Planbeskrivelse for detaljregulering av Bjørnang II

Transkript

1 Kjølen og Nydal utbygging AS Planbeskrivelse for detaljregulering av Bjørnang II Skogn i Levanger kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Kjølen og Nydal utbygging AS Oppdragsgivers kontaktperson: Magne Nydal Rådgiver: Norconsult AS, Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Oppdragsleder: Håvar Brøndbo Fagansvarlig: Marthe M. Sesseng Andre nøkkelpersoner: Pål Gauteplass Planbeskrivelse til 1. gangsbehandling Marthe M. Sesseng Pål Gauteplass Siri Alette Aurstad Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 25

3 Innhold Bakgrunn 4 Bakgrunn og hensikt med planarbeidet 4 Avgrensning av planområdet 4 Vurdering av krav om planprogram og konsekvensutredning 4 Planstatus og rammebetingelser 5 Nasjonale føringer 5 Regionale føringer 5 Kommunale føringer 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 9 Beskrivelse av planforslaget 17 Virkninger av planforslaget 18 Planprosess og innkomne innspill 20 Planoppstart og medvirkningsprosess 20 Sammendrag av merknader ved planoppstart 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse 22 Metode 22 Analyse 23 Fareidentifisering 23 Risikobildet 25 Behov for tiltak Side 3 av 25

4 Bakgrunn Bakgrunn og hensikt med planarbeidet Bakgrunnen for endring av gjeldende detaljregulering for «Brenne 1985», er at på areal som er avsatt til avkjøring til boligfeltet i gjeldende reguleringsplan er det i dag bygd en bolig. Det er derfor behov for å avsette areal til en ny avkjøring til boligfeltet. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for opparbeidelse av fem nye boliger i området. Forslagsstiller er Kjølen og Nydal bygg AS. Plankonsulent er Norconsult AS Avgrensning av planområdet Det foreslås at deler av reguleringsplan «Brenne 1985», vedtatt , endres. Figur 1: Forslag til avgrensning av planområdet for Brenne. Vurdering av krav om planprogram og konsekvensutredning Tiltaket innebærer ikke utredningskrav etter forskriften om konsekvensutredninger ettersom det ikke er en type tiltak som verken er listet opp i vedlegg I eller vedlegg II, som skal eller skal vurderes, å konsekvensutredes og ha planprogram. Området er dessuten regulert til boliger tidligere og endringen medfører ingen tiltak med vesentlig virkning for miljø og samfunn Side 4 av 25

5 Planstatus og rammebetingelser Nasjonale føringer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal samordnes slik at tyngden av ny bebyggelse konsentreres til tettsteder slik at en større del av ulike reisemål kan nås til fots eller sykkel. Mest mulig av ny bebyggelse skal konsentreres til områder med god kollektivdekning. Det skal legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Formålet med RPR for barn- og unge er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. PRP skal sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet sett kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. De rikspolitiske retningslinjene (5d.) sier at det ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal. Erstatningsareal skal også skaffes dersom omdisponering av areal egnet for lek gjør at de ikke lenger er egnet eller ikke lenger oppfyller de krav som stilles til areal i nærmiljøet i retningslinjene (5b). Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Planretningslinjene skal sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene og sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Regionale føringer Fylkesplan for Trøndelag (planprogram) Felles fylkesplan for Trøndelag er en viktig arena for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i fylkene. Gjennom klare mål og tydelige strategier i den nye felles fylkesplanen ønsker Trøndelag å framstå som en sterk, ambisiøs og mulighetsorientert region. Planen vil bli etterfulgt av handlingsprogrammer og konkrete tiltak innenfor de ulike målområdene. Felles fylkesplan har følgende viktige innsatsområder som legger rammer for kommunenes arealplanlegging; 1. Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag 2. Energi - produksjon og anvendelse 3. Arbeidskraft demografiske og samfunnsmessige utfordringer 4. Forskning og utvikling utvikle fortrinn 5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 6. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 7. Attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by Side 5 av 25

6 Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag, vedtatt Planen omhandler ulike temaområder for bruk og vern av arealer i Nord-Trøndelag fylke. Den regionale planen for arealbruk skal bidra til å videreutvikle en lokal og regional arealpolitikk som sikrer balansen mellom økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Fylkeskommunen og statlige etater kan legge retningslinjer til grunn for behandling av plansaker. Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel Levanger kommune Kommunens visjon er LIVSKVALITET OG VEKST. Visjonen legger føringer for å strekke seg mot livskvalitet og god helse for innbyggere i kommunen. For å oppnå samfunnsmål skal det blant annet skapes rause og robuste livsmiljøer på følgende måter: - utvikle aktive og mer kompakte senterområder med konsentrert bebyggelse i de ulike delene av kommunen. - stimulere til vakre og levende sentra og sikre arealer til trygge grøntområder, møteplasser og tilrettelagt infrastruktur. - gjøre det enklere å gå og sykle. - legge til rette for lek, aktivitet, kultur- og naturopplevelser og fritidstilbud for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå. - tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes behov. Kommuneplanens arealdel Levanger kommune Figur 2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Levanger kommune som viser planområdet med stiplet rød strek. Gjeldende reguleringsplaner er gjeldende for planområdet Side 6 av 25

7 Kommuneplanens arealdel for Levanger ble vedtatt Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til hensynssone for gjeldende reguleringsplaner, med bestemmelse om at eksisterende reguleringsplan skal gjelde for området. Det er avsatt et nytt boligområde nord-øst for planområdet (gul avmerking på kommuneplanens arealdel. Gjeldende reguleringsplan Det er reguleringsplan for «Brenne 1985», vedtatt , som er gjeldende reguleringsplan for området. I gjeldende plan er området hovedsakelig avsatt til boligformål og veiformål. Det er sju eneboligtomter innenfor planområdet i gjeldende reguleringsplan. Figur 3: Gjeldende reguleringsplan «Brenne 1985», vedtatt Rød stiplet strek viser forslag til avgrensning av ny reguleringsplan for Bjørnang II Side 7 av 25

8 Gjeldende bestemmelser: 1 Området er regulert til: Byggeområde for boliger (småhus), landbruksområder, trafikkområder og friområder. 2 Det skal oppføres frittliggende småhus i inntil 1 ½ etasje. 3 - Maksimal byggehøyde for 1 etasjes hus er 3,5 meter og for 1 etasjes + sokkel 5,5 meter over ferdig planert terreng. 4 Garasjer skal fortrinnsvis plasseres som vist på planen eller som tilbygg til bolighuset og tilpasses bolighuset mht. materialvalg, form og farge. Garasjen kan bare oppføres i 1 etasje med grunnflate ikke over 35 m 2. Garasjens endelige plassering fastsettes av Bygningsrådet. Plassering av garasje skal være vist på situasjonsplan som følger byggemeldingen for bolighuset, selv om garasjen ikke skal oppføres samtidig som dette. I tillegg til garasje skal det være oppstillingsplass på egen grunn for 1 bil. 5 Bygninger hvor møneretning er vist, skal ha saltak eller valmtak. Takvinkel godkjennes av Bygningsrådet, som kan kreve at bygninger i samme gruppe skal ha lik takvinkel. 6 b. Gjerders utførelse, høyde og farge skal godkjennes av Bygningsrådet. c. Eksisterende vegetasjon bør søkes bevart. d. Terrengbehandling skal utføres slik at det mest mulig faller inn i omgivelsene. e. Avkjørsler til offentlig veg skal være oversiktlig og mest mulig trafikksikker. f. Ingen tomt skal beplantes med trær eller busker som kan være sjenerende for den omboende eller til ulempe for offentlig ferdsel. g. + h. Virksomheter som er sjenerende, innredning av lager og mindre verksteder tillates ikke. Temaplaner Temaplan for økt sykkelbruk i Verdal og Levanger Temaplanen er et arbeidsverktøy for å planlegge og prioritere infrastruktur for sykling. Målet med planen er blant annet at dobbelt så mange innbyggere velger sykkel som transportform i 2030 målt mot Planen viser strekninger og hvilken trafikkløsning som anbefales på de ulike strekningene. I planen er det også retningslinjer for sykkelparkering med normtall for antall sykkelparkeringsplasser og anbefalinger om lokalisering, utforming og dimensjonering av sykkelparkeringsplassene. Plassering av sykkelparkering skal være så nært inngangspartier eller målpunkter som mulig. Temaplan trafikksikkerhet Levanger kommune Trafikksikkerhetsplanen ble vedtatt i kommunestyret, sak 1/18 i møte Ambisjonen er at temaplanen skal være en «samfunnskontrakt» mellom kommunale instanser og lokale og eksterne aktører, hvor det avklares hva aktørene vil bidra med i trafikksikkerhetsarbeidet, hva som skal koordineres og hva som skal skje samtidig. Planstrategi Levanger og Verdal , vedtatt i Verdal kommunestyre : Kommunal planstrategi som omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg for samfunnsutviklingen, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet, og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Formålet med planarbeidet er å innarbeide helsefremmende og rehabiliterende strategier i alle deler av helse og omsorgstjenestene. Kommunedelplanen ble vedtatt i kommunestyret Side 8 av 25

