De Tre Kjedeledd. Nye Ordenslokaler i Trondheim side /08 Odd Fellow Ordenens Magasin 86. årgang. Fire DSS om vennlighet side 16 18

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De Tre Kjedeledd. Nye Ordenslokaler i Trondheim side 10-11. 2/08 Odd Fellow Ordenens Magasin 86. årgang. Fire DSS om vennlighet side 16 18"

Transkript

1 De Tre Kjedeledd 2/ årgang Intervju med Stor Marsjall Erna Steffensen side 4 De nye Ordenslokalene i Trondheim. Nye Ordenslokaler i Trondheim side Odd Fellow Ordenens vei til Europa side Fire DSS om vennlighet side Ærefrykt for livet side Storlogens Hederstegn side 31

2 STOR SIRE HAR ORDET 2 Synliggjør vi oss som Odd Fellow? Dette var overskriften på min leder i forrige nummer av De Tre Kjedeledd. Jeg ga da uttrykk for min og Storlogens takknemlighet for seriøse tiltak for synliggjøring, blant annet i forbindelse med våre Ordenshus. Fra tid til annen mottar vi i ledelsen av Odd Fellow Ordenen i Norge signaler fra søstre og brødre om at vi må synliggjøre oss i ennå større grad, både nasjonalt og lokalt. Til en viss grad gjøres da også dette, innenfor gitte retningslinjer. Det jeg imidlertid tillater meg å påpeke er hvert enkelt Ordensmedlems mangel på synliggjøring av sitt medlemskap i Ordenen. I DTK nr ga jeg utrykk for min bekymring for utviklingen i Amerika. Dette gjaldt både det rituelle arbeidet og medlemsutviklingen. Imidlertid har søstrene og brødrene på dette kontinentet en evne til å vise at de tilhører Odd Fellow Ordenen, og at de faktisk er stolte av det. Jeg håper og tror at det finnes en slik stolthet også blant medlemmene i vårt land. Vi skal på ingen måte gå like langt på dette området som i Amerika, men jeg er av den mening at vi kan gå litt lengre enn kun å bære våre ringer eller De Tre Kjedeledd på jakkeslaget. I Amerika finnes det knapt en bil hos et Ordensmedlem som ikke har en decal (klistremerke) på bakruten, som synliggjør Ordenen. Slike decaler selges fra Odd Fellow Utstyr. Prisen er neppe et problem, og den synliggjør vår Orden. Men det som er vel så viktig, er at den også viser at; «jeg er en Odd Fellow og jeg er stolt av det». De ringer vi bærer som søstre og brødre har helt andre hensikter, nemlig å minne oss selv om våre forpliktelser som medlemmer av Ordenen. Åpent Hus er, som tidligere informert om, en arbeidstittel for planlagt synliggjøring og informasjon. I første omgang vil enkelte av de større byene gjennomføre åpne Ordenshus. Ut i fra disse erfaringene vil vi senere spre informasjon til alle Ordensenheter om hvorledes dette kan gjøres eller arrangeres. Engasjement og stolthet Foto: Sturlason Rebekkaloge Urania og Odd Fellow loge Albert Schweitzer har nylig gjennomført prosjektet «Ærefrykt for Livet». Et prosjekt logene har all ære av, og som de ansvarlige søstre og brødre skal ha stor honnør for. Jeg skal ikke gå dypere inn i selve prosjektet, som strakk seg over en uke og var meget innholdsrikt, men kort nevne at det fant sted kulturelle arrangementer innenfor som utenfor Stamhuset i Oslo, åpent hus i Stamhuset og omvisning samt Informasjonsmøter om Odd Fellow Ordenen. Hele prosjektet hadde som hovedmål å skaffe midler til fremtidig drift av Sirius Oslo. I tillegg var det ønskelig å synliggjøre vår Orden, og derigjennom å søke og øke rekrutteringen til Oslologene. Tiltaket var prisverdig og viste at det finnes pågangsmot. Det er mitt håp at det frøet som er sådd med dette prosjektet må spire og spre seg til andre byer og tettsteder. «Ærefrykt for Livet» ble valgt som tittel for prosjektet. En tittel Nobelprisvinneren Albert Schweitzer benyttet i ett av sine verk. Med bakgrunn i Odd Fellow Ordenens ritualer, dens historikk og dens formålsparagraf, samt de forpliktelser vi som medlemmer i form av etisk egenutvikling er pålagt, finnes det knapt noe bedre navn for et slikt prosjekt. Å bry seg om andre mennesker og vise respekt for så vel deres meninger som livssitua sjon fanges opp av denne prosjekt tittel. Så kjære søstre og brødre, la oss, på en naturlig måte for hver og en av oss, gi uttrykk for at vi er stolte over å være medlemmer i en Orden som gir oss etiske retningslinjer og underviser oss i at disse må omsettes i handling. En riktig god sommer til dere alle. Med broderlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Harald Thoen Stor Sire De Tre Kjedeledd 2/08 Ansvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Hendrichs Redaksjonen avsluttet: 9. mai 2008 Redaksjonsavslutning neste nr: 12, august 2008 Opplag: Ombrekking/foto/repro: Jon Esben Johnsen Illustratør: Svein Geske Trykk: UnitedPress Poligrafija corporation Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren

3 DEPUTERT STOR SIRE ANN EVY AURDAL Innhold 2/08 Stor Sire har ordet 2 Deputert Stor Sire Ann Evy Aurdal 3 Intervju med Stor Marsjall Erna Steffensen 4 Norvegia 100 år Rebekka 100 år 8 Hva får vi med oss? Nytt Ordenshus i Trondheim 10 Nytt fra Storlogen 12 Ordensmuseet 13 Kronikken DSS Ann Evy Aurdal Vi snakker mye om betydningen av å skaffe nye medlemmer til vår Orden, og selvfølgelig skal vi forsette å arbeide for det. Men vi har en gruppe medlemmer på vårt statistiske kart som har meldt seg ut av Ordenen av ulike grunner. Én grunn for at man velger å gå ut av Ordenen er at det «indre liv» ikke tilsvarer forventningene. Èn ting er ettermøtenes innhold, men hva med opplevelsen av det man møter i logesalen? Har du noen gang gått hjem fra et logemøte, opprømt og lett til sinns over hva du opplevde inne i logesalen følt gleden av å tilhøre en Orden som har et budskap som gir mening i livet vårt, som bebuder godt vennskap og samhold mellom medlemmer? Eller har du kanskje gått fra logen i litt likegyldig stemning? Det som skjedde i logesalen ga deg lite eller intet. Du kikket kanskje forsiktig på klokken, er møtet over snart? Hva gjør jeg her hva er det vi holder på med? Alle føler instinktivt om vi deltar i et «godt» møte eller ei. Logen har som målsetting å ha medlemmer som vil være med på å spre vårt gode budskap. Hvordan skaper vi entusiasme for vårt budskap gjennom møtene? Våre møter må gjennomføres på en sånn måte at medlemmene føler at de får noe igjen for sin Ordensdeltagelse. Hvordan skal det kunne skje? Jo det skjer ved at dyktige og vel forberedte embedsmenn klarer å skape interesse og engasjement gjennom sin måte å formidle stoffet på. I våre møter forsøker vi gjennom vel gjennomtenkte ritualer å fremelske gode holdninger hos våre medlemmer. Vår tid preges i mange forhold av det lettvinte og overflatiske. Trolig fører dette til at mange mennesker søker etter trygge fundamenter i sin tilværelse. Vårt ønske og vårt håp er at nettopp Odd Fellow Ordenen kan være et slikt trygt fundament. Det er krevende å skape de gode holdningene i arbeidet som er så viktig og avgjørende for fremgang i vår Orden. En forutsetning er at det legges vekt på hvordan våre logemøter gjennomføres, og det må understrekes hvor viktig det er at vi har dyktige embedsmenn som forstår det etiske innhold og kan formidle dette. Dette skjer bare gjennom god forberedelse og innlevelse i fremføringen av stoffet en formidling som gir troverdighet. Mitt anliggende blir dette: Vær med på å gi dine søstre og brødre en god opplevelse i våre møter. Jeg tillater meg en liten vri på speiderløftet: Vær forberedt! Ann Evy Aurdal Deputert Stor Sire Fire DSS om dagliglivets vennlighet 16 Tacita 50 år 19 Dette brenner jeg for Bokanmeldelse 22 Hvorfor? 23 Ærefrykt for livet 24 Odd Fellow Ordenens vei til Europa 26 Landet rundt 30 Storlogens Hederstegn 31 Odd Fellow Utstyr 32 Odd Fellow Torget 34 Min mening Ole-Johan Bay Gundersen 38 Redaktøren har ordet 39 Baksiden 40 3

4 kom INTERVJUET STOR MARSJALL ERNA STEFFENSEN Intervjuet... OSS BRØDRE OG SØSTRE I MEL- LOM R 4 Av Kjell- Henrik Hendrichs Erna Steffensen har hatt noen hektiske år som Rebekkasøster. Fra hun ble resipert i 1993 har hun etter at hun fikk 3. grad, hatt embeder i loge og leir. Og i 2005 kom så spørsmålet opp om hun kunne tenke seg å bli Stor Marsjall i den kommende periode. En grunnleggende årsak til at hun svarte ja er at hun ser på ritualene våre som vår viktigste kommunikasjonsform. Hva m ener du m ed dette? Jeg mener at det er i ritualene hele vår Ordens lære ligger. Da må også fremføringen og rammene rundt ritualene bære preg av dette. Vi kan ikke på den ene side si at en ting er grunnleggende viktig for deretter ikke å ta det seriøst. Jeg kjenner hvordan det gleder meg når jeg merker at søstre ved instruksjon lar seg inspirere til å levendegjøre ritualene. Og jeg kjenner at jeg kan bli noe nedstemt når forståelsen for viktigheten av våre ritualer ikke er til stede. Slik jeg ser det, er fremførelsen av våre ritualer det enes - te som vi ikke må slurve med eller ta lettvint på. Det er også ved å arbeide med tekstene at vi trenger dypere inn i dem. Hvor lenge har du ment dette da? Dette har vokst frem i meg gjennom mine år som Rebekkasøster, og det henger kanskje sammen med min personlighet. For meg har aldri ordensvesenet vært noe mystisk og fjernt. Far var frimurer og vi var på konserter og julefester i Frimurerordenens hus. Så langt jeg visste var slike «greier» kun for menn. Mor syntes at Frimureriet var greit, og kanskje var hun litt stolt av at far var med.

5 INTERVJUET STOR MARSJALL ERNA STEFFENSEN tualene er vår viktigste munikasjonsform Men jeg gjorde meg aldri noen tanker om at dette skulle være noe for meg. Etterhvert ble jeg påvirket, spesielt av min svigerinne, Inger Lise Johnsen, som mente at Odd Fellow Ordenen ville passe for meg. Jeg snuste litt på dette da, men kastet det fra meg. Det var så mye annet som kunne og skulle gjøres. Gjennom mitt arbeid i reiselivsbransjen fikk jeg jo utsyn og reise og dermed lå jo hele verden åpen. Hva var det som skapte forandringen? Det er sjelden én ting som skaper forandringer i våre liv. Men etter hvert som jeg ble voksen, reiste og fikk sett mye, bodde andre steder i landet og i utlandet, var det kanskje to ting som kom til å prege meg. Det ene var vel å finne et sted å slå rot og det andre var å finne noe mer og anderledes. Jeg er født og oppvokst i Bodø, og kunne etter hvert ikke tenke meg å bo noe annet sted. Det er i grunnen en god opplevelse når man kjenner til alternativene. Det andre om å finne noe nytt og anderledes var det som i føste rekke bragte meg til Odd Fellow Ordenen. Min svigerinne tok ikke et nei for et nei, men ga meg informasjoner som gjorde at jeg ble mer nysgjerrig og seriøst interessert i å finne ut hva dette med ordensvesenet var. Etter å ha bearbeidet meg på en meget sympatisk måte i 4-5 år, ble min svigerinne også min fadder. Jeg husker min Innvielse som den var i går. Stikkordene er: Vakker, stemningsfull, appellerende og apppetittvekkende. Jeg har klart for meg at jeg tenkte tanker som at dette vil jeg virkelig bli mer kjent med. Med andre ord: Jeg følte meg hjemme og ble utfordret til innsats fra første stund. Bestemte du deg for å ta embeder? Nei, ikke slik. Et møte med Ordenen er vel såpass anderledes og overveldende at det neppe er noen som begynner med å tenke på embeder. Men like etter at jeg hadde fått logens 3. Grad ble embedet som Inspektør ledig. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg å påta meg dette. Selv om jeg var helt som en neofytt en nyinnviet svarte jeg ja. Jeg var vant til å ta utfordringer og visste at med dem kom det også belastninger. Embedet som Inspektør førte meg jo ut «på gulvet». Der merket jeg meg at det ble satt en del klare krav. Et embede har du jo for å utføre en funksjon i logen. Da gjelder det å finne ut hva denne funksjonen er og å gjøre den så korrekt som mulig. Alle som har funksjoner i et rituelt møte har en slik utfordring om de vil eller ikke. Derfor krever det trening og innordning under helheten. Et rituelt møte er som en symfoni hvor alt må stemme for at meningen og skjønnheten skal komme frem. Hvordan opplever du å være Stor Marsjall? Først og fremst som et ærefult ansvar. Jeg har aldri hatt særlig vanskeligheter med å lære tekster utenat. Men dette er jo bare første skritt på fremføringsveien. Det er jo tekstenes mening og dybde som skal frem. Dette arbeidet bekrefter at det seriøse arbeid med tekstene gjør at man stadig oppdager nye dybder i dem. En annen god opplevelse er at gjennom å instruere andre får man selv ganske gratis med på kjøpet en betydelig fordypning. Dette arbeidet gir faktisk energi. Jeg kan reise hjemmefra litt sliten på fredag etter en anstrengende arbeids - uke, og komme hjem fra instruksjoner i helgen med gode opplevelser i sinnet og faktisk fornyet energi både i kropp og sjel. Og så må jeg definitivt ikke glemme opplevelsen av å treffe så mange flotte, inspirerte og inspirerende Rebekkasøstre som jeg får møte på mine mange reiser. Nå har jeg alltid erfart at Rebekkasøstre gjennomgående er hyg ge lige og gode mennesker. Og mine erfaringer fra reise er at dette virkelig er mer enn en hyggelig frase. Hvordan ser Ordenen ut i fremtiden? Den har virkelig fremtiden foran seg. Vi er en kontinuerlig verdikommisjon hvis vi behandler våre etiske kilder slik at de får sprudle. Hvordan det skal gjøres har jeg allerede sagt. Det krever en kontinuerlig bevisstgjøring. Ingen kan hvile på sine laurbær og tro at det gir vekst. Når ritualene blir eminent utført vil det påvirke oss både i loge og leire. Og når vi blir påvirket, tar vi inspira - sjonen med oss ut i dagliglivet og lokalmiljøet. Dermed kan vi rekruttere. Jeg er ikke sikker på om alder er noe vesentlig kriterium i vår Orden. Derfor ser jeg gjerne at vi trekker med oss yngre medlemmer. Også i dag finnes det mennesker, også yngre, som faktisk er på søken etter de verdier som vår Orden er så full av. Det er ingen grunn til å tro at denne søken etter verdier er noe som våkner kun i mennesker som passerer femti og seksti år. Vi må åpne våre verdier for alle som har forutsetninger til å nyttiggjøre seg dem. 5

6 LOGE NR. 1 NORVEGIA 100 ÅR Den store flyttingen 6 Odd Fellow loge nr. 1 Norge ble instituert i Stavanger 26. april Det var et vågestykke som ingen visste utfallet av. Lang - somt gikk det dårligere med den nye logen. Det var lite som klaffet og en hel del vanskeligheter. Spesielt følbart var mangel på lokaler og ingen erfaring blant embedsmennene. Avstanden til København og den alltid elskverdige Stor Sire Petrus Beyer var til å ta og føle på. I realiteten sovnet logen inn etter omkring fem år, selv om det ikke ble noen formell nedleggelse. Norvegias «hjelpekorps» rett før det braker løs! Foto: Jon Lillehagen I Kristiania I Kristiania var det derimot flere tilløp til dannelse av en Odd Fellow loge. Stor Sire Beyer var flere ganger i byen og holdt foredrag. Vi kjenner gan - ske godt til aktørene i årene fra 1904 til Men det er en faktor, både i Kristiania og Stavanger, som vi ikke vet noe særlig om. Det er fenomenet med returimmigranter fra USA. I europeiske land som Tyskland og Danmark gjorde disse seg sterkt gjeldende da Ordenen ble etablert i disse landene. Tatt i betraktning Norges stormaktstatus som sjøfartsnasjon, er det påfallende at vi ikke kjenner til flere returimmigranter som aktører ved Ordenens innpass i Norge. Og om det ikke fantes aktører, er det usannsynlig at den skriftlige korrespondanse mellom familiemedlemmer hadde beredet grunnen for Ordenen i Norge. Så langt vet vi ikke noe om dette. Fugl Phønix 18. februar 1908 reinstuerte Stor Sire

7 LOGE NR. 1 NORVEGIA 100 ÅR Petrus Beyer Loge nr. 1 Noreg i Kristiania. Men det skjedde med et «nyt domicil» og med et nytt navn, nemlig Loge nr. 1 Norvegia. Bildet fra egyptisk mytologi om fuglen Phønix er godt. Den gamle fugl brant opp, og oppstå på nytt som samme fugl. At det var den samme logen som fikk nytt navn er det mange klare beviser på. Norvegia overtok det gamle Charteret hvor det er påtegnet nytt navn og at logen er flyttet til Kristiania. Stavangerbrødrene som fortsatt var igjen, ble med i Norvegia. Og den alltid geskjeftige Eks OM fra Stavanger, Gustav Olaus Abrahamsen, Ordenens første OM i Norge, hadde en finger med i det meste. Blant annet overtok Norvegia alt utstyret som var brukt i Stavanger. Et Osloanliggende Da Loge Norvegia skulle markere anledningen, var kjernen i markeringen ikke noe annet ved jubileet enn at Odd Fellow Ordenen kom til hovedstaden, den gang Kristiania. Nå er ikke det noen uvesenlighet. Det var jo fra Kristiania at veksten skulle skje ut over hele landet. Det var her den første Rebekkaloge, nr. 1 Sct:a Sunniva ble stiftet, Det var her den første Odd Fellow leir ble stiftet i 1919, og den første Rebekkaleir ble stiftet i Den Norske Storloge har i hele sitt virke holdt til i hovedstaden. Derfor er alle stor takk skyldig til Sam. Johnson som ble den første Overmester både i Norvegia og Sct:a Sunniva, og dertil Norges første Stor Sire. Han gjorde en voldsom innsats nær sagt på alle områder. Markeringen Markeringen skjedde ved at Loge nr. 1 Norvegia gjennomførte en Festloge hvor Stor Sire Harald Thoen og alle OM i Odd Fellow og Rebekkalogene samt HM og HP i leirene i Osloområdet var invitert. Norvegia har som tradisjon å fremføre sin historie som en dialog mellom en ung og en eldre bror. Etter Festlogen var det tilhørende taffel hvor mye av aktivitetene fra dagene i 1908 ble redegjort for av Eks Storrepresentant Knut R. Noer. Det var mange som opplevet at man fikk innblikk i hvordan grunnmuren av vår Orden ble bygget opp gjennom enga - sjement, men også kollisjon av sterke viljer og ulike syn. Men grunnmuren var solid nok til å bære det store byggverk, som står 100 år etter. Foto: Jon Lillehagen Her er huset hvor Loge Norvegia og Loge Sct:a Sunniva holdt til fra henholdsvis 1908 og 1909 inntil de begge flyttet til Kr. Augusts gt. 6 i Sam. Johnson var den første OM i både Loge Norvegia og Rebekkaloge Sct:a Sunniva. Han var videre den første Deputerte Stor Sire for Norge, og Norges første Stor Sire. Han tok også initiativ til å etablere Odd Fellow Bladet, og var bladets første redaktør. Han var en gudbenådet dikter, og hans Odd Fellow sanger har hatt en utrolig slitestyrke. De virker like relevante og friske idag som da de ble skrevet. Han forfattet også alle Rebekkaritualene. Mye av Ordenens fundament i Norge skyldes Sam. Johnsons utrettelige og uegennyttige innsats. 7

8 Rebekkainstitusjon 2009 REBEKKALOGENE 100 ÅR 100 år i Norge 8 Fra venstre: Eks OM Cecilia Cook, Loge nr 1 Sct:a Sunniva, DSS Toril G. Skougaard, Distr. 21, Str Stor Sekretær Tove Aalborg, Br Deputert Stor Sire Morten Buan, Str Deputert Stor Sire Ann Evy Aurdal, Eks OM Elisabeth Thon, Loge nr 1 Sct:a Sunniva. 28. mai 1909 ble Rebekkaloge nr. 1 Sct:a Sunniva instituert i Oslo. Dette var starten for Rebekkainstitusjonen i Norge. Etter fem år kom den andre Rebekkaloge, nr. 2 Urania. 8. Mars 2008 ble Rebekkaloge nr. 125 Louise instituert på Fauske i Nordland. Den første Rebekkaleir ble instituert 26. april I dag er det 23 Rebekkaleire med Rebekkaleir nr. 23 Trollfjord i Nordland som den siste. Opprinnelsen Opprinnelig var Odd Fellow Ordenen en ren mannsorden. De første anelser om forandring kom i 1845 med et spørsmål på Storlogemøtet. Dette rant ut i sand. Spørsmål om kvinnelige medlemmer kom opp igjen med fornyet styrke i I 1851 ble det gjort vedtak om at ektefeller av 3. gradsbrødre kunne få en form for innvielse. Utviklingen til et fullverdig Ordensmedlemsskap har foregått kontinuerlig siden den tid. Norge har hele tiden ligget i forkant av utvik -

9 2009 REBEKKALOGENE 100 ÅR en lingen. At Rebekkainstitusjonen skulle komme så tidlig i Norge som den gjorde, er virkelig et særsyn. Markeringen i 2009 Den Norske Storloge står for hovedmarkeringen i samarbeid med Rebekkaloge nr. 1 Sct:a Sunniva. 28. mai 2009 holder Stc:a Sunniva en enkel markering for egne søstre. Storlogens feiring av jubileet finner sted den 29. mai. Det skjer ved at det arrangeres Festloge med påfølgende Festmiddag for innbudte gjester fra inn- og utland. Det er knapt noe land hvor Rebekkainstitusjonen står så sterkt som i Norge. Derfor er dette også en begivenhet for hele Europa. Over det ganske land Jubileet skal ikke feires bare i Oslo, men i hele landet. Alle Rebekkaloger anmodes om å planlegge og gjennomføre Festloge og Festmiddag så nært opp til 28. mai 2009 som mulig. Flere loger kan gå sammen om feiringen hvis de finner dette hensiktsmessig. Rebekkaloger som ønsker det, kan invitere Odd Fellow brødre og ledsagere til feiringen. Enhet i mangfoldet Pluribus Unum Forholdene og forutsetningene vil variere i de forskjellige distrikter og Rebekkaloger. Men Storlogen vil allikevel at det skal være en enhetlig form over alle festlighetene. I Festlogen skal det fremføres et eget jubileumsspill som er skrevet for anledningen. Det blir opp til den enkelte Rebekkaloge hva de vil benytte av musikk og solosang. Ved Festmiddagen leser OM en prolog som er skrevet av Eks Råds Sekretær Rita Heidel. Søster Storrepresentant leser bror Stor Sires hovedtale. I tillegg kan egne taler og lokale krefter innen sang og musikk gjerne benyttes. Å gi en gave til andre Ved Ordenens 100 års jubileum ble alle enheter oppfordret til å innbetale kr 100,- pr medlem gjennom sine Sosiale fond. Gaven gikk til våre Medisinske Forskningsfond. Dette vil vi gjerne gjenta ved dette jubileet. Enhetene bes derfor allerede nå om å sette av midler til jubilumsgaven. Frist for innbetaling settes til 1. april Markeringer og uttrykk Det vil også denne gangen bli laget pins som kan bæres på logeantrekket gjennom hele jubileumsåret. Motivet er Rebekka ved brønnen. Disse vil bli i salg før jul, og vi kommer tilbake med pris og nærmere informasjon. I løpet av høsten 08 vil 200 trykk bli lagt ut for salg. De har Sct:a Sunniva som motiv. Prisen blir satt til kr 995,-, og overskuddet vil i sin helhet gå til jubileumsgaven. Trykkene vil bli fordelt på distriktene. Det vil bli nærmere omtale av dette i «De Tre Kjedeledd». Det vil også bli laget et Jubileumshefte. Denne gangen blir dette først utgitt i etterkant av jubileet da vi ønsker å få med stoff fra feiringen. Elisabeth Thon med Kjell-Stig Amdams kunstverk. Vi aner Sct:a Sunnivas skikkelse i trykket. Farve og form uttrykker det strålende og gode i denne første av de norske kvinnelige helgenskikkelser. Trykket vil gi eieren en kontinuerlig for - tolk ningsinspirasjon til varig glede. Kjell-Stig Amdam vår kunstner til Rebekkainstitusjonens 100 årsjubileum «Det vakre trykk» forestiller Sct:a Sunniva. Kunstneren er Kjell-Stig Amdam. Kjell-Stig Amdam ble født i Trondheim i Han har arbeidet som billedkunstner i ca 25 år, og har opparbeidet et bredt kontaktnett av gallerier og kunstforeninger som formidler hans kunst. Som søster av Rebekkaloge nr. 1 Sct:a Sunniva møtte jeg Kjell-Stig og hans kone, Marie, for ca 25 år siden. Hun var Rebekkasøster, men fikk dessverre en alt for tidlig død. Legenden om Sct:a Sunniva og nært bosted til Selje har nok gitt sterke bånd både til kunsten, Sct:a Sunniva og Selje. Kjell-Stig har vært bosatt på Selje siden 1995, her har han bygget opp sitt hjem og atelier i fjøresteinene mot det mektige Stadhavet. Vestlandsnaturen med sitt mangfold og Storhavet som bryter utenfor ateliervinduet, er viktige inspirasjonskilder til hans bilder. Likeså har utsikten til klosteret og legenden om Sct:a Sunniva ført til flere bilder av helgenen som er blitt en del av «profileringen» til Kjell-Stig. Et gjenkjennelsestrekk hos Kjell-Stig er hans bruk av bladgull. Gullet har både symbolverdi og brukes som dekorativt element. Tekst: Elisabeth Thon 9

10 NYE ORDENSLOKALER I TRONDHEIM 10 Ordenshus til alles glede Odd Fellow Ordenen kom til Trondheim i Som alle andre steder hvor Ordenen skulle etablere seg, måtte den gjennom en vanskelig periode med leide lokaler og en form for leilendingsvirksomhet. Logesalen måtte rigges opp før og demonteres etter hvert møte. Det var et slit som alle deltakerne husker. Men også dette skapte samhold og glede om å være med å bygge fremtiden. Ordenen i Trondheim vokste. I dag er det seks Odd Fellow loger, fire Rebekkeloger, en Rebekkaleir og en Odd Fellow leir. Veksten medførte at man på 1990-tallet ikke bare nøyet seg med ett Ordenshus, men faktisk fikk to. Thomas Angelsgate og Kystad gård ble begreper som alle Ordensmedlemmer forholdt seg til. Fra visen kjenner vi at «ein skigard kan ikkje vara evig, veit du». Slik også når det gjelder Ordenshus. Også for disse gjelder regelen om at «alt har sin tid». På jakt etter fremtiden Trondheimslogene visste å finne frem til kompetente mennesker da de skulle søke etter nye løsning for fremtidens Ordenshus. En rekke alternativer ble vurdert ut fra profesjonelle kriterier. Den gamle «myten» om at man måtte holde til i byens sentrum ble raskt lagt til side. Det har man erfart var en klok og fremtidsrettet beslutning. Man skulle ha to logesaler, to selskapslokaler og alle ytre rom i funksjonell stand. Etter hvert som kriteriene ble klare, sto også alternativet i Hørløchs vei som det mest realistiske. Etter at den nye bygning var kjøpt og de to gamle solgt, gjensto all praktisk planlegging, ombygging og innredning. Alt dette har gått profesjonelt raskt, men ikke for fort. «Ja, nå står huset ferdig...» Slik er åpningsstofen i den sangen som synges ved innvielse av Ordenshus. Trondheimslogene har nå fått, ikke et prangende, men et imponerende

11 NYE ORDENSLOKALER I TRONDHEIM 11 funksjonelt og praktisk Ordenshus. Forsidebildet viser huset med Odd Fellow Ordenen tydelig vist på begge frontvegger. Inngangen til huset kommer man til fra et stort atrium. Her er det god plass og god avskjermning. Man kommer inn i første etasje. Der tar man enten ned en trapp til logesalen Tordenskiold med tilhørende selskapslokaler og ytre rom. Dette er en velutstyrt og vakker sal med ordinær plass til 85 personer. Går man opp trappen kommer man til den største av salene, kalt Cicignon, som har ordinær plass til 135 personer, også her med tilstøtende selskapslokaler. En detalj blant svært mange som vil vekke behagelig oppmerksomhet, er at selskapsrommene er utstyrt med støydempende plater slik at det er mulig å føre en sivilisert samtale selv med fullt hus. Det er mange mennesker med nedsatt hørsel som etter hvert blir sosialt funksjonshemmet på grunn av støy. Her er dette løst på en glimrende måte. Desentralismens optimister Det manglet ikke på pessimistiske utsang og dystre spådommer da det ryktes at Ordenshuset skulle ligge et stykke utenfor sentrum. «Ingen vil dra ut på landet...» fant noen ut, og «Seniorklubben kan ikke ligge utenfor bysentrum» var et annet. Ordenshuset har to sentrale kommunikasjonsfaktorer. Det går bussrute til byen rett utenfor, og det er rikelig med parkeringsplasser gratis! Hva er så fremmøtestatus etter tre måneders virksomhet? Logene har økt fremmøte og Seniorklubben har aldri hatt flere på møtene. De som ønsker å bruke offentlig kommunikasjon, gjør dette på en effektiv måte. De som kjører egen bil har ingen vansker med å parkere. Det man kan lære av dette er at profesjonell planlegging ofte vinner på tradisjonell synsing. Trondheimslogene ligger også her i forkant med å løse dagens utfordringer. Ordenen bor seg bedre I de senere år har vi vært vitne til at Ordenen rundt omkring har fått nye domicil. Gamle og tradisjonsrike hus er blitt utvidet, gamle hus er solgt og nye kjøpt og innredet. Det har vært en fryd å se hvor funksjonelle mange hus er blitt, og hvor mye estetikk og enga - sjement som er lagt ned i Ordenshus - ene. At de er funksjonelle og gjennomtenkt gir Ordensenhetene optimale arbeidsvilkår. Dette letter embedsmennene på en måte som de sjelden aner rekkevidden av. Det nye Ordenshuset i Trondheim står der nå som et symbol på dyktighet, fremsynthet og Ordensmessig empati. Stor Sire Harald Thoen berømmet profesjonaliteten, kvaliteten og tempoet da han innviet Ordenshuset i dagene 18. og 19. januar Initiativet, fremsyntheten og gjennomføringen kan stå som et eksempel og være en lærdom til etterfølgelse for dem som skal påbegynne et slikt arbeid i fremtiden.

12 NYTT FRA STORLOGEN 12 Aktuelt nytt fra Storlogen Utdeling av forskningsmidler fra Odd Fellow Ordenens medisinske fond. Styrene i Odd Fellow Ordenens medisinske fond har vedtatt fordelingen av forsk ningsmidler fra våre medisinske fond for 2008 Fra Odd Fellow Medisinsk-Viten skapelig Forskningsfond er det fordelt kr , fra Odd Fellows Forskningsfond for Multippel Sklerose-sykdommen er det fordelt kr og fra Asta og Mikael Aksdals Fond for Medisinsk-Vitenskapelig forskning kr Til sammen har Odd Fellow Ordenen bidratt med kr til medisinsk forskning i Utdeling av midlene vil i Oslo finne sted 19. mai I Tromsø, Trondheim og Bergen vil utdelingen finne sted på et senere tidspunkt. Hjertestarter for Ordenshus. Storlogen har innhentet tilbud på hjertestarter som vi tidligere har anbefalt at alle Ordenshus bør anskaffe, og har bl.a. mottatt tilbud fra Lærdal-Medical AS. Dette apparatet gir trygghet for at liv kan reddes før helsepersonell kommer til stede. Det er konstruert slik at alle skal kunne bruke det til enhver tid og på hvilket som helst sted. Hjertestarteren er enkel å bruke. Storlogen anbefaler alle Ordenshus å vurdere anskaffelse av et slikt apparat, selv om vi håper at det aldri blir bruk for det. Hjertestarteren koster kr eks. moms. For å oppnå en størst mulig rabatt ønsker vi å koordinere innkjøpet via Odd Fellow Utstyr, uten at dette vil bli et fordyrende ledd. For å kunne ha hjertestarteren installert i Ordenshusene før høst terminen starter, ber vi om en tilbakemelding innen 1. september 2008 til Odd Fellow Utstyr. Rebekkainstitusjonen i Norge 100 år. I Nytt fra Storlogen i februar 2008 kom vi i skade for å si at Rebekkainstitusjonen feirer 100 i Norge den 30. mai Den korrekte dato er 29. mai Den 29. mai 2008 hadde Odd Fellow Ordenen, sammen med Frimurerordenen og de andre lukkede Ordener i Norge, et møte med medlemmene av Stortingets Familie-og kulturkomitee. Møtet fant sted i våre Ordenslokaler i Stortingsgaten 28 i Oslo, etter initiativ fra vår Orden. Hensikten med møtet var å fortelle medlemmene litt om våre Ordener, litt historikk, litt om vår formålsparagraf og hva vi bidrar med av økonomiske midler i samfunnet, både sentralt og lokalt. Det vi ønsker er å avmystifisere de lukkede Ordener overfor våre politikere. Odd Fellow kalenderen for Storlogens embedskollegie har besluttet at det ikke skal produseres noen kalender for Etterspørselen for 2008 kalenderen var så liten at den så vidt dekket produksjonskostnadene. Likevel har vi bidratt med over kr til vårt MS fond i de årene kalenderen ble utgitt. Knut Borgen Stor Sekretær Rebekkaloge nr. 125 instituert på Fauske Fauskes byvåpen. Det er en milepæl når Rebekkaloge nr. 125 Louise nå er instituert. Den første Rebekkaloge, Sct:a Sunniva, ble instituert 28. mai 1909 mens den tiende, Semper ardens, først kom i Rebekkaloge nr. 50. Kjeden ble instituert i 1974, og nr. 100 Sarepta i På tretten år er det altså instituert 25 nye Rebekkaloger fordelt over hele landet. Det gir et gjennomsnitt på instituering av to nye Rebekkaloger i året. Den spede begynnelse I januar 2005 ble søstrer i Indre Salten fra Distriktsråd nr. 13 forespurt om de ville satse på en Rebekkaloge på Fauske. Dette hadde de fleste Rebekkasøstrene i området lyst til. Alternativet var jo å pendle til Bodø (12 mil tur-retur) for å delta på logemøtene. Selv om nordlendinger ikke er redde for avstander, er det selvfølgelig en slitasje i det

13 NY REBEKKALOGE PÅ FAUSKE lange løp, og det kan lett bli en unnskyldning for ikke å møte. 25. januar ble det sendt ut brev til alle søstrene i Indre Salten om at de som ønsket å være med på å danne en forening skulle møtes 22. februar til informasjon. Det startet med tretten. Selv om dette skal være et uheldig tall, tok disse tretten fatt på arbeidet med entusiasme og friske krefter. I starten ble møtene holdt i privathjemmene hos søstrene. På den tid fantes det ikke Ordenshus hvor foreningen kunne holde til. Møtene ble holdt en gang i måneden, og formålet var klart. Det måtte skaffes penger for å anskaffe alt som trenges. Det som må skaffes er selv - følgelig langt mer enn noen kan forestille seg. Det ble loddsalg, loddsalg, loddsalg, noe som gikk forbausende bra. Odd Fellow loge Marmor hadde fått seg hus. I et slikt Ordenshus er det masse ting som skal gjøres. Rebekkasøstrene var ofte med på dugnad. Det ble sparklet, pusset og malt, sydd gardiner og ufattelig mye mer. Dugnadene ble mange og effektive. Dugnadene skapte også stor trivsel og samhold. Alle Odd Fellows opplevde at de stod sammen om å få huset ferdig. I april 2006 ble det sendt søknad om formelt å få stifte en Rebekkaforening. I møtet 30. mai samme år ble det lest opp brev fra Stor Sire om at Fauske Rebekkaforening var godkjent. Stiftelsesmøtet foregikk på Odd Fellowhuset i Bodø 28. november 2006 av Dep SS Ann Evy Aurdal. Foreningen fikk følgende styre. Formann Siw- Karin Fagerheim Nestformann Karin Bjørlo Sekretær Annie Nystad Kasserer Laila Nordhaug Arkivar Irene Wirkola Leier «Hva skal Rebekkalogen hete?» Valg av navn er alltid krevende, og forslagene var mange. Til slutt ble navnet Louise godkjent. Det er en bestemt Louise navnet sikter til. Hennes liv er i korte trekk slik: Den hellige Louise de Marillac ( ). Hun ble født 12. august 1591 og døde 15. mars 1660, datter av Louis de Marillac og en for oss ukjent mor. Hun hadde vanskelige barne- og ungdomsår og ble gift med Antoine Le Gras i februar Hun ble svært tidlig enke, noe som førte til store problemer for henne, både fysisk og psykisk. Bak fra venstre Laila Nordhaug (kasserer), Gerd Langset (skattmester), Vivi Støver (stor representant), Gunvor Moe Winther (DSS), Eva Kristensen (EX OM). Foran fra venstre Bjørg Helskog Hjemås (UM), Siv Karin Fagerheim (OM), Annie Nystad (sekretær). Hennes psykiske helse ble bedre etter at hun ble leder for de barmhjertige kvinner som ville hjelpe de fattige og syke. Hennes veileder var den hellige Vincent de Paul, en av tidens store humanister. Den nære kontakten med menneskelige lidelser fikk henne til å tenke på hvordan dette kunne lettes, så hun begynte å utdanne kvinner i ambulerende sykepleie. På den måten vokste hun selv inn i kallet til en barmhjertig datter. Hun arbeidet med å trene aspiranter og grunnlegge ordenshus for selskapet Barmhjertighetens døtre av St. Vincent de Paul. Før sin død formante hun søstrene til å tjene de fattige og «vise dem samme ære som de viste til Kristus selv». Hun ble kåret til skytshelgen for kristne sosialarbeidere av pave Johannes XX111 i Hennes helgendag er 15. mars. Innspurten Fra nå av var det én ting å gjøre, og det var å få Rebekkaloge på Fauske. Alle nemndene var i full gang med arbeidet. Foreningen arrangerte samling på logehuset 17. mai, sydde drakter til Gradspillene osv. Alle søstrene var engasjert på ett eller annet vis. Moderlogen Providentia i Bodø hadde sitt sommermøte på Fauske i 2007, og søstrene der var generøse og ga overskuddet av loddsalget til Fauskeforeningen, noe det ble satt umåtelig pris på. Å få være med å etablere en Rebekkaloge er et slit, men også er privilegium. De heldige som har fått være med på et slikt maratonløp vil aldri glemme det, spesielt de gode opplevelsene. Så var dagen kommet Rebekkaloge nr.125 Louise ble instituert 8. mars 2008 på Odd Fellow Huset, Fauske. Følgende embetsmenn foretok den høytidelige handlingen. Stor Sire Harald Thoen Deputert Stor Sire Ann Evy Aurdal Distrikts Stor Sire Gunvor M Winther Stor Skattmester Svanhild Ljosland Stor Marsjall Erna Steffensen Storrepresentant Bente J. Høknes Storrepresentant Lillian Holstad Charterbrevet overlevert til Chartermedlemmene: Annie Nystad Dagmar Rolandsen Eva Kristensen Gerd Langseth Laila Hjemaas Deputert Stor Sire Ann Evy Aurdal installerte de valgte embetsmenn: Stor Representant Vivi Støver Eks Overmester Eva Kristensen OM Siw-Karin Fagerheim Sekretær Annie Nystad Skattmester Gerd Langseth Kasserer Gerd Laila Nordhaug OM Siw Karin overtok og installerte sine utnevnte embedsmenn. Turen gikk så til Fauske Hotell og festmiddag med taler og gaveoverrekkelse. En fin avslutning på en minnerik dag. Tekst: Annie Nystad 13

14 kronikken... Av Kjell- Henrik Hendrichs 14 Vennskap er et av de ord som vi sjelden definerer, men som har opptatt mennesket til alle tider. Aristoteles definerte hva han mente med vennskap. Vårt eget Håvamål har en rekke strofer om både hva vennskap er og hva det ikke er. I de fleste kulturer finnes det ordtak og ordspill om vennskap. Vi skal forsøke å fange noe av vennskapets karakter ved hjelp av tre gamle tekster. Jobs bok Jobs bok er et av verdens eldste og mest berømte diktverk. Det kan være opp mot år gammelt. I tillegg til å drøfte en rekke eksistensielle spørsmål som hvor vi kommer fra og hvor vi går hen, tar boken indirekte opp spørsmålet om vennskap. Job er en rik mann med alle datidens artefakter på å være vellykket. Så kommer «den onde tid» hvor Job mister alt, og nesten livet. I denne ulykken og fornedrelsen kommer Jobs tre venner til ham. De har hørt om hans ulykke. «De ble enige om at de skulle gå til Job og vise ham sin medkjensle og trøste ham» (kap. 2, v. 11) Etter hvert blir de Jobs samtalepartnere i hans elendighet. Fra teksten kan vi utlede at vennen oppsøker Job når han har det vanskelig. De er altså motgangsvenner og ikke bare medgangsvenner. Medgangsvenner har nok Job hatt mange av mens han var rik og vellykket. Motgangsvennene kom på eget initiativ da ulykken rammet Job. De satt sammen med ham i syv dager og syv netter og de viste ham hva vi vil kalle empati. I Jobs bok finner vi altså en type vennskap som holder selv i de største vanskeligheter. Dette vennskapet gir også Job anledning til å prøve ut sine tanker om livets mål og mening. Skulle vi sette noen merkelapper på denne type vennskap må det være at det er Hva er vel vennskap? altruistisk og gir anledning til reflek - sjon. Motsatsen til dette er det egoistiske og overflatiske vennskap; et vennskap som ikke holder prøver og kun lever i medgang. Aristoteles etikk I boken «Den nikomakiske etikk» drøfter Aristoteles ( f. Kr.) hva vennskap er. Han sier at kjærlighet og vennskap har likhetstrekk, men er åpenbart også forskjellige. Vi bør her huske på at Platon hadde definert tre former for kjærlighet hvor kjærligheten ikke bare var forbeholdt den erotiske tiltrekning mellom mann og kvinne. Kjærlighetsbegrepet i den greske antikk er ganske mye mer omfattende. Om vennskap og kjærlighet

15 sier Aristoteles: «Kjærlighet later til å være en sinnsbevegelse, vennskapet en holdning.» Men vennskap er ikke én ting ifølge Aristoteles. Han deler vennskapet i tre former som preges av forskjellige trekk. Den første venn - skapstype er preget av nytte. «De som er venner på grunn av det nyttige, elsker ikke hverandre for deres egen skyld, men på grunn av et gode de kan oppnå av hverandre.» Og Aristoteles fortsetter: «For når de ikke lenger er behagelige eller nyttige for hverandre, slutter de å være venner.» Den andre vennskapstype er preget av nytelse. Her bruker Aritoteles begrepet nytelse ganske omfattende, noe i retning av behagelig og godt. Han eksemplifiserer det på denne måten: «For det er ikke på grunn av deres beskaffenhet vi gleder oss over de slagferdige, men fordi de behager oss.» Begge disse vennskapstypene kan vi kalle for egoistiske. De søker nemlig hele tiden sitt eget. Aristoteles oppsummerer begge disse formene på denne måten: «De som er venner på grunn av det nyttige, er glad i den andre ut fra den fordel de selv kan ha. Og de som er venner på grunn av nytelsen, er det ut fra den nytelsen de selv får.» Den tredje vennskapstype er varig og bygger på kvaliteter og holdninger hos dem som inngår vennskap. I Aristoteles formuleringer kan vi godt kalle dette for det gode vennskap. Han sier om dette: «Vennskapet mellom mennesker som er gode og like i dyd, er fullkomment. For slike ønsker hver andre godt i samme grad som de selv er gode, og de er gode i og for seg. De som ønsker sine venner godt for vennenes egen skyld, er i høyeste grad venner. For de har denne innstilling ut fra seg selv, og ikke tilfeldig.» Dette er et altruistisk og varig venn - skap som ikke baserer seg på snevre nytte- og nytelseshensyn. Aristoteles peker også på at gode vennskap krever tid og tilpasning. Det er med andre ord en langsomt voksende plante. Han skiller derfor mellom ønsket om vennskap og vennskapet selv: «For et ønske om vennskap kommer raskt, men ikke vennskapet selv.» Håvamål Med sine (minst) 164 strofer har Håvamål noe å si om mange livsområder. Så mye reflektert etikk er det vel ikke å finne i dette, men mer pragmatisk og til del kynisk livsvisdom. Om vennskap sier strofe 44: Hør, har du en venn og tror vel om ham, og vil du ha gang av vennen, bland ditt sinn med ham og send ham gaver og søk ham ofte opp. Det kyniske kommer frem i strofe 45: Har du en annen, som du ikke tror, og vil utnytte ham tross alt; fagert skal du tale men falsk mene, lønn ham med løgn for svik. At det gjaldt å velge side i livet kommer frem i strofe 43: For vennen sin skal en være venn, for ham og hans venn, men for uvenns venn skal ingen mann noen gang være venn. Det virker som om det er nytte- og nytelsesperspektivet som står sterkt i vår norrøne kulturarvs forståelse av vennskap, mens det altruistiske og genuine vennskap er fraværende. Men også i vår gamle litteratur har vi et altruistisk vennskap som tegnes i Njåls saga mellom vennene Njål og Gunnar på Lidarende. Begrepsavgrensninger Ulike tiltrekninger mellom mennesker har eksistert til alle tider. Vennskap er en slik tiltrekning mellom to mennesker. Denne tiltrekning har vi sett kan være av forskjellig karakter og forskjellig motivert. La oss se på noen ytterpunkter: kortvarig eller livsvarig egoistisk eller altruistisk ensidig eller mangesidig overflatisk eller reflektert. I et kortvarig, egoistisk, ensidig og overflatisk «vennskap» er vel bruk av ordet vennskap ganske malplassert. Derimot har et vennskap som er varig, altruistisk, mangesidig og reflekterende nesten ideelle overtoner. Men skal man danne vennskap, bør man være klar over at disse ytterpunktene finnes. Vår bruk av adjektiver i forbindelse med vennskap har åpenbart også en funksjon i å rydde opp i ulike typer vennskap. Medgangsvenner og motgangsvenner gir klare føringer på hva vennskapet inneholder. Mange har en noe romantisk holdning til begrepet barndomsvenn, selv om det sjelden betyr noe mer enn at man vokste opp på samme sted. Men en barndomsvenn kan selvfølgelig utvikle seg til noe mer og eksempelvis danne grunnlag for et livsvarig vennskap. Begrepet vennskap benyttes også som synonym til kollega, bekjent, en mer tilfeldig kontakt og eksempelvis omgangsvenner. I slike sammenhenger kan det tilsløre den egentlige relasjon. Om man har gode relasjoner til sine kolleger, er det på ingen måte gitt at de blir ens venner. Om man møtes i selskapslivet, behøver kontakten over hode ikke ha noe med vennskap å gjøre. Egenrefleksjonen Når man fordyper seg i begrepet vennskap, bør vel dette føre til noe, blant annet selvrefleksjon. Mange går hele livet uten å spørre seg hvem de er, hva de gjør og hvorfor de gjør det. Manglende selvrefleksjon fører til manglende selverkjennelse. Når det gjelder gode relasjoner som vennskap må selvrefleksjonen gi dem innhold. Disse spørsmål er en vei til dette: Hvem er mine venner og hvorfor? Hva slags vennskap tilbyr jeg mine venner? Hva mener jeg med vennskap og hvordan avgrenser jeg dette? Hva investerer jeg i mine venn skap? Det lønner seg å være ærlig overfor seg selv. Vennskap er en langsomt voksende plante. Det er forskjell på å ønske seg et vennskap og å oppleve et vennskap. Tidligere LO-formann Tor Aspengren sa i et intervju med Aftenposten følgende som vi bør merke oss: «Jeg har tusenvis av bekjente, men jeg har ingen venn.» Det er kanskje ikke et utsang vi ønsker å gjenta når sannhetens øye - blikk kommer. Kilder: Jobs bok i Det Gamle Testamentet Aristoteles: Etikk, Gyldendal Fakkel 1999 Edda dikt. Oversatt av Ludvig Holm - Olsen. Cappelen

16 FIRE DSS OM VENNLIGHET 16 Dagliglivets vennlighet Dagliglivets omgangstone påvirker oss mer enn vi aner. Lever vi i et stimulerende og positivt miljø, er det lettere å bli positive og stimulerende. At vi tar farve av miljøet, er hevet over tvil. Vi har bedt fire Distrikt Stor Sirer å komme med noen av sine refleksjoner omkring dette temaet. Gjennom sine inn legg er det tydelig at de opplever dette forskjellig. Men det går allikevel som en rød tråd gjennom innleggene at det vi kaller dagliglivets vennlighet er med på å gjøre livet lettere og bedre for oss alle. Det er som olje i et maskineri som kan gå tørt. Det andre vi merker er at Odd Fellow Ordenen gir et viktig bidrag i å påvirke brødre og søstre til å bli bedre og mer menneskekjærlige. DSS Ragnhild Steinnes Olsen, Finmark Vennskapet er en av grunnsteinene i vår Ordens lære, og vi vet hva vi legger i dette ordet, men hva er egentlig vennlighet? Kan en definisjon være at vennskapet er forbeholdt noen, mens vennlighet er for alle vi møter på vår vei gjennom livet, ikke minst i hverdagen. Ordet vennlighet innebærer også etter min mening å ha omsorg for våre medmennesker generelt og mot til å møte dagen med et åpent sinn og åpne øyne. Det fordrer litt mot og bevisstgjøring av oss å gjøre noe positivt i dagliglivet, ikke bare overfor medmennesker vi kjenner, men også for våre medmennesker vi møter på vår vei. Joyce S. Hifler skrev en gang: Gavmildhet blir ofte vurdert etter tingene vi gir, Men det største vi kan gi, er vår tid, Vår vennlighet og også trøst til den som trenger det. Vi ser på disse gavene som ubetydelige inntil vi selv trenger dem. Dette er vektige ord, som etter min mening setter fokus på at vi må, skal og bør bli mer bevisste på å vise omtanke, godhet, mot og vennlighet, nett opp i dagliglivet. Hvordan viser vi egentlig vennlighet ovenfor medmennesker vi møter på vår vei? I utgangspunktet kan vi kanskje begynne med å ta av «maska» før vi går ut, i stedet for å ta den på. Med andre ord, gå ut og møte medmenneskene vi treffer med et åpent sinn, smile til en fremmed, vise et blidt og åpent ansikt i stedet for å gjemme seg bak en ubevegelig, stram og avvisende maske. En vis mann sa en gang: «Når et menneske gjør en god gjerning som han eller hun ikke hadde plikt til, ser Gud ned, smiler og sier: Bare på grunn av dette øyeblikket, var det verd å skape verden». Dette er ord til virkelig ettertanke for oss alle. Vi kan helt sikkert bli flinkere til å møte verden med optimisme, glød, varme og glede. Hvor glade blir vi ikke over å komme i kontakt med en ekspeditør, konduktør, en flyvert og lignende, som møter oss med et hyggelig smil og en like hyggelig kommentar gjennom hele reisen. Med andre ord ikke bare gjør jobben sin, men yter så mye mer underveis at vi husker det i lange tider etterpå. Og tro meg, den dagen har i alle fall fått en fantastisk positiv start for den som opplever slike medmennesker. Kanskje kunne vi være litt vennligere enn hva vi mener er nødvendig, da skinner kanskje solen for noen selv om regnet høljer ned. Det fantastiske ved å vise verden vennlighet er at en selv får så mye igjen for det, en fylles av varme, takk - nemlighet og glede og får troen på at det nytter og det skal ikke så mye til selv i vår turbulente verden å få en lysere hverdag. Ved å gå hverdagen i møte med et smil, vennlighet og omsorg, opplever en ofte at dette kommer en selv like mye til gode, i form av den responsen en får. Hva om vi hver og en av oss kunne bli litt mer bevisste på dette med smilet i hverdagen. Tenk deg en drosjekø hvor folk står og hutrer og fryser, alle har mer eller mindre nok med seg selv, og dersom det kommer en kommentar, er den som oftest krass mot de elendige drosjene som aldri er der når du har behov for dem. Kan vi gjøre noe ut av en slik situasjon? Jo, faktisk. Vi kan begynne med å høre om det er noen bak deg som skal i samme retning, slik at det ikke bare blir en person i hver bil som kjører av gårde når en ledig bil endelig kommer. Kanskje

17 FIRE DSS OM VENNLIGHET er det et medmenneske i køen som har større behov enn meg for å få drosje før meg. Hva om jeg slapp denne foran meg i køen? Det må vel kunne kalles dagliglivets vennlighet. Det er med skam jeg erkjenner at dette er i alle fall jeg altfor lite flink til. Som Odd Fellows burde vi alle bli mer bevisste på de små dagligdagse tingene som kan gjøre noe godt for et medmenneske. Med medmenneske mener jeg alle mennesker uavhengig av tro, hudfarge eller handikap. Hva er vel mer vidunderlig enn å få et tannløst smil fra et lite barn, to varme armer som tar rundt halsen din og synes at nettopp nå er DU verdens navle, det er en av de virkelige dagliglivets store høydepunkter. Jeg inkluderer også vennlighet mot dyr. Hvem blir ikke mild og smilende av en hund som logrer som besatt med halen ved synet av deg? Eller en katt som stryker seg mot deg eller krøller seg sammen i fanget ditt og maler så det durer? For å få del i noen av disse dagligdagse små og store mirakler, må vi gi noe av oss selv UTEN å forvente å få noe igjen. Annet enn vissheten om at jeg forsøker etter beste evne å gjøre så godt jeg kan til å bidra til at dagen kanskje i dag blir litt bedre for noen. Kanskje kan vi bli mer bevisst på å alltid være vennligere enn nødvendig. Jeg vil avslutte med noen ord av William Penn: Å leve en gang er alt jeg venter. Hvis jeg derfor kan vise vennlighet, eller hvis det er noe godt jeg kan gjøre mot et medmenneske, la meg gjøre det nå og ikke utsette eller forsømme det, ettersom jeg ikke skal komme denne veien igjen DSS Per Bredo Østby, Oslo La meg få ta det siste spørsmålet først.«hvordan virker dagliglivets vennlighet på oss?» Det er jo så enkelt og lett å svare på. Er det egentlig det? Enkelt, fordi det må jo bare ha én virkning. Men er vi åpne for alltid å ta denne vennligheten? Liker vi at noen er for vennlige? Det er vel kanskje ikke alltid vi liker det, og det er vår store svakhet. Hva er vennlighet? Er det bare et smil og et hyggelig «goddag»? Eller er det at vi viser oppmerksomhet viser interesse viser at vi bryr oss om hverandre? Kan jeg oppriktig få se deg inn i øynene og spørre «hvordan har du det?» Kan jeg dele noen følel - ser og tanker med deg? Kan det være at jeg kan gi deg et råd som er verd å lytte til? Eller kan jeg få le og glede meg sammen med deg? Alt dette er vel å vise hverandre vennlighet. Jeg tror vi alle trenger dette. Å få være oppriktige vise vårt sanne jeg. Slippe andre helt inn på oss, bak masken. Dette er vel å vise vennlighet. Hva jeg gjerne vil ha, og hva jeg håper jeg kan gi. Hvis jeg i dagliglivet får alt dette, vil det gjøre noe positivt med meg. Det gir dagliglivet en annen dimensjon det får meg til å tenke annerledes. Vi har alle opplevd det å møte et varmt smil og oppriktig interesse. Det gjør noe med oss. Dagliglivets vennlighet har stor betydning for oss. Både å kunne få og gi. Det er nesten en livsbetingelse. Er det viktig at vår Orden stimulerer til dagliglivets vennlighet? Ja selvfølgelig og den gjør jo det. Gjennom alt vårt rituelle arbeid preges vi av medmenneskelighet og vennlighet. Vi får stadig impulser som stiller spørsmål til oss og setter spørsmålstegn ved våre holdninger. Det er med på at vi stadig tenker igjennom vårt handlingsmønster. Etter snart 36 år som Ordensbror vet jeg at Ordenen har hatt sin påvirkning. 7 år som DSS har lært meg mye. Jeg tenker nok igjennom ting på en annen måte enn tidligere. Det underbygger bare at Ordenen stimulerer, gir oss impulser og belærer oss. Det var bare å håpe at vi alle var åpne for denne påvirkning. At vi alltid tar det inn over oss og ikke krever mer av andre enn det vi gir selv. Vi kunne sikkert påvirkes i sterkere grad. Av og til reagerer vi alle på at «og slik tenker/reagerer hun/han». Selvsagt er vi litt overrasket og undrende. Spesielt når vi griper oss selv i det. Burde vi være flinkere til å snakke med hverandre når noe skjer? «Slik synes jeg ikke du skal tenke eller si.» Det er jo ikke alltid vi er klar over hvordan andre oppfatter oss. Det er ikke alltid vi oppfatter heller at det vi sa eller gjorde ble så godt mottatt. Smilet vårt, håndtrykket vårt, vennligheten vår ble bedre mottatt enn vi hadde trodd. Vi kan bare slå fast at det er viktig at Ordenen stimulerer til dagliglivets vennlighet og at dette har en positiv invirkning på enhver Ordenssøster- og bror. DSS Eva Johnsen, Bergen Jeg har lyst å gå tilbake i tid... Hver uke for ca 50 år tilbake stilte min far i kjole og hvitt eller i mørk dress for å bli hentet av andre menn som også skulle på møte i det de kalte for Odd Fellow logen, og der ble de kalt brødre. De omgav seg med en egen aura. Her var noe vi ikke fikk ta del i. Mor kommenterte det slik: «Mennene må jo også ha noe for seg selv.» Vi damer har jo våre veninneklubber. Dette godtok vi, og det kom ikke flere spørsmål fra oss om Odd Fellow «klubben» for menn. Kunnskap om logen og livet der var ytterst mangelfullt. Men vi så at disse møtene far var på, innvirket på hans livstil og væremåte i det daglige liv. Jeg slo opp i Gyldendals leksikon fra Der står det at vennskapsforbindelser som Lions og Odd Fellowklubber ble opprettet i alle de nordiske land på den tiden. Der fikk man personlige kontakter og man ble aktivt med i sosialt arbeid innad som utad. Det sosiale arbeidet trengte penger og dermed ble fruene til Odd Fellow brødrene engasjert i dameforeninger til beste for det sosiale arbeidet for brødrene. Far var glad i sang og musikk og 17

18 FIRE DSS OM VENNLIGHET 8 ble medlem i Odd Fellow sangkoret. Der synligjorde brødrene seg på en annen måte. De sang i kirker, på gamlehjem og ellers på andre tilstelninger. Vi unge synes det gjorde godt å se hva logen gjorde med deres sosiale liv. Men vi visste fortsatt lite om hva Odd Fellow Ordenen sto for. Det var fortsatt en lukket verden for oss. Min far ble fadder for gode venner som alle ble aktive logebrødre. Venn - skapet stimulerte til å få flere medlemmer inn i Odd Fellow Ordenen. Vennskap er en kjærkommen balsam. Et smil blant dystre ansikter er et velkomment lys. Noen mennesker er så strålende, så koselige, så snille og så behagelige at du i deres nærvær instinktivt føler at de gjør deg godt. Når du kommer inn i et rom er det som en lampe er tent. Årene gikk og min mor ble Rebekkasøster. Felleskapet i logen gav mine foreldre vennskap, omsorg, varme og solidaritet. Når man blir medlem av Ordenen vet man svært lite hva man i praksis gir seg ut på. Men jeg gikk inn i min Rebekkaloge med åpent sinn og fant meg fort til rette. Viktigheten i mitt Ordensliv er harmoni og vennlighet blant likesinnede. Her treffer man mennesker fra alle samfunnsklasser. Jeg opplever et me - nings fylt liv i et felleskap mellom brødre og søstre. Man kommer sliten til et logemøte og blir møtt med smil, håndtrykk og vennlige ord. Vennlighet og smil oppleves godt. Du kan ikke bli venner med alle, men du kan vise vennlighet til alle. I logen har man tid til ettertanke og man har hyggelige samtaler i trygge omgivelser. Man får prøve seg på å vise medmenneskelighet for andre i dagliglivet. Felleskapet i Odd Fellow Ordenen er unikt. La oss ikke spare på vennligheten. Det kan være den som hjelper oss i vår søken etter vennskap, kjærlighet og sannhet. I dagens samfunn prøver vi å synliggjøre oss for å vise at vi tilhører en Orden som utvikler vår livsførsel. Felleskapet forplikter. Vi skal gi av oss selv, ikke bare innad i ordenen, men også til verden utenfor. Et varmt smil er vennlighetens universale språk. La vennligheten skinne i ansiktet ditt, i øynene dine og i din stemme... Måtte det bli vår alles ledertråd. DSS Jonn Wøllo, Vestfold Fra min første dag i Odd Fellow Ordenen følte jeg med velkommen i fellesskapet. Jeg følte meg ønsket og verdsatt i broderflokken. Dette begrunner jeg med følgende: Jeg ble ønsket velkommen med gode, varme ord, trauste håndtrykk og ærlige smil. Å føle seg velkommen gir alle mennesker en god opplevelse. Å føle seg oversett eller uønsket vil for de fleste være en ubehagelig opplevelse Å vise en smittende vennlighet i dagliglivet er med på å øke livskvaliteten for alle. Vennlighet gir seg utslag blant annet i diplomatisk og høflig adferd og tale. Vi skal behandle alle våre medmennesker med toleranse og velvilje. Vennlighet viser man alle, uansett hva man vil oppnå. Vår Orden stimulerer så absolutt til dette. Først og fremst gjennom Ordenens lære, gjennom stadige påminnelser i våre møter, samt den gyldne leveregel. Tiden i logen gir oss bedre selvinnsikt og selvtillit. Dette påvirker oss i vår hverdag. Viser vi vennlighet, blir vi også møtt med vennlighet. Det gjør livet lysere og hverdagen triveligere. Når en logebror møter en annen logebror, opptrer vi ofte i samsvar med dette. Gode logebrødre er også slik overfor andre vi møter i hverdagen. Jeg tror vår Orden påvirker oss til å være gode også i vårt nærmiljø. Selv om vi bør være vennlige mot alle, må man ikke være venner med alle. Vennskap stikker dypere, og forbeholdes dine beste venner, i sorg og glede, trøst og oppmuntring og i for - trolige samtaler. Vennskap er tilstedeværelse og tilgjengelighet. Odd Fellow Ordenen påvirker våre holdninger og våre verdier. Det er jeg overbevist om. Ordenen vil gi oss gode verdier som vi gjerne ser blir bevart for etter - tiden. Men verdier må hele tiden bevisstgjøres og arbeides med. Verdier skal omsettes i den enkeltes dagligliv. Og det skjer ikke av seg selv. Dagliglivets vennlighet består i blant annet å unngå tankeløse bemerkninger. De kan skape triste sinn. Likedan bør vi ikke bruke ubetenksomme ord som kan få utilsiktede følger. Å være flåsete og rølpete fører lett til at man støter andre, selv om noen også finner det morsomt. Vennlighet skal imidlertid ikke viske ut ens egen personlighet. Man skal være ærlig, si det en mener uten å støte noen. Vennlighet samler og støtter. Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen Å håpe er å risikere fortvilelse Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere Den personen som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting, er ingen ting Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske, leve! Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten Bare en person som risikerer er fri Hugo Prather

19 LOGE NR. 19 TACITA 50 ÅR Loge nr. 19 Tacita ble instituert i Kristiansund den 23. mars 1958 og 50 års virksomhet ble behørig feiret lørdag 29. mars. Loge nr. 19 Tacitas 50-årsjubileum Blant søstrene finner vi fortsatt 6 medlemmer som har vært med siden starten. To av dem, Eks OM Annie Slettestøl og str. Gerd Monge er sågar chartermedlemmer. De to chartermedlemmene var av helsemessige årsaker forhindret fra å være tilstede, men begge ble besøkt og overrakt blomster av OM Ann Mari Berge. De øvrige fire 50-års veteraner var alle tilstede. Disse var Eks OM Marie Westerheim, Eks OM Olaug Aasheim og søstrene Gudrun Tovan og Edith Carlsen. Eks OM Marie Westerheim var Loge Tacitas aller første OM. I anledning jubileet hadde Logen bevilget en gave på kr , til skolekorpset i Kristiansund, og denne hadde blitt overrakt ved en korpsøvelse tidligere i uken. Gaven vakte stor glede og skulle bl. a. benyttes til inn - kjøp av instrumenter. Til jubileet var invitert Stor Sire Harald Thoen, DSS Hanna-Kari Thue og DSS Arne Dagfinn Reistadbakk. Samtlige beæret Logen med sin tilstedeværelse sammen med inviterte gjester fra distriktets 2 leire, samtlige OM fra distriktets Rebekkaloger og OM fra de tre Odd Fellow-logene i Kristiansund. Det ble avholdt en flott og stemningsfull festloge før deltakerne, 96 i tallet, begav seg til selskapslokalene i Handelens Hus. Ved ankomst ble vi tatt imot med feiende musikk i gata av Kristiansund Skolekorps. Dette som hilsen og takk for pengegaven. Under fordrinken ble det foretatt gaveoverrekkelser. Gavene var i det alt vesentlige pengegaver. I tillegg var det et maleri fra de tre Odd Fellow-logene i byen. Det var også kommet blomsterhilsener, bl.a. fra loge Tacitas storrepresentant Sissel Stensønes, som dessverre var forhindret fra å delta. Festbordet var en fryd for øyet og ved hovedbordet satt også 50-års veteranene. Menyen bestod av en tre-retters middag med drikke, og smakfull mat og åndelig føde ble inntatt vekselvis. I god Odd Fellow-ånd var det søstre fra Loge nr. 106 Embla som serverte. Ifølge tradisjonen åpnet taffelet med at Stor Sire utbrakte HM Kongens skål og Kongesangen ble sunget. Deretter leste fung. Eks OM Mary Aakvik Mølgaard jubileumsprologen, en prolog satt sammen av utdrag fra prologer skrevet til tidligere jubileer og fra den nyere tid. «Sangen til Kristiansund» ble deretter sunget. Stor Sire holdt en tankevekkende tale om synlighet og overrakte Storlogens jubileumsgave, en plakett, til OM Ann Mari Berge. Overmester holdt deretter kveldens festtale. Hun tok bl.a. for seg betydningen av navnet Tacita. Tacita var taushetens gudinne i romersk mytologi og tause skulle man jo være med de opplevelser man hadde i ordenssammenheng. Overmester fortalte også fra Logens historie, og om Logens virke og sosiale arbeid fra tidlige år og fram til i dag. Hun overrakte også de tre symbolske nelliker til de fire 50-års veteranene og takket dem for hva de hadde vært og fortsatt er for logen. Før taffelet ble avsluttet var det sang av solist Hege Sky Mokkelbost. Tre stemningsfulle sanger fikk vi høre. Visevert for anledningen var Eks OM Anne Grethe Laugtug. Jubileumsmarkeringen ble avsluttet søndag med en guidet havnetur med «Sundbåten» for de tilreisende og spesielt inviterte gjester. Sundbåten i Kristiansund er, sammen med trikken i San Francisco, verdens eldste kollektivtransport i kontinuerlig drift siden Under havnecruiset fikk deltagerne høre fra byens historie av pen - sjonert lektor og lokalhistoriker Johan Tømmervåg. Det ble servert fingermat og sprudlende drikke underveis. Loge Tacita føler at det ble en stilfull og verdig markering av 50-års dagen. Anne Grethe Laugtug Eks OM 19

20 INNLEGG FRA TOR FJELD Dette brenner jeg for Stedet er Guatemala City i oktober Jeg sitter på et nedslitt kontor midt inne i byen. Tvers over for meg sitter det tre kvinner kledd i sine vakre og fargerike mayaindianerklær. De er entusiastiske og vil gjerne fortelle sin historie til en nordmann som kan formidle historien videre. Det jeg vet er at jeg nå besøker et land hvor borgerkrigen har herjet i snart 40 år, og disse kvinnene representerer organisasjonen CONVI- GUA, en kvinneorganisasjon som ble stiftet i Mesteparten av medlemmene er enker. De orket ikke å sitte stille og se på all vold og fornedrelse som fulgte med borgerkrigen. De forteller om ektemennene som ble kidnappet og brent. Så ble de lagt i massegraver som brønner og gruver. Men også skolene og kirkene ble brent i landsbyene deres. Disse kvinnene ville organisere seg for å få tilbake «kvinnenes stolthet». Det var omtrent ingen av dem som kunne lese eller skrive spansk. Indianske kvinner var blitt undertrykket i over 500 år. Disse massakrene som hadde skjedd under borgerkrigen i Guatemala, var ødeleggende for hele landet. De forteller videre grusomme detaljer om hva som har skjedd. Nå ønsker disse kvinnene dom og straff for de som er ansvarlige for massakrene, men de vet at det er en lang vei å gå. Derfor vil de at kvinnene må høres, de må få rett til å snakke og delta i møter. Og de kunne fortelle at etter 5 års kamp, hadde de nå medlemmer. Vi vet at ved borgerkrigens slutt høsten 1966 var det over som hadde mistet livet i denne krigen inn - ad i landet. Vi vet at det nå er over 30% analfabetisme i landet, arbeidsledigheten er utrolig høy, og 75% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, alt ifølge Wikipedia. Dessuten stammer ca 70% av befolkningen fra Maya indianerne. Men så tilbake til mitt møte høsten 1993 med disse modige kvinnene. Borgerkrigen hadde jo vart i mange år. Det foregikk møter både hemmelige og offentlige rundt omkring som det var aktuelt for disse kvinnene å delta i. Problemet var at for å komme dit, måtte man bruke buss, men stedsnavnet hvor bussene gikk, var skrevet på spansk, og siden de verken kunne lese eller snakke spansk, var det umulig for mayakvinnene å vite hvor bussene havnet. Derfor hadde noen av kvinnene lært seg spansk, selv om det var et forhatt språk, for at man kunne komme på møter og få informasjon. Denne organisasjonen kjempet også mot militær tvangstjeneste. De er enker og barna ble tatt fra dem for å gjøre militærtjeneste. Disse kvinnene gikk i tog og arrangerte møter mot

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Jubileum for vår eldste

Jubileum for vår eldste St. Hallvard-Nytt Medlemsblad Loge nr. 10 St. Hallvard, sept 2008 Høst og ny logegiv Bli kjent med Huset og historien bak Odd Fellow Ordenen denne høsten. Vi begynte med Stortingsgaten 28s tilbli velse

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F.

SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F. SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F. Vedtatt i logemøte den 07.12.2011 1. Logen avholder sine ordinære logemøter den 1. og 3. onsdag i måneden kl.19.00. Endringer av dette må være i tråd med Lov

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Tildeling av 40 års Veteranjuvel i Rebekkaloge nr. 11 Concordia.

Tildeling av 40 års Veteranjuvel i Rebekkaloge nr. 11 Concordia. Tildeling av 40 års Veteranjuvel i Rebekkaloge nr. 11 Concordia. Tildeling av 40 års Veteranjuvel til søster Nelly Embrå. Foran fra venstre: Stor Sire Morten Buan, Jubilanten Nelly Embrå, OM Lillian Nilssen.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Nr 2 mai 2010 YGGDRASIL. Rebekkaloge nr. 37

Nr 2 mai 2010 YGGDRASIL. Rebekkaloge nr. 37 Nr 2 mai 2010 YGGDRASIL Rebekkaloge nr. 37 Brev fra Distrikt Stor Sire. Til alle loger i Distrikt nr. 8 Vestfold. Vterminen g mot slutten, og vi kan se tilbake på flere store begivenheter. Lørdag 22.april

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2017 FOR REBEKKALOGE NR. 79 MERIDIAN

HANDLINGSPLAN 2015-2017 FOR REBEKKALOGE NR. 79 MERIDIAN HANDLINGSPLAN 2015-2017 FOR REBEKKALOGE NR. 79 MERIDIAN 1.Ekspansjon. Alle loger skal ha en nettoøkning av medlemmer på 5 % i 2-årsperioden. 1.1. 5% Medlemsøkning over en 2 års periode. Dette utgjør ca.

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

ORDENSETIKETTE. Veiledning for korrekt og ensartet opptreden i forbindelse med loge- og leirmøter i Odd Fellow Ordenen i Norge

ORDENSETIKETTE. Veiledning for korrekt og ensartet opptreden i forbindelse med loge- og leirmøter i Odd Fellow Ordenen i Norge ORDENSETIKETTE Veiledning for korrekt og ensartet opptreden i forbindelse med loge- og leirmøter i Odd Fellow Ordenen i Norge Utarbeidet og redigert av Den Uavhængige Norske Storloge av Odd Fellow Ordenen

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Harstadklubben i Oslo. 10 år. Døra er ulåst Bare kom inn Du er velkommen Til vårt hjerte og sinn. Logo: Gunnar Strøm/Odd Groth

Harstadklubben i Oslo. 10 år. Døra er ulåst Bare kom inn Du er velkommen Til vårt hjerte og sinn. Logo: Gunnar Strøm/Odd Groth Harstadklubben i Oslo Døra er ulåst Bare kom inn Du er velkommen Til vårt hjerte og sinn 10 år Logo: Gunnar Strøm/Odd Groth Harstad-klubben i Oslo 10 år Ved et jubileum er det tid for å se seg tilbake.

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Lyskasteren. Organ for Odd Fellow loge nr. 26. Svenør

Lyskasteren. Organ for Odd Fellow loge nr. 26. Svenør Lyskasteren Organ for Odd Fellow loge nr. 26 Svenør g I Redaksjonen: Eks.storrep. Per Henrik Fredriksentlf. 33 19 74 95 E-post: per-henrik.f@tele2.no OM. Kjell Aanstad mobil 928 40 501 E-post: k3a@online.no

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer