SIDE 10,11 OG 12 RAMMEPLANEN, BARNEHAGENS 7 FAGOMRÅDER SIDE 14 OG 15 SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER

Transkript

1

2 Innhold SIDE 3 INNLEDNING OG PLATTFORM SIDE 4 PEDAGOGISK GRUNNSYN OG VERDIER SIDE 5 OVERSIKT OVER PERSONALET SIDE 6 ÅRETS SATSNINGSOMRÅDE SIDE 7 ÅRETS TEMA, PROSJEKTVALG OG BARNS MEDVIRKNING SIDE 8 SOSIAL KOMPETANSE SIDE 9 LEIK SIDE 10,11 OG 12 RAMMEPLANEN, BARNEHAGENS 7 FAGOMRÅDER SIDE 13 DIVERSE INFO SIDE 14 OG 15 SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER SIDE 16 DESEMBER SIDE 17, 18 OG 19 JANUAR, FEBRUAR OG MARS SIDE 20, 21 OG 22 APRIL, MAI OG JUNI SIDE 23 OG 24 JULI, AUGUST OG SEPT Barnehagens adresse: Nordbråten barnehage, Setersbergveien 3340 åmot Telefon og faks: Mobil tlf Rimeroa Mobil tlf Bokstavkroken Mobil tlf Tellestua: Hjemmeside: nordbraten.modum.kommune.no E-post: nordbraten@modum.kommune.no FAU leder: Marianne Brenna nyhusma@gmail.com Videre kontaktinfo for FAU finnes på barnehagens hjemmeside 2

3 Innledning Hei og velkommen til et nytt barnehageår. Vi håper at du som leser dette synes det ser spennende ut å være barn i Nordbråten barnehage. Her finner du hva vi skal jobbe med i Nordbråten barnehage dette året. Det er dessverre ikke bilder av alle barna i årsplanen, men gjennom året vil det bli hengt opp flotte bilder av barna deres på avdelingen. Alle barnehager skal etter loven utarbeide en årsplan. Årsplanen bygger på Barnehageloven, Rammeplan for barnehage, Modum kommunes vedtekter, Hefte Velkommen til barnehagene i Modum Kommune, Tilbakemeldinger fra foreldrene, Barnas forutsetninger og Nordbråten barnehages personale. I årsplanen skal du finne informasjon om hva barnehagen tilbyr barn og foreldre. Innholdet skal vise hvilke verdier og holdninger barnehagen legger vekt på i sitt arbeid med barna og foreldrene. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet For å ivareta forskjellene på avdelingene blir målene og metodene justert, slik at vi ivaretar hensynet til det enkelte barn og barnegruppe. Plattform Nordbråten barnehage skal være en barnehage for alle, hvor store og små blir sett og hørt. De som jobber i barnehagen skal være engasjert i barna og barnas leik. Barnehagen skal være et sted som tydelig bærer preg av godhet, anerkjennelse, overbærenhet, trygghet og tillit 3

4 Barnehagens Pedagogiske grunnsyn Hvordan kan vi skape den gode barnehage. Som utgangspunkt for dette har det blitt jobbet mye med verdier og holdninger. Barnehagene i Modum kommune har kommet frem til noen verdier vi mener alle kan stå for i forhold til vårt arbeid i barnehagen. Verdier Som basis for alle våre verdier, og som grunnleggende holdning ønsker vi at anerkjennelse skal prege oss i møtet med barn og voksne. Med begrepet anerkjennelse mener vi at vi skal møte alle mennesker, små og store med omsorg, likeverd og forståelse uansett hvilken situasjon det mennesket vi møter, er i. Vi vil vise omsorg og trygghet, og la de vi møter forstå at vi ønsker dem det aller beste. Vi ønsker at humor og glede skal prege vårt arbeid. Vi tror godt humør gjør hverdagen lettere for alle. Vi vil vise respekt for de vi omgås. Liten og stor skal ha en ekte følelse av å bli respektert for den man er. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser. Barnehagen skal være et sted hvor barna får oppleve noe spennende og utfordrende. Barnehagen skal legge til rette for opplevelser og utfordringer som gir barna en følelse av mestring. Anerkjennende kommunikasjon: Hvilke verdier og holdninger står vi for? Hvordan snakker vi med barna, med hverandre og med andre voksne? Selvinnsikt for personalet i hvordan den enkelte av oss formidler verdier og holdninger, hvordan snakker vi med barna, hvordan omgås vi barna, hvordan viser våre handlinger de verdier og holdninger vi står for, er våre handlinger slik som vi ønsker? Vi må frigjøre de voksnes tid til samvær, tilrettelegging, tilgjengelighet og deltakelse med barna. Samvær er utgangspunktet for kommunikasjon. Mestring Det å oppleve at en mestrer jeg kan, er med på å utvikle et positivt selvbilde. En viktig side er også det vi ikke mestrer, det vi må strekke oss etter. Dette er med på å utvikle et positivt og realistisk selvbilde. Vesentlig for barns utvikling, er dets opplevelse av tillit og trygghet til omgivelsene. Dette vil derfor alltid stå som et overordnet mål for oss. 4

5 Her er vi som jobber i Nordbråten barnehage Tellestua Hege Skalstad Camilla Kjelsrud Linn Anite Djupvik Inger Ødenes Sonja Hagen førskolelærer/ barnevernsped/ assistent assistent ped.barnepleier/ pedagogisk leder/ assistent assistent spesialpedagog Bokstavkroken Kjetil Ramberg Line Ellingsen Nina Dahlen Liv Jacobsen Anne Halvorsen førskolelærer/ assistent barne og ungd. assistent assistent pedagogisk leder arbeider/assistent Rimeroa Kristin Mørk Hilde Stefferud Anne W. Brenna førskolelærer/ assistent assistent pedagogisk leder Eli Ovenstad Magne Tandberg Per Sønsteby renholder vaktmester førskolelærer/styrer Vikarer Cecilie Aunmo, Janne Andersen, Ine S. Caspersen, Gro Rustand, Tina Paasche, Miriam Pedersen. Nye vikarer kan komme inn i løpet av året. 5

6 Satsningsområde: Fysisk læringsmiljø Hvordan vi har det rundt oss påvirker oss. Vi ønsker derfor å rette fokus på fysisk læringsmiljø. Vi vil jobbe med innredning av rommene, hvilke aktiviteter innbyr rommene til, hva ønsker vi i innby til. Hva slags utstyr, materiell og leker tilbys, og hvordan organisere dette slik at ikke alt er fremme samtidig. Leker som har vært pakket bort en liten periode er gjerne veldig spennende når det kommer frem igjen. Hvordan er ting plassert Orden og ryddighet i hyller, garderobe, skap..osv Smågruppemetodikk For å møte hvert enkelt barn på deres nivå, ønsker vi å organisere enda mer i smågrupper. Dette er med på å skap ro og trygghet, og det er også enklere å etablere nære relasjoner med hverandre både for barn og voksne. Det gjør det dessuten lettere å følge opp individuelle behov og styrke leikeferdighetene og barns medvirkning kan lettere ivaretas. Slike grupper kan settes opp med bakgrunn i alder, interesser, individuelle behov eller ferdigheter. Aktivitetene følger temaene i årsplan, som bygger på rammeplan og barnehagens valg av prosjekt. 6

7 Årets tema og prosjektvalgvalg Vi har i år valgt prosjekter som tar utgangspunkt i Alf Prøysens fortellinger, sanger og tekster. Fortellinger er lagt til måneder der de også støtter opp om jobbingen med opplevelser av årstidene Vi kommer til å presentere fortellinger, sanger og tekster på mange forskjellige måter og noen av disse er: Høytlesing, flanellograf (tavle med figurer), konkreter (figurer og rekvisitter), muntlig gjenfortelling, sang, dramatisering Personalet har valgt disse temaene og prosjektene som utgangspunkt for aktivitetsvalgene: Aug, sept, okt og november: Trygghet, vennskap og høst Alf Prøysen Desember: Adventstid og juleforberedelser Jan, feb og mars: Vinteraktiviteter Alf Prøysen April, mai og juni: Vår, påske, sommer, forestilling på sommerfesten Alf Prøysen Aktivitetsvalgene skal støtte opp om årets prosjektvalg og i tillegg støtte opp om fagområdene nevnt i rammeplanen Barns medvirkning. Barns følelsesmessige utrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi utrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine utrykk. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Barnehagen må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppa. 7

