KORT MEDDELELSE OM EN KRUKKE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KORT MEDDELELSE OM EN KRUKKE"

Vetle Carlsen
8 år siden
Visninger:

1 Stavanger Museum / Årbok, Årg. 77(1967), s KORT MEDDELELSE OM EN KRUKKE Av BENTE MAGNUS MYHRE I desember 1945 kunne Stavanger-avisen 1. Mai meddele sine lesere at museumsdircktor Jan Petersen under en befaring på gården Sore Sunde, Madla s. Hiiland p. hadde fått med seg en lcirkrukkc til museet fra en av brukerne på Sare Sunde. Krukken var blitt funnet under dyrkning på lokaliteten ((Heislandsrudlo* i Da stod den i et helledekt kammer under flat mark og var fylt med aske og brente bein. Ved siden av den lå noe «jernrask* som ikke var blitt tatt vare på. Vedkommende gardbruker som hadde gjort funnet, hadde stilt krukken i kjelleren, og forst etterat bruket var blitt solgt og en ny mann overtok, var krukken omsider funnet frem igjen og gitt til Jan Petersen. Avisen 1. Mai skrev at krukken var fra ca. %r 400 og av provinsialromersk opphav, laget ved Rhinen eller i Gallia. Krukken fra Sere Sunde (S. 7100) er eggformet, uten hanker og med rund biinn. Den trange og korte halsen er avsluttet med en tykk vulstliknende munningsrand. Krukken er hjuldreiet og rundt hele buken finnes horisontale riller etter dreiningen. Godset er fast og hardbrent, lyst rodlig av farve og overtrukket med en hvit (cslipo. Hoyden er 28,6 cm, st. diam. er 23,s cm, vekten er 4,15 kg. og rominnholdet kun 4,s liter. I oldsaksamlingens tilvekst for 1945 i museets årbok ble krukken beskrevet som amforaformet urne1) og sammenliknet med fig. 333 i Johs. Boe: Jernalderens keramikk i Norge. Denne er en mugge med trefliket munning av lyst, hardbrent gods og med horisontale riller rundt buken som tilsier at også den er laget på pottemakerhjulet. Den er innfort fra gallorhinsk område. l) Ordct Amfora er gresk og hetegner iilltid en tohankct krukke.

Krukken var blitt funnet under dyrkning på lokaliteten ((Heislandsrudlo* i 1915. Da stod den i et helledekt kammer under flat mark og var fylt med aske og brente bein.

2 Bente blagnus Myhre Selvom teksten til bildet som fulgte beskrivelsen i årboken, lad: (cromersk vannkrukke av leir brukt som gravurneo, trodde aldri Jan Petersen selv på at den var fra slutten av romertid og laget ph provinsialromersk område. Han skrev til kolleger i inn- og utland for om mulig A finne en losning på problemet. Han skrev forst til davxrende konservator ved Bergens i\iuseum, dr. Robert Kloster og uttrykte sine tvil med hensyn til krukkens alder og opphav, og spurte Icloster om han kjente til liknende krukker fra nyere tid. I et annet brev til n4 avdode professor i nordisk arkeologi i Kebenhavn, Johannes Brendsted forteller Jan Petersen at professorene Bjørn I-Iougen i Oslo og Johs. Bee i Bergen mente at krukken kunne vxre frankisk, professor Haakon Shetelig derimot, mente den kunne viere romersk. Fig. 1. S Krukke /ra S. Sitnde, Modk. Ca. 1 : 3. Brendsted selv skrev ta han trodde den var senromersk (brev av 4. desember 1945). Men ingen har vaert sikre i sin sak, og ingen har kunnet påvise paralleller. Slik var stillingen da Jan Petersen var nodt til % katalogisere krukken for at den skulle komme med i tilveksten i museets årbok for Han uttaler seg der svært forsiktig, og krukken ble deretter magasinert. Den har ikke senere figurert blant provinsialromerske eller frankiske importsaker i Norge i noen publikasjon. I 1952 mottok så Jan Petersen en liten hollandsk bok om gammel hollandsk brukskeramikk fra dr. J. G. N. Kenaud i Amersfoort i H~lland.~) På side a) J. G. N. Rennud: Oude Aardcwcrk. Amsterdam (Hcemschutserie)

Robert Kloster og uttrykte sine tvil med hensyn til krukkens alder og opphav, og spurte Icloster om han kjente til liknende krukker fra nyere tid.

3 Kort meddelelse om en krukke fant han en tegning av en krukke som var helt parallell til den fra Sore Sunde, og av den teksten gikk det frem at den var en spansk oljekrukke antakelig fra det 17. Arh. På et maleri av Pieter de Bloot ( ) gjengitt i boken) av et kjøkkeninterior, finnes en liknende krukke liggende på gulvet foran peisen. Jan Petersen skrev til Renaud og takket for boken og nevnte samtidig at Sore Sundekrukkens herkomst nok ikke var den han hadde f%tt oppgitt av gårdbrukeren. Så ble det ikke gjort noe mere med den saken, og da museets nye utstilling ble satt opp i 1955, kom krukken til % stå i monter sammen med spesielt fin keramikk fra folkevandringstid i Rogaland. Sist høst ble den hentet frem igjen forat man enda engang skulle forsoke å finne ut hvor den kom fra og hvor gam L ~ i \ a mel den var. Opplysningene som Jan Petersen hadde fatt Fig. 2. s Leitkrukke fra S. Sunde, lwutfiu. gjennom Renauds bok, var tydeligvis ikke kommet lengre enn til ham. Krukken ble levert til museets tekniske avdeling for at man skulle få laget en analyse av innholdet. Det SA ikke ut til a være annet enn sand i krukken og ingen spor av kull ogleller brente bein. Mens krukken stod fremme fikk konservator Arne Emil Christensen jr. se den og gjenkjente den straks som spansk oljekrukke fra nyere tid3), og dermed var vi tilbake der Jan Petersen var i Analysen av innholdet viste rester av olje og ingen kull- eller beinrester. Bare ved å lukte nedi krukken ') Min beste takk til A. E. Christensen jr. for losningen p6 problemet sami litteraturhenvisninger.

Jan Petersen skrev til Renaud og takket for boken og nevnte samtidig at Sore Sundekrukkens herkomst nok ikke var den han hadde f%tt oppgitt av gårdbrukeren.

4 Bente Magnus Myhre -. --p SEN FORM A B C D Fig. 3. Skjenta som oiserformufc.ikling no dett spanske oijekriikken. (Efter J. M. Cofigin 1962.) f%r man de sterkeste bekreftclser på at analysen er riktig, - det stinker harsk olje. De spanske oljekrukkene, ogsa kalt olivenkrukker, har lange tradisjoner tilbake i oldtiden." Sclve formen er oppstått i det ostlige Middelhav og ble antakelig opprinnelig brakt til Spania av greske kolonister. Den holdt seg siden noksii uendret gjennom romertid og inn i nyere tid. Krukkene ble brukt til å frakte olivenolje, oliven, vin, erter og bonner og andre torre grennsaker fra Spania ut til dc mange spanske koloniene på det nord- og soramerikanske kontinent og pa oyene i det Karibiske hav. Antakelig ble de fabrikert i det sorlige Andalusia na?r d) Alle opplysningene bygger p& artikkelen: ~The Spuninh Olive-jnro nv John M. Goggin. Ynle University Publicntions i Anthropology. Nr. 62.

" Sclve formen er oppstått i det ostlige Middelhav og ble antakelig opprinnelig brakt til Spania av greske kolonister. Den holdt seg siden noksii uendret gjennom romertid og inn i nyere tid.

5 Kort meddelelse om krukkc havnebyene Sevilla og Cadiz, da de p. g. a. vekten vanskelig kunne transporteres over store avstander over land. I vår tid blir de funnet overalt der spanjerne før hadde herredømme og benyttes sekundært bl. a. som vannkrukker. Deres merkeligste sekundære bruk har vært som fyllmasse i takhvelvet i mange småkirker på øyene i det Karibiske Hav. Krukkene var god erstatning for stein og murstein og representerte med sin runde form og godt brente gods et meget sterkt, men lett byggemateriale. De akustiske fordelene var sikkert også fremherskende ved valget av et slikt originalt materiale. John Goggin deler de spanske olivenkrukkene i 3 hovedtyper, den tidlige, den mellomste og den sene typen, som i tid strekker seg fra ca Den tidlige typen, som også er den sjeldneste, er nærmest sirkelrund av form med kort hals og utfallende munningsrand. På skulderen sitter 2 diametralt stilte hanker. Krukkene er laget i flere avdelinger (d. v. s. kroppen for seg, halsen for seg etc.) som er satt sammen til slutt. Typen regnes å ha vært i bruk fra ca Mellomtypen er datert ved hjelp av stratigrafi som ble iakttatt ved en utgravning i den Dominikanske Republikk, og tidsrommet for denne typen er satt til ca Den har stor utbredelse på øyene i det Karibiske Hav og på Floridakysten. Typen består av 3 hovedformer (se tegning) med fellestrekkene: vulstaktig munninprand og hankeløs kropp. De kan være glasserte biide innvendig og utvendig, og det er trolig at de innvendig glasserte ble brukt til vintransport. Den sene typen består av 4 hovedformer hvorav den andre (merket B pa tegningen) er svært vanskelig å skille ut fra B-formen av den mellomste typen. Av alle typene er det flest hele eksemplarer av den sene, og særlig er B-formen vanlig. På grunnlag av bl. a. forbindelse med materiale fra Seminole-indianernes boplasser i Florida er typen datert til ca Det er vanskelig å avgjøre med sikkerhet om krukken fra Sere Sunde tilhører B-formen av den mellomste eller den sene typen. Men ved sin relativt smale, vulstaktige munningsrand og skri3 skuldre synes den å være en B-form av den sene typen. Dateringen blir derfor tilsvarende sen: De siste spørsmålene det gjenstår å besvare er: Hvordan kom den spanske olivenkrukken til å bli forvekslet med et leirkar fra eldre jernalder, og hvordan kom den hit til landet? Vi vil gjette på at den er en souvenir som en eller annen har tatt med seg etter en tur til sjøs. Gårdbrukeren på Søre Sunde har sikkert

Deres merkeligste sekundære bruk har vært som fyllmasse i takhvelvet i mange småkirker på øyene i det Karibiske Hav.

6 Bente Magnus Myhre funnet et leirkar med brente bein under de nevnte omstendighetene, men pa en eller annen mate mh det leirkaret ha blitt forbyttet med oljekrukken da gården. fikk ny bruker. Giveren var sikkert i god tro da han overleverte Jan Petersen krukken med de opplysningene han hadde fatt av sin forgjenger. Men hvor ble det av det opprinnelige leirkaret med brente bein og kuli?

Giveren var sikkert i god tro da han overleverte Jan Petersen krukken med de opplysningene han

Like dokumenter

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som