Berge nektet å utlevere dsse opplysnngene. du be (;nnar Berge utlevere de opplysnngene Sol?] Natu;n rnfnbudet har bedt Ja, men v må ta et vsst hensyn tl balansen mellom det som nærngslvet hevder er re ne bedrftshemmelgheter og at kompetente, norske fagnstan ser får analysert stoffene og slått fast om de er farlge eller kke. Men for de aller fleste produkters vedkommende bør kke det være noen hndrng det hele tatt. Men Nato rvern/orbundet vl denne saken m a rc frhru kernes taleror. Det mna jo vare vktg at/orbrukern det mn sfc jcr te at dsse stoj/ m fnnes vare,? det erjrg enmz. V bør gå så langt som mulg. Er det helsefarlge stoffer skal de egentlg kke brnges nn på markedet det hele tatt, såfremt det fnnes andre og mndre far lge produkter, ser Berntsen. Mljøvernmnster Thorbjørn Berntsen er ferd med å skrnlegge nok et mljømål. Utslp pene av flyktge, orga fske forbndelser (VOC) blr antakelg kke redusert med 30 pro sent nnen 1999, slk en nternasjonal avtale krever. og Audun Garberg Norge har farplktet seg tl å redusere VOC-utslppene med 30 prosent fra 1989 tl Fram tl 1994 økte mdlertd utslppene med 10 prosent. Berntsen oppgr kke målet helt ntervjuet med N&M Bulle tn. Han lover at den kommen de planen for å redusere VOC utslpp vl ta for seg de store kldene Nordsjøen, speselt bøyelastng. Men han lover n gentng når det gjelder å følge den nternasjonale avtalen. Offshore v vrkelg skal bruke penger på tng, så er det først og fremst på sokkelen. Ved bøyelastng av olje over på båt, og ved selve oljeproduksjonen. Hvorvdt v greer de 30 pro sentene skal være usagt, men at v kommer tl å gree en del, det tror jeg, ser mljøvernrnnste re n. mange av tltakene dt nkom,nende VOCplanen vl gå ja offshore? det er der v har de største utslppene. V skal blant annet dskutere dette med Sta tol på et mote over nyttår. Det te er også spørsmål som dsku teres Mljøsok. Gruppen er satt ned av Jens Stoltenberg for å få tl frvllge avtaler om reduserte utslpp første om gang med oljebransjen. Det gjelder også for VOC, ser 13 erntsen. Lars Haltbrekken. leder Na tur og

5 Når Tenker Regjerngen Sa Når Selv Men Ja, Kommunene Men V Bensnavgfter Generelle, Generelt Drvhuseffekt Hvs 8 Nr desember 1995 Nr desember Det er et problem Norge at mange kke tar FNs klmapanel på alvor, mener mljø vernmnsteren. Selv tror han på forskerne, men vl kke at Norge skal være førende C02-reduksjoner. ENs klmapanel (IPCC) ser det er all grunn tl å tro at v er nne en perode med menneskeskapt drvhuseffekt, og at det er meget lten sann synlghet for at temperaturend rngene er resultat av naturlge varasjoner, foretrekker jeg a tro pa dem, ser Berntsen. Problemet Norge er at det er mange som kke gjor det. De ser de tror pa IPCC. men prakss velger de a se bort fra det d pa noen spesel le? Ja. det er vel noen bade her og der. Poltkere? Vnbolkotten over? Norske vnkjøpere var mest forbannet over Frankrkes for ste atombombe høst. De sene re har bare vært postve, det mnste for vnsalget. Importen av fransk vn gkk ned med 23 prosent september og opp med 31 prosent oktober. forhold tl samme tdspunkt Lkevel har Frankrke tapt ltt av sn markedsandel tl spansk vn, som høst har solgt svært godt. Det er vanskelg å se klare utslag. av hokottaksjonen av Frankrke. skrver Ukens sta tstkk ha Statstsk Sentralby n. er hvert falt kke tlstrekkelg mange som har tatt dette med sapass stor alvor at de har begynt å blase barte ne. de se de tro pa drv huse/jekten, men ho/dr.stø kurs lkevel? kan du godt s, ser Berntsen. som kke vl være mer konkret. Mljøvernmnsteren vl mdlertd kke la Norge gå for an arbedet med å redusere - landenes utslpp av den vktg ste klmagassen, karbondok syd (CO:). v snakker om prog nosen for økte norske CO:-ut slpp (16 prosent), så er det vktg a se at det er 16 prosent av to promlle (Norges andel av verdens CO:-utslppf Legge ned Norge? har vurdert om den skulle kreve at oljeplattfor mene skftet ut ekssterende turbner med ny teknolog. Det vl kanskje koste et par mllar der kroner. Skal v bruke det får a hndre at (le globale ut slppene kke øker med 2,16 Kommunene vl få større ansvar for å bevare det bologske mangfoldet. Det blr bestemt regjerngens handlngsplan som legges fram tl våren. Audun Garberg Handlngspanen for bologsk mangfold sendes rett over nytt ar ut a horng departemente ne. I lopet av varen 1996 skal planen legues Iram, sannsyn promlle, men 2.0 pronlle? Det blr noe sprott oer (len dskusjonen. ser mljøvernm nstcren, og legger tl: om v stoppet all ak tvtet Norge, så reduserer v de globale utslppene med bare to promlle. Det betyr selvføl gelg ngen verdens tng, når du vet at bare øknngen Kna hvert år er på 200 mlloner tonn. Hvs v skulle bruke to mllarder kroner logsk og for nuftg, skulle v selvfølgelg dra tl Kna med dem. Da kunne du få tl reduksjoner som betyr noe, og kke endevende norsk økonom og oppnå resultater som det kke gr an å måle en gang! an enevender e/ kk norsk økonom ved â s n ke takten oljeutvnnngen l tegramm? det kan du godt gjøre, men det betyr så uendelg lte. hvs gassen v nï har skrevet kontrakter pa kommer stedet tor kull, sa vl det redusere CO:-utslppene Europa med 100 mlloner tonn. Det er tre ganger sa mye som (le norske utslppene! Hvorfor skal v da redusere gassproduksjonen, lgvs som stortngsmeldng. De tre vktgste satsnngs omradene er kartleggng av arter og naturomrader, a klas sl sere områdenes verd, og forvaltnng av naturområder som kke er vernet. er et veldg vktg element for å vdereutv som farer tl at (le bruker kull stedet! erft Norge, men per hode gar det ( l del knesere /or hver nordmann. Ja, men v ma ta de fakts ke, globale utslppene, og få ned utslppene prosent IPCC papeker at burde redusere med 60, kan skje 80 prosent den ndustr alserte verden jor aftrhndre vtterlgeredrvhuseffl kt. Erdet et problem at dere dskuterer pà et helt annet nvå en det tenskapsmennene ftktsk s t r md tl? er mulg v må prøve få tl 60 prosent reduksjon over td, men du kan jo forestlle deg hva som må tl den ndustra lserte verden for makte det. trste er at landene drver og skylder pa hveran dre. «V kan kke gjøre noe, for (le andre gjør kke noe». Det ma v få brutt ut av, ser Bernt sen. kle forvaltnngen av de omra (lene som kke er vernet, ser førstekonsulent MartBallestad Mljøverndepartementet. I landlngspanen skal rev deres hvert jerde eller femte r. Da skal Stortnget få en rapport om arbedet som er bltt gjort. Transportaktvteten har neppe vært drek te årsak tl utryddng av en bestemt art, mener samferdselsm nster Kjell Opseth. Han vl helst kke ta hensyn tl bologsk mangfold når veene skal bygges. Audun Garberg Kjell Opseth snakket om Sam ferdsel sdepartementets utfor drnger og arbedsområder for å ta vare på det bologske mangfoldet. Anlednngen var departementets konferanse om transport og bologsk mang fold p Sundvollen ved Høne foss. Opseth gkk sterk ut mot dem som ønsker klarere lover og regler for å bevare det bolo gske mangfoldet. landsomfatten de vrkemdler rammer lkt over Samferdselsmnster Kjell Opseth avvser anbefalngen fra OECD om en kraftg øknng bensnprsen. Dyrere bensn vl slå uheldg ut for dstrktene, mener Opseth. Audun Garberg er kke rktg vrkemddel for å n målene tl OECD. Hos oss er blen nød vendg. I mange deler av landet er blen den eneste mulgheten folk har. Derfor må v ta bruk andre vrkemdler, ser Kjell Opseth. Anbefaler fredoblng I forrge utgave av N&M Bul letn omtalte v en OECD-rap alt. De kan kke brukes tl å redusere lokal forurensnng og naturnngrep på en effektv måte, slo Opseth fast. Uheldg er det uheldg med absolutte mål lor planleggng og poltkk. I alle saker m v vurdere flere hensyn. Det er kke entydg at bologsk mang fold bør gå foran andre mål. Trolg er det svært få, eller ngen, enkeltprosjekter som v vet at vl utrydde speselle ar ter. Normalt er det et spørsmål om hvor stor andel v trenger for å beholde artene, ser Opseth. Samferdselsmnsteren gkk også mot at luftforurensnng skal tas med den nasjonale handlngsplanen for bologsk mangfold som skal legges fram tl våren. og forurens nng bør kke være tema for regjerngens handlngsplan for bologsk mangfold. Dette om rådet er allerede regulert av port som anbefaler fredoblng av bensnprsen. Rapporten konkluderermed at dyrere ben sn og stans vehyggngen er nødvendg for å oppnå en bæ rekraftg byutvklng. Men samferdselsmnsteren vl kke revurdere sn poltkk for å redusere trafkkforurens nngen. Andre vrkemdler er først og fremst Oslo og de fre største byene dette er et problem. Der m v bruke andre vrkemdler. Dfferens erte satser bompengerngene kan føre tl at v rush-tden får en overgang tl andre trans portmdler. Og kommunene kan med parkerngsregulern ger få ned trafkken. Det er denne typen vrkemdler v må ta bruk. Bensnavgfter er et nternasjonale avtaler, ser Opseth. - Mnmulstsk Etter Opseths nlednng tok landskapsarktekt Hege Gult vedt fra Statens vegvesen Buskerud ordet og spurte om Opseth kke var vel mnmals tsk når han snakket om å ta vere på en reserve av arter. Det kan føre tl at artene blr pres set ned mot tålegrensen for ut ryddng, påpekte Gultvedt. du oppfattet meg slk at v kke skal ta hensyn tl det bologske mangfoldet dersom v har artene et annet sted, s er det noe nærheten av hva jeg har sagt. Dette er hele veen en poltsk avvenng. Et område med en art eller landskapstype som v har rkt monn et annet sted landet fr sannsynlgvs en annen vurderng enn der som naturtypen er begrenset, svarer Opseth. så negatvt vrkemddel at det bør v kke bruke, ser Opseth. Blene blr storre og tyngre Nordmenn kjøper

