Pakkesvitsjet hodepine for Rikshospitalet

Transkript

1 Testoppgaver 1 Hva menes med IS-infrastruktur? 2 Hva består en datamaskin av? 3 Hva er et binært tall? Hvordan skrives «seddel» med binære tall? 4 Hva kjennetegner femte generasjon datamaskiner sammenlignet med tidligere generasjoner? 5 Hva gjør et operativsystem? Hvilke operativsystemer er mest utbredt? 6 Hva gjør en kompilator? 7 Hvilke lag består OSI-modellen av? 8 Hvilke lag består TCP/IP av? 9 Hva menes med bit, byte, felt, post, fil og database? 10 Hvordan fungerer ulike databaser: hierarkisk database, nettverksdatabase, relasjonsdatabase og objektorientert database? 11 Hva kjennetegner femte generasjon programmeringsspråk sammenlignet med tidligere generasjoner? 12 Hvilke fordeler og ulemper forbindes med bruk av standardsystem? 13 Hva menes med objektorientering? 14 Hva menes med infrastrukturens rekkevidde og omfang? 15 Hvordan blir rekkevidde og omfang for bedriftens IS-infrastruktur påvirket av Internett? 16 Hvilke koplinger påvirker teknisk ustyr i samvirkemodellen? 17 Hvorfor er det viktig med et godt brukergrensesnitt? Pakkesvitsjet hodepine for Rikshospitalet (Kilde: Computerworld 12. januar 2001) Den lange byggetiden på det nye Rikshospitalet har ført til problemer på IT-siden. Hovedpulsåren i sykehuset, ATM-nettverket, er allerede for trang. Da Rikshospitalet var under oppbygging var 155 megabit per sekund ATM (Asynchronous Transfer Mode) den optimale løsningen. ATM overfører pakkevis tale, data og video på en og samme forbindelse og er en utbredt overføringsprotokoll i Figur 5.17 Hovedpulsåren i det nye Rikshospitalet, ATM-nettverket, er allerede for trang 154

2 Bedriftseksempel offentlige telenett. Dette er det beste på dagens marked. Hadde vi kunnet vente et par år ville vi valgt en løsning i retning av den Haukeland nå har, sier ITsjef på Rikshospitalet, Katrine Weisteen Bjerde. Hun påpeker at deres nett har for liten kapasitet. Spesielt har de problemer når de skal overføre bilder. Dette er ikke bra nok på sikt, sier hun. Men staten har stramme budsjetter for driften av sykehus. Bredbånd og IT blir ikke prioritert. Rikshospitalets nettverk Det er i dag et fullt utbygd ATM-nettverk mellom Universitetet i Oslo, Ullevål Sykehus og Rikshospitalet, men det er bare til bruk i forskning. Rikshospitalet har 155 megabit mellom ITavdelingen, som sitter i Oslo sentrum, og sykehuset. Mellom resterende lokasjoner er det en 100 megabit ATM-linje. Hordalands helsenettverk Et høyhastighets fibernett som er bygd ut av teleselskapet ElTele Vest. Sentralen vil være Haukeland Sykehus og omfatte 90 applikasjoner. Når bredbåndsnettet er på plass vil nærmere 200 helseinstitusjoner være koblet sammen i en 1 gigabit ethernet-løsning. IT-avdelingen på Haukeland har planer om å etablere seg som ASP-leverandør til de regionale enhetene. Samtidig som Oslo ikke har penger, investerer Hordaland Fylkeskommune i underkant av syv millioner kroner i nettverksutbygging. Ved hjelp av et splitter nytt 1 gigabit ethernet-nettverk kan røntgensystem, billedlagringssystem, psykiatrisystem, blodbanksystem og økonomisystem inngå i en felles løsning. Etter planen vil nærmere 200 helseinstitusjoner og IT-brukere i helsevesenet være tilknyttet nettet i løpet av januar. Haukeland Sykehus i Bergen er blitt hovedsete for opprustningen. Dermed kan sykehuset kurere hodepinen som det tidligere nettet påførte de ansatte. Å sende røntgenbilder over det lokale nettverket tok både for lang tid og opptok for mye kapasitet. Det var for eksempel ikke mulig å sende e-post samtidig som det ble sendt røntgenbilder over nettverket. Innføringen av det nye digitale røntgenlagringssystemet PACS ble en pådriver for utbygging av nettverket, sier nettverksansvarlig ved Haukeland Sykehus, Jan Erik Olsen. Utregninger viser at Hordaland Fylkeskommune vil spare mellom 10 og 15 millioner kroner i utstyrsinvesteringer som følge av å sentralisere røntgenlagring. I tillegg vil det bli besparelser som følge av effektivisert systemvedlikehold og tjenestedrift, sier Olsen. Blant de 200 helseinstitusjonene er bortimot 70 tannklinikker som skal tilkobles nettverket. Den sentrale serverløsningen vil redusere utstyrsinvesteringene med seks millioner kroner, sier Olsen. Dessuten vil bredbåndssambandet koste om lag 30 prosent mindre enn det fylket betaler for dagens 256 megabit løsning. Spørsmål for diskusjon: 1 Hvorfor vil IT-sjef Katrine Weisteen Bjerde ved Rikshospitalet ha bredbåndsnett? 2 Hvilke funksjoner har nettverket i Rikshospitalets IS-infrastruktur? 3 Hvilke forskjeller er det mellom Rikshospitalets og Haukelands nettverk? 4 Hvilke konsekvenser kan kapasitetsproblemet i Rikshospitalets nettverk få for andre deler av ISinfrastruktur ved sykehuset? 5 Hvorfor ble det nye digitale røntgenlagringssystemet PACS pådriver for utbygging av nettverket ved Haukeland? Fornebu 2001 en IT-odyssé (Kilde: Computerworld 16. mars 2001, av Christian Jahr) Telenors praktbygg på Fornebu har for lengst reist tre virtuelle dimensjoner. Nå skal visjonen realiseres og proppes fullt av avansert IT-utstyr. Fire leverandører har vunnet kampen om leveranser for 250 millioner kroner. Rett over gaten fra Telenors velbrukte hovedkontor i Oslo ligger Telenor Expo. Der, i et lite bakrom på knappe 30 kvadratmeter, ligger Telenors nye gigantbygg på Fornebu. Riktignok bare i tredimensjonale bilder, men komplett både innvendig og utvendig. 10 millioner kroner er brukt på det virtuelle hovedkontoret. Dette er verdens største tredimensjonale modell av et byggverk, skryter visekonsernsjef Jon Fredrik Baksaas. Kostnadene til modellen er likevel en dråpe i havet sammenlignet med de totale budsjettrammene for prosjektet. Fire milliarder kroner koster det ferdige bygget. Og den virtuelle modellen 155

3 Figur 5.18 Telenor på Fornebu skal være en av de mest avanserte arbeidsplassene i Norge brukes for å holde seg innenfor disse budsjettrammene. Det er billigere å feile i modellen, sier Baksaas. Derfor brukes det aktivt både for arkitekter og ansatte. Vi bruker modellen til å fortelle arkitektene hvordan vi vil ha det. Samtidig brukes den som motivasjonsfaktor overfor de ansatte. Alle ansatte har sett den, sier Baksaas. Mens bygningene stiger til værs starter arbeidet med å lage en av de mest avanserte arbeidsplassene i Norge. Oppgaven med å fylle bygningene med IT-løsninger har Baksaas overlatt til Geir Olav Nistad. Alt skal være på plass før de første ansatte flytter inn den 23. november i år. Han har allerede mange brikker på plass. Telenor har undertegnet avtaler med fire leverandører. Amerikanske Hewlett Packard og Saba, og norske Software Innovation og Webcenter Unique blir Telenors sverddragere i teknologiske spørsmål på Fornebu. Selskapene skal levere informasjonsteknologi med en kostnadsramme på over 250 millioner kroner. Det tilsvarer vanlige PC-er. Hewlett Packard (HP) har fått den gjeveste kontrakten. De skal stå for både konsulentbistand og maskinvare. Dette er sannsynligvis den største kontrakten vi har inngått i Norge, sier prosjektdirektør i HP Norge, Kaare Finbak. Men HP får konkurranse. Telenor har nemlig bestemt at selskapet ikke får være alene om kjempekontrakten. Vi vurderer en leverandør som skal konkurrere med HP. Hvem dette blir er 156 ennå ikke bestemt, sier Nistad. Trolig står det mellom IBM, Compaq og Dell. Til tross for mulig konkurranse, tror Finbak avtalen med Telenor blir verdifull. Avtalen er verdt et par hundre millioner kroner, sier Finbak. Blant maskinvaren HP er satt til å levere, er Nordens største installasjon av tynne klienter. Det legges opp til slike klienter for hele brukere. Det er mye lettere å bygge ut slike løsninger da dette gjøres på datarommet og ikke på hver enkelt arbeidsstasjon, sier Nistad. Han forteller at de skal kjøpe servere som har en lagringskapasitet på 40 terrabyte ( gigabyte). Men HP skal også bistå med konsulenthjelp for å sette alle løsningene sammen. Finbak tror konsulentavtalen alene er verdt et tosifret millionbeløp. HP har også inngått en samarbeidsavtale med Telenor der de sammen tar sikte på å markedsføre Telenors interne IKT-løsninger mot det eksterne marked. Vi tror vi kan tilby komplette IKTløsninger til eksterne kunder som vil koste rundt til per bruker ferdig driftet. Dette er en meget konkurransedyktig pris, mener Nistad. Men IKT-løsningene skal i første rekke lages for interne besparelser. Ifølge Nistad vil IT-kostnadene til Telenor bli redusert med kroner per ansatt når de flytter til Fornebu. Vi regner med en årlig besparelse på mellom 70 og 80 millioner kroner, sier Nistad. Bare flatskjermer til de ansatte utgjør en plassbesparelse på kvadratmeter. Du må huske på at det er ingen i Norge som har gjort det vi nå gjør i så stor skala, sier Nistad. Men Finbak i HP tror Nistads anslag er konservative. Telenor vil få en løsning som ligger foran alle teknologisk og enorme besparelser vil oppnås. Jeg tror Nistad er svært forsiktig med sitt anslag. Han tror det er mulig å spare rundt 100 millioner kroner i året på de nye løsningene. Software Innovation skal levere dokumenthåndteringssystemet DocuLive, mens Saba skal levere et e-læringssystem, og Webcenter Unique skal levere et nettbasert bookingsystem for reservasjon av møterom. Telenor vil ha 250 ulike møterom på Fornebu.

4 Bedriftseksempel Spørsmål for diskusjon 1 Hvorfor kan Telenors bygg på Fornebu kalles en av de mest avanserte arbeidsplassene i Norge? 2 Hvorfor har Telenor bestemt seg for at HP ikke får være alene om kjempekontrakten? 3 Hvorfor trenger Telenor servere med en lagringskapasitet på 40 terrabyte? 4 Hvorfor forventer Telenor en reduksjon i IT-kostnader per ansatt på kroner? 5 Hvordan vil du beskrive IS-infrastrukturen i Telenor? IT ble LOs pengesluk (Kilde: Aftenposten 22. januar 2001, av Johnny Gimmestad) LO lanserer i mars sin store IT-satsing to år forsinket og tre ganger dyrere enn forutsatt. Skepsisen er veldig stor, sier Egil Mongstad, leder av Fellesforbundet i Oslo. Ifølge Westby har LO-IT vært gjennom en sunn økonomisk utvikling siden starten i 1998 og vil vise overskudd på selve driften for fjoråret. Men regnskapstall for 1998 og 1999 viser et samlet driftsunderskudd på 22 millioner kroner før skatt. Figur 5.19 LO sliter med systemprosjektet Fane 2 og med aksjeselskapet LO-IT Fane 2 Fane 2 er ment å bli et elektronisk medlemssystem for hele LO, med 26 forbund og ca yrkesaktive medlemmer. Systemet