Bysentrum og tettsteder under press fra kjøpesentra
|
|
- Aina Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bysentrum og tettsteder under press fra kjøpesentra Foredrag i Arendal strategisamling, Bystrategi i Region sør Av selvstendig rådgiver i sentrumsplanlegging, Odd S. Midtskog odd.midtskog@nymedia.no Tlf Mob I dag opplever vi ikke så ofte som før at alarmen går fordi at sentrumslokaler blir stående tomme. Ledige lokaler fylles fortere opp enn før, og det er lett å tro at situasjonen er under kontroll, og at alt er såre vel. Spørsmålet vi glemmer å stille, er: Hva fylles de ledige lokalene med? Svaret er at lokalene som regel overtas av en virksomhet med lavere standard enn den som var der før. Nye leietakere står ikke i kø, og for å få noen til å flytte inn må eieren sette ned husleien. Det åpner for andre typer leietakere. De mangler gjerne kompetanse, erfaring og kapital, noe som fører til at lokalet blir tomt igjen etter en tid. Lokalets renommé ødelegges av dette, og blir vanskeligere å få leid ut til kjente og profilerte butikker som sentrum har bruk for. Slike lokaler ødelegger også for nabolaget; ingen vel ansette butikker ønsker å ligge i et strøk hvor tvilsomme butikker kommer og går. Indirekte ødelegges også områdets renommé. Ofte kommer også andre typer leietakere inn i butikklokaler på gateplan, som f.eks. bingo, organisasjoner etc. Mange av disse genererer ikke publikum, og de lager hull i miljøet vi helst ønsker skal prege sentrum. Det er grunn til å spørre: Hva er årsakene til dette? Og hva er konsekvensene? Først må vi ta inn over oss en viktig erkjennelse. Vi har i mange år fokusert feil, gjennom at vi har vært opptatt av konkurransen mellom kjøpesenteret og sentrumsbutikkene om kundene. Sentrums problem handler om konkurranse på et annet nivå: Konkurransen mellom kjøpesentereierne og gårdeierne om de gode leietakerne. HVORFOR taper gårdeierne i denne konkurransen? Både mot eksterne og sentrumsbaserte kjøpesentra? Hvorfor får ikke sentrum lenger de gode leietakerne? 1
2 Forklaringen er at Kjøpesentrene nå i hovedsak eies/drives av store selskaper som i forhold til gårdeierne i byer og tettsteder nærmest kontrollerer leietakermarkedet. De største aktørene er Amfi Steen og Strøm Sektor Olav Thon 47 kjøpesentra 27 kjøpesentra 19 kjøpesentra 12 kjøpesentra Thon er i tillegg hovedaksjonær i Amfi med 58 %. Det finnes også mange andre fremadstormende aktører i dette markedet. Som eksempel kan nevnes COOP som nå bygger nytt og gjør om sine varehus til kjøpesentra ved å ta inn private leietakere, og Aberdeen Property Investors som kjøper opp lokalt eide kjøpesentra. Det er for øvrig svært vanlig at kjøpesentra bygges av lokale investorer, som forholdsvis raskt selger videre til de store selskapene. Kjøpesentereieren har noen fordeler som tydelig fremgår av sammenligningen nedenfor: Kjøpesentereieren Kjenner alle aktuelle leietakere Kjenner potensielle leietakeres marked bedre enn leietakerne selv Vet hvem som kan drive best Vet hvem som kan tenke seg å åpne ny butikk før de vet det selv Har kontroll over tilgjengeligheten Har kontroll over omgivelsene Kontroll over infrastruktur Kan styre all fysisk inngripen slik at det ikke går ut over omsetning Oppnår p.g.a. all kontroll og styring stor troverdighet i leietakermarkedet Gårdeieren i sentrum Kjenner som regel ingen, bortsett fra de leietakerne han har i dag. Har aldri interessert seg for leietakernes marked, og har tradisjonelt heller ikke hatt noen grunn til det. Mangler derfor viktige salgsargumenter. Har kun brydd seg om hvem som kan betale best. Noe som ofte resulterer i ustabile leieforhold Sentereieren vet hvilke bransjer som har underdekning og kontakter disse når et lokale blir ledig. Gårdeieren vet ingen ting om dette og får et mye større arbeid med å finne interesserte takere. Har liten og ingen mulighet til å påvirke tilgjengeligheten til sin eiendom. Kommunen styrer. Har liten og ingen mulighet til å påvirke sine omgivelser. Infrastrukturen kontrolleres av det offentlige. Er prisgitt myndighetenes disposisjoner. Gravearbeider som tar tre dager på et kjøpesenter, tar tre uker i en sentrumsgate. Mangler troverdighet på mange vitale områder for en leietaker. Leieforholdet i bygården er uforutsigbart som følge av at både gårdeier og leietaker verken har oversikt eller kontroll over ytre faktorer. 2