6 V 10 Nr desember 1995 Nr 22. IS. desember Fossekallen yit av orbudte rrijøgter Norges nasjonalfugl nneholder oppskts vekkende mye mljø gfter. Hunnene forla ter redet for ungene er klekket ut, og eggeskallene er langt tynnere enn for. Jens P. Toldnæs Et forsknngsprosjekt ledet av Økotokskolog Sgne Nybø ved Luft er den vktgste transportveen av klororganske mljøgf ter. Dette rammer mennesker, dyr og ndustr Norge. Jens P. Toldnæs Vtenskapen er dag generelt enge om at lufta er den vktg ste veen for transport av klor organske mljøgfter (pestc der, doksner, PCB o.l.) tl nordområdene, opplyser for sker John-Erk Haugen ved Norsk nsttutt for luftforsk nng (Nlu) tl. Når vnden er nordgående kan utslpp av klororganske mljøgfter Sentral-Europa RØYKEN KOMMUNE Aflforsk Trondhem, har tatt for seg reproduksjonsprobleme ne tl vår nasjonalfugl fosse kallen. Det er påvst langt tynnere eggeskall hos fossekallhunne ne Sør-Norge enn andre ste der landet. I tllegg forlater hunnene redd før eggene er klekket ut. Forsknngsprosjektet har tl henskt å undersøke om funne ne kan skyldes sur nedbør. Men sden enkelte typer klororga nske mljøgfter med honno lgnende effkt, DDT og PCB, regstreres fbrm av Økte luft konsentrasjoner p Svalbard løpet av ett tl to døgn senere. Det vser luftmålnger foretatt av Nlu. Ved bruk av klororga nske plantevernmdler som er forbudt brukt Norge (DDT, toksafun, klordaner og heksak lorsykloheksan), tlfores bety delge mengder tl atmosfæren og transporteres mot polområ dene. Under lufttransport vaskes stofftme ut va nedbor, og noe kommer opp fra havet med for dampng. Denne såkalte «kald kondensasjonen» fører tl at mljøgftene tl slutt havner polområdene og akkumuleres et begrenset geografsk omr de. Beregnnger vser at omlag kan forstyrre reproduksjonen, er lossekallen og eggene også bltt analysert for dsse stoffe ne. Høye a-- Mljøgftene når Norge va lufta LILLESAND KOMMUNE KVINESDAL KOMMUNE Bl fl N N IJ E SEN ET har funnet høye konsen lasjoner av klororganske ml jøg fler fossekall fra Sør-Nor ge, opplyser forsker John-Erk Haugen ved Norsk nstutt for luftforsknng (Nlu). Nvåene tlsvarer de man har funnet marn fugl fra Norge. Dette er oppsktsvekkende, st prosent av utslppene havner nordområdene. Dette forkla rer også de høye konsentrasjo nene av mljøgfter som er fun net sel og sbjørn Arkts. Kldene spores opp Nlus kontnuerlge målnger av persstente organske mljøgfter og tungmetaller luft Ny-Alesund er en del av det pgende Arctc montorng aud assessment programme (AMAP). Her deltar de nords ke landene sammen med Ca nada, Russland og USA Programmet har blant annet tl formål å få kunnskap om mljøgftbelastnngen Arkts, og mljøgfters effekter p det arktske økosystemet. Nyern lemetoder gjør at forskerne kan fnne ut hvor mljøgftene som ankommer Arkts, egenlllg stammer fra. Store mender Det er sfore mengder mljøgf ter som ankornmer de nordlge områdene. Et godt eksempel er nsektmddelet toksafen, et klororgansk stoff som brukes forbndelse med produksjon av soyabønner, homull og jord nøtter. Toksafen var et av de mest brukte sprøytemdlene USA fram tl l92, og er sden bltt den fossekallen er en nnlands fugl som hovedsak lvnærer seg p nsekter. som også er typsk er at v fnner høyere konsentra sjoner eggene enn lever, opp tl 20 ganger mer. Det er fra tdlgere kjent at hunnen kvt ter seg med slke gftstoffur ved å sklle dem ut tl avkommet. Det er for tdlg tl å kunne g noen endelg konklusjon på hvlke effekter v egentlg har å gjøre med dette tlfellet, ser Haugen. forbudt en rekke ndustrland. 1 USA er toksafen også brukt stor skala lbr utrydde fsk. Stoffet er fortsatt bruk bety delge mengder blant annet Inda, Mexco og Sør-Russland. Nyere forsknng har vst at stof ftt kan være kreftframkallende ved sden av andre toksske effekter. Forbruket av toksafen fra 1950 tl dag er anslått tl 1,3 mlloner tonn. All toksafen er tlført drekte tl mljøet form sprøytng, motsetnng tl for eksempel PCB, der bare omlag 40 prosent har havnet ute mljøet. Toksafen langtransporteres va luft, og sjøpattedyr og det meste av fsken som fanges de nordlge farvann har meget høyt nnhold av toksafen fut tel. Rummes Dette har gjen skapt proble mer for fskeoljendustren, som kke er stand tl å overholde europeske grenseverder for toksafen. Fskeoljeprodusenter Europa har derfor fått dspen sasjon ut 1996 for å omstlle seg tl ny renseteknolog for kunne komme under denne grenseverden. Dette er en me get krevende prosess da tekno logen er svært komplsert og kostbar. FAMILIE? Ta barna med for 50 kr. og res så langt du vl. Dra på opplevngsferd med barna. Len deg tlbake stolen med kaffkoppen. Slapp av med flm pa YV eller nyt kystlandskapet gjennom store panorarnaruter medan dc mnste bygger legorårn lekekroken. Med Fylkcshaatane sn spesalprs for barn under [6 år, har du råd tl å ta barna med på ekspresshatcn. En vaksen betaler full prs eller Grøn Rute-takst og kan ta med nntl 4 barn for berre 50 kr. kvar. Kontakt resebyrå eller: FYLKE5BAATANE REISESERVICE Strandkatermnalen, 5013 Bergen Tf Fax I 0 I

7 te Vllsvnene GRAS PRODUKTER AS. VERDENS FØRSTE LEVERANDØR AV ren luft som drvmddel Adjø gass! Velkommen ren norsk luft! I TEKNISKE SPRAYBOKSER. MED DENNE VERDENSNYHETEN HAR VI: ØKT SIKKERHETEN FOR DEN ENKELTE BRUKER GITT ET VESENTLIG BIDRAG TIL ET BEDRE MILJØVERN VIST AT MÅLBEVISST SATSING GIR SUKSESS DENNE LILLE TRYKK-KAPSELEN MEDFØRER ET VIKTIG ROLLEBYTTE Gras Produkter as er kke fornøyd med kun å tlfredstlle dagens behov. V vl være best også fremtden. Derfor ver v mljøet stor oppmerk somhet. Luft skader kke ozonlaget. Og, ved å erstatte gass med luft bdrar v kampen mot drvhuseffekten. Den tradsjonelle drvgassen du fnner spraybokser ekspanderer ved opphetng. Luft dermot, ekspanderer lte ved opphetng. Dermed elmnerer v faren for eksplosjon ved overopp hetng. Luftdrevne spraybokser er der for det tryggeste du kan bruke. Ikke mnst der svesng og annet brannfarlg arbed utføres. Luftdrevne spraybokser bedrer mljøet og skkerheten for deg som bruker. Nr desember Et snes vlsvn er bltt en hodepne for danske myndgheter. Jegere og naturvernere vl verne om bestanden, landbruket frykter tap mllardklassen og vl utrydde dyrene. fij&m Bulletn Jens P. Toldnæs rømte et drektg vlsvn fra en nnhegnng på Jylland. I dag har Danmark en vlsvn bestand på omlag tyve dyr. In gen kan s med skkerhet at alle dyrene stammer fra den ene rømnngen. Det eneste som er skkert når det gjelder de dan ske vlsvnene er at natur- og nærngsnteresser krangler s busta fyker om hva som skal skje med dem. er bltt en meget poltsk sak. Nå har mljøvern mnsteren selv gått nn for å ta seg av den, såfrv ser hva som skjer, ser vltkonsulent Jeppe Ebdrop Naturfrednngsforen ngen Danmark tl N&M Bul letn. Organsasjonen mener v svnet hører hjemme den dan ske faunaen på tross av at tals menn for landbruket mener dyrene kan påføre Danmark tapte eksportnntekter fra tam svn på flere mllarder kroner, på grunn av fare for vrusbak terer og snyltere. Svend Bchel, presdent for Danmarks Naturfrednngsft)r enng, synes kke dette er noe godt argument. Selvfølgelg kan vllsvn bære smtte. Det kan harene også. Skal v utrydde dem og? Dette handler om naturflosof. om v skal tlpasse naturen tl menneskets aktvteter. Det er faktsk det landbruket vl, ser han tl avsen Informaton. Bchel fr delvs støtte fra faglg hold for stt syn. En ve ternærrapport vurderer smt tefare som mer teoretsk enn red. Sporsno gr svar Norge? Etter at meldte 13 Vlsvn er dyre danske dyr Vnbolkotten ovet? Norske vnkjøpere var mest forbannet over Frankrkes første atomhombe høst. De senere har bare vært postve, det mnste for vnsalget. Importen av fransk vn gkk ned med 23 prosent september og opp med 3 I prosent oktober, forhold tl samme tdspunkt 199-I. Lkevel har Frankrke tapt ltt av sn markedsandel tl spansk vn, som høst har solgt svært godt. Det er vanskelg å se klare utslag av bokottaksjonen av Frankrke, skrver Ukens statstkk fra Statstsk Sentralbyrå. om vlle vllsvn Norge for et rs td sden er det kke gjort nye observasjoner av arten. Vltkonsulent Osnund Fjell hakk hos fylkesmannens ml jøvemavdelng Østfold tror mdlertd at dyrene godt kan ha tlhold her lkevel. er meget sky, og er tllegg nattaktve. Det kan være årsak tl at v kke har fått nn nye observasjoner som mer. Sporsno kan g oss svar på om de fremdeles er her, ser han tl. Fnland verner Den fnske regjerngen vl verne I hektar gam mel skog NordFnland. skrver Reuter. Skogen er dag kommersell bruk, og området som skal vcrncs nlm.lo rundt to prosent av F n and s kommerselle skogareal. Post-t notatbokker med resrkulert papr! Fnnes gul og grå farge. \ Gras Produkter as er et norsk selskap. V er leverandør tl norsk ndustr4 verksteder og n sttusjoner over hele landet. Gras Produkter as er totalleverandør av mqø vennlge rense- og avfettngsmdle, rustløsere, slcon, skjærevæsker rense- og smøremdler for elektsk og elektronsk utstyr m.m. Po I 0Gras Prödukter a s Per Krohgs ve 4 c, Boks 10, 1006 Oslo Telefon , Telefax NÅR DU VIL VÆRE 100% SIKKER Notes lloo<7 76 mm x 127 mm 2:l «g; \%\ 16 3M Kontor

8 V V V 14 Nr desember 1995 Nr desember Trygg mat er ngen selvfølge Daglg blr v møtt med nyheter om Newcastle dsease på svenske kyllnger, salmonelladødsfall på danske sykehus, om nye avslørnger av den llegale hormonmafaen Belga eller om nye amerkanske tlfeller av multresstente bakterestammer. Vj skal kke hovere og påstå at alt er bra Norge. Men v våger å påstå at stuasjonen når det gjelder matbåren smtte fortsatt er mye, mye bedre Norge. Ikke ford norske bønder er så mye snllere enn sne kolleger Belga. Ikke ford våre markedsførere er mer moralske enn sne danske kolleger. Ne, rett og slett ford v Norge httl har hatt en landbrukspoltkk som har gjordt dette mulg. Vj kommer tl å kjempe knallhardt for en fortsatt rett tl å forsyne norske forbrukere med trygge matvarer som er produsert på en etsk og forsvarlg måte. For å makte denne jobben trenger v dn hjelp.. Fortsett å stll krav om et mljøvennlg og etsk landbruk forsvarlg Be om veplede kulturlandskap, og forlang at norske myndgheter sørger for rammebetngelser som gjør denne jobben mulg! 1\NDBRUKS SAMVIRKET Mljokulender Il. 15. desember: FNs ku mapanel motes Roma. for godkjenne paneles andre rap port om glohale klmaend rnger. 24. januar: Energ- og ml jøkomtéen skal legge fram sn nstllng om klmamel (Iltgel februar: \lljoleme vernets rådskonferanse mars: Mljøtekno logrnesse KØln. Teknolo gsk nsttutt og norsk-tysk handelskammer arrangerer stuetur. Mernft): februar: Konferan se om drett. ml jo og utvk lng. Lllehammer. Mer nto: lnge Aarhus aprl: Kretsløpmes se Håssleholm, Sverge. Mer nfo: Krelslopmessen jul: Byen som en organsme. Urban økolog nå og framtden. Konleae København. arrangert av or gansasjonen for fornyhar energ (OVE).Ilf: GASS 1. «Naturgass det novennlge energalternatv som de kostnads bevsste benytter!» GASN R AS GASNOR. Flyplassveen, Pb. 63, 4262 Avaldsnes TPf Fax Langt mndre vmark enn antatt Vllmarken Norge er ferd med å forsvnne. I Sør-Norge er bare fem prosent av area let vllmarkspreget. Dette er langt mndre enn tdlgere antatt. Audun Garberg Drektoratet flr flat urlrvalt nng (DN) har kartagt v markspregede ornrder Nor ge. Resulatet vser at v har langt mndre vflmark enn hva gamle beregnnger vste. For hele landet vser hereg nngen at de vllmarkspregede områdene er på 12 prosent av arealet. Dette er bare en fjerde del av hva v hadde ved arhun dreskftet. Mer enn halvparten av landets areal lgger under én klometer fra nngrep. Flere nngrep Som vllmarkpreget regnes områder som lgger fm klo meter eller lenger fra «tyngre teknske nngrep». For tre år Vllmarkspregede områder 1994 Vllmarkspregede områder Norge, 1900 (t.h.) og Som vllmarkpreget regnes områder fm klometer eller lenger fra store teknske nngrep. (Klde: DN/Staens ka,t- erk, Aust- Agder, 1995.) sden ble det gjort beregnnger som vste at dette gjaldt 22 prosent av arealet Norge. Nå er anslaget nesten halvert. Den kraftge reduksjonen skyldes all hovedsak at DN har tatt hensyn tl flere for skjellge typer nngrep. Nå blr områder som lgger nær kraftlnjer og traktorveer kke len ger regnet som vllmarkspre get. Førstekonsulent Ole T. Ny voll har hatt hovedarbedet med rapporten DN. For han kom resultatet som en overraskelse. trodde kke det var så få vllmarkspregede områder gjen. Særlg traktorveer har bdratt, det er langt flere enn v trodde på forhånd, ser Nyvoll. Traktoveer fører tl oppstykk ng av områder og legger for holdene tl rette for skogshogst. Mnst sør I Sør-Norge (nkludert Trøn delag) er det bare fem prosent av arealet som kan betegnes som v llmarkspreget. Dårlgst stlt er fylkene øs fold, Vestfold, Oslo og Akers hus. Her er det ngen områder som lgger ftm klometer eller lenger fra tyngre teknske nn grep. Mljøkrterene for EUs mljømerke er så roms lge at ndustren kke vl få noen store pro blemer med å skaffe seg et mljøalb. Ruth Schukalla Vaskernasknprodusenten M de kan få merket samtlge vas kemaskner og oppvaskmask ner med EU-hlomsten. Lobby stene fra ndustren har gjort en bra jobb, skrver det tyske ukemagasnel De Zet. EU-byråkratene Brussel For å fnne urørte naturom råder dsse fylkene må v lete under kategoren «nngrepsfr sone 2», som er områder mel lom en og tre klometer fra nnrep. Men selv denne kate goren er det forsvnnende lte dsse fre fylkene. Fnnmark kommer desdert best ut av undersøkelsen. Der er underkant av 40 prosent av arealet vllmarkspreget. Troms lgger på andreplass med ltt under 20 prosent. Redskap Kartleggngen skal g kommu ner og andre beslutnngstakere mulghet tl å se alle nngrep sammenheng. Ønsker å Øke bevssthe ten og få færrest mulg nngrep de vllmarkspregede område ne. Og v tror at mange beslut nngstakere ønsker å ta hensyn tl de uberørte områdene, ser Ole T. Nyvoll. Hvert tredje år skal det kom me en oppdatert utgave av kar tet over vllmarkspregede om råder. Det er også laget kart for hvert enkelt fylke. Undersøkelsen beregner kke konsekvensene av foru rensnng og overbete. Slapt mljømerke produserer nå mljøkrterer på løpende bånd. er bekymret for at krte rene for det europeske mljø merket er for slappe sammen lgnet med de nordske. Sydl ge land har en helt annen hold nng tl dette enn v Norden, ser Ger-Olav Fjeldhem Stf telsen Mljømerkng tl N&M Bulletn. Stftelsen deltar på møtene Brussel. Httl har de norske mljø merkerne mdlertd kke hatt s mye bekymre seg over. Det er httl bare sm forskjeller mellom EUs og de norske ml jøkravene httl.

9 speselt 16 Nr desember 1995 Nr desember Kan v uslppe IdmakatastroÇe? Verdens klmaforske re har slått fast at drvhuseffekten er her. Poltkerne må nå ta valget: skal v tlpasse oss eller forhndre vdere drvhuseffekt? BAKGRUNN Både norske og utenlandske meder har mottatt konklusjo nene fra FNs klmapanel (IPCC) med stor nteresse. Slut nngene ekspertene har trukket er dramatske. 1PCC har aldr vært ledet av radkale mljø vernere og det er nettopp organets konservatve holdnn ger som gjør konklusjonene så poltsk betydnngsfulle. Nå er det kke lenger radkalt å hevde at drvhuseffekten er her. Nå er I det slått fast som et meget sann synlg faktum. Vår egen mljøvernmnster, ThorbjØrn Berntsen, ser den ne utgaven av at han tror på drvhuseffekten og tar den meget alvorlg. Men han legger tl at det er mange andre som ser det samme som han, som kke lar konsekven sen av det. Kun kke rense For poltkerne er problemet med drvhuseffekten at v kke kan rense oss bort fra den. Suk sessen tl andre nternasjonale mljøavtaler, som svovelproto kollen og Montreal-protokol len om forbud mot ozonødeleg gende stoffer, har vært ny tek nolog som erstatter gammel, noen dngser som renser det som tl slutt slppes ut og nn førsel av nye, mndre harmful le stoffar enn det som har vært brukt tl nå. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER HALVÅRSRAPF ORT 1996 Seteflsvegveen Akershus v I omfatter I Karhondoksyd (C02) er den vktgste klmagassen, og den kan kke renses. Den kan både bndes og dumpes på dypt vann, men del koster, er uskkert og hjelper kke: det fjerner kke drvhusellekten. Redusert energbruk Det eneste som kan hndre en verre drvhuseffekt enn det v allerede har dømt oss selv tl, er redusert energforbruk og mer effaktv bruk av encrgen. Den erkjennelsen stter me get langt nne hos dagens pol tkere p Stortnget, enten de legger fram klmameldnger eller kjemper om å bruke opp oljefondetførjul. Det er gret å stå fram som bekymret for drv huseffekten p TV, så lenge du slpper å ta konsekvensen av det når rktg stemmeknapp skal trykkes på nasjonalfor samlngen. Halvårsrapporten fagområdene støy, Det er kke et rent norsk fenomen. I de fleste ndustra lserte land har v vennet oss tl lave energprser, som gjør det lønnsomt å frakte varer halve jorda rundt, framfor dyrke dem fram p egenhånd. En vk tg del av nærngslvets struk tur står fare om energprsen skulle øke så mye at transport systemene ble lagt om og -bru ken redusert. Mljabevegelsen Får rett gjen Mljøhevegelsen har bltt beskyld for å fare med domme dagsvarsler og skremmeskudd nr den har snakket om de mulge konsekvensene av drv huseffekten. Nå kan organsa sjoncne stadfeste at de fkk rett. Og det erfns forskere som har bltt dornmedagsprofeter. luft, vannkvoltet, vannbalanse, erosjon, dyre- og plantelv. Den kan bestlles ved henvendelse tl mljoavdelngen, Oslo Hovedflyplass AS, Postboks 100, 2060 Gordermoen, telefon.: telefax: A Dette mener FNS Idnlapallel Over 2000 klmafor skere legger fram sn andre hovedrapport denne uken. Her er noen av klmaeksper tenes konklusjoner. «De fleste systemer er (lsom mc tor klmaendr nger. Natur lgeøkosystemer,soso-ckolo gske systemer og menneskelg helse er alle fllsomne hade for størrelsen og hast gheen av kl maend rnger.» «Folk som lever halvtørre landbruksområder, laverelg gende kystområder. vann-be grensede eller flomutsatte om råder eller på små øyer er spe selt sarbare for klmaendrn Landbruk «Mange av verdens httgste folk de som lever subtropske og tropske omra (ler og er avhengg av solerte landhrukssystemer halvlørre og tørre regoner, har stçrst rsko tor økt sult.» lnfrustruktur «Klmaendrnger og resulte rende økt havnva kan ha man ge negatve konsekvenser for nfrastruktur nnen energ, n dust r og transport, menneske lg bosettng, eendomsfors Nytt resevat Regjerngen har opprettet Rlnnleret naturreservat Levanger og Verdal, mel der Mljøverndepartemen tet (MD). Ornrhdet Nord- Trøndelag er to kvadratk lometer stort. Formålet med vernet er å ta vare på et vktg våtmarksområde na turlg tlstand, og verne om den særpregede strandeng vegetasjonen sammen med det speselt rke og nteres sante luglelve og annet dyre lv som hører tl områ det, forteller MD. krngsndustren, tursme og kulturelle systemer og verd er.» Vann «1(1 rnaendrnger... kan ha stor betydnng pa regonale vannressurser.» «Mengde av og kvaltet pa vann lorsyn ng er allerede al vorlge problemer mange re goner dag... det gjor dsse regonene speselt sarhare over for enhver reduksjon vann lorsynng.» Naturlge okosysten,er «Det blr sannsynlgvs reduk sjon bodversteten og varer og tjenester som Økosysternene forsyner samfunnet med. øko systemer vl mulgens kke komme lkevekt før flere hun dre ar etter at klmaet oppnar en ny halanse.» NISK «Hele skogtyper kan lbrsvn ne.» «Boreale skoger vl sann synlgvs gjennomga rregul ære og storskalerte tap av le vende trær.» Innsjoer, elver og våtmurker «I nnsjøer og elver vl oppvar mngen ha de største bologs ke effktene... lavtlggende omrader med arter kalde eller kjølge vann, hvor utryddelsen vl være stnrst.» lsbreer «Mellom en tredjedel og halv parten av ekssterende sbre masse kan forsvnne løpet av de neste 100 årene.» (Fra IPCCs arbedsgruppe to, «Sunvnarv hr polu vmal. rs» Rapporten ble odkjent av ar bc dsrppe tdl, erc høst.) Klde: Greenpeace Norge. Norsk nsttutt for skogforskn ng Norwegan Forest Research Insttute Norsk nsttutt for skogforsknng (NISK) har sden 1916 kartagt forutsetnngene for vern, bruk og utnyttelse av skog. Dette nnebærer studer av forhold som har betydnng for: Hvordan skogens ressurser kan utvkles og nyttes tl nærngsutøvelse. Hvordan skogen kan bevares som ø kosystem. Hvordan skogen kan bevares og skres som klde tl opplevelse, rekreasjon og frluftslv. Norsk nsttutt for skogforsknng (NISK) Høgskoleveen 12, 1432 Ås TIf ( Fax Takk for støtten! RØDØY-LURØY xcrafrrsrk Factorng Fnans PB 2424 Soll 0202 Oslo Rør og Vannteknkk AIS øvre Sørlv STEINKJER norpe BORRE HAVARI VERN SKOLE 1AN(;CRUNN I OS lboks 7)) * <1 I T.F )4 [ X Møre Edelfsk A/S 6450 WELSET - NOf1WAY Råholt Nkkel 2070 Råholt () SraKvna kraftselskap

