Norsk kulturindeks 2017

Transkript

1 Norsk kulturindeks 217 Resultater for Telemark fylke BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 44/217

2 Tittel: Norsk kulturindeks 217 Undertittel: Resultater for Telemark fylke TF-notat nr.: 44/217 Forfatter(e): Bård Kleppe Dato: ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 217 Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Telemark fylkeskommune Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: kleppe@tmforsk.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 3 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

3 Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Telemark fylke, utvalgte sammenlignbare fylker og landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Telemarkrapporten er skrevet av Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 19. januar 218 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 3

4 4 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

5 Innhold Innledning... 7 Norsk kulturindeks... 7 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 9 Forutsetningene til kommunene i Telemark Plassering i Norsk kulturindeks Kunstnere Kunstnertetthet Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS) Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Visninger Besøk Bibliotek Bokbestand og tilvekst Besøk Utlån Aktive lånere Scenekunst Kultur for barn og unge Kulturskolen Den kulturelle skolesekken Sentrale tildelinger Frifond Riksantikvaren Tildelinger over kulturbudsjettet samt fra tildelinger fra Norsk kulturråd Frivillighet Mva.-refusjon Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 5

6 Korps Kor Historielag Husflidslag Kunstlag... 5 Voksenopplæring... 5 Kommunale utgifter til kultur Innbyggertilfredshet Hovedtrekk Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

7 Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Telemark sammenlignet med andre fylker og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Telemark har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 217 som kan si noe om dette. Telemark fylke blir sammenlignet med fire utvalgte fylker: Hedmark, Vestfold, Buskerud og Aust-Agder. Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. I vår rangering av fylker og kommuner vektes alle kategorier likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangspunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. Vi redegjør for hva som ligger bak indikatorene i en egen metodedel i rapporten. Norsk kulturindeks 217 er basert på tall fra 216. I denne rapporten presenteres tall for Telemark fylke, utvalgte sammenlignbare fylker, kommunene i Telemark og gjennomsnittet for landet. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 216 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Frivillighet: Vi har i år inkludert indikatoren «Antall kunstforeningsmedlemmer» for å utvide bredden i frivillighetskategorien. Data er hentet fra organisasjonen Norske kunstforeninger. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 7

8 Tabell 1 Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 217. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 216 2,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 216 2,5 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum KOSTRA/SSB 216 3,3 % 3b Totalt Besøkstall Norsk kulturråd 216 3,3 % 3c: Besøkstall, betalende Norsk kulturråd 216 3,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Ticketmaster, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Aurora, Ringbillett, Linticket og Tikkio % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Ticketmaster, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Aurora, Ringbillett, Linticket og Tikkio % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt Film og Kino 216 2,5 % 5b Antall kinobesøk totalt Film og Kino 216 2,5 % 5c Mangfold filmframvisninger Film og Kino 216 2,5 % 5d Mangfold kinobesøk Film og Kino 216 2,5 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 216 2,5 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 216 3,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 216 3,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 216 3,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,5 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 216 2,5 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 216 2,5 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 216 2,5 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,5 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS sekretariatet 216 1,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS sekretariatet 216 1,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet 216 3,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond 216 3,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond 216 3,3 % 1 FRIVILLIGHET 1a MVA refusjon siste tre år Lotteri og stiftelsestilsynet 216 2,5 % 1b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og Korpsnett 216 1,25 % 1d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 216 1,25 % 1c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 216 1,25 % 1e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 216 1,25 % 1f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 216 1,25 % 1g Antall kunstforeningsmedlemmer Norske kunstforeninger 216 1,25 % 8 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

9 Kjennetegn ved gode kulturkommuner Hvert år siden 211 har Telemarksforsking målt kulturnivået i norske kommuner. Tendensen over tid er slående: De samme kommunene rangerer i toppsjiktet år etter år. Hvorfor er det slik? Hvorfor har noen kommuner har et godt kulturtilbud og en høy aktivitet innenfor kultursektoren mens andre har ikke? Er det bevisste kulturpolitiske satsinger som ligger bak? Hva kan kommunene selv påvirke dersom de vil bedre det lokale kulturlivet og hva kan de ikke gjøre noe med? Telemarksforsking har et pågående forskningsprosjekt der vi undersøker hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen skal brukes til å utvikle forklaringsmodeller for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. Slike modeller kan bli viktige utviklingsverktøy for norske kommuner og fylkeskommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt av hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (426) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 1 partnerkommunene 1 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1. Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 2. Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 426 norske kommunene. Data fra SSB. 3. Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 4. Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / totalt antall arbeidsplasser. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 5. Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. 1 Larvik (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 9

10 Innsatsfaktorer: Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 6. Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 1 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 7. Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (215). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Listen blir løpende oppdatert, dersom vi får kunnskap om kulturhus som ikke er inkludert i vår nåværende liste. Binær variabel: 1 for kommuner der ett eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. 1 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

11 Resultater Tabell 2: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. Besøk Andel Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS-tildelinger Kulturformidling + + Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler + + Total Besøk + + Betalende Besøk TONO Arrangementer TONO Avregning Billettselskap Arrangementer Billettselskap Omsetning + Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmfremvisninger Mangfold kinobesøk Utlån Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger + Teater Publikum + + Dans Forestillinger Timer + + Mangfold Timer Elever Publikum + + Mangfold Publikum Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd + + Historielag + Husflidslag + + Kor + + Korps + MVA Refusjon + Voksenopplæring + + Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 11

12 Hva skaper variasjoner på kulturindeksen? 1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. De statistiske analysene viser at kommunens utgifter til kultur er en vesentlig faktor for et godt, lokalt kulturtilbud. Dette er likevel ikke gjeldende for alle områder. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen. 2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er lavere utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter, er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 212). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har et større kulturtilbud. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 215, Storm 215). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur enn andre. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 26), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et al. 27). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfang av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. 12 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