3 På bakgrunn av denne situasjonen kan kjøpesentereierne arbeide etter en effektiv strategi som gårdeierne ikke har noe svar på: Kjøpesentereieren Tilbyr omfattende markedskunnskap Tilbyr viktige opplysninger som demografi og analyser Legger opp til effektiv, nøye planlagt butikkmiks Differensiert husleie / subsidiering viktige leietakere har lavere husleie Har korte leiekontrakter for å kunne bytte ut dårlige leietakere Gårdeieren i sentrum Har ingen opplysninger å tilby på dette området. Vet ingen ting om nødvendigheten av dette, og fremstår derfor som uprofesjonell. Har ingen mulighet til å påvirke hvem eller hvilke bransjer som skal leie i nabolaget. Det kan ha stor betydning å ha H & M eller vinmonopolet i nabolaget. Men det er utopisk at en gårdeier skal redusere leien til slike for at andre skal få gode leietakere som betaler godt. Når det blir vanskeligere å leie ut til god pris, svarer gårdeieren med å tilby langtidskontrakt til den leietakeren han har. Resultat: Kjøpesentrene fornyer seg, er dynamisk og spennende. Sentrum blir statisk og kjedelig fordi de beste lokalene blokkeres av butikker som har gått ut på dato. Har jevnlig kontakt med potensielle leietakere uavhengig av ledig plass Det er urealistisk for en gårdeier med 2-3 lokaler å pleie kontakt med leietakermarkedet. Like urealistisk som det er for kjente butikkonsepter å finne ut hvor lang tid det kan ta før et interessant sentrumslokal kan bli ledig. KONSEKVENSER AV UTVIKLINGEN 1. For sentrum 2. For samfunnsøkonomien Først noen momenter omkring den lokale gårdeieren: Den lokale gårdeieren i norske byer og tettsteder har alltid vært en sikker lokal Kapitalkilde Investor Samfunnsbygger Han har investert i eiendom fordi han søker trygghet framfor risiko på børs. Han har investert i lokalt næringsliv fordi han har ønsket å ha oversikt. Disse viktige rollene har gårdeieren mer eller mindre mistet som følge av konkurransen med de sterke kjøpesenterselskapene. 3
4 Denne konkurransen fører til at den lokale gårdeieren Taper i konkurransen Må sette ned husleien for å få nye leietakere Får problem med vedlikehold pga dårlig lønnsomhet Mister rollen som den sikre lokale investor Ikke lenger blir noen lokal samfunnsbygger Konsekvensene for sentrum kan bli dramatiske på sikt. Leieprisene i sentrum er mye lavere enn i kjøpesenteret, men driftskostnadene er betydelig høyere for en sentrumsgård. I mange byer og tettsteder som har fått sine kjøpesentra, er leieprisene i sentrum nå så lave at de eieren etter hvert får problemer med vedlikehold og oppdatering av lokalene. Dette gjør lokalene endra mindre interessante å leie, og inntektene går ytterligere ned. Man kommer inn i en ond sirkel som fort kan føre bygningsmassen i sentrum inn i forfall. Med noen 10-år i tidsforskjell har dette til de grader skjedd i mange amerikanske byer. Det er verd å merke seg at de mest sårbare er mindre byer og tettsteder. Som nevnt tidligere fører utviklingen også til at mindre profilerte butikker overtar sentrumslokalene, og sentrum blir mindre interessant å besøke. Dermed avtar også bruken av sentrum, og miljøet blir gradvis borte. Man skal heller ikke glemme at sentrum på mange måter er byens/stedets identitetsbærer. Identiteten og særpreget forsvinner fort når det meste av handelen havner i kjøpesenteret. Konsekvensene for samfunnsøkonomien er et kapittel for seg. Den viktigste konsekvensen er kanskje at eksterne kjøpesentereiere tar med seg kapitalen ut. De pengene som den lokale gårdeieren før tjente og investerte lokalt, tar nå kjøpesentereieren med seg ut av lokalsamfunnet. Knapt en krone av fortjenesten blir reinvestert lokalt. Totalt eksporteres et 2-sifret antall milliarder i husleieinntekter fra det regionale Norge hvert år på denne måten! Det kan være grunn til å spørre seg om dette er bedre enn handelslekkasjen som ofte er bakgrunnen for at kommunene ønsker kjøpesentrene velkommen Kjøpesentrene er generatorer for kjedebutikker, først og fremst de sentralt eide og styrte. Disse kjedene gjør det samme som sentereierne med pengene de tjener: De flytter dem fra der de tjenes til hovedkontoret som gjerne ligger i Oslo, eller ofte i et annet lant, og reinvesterer ingen ting lokalt. Også eksternt eid varehandel flytter flere 10-talls milliarder kroner vekk fra det regionale Norge. Det er et faktum at lokale butikkeiere stort sett investerer og forbruker sin fortjeneste lokalt, på samme måte som gårdeierne. Konkurransen fra kjøpesentrene gjør at det blir færre lokale butikker, og at de som overlever har lavere inntjening. Også dette er et sluk for lokal investeringskapital som forsvinner ut av lokalsamfunnene. Lokale butikker slipper ikke så lett inn i kjøpesentra, fordi de har for lav omsetning pr kvm. Kjøpesentrene har omsetningsbasert husleie, og unngår derfor utvalgsvarebutikker som satser på kvalitet og noe høyere avanse for å kunne yte nødvendig service. 4