10 Hovedgrunnen V V Forhandlngsresultatet Nok 18 Nr desember 1995 Nr desember SV krever meldïrg om mljøgter SV-representantene Paul Chaffey og Børre Rønn ngen vh ha en egen stortngsmeldng om hormonforstyrren de stoffer. De kommer tl å legge fram forslag om dette for jul. Jon Bjartnes Hornonftrstyrrende stoffer mstenkes blant annet lor å kunne tøre tl redusert frukt harhet hos menn. Challèy og RØænnngen ønsker både en overskt over Ntet og at det skal settes verk praktske tl tak. ønsker helhetlg poltkk tl at v øn sker oss en egen stortngsmel dnz. er at dette er et område mccl lte forsknng, lte regelverk og samtdg store og be kymrngslulle mecleoppslag. V ønsker oss en helhethg pol tkk på området hormonft)rstyr rende stoffer, ser Paul Chaffy tl. Forbud og merkng Blant tltakene Chalky og Røn nngen ønsker seg, er forslag tl forbud og andre begrensnn ger omsetnngen av stotler som er hormonforstyrrende. I tlfeller der forbud av en eller annen grunn skulle være uak tuelt, Ønsker de seg en merkeordnng stedet. De to SV-erne vl at føre var-prnsppet skal brukes på en sånn måte at pro dukter kan forbys mdlertdg, mens myndghetene underso ker effekten av stoffene pro duktene nneholder. mener man m kunne holde stoffer som kan være far lge unna produksjonen nntl Kl LDESORTERING I OSLO PAPIR Paprbeholdere/contanere utpasseres stadg flere borettslag og sameer, på kjøpesentre, o.l. GLASS Igloer på mange sentrale steder byen. MATAVFALL samles nn fra storhusholdnnger og går tl grsefôr. SPESIALAVFALL MljØstasjoner (utpassert på bensnstasjoner) der husholdnngene leverer spesalavfall grats. GJENBRUKSSTASJONER I Brobekkvn. 87 og på GrØnmo kan husholdnngene levere nntl 2,5 m3 avfall grats (må sorteres). Restavfallet etter sorterng tar v hånd om våre 2forbrennngsanlegg med røykgassrensng og energgjenvnnng. 0 Oslo kommune Renholdsverket Avd. for mljø og utvklng tf Spesalavfall- og gjenbruksstasjon tlf det er bevst at de kke er farl ge, ser Chaffey. Mer offentlghet Chafl.y og Rønnngen vl også at en slk stortngsmeldng må nneholde nye retnngslnjer lbr åpenhet om hvlke stoffer pro dukter nneholder. Sagt og skrevet Marmeladeglass og oljeplattformer «Når folk flest blr fortalt at de må resrkulere selv sne marmeladeglass, hvordan skal v da forsvare at oljesel skapene og regjernger kan senke tonnevs av stål og be tong naturen?» Greenpeace-leder Thlo Bode tl Dagens Nærngslv. Dyre plattformer Å fjerne alle oljenstallasjon ene på norsk sokkel vl koste 50 n II arder kroner. 37 oljeog gasselskaper fra hele ver den går nå sammen for å ds kutere hvordan dette skal gjo res, skrver :l/t /lpo \!e!1. Om Alta «Blant dem som ser at ut byggngen var en feltakelse er landets statsmnster og landets rksadvokat. Men selv vl kke ha åpenhet om bedrftshemmel gheter. men v vl ha åpenhet spørsmål om et produkt nneholder farlge stof fer eller kke. Er det helsefare knyttet tl et produkt, bør nfor masjonen om det være olfent lg, ser Chaffey. de har vel kke makt tl å rve det hele? Georg Eedrk Re ber-mohn mener mdlertd at det kan holde med å stenge kraftverket w la vannet strømme forb. En såbegren set beslutnng må da en stats mnster, en rksadvokat og en ordfører få gjennomslag for.» Fra lede, Dagbladet. Lte øko -salg \lelk produsert etter okolo gske prnspper er nå å få kjøpt butkkene landets hovedstad. Men salget går regt lter uka er mer enn h ens nnh g gere klarer ss elge. skrver Nuuo,wn. Også storte. sau og lam merket «økologsk». er få kjøpt. Kjøttet har bedre avsetnng enn melka, men er foreløpg langt fra noen salgssuksess. Norsk Romsenter NORWEGIAN SPAGE CENTRE Ny avtale hndrer kke tynnere ozonlag Ozodrepere skal tellles e 2040 De ozonødeleggende stoffene metylbromd og HKFK skal forbys -land. U-landene påtar seg også forbud for første gang, forut satt at de får økono msk hjelp fra -land. Greenpeace krtserer mdlertd avtalen. Under et møte Montreal-pro tokollen Wen forrge uke, måtte det hard tautrekkng tl før land og uland klarte å bl enge om en ny avtale for å begrense skadene på ozonla get. Montreal-protokollen er underskrevet av rundt 150 sta ter, og er en del av Wen-kon vensjonen for heskyttelsen av ozonlaget. Landene har tdlgere vært enge om å stanse bruken av HKFK -land 2030, mc det er altså skjerpet: 1land skal slutte å produsere og bruke HKFK nnen mens ulandene skal stabl sere utslppene på 2015-nv 2016, og slutte å bruke stolftt Metylbromd blr forbudt - land 2010, og skal reduse res mccl 25 prosent nnen 2001 og 50 prosent nnen 2005 forhold tl dag. U land skal stablsere stt for bruk på dagens nva nnen landene skal g Ilere penger tl det sakalte «Montreal fondet», for å dekke de ek strakostnadene u-landene får ved å gå over tl andre og mndre skadelge stolrr. Får ozanlaget det bedre? er et vktg steg retnng av å få kontroll med reduksjonen av ozonlaget, ser statssekretær Mljøverndepartementet, Bernt Hull, en kommentar. Forhancl lngsresultaet fører også tl at Norge må skjerpe stt eget mål lor lorbruk og produksjon av metylbromd. Det er mdlertd et åpent spørsmål om det svært så ut tynnede ozonlaget får det noe bedre på kort skt etter for handlngene Wen. Ifølge av sen Intormaton nnebærer den svært lange tdsfrsten for å bl kvtt HKFK at belastnngen på ozonlaget vl være lke stor 2020 som den er dag. Vanskelg Engheten om avtalen satt langt nne, følge meldngene fra de nternasjonale nyhetsbyråene. U-landenes krav om en så lang tdsfrst som 2040 ft)r bruk av ILKEK holdt på å hndre eng het om det punktet, noe som vlle gjort hele konfrransen tl en fasko. Dessuten skal avtalelande ne først 1997 dskutere hvor mange penger -landene skal stlle opp mccl, for at u-landene skal stanse sn bruk av ozon Ødeleggende stof ter. Det kan bl en meget hard debatt. Eksport av gam mel teknolog Mljøorgansasjonen Green peace mener det er de nterna sjonale kjemselskapene, mer enn u-landene, som tjener på at de fattge statene slpper å fase ut HKFK før Selskapene kan dermed eksportere sn gam meldagse teknolog tl u-lan dene det den kke er gangbar nord, stedet for at u-landene går rett på den nye teknologen. len rekke u-land er kjolen dustren sterk vekst. HKFK-avtalen er ren kos metkk. Og med metylbromd har partene tatt det verste as pektet ved hvert forslag og sam let dem et kompromss, ser Clve Bates Greenpeace tl Reuter. Seer For EU? Englands mljøvernmnster, John Gummer, sa etter konfe ransen at den var en seer for EUs mljøarbed. en gang har dette vært en hendelse hvor EU har tatt styrngen med å oppnå en vk tg, nternasjonal avtale, og med England sentrum for beg venhetene. ser Gummer be skjedent. Han forteller md lertd kke om han har tenkt å betale penger tl u-landene. Drektoratet for svlt beredskap V tenker mljø. Gjør det du også!