8 Sosial kompetanse Vi kan gjerne kalle dette for ferdigheter i å være sammen med andre Barnehagen satser mye på å gi barna trening og positive erfaringer med det å være sammen med andre. Mye av jobbingen med sosial kompetanse går på en bevisstgjøring av hvordan våre handlinger virker inn på andre. - Hva tror du de andre føler når du gjør sånn? - Hva føler du når den..gjør sånn mot deg - Snakke om hvordan ting føles når noe oppstår Å sette fokus på hvordan handlingene virker må ikke bare gjøres med det som kan være vondt og leit, men kanskje også spesielt når handlinger virker godt og bra, f eks å oppleve at mine handlinger kan gjøre andre glade. Utgangspunktet for å utvikle sosial kompetanse er konkrete opplevelser i samvær med andre. Og barnehagebarnets naturligste samværsform er gjennom leiken. I leiken får barnet erfaringer i sosial kompetanse ved å samarbeide, snakke sammen, komme i konflikt, oppleve at egne ønsker og andres ønsker ikke alltid er like For å bli kjent med hva kulturen og omgivelsene forventer, blir det viktig at barn får tilbakemelding på handlingene sine, at vi voksne setter grenser for hva som er akseptert adferd og hva som ikke er det. Og for at vi voksne skal sette grenser på en måte som fremmer utviklingen, er det viktig at vi er bevisste våre egne verdier, holdninger og handlemåter Kari Lamer deler i sin bok Du og jeg og vi to sosial kompetanse inn i 5 hovedområder: Empati og rolletaking: Forståelse for andres perspektiver, følelser og tanker. Prososial atferd: Positive sosiale handlinger f.eks å hjelpe, dele, støtte, anerkjenne, oppmuntre, inkludere, vise omsorg for.. Selvkontroll: Å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Selvhevdelse: Å ta initiativ i forhold til andre, f. eks deltakelse i samtaler, leik og felles aktiviteter. Hevde sine egne ønsker og behov på en god måte. Leik, glede og humor: Å føle glede og kunne slappe av, spøke og ha det moro. Forstå leikesignaler og følge leikens skjulte regler om enighet, gjensidighet og turtaking. 8

9 Leik I utgangspunktet så kan ordet frileik virke som noe som ikke har med den pedagogske virksomheten å gjøre. Frileik er en viktig del av den pedagogiske hverdagen til barna. Her jobber vi kontinuerlig med sosial kompetanse, fysisk fostring, anerkjennende kommunikasjon, humor, glede, ros og ris, trygghet, vennskap Leik utgjør en sentral del av små venners samvær. Samtlige lekforskere synes å være enige om at rolleleik øker barns sosiale kompetanse. Barnas evne til å leve seg inn i andres roller og perspektiver blir sentrale både når de skal utføre egen rolle og når de må samordne dem med de andres roller og synspunkter. Deres samarbeidsevner trenes opp, ungene må kunne lytte til de andre, forhandle om leiketema, gjøre avtaler om roller, vente på tur, inngå kompromisser, hjelpe og dele med hverandre, samt gi utrykk for egne innfall og ideer. (Kari Lamer, Du og jeg og vi to ) 9

10 Årsplanen tar utgangspunkt i rammeplan for barnehager Av innhold er det i rammeplanen omtalt 7 fagområder som skal være utgangspunkt for barnehagens planlegging. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon skaper et opplevelsesfelleskap. Hele sanseapparatet; syn, hørsel, lukt, smak og følesans tas i bruk for å kunne ta del i følelser, opplevelser og kunnskaper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, dikt, rim, regler og sanger. Tilegnelsen av språket er helt sentralt i barnehagebarnets utvikling. Vesentlige sider av kulturoverføringen er knyttet til språket, både skriftlig og muntlig. Sanger, eventyr, historier, rim, regler, tekstskapning, snakke sammen om opplevelser, høytlesing, fortellinger, vitser, gåter, kroppsspråk,rolleleik, spille spill. Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv og kjenne. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk, finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. 10

