VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 SAKSKART

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 SAKSKART 85/14 14/ /14 14/ Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2015 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv forslag til planprogram for revidering og høring 87/14 14/ VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR /14 14/ Renovasjonsgebyr /14 14/ Digitaliseringsstrategi /14 14/ Budsjett og økonomiplan

2 Saker til behandling 85/14 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 145 Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret

3 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Søknader til fylkeskommunen om spillemidler Forslag til handlingsplan basert på en bevilgning på kr ,-. Det er videre foreslått egen bevilgning til diverse anlegg. Noen av anleggene er ferdig bygd, det er ventetid (4-5år) for spillemidler til ordinære- og nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg K=kommunalt tilskudd, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier Kostn K SM Pr K SM PR K SM PR K SM PR 1 Vennesla skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Vennesla omsorgssenter Mosjonsløype Vennesla kommune Skarpengland skole Sandvolleyball Vennesla kommune Skarpengland skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke/ballspill Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune Hægeland sentrum Aktivitetsanlegg Vennesla kommune

4 Handlingsplan for ordinære anlegg K= kommunen, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier/Søker Kostn K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Eikeland skole rehabilitering av lysløype Vennesla kommune Leirduebane Klubbhus Vennesla JSF Leirduebane Standplass, utkasterbu Vennesla JSF Sandripheia fritidspark rehabilitering av lysløype Interkommunalt Vennesla svømmehall hovedbasseng 25x15,5 m Vennesla kommune #### 6 Vennesla svømmehall rehab. opplæringsbasseng Vennesla kommune Vennesla svømmehall rullestolrampe Vennesla kommune Vennesla svømmehall stupanlegg, 1og m Vennesla kommune Vennesla svømmehall sosialt rom Vennesla kommune Vennesla svømmehall klubb/møterom Vennesla kommune Vennesla svømmehall treningsrom Vennesla kommune Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn I Vennesla kommune Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn II Vennesla kommune Moseidmoen idr. pl. Utskiftning av kunstgress Vennesla kommune I rådmannens budsjettforslag ligger det en bevilgning på 130,5 mill kr. til ny svømmehall. Vi har planer om å fremme syv søknader om spillemidler i 2015, søknadsummen vil beløpe seg på 24,5 mill. Anbudsåpning for svømmehallen fant sted , derfor har det ikke vært mulig å komme med finanseringsplanene av de enkelte prosjektene innen skrivefristen, vil bli ettersendt når tallene er på plass. Søknadene som er oppført i handlingsprogrammet viser forventet tilskudd. Andre prosjekter som er prioritert og som kan taes inn i handlingsplan når planene og finansering er på plass. Sandripheia fritidspark er under utvikling - delprosjekter som for eksempel, lavvoer, gapahuk, bålplasser, natursti. Motorsportanlegg Sykkel og turvei mellom Hægeland og Kile. Grovaneneset, opparbeidelse av turstier, badeplass, parkeringsplasser. Moseidmoen idrettsplass - friidrettsanlegg. Opprustning av hovedturløypene. Revisjon av O-kart Kvartsteinshaia Moseidmoen, nytt stadion Kvernhusdalen 200 m sytebane

5 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg K=kommunalt tilskudd, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier Kostn K SM Pr K SM PR K SM PR K SM PR 1 Skarpengland skole Sandvolleyball Vennesla kommune Skarpengland skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Eikebakken balløkke Aktivitetsløkke/kunstgress Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke/ballspill Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Hægeland sentrum Aktivitetsanlegg Vennesla kommune Smååsane aktivitetsanlegg balløkke/kunstgress Vennesla kommune

6 Ordinære anlegg K= kommunen, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier/Søker Kostn K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Eikeland skole rehabilitering av lysløype Vennesla kommune Askedalen/Moseid rehabilitering av lysløype Vennesla kommune Øvrebøhallen * Flerbrukshall Vennesla kommune #### Øvrebøhallen Styrketreningsrom Vennesla kommune Øvrebøhallen Innendørs skytebane vennesla kommune Leirduebane Klubbhus Vennesla JSF Leirduebane Standplass, utkasterbu Vennesla JSF Sandripheia fritidspark rehabilitering av lysløype Interkommunalt Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn I Vennesla kommune Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn II Vennesla kommune Svømmehallen* diverse søknader Vennesla kommune *100 mill. * 80 *20 12 Moseidmoen idr. pl. Utskiftning av kunstgress Vennesla kommune * Øvrebøhallen, søknad på restbeløp kr. 1,4 mill 8 * Svømmehall:. Planene/kostnadskalkylene for de enkelte spillemiddelsøknader er ikke ferdig utarbeidet. Vennesla kommune forventer ca. 18 mill. i spillemidler. Alle tegninger med søknad om idrettsfunsjonell forhåndsgodkjennes ligger i departementet. Forhåndsgodkjenning gir signaler til VK hva vi kan forvente av tilskudd. Fristen for innlevering av spillemiddelsøknader med forhåndsgodkjente planer for kommunen er 15. januar Det er ikke mulig å fremme søknadene innen denne fristen, men det vil være mulig å starte opp byggingen når planene er godkjent. Søknadene fremmes i så fall innen 15. januar Alle beløp er i mill. Andre prosjekter som er prioritert og som kan taes inn i handlingsplan når planene og finansering er på plass. Sandripheia fritidspark er under utvikling - delprosjekter som for eksempel, lavvoer, gapahuk, bålplasser, natursti. Motorsportanlegg Sykkel og turvei mellom Hægeland og Kile. Grovaneneset, opparbeidelse av turstier, badeplass, parkeringsplasser. Moseidmoen idrettsplass - friidrettsanlegg. Opprustning av hovedturløypene.

7 86/14 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv forslag til planprogram for revidering og høring Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 3

8 Vennesla kommune KOMMUNEDELPLAN for idrett og FRILUFTSLIV

9 Forsidebildet er fra Gåseflå - foto Kjetil Fossheim, Midt-Agder Friluftsråd 2

10 FORORD Det vises til rundskriv nr V 07/98: Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Planen skal være en tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Denne kommunedelplanen omhandler anlegg, områder og aktivitet for idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv i tilknytning til tettstedene i Vennesla. Det er tiltak i nærmiljøet som er satt i fokus. Planen omhandler ikke jakt og fiske i utmark. Dette er likevel en viktig del av friluftstilbudet i kommunen. Fra før foreligger det kommuneplan og kommunedelplaner for Vennesla som er retningsgivende også for dette planarbeidet. Dette gjelder Miljø og ressursprogrammet (miljøvernplanen) som omhandler miljøvern og friluftsliv i kommunen. To kommunedelplaner for Otra; del Kvarstein Venneslafjorden og del Grovane Røyknes. Den siste er ferdig politisk behandlet, mens planen for nedre del av Otra ligger som utkast. Begge planer omhandler sikring av arealer og tilrettelegging for friluftsliv langs Otra. Flerbruksplanen for Nedre Otra; denne planen viser hvorledes miljø og bruksmulighetene i Nedre Otra kan utvikles, og foreslår tiltak for å sikre en slik utvikling. Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv Stortingsmeldinger om idrett og friluftsliv: Nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, folkehelsepolitikk Nr 14 ( ) Idrettslivet i endring Nr 39 ( ) Friluftsliv Planens handlingsprogram skal revideres årlig ut fra fremdriften på det enkelte anlegg, og de økonomiske forutsetninger for gjennomføring. Planen er en forutsetning for å kunne søke spillemidler til kommunale og private anlegg.

11 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Visjon Formål med planen: Bakgrunnsmateriale Planarbeidet Resultatvurdering av forrige plan med statusoversikt Definisjoner klassifisering av type anlegg og områder Definisjoner av idrett og friluftsliv Definisjoner av anlegg 9 3. Målsettinger Overordnede mål Delmål for Vennesla kommune Utfordringer virkemidler Målstyrt utbygging og tilrettelegging, kommunale langtidsplaner, kommunedelplaner Sikring av arealer Finansiering av utbyggingskostnader Godkjenning av anlegg i forbindelse med spillemidler Drift og vedlikehold Fysisk aktivitet Samordnet politikk for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder Status, beskrivelse og behov for idrett og friluftsliv fordelt på områder i Vennesla Området Hægeland Status Forslag til tiltak i Hægelandsområdet 16 4

12 6.2. Området Øvrebø Status Forslag til tiltak i området Øvrebø : Interkommunalt idretts og friluftslivsenter på Sandripheia Status Forslag til utvikling av Sandripheia Fritidspark Tilstanden på eksisterende anlegg - hoppbakkene Området Vennesla sentrum Samkom Området Grovane Samkom Heptekjerr Skoleområdet Koldalen Området Skjerehauane Venneslafjorden Forslag til tiltak i området Samkom Vennesla - Kilane Området Kilane - Vikeland - Kvarstein Status Forslag til tiltak området Kilane/Vikeland/Kvarstein Området Moseidmoen idrettsanlegget i Askedalen Status Idrettens behov Forslag til tiltak i området Moseidmoen Andre tiltak Området Moseidheia, Drivenesheia, Naspe Status Forslag til tiltak i området For befolkningen generelt For barn og unge. 27 5

13 7. Andre anlegg og interesser i kommunen Motorsportanlegg Svømmehall med varmtvannsbasseng og stupemuligheter Innendørs klatrevegg Nasjonal sykkelrute nr Skytebane Balløkker Nærmiljøanlegg Innendørshall Rideanlegg Orientering Kart Kart Vennesla Kart Øvrebø Samlet oversikt over de forskjellige tiltak i de ulike kategorier Idrettsanlegg Nærmiljøanlegg samlet oversikt tiltak Friluftsliv Planavklaringer Prioriteringer prosjekter Interkommunale samarbeidsprosjekt Prioriterte idrettsanlegg (ikke nummererte) Prioriterte Nærmiljøanlegg (ikke nummererte) Prioriterte friluftsanlegg (ikke nummererte) Oversiktskart Eksisterende anlegg Nyanlegg/ rehab. 11. Handlingsplan for idrett og friluftsliv

14 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Statlig idretts og friluftslivpolitikk er på mange områder sammenfallende. Ved hjelp av spillemidler ønsker Miljøverndepartementet og Kirke og kulturdepartementet en samordnet plan for utbygging og tilrettelegging av anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i hver enkel kommune. Lek, idrett og friluftsliv er viktige faktorer for utvikling av en god fysisk, psykisk og sosial helse. Arbeidet innenfor dette området har en klar helsemessig målsetting og som omfatter alle alders og ferdighetsgrupper. St. meld nr. 39 om friluftslivet vektlegger spesielt følgende to forhold: Styrke friluftslivet som en helse og trivselsskapende, naturbasert fritidsaktivitet. Bedre forholdene for friluftsliv i og ved byer og tettsteder. Lett adgang til tur og aktivitetsområder som ligger nær ved boligene, kan bidra til regelmessig friluftsliv og som fremmer helse og trivsel. Norges Idrettsforbund har som et av sine formål: Arbeide for at landets befolkning gis anledning til å utøve idrett i sunne former ut fra ønsker og behov. Norges Idrettsforbund skal med sin virksomhet bidra til å bedre befolkningens helse og trivsel. Hovedmålet er Idrett og friluftsliv for alle og så nært der folk bor som mulig! Tre slagord uttrykker essensen i friluftslivpolitikken: Friluftsliv for alle. Friluftsliv i dagliglivet. Friluftsliv i nærkontakt med naturen Visjon Innbyggerne har gode opplevelser gjennom idrett og friluftsliv. Anlegg for idrett og friluftsliv er slik tilpasset at innbyggerne har økende lyst til å bruke disse samtidig som helsen bedres Formål med planen: Hovedhensikten med en kommunal plan for idrett og friluftsliv er å ha en politisk vedtatt og oppdatert plan for utvikling av aktiviteter, anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Vennesla kommune. Handlingsprogrammet er en 4 års plan for investeringer til anlegg og områder for idrett og friluftsliv, og skal være basert på registrerte behov. Planen synliggjør også kommunens visjoner for idrett og friluftsliv. Anlegg som det kan søkes spillemidler til skal ifølge Kultur og Kirkedepartementet være innarbeidet i en slik plan. Formål med planen: Sikre en samordnet og målstyrt utbygging av anlegg og aktiviteter for idrett og friluftsliv i Vennesla. Sikre arealer og muligheter for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter og samordne behovene. Sikre at de rikspolitiske retningslinjer for barn og unge innarbeides i planen og i tråd med de kommunale retnings linjer som er utarbeid for Vennesla. Utvikle gode drifts og vedlikeholdsrutiner. Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg for idrett og friluftsliv. Øke den fysiske aktiviteten. Sikre universell utforming der det er mulig. Gi et lavterskel tilbud. 7

15 1.4. Bakgrunnsmateriale Følgende materiale har vært viktig ved revideringen av den foreliggende plan: Miljø/ og naturressursprogram for Vennesla kommune Gjeldende anleggsplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplaner for Otra. Kommuneplan for Vennesla kommune 2006 til Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv , Vest Agder fylkeskommune. Kommunale retningslinjer for omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge i Vennesla kommune. Foreløpig datagrunnlag for kommunedelplan for grønt strukturer i Vennesla sentrumsområder. Flerbruksplan for Nedre Otra Planarbeidet Anleggsplan for idrett og friluftsliv ble første gang ferdig i Den kom i revidert utgave i 1999 og siste gang i Det er denne planen som ligger til grunn for denne revisjonen. Arbeidet med revisjon av planen har vært tillagt en fagadministrativ gruppe bestående av: Tore Osmundsen Idrettsrådet Bjørn Haugland Levekår Liv Lauvsland Levekår Jürgen Orf Leder for fagenhet for park og idrett Sigmund Unander Miljøvernleder Oddbjørn Sagedal Planlegger Barnas talsperson Raymond Bærø Peter Rosendahl Sekretær Herbjørn Stigen Grafisk utforming Dessuten har Torill Folkestad, Vest-Agder fylkeskommune og Per Svein Holte, Midt Agder friluftsråd gitt innspill til arbeidet Resultatvurdering av forrige plan med statusoversikt. Forrige anleggsplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt i 2004 og dekket perioden fram til Anleggsplanen har vært brukt som styringsverktøy for prioritering av midler og satsing innenfor feltet. Flere av punktene som var beskrevet i planen er blitt gjennomført. I tillegg har man ved årlige revisjoner foretatt endringer i tråd med planverk for øvrig i kommunen. ved denne rulleringen har man fortløpende grunngitt de endringer som er foretatt sett i lys av utviklingen ellers. Anleggsplanen med sine prioriterte tiltakslister har også bidratt til å få en post i økonomiplanen med midler til tiltak som utløser spillemidler. Den politiske behandlingen har også fordelt de kommunale midlene som har gått inn som egenandel i prosjektene. 8

16 Følgende tiltak er gjennomført med tilskudd fra spillemidler- overesikten viser anleggse navn, år for tildeling og tildelt sum. Oversikten er sortert på årstall: Anlegg Orienteringskart Rogeheia Bringsvær flerbruksløype Lyngvegen balløkke (grus) Lyngvegen balløkke (kunstgress) Smiheia balløkke (kunstgress) Vennesla ungdomsskole Samkom skole, aktivitetsjungel Vennesla Videregående skole, Sandvolleybane Moseidmoen kunstgressbane II * Moseidmoen balløkke I, kunstgress * Moseidmoen balløkke II, kunstgress * Kvarstein skole, balløkke, kunstgress Eikeland skole, balløkke, kunstgress * Skarpendlan d skole, balløkke, kunstgress * * Anleggene er ferdigstilt, utbetaling av spillemidler vil komme senere. Smieheia - balløkke (nærmiljøanlegg). Løkka ble bygget på dugnad av velforreningen i samarbeid med kommunen - foto : Peter Rosendahl 9

17 2. Definisjoner klassifisering av type anlegg og områder 2.1. Definisjoner av idrett og friluftsliv Definisjoner av idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet er egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet. Idrett er fysisk aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Egenorganisert aktivitet kan eksemplifiseres med jogge eller skiturer, turer i skog og mark, svømming, stavgang eller liknende gjennomført på egen hånd eller sammen med familie eller venner. Helse er ikke bare fravær av sykdom, men en kombinasjon av fysisk og sosial velvære jfr. stortingsmelding nr 16, Resept for et sunnere Norge, folkehelsepolitikk Definisjoner av anlegg Følgende definisjoner av ulike anleggstyper er lagt til grunn i denne planen: Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er et enkelt anlegg for fysisk aktivitet som ligger i eller i direkte tilknytning til boligområdet, og som en integrert del av dette. Anlegget er beregnet for befolkningen i boligområdet og skal ivareta behov for trim og friluftsaktiviteter for alle aldersgrupper, barnas leikebehov innbefattet. Nærmiljøanlegg er vanligvis ikke beregnet for konkurranser etter konkurranseidrettens regler og bestemmelser. Kommuneanlegg Mindre kommuneanlegg disse anleggene dekker behov for konkurranser etter gjeldende regler på lags og kretsplan. Felles anlegg med skole kan være aktuelt. Tettstedet boligområdet, grenda og skolekretsen vil ofte være det geografiske området et lokalanlegg dekker. Det vil for endel anleggstyper være naturlig å vurdere utbygging av mindre anlegg i sammenheng med behovet for skoleanlegg. Større kommuneanlegg Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for hele eller en større del av kommunen. Enkelte større kommuneanlegg kan ha funksjon også for andre kommuner. Disse anleggene dimensjoneres og utformes slik at det tilfredsstiller kravene for konkurranser på kretsplan og eventuelt for nasjonale konkurranser. Alle særidretter med stor utbredelse i kommunen, bør ha minst ett slikt anlegg. Riksanlegg Riksanlegg er et anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap (VM, EM) i vedkommende idrett. Standarden gjelder så vel rent idrettslige anleggskrav til lokalisering, som arrangementsmessige forhold, fasiliteter for publikum, presse m.m. Interkommunale anlegg Disse anlegg er fellesprosjekter mellom to eller flere kommuner / Fylkeskommuner. 10

18 3. Målsettinger 3.1. Overordnede mål. Det overordnede mål for anlegg for idrett og friluftsliv i Vennesla er: Tilrettelegging av anlegg, områder og aktivitet for idrett og friluftsliv for alle grupper av befolkningen og slik at alle får gode muligheter til fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder friluftsliv, mosjonsidrett, idrettskonkurranser og toppidrett Delmål for Vennesla kommune Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det innarbeides arealer og anlegg for lek, idrett, og friluftsliv som en del av bomiljøet. Vennesla sentrumsområder og tettsteder skal allmennheten sikres atkomst til områder for friluftsliv og idrett ved trafikksikre grønnkorridorer. Det samme gjelder atkomst til de elvenære områdene langs Otra og til heiene. Skoleverkets, idrettens og friluftslivets behov for arealer og anlegg, samt trafikksikre ferdselslinjer, bør samordnes så langt mulig. Turveger, stier, løyper og gang og sykkelveger bør tilrettelegges og samordnes slik at det utgjør et atraktivt nett med grønne ferdselsårer og som integrerer de viktigste arenaer som skoler, idrettsanlegg, friluftsområder m.v. innen tettstedene i Vennesla. Der det er naturlig bør turstier knyttes opp mot kulturminner og fornminner i samråd med fylkeskonservatoren. Turnettet i Vennesla sentrum bør sammen med gang og sykkelveger, gi god og trafikktrygg atkomst til utmarka, til Otra og Venneslafjorden og binde sammen boligområdene med idrettsanlegg, skoler og barnehager. Nær Venneslas tettsteder er det svært viktig at kommunen sikrer og legger tilrette badeplasser til allmenn bruk, gjerne i tilknytning til aktiviteter på land. Etablere rasteplasser med bord, benker, beplantning, toilett etc. ved enkelte turløyper, badeplasser og utsiktspunkter. Funksjonshemmede skal ha tilgang til alle idrettsanlegg og. skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv med spesielle tiltak knyttet til Otra. Ved planlegging skal det tas hensyn til alle herunder universell utforming så langt det er mulig. Vennesla kommune skal legge vekt på at bygging og anlegg for idrett og friluftsliv skal utformes på en arkitektonisk god måte og som er tilpasset miljøet og helheten. Opparbeidelse for friluftslivsformål skal utføres på en nennsom og naturvennlig måte. Anlegg og tilrettelagte områder skal holdes i god stand ved planmessig drift, vedlikehold og skjøtsel. Legge forholdene til rette for fysisk aktivitet herunder gjennom folkehelsa. Opprettholde aktivitet i allerede etablerte anlegg. Styrke sykkelrute 3 gjennom Vennesla. Samarbeide med Midt-Agder friluftsråd om å utvikle friluftslivet. 11

19 4. Utfordringer virkemidler Om Vennesla kommune skal kunne nå de mål som er trukket opp, er det nødvendig med samhandling innad i kommunen, mellom kommunen, offentlige myndigheter og de frivillige organisasjoner i Vennesla. Det må legges opp til et samarbeid om virkemidler og hvor offentlige organer på flere nivå samordnes med de lokale organisasjoner og næringsliv. Med det befolkningsmønster som Vennesla kommune har er det naturlig å planlegge idrett og friluftsliv for hele kommunen. I en slik sammenheng er det viktig at plan for idrett/friluftsliv integreres som en del av en samlet plan for hvert område 4.1. Målstyrt utbygging og tilrettelegging, kommunale langtidsplaner, kommunedelplaner. Hovedutfordringen for Vennesla er å få til en målrettet utbygging innen idrett og friluftsliv. Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv skal være i samsvar med kommuneplanen og skal innarbeides som en integrert del av denne. Det betyr at idrett og friluftsliv skal vurderes i et samfunnsmessig perspektiv og i forhold til øvrige samfunnsmessige målsettinger som er trukket opp i kommuneplanen for Vennesla. Utarbeidelse av en kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vennesla, er en forutsetning for en samordnet og målrettet anleggsutbygging. Kommunedelplanen er derfor det viktigste virkemiddel som kommunen har for å kunne realisere målene. For tildeling av spillemidler har myndighetene satt som et absolutt krav at det skal foreligge en godkjent kommunedelplan for idrett og friluftsliv i hver kommune. Kommunen deltar aktivt i Midt-Agder friluftsråd 4.2. Sikring av arealer Arealer og områder for friluftsliv, idrett og lek skal sikres i kommunens arealplanarbeid og innarbeides i kommuneplanen, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Det bør avsettes områder til fysisk aktivitet i nærmiljøet og det er viktig med grønne korriidorer. Dette er det viktigste virkemiddel som Vennesla kommune har for å sikre nøkkelarealer til framtidig bruk for friluftsliv, lek og idrettsaktiviteter. Neste skritt er erverv og servituttavtaler som det er offentlige støtteordninger til. Kommunestyret har med hjemmel i plan og bygningsloven vedtatt kommunale retningslinjer for omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge. Retningslinjene har bestemmelser om leke og oppholdsarealer i boligområder og spesifikke krav om arealstørrelser, avstander og arealkategorier. Gjennom arealplanleggingen kan dimensjonering og arealkrav, lokalisering, adkomst og sammenheng med andre anlegg og lokaler, avklares. Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv skal angi viktige arealer og sammenhenger for idrett, lek og friluftsliv og som i neste omgang skal innearbeides i kommuneplanen/ reguleringsplaner Finansiering av utbyggingskostnader. I prinsippet finansieres idrettsanleggene ved egenkapital, dugnad, egenfinansiering fra kommunen og fylkeskommunen, spillemidler, lån, rabatter og gaver. For utbygging av idrettsanlegg og tilrettelegging for friluftsliv er spillemidler en betydelig finansieringskilde. En tilfredsstillende kommunedelplan for idrett og friluftsliv er helt avhengig av en kobling mellom arealplanlegging og økonomisk planlegging. Det må være en samordnet plan for finansiering av tiltak og sikring av arealer. Budsjettering av midler til slike formål må derfor integreres i kommuneplanens økonomiplan. En gjennomarbeidet og god plan for idrett og friluftsliv, som har bredde og er integrert i øvrig virksomhet, er den beste garanti for finansiering ikke minst fra mange kilder og til ulike formål. 12

20 4.4. Godkjenning av anlegg i forbindelse med spillemidler. Godkjenning av idrettsanlegg er delegert til kommunen. Den kommunale godkjenningen av planer for idrettsanlegg skal omfatte: Idrettsfaglige forhold. Estetiske og miljømessige forhold. Anleggstekniske forhold. Foruten godkjenning av anleggsplaner, skal kommunen også kontrollere at anlegget under utbygging og ved ferdigstillelse er utført i samsvar med godkjente planer og skal attestere dette før spillemidler kan utbetales i sin helhet. Tilsvarende vurderinger forutsettes gjennomført for friluftstiltak knyttet til friluftspolitiske, friluftsfaglige og tekniske forhold. Natur og friluftsfaglige instanser i kommunen, fylkeskommunen og hos fylkesmannen forutsettes å være med ved vurderingen av slike anlegg Drift og vedlikehold. Drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv omfatter bl.a. idrettslige, miljømessige, økonomiske, tekniske og administrative oppgaver. Praktiske planløsninger og hensiktsmessig materialvalg er av stor betydning for vellykket drift. Alle sider ved driften må vurderes tidlig i planfasen. Utgifter til drift og vedlikehold kan dekkes ved: kommunale bevilgninger leieinntekter fra brukerne billettinntekter tilskott reklame dugnadsinnsats Det er viktig at økonomiplanen og planlagte anlegg samsvarer. Størrelsen på de kommunale bevilgninger vil imidlertid være avhengig av kommunens generelle økonomiske situasjon til en hver tid. Planlegging og opplisting i handlingsplanen er satt opp i samsvar med gjeldende 4 års økonomiplan. For å opprettholde en forsvarlig vedlikeholdsstandard, må drift og vedlikehold være en kommunal oppgave på idrettshaller og kommunale idrettsanlegg. For øvrige anlegg kan det være et kombinert ansvar, og det bør i hvert tilfelle inngås vedlikeholdsavtaler. Det er viktig å ikke glemme opprusting av eldre anlegg. Dette må tas med når investeringene vurderes Fysisk aktivitet Det er ønskelig å øke den fysiske aktiviteten. Dette vil skje gjennom et nært og fortrolig samarbeid med mange aktører som lag og foreninger, det offentlige, næringslivet og helseforetakene. Partnerskap for helse (tidligere fysak ) er et av virkemidlene. Gjennom dette ønsker en å nå inaktive grupper med tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet. Barnehager og skoler bør ha lett adgang til friluftsområder slik at en kan få mulighet til en bredere fysisk aktivitet. De fleste skoler og barnehager er nå etablert med egen uteplass. Dette tilbudet bør videreutvikles i tiden som kommer. Det vil være gunstig om hver skole har sitt eget skolekart. Målet bør vært at barn og unge skal ha minst 60 min. aktivitet hver dag. Andre tiltak er: sykle på jobb, turgrupper, stavgangsgrupper, naturlos og kultur- og turorientering. Moseidvarden - foto Kjetil Fossheim, Midt-Agder Friluftsråd 13

21 Handlingsprogram for aktivitet TILTAK ANSVARLIG / I SAMARBEID MED NÅR ANSLÅTT KOSTNAD Kommentar Rydding skiløyper Løypekommitè Fortløpende Kjøring av skiløyper MAF / Park og idrett I sesongen Turaktivitet for barn MAF m.flere Hele året Løypekomitè Vennesla og Kr.sand kommune har felles vaktordning om helgene Ulike aktivitets Tltak Barn og unge Prioriteres i Anleggene Gåturer Naturlos MAF m.flere Vennesla kommune / Park og idrett Lag og Forening MAF Hele året Hele året Føremelding MAF I sesongen Regionale Sykkelruter Rydding av gangstier Ordne badeplasser Tilrettelegging Friområder Tilrettelegge skolegårder for fysisk aktivitet Kompetanse utvikling Utedager Turdager MAF / Park og idrett Park og idrett Park og idrett Park og idrett Årlig I sesongen I sesongen Løypemanskapet raporterer til MAF om snødypde Park og idrett Forløpende Tilrettelegging for selvaktiviserende utemiljø Barnehage / Skole / MAF Barne Hage / Skole Friluftsgrupper Barnehage / Hele året Natur og miljø Barnehage / Bruk av turområder Barnehage / Hele året Fysiskmotorisk utvikling OPPTUR nasj.turdag 8klasse Barnehage / Fysioterapitjenesten Skole / Turistforening Aktiv uteprosjekt Skole Hele året Økt fysisk aktivitet Skole Sikre folkehelsen med prosjekter for alle 14

