Strindheim og Rosenborg skole. Vurdering FOR læring. Foto: Carl-Erik Eriksson

Transkript

1 Strindheim og Rosenborg skole Vurdering FOR læring Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Presentasjon To sentrumsskoler i Trondheim: Strindheim barneskole er avgiverskole til Rosenborg ungdomsskole Tre lærere: Vibeke Sandvik, engelsk 4. trinn Elin Hernes, norsk 5. trinn Lise Wang Eriksen, norsk 9. trinn

3 Mål for timen Vise eksempler på hvordan man kan lage kriterier sammen med elevene Vise ulike vurderingsformer Vise effektiv underveisvurdering og hvordan vi kan involvere elevene i læringsarbeidet Vise tre praksisfortellinger fra tre lærere

4 Prinsipper i læringsarbeidet Elevene skal: forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem få tilbakemeldinger som forteller dem hva som er forventet av dem få råd om hvordan de kan forbedre seg være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: Underveisvurdering i fag. Udir

5 Praksis ved Strindheim: Forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Ukens læringsmål for alle fag står på ukeplanen Noen trinn har også målene hengende synlig i klasserommet Utvalgte oppgaver blir vurdert ut i fra kriterier og måloppnåelse Målet er at elevene skal forstå hva de skal lære, hva som er forventet av dem, og hva som er kvalitet

6 Får tilbakemeldinger som forteller dem hva som er forventet av dem og få råd om hvordan de kan forbedre seg Organisering av undervisningen er viktig for å få tilstrekkelig tid til individuell tilbakemelding Kontaktsamtalen hvor vi setter faglige og sosiale mål for eleven Elevsamtale hvor vi følger opp målene som ble satt på kontaktsamtalen Underveisvurdering Mappevurdering

7 Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Elevene deltar i arbeidet med å sette kriterier for et arbeid ved utvalgte oppgaver (Vi viser våre første erfaringer i forhold til kriterier og kjennetegn) Måloppnåelsen kan hjelpe dem med å se hvordan de kan utvikle seg Kameratvurdering Egenvurdering

8 Praksis ved Rosenborg Mye av det samme som ved Strindheim Læringsmål synlig for elevene (på planer og i klasserom) Utviklingssamtale og elevsamtale Skole-hjemgruppe 3 foreldre, 4 lærere og 2 elever: forslag til mal utvikles videre Lage kriterier med elever Felles utforming av mål og kriterier for hel- og halvdagsprøver Grunnleggende ferdigheter i lesing utviklingsarbeid med felles fokus på kompetanseheving for hele personalet, 4*0,5 time i uka. Retteark i matematikk. Synliggjør områder elevene skal utvikle seg på med fargekoder. Visuelt. Prinsipper fra Mappevurdering (eksempelvis: KuH, 2.fr.s, norsk, samfunnsfag, naturfag)

9 Organisering og veien fremover VFL-nettverksgruppen består av ledelse (fagledere på hvert trinn og rektor) og spes-ped-rådgiver. Mål: Felles utviklingsarbeid for hele skolen. Alle skal delta. Første steg: Synliggjøring av mål på ulike områder Andre steg: Grunnleggende ferdighet lesing BISON (før-, underveis- og etterlesing) Leseark Tredje steg: Plangruppe Utvikling av felles årsplaner Fagseksjoner Fra kompetansemål til læringsmål Fjerde steg: Veien videre Utviklings- og elevsamtalen videreutvikles Ferdigstille, iverksette og evaluere årsplan

10 Praksisfortelling 1: 4.trinn Strindheim Startet på 3. trinn med oppgaver med kompetansemål og kriterier Ble utfordret til å ta med elevene i å sette kriterier og kjennetegn Bruker engelskverket Stairs, og hadde nettopp arbeidet med temaet: The House I lyttekrok fikk så elevene mulighet til å komme med forslag til kriterier og kjennetegn i forhold til at vi skulle skrive om huset The House

11 Mappeoppgave

12 Fikk mange gode diskusjoner rundt kriterier og kjennetegn Elevene var veldig opptatt av lengde og rettferdighet Jeg var sekretær Gjorde dette i 3 grupper og kom fram til en felles utforming

13 Mappeoppgave

14

15 Kommet fram til et likt oppsett som vi har brukt i engelsk og norsk Lett å kjenne igjen Elevene kjenner figurene / fjesene og vet hva de representerer Vi har arbeidet med klokka på engelsk og elevene visste at de skulle ha en mappeoppgave etter å ha arbeidet med temaet noen uker Elevene skal så to og to skrive forslag til kriterier og kjennetegn for oppgaven Oppgaven har vi formulert ut sammen i lyttekrok

16

17

18 Praksisfortelling 2 Strindheim 5.trinn

19

20

21

22

23

24 Kompetansemål fra Kunnskapsløftet presentere et fagstoff muntlig, med mottakerbevissthet og ved bruk av digitale hjelpemidler, manus, stikkord og punktliste som støtte for framføringen lytte til andres presentasjoner og gi uttrykk for eget utbytte

25 Hva er kriterier? = kjennetegn på oppnåelse av mål Er kjent og synlig Du når målet når du oppfyller kravene Utarbeides av lærere i samarbeid med elever Lurt om de lages med utgangspunkt i eksempler (hva er knallbra? Hvorfor?) Er utgangspunkt for konkret tilbakemelding Belyser kvalitet OG innhold

26 Kriterier for muntlig framføring

27 Praksisfortelling 3: Rosenborg skole 8.trinn Oppstart norsk: 8. trinn dramatisering av eventyr Kompetansemål: gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesinger, rollespill og dramatisering tilpasset ulike mottakere. Godbiter fra generell del (lett å glemme): mestre utfordringer sammen med andre dyrking av kreative evner foreldrene er en viktig del i samarbeidet om den enkeltes elev og skolens miljø se ting i sammenheng

28 Forarbeid Mål for perioden: - Elevene skal lage en dramatisering av et kjent folkeeventyr - Elevene skal lage kriterier for dramatiseringen - Presentere dramatisering for foreldre på klassens første foreldrekveld Dramapedagogisk undervisningstime: - Gruppevis lage tre stillbilder til viktige scener i kjente folkeeventyr - Two stars and a wish: Gruppene ser på hverandres arbeider gir spontane tilbakemeldinger

29 Utforming av kriterier sammen med elever Stasjonsundervisning: Ulike stasjoner knyttet til lesing og samtale om de eventyrene vi jobbet med i dramatime Stasjon 4: Skrivebua: I denne perioden skal dere gruppevis lage en dramatisering av et eventyr. Tenk på hva du synes er viktig for en knallgod dramatisering du kunne tenke deg å se. Skriv ned ei liste med minst fem krav som gjelder for en fantastisk dramatisering av et eventyr. Skriv på et blankt ark som ligger på stasjonