Rapport. Storskala spenningsmåling med AMS. Eksempler og use case for bruk av spenningsmålinger. Forfatter(e)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Storskala spenningsmåling med AMS. Eksempler og use case for bruk av spenningsmålinger. Forfatter(e)"

Transkript

1 TR A Åpen Rapport Storskala spenningsmåling med AMS Eksempler og use case for bruk av spenningsmålinger Forfatter(e) Henning Taxt Helge Seljeseth Henrik Kirkeby Øystein Sagosen SINTEF Energi AS Energisystemer

2

3

4

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Use case-metodikken Rapportens oppbygning Spenningskvalitet Spenningskvalitetsmålinger med avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Nye muligheter for utnyttelse av AMS-data til spenningskvalitetshåndtering Arbeid med spenningskvalitet Forbedret elsikkerhet for nettkunder Spenningskvalitetsdata til bruk i nettplanlegging Grafiske presentasjonsmuligheter av spenningskvalitetsdata Begrensninger grunnet personvern Use case for spenningsmåling med AMS Bekrefte/avkrefte stasjonær høy/lav spenning Bekrefte/avkrefte spenningssprang og kortvarig over- og underspenning Lokalisere kilde til spenningssprang og kortvarig over- og underspenning Gi oversikt over spenningsforhold ved tung- og lettlast Presentere spenningsmarginer Varsel ved varig lav/høy spenning Bruke spenningsmåling for å verifisere nettdokumentasjon Undersøke om spenningsforhold er akseptable etter omkobling Alarm ved feil i nettet Use case-oversikt Kilder PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

6 Vedlegg A Liste over forkortelser Vedlegg B Use case-samling Vedlegg C Spenningskvalitet Frekvens Spenningens effektivverdi Langsomme spenningsvariasjoner Spenningssprang Kortvarige over- og underspenninger Spenningsfluktuasjoner / Flimmer Usymmetri Spenningens kurveform Transiente overspenninger Harmonisk forvrengning Avbrudd PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne rapporten er resultatet av et samarbeid mellom prosjektene SPESNETT og DeVID. Rapporten omhandler hvordan spenningskvalitetsmålinger fra AMS-målere kan brukes til å realisere positive virkninger ved arbeid med spenningskvalitet, og ved drift og planlegging av distribusjonsnettet i Norge. Måten dette kan gjøres på er demonstrert via use case, en metodikk nærmere beskrevet i neste delkapittel. SPESNETT (Spenningskvalitet i smarte nett) er et prosjekt som fokuserer på nye utfordringer og muligheter knyttet til spenningskvalitet i dagens og framtidens smarte kraftnett. Prosjektet utvikler en prototyp av programvare for automatisk gjenkjenning av hendelser basert på rådata/måledata og ser videre på storskala innsamling av spenningskvalitetsdata med smarte energimålere. Det er viktig at slik overvåkning gjøres effektivt uten for store datamengder eller for store kostnader. DeVID (Demonstrasjon og verifikasjon av intelligente distribusjonsnett) er et prosjekt som skal bidra til å framskaffe et nytt og bedre kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere som skal anskaffe, anvende eller utvikle Smartgrid-teknologier. Dette skal gjøres gjennom å utvikle og teste ny teknologi og nye metoder for blant annet beslutningsstøtte, drift og planlegging av distribusjonsnett. Prosjektet baserer seg på at resultatene skal testes i de to demo-områdene Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler. DeVID har blant annet fokus på å beskrive effektive prosesser og nye verktøy for nettselskapene ved hjelp av use case. Use case er en metode fra programvareindustrien, som er egnet til å beskrive interaksjonen mellom datasystemer, og mellom datasystemer og brukerne av disse. Ettersom datasystemer har fått en stadig viktigere rolle i kraftsystemet, og særlig i det som skisseres som et framtidig smartgrid, har use case også blitt tatt i bruk for å beskrive funksjonalitet i kraftsystemet [1]. Denne rapporten baseres på et sett med use case som inkluderer spenningsmålinger fra AMS-målere. Disse gir eksempler på hvordan spenningsmålinger fra AMS kan utnyttes. Denne rapporten fokuserer på å illustrere hvordan dette kan se ut, men har ikke tatt steg for faktisk å implementere funksjonaliteten. Det vil være opp til leverandører av slike systemer. 1.2 Use case-metodikken Use case er en metode å beskrive funksjonaliteten i et system og hvordan en aktør oppnår et mål [2]. Det gir en oversikt over systemet og ulike aktører som er relevante for måloppnåelse, aktørenes relasjoner, arbeidsflyten i prosessen og betingelser for initiering og avslutning. Use case er ment å være lettfattelige for folk uten stor bakgrunnskunnskap om det aktuelle temaet, men kan også være mer spesifikke til bruk for implementering av en bestemt løsning. Use case er nyttig fordi det kan gi en helhetlig oversikt i kompliserte systemer. Ved å fokusere på bruken av systemet, blir systembehov og eventuelle uklarheter om systemets virkemåte lettere avklart. Use case kan spesifisere informasjon som for eksempel informasjonsflyt i arbeidsprosessen, relasjonen til andre use case, forutsetninger, og relevante forretningsregler. Denne informasjonen bidrar til å klargjøre systemets krav, hvilke funksjonalitet systemet gir og dermed også hvilken nytte systemet realiserer. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

8 1.3 Rapportens oppbygning Denne rapporten baserer seg på et sett av use case som inkluderer spenningsmålinger. Disse ligger vedlagt som Vedlegg B til denne rapporten. Kapittel 2 og 3 gir bakgrunnsinformasjon om henholdsvis spenningskvalitet og målinger av spenningskvalitet med avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Kapittel 4 gir en innledende gjennomgang av hvordan resultat av spenningsmålinger med AMS kan behandles og presenteres, mens kapittel 5 inneholder en gjennomgang av use case som benytter spenningsmåling i AMS. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

9 2 Spenningskvalitet Kravene til spenningskvalitet er regulert ved forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FoL). Kravene i FoL for distribusjonsnettet er oppsummert i Tabell 2.1 med inndeling av spenningskvalitet i kategoriene spenningens frekvens, effektivverdi og kurveform. Tabell 2.1 Krav til spenningskvalitet i lavspenningsnettet i henhold til FoL. Kategori Fenomen Krav Tidsramme Frekvens Grunnharmonisk frekvens 49,9-50,1 Hz Målt over 10 sekunder Effektivverdi Langsomme U = 230 V ± 10 % 100 % av Målt over 1 minutt spenningsvariasjoner tiden Spenningssprang ΔU maks 5 % maks 24 ganger i døgnet Endring større enn 0,5 % over 1 sekund ΔU stasjonær 3 % maks 24 ganger i døgnet Kortvarige over- og underspenninger Som for spenningssprang Målt mellom 10 ms og 1 minutt Flimmer P st 1,2 95 % av tiden P lt % av tiden Målt over 10 minutter Målt over 2 timer Usymmetri U -/U + 2 % Målt over 10 minutter Spenningens kurveform Transiente overspenninger Ingen krav Mindre enn 10 ms Total harmonisk forvrengning THD 8 % THD 5 % Målt over 10 minutter Målt over 1 uke Individuelle overharmoniske Individuelle grenser for den Målt over 10 minutter enkelte overharmoniske Interharmoniske Ingen krav Målt over 10 minutter De ulike fenomenene er nærmere beskrevet i Vedlegg C. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

10 3 Spenningskvalitetsmålinger med avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Tradisjonelt har distribusjonsnettet i Norge vært basert på en struktur hvor effektflyten utelukkende har gått i én retning, fra produsent til forbruker. Måten strømnettet opereres på har endret seg drastisk de siste årene, da distribuert produksjon (DG) har blitt mer aktuelt og strømforbruket har endret seg med introduksjonen av varmepumper, elbil-ladere og gjennomstrømningsvannvarmere. Dette gjør at effektflyten blir mer differensiert og vanskelig å estimere. Myndighetene har besluttet at alle nettkunder skal få installert et avansert måle- og styringssystem (AMS) som erstatning til den tradisjonelle strømmåleren. AMS-måleren har toveis kommunikasjon med nettselskapet og vil kunne gi mer detaljert informasjon om den enkelte sluttbrukers strømbruk. AMS er påkrevd installert hos alle sluttbrukere innen , med unntak av steder hvor det er svært lavt og forutsigbart forbruk, eller hvor det vil utgjøre en uforholdsmessig stor kostnad i forhold til nettnytten ved å få AMS installert [3]. Mange nettselskaper har ikke bestemt hvilket ambisjonsnivå de ønsker ved valg av AMS. Prisen på måleren utgjør prosentvis en mindre del av kostnaden ved AMS-utrullingen, men det er likevel en tilbakeholdenhet for å velge en mer avansert måler og realisere større nettnytte. En utfordring med AMS er å etablere gode løsninger for IT-systemene som skal behandle alle dataene generert av AMS-målerne. Det totale IT-systemet kan se ut som i Figur 3.1. Noe av utfordringen i arbeid med spenningskvalitetsmålinger er å foreta fornuftige valg av parametere som måles og sendes i dette systemet så det ikke blir dimensjonert for unødvendige store datamengder. Dette er diskutert mer i kapittel NIS HES MVDB (?) AMS-måler DMS SCADA Transformatorog nettstasjonskommunikasjon (hvis separat) Nettstasjonssensorer og styring KIS Integrasjon (mellomvare eller en-til-en-løsninger) MDMS Applikasjoner kjøres i NIS, HES, DMS eller frittstående: - Alarmhåndtering - Jordfeilanalysator - Lastflytberegning - Avbruddshåndtering - Arbeidsordrehåndtering - Avbruddsregistrering Databaser ligger i MVDB, MDMS eller frittstående: - Energiforbruksdatabase - Jordfeildatabase - Spenningskvalitetsdatabase - Avbruddsdatabase - Arbeidsordredatabase - Hendelsesdatabase Figur 3.1 Eksempel på arkitektur for fagsystem i et nettselskap. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

11 Det må etableres et kommunikasjonssystem mellom AMS-måleren og innsamlingssystemet til nettselskapet, ofte kalt Head End System (HES). Nettselskapene står fritt til å velge teknologiløsning selv, og det er mange ulike kommunikasjonsteknologier å velge mellom. Eksempler på teknologi inkluderer radio, mobiltelefonnettet, PLC og fiber. Erfaringsmessig kan det bli forholdsvis store datamengder som skal overføres, og kommunikasjonsteknologivalget bør reflektere dette. Det er uheldig om et nettselskap dimensjonerer kommunikasjons- og IT-systemet for å ta inn noen få målerverdier, og så senere ønsker å realisere mulighetene tilknyttet AMS. Da er det mulig nettselskapet vil støte på kapasitetsproblemer, og bytte av systemene rundt AMS kan medføre så store kostnader at det ikke er økonomisk rasjonelt å gjennomføre. Det er ennå ikke sikkert hvilken funksjonalitet som vil være tilgjengelig i AMS-målerne når investeringsbeslutning skal tas. Fjernavlesning av energimålinger er moden teknologi, men bruken av andre målinger og avanserte funksjoner er ikke utbredt og tilbys ikke et modent marked. Det er få eller ingen standarder som beskriver slik funksjonalitet og hvordan den kan implementeres. Mye avhenger dermed av det enkelte nettselskap i slik anskaffelse. Å beskrive den ønskede funksjonaliteten tilstrekkelig til at det kan utvikles og implementeres tilfredsstillende er krevende. Enkelte målerleverandører har imidlertid utviklet funksjonalitet utover energimåling. Eksempler på dette er enkelte alarmer, registrering av avbrudd og statistisk registrering av spenninger. 3.1 Nye muligheter for utnyttelse av AMS-data til spenningskvalitetshåndtering Arbeid med spenningskvalitet Slik systemet fungerer i dag, har nettselskapet ofte bare informasjon om spenningskvalitet fra nettberegninger, eller ingen informasjon om hvordan spenningskvaliteten varierer for forbrukerne i ulike deler av nettet. Den eneste informasjonen som er tilgjengelig fra kundenes tilknytningspunkt i dag, er akkumulert forbruk mellom hver avlesning av energimåler, som utføres av kunden selv. Praksis ved kundeklager vedrørende spenningskvalitet har til nå vært å sende ut personell for å foreta målinger. AMS åpner for muligheten til å måle og sende inn utvalgte og gjerne komprimerte måledata for å kontrollere spenningskvalitet, og lagre disse i en spenningskvalitetsdatabase. Måleren kan også avspørres direkte for sanntidsmålinger ved eksempelvis kundeklager. Nettselskapet kan bruke disse dataene til å undersøke klagegrunnlaget, og unngå tid- og ressursbruk på å foreta manuelle målinger i nettet i ettertid. Spenningskvalitetsdataene kan også være til hjelp for søking av kilder til forstyrrelser og feil. Den økte kunnskapen om tilstanden i distribusjonsnettet kan også bidra til bedre spenningskvalitet i distribusjonsnettet. NVE stiller likevel ingen krav til spenningskvalitetsmålinger. Det blir opp til nettselskapene selv å foreta avveininger mellom prisøkningen av en mer avansert måler og nettnytten ved bruk av spenningskvalitetsmålinger. 1 Hvordan nettnytten realiseres ved spenningskvalitetsmålinger behandles i detalj i kapittel 4. Det blir tilgjengelig store mengder data ved AMS. Ved arbeid med spenningskvalitetsmålinger er det fornuftig å finne den minste mengden data som er nødvendig for å oppnå ønsket funksjonalitet. Det bør derfor tenkes nøye igjennom hvilke parametere som registreres og ikke minst hvilke data som til vanlig bare lagres internt i måleren (kan hentes ved behov) og hvilke data som normalt overføres inn til nettselskapet. Dette delkapittelet tar for seg spenningskvalitetsverdier det er ønskelig å måle og fornuftig valg av måleparametere. 1 SINTEF Energi har tidligere, på oppdrag fra Energi Norge, utarbeidet en kravspesifikasjon til bruk ved anskaffelse av AMS med liste over påkrevd og anbefalt funksjonalitet [4]. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

12 Blant parameterne som kan måles er: Spenningsnivå Spenningssprang Kortvarige over- og underspenninger Flimmer Usymmetri Harmonisk forvrengning Effekttopper i nettet Den kanskje mest verdifulle spenningskvalitetsparameteren å måle, er spenningsnivået i form av 1-minutts RMS 2 -verdier. For å kunne dokumentere at spenningsnivået er innenfor ± 10 % i henhold til FoL trengs kun to verdier, spenningens 1 minutts maksimums- og minimumsverdi for en gitt tidsperiode. AMS-måleren kan lagre per time maksimums-, minimums- og gjennomsnittsverdi lokalt, som så overføres for eksempel daglig eller ukentlig til nettselskapet. Dette stiller lave krav til måler, kommunikasjon- og IT-systemer, med kun 156 eller 1095 overførte verdier per år. Siden FoL har et observasjonsinterval på en uke kan man tenke seg at man i tillegg til 168 måleverdier pr uke for energiforbruk henter inn (som en absolutt minimumsløsning) kun to spenningsverdier hver uke. Mengden måledata stiger med dette kun med 2 verdier fra 168 til 170. Med så lite tilleggsdata kan man dokumentere om alle kundene har hatt en effektivverdi av spenning som tilfredsstiller FoL. Disse dataene kan også bli brukt som inngangsparameter til nettplanlegging, som diskutert i delkapittel For å virkelig registrere den høyeste og laveste 1-minutts gjennomsnittsverdien må alle forsyningsspenningene måles, og minimumsverdien må lagres i hvert fall i fasen med lavest spenning, og maksimumsverdien i fasen med høyest spenning. For å få korrekte verdier, må også alle målinger påvirket av feil og avbrudd lukes ut, noe som bør bli gjort i AMS-måleren. Det er også mulig å registrere antall ganger spenningen er utenfor et intervall på ± 10 %, slik at nettselskapet får et inntrykk av om dette er et sjeldent problem, eller om det er et generelt for høyt eller for lavt spenningsnivå. For å registrere hurtigere fenomener som spenningssprang og kortvarige over- og underspenninger, kreves høyere tidsoppløsning. Målinger med høyere tidsoppløsning vil kunne ha nytteverdi for nettselskapet ved problemer i nettet. For eksempel er hurtige motorstarter en kilde til spenningsdipper som har kortvarig karakter. Dette og andre fenomener med tilsvarende varighet kan blant annet føre til blinking eller flimmer hos nærliggende strømkunder. For å kunne gi detaljert informasjon om disse fenomenene, og å kunne analysere kildene til problemene, er det optimalt å kunne foreta målinger ned til 10 ms RMS-verdi. Det økte kravet til tidsoppløsning på målingene gjør at måleren blir mer komplisert, og kan ha behov for mer prosessorkraft, minne og overføringskapasitet. En metode for å kunne redusere kravene til internminne og overføringskapasitet er å kun lagre antall brudd på grenseverdier. For eksempel kan måleren hver dag eller hver uke overfører antall spenningssprang og over- og underspenninger, så kan mer detaljert informasjon om målingene ligge som "first in first out"-minne i måleren. Måling av transiente overspenninger og harmonisk forvrenging vil tilsvarende øke kravene til målefrekvens, internminne og tilgrensende systemer. Måling av flimmer vil øke behovet for tidsoppløsning og prosessorkraft i måleren, og vil derfor være fordyrende. Dette er likevel funksjonaliteter som kan være nyttige for nettselskapet, og en mulighet vil være å installere målere med denne funksjonaliteten enkelte utsatte steder i distribusjonsnettet, som for eksempel ytterst på radialene. 2 RMS Root Mean Square PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

13 Selv om det velges en måler som ikke kan måle med så høy tidsoppløsning som er nødvendig for å kunne dokumentere antall spenningssprang, over- og underspenninger og andre hurtige fenomener, så vil måleren kunne brukes som et verktøy for å analysere kilder til disse fenomenene i nettet. En spenningsdipp, for eksempel, kan vare under ett sekund, men gjennomsnittsverdien over et sekund vil være markant lavere enn foregående og påfølgende målinger. Dermed gir målingene en indikasjon på en hendelse i nettet, og siden det utføres mange målinger på mange punkter i nettet, så gis en hel del informasjon om hendelsen. Dermed kan målingene brukes som et verktøy til feilsøking i nettet, og nettselskapet kan unngå å sende ut personell med spesialutstyr for å foreta målinger. Dette er imidlertid ikke informasjon som nettselskapet trenger fra hvert målepunkt hele tiden. En god løsning kan være at denne informasjonen lagres internt på måleren etter "first in first out"-prinsippet, og kan avspørres ved behov. Ved kortvarig spenningsfall i et område, vil det være nyttig å finne årsaken til forstyrrelsen, og det vil da være nyttig å ha tilgang til effektflyten med tidsoppløsning på 1 sekund og høyere. Med detaljert informasjon om effektendringen i ulike målepunkter, kan det identifisere store endringer som kan gi opphav til forstyrrelser. Et eksempel kan være start av en asynkronmotor som trekker mye strøm. Den kan lokaliseres, og dersom den bidrar til for mye emisjon på nettet, så kan kunden pålegges å installere mykstartere, filtre eller annet utstyr som begrenser emisjon. Eventuelt kan nettselskapet bli nødt til å sørge for reduksjon av emisjonen som slippes ut hos kunden ved nettforsterkning eller andre tiltak. I tillegg til å kunne måle disse fenomenene, er det verdifullt om alle måleverdier har tidsstempel, særlig om det måles ekstremverdier av spenning og effekt. Dersom det er ønskelig å gjennomføre dypere analyser av enkelthendelser i systemet, vil det være viktig å ha tilgang til detaljerte data med tidsstempel. For enkle spenningsmålinger vil det sannsynligvis holde med en begrenset nøyaktighet til tid som er nødvendig mht. energimålinger, mens det for de mest avanserte funksjonene kan være nødvendig med en meget nøyaktig tidssynkronisering. For å tilstrekkelig kunne dokumentere overholdelse av FoL, kreves det at nøyaktigheten til måleren brukes som sikkerhetsmargin til å bekrefte overholdelse. For eksempel, om målenøyaktigheten til AMS-måleren er 99,5 %, så vil ikke grenseverdiene for langsomme spenningsvariasjoner være ± 10 %, men ± 9,5 %. Dette betyr at en mer komplisert måler med høyere målenøyaktighet vil kunne realisere ekstra nytteverdi ved å gi bedre marginer for å kontrollere overholdelse av FoL. Det er derfor også viktig at leverandøren dokumenterer nøyaktigheten for hver type måling AMS-måleren utfører Forbedret elsikkerhet for nettkunder I dag er nettselskapene i praksis blinde for feil som fasebrudd eller for lave eller for høye spenninger inntil kundene klager på forholdene. Da kan kundene allerede ha erfart til dels alvorlige problemer i lengre tid med både utstyrshavari og i verste fall brann eller branntilløp. Det vil være mulig å benytte AMS-måleren som et vern, da den har en innebygget bryter som kan koble abonnenten fra nettet. Denne bryteren kan brukes blant annet for å gi nettselskapet muligheten til å kutte strømmen dersom strømregningen ikke betales og administrere inn- og utkobling i forbindelse med flytting, men den kan også brukes til å beskytte husstanden mot feil i systemet. Det kan blant annet overvåkes for: Langvarig over/underspenning Fasebrudd og brudd i nøytralleder Jordfeil For installasjoner utført etter 1991 har det vært krav til isolasjonsovervåkning eller jordfeilvarsling for alle installasjoner med IT-system. I dag er det krav til jordfeilbryter i alle nye installasjoner, men dette kravet har PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

14 ingen tilbakevirkende kraft for eksisterende installasjoner uten jordfeilbryter. Dermed er det mange husstander i Norge som ikke har jordfeilbryter eller jordfeilvarsler, og de som har dette, har gjerne løsninger som ikke sender signal om feilen til nettselskapet. Dersom alle husstander utstyres med AMS-måler som både detekterer jordfeil og informerer nettselskapet om forholdet, vil kostnadene ved å søke etter jordfeil i distribusjonsnett reduseres kraftig og driftssikkerheten og sikkerheten til abonnentene forbedres Spenningskvalitetsdata til bruk i nettplanlegging Kunnskap om tilstanden i nettet, slik som gjenværende spenningsmarginer kan også være svært nyttig i mer langsiktig nettplanlegging. Figur 3-2 viser en forenklet skisse av en lavspenningsradial og tre ulike situasjoner radialen kan befinne seg i med hensyn til gjenværende spenningsmarginer. Grafen kan bestå av spenningens 1 minutts RMS-verdi over et år, og er svært verdifull ved nettplanlegging, ettersom den raskt og enkelt gir en oversikt over utnyttelsen til nettet. Figur 3.2 Forenklet skisse av en lavspenningsradial og tre ulike situasjoner radialen kan befinne seg i med hensyn til gjenværende spenningsmarginer. God nettplanlegging bruker nødvendige data med brukervennlige analyseverktøy og med en overordnet og detaljert strategi for å rangere ulike alternativer for å oppnå samfunnsoptimal levering av elektrisk kraft [5]. Hensikten med planleggingen er å få en oversikt over fremtidige utbygninger og fornyelser. I tillegg vil planene gi grunnlag for budsjettering. Med tanke på spenningskvalitet, så er det den stasjonære spenningskvaliteten som er mest interessant i nettplanlegging, som for eksempel vist i Figur 3.2. Kravene til stasjonær spenning hos abonnent må være PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

15 overholdt, samtidig som spenningsnivå i nettet ikke må overstige isolasjonsnivået. Nettplanleggingens oppgave er å finne optimal økonomisk og teknisk løsning, dimensjonering og tidspunkt for utbygging/fornyelse for å overholde kravene i lovverket. For å finne riktige tekniske løsninger, kjøres blant annet lastflytberegninger med nåværende nett, og med antatte nybygg og utvidelser. Grunnlaget til lastberegningene som brukes i nettplanlegging er ofte tilnærmede lastprofiler som ikke gir en nøyaktig beskrivelse av forbruket. Dette betyr at nettselskapets nettplanlegging til dels blir gjetning på nåværende nettsituasjon (maksimum last og variasjonen i last) og sannsynlig utvikling framover. Graden av usikkerhet øker med økende variabelt elforbruk som på grunn av for eksempel økt utbredelse av elbiler og varmepumper, eller at huseiere skrur opp solcellepaneler på taket. Effektene av sammenlagring blir da enda vanskeligere å fastslå, og lastprofilene i nettet vil se annerledes ut enn de gjør i dag. Tabell 3.1 Konsekvenser av tilgjengelige AMS-data for nettplanlegging. Steg i planleggingsprosessen Etablering av forutsetninger for investeringsanalyse Analyse av last og produksjon Fastlegge alternativer Tekniske analyser av alternativ Fastlegge kostnader for de aktuelle alternativ Konsekvens av tilgjengelige AMS-data Bedre oversikt over produksjon og forbruk av aktiv og reaktiv effekt, og dermed et bedre utgangspunkt for planlegging, belastning av linjer, trafo etc. Data fra AMS hos kunder og teknologi for overvåkning/styring av nettstasjoner kan gi bedre data om faktiske lastforhold til bruk i nettanalyser; belastningsgrad på transformator og forbruk til kunder i området. Helt nye muligheter innenfor laststyring hos kunder og eventuell styring av nettstasjoner, tilby ekstra sikkerhet til abonnenter i form av spenningsovervåkning osv. Bedre inngangsdata, blant annet stasjonære spenningsverdier Mer korrekt beregning av nettap på grunn av mer nøyaktige lastflytanalyser. Tabell 3.1 gir en oversikt over nytten til AMS-data i de ulike delene av planleggingsprosessen. Ved å kunne avlese og lagre spenningsnivå hos alle abonnenter og ved å vise reelt forbruk hos sluttbrukerne i stedet for antatte lastprofiler så har nettselskapet mye bedre kunnskap om situasjonen i nettet. Med denne kunnskapen blir det enklere å identifisere stedene i distribusjonsnettet med størst behov for oppgraderinger og dimensjonere utbygninger og fornyelser riktig. Dermed kan distribusjonsnettet dimensjoneres korrekt for belastningen, og spenningsnivåene faller innenfor kravene i forskriften. Å ha en god oversikt over nettsituasjonen gjør også at det blir lettere å vurdere for eksempel tilknytningen av en ny abonnent, som et av use casene i kapittel 4 omhandler. Et viktig moment ved bruk av spenningskvalitetsdata til nettplanlegging er at målingene som brukes må temperaturkorrigeres. Hvis ikke kan bruk av for eksempel spenningens 1 minutts RMS-verdier for å kontrollere utnyttelsen av nettet etter en mild vinter føre til en konklusjon om at nettet har tilstrekkelig kapasitet, mens en kald vinter i et senere år vil føre til brudd på kravet om å være innenfor ± 10 % av spenningen. Koeffisienter og metodikk for å temperaturkorrigere spenningskvalitetsdata kan avledes fra metodikk for å temperaturkorrigere forbruk for kraftnett for normalår og for år med ekstremt kalde vintre. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

16 3.2 Grafiske presentasjonsmuligheter av spenningskvalitetsdata Styrken til AMS ligger i at nettselskap kan samle detaljert informasjon om tilstanden i hele nettet sitt, til bruk for arbeid med spenningskvalitet, nettdrift og nettplanlegging. Utfordringen når en kan få så mye data tilgjengelig er å sortere ut hva som skal innsamles, og hvordan innsamlet data struktureres og presenteres så den kan gi verdifull informasjon til brukeren. En god grafisk presentasjon av dataene vil kunne være til stor hjelp ved ulike arbeidsoppgaver, som for eksempel å undersøke kilder til forstyrrelser (emisjon i nettet). Men det er også ønskelig å utvikle en grafisk modell som kan gi en helhetlig oversikt over tilstanden i nettet, og som det kan navigeres raskt i for å undersøke detaljer i spesifikke deler av nettet. I Figur 3.3 vises et eksempel på hvordan en slik modell kan lages ved å bruke spenningens 1-minutts RMSverdi i kombinasjon med NIS/GIS. Spenningens høyeste og laveste målte verdi over 1 år til alle abonnenter under en transformatorstasjon kan sorteres og plottes mot antall målere. Dette vil da gi et bilde på utnyttelsen av nettet under transformatorstasjonen. Tilsvarende plot kan lages for alle fordelingstransformatorene under transformatorstasjonen. Disse kan da være tilgjengelige i NIS/GIS, slik at ved å høyreklikke på transformatorstasjonen eller fordelingstransformatoren, så blir spenningskurvene presentert. I tillegg kan det oppgis margin til ± 10 % av nominell spenning som et tall ved siden av nettskjemaobjektet. På høyere nivåer i nettet kan det også være aktuelt å oppgi marginene til ± 10 % ved 95 % kvantilen av målingene, slik at noen få ekstreme verdier ikke gir et feil bilde av et sterkt nett som bare har noen få svake tilknytningspunkter. Figur 3.3 Oversikt i NIS/GIS. En annen mulighet for å forenkle analysemulighetene av nettet, er å kunne navigere videre i spenningskurvene. Figur 3.4 viser hvordan det ved å zoome inn på de laveste måleverdiene i spenningskurven til transformatorstasjonen vises hvilke radialer som inneholder de lavest målte spenningsverdiene. Dette er nyttig å vite fordi nettselskapet kan identifisere nøyaktig hvilke deler av nettet som er belastet, og hvor det er, eller snart kan bli, aktuelt med forsterkninger. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

17 Figur 3.4 Spenningsoversikt over alle abonnenter under en transformatorstasjon med merking av minimumsverdier og tilhørende radial. Det kan også være mulig å klikke på "Radial 7 og 2" for å få opp et nytt skjermbilde med disse radialene, slik at de kan studeres nærmere. I Figur 3.5 vises et eksempel på hvordan det nye skjermbildet kan se ut. I dette skjermbildet kan det da, for eksempel, klikkes på hver enkelte abonnent for å få vist abonnenten i GIS, slik at det kan studeres om det er noen lett identifiserbare årsaker til at denne kunden har så høy eller lav spenning. Dette skjermbildet kan også gi informasjon om det generelle spenningsnivået i transformatorkretsen er for lavt eller høyt. Figur 3.5 Illustrasjon av hvordan en spenningsoversikt for alle abonnenter under en nettstasjon kan se ut. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

18 Figur 3.6 Variasjon i maksimums- og minimumsmålinger. Figur 3.6 viser hvordan maksimums- og minimumsmålingene av et sett med målere kan presenteres med variasjon mellom maks og min av de målte maksimumsverdiene, og maks og min av de målte minimumsverdiene, i settet av målere. På stedene der det er stor variasjon mellom de ulike minimums- eller maksimumsverdiene kan det være interessant å vite hva som forårsaker denne variasjonen. Det kan for eksempel være stor lastvariasjon hos enkeltkunder, eller en lang stikkledning fram til kundens installasjon. Et slikt punkt er merket i figuren. 3.3 Begrensninger grunnet personvern Når det skal gjennomføres en analyse av et system, vil resultatet alltid avhenge av tilgjengelig informasjon om systemet. Med detaljert informasjon om systemets tilstand og gode modeller, vil en oppnå gode tilnærminger til hvordan systemet vil oppføre seg i ulike situasjoner. Mer detaljert informasjon vil også bidra til mer effektiv tilstandsovervåkning av systemet i sanntid. Det er imidlertid andre hensyn som taler for at datamengden bør reduseres. I tillegg til kostnaden ved å overføre og lagre store mengder data, vil personvernet tale for at datamengden bør reduseres. AMS-forskriften [3] angir minimum og maksimum lagringstid for energimålingene; Nettselskap skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på 60 minutt i minimum 3 måneder og inntil 15 måneder. Nettselskapet skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på en måned for de foregående 3 kalenderår. Nettselskapet skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på ett år for de foregående 3 kalenderår. Dette kan imidlertid ikke antas å gjelde for andre måleverdier enn energimåling, slik som spennings- eller effektmålinger med høy oppløsning. Etter datatilsynets vurdering må målinger fra AMS betraktes som personopplysninger i henhold til personopplysningsloven [6]. Den definerer personopplysninger som opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, og loven omfatter behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

19 med elektroniske hjelpemidler. Så fremt data fra AMS kan knyttes til enkeltpersoner, må de altså behandles etter personopplysningsloven. Et viktig prinsipp er at personopplysninger bare kan behandles dersom den registrerte har samtykket i det, eller behandlingen er nødvendig for å oppfylle en avtale med den registrerte. Loven nevner også andre begrunnelser som gir hjemmel til å behandle personopplysninger. Datatilsynet har uttalt at de kun ser faktureringsformål som begrunnelse for å lagre AMS-data. Dersom det er andre grunner til å lagre personopplysninger, må nettselskapet dokumentere dette. Datatilsynet i Norge stiller seg kritisk til at detaljerte data om kundens strømbruk skal være tilgjengelig for nettselskapet. Spesielt er datatilsynet skeptisk til at detaljerte data skal lagres i en sentral database. Konsekvensen av et sikkerhetsbrudd vil da potensielt være mye større enn om mesteparten av den informasjonen er lagret hos kunden. Det vil derfor være viktig at nettselskapene har et bevisst forhold til hvilken nytteverdi ulike detaljnivå av informasjon vil ha, for å bestemme hvilke data som skal hentes ut. Det er i denne sammenhengen viktig å klargjøre hva som må betraktes som personopplysninger. Det er for eksempel en forskjell på spenningsnivå og energibruk. Begge deler er parametere som påvirkes av husstandens forbruk, men spenningsnivået ved inntaket til et hus er i stor grad også påvirket av strømnettet som helhet. Spenningsmålinger hos én kunde kan ikke knyttes til en person eller en bestemt husstand med mindre spenningsmålinger flere steder i nettet sammenholdes. Det krever i midlertid tilgang til detaljert informasjon og god kunnskap om elkraftsystemet. Dersom data som er lagret kan føres tilbake til enkeltpersonen, må data behandles som personopplysninger etter loven [6]. Da gjelder "at behandlingsansvarlige skal sørge for at personopplysningene som behandles: a) bare behandles når dette er tillatt, b) bare nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, c) ikke brukes senere til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker, d) er tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen, og e) er korrekte og oppdatert, og ikke lagres lenger enn det som nødvendig ut fra formålet med behandlingen." Det gjelder også et forbud mot å lagre unødvendige personopplysninger. Det står at " Den behandlingsansvarlige skal ikke lagre personopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Hvis ikke personopplysningene deretter skal oppbevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes. Den behandlingsansvarlige kan uten hinder av første ledd lagre personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, dersom samfunnets interesse i at opplysningene lagres klart overstiger de ulempene den kan medføre for den enkelte. Den behandlingsansvarlige skal i så fall sørge for at opplysningene ikke oppbevares på måter som gjør det mulig å identifisere den registrerte lenger enn nødvendig." Et grunnleggende prinsipp i loven er at behandling av personopplysninger, skal være for et uttrykkelig angitt formål. Det er også viktig at kun den informasjonen som faktisk er nødvendig, samles inn og lagres. Med de store datamengdene som potensielt kan samles inn med AMS-målere er det viktig å dokumentere bruken og nytten av de dataene som samles inn. Når lagring ikke lenger kan anses nødvendig, skal data slettes. Disse momentene viser hvor viktig det er å kartlegge i detalj hvordan ulike data kan og bør benyttes. Use casene som beskrives i denne rapporten er del av en slik kartlegging. Personvernhensyn bør også være et viktig PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

20 perspektiv i utviklingen av use case og bør tillegges vekt i spørsmålet om hvilken informasjon som registreres, lagres og overføres til sentrale databaser. Hvor mye data som skal overføres, blir da en avveining av hvor stor nytteverdi den vil gi i forhold til ressursbruk og byrde med behandling av økt datamengde. Mye informasjon vil kunne lagres lokalt på måleren, og hentes ut dersom nettselskapet har bruk for det. NVEs krav om registrering av timelig energiforbruk må overholdes, men ut over dette kravet står nettselskapene mye fritt til å vurdere hvilke data som blir hentet ut. For å hindre unødvendig mye informasjonsoppsamling sentralt, bør det sendes et sammendrag av den mest relevante informasjonen fra kunden hver time/dag/uke, i stedet for kontinuerlig kommunikasjon. Utdrag av informasjon vil gi nettselskapet et bilde av hvordan tilstanden i nettet forandrer seg over tid, men gi lite informasjon om enkeltkunders apparatbruk på detaljnivå. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

21 4 Use case for spenningsmåling med AMS De generelle positive virkningene i distribusjonsnettet, nettnytten, som kan avledes fra AMS kan sies å bestå av bedre oversikt og kontroll over distribusjonsnettet, samt mulighet til automatisering av arbeidsprosesser i nettet. I forbindelse med spenningskvalitet realiseres nettnytten ved bruk av AMS gjennom tilgang på reelle måleverdier, både historiske og momentane, som letter arbeidet med spenningskvalitetssaker, nettplanlegging og nettdrift. Use case er en metode å beskrive funksjonaliteten i et system og hvordan en aktør oppnår et mål [7]. Det gir en oversikt over systemet og ulike aktører som er relevante for måloppnåelse, aktørenes relasjoner, arbeidsflyten i prosessen og betingelser for initiering og avslutning. Use case er ment å være tilgjengelige for folk uten stor bakgrunnskunnskap og kan være veldig generelle, men mer spesifikke use case til bruk for implementering av en bestemt løsning eksisterer også. Use case er nyttig fordi det kan gi en helhetlig oversikt i kompliserte systemer. Ved å fokusere på bruken av systemet, blir systembehov og eventuelle misoppfatninger om systemets virkemåte lettere avklart. Use case kan spesifisere informasjon som for eksempel informasjonsflyt i arbeidsprosessen, relasjonen til andre use case, forutsetninger, og relevante businessregler. Denne informasjonen bidrar til å klargjøre systemets krav, hvilke funksjonalitet systemet gir og dermed også hvilken nytte systemet realiserer. I dette kapittelet er det listet opp use case for spenningskvalitet utviklet i prosjektene med et sammendrag, tilhørende beskrivelser, erfaringer og anbefalinger. Disse use casene viser noe av muligheten til å realisere nettnytte under arbeid med spenningsmålinger ved bruk av AMS. Use casene presentert i dette kapittelet består av tre underkategorier og totalt ni use case som vist i Tabell 4.1. Use casene beskriver funksjonalitet som kan være av nytte i arbeid med spenningskvalitet, nettplanlegging og/eller nettdrift. De fullstendige use casene finnes i Vedlegg 2. Tabell 4.1 Use case-oversikt. Kategori Use case Spenningskvalitet Bekrefte/avkrefte stasjonær høy/lav spenning Bekrefte/avkrefte spenningssprang og kortvarig over- og underspenning Lokalisere kilde til spenningssprang og kortvarig over- og underspenning Nettplanlegging Gi oversikt over spenningsforhold ved tung- og lettlast Presentere spenningsmarginer Bruke spenningsmålinger for å verifisere nettdokumentasjon Nettdrift Varsel ved varig høy/lav spenning Undersøke om spenningsforhold er akseptable etter omkobling Alarm ved feil i nettet PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

22 4.1 Bekrefte/avkrefte stasjonær høy/lav spenning Hva gjør use caset Hva gjøres i dag Nytteverdi Aktører/systemer Databehov Mulig ekstra funksjonalitet AMS-målinger brukes ved kundeklager til å undersøke om en bestemt kunde har hatt langsomme spenningsvariasjoner utenfor grenseverdiene i FoL. Ved kundeklage sender nettselskapet ut personell som foretar stikkprøver og langvarige målinger ved og i kundens installasjon. Redusert tids- og ressursbruk, bedre kundeservice, behandlingstid og omdømme. AMS-måler, HES, spenningskvalitetsdatabase, KIS/NIS, saksbehandler. Spenningens maksimums og minimums 1-minutts RMS-verdi per uke, dag eller time. Antall brudd på grenseverdiene Kontinuerlig lagre spenningens 1-minutts RMS-verdi internt i AMS-måleren for avlesning ved kundeklager. Gi kunden en tilbakemelding med grafisk presentasjon av spenningsdata de siste månedene ved klage. Situasjonen i dag er at nettselskaper ved kundeklager på spenningskvalitet sender personell ut i felt for å måle spenningen i korte perioder, ta stikkprøver med enkle instrumenter, og eventuelt foretar målinger over lengre perioder med mer avansert måleutstyr. Dette er en tidkrevende prosess med kostnader forbundet med oppsett av målingene, innhenting av måleutstyr og måledata i etterkant, samt å analysere og tolke måledataene. Use caset beskriver hvordan en saksbehandler ved for eksempel en kundeklage på spenningskvalitet kan bruke KIS/NIS til å hente opp historiske spenningsdata fra en spenningskvalitetsdatabase for å undersøke brudd på krav om spenningsnivå i FoL. Data som hentes ut er maks, min og gjennomsnittlig 1-minutts RMSverdi til spenningen per uke, dag eller time i en bestemt analyseperiode, samt antall ganger og varighet for når spenningen har vært over og under grenseverdiene. Hensikten med caset er at nettselskapet ved en kundeklage på spenningskvalitet raskt kan undersøke om spenningen har vært innenfor kravene i FoL om ±10 % av nominell spenning, målt som et gjennomsnitt over ett minutt. På den måten unngår nettselskapet en dyr prosess med å utføre målinger hos kunden, og tiden på kundebehandling går ned. En mulighet nettselskapet vil ha for å kunne øke kundetilfredshet og omdømme, er å kunne levere en grafisk oversikt over spenningen de siste månedene til kunden, så han kan få bedre innsikt i situasjonen. Oversikten kan for eksempel inneholde en graf over spenningens maksimums- og minimums 1-minuttsverdier markert som punkter per uke eller per dag, som vist i Figur 4.1. For at disse verdiene skal være relevante, er det viktig at målingene filtreres for feil og avbrudd i nettet. Måleverdier som er berørt av andre hendelser, som for eksempel avbrudd, må flagges og utelates fra den grafiske presentasjonen. Filtrering kan gjøres både lokalt i måler og sentralt. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

23 Figur 4.1 Eksempel på hvordan spenningens maksimum og minimum 1-min RMS-verdi per uke over et år, kan presenteres for en kunde. Målerkravet for dette use caset er lavt, måleren må kunne registrere spenningens 1-minutts RMS-verdier og kunne overføre minimum 156 verdier i løpet av et år ved innhenting av maksimums- og minimumsverdier hver uke, 1095 verdier ved innhenting av verdier hver dag. Ekstra funksjonalitet kan tillegges use caset om AMS-måleren lagrer spenningens 1-minutts RMS-verdi internt, og at verdiene er tilgjengelig via HES for avlesning ved for eksempel kundeklager. På denne måten blir det lettere å se om for eksempel kunden har kontinuerlig lav spenning, eller om at det er kun få ganger grenseverdiene blir brutt. Ved bekreftelse på brudd på FoL, kan use caset "Presentere spenningsmarginer", kap. 4.5, initieres for å se om for eksempel transformatoren i fordelingskretsen bør stilles på et annet trinn. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

24 4.2 Bekrefte/avkrefte spenningssprang og kortvarig over- og underspenning Hva gjør use caset Hva gjøres i dag Nytteverdi Aktører/systemer Databehov Mulig ekstra funksjonalitet AMS-målinger brukes ved kundeklager om for eksempel dårlig lyskvalitet/flimmer/blinking, til å undersøke om en bestemt kunde har hatt flere hurtige spenningsendringer enn tillatt i FoL. Ved kundeklage sender nettselskapet ut personell som foretar målinger hos kundens installasjon. Redusert tids- og ressursbruk, bedre kundeservice, behandlingstid og omdømme. AMS-måler, HES, spenningskvalitetsdatabase, KIS/NIS, saksbehandler. Antall spenningssprang høyere enn stasjonær og maksimum grenseverdi. Antall over- og underspenninger og total varighet. Maks og min spenning per time med mer enn 1 sekunds oppløsning som lagres internt i AMSmåleren og kan lastes ned ved behov. Varighet, maksimum og stasjonærverdi for de siste registrerte spenningssprangene som lagres internt i AMS-måleren og kan lastes ned ved behov. Måle flimmerverdier hos kunden. Situasjonen i dag rundt avklaringer om spenningssprang og kortvarige over- og underspenninger er tilsvarende som angitt i use case "Bekrefte/avkrefte stasjonær høy/lav spenning", kap Use caset beskriver prosessen når en kunde tar kontakt med en saksbehandler for å klage på spenningskvaliteten, når problemet er lyskvaliteten. Saksbehandleren kan gjennom KIS/NIS hente målinger fra en spenningskvalitetsdatabase hvor det ligger lagret antall spenningssprang over stasjonær og maksimum grenseverdi og antall kortvarige over- og underspenninger med total varighet. I tillegg kan AMS-målere avspørres i området kundeklagen kommer fra for høyeste og laveste verdi på spenningen over en time og de sist registrerte spenningssprangene med maksverdi, stasjonærverdi, tidspunkt og varighet for hvert enkelt sprang. Saksbehandler kan videre kontakte kunden for å opplyse om funnene og eventuelt opprette en sak for å få utbedret mangler. Hensikten med caset er å gi nettselskapet en billigere og raskere måte å bekrefte eller avkrefte om antall spenningssprang overstiger grenseverdiene i FoL enn ved å sende ut personell for å foreta fysiske målinger i nettet. En mulighet for grafisk presentasjon av dette use caset er gitt i Figur 4.2 og Figur 4.3. Her presenteres på den første fanen antall spenningssprang per time eller døgn for et gitt tidsrom for en bestemt kunde. Hvis det er ønskelig å studere en gitt driftstime eller en hel dag mer nøye, kan mer detaljert spenningssprangdata hentes ut fra AMS-måleren. Da vil denne kunne presenteres grafisk som vist til høyre i vinduet. Man kan da bla gjennom de spenningssprangene som er registrert. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

25 Spenningssprang Spenningsdipp KundeID Dato Spenningssprang Antall brudd på grenseverdi Driftstime Totalt antall sprang Driftstime Stasjonær Maksimum 4 6 < > Spenningssprang # Tid [ms] Spenning [V] Figur 4.2 Eksempelskisse for visualisering av spenningsspranginformasjon. På den andre fanen presenteres informasjon om kortvarige over- og underspenninger. Som for den første fanen listes antall over- og underspenninger per driftstime for de siste 24 timene. Det er også mulig å presentere data for en bestemt dato. Om ønskelig kan det også importeres spenningens maksimum og minimum av registrerte timesverdi ved å avspørre AMS-måleren til den aktuelle kunden. Avspørres disse verdiene, blir de også plottet i en graf til høyre i vinduet. Avspørringen gjøres ved å høyreklikke på grafen eller på tabellen med spenningsmaksimum, som begge er tomme om det ikke har blitt importert noen verdier tidligere. Spenningssprang KundeID Dato Spenningsdipp Kortvarige over - underspenninger Kortvarige over - underspenninger Spenningsmaxima Driftstime Under Over Maksimum Minimum Spenning [V] Max/min registrerte verdi per time Driftstime Max Min Figur 4.3 Eksempelskisse for visualisering av kortvarige over- og underspenninger. Målerkravet i dette use caset er høyt, for å måle spenningssprang uten endring i stasjonærverdi må målefrekvensen være høy. Uten å kunne måle spenningssprang, er use caset ikke relevant for å bekrefte overholdelse av FoL, selv om det likevel kan gi nyttig informasjon om mulige forstyrrelser i nettet. Dårlig lyskvalitet, blinking og flimmer er ofte utløsende årsaker til klager på spenningskvalitet. Ved en avkreftelse av problemer med spenningssprang og kortvarige over- og underspenninger, så kan det være interessant å undersøke flimmerverdier hos kunden. Flimmer har ofte andre årsaker enn spenningssprang og kortvarige over- og underspenninger, som for eksempel raske og kontinuerlige strømvariasjoner. Ved at flimmerverdier blir registrert sammen med antall spenningssprang og kortvarige over- og underspenninger, så tillegges use PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

26 caset ekstra funksjonalitet som er relevant ved kundeklager på spenningskvalitet generelt og på flimmer. Målerkravet øker om flimmerverdier beregnes. Dette kan være noe som er aktuelt hos et utvalg av kunder på utsatte steder i nettet eller hos større kunder som for eksempel næringslivsabonnenter. Om det blir bekreftet utfordringer med spenningssprang eller kortvarige over- og underspenninger i nettet, så kan det være relevant å initiere use caset "Lokalisere kilde til spenningssprang og kortvarig over- og underspenning". 4.3 Lokalisere kilde til spenningssprang og kortvarig over- og underspenning Hva gjør use caset Hva gjøres i dag Nytteverdi Aktører/systemer Databehov Mulig ekstra funksjonalitet AMS-målinger brukes for å lokalisere kildene til spenningssprang i kraftnettet ved å se på effektflyt og spenninger ved tidspunktet for spenningssprangene. For å lokalisere kilder til spenningssprang bruker i dag nettselskapene en kombinasjon av erfaringer, lokalkunnskap, målinger i nettet og ved behov innleide konsulenter. Potensielt større sannsynlighet for å finne feilen, redusert tids- og ressursbruk, bedre kundeservice og omdømme. AMS-måler, HES, spenningskvalitetsdatabase, NIS/GIS, saksbehandler Høyest målt effekt i løpet av en time, med minst et sekunds oppløsning Timesmåling av effekt Spenningens laveste verdi i løpet av en time, med minst et sekunds oppløsning Effektmålinger med 1 sekunds oppløsning eller mer som lagres internt i AMS-måleren og kan lastes ned ved behov. Situasjonen i dag for arbeid med å lokalisere kilder til spenningsforstyrrelser er tilsvarende som angitt i use caset "Bekrefte/avkrefte stasjonær høy/lav spenning", kap Hensikten med caset er å lette prosessen med feilsøking av kilder til spenningssprang, som kan være en tidkrevende prosess. Ved å analysere effektflyt og spenninger i nettet, kan spenningskilden bli lokalisert uten behov for å sende ut personell for å gjøre målinger rundt omkring i distribusjonsnettet. For å kunne lokalisere kilde til spenningsforstyrrelser, kan en saksbehandler bruke NIS til å innhente måleverdier fra en spenningsdatabase og direkte fra AMS for å analysere effektflyt og spenningsforhold med høy oppløsning i et tidspunkt det er kjente problemer med spenningssprang eller kortvarige over- og underspenninger. Ved å analysere effektflyten og spenningsforholdene i nettet ved hjelp av GIS/NIS, kan saksbehandleren lokalisere feilen og opprette en sak for å få feilkilden utbedret eller kompenserende tiltak iverksatt. Det er mange måter å foreta en slik analyse. Her presenteres noen alternativer for å lokalisere kilde til spenningssprang eller kortvarig over- og underspenning: 1. Spenningsmålinger Dersom måleren har funksjonalitet for registrering av spenningssprang, vil registrert ΔU-verdi gi en tydelig indikasjon på hvor kilden til spenningsendringen er. Målepunktet med høyeste verdi er sannsynlig kilde. Selv om måleren ikke har slik funksjonalitet, kan hurtig spenningsmåling, med integrasjonstid på 1 sekund eller kortere, gi en indikasjon. Enten kan største endring mellom to etterfølgende verdier lagres, eller differansen mellom kortvarig høyeste eller laveste spenning, U 1, og gjennomsnittsspenning for en lengre periode, for eksempel 1 minutt, U 2, beregnes. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

27 U = U 1 U 2 U N 100 % (1) Høy verdi på Uviser en stor variasjon i spenning innenfor minuttet, og kunden med høyest avvik er sannsynlig kilde til forstyrrelsen. Hvis flere kunder viser lik faktor, tyder det på at kilden er kunden nærmest transformator eller i overliggende nett. 2. Strøm- eller effektmålinger Belastningsmålinger kan benyttes for å finne hvor stor spenningsendring en kunde forårsaker. Spenningsforskjellen forårsaket av kunden selv, U E, mellom to ulike belastninger, I 1 og I 2 hos en kunde utledes under. U 1 U 2 U N = U N+dU 1 U N +du 2 U N (2) U N er nettspenningen i overliggende nett, antatt som stiv spenning med vinkel 0 du 1 er spenningfallet i nettet forårsaket av strømmen I 1 du 2 er tilsvarende for en annen strøm I 2 i samme målepunkt. Ved å anta at vinkelen av resulterende spenninger, U 1 og U 2 er liten, kan uttrykket forenkles, ved å se bort fra den imaginære delen av uttrykket. Re{U N + du 1 } Re{U N + du 2 } = Re{dU 1 du 2 } (3) U 1 U 2 U N = Re{dU 1 du 2 } U N (4) Spenningsfallet, du, kan beskrives som funksjon av nettimpedansen, Z, og strømmen, I. du = Z I (5) U 1 U 2 U N = Re I 1 I 2 Z U N (6) Nettimpedansen kan deles opp i resistans, R, og reaktans, X. Dersom strømverdi med tilhørende vinkel er tilgjengelig, kan følgende uttrykk benyttes. U 1 U 2 U N = R(I 1cosφ 1 I 2 cosφ 2 ) X(I 1 sinφ 1 I 2 sinφ 2 ) U N (7) Dersom strømverdi ikke er tilgjengelig, kan aktiv effekt, P, og reaktiv effekt, Q, benyttes. I en enlinjerepresentasjon blir strømmen uttrykt som følger. For trefaselaster må uttrykket divideres med 3. I = S U = P Q j (8) U U PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

28 Antar vi spenning lik nettspenningen, U N, kommer vi fram til uttrykket: U 1 U 2 U N = R(P 1 P 2 )+X(Q 1 Q 2 ) U N 2 (9) Kortvarig maksimal belastning, med integrasjonstid på 1 sekund eller kortere, måles. Differansen mellom to etterfølgende målinger eller differansen mellom kortvarig maksimal belastning og gjennomsnittlig belastning for en lengre periode, for eksempel 1 time, multipliseres med nettimpedansen hos hver kunde og gir en indikasjon på hvor stor spenningsvariasjon hver enkelt kunde forårsaker. Ideelt sett bør belastningsmålingen foretas på det tidspunkt spenningshendelsen inntreffer og samtidig for alle berørte målepunkter. Dersom det ikke lar seg utføre, kan funksjonen også ha verdi dersom det lokale maksimum for belastning benyttes. En måte å presentere denne analysen på, er om hver abonnent i et område berørt av problemer med spenningssprang blir presentert i kart eller nettskjema med en verdi som gir en indikasjon på hvor i nettet effektvariasjonene er størst, korrigert for kortslutningsytelsen i det punktet i kretsen. Under vises en mulig forenklet fremgangsmåte, som er så enkel at den bør være mulig også med enkle AMS-målere. c = R k (P 1s P 1t )+X k (Q 1s Q 1t ) U N 2 (10) c er påvirkningen et lastpunkt har på spenningen i nettet. P 1s er den høyeste effekten som gjennomsnitt over ett sekund i løpet av timen. P 1t er gjennomsnittlig effekt over 1 time. Q 1s og Q 1t er reaktiv effekt i de samme tidsrommene og kan være positiv eller negativ. R k er total resistans i forsyningen til abonnenten og X k er total reaktans i forsyningen. Begge disse verdiene lar seg eksportere fra NIS. P 1t vil uansett samles inn fra AMS-måleren for bruk i avregning. P 1s og Q 1s kan registreres i AMS-måleren og kun maks-verdiene per time lagres og hentes ved behov. En ulempe med denne metoden er at det ikke skiller mellom momentan lastendring, som gir spenningssprang, og gradvis lastendring, som ikke gir spenningssprang. En bedre funksjon ville derfor være å lagre høyeste endring i effekt mellom etterfølgende målinger heller enn en lang og en kort måleperiode, men ellers benytte samme formelsett. I Norge er det praksis å uttrykke nettstyrke ved å oppgi minimum kortslutningsstrøm, I k2min. (11) viser en videre forenkling som benytter I k2min sammen med målinger av aktiv effekt. Også denne vil gi en god indikasjon på hvor kilden til spenningsendringer er, men vil fungere best i lavspenningsnett med en høy R -faktor eller der spenningsendringer i liten grad skyldes endring i reaktiv effekt. X c = P 1s P 1t U N I k2min (11) C C rel kan presenteres som. De abonnentene i nettet som har et utslag større enn 0,5 kan fargekodes med C maks for eksempel rød for høye verdier og grønn for lavere verdier i GIS, som vist i Figur 4-4. c maks er her definert som den høyeste c-verdien som registreres i den aktuelle trafokretsen. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

29 Figur 4.4 Mulig presentasjon av hvordan abonnenter under samme transformator bidrar til spenningsendringer. En annen, og mer krevende mulighet for å analysere spenningssprang, vil være å lagre effekt med 1 sekunds oppløsning eller bedre i AMS-måleren, og på forespørsel overføre data i et lite vindu på for eksempel 15 sekunder rundt tidspunktet for det største spenningsspranget. Multipliseres effekt med forsyningsresistansen, R k, til hver abonnent, vil det komme fram hvordan hver abonnent påvirker spenningen. Ideelt bør også reaktiv effekt måles og benyttes. Det kan utvikles mye ekstra funksjonalitet til dette verktøyet, som å inkludere en oversikt over typiske kilder til spenningssprang og mulighet for å inkludere kjente tilfeller av disse kildene i GIS. Målerkravet er lavt ved implementering av de enkleste versjonene av dette use caset, som avhenger av å kunne avlese en kortvarig maks effekt og minimum spenning for timen. Skal den siste muligheten med løpende registrering av effekt med 1 sekunds oppløsning eller raskere implementeres, så blir kravene til måler og kommunikasjonssystem større. Hver enkelt måler må da registrere og lagre internt minst 3600 verdier per time, og skal et område med 20 abonnenter analyseres, så må 300 verdier innhentes for et analysevindu på 15 sekunder. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

30 4.4 Gi oversikt over spenningsforhold ved tung- og lettlast Hva gjør use caset Hva gjøres i dag Nytteverdi Aktører/systemer Databehov Mulig ekstra funksjonalitet Use caset beskriver hvordan en saksbehandler kan hente fram en grafisk oversikt over høyeste og laveste spenning per abonnent i hele eller et utvalg av nettet. Dersom spenningen i lavspenningsnettet beregnes, brukes lastflytberegninger basert på standardiserte lastprofiler og rapportert årsforbruk. Ved å benytte timesmålt energiforbruk fra AMS vil beregninger av spenning kunne bli bedre, men fortsatt ikke gi informasjon om spenning med 1-minuttsverdier i henhold til FoL. Nøyaktig grunnlag for videre nettplanlegging, bedre beslutningsgrunnlag for investeringer. AMS-måler, HES, spenningskvalitetsdatabase, NIS, saksbehandler. Spenningens maksimum og minimums 1-minutts RMS-verdi per uke, dag eller time. En fordel å få effektverdiene når spenningen har sine maksimum- og minimumsverdier. Grafiske presentasjonsmuligheter i GIS. I dag brukes registrering av spenningsnivå hos sluttbruker i distribusjonsnettet i svært liten grad i den daglige driften av strømnettet. Nettselskapet har liten oversikt over spenningsnivået i lavspenningsnettet, bortsett fra der det foretas manuelle målinger på bakgrunn av kundeklager, lastflytanalyser og målinger i nettstasjoner. Use caset beskriver hvordan en saksbehandler kan hente ut spenningsdata fra en spenningskvalitetsdatabase ved å benytte egnet programvare (GIS/NIS). Spenningsdataene brukes til å gi en grafisk fremstilling av spenningsnivået til alle sluttbrukere i valgte deler av systemet. Hensikten med caset er å få oversikt over utnyttelsen av nettet som en inngangsparameter til videre nettplanlegging. Ved å bruke faktiske måledata i stedet for antagelser basert på standard lastkurver oppnår nettselskapet et bedre informasjonsgrunnlag til bruk i planleggingsprosessen, et riktigere beslutningsgrunnlag for investeringer og potensielt et mindre behov for sikkerhetsmarginer ved planlegging generelt. Det er mange muligheter for å presentere spenningsdata grafisk. Dataene som er tilgjengelig bør være maksimum og minimum 1-minutts gjennomsnittsverdier av spenningens RMS-verdi i henhold til forskrift om leveringskvalitet. Disse verdiene kan samles inn som den høyeste og laveste registrerte 1-minuttsverdien pr uke, per dag eller pr time. Når man har samlet data i ett år og har verdier for sommer- og vinterhalvår (lettlast og tunglast), har man allerede et godt utgangspunkt for å vurdere spenningsmarginene i nettet, men datagrunnlaget blir selvsagt bedre etter flere år. Målingene som samles inn må temperaturkorrigeres. Måleresultatene skal kunne presenteres grafisk og vurderes på flere måter. En lettfattelig måte å presentere dataene på er en sortering av de målte verdiene som en kurve med de høyeste målte verdiene til venstre og de laveste verdiene til høyre i figuren slik som vist i Figur 4-5. Men det kan også være interessant å sortere målingene på andre måter, som for eksempel parvise maksimum- og minimumsverdier for hver måler, sortert etter maksimum- eller minimumsverdier. Dersom denne figuren er data for et helt år eller mer, vil en kunne lese av spenningsmarginene ved å se på avstanden mellom høyeste målte spenning og 253 V, og mellom laveste målte spenning og 207 V, det vil si 230 V ± 10 %. De laveste spenningene er da normalt i tunglast på kalde vinterdager, mens de høyeste spenningene er målt i lettlast om sommeren. Det vil være mulig å zoome inn på utsnittet av kunder basert på geografisk beliggenhet (hvor langt vekke fra transformatoren kunden befinner seg), transformatortilknytning (se alle kunder knyttet til en bestemt transformator) eller spenningsverdi. Ved å fokusere på tilknytningene med høyeste og laveste spenningsverdier, eksempelvis under en transformatorstasjon, vil en kunne hente informasjon om hvilke fordelingstransformator disse tilhører. Dersom noen av verdiene ligger utenfor grensene til FoL, burde use caset "Presentere spenningsmarginer", kap. 4.5, startes for å sjekke om den aktuelle transformatoren er riktig innstilt. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

31 Figur 4.5 Fordelingen av målte spenninger hos ca 7000 kunder under én transformatorstasjon. I tillegg til dette kan mange andre presentasjonsmetoder benyttes, deriblant å gi et forholdstall på 95 % og 5 % kvantilen til spenningsnivået fra spenningsmålingene sortert etter størrelse. Dette tallet deles på spenningsnivået og blir en faktor som vil gi tilnærmet grad av nettutnyttelse under for eksempel en transformatorstasjon, en fordelingstransformator eller av en enkelt radial. Andre eksempler på grafiske presentasjonsmuligheter av nettutnyttelse er å plotte spenningen til forskjellige abonnenter mot avstand fra nærmeste nettstasjon, og spenningen for en enkelt husholdning kan plottes kronologisk over et år med grenseverdier fra FoL. Spenningsfallet kan også vises i GIS/NIS med fargekoding for forskjellige intervaller av spenningsfall. Styrken til dette verktøyet vil ligge i å kunne finne hvilke deler av nettet som må utvides, og foreta kun de nødvendige oppgraderingene. Minimum målerkrav for dette caset er høyeste og laveste 1-minutts RMS-verdi for spenningen til hver husstand i løpet av et år. Mer data/høyere oppløsning enn et år kan benyttes for å gi mer informasjon om variasjonene, men er ikke absolutt nødvendig for å registrere spenningsmarginene. Målegrunnlaget i spenningsdatabasen vil typisk kunne være ukentlig maks-, min- og snittverdier. Programmet vil da kunne hente ut høyeste og laveste spenningsverdi knyttet til hvert målepunkt. En viktig faktor når man implementerer dette verktøyet er vasking/filtrering av spenningsmålingene som blir brukt som grunnlag. Målingene må vaskes/filtreres med tanke på målinger ved starten eller slutten av avbrudd og spenninger målt under en uvanlig kobling i distribusjonsnettet for å sikre et godt datagrunnlag. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

32 4.5 Presentere spenningsmarginer Hva gjør use caset Hva gjøres i dag Nytteverdi Aktører/systemer Databehov Mulig ekstra funksjonalitet Use caset beskriver hvordan en saksbehandler kan hente fram en grafisk oversikt over høyeste og laveste spenning per abonnent i hele eller et utvalg av nettet. Dersom spenningen i lavspenningsnettet beregnes, brukes lastflytberegninger basert på standardiserte lastprofiler og rapportert årsforbruk. Ved å benytte timesmålt energiforbruk fra AMS vil beregninger av spenning kunne bli bedre, men fortsatt ikke gi informasjon om spenning med 1-minuttsverdier i henhold til FoL. Mer nøyaktig grunnlag for videre nettplanlegging, bedre beslutningsgrunnlag for investeringer. AMS-måler, HES, spenningskvalitetsdatabase, NIS (analyseverktøy), saksbehandler. Spenningens maksimum og minimums 1-minutts RMS-verdi per uke, dag eller time Antall brudd på grenseverdien ± 8 % (#/#). En fordel å få effektverdiene når spenningen har sine maksimum- og minimumsverdier. Dette use caset har mye til felles med use caset "Gi oversikt over spenningsforhold ved tung- og lettlast", kap Forskjellen er hovedsakelig formålet til use caset; dette use caset er tenkt brukt i en spesifikk situasjon når kunder blir tilknyttet lavspennings distribusjonsnett. Ved nettilknytninger gjøres i dag beregninger basert på tabeller og bruk av forenklede analyseverktøy for å kunne vurdere overholdelse av krav om termisk belastning, spenningsfall og kortslutningsytelse [8]. Disse beregningene benytter seg blant annet av lastdata fra abonnentene i kretsen tilknytningen planlegges, og disse er ikke nødvendigvis en god indikasjon på utnyttelsen i nettet. Use caset beskriver hvordan en saksbehandler gjennom NIS kan hente ut to verdier fra en database for å undersøke utnyttelsen av lavspennings distribusjonsnettet. Dette er spenningens 1-minutts RMS-verdi og antall ganger spenningen er over en grenseverdi, f.eks. ± 8 %. Ved å presentere disse dataene får saksbehandler en oversikt over hvilke marginer som finnes i nettet. For å sikre normaliserte spenningsmålinger blir måledataene temperaturkorrigert. Use caset tillater å hente ut temperaturkorrigerte spenningskvalitetsdata for både et normalår og for et år med en ekstra kald vinter. Hensikten med caset er å presentere hvilke marginer det er i nettet med tanke på overholdelse av kravene om stasjonær spenning i distribusjonsnettet som angitt i FoL. Dette kan være til nytte for eksempel for å forenkle tilknytningsprosessen ved nettilknytninger og for å vurdere om en transformator er riktig trinnet. Ved bruk av spenningsmålinger kan utnyttelsen av nettet kontrolleres heller enn å estimeres, slik at nettselskapet enklere kan bedømme om nettet har tilstrekkelig kapasitet til å tilknytte en ny abonnent, om det trengs forsterkninger, om transformatorer er riktig trinnet og så videre. For tilknytning av ny abonnent er det viktig å vite hvor store marginer systemet har i forhold til termiske- og spenningsnivågrenser. Termiske forhold i transformator og kabler er sjelden et problem og er ikke vurdert i dette use caset. Spenningsnivået sier noe om det er nødvendig med nettforsterkning for å håndtere økt last. Det er nødvendig med 12 måneders innsamling av data for å ta høyde for sesongbaserte variasjoner. I tillegg kommer variasjoner mellom år. Dersom en transformator forsyner flere radialer, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i den aktuelle radialens marginer, da de andre radialenes spenningsnivå i liten grad vil påvirkes av lastøkning i andre deler av systemet. Å vurdere spenningsmarginene må likevel sees på som en del av en vurdering av nettilknytning og ikke en selvstendig analyse. Det er mange måter å presentere denne informasjonen på i en programvare. En mulighet er at saksbehandleren kan få opp en valgmeny ved å høyreklikke på den transformatoren som er aktuell for tilknytningen, og velge spenningsmargin. Det kan så komme opp en tabell som presenterer hvor mange prosent/volt margin som er i radialen i forhold til kundene med høyest og lavest spenning ved "worst case scenario". PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

33 Dette verktøyet kan også brukes til å vurdere om transformatorer er riktig trinnet. Det er da ikke snakk om å trinne transformatorer opp og ned etter sesong. Tanken er at dersom den høyeste spenningen som observeres i hele nettet i løpet av et år er en god del lavere enn +10 % grensen gitt av FoL, mens den tilsvarende laveste verdien ligger nærme eller under -10 % grensen, så er transformatoren ikke trinnet optimalt. Den kan da trinnes opp slik at spenningsnivået overholder FoL for alle målepunkt alle dager i året. Tilsvarende kan den trinnes ned dersom det viser seg at spenningsnivået generelt er for høyt i systemet. Nytteverdien av denne oversikten er potensielt stor for nettplanlegging på distribusjonsnivå. Det vil være enkelt å se hvor store marginer hver underliggende forgrening har i forhold til grenseverdiene gitt i FoL. Denne type informasjon er verdifull når en skal vurdere tilknytningskapasiteten (hosting capacity) for tilknytning av nye abonnenter. Et eksempel på hvordan utnyttelsen av nettet kan presenteres er gitt i Figur 4.6. Ved å bruke samme metodene som i use caset "Gi oversikt over spenningsforhold ved tung- og lettlast", kap. 4.4, kan maksimumog minimumsspenning i løpet av et år for abonnentene plottes sortert etter størrelse med grafer for grenseverdiene angitt i FoL. Dette gir et bilde på utnyttelse og tilgjengelige marginer i kraftnettet. Ved å oppgi anleggsid for en radial kan en utvalgt del av nettet analyseres, heller enn hele distribusjonsnettet til nettselskapet. I samme skjermbilde kan antall brudd på grenseverdiene ± 8 % sorteres etter antall i en tabell, slik at det kan identifiseres hvilke kunder som har flest brudd på grenseverdiene. Brukeren kan spesifisere en analyseperiode med start og sluttdato, for eksempel en måned eller et halvår. Spenningsmarginer Startdato Sluttdato Spenningsmarginer AnleggsID Antall 1 minutts verdier over ± 8 % KundeID 8 % -8 % KundeID 3 2 KundeID 4 1 KundeID 4 0 KundeID 1 1 KundeID 2 0 KundeID 1 0 KundeID 2 2 KundeID 0 3 KundeID 3 0 KundeID % Kvantile 95 % Kvantile KundeID 0 1 Øvre margin 1,00 % 4,10 % KundeID 3 3 Nedre margin 1,30 % 3,50 % Spenning [V] Spenningsmarginer Kundemengde [%] Maxspenning Minspenning 10 % -10 % Figur 4.6 Prinsippskisse som viser hvordan en visualisering av spenningsmarginer kunne gjøres i et planleggings-/analyseverktøy. Målerkravet og utfordringene med tanke på riktige måledata for dette use caset er det samme som "Gi oversikt over spenningsforhold ved tung- og lettlast", kap PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

34 4.6 Varsel ved varig lav/høy spenning Hva gjør use caset Hva gjøres i dag Nytteverdi Aktører/systemer Databehov Mulig ekstra funksjonalitet Spenningsmålinger fra AMS brukes til å varsle om varig høy eller lav spenning for å kunne iverksette tiltak som kobling av kondensatorbatteri eventuelt trinning av transformator. Ulik praksis, i noen tilfeller utføres kobling av kondensatorbatteri etter kundeklager, i andre tilfeller basert på erfaringer. Kobling av kondensatorbatteri, eventuelt trinning av transformator, til riktig tid. Potensielt økt kundetilfredshet og bedret omdømme AMS-måler, HES, spenningskvalitetsdatabase, DMS, saksbehandler Spenningens maksimum og minimums 1-minutts RMS-verdi per uke eller per dag Automatisere prosessen med kobling av kondensatorbatteri I dag kan spenningen på enkelte steder i nettet være varig lav eller høy uten at nettselskap er klar over problemer, og ofte ikke blir oppmerksom på dette før en kunde klager på problemer med spenningskvaliteten. Nettselskap har noen verktøy for å permanent heve eller senke spenningen i nettet, som for eksempel å koble kondensatorbatteri i HS distribusjonsnett inn når lasten i et system øker. Dette gjøres av og til på sesongbasis og kondensatorbatteriet kobles ofte inn en gang på høsten, når nettselskapet erfaringsmessig vet at spenningen i nettet begynner å bli lav, og kobles ut igjen ved samme kriterium til våren. Andre kondensatorbatterier med synkroniserte brytere kobles flere ganger i løpet av året for å kontrollere spenningen og redusere tap i nettet. En annen måte å permanent øke spenningen i en del av nettet er å trinne en transformator. Dette gjøres i noen tilfeller etter at nettselskapet har mottatt en kundeklage, hvoretter nettselskapet undersøker spenningen på transformatoren og iverksetter trinning. I etterkant foretar nettselskapet målinger for å verifisere et akseptabelt spenningsnivå i fordelingsnettet. Denne praksisen kan være problematisk om det ikke blir vurdert at spenningen i nettstasjonen stiger når lasten avtar, og kunden nærmest transformatoren kan få for høy spenning. Use caset beskriver hvordan et varsel kan sendes fra HES til DMS når det registreres to innsamlede spenningsverdier i HES på rad under eller over en gitt grenseverdi. Grenseverdiene kan være innstilt til forskjellige nivåer for å kunne skille mellom ulike tiltak som iverksettes for å heve eller senke spenningen. For eksempel kan det settes to verdier for kobling av kondensatorbatteri og transformatortrinning, hvor grenseverdien for kobling av kondensatorbatteri er lavest. Hensikten med caset er å lage et verktøy som kan bistå nettselskapene til å vite akkurat når kondensatorbatteriene i HS distribusjonsnett bør innkobles, og eventuelt om en transformator bør trinnes. Ved å ha en løpende kontroll på spenningsnivået kan nettselskapet se når spenningen over radialen blir så lav eller høy at spenningen burde løftes eller senkes, uten å være avhengig av henvendelser fra kundene. Den økte kontrollen over nettdriften kan føre til mer fornøyde kunder og bedret omdømme. Et eksempel på hvordan dette kan fungere er at DMS får innsendt åtte meldinger av alarmhåndteringssystemet om lav spenning ved brudd på grenseverdien for innkobling av kondensatorbatteri. Om driftssentralpersonellet klikker på en av meldingene, åpnes et vindu som inneholder informasjon om tre av disse varslene fordi de ligger under samme transformatorstasjon. Vinduet kan se ut som vist i Figur 4.7, hvor driftssentralpersonalet får mulighet til å undersøke spenningssituasjonen i nettet mer nøye, og å koble kondensatorbatteriet. Meldingen om å koble kondensatorbatteriet kommer fordi det registreres at dette ikke er innkoblet samtidig som spenningen har sunket under en bestemt grenseverdi. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

35 Figur 4.7 Prinsippskisse for visualisering av varselsmelding i DMS ved varig lav spenning. Det er mulig å lage et automatisert system som automatisk iverksetter kobling av kondensatorbatteri ved behov. Dette systemet vil koble inn kondensatorbatteriet når det registreres varig lav spenning i en radial, og vil lage en ny grenseverdi ut i fra spenningsnivået når kondensatorbatteriet blir innkoblet. På den måten vil kondensatorbatteriet kunne bli utkoblet ved overskridelse av denne grenseverdien, som skjer når lasten typisk synker til et nivå hvor det ikke er behov for å ha kondensatorbatteriet innkoblet. For å sikre at ut- og innkobling ikke skjer for ofte, burde grenseverdiene ved utkobling settes med en viss margin fra innkoblingsgrenseverdien slik at kondensatorbatteriet ikke blir koblet inn og ut flere ganger enn nødvendig. Målerkravet for dette use caset er spenningens 1-minutts maksimum og minimum RMS-verdi per uke eller per dag. Det stilles krav til at HES og kommunikasjonssystem kan sammenligne overførte måledata fra AMS med gitte grenseverdier, og opprette varsler som videresendes til DMS ved overskridelser av grenseverdiene. Ved brudd på grenseverdien for transformatortrinning kan use caset "Presentere spenningsmarginer", kap.4.5, initieres for å undersøke spenningsmarginer i både lett- og tunglastsituasjoner. Hvis grenseverdiene for kobling av kondensatorbatteri overskrides og kondensatorbatteriet blir koblet, så kan use caset "Undersøke om spenningsforhold er akseptable etter omkobling", kap.4.8, iverksettes. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

36 4.7 Bruke spenningsmåling for å verifisere nettdokumentasjon Hva gjør use caset Hva gjøres i dag Nytteverdi Aktører/systemer Databehov Mulig ekstra funksjonalitet Spenningsmålinger fra AMS og lastflytberegninger brukes til å kvalitetssikre og oppdatere nettdokumentasjonen. Nettdokumentasjonen oppdateres basert på funn. Kvalitetssikret nettdokumentasjon. Spenningskvalitetsdatabase, NIS/GIS, saksbehandler. Historisk timesforbruk og spenningens 1-times RMS-verdi. Høyere tidsoppløsning på målingene. Situasjonen i dag med tanke på kvalitetssikring av nettdokumentasjonen, er at nettselskaper oppdaterer nettdokumentasjonen om det blir funnet uoverensstemmelser mellom fysisk nett og dokumentasjonen av personell i felt. Use caset beskriver hvordan AMS-data kan brukes for å oppdatere og kvalitetssikre dokumentasjonen. Ved å utføre en lastflytanalyse, og innhente spenningsdata for samme periode fra en spenningsdatabase, kan en saksbehandler sammenligne spenningsverdiene. En analyse i NIS/GIS kan hente ut de elementene i nettet hvor det registreres store avvik mellom de to datasettene, og saksbehandleren kan flagge komponent for mulig feil i nettdokumentasjonen eller i måling. Hensikten med caset er å gi et verktøy for å oppdatere og kvalitetssikre nettselskapers nettdokumentasjon og for å avdekke feilmåling. Analysen kan avdekke for eksempel: feil impedans ved feil på ledertverrsnitt, lederlengde og type leder, feilplasserte kunder, feil eller manglende dokumentasjon av forbruk ved for eksempel umålt forbruk, tyveri og feilmålinger. Det er mulig å presentere resultatene i GIS/NIS på en måte som letter analysearbeidet ved for eksempel å presentere prosentvis og fargekodet avvik i spenning på de ulike nodene i nettet. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres er vist i Figur 4.8. Dette gjør at noen områder raskt vil bli identifisert som sannsynlige kilder for manglede eller feil dokumentasjon. Analysemetoden har noen svakheter som kan påvirke resultatene, som for eksempel høy reaktiv effekt eller endring i effektfaktor i løpet av integrasjonstiden. Dette vil være et større problem i luftnett med høy X/R-ratio. En mulig løsning på dette er å redusere integrasjonstiden til 1 minutt, eller å måle snitt og maksimums- og minimumsverdier på reaktiv effekt i løpet av integrasjonstider for å gi et anslag av påliteligheten til analysen. Usymmetri er også en utfordring om beregningsverktøyet bruker symmetrisk trefase, som ikke nødvendigvis gir et korrekt svar. Det vil ved denne type beregninger også være behov for relativt konstant spenning på høyspenningssiden i analyseperioden. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

37 Figur 4.8 Visualisering av spenningsavvik mellom målt og beregnet spenning. Målerkravet er lavt for dette use caset, det er nødvendig med effektflyt og spenningsdata med tilsvarende oppløsning for å få sammenlignet lastflytanalysen og de historiske spenningsdataene. Timesforbruk blir automatisk innsamlet, og spenningens timesgjennomsnitt som overføres til spenningskvalitetsdatabasen i enkelttilfeller når det er behov for disse målingene. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

38 4.8 Undersøke om spenningsforhold er akseptable etter omkobling Hva gjør use caset Hva gjøres i dag Nytteverdi Aktører/systemer Databehov Mulig ekstra funksjonalitet Spenningsmålinger fra AMS brukes for å undersøke spenningen hos sluttbrukere etter omkobling dersom operatøren er usikker på om krav til spenning overholdes. Nettselskapet gjør en skjønnsmessig vurdering om spenningen er tilfredsstillende med et bestemt koblingsbilde. Alternativt må det sendes ut personell som foretar målinger på relevante steder i nettet. Redusert tids- og ressursbruk. Bedre kontroll på leveringskvalitet. AMS-måler, HES, DMS, saksbehandler. Spenningens siste registrerte 1-minutts RMS-verdi i AMS-måler. N/A Use caset beskriver hvordan et nettselskap kan undersøke om kravene i FoL om langsomme spenningsvariasjoner er tilfredsstilt ved aktuell kobling. En saksbehandler/operatør kan bruke DMS til å foreta en spørring om spenningens siste registrerte 1-minutts RMS-verdi direkte i AMS-måleren gjennom HES. Ved uakseptabelt spenningsnivå kan saksbehandleren iverksette passende tiltak. Hensikten med caset er å undersøke om spenningen er innenfor kravene i FoL ved aktuelt koblingsbilde uten å sende ut personell for å foreta fysiske målinger ute i nettet. En mulighet for å presentere spenningssituasjonen ved aktuell kobling vil være å avspørre alle abonnenter berørt av det uvanlige koblingsbildet, og presentere spenningen i DMS ved hver enkelt abonnent. I tillegg kan spenningene sorteres på størrelse og presenteres grafisk med fargekoder relatert til grenseverdiene for stasjonær spenning som angitt i FoL. Målerkravet for use caset er lavt, men forutsetter at AMS-måleren er tilgjengelig for avspørring fra DMS og at den registrer spenningens 1-minutts RMS-verdi. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

39 4.9 Alarm ved feil i nettet Hva gjør use caset Hva gjøres i dag Nytteverdi Aktører/systemer Databehov Mulig ekstra funksjonalitet Spenningsmålinger fra AMS brukes til å gi varsel ved svært høye eller lave spenninger, fasebrudd, brudd på nøytralleder og avbrudd. Høye og lave spenninger, fasebrudd og brudd på nøytralleder oppdages potensielt ved varsling av kunde, jordfeilsovervåkning er i noen tilfeller påbudt i nettstasjon. Deteksjon av fasebrudd, brudd på nøytralleder og bedre oversikt for kunder og nettselskap og mindre tids- og ressursbruk på feilsøking og reparasjoner ved feil og avbrudd i nettet. AMS-måler, HES, spenningskvalitetsdatabase, NIS, DMS, saksbehandler. Spenningens maksimum og minimums 1-minutts RMS-verdi. Automatisk utkobling ved farlig feil i nettet. Jordfeilvarsling. Det er i dag ingen spesielle rutiner for deteksjon og utbedring av avbrudd, fasebrudd og brudd i nøytralleder, og varsling er heller ikke påbudt. Jordfeilvarsling er påbudt på nye og rehabiliterte nettstasjoner. Derfor kan mange av disse feilene først oppdages ved kundeklager, og jordfeil kan, om det ikke brukes jordfeilvarsling, bli stående lenge uoppdaget og utgjøre en risikofaktor. Konsekvensene av de ulike feilene er vist i Tabell 4.2. Tabell 4.2 Type feil Konsekvenser av ulike feil i kraftnettet, ikke inkludert kostnadene for å lokalisere og utbedre feilene. Konsekvenser Fasebrudd i IT-nett Brudd i nøytralleder i TN-nett Avbrudd Jordfeil i IT-nett Høy/lav spenning Tilnærmet halvert linjespenning med berørt fase. Havari på elektriske apparater ved redusert eller pendling i spenning. Økt brannfare. Kan forårsakes av dårlig kontakt etter f.eks. fukt eller flom. Økning i fasespenning opp til 400 V. Fall i fasespenning. Mulig havari på elektriske apparater. Økt brannfare. KILE Store jordstrømmer ved flere jordfeil. Berøringsspenninger på elektriske apparater. Økt brannfare. Mulig havari på elektriske apparater. Økt brannfare. Etter at en eller flere kunder har klaget inn feilen, så gjøres feilsøking av fasebrudd og brudd i nøytralleder i dag ved hjelp av målinger og sunn fornuft. Om feilen ikke blir klaget inn fordi ingen fastboende er berørt, som for eksempel i et hyttefelt, så kan feilen bli stående over lengre perioder. Det kan skapes mye sinne hos kunder som kommer til hytta og oppdager at all maten i fryseboksen har blitt dårlig på grunn av fasebrudd, noe som kan være skadelig for nettselskapets omdømme. Use caset beskriver funksjonaliteten som gis ved at AMS har muligheten til kontinuerlig overvåking av driftssituasjonen. AMS-måleren kan opprette en hendelse når det blir registrert spenningsverdier utenfor oppgitte grenser, som videresendes til et alarmhåndteringssystem. Dette gjør at det opprettes en informasjonsmelding med type feil og lokasjon i DMS, så driftssentralen har løpende oversikt over situasjonen i distribusjonsnettet og kan reagere på årsaken til alarmen. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

40 Hensikten med caset er å lage et overvåkningsverktøy for å effektivisere driften hos nettselskaper ved blant annet å kutte ned på tiden det tar før en feil blir oppdaget og utbedret. Nettselskapet blir heller ikke avhengig av kundeklager for å oppdage feil i nettet. Alarmhåndteringssystemet gir nettselskapet bedre oversikt over driftssituasjonen under feil i nettet og åpner også for at kunden holdes løpende informert over internett eller SMS ved for eksempel avbrudd, noe som kan øke serviceopplevelsen til kunden. For å realisere denne delen av alarmhåndteringssystemet er heller ikke AMS-målinger nødvendig, men det vil gi raskere varsling til alle de berørte kundene. Caset beskriver hvordan nettselskap kan avverge farlige situasjoner, og handler ikke om overholdelse av FoL. Funksjonaliteten som dette use caset beskriver har mange mulige anvendelsesområder. Avbruddshåndtering ved hjelp av AMS er allerede implementert av noen nettselskaper. Ved å detektere avbrudd hos kundene kan delen av nettverket som er berørt av avbruddet isoleres, og resten av abonnentene i nettet blir uberørt. Kundene som er berørt av avbruddet kan få varsel på SMS om status og estimert tid til de er tilkoblet igjen. Når feilen er utbedret og kundene er innkoblet igjen, så sendes det en ny informasjonsmelding på SMS. På denne måten blir færrest mulig kunder berørt av avbrudd, og bedret informering av kundene under avbrudd kan føre til færre kundehenvendelser, mer tilfredse kunder og bedret omdømme. En annen mulighet ved implementering av funksjonaliteten i dette caset er automatisering av bryteren i AMS-måleren. Ved farlige feil i nettet, som for eksempel fasebrudd, så kan AMS automatisk frakoble kundens installasjon for å gi kunden økt beskyttelse mot for eksempel brannfare og havari på elektriske apparater. En tredje mulighet ved implementering av funksjonaliteten i dette use caset er registrering av jordfeil. Ved å utvide alarmsystemet til å omfatte jordfeil, får nettselskapet en mer komplett overvåkning av farlige situasjoner i nettet. Nettselskapet kan unngå avbrudd under jordfeil i flere punkter, og minske tids- og ressursbruk på å detektere og lokalisere jordfeil. Om jordfeilvarsling tas i bruk vil nettselskapet måtte tenke gjennom saker som hvordan kunden varsles ved jordfeil og ansvarsområde for nettselskap ved uoppdagede jordfeil som nettselskapet burde ha vært klar over. Målerkravet for use caset er lavt, det kreves at AMS-måleren kan kontinuerlig overvåke spenningen og opprette en hendelse ved brudd på bestemte grenseverdier, noe som er basis i de fleste AMS-målere. For å kunne lokalisere feil ved for eksempel avbrudd, kreves det integrering av flere kunder i NIS [9] ettersom systemet som beregner feillokasjonen må kunne se hvilke deler av nettet som er berørt. For å kunne varsle DMS om avbrudd, må også AMS-måleren kunne fungere uten strøm i en kort periode slik at den kan sende en pushmelding for å informere om avbruddet. Ved automatisk utkobling av kundens installasjon under farlige feil, så kreves det også en bryter med mulighet for automatisk styring. Jordfeilvarsling krever ekstra funksjonalitet i måleren som få leverandører tilbyr i dag, og som vil være spesifikt for det norske markedet. Funksjonaliteten beskrevet i dette use caset stiller også krav til filtrering av alarmsignalene fra AMS med strenge grenseverdier for å sikre pålitelige meldinger i DMS. Både push- og pull-teknologi kan brukes i driftssentralen og kundens AMS-display, men det kan bli et problem med mange feilmeldinger ved bruk av push-meldinger og manglende filtrering under hendelser i større områder. Likevel bør pushmeldinger benyttes ved hendelser som fasebrudd og brudd i nøytralleder, ettersom dette er hendelser som bør utbedres så raskt som mulig. Dessuten, om alarmverdiene oppdateres for hver time, vil sannsynligvis en eller flere kunder ha ringt og varslet om feilen før driftssentralen får en melding om avbruddet. For å kunne implementere avbruddshåndtering stilles det krav til at AMS-måleren har noe batterikapasitet så den kan sende ut et varsel til DMS ved avbrudd, og at måleren bruker en annen kommunikasjonsteknologi enn PLC. Andre varsler, som for eksempel feil faserekkefølge, kan også inkluderes i alarmhåndteringssystemet. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

41 En utfordring ved å bruke AMS til å varsle om uønskede hendelser er at kunden kan koble ut hovedsikringen til huset, som for AMS-måleren kan se identisk ut som om det ble et avbrudd. En måte å unngå denne forvekslingen på kan være at det utvikles en automatisk metode for at AMS-måleren skiller mellom avbrudd og utkobling av hovedsikringen Use case-oversikt Oversikt over use casene er igjen vist i Tabell 4.2. Samlet sett uttrykker alle use casene presentert i denne rapporten en metode for å gi bedre oversikt over nettet, som resulterer i mer korrekte avgjørelser, mer effektive arbeidsprosesser og mer riktige beslutningsgrunnlag for investeringer. Tabell 4.3 Kategori Spenningskvalitet Nettplanlegging Nettdrift Use case-oversikt. Use case Bekrefte/avkrefte stasjonær høy/lav spenning Bekrefte/avkrefte spenningssprang og kortvarig over- og underspenning Lokalisere kilde til spenningssprang og kortvarig over- og underspenning Gi oversikt over spenningsforhold ved tung- og lettlast Presentere spenningsmarginer Bruke spenningsmålinger for å verifisere nettdokumentasjon Varsel ved varig høy/lav spenning Undersøke om spenningsforhold er akseptable etter omkobling Alarm ved feil i nettet Use casene som omhandler spenningskvalitet vil være av verdi først og fremst for å kunne hanskes med kundeklager på en måte som gir god kundeservice. Målet er å, så raskt som mulig, undersøke klagegrunnlaget, eventuelle kilder til problemer med spenningskvaliteten og gi en tilbakemelding til kunden med funnene. Så kan eventuelle utbedringer iverksettes etter denne prosessen, forhåpentligvis uten å ha sendt ut personell for å foreta målinger i nettet. Kravene til AMS-målerene for disse use casene er først og fremst at spenningens 1-minutts RMS-verdi må måles, og noen utvalgte verdier sendes til en database ved et gitt tidsintervall. For å bedre kunne undersøke problematikk rundt spenningssprang og kortvarige over- og underspenninger kreves det en AMS-måler som har muligheter til å registrere hurtige fenomener og har middels stor prosessorkraft, noe som kan virke fordyrende på måleren. Use casene som omhandler nettplanlegging vil først og fremst være av verdi ved å kunne gi mer nøyaktig grunnlag for investerings- og beslutningsprosesser, som vist i Figur 4.9. Ved bedre kjennskap til nettets tilstand, økes sannsynligheten for å treffe riktige beslutninger ved tilknytninger av kunder, langsiktig planlegging av nettdrift, og større og mindre nyinvesteringer i nettet. Målerkravene som stilles ved disse use casene er lave, eneste nødvendige inngangsparameter er spenningens maksimum og minimum 1-minutts RMS-verdi, innsendt per dag eller per uke. I løpet av et år vil dette tilsi 104 eller 730 verdier. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

42 Figur 4.9 Endring i planleggings- og beslutningsgrunnlag ved innføring av AMS. Use casene som omhandler nettdrift er mer differensierte, men på en generell basis kan det sies at AMS gir nettnytte ved å kunne overvåke nettet for økt sikkerhet og raskere reaksjon på feil i nettet, samt å ha bedre kontroll over situasjonen i nettet. Målerkravene for disse use casene er differensiert, i tillegg til å kunne måle spenningens 1-minutts RMS-verdi, så må spenningen kunne avspørres, måles med høyere tidsoppløsning og kunne varsle om brudd på grenseverdier. Dette stiller strengere krav til kommunikasjonssystemer og til alarmhåndtering. Tabell 4.3 lister opp hvilke variabler som kan eller bør registreres. Effekt- og spenningsmålinger måles i alle tre faser. PROSJEKTNR RAPPORTNR TR A7355 VERSJON av 126

STORSKALA SPENNINGSMÅLING MED AMS PUBLIKASJONSNR.: 375-2014

STORSKALA SPENNINGSMÅLING MED AMS PUBLIKASJONSNR.: 375-2014 STORSKALA SPENNINGSMÅLING MED AMS PUBLIKASJONSNR.: 375-2014 Energi Norge AS EnergiAkademiet Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Postadresse: Postboks 7184 Majorstuen, 0307 OSLO Telefon: 23 08 89 00 Telefaks:

Detaljer

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Smart Grid Seminar, Steinkjer, 9. april AMS og nettnytte Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Henrik.Kirkeby@sintef.no 1 Hva er poenget

Detaljer

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS AUTOMATISK HENDELSESANALYSE Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS Sammendrag SINTEF har utviklet et analyseverktøy i Matlab som kan brukes til hendelsesanalyse, kalt A-HA (automatisk hendelsesanalyse). Verktøyet

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Use case. Resultater og erfaringer fra use case som er testet i Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler Henning Taxt, Sintef Energi AS

Detaljer

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 SINTEF

Detaljer

NEF Teknisk Møte 2014. Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

NEF Teknisk Møte 2014. Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag Er smarte energimålere (smart meters) bare energimålere med fjernavlesning eller er smarte målere veldig mye mer og kan gi

Detaljer

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken FleNorges vassdrags- og energidirektorat Hafslund Nett AS 0247 OSLO 1 9 MAR2013 Vår dato: Vår ref.: 201207052-7 etnkaa Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Camilla Aabakken Problemer med strømforsyning

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen, AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen, 2016-11-23 Arnt Ove Eggen arnt.o.eggen@sintef.no +47 926 18 730 Bruk av AMS i avbruddsregistrering AMS skal primært brukes til avregning

Detaljer

Kartlegging av nettselskapers planer for nettnyttedata fra AMS. Oppsummering av spørreundersøkelse

Kartlegging av nettselskapers planer for nettnyttedata fra AMS. Oppsummering av spørreundersøkelse Kartlegging av nettselskapers planer for nettnyttedata fra AMS Oppsummering av spørreundersøkelse 18 2018 R A P P O R T Rapport nr 18-2018 Kartlegging av nettselskapers planer for nettnyttedata fra AMS

Detaljer

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Sammendrag DeVID-prosjektet (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) sitt hovedmål er å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive

Detaljer

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Litt kort historikk rundt Forskrift om Leveringskvalitet Etter en høringsperiode sommeren/høsten

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet NVEs Høringsdokument 3:2012: Foreslåtte endringer i leveringskvalitetsforskriften Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Brukermøte Spenningskvalitet 2007 12. og 13. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22 95 94 57 Norges vassdrags-

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for lavspente PV-enheter. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder ÅPENT Utført av:

Detaljer

Tekniske krav - Plusskunde

Tekniske krav - Plusskunde 1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS STANGE ENERGI NETT AS kommentar (oppdatert 23.03.2017): Punkt 1.2 erstattes

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 19. desember 2017 14.12.2017 nr. 2029 Forskrift

Detaljer

"VIRKELIG smarte" energimålere

VIRKELIG smarte energimålere "VIRKELIG smarte" energimålere Voltage [V] 247 237 227 Max 217 207 0 2000 4000 6000 8000 Meters Helge Seljeseth Henning Taxt helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Henrik Kirkeby

Detaljer

Rapportering av spenningskvalitet til NVE?

Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 MERK! NVE

Detaljer

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi

Detaljer

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast

Detaljer

DERES REF /DATO.: VÅR REF: DOKUMENTNR.: ARKIVNR.: VÅR DATO: MERNEW. THHOO1 10/ WWW-Skagemkenergim

DERES REF /DATO.: VÅR REF: DOKUMENTNR.: ARKIVNR.: VÅR DATO: MERNEW. THHOO1 10/ WWW-Skagemkenergim ) POSTADRESSE Skagerak Nett AS Pos1boks BD Norges vassdrags- og energidirektorat 3901 WWW" Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAKS 35 55 97 50 DERES REF /DATO.: VÅR REF: DOKUMENTNR.:

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis?

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis? Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis? Skagerak Nett AS side 1 Hvorfor holder jeg foredraget? Ønsker at flere blir tent på spenningskvalitet Enkle og forstårlige forskrifter

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016 Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør - 2-3 november 2016 Agenda Om Smart Strøm og status Muligheter for kunden Montasje og utstyr

Detaljer

FoL og KUNDENS opplevelse

FoL og KUNDENS opplevelse FoL og KUNDENS opplevelse Forventninger til og erfaringer fra forskrift om leveringskvalitet Er forventningene innfridd? Hva er behovet til industrikunder framover i tid? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

Målinger av spenningskvalitet

Målinger av spenningskvalitet Målinger av spenningskvalitet HVOR, NÅR og HVORDAN måle Prioriteringer? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Noen påstander Man MÅ ikke måle i henhold til den nye norske leveringskvalitetsforskriften,

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil TR A7440 - Åpen Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil Anskaffelse av måleutstyr for måling på fire hurtigladestasjoner for elbil Infrastrukturstøtte

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Håndtering av spenningsproblem i praksis Håndtering av spenningsproblem i praksis Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Case 1: DEAR

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Sammendrag Utfordrende elektriske apparater som kan skape problemer med spenningskvaliteten i distribusjonsnettet har i det siste økt i omfang i Norge.

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk IEEE Power & Energy Nettilknytning av småkraft Rica Gardermoen Onsdag 6. oktober 2010 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha fått ny

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

Hege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2.

Hege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2. Plt 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 17:34:19 16:34:19 15:34:19 Nettkonferansen 2008: Delsesjon 2: Leveringskvalitet i kraftsystemet 2.desember 2008 Utfordrende juridisk problemstilling i Forskrift

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

Snart f Din ny år du automat e automatisk is e k strømmåler! strømmåler Ford - Enk eler for både deg og sam lere, smartere og sikrere funnet

Snart f Din ny år du automat e automatisk is e k strømmåler! strømmåler Ford - Enk eler for både deg og sam lere, smartere og sikrere funnet Snart Din nye får automatiske du automatisk strømmåler! - Enklere, Fordeler smartere for både deg sikrere samfunnet Hva er Hva er smart strøm? smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen

Detaljer

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? FASIT-dagene 2016 Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? Helge Seljeseth helge.seljeseth@statnett.no STATNETT avd. Feilanalyse www.statnett.no "Hva skjer`a Baghera???" HENG MED så får du se!

Detaljer

Nye muligheter i belastningsstudier basert på data fra AMS. Smart estimering av P og Q

Nye muligheter i belastningsstudier basert på data fra AMS. Smart estimering av P og Q Nye muligheter i belastningsstudier basert på data fra AMS. Smart estimering av P og Q Kjell Sand, Seniorforsker, SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn 1 kwh/år Algoritmer P, Q Planleggings- og

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken Norges vassdrags- og energidirektorat VE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 PORSGRUNN 2 5 MA 21313 Vår dato: Vår ref.: NVE 201205754-8 etn/caa Arkiv: 642 Deres dato: Deres ref.: 12/00017-434 Saksbehandler:

Detaljer

Spenningskvalitet scenario 2020

Spenningskvalitet scenario 2020 Spenningskvalitet scenario 2020 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 "Utfordringen" Norske lavspenningsnett er relativt svake Lavt

Detaljer

Måleutstyr for spenningskvalitet

Måleutstyr for spenningskvalitet Måleutstyr for spenningskvalitet Ulike målesystemer og instrumenter. Begrensninger og muligheter. Prioriteringer. Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 INSTRUMENTER FOR Å MÅLE

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet Aktuelle vedtak og praksis hos NVE Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012 Hege Sveaas Fadum senioringeniør NVE, Energiavdelingen,

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi CV = Automasjon +IT + Energi 1995 1995 1998 1998 2004 2004 2008 Siv.ing. Prosessautomasjon / IT Energi

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Storskala AMS. - en snarvei til Smart Grid. Stian Reite. Prosjektleder, Metor AS.

Storskala AMS. - en snarvei til Smart Grid. Stian Reite. Prosjektleder, Metor AS. Storskala AMS - en snarvei til Smart Grid Stian Reite Prosjektleder, Metor AS stian.reite@metor.no Fakta om Metor Resultat av fusjon mellom Nota og Enita. Fusjonert med virkning fra 01.01.2009 Metor, er

Detaljer

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger Hva er leveringskvalitet? hvilke tekniske fenomen inngår Kjell Sand SINTEF Energiforskning 1 Innhold Hva er leveringskvalitet?

Detaljer

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde

Detaljer

A/S EIDEFOSS: AMS i drift utfordringer og muligheter i forhold til ny forskrift. AMS påvirkning organisasjon, kunder og arbeidsmetoder

A/S EIDEFOSS: AMS i drift utfordringer og muligheter i forhold til ny forskrift. AMS påvirkning organisasjon, kunder og arbeidsmetoder A/S EIDEFOSS: AMS i drift utfordringer og muligheter i forhold til ny forskrift. AMS påvirkning organisasjon, kunder og arbeidsmetoder EIDEFOSS: Kraft 7 Forslag til forskriftstekst Kraft Alle måleverdier

Detaljer

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240 Side 1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 16.02.2015 Vår ref.: 201404266-14 Arkiv:

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet

Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 DET NORSKE LAVSPENNINGSNETTET 3

Detaljer

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett)

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) STORSKALA LASTSTYRING I NORD-NORGE Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) Sammendrag Prosjektet Storskala Laststyring er en del av satsingen innenfor forskningsprogrammet Smarte

Detaljer

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert?

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert? Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert? Gunnar Martinsen www.thommessen.no Tema Rettslige utgangspunkter

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Perspektiver Arbeid med funksjonskrav Beslutningsgrunnlag for NVE Felles kravspesifikasjon for 6 nettselskap

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS

Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS 24.11.2015. Kartreferanse: N:

Detaljer

Klage på anleggsbidrag - TrønderEnergi Nett AS. NVEs vedtak i saken. «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND»

Klage på anleggsbidrag - TrønderEnergi Nett AS. NVEs vedtak i saken. «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND» Norges vassdrags- og energidirektorat NVE «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND» 0 7. 03. 2011 Vår dato: Vår ref.: NVE 201003812-10 en/hsf Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Hege Sveaas

Detaljer

HVORDAN TENKER VI Å UTNYTTE AMS HOS OSS? FASIT-dagene 2016 Bjørn Tore Hjartsjø Fagsjef drift- og feilanalyse Skagerak Nett

HVORDAN TENKER VI Å UTNYTTE AMS HOS OSS? FASIT-dagene 2016 Bjørn Tore Hjartsjø Fagsjef drift- og feilanalyse Skagerak Nett HVORDAN TENKER VI Å UTNYTTE AMS HOS OSS? FASIT-dagene 2016 Bjørn Tore Hjartsjø Fagsjef drift- og feilanalyse Skagerak Nett Skagerak Nett AS Distribuerer elektrisk kraft til sluttbrukere i Vestfold og Grenland

Detaljer

Vedtak om at Troms Kraft Nett ikke har anledning til å fastsette høyere fastledd for kunder som ikke har aktiv kommunikasjonsenhet i AMSmåleren

Vedtak om at Troms Kraft Nett ikke har anledning til å fastsette høyere fastledd for kunder som ikke har aktiv kommunikasjonsenhet i AMSmåleren Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 09.10.2018 Vår ref.: 201802587-6 Arkiv: 623 Deres dato: 30.07.2018 Deres ref.: 18/00334-5 Saksbehandler: Velaug Amalie

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune.

Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune. Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Besøksadresse: Evjenvn 34 Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse: NGO1948

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Tilsyn med leveringskvalitet og feilanalyse Avvik innen informasjonsplikt, spenningsmålinger og dokumentasjon hva gjøres galt?

Tilsyn med leveringskvalitet og feilanalyse Avvik innen informasjonsplikt, spenningsmålinger og dokumentasjon hva gjøres galt? Brukermøte spenningskvalitet Tilsyn med leveringskvalitet og feilanalyse Avvik innen informasjonsplikt, spenningsmålinger og dokumentasjon hva gjøres galt? 23.-25. september 2009 Kielfergen Hege Sveaas

Detaljer

Nedlasting, analyse og rapportering av nettkvalitetsdata

Nedlasting, analyse og rapportering av nettkvalitetsdata BRUKERTIPSARTIKKEL Nedlasting, analyse og rapportering av nettkvalitetsdata Når du prøver å forstå energiforbruk eller nettkvalitetsproblemer i anlegget ditt, trenger du data. Målinger er en ideell form

Detaljer

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU Sammendrag Leveringskvaliteten og påliteligheten i distribusjonsnettet blir utfordret

Detaljer

FÅ KONTROLL PÅ DE USTRUKTURERTE DATAENE

FÅ KONTROLL PÅ DE USTRUKTURERTE DATAENE FÅ KONTROLL PÅ DE USTRUKTURERTE DATAENE Start din reise mot å etterleve de nye personvernreglene INTRODUKSJON I mai 2018 innføres ny personvernlovgivning i Norge. Disse har vært mye omtalt, både som de

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Håndtering av spenningsproblem i praksis Håndtering av spenningsproblem i praksis Problembeskrivelse Identifisering/årsak (inkl. måleopplegg, -resultat og teori) Løsning eller videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

PQA AS. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby

PQA AS. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby PQA AS Kort presentasjon av PQA Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 Kort om PQA Innhold Henrik Kirkebys bakgrunn / kompetanse Hva tilbyr PQA? Kompetanseområder og caseeksempler Hva ønsker

Detaljer

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nettnivå og konsesjon 420kV 300kV 145kV 24kV 12kV 400V 230 V De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) Overføring av strøm er et monopol

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Krødsherad Everk KF

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Krødsherad Everk KF KRØDSHERAD EVERK KF Norefjellvegen 3536 NORESUND Vår dato: 17.09.2018 Vår ref.: 201835013-3 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Ragnhild Aker Nordeng Oversending av revisjonsrapport og varsel

Detaljer

Nettselskapenes håndtering av FOL og forbrukerkjøpsloven

Nettselskapenes håndtering av FOL og forbrukerkjøpsloven Nettselskapenes håndtering av FOL og forbrukerkjøpsloven EBLs brukermøte om spenningskvalitet 23.09.2009 Ivar Elias Lingaas Eidsiva Nett AS Ivar.lingaas@eidsivaenergi.no Lov 2002-06-21 nr 334: Lov om forbrukerkjøp

Detaljer

Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler

Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler Juli 2018 Hvorfor ny strømmåler? Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har bestemt at alle strømmålere skal byttes ut med automatiske strømmålere

Detaljer

Historisk reise for og om elmåling

Historisk reise for og om elmåling Historisk reise for og om elmåling EBLs kravspesifikasjon for AMS MabFot-prosjektet Markedsbasert Forbruker tilpasning Forskningsrådet Statnett DP1 - DP2 - Tariffer priselastisitet Teknologi EBLs kravspesifikasjon

Detaljer