9 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet, avgrensning og størrelse på planområdet Planområdet ligger på eiendommene gnr. 47/2, samt 47/28 og deler av 48/16 og 54/1 på Bjørnang i Levanger kommune. Området ligger ca. 5 km fra Skogn sentrum. Boligområdet har avkjøring fra Bjørnangveien. Bjørnangveien er privat og har avkjøring fra fylkesvei 754 Bygdavegen. I det kommunale kartet er Bjørnangveien registrert som skogsbilvei. Planområdet er ca m 2. Figur 4: Beliggenheten til planområdet. Dagens bruk og tilstøtende arealbruk Området er i dag bevokst med granskog, lauvskog og krattvegetasjon. Det er bygd en enebolig innenfor planområdet i dag Side 9 av 25

10 Stedets karakter, topografi Vegetasjonskledd skråning som heller mot vest. Figur 5: Flyfoto av planområdet. Figur 6: Beliggenheten i terrenget. Planområdet ligger i en skråning med god utsikt ut over det åpne landskapet på Skogn Side 10 av 25

11 Eiendomsforhold Eiendom gnr. 47/2, som ønskes utbygd med 5 nye eneboliger, eies av Kjølen og Nydal bygg AS. Oversikt over de andre eiendommene og eiere innenfor planområdet: Gnr. 47/28 Deler av gnr. 48/16 Deler av gnr. 54/1 Kulturminner og kulturmiljø Ifølge Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden (askeladden.ra.no) og Kulturminnesøk ( er det ikke registrert arkeologiske kulturminner eller kulturmiljøer med vernestatus innenfor planområdet. Det er heller ingen SEFRAK-registrerte bygg i planområdet. Naturverdier Det er ikke registrert sjeldne eller trua arter eller naturtyper i eller i nær tilknytning til planområdet i Naturbase (kart.naturbase.no), på Artskart ( eller på Miljøstatus ( Figur 7: Oversikt over registeringer på Artskart Side 11 av 25

12 Figur 8: Skogressurser som er registrert i kartløsningen GiNT (Geografi i Nord-Trøndelag). Rekreasjonsverdier Det er friområder inntil planområdet, samt turmuligheter helt nært Bjørnang. Trafikkforhold Avkjøringen til planområdet ligger ca. 260 meter fra krysset Bjørnangveien fylkesvei 754. Det er bussholdeplass ved krysset Bjørnangveien fylkesvei 754. I dag er det ikke gang- og sykkelvei fra planområdet og til Skogn sentrum. Stekningen er i «Temaplan for økt sykkelbruk for Levanger og Verdal kommune» med i hovednett for sykkel. Hovednettet skal legge til rette for et sammenhengende sykkelveinett som skal gjøre det enkelt, trygt og attraktivt å sykle i kommunen. I temaplan er det foreslått en utbedring av strekningen fra Skogn til Markabygda, der løsningen er «Blandet trafikk med utvidet skulder». Figur 9: Google gatebilder som viser innkjøring til Bjørnangveien fra Fv 754. Det er en stor busslomme med venteskur ved Fv Side 12 av 25

13 Figur 10: I kommunens vegdatabase er Bjørnangveien registrert som skogsbilvei. Figur 11: I Levanger kommunes temaplan for økt sykkelbruk er det forslått at det langs Fv 754 etableres skulder på begge sider av veien som tiltak for syklister Side 13 av 25

14 Figur 12: Skisse som viser prinsippet med skulder på begge sider av veien som tiltak for syklister. Grunnforhold Grunnen består av tykk morene. Figur 13: Løsmassekart Side 14 av 25

15 Naturfare Det er verken registrert flomfare eller skredfare i området jfr. NVEs skreddata. Miljøforhold - støy og annen forurensning Figur 14: Utsnitt fra Statens vegvesens oversiktskart med støysoner for riks- og fylkesveger. Annen infrastruktur El-kabel (230 V) ligger i Bjørnangveien. Vann- og avløpsledninger ligger også i Bjørnangveien. VA-ledningene har tilstrekkelig kapasitet for de nye boligene. Renovasjon er løst på hver enkelt tomt. Skolekrets og skolekapasitet Skolekrets er Skogn. Det er 5 km fra planområdet til Skogn barne- og ungdomsskole. Skolen har god kapasitet. Samfunn De fleste sentrumsinstallasjoner ligger i Skogn sentrum ca. 5 km fra planområdet. Det er barnehage i nært planområdet. Kommunen dekker skoleskyss til barn på Bjørnang. Oversikt over sentrumsfunksjoner på Skogn: Side 15 av 25

16 Figur 15: Oversikt over sentrumsfunksjoner på Skogn Side 16 av 25

17 Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk, reguleringsformål Det foreslås 6 eneboligtomter innenfor planområdet, samt felles adkomstvei med snuhammer. En av boligtomtene er bebygd. Endringer fra gjeldende plan: - endre felles veiadkomst i området - endre antall boligtomter reduseres fra 7 til 6 tomter. - endre gjeldende reguleringsplanbestemmelser, særlig om byggehøyde, plassering, utnyttingsgrad, takform mm. Bebyggelsens plassering Boligene kan plasseres innenfor byggegrensene på plankart. Garasje og støttemurer kan plasseres nærmere tomtegrensene. Bebyggelsens utforming Tillatte takutforminger er saltak, pulttak og flatt tak. Bebyggelsens høyde Bebyggelsen kan ha maksimal gesimshøyde på 6,5 meter og mønehøyde på 9,5 meter over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade. Boligbebyggelse med pulttak eller flatt tak kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 8,0 m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade. Parkering for bil og sykkel Det skal etableres minimum 2 bilparkeringsplasser og 2 sykkelparkeringsplasser pr. boligtomt. Universell utforming Adkomstveien til boligene har en stigningsgrad som ikke er i tråd med universell utforming. Det er i planen foreslått at det ikke settes spesielle krav om at eneboligene skal være universelt utformet (alle hovedfunksjoner på plan 1). Bomiljø Det er et felles friområde ca. 50 meter fra ytterkanten i planområdet (se plassering av friområde i gjeldende reguleringsplan i figur 3). Det er avsatt et nytt boligområde nord-øst for planområdet (gul avmerking på kommuneplanens arealdel. Arealet øst for planområdet planlegges også utbygd med boliger, slik at potensielt kan det komme flere felles oppholdsområder inntil planområdet. I planområdet er det en felles turvei samt et område som kan inneholde ulike fellesfunksjoner. Trafikkløsninger; kjøreadkomst, snumulighet Det skal etableres felles kjøreadkomst og snumulighet som vist på plankartet. Snuhammer er dimensjonert for lastebil. Planlagte offentlige anlegg Det er ingen planlagte offentlige anlegg i planområdet Side 17 av 25

18 Virkninger av planforslaget Forholdet til gjeldende planer Planforslaget er i tråd med målsetninger og formål i overordnet plan. Det er for øvrig ikke lagt inn et fellesområde for leke- og oppholdsareal innenfor planområdet ettersom planforslaget kun er en reguleringsendring av del en gjeldende plan. I den andre delen av gjeldende reguleringsplan er det et felles lekeområde. Stedets karakter og estetikk Planforslaget er i tråd med stedets karakter med store eneboligtomter. Naturverdier krav i Naturmangfoldloven Det foreligger ingen faglige utredninger om naturmangfold og det vurderes at tiltaket ikke er til risiko for skade på naturmangfold ift. prinsippene nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) Det vurderes at det ikke er nødvendig å foreta ytterligere vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven Energiforbruk Klimavennlig utbygging er avhengig av private løsninger. Jordressurser Planforslaget berører ikke dyrket mark. Rasfare Det er kartlagt tykk morene med høyt blokkinnhold i overflaten. Planområdet er vurdert som stabil og ikke utsatt for løsmasseskred. Støy Støyforholdene er i tråd med retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016). Rekreasjonsinteresser, nærmiljø, friluftsliv, folkehelse Det er planlagt relativt store eneboligtomter. Det er et felles lekeområde 50 meter fra planområdet. Det planlegges også boliger i nærheten av planområdet der det potensielt kan komme nye felles lekeområder. Planområdet ligger nært barnehage og bussholdeplass. Barn og unges oppvekstvilkår, herunder eventuelle erstatningsareal for lekeområder Det vil være gode oppvekstforhold for små barn med store tomter og nærlekeplass. For større barn er det lengre avstand til fritidsaktiviteter og skole og barnehage, ca. 5 km. Barn i området tar buss til skole ettersom området ligger 5 kilometer unna og fv. 754 ikke har gang- og sykkelvei. Veg- og vegtekniske forhold, trafikksikkerhet Ny adkomstvei til området vil få stigningsforhold og siktforhold i henhold til vegnormalen. Det foreslås at turvei i området for å binde området sammen med nytt boligområde som ligger inntil planområdet i nord. Trafikksikkerhet vurderes som godt i varetatt i planforslaget. Grunnforhold Grunnforholdene med tykk morene er i planområdet er vurdert som trygge og egnet til byggeformål. Naturfare Side 18 av 25

19 Planområdet ligger i skrått terreng, men det er i NVEs aktsomhetskart vurdert at det ikke er fare for skred. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Spredtbygde boliger vil øke bilbruken ettersom eiendommen ligger 5 km unna sentrumsfunksjoner og uten gang- og sykkelvei. Kommunen har et overordnet mål om at gang- og sykkelveier langs trafikkerte veier skal prioriteres. Gang- og sykkelvei langs fv. 754 på denne strekningen er dessverre ikke blant de ti høyest prioriterte nye gang- og sykkelveiene i kommunen. Økonomiske konsekvenser for kommunen Infrastrukturen i området vil være privat og opparbeidelse er sikret gjennom rekkefølgekrav i planen. Boligene vil påkobles kommunal vannledning som finnes i området. Det er ellers ingen offentlige anlegg i området som kommunen må påregne drift av. Utbyggingen vil ha konsekvenser for kapasiteten ved Skogn skole og gi utgifter for fylkeskommunen til skoleskyss for elever ved barneskole, samtidig vil økt innbyggertall gi økte inntekter for kommunen. Avveining av virkninger Utbygging i planområdet vil bidra til boligbygging i Levanger kommune. Arealet er i tråd med kommuneplanens arealdel for Levanger/gjeldende reguleringsplan. Planforslaget er ikke i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, men bidrar til kommunens ønske om å tilby noen få store tomter inntil eksisterende bebyggelse i kommunen. Planlagt gjennomføring Byggestart planlegges fra ROS-analyse Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget. Etter vår vurdering av området finner vi det ikke at reguleringsplanforslaget medfører spesielle risikoforhold Side 19 av 25