22 Idrettstrening Skole / VFK Hele året Gapahukleir Skole I sesongen Aktivitetsresept Hjertetrenings grupper Treningsgruppe for gravide Kulturorientering Helse Helse Helse Vindbj./o-lag / Kommunen 15

23 5. Samordnet politikk for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder. Følgende hovedprinsipp legges til grunn for en samordnet anleggspolitikk for idrett og friluftsliv i Vennesla: Nærhet til bomiljø. Trafikksikker og lett adkomst. Koordinering av behov for skole, idrett, friluftsliv og andre kulturaktiviteter. Tilpassing av samme anlegg for flere brukergrupper. Koordinering av behov for idrettsorganisasjoner. Vektlegge estetiske forhold og miljø. Nærhet til kollektive transportmidler. Det skal legges vekt på universell utforming for at funksjonshemmede skal kunne ta del i idrett og friluftsliv i kommunen. Miljøsamling Sandrip okt foto Vennesla Tidende 16

24 6. Status, beskrivelse og behov for idrett og friluftsliv fordelt på områder i Vennesla Tettstedene Vennesla, Vikeland og Moseidmoen utpeker seg som de mest folkerike områder i kommunen. Skarpengland og Hægeland er på samme måte veldefinerte tettsteder som det faller naturlig å vurdere hver for seg. Oversikten over områder for idrett og friluftsliv inndeles etter samme prinsipp som i gjeldende kommuneplan for Vennesla. Det vil si at det legges til grunn en geografisk, områdeavgrensa inndeling av Vennesla fordelt på sentrumsområder og tettsteder. Oversikten beskriver de ulike tilbud som finnes pr. i dag, hvilke potensialer for utvikling som anses mest naturlig, samt på bakgrunn av egnethet av arealer til forskjellig bruk og i forhold til annen utvikling i området. Sist i oversikten gis en generell vurdering vedr. fysisk aktivitet Området Hægeland Status Hægeland sentrumsområder representere også et bygdesentrum med sentral lokalisering til Setesdalsveien. Det er et mer storslått heilandskap omkring Hægeland enn i Øvrebøområdet. Også her preger vakre og tradisjonsrike bygdelandskap områdene omkring Hægeland. Hægeland har også store utviklingsmuligheter innen området utmark/bygdeturisme. Utmarkspotensialet i Hægeland kan utvikles til å bli en viktig næring. Det vil i tilfelle kreve et utstrakt samarbeid og organisering på grunneiersiden. Plan for idrett og friluftsliv bør også her samordnes med øvrig planlegging for utvikling av Hægelandsområdet. Hægeland har flere sentrale vinterløyper, spesielt viktig er utfarten til Lauvåsområdet. Utilstrekkelige parkeringsmuligheter. Parkering for dette utfartsområdet bør i hovedsak legges til Høversland. I dag blir barn som driver med fotball, kjørt fra Hægeland til Øvrebø. Ved en oppjustering og utbedring av den eksisterende banen ved Eikeland skole, vil de kunne spille og ta imot lag fra andre klubber. Dette vil sansynligvis øke interessen og rekrutteringen i Hægeland. Viktige sider for friluftsliv og idrett i Hægeland: Utgangspunkt for turløype til Høversland/Lauvås. Utgangspunkt til Fjellmannsvegen. Badeplass Hægelandsvannet. Sandtveit/Sandland 3 km unna. Grusbane med flomlysanlegg ved skolen. Ballplass i forbindelse med skolen. Lysløype i forbindelse med skolen (2,5 km). Skytebane (innendørs miniatyrskytebane). Skatebane utendørs. Skøytebane Hægeland senrum. Balløkke i Smiheia Forslag til tiltak i Hægelandsområdet Utvidelse av ballplass/aktivitesområde ved Eikeland skole. Oppgradering av badeplass ved Sandlandsvannet Nærmiljøkart over Hægeland tettsted. Bedre tilrettelegging av lokaliteter med stor utfart. Opplevelseskart med guide for hele Hægeland. Parkeringsplasser spesielt på Høversland, men og i noen grad på Lauvås. Bedre vegen til Lauvås. Rydde og vedlikeholde Fjellmannsvegen. Sykkelveg mellom Hægeland og Kile Turveg rundt Sandlandsvannet og forbindelse til Hægeland sentrum. 17

25 6.2. Området Øvrebø Status Skarpengland er et av Vennesla kommunes tettsteder. Stedet ligger strategisk til ved Setesdalsvegen. Senteret har store muligheter til utvikling innen turisme/reiseliv. Tilbud innen idrett og friluftsliv i området bør også vurderes med dette for øye. Skarpenglandsvannet med tilhørende kulturlandskap og våtmarksområde er et tiltrekkende og vakkert landskap. Det kan med basis i en plan for området tilrettelegges slik at det blir mer tilgjengelig for almen bruk. Formålet vil være flersidig for friluftsliv og naturopplevelse, som tursti Skarpenglandsvannet Rundt og som turvei mellom Skarpengland, skolen og Idrettshallen. Øvrebø representerer også et aktivum; en vakker kirke og kirkegårdsmiljø, tradisjonsrike gårdsbruk i et åpent, storslått landskap, rikt på kulturminner og med Sangeslandsvannet som bygdas landskapselement nr. 1. Området har store muligheter innen friluftslivet. En tursti rundt Sangeslandsvannet er aktuelt. Det er badeplass ved vannet. På Homme er det et idrettsanlegg. Det gjenstår å opparbeide et treningsfelt. Det bør anlegges en gang og sykkelvei mellom Homstean og Skarpengland for å utnytte idrettsanleggene bedre og sikre ferdselen mellom de to tettstedene. Øvrebø I.L. disponerer to hoppbakker på Homsteam en liten 12 meter og en bakke 25 meter. Det er også en 50 meter miniatyrskytebane med selvanviser og innendørs miniatyrskytebane på Skarpengland skole. På Skarpengland er det under utarbeidelse en plan for området Skarpenglandsvannet. Det er et rikt fugleliv, våtmarksområder omkring vannet, og som er viktige i naturvernsammenheng. En tilrettelegging må av denne grunn ta hensyn til disse verdier. På Sandripheia er det under utvikling et regionalt skisenter og utfartssted. Denne utvikling bør samordnes med utviklingen for hele Øvrebøområdet samlet sett. Fjellmannsvegen går fra syd til nord i kommunen. Dette er den gamle ferdselsvegen opp dalen. Vegen starter syd for Ravnås, og går gjennom både Øvrebø og Hægeland. Det er viktig at vegen ryddes og vedlikeholdes. Vegen inngår i en trase fra Evje til Kristiansand Forslag til tiltak i området Øvrebø : Tursti rundt Skarpenglandsvannet. Nærmiljøkart over Skarpengland. Turvei/skiløype Skarpengland skole Loland. Turvei/skiløype Skarpengland Sandrip. Fullføre utbyggingen av Hommeanlegget. IK Start tener på Homme idrettsplass - foto Jürgen Orf Skiløypeforbindelse Sandrip - Naspeheia Rydde og vedlikeholde Fjellmannsvegen som går fra syd til nord i kommunen. 18

26 6.3. Interkommunalt idretts og friluftslivsenter på Sandripheia Status Midt Agder friluftsråd har i samarbeid med kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalenog utarbeidet en plan for å videreutvikle Sandripheia til en friluftspark for vinter- og sommeridretter. Idretts- og friluftsanlegget har fått navnet: Sandripheia fritidspark En stor turisttrafikk går gjennom dette området både sommer og vinter. Dette potensiale er, til nå, lite utnyttet. Vennesla har i dette området en attraktiv heinatur som er velegnet for friluftsliv for de fleste formål. Idrettsanlegget består i dag av følgende anlegg: Lysløype - ca 3,4 km Stor hoppbakke - 60 m - brent ned Mellomstor hoppbakke - 35 m Liten hoppbakke - 15 m Skiskytterarena - 50 m Skytebane m Skytterhus Sandripstua Skileikområde for barn Rulleski/rullestol løype, ca 1 km for skiskyttere, blinde og funksjonshemmede. I tillegg kommer en snøkanon for produksjon av snø til lysløype og hoppbakker. Det er også et orienteringskart over området Forslag til utvikling av Sandripheia Fritidspark Følgende prosjekter er til vurdering: Utvikling av hoppanlegg Utvide eksisterende parkeringsplass. Utvidelse av vegen inn fra rv. 9. Bygge et START og MÅL område for anleggene. En estetisk utforming av alle anlegg og bygninger i området. Ellers er det planer om : Flytte eksisterende skiskytteranlegg til nytt område. Skoleskibakke(alpint), halfpipetrase og skitrekk. Opparbeide forbindelse til det øvrige turløypenett i Vennesla bl.a. til Naspeløypa. Utvikle naturstier og andre opplevelsestilbud som lavvoer og gapahuk. Lage badeplass i Vietjønn, som ligger i nær beliggenhet. Legge til rette for skoler og barnehager. Opplevelseskart med guide over området. For øvrig utnytte fritidsparken og de muligheter som er relevante i dette området bl.a. orienteringsaktiviteter 19

27 Tilstanden på eksisterende anlegg - hoppbakkene Anlegget er over 30 år gammelt og få oppgraderinger er utført siden det ble bygget i Hoppanlegget W 40 bakke mangler bomsystem, spormal og vant og oppfyller ikke sikkerhetskravene. Unnarennet bør få ny profil iht. dagens normer. Prepareingsutstyr, vinsj og wire er 30 år gammelt og er tungvint å bruke. Hoppbakke W 60 gikk tapt i brannen 2008, unnarennet er for smalt og har gal profil. Måleltrapp mellom W 60 og W 40 bakkene er rast sammen og må rustes opp. Forslag til utvikling av hoppanlegg Etter brannen er det utarbeidet prosjektunderlag/tegninger for hele hoppanlegget K 60 og K 40. Det foreligger konkrete planer av fartsoppbygg ( stillas) og grunnarbeider/ ny profil på K 60 bakke samt endringer på K 40 bakke dvs. vant og spormal for spormaskin. Oppbygging av K60 ny bakke/stillas og unnarenn av K 60 og K 40 har allerede vært ute på anbud. I anbudet er det også tatt med et strekk av vannrør til evt. snøproduksjonsutstyr siden kostnadene senere vil bli vesentlig høyere. Sletta i bunnen av unnarennet må dreneres. Lysanlegget må oppgraderes. For at hoppbakken K60 kan bygges opp igjen er det nødvendig å lage en anleggsvei til fartsoppbygget (overrenn).denne veien bør brukes til alpin bakke i etterkant. Ved siden av K 60 bakken bør det bygges et skitrekk som kan brukes av hoppere og de som ønsker å renne i alpin bakken. Hopp og alpinanlegget vil fremstå som et mer moderne anlegg for hele Sørlandet og vil gi muligheter for flere brukere. Brukere av hoppanlegget Hoppere fra 5-6 år til nesten 60 år bruker anlegget. Veien/parkering til Sandripheia fritidspark Skal man tilrettelegge for mer aktivitet er det nødvendig å utvide veien fra RV 9 inntil anlegget, samt at man må bygge flere parkeringsplasser. Status På fine utfartsdager er det svært mye trafikk inn til anlegget og til tider er det nesten umulig å komme frem: Grunnen til dette er at veien er for smal og at det er for få parkeringsplasser. Det har vist seg at ved ulykker er det svært vanskelig for hjelpemannskapet /ambulanse å komme frem. Videre eedet også dårlig siktlinje når folk kommer fra Sandripheia og svinger inn til RV (Setesdals~eien). Forslag Veien inn til Sandripheia fritidspark utvides, evt. at man bygger flere vikeplasser, samt at det opparbeides flere parkeringsplasser. Sandripheia fhtidspark har opsjon på et område som kan benyttes til dette. Snøproduksjon Sandripheia fritidspark disponerer i dag en snøkanon som er ca. 20 år gammel. Snøproduksjonsanlegget bør fornyes evt. subleres. 20

28 Prioriteringer for Sandripheia fritidspark Opprusting av hoppbakkene samt anskaffelse av snøproduksjonsanlegg er tiltak som bør realiseres før utvidelse av løypenettet med ny løypetrase. En opprusting av hoppbakkene synes å være et tiltak som antakeligvis vil bli realisert uavhengig av de prioriterte anleggene bl.a. på grunn av forsikringsutbetalinger etter brannen, er dette ikke tatt med i prioriteringsl isten. Ut fra de kaotiske parkeringsforholdene på de største utfartsdagene om vinteren, bør tiltak nr. l realiseres før det tilrettelegges for andre aktiviteter. Tilrettelegging for nye aktiviteter vil sannsynligvis medføre ytterligere publikumstilstrømning til området. l. Trafikksikkerhet og parkeringskapasitet. 2. Ny løypemaskin 3. Snøproduksjonsutstyr Da det er ønskelig å foreta en utbygging av Sandripheia fritidspark til et helårsanlegg, bør også potensielle brukere kontaktes med tanke på hvilke behov og ønsker de har for å benytte området til andre årstider enn vintersesongen. Ut fra disse ønskene, bør man så sette opp en prioritert rekkefølge med kostnader for de aktuelle anleggene. Naspevarden - foto Kjetil Fossheim, Midt-Agder Friluftsråd 21

29 6.4. Området Vennesla sentrum Samkom Til dette området inngår Vennesla sentrumsområder til Samkom, og i sør til Kilane. Vestsiden av Otra behandles for seg under omtalen av området Moseidmoen Området Grovane Samkom Grovane er et sentralt område ikke minst som følge av at Setesdalsbanen har sitt utgangpunkt her. Vennesla kommune har Setesdalsbanen som et hovedsatsingsområde innen turisme i kommunen. Det er en fin turveg til Beihølen og videre, og denne er en del av sykkelrute nr.3. Ved å bruke den kan man komme opp til Paulen gård og Kringsjå. Den gamle kraftstasjonen her, som ligger i Iveland kommune, bør kunne utvikles mer og bli et mål både for syklende og gående. Steinsfoss tømmerrenne er et viktig kulturminne og turistattraksjon i Vennesla. Den ligger parallelt med Setesdalsbanen opp langs Otra fra Steinsfossen til Beihølen og dammen der. Sammen med Setesdalsbanen utgjør den et av de viktigste kulturhistoriske miljøer kommunen har. I dag har tømmerrenna i tillegg fått en stadig viktigere funksjon som turvei. Renna er ca 4,5 km lang og den gjør det mulig for folk å kunne gå tur langs Setesdalsbanen og Otra. Langs turveien er det flere utfartsmål så som Kringsjå dam, Paulen gård osv. Tømmerrenna har derfor en viktig funksjon som en del av turveinettet for befolkningen i nedre Vennesla. Tømmerrenna er dessuten flat oppi slik at den er grei å gå i for folk. I et folkehelseprespektiv er dette viktig å satse videre på. Det er viktig å viderutvikle dette tilbudet og gi den et vedlikeholdsmessig løft slik at den blir trygg å gå i Naturmessig er Grovaneneset et særdeles attraktivt område både på grunn av naturkvaliteter og opplevelsesverdi i friluftslivsammenheng. Det har en optimal beliggenhet ved Venneslafjorden med Otra i vest og Rogåna i Øst. En reguleringsplan for utnyttelsen av området er godkjent. På Samkom er det flere aktivitetstilbud i forbindelse med skolen bl.a. hall og ballbinge. Rogåna ligger like ved skolen og burde kunne være et bade og friluftstilbud. Men på grunn av fortsatt avløp til elva, er den lite attraktiv for bading/friluftsliv. Det er svært ønskelig å få kommunal kloakk fremført til Samkom. Det er ingen gang og sykkelveiforbindelse mellom Samkom og Grovane. Det betyr at barn ferdes langs riksvegen som mange steder er trang og uoversiktelig. Dette arbeides det med. Det samme gjelder fra Grovane og sørover langs riksvegen til Vennesla. Det er heller ikke turvei langs fjorden fra området Ludeflaten til Grovaneneset. Det er svært ønskelig å få et sammenhengende turvegnett i området. Skyteanleggene for Vennesla skytterlag og Vennesla pistolklubb er lokalisert til Grovane skytebane. Vennesla Jeger og Sportsfiskerforening har et moderne sportskyteanlegg/lerduebane i kommunens skog i Skjerkedalen Heptekjerr Heptekjerr er et viktig utgangspunkt til heia Øst for Vennesla. Området har parkeringsplass, lokal ballplass, hoppbakke, og det er utgangspunkt for skiløype.. Langs fjorden fra Støa til Ludeflaten bør det være en sammenhengende ferdselslinje dels turvei, gang og sykkelvei Skoleområdet Området rundt Vennesla skole, Vennesla ungdomsskole og Vennesla videregående skole utpeker seg som et område med store muligheter som idretts og friluftsområde. Området ligger i gangavstand til de større boligområdene nord for Vennesla sentrum. Det er også et relativt godt utbygd gang og sykkelveinett som forbinder skole og boligområdene. 22

30 Pr. idag inneholder området følgende: Venneslahallen med svømmehall. Skolegårder Ballplass v/videregående skole Liten ballplass v/idrettshallen Ballplass Jordbruksarealer/skogpartier Ballplass Auravegen Sandvolleyballanlegg Skøytebane på ungdomsdskolen Gym.sal på Vennesla barneskole. Det er gangveg/tursti til Vennesla Østhei, hvor det også kan kjøres opp skiløyper vinterstid. Det er utarbeidet en samordnet plan for dette området og som har vært lagt til grunn for den opparbeidelsen som er utført. Dette området ser en som et av de viktigste sentrumsnære, grønne aktivitetsområder i Vennesla Koldalen Området har direkte tilknytning til Vennesla sentrum. Det er avsatt et areal som lokalt lek og aktivitetsområde, men er foreløpig ikke opparbeid. Hele dalen fra Røde Kors bygget opp mot jernbanetraseen er velegnet som et sentrumsnært grøntområde og er en viktig grønnkorridor.. Avsatt område til lek og aktivitet kan utvikles til et nærmiljøanlegg. Kommunen har i 2008 ervervet en eiendom i området Området Skjerehauane Arealene mellom Vennesla kirke og Venneslafjorden er et sentralt kulturlandskap med mange kulturhistoriske bygninger, natur og miljøkvaliteter. Området Skjerehauane er velegnet som lokalitet for sommer og vinteraktiviteter. Stedet egner seg utmerket som lokalitet for en eventuell skiskole for barn. Det er derfor viktig at de åpne arealene i området ikke bebygges eller disponeres på annen måte. Området Skjerehauane/Kuleberget opprettholdes som et grøntområde, som vist på kommuneplanen. Det utføres ikke fra kommunens side noen fysiske anlegg i området til bruk som aktivitetsområde. Venneslafjorden og arealene lags fjorden representerer et unikt nærfriluftsområde. Et sammenhengende stinett langs fjorden fra Revia til Neset og videre fra Støa til Venneslaheimen er på sikt aktuelt se det som er skrevet under punkt Venneslafjorden Det bør anlegges strandstier langs Venneslafjorden. Dette vil måtte skje i etapper. Reguleringsplan ved Nesane er godkjent. Det arbeides med å fjerne krypsiv i fjorden og dersom en får dette redusert, vil fjorden kunne benyttes til ytterligere friluftsliv. Planen er å etablere en sammenhengende turvei langs fjorden. Bygging av ny tursti langs fjorden ved Vennesla kirkegård Foto: Jürgen Orf 23

31 Forslag til tiltak i området Samkom Vennesla - Kilane. Grovaneneset sikres og opparbeides som friluftsområde både for lokal bruk og som regionalt attraktivt naturområde i tilknytning til Setesdalbanens aktiviteter. Det bør settes opp en informasjonstavle i området. Turvei rundt Venneslafjorden. På østsiden bør det være tursti fra Venneslabrua og helt til Grovane. Opparbeide området Heptekjerr som et viktig utgangspunkt for utfart til østheia, samt som aktivitetssenter for barn og unge Sikre og tilrettelegge deler av Drivenesøya som badelokalitet/friluftslivområde. Opparbeide anlegg for idrett og friluftsliv i skoleområdet med særlig vekt på sommeraktiviteter. Sikre arealer for ballplass, og naturområder for friluftsliv. Sikre arealene i Koldalen og opparbeide det som grøntområde og aktivitetsområde for barn og unge, samt som turveidrag med direkte tilknytning til Vennesla sentrum. Nesane badeplass sikres. Opplevelseskart for hele kommunen Turguide for området Otra gjennom Vennesla. Oppruste sti over Krokmyråsen Området Kilane - Vikeland - Kvarstein I dette området inngår Vikeland, Kvarstein og boligområdene ved Lomtjønn Status Vikeland er historisk sett det gamle sentrum i Vennesla. Arealet mellom Vikeland sentrum, Vigeland Bruk til Vigeland Hovedgård er av spesiell interesse i mange sammenhenger. I idrettssammenheng er fotballplassen på Kvivollen et viktig anlegg, og som bør utvikles videre i forståelse med Vigeland Brug. Dessuten badeplass på Vigeland Hovedgård. Tennisbane er etablert ved Hallandsbrua. Denne skal rehabiliteres. Flere turveier fører til heiområdene Øst for Vikeland. Det er viktig å beholde turveinettet i heiområdet mellom Lomtjønn og Kristiansand inntakt. Av denne grunn bør det i forbindelse med reguleringsplaner i området sikres en sammenhengende grøntkorridor langs turveien mellom Lomtjønn og Dalletjønn og videre sydover til Sagvannet. På Kvarstein er det lagt til rette for adkomst til turvegnettet ved at vegen opp gjennom Saga Terrasse og nederste del av Linvannvegen er åpnet for vanlig trafikk. På Kvarstein er det anlagt badeplass. Sagevannet er nærområde for Saga Terrasse når det gjelder bade og friluftsliv. Kvarstein skole har fått en volleyballhall. Det er laget turveg mellom Kvivollen og Vigeland Hovedgård. Det mangler gang sykkelsti mellom Heisel bru og Vigeland Hovedgård samt i den gamle Lundekleiva.. I kommuneplanen for Otra er det trukket opp sentrale trekk for arealbruken og tilrettelegging for friluftsliv langs Otra som vil bli svært viktig. Denne planen gir retningslinjer for idretts og friluftslivplanen. Viktigheten synliggjøres også gjennom arbeidet med Otra Elvepark. Et stort område på Hunsøya er under vurdering for utbygging Forslag til tiltak området Kilane/Vikeland/Kvarstein Tursti langs Otra mellom Hallandfossen og Danskehaugen ev. videre langs elva til Vigeland.. Sikre en grøntkorridor mellom Lomtjønn og Dalletjønn og videre til Sagvannet som del av turveidraget mellom Vennesla og Kristiansand. Opparbeide Kvivollen til idrettsformål i kategori mindre kommuneanlegg. Sikre og tilrettelegge deler av området mellom Vikeland og Otra som friluftslivsområde etter nærmere avklaring. Badeplass og område for friluftsliv ved Kvarstein og Holmane, samt stupebrett ved Linvannet, Lomtjønn og Sagevannet. Området som skal utbygges på Hunsøya legges til rette for muligheter for fysisk aktivitet. Etablering av turvei langs øya som knyttes sammen med øvrig turveinett. 24

32 6.6. Området Moseidmoen idrettsanlegget i Askedalen Status Idrettsanlegget på Moseidmoen er kommunens sentrale idrettsanlegg. Området ligger på vestsiden av Otra og med atkomster til turløypenettet i Vestheiene. Det planlegges flere nye aktiviteter i området. Idrettsanlegget har gressmatte, to kunstgressbaner i Askedalen. Alle banene har flomlys anlegg. Gressmatta holder internasjonale mål, og er i god forfatning. Det samme gjelder kunstgressbanene som er av de bedre i distriktet. Det som i de senere årene tydelig har vært dårligst ved anlegget er forholdene for friidretten. Innen friidrett kan det ikke arrangeres større stevner da anlegget ikke er godkjent. Løpebanen rundt gressmatta er av grus. Selve banen er asymetrisk. Det finnes ikke godkjente standplasser for flere kasteøvelser. Anlegget tilfredsstiller således ikke dagens krav. Garderobeforholdene er meget bra og det er egen kafe, klubblokale og kontor for Idrettsrådet i andre etasje. På Moseidmoen skole er det en innendørs miniatyrskytebane. Lokalet er lite egnet og kapasiteten er for liten. Det er dessuten bygget en ballbinge. Anlegget har ved sin beliggenhet store muligheter til samordninger med friluftslivet. I Sandhallane er det opparbeidet badeplass og turveg. I Fjordparken er også opparbeidet badeplass med universell utforming samt brygge for båtplasser og handicaprampe. Det opparbeides ny strand i forbindelse med arbeid med fjerning av krypsiv. Det er sammenhengende turveg fra Venneslabrua og nesten fram til Bommen. Hele området langs Otra fra Drivenes, langs Venneslafjorden og til Venneslabrua er sentrale nærfriluftsområder. Det samme gjelder langs elva fra Hunsfos til området Tjønnvold samt området Sandhallane Moseidmoen. I forbindelse med laksefiske i Otra er området fra Lindekleiv til Heisel og Ålestraumen spesielt viktig med hensyn til adkomststier til strandområdene. Moseidmoen idrettsplass - bildet er tatt under Plussbank cup foto. Peter Rosendahl 25

33 Idrettens behov Skilekanlegg i Askedalen må videreutvikles. Et slikt anlegg ville utvilsomt ført til høy aktivitet. beliggenheten og selve området er velegnet og en del av sentralanlegget på Moseidmoen. Opprustning av eksisterende lysløype. Ny lysløype fra Askedalen til bestående lysløype rundt Moseidtjønna. Flytting av gressbane på Moseidmoen: For å kunne bruke 400meters banen, er det nødvendig å flytte eksisterende gressmatte. Dette bør skje etter at det er anlagt kunstgressbane som kan dekke de eksisterende behov for fotballspill i anleggsperioden meters løpebane med kunstdekke: Pr. idag er det vanskelig å drive med friidrett slik forholdene er i Vennesla. En vil anta at et slikt anlegg vil føre til økt rekruttering blant barn og unge og derved økt aktivitet i sporten Forslag til tiltak i området Moseidmoen. Idrettsanlegget: Skilekanlegg Askedalen. 400 meter løpebane med kunstdekke Opprusting av treningsfelt (gras) I området forøvrig: Adkomststier til Otra i området Ålestraumen Heisel - Sagjordet og Lindekleiv. Videreføre opparbeidelse og tilrettelegging for friluftsliv i området fra Venneslabrua Moseidmoen Bommen og videre til Sønninga. Opplevelseskart og guide for Vennesla. Ny lysløype fra Askedalen til bestående lysløype Andre tiltak Det bør utarbeides en detaljplan for hele anlegget i Askedalen og hvor følgende forhold vurderes: skjerme inn overganger mellom stadionanlegg og omgivelser med beplantninger, hekker og etablere vegetasjonsdekke reetablere naturlig vegetasjon på nedslitte områder, bevare furutrærne, eventuelt supplere med nye bestand etablere et internt ferdselsnett mellom de ulike arenaer og parkeringsplass klar avgrensning mellom ferdselslinjer og øvrig areal tilsåing og etablering av grønne flater omkring anleggene ordnet parkering, kanalisert til bestemte parkeringsplasser omkring anlegget 26

34 6.7. Området Moseidheia, Drivenesheia, Naspe Status I området finner man også badeplasser, spesielt ved Drivenesvannet er forholdene lagt til rette for bading. Det er lagt til rette parkeringsplasser forskjellige steder i området. Området er et nærområde både for Venneslas og Øvrebøs befolkning, med god adkomst fra Moseid, Loland, Askedalen og Stølen. Heiene vest for Otra representerer et unikt potensiale i friluftslivsammenheng og har en særlig strategisk beliggenhet som utfartsområde i forhold til de store befolkningskonsentrasjoner i Kristiansandsområdet. I tillegg er Kristiansand innfallsporten for turister til Sørlandet. Det er store utviklingspotensialer i området Forslag til tiltak i området. Oppruste lysløypa. Utvide parkeringsmulighetene både ved Drivenesvannet, Kjåvann, på Loland og i Askedalen. Turvei/skiløype Skarpengland skole Loland. Knytte sammen løypenetter Naspe - Sandripheia. En stor del av befolkningen er fysisk aktive enten gjennom lag og foreninger eller av eget tiltak. Det er imidlertid mange som får forliten aktivitet. Det sies i dag at barn og ungdom har altfor lite fysisk aktivitet. Bl.a. blir svært mange kjørt til skole enten av foreldre eller buss For befolkningen generelt Støtte opp om tiltak som aktiviserer mange. Eksempler på dette er prioritering av anlegg for friluftsliv, turveger i tilknytning til boområder, etablere arenaer for grupper som i dag ikke har noen konkrete tilbud som skatebane, trimtilbud for overvektige, stavgrupper med mer For barn og unge. Gi skoler grei adgang til turterreng og muligheter til å bruke dette. Sørge for at kroppsøvingstimene gir god fysisk aktivitet. Moonlight gir tilbud til fysisk aktivitet. Fortsatt utvikle det interkommunale samarbeidet på friluftslivsiden gjennom Midt-Agder friluftsråd. 27

35 7. Andre anlegg og interesser i kommunen De følgende anlegg er større prosjekter som ønskes lokalisert til kommunen, og som hele kommunen og tildels regionen vil kunne benytte. Det er ikke avklart hvor de alle ulike anlegg skal lokaliseres Motorsportanlegg Mange barn og unge har behov for fart og spenning. Det bestående motorsport anlegget på Breimyr skal avsluttes og nytt område må finnes. Det bør vurderes interkommunal løsning Svømmehall med varmtvannsbasseng og stupemuligheter Allerede i dag er svømming en populær aktivitet med hovedvekten av barn og unge. Dette på tross av de vanskelige forholdene svømmesporten har i Vennesla. Svømming og trening i vann er en populær og helsebringende aktivitet for funksjonshemmede i alle aldre. Svømming er også en stor idrettsgren innen handicapidretten. Mange funksjonshemmede trenger varmere vann enn funksjonsfrisk, så det er derfor viktig at varmtvannsbasseng inngår i planlegging av en ny svømmehall 7.3. Innendørs klatrevegg Denne aktiviteten har vist seg å være ganske populær på de steder slike vegger har blitt satt opp. I Venneslahallen er det satt opp en vegg Nasjonal sykkelrute nr 3. Nasjonal sykkelrute nr 3 går gjennom hele Vennesla kommune fra sør til nord. Dette e et mye benyttet tilbud både for lokal sykling, og for turister som sykler hele vegen fra Haukeli til Kristiansand. Sykkelruta følger i stor grad Setesdalsbanens gamle trase, og den er derfor delvis egnet for rullestoler osv. Det kan være aktuelt med en avstikker fra Kile til Hægeland Skytebane Flytting av lerduebanen er aktuell. Skyteinteressen er stor i Vennesla, og mange både unge og eldre er engasjert i lagsvirksomhet innen skytesport. Det er behov for en elgbane Balløkker Dette er idrettsanlegg som er rimelige å få til og som samtidig kan brukes til forskjellige idrettslige formål Nærmiljøanlegg I nærmiljøet kan følgende anlegg være aktuelle> BMX/bane, stupebrett, flytebrygge, tur/lysløype, akebakke, opplyst balløkke, isbane, ballvegg, volley/sandvolleybane, skate.skiløyper i nærmiljøet er viktig og bør prioriteres, dette er samtidig miljøvennlig.rehabilitering av anlegg. Etter hvert som anlegg begynner å bli eldre, melder behovet for rehabilitering seg. Det kan være større vedlikeholdsarbeid, utvidelser/ombygginger for å ta hensyn til funksjonshemmede, aktiviteter som trenger større plass eller nye aktiviteter. I første omgang gjelder behovet Venneslahallen hvor spesielt ombygginger av hensyn til funksjonshemmede er stort Innendørshall Det vurderes å bygge ny hall Rideanlegg Ridning er blitt populært. Ved Vennesia kirkegård er det anlagt et ridesenter med stor aktivitet. Ellers er det mange steder hester som benyttes til ridning, og spesielt er dette populært blant jenter. Det har lett for å oppstå konfrontasjon mellom ridende og gående/syklende, skigående. Spesielle turveger beregnet også for ridende bør vurderes.kommunen bør hjelpe til å tilrettelegge for denne aktiviteten. 28

36 7.10. Orientering Kart Det bør lages kartplaner for utvikling av sporten. Spesielt viktig er skolekart Kart Vennesla Omkring Vennesla har boligbebyggelsen lagt beslag på naturområder som har vært viktige for orienteringssporten, samtidig som gamle O kart bør skiftes ut og forbedres fra tid til annen. Dette viser at det stadig er behov for nye og bedre kart. Kartgrunnlaget er også viktig for å sikre rekrutteringen til orienteringssporten. Gode O kart får konsekvenser for folk i alle aldersgrupper, men spesielt for barn og unge Kart Øvrebø Behovet er det samme som nevnt ovenfor. Skole o-løp - foto - Vennesla Tidende Skole o-løp - Vennesla Tidende 29

37 8. Samlet oversikt over de forskjellige tiltak i de ulike kategorier 8.1. Idrettsanlegg 400 meter løpebane med kunstdekke på Moseidmoen. Opprusting treningsfelt (gras) i Askedalen Homme fullføre utbyggingen av anlegget. Rehabilitering av Kvivollen Utvidelse og lysanlegg på aktivitetsområde ved Eikeland skole. Ny idrettshall O kart Øvrebø O kart Vennesla Ny svømmehall eller videreutvikle nåværende hall Klatresport / innendørs klatrevegg. Videre utbygging av Sandripheia Permanent skiskytterbane Utvikle nytt motorsportanlegget. Utvidelse av ballplass/aktivitetsområde ved Eikeland skole Rehabilitering av Venneslahallen 8.2. Nærmiljøanlegg samlet oversikt tiltak Opparbeide området Heptekjær som et viktig utgangspunkt for utfart til østheia, samt som aktivitetssenter for barn og unge. Sikre og tilrettelegge deler av Drivenesøya som badelokalitet/friluftslivområde. Opparbeide anlegg for idrett og friluftsliv i skoleområdene med særlig vekt på sommeraktiviteter. Sikre arealer for ballplass, ski og akebakker og naturområder for friluftsliv. Sikre arealene i Koldalen og opparbeide det som grøntområde og aktivitetsområde for barn og unge, samt som turveidrag med direkte tilknytning til Vennesla sentrum. Anlegge BMX bane Lysanlegg på følgende eksisterende ball løkker/aktivitetsområder: Auraveien Rølland Eikebakken Ballbinger Skatebane Nye ball løkker, aktivitetsplasser: Kilane Badeplass og område for friluftsliv ved Kvarstein og Holmane, samt stupebrett ved Linvannet, Lomtjønn og Sagevannet. Nesane badeplass sikres. Videreutvikle badeplass ved Sandhallane. Oppgradering av badeplass ved Sandlandsvannet. Opplevelseskart over nedre Vennesla, Skarpengland og Hægeland. Orienteringskart i tilknytning til skolene. 30

38 8.3. Friluftsliv Grovaneneset sikres og opparbeides som friluftsområde både for lokal bruk og som regionalt attraktivt naturområde i tilknytning til Setesdalbanens aktiviteter. Turvei rundt Venneslafjorden. Sikre og tilrettelegge deler av Drivenesøya som badelokalitet/friluftslivområde. Utvikle området Kuleberget som et nærfriluftsområde, spesielt med hensyn på barn. Opplevelseskart og turguide for hele Otravassdraget fra Kristiansand grense til Kile. Ses i sammenheng med det arbeid Midt-Agder friluftsråd gjør. Tursti langs Otra mellom Hallandfossen og Danskehaugen og videre til Vikeland. Sikre en grøntkorridor mellom Lomtjønn og Daletjønn og videre til Sagvannet som del av turveidraget mellom Vennesla og Kristiansand. Sikre og tilrettelegge deler av området mellom Vikeland og Otra som friluftslivsområde etter nærmere avklaring. Adkomststi fra Skjebbubrua til Holmane friluftsområde. Adkomststier til Otra i området Ålestraumen Heisel, Sagjordet og Lindekleiv Videreføre opparbeidelse og tilrettelegging for friluftsliv i området fra Venneslabrua Moseidmoen Bommen og videre til Sønninga. Opplevelseskart og guide over hele Vennesla kommune. Tursti rundt Skarpenglandsvannet. (Må ikke komme i konflikt med våtmarksområdet). Turvei/skiløype Skarpengland skole Loland. Turvei/skiløype Skarpengland Sandrip - Naspeheia. Vedlikeholde Fjellmannsvegen som går fra syd til nord i kommunen. Sikre naturområder for friluftsliv i tilknytning til skolene. Oppgradering avparkeringsplasser mv. i tilknytning til viktige utfartsområder innen kommunen. Sykkeltrase Evje Kristiansand Sykkeltrase Kile - Hægeland Tømmerrenna tilrettelegges for turgåing. Oppgradering og forlengelse av lysløypa på Moseidheia. Sykkel/turveg mellom Hægeland og Kile 8.4. Planavklaringer Moseidmoen Idrettsanlegg: Det bør utarbeides en detaljplan for hele anlegget hvor følgende forhold vurderes: skjerme inn overganger mellom stadionanlegg og omgivelser med beplantninger, hekker og etablere vegetasjonsdekke reetablere naturlig vegetasjon på nedslitte områder, bevare furutrærne, eventuelt supplere med ny bestand etablere et internt ferdselsnett mellom de ulike arenaer og parkeringsplass klar avgrensning mellom ferdselslinjer og øvrig areal tilsåing og etablering av grønne flater omkring anleggene ordnet parkering, kanalisert til bestemte parkeringsplasser omkring anlegget Lomtjønn Dalletjønn Sagvannet - det bør reguleres inn et sammenhengende friluftsområde (grøntkorridor) mellom området Lomtjønn til Dalletjønn. 31

39 9. Prioriteringer prosjekter Interkommunale samarbeidsprosjekt Sykkelrute 3 Evje - Kristiansand Sandripheia Strandstier langs Venneslafjorden Utvikle nytt motorsportanlegget 9.2. Prioriterte idrettsanlegg (ikke nummererte) O kart. Utvidelse av ballplass/aktivitetsområde ved Eikeland skole. Rehabilitere Kvivollen Ny svømmehall eller videreutvikle nåværende hall. Treningsfelt Homme Rehabilitering Venneslahallen Grovane skytebane 400-meter løpebane med kunstdekke på Moseidmoen 9.3. Prioriterte Nærmiljøanlegg (ikke nummererte) Lysanlegg på aktivitetsplass Eikebakken. Nesane badeplass sikres. Skatebane. Koldalen ball løkke/aktivitetsplass. Oppgradere badeplass ved Sandlandsvannet B.M.X. bane. Rehabilitering av tennisbane ved Hallandsbrua Opparbeide anlegg for idrett og friluftsliv i skoleområdene. Parkeringsplass ved badeplass på Kvarstein Opprustning av eksisterende ball-løkker Prioriterte friluftsanlegg (ikke nummererte) Adkomststier til Otra i området fra Alestraumen Heisel, Sagjordet og Lindekleiv. Tursti rundt Skarpenglandsvannet. Grovaneneset sikres. Det opparbeides turstier, badeplass, parkeringsplasser og informasjonstavle. Opplevelseskart for Vennesla. Turguide for området Otra gjennom Vennesla kommune. Venneslabrua Bommen Sønninga videre tilrettelegging for friluftslivet. Opplevelseskart med håndbok for Otra. Oppgradering av parkeringsplasser mv. i tilknytning til viktige utfartsområder innen kommunen. Oppgradering/forlengelse av lysløypa på Moseidheia Sikre naturområder for friluftsliv i tilknytning til skolene. Turveg/skiløype Skarpengland Sandrip Naspeheia Utvikle tømmerrenna. Sykkel/turveg mellom Hægeland og Kile 32

40 10. Oversiktskart Oversiktskartene viser anleggenes plassering Eksisterende anlegg 1. Hægelandsheimen skytebane, innendørs 2. Grovane skytebane: a) skytebane 300 m b) skytebane 100 m c) viltmålbane d) pistolbane e) skytterhus, pistolbane f) skytterhus, skytebane 3. Hægeland skytebane. a) skytebane b) skytterhus 4. Moseidmoen idrettspark: a) 2 bygninger hvor av 1 idrettshus b) aktivitetsanlegg c) lysløype e) fotball kunstgressbaner f) fotball gressbane med tribune g) friidrett h) gymsal m. innendørs skytebane 5. Homme idrettsanlegg: a) fotball grusbane b) fotball gressbane c) idrettshus d) håndballbane e) sandvolleyballbane 6. Skarpengland skole: a) skytebane inne b) idrettshall c) aktivitetsanlegg, balløkke d) gymsal 7. Eikeland skole: a) fotball b) gymsal c) skiløype, lys 8. Samkom skole. a) aktivitetsanlegg b) gymsal c) ballbinge 9. Vennesla skole: a) aktivitetsanlegg b) gymsal 10. Vennesla ungdomsskole. a) aktivitetsanlegg/ballspill b) håndballbane c) sandvolleyballbane d) nærmiljøkart 11. Hunsfoss skole. a) aktivitetsanlegg b) gymsal c) ballbinge 12. Kvarstein skole: a) aktivitetsanlegg b) volleyballhall c) balløkke med kunstgress 13. Venneslahallen a) idrettshall b) klatrevegg c) svømmehall 14. Røyknes, balløkke/badeplass 15. Kvernhusdalen aktivitetsanlegg 16. Utsikten balløkke, aktivitetsanlegg 17. Heptekjerr: a) aktivitetsanlegg b) skianlegg c) balløkke 18. Rundåslia balløkke 19. Abusdalen ballplass, aktivitetsanlegg 20. Auravegen balløkke, aktivitetsanlegg 21. Tvidøblane ballplass, aktivitetsanlegg 22. Snømyr balløkke 23. Lindekleivmoen, aktivitetsanlegg 24. Høylnd ballplass, aktivitetsanlegg 25. Kile ballbane, aktivitetsanlegg 26. Smiheia balløkke 27. Gåseflå, orienteringskart 28. Bringsvær, orienteringskart 29. Lie, orienteringskart 30. Storåsen - Sandrip, orienteringskart 31. Loland, orienteringskart 32. Bruliheia, orienteringskart 33. Nasbøvarden, orienteringskart 34. Grovane, orienteringskart 35. Verås, orienteringskart 36. Moseidvarden, orienteringskart 37. Vennesla østhei, orienteringskart 38. Kvarsteinheia, orienteringskart 39. Lauvås, orienteringskart 40. Rogeheia, orienteringskart 41. Voreland, orienteringskart 42. Honnemyr, orienteringskart 43. Høversland/Tveite - Lauvås, turløype, preparert for ski 44. Nasbøløypa, turløype, preparert for ski 45. Moseidvarden, turløype, preparert for ski 46. Vennesla østhei, turløype 47. Fjellmannsvegen, turløype 33

41 48. Kvarsteinheia, turløype 49. Moseidmoen lysløype 50. Bringsvær, flerbruksløype 51. Sandlandsvannet, badeplass 52. Sangeslandsvannet, badeplass 53. Drivenesvannet, badeplass 54. Støa, badeplass 55. Nesane, badeplass 56. Ludeflaten, badeplass 57. Kvarstein, badeplass 58. Kvivollen, fotball 59. Heisel, tennisbane 60. Sandripheia idrettspark: a) skiskytteranlegg b) skytterhus c) skytebane 200 m d) skytebane 100 m e) lysløype f) hoppbakke (kp ) g) asfalt lysløype, 1.1 km h) varmestue 61. Lerduebane 62. Turkart Vennesla 63. Sykkelveg Kile - Kvarstein a) gapahuk 64. Kjåvann, parkeringsplass for skitur 65. Høversland, parkeringsplass for skiturister 66. Breimyr, motorsportanlegg 67. Moseidmoen idrettspark, ballbinge 68. Lomtjønn, 3 balløkker 69. Strømmen badeplass 70. Lyngvegen balløkke, rehabilitert 71. Hægeland sentrum, aktivitetsanl. 72. Eikebakken, ballplass 73. Tursti Vigeland - Vigeland hovedgård 74. Ballbinge, Hunsfoss skole 75. Hallandsfossen, tennisbane 76. Moseidmoen, a) 2 kunstgressbaner b) 2 kunstgressballøkker 77. Vennesla omsorgssenter, turvei 78. Vennesla kirkegård, turvei 79. Vigeland hovedgård, badeplass 81. Skileik, Askedalen 82. Fjordparken badeplass 84. Sandhallane a) tursti b) badeplass Nyanlegg/ rehab. 83. Sandripheia, videreutvikling 85. Skateanlegg, nedre Vennesla 87. Ball-løkke, Kvarstein skole 88. Ball-løkke, Eikeland skole 89. Grovaneneset 90. Orienteringskart, Loland 91. Sandlandsvannet, opprusting 92. Orienteringskart, nedre Vennesla 93. Lysløype Moseidm., rehab.,forlen. 94. Kvivollen, rehabilitering 95. Turkart, Vennesla 96. Homme, treningsfelt, rehab. 97. Treningsfelt, Moseidmoen, rehab. 98. Eikebakken ballløkke, lys 99. Sykkelrute nr. 3, oppgradering m-bane m/kunstdekke, Moseidm Ny svømmehall 102. Koldalen, aktivitetsomr., turvei 103. Kvarstein, P-plass v/badeplass i Kilen 104. Videreg. skole, ballspillanlegg 105. Turvei rundt Venneslafjorden 106. Tursti rundt Skarpenglandsvannet 107. Tømmerrenna, tilrettelegging for turgåing. følgende er ikke vist på kartet: 85, 90, 92, 95, 99 Eksisterende anlegg Planlagte anlegg Målestokk: 1: Utarbeidet: , os, rev , Kartgrunnlag: N50 fra Statens Kartverk 34

42 Kart oversikt Vennesla 35

43 Kart oversikt Øvrebø - Hægeland 36

44 Kart Moseidmoen X Bommen 105 Y Y Målestokk 1:100 Vennesla komm Venneslafjorden 78 Brandehei 9 Vennesla Vardehei 20 Rund 105 Tvidøblane X Moseid Venneslamoen Vennesla Graslijordet Moseidmoen Graslia X a b 81 84a 11 Nordli

45 Kart Røyknes - Hægeland Målestokk 1:30000 Vennesla kommune Y 27 Y Herstad 373 Båseland Bjørndal X Flanestad 222 Homevatnet Skåreland Lonane Beinestveit Murtedal No Storrhei Murtetjørn 321 Nomelandsheia 219 da Bergeslåttheia 366 X Haugestøltjørn 304 Stegletjørn Langevatn 307 Listø Nordbøvatnet Nomeland Fisketjørn Røyknes Langeland Himmeriksheia Huse- 352 knipen Øygarden 315 Samkom Midbø Føreland 282 Hellerheia X Løyning 306

46 Lauvåstjørna Kart Hægeland Målestokk 1:30000 Vennesla kommune Heimerheia Lomtjørna Flåtjørnane 43 Fisketjørna 410 heia Y Homme Vardeheia Bruna 275 Høvårsland Skuggunsa Nesheim 65 Hægelandsvatnet Høvårslands- vatnet Skreppestøl 313 Tveite Hægeland 26 1 Hægelandskrossen X Heste Myran Sandtveit 254 Sandtveit- vatnet 333 Haugen 336 Nergarden Eldhusdalen 298 EikelandHopsåkeren Vollan 316 Nygard Blåsen 438 Sandlands- Vikstøl vatnet Surtemyr Sandlandsvatnet Stemme- 351 Einstabelandsvatnet X tjørn Førland Førlandsåsan Røynelands- Eiker- 436 Oksla 394 vatnet Røyneland Jyskartjørna Einstabeland 264Vollantjørna åsen Langetjørna Bringsvær Moland Måtjørn Ropstad- Nyberg knuten 485

47 Kart Øvrebø Målestokk 1:30000 Vennesla kommune 47 Y Y Løyning Myran Leinheia 6083 Bumyr 274 Loppemyr Steane Løyningsvatn 168 Bjørndalen 2 Vietjørn Storåsen Stem Daleheftet Sandrip 30 Stemvatn 303 Kringlebakken Kroktjørn Bærvatn X Vormbrokka Solkniben 218 Engeland Tjå Sangeslandsvatnet 274 Bjerkåsen Skarpengland Skuland Bakkane 254 Heia Møn Røddebakken 47 Åltjern Lille Tverrbakken Almen store 357 Hommeheia 269 Loland Stegletjørn Homme Lo X Mushom Homsteane 200 Støsvatnet Blåhei store Iglebekk Engelsvatnet 221 Stølen Holtane Spansmyr Iglebekkvatnet Berge 40 Skottedalen Vehus Kviegna Lonan Vatnedal

48 11. Handlingsplan for idrett og friluftsliv Søknader til fylkeskommunen om spillemidler Forslag til handlingsplan basert på en bevilgning på kr ,- fra Det er videre foreslått egen bevilgning til diverse anlegg. Noen av anleggene er ferdig bygd, det er ventetid (4-5år) for spillemidler til ordinære- og nærmiljøanlegg. Nærmiljøanlegg - IK=Interkommunalt, K=kommunalt tilskudd, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier Kostn IK/K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Eikeland skole Balløkke Vennesla kommune Skarpengland skole Balløkke Vennesla kommune Vennesla scatebane Scateanlegg Vennesla kommune Moseidmoen lysløype Rehabilitering Vennesla kommune lysløype 5 Hægeland lysløype Rehabilitering lysløype 6 Vennesla ungdomskole Aktivitets anlegg Vennesla kommune Vennesla kommune Grovane tømmerrenna turvei Stiftelse Eikeland skole Aktivitetsanlegg Vennesla kommune Golfanlegg Støa Golfanlegg Vennesla kommune Sandlandsvannet Tursti Vennesla kommune Skarpengland skole Aktivitetsanlegg Vennesla kommune Vennesla skole Kunstgress Vennesla kommune Hægeland sentrum Aktivitets anlegg Vennesla kommune

49 Ordinære anlegg revidert Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier/Søker Kostn IK/K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Hallandsbrua Tennisbane Vennesla kommune Sandripheia fritidspark Hoppbakke K 60 Interkommunalt Sandripheia fritidspark Skitrekk Interkommunalt Sandripheia fritidspark Lysanlegg til hoppbakke 5 Sandripheia fritidspark Alpintanlegg (byggetrinn 1) 6 Sandripheia fritidspark Hoppbakke overrenn K 40 Interkommunalt Interkommunalt Interkommunalt Sandripheia fritidspark Garasje til utsytyr Interkommunalt Sandripheia fritidspark Snøproduksjonsutstyr Interkommunalt Grovane O -kart Rehabilitering O-kart Vindbjart IL ski Kilefjorden O -kart Rehabilitering O kart Oddersjaa ski (Krs.) Sandripheia fritidspark Alpintanlegg (byggetrinn 2 ) Interkommunalt Sandripheia fritidspark Løype rulleskiskyting m.m. Interkommunalt Sandripheia fritidspark Løypetrasè til Interkommunalt Drivenesheia Homme idrettsanlegg Kunstgressbane Vennesla kommune Vennslafjorden tursti Tursti Vennesla kommune Andre prosjekter som er prioritert og som kan taes inn i handlingsplan når planene og kostnadsoverslagene er utarbeidet. Sandripheia fritidspark er under utvikling deprosjekter som f.ekspl. snøproduksjonsutstyr, lavvoer, gapahuk, bålplasser, natursti. Motorsportanlegg er planlagt i Iveland kommune (interkommunalt anlegg). Søknad vil bli fremmet av Iveland kommune. Dersom forhandlinger ikke fører frem må andre alternativer vurderes i Vennesla. Sykkel og turvei mellom Hægeland og Kile Grovaneneset, opparbeidelse turstier, badeplass, parkeringsplasser. Flytting av Leirduebane til Bjortjørn ved Honnemyr (ingen kommunale kostnader tilfaller Statnett ca. 4.5 mil.) Moseidmoen idrettsplass - friidrettsanlegg Opprusting av hovedturløypene Ny svømmehall og idrettshall må sees i sammenheng med økonomiplanen 42

50 VENNNESLA KOMMUNE Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram november 2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning samt behovet for utredninger. (Mosjonsløypa ved Venneslaheimen)

51 Innhold Bakgrunn for planarbeidet Formålet med planen Mandat Formål og hensikt med planarbeidet Premisser for planarbeidet Nasjonale, regionale og kommunale føringer Innhold i planarbeidet Organisering og medvirkning Fremdriftsplan

52 Planprogram Revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Bakgrunn for planarbeidet Etter plan og bygningslovens 4-1, og skal det utarbeides planprogram for revidering av gjeldende kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Dagens kommunedelplan er vedtatt av kommunestyret og er fortsatt retningsgivende for aktivitets og anleggsutvikling i Vennesla kommune. I henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 skal det, som ledd i varsling av planoppstart for kommunedelplaner, utarbeides et planprogram som legger grunnlaget for planarbeidet. Hensikten med dette planprogrammet er å lage en oversikt over hvilke tema som skal belyses i planarbeidet, samt beskrive deltagelse, organisering og framdriftsplan. Gjennom høringen av planprogrammet ønskes innspill til planen fra idretten, lag, foreninger og lokalsamfunn, Midt-Agder friluftsråd, Fylkeskommunen, nabokommuner, politikere osv. Innkomne innspill vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av planen. Det blir samtidig utarbeidet en behovsundersøkelse der lag og foreninger kan komme med sine behov og planer for investering i idretts- og friluftsanlegg. Kommunedelplanen ble sist revidert i 2010, for perioden Eksiterende plan er fortsatt bindende inntil ny plan er revidert. Det er derfor nå nødvendig å revidere planen og gjennomgå status og behov for anleggene for idrett og friluftsliv i kommunen. En oppdatert plan er en forutsetning for å søke spillemidler til anlegg og aktivitet innen idrett og friluftsliv. Formålet med planen Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utviklingen av idretts- og friluftsanlegg i kommunen, samt å oppfylle kravet om at anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Planen skal være et styringsredskap for å nå kommunens mål for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal kunne brukes av politikere, kommunens administrasjon og berørte organisasjoner og innbyggere. Den skal være et verktøy for prioriteringer og søknad om spillemidler. Mandat Revidere eksisterende Kommunedelplan for idrett og friluftsliv og utarbeide ny Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Formål og hensikt med planarbeidet Formålet med kommunedelplanen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for å fremme fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Hensikten er tilrettelegging av

53 og tilgjengelighet til idrettsanlegg, aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud for ulike grupper. Aktivitetsdelen av ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv vil også i neste periode knyttes opp til de strategiområder som nevnes i dagens kommuneplan, og si noe om hvilken rolle idretten, friluftslivet og organisasjonslivet generelt har i oppfyllelse av de kommunale strategiområdene. Dette vil spesielt bli vektlagt i forbindelse med tema folkehelse. Kommunedelplan Idrett og Friluftsliv skal være et viktig verktøy for å innfri Vennesla kommunes mål og strategier innen folkehelseområdet. Stikkord her vil være utvikling av aktiviteter, lavterskel tilbud og anlegg for et bredt spekter av Venneslas befolkning. I arbeidet med helsetilstand og faktorer som kan fremme folkehelsen, vil Kommunale Helseprofiler bli lagt til grunn. Planen skal blant annet sikre kommunal styring av anleggsutbygging, klar politisk prioritering innenfor planfeltet, riktige mål og veivalg. I tillegg er det et viktig og nødvendig grunnlag for å kunne søke spillemidler til idrettsanlegg og friluftsområder etc. Premisser for planarbeidet En kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en tematisk plan innenfor samfunnsplanlegging og uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. Kulturdepartementet har følgende minstekrav til kommunedelplanens innhold: - Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. - Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv - Resultatvurdering av forrige plan, med status-oversikt. - Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. - Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. - Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. - Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. - Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. - Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart.

54 Sentrale føringer Nasjonale Føringer Idrett: I følge St. meld. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen» er statens overordnede mål med idrettspolitikken: Idrett og fysisk aktivitet for alle. Denne målsetningen innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste forutsetningen for dette er økt satsning på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Friluftsliv: I St.meld. 39 ( ) «Ein veg til høgare livskvalitet» er friluftsliv definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Den statlige målsetningen for friluftsliv er videre å fremme det enkle friluftslivet for alle, i daglig livet og i harmoni med naturen. Kjernen i den statlige friluftslivspolitikken er at friluftsliv ikke skal være konkurransepreget og ikke motoriserte fritidsaktiviteter på allment tilgjengelige naturprega områder, men at det friluftsliv skal være miljøvennlig og helsefremmende. Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. En satsing på friluftsliv i hverdagen ( ) sier blant annet planlegging i kommuner skal medvirke til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø. Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder (2013) gir føringer prioriteringer av areal til friluftsliv. Folkehelse: I følge St.meld. 34 ( ) «Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar» er de statlige hovedmålene i norsk helsepolitikk følgende: - Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. - Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller - Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Lov nr. 29: «Lov om folkehelsearbeid» (folkehelseloven) underbygger betydningen av en samfunnsplanlegging som ivaretar mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet eller idrett. Folkehelseloven pålegger bandt annet kommunene et helhetlig ansvar for å fremme folkehelse gjennom de virkemidlene de rår over.

55 Regionale føringer Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ( ) for Vest-Agder fylkeskommune er også førende for kommunens arbeid på området. Visjonen for Vest-Agder fylkeskommune er at det skal skapes begeistring og engasjement for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Videre har fylkeskommunen følgende mål: - Vest-Agder skal sammen med Aust-Agder være ledende folkehelseregion som satser på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. - Befolkningens aktivitetsnivå og deltagelse i idrett, friluftsliv og fysisk aktiviteter skal økes. - Alle skal kunne drive med idrett-, friluftsliv- og fysisk aktivitet i sin hverdag der de bor. Kommunale føringer Av kommunale planer så gir kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel ( ), kommunedelplan for sykkel (2014) og helse- og omsorgsplan (2011) føringer for denne planen. Innhold i planarbeidet Hovedfokus for planen er idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen vil inneholde en statusbeskrivelse med oversikt over eksisterende anlegg, utfordringer og behov. Planen skal videre beskrive kommunens mål og satsingsområder innen de ulike temaene. Planen er viktig i et folkehelseperspektiv. Statusbeskrivelsen blir utarbeidet på grunnlag av evaluering av gjeldende plan samt resultatene fra behovsundersøkelsen og innspillene fra høringsrunden av planprogrammet. Dette vil gi føringer for temaene i planen. I Vennesla er det mange barn og ungdommer som har sin tilknytning til idrettsklubber/lag. I tillegg er det mange som har sin tilknytning i andre frivillige lag og organisasjoner. Dette er et uttrykk for en formidabel aktivitet og innsats som er av stor betydning for bygda. Trender og utviklingstrekk i forholdt til aktivitet og anleggsbruk i samfunnet vil være med på å danne føringer for satsingsområdene i planen. Revideringen vil ta med både nasjonale, regionale, interkommunale og lokale utfordringer. En tendens er en økning i bruken av både åpne og lett tilgjengelige anlegg og bruken av tradisjonelle idrettsanlegg til konkurranseidrett. Målsettingen fra foregående plan innebærer et ønske om å bidra til at anleggene i kommunen er gode for alle, og at det finnes gode nærmiljøanlegg for barn og unge på skoler og i boligområder. I dette ligger og et fokus på universell utforming. Et viktig tema med tanke på egenorganisert fysisk aktivitet er tilrettelegging av friområdene i kommunen. Utarbeidelse og merking av stier, i skogen og i kultur- og

56 historiske områder, vil her bli prioritert for å øke tilgjengeligheten og dermed aktiviteten. Det er også ønskelig å ha et regionalt fokus på områder hvor en kan samarbeide med andre i forhold til anlegg og lignende. Økonomi spiller en vesentlig rolle og gir klare rammer for hva kommunen kan bidra med. Det er derfor viktig og riktig å ha fokus på riktige prioriteringer. Det utarbeides årlige handlingsprogram i planperioden basert på spillemiddelsøknader fra kommunens lag og foreninger. Handlingsprogrammet gir en prioritering av tiltakene og vedtas av kommunestyret i desember hvert år. Fylkeskommunens tildeling av spillemidler baserer seg på denne prioriteringen. Organisering og medvirkning Det vil bli nedsatt en plangruppe med enhetsleder for park og idrett som leder. Enheten tar også på seg sekretærfunksjon. Plangruppe vil bestå av representanter fra: Idrettsrådet, planseksjon, barnas talsmann, plan og miljøvernleder, politisk representant. For å kunne sikre en god kvalitet på planen er Idrettsrådet en sentral aktør som må delta aktivt under i planprosessen herunder definerer idrettens egne kortsiktige og langsiktige behov. I følge plan- og bygningsloven 5-1 skal enhver som fremmer planforslag, legge til rette for medvirkning. Det legges opp til dialogmøter med sentrale aktører underveis i planprosessen for å diskutere mål for idretts- og friluftslivspolitikken samt satsingsområdene for idrettsanlegg i kommunen. Vi skal prøve å legge opp til at innspill kan leveres digitalt via kommunens hjemmeside. Politisk deltagelse i prosessen vil også foregå i behandling av planprogram og plandokument i kommunestyret før og etter høringsrundene. Det er ønskelig med en bred medvirkning tidlig i prosessen for å få en god plan. brev til idrettslag og andre berørte foreninger, samt annonse i Vennesla Tidende, Fædrelandsvennen og på kommunens nettside, bes det om innspill på status og kortog langsiktige planer for idrettsanleggene i kommunen. Oversikten over anlegg for idrett, fysisk aktivitet og kultur i kommunen skal oppdateres i løpet av planarbeidet og inngå i planen. Det ønskes også innspill til en behovsanalyse for aktivitet og anlegg i kommunen. Fremdriftsplan Det er lagt opp til en relativt stram fremdriftsplan der flere prosesser må gå parallelt for at planen skal kunne vedtas i kommunestyret i desember. Det kan bli endringer i fremdriften avhengig av hvor omfattende planarbeidet vil bli og den til enhver tid tilgjengelige kapasiteten i avdelingene som er involvert.

57 Oppgaver: Des. Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Planprogram Utarbeide planprogram Politisk Behandling Offentlig ettersyn X X X X X X X X Planarbeid Innspill X X Registrering/ drøfting/møter Bearbeiding av plandokument 1.Gangs behandling Offentlig ettersyn av planforslaget Bearbeiding av planen etter høring 2.Gangs behandling Kunngjøring X X X X X X X X X X X X X X X Kommunestyre X

58 87/14 VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 231 Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret

59 Gebyrregulativet; vann og avløp 2015 Vedtatt av kommunestyret og med ikrafttredelse fra Rammer for gebyrberegningen Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 5 årsperiode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegningen baseres på Lov om kommunale vass- og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges 25 % mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett. Gebyret kreves inn ved godkjenning av byggesak, eller når eksisterende bygg blir tilkoplet. Vann Avløp Engangsgebyr for tilknytning opp til 200 BRA ,- kr/abonnent kr/abonnent Overskytende areal 21,50 kr/m2 36,40 kr/m2 Tillegg for hver boenhet mer enn 2 40% av engangsgebyret 40 % av engangsgebyret Overskytende areal næringsbygg 21,50 kr/m2 36,40 kr/m2 For eiendom med bygg eldre enn 10 år der eier får pålegg om tilknytning til kommunalt nett, reduseres satsen med 10 %. For eiendom der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg, reduseres satsen med 35%. Anleggene må være utført etter tekniske planer godkjent av kommunen og anleggene skal overtas til eie, drift og vedlikehold av kommunen. I tillegg kan det være avtalt anleggsbidrag i utbyggingsavtaler. Dette fremkommer i så fall som egen sak. 2. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Abonnementsgebyret dekker i hovedsak kommunens kapitalkostnader (avskrivninger og renter) til vann-og avløpsanlegg, og forbruket dekker resterende kapitalkostnader og driftskostnader. 2.1 Abonnementsgebyret Abonnementsgebyret Vann Avløp Næring 1100,- kr/abonnent 1550,- kr/abonnent Bolig 1100,- kr/abonnent 1550,- kr/abonnent Som boenhet regnes bolig med et eller flere rom og separat inngang, eget bad/wc og kjøkkendel.

60 Bygg med flere boenheter betaler 90% av abonnementsgebyret pr. boenhet dersom boenhetene har samme betalings adressat. 2.2 Forbruksgebyret Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på enhetspriser nedenfor. Enhetspris Enhetspris for vann Enhetspris for avløp: 14,0 kr/m3 18,80 kr/m3 Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3] Avløp : Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3] Stipulert forbruk/overgangsregler. Inntil alle abonnenter har installert vannmåler eller det er gitt fritak for installering, jfr. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vennesla kommune, jfr 6, baseres forbruksgebyret på stipulert forbruksgebyr og pris pr. m3. Stipulert forbruk [m3] beregnes slik: Bruksareal BRA [m2] x [m3/m2] der Bruksarealet BRA [m2] etter NS3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,0 m3/m2 For eldre bebyggelse der bruksareal ikke foreligger, brukes leieareal etter Rundskriv Bygg nr. 342 og spesifikt forbruk 1,35 m3/m2. Arealet registrert i kommunens abonnementsregister legges til grunn for beregningen av forbruksgebyret. Forbruksgebyr Vann : Enhetspris [kr/m3] x Stipulert forbruk [m3] Avløp : Enhetspris [kr/m39 x Stipulert forbruk [m3] For fritidsbebyggelse og boliger som brukes deler av året og som betaler etter stipulert forbruk, fastsettes forbruksgebyret til årlig forventet brukstid.

61 3. Midlertidig bruk av vann og avløp Eiere av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 4. Avlesningsgebyr Avlesningsgebyr dersom kommunen må foreta avlesning av vannmåler: 1000,- kr/måler. 5. Slamgebyr. Tømming av slamavskiller inntil 4 m3, tømming 2. hvert år: kr. 1836,- pr. år. Tømming av slamavskiller inntil 4 m3, tømming hvert år eller flere ganger pr. år: Kr. 2131,- pr. gang. Tømming av tette tanker inntil 6 m3: kr ,- Tømming av tette tanker utover 6 m3: kr. 285,- pr. m3 Bomtur, tømming som ikke kan foretas p.g.a. forhold som ikke skyldes renovatøren kr. 340,- pr. stk. Tillegg for tømming i ordinær arbeidstid utenfor tømmerute: Kr. 1155,- pr. time. Tillegg for krisetømming (tømming etter 3 timers varsel): Kr. 3517,- pr. stk. 6. Gebyr for stenging av offentlig vannledning Gebyr for oppmøte av driftsoperatør for stenging og åpning av kommunal vannledning, i forbindelse med arbeid på private stikk. Varsling og annonsering inngår ikke gebyret. Arbeid utenfor ordinært arbeidstid etter 1. time påløper time pris kr. 440,- pluss overtidstillegg 50 % eller 100 % Standard gebyr for stenging kr. 1200,- 7. Gebyr for behandling av tekniske planer Det er krav til at utbyggere som ønsker at kommunen skal overta vei, vann og avløp til kommunal drift og vedlikehold får godkjent tekniske planer. Rådmannen foreslår at saksbehandlingsgebyret settes kr. 5660,- Dette er på nivå med en mindre vesentlig reguleringsendring. 8. Saksbehandlingsgebyr for utslippstillatelser Saksbehandlingsgebyr for behandling av søknad om mindre avløpsanlegg kr. 1740,-

62 88/14 Renovasjonsgebyr 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret

63 Sak nr.: ASH 26/2014 Behandles av : Styret i Avfall Sør Husholdning AS Saksbeh. : Frode Rosland og Sigurd Tvedt Dato : Adm. utvalget : Avgjøres av : Styret den Sak ASH 26/2014: Foreløpig budsjettopplegg og forslag til avfallsgebyrer til kommunene 2015 Budsjettarbeidet i kommunene gjør at Avfall Sør Husholdning (ASH) må fremme forslag til avfallsgebyrer allerede i september, mens selskapets budsjett først vedtas i desember. Grunnlaget for gebyrberegningen er derfor noe mer usikkert enn ønskelig, men denne usikkerheten er håndterbar bl. a. som følge av at selskapet har et betydelig positivt selvkostfond. Bakgrunnen for gebyrforslaget Endringer i avfallsmengder og antall abonnenter henger nøye sammen med utvikling i overordnet økonomi, forbruksmønster og folketall. Etter lavere vekst i avfallsmengden i 2014 ventes noe sterkere vekst i Antall innbyggere og abonnenter/boenheter ventes fortsatt å øke omtrent som i 2014, men det er noe økende usikkerhet knyttet til dette. Ikke minst vil foreslåtte endringen i gebyrsystemet medføre en usikkerhet på inntektssiden i den første tiden som følge av overgang til boenhet som beregningsgrunnlag. I budsjettet for 2014 var det ventet en vekst i avfallsmengde fra husholdningene på 6 % mens utviklingen så langt tyder på at veksten blir rundt 2 %. Dette er en hovedgrunn til at vi forventer et nullresultat i selvkostregnskapet for ASH mot et budjettert underskudd på ca 5 mill. kr. Det legges til grunn for gebyrforslaget at selvkostfondet pr blir på 10,5 mill. kr. Når det gjelder utviklingen i økonomiske forhold ellers legger vi til grunn fortsatt lavt rentenivå og lønns- og kostnadsvekst på 2 3 %. ASH har i sin virksomhet særlig på Støleheia betydelige inntekter fra andre enn eierkommunene. Fra 2014 regnes dette som skattepliktig virksomhet resultatet fra den konkurranseutsatte virksomheten skal heretter føres mot egenkapitalen og ikke mot selvkostfondet. Dette er lagt til grunn både for regnskapsprognosen for 2014 for gebyrforslaget for I avfallsplanen ( ) er det lagt opp til en gebyrutvikling for et normalabonnement på + 3,5 % pr år. I budsjettet for 2014 ble det likevel vedtatt en økning på 5 % som følge av forventet sterk vekst i avfallsmengdene og at Returkraft økte restavfallsprisen med 400 kr/tonn (30 %). Kommunene ber i eierskapsmeldingen for Avfall Sør om at selskapet i forbindelse med budsjettutarbeidet for 2015 synliggjør mulige tiltak og beskriver konsekvenser for at en skal holde seg innenfor kostnadsrammen som er vedtatt som økonomisk delmål i avfallsplanen. I samsvar med avfallsplanen legges det fra 2015 opp til en endring av gebyrsystemet. Det foreslås at fastgebyret beregnes pr boenhet i stedet for at det baseres på antall og størrelse av avfallsbeholdere og det utarbeides retningslinjer for hvordan dette skal beregnes og innkreves. Dette innebærer at fastgebyret for eneboliger, rekkehus mv. med egne beholdere 1

64 reduseres. Borettslag, sameier mv. der flere boenheter deler beholdere betaler i dag en svært liten del av felleskostnadene til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, administrasjon osv. og denne forskjellen vil over tid bli borte. Gebyret for et normalabonnement holdes uendret fra 2014 ved at gebyret pr tømming økes noe og fastgebyret reduseres tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere gis det en rabatt på fastgebyret på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres gradvis til null i Endringen av beregningsgrunnlaget for fastgebyr gjør sammen med lavere vekst i avfallsmengde at normalgebyret vil øke med mindre enn 3,5 % i året i avfallsplanperioden uten å iverksette særskilte tiltak. Fra 2014 til 2015 økes gjennomsnittlig avfallsgebyr pr boenhet med 2 % mens økningen i 2014 var 5 %. Vi har i gebyrforslaget ikke fullt ut hensyntatt konsekvenser av pågående endring av selvkostregelverket. Dersom foreliggende forslag fra Miljødirektoratet gjøres gjeldende fra 2015 vil dette på sikt føre til at Returkraft setter ned prisen for husholdningsavfall mens eierne må dekke underskudd ved å tilføre ny egenkapital. Men Returkraft reduserer ikke prisen i 2015 og på kort sikt må prisreduksjon også ses i forhold til at Returkraft pr har et negativt selvkostfond (det vil si at bl. a. ASH til nå har betalt for lite) på rundt 90 mill. kr. Vi har foreløpig lagt til grunn at prisen for husholdningsavfall som leveres til Returkraft ikke endres før etter Nærmere om endringen av gebyrsystem Avfall Sør Husholdning (ASH) har det siste året arbeidet med en revisjon av gebyrsystemet for husholdninger. Saken har vært oppe til behandling i styret 3 ganger og saken har vært diskutert med eierkommunene gjennom i Administrativt utvalg (AU). Det har vært stor enighet om at det har vært et behov for å endre deler av gebyrsystemet for renovasjon. Dagens gebyrsystem med betaling pr. tømming av beholdere gir utilsiktede fordelingsvirkninger og er hemmende for videre utvikling f.eks. av nedgravde fellesløsninger, dette er vist i figuren under. Grunnen til dette er at en vesentlig del av gebyret (fastgebyret) beregnes ut fra antall og størrelse av avfallsbeholdere og ikke pr. boenhet som er vanlig i de fleste andre kommuner. Abonnenter med felles avfallsløsninger (borettslag, sameier, hybler) betaler som følge av dette en urimelig lav andel av felleskostnadene til drift av gjenvinningsstasjoner, returpunkter mv. Vi foreslår på denne bakgrunn en endring av dagens gebyrsystem. I hovedsak gjelder denne endringen fastgebyret. Det variable gebyret pr. tømming endres ikke Eksempler på renovasjonsgebyr i 2014, eks. mva Tømme gebyr Fastgebyr Figur 1. Eksempler på renovasjonsgebyr pr. boenhet i Antall boenheter i parentes. 2

65 Nytt system for av fastgebyr til dekning av felleskostnader Administrasjonen foreslår å endre dagens system med å beregne fastgebyr på grunnlag av antall og type avfallsbeholder hos den enkelte abonnent til et system hvor fastgebyret beregnes på grunnlag av antall boenheter hos den enkelte abonnent. Forutsetningen for å få til en slik endring er å definere boenhet som grunnlag for beregning av fastgebyret. Boenhet som grunnlag for fastgebyr De aller fleste andre renovasjonsselskap og kommuner benytter boenhet som grunnlag for beregning av hele eller deler av hele renovasjonsgebyret. Dette er også i samsvar med forurensingsloven. I vårt system med Smart Sortert har det ikke vært behov for dette før nå. Bolig eller boenhet er derfor ikke hos oss definert i gjeldene renovasjonsforskrift eller tilhørende retningslinjer. På grunnlag av andre renovasjonsselskaper og kommuner foreslår vi at en bolig og boenhet blir definert som følger: «Med bolig menes enhver selvstendig boenhet i permanent oppsatt byggverk, herunder fritidseiendom, hytte, campingvogn, og annet. Med selvstendig boenhet menes bruksenhet som gir mulighet for hvile og matstell innenfor boenhet. Med permanent menes boenhet som gir mulighet for bruk, eller som har vært i bruk, i mer enn tre måneder. Likt med bolig menes hybel, enkelt beboelsesrom, eller annet besittelsesforhold til privat bruk som gir adgang til kjøkken eller annen innretning for matstell» Antall og type boenheter hentes ut fra Matrikkelen, (Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser). Boenheter finnes i ulike typer boliger. Både selvstendige boliger, boenheter i borettslag og godkjente hybelleiligheter i eneboliger er registrert som boenheter i Matrikkelen. Det vil også være noen boenheter som er vanskelig å hente ut fra Matrikkelen. Dette kan være boenheter i næringsbygg, fritidseiendommer og annet. Videre er det også enkelte abonnenter som ikke har oppgitt antall boenheter eller der boenheten ikke er godkjent/registrert. Dette er i så fall problematisk i forhold til andre kommunale tjenester og forhold. Avfall Sør vil samarbeide med kommunene for å få mest mulig oppdaterte registrering slik at alle boenheter skal være med å bidra til å dekke utgiftene til renovasjonsordningen. Det er i størrelsesorden registrerte boenheter i de 4 eierkommunene, herunder 844 borettslag og sameier med til sammen boenheter. Vi venter at dette tallet vil stige både som følge av at folketallet og antall boenheter øker og fordi det i dag er flere abonnenter som ikke har registrert alle sine boenheter. Om lag 15 % av alle normalabonnenter har en eller flere godkjente hybler eller hybelleiligheter som vil bli omfattet av krav om betaling av fastgebyr. Avfall Sør har frem til nå ikke brukt data om boenheter. Det er derfor satt i gang arbeid med å registrere antall boenheter i alle eierkommunene. Det er en kontinuerlig prosess og vil fortsette videre også de neste årene. Imidlertid vil det i løpet av høsten bli utarbeidet et oppdatert tall for boenheter i de 4 eierkommunene som legges til grunn i endelig budsjett i desember. I denne saken om gebyrer for 2015 er det lagt grunn at antall boenheter er Disse fordeler seg som følger: boenheter er normalhusholdninger uten ekstra hybel boenheter i borettslag som foreslås å betale 70 % av fastavgiften boenheter i vanlige boliger som foreslås å betale 50 % av fastgebyret. 3

66 Generelt om nytt renovasjonsgebyr for 2015 Innføring av et nytt renovasjonssystem for fastgebyret vil gi noe økt gebyr særlig for borettslag og sameier. Dette vil også gjelde for eneboliger, rekkehus mv. med hybler eller hybelleiligheter. Avfall Sør Husholdning har på denne bakgrunn fremmet 2 alternative forslag til hvordan en slik ny ordning kan innføres. I alternativ 1 innføres den nye ordningen trinnvis over 4 år med oppstart 1. januar 2015 og i alternativ 2 innføres den nye ordningen fullt ut fra 1. januar Det legges til grunn at årsgebyret for et normalabonnement ikke skal økes i Det variable tømmegebyret for et normalabonnement øker med 2,9 % mens fastgebyret reduseres med 3,3 %. Det legges opp til at årsgebyret for normalabonnenten fra 2016 kan økes med inn til 3,5 %. For borettslag, sameier mv. der flere boenheter har felles avfallsbeholdere vil det bli en økning i Totalt sett øker gebyrinntektene med 2,0 % som følge av overgangen til å beregne fastgebyr pr. boenhet i stedet for dagens system der dette beregnes ut fra antall og størrelse på avfallsbeholderne Alternativ 1. Det nye gebyrsystemet innføres med en overgangsordning på 4 år. Innføring det nye gebyrsystemet vil særlig for borettslag/sameier og normalabonnenter gi en prosentvis betydelig økning dersom ordningen innføres i ett trinn. Det er derfor foreslått at ordningen kan innføres gradvis over 4 år. I forslaget ligger det inne en reduksjonsordning for fastgebyr for boenheter i borettslag og sameier, 30 % rabatt i 2015, 20 % i 2016, 10 % i 2017 og fullbetaling i I tillegg er det foreslått reduksjon for hybel eller hybelleilighet i boliger med fullt betalende abonnent på 50 % i For å illustrere konsekvensene av forslaget er laget et gjennomsnitt for 6 ulike borettslag og sameier. Tabell 1 viser årsgebyr for årene fra 2014 til 2018 for en gjennomsnitts boenhet i et borettslag eller sameie. Generell prisstigning er ikke tatt med i beregningen. Det er lagt til grunn at uendret antall tømminger. Tabell 1. Gradvis innføring av nytt gebyrsystem (2014 til 2018), eks. mva. Årsgebyr 2014 Årsgebyr % reduksjon Årsgebyr % reduksjon Årsgebyr % reduksjon Årsgebyr 2018, 0 % reduksjon «Gjennomsnittboenhet» i borettslag/sameie % - vis økning pr. år 0 23,9 7,2 6,7 6,4 En gradvis innføring av nytt system for fastsettelse av fastgebyr over 4 år, vil gi størst økning av gebyret det første året for borettslag og sameier som i dag betaler lite fastgebyr. Økningen blir betydelig mindre de siste 3 årene. For borettslag hvor beboerne har egne avfallsbeholdere vil det nye gebyrsystemet få liten betydning for gebyrnivået. Abonnenter med egne avfallsbeholdere og abonnenter knyttet til nedgravde avfallsløsninger skal fortsatt betale fullt fastgebyr. Når abonnenter med egne beholdere, eller abonnenter knyttet til nedgravde avfallsløsninger, har hybler eller hybelleiligheter, skal det betales fastavgift for hver boenhet men det gis 50 % rabatt for hver hybel eller hybelleilighet. Tabell 2. Årsgebyr for renovasjon for 2015 for boenheter med egne beholdere og abonnenter knyttet til nedgravde løsninger, eks. mva. Boligtype Variabelt gebyr for 2015 Fastgebyr for 2015 Årsgebyr for 2015 uten hybel Årsgebyr 2015 med hybel Normalabonnent Tillegg pr. hybel 861* *) Det er anslått at en normalabonnent med hybel tømmer 50 % mer enn en abonnent uten hybel. 4

67 Under forutsetning av at antall tømminger er riktig (50 %), vil en normalabonnent med hybel betale om lag det samme i årsgebyr som i dag. I tabell 3 vises gjennomsnittsberegningen for gebyrene pr. boenhet fra 2013 til Antall Årsgebyr 2013 Årsgebyr 2014 Årsgebyr 2015 boenheter Normalabonnent Borettslag og liknende * Gjennomsnitt Endring i % 5,1 % 2,1 % *) 30 % rabatt Alternativ 2. Det nye gebyrsystemet innføres fullt ut fra 1. januar 2015 Tabell 4 vises årsgebyr for årene fra 2015 for en gjennomsnitts boenhet i et borettslag eller sameie Det er lagt til grunn at det ikke blir noen endringer i antall tømminger. Det er heller ikke lagt inn noen prisstigning for normalabonnenten. Tabell 4. Eksempler på årsgebyr for renovasjon for 2015, eks. mva. Boligtype Variabelt gebyr for 2015 Fastgebyr for 2015 Årsgebyr for 2015 Årsgebyr 2014 Normalabonnent Gjennomsnitts boenhet i borettslag/sameie Økningen blir i gjennomsnitt 796 kr fra 2014 til 2015 for en boenhet i borettslag eller sameie. Det vil som i alternativ 1, være stor variasjon mellom de ulike borettslagene og sameiene. Som i alternativ 1 foreslås det for normalabonnentene og abonnenter knyttet til nedgravde avfallsløsninger som har hybler eller hybelleiligheter en rabatt pr. hybel eller hybelleilighet 50 % i 2015, se tabell 2. Anbefalt løsning Administrasjonen anbefaler at gebyrsystemet endres fra 2015 med sikte på at alle innbyggere skal bidra til dekning av utgiftene til felleskostnader til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, nedlagte deponier, administrasjon mv. på en mer rettferdig måte. Dette gjøres ved å beregne fastgebyret pr boenhet og ikke pr avfallsbeholder som i dag. Konsekvensen av dette er at borettslag, sameier mv. får økt renovasjonsgebyr mens gebyret for et normalabonnement (eneboliger, rekkehus mv. med egne avfallsbeholdere) ikke øker. Det er utarbeidet alternative forslag til hvordan dette kan gjennomføres, og for at ikke endringene skal bli for store anbefaler vi en rabattordning med gradvis opptrapping over 4 år. Alternativt kan det nye gebyrsystemet innføres fullt ut allerede fra For boenheter som har egne beholdere og betaler fullt gebyr, men der en del av boligen leies ut som hybel, foreslås det en rabatt i fastgebyret for hybelen på 50 %. 5

68 Forslag til vedtak 1. Styret vedtar forslaget til nytt gebyrsystem der fastgebyr fra 2015 fastsettes pr boenhet. 2. Fastgebyret for boenheter i borettslag, sameier mv. med fellesabonnement og felles avfallsbeholdere trappes opp gradvis og det gis 30 % reduksjon i Fastgebyr for utleide hybler i boenheter der abonnenten betaler fullt fastgebyr gis 50 % rabatt Vedlegg: Prisliste for renovasjon 2015 Kristiansand xx Sigurd Tvedt Daglig leder Frode Rosland Renovasjonssjef Kristiansand

69 PRISLISTE FOR RENOVASJON 2015 Alle kommunene VEDLEGG 1 Tjeneste Eksl. MVA % vis Inkl. MVA endring Fastgebyr Fastgebyr borettslag og sameier (uten reduksjon) 1 403, ,75 Fastgebyr for normalabonnent uten hybel 1 403, ,75 Fastgebyr for normalabonnent med hybel, 50 % reduksjon i ,50 876,88 Fastgebyr abonnent med nedgravd avfallsløsning uten hybel 1 403, ,75 Fastgebyr abonnent med nedgravd avfallsløsning med hybel, 50 % reduksjon i ,50 876,88 Fastgebyr borettslag og sameier, 30% reduksjon i , , liter papp & papir 330,90 340,56 2,9 413,63 425, liter papp & papir 389,60 397,39 2,0 487,00 496, liter papp & papir 1 071, ,42 2, , , liter papp & papir 1 524, ,48 2, , ,10 Variabelt gebyr 120 liter bioavfall, pr tømming 26,30 27,09 3,0 32,88 33, liter bioavfall, pr tømming 54,10 55,18 2,0 67,63 68, liter restavfall, pr tømming 31,60 32,49 2,8 39,50 40, liter restavfall, pr tømming 54,60 55,69 2,0 68,25 69, liter restavfall, pr tømming 146,50 149,49 2,0 183,13 186, liter restavfall, pr tømming 185,90 189,67 2,0 232,38 237,09 Matavfallsposer 100 stk. 32,50 32,69 2,0 40,06 40,86 Matavfallsposer 200 stk. 63,00 64,26 2,0 78,75 80,33 Tilleggsgebyr for ekstra tømming av dunker Ekstra tømming på tømmedag, oppmøtepris 347,60 352,81 1,5 434,50 441,02 Ekstra tømming på annen tømmedag, oppmøtepris 670,50 680,56 1,5 838,13 850,70 Hjemmekompostbeholder, en husstand 54,05 54,05 0,0 67,56 67,56 Bytting av dunker Bestilt bytting - endring av abonnement 400,50 400,50 0,0 500,63 500,63 Bytting som følge av ødelagt dunk (gratis) Bytting etter timer, ved større byttejobber, timepris 844,00 861,00 2, , ,25 Gebyrsatser for andre renovasjonstjenester Hytterenovasjon (påske - 1. nov) 1 261, ,73 2, , ,41 7

70 89/14 Digitaliseringsstrategi Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 060 Saksbehandler Hans Petter Furuborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Administrasjonsutvalget /14 4 Kommunestyret

71 DIGITALISERINGSSTRATEGI Fornye, forenkle, forbedre

72 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune INNHOLD 2 INNLEDNING BAKGRUNN KOMMIT-PROGRAMMET PROGRAMMETS VISJON STATUS MÅL HOVEDMÅL EFFEKTMÅL TEKNOLOGISKE MÅLSETNINGER ORGANISERING SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE OG OMSORGSEKTOREN OPPVEKST OG UTDANNING TEKNISKE LØSNINGER SOM FREMMER LÆRING GJENNOM VARIERT LEK OG AKTIVITETER TEKNISKE LØSNINGER OG UTSTYR SOM FREMMER LÆRING DIGITAL FORVALTNNG DIGITAL DIALOG ANSATTE ARKIV OG DOKUMENTHÅNDTERING PLAN, BYGG OG GEODATA TVERRGÅENDE SATSNINGSOMRÅDER INTERKOMMUNALT SAMARBEID KOMMUNIKASJONSLØSNINGER (Telefoni/samhandling) STRATEGISK LEDELSE OG IKT IKT KOMPETANSE ARKITEKTUR OG STANDARDISERING GJENBRUK AV DATA OG BEDRE UTNYTTELSE IT-TJENESTEN IT-TEKNISKE TILPASNINGER BREDBÅND FRI PROGRAMVARE GRØNN IT DIGITALE POLITIKERE SKY-TJENESTER PERSONVERN, TAUSHETSPLIKT OG INFORMASJONSSIKKERHET INTERNKONTROLL OG AVVIKSHÅNDTERING

73 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune INNLEDNING Digitalisering skal skape gevinster, og denne digitaliseringsstrategien er en felles ramme for hvordan disse gevinstene skal skapes. Gevinster oppnås ikke gjennom investeringer i digitale løsninger alene, men gjennom endringer i arbeidsprosesser. De fleste arbeidsprosesser som utføres i en kommune er ledd i et tjenestetilbud til enten innbyggere, organisasjoner og næringsliv, eller ansatte. Målet er at prosessene i så stor grad som mulig skal automatiseres der det gir en gevinst. Digitaliseringsstrategien er et felles dokument for de handlingsplanene som utarbeides innenfor skole, helse og omsorg, digital forvaltning og IT. Digitaliseringsstrategien gir derfor et utdrag av de tiltakene som skal iverksettes innenfor sektorene. Den skal også være et middel for å øke samarbeidet i kommuneforvaltningen. Digitaliseringsstrategien vil stille krav til robuste og gode tekniske IT-løsninger. For å vise hvor vi ønsker at digitaliseringsstrategien skal bringe oss kan vi benytte følgende bilde: Som innbygger/virksomhet i Vennesla kommune i 2016 har man et digitalt førstevalg Jeg skal bruke systemer som er enkle, selvforklarende og kan gi meg den informasjonen jeg trenger når jeg trenger det. Som ansatt i Vennesla kommune i 2016 IT løsninger som gjør de ansatte i stand til å jobbe mer effektivt med en bedre kvalitet på sluttproduktet. De data som skapes skal flyte fritt mellom systemene og kunne gjenbrukes i andre systemer. IT løsningene skal hjelpe med å få tak i riktige opplysninger i alle oppgaver som skal utføres. Vennesla kommune i 2016 IT-løsninger skal bidra til effektiv kommunal drift, og føre til besparelser for kommunen totalt sett. 2.1 BAKGRUNN Vennesla kommune utarbeidet sin første 4 årlige IT-strategi i Dette var en 4 årlig strategi knyttet opp mot kommunens økonomiplan. Strategien ble revidert etter 2 år og har fungert som et godt styringsdokument for kommunen. 2.2 KOMMIT-PROGRAMMET KS-etablerte dette i mai 2012 som et program for IKT-samordning i kommunesektoren. Programmet skal gå ut PROGRAMMETS VISJON En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Det foreligger seks strategiske føringer for digitalisering av kommunal sektor Skape digitale tjenester sammen med innbyggere, næringsliv og ansatte (samskaping): Digitale tjenester skapes sammen med brukere, ansatte i kommuner og andre interessenter i fellesskap. Jobbe for økt samhandling i kommunesektoren: Fellesløsninger for funksjonalitet og standarder for arkitektur deles på tvers av kommunene. Forbedre samhandling mellom stat og kommune: Felles kommunal IKT-arkitektur muliggjør at lokale fagsystemer og nasjonale og kommunale fellesløsninger snakker sammen. 2

74 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Bruke felles kommunal IKT-arkitektur: Bruk av verktøykasse for felles kommunal IKT-arkitektur som inneholder beskrivelse av brukerreiser, felles kommunal tjenesteplattform, grunndata fra kommunale og nasjonale registre, nasjonale og kommunale fellesløsninger, fagsystemer, infrastruktur, standarder og grensesnitt. Realisere gevinster: Kostnader og effekter måles i alle prosjekter. Øke digital kompetanse: Økt kompetanse om digitalisering, behovsstyrt tilnærming, fellesløsninger og arkitektur sørger for at kommunene settes i stand til å nå visjonen. Skissen på nedenfor viser hvordan KS ser for seg at interne og eksterne løsninger kan integreres. Ved bruk av den felles kommunale integrasjonsplattformen skal man enkelt kunne realisere nye løsninger. Støttesystemer og fagsystemer skal også kunne kommunisere via den samme plattformen og alle disse tjenesten behøver da ikke nødvendigvis kjøres innomhus. Man kan da med andre ord kjøre noe selv og noe som rene tjeneste leveranser. 3

75 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune STATUS STYRKER Vennesla kommune har i dag 1340 brukere i sine administrative systemer o 660 brukere i sikker sone o 160 brukere i åpen sone o 520 brukere i skolen Ca. 400 mobiltelefoner/nettbrett hvorav ca. 350 er koplet opp mot kommunal epost og kalender Brukere fordelt på ca. 35 lokasjoner Ca elever som bruker skoleløsningene Ca. 50 forskjellige datasystemer er i bruk 3,6 årsverk knyttet til IT, samt en lærling Liten og fleksibel IT-tjeneste Kompetente ansatte Nærhet til ansatte / IT Kommunestørrelse som gir mulighet for oversikt og kjennskap til det som skjer Kostnadseffektiv drift UTFORDRINGER Kompetanse hos brukerne Strategisk IT kompetanse hos ledere Behov for en grenseoppgang mellom IKT og andre tjenesteområder Bedre samhandling mellom systemer Bedre prosedyrer knyttet til anskaffelse av nye systemer Sørge for at man jobber og tenker tverrfaglig i alle anskaffelsesprosesser Bedre struktur på support til brukere Tydeliggjøre krav til systemansvarlige / IT ansvarlige på skolene TEKNOLOGISKE TRENDER De trendene som kommer til å påvirke Vennesla kommune i en eller annen form de nærmeste årene er: Sourcing Sourcing har en veldig glidende overgang til Skytjenester, men her velger vi å definere der som «Å sette bort drift av ITløsninger til en bestemt ekstern leverandør» Vennesla kommune drifter i hovedsak sine IT løsninger selv og i eget hus. Dette er en løsning som har fungert godt og er kostnadseffektiv for kommunen. Flere av kommunene i Knutepunkt Sørlandet er i ferd med og outsource sine IT tjenester til Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste (KR-IKT) som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Iveland og Birkenes. Vennesla kommune har i likhet med Søgne kommune foreløpig valgt å stå utenfor dette samarbeidet. Slik situasjonen er pr. i dag vil en ikke anbefale at en endrer på dette. I de nærmeste årene må vi imidlertid ha en løpende vurdering av hvordan det er mest hensiktsmessig å organisere kommunens IT-arbeid. Dette må bl.a. vurderes i lys av eventuelle oppgave- og strukturendringer som måtte komme. 4

76 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Skytjenester Skytjenester er kort fortalt et nettverk av eksterne servere på internett for å lagre, håndtere og behandle data i motsetning til å ha det på egne servere i eget bygg. Vennesla kommune har i dag kun et fåtall tjenester i skyen, men bruken av denne type løsninger vil sannsynligvis øke i perioden. Bakgrunnen for dette er bl.a. leverandører som bare tilbyr skyløsninger, samt begrensede ressurser i intern IT-tjeneste. Det vil ikke være mulig å håndtere all veksten lokalt. Skytjenester kan også være tilgjengelighet til interne data. Man lager da en intern sky for og tilgjengelig gjøre interne data via internett for ansatte. I forhold til mobilitet vil dette være noe det må ses på i strategiperioden. Servere De tradisjonelle rack serverne blir mindre og mindre aktuelle og disse brukes mer til spesielle oppgaver. Omfang av viritualisering øker og det er kun unntaksvis at man kjører dedikerte fysiske servere til noe som helst lenger. Det har i mange år vært kjørt på Blade servere og vi bruker virtualisering i stor grad. Dette har gitt gevinster i forhold til mindre strømforbruk og betydelig færre fysiske servere. Nettverk «Internet of things» er et begrep som ofte brukes. Kort kan det beskrives slik at stadig flere enheter skal kommunisere på virksomhetens nett og over Internett. Dette gjelder selvsagt PC-er, nettbrett og smarttelefoner, men også alarmsystemer, overvåking og sensorer som f.eks. i Smarthus. Alt dette skal kommunisere over nett til en eller annen sentral og stiller helt andre krav til nettverk enn tradisjonell bruk har gjort med det resultat at nettverkene må designes og skaleres annerledes enn hva som har vært vanlig. For hvert apparat som tilkobles en virksomhets nettverk øker også sjansen for at virksomheten blir angrepet og slått ut på grunn av feil, sikkerhet blir derfor bare enda viktigere fremover. Applikasjoner Stadig flere systemer og løsninger som tradisjonelt har måttet installeres på lokal infrastruktur leveres nå som en tjeneste fra applikasjonsleverandør (SaaS). Trenden er at dette vil bli mer og mer vanlig fremover. I offentlig sektor vil KommIT lage flere fellesløsninger som vil forenkle integrasjon mellom det som fortsatt vil være lokalt og det som vil bli levert som eksterne tjenester. SvarUt er et eksempel på en løsning som allerede er etablert og flere vil komme. Brukerutstyr Den tradisjonelle PC-en vil fortsatt eksistere, men bærbare maskiner vil nok for mange erstattes med nettbrett. I en kontorsituasjon vil bruker sette nettbrett i dokking hvor man har ekstern skjerm, mus og tastatur. For de som ikke har behov for å ta sin enhet ut av hus vil bruk av tynnklienter sannsynligvis øke. Disse vil selvsagt ha full multimedia støtte og for øvrig fungere som PC, men med langt lavere strømforbruk og lengre levetid. Bring Your Own Device (BYOD) Den nye generasjon brukere har helt andre forventninger og krav til brukerutstyr enn vi har sett frem til nå. De vil kunne velge selv hva de skal jobbe på. Dette vil stille krav til at IT kan levere applikasjoner sømløst uavhengig av utstyr. Mobilitet En voksende trend er mobilitet. Mobilitet handler om terminalen (mobil, nettbrett eller nye devicer som kommer) du alltid har med deg og informasjon som alltid er tilgjengelig levert over Internett. IT-løsninger må derfor være tilpasset mobilitet og løsningene må være plattform uavhengige. Hvilke enheter som blir brukt vil brukeren i større grad bestemme selv (BYOD). 5

77 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune MÅL Kommunens mål og satsningsområder for IT bygger på statlige føringer, KS sin digitaliseringsstrategi og IT-strategi for Knutepunkt Sørlandet HOVEDMÅL Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der publikum, samarbeidspartnere og/eller ansatte er tjent med det EFFEKTMÅL Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser TEKNOLOGISKE MÅLSETNINGER Gjennomføring av denne digitaliseringsstrategien krever at teknologien som ligger i bunnen er robust nok til å understøtte de løsninger som skal kjøre. De teknologiske forutsetningene blir ikke oppfylt av seg selv, men krever en langsiktig tankegang og god kjennskap til de prosessene som finnes. Ved gjennomføring av denne digitaliseringsstrategien ligger det også implisitt at teknikken bak løsningene må være tilpasset de løsningene som velges. Integrasjoner mellom løsninger stiller også krav til at løsningene er i korrekt og oppdatert versjon. Frekvensene på oppdatering av systemer vil som en konsekvens av integrering mellom systemer dermed øke. For å kunne opprettholde en stabil drift av de tekniske løsningene inngås det ved anskaffelse av en 5 årlig supportavtale med leverandør på den enkelte enhet. Vi anser 5 års levetid på teknisk utstyr som fornuftig med hensyn til stabilitet og oppetid. 6

78 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune ORGANISERING Styringsgruppe Rådmannens lederteam Prosjektgruppe Hans Petter Furuborg Kristin Flåt Viksnes Audhild Linde Røed Dagne Ropstad Liv Karin Leland Randi Sofie Hagen Helse og velferd Dagne Ropstad Hans Petter Furuborg Ingrid Marie Ruenes Anita Aasan Anita Nakkestad Solveig Norvold Oppvekst og utdanning Audhild Linde Røed Hans Petter Furuborg Liv Kari Bjerland Kari Oanh Gjerald Hildegunn Lundevold Kristin V. Håland Digital dialog Liv Karin Leland Hans Petter Furuborg Kristin Flåt Viksnes Daniel Angelstad Geir Knutsen Randi Sofie Hagen 7

79 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER 4.1 ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE OG OMSORGSEKTOREN Vennesla kommune skal gi helhetlige, effektive og faglig forsvarlige omsorgstjenester til innbyggerne. Befolkningsprognoser viser en stor økning i antallet eldre i årene fremover, samtidig som vi får forholdsvis færre yngre. Det vil si at mange vil trenge tjenester, og det vil være færre til å utføre disse tjenestene. I tillegg vil det komme nye brukergrupper, og vi må påregne økning og kontinuerlig endring av omsorgstjenesten. IT er et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i både produksjon og virksomhetsstyring. DAGENS SITUASJON Den tekniske plattformen/infrastrukturen er på plass. Utstyr situasjonen(pc-er, skrivere, kabling m.m.) er p.t. rimelig i forbindelse med at nye IT - funksjoner/tjenester tas i bruk. El-meldingsutveksling (Helsenett) er tilknyttet og i bruk mellom kommunen og Vennesla legesenter, Sørlandet sykehus, NAV, samt fysioterapeuter i Vennesla og Iveland, både private og kommunale. Visma Samhandling Arkiv: Hel-elektronisk arkivsystem for brukeropplysninger er innført og i bruk både innenfor helse og omsorg og barnevernet. Innføringen har gjort at vi har et godkjent arkiv i sikker sone som brukes til å ivareta behovet for arkivering av sensitiv informasjon på flere sektorer. Mobil omsorg ble tatt i bruk i hjemmetjenesten i juni Ansatte lærer seg lett å bruke verktøyet og opplever det som gøy, lærerikt og tidsbesparende. Rapportskrivingen foregår nå hos brukeren, noe som gir bedre kvalitet, mindre stress og mer fornøyde ansatte. Gjennom bruk av løsningen håndteres den økte brukermassen uten å leie inn flere vikarer. Sykepleierhåndboken som brukes til oppslagsverk er godt benyttet, og integrert i fagsystemet. Veilederen.no er tatt i bruk innenfor hele sektoren og er et nyttig verktøy for både ledere og ansatte. Det skal lages en egen plan med strategi for videre utvikling av velferdsteknologi i Helse og omsorgssektoren. Denne skal omfatte utvikling av: trygghetspakker og ellers teknologiske løsninger som skal dekke utfordringer hos brukerne i forhold til kognitiv svikt, fall og ensomhet. Trygghets- og sikkerhetsteknologi Dette omfatter teknologier som skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen. Kompensasjons- og velværeteknologi Dette omfatter teknologier som bistå når f.eks. hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Gruppen omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet mer komfortabelt f.eks. styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt Dette omfatter teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjonsteknologier/telefon, alarmmottak, kommunalt versus interkommunalt mottak og utlån/visningsarenaer Smarthusteknologi brukes ved behov, men det er viktig å følge utviklingen her. Det foregår utprøvinger av velferdsteknologi og det er enkelt utstyr til visning på Venneslastua. Vi er med i nettverk for velferdsteknologi i regi av Knutepunkt Sørlandet. 8

80 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Vi har et fast samarbeid om Profil (dokumentasjon- og saksbehandlersystem for Pleie og Omsorg) med de kommunene i Aust- og Vest Agder som bruker systemet. Ellers deltar vi i et prosjekt Grandma on web EU regi. Universitetet i Agder, Knps, Lillesand og Vennesla kommune er med i prosjektet fra Norge. Ved innføring av ny teknolog må det tas høyde for tid til innføring, bruk og oppfølging. Kompetanseutvikling er nødvendig for full utnyttelse av systemene. MÅL Velferdsteknologi skal brukes av alle som har behov Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt og tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med manglende arbeidskraft Omsorgstjenestens ansatte skal ha kompetanse til å bruke IT- verktøy effektivt TILTAK 2015 Ny plan for Velferdsteknologi i Helse og omsorgssektoren vil være klar innen Det vil være viktig å følge opp og gjennomføre de tiltak som står i den Utrede en utvidet bruk av fagprogrammet Profil Samhandling internt og eksternt for å se mulighet for at forskjellig fagsystemer kommuniserer. F.eks. fagsystem som brukes av fysioterapeuter, legesenter, hjemmetjeneste (pro med og profil arkiv) samt program som samhandler mellom SSHF, kommuner etc. Utvide bruk av Mobil omsorg til også å gjelde andre enheter eks. psykisk helse og habilitering Utrede og evt. å gjennomføre en utvidet bruk av systemet Mobil omsorg Eget verktøy for individuell plan TILTAK 2016 Utrede og lage kvalitetssystem Samhandling med brukerne. Følge utviklingen av Helsenett TILTAK 2017 Gjennomføre tiltak etter plan for Velferdsteknologi TILTAK 2018 Gjennomføre tiltak etter plan for Velferdsteknologi 9

81 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune OPPVEKST OG UTDANNING Barnehagene har nådd mange av sine mål fra sin forrige plan. Utstyr som Smart Board og I-pad er kjøpt inn, og kunnskap om og ferdigheter i bruken av utstyret har økt. Likevel må det arbeides med utprøving og kompetansespredning. Målene fra grunnskolens forrige plan er i varierende grad nådd. Infrastrukturen begynner å bli bra. I tråd med strategien har utstyr blitt oppgradert, elev-pc-parken jobbes kontinuerlig med, og det er ikke langt igjen før vi i Vennesla kan si at alle ordinære undervisningsrom er digitale. Det er viktig at barnehager og skoler følger opp med langsiktige budsjett for investeringer i digitale verktøy, i tråd med målene i denne strategien. Hvis ikke blir det vanskelig å følge rammeplan for barnehager og å nå kompetansemålene i LK06 der IKT er grunnleggende ferdighet i alle fag. Denne digitaliseringsstrategien henger nøye sammen med de lokale læreplanene for IKT i skole og plan for bruk av IKT i barnehagene, som skal utarbeides i løpet av 2014/2015. Videre er det gjort erfaringer med bruk av tykke/tynne klienter som har ført til at en nå er tilbake på standardiserte elev-pc L I med kompetansespredning for å få fullt utbytte av denne, både for elever og lærere. I denne digitaliseringsstrategien videreføres hovedsatsingsområdene fra den forrige strategien, både for barnehage og skoleområdet. Utviklingen innen IKT går veldig fort, og det er viktig å være bevisst på hvilke verktøy som til enhver tid gir best muligheter for kommunikasjon og læring. Vi er i undervisningssektoren inne i et paradigmeskifte der den tradisjonelle kunnskapsformidlingen dreies over mot kunnskapsinnhenting og refleksjon. Dette stiller store krav til omstillinger av både holdninger og metoder, og til strategisk planlegging av investeringer. Denne strategien skal i hovedsak bidra til det siste, og den er for barnehage og skole bygd opp innen tre hovedområder: - digitale verktøy fremmer informasjon og kommunikasjon - digitale verktøy fremmer læring gjennom variert lek og aktiviteter - tekniske løsninger fremmer læring gjennom variert lek og aktiviteter Innen hvert område er det satt opp delmål og tiltak for barnehage- og skoleeier, ledelse, ansatte, barn/elever og foreldre. Videre omtales økonomi og innkjøp med vedlegg som viser antatte kostnader for investeringer, og til slutt en del om kompetanseheving. Alle barn, unge og voksne i barnehager og skoler i Vennesla kommune er digitalt kompetente. Definisjon av begrepet digitalt kompetent: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte TEKNISKE LØSNINGER SOM FREMMER LÆRING GJENNOM VARIERT LEK OG AKTIVITETER Delmål: ansatte og barn har god tilgang til utstyr og løsninger som er tilknyttet eventuelle standardiserte fag- og fellessystemer. Disse sikrer enkel tilgang og lavt brukergrensesnitt for alle brukere, og sikker håndtering av personopplysninger. TILTAK FOR BARNEHAGENS LEDELSE ha langsiktig plan og budsjett for innkjøp og bruk av IKT-utstyr til ansatte og barn. Dette rapporteres jevnlig til barnehageeier, i tråd med denne digitaliseringsstrategien 10

82 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune sørger sammen med IKT-avdeling i kommunen for stabile løsninger for bruk av digitale verktøy (nettilgang, ev. trådløst nett etc.) ha rutiner for sikker håndtering av personinformasjon i ulike systemer TILTAK FOR BARNEHAGENS ANSATTE barnehagelærere har egen bærbar PC øvrige ansatte har tilgang til PC ha tilgang til nettbrett og Smart Board for trening av egne ferdigheter TILTAK FOR BARNA ha på hver avdeling tilgang på 4 nettbrett og 1 pc ha tilstrekkelig tilgang til Smart Board TEKNISKE LØSNINGER OG UTSTYR SOM FREMMER LÆRING Delmål: Ansatte og elever skal ha god tilgang på utstyr som er tilknyttet standardiserte fag- og fellessystemer. Disse sikrer enkel tilgang og lavt brukergrensesnitt for alle brukere, og sikker håndtering av personopplysninger. TILTAK FOR SKOLENS LEDELSE ha langsiktig plan og budsjett for innkjøp og bruk av IKT-utstyr til ansatte og elever, som rapporteres jevnlig til skoleeier, i tråd med digitaliseringsstrategien ha tilstrekkelig utbygd trådløst nett, dvs. tilgang til trådløst nett i alle undervisningsrom ha rutiner for sikker håndtering av personinformasjon i ulike systemer, gjennom bruk av FEIDE. TILTAK FOR SKOLENS ANSATTE hver lærer har tilgang til egen PC, enten bærbar eller stasjonær andre ansatte har tilgang til PC for å kunne gjøre sin jobb følger rutiner og prosedyrer for bruk av fag- og fellessystemer kjenner godt til og følger rutiner for sikker håndtering av personopplysninger TILTAK FOR SKOLENS ELEVER på alle trinn videreføres dekningsgrad for PC fra forrige strategi: o på barnetrinn (1.-7. trinn): minimum 5 PCer per ordinært undervisningsrom o på ungdomstrinn: 2 elever per PC i tillegg til datarom 11

83 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune DIGITAL FORVALTNNG HJEMMESIDE Hjemmesiden er grensesnittet ut mot innbyggere og næringsliv. Vi lanserte sammen med kommunene i Knutepunkt Sørlandet ny hjemmeside i juni Portalen (hjemmesiden) må gjøres mobiltilpasset, noe som vil gi brukerne nettsidene raskt og enkelt. Som følge av at våre innbyggere er mobile forventer de det samme av kommunen. En naturlig følge av dette er å tilby søknadsskjema på mobile flater slik at publikum kan søke tjenester hvor som helst og når som helst. INNSYN Media og innbyggere har blitt mer opptatt av innsyn og dialog. Fædrelandsvennen har i en artikkelserie kalt «Sørlandsporten» satt søkelys på hvorvidt postlistene til kommuner og offentlige etater er digitale og søkbare. Bakgrunnen for dette har vært det offentliges lite brukervennlige måte å presentere postlisten på. Fire kommuner i Agder har søkbare postlister med arkiv og Fædrelandsvennen skriver følgende: «Disse kommunene har digitalt søkbare postlister og digitalt tilgjengelig arkiv og burde være forbilde for de øvrige kommunene i Agder». Forespørsel om innsyn i offentlig journal har økt betydelig de to siste årene. 20 % stilling brukes til kontroll av offentlig journal samt behandling av innsynsforespørsler. Det finnes løsninger med søkbar postliste med/uten arkiv og postliste uten søkemotor. Vår postliste er uten søkemotor, og gir dermed ikke mulighet for fullpublisering av dokumenter. Søkbar offentlig journal innføres fra Som en forutsetning for effektive selvbetjeningsløsninger må informasjon gjøres tilgjengelig for innbyggere og andre interessenter. Tilgjengeliggjøring av flere elektroniske skjema og politiske saker vil gi innbyggerne en bedre service og samtidig kunne bidra til å øke innbyggernes politiske engasjement. Når det gjelder dokumenter fra politiske møter så blir disse i dag publisert på hjemmesiden i PDF-format og er ikke søkbare. Forrige IT-strategi hadde som mål og tiltak å innføre «Kommunal for internett» (søke-/publiseringsverktøy for politiske møter). Systemet vil gjøre det mye lettere for innbyggere/næringsliv/samarbeidspartnere å søke etter saker som har vært oppe til politisk behandling. Kommunen ønsker å bli mer åpen og tilgjengelig, og å utvikle mer fullautomatiske prosesser. «Kommunal for internett» videreføres fra forrige strategi. SOSIALE MEDIER Vi har siden juni 2010 hatt en offisiell Facebook side. I tillegg til hovedsiden har Moonlight, Frisklivsentralen og Kulturhuset egne Facebook sider. Det ble ved oppstart i 2010 laget «Retningslinjer for Vennesla kommunes tilstedeværelse i sosiale medier». Disse må revideres og de bør lages i tråd med KS sitt «Veikart for sosiale medier i kommunesektoren». Det må skilles mellom retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier og hvordan kommunen skal opptre på sine offisielle kontoer. Facebooksiden brukes daglig til å kunngjøre planer, krisekommunikasjon, nyheter innenfor kultur, kinoprogram. INNBYGGERVARSLING VIA SMS Det er ønskelig å ta i bruk en varslingstjeneste via SMS som kan benyttes til å varsle om kritiske hendelser som gasslekkasjer, ras eller flodbølger, eller mindre kritiske hendelser som endringer i vannforsyning, stenging av veg/vann o.l. Enhet for teknisk forvaltning har i dag en løsning til utprøving for varsling av f.eks. stenging av veg. Valg av leverandør må samkjøres slik at man får et felles system for planlagte og uforutsette hendelser. MÅL: Mer brukervennlig nettside tilpasset mobile enheter Tilby brukervennlige og sikre digitale tjenester til innbyggere, næringsliv og ansatte Sikre varsling i forhold til krise/beredskap/påminnelse/innbyggerinfo 12

84 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune TILTAK: Tilpasse nåværende hjemmeside til mobile arbeidsflater Alle skjema skal være elektroniske innen og være tilpasset mobile enheter Pålogging med ID-porten skal være standard Ta i bruk SvarUt/Svar Inn i 2015 Tegne avtale med DIFI om bruk av «Kontakt- og reservasjonsregister» 2014/15 Offentlig journal gjøres søkbar - første halvår 2017 Dokumenter fra politiske møter gjøres søkbare videreføres fra forrige strategi Anskaffe system for varsling i krisesituasjoner o.l. Revidere «Retningslinjer for Vennesla kommunes tilstedeværelse i sosiale medier» Gjennomføre kampanje for å få flere over på e Faktura og/eller Avtalegiro 2014 eller DIGITAL DIALOG ANSATTE Dagens situasjon: I strategisk IT-plan er følgende overordnede mål satt opp: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. Videre er noen av effektmålene i IT-planen: Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Utvikle mer fullautomatiske prosesser EDAG (ELEKTRONISK DIALOG MED ARBEIDSGIVERE) EDAG-prosjektet trer i kraft fra 1.januar 2015 og det kan kort forklares med at a-meldingen er en digital samordnet innrapportering om inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekksopplysninger som sendes via ALTinn til NAV, SSB og Skatteetaten. Altså alle opplysninger rundt et arbeidsforhold innberettes via a-meldingen med det formålet å forenkle arbeidsgivers innrapportering. A-meldingen erstatter: Lønns- og trekkoppgave Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk Oppgave til lønnsstatistikk (SSB) Melding til AA-registeret Deler av inntekts- og skatteopplysningsskjema HRM (LØNNS OG PERSONALSYSTEM) Dagens lønns- og personalsystem er hovedsystem for utbetaling av lønn, datafangst av personalopplysninger, kompetanseoversikt, rapportering til offentlige myndigheter mv. Mange av prosessene ut og inn av systemet er ikke integrert med HRM i dag. Dette gjør at man har risiko for at data forringes eller blir feil. For å kunne bidra til både effektivitet og god kvalitet på datafangst, må det vurderes å innføre flere elektroniske prosesser på de viktigste dataene. Dette er i første rekke personalmeldinger, reiseregninger, timelister. Det er også mindre prosesser og moduler som kan implanteres for at HRM skal bli et fullverdig mastersystem for kommunen. 13

85 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune MÅL Få på plass mastersystem for ansattdata og at alle data er samlet i et system HRM til system for korrekt lønns- og personaldata TILTAK Delprosjekt med oppstart 2015 gjennomgang og kartlegging av alle sektorielle prosesser knyttet til: o Visma HRM som lønns- og personalsystem o Skjemaflyt (prosesser) eller arbeidsrutiner som kan effektiviseres, se helheten i hvilke systemer og integrasjoner som i dag finnes ARKIV OG DOKUMENTHÅNDTERING Dagens situasjon: I forrige IT-strategi var "felles arkiv" et av tiltakene for å få et fremtidsrettet og sentralisert elektronisk arkiv. Skal arkivet kunne ivareta en forsvarlig dokumenthåndtering, med riktig og god kompetanse er et sentralt arkiv en forutsetning. Arkivfunksjonen er i dag spredt rundt på flere enheter. Gamle papirarkiv eksisterer fremdeles, men er ikke lagret i tilfredsstillende lokaler. Kompetansen til ansattes bruk av fagsystem, kjennskap til lovverk og forskrifter, samt hva som er arkivverdig kan bli bedre. For å ivareta en forsvarlig dokumenthåndtering innenfor alle fagområder, må det settes inn tiltak. Digitalisering av byggesaksarkivet vil øke tilgjengeligheten for ansatte, gjøre saksbehandlingen enklere og mer fullstendig. Tilgjengelighet for innbyggerne kan på sikt tvinge seg frem med tanke på at digital kommunikasjon blir hovedregelen. Post som sendes til kommunens postboks/adresse blir i dag spredt rundt på enhetene. De fleste enheter får også mye post til egen adresse. For å sikre dokumentfangst og sikker arkivhåndtering innenfor alle fagområder, må et sentralt postmottak/dokumentsenter etableres. Digital kommunikasjon mellom ulike fagsystem, er en forutsetning for at arkivet blir fullelektronisk og at arkivverdig dokumentasjon blir ivaretatt. Oppbevaring av kommunikasjon som går via sosiale medier og SMS er en utfordring. Kommunikasjonen er samtidsinformasjon, men vil være viktig å bevare for ettertid. For å kunne gjennomføre tiltak for og nå mål som settes i strategien, vil styrking av bemanningen på arkivet være en forutsetning. Det vil gjøre oss i stand til å automatisere flere arbeidsprosesser og utnytte systemet bedre. Skal arkivet kunne ivareta en forsvarlig dokumenthåndtering, med riktig, god faglig og teknisk kompetanse, vil disse målene være en forutsetning for å lykkes: MÅL Sentralt postmottak/dokumentsenter Fullautomatiserte prosesser i dokumentbehandlingen Redusere fysisk post TILTAK Kontinuerlig oppgradering av P360 i takt med utviklingen for å ta i bruk nye digitale løsninger Opplæring og bevisstgjøring av ansatte Kartlegging av arkivverdig informasjon Digitalisere plan- og byggesaksarkiv med tekstgjenkjennelse og med mulighet for kobling mot dagens sak/arkiv system sendes ut på anbud Flere integrasjon mellom fagsystem Lagring av kommunikasjon via sosiale medier og SMS Ordning og avlevering av gamle papirarkiv 14

86 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Tydelige krav og rutiner for saksbehandler/arkivar og opprydding i roller/rettigheter i P360 Få på plass kobling mellom sak/arkiv og Folkeregister/enhetsregister PLAN, BYGG OG GEODATA Dagens situasjon: Byggsøk er en nasjonal løsning for behandling av byggesaker elektronisk, og var med i forrige strategi. DiBK jobber med utvikling av ByggNett som skal overta for Byggsøk, og er ment å være et "Altinn for byggsektoren". Dette er et eksempel på et godt tiltak som et ledd i digital kommunikasjon. Det finnes også andre ulike applikasjoner for mobile enheter som vil kunne bidra til å gjøre arbeidsoppgaver også utenfor kontoret noe som vil være tidsbesparende og effektivt. Kommunene skal være en effektiv distributør av geodata med god kvalitet. Samfunnet og den enkelte skal vite hvilke tjenester som forventes, til hvilken pris og med hvilken kvalitet. Ajourhold og kvalitetsheving av geodata blir også stadig viktigere i forbindelse med utvidet bruk av selvbetjente løsninger. Her inngår også digitalisering av gamle reguleringsplaner. Kommunens kartløsning på internettportal per i dag er under avvikling, og etablering av ny løsning er allerede i gang. Det etableres også en kartløsning for mobile enheter som heter Kommunekart, og kan lastes ned som applikasjon til mobil og nettbrett, eller som webapplikasjon på Både kartløsning på internettportal og mobil enhet vil inneholde relevant geodata som eiendoms- og plankart. MÅL: Digital kommunikasjon skal være førstevalg ved kontakt med kommunen Byggsøk/ByggNett skal være førstevalg ved byggesaker og skal inngå i rutinene for disse prosessene Kommunens kartløsning skal være brukervennlig og inneholde oppdatert informasjon Dispensasjoner som er gitt i bygge- og plansaker skal framkomme på kartløsning Registrering av arbeidsordre for driftsenhetene skjer via en felles portal TILTAK: Bruk av Byggsøk skal ferdigstilles og igangsettes Oppmålingsmodul og mulighet for digital signatur ved kartforretning vurderes implementert Digitalisering av reguleringsplaner Se på mulighet for sammenkobling mellom Sak/Arkiv systemet opp mot matrikkel for henting av adresser Ferdigstille ny kartløsning på internettportal og kartløsning for mobile enheter, og publisere denne løsningen til innbyggere og næringsliv Etablere gode rutiner for publisering av dispensasjoner på kommunens kartløsning Etablere gode rutiner for ajourhold av geodata opp mot andre offentlige organer slik som Statens kartverk og Statens Vegvesen Etablere gode rutiner for og opplæring i bruk av applikasjoner for mobile enheter slik som for byggetilsyn Gjennomgang av informasjon på nettsiden gjøres minimum 2 ganger per år 15

87 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune TVERRGÅENDE SATSNINGSOMRÅDER En rekke områder i kommuner og fylkeskommuner går på tvers av kommunens tjenesteorienterte, lovpålagte oppgaver. De tverrgående satsningsområdene har som formål å understøtte de lovpålagte oppgavene, yte bedre tjenester til innbyggere og næringsliv samt sørge for at parters rettigheter blir ivaretatt. 5.1 INTERKOMMUNALT SAMARBEID Vennesla kommune har i en årrekke vært en del av Knutepunkt Sørlandet samarbeidet som samarbeider om ulike oppgaver innenfor bl.a. IKT området. Eksempler på samarbeid er anskaffelser av maskiner, utstyr og programvare. Det samarbeides også om utbygging av bredbånd, mobildekning osv. Interkommunalt samarbeid på IKT-området ble vurdert, og det ble gjennomført et grundig forprosjekt på dette. I februar 2011 ble det besluttet og ikke gå videre med felles drift, men i stedet se på samarbeid om utvikling av kommunale tjenester med IT som verktøy. I 2014 etablerte Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste (KR-IKT) er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Iveland og Birkenes, med til sammen ca innbyggere. Realiseringen av KR-IKT er resultat av en prosess som har pågått siden 2007, der en besluttet å utarbeide en felles IKTstrategi for Knutepunkt Sørlandet. IT Som nevnt tidligere i planen har vi foreløpig valgt å stå utenfor dette samarbeidet. Dette er noe som må vurderes løpende bl.a. i forhold til eventuelle oppgave- og strukturendringer som måtte komme. 5.2 KOMMUNIKASJONSLØSNINGER (TELEFONI/SAMHANDLING) Telefoniløsningen ble i 2014 oppgraderte, og vi gikk samtidig over fra tradisjonell linjebasert telefoni til IP-telefoni. Dette muliggjør en sentralisert telefoniløsning for hele kommunen, med desentraliserte sentralbord. Dette vil gjøre telefoniløsningen mer fleksibel (man kan flytte sentralbord til annet sted ved f.eks. sykdom). Man vil også få betydelig større utbytte av fraværsmarkering i Outlook. En sentralisering av telefonsentralene vil også gjøre at vi utnytter løsninger på en bedre måte gjennom å ta i bruk allerede eksisterende løsninger i stedet for å kjøpe nye. Det gir også en gevinst i forhold til færre serviceavtaler (i den grad det finnes serviceavtaler på eksterne sentraler), lavere strømforbruk og behov for færre linjer inn til hver sentral. Lync eller tilsvarende løsninger bør vurderes for hele organisasjonen. All erfaring viser at løsninger som Lync endrer brukernes måte å kommunisere/samhandle på. Dialog blir mer direkte og svar og avklaringer kommer raskere. Man kan dele dokumenter og skjermbilder uten og fysisk være på samme sted og samtaler kan foregå via Chat eller tale. Det er enkelt å lage konferanse med både interne og eksterne deltagere og med web-kamera kan man ha videomøter også. MÅL Minske antall småsentraler på eksterne bygg Etablere mer effektive kommunikasjonsformer Bedre utnyttelse av eksisterende løsninger TILTAK Avvikle telefonsentraler på eksterne bygg og integrere telefonene i sentral løsning på Herredshuset i når sentralene allikevel skal byttes ut eller utvides Etablere ny kommunikasjonsløsning (Med Lync funksjonalitet) over tid Utvide linjekapasiteten på Herredshuset i takt med nedlegging av sentraler på eksterne bygg 16

88 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune STRATEGISK LEDELSE OG IKT IKT har blitt sentralt i alle arbeidsprosesser som utføres. Det stiller krav til strategisk IKT kompetanse på ledernivå i kommunen. For å kunne oppnå gevinster av IKT-satsingen er det avgjørende at ledere på alle nivåer har kunnskap og evne til virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, med utgangspunkt i de muligheter teknologi kan gi for effektivisering og bedre tjenester. Behovet for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter opp om strategiske virksomhetsmål satt i kommuneplanen. Gjennomføring av endringsprosesser må være forankret i ledelsen. Gevinster av IKT-investeringer kan som regel ikke tas fullt ut før det er gjennomført organisatoriske endringer og kompetanseheving. Gevinstene kan også lett bli usynliggjort fordi frigjorte ressurser, som i stor grad vil være personalressurser, umiddelbart blir overført til nye, andre oppgaver eller til kvalitetsheving av eksisterende tjenester. Økt kunnskap om effektene av IKT-investeringer er nødvendig for å sikre gode prosesser ved gjennomføring av IKTprosjekter. Strategisk IKT-planlegging gjør det enklere å foreta de riktige strategiske valgene. MÅL Ha ledere som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologi og bruker dette til tjenesteutvikling og effektivisering Ha en strategisk IKT plan som er knyttet til kommunens overordnede planer inkludert økonomi TILTAK Gjennomføre opplæring i «Strategisk IKT ledelse» for lederteam og enhetsledere Større IKT-prosjekter skal ha prosjektledelse og prosjekteier skal være enhetene Prosjektplanene skal som et minimum inneholde mål, budsjett, gjennomføringsplan og gevinstrealisering 5.4 IKT KOMPETANSE For å kunne utvikle en moderne digital forvaltning er man avhengig av å ha digitalt kompetente brukere. Dette er en av utfordringene kommunen har i dag. I takt med de digitale løftene kommunen gjør må de ansatte også gjøres digitalt kompetente. Ved nyansettelser må det settes minstekrav til IT-kompetanse, og i særlig grad hos ledere. Innenfor skole er bruk av digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. For at elever skal lykkes i bruk av digitale verktøy i alle fag og på alle trinn, må organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling sees i sammenheng. Oppfølgende ledelse, god planlegging, inkludering av ansatte og avsatt tid til kompetanseutvikling er en forutsetning for å lykkes med IT satsingen. Alle ansatte har et ansvar for å vedlikeholde egen IKT kompetanse. Ledere og systemansvarlige er i fellesskap ansvarlige for å henholdsvis legge til rette for og gjennomføre opplæring i bruk av IT løsninger. Alle ansatte har behov for å vedlikeholde kompetansen. Det er en rivende teknologisk utvikling og den gjør at kravet til kompetanse hos brukerne og innbyggerne er økende. For å kunne gi innbyggere og næringsliv støtte og veiledning i bruk av de digitale løsningene kreves det ansatte som mestrer og forstår de aktuelle IKT løsningene. MÅL Brukere som mestrer den digitale hverdagen Kunne utnytte fagsystemene og løsningene vi har i dag bedre Alle ansatte skal ha tilbud om opplæring innenfor IKT området 17

89 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune TILTAK Anskaffelse av programvare for digital opplæring av ansatte og finne ansvarlig person for systemet Tydeliggjøre ansvarsområder for systemansvarlige i både skole og administrasjon Få inn «Nødvendig IKT kompetanse forventes» i alle stillingsutlysninger 5.5 ARKITEKTUR OG STANDARDISERING Vennesla kommune skal ha en IT-arkitektur som er skalerbar og fleksibel, basert på åpne standarder som gjør utveksling av data mellom systemer enkelt. Dette er avgjørende for samarbeid på tvers av sektorer og for å gi innbyggere og næringsliv en bedre digital tjeneste. Det er utviklet nasjonale fellesløsninger (felleskomponenter) som legger til rette for gode sammenhengende digitale tjenester på tvers av virksomhetsgrenser i offentlig sektor. Eksempel på slike er folkeregisteret, enhetsregisteret, Altinn, matrikkelen, ID-porten og SvarUt. Våre løsninger bør integreres mot disse felleskomponentene etter behov. Det må stilles krav til at leverandørene leverer løsninger basert på kjente felles komponenter og standarder. Difi sin referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor skal benyttes ved alle anskaffelser. Referansekatalogen for ITstandarder i offentlig sektor skal legge grunnlaget for en velfungerende IT-samhandling i offentlig sektor. Elektronisk samhandling internt i en offentlig virksomhet, mellom offentlige virksomheter eller med innbyggere og næringsliv, forutsetter IKT-løsninger som kan «snakke sammen». Bruk av åpne IT-standarder angitt i referansekatalogen som definerer grensesnittene mellom systemene sikrer dette. For å få en optimal og rimelig drift av IKT er vi avhengig av å standardisere i størst mulig grad. Dette gjelder både PCer, servere, nettverksutstyr, programvare osv. Ved innkjøp av nye større systemer bør disse være like med de løsninger som er valgt av øvrige kommuner i Knutepunkt Sørlandet dersom det er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig. Gjennom innkjøpssamarbeid i Knutepunkt Sørlandet har vi i dag felles innkjøpsavtaler. Dette forenkler standardisering. MÅL Etablere en IT arkitektur basert på kjente felleskomponenter og standarder Tydelige kravspesifikasjoner basert på nasjonale standarder og felleskomponenter Standardisert maskinpark Mest mulig effektiv drift TILTAK Sørge for at det i alle anbud knyttet til innkjøp av IKT-løsninger stilles krav til at felles kommunale standarder benyttes 5.6 GJENBRUK AV DATA OG BEDRE UTNYTTELSE I de kommunale og andre offentlige digitale systemer finnes det til sammen store mengder data om enkeltpersoner, organisasjoner, næringsliv, eiendommer osv. Likevel er det slik at innbyggerne og næringslivet i kontakt med kommunen må oppgi data som kommunen allerede besitter. En av hovedårsakene til dette er systemer som ikke «snakker sammen». Det kan skyldes at man ikke har utnyttet systemenes muligheter, at mulighetene ikke finnes i systemene i dag, at infrastrukturen systemene går på ikke er bygd for å kunne utveksle data eller det kan skyldes tolkning av lover og regler. Manglende gjenbruk av data kan av brukerne oppleves som frustrerende og at organisasjonen er treg. I tillegg er det også en økt risiko for feil når samme data må lastes inn på nytt i forskjellige systemer. 18

90 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Et optimalt gjenbruk av allerede eksisterende data i kommunale systemer og om mulig mot statlige systemer bør tilstrebes. Data om ansatte finnes f.eks. i mange forskjellige systemer og kvaliteten på dataene er av svært variabel kvalitet. Alle registre må oppdateres enkeltvis og ingen snakker sammen. Dette er utfordrende i forhold til sikkerhet og kvalitet på dataene. Det umuliggjør utveksling og gjenbruk av data mellom systemer. Et ID håndteringssystem er helt nødvendig for å få kontroll med rettigheter til data, oppdaterte registre i HRM, tilganger til datasystemer, telefonkatalog osv. Det å utnytte eksisterende systemer og bruke disse som verktøy til effektivisering, vil gi kvalitetsheving og tilfredse ansatte. Grunninvesteringen er den samme enten det er 10 eller 100 brukere. MÅL Bedre utnyttelse av eksisterende systemer og gjenbruk av data Øke datakvaliteten Få bort dobbeltarbeid TILTAK Innføre system for ID håndtering Utnytte eksisterende systemer bedre 5.7 IT-TJENESTEN De tiltakene som ligger i denne digitaliseringsstrategien vil på flere områder berøre teknisk IT drift. Det vil kunne ha konsekvenser for bemanning, økonomi og systemenes arkitektur. Sommeren 2014 gjennomførte Atea AS en evaluering av kommunens IT-løsninger og tjenester. Hensikt med denne evalueringen var å belyse detaljer angående dagens IKT løsninger og struktur, samt gi anbefalinger for hvordan skape en mer kostnadseffektiv og kontrollerbar forvaltning. Flere av anbefalingene i rapporten er tatt med i denne strategien. MÅL Bedre struktur på support Verktøy som kan gjøre oss i bedre stand til å håndtere klientmaskiner og mobile enheter Bedre utnyttelse av skrivere få ned antall enheter mer standardisering økt sikkerhet rundt utskrift TILTAK Det skal utarbeides en handlingsplan for teknisk IKT som støtter opp om tiltakene vedtatt i digitaliseringsstrategien Anskaffelse av administrasjonssystem for klientmaskiner og mobile enheter Anskaffelse av supportsystem 5.8 IT-TEKNISKE TILPASNINGER Som et ledd i en mer og mer kompleks IT løsning, og høyere krav til oppetid og sikkerhet i løsningene vil det være nødvendig å gjøre tilpasninger av teknisk art i bakenforliggende systemer. Vi har i dag utfordringer knyttet til strømstanser gjennom for liten batterikapasitet. Sentrale servere blir ikke stoppet på en forsvarlig måte ved bortfall av strøm. En oppgradering av strømforsyning og batteribackup kan også gjøre at enkelte utvalgte maskiner og systemer kan kjøre en periode under strømstans. En oppgradering av nettverket er også påkrevet. Dette for å tilfredsstille krav til hastighet og strømforsyning via nettverket for dagens løsninger. Det er her tenkt et løp hvor vi gjenbruker utstyret fra datarommet andre steder i organisasjonen. Det vil gi oss mulighet til å skifte ut det eldste utstyret lengst ute i nettverket og samtidig øke kapasiteten i på sentrale steder i nettverket for en lavest mulig pris. 19

91 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Mobilitet og tverrfaglig samarbeid krever fleksible IKT løsninger. I dag har vi en lagringsløsning som ikke støtter mobilitet. Det bør derfor opprettes et prosjekt for å se på løsninger som er mer i tråd med dagens behov. MÅL Sikre opptid på sentrale systemer Beskyttelse mot korrupte data Sikre at sentralbord og deler av servicetorg kan fungere under strømbrudd på inntil 1 time Få mer fleksible lagringsløsninger TILTAK E UPS er og eget strømnett Øke kapasitet på nettverket Igangsette prosjekt for å se på nye lagringsløsninger for ansatte Etablere backupløsning med lengre historikk 5.9 BREDBÅND Vi leier i dag bredbånd til ca. 35 lokasjoner rundt i kommunen. I hovedsak er det fiber basert bredbånd. Det er også lagt noe egen infrastruktur for bredbånd. Dette gjelder i sentrumsnære områder. De trekkerørene som er lagt de senere årene er ikke i nødvendig grad tegnet/målt inn på våre kartsystemer. Det vil være avgjørende at dette blir gjort før vi kan legge fiber i rørene. Ved manglende inntegning av kabler med dybder/ kummer osv. vil det ikke være mulig å sikre høy nok oppetid Når kommunen selv legger egen fiber tar man også risikoen ved brudd på fiberkabelen. MÅL Senke kostnadene knyttet til IT-infrastruktur TILTAK Legge ned trekkerør i alle grøfter som graves i kommunen Alle trekkerør tegnes inn på digitale kart med angitt dybde, kummer og føringsveier 5.10 FRI PROGRAMVARE I noen år har vi benyttet oss av OpenOffice i skole. Open Office er en gratis Office pakke basert på åpen kildekode. Løsningen har fungert bra teknisk, men det har vært litt utfordringer i forhold til kompatibilitet med andre systemer. Grunnet et komplekst regelverk rundt lisenser har vi også i perioder vært feil lisensiert på Microsoft lisenser. Derfor valgte vi i 2013 å inngå en leieavtale på de mest vanlige Microsoft lisensene både for skole og administrasjon. På skolelisensene ligger også Microsoft Office inne i pakken, og behovet for OpenOffice falt dermed bort. Kommunen benytter allikevel fri programvare på enkelte servere og i noen driftssystemer GRØNN IT IT har historisk sett vært lite miljøvennlig. De senere årene har fokuset på mer miljøvennlige løsninger vært stort. Virtualisering av serverparken har gjort mye i forhold til strømforbruk og varme. I løpet av de siste 4 årene er antall fysiske servere redusert fra ca. 40 til omkring 10. I P 20

92 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Et område hvor det kan gjøres miljømessige, økonomiske og sikkerhetsmessige forbedringer er utskrift. I dag har kommunen 11 skrivere bare i 1 etasje på Herredshuset. Som et eksempel bør dette ned til 3 stk. I takt med utskiftning og behov skal eksisterende skrivere erstattes med multifunksjonsmaskiner. Dobbeltsidig utskrift i sort/hvit skal være standardvalget. Vi ønsker å ha et fortsatt fokus på miljøvennlige IT-løsninger i tråd med den pågående Miljøsertifiseringen av Vennesla kommune. MÅL Senke strømforbruk Færre enheter (fysiske bokser) Gjennomføre mer support fra arbeidsplassen Minske unødvendig utskrift Lavere papirforbruk på skrivere TILTAK Økt virtualisering Anskaffelse av administrasjonssystem for klient maskiner Standardisere og sentralisere innkjøp av skrivere og multifunksjonsmaskiner 5.12 DIGITALE POLITIKERE I forbindelse med kommunevalget i 2011 innførte Vennesla kommune «digitale politikere» gjennom innføring av P360 emeetings på ipad. Alle politikere samt en del vararepresentanter, kommuneadministrasjon og støttefunksjoner ble utstyrt med hver sin ipad. Løsningen har fungert svært bra og ønskes videreført i neste 4 års periode. MÅL Tilby UO dokumenter på nettbrett TILTAK Anskaffelse av nye nettbrett til alle politikere i kommunestyret og utvalg Etablere løsning for sikre dokumenter på nettbrettet 5.13 SKY-TJENESTER Såkalte «Sky-tjenester» er i sterk vekst, og flere og flere av våre leverandører tilbyr sine løsninger som en tjeneste i «skyen». Et eksempel på en skytjeneste er Facebook. Større bruk av Sky-tjenester er en måte å møte behovet for økt bemanning på. Driftsmessig har det åpenbare fordeler ved at det normalt ikke krever vedlikehold på klientmaskinen. En kritisk faktor er stabil internettforbindelse i tjenester som kjøres i skyen. Ved et eventuelt bortfall av nettforbindelse vil systemet bli utilgjengelig. Vi har i dag 8 timers responstid på kommunikasjon ut av huset og dermed en feilrettingstid tilsvarende en hel arbeidsdag i tillegg til tiden det tar å feilrette. MÅL Å kunne fokusere på kjerneoppgaver i stedet for drift av støttesystemer Frigjøre tid til utvikling og proaktiv feilretting Begrense kritiske faktorer i forhold til nedetid TILTAK Ut i fra driftshensyn søke skyløsninger der det er praktisk mulig, og ikke er utfordrende i forhold til sikkerhet og integrasjoner mot andre systemer 21

93 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Gjennomgang av responstidsavtaler på kritiske nettforbindelser og kritisk utstyr 5.14 PERSONVERN, TAUSHETSPLIKT OG INFORMASJONSSIKKERHET Ny teknologi og økt kompleksitet i eksisterende løsninger gir økte krav til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Bruk av mobile enheter, minnepinner og trådløse nettverk utgjør et mye mer komplekst trusselbilde og en større sikkerhetsrisiko enn for få år siden. Håndtering av sikkerhet må være en løpende prosess. Kommunen har lagt vekt på at sikkerhetsansvaret ligger hos ledelsen. Alle ansatte må forstå og følge de rutiner som danner grunnlag for god sikkerhet. Alle ansatte plikter å underskrive taushetserklæring, samt sette seg inn i gjeldende IT-reglement, samt underskrive dette. Kommunen benytter ekstern leverandør til å drifte våre ytre (mot internett) sikkerhetsbarrierer slik at man sikrer høy kompetanse på dette. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, mens sensitive personopplysninger er opplysninger om «rasemessig eller etnisk bakgrunn, politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger». Internkontroll skal bidra til å sikre forsvarlig behandling av personopplysninger. Det er viktig å etablere og vedlikeholde planlagte og systematiske tiltak for å sikre at lovens krav til behandling av personopplysninger oppfylles. Informasjonssikkerhet er å sikre at personopplysninger og andre informasjonsverdier ikke kommer på avveie. Informasjonssikkerhet er ivaretakelse av konfidensialitet, tilgjengelighet, integritet og kvalitet bl.a. ved elektronisk behandling av personopplysninger som f.eks. ved bruk av alle typer digitalt utstyr som bærbare PC-er, mobiltelefoner, minnepinner osv. God informasjonssikkerhet og god internkontroll vil bidra til å sikre at kommunen behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. MÅL Sikkerhetsløsningene skal være i tråd med Datatilsynets gjeldende krav Alle ansatte skal ha et bevisst forhold til datasikkerhet generelt Øke teknisk datasikkerhet Kunne tilby fleksible og sikre lagringsløsninger for ansatte i «skyen» Komplettere internkontroll (håndbok) for informasjonssikkerhet og få denne forankret i ledelsen TILTAK Det skal gjennomføres risikovurderinger av nye løsninger Bevisstgjøring av ansatte i forhold til datasikkerhet Utarbeide prosedyrer knyttet til teknisk IKT Sikring av trådløst og kablet nett mot uautorisert tilgang Tilby kommunal «skyløsning» for lagring av data Internkontroll for informasjonssikkerhet blir en del av kommunens helhetlige styringssystem Etablere en sikkerhetsorganisasjon med definert sikkerhetsansvarlig 22

94 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune INTERNKONTROLL OG AVVIKSHÅNDTERING Internkontroll er «alle systematiske tiltak som virksomheten iverksetter for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i og i medhold av lov eller forskrift» (NOU 1987 nr.32) Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler «den som er ansvarlig» for virksomheten. Med dette menes virksomhetens ledelse/eier. Internkontrollforskriften og e Forvaltningsforskriften setter krav til virksomheter i form av aktiviteter for karlegging, risikovurdering og handlingsplaner. e Forvaltningsforskriftens 13 (gjelder fra ) sier bl.a. Forvaltningsorganet skal ha en internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder for styringssystem for informasjonssikkerhet. Internkontrollen bør være en integrert del av virksomhetens helhetlige styringssystem. Kommunen har ikke tilfredsstillende helhetlig styringssystem (kvalitet- og HMS-system) idag. Dette har blitt påpekt av Arbeidstilsynet ved tilsyn. Våren 2014 påbegynte organisasjonsseksjonen et arbeid med å se på forskjellige systemer, som skal implementeres i flere enheter. MÅL Alle enheter og seksjoner skal ha et helhetlig styringssystem (kvalitet- og HMS-system) TILTAK Anskaffe kvalitet- og HMS-system (Internkontroll) for bruk i alle enheter og seksjoner 23

95 Fokus område Investeringer ink MVA Elektronisk samhandling i Helse og Omsorg Velferdsteknologi Prosjekt innføring Utvide Mobil Omsorg Kvalitetssystem Oppvekst og utdanning SKOLE FEIDE-løsning PC/nettbrett Trådløse accesspunkt Smartboard Barnehage PC/nettbrett Trådløse accesspunkt Smartboard Digital dialog - innbyggere/samarbeids Digital post ut - frist Ekspedering PDF Signering Digital dialog - ansatte/politikere Visma HRM, moduler (resultat av delprosjekt) Reiseregning Personalmelding Timeregistrering Arkiv og dokumenthåndtering Forprosjekt Digitalisere byggesaksarkiv (papir)

96 Plan, bygg og geodata Applikasjoner for mobile enheter Digitalisering av reguleringsplaner Kvalitet- og HMS-system IT-tekniske tiltak 5.2 Samhandlingsløsning - Lync Mastersystem for ansattdata Driftssystemer IT IT-tekniske tiltak Sikring av trådløst og kablet nettverk Terminalservere sikker-sone Trekkerør for fiber Digitale politikere Teknisk tilrettelegging / Stabilitet Kompetanseheving Totalt

97 Fokus område Drift eks. MVA Elektronisk samhandling i Helse og Omsorg Drift Mobil omsorg Veilederen.no Individuell plan Oppvekst og utdanning FEIDE Kommunelisens Smartboard programvare Digital dialog - innbyggere/samarbeids Oppgradere hjemmeside Elektroniske søknadsskjema El skjema tilpasset mobile enheter Søkbar offentlig journal Søkbare møtebøker (OpenGov Meeting) Innbyggervarsling krise/beredskap Digital post ut - frist Ekspedering Digital dialog - ansatte/politikere Delprosjekt Visma HRM (prosesskartlegging) Reiseregning Personalmelding Timeregistrering Arkiv og dokumenthåndtering Kontinuerlig oppgradering P Modul for oppslag mot enhet- og folkereg Plan, bygg og geodata Byggsøk

98 Applikasjoner for mobile enheter Web3 - kartløsning IT-tekniske tiltak IKT-kompetanse - elæring Supportsystem ID Håndteringssystem ebudsjett ehandel Altinn integrasjon / edag Microsoft-lisensavtale(økning) HMS/kvalitetsystem

99 VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode 060 Saksbehandler Hans Petter Furuborg Saksgang Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Plan- og økonomiutvalget Administrasjonsutvalget Kommunestyret DIGITALISERINGSSTRATEGI SAMMENDRAG: IKT spiller en stadig større rolle i vår hverdag. En gjennomtenkt og langsiktig satsning på IKT er viktig for å støtte opp om en god utvikling av kommunens tjenester. Digitaliseringsstrategien er en videreføring av tidligere IT-strategi. Strategien rulleres hvert andre år, mens økonomivedleggene rulleres årlig i samsvar med budsjettarbeidet. Oppfølgingsansvaret ligger til Servicetorget. Digitaliseringsstrategien oppsummerer ledelsens syn på hvordan kommunen skal utvikle seg digitalt de neste 4 årene. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til vedlagte Digitaliseringsstrategi for Vennesla kommune. 2. De økonomiske konsekvenser sees i sammenheng med budsjett og økonomiplan. Vedlegg: Vedlegg 1 Digitaliseringsstrategi Vedlegg 2 Investeringsplan Vedlegg 3 Driftsutgifter

100 Bakgrunn for saken: Å kunne møte morgendagens utfordringer på en god og forventet måte gjennom å ta i bruk tilgjengelig teknologi Å kunne møte fremtidens behov for arbeidskraft innenfor tjenesteområdene Å kunne tilby et digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv Å kunne legge til rette for økt samarbeid i kommuneforvaltningen Merknader: Hovedmålet i strategien er: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der publikum, samarbeidspartnere og/eller ansatte er tjent med det. Det er også skissert 5 effektmål Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser Strategien bygger på kommunens IT-strategi , samt KS sin Digitaliseringsstrategi og har hovedfokus på følgende 3 satsningsområder: - Digital forvaltning - Elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren - Oppvekst og utdanning SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER Digital forvaltning Vennesla kommune ønsker å bli mer åpen og tilgjengelig, og å utvikle enda flere fullautomatiserte prosesser. Tilgjengeliggjøring av flere elektroniske skjema internt og eksternt, vil gi innbygger/næringsliv og ansatte en mer rasjonell saksbehandling. Hovedfokus i strategien er at digital kommunikasjon skal være det naturlige førstevalg i dialogen med kommunen. Der det er mulig å føre dialog, skal digital kommunikasjon være den foretrukne kanal. Gjennom digitaliseringsstrategien vil kommunen langt på vei oppfylle målet med å tilby brukervennlige og sikre digitale tjenester til innbyggere/næringsliv og ansatte. 2

101 Elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren «Vi skal gi helhetlige, effektive og faglig forsvarlige omsorgstjenester til innbyggerne». Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt og tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med manglende arbeidskraft. Utprøving av velferdsteknologi videreføres. Plan for videre bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgssektoren er under utarbeidelse. Nettbrett har gitt kvalitetsheving i hjemmetjenesten, og det legges opp til utvidet bruk i perioden. Helelektronisk arkivsystem for brukeropplysninger er innført. Oppvekst og utdanning Innføring av FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) i skole gir elever og lærere tilgang til digitale ressurser via et brukernavn og et passord. Det er en forutsetning for å kunne ta i bruk nye digitale tjenester på en enkel måte. FEIDE følger deg gjennom hele utdanningen. Et mål i delstrategien til oppvekst og utdanning er: «Alle barn, unge og voksne i barnehager og skole er digitalt kompetente». Det satses i perioden å nå dekningskravet på teknisk utstyr (PC/Smartboard). Trådløs dekning bør økes i takt med bruk. Bruk av nettbrett er under utprøving. Gir dette god effekt på læring, kan det for eksempel føre til at behovet for PC og læremiddel i bokform reduseres. TVERRGÅENDE SATSNINGSOMRÅDER Interkommunalt samarbeid vedr. drift av IKT-området ble vurdert, men det ble besluttet å se på samarbeid om utvikling av kommunale tjenester med IT som verktøy. Effektive kommunikasjonsløsninger bør etableres for å bedre utnyttelse av eksisterende løsning, og etablere mer effektive kommunikasjonsformer. Strategisk IKT-planlegging gjør det enklere for ledere å foreta de riktige strategiske valgene. Kommunen ønsker ledere som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologi, og bruker dette til tjenesteutvikling og effektivisering. Vedlikehold av IKT kompetansen til de ansatte er viktig for å kunne mestre den digitale hverdagen, og samtidig kunne utnytte systemer og løsninger best mulig. Standardisering av maskinpark, drift og fellesløsninger gir fleksible og driftseffektive løsninger, og gjør utveksling av data mellom systemer enklere. Gjenbruk av data og bedre utnyttelse av eksisterende systemer vil gi økt kvalitet på informasjon vi innehar, og reduserer dobbeltarbeidet. 3

102 IT-tjenesten vil med bedre struktur på support kunne skape en mer kostnadseffektiv forvaltning av ressursene. IT-tekniske tilpasninger vil kunne sikre opptid på sentrale systemer, beskytte mot korrupte data og gi mer fleksible lagringsløsninger. Grønn IT er et område vi ønsker å ha fokus på gjennom reduksjon av fysiske bokser og utskrifter, innføring av nettbrett til politikere og ansatte, samt økt virtualisering. Løsning med nettbrett til digitale politikere videreføres i neste 4-årsperiode, hvor også UO-dokumenter tilbys på nettbrettet. Sky-tjeneste er i sterk vekst, og utvidet bruk av disse kan være en måte å møte behovet for økt bemanning på. Flere nye løsninger leveres bare i skyen. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet må være en løpende prosess, der bevisstgjøring av ansatte er en viktig faktor. Sikker behandling/lagring av personopplysninger og økt teknisk sikkerhet er et prioritert område. Et helhetlig styringssystem for ivaretagelse av internkontroll og avvikshåndtering må utarbeides. 4

103 90/14 Budsjett og økonomiplan Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 1 Arbeidsmiljøutvalget /14 1 Bygg- og miljøutvalget /14 1 Levekårsutvalget Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret

104 Vennesla kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag tekstdel

105 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 2

106 INNHOLD 1 Rådmannens innledning Forslag til vedtak Årsbudsjett Skattesatser / marginavsetning Eiendomsskatt Kommunale avgifter og betalingssatser Låneopptak Satser for sosialhjelp Tilskudd til private barnehager Tilskudd Generelt Økonomiplan Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Innledning Formelle forhold Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Økonomiske hovedlinjer Nasjonalt Kommunesektoren Vennesla kommune Kommunen som samfunnsutvikler Innledning Befolkningsutvikling Boligbygging Vennesla sin plass i en region i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling - miljø, klima Forebygging og samfunnssikkerhet Folkehelse og universell utforming Bolig og tomtestruktur Kultur, idrett og friluftsliv Kommunen som tjenesteyter Innledning Barnehage Skole Skolefritidsordning (SFO) Utdanningsnivå i befolkningen Likestilling Sosiale forhold Helse- og omsorgstjenesten Lege Kompetanse Forebygging tidlig innsats Likestilling Skolestruktur Helse og omsorg Kommunen som arbeidsgiver Innledning Organisasjon og ansatte Sykefravær Arbeidskraft Likestilling Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 3

107 8 Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier Innledning Netto driftsresultat Lånegjeld Likviditet Finansavkastning Disposisjonsfond Infrastruktur Etikk Økonomistyring Kommunen som eier Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Innledning Administrasjon og politisk styring Valgdeltakelse Saksbehandling Lokaldemokrati Økonomisk driftsramme Innledning Kommunens driftsinntekter Skatt på formue og inntekt Statlige rammeoverføringer Frie inntekter Avgifter og betalingssatser Eiendomsskatt Rente- og avdragskompensasjon Integreringstilskudd - flyktninger Statstilskudd ressurskrevende tjenester Konsesjonskraftinntekter Konsesjonsavgift Utbytte Rente-, avdragsinntekter og avkastning Kommunens driftsutgifter Lønns- og prisvekst Pensjonskostnad og -premie Tilskudd til private barnehager Rente- og avdragsutgifter Innsparings- og effektiviseringstiltak Netto driftsresultat Disponering av netto driftsresultat Investeringsbudsjett Investeringer i budsjett og økonomiplan Finansiering av investeringene Investeringer utenfor rådmannens forslag til økonomiplan Budsjettrammer seksjoner og enheter Politisk styring og kontrollorganer Rådmannen Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 4

108 12.14 Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Enhet for barn og familie Enhet for habilitering Hovedkjøkkenet Venneslaheimen omsorgssenter Hægelandsheimen omsorgssenter Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Enhet for psykisk helsevern NAV Enhet for park og idrett Enhet for teknisk forvaltning Enhet for byggforvaltning Vedlegg Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7A Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7B Budsjett 2015 for kontrollutvalg og revisjon Kirkelig fellesråd Søknader om tilskudd o.l. som ikke er lagt inn i budsjettet Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 5

109 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden I likhet med tidligere er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokument. De siste årene har kommunen hatt en stram økonomi. Vi har imidlertid oppnådd stabilt gode regnskapsresultat og klart å bygge opp noen reserver. Vennesla er en kommune i vekst. Innbyggertallet øker mer enn landsgjennomsnittet og snittet av kommunene på Agder. Dette er selvsagt svært positivt. Men veksten gir oss økonomiske utfordringer i forhold til tjenestetilbudet. Det samme gjør utviklingen med stadig flere eldre og andre personer med store hjelpebehov. Økte pensjonsutgifter er også en stor utfordring for hele kommunesektoren. I den økonomiplanen som nå legges fram er de årlige resultatene svakere enn de har vært de siste årene. Dette er etter at store vedtatte investeringsprosjekter er lagt inn. En har forsøkt å ta høyde for utfordringer knyttet til demografiske endringer og en hardt presset budsjettsituasjon på noen av tjenesteområdene. Disse forholdene gjør at det har vært nødvendig å foreslå innsparings- og effektiviseringstiltak som til sammen beløper seg til ca. 10,2 mill. kr. i 2015 og øker gradvis til ca. 13,8 mill. kr. fra og med Rådmannen foreslår også en oppskriving av eiendomsskattetakstene med 5 % pr. år i 2017 og Dette gir en økt inntekt på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. i Til tross for disse tiltakene legges budsjettet fram med et netto driftsresultat som er betydelig svakere enn statens mål på 3 % av driftsinntektene. I forslaget ligger det inne investeringer for til sammen ca. 435 mill. kr. i løpet av perioden. Ca. 142 mill. av dette er vann- og avløpsprosjekter som finansieres gjennom avgiftene. Den desidert største investeringen er bygging av ny svømmehall. Kommuneplanen for ble vedtatt av kommunestyret med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår Utvikling befolknings-/næringsutvikling. Innenfor det som er økonomisk mulig å oppnå har rådmannen forsøkt å la dette være styrende for arbeidet med budsjett og økonomiplan. For å kunne møte de utfordringene kommunen står overfor er det helt avgjørende å fortsatt få til et godt samspill mellom politikerne, kommunens ledelse, de ansatte og deres organisasjoner. Sammen må vi søke etter de gode og effektive løsningene som kan gi oss en god og utviklingsorientert kommune også i framtida. Vennesla, Svein Skisland Rådmann Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 6

110 2 Forslag til vedtak 2.1 Årsbudsjett 2015 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2015, med tilhørende forutsetninger vedtas Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2015 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % Eiendomsskatt I medhold av Eiendomsskatteloven 2 og 3, første ledd, bokstav a, videreføres det for 2015 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. Differensiert skattesats for boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes for 2015 til 4,5 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12 bokstav a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet, jfr. Eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 5 skal fritas for eiendomsskatt. For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav a, samt bygninger med historisk verdi i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav b. (Kun eiendommer som er fredet fritas etter Eiendomsskatteloven 7 bokstav b.) Fritak etter 7 pr er ført opp på vedlagt liste. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret Kommunale avgifter og betalingssatser For 2015 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp, slam og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 305,- pr. boenhet med pipe. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 7

111 Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Betaling for kost i barnehagen, og gebyr ved for sen henting av barn i barnehagen økes ikke. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Husleie for privatpraktiserende fysioterapeut i Venneslatunet foreslås økt med kr ,- pr. måned. Betaling for trygghetsalarm økes med kr. 50,- pr. måned. Betaling for hjemmehjelp til de med inntekt over 2 G økes med kr. 100,- pr time. Betaling for middag på dagsenter for eldre økes med kr. 52,-. Betaling for transport til dagsenter for eldre økes med kr. 17,- pr. dag. Gebyr for manglende parkeringsplasser i sentrum økes ikke. Festeavgift for graver økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,0 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2015 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr ,- som startlån til videre utlån Kr ,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, renteog avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret , sak 32/13. For resterende bruk av lån i budsjettet, benyttes ubrukte lånemidler, kr ,-. Kassekredittgrensen settes til kr , Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 8

112 2.1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass, kr ,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr ,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vannog avløpsprosjektene, samt IT-investeringene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2.2 Økonomiplan Økonomiplan for perioden vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 9

113 2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg., provisjoner, andre fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 10

114 Budsjettskjema 1B - drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Politisk styring og kontrollorg Rådmannskontoret Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Barn og familie Habilitering Hovedkjøkken Venneslaheimen Hægelandsheimen Hjemmetjeneste og rehab Psykisk helsevern NAV Park og idrett VAR - teknisk Vei - teknisk Byggforvaltning Diverse Totalt Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 11

115 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk Bud Bud Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 12

116 Økonomisk oversikt - investering Regnsk Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 13

117 Budsjettskjema 2A - investering Regnsk Bud Bud Bud Bud Bud Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidl.års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 14

118 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud Div. IT-investeringer Homme idrettsanlegg, tilkobling avløp Maskiner/utystyr Vennesla ungdomsskole, uteareal Hægeland kirkegård Nytt toppdekke, kunstgressbanen Gågate, lekeareal Innløsning / grunnerverv Strandsti Venneslafjorden Lydanlegg kinoen 110 Varmegardin til dør til kafé på Kulturhuset 100 Rullestolrampe, Øvrebø kirke 250 Brannalarm m.v., Hægeland herredshus Div. vann og avløpsinvesteringer Maskiner og utstyr, Teknisk forvaltning Rassikring Oppgradering broer, hengebroer og tunneller Hovedplan veg / trafikksikkerhet Oppgradering veglysanlegg Ny bru Åsvegen Veg, Horrisland Rus-/psyk.boliger, inventar og utstyr Lokaler til Teknisk forvaltning Lokaler til Byggforvaltning Ombygging av Herredshuset Måleutstyr, plan og utbygging 150 Svømmehallen Barnehage / skole Utbedre bad, Måneglytt 200 Inventar og utstyr til kantina, Skarpengland skole Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 15

119 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud Oppgradering lysløyper 480 Bru Tveite 450 Utbedring Støavegen 700 Rakkestad (veg) Enøk-tiltak Diverse prosjekt Totalt Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 16

120 3 Innledning 3.1 Formelle forhold Kommunelovens 45 sier at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjett- og regnskapsforskriftene setter følgende krav til en kommunes årsbudsjett: a. Det skal være reelt, fullstendig og oversiktlig. b. Budsjettet skal balanseres. Det er normalt ikke anledning til å budsjettere med regnskapsmessig underskudd. c. Eventuelt regnskapsmessig underskudd skal føres til dekning i budsjettet senest to år etter at det har oppstått. d. Ved behandling av budsjettet skal det vurderes spesielt om det er behov for å styrke likviditeten ved å tilføre midler til kommunens kontantbeholdning. Når det gjelder økonomiplanen sier kommunelovens 44 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. I økonomiplanen skal det videre inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og garantiansvar samt oversikt over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Kommunelovens 60 inneholder bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Dersom minst ett av vilkårene i pkt. a-d nedenfor er oppfylt skal fylkesmannen føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak: a. Kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet. b. Kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen. c. Kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt. d. Kommunen følger ikke vedtatt plan for dekning av underskudd. Det er opprettet et register over alle kommuner som er underlagt slik godkjenning (ROBEK). Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 17

121 3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen, og inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen. Foto: Ingvald Ingebretsen Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 18

122 4 Økonomiske hovedlinjer 4.1 Nasjonalt I nasjonalbudsjettet for 2015 legger regjeringen fram tilstanden, og de samlede utsiktene for norsk økonomi. Disse vil være avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene i mellom har Vennesla kommune begrensede muligheter til å selv påvirke våre inntekter. Det som er helt avgjørende er hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren. Veksten i internasjonal økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen, selv om utviklingen fortsatt er preget av ettervirkningene av finanskrisen. I euroområdet ligger verdiskapningen langt under nivået i 2008, og arbeidsledigheten er høy i mange land. Norsk økonomi er fortsatt preget av høy aktivitet. Sysselsettingen stiger og arbeidsledigheten er lav både sett i historisk perspektiv og ikke minst i forhold til andre land. Det ligger også an til vekst de nærmeste årene, men underliggende utviklingstrekk peker i klar retning av at vi ikke kan forvente like stor vekst framover som det vi har sett de siste tiårene. Etterspørselen fra oljevirksomheten forventes å gå ned. Norsk økonomi er svært følsom for utviklingen i oljeprisen. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå vil stille store krav til vår omstillingsevne. 4.2 Kommunesektoren Ved inngangen til 2015 er kommuneøkonomien klart strammere enn det Stortinget la opp til når statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt. En skattesvikt som per. september anslås til 2,6 mrd. kroner for 2014 som helhet, og sterkere vekst i behov og kostnader enn forutsatt på en rekke områder, fører til en presset økonomi i svært mange kommuner. Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i frie inntekter på 4,4 milliarder for kommunesektoren samlet. Dette gir en realvekst på 1,4 %. Vesten i de frie inntektene er omtrent som anslått i vårens kommuneproposisjon og dekker ifølge regjeringen økte utgifter som følge av demografi og pensjon. I tillegg skal veksten dekke en forsterket satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Noe av veksten er også begrunnet i behovet for å styrke kommunenes tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjettet i Stortinget. Det endelige budsjettet vil ikke være vedtatt før nærmere jul. Mye vil imidlertid være avklart når finanskomiteen legger fram sin innstilling om budsjettrammene 20. november. Regjeringen har satt i gang flere store plan- og utredningsarbeider som vil pågå i planperioden. Ny kommunereform er varslet gjennomført innen Samtidig vil regjeringen se på oppgavene til det regionale nivået. Våren 2015 legges det Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 19

123 fram en stortingsmelding med forslag til hvilke oppgaver som kan overføres fra staten til kommunesektoren. Ny nasjonal helse- og sykehusplan legges fram våren Samtidig med dette har Sørlandet sykehus igangsatt et langsiktig planarbeid for utvikling av fremtidens sykehusdrift mot Endringene som her skisseres vil ha svært store konsekvenser for fremtidig oppgavefordeling mellom sykehus og kommune. 4.3 Vennesla kommune Gjennom flere år har Vennesla kommune hatt en stram økonomi. Kontinuerlige omstillingsprosesser og effektivisering har vært nødvendig for å holde kontroll på utgiftene. Det har likeledes vært nødvendig å styrke inntektssiden gjennom innføring av generell eiendomsskatt fra og med Dette sammen med stabilt gode rammevilkår fra staten, god avkastning på finanskapitalen og høye utbytter fra Agder Energi har gjort det mulig å oppnå stabilt gode regnskapsresultater de siste årene. Unntaket fra dette var 2008 da finanskrisen gav oss store utfordringer med negativ avkastning på finanskapitalen. De gode resultatene de siste årene har gjort det mulig å bygge opp en viss fondskapital i kommunen. Til sammen på generelt disposisjonsfond og bufferfond for svingninger i finansmarkedet har vi pr. i dag (forutsatt vedtak i samsvar med innstillingen i 2. tertialrapport) ca. 60 mill. kr. Samtidig har vi fram til nå klart å holde kommunens lånegjeld på et akseptabelt nivå. Disse forholdene gjør oss mindre sårbare i forhold til raske svingninger i økonomien. For å kunne ha en stabilt god økonomisk handlefrihet i kommunene anbefaler staten at netto driftsresultat (det kommunen sitter igjen med når den ordinære driften samt renter og avdrag er betalt) er på minimum 3 % av driftsinntektene. For Vennesla kommune betyr dette i underkant av 30 mill. kr. pr. år. I det forslaget som nå legges fram er vi langt fra å nå dette målet. For perioden samlet er imidlertid resultatet noe bedre enn det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Det har vært en stor utfordring å kunne sy sammen en økonomiplan med et akseptabelt resultat for de nærmeste fire årene. Generell skattesvikt og store driftsmessige utfordringer på enkelte tjenesteområder gjør at vi i 2014 ikke kan regne med like godt regnskapsresultat som vi har hatt de siste årene. Mange av de samme utfordringene «følger» oss inn i neste år og årene framover. Det har vært nødvendig å styrke helse- og omsorgstjenestene betydelig på grunn av økende antall eldre, flere sterkt ressurskrevende brukere og generelt sterkt press på tjenestene. Videre må det tas høyde for store økonomiske utfordringer innen barnevernstjenestene, økende etterspørsel etter barnehageplasser, økte pensjonsutgifter samt økte utgifter som følge av tidligere vedtatte og planlagte investeringer. For å møte de utfordringer som er skissert ovenfor er det helt nødvendig å gjennomføre kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Rådmannen har foreslått en samlet kostnadsreduksjon på ca. 10,4 mill. kr. i Fra 2016 øker denne til ca. 12,8 mill. kr. og til henholdsvis 13,5 mill. kr. og 13,8 mill. kr i 2017 og Samtidig foreslås en oppskrivning av eiendomsskattetakstene med 5 % i 2017 og ytterligere 5 % i Dette gir en merinntekt for kommunen på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. kr. i I tillegg til dette har en foretatt en svært kritisk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 20

124 gjennomgang av investeringsprosjektene der en del mindre prosjekter som ligger inne i gjeldende økonomiplan nå foreslås tatt ut av planen. Til tross for disse tiltakene er kommunens netto driftsresultat betydelig lavere enn det som er anbefalt. I budsjett for 2015 er netto driftsresultat ca. 10,6 mill. kr. I 2016 er det ca. 5,3 mill. kr. i 2017 ca. 0,6 mill. kr. i 2017 ca. 7,0 mill. kr. Samlet for de fire årene har vi et positivt netto driftsresultat på ca. 23,6 mill. kr. Av dette legges til opp til en samlet avsetning til generelt disposisjonsfond på ca. 14,8 mill. kr. Det legges videre opp til at 9 mill. kr. brukes som egenkapital ved investeringer for dermed å redusere lånebehovet. Hovedårsaken er at opplegget som foreslås for de neste fire årene er en del bedre enn gjeldende økonomiplan er at den sterke veksten i de aller eldste aldersgruppene kommer senere enn tidligere forventet. Den store opptrappingen av bevilgningene til helse- og omsorgstjenestene kan derfor skyves noen år fram i tid. Denne kommer imidlertid for fullt i årene etter Det er derfor særdeles viktig at kommunen har en økonomi som er bærekraftig til å møte denne utfordringen. I tillegg kommer store utfordringer knyttet til oppgaveforskyving mellom sykehus og kommune og stadig økende pensjonsutgifter for kommunene. Rådmannen må også understreke at det etter min mening er lite rom for hverken investeringer eller nye driftstiltak utover det som ligger i forslaget. Nye tiltak bør komme i form av omprioriteringer innenfor den foreslåtte totalrammen eller gjennom økning av kommunens inntekter ved en kraftigere økning av eiendomsskatten enn det som er foreslått. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 21

125 5 Kommunen som samfunnsutvikler 5.1 Innledning Dette kapittelet viser de politiske føringene og rådmannens anbefalinger for utviklingen av Venneslasamfunnet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatte mål og strategier i kommuneplanen for Det er samtidig startet opp et arbeid med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Dette arbeidet er tenkt sluttført med vedtak i kommunestyret sommeren For øvrig vises det til vedtatt planstrategi som går tom i henhold til Plan- og bygningsloven skal det vedtas ny planstrategi for kommende 4 årsperiode etter valg av nytt kommunestyre. Dette arbeidet vil således legge føringer for planarbeidet senere i økonomiplanperioden Befolkningsutvikling Kommuneplanen legger opp til en forventet vekst på ca. 1,5 % årlig. Dette tror vi vil gjelde også for forestående økonomiplanperiode selv om folkeveksten hadde en mindre økning i Pr. 1. juli 2014 er vi innbyggere i Vennesla kommune. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i kommunen fra Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggere pr Født Død Netto Inn ut Netto Nedenfor følger en tabell som viser prognose for befolkningsutviklingen fordelt på alder fram til Denne er basert på SSBs framskrivingsalternativ med middels vekst kombinert med antatt boligbygging i Vennesla. I prognosene er det også tatt høyde for stedsspesifikk flytting og dødshyppighet for Vennesla. Prognosen er utarbeidet i samarbeid med Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 22

126 I forhold til tidligere prognoser viser nye tall at antallet personer i de eldste eldre ikke vil ha så markant økning i perioden som man tidligere har lagt til grunn Aldersgrupper år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år Sum pr. 1.jan Boligbygging Boligbyggingen har hatt fokus i kommunen over flere år. Det vil i den sammenheng være interessant å se på boliger som er tatt i bruk. Tabellen nedenfor viser antall boliger som er tatt i bruk i kommunen perioden 2005 til Tallene viser en mindre nedgang siste to år, samtidig som det fortsatt ligger betydelig høyere enn for nivået sist tiår. Årstall Antall boenheter tatt i bruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 23

127 5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i perioden Delta aktivt i arbeidet med Bymiljøpakke for Kristiansandsregionen Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler er uavklart 5.3 Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i perioden Utvidelse av gågata/torv i sentrum, første del er oppgradert areal for lek. 2 Oppstart områdereguleringsplan for Vennesla sentrum 3 Sluttføre behandlingen av reguleringsplan for Skarpengland sentrum Konsekvenser/kommentarer Foreslås bevilget kr. 2 mill. til etablering av ny lekeplass i Kr lagt inn i 2015 og i Forventes vedtatt Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i perioden Avtaler om kjøp av næringsarealer på Støleheia ble inngått i Det foreslås å opprettholde ekstrabevilgningen til Næringsforeningen som tilfalt kommunen som gårdeier i Totalt øker tilskuddet fra kr Det forutsettes videreføring av dette tilskuddet også fra øvrige gårdeiere slik som i Konsekvenser/kommentarer Arealet er sikret, og er blant annet spilt inn som et alternativ for lokalisering av et evt fremtidig fengsel på Agder. Økning på kr lagt inn i budsjettet fra Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 24

128 5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i perioden Gjennom bymiljøpakke for Kristiansandsregionen arbeides det med å legge til rette for økt sykling og bruk av kollektivbruk. 2. Miljøfyrtårnsertifisering, Dette arbeidet har startet opp i Planen er å videreføre dette i 2105, da i første omgang for Herredshuset. 3 Det er lagt inn ressurser til økt stillingsressurs (60 %) til energistyring fra og med Dette forutsetter tilsvarende innsparing slik at dette ikke skal medføre økte kostnader. Dette er også en forutsetning for å kunne drifte enøkinvesteringer som lagt opp til i økonomiplan Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler/prioriterte tiltak uavklart. Arbeidet dekkes innenfor eksiterende rammer. Kr avsatt til økning av stilling. Forutsatt inndekket gjennom innsparing. 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Forebygge rasfare Det er lagt inn kr årlig til å gjennomføre rasforebyggende tiltak. 2 Gjennomføring av beredskapsøvelse Gjennomføres innen gjeldende budsjettrammer. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 25

129 5.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Skolegårder Det er foreslått lagt inn totalt til uteområde Vennesla Ungdomsskole fordelt på 2016 og Strandsti langs Venneslafjorden Planleggingen startet opp i Foreslås oppstart av gjennomføring i 2015 Foreslås en bevilgning på til 1,5 mill. i 2015, i tillegg til bevilgning på kr. 1,5 mill. i Tiltaket kan utløse spillemidler. 3 Universell adkomst til Øvrebø kirke Det foreslås avsatt kr for etablering av rampe som letter adkomst til Øvrebø kirke. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 26

130 5.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i perioden Revisjon av reguleringsplan, Moseidmoen 2. Revisjon reguleringsplan Vennesla sentrum Konsekvenser/kommentarer I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr ,- til dette fordelt på 2015 og I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr ,- til dette fordelt på 2015 og Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Ny svømmehall Byggeprosjektet skal være ferdig Lydanlegg Vennesla kino Det foreslås avsatt kr til utskifting av deler av kinoens lydanlegg. 3 Økt satsning på Setesdalsbanen som kulturminne og turistmål. Vest-Agder Museet har søkt om økning av tilskuddet. Tilskuddet til Setesdalsbanen foreslås økt med kr Dette samme med økning av tilskudd fra Fylkeskommunen og innsats fra venneforeningen/andre eksterne bidrar til å sikre 1,5 mill. i økning fra Jernbaneverket. Jernbaneverket forutsetter lokal andel på 50 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 27

131 6 Kommunen som tjenesteyter 6.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgssektor. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialsektoren, samt helseog omsorgssektoren Barnehage Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2014, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte i de kommunale barnehagene i Vennesla. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Brukerundersøkelse fra våren 2014: Brukerundersøkelse barnehage Landet 2014 Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,8 Fysisk miljø 5,1 4,9 4,7 Generelt 5,2 5,0 5,2 Informasjon 4,5 4,5 4,8 Respektfull behandling 5,4 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 5,1 Tilgjengelighet 5,5 5,6 5,4 Trivsel 5,1 5,1 5,2 Kilde: Bedre kommune Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 28

132 Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i kostragruppe 8, Vest-Agder og landet. Avskrivningskostnader er inkludert i korrigerte brutto driftsutgifter. Barnehage Produktivitet Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra.gr Vest- Agder 2013 Landet 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per barn i komm.bhg Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med bhg.plass 76,7 72,0 81,2 73,4 79,8 Andel barn 3-5 år med bhg.plass 95,5 97,5 97,4 96,9 96,5 Andel barn 1-5 år med bhg.plass 87,9 87,0 91,1 87,7 90,0 Andel barn 0-5 år med bhg.plass 72,9 73,8 77,9 74,3 76,3 Andel barn i komm.bhg i fht alle barn i bhg Andel barn i bhg med oppholdstid 33 t/u eller mer 35,6 35,0 41,6 45,7 51,9 77,8 82,9 94,7 90,5 95,8 Utdypende tjenestedata Andel ansatte med førskolelærerutd. 36,5 34,5 33,9 36,4 33,7 Andel ansatte med annen ped. utd. 3,4 3,2 3,2 2,1 3,9 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm. bhg. 7,1 6,5 6,5 6,2 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Vennesla kommune har lavere brutto driftsutgifter i de kommunale barnehagene enn landsgjennomsnittet, men noe høyere enn kostragruppe 8 og fylket. Dekningsgrad for barn under 3 år er lavere enn i fylket og landet, mens aldersgruppen over 3 år er noe over. Hvis aldersgruppene 1-5 år sees under ett, er dekningsgraden lavere enn både fylket og landsgjennomsnitt. Vennesla kommune har fortsatt relativt mange barn med deltidsplasser, slik at andel barn med oppholdstid 33 t/u eller mer er lavere enn i fylket og landet. Voksentettheten for barn over 3 år er 7,1 barn per ansatt, mens gjennomsnitt i fylket og kommunegruppe 8 er 6,5. Kostratall viser at Vennesla kommune har hatt størst økning blant kommunene i Knutepunktet i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i perioden med hele 18 % økning. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 29

133 6.1.2 Skole Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning Andel av 6-åringer som fortsetter i SFO andre året Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostragr Vest- Agder 2013 Landet u/oslo ,7 16,0-17,3 16,8 11,8 11,7-12,8 12,2 14,5 12,1 8,8 8,0 8,4 90,3 98,0 92,8 91,2 95,0 12,0 12,0 13,5 14,2 13,3 13,0 13,3 13,1 14,0 12,9 14,0 13,6 14,8 15,0 14,3 99,5 98,0 98,0 98,5 98,0 Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Antall elever per datamaskin 2,1 2,1-2,3 2,8 Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellen ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra , samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning, selv om vi nå er på riktig vei. Vennesla kommune bruker mer netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6 15 år enn Vest Agder og landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 30

134 Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2012 Vennesla 2013 Landet 2013 Dialog og medvirkning 3,9 4,1 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,5 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,2 4,3 4,23 Kjennskap og forventning 3,8 3,9 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt høsten Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse høsten Elevundersøkelse: 7. trinn Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 7. trinn Vest- Agder Landet Trivsel 4,2 4,5 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Faglig utfordring 3,8 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,0 4,1 4,0 Motivasjon 3,7 4,0 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) Kilde: Skoleporten 7,3 5,2 5,4 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 31

135 10. trinn Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 2,5 2,6 2,8 2,7 Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 10. trinn Vest-Agder Landet Trivsel 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) 5,7 4,9 5,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Kilde: Skoleporten Læringsresultater: Nasjonale prøver: 5. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Engelsk 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 2,0 2,0 1,9 2,0 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 32

136 Regning 2,0 1,9 2,0 2,0 8. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Engelsk 2,4 2,8 2,9 3,0 Lesing 2,8 2,9 3,1 3,1 Regning 3,1 3,0 3,1 3,1 9. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Lesing 3,2 3,3 3,3 3,4 Regning 3,4 3,3 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver i 2013 viser at Vennesla kommune lå likt med nasjonalt gjennomsnitt i grunnleggende ferdigheter i lesing på 5. trinn, og noe under nasjonalt gjennomsnitt i engelsk og lesing på 8. og 9. trinn. I regning ligger Vennesla under nasjonalt nivå på alle trinn. Eksamensresultater: Vest- Vennesla Vennesla Landet Grunnskoleeksamen Agder Engelsk skriftlig 3,8 3,2 3,6 3,7 Engelsk muntlig 3,9 4,1 4,2 4,4 Matematikk skriftlig 2,4 2,6 2,9 3,0 Matematikk muntlig 3,8 4,0 4,0 4,0 Norsk hovedmål 2,8 3,3 3,3 3,4 skriftlig Norsk sidemål skriftlig 2,7 2,7 3,1 3,1 Norsk muntlig 3,4 4,5 4,3 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune er på landsgjennomsnittet i matematikk muntlig og over landsgjennomsnittet i norsk muntlig, ellers ligger resultatene under landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest Agder 2013 Landet 2013 Gjennomsnittlige 38,4 37,7 39,9 40,4 grunnskolepoeng Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 33

137 Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng Skolefritidsordning (SFO) Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Skolefritidsordning Trivsel 4,30 4,28 4,30 4,38 Sosialt miljø 4,11 4,26 4,28 4,20 Fysisk trygt miljø 4,06 4,24 4,29 4,16 Tilpasset aktivitetstilbudet 3,57 3,85 3,84 3,73 Samarbeid med personalet 4,38 4,36 4,43 4,28 Informasjon 3,81 4,05 4,17 4,12 Kilde: Skoleporten Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt høsten Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Svarprosenten var i Vennesla 35,08 %, i Vest-Agder 32,99 % og nasjonalt 31 % Utdanningsnivå i befolkningen Diagrammet nedenfor viser andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning 2013 i prosent. Kilde: Opplæringsvinduet 2013 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 34

138 Utdanningsnivå Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Videregående skole 48,9 48,4 45,6 41,7 Universitet og høgskolenivå, kort (t.o.m. 14,4 15,0 21,6 22,4 4 år) Universitet og høgskolenivå, lang (mer enn 4 år samt 2,1 2,2 5,7 8,0 forskerutdanning) Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen viser utdanningsnivå i befolkningen over 16 år i prosentandel. Vi ser at tallet for videregående skole har gått ned med 0,5 %-poeng mens andelen for universitets- og høgskolenivå (kort) har økt med 0,6 %-poeng. Dette er ikke statistisk signifikante forskjeller, men likevel en utvikling i positiv retning Likestilling Endring rang % endr. score Kristiansand ,1 % Lillesand ,1 % Søgne ,8 % Birkenes ,2 % Vennesla ,2 % Iveland ,1 % Songdalen ,7 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen viser rangering av kommuner i Norge basert på ulike likestillingskoordinatorer. Vennesla er fortsatt i nedre halvdel, men har gått frem 9 fra 2011 til Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 35

139 6.1.6 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år: Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB I perioden har Vennesla størst reduksjon i andelen sosialhjelpsmottakere (-17%). På landsbasis gikk andelen ned med -2%. Andelen sosialhjelpsmottakere ligger fremdeles høyt, og er betydelig over landssnitt. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Vennesla har størst andel barn med barnevernstiltak med 6,6 %. Vennesla har også størst økning i andel barn fra 2012 til 2013 med 14%. Både andel barn og økning i andel barn ligger betydelig over landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 36

140 6.1.7 Helse- og omsorgstjenesten Brukerundersøkelse Brukerundersøkelser tas annet hvert år. Sist undersøkelse ble tatt i februar Vennesla kommune bruker kartleggingsverktøyet Bedre kommune. Dette benyttes av de fleste kommuner i landet, så derfor kan vi sammenligne oss med landsgjennomsnittet. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,2 5,2 5,1 Brukermedvirkning 5,0 4,9 4,4 Respektfull behandling 4,8 4,5 4,6 Tilgjengelighet 5,3 5,1 4,9 Informasjon 5,4 5,0 4,9 Helhetsvurdering - 5,4 5,3 Snitt totalt 5,1 5,0 4,9 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=37. Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Resultatet er nokså likt med resulatet i Den nye dimensjonen «Helhetsvurdering» skårer høyt. Den innebærer spørsmålet: «Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien og hjemmetjenesten jeg får». Det er gledelig at så mange «alt i alt» sier de er fornøyd med hjelpen de får fra hjemmetjenesten. Institusjon beboere Institusjon - beboere Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 5,1 5,0 Trivsel 5,3 5,4 5,3 Brukermedvirkning 4,7 5,1 4,6 Respektfull behandling 5,9 5,9 5,5 Tilgjengelighet 5,0 5,0 4,9 Informasjon 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering - 5,9 5,5 Snitt totalt 5,1 5,3 5,1 Kilde: Bedre kommune. Svar=95 % (20 av 21). I 2012 var den 66. Brukere som har svart på undersøkelsen er de som av beboerne som evner å svare selv på spørsmålene. Det er svært positivt at beboere på institusjon fortsatt scorer like høyt som i 2012 på dimensjonen «Respektfull behandling». Det er også stor forbedring på dimensjonen «Brukermedvirkning» (fra 4,7 til 5,1). Det at helhetsvurderingen av tilbudet er 5,9 er gledelig tilbakemelding. Denne dimensjonen er ny for Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 37

141 Institusjon - Pårørende Institusjon - pårørende Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 4,6 4,3 Trivsel 5,3 5,1 4,8 Brukermedvirkning 4,7 4,3 4,2 Respektfull behandling 5,9 5,3 5,1 Tilgjengelighet 5,0 4,9 4,6 Informasjon 4,9 4,7 4,4 Helhetsvurdering - 5,5 5,0 Snitt totalt 4,8 4,9 4,6 Kilde: Bedre kommune. Svar=41 % i 2014 (40 % i 2012). Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er fortsatt en gjennomgående lavere tilfredshet med tjenestene sett fra pårørendes ståsted og en nedgang i alle dimensjonene sammenlignet med Likevel scorer vi høyere en snittet vi kan sammenligne oss med pr. dato. Det gledelig at helhetsvurderingen «alt i alt» scorer 5,5. Psykisk helsetjenester for voksne Psykisk helsetjenester Vennesla 2010 Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Tilgjengelighet - - 3,6 3,6 Informasjon 3,1 3,0 3,2 3,1 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,6 3,6 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,5 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,8 3,7 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,4 3,4 Generelt 3,8 3,6 3,7 3,6 Snitt totalt 3,4 3,4 3,6 3,5 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent =20 (25 % i 2012). Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. Den totale tilfredsheten har økt siden forrige gang og ligger nå litt over landsgjennomsnittet. Det tyder på en positiv utvikling av tjenesten. Feilkilden her er stor på grunn av den lave svarprosenten. Dette er en utfordring med brukerundersøkelser for dette tjenesteområdet over hele landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 38

142 Habiliteringstjenesten Dette gjelder for utviklingshemmede over 18 år. Utviklingshemmede pårørende / brukerrepresentant Vennesla 2014 Landet 2014 Vet ikke i % Selvbestemmelse 4,2 4,4 19 % Trivsel 4,9 4,8 15 % Trygghet 5,3 5,3 6 % Brukermedvirkning 4,0 4,3 46 % Respektfull behandling 5,0 5,1 18 % Informasjon 5,0 4,9 15 % Helhetsvurdering 4,8 4,9 0 % Snitt totalt 4,7 4,8 Kilde: Bedre kommune. Svar=46 % i Tallene for landet gjelder kun for 21 kommuner. I år er det første gang vi har kartlagt denne tjenesten. Det er for få brukere som kan svare selv på en slik spørreundersøkelse. Derfor har vi bare gjennomført en pårørendeundersøkelse. I år har vi ingen egne tall å sammenligne oss med, så det blir spennende å se resultatene neste gang På mange spørsmål svarer pårørende «Vet ikke» (se tabellen). Det kan tyde på at spørsmålene er for vanskelig å svare på, at de ikke vet nok om hvordan tjenesten oppleves av brukerne. Ressursbruk og nøkkeltall Tabellene nedenfor er et utvalg av nøkkeltall som viser ressursbruk og prioriteringer i Vennesla kommune sammenlignet med kostragruppe 8, Vest- Agder og landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra. gr Vest- Agder 2013 Landet 2013 % av landet % % % % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivinger, og kan defineres som enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten og sykehjem. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 39

143 Vennesla kommune ligger nokså likt i forhold til nettodriftsutgifter per innbygger sammenlignet med både kostragruppe 8, fylket og landsgjennomsnittet. Ser vi på korrigert brutto driftsutgifter per tjenestemottaker ligger vi vesentlig lavere enn andre på hjemmetjenester, men likt på brutto driftsutgifter per sykehjemsplass. Tabellen under viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester sammenlignet med knutepunktkommunene. Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Endring 2012/2013 % av landsgj. snitt Lillesand ,6 % 86 % Birkenes ,6 % 84 % Iveland ,2 % 74 % Kristiansand ,7 % 90 % Vennesla ,8 % 76 % Songdalen ,8 % 101 % Søgne ,3 % 91 % Landsgj. snitt ,9 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Også sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet ligger vi lavt i driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester. Dette kan være et tegn på at det drives effektivt, men også at hjemmetjenesten er sårbar dersom behovene til tjenestemottakerne øker. Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger i kroner for hele omsorgstjenesten de tre siste årene sammenlignet med knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Netto dr.utg. pr. innbygger i kr. hele omsorgstj Endring 2012/2013 % av lands- gj. snitt 2013 Lillesand ,3 % 94 % Birkenes ,0 % 88 % Iveland ,8 % 92 % Kristiansand ,7 % 82 % Vennesla ,4 % 91 % Songdalen ,6 % 71 % Søgne ,8 % 82 % Landsgj.snitt ,2 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 40

144 I Vennesla er utgiftsnivået innen omsorgstjenesten 9 % lavere enn gjennomsnittet for landet, men vi er samtidig den kommunen i Knutepunkt Sørlandet som har hatt størst økning i utgiftene fra 2012 til Stort press på korttidsavdelingen med ressurskrevende pasienter, samt nye omfattende omsorgstjenester for unge utviklingshemmede i egne leiligheter kan være noe av forklaringen til økningen i utgifter. Beløpet kommunen bruker på helse og omsorgtjenestene henger sammen med bl.a. antall mottakere av tjenestene. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og utviklingen de siste årene. Hjemmehjelpsmottakere, totalt i Vennesla Hjemmehjelpsmottakere, nedre Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, hele Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, nedre Vennesla Trygghetsalarm, antall brukere totalt Omsorgslønn, antall mottakere Omsorgslønn, antall timer Middagsombringing, antall brukere totalt Dagopphold, antall brukere totalt Korttidsopphold, antall opphold totalt, hele året Endring fra 2012/ % ,6 % ,4 % ,1 % % % ,8 % ,1 % % ,4 % Grunnen til at antallet brukere på korttidsopphold er gått ned siden i fjor skyldes dårligere pasienter som har hatt behov for lengre behandling. I tillegg teller ikke pasientene på øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) med i antall brukere på korttidsopphold. Nedenfor ser vi bruken av øyeblikkelig hjelp døgntilbud pr målt fra oppstart Dette tilbudet kommer i tillegg til korttidspasientene. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud, totalt fra oppstart, pr Resultat Faktisk antall liggedøgn i kommunen 481,0 Antall KØH -pasienter 146,0 Gjennomsnittlig alder 74,7 Gjennomsnittlig antall liggedøgn 2,95 Forventede liggedøgn i perioden fra staten 673,2 Medianalder 78,0 Dekningsgrad (ift. statlige beregninger) 39,5 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 41

145 Dette mener vi er et bra resultat for i underkant av to års drift med kommunalt øyeblikkelig hjelp for Vennesla og Iveland kommune. En dekningsgrad på 39,5 % av statens estimat er mer enn vi selv hadde forventet før oppstart, og høyere enn tall på landsbasis som per nå ligger på 30 %. Likevel er det bekymringsfullt at de nasjonale forventede måltallene ikke innfris i samme grad som forventet. Per i dag er tilbudet i sin helhet finansiert med øremerkede midler fra Sørlandet Sykehus HF og Helsedirektoratet. Fra 2016 går dette beløpet inn det generelle rammetilskuddet. Tallene er pr. 1. januar det enkelte år. Vi har hatt en betydelig økning av tjenestemottakere i aldersgruppen 85 år + fra 2013 til 2014 (28 brukere). De nye befolkningsprognosene, basert på Ubergs framskriving for Vennesla mot 2030, viser en forventet nedgang i aldersgruppene 80+ fram til Det er da forventet at veksten i denne gruppen vil avta de nærmeste 5 årene. Aldersgruppen «yngre eldre» vil øke betydelig i perioden Hvorvidt dette vil slå ut i økning i tjenestemottakere er for tidlig å si, da det avhenger av helsetilstanden til denne gruppen. Diagrammet nedenfor viser antall kommunalt disponerte boliger pr innbyggere i Knutepunktkommunene. Det viser også utviklingen fra 2009 til Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 42

146 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Andelen kommunalt disponerte boliger per innbygger i Vennesla har ikke endret seg de to siste årene, men ligger fortsatt over gjennomsnittet for landet. Som vi ser av diagrammet har Vennesla relativt stor dekning i antall boliger sammenlignet med Knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Vi hadde i snitt 22 kommunalt disponible boliger pr innbygger i I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 er det en ønsket utvikling at flest mulig skal bo hjemme- eventuelt i egen tilrettelagt leilighet lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 43

147 6.1.8 Lege Tabellen viser legeårsverk pr innbygger i knutepunktkommunene fra Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Indikatoren viser legedekning målt i antall årsverk per innbygger. Vennesla har hatt en markant økning i Dette skyldes at kommunen har opprettet en ny fastlegehjemmel i 2013, samt at reglene for beregning av legeårsverk har endret seg fra 2012 til Kompetanse Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen Tiltak i perioden Prosjektet «Likeverd og muligheter» Konsekvenser/kommentarer Dekkes innenfor eksisterende rammer. 4 pilotbarnehager har hatt samarbeid med Likestillingssenteret på Hamar. Det er utarbeidet en statusrapport, og de ansatte vil drive internspredning i barnehagesektoren. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 44