13 Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Dette kan fortelle noe om mulighetsrommet for forbedring i kommunen gitt dagens strukturelle forhold. Den statistiske modellen har imidlertid ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene. Det betyr at vi generelt treffer det «reelle» mulighetsrommet for forbedring bedre for noen indikatorer enn andre. Det er for eksempel langt lettere å forklare hva som skaper et godt kulturskoletilbud enn hva som skaper et godt konserttilbud. I figuren nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, er ingen forklaringskraft.,1,2,3,4,5,6,7 Kunstnere Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger,5,32,36 Kulturarbeidere Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media,13,19,2 Museum Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk,16,11,28 TONO Arrangemanger,9 Konserter TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning,3,1,17 Filmfremvisninger,43 Kino Kinobesøk Mangfold filmframvisniger,51,56 Mangfold kinobesøk,56 Bibliotek Utlån Besøk Voksne aktive lånere,14,24,3 Scenekunst Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger,4,12,12 Kulturskole Timer Mangfold Timer Elever,38,54,61 DKS Publikum Mangfold Publikum,7,3 Tildelinger Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd,1,4,5 Historielag,2 Frivillighet Husflidlag Kor Korps MVA Refusjon,9,3,5,2 Voksenopplæring,3 Figur 1: Forklaringskraft (R2) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 13

14 Forbedringspotensial Avviket mellom de forventede verdiene og de faktiske verdiene kaller vi forbedringspotensial. Forbedringspotensialet indikerer mulighetsrommet kommunene har for forbedring innen de ulike kategoriene gitt de strukturelle forutsetningene og dagens pengebruk. Vi deler forbedringspotensialet inn i 1, der 1 indikerer at tilsvarende kommuner generelt scorer bedre på dette området. Dermed burde det være gode muligheter for å styrke dette området. Dersom forbedringspotensialet er 1, indikerer dette at kommunen scorer langt høyere enn tilsvarende kommuner på dette feltet, og at mulighetene til ytterligere forbedring dermed er begrenset innenfor dagens rammer. Metodisk er forbedringspotensialet delt inn i 1 prosentkvantiler for alle 426 kommuner i landet i de ulike kategoriene. Et forbedringspotensial på 1 tilsvarer et forbedringspotensial lik de ti prosent av kommunene i landet som har lavest forbedringspotensial. Et forbedringspotensial på 1 tilsvarer et forbedringspotensial lik de ti prosent av kommunene i landet som har høyest forbedringspotensial. 14 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

15 Forutsetningene til kommunene i Telemark Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi kommunene i Telemark sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunen. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke forutsetninger kommunene i Telemark har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene i Telemark er høyere enn landsgjennomsnittet. 11 av fylkets 18 kommuner bruker mer på kultur (uten idrett) enn landsgjennomsnittet. Vi vet at utgifter til kultur påvirker kulturtilbudet i stor grad, dermed er forutsetningene for et godt kulturtilbud høyt i flere av Telemarkkommunene. Utdanningsnivået blant innbyggerne er høyere enn eller lik landsgjennomsnittet i 11 av fylkets kommuner. Dette er en faktor som påvirker kulturbruken markant. Videre ser vi at pendlingen (arbeidsmarkedsintegrasjonen) er høy i 11 kommuner. Syv kommuner har imidlertid et arbeidsmarked som er mindre integrert med nabokommunene enn landsgjennomsnittet. Vi ser videre at de aller fleste kommuner med unntak av Porsgrunn, Skien og Seljord har netto utpendling fra kommunen. Andelen besøksnæringer er også høyere enn landsgjennomsnittet i flertallet av kommunene i Telemark. Videre ser vi at fire kommuner har universitet eller høgskole, mens 7 kommuner har et kulturhus. Tabell 3: Telemark sine strukturelle forutsetninger (rødt = under landsgjennomsnitt / grønt = over landsgjennomsnitt). Kilde: SSB/ KOSTRA. Kulturutgifter pr. innbygger Utdanningsnivå Andel besøksnæring Folketall Arbeidsmarkedsintegrasjon Netto utpendling Andel offentlig ansatte Høgskole Kulturhus Snitt hele landet , , 14,55,38,13,27 Median, hele landet , ,14 12,5,37,, Bamble % 3 % ,7 33 % Bø % 39 % % 1 1 Drangedal % 26 % % 1 Fyresdal % 24 % % Hjartdal % 16 % % Kragerø % 28 % % Kviteseid % 27 % % Nissedal % 19 % % Nome % 21 % % Notodden % 34 % % 1 1 Porsgrunn % 2 % % 1 1 Sauherad % 16 % % Seljord % 37 % % 1 Siljan % 2 % % Skien % 26 % % 1 Tinn % 3 % % Tokke % 25 % % Vinje % 31 % % 1 1 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 15

16 Plassering i Norsk kulturindeks Den totale plasseringen i Norsk kulturindeks er summen av rangeringer i de ti kategoriene kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole + DKS, sentrale tildelinger og frivillighet. Kommunen med den laveste samlede summen blant rangeringene av disse, havner på toppen av Norsk kulturindeks. Blant fylkene i Norge rangerer Telemark på sjette plass i Norsk kulturindeks 217. Fylket har plassert seg på en 6. plass i årene 212, 215 og 216. De høyeste rangeringene i Telemark finner vi i kategoriene DKS og sentrale tildelinger, mens fylket kommer dårligst ut når det gjelder museum. Bø rangerer høyest i Norsk kulturindeks blant kommunene i Telemark med en 5. plass. Kommunen scorer godt i alle kategorier med unntak av museum. I Telemark er følgende kommuner blant de 1 beste: Bø, Notodden, Vinje, Kviteseid, Seljord, Tinn, Kragerø, Porsgrunn, Tokke og Skien. Notodden og Vinje er blant de 2 beste. Notodden rangerer høyt på de fleste kategoriene unntatt kulturskole, mens Vinje plasserer seg høyt på de fleste områder med unntak av konserter, kino og bibliotek. Av de 18 kommunene i Telemark er det 15 kommuner som ligger i øvre halvdelen av landets 426 kommuner. Dersom vi ser på de enkelte kategoriene, finner vi at blant kommunene i Telemark rangerer Nissedal høyest i kategoriene kunstnere (5) og konserter (7), Tinn i kategorien kulturarbeidere (21), Tokke i kategorien museum (3), bibliotek (1) og kulturskole (18), Bø i kategorien kino (3) og frivillighet (27), Skien i kategorien DKS (3) og Vinje i kategorien sentrale tildelinger (2). Tabell 4: Telemarks rangering (av 19) i de ulike kategoriene Fylke Kunstnere Kultur arbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scene Kultur DKS Tildelinger Frivillighet Samlet kunst skole Telemark Hedmark Aust-Agder Vestfold Buskerud Tabell 5: Kommunene i Telemarks rangering (av 426) i de ulike kategoriene. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scene Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Samlet kunst Bø Notodden Vinje Seljord Tinn Kviteseid Kragerø Porsgrunn Tokke Skien Fyresdal Nissedal Nome Sauherad Bamble Drangedal Hjartdal Siljan Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

17 Kulturindeks-analysene forteller oss noe om forbedringspotensialet og hvilket mulighetsrom kommunen, statistisk sett, har for å forbedre seg i ulike deler av det lokale kulturlivet. Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet resultat på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Fyresdal, Vinje, Seljord og Kragerø har størst forbedringspotensial når vi ser på resultatene på de ulike indikatorene under ett. Alle disse kommunene plasserer seg over middels av kommunene på kulturindeksen. Til tross for en høy plasseringen, har disse kommunene statistisk sett et forbedringspotensial gitt dagens strukturelle forutsetninger og da særlig når det gjelder kulturskole. Vi finner også kommuner som scorer høyt på indeksen, men som har et lavere forbedringspotensial. Dette gjelder både Bø og Tinn. Det er altså lite sannsynlig at for eksempel Bø kan få et enda bedre kulturtilbud og -bruk i de fleste kategoriene med mindre kommunen gjør større strukturelle grep. Vi ser også at en kommune som Siljan, som havner langt ned på kulturindeksen, heller ikke har et stort forbedringspotensial gitt dagens forhold. Detaljene for dette blir presentert i de kommende kapitelene. Tabell 6: Gjennomsnittlig forbedringspotensial for kommunene i Telemark på en skala fra 1 (svært lite forbedringspotensial) til 1 (svært høyt forbedringspotensial) og rangering blant Norges 426 kommuner på kulturindeksen. Kommune Gjennomsnittlig forbedringspotensial Rang Bamble Bø 4 5 Drangedal 5 27 Fyresdal Hjartdal Kragerø 6 43 Kviteseid 4 25 Nissedal Nome Notodden 5 11 Porsgrunn 4 72 Sauherad Seljord 6 28 Siljan Skien 5 98 Tinn 4 37 Tokke 5 83 Vinje 7 17 Tabell 7: Forbedringspotensial for kommunene i Telemark og gjennomsnittlig forbedringspotensial for kommunene i Telemark på en skala fra 1 (svært lite forbedringspotensial) til 1 (svært høyt forbedringspotensial) i de ulike kategoriene. Kulturarbeidere Konserter Bibliotek Teater Kunstner Museum Kino Kulturskole Kommune Formidling Kunst. prod. Media Konserter Besøk Voksne akt. lånere Utlån Teaterfor. Teaterpubl. Dansefor. Tetthet Besøk Besøk Fremvisn. Elever Timer Bamble Bø Drangedal Fyresdal Hjartdal Kragerø Kviteseid Nissedal Nome Notodden Porsgrunn Sauherad Seljord Siljan Skien Tinn Tokke Vinje Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 17

18 1. Kunstnere Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også en oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. Kunstnertetthet Tallene vi her viser til er medlemskap i de ti største kunstnerorganisasjonene i Norge. Dette utgjør om lag 78 % av alle norske kunstnere med medlemskap i en eller flere kunstnerorganisasjoner. Vi har ikke oversikt over kunstnere uten medlemskap. Totalt er det, ifølge vår oversikt, 459 kunstnere bosatt i Telemark. Dette tilsvarer 2,6 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 34 % under landsgjennomsnittet. Andelen kunstnere i Telemark har sunket med 4,1 % siden 21. På landsbasis har andelen kunstnere økt med 2,3 %. Av de 459 kunstnerne er 28 musikere eller komponister, 36 scenekunstnere, 129 visuelle kunstnere og 14 forfattere. Sett i forhold til den totale kunstnerbefolkningen er visuelle kunstnere overrepresentert i Telemark, mens scenekunstnere er underrepresentert. 28 % av kunstnerbefolkningen i Telemark er visuelle kunstnere, sett opp mot 23 % på landsbasis. Imidlertid er bare 8 % av kunstnerbefolkningen i Telemark scenekunstnere, sett opp mot 16 % på landsbasis. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Visuelle kunstnere Forfattere Musikere og komponister Scenekunstnere 1,5 Aust-Agder Buskerud Hedmark Norge Telemark Vestfold Figur 2: Antall kunstnere fordelt på kunstnerkategori per tusen innbyggere i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. 18 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

19 Av figur 5 ser vi at Bø er den kommunen hvor modellen forventer at kunstnertettheten skal være høyest (3,8). De faktiske tallene viser at det bor 4 kunstnere per tusen innbyggere i kommunen. Vinje, Nissedal, Sauherad, Seljord og Kviteseid har en langt høyere kunstnertetthet enn forventet. 8, 7, 7, 6, 6,1 5,8 5,7 5,3 5, 4, 4, 3,4 3,2 3, 2,4 2,3 2,2 2,1 2,1 2, 1,9 1,7 1,5 1,4 1,3 1,, Kunstnertetthet Kunstnertetthet Forventet Figur 3: Kunstnertetthet (antall kunstnere per tusen innbyggere) i kommunene i Telemark i 216 samt forventet kunstnertetthet. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Aust-Agder Buskerud Hedmark Norge Telemark Vestfold 1, Figur 4: Endring i antall kunstnere per 1 innbyggere for Telemark, hele landet og utvalgte fylker, Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 19

20 Tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS) Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av den kunstneriske virksomheten. Samlet SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Telemark var 4,4 millioner i 216. Disse er fordelt på totalt 24 tildelinger. Samlet tildeling utgjør 26 kroner per innbygger og er 48 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på tildelingene fordelt på hvor mange kunstnere som er bosatt i Telemark, finner vi at samlet tildeling per kunstner er omtrent 96 kroner. Kunstnere i Telemark får dermed mindre penger fra SKS enn hva gjennomsnittskunstneren i Norge får, men mer penger enn i flere av de andre fylkene i utvalget. 32 av 189 søknader til Statens kunstnerstipend fra Telemarks-kunstnere ble innvilget i 216. Dette gir en innvilgningsprosenten på 17 %. Snittet for hele landet var 19 %. Telemarkkunstnere fikk tildelt 3 arbeidsstipend, 16 diversestipend, 6 stipend for seniorkunstnere, 3 stipend for etablerte kunstnere og 6 stipend for seniorkunstnere. 4 kunstnere hadde garantiinntekt i 216. Denne ordningen blir nå faset ut Figur 5: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. Kroner per innbygger. Figur 6: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. Kroner per kunstner. 25% 2% 15% 19% 17% 19% 2% 15% 12% 1% 5% % Hele landet Telemark Aust-Agder Hedmark Vestfold Buskerud Figur 7: innvilgningsprosent for søknader til Statens kunstnerstipend i Telemark, hele landet og utvalgte fylker Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

21 Av kommunene i Telemark var det Nissdal som mottok mest kunstnerstipend per innbygger etterfulgt av Seljord, Kviteseid og Vinje. Skien er den kommunen der flest kunstnere mottar kunstnerstipend (9) og som får den største samlede delen av potten (1,3 millioner) , ,6 96,9 96, 4,1 39,7 36,7 24,4 21, 12,2 4,2,,,,, Figur 8: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i kommunene i Telemark i 216. Kroner per innbygger Figur 9: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i kommunene i Telemark i 216. Kroner per kunstner. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 21

22 2. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Telemark jobber 1 17 personer innenfor ulike kulturyrker. 267 av disse jobber innen media, 225 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 526 personer jobber med kulturformidling. Andelen kulturarbeidere i Telemark er 5,9 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 36 % under landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de større byene og regionsentrene. De største kulturaktørene i Telemark hva gjelder antall ansatte er som følger: Stiftinga Vest-Telemark museum, Skien kulturskole, Varden, Telemarksavisa, Telemark Museum, Norsk Rikskringkasting, Porsgrunn kommunale kulturskole, Norsk industriarbeidermuseum og Skien bibliotek. Andelen ansatte innen disse yrkene har sunket med 3 % i Telemark fra 28 til 214, mens fylket hadde en nedgang på 1,1 % fra 215 til 216. Andelen som jobber innen media har gått ned med 6,8 % fra 215 til 216, mens andelen ansatte innen kulturformidling har økt med 2,7 % fra 215 og 216. Andelen som jobber med kunstnerisk produksjon har sunket med 2,6 % fra 215 til 216. Utviklingen er beskrevet for årene og for seg. I 215 ble metodikken bak sysselsettingsstatistikken endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare ,45 1,54 1,38 3,5 1,29 1,53 1,64 2,37 3,4 2,23 2,77 2,61 2,19 1,33 1,29 1,48 1,9 1,21 Norge Buskerud Telemark Vestfold Aust-Agder Hedmark Media Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Figur 1: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1 innbyggere i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i ,5 3 2,5 2 1,5 1 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media, Figur 11: Endring i antall sysselsatte per 1 innbyggere fra 28 til 216 i Telemark. Metodikken for telling av antall sysselsatte ble endret i Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

23 Av kommunene i Telemark har Tokke (15,7), Tinn (13,7), Seljord (11,7) og Kviteseid (9,8) flere kulturarbeidere sysselsatt per 1 innbyggere enn landsgjennomsnittet (9,1). Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi kommunene totalt sett innfrir de strukturelle forutsetningene. Det er likevel relativt stor forskjell mellom kommuner som innfrir og som ikke innfrir forventningene. Kommuner som er vertskap for administrasjonen til et regionmuseum, en avisredaksjon eller andre regionale kuklturforetak, har høyere sysselsetting enn forventet. Innen kunstnerisk produksjon sysselsetter Nissedal, Vinje, Seljord, Kviteseid, Skien og Drangedal flere enn forventet. Innen kulturformidling er det særlig Tokke, Tinn og Seljord som gjør det bedre enn forventet, mens innenfor media er Kviteseid, Tinn og Drangedal kommuner med en høyere andel sysselsatte enn hva man kan forvente. De øvrige kommunene har stort sett forbedringspotensial når det gjelder antall sysselsatte som jobber med kultur. 3 2,7 2,5 2 1,5 2,4 2,3 2,1 1,6 1,6 1,3 1,2 1,2 1,1 1,8,7,7,6,5,4,4,, Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet Figur 12: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1 innbyggere i kommunene i Telemark i 216 samt forventningsverdier , ,3 9, ,5 3,2 3,1 3, 2,9 2,7 2,6 2,6 2,1 2,1 2, 1,9 1,7 1,5 1,1 Kulturformidling Kulturformidling Forventet Figur 13: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1 innbyggere i kommunene i Telemark i 216 samt forventningsverdier. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 23

24 7 6 6, ,2 2,2 1,9 1,4 1,3 1,2 1,1,8,6,3,3,,,,,, Media Media Forventet Figur 14: Antall sysselsatte innen media per 1 innbyggere i kommunene i Telemark i 216 samt forventningsverdier. I tabell 8 og 9 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Telemark er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Telemark jobber. Vi ser av denne oversikten at det er litt flere kulturarbeidere som pendler ut av fylket enn inn. En del kulturarbeidere bor i Telemark, men jobber i Oslo. Det finnes altså kulturkompetanse blant innbyggerne i Telemark som ikke fylket benytter seg av. Telemark 933 Oslo 4 Vestfold 18 Akershus 7 Buskerud 6 Andre 13 Total 117 Tabell 8: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Telemark. Telemark 933 Oslo 88 Vestfold 17 Hordaland 8 Buskerud 5 Andre 29 Total 18 Tabell 9: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Telemark. 24 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