20 Planprosess og innkomne innspill Planoppstart og medvirkningsprosess Oppstartsmøte med kommunen ble gjennomført den Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i avisa Innherred den og på kommunens hjemmeside. Frist for innspill var Det kom inn totalt tre innspill ved planoppstart. Sammendrag av merknader ved planoppstart Oppsummering av innspill ved planoppstart: 1) Statens vegvesen, brev datert Vegvesenet bemerker at gjeldende reguleringsplan fra 1985 er forholdsvis gammel og at problemstillinger som ikke var tungtveiende i 1985 kan ha aktualitet i dag, slik som utnyttingsgrad, samordnet areal- og transportplanlegging og forholdene til myke trafikanter. Vegvesenet anbefaler en høyere utnyttingsgrad enn oppstartsvarselet indikerer. Vegvesenet har en faglig betenkning knyttet til avstanden til Skogn barne- og ungdomsskole og sentrumsfunksjoner for øvrig. Nye boliger på Bjørnang vil fremstå som et bilbasert boligområde med lav kollektivdekning og uten et eget tilbud til myke trafikanter. Dette er i svært liten grad i tråd med statlige planretningslinjer for samordna bolig-, areal og transportplanlegging (SPR-BATP). Vegvesenet har erfaring med at slike boligområder utløser umiddelbare krav om etablering av gang- og sykkelveg. Vegvesenet har heller ingen realistiske forventinger til at det vil bli etablert gang- og sykkelveg på strekningen mellom barne- og ungdomsskolen og Bjørnangveien på svært mange år slik nivået på investeringsmidler over fylkesvegbudsjettet er. Strekningen er over 4 kilometer og utløser gratis skoleskyss for klasse ihht. opplæringsloven. Skoleskyss løser ikke behovet for fritidsreiser. Statens vegvesens faglige råd er følgende: Med grunnlag i SPR-BATP og trafikksikkerhetshensyn, oppfordrer vegvesenet Levanger kommune å vurdere krav om rekkefølgebestemmelse om at gang- og sykkelveg skal være etablert før nye boliger tas i bruk. Alternativt vil vegvesenet vurdere om de selv vil måtte fremme innsigelse til planforslaget. Kommentar: Planområdet har vært avsatt til eneboligområde siden Planforslaget er fremmet med bakgrunn i behov for endring av avkjøring til boligområdet. Et rekkefølgekrav om gang- og sykkelvei hadde vært forståelig dersom det ble foreslått et nytt boligfelt. Et rekkefølgekrav om gangog sykkelveg til Skogn sentrum vil gjøre det umulig for utbygger å realisere boliger i området som har vært avsatt til boligformål i lang tid. Kommunen har tidligere godkjent en bolig på areal som i gjeldende reguleringsplan er avsatt til avkjøring til boligområdet. Forslagsstiller finner det urimelig dersom kommunen stiller rekkefølgekrav i etterkant som gjør det umulig å realisere de andre boligene innenfor planen. Forslagsstiller viser også til vegvesenets anbefaling om å tillate en høyere utnyttingsgrad enn i gjeldende reguleringsplan. Forslagsstiller mener at det ikke er marked for annet enn eneboliger i dette området, og har derfor beholdt boligformen. Det er foreslått høyere utnyttelsesgrad pr. tomt og at det åpnes for at det kan etableres bileilighet til eneboligen Side 20 av 25