5 De store volumbutikkene som gjerne også trekker mye publikum til byen, havner imidlertid i sentrene. Butikkene som blir igjen i sentrum, blir dermed betydelig vanskeligere å drive. Vi må akseptere at kjedebutikkene er kommet for å bli. Ulempen for sentrum er at kjedebutikkene havner på kjøpesenteret. Dersom de store publikumsmagnetene derimot hadde satset på tradisjonelle butikklokaler i sentrum, ville de trukket publikum dit slik at også lokale butikker fikk bedre mulighet til å overleve. I stedet overføres stadig mer av handelen til kjøpesentrene. Når handel flyttes på denne måten har det konsekvenser som de færreste er klar over. Typiske kjøpesenterbutikker omsetter for 5 mill. pr årsverk. P.g.a. annet og større utvalg og større behov for betjening omsetter typiske sentrumsbutikker for 2 mill. pr årsverk. Når vi da flytter 100 mill. i omsetning fra sentrum til kjøpesenter, kan det medføre at det blir 30 færre arbeidplasser i handelsnæringen i den aktuelle kommunen. 100 mill. 100 : 2 = : 5 = 20 Diff.: = mill. er ikke mye i denne sammenheng. I byer er i omsetning pr innbygger i varehandelen (ekskl. bil og bensin) ikke langt fra sannheten. Det viser noe av perspektivet. = 30 tapte årsverk Handelsparker utenfor byer og tettsteder er et nytt fenomen som ikke gjør situasjonen bedre for sentrum. Ved å reise egne bygg for de forskjellige virksomhetene unngår man å komme over grensen på 3000 kvm, og får derfor lettere godkjenning. Det er først og fremst volumvarer som selges i slike handelsparker. Det betyr at en forholdsvis stor andel av omsetningen havner her. Likevel er det behov for å øke omsetningen, og siden man har god plass blir butikker som etablerer seg her sterke eksponenter for Bransjeglidning. Bransjeglidning er et fenomen i tiden som gjør det ytterst vanskelig for ikke å si umulig å detaljregulere handelsnæringen. Det handler om at en bransje tar inn varer fra andre bransjer i sitt utvalg. Ikke hvilke som helst varer, men typiske bestselgere. Dette blir fort kritisk for sentrumshandelen som enn så lenge er kjent for sine spesialbutikker. Problemet er at en spesialbutikk er helt avhengig av å kunne omsette bestselger produktene for å ha råd til å holde alle spesialproduktene på lager. Disse produktene har ikke så høy omsetningshastighet, og de binder mye kapital. Når de store varehusene i handelsparkene overtar mye av den lønnsomme omsetningen, forsvinner fort hele grunnlaget for spesialbutikken. Jernvarekjeden Jernia er et godt eksempel på denne type bransjeglidning. I salgsbrosjyrer fra Jernia finner man nå elektriske artikler som vaffeljern, miksere, mikrobølgeovner, vannkokere og brødristere. Dessuten glass, krus og stentøy, belysning, radioer, CD og DVD spillere, sports- og turutstyr. Til og med fargehandelens beste malingsprodukter selges nå hos Jernia. 5
6 Er nisjebutikker løsningen for sentrum, slik det legges opp til i noen kommuneplaner? De som hevder dette har mistet et poeng på veien. Nisjebutikk er en metafor, og man må i denne sammenheng ikke glemme hva en nisje er; et hulrom i en vegg. For å kunne ha en nisje må man ha en vegg. Den veggen som nisjebutikken står i, består av store, kjente butikker som trekker folk til sentrum. Når denne veggen flytter til kjøpesentra og handelsparker, forsvinner grunnlaget for nisjebutikkene. Slike butikker har ikke økonomi eller markedskraft nok til å trekke stort nok publikum selv. De overlever ved at kanskje én av hundre oppdager dem og finner dem interessante når de er i byen for å handle i andre butikker. Er da løsningen å innføre nye og strenge restriksjoner og reguleringer? Erfaringene viser at heller ikke dette fører til ønskede resultater. Den rikspolitiske bestemmelsen om forbud mot nye eksterne kjøpesentra i perioden førte bl.a. til en kraftig satsing på sentrumsbaserte kjøpesentra. Trondheim sentrum fikk på bare to år i denne perioden 3 nye kjøpesentra i sentrum. Det gikk i betydelig grad ut over det tradisjonelle sentrum, som i en lang periode var preget av ledige lokaler, og store deler av sentrum har fortsatt problemer med å få gode leietakere. Kristiansund er en av byene som har lignende erfaringer (se kommentar til slutt) Hva kan da være løsningen for sentrum? Svaret er like innlysende som enkelt: Sentrum må gjøres mer interessant som handelsarena. Det må bli mer attraktivt å etablere seg i sentrum! Det er mange oppgaver som må løses for å bedre sentrums omdømme i handelsnæringen. Kommunene sitter med mye av ansvaret. Langvarige gravearbeider med dårlig tilgjengelighet som følge har forårsaket utallige konkurser i norske byer. Lite gjøres for å minimere ulempene for de som er avhengige av at kundene kommer. Dette handler ikke bare om at det skal være praktisk mulig å komme frem. Det må være så enkelt at publikum fortsatt velger å handle i området i stedet for å kjøre andre steder. Det er bare publikum som vet svaret på spørsmålet om fremkommeligheten er god nok. Dersom sentrum skal bli mer attraktivt som etableringsarena, er det helt nødvendig at kommunen tar sitt vertskapsansvar på alvor. I en situasjon hvor de beste butikkene kan velge hvor de skal være, er det ikke så merkelig at de velger kjøpesenteret. Der har de bare ett vertskap å forholde seg til: Kjøpesentereieren. I sentrum har de to: Gårdeieren og kommunen. Kjøpesenteret har alt å tjene på å legge best mulig til rette for leietakerne, og disse merker det knapt når fysiske inngrep som gravearbeider etc. må gjøres. På kjøpesenteret skjer slike ting gjerne om natten, eller i det minste på en slik måte at verken leietakere eller publikum opplever ulemper. 6
7 Den manglende forutsigbarheten er kanskje sentrums største problem. Inngrep og begrensning i tilgjengeligheten skjer ofte på kort varsel, og skadebegrensningene blir desto større. Bl.a. fordi butikkene ikke har kunnet ta endringene med i vurderingen i forbindelse med sine vareinnkjøp. I mange bransjer bestilles varene et år i forveien. Særlig for nyetablerte butikker kan slike uforutsette begrensinger medføre katastrofe. Det koster fort 5 10 millioner å etablere en ny butikk, og man er temmelig avhengig av uproblematisk drift den første tiden for å kunne forsvare en slik investering. Kanskje ikke så merkelig at kjøpesenteret blir løsningen. Det er også nødvendig å tilpasse sentrum for at det skal bli attraktivt. For eksempel gjennom å legge egne områder til rette for virksomheter som har behov for mye varetransport. Det er mye å hente i logistikkrelatert planlegging av bysentra, i stedet gjøres det i fylkesdelplanene unntak for tunge og plasskrevende varer når det gjelder begrensninger i eksterne etableringer. Gårdeierne må dessuten tilpasse lokalene til nye krav i markedet. Mange butikker vurderer ikke sentrum fordi lokalene ikke passer dem. For å lykkes må Kommunen og gårdeierne samarbeide om slike nødvendige tiltak. Kanskje må kommunen ta initiativet til et slikt samarbeid, fordi gårdeierne ofte er en uensartet og mindre profesjonell gruppe. Å være gårdeier er vanligvis ingen profesjon, og det krever ingen kompetanse eller bakgrunn. En forutsetning for å lykkes med de fleste tiltakene fra gårdeierne som er nevnt nedenfor, er dessuten en organisering som må gå betydelig lenger enn en vanlig foreningsmodell. For å kunne konkurrere om leietakere og legge forholdene til rette, må gårdeierne innhente kunnskap om demografi, forbrukermarkedet og leietakermarkedet. De må finne ut hvilke bransjer og butikker sentrum mangler, vurdere hvem som kan lykkes best i deres by, og bli enige om hvordan de skal få de aktuelle butikkene til å etablere seg. Dette handler om å avdekke markedets behov, finne ut hvordan behovene kan dekkes og legge opp en strategi for hvordan de kan konkurrere med kjøpesentrene om leietakere som de mener bør være i sentrum. Et nødvendig grep vil bli å etablere et apparat som kan stå for kontakten med leietakermarkedet. Et moment som gårdeierne i sentrum må ta høyde for, er at de profesjonelle leietakerne de helst bør sikre seg ikke leter etter ledige lokaler. Lokaler som har blitt tomme får ødelagt sitt renommé, og profesjonelle butikkeiere vil derfor heller overta lokaler som er i drift. For å kunne betjene slike interessenter er det nødvendig å ha oversikt over leiekontraktene; hvem som eier lokalene, hvor lenge kontraktene gjelder, og kanskje dagens leiepris. Det betyr at man må legge til rette for konkurranse om lokaler som allerede er utleid, en konkurranse som i dag er fraværende i norske byer. Det er en stor oppgave å mobilisere gårdeiere til en slik felles innsats. Likevel er nok dette den eneste veien å gå. Sentrum skal ikke beskyttes mot konkurranse, men settes i stand til å tåle den. Oppgaven må fordeles mellom gårdeiere og kommune som er de partene som har størst interesse av dette. Kommunen fordi den har investert i og eier all infrastruktur som bør utnyttes før man bygger ny andre steder, og fordi byspredning har store skadevirkninger på miljøet. Gårdeierne fordi inntjening og verdi på eiendommene står og faller med sentrums attraktivitet. 7
8 Jeg er for tiden engasjert som prosjektleder av kommunene i Kongsberg, Hamar og Røros nettopp med det formål å begrense skadevirkninger av utviklingen, basert på å sette sentrum i stand til å konkurrere om leietakerne. Erfaringene så langt viser at dette absolutt er en vei å gå. Kristiansund kan stå som eksempel på hva som kan skje når man åpner nye kjøpesentra uten at verken gårdeiere eller kommune har noen strategi for å bevare vitaliteten i resten av sentrum. Det nye kjøpesenteret Storkaia Brygge åpnet i sentrum av byen høsten 2005, og skulle være løsningen på den svekkede vitaliteten etter kjøpesenteretableringene på Løkkemyra utenfor byen. Jeg var noen år styreformann i sentrumsselskapet Kristiansund Sentrum AS, og advarte da kommunen mot konsekvensene om det ikke samtidig ble arbeidet med strategi for resten av sentrum. Dessverre uten at det førte til noe. 9 måneder etter åpningen av Storkaia brygge la jeg turen om Kristiansund for å se hvordan det hadde gått. Innenfor en radius på 350 meter fra kjøpesenteret kunne jeg fotografere 17 ledige lokaler, i tillegg til at to av byens største butikker var på flyttefot til Løkkemyra. En dramatisk situasjon for en liten by med bare innbyggere. 8
Kjøpesenter ven eller fiende for kommunane?
Kjøpesenter ven eller fiende for kommunane? Foredrag 21.08.07 på konferansen Tettstaden som drivkraft på Voss. Av selvstendig rådgiver i sentrumsplanlegging, Odd S. Midtskog odd.midtskog@nymedia.no Tlf.
DetaljerHandel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum
Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste og nest viktigste årsak slått sammen (%) 60 50 40 30 20 10 0 53 20 17 14 12 4 2 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Frisør, bank, post
DetaljerHandelsutvikling i Norge. - Hva skjer?
OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra
DetaljerHvorfor må byer og tettsteder ha et sentrum?
OK Hvorfor må byer og tettsteder ha et sentrum? Tidligere: Sentrum var den eneste markedsplassen Logistikk gjorde andre markedsplasser uaktuelle i byer med norsk størrelse I dag: Logistikkproblemene er
DetaljerHandel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum
OK Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste årsak til besøk (%) 35 30 25 20 15 10 5 0 32 17 13 12 10 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Egen arbeidsplass Frisør, bank, post Treffe
DetaljerHandelen i norske bysentra sliter det blir det ikke mye vitalitet av!
OK Handelen i norske bysentra sliter det blir det ikke mye vitalitet av! Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste årsak til besøk (%) 35 30 25 20 15 10 5 0 32 17 13 12 10 2 Varehandel
DetaljerBysentra ligger i ruiner!
OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt
DetaljerSentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service
Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-
DetaljerHandelsutvikling i Norge. - Hva skjer?
OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra
DetaljerSentrumsgårdene i Haugesund
Sentrumsgårdene i Haugesund BYLIVKONFERANSEN 2017 Næringslivet som medspiller - Perspektiv fra en eiendomsutvikler Haugesund, 18. oktober 2017 Sentrumsgårdene Etablert 2003 som Haugesund Gårdeiergruppe.
DetaljerHva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?
Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord 1.-2. oktober 2014 Kjersti Visnes Øksenholt Forsker
DetaljerHva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?
Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore
DetaljerGod løpende inntekt på 3,8 %
God løpende inntekt på 3,8 % (tilsvarer hele 5,8 % bankrente etter 2 % inflasjon) (tilsvarer hele 6,5 % bankrente etter formueskatt) Butikk-utleie er mindre arbeid og stort sett bedre lønnsomhet enn leilighets-utleie
DetaljerHvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?
Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og
DetaljerOrdfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT
Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag
DetaljerFrokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept
Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt
DetaljerDe lokale aktørene Utfordringer og muligheter
De lokale aktørene Utfordringer og muligheter Avfallsdagene Torsdag 8. mars 2012 Kari Merete Moen Volle Daglig leder J O Moen Miljø AS Jeg vil si litt om : Hvem er J O Moen? Hva kjennetegner de lokale
DetaljerVil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?
Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
Detaljer530 mill OMSETNING BESØKENDE ANTALL BUTIKKER m² AREAL. AMFI Elverum
530 mill OMSETNING 1 890 801 BESØKENDE 35 ANTALL BUTIKKER 20 000m² AREAL AMFI Elverum Thon Eiendom - AMFI Elverum AMFI Elverum AMFI Elverum er det største kjøpesenteret i Østerdalen, og i 2013 gjennomgikk
DetaljerVårt mål er å skape en markedsplass for næringseiendom
Ser du det vi ser? Vårt mål er å skape en markedsplass for næringseiendom Nå er det komplette fagmiljøet for næringseiendom på plass Vi har samlet den beste fagkunnskapen i ett og samme hus. Forvaltere,
DetaljerTuben Storhandel - for hjem og fritid!
Tuben Storhandel - for hjem og fritid! Semsbyveien 124 Nærmarked på over 100 000 mennesker. Butikklokaler og kontorer til leie. Nærmarkedet pusser opp for 1,3 milliarder kroner pr år! Andebu Horten Revetal
Detaljer595 mill OMSETNING (2017) BESØKENDE (2017) ANTALL BUTIKKER m² AREAL. Jærhagen
595 mill OMSETNING (2017) 1 337 078 BESØKENDE (2017) 60 ANTALL BUTIKKER 65 000m² AREAL Jærhagen Thon Eiendom - Jærhagen Jærhagen Jærhagen ligger i sentrum av Klepp på Jæren, like utenfor Stavanger. Butikkmiksen
DetaljerFremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder
Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:
DetaljerFEM REGLER FOR TIDSBRUK
FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I
DetaljerHandel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum. Anders Tønnesen Forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Innlegg konferanse Endurance,
Handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum Anders Tønnesen Forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Innlegg konferanse Endurance, 27.11.2015 Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Arealbruk
DetaljerEn god idé kan bli god butikk
En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi
Detaljer496 mill OMSETNING (2018) BESØKENDE (2018) ANTALL BUTIKKER m² AREAL. AMFI Svolvær
496 mill OMSETNING (2018) 1 384 634 BESØKENDE (2018) 33 ANTALL BUTIKKER 14 065m² AREAL AMFI Svolvær AMFI Svolvær AMFI Svolvær åpnet i 2005, ligger sentralt turistmagneten Lofoten og har stor tilgang på
DetaljerSande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.
Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerWEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340
Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage
Detaljergylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg
Detaljer348 mill OMSETNING (2018) BESØKENDE (2018) ANTALL BUTIKKER m² AREAL. AMFI Verdal
348 mill OMSETNING (2018) 1 048 762 BESØKENDE (2018) 30 ANTALL BUTIKKER 8 893m² AREAL AMFI Verdal AMFI Verdal AMFI Verdal er et trivelig kjøpesenter med spennende butikker, reisebyrå, apotek, renseri,
DetaljerFilm 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.
Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerB R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer
B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon
DetaljerFARSUND SENTRUM SENTRALT BUTIKKLOKALE TIL LEIE
FARSUND SENTRUM SENTRALT BUTIKKLOKALE TIL LEIE STRANDGATA 14 BTA INK ANDEL FELLESAREAL 78 - m² OPPDRAGSNUMMER: 6213046 BYGGEÅR Ca. 1900 Prisantydning 7.000,- + omk. pr.mnd. REIDAR BØE EIENDOMSMEGLER MNEF
Detaljerv/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser
v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet
Detaljer380 mill OMSETNING (2018) BESØKENDE (2018) ANTALL BUTIKKER m² AREAL. AMFI Otta
380 mill OMSETNING (2018) 725 320 BESØKENDE (2018) 24 ANTALL BUTIKKER 11 799m² AREAL AMFI Otta AMFI Otta AMFI Otta ligger sentralt på Otta og er det største senteret i Gudbrandsdalen, beliggende rett ved
DetaljerTorghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum
Torghallen helsesenter Ålesund helse i sentrum g, amt gsar, 2 ed al ute like Torghallen Helsesenter. Nå kan dere være med på å skape et nytt og moderne fullservice helsesenter i hjertet av Ålesund. Eiendommen
DetaljerVi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER
ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan
DetaljerRETAIL PROPERTY INVESTERING OG UTVIKLING AV HANDELS- EIENDOMMER
RETAIL PROPERTY INVESTERING OG UTVIKLING AV HANDELS- EIENDOMMER JON H. DAHLBERG ÅRSTAD DIREKTØR, NEWSEC ADVICE 8.10.2014 REFERANSER PORTEFØLJEVURDERINGER OLAV THON GRUPPEN Kontorporteføljen og Kjøpesenterporteføljen
DetaljerBy og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm
By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm Vi skal utrede hvordan samspill kan føre 2l økonomisk vekst En streng håndtering av årsakssammenhenger De9e er vi i gang med nå.
DetaljerSelgerprogrammet for Kongsberg Næringsforening. Butikkøkonomi Svinn Mersalg og lønnsomhet
Selgerprogrammet for Kongsberg Næringsforening Butikkøkonomi Svinn Mersalg og lønnsomhet Butikkøkonomi, del 1: Kalkulasjon Prosentregning Bruttofortjeneste Rabatter Svinn Kalkulasjon Beregne hva vi må
DetaljerRegionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS
Regionale markeder Det er store forskjeller i regionale markeder, og noen områder gir bedre resultater enn andre. Demografi, geografi, kultur og handlevaner er faktorer som i betydelig grad bestemmer om
DetaljerFORHOLDET TIL LEIETAKER VED UTLEIERS REHABILITERING. 3. mars 2016 Marit Elisabeth Jensen & Christopher Borch
FORHOLDET TIL LEIETAKER VED UTLEIERS REHABILITERING 3. mars 2016 Marit Elisabeth Jensen & Christopher Borch 1 INNLEDNING Tema for foredraget Vår befatning med problemstillingen Videre plan 2 KORT OM EGER-PROSJEKTET
DetaljerHandelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013
Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerUtviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013
Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen
Detaljer376 mill OMSETNING (2018) BESØKENDE (2018) ANTALL BUTIKKER m² AREAL. AMFI Nordfjord
376 mill OMSETNING (2018) 1 064 252 BESØKENDE (2018) 24 ANTALL BUTIKKER 9 753m² AREAL AMFI Nordfjord AMFI Nordfjord AMFI Nordfjord har en sentral beliggenhet i regionssenteret Nordfjordeid, og er et veletablert
Detaljer1 117 mill OMSETNING (2018) BESØKENDE (2018) ANTALL BUTIKKER m² AREAL. Østfoldhallene
1 117 mill OMSETNING (2018) 1 592 893 BESØKENDE (2018) 65 ANTALL BUTIKKER 34 612m² AREAL Østfoldhallene Østfoldhallene Østfoldhallene er et av de største kjøpesenteret i Østfold og ligger midt i mellom
DetaljerKjøpesentre redder byene
NUMMER 3 > 2008 om design og arkitektur Designer gårdsturisme side 16 Landskap ble logo side 24 Kjøpesentre redder byene Arkitekturlektor mener kjøpesentre gir positiv byutvikling. side 8 Lovpriser kjøpe
Detaljer199 mill OMSETNING (2018) BESØKENDE (2018) ANTALL BUTIKKER m² AREAL. Grønland Basar
199 mill OMSETNING (18) 915 053 BESØKENDE (18) 19 ANTALL BUTIKKER 3 1m² AREAL Grønland Basar Grønland Basar Grønland Basar er et attraktivt bydelssenter på Grønland i Oslo, en bydel med mangfoldig og erkulturelt
DetaljerNorsk Sentrumsutvikling (NSU)
Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Etablert i 2011 (1987) av 45 medlemsbyer / sentrumsorganisasjoner Samarbeider med- og støttes økonomisk av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Erfaring, kunnskap og fakta
DetaljerByutvikling gjennomføring og grunneiersamarbeid
Byutvikling gjennomføring og grunneiersamarbeid Oslo 22.03.2017 Jan Willy Føreland Komplisert eiendomsstruktur Særlig krevende å utvikle sentrum Sett fra gårdeier og investor Motivasjon/interesse for utvikling
DetaljerVelkommen til workshop om byutvikling
Velkommen til workshop om byutvikling Bakgrunn, mål og hensikt Handels og servicenæringen i store endringer Realisering av Kommuneplan/ Næringsstrategien Hva skjer i sentrum når ny E 134 åpner august 2019?
DetaljerKommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7
Versjon mars 07- Side 1 av 7 Innhold Innledning...2 Kommisjoner...3 Forvaltningsgebyr...4 Månedlig avgift...5 Års Avgift...6 Time Avgift...6 Sucsess avgift...6 Blanding...6 Konklusjon....7 Copyright FinanceCube
DetaljerSlipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012
Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012 3 spørsmål: Hva er Slipp oss til - ungdom inn i landbruket? Hvorfor står mange gardsbruk ubebodde? Hvordan
DetaljerRikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet
DetaljerVERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2
25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser
DetaljerSMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år
FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.
DetaljerKjøpesenter til salgs som eiendomsselskap
Kjøpesenter til salgs som eiendomsselskap Kjøpesenter med gode og langsiktige leietakere i Hundvåg sentrum For nærmere informasjon, kontakt.: Kristian Kleiberg tlf. 51 91 00 55 / kristian.kleiberg@mork-partners.no
DetaljerAdvokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:
Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier
Detaljer21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine
21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på
DetaljerHvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?
Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by? Terje Kaldager, KMD Kristiansand 18.juni 2014 Fremdriften Utvikling av handelen Integrering av handel i byen Hva er av anbefalinger? Hva bør handelen vurdere?
DetaljerHandelsutvikling i Hamar-regionen
1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn
DetaljerAgenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010
Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig
DetaljerBrusenteret. Utleie Prospekt
Brusenteret Utleie Prospekt Forvalter og eier av Brusenteret: ET senter med stort potensial KONTAKTPERSON FOR brusenteret: SJEKK- PUNKT SEKTOR Viktige tiltak som skal bidra til å styrke kjøpesentrenes
DetaljerEn god idé kan bli god butikk
En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Hva kan Sektor bidra med? Hva koster det å bygge butikk? En butikk trenger
DetaljerByutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak
Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning
DetaljerNoen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark
Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser
BOKMÅL Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser Anbudssamarbeid er blant de alvorligste former for økonomisk kriminalitet. Anbuds samarbeid innebærer at konkurrenter samarbeider om priser og
DetaljerINTERPELLASJON. Innledning: Fra: Birger Meinhardt Levanger FrP
Fra: Birger Meinhardt Levanger FrP Innledning: INTERPELLASJON Levanger kommune vedtok i kommunestyremøte den, 24. november 2004 jf sak 0073/04, å kjøpe eiendommen Rinnleiret leir, gnr. 253, bnr. 5 for
Detaljer3 208 mill OMSETNING BESØKENDE ANTALL BUTIKKER m² AREAL. Strømmen Storsenter
3 208 mill OMSETNING 5 594 307 BESØKENDE 196 ANTALL BUTIKKER 70 000m² AREAL Strømmen Storsenter Thon Eiendom - Strømmen Storsenter Strømmen Storsenter Strømmen Storsenter er Norges største senter i antall
DetaljerRotary Brumunddal 17.06.2013
Rotary Brumunddal 17.06.2013 1 Kjernevirksomhet Utvikle og forvalte næringseiendom og det potensiale som er til leiligheter Eie minimum 50% av selskap og ha driftsansvar Regionalt fokus nærhet til kundene
DetaljerRom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10
Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,
DetaljerNagelgården 6, 5004 BERGEN. Utleie. Ca. 160-1500 kvm BTA. Kontorlokaler med sjel i maritime omgivelser ved sjøkanten i Bergen sentrum
Nagelgården 6, 5004 BERGEN Utleie Kontorlokaler med sjel i maritime omgivelser ved sjøkanten i Bergen sentrum Ca. 160-1500 kvm BTA INNHOLD 02 03 07 13 Informasjon om eiendommen Andre opplysninger Vedlegg
DetaljerVår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier
Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at
DetaljerKremmertorget. Utleie Prospekt
Kremmertorget Utleie Prospekt 1,4 MILL BESØKENDE I ÅRET Butikkmiks Kremmertorget 93% LIKER BUTIKKMIKSEN Mat og Drikke18% Servering 4% Klær sko og reiseeffekter 34% Annen detaljhandel 0% Spesialbutikker
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31
SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak
DetaljerByggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015
Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min «pukk og grus»
DetaljerAttraktive bomiljø - kommunal rolle
Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og
DetaljerVedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne
Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes
DetaljerHandel, tilgjengelighet og bymiljø Hva kan byene gjøre for å styrke handelen i sentrum?
Handel, tilgjengelighet og bymiljø Hva kan byene gjøre for å styrke handelen i sentrum? Sentrumskonferansen 2015 i Stavanger Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, Kollektivtrafikk, areal-
DetaljerInnlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond
Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er
Detaljer- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt
ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/
DetaljerEksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1
Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til
DetaljerPROSPEKT. Strandveien 43 Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, 5 minutt fra Trondheim sentrum.
PROSPEKT Strandveien Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, minutt fra Trondheim sentrum. Strandveien Et topp moderne signalbygg oppført av Veidekke Entreprenør AS for Obos Næringsbygg nærmer
Detaljerm mill 1,2 mill FORVENTET OMSETN UTLEIEPROSPEKT TOTALAREAL LEIETAKERE BESØKENDE 2016 PARKERING (UTE OG INNE)
UTLEIEPROSPEKT amfi raufoss EIER: Coop Norge Eiendom BYGGEÅR OG UTBYGGINGER: Senteret ble AMFI Raufoss ved utvidelse i november 2013. FORVALTET AV Amfi Drift AS m 2 kr TOTALAREAL 15 700 FORVENTET OMSETN.
DetaljerFysisk aktivitet og næring i 2020 mulige konsekvenser for i dag
Fysisk aktivitet og næring i 2020 mulige konsekvenser for i dag Byrådsavdeling for finans, kultur og næring Bergen kommune Henning Warloe, byråd for kultur, næring og idrett Byrådsavdeling kultur, næring
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerTROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag
TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet eller hus? Trolldalen har litt av
DetaljerTROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag
LAMPHOLMEN TENNFJORD TROLLDALEN TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet
DetaljerPURE Water. PURE - The professional solution The ultimate environmental choice - without costing the Earth
PURE Water PURE - The professional solution The ultimate environmental choice - without costing the Earth Litt om Selskapet The Pure Water Co. er et Norsk selskap med Norske eiere, og ble startet opp i
DetaljerTilbakemelding fra aktørene på Solsiden
Vedlegg 1. Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Administrasjonen har i saken anbefalt å holde Skagenkaien stengt for trafikk i 3-ukers perioden mellom Stavanger Major og Gladmat. Varetransport tillates
Detaljernæringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter
næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter Beliggenhet Oasen Storsenter - Austbøveien 16, 5542 Karmsund Oasen Storsenter ligger
DetaljerGod tekst i stillingsannonser
God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
Detaljer