25 3. Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hver år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Vi presenterer her utvalgte tall fra denne statistikken. Telemark Museum, Norsk Industriarbeidermuseum, Vest-Telemark museum og Nynorsk kultursentrum har til sammen 26 museumsavdelinger som inngår i vårt tallgrunnlag i Telemark. Museene hadde et totalbesøk på besøkende i 216. Av disse var 6 % barn på gruppebesøk, 14 % gruppebesøk av voksne, 58 % enkeltbesøk av voksne og 23 % enkeltbesøk av barn. 43 % av de besøkende var betalende besøk. Det totale museumsbesøket tilsvarer ett besøk per innbygger, noe som er om lag halvparten av landsgjennomsnittet. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd. Det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon er utelatt. Av kommunene i Telemark er det kun Tokke, Kviteseid og Tinn som har et besøk godt over det man kunne forvente av kommunene. Det er videre kun disse kommunene også som har et besøk over landsgjennomsnittet. Visningsstedene med størst besøk i Telemark i 216 var Brekkeparken (Telemark Museum) (79 153), Vemork (Norsk Industriarbeidermuseum) (47 538), DuVerden (Telemark Museum) (18 87), Rjukanbanen (Norsk Industriarbeidermuseum) (13 69) og Telemarksgalleriet & Lysbuen (Norsk Industriarbeidermuseum) (11 775). Besøket for de ulike museene er som følger: Telemark Museum ( ), Norsk Industriarbeidermuseum (85 443), Vest-Telemark museum (3 19) og Nynorsk kultursentrum (135). Vi har også inkludert noen få oversikter knyttet til samlingene ved museene i Telemark. I tabell 1 presenterer vi antall bygninger, gjenstander og foto ved museene i Telemark i absolutte tall og sett opp mot personalsituasjonen i 215. I figur 17 presenterer vi graden av tilfredsstillende registrering på disse gjenstandene og fotografiene. Vi ser at gjenstandsregistreringen er noe svakere ved Telemarkmuseene enn for resten av landet. Til sist har vi inkludert en figur som viser samlede statlige tilskudd til museene i Norge. Vi ser her at Telemark ligger nest sist hva gjelder tilskudd målt per innbygger Betalende Besøk Annet Besøk Total Besøk Forventet Figur 15: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i kommunene i Telemark i 216. Antall besøk per innbygger. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 25

26 Norge 1,1 1,1 Totalsum Hedmark,8,9 Telemark,6,7 Vest-Telemark museum Buskerud Vestfold,2,6,5,4 Telemark Museum Aust-Agder,3,3,5 1 1,5 2 2,5 Betalende Besøk Annet Besøk Norsk Industriarbeidermuseum Gjenstander % 2% 4% 6% 8% 1% Fotografier Figur 16: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216 Figur 17: Andelen tilfredsstillende registrerte gjenstander og foto ved museene i Telemark per 215 Tabell 1: Oversikt over antall kulturhistoriske bygninger, antall gjenstander og foto ved museene i Telemark i 215. Kilde: Norsk kulturråd. Kulturhistoriske bygninger Kulturhistoriske bygninger per årsverk Gjenstander Gjenstander per årsverk Foto Foto per årsverk Norge 1, Norsk 61 2, Industriarbeidermuseum Telemark Museum 115 3, Vest-Telemark museum 83 7, Totalsum 259 4, Akershus Østfold Vestfold Buskerud Møre og Romsdal Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Telemark Sogn og Fjordane Nordland Nord-Trøndelag Hordaland Hedmark Finnmark Troms Oppland Sør-Trøndelag Oslo KUD Andre Figur 18: Fylkesvise statstilskudd fra Kulturdepartementet og andre departementer til museumssektoren kr. pr. innbygger Kilde: Norsk kulturråd. 26 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

27 4. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i 216. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca. 16 i 216. Det er hos de største billettselskapene registrert 934 konserter i Telemark fylke i 216. Det utgjør 2,7 konserter per 1 innbyggere i kommunen og ligger 11 % under landsgjennomsnittet. Telemark har den høyeste konsertfrekvensen blant fylkene i utvalget. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Telemark var på rundt 42 millioner, som tilsvarer en omsetning på 247 kroner per innbygger. Dette er 19 % under landsgjennomsnittet. Av kommunene i Telemark hadde Bø og Nissedal den største konsertaktiviteten med henholdsvis 5,9 og 5,4 konserter per 1 innbyggere. Høyest omsetning hadde Nissedal (1695 kroner per innbygger) og Bamble (926 kroner per innbygger). Forklaringsmodellen forteller oss at gode konsertkommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbyggertall, høy andel besøksnæringer og høyt utdanningsnivå. Bø, Nissedal, Drangedal, Notodden, Bamble, Sauherad, Siljan og Nome hadde flere konserter enn hva forventingene skulle tilsi i ,5 3, 2,5 3,1 2,7 2,7 2,6 2,5 2,5 2, 1,5 1,,5, Norge Telemark Vestfold Aust-Agder Hedmark Buskerud Figur 19: Antall registrerte konserter per 1 innbyggere hos billettselskapene Ticketmaster, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i Norge Telemark Vestfold Aust-Agder Buskerud Hedmark Figur 2: Omsetning for registrerte konserter per innbyggere hos billettselskapene Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 27

28 7 6 5,9 5, ,3 4,1 3,7 3,5 3, 2,7 2,5 2,4 2,3 2,3 2,3 2, 1,9 1,8 1,8 1,5 1 Konserter Konserter forventet Figur 21: Antall registrerte konserter per 1 innbyggere i kommunene i Telemark, samt forventet antall konserter i 216. Billettselskapene: Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket Figur 22: Omsetning i Kroner per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i kommunene i Telemark i Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

29 5. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Visninger Totalt ble det vist kinoforestillinger på kinoer i Telemark. Dette utgjør omtrent 96 forestillinger per 1 innbyggere, noe som er 5 % over landsgjennomsnittet. Antallet forestillinger per innbygger i Telemark har økt med 14,2 % siden 28. Totalt i landet har dette tallet vært stabilt. Vi ser særlig at oppgangen har vært i kommuner som har bygd nye kinoer eller kulturhus. I løpet av 216 ble det vist 228 ulike filmer fra 22 ulike land. Kinoene i Skien, Porsgrunn, Bø og Notodden hadde det største tilbudet, mangfoldet og besøket. Våre statistiske analyser viser at det er mange strukturelle fakturer som påvirker kinotilbudet i en kommune og at slike faktorer har en høy forklaringsverdi. Et høyt innbyggertall er viktig, et høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer, tilstedeværelsen av en høgskole og kulturhus samt en netto innpendling til kommunen. Generelt kan man altså si at det er store kommuner med sentrumsfunksjoner som har et godt kinotilbud. I tillegg til dette påvirker den kommunale pengebruken på kino tilbudet i en positiv retning. I Telemark har Bø, Porsgrunn, Notodden, Skien, Seljord og Vinje de beste forutsetningene for et godt kinotilbud. Tilbudet er høyere enn forventet i alle kommunene bortsett fra Seljord og Vinje. Vestfold 119 Telemark 97 Aust-Agder 74 Norge 64 Buskerud 6 Hedmark Figur 23: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere. Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 29

30 Tabell 11: Antall forestillinger, titler, besøk og antall land det er vist filmer fra i kommunene i Telemark i 216. Navn Forestillinger Titler Opphavsland Besøk Porsgrunn Skien Bø Notodden Kragerø Tinn Drangedal Nome Seljord Vinje Tokke Fyresdal Nissedal Totalsum , ,7 148,4 115, ,2 59,6 47,5 31,2 3,3 19,4 18,9 12,8 11, -5 Filmfremvisninger Filmfremvisninger Forventet Figur 24: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per 1 innbyggere. Kommunene i Telemark i Aust-Agder Buskerud Hedmark Norge Telemark Vestfold Figur 25: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere. Telemark, hele landet og utvalgte fylker i perioden Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

31 Besøk Totalt ble kinoene i Telemark besøkt 41 ganger i 216. Dette gir et besøk på 2,3 per innbygger, noe som er 9 % over landsgjennomsnittet. Kinobesøket i Telemark har økt med 2,4 % siden 28. De 1 filmene med flest besøk i Telemark i 216 var som følger (besøk i parentes): Kongens nei (22 892), Børning 2 (2 639), Snekker Andersen og Julenissen (15 963), Istid: På Kollisjonskurs (3D, norsk tale) (12 452), Et helt halvt år (12 349), Suicide Squad (3D) (9732), Rogue One: A Star Wars Story 3D (946), Deadpool (8931), Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre (872) og Kjæledyrenes hemmelige liv (3D, norske stemmer) (8526) For kinobesøket er situasjonen litt annerledes enn for antall filmer. Bø, Porsgrunn og Tinn har høyere besøk enn forventet, mens Seljord og Vinje har lavere enn forventet. Også Skien har et lavere besøk enn forventet. Disse kommunene klarer altså ikke trekke tilstrekkelig med folk på sine visninger. Vestfold 2,4 Telemark 2,3 Buskerud 2,2 Norge 2,1 Hedmark 2, Aust-Agder 1,9,,5 1, 1,5 2, 2,5 Figur 26: Antall kinobesøk per innbyggere i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i ,5 2 1,5 1, Aust-Agder Buskerud Hedmark Norge Telemark Vestfold Figur 27: Antall kinobesøk per innbyggere. Telemark, hele landet og utvalgte fylker i perioden , ,9 3, 2,5 2,3 1,9 1,6 1,3 1,,8,7,7,6 Kinobesøk Kinobesøk Forventet Figur 28: Antall kinobesøk per innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per innbyggere. Kommunene i Telemark i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 31

32 6. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskapsog kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og fungerer som en viktig møteplass. Her presenterer vi tall hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Tidligere år har vi hentet tallene fra KOSTRA. Bokbestand og tilvekst Bokbestand og tilvekst i bibliotekene forteller noe om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Det er likevel problematisk å sammenligne bokbestand og tilvekst på tvers av kommuner med svært ulike innbyggertall. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Samtidig er ikke bokbestand noe entydig tegn på kvalitet. En høy bokbestand kan like gjerne skyldes at biblioteket har vært dårlige til å kassere bøker. Bokbestand og tilvekst er av nevnte grunner ikke en av indikatorene i Norsk kulturindeks. Folkebibliotekene i Telemark har per en samlet bokbestand på eksemplarer. Hvor mange ulike titler dette utgjør, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 4,7 bøker per innbygger. Den samlede tilveksten ved folkebiblioteker i Telemark var eksemplarer av ulike typer medier. Dette utgjør,24 eksemplarer per innbygger, 2 % over landsgjennomsnittet ,5 15,6 14,7 12, 1,4 9,7 9,1 9,1 8,5 6,8 5,9 5,4 4,5 4, 3,8 3,6 3,1 2,6 Figur 29: Bokbestand per innbygger i kommunene i Telemark i ,4 1,2 1,17 1,,8,86,82,66,6,49,46,43,43,43,39,37,34,3,4,2,24,19,16,13,12, Figur 3: Tilvekst (antall) siste år for alle medier per innbygger i kommunene i Telemark i Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

33 Besøk Samlet besøk ved folkebibliotekene i Telemark var på nesten 75 i 216. Dette tilsvarer 4,3 besøk per innbygger, noe som er 5 % under landsgjennomsnittet. Arrangementer på biblioteket i Telemark trakk deltagere. Arrangementsbesøket er dermed omtrent 28 % lavere enn landsgjennomsnittet. Bibliotekbesøket i Telemark har hatt en nedgang med 1 % fra 28 til 216. Siste året har bibliotekbesøket økt med 2 %. Det totale besøket for hele landet har vært stabilt fra 28 til 216. Buskerud Hedmark Norge Aust-Agder Telemark Vestfold 4,8 4,6 4,5 4,3 4,2 5,3, 1, 2, 3, 4, 5, 6, Figur 31: Bibliotekbesøk i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. Antall besøk per innbygger Aust-Agder Buskerud Hedmark Norge Telemark Vestfold Figur 32: Antall bibliotekbesøk per innbygger. Telemark, hele landet og utvalgte fylker, ,45,4,35,3,25,2,15,1,5,,41,23,21,2,19,2,18,1,15,15,13,3,13,1,11,8,,7,1,7,2,4,2 Eksterne arrangement deltakere Egne arrangement deltakere Figur 33: Deltakere på arrangement i folkebibliotekene i kommunene i Telemark i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 33

34 Bibliotekbesøk er høyere i kommuner med kulturhus og høyskole, i kommuner med høyt utdanningsnivå og med en høy andel arbeidsplasser i besøksnæringer. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek stor betydning for tilbudet og dermed for besøket. De beste strukturelle forutsetningene for et godt besøk finner vi særlig i Seljord og Vinje. Det er likevel bare Notodden, Tokke, Drangedal, Kragerø, Nissedal og Bamble som innfrir forventningene når det gjelder bibliotekbesøk i , 12, 11,6 1, 8, 6, 7,4 7, 6,2 4,9 4,8 4,7 4,5 4,3 4, 2, 3,7 3,5 3,1 2,8 2,7 2,7 2,2 1,3, Besøk Besøk Forventet Figur 34: Bibliotekbesøk (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i kommunene i Telemark i 216. Antall besøk per innbygger. 34 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

35 Utlån Det totale utlånet for alle medier i Telemark var 761 millioner i 216. Voksenlitteratur utgjorde rundt 289 utlån, mens barnelitteratur utgjorde 28 utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler vi dette på antall innbyggere, finner vi at det ble lånt ut 4,4 eksemplarer per innbygger. Dette er 4 % over landsgjennomsnittet. Telemark har hatt en negativ utvikling i utlånet. Det har sunket med 2 % siden 28. På landsbasis har utlånet sunket med 17 %. Vestfold Hedmark Telemark Norge Aust-Agder Buskerud 3,7 4,6 4,4 4,2 4,1 5,4, 1, 2, 3, 4, 5, 6, Figur 35: Utlån i folkebibliotekene i 216 i Telemark, hele landet og utvalgte fylker. Antall utlån per innbygger Aust-Agder Buskerud Hedmark Norge Telemark Vestfold Figur 36: Antall utlån alle medier per innbygger. Telemark, hele landet og utvalgte fylker i perioden Utlån i en kommune påvirkes først og fremst av kommunens utgifter til bibliotek samt andelen ansatte i besøksnæringer. Av kommunene i Telemark har Fyresdal, Tinn, Tokke og Seljord et utlån langt over forvetningene ,6 9,4 7,7 7,6 6,4 5,6 5, 5, 4,9 4,9 4,7 4,5 4,2 4, 3,5 3,3 3,1 4 2,7 2 Utlån Utlån Forventet Figur 37: Utlån i folkebibliotekene i 216 (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i kommunene i Telemark. Antall utlån per innbygger. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 35

36 Aktive lånere Oversikten over aktive lånere viser hvor mange personer i hver kommune som låner bøker på biblioteket i kommunen minst en gang i året. Siden disse tallene er registrert kommunevis, og personer kan være registrert som aktive lånere i flere kommuner, kan ikke disse tallene aggregeres til fylkesnivå. Vi vil her derfor kun presentere tall for kommunene i Telemark. Fordelingen mellom barn og voksne samt egen og annen kommune forteller oss litt om profilen og attraktiviteten til biblioteket. Enkelte kommuner driver såkalte kombinasjonsbibliotek der folkebibliotek og skolebibliotek er slått sammen. Her registreres alle utlån til elever, noe som ikke gjøres i kommuner der disse funksjonene er adskilte. Slike bibliotek kjennetegnes i statistikken ved at en stor andel av de aktive lånerne ofte er barn. Videre er det også interessant å se hvilke kommuner som evner å tiltrekke lånere fra andre kommuner.,35,3,25,2,15,1,5 Barn egen kommune Barn annen kommune Voksne egen kommune Voksne annen kommune Figur 38: Aktive lånere per innbyggere i kommunene i Telemark i 216. En høy andel aktive lånere finner vi i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek, samt utdanningsnivå og antall ansatte i besøksnæringer en stor betydning for antallet aktive lånere. I figuren nedenfor viser vi en oversikt over voksne aktive lånere. Dette er en indikator som er inkludert i Norsk kulturindeks for å justere ned det høye utlånet ved kombinasjonsbibliotekene. Vi ser her at Bø, Tokke, Notodden, Tinn og Kragerø markerer seg positivt, mens flere av de andre kommunene har et antall aktive lånere i tråd med hva man kunne forvente Voksne aktive lånere Voksne aktive lånere Forventet Figur 39: Voksne aktive lånere per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn i kommunene i Telemark i Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

37 7. Scenekunst Scenekunst er i mange land primært et tilbud man finner i byene. I Norge har vi gjennom Riksteateret og Regionteatrene hatt et utbygd, desentralisert scenekunsttilbud i mange år. Opplysningene om teater- og operaforestillinger og publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten, men flere av disse forestillingene er inkludert i oversikten over DKSforestillinger. Teatrene som rapporterer inn tall til NTO hadde i 216 registrert 58 teater- og operaforestillinger og 26 danseforestillinger i Telemark. Dette gir 3,3 teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere, noe som er 44 % over landsgjennomsnittet. Danseforestillingene, som det var,15 av per 1 innbyggere, er 3 % under landsgjennomsnittet. Besøket på teater- og operaforestillinger var totalt Dette tilsvarer,37 besøk per innbygger i kommunen, noe som er 9 % over landsgjennomsnittet. Teaterforestillingene vi har registret fra Telemark er presentert av følgende teater: Grenland Friteater (267), Teater Ibsen (262), Riksteatret (24), Nord- Trøndelag Teater (19) og Teater Innlandet. Telemark Norge,15,23 2,32 3,35 Telemark Norge,34,37 Hedmark,16 1,7 Hedmark,16 Buskerud,7,66 Buskerud,8 Vestfold,9,41 Aust-Agder,6 Aust-Agder,6,32 Vestfold,6, 1, 2, 3, 4,,1,2,3,4 Figur 4: Antall danseforestillinger (grønn) og teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere (blå) i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. Figur 41: Besøk på teater- og operaforestillinger per innbygger i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. De statistiske analysene forteller oss at en god scenekunstkommune er en kommune med følgende strukturelle trekk: høye kommunale kulturutgifter, høyt utdanningsnivå, høyskole og kulturhus, men en lav andel besøksnæringer. Av figurene på neste side ser vi at det er registrert teaterforestillinger i de fleste kommunene i fylket, og at svært mange kommuner har et teatertilbud som er høyere enn hva man kan forvente. Besøket på slike forestillinger er særlig høyt i Porsgrunn, Skien, Seljord og Tinn. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 37

38 8, 7, 7,2 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 5, 4, 3,5 3,2 2, 2, 1,8 1,3 1,2,9,8,8,6,5,4,, Teater Forestillinger Teater Forestillinger Forventet Figur 42: Antall teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for kommunene i Telemark i 216.,35,3,32,3,27,25,22,2,15,1,5, Dans Forestillinger Dans Forestillinger Forventet Figur 43: Antall danseforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for kommunene i Telemark i ,2 1,,97,8,74,6,4,37,36,25,2,12,1,8,7,7,5,4,3,3,3,2,,, Teater Publikum Teater Publikum Forventet Figur 44: Antall teater- og operabesøk per innbygger (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for kommunene i Telemark i Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

39 8. Kultur for barn og unge Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken (DKS) er de viktigste statlige tiltakene for kulturtilbud til barn og unge. Vi presenterer derfor disse tallene samlet under en kategori. Kulturskolen I Telemark går 363 barn i kulturskolen. Dette utgjør en elevandel på,18 per barn i grunnskolealder (6-15 år), noe som er 15 % over landsgjennomsnittet. Utviklingen viser at andelen barn i kulturskolen har sunket med 2 % siden 28 i Telemark. På landsbasis har andelen sunket med 1 %. Kulturskoletilbud kan romme så mangt. Alt fra enkeltoppfølging av elever til store prosjektkor som samles over en kort periode. Ved siden av dekningsgrad vil derfor årstimer være en god indikator for kulturskoletilbudet i kommunene. Kulturskolene i Telemark tilbøy 1,68 årstimer per barn i grunnskolealder i 216. Antallet årstimer per barn er 15 % under landsgjennomsnittet. Dersom vi studerer antall timer undervisning per elev, finner vi at elever i Telemark i snitt får 13 timer undervisning i året. Dette er på linje med landsgjennomsnittet. 85 % av undervisningstiden ble benyttet til musikkundervisning, 7 % til dans, 6 % til både visuelle kunstfag og 3 % til teater. Telemark har en noe høyere musikkandel enn resten av landet. Når vi studerer kommunenivået, er det kun tre kommuner i Telemark som har en lavere kulturskoledeltagelse enn landsgjennomsnittet: Siljan, Kragerø og Skien. I 216 er andelen barn i grunnskolealder som står på venteliste i kulturskolene i Telemark på omtrent 2,8 %. Det er lavere enn på landsbasis. Av kommunene i Telemark er det Tokke, Bø og Vinje som har langt høyest andel barn på venteliste. Når vi vet at disse kommunene også har en høy deltagelse, tyder disse tallene først og fremst på at kulturskolen i disse kommunene er attraktiv Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 39

40 Telemark,18 Telemark 2,4 Hedmark,17 Hedmark 2,3 Norge,16 Norge 2, Buskerud,13 Buskerud 1,7 Aust-Agder,12 Aust-Agder 1,6 Vestfold,12 Vestfold 1,2,,5,1,15,2,,5 1, 1,5 2, 2,5 Figur 45: Antall elever som går i kulturskole per barn i grunnskoleskolealder (6-15) i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. Figur 46: Årstimer i kulturskole per barn i grunnskoleskolealder (6-15) i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216.,25,2,15,1, Aust-Agder Buskerud Hedmark Norge Telemark Vestfold Figur 47: Antall elever fra kommunen som går i kulturskole per barn i grunnskoleskolealder (6-15) Telemark, hele landet og utvalgte fylker i perioden Tabell 12: Totalt antall årstimer fordelt på ulike sjangere i Telemark, hele landet og utvalgte fylker i 216. Sted Dans Teater Musikkundervisning Visuelle kunstfag Andre kunst- og kulturuttrykk Timer Norge Aust-Agder Telemark Telemark Hedmark Vestfold Tabell 13: Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste i kulturskolene i Telemark, hele landet og utvalgte fylker, av antall barn i alderen 6-15 år. I 216. Kilde: GSI/Kostra Sted Andel barn på venteliste Norge 3,3 Vestfold 3,2 Telemark 3, Aust-Agder 2,9 Telemark 2,8 Hedmark 1,9 4 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke

41 ,7,6,5,4,3,2,1,,6,39,36,35,34,33,31,29,26,24,22,17,16,16,16,13,13,13 Elever Elever Forventet Figur 48: Antall elever fra kommunen som går i kulturskole per barn i grunnskoleskolealder (6-15) (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn). Kommunene i Telemark i , 1, 8, 6, 4, 2, 7,9 7,3 6,1 5,2 4,9 4,1 3,6 3,4 3,4 3,3 2,6 2,5 2,3 2,2 2,1 1,9 1,4 1,3, Timer Timer Forventet Figur 49: Årstimer i kulturskolen per barn i grunnskolealder (6-15 år) (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i kommunene i Telemark i 216. Tokke Bø Vinje Bamble Nome Drangedal Skien Notodden Sauherad Hjartdal Porsgrunn Siljan Tinn Seljord Kragerø Kviteseid Fyresdal Nissedal 2,7 2,6 2,5 2, 1,2 1, 1,,7,6,6,5,,, 4,8, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, 18, 2, 1,7 15,3 18,5 Figur 5: Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste i kommunenes kulturskoler i Telemark, av antall barn i alderen 6-15 år. I 216. Kilde: GSI/Kostra Norsk kulturindeks 217. Resultater for Telemark fylke 41