11 Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Kunnskap om menneskekroppen I leik og bevegelse erfarer de kroppens muligheter, øver og prøver ut egne ferdigheter. Turer, aktiviteter, sangleiker, leiker, aking, ski, skøyter Kosthold, sund og usunn mat, Hygiene, håndvask, vasking av leiker med barna Blodomløp, hjerte, lunger, mage, tarmer.. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk. Gi barna muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet handler om, musikk, dans, drama, bevegelse, forming, billedkunst og håndverk, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Kunnskap om materialer, redskaper og teknikker. Fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Formingsaktiviteter, tegne, skrive, male, modellering, bygge og lage ting, snekre, eksperimentere, Pynte opp rundt oss inne og ute, utstilling av arbeider Natur, miljø og teknikk Fagområdet natur, miljø og teknikk handler om barnehagebarnets forhold til naturen. Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Ved å gi barn gode opplevelser og erfaringer i naturen, skaper vi gode forutsetninger for at de som voksne vil ønske å bruke og ta vare på naturen. La barna oppleve naturen og mangfoldet, skogturer, uteleik, gårdsbesøk, så frø, kjøkkenhage, bålkos, mat ute, utforske og studere ting ute Lære å iakta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Spikke, sage, hogge, binde, knyte, veve, så og høste 11

12 Etikk, religion og filosofi Dette området behandler barns utvikling av identitet og kulturell tilhørighet gjennom samspill med medmennesker og nærmiljø. Overføring av normer og verdier står sentralt i kulturformidlingen. Vise hensyn, vise omsorg, hjelpe hverandre, si noe pent om hverandre, samarbeide, toleranse, rettferdighet, sannhet, ærlighet, respekt for liv, høytidstradisjoner, kultur og tradisjonsformidling. Respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortelling. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaringer med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine utrykk. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Utforske og leke med tall og former, mønster, størrelser og mål. Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Sosial kompetanse, empati og våre verdier vil alltid være med samme hvilket fagområde det jobbes med. 12

13 Diverse Informasjon Ideer til innhold Her finner dere mange ideer til aktivitetsvalg gjennom året. Disse punktene er ment som en idebank, det er ikke sikkert vi velger å gjennomføre alt, men det er et utgangspunkt og vil bli tilpasset den enkelte avdeling. Merkedager/spesielle dager Her finner dere f.eks luciafeiring, nissefest, kirkebesøk og lignende, og hvem som kan delta på dette. Er det av religiøs overbevisning ting som dere foreldre ikke vil at barnet skal delta på, si ifra på avdelingen. Smøremåltid Det er smøremåltid til lunsj mandag, tirsdag og onsdag. Annenhver tirsdag og onsdag bytter vi ut smøremåltidet med felles salatbar på kjøkkenet En gang pr.mnd blir det varm mat. Planleggingsdager 2010: mandag 16. august, tirsdag 9. november, 2011: mandag 3. januar, tirsdag 26. april, fredag 6. juni og mandag 15.august På planleggingsdager er barnehagen stengt. Gymsal Annen hver onsdag, torsdager og fredager, har vi mulighet til å benytte gymsalen på Buskerud skole i tidsrommet Foreldresamtaler Hvert barn får tilbud om 2 samtaler i løpet av barnehageåret. Dette blir organisert litt forskjellig på avdelingene. Hver avdeling vil gi nærmere beskjed om dette. Foreldremøte: Arrangeres 1-2 ganger i året. Det er ønske fra foresatte og personalet om at et av disse møtene inneholder tema/foredrag Møtedager Hver avdeling har møte 1 time pr uke. Disse står merket av på ukeplanene. Når avdelingens faste personale er i møte, hjelper øvrig personale til. På møtedager blir det lagt til rette for frileik og aktiviteter inne og ute. Aldersinndelte grupper Torsdager deler vi barna i grupper etter alder. Barn og voksne fra Bokstavkroken, Tellestua og Rimeroa er da sammen på disse gruppene. Egen plan for dette blir delt ut. 13

14 September, oktober og november Tema: Trygghet og vennskap Høst Prosjekt: Alf Prøysen Mål: Gi barna en god oppstart i barnehagen, etablere vennskap Bli kjent med Alf Prøysen og noen av hans verk. Gi barna varierte opplevelser av høsten, der de kan bruke sansene, se, høre, smake, lukte og føle Ideer til Alf Prøysen, tekster og innhold: Blåbærturen : Dramatisering, maling, flanellograf, baking, filosofere, Høste inn bær, frukt og grønnsaker, lage blåbærsyltetøy. Lytte etter lyder, bruke melkespann, krus og lignende som instrumenter. Bolla Pinnsvin Dramatisering, maling, flanellograf, Rolleleik (skole), fakta om pinnsvin, tall, hygiene/helse, Livet i skogen, skogturer, quiz, lage fyrstikkpinnsvin. Helene Harefrøken Fakta om hare, Hva skjer med haren om høsten, skogturer, se etter harebæsj, dramatisering, ansiktsmaling, sangleik hare hopp, undring og filosofering, jobbe med trolldeig, flanellograf Musa i bua Dramatisere, fakta om mus og katt, ansiktsmaling, samtale og undring om tekstens innhold, Smaksopplevelser med maten som beskrives i regla, ansjos, fenalår, skinke, blåbærsaft, eplemost og egg. Teskjekjerringa er detektiv Høytlesing, Lage detektivutstyr, leke detektiver, dramatisering, flanellograf, Fakta om mus Ta opp poteter, lage potetgull, potettrykk, potetkjerring, Potet-former og fasonger, størrelser og vekt. Ideer til annet innhold Felles bærtur Tur til landbruksskolen. På turer for å se forandringer i naturen, samle naturmaterialer, lage høstbilder Natursti, quiz Male og tegneaktiviteter ute i skogen 16. september starter vi med aldersinndelte grupper 1 dag i uka, på torsdager 14

15 Sept møtedag 2. Felles bærtur, 3. ts og bk møtedag møtedag 16. Gruppestart møtedag Høsttakkefest møtedag okt Høsttakkefest: for de som har dag Fokus: Jobbe for at alle opplever å bli tatt godt imot i barnehagen. Okt møtedag skolens høstferie møtedag møtedag møtedag Varm mat, pølse og potetstappe Nov møtedag Planleggingsdag 10 møtedag Barnehagen er stengt møtedag Varm mat ovnsbakt ørret, med tilbehør lysfrokost 24 møtedag Fellessamling Tenning av julegran (rr) 30 møtedag 23. nov inviterer vi alle familier til lysfrokost 15

16 Desember Tema: Adventstid og juleforberedelser Mål: Formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Ideer til innhold: Det blir adventssamling på avdelingen hver dag, med tenning av lys, julekalender, fortellinger og julesanger. Hver mandag samles vi på kjøkkenet til felles julesamling Vi har diverse juleaktiviteter, lager julepynt, julegaver, baker julekaker Luciafeiring Kirkebesøk i Nykirke Nissefest Formidler juleevangeliet Lage snølykter Nissepostkasse, spennende brev fra nissen med beskjeder og oppgaver Sprellenisse, en nisse som gjør små artige sprell Julebord. Prøysen fortellinger:snekker Andersen, Den lille bygda som glemte det var jul og Julegaven Desember felles 2 3 pepperkake dag 49 6 Fellessamling (ts) 7 8 møtedag 9 Kirkebesøk og julebord 10 Bake lussekatter Lucia 14 møtedag Nissefest Fellessamling møtedag Juleaften (bk) Nyttårsaften Merkedager/spesielle dager: Lucia: Barn som ikke har dag blir invitert i den tiden arrangementet varer. Kirkebesøk: Barn som ikke har dag er hjertelig velkommen i kirken Julebord: for de som har dag. Nissefest: Barn som ikke har dag blir invitert i den tiden arrangementet varer. NB! Husk påmelding til romjulen, slik at vi vet hvor mange som kommer. Fokus: Denne tiden kan for mange bli mer hektisk enn vi ønsker. Vi ønsker å formidle en rolig og stemningsfull førjulstid med julemusikk, levende lys, fine historier. 16

17 Januar, februar og mars Tema: Vinteraktiviteter Prosjekt: Alf Prøysen Mål: Oppleve årstiden gjennom Alf Prøysens verden Gode opplevelser og vinteraktiviteter Gjøre barna kjent med noen av Alf Prøysens sanger og tekster Ideer til Alf Prøysen, tekster og innhold: Bustebartepinn: Lage snømann, snøskulpturer, eksperimenter med snø og vann, isskulpturer, snølykter, male på snø, flaskebakke, sol, varme- snø, skøyter, skiløyper, Telling, antall øyne, nese Former, sirkel, kvadrat, trekant, Nysgjerrighet om eget ansikt Rebusløp Teskjekjærringa og den skjulte skatten: Høytlesing, kattesanger, snøballkasting med blink Hinderløype på samme måte som katta gikk, finne en skatt Konkretisere en del av teksten, gamle ord og utrykk Filosofi, dyr og føleleser. Hvordan skal vi oppføre oss mot dyr, Flanellograf Dramatisering Mønster i snøen Størrelsesforhold og antall (hvem og hvor mange møter vi i historien) Male, tegne, trolldeig, lage teskjekjærringa, lage utstilling Lage rekvisitter for å vise hva teskjekjærringa ser. Teskjekjærringa blir med i langrenn Filosofi: Snakke med barna om fortellingen, undre seg, hvorfor kalles hun teskjekjærringa, hvordan ser ski ut, hvorfor? Skirenn med nummer og suppestasjon Aking Hva skal vi ha på oss om vinteren? Hvordan var de kledd før kontra nå? Film om teskjekjærringa Tegne og male Flanellograf Nærmiljø, tur til Eikvang 17

18 Hompetitten: Dramatisering Hvorfor kaller de bilen Hompetitten? Hva vil dere kalle deres bil? Hvorfor? Hva handler sangen om? Slekt Lønn Kosthold, sunn og usunn mat, melk Kroppen vår, hva gjør dumpingen med kroppen vår? Vestibulærsansen Instrumenter til sangen Tegne sin egen bil. Ideer til annet innhold Dyrespor Bake fastelavensboller og lage fastelavensris Ansiktsmaling Sørpeaktiviteter Lage fuglemat 18

19 Januar. 1 3 Planleggingsdag 4 5 møtedag 6 7 Barnehagen er stengt møtedag møtedag møtedag Foreldrekaffe Varm mat Fiskegrateng januar inviterer vi til foreldre og besteforeldre til kaffe. Vi viser lysbilder fra desember. Februar møtedag møtedag 9 Karneval møtedag Varm mat Spagetti og kjøttdeig møtedag Samenes nasjonaldag er 6. feb, vi markerer denne 4 februar Karneval 9.feb: Barn som ikke har dag, er velkommen i den tiden arrangementet varer. Tema for karneval er: Alf Prøysen Mars møtedagv møtedag møtedag møtedag Varm mat Skinkestek m/tilbehør møtedag april 19

20 April, mai og juni Tema: Vår Påske Prosjekt: Alf Prøysen Mål: Oppleve våren gjennom sansene (se, høre, lukte, føle og smake) Formidle påsketradisjoner Ideer til Alf Prøysen, tekster og innhold Den første løvetann Sang, plukke løvetann, lage blomsterkranser og lenker, løvetannkrøll i vann, lage løvetannsirup, male med løvetannhodet, bladtrykk Ordspill/orddeling Soltrall Magisk solsamling, yoga (solhilsen), soldans Sola i håndtrykk Lage sommerfugl (Lille larven aldri mett) Så frø Fotosyntesen (dramatisere) I bakvendtland Bakvendt dag, en dag der vi gjør ting bakvendt/annerledes Begrepet bakvendt, snakke om og undre seg Gjetekillingen som kunne telle til ti Fortelle historien med konkreter Få kjennskap til de forskjellige dyra og hva de sier Dramatisere (båten i skogen) Lage fortellingen i flanellograf Gårdsbesøk Leke Sette hale på grisen Natursti med tema dyr Få kjennskap til de ulike ordene i fortellingen Innrede tallkrok, tallaktiviteter Mimeleiker Alle tiders gullhøne Gå på Marihøne-jakt, lage marihøne, fortellingen med flanellograf, dramatisere fortellingen Snakke om det å ønske seg noe Lage en marihøne drage Fakta om marihøne, hva spiser marihøna, telle prikker, hva betyr prikkene Sangen om fingrene våre Ordspill Arbeid med ull, toving av marihøne 20

21 Teskjekjerringa går i 17. mai tog Øve på å gå i 17 mai tog, 17 mai sanger, lage flagg, eggedosis, 17. mai blomstm, lage instrumenter/ spille instrumenter Få noen til å spille for oss (musikkorps) Lage drilltropp (drillstav) Hvorfor feirer vi 17. mai, hva er å gå i tog, hvem har bursdag? Ideer til annet innhold: Vannleik, barkebåter, demninger, sølekaker, fysikkforsøk med vann, fange rompetroll, insektjakt Mark terrarium Turer til salamanderdammen Lage seljefløyte Sangleiker og ringleiker, hoppe tau, strikk, paradis, ballaktiviteter Sykkeldag Bygge hytte i skogen Ordne i barnehagen, plante, så og sette poteter Øve på underholdning til sommerfesten. Skolebarna besøker de skolene de skal begynne på. Påskeaktiviteter Male på egg, gipsfigurer, så karse, Påskesanger og påskefortellinger Bake til påskefrokost NB! Husk påmelding til påskeuka, slik at vi vet hvor mange som kommer. April Påskefrokost Skjærtorsdag 22 Langfredag påskedag bgh stengt 26 planleggingsdag bhg er stengt 13 april inviterer vi alle familier til påskefrokost 27 varm mat spagettiskruer og kjøttdeig bhg stengt bhg stengt

22 Mai mai MAI Uteuke varm mat pannekaker med løvetannsirup Uteuke i uke 21: I denne uken flytter vi barnehagen ut. Vi setter opp lavvoer ved Breivik og satser friskt på en uteuke med mange spennende aktiviteter: Idrettsdag, tarzanløype, klatring, spikking, Pil og bue, luftgeværskyting, leirliv ved lavvoene, natursti.. Nærmere info. kommer Juni kr.himmelfart 3 bhg er stengt 23 6 planleggingsdag 7 8 overnattingstur 9 overnattingstur 10 barnehagen er stengt med Tigergruppa med Tigergruppa Pinsedag, bhg er stengt Sommerfest varm mat grillmat juni drar vi på overnattingstur med de eldste barna 14 juni inviterer vi alle familier til sommerfest i barnehagen Fokus: Tilvenning fra Rimeroa til BK og TS 22

23 Juli Denne måneden er feriemåned, mange barn og voksne avikler ferie. Det er derfor ikke satt opp noe spesielt tema for denne måneden. Egen månedsplan for juli vil bli delt ut. Mye av aktivitetene vil foregå ute, med leik, små turer, bading og kos i sommerværet Vi ruster opp barnehagen, rydder og vasker, og gjør klart til neste barnehageår NB! Det blir ikke smøremåltider i juli, så hele måneden må barna ha med nistepakker. Juli August /September august starter nytt barnehageår og fokus blir da tilvenning av nye barn Tema: Tilvenning, trygghet og vennskap Høst Mål: At barna blir trygge og kjent med det å være i barnehagen Hjelpe barna i å etablere vennskap Skape gode samtaler Oppleve hva naturen gir oss Ideer til innhold: Gjøre klart til nytt barnehageår Små turer Leik ute og inne i barnehagen. Små turer for å bli kjent med hverandre og i barnehagens nærmiljø Dele barna i små grupper, og ha forskjellige leikegrupper Sang og sangleiker Bevisst bruk av navnesanger Vi samler materialer vi finner i skogen. Bruke naturmaterialer til å lage ting Høste inn bær og poteter, og lage ting av dette 23

24 August planleggingsdag barnehagen er stengt September Fokus: Jobbe for at alle nye opplever å bli tatt godt i mot i barnehagen. Med hilsen fra alle oss i Nordbråten barnehage, ønsker vi alle et veldig godt barnehageår! 24