skal både være medlemsregister og bli LOs egen nettportal, med muligheter for avstemninger og annen interaktiv kommunikasjon. Systemet utvikles og drives av LO-IT, et aksjeselskap eid av LO sentralt, en rekke fagforbund og VÅR bank og forsikring. Regningen blir på mellom 90 og 100 millioner kroner når LO begynner å bruke sitt nye IT-system, Fane 2 (se faktaramme) i månedsskiftet mars april. Opprinnelig skulle systemet ha vært på luften 1. april for to år siden og koste 30 millioner, ifølge nettavisen LO-aktuelt. Regnskapstall Aftenposten har innhentet viser at kostnadene for prosjektet bare i 1999 kom opp i 47 millioner kroner. Vi har aldri operert med noen endelig kostnadsramme. Prosjektet har vokst underveis. Derfor er kostnadene blitt høyere enn forutsatt. Men vi har full kontroll, sier Roger Westby til Aftenposten. Han er administrerende direktør i aksjeselskapet LO- IT, som har ansvaret for å utvikle og drive Fane 2. Vi bidro først med 15 millioner kroner til Fane 2, og regnet med at det skulle holde. I fjor måtte vi skyte til 8 millioner ekstra. Dette belaster forbundets økonomi. Men vi regner med at investeringen skal lønne seg med det unike systemet vi nå får, selv om de store forsinkelsene har vært vanskelige å svelge, sier sekretær Geir Mosti i Norsk Kommuneforbund. Sammen med Fellesforbundet er Kommuneforbundet utpekt til pilotforbund for IT-satsingen, som i 1994 ble vedtatt av LO-kongressen, Landsorganisasjonens høyeste organ. Begge de to forbundene, og LO sentralt, har skutt inn rente- og avdragsfrie lån på 15 millioner hver, samt ekstrabevilgninger i million- 157

5 klassen til prosjektet. Vår skepsis til satsingen er veldig stor, sier Egil Mongstad, leder av Fellesforbundet i Oslo, der han også har sittet i en styringsgruppe for IT-prosjektet. Mongstad setter store spørsmålstegn ved hvor klokt det er å la LO-IT selv utvikle programvaren til Fane 2, i stedet for å overlate jobben til en eller flere eksisterende, profesjonelle aktører. Samtidig er han bekymret for det LO-eide selskapets kompetanse på drift og vedlikehold. Mitt inntrykk er at også Fellesforbundet sentralt er engstelig for kompetansen til LO-IT. Resultatet kan lett bli at andre får jobben hvis systemet svikter, sier Mongstad. Meningen var at alle de 26 LO-forbundene skulle slutte seg til systemet. Men flere sier nei. Blant annet Forbundet for ledelse og teknikk, som var pilotforbund for LOs forrige IT-satsing, Fane 2. Basert på våre erfaringer med det prosjektet, der hele systemet var utgått på dato før det ble tatt i bruk, ønsker vi overhodet ikke å delta i Fane 2, sier forbundsleder Magnus Midtbø. Han tilføyer: Vi har helt bevisst valgt andre løsninger, basert på den totale kompetansen som finnes i bransjen. Og det vil vi fortsette med. Spørsmål for diskusjon 1 Hvordan er IT-funksjonen i LO organisert? Hvordan fungerer den? 2 Hva er problemene med prosjektet Fane 2? Hva kunne vært gjort annerledes? Hva bør gjøres nå? 3 Hvilke råd vil du gi til Roger Westby som er administrerende direktør i LO-IT i denne situasjonen? 4 Hvilke råd vil du gi til Egil Mongstad som er leder av Fellesforbundet i Oslo i denne situasjonen? 5 Hvilke råd vil du gi til Magnus Midtbø som er leder av Forbundet for ledelse og teknikk i denne situasjonen? 6 Dersom det elektroniske medlemssystemet Fane 2 blir tatt i bruk, hvordan kan LO utnytte systemet til kunnskapsforvaltning? 7 Hvilken IS-infrastruktur er nødvendig for å lykkes med Fane 2? 158