21 2) NTE, e-post datert NTE Nett AS har ingen merknader til planarbeidet, men ønsker å gi innspill om at det må tas høyde for de anlegg som det er nødvendig for NTE å etablere og drifte. Eksisterende strømforsyning er vis ikke tilpasset et nytt behov. De som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket, inkludert eventuelle kostnader til erverv av nye rettigheter. Det er vedlagt ledningskart over området. Dersom planen forutsetter at eksisterende nettanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av plass til ny trasé. Kommentar: Innspillet tas til orientering. 3) Fylkesmannen i Trøndelag, brev datert Fylkesmannen har følgende foreløpige vurderinger av planen: Det bes om at det vurderes en høyere arealutnytting av området og tilrettelegging for sykkel og gange som transportform, jfr. SPR-BATP, Nasjonal jordvernstrategi mv. Planforslaget må ta hensyn til miljøkvaliteter i området; biologisk mangfold, landskap og friluftsliv og det må vurderes etter prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven, inkludert fare for spredning av fremmede arter. Det må vurderes om støy kan være en utfordring i saken og grenseverdier for støy må overholdes, jfr. retningslinje T-1442/16. Fylkesmannen minner om T-2/08 med rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Det er krav om at det avsettes tilstrekkelige og hensiktsmessige lekeområder for barn og unge, herunder areal for nærlekeplass for de minste barna. Tilrettelegging bør tas inn i rekkefølgebestemmelsene. I planforslaget må det også vurderes om det er god nok tilgang til rekreasjonsområder, anlegg for idrett og aktivitet og sosiale møteplasser. Det forutsettes også at det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i tråd med plan- og bygningsloven 4-3. Kommentar: Fylkesmannens merknad er fulgt opp med tilstrekkelige utredninger i planforslaget. Det er lagt til rette for gange i planområdet, men det er ikke foreslått tiltak utenfor planområdet eller rekkefølgekrav om gang- og sykkelveger langs fv I følge vegvesenets oversiktskart med støysoner for riks- og fylkesveger, vil planområdet ikke ligge i gul støysone, og det er derfor vurdert at støy ikke er en utfordring for uteområdene, men det er tatt inn bestemmelse som sikrer at grenseverdier for støy i T-1442/16 overholdes. Når det gjelder nærlekeplass, er det et friområde ca. 50 meter fra planområdet som er tilrettelagt for barn. Innenfor planområdet er det et område der det kan etableres installasjoner for lek og opphold. I nærheten er det gode turmuligheter, en barnehage som kan nyttes til lek utenom åpningstider og det er regulert et boligområde inntil planområdet der det også kan bli etablert lekeområder. Ettersom planen kun er en endring av del av en gjeldende plan der behovet for nærlekeplass er ivaretatt, er det ikke satt av eget område for lek i planforslaget. Det er god tilgang til rekreasjonsområder i nærheten av planområdet. Idrettsanlegg og sosiale møteplasser ligger i Skogn sentrum ca. 5 km fra planområdet Side 21 av 25

22 Risiko- og sårbarhetsanalyse Metode ROS-analysen identifiserer potensiell fare, konsekvens og risiko knyttet til utbygging i et område. Ved påvist risiko vurderes også eventuelle tiltak. Metoden er basert på veilederen fra DSB - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet 2011 (dsb.no). Sannsynlighet for at faren inntreffer er gradert etter frekvens, dvs. hvor ofte man antar at hendelsen vil finne sted og inndelt etter følgende skala: Sannsynlighet Uaktuelt Lite Mindre Sannsynlig Meget Frekvens Vil ikke skje i overskuelig fremtid Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. og hvert 50. år Mellom engang hvert år og hvert 10. år Mer enn en gang hvert år. Konsekvensen av en eventuell hendelse er vurdert i forhold til liv/ helse, materielle/ økonomiske verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Konsekvens Liv/ helse Miljø Økonomiske verdier /produksjonstap Ufarlig Ingen personskade Ingen skader Skader for inntil kr. En viss fare Kritisk Få og små personskader Alvorlige personskader Mindre skade, lokale skader Skader mellom kr. Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1år. Farlig Alvorlige skader/død Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Katastrofalt En eller flere døde Svært alvorlige skader, uopprettelig miljøskade. Skader mellom mill. Skader mellom 5 mill. og 50 mill. Skader for mer enn 50 mill. Risiko er et produkt av heten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av hendelsen om den skulle inntreffe. Vurderingene av de ulike hendelsene settes det opp en risikomatrise Side 22 av 25

23 Analyse Prosessen med ROS-analyse kan beskrives som følger: Fareidentifisering er gjennomført med sjekkliste basert på veileder fra DSB og fra NVE. Sjekklisten lister opp alle tenkelige hendelser og farer som innenfor en viss het kan gi negative konsekvenser. Potensielle hendelser er definert i to hovedgrupper, «naturfarer» og «menneske- og virksomhetsbaserte farer». Fareidentifisering SJEKKLISTE/ANALYSE - NATURFARER Farekategori Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/ analyse 1. Løsmasseskred/- utglidning Lite Farlig NGU s løsmassekart viser at det er tykk morene i planområdet. Området er ikke særlig utsatt for jordskred jfr. NVE s aktsomhetskart. 2. Snøskred/isras/ steinsprang Uaktuelt Jfr. NVE s aktsomhetskart. 3. Flom, erosjon og isgang Lite Kritisk Området er ikke flomutsatt jfr. NVEs aktsomhetskart Side 23 av 25

24 4. Stormflo, havstigning 5. Skog- og gressbrann Uaktuelt Uaktuelt En viss fare 6. Sterk vind Lite 7. Radon Mindre En viss fare En viss fare Området er ikke spesielt utsatt for vindpåkjenninger. Bygg må dimensjoneres for å tåle lokalklima. Planområde er registrert som usikkert mht. radon aktsomhet. Områder som ligger inntil er registrert med moderat til lav aktsomhet for radon i aktsomhetskartet fra NGU. Radonsperre er generelt krav i Tek17 og må følges opp i dette området. 8. Annen naturrisiko Uaktuelt Ingen aktuelle. SJEKKLISTE/ANALYSE MENNESKE- OG VIRKSOMHETSBASERTE FARER Farekategori Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/ analyse 9. Ulykker knyttet til transportårer Lite Kritisk Vegkart fra Statens vegvesen viser at det er registrert noen trafikkulykker på fv. 754 mellom planområdet og Skogn sentrum gjennom årene, men ingen med alvorlig skadeomfang. 10. Ulykker knyttet til nærliggende virksomheter. (utslipp, eksplosjonsfare etc.) Uaktuelt Kritisk 11. Bortfall av kritisk infrastruktur. (elektrisitet, vannforsyning etc.) 12. Elektromagnetiske felt (høysp.linje m.m.) Lite Lite En viss fare En viss fare Det er ingen spesielle farer for denne type bebyggelse. Det antas at evt. bortfall vil være kortvarig og ha liten konsekvens for området. Nedgravde kabler internt i området antas å utgjøre liten risiko. 13. Trafikksikkerhetsproblemer Mindre Kritisk Utbyggingen vil medføre en begrenset økning av trafikk i nærområdet og på fv. 754 som ikke har et godt tilbud for gående og syklende. 14. Storbrann/ulykker. Beredskap og tilgang for brannvesen, ambulanse, etc. Lite Kritisk Atkomst/avstand til brannstasjon/ambulanse etc. er god. 15. Tidligere bruk, forurenset grunn Lite Kritisk Ingen registrering eller het for forurenset grunn innen planområdet. 16. Andre registrerte farer i nærområdet Uaktuelt Ingen registreringer av gruvesjakter, damanlegg, usikrede skrenter, regulerte vann/farlige isforhold, spesielle terrormål eller lignende Side 24 av 25

25 17. Forurensing/støy som følge av tiltaket Lite En viss fare Ingen spesielle farer, forutsatt at tiltak og anleggsarbeid utføres i samsvar med lover og forskrifter. Sannsynlig ikke behov for sprengning. 18. Trafikksikkerhetsutfordringer som følge av tiltaket Lite Kritisk Som følge av tiltaket vil det bli etablert en ny avkjørsel og ny gangsti til Bjørnangvegen, men strekningen er oversiktlig og tiltaket gir vis ikke trafikksikkerhetsutfordringer dersom siktkrav overholdes. 19. Andre farer som følge av tiltaket Uaktuelt Risikobildet Risikomatrisen under angir aktuelle hendelse/situasjon fra sjekklistene. Sannsynlighet Meget Sannsynlig Konsekvenser Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Mindre 13 Lite 1 Behov for tiltak Det er vurdert at det ikke er behov for særlige tiltak knyttet til naturfarer og menneskeskapte/ virksomhetsbaserte farer Side 25 av 25