11 Arealbruk Vre v 20 Nr desember lggs Nr desember Tåkelagt ne tl vern Mljøvernmnsteren prøver å presse kommureadmnstra sjonen Tngvoll tl å sette av større arealer tl fskeopp drett. - Rutt Sctukalla TINE Alle, fra lokalhetolknngen tl Fylkesmannen og Drektoratet for flat t rorvalt nng har støttet kommunens vernelnje arealplaneh for sjøomnrmdene. Ikke mljø vermmnnsteren. I brevet tra Berntsen he ter det: som utestenger oppdrett bor brukes med forsktghet. Tngvoll m derfor vurdere de omradene som er satt av tl NFFF-omrader pa nytt. Alt tyder pa at I3erntsen har Ialt argu mentenefrafskersjefen MØre og Roms * god smak * kultur * tradsjon * kvaltet dal og Fskerdepartementet vee tyngst. Fskersjeftn Mere og Romsdal, Knut Sjastad, ser tl Kommunal Rapport: 1tglge nnvendnger er tatt tl folge. Tngvoll Kommune har overreagert. Oppdrettsnarngen representerer overhodet ngen mljotrussel. Annen vrkelghet For mljovemlederen Tngvoll, Odd Arld Bugge, ser vrkelgheten ganske annerledes ut: For oss er det vktgst at v har fatt godkjent kommuneplanen. Men de prnspelle sdene ved saken er jo fortsatt kke avklart. Mljøvemdepar tementet har bare sendt ballen tlbake tl oss, ser han. Det som er et konkret og handfast pïlegg er at kommunen ma revdere kommuneplanen og at alle «berørte nteresser» ma trekkes nn planleg gngen. Men nteressekonflkten er tortsatt kke løst. Og nar partene stter med hver stt sett av splleregler er det stor fare lor at ogsa Tmngvolls nye arealplan nklusve nnsgelse fra Fs kersjefen havner p nljøvernmns terens bord..:natur&mljø. vl med dette ønske alle sne lesere en rktg godjul og et godt nytt år V er tlbake med flere nyheter fra natur- og mljøfronten fredag 12. januar Med hlsen Ole R Pedersen, Jens R Toldnæs ogaudun Garherg Takk for støtten! Bæreposer og plastfoler av mljøvennlg polyeten Norfoler [F1 Norfoler as & CO Datterselskap av ICopal as Postboks 85 N-1473 SKÅRER, tf OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER NATURVENNER KJØLING AUTOMATIKK MEIERTINDusTRIEN har 200 produktvaranter og ansatte. Med en omsetnng 1994 på ca. 10 mllarder kroner er dette landets største nærngsmddelndustr. Produksjon skjer på 95 anlegg, fordelt på 16 meerselskaper. Åssden Fornklngsverksted as Pb DRAMMEN Mosvangen Mat og Vnhus Henrk Ibsensgt L STAVANGER.,. I. & Norske Meerer LARDAL KOMMUNE V gjør mye for å lege sår: landskapsplee, aronderng, tlsäng av tpper, terskler, utsettng av settefsk m.m. FHR Forenngen tl Hallngvassdragets regulerng Boks 2481 Soll, 0202 Oslo 2 TIf

12 med kke 22 Nr 22. IS. desember 1995 Nr desember AKZO NOBEL Thor s Kemske Fabrkker A/S Takk for støtten! Ledende leverandør av Vaskemdler, Renserkj flytende og pulver emlcaler Industrkjemkaler Uorganske bndemdler Industrrekvsta AKZO NOBEL Thor s Kemske Fabrkker A/S Postboks Skårer Telefon: Telefaks: Mljø- og ressursplan for den mljøbevsste bonde Som norske bønder har v et ansvar for de naturressursene v forvalter. V skal kke bare produsere mat av høy kvaltet, men også bevare kulturlandskapet og det bo logske mangfoldet. I dette arbedet er Mljø- og ressursplan et hjelpemddel for bonden. Norges Bondelag arbeder med «verktøyet» som bonden kan bruke planleggngsfasen. En slk drftsplan nkluderer også mljøtltak og bedre arealbruk. Mljøvern for Europa har høy prortet DEBA1T Berrt Bull, statssekretær! Mlljøverndepartementet Fags jef Helene Banks uttalelse om Norges nnsats før og under Sofakonferansen om «Mljø vern Europa» nr. 19 gr nntrykk av at v fra Mljøverndepartementet (M[)) kke har prortert denne vkt ge prosessen. «Mljøvern for Europa» er ngen paprtger. Jeg vl hevde at prosessen allerede har gtt en rekke konkrete resultater, selv om veen tl et «rent» Europa stadg er kostbar og lang. Nor ges samarbed med østeuro pa foregår hade nnenfor «Ml Jøven for Europa»-prosessen og blalerak. V bdrar med konkrete prosjekter nnenfor Avtalen mellom Ukrana og vesteuropeske land om å stenge Tsjernobyl kan begynne å forvtre allerede. Ukrana skal stenge det ulyk kesramrnede kraftverket, for utsatt at de vestlge landene betaler. Men eerne av atom kraftverket krever nå ltt flere detaljer denne hetalngspla nen, av frykt for å bl sttende Nye problemer for Tsjernobyl-stengng arbedet en forberedende ku mk. (PPC) hvor regjerngsre presentanter fra øst og vest og de store f nanserngsnsttusjo nene er representert. Httl har 175 mlloner cc gave hjul pet tl få gang mljønveste rnger for 3700 mlloner ecu. Et konkret eksempel er pro grammet MD har satt gang for å overføre kompetanse renere produksjon tl Tsjekka, Polen, Slovaka og Russland. Ledende ngenører får opplæ rng og gjennomfører mljø analyser egne bedrfter under velednng av norske rådgve re. Sammen kommer de fram tl tltak som bdrar tl enøk, reduserer avfall og forurens nng samtdg som produksjo nen og lønnsomheten forhe dres. Resultatene av programgjen med regnngen lkevel, skrver Reuter. Mljøvernmnster Yur Kos tenko ser ogsu at det vl ta lere tar å stenge atomkraftverket, og at prsen vl ære flere ml larder dollar. Da avtalen første gang ble gjort. varplanen a stenge aton kraftverket, som for snaut t år sden forårsaket voldsomme utslpp av radoaktvtet, nnen år Men Ukrana ser det kke er aktuelt, med mndre resten av energsektoren blr oppgradert. NANNESTAD ALMENNINGENE 2030 NANNESTAD met er meget gode. I den peroden v har lagt bak oss har «Mljøvern Euro pa» bdratt tl at sentral og Østeuropeske land har fått b stand tl å lage mljohandlngs planer, nasjonale mljøfond er styrket og det er nnledet et samarbed med nærngslvet om harmonserng av mljø standarder. forurensnngsan svarog nsttusjonsopphyggng. Uten slke verktøy på plass vl le v lete blnde etter hvlke oppgaver det er v ktgst ta fatt blant hundrevs av små og store problemer. Nå står landene overlor nye løft: utfasng av subsder ved bruk av energ. vann og andre naturressurser, bevarng av bo logsk mangfold, styrkng av mljølovgvnng, mljødata og overvåkng, bedre samarbed med nærngslvet, bedre kapa stet for prosjektforberedelser og styrkng av fnanselle mek ansmer for m ljønvesterng. Mnsterdeklarasjonen fra Sofa følger opp dette. Mns trene understreker at de enkelte land har hovedansvaret for å løse egne mljøproblemerog at hovedtyngden, av mdlene må komme fra landene selv. Etter norsk ntatv har OECD laget en håndbok om renerc produk sjon som ble lagt fram på kon fransen. Norge har også tatt ntatv tl at det settes gang et plotprosjekt for mljøvenn lge nnkjøp av varer og tjenes ter. Atonskkerhet er svært vk tg for Norge. 1 deklarasjonen fase ut uskre atomnstallasjoner så snart som mulg. Prøvespreng nngene ble også krtsert. Det er galt å hevde at Norge Thorhjørn Berntsen spssen prorterer dette arbedet. V arbeder ntenst med å påskynde prosessene. Internasjonalt samarbed fører sjelden tl de store hoppene, gr mnstrene nn for men snarere tl mange små skrtt. Det er en klart prortert oppgave for oss å sørge for at dsse skrttene går rktg ret nng. (Innlegget erforkortet. Red.) Emballasje p naturens sde. Keyes Norway a.s 3500 Hønefoss. Tf.: Fax: GMOWHEES rællesnmjap NORGEONDELAG STØTTER NORGES NATURVERNFORBUND

13 Kontakt oss - FLEKKER! Ettersendes kke ved kreosot på klær og kropp. kreosot rotenden. STAB-stolpen - allerede gjort suksess, så der er det slutt med Bytt tl STAB-stolpen du også! I Sverge har den du har alt å vnne! det STAB SUECIA AS Postboks Hamar. Tel: Fax STAB SUECIA flekkfre produsent av trestolper alternatvet. Fra Europas ledende KREOSOT. MEN INGEN varg adresseendrng. Boks 2113 GrUnerløkka, 0505 Oslo B-BLD Returadresse: Natur & Mljø Bulletn stolpen gjennom vårt nye salgskontor på Hamar. saltmpregnerte stolper og salt kombnert med Her får du også alternatve løsnnger; som Nå kan v g deg enkel tlgang tl STAB

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status Forvaltnngsplan Lofoten- Barentshavet Utvklng og status PROOF årsmøte 2005 2 Innhold Behov Intatv Organserng Mandatet for arbedet Arbedsprosessen Noen resultater av utrednngene Vdereførng PROOF årsmøte

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte

Innkalling til andelseiermøte Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND.

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. Nr. 6 1993 PRS LØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. NATURVERN TX FORBUNDET 5 l,. 1 ( runerløkka, l 0, No,je. Modlomskontflgent Norges Naturvernforbund: l ct;ly,ucllen: (nkl. Natur & t vll L) 21)0, L ull)!

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp X Bu11tll nr.17,1t.okt.1991 9.rgon utgtt av Norges Naturvernforbund «V erpå jakt etter Petter Smart-ksnnger tradsjonellforstand.» INFORMASJONS5JIF Ov. NARvESIN NSI3 (oiru0iianen Innhhl: Øvre Otta blr flm

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON: EKSAMEN 6 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnskp Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober Forelesnng 17 torsdag den 16. oktober 4.12 Orden modulo et prmtall Defnsjon 4.12.1. La p være et prmtall. La x være et heltall slk at det kke er sant at x 0 Et naturlg tall t er ordenen tl a modulo p dersom

Detaljer

Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling 2017

Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling 2017 A.1 Spørsmålene er nærmere forklart og pressert velednngen. Denne kan hentes opp velednngsknappen skjermbldet, eller på denne sden: Byggesaksbehandlng, delng, seksjonerng, oppmålng 2017 A Opplysnnger om

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe.

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave I et tlfeldg utvalg på normalvektge personer, og overvektge personer, måles konsentrasjonen av 2 ulke protener blodet.

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet. FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

Utvalg vil ha patent på dyr og planter

Utvalg vil ha patent på dyr og planter -- Hvs -- Slke Utvalg vl ha patent på dyr og planter Et utvalg den offent lge boteknolog nemnda går nn for at det kan gs patent på dyr og planter som har praktsk anven delse nnen produk sjon og forsknng.

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Beriitsen begraver Norges NOx-mål

Beriitsen begraver Norges NOx-mål Jeg Norge Dette sde Tyskland Nr..2 28. januar 1994 G. åanj Bertsen begraver Norges NOx-mål Norge klarer kke å nå målet om 30 prosent reduksjon av ntro genoksder (NOx) nnen 1998. Det slår mljovernmnster

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1 ECON 213 EKSAMEN 26 VÅR SENSORVEILEDNING Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å vee lke mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet nn mellom , Oppgave 1 I en by med 1 stemmeberettgete nnbyggere

Detaljer

Boken som natur vernets banebryter

Boken som natur vernets banebryter det tlhører Numedalslågen og med en Saltfjellet c c Vestfold Naturvern er et relatvt «ungt» fylkeslag -. laget ble stftet «Natg,rvernret l 7O». Vestfold var allerede de g:g et hardt presset fylke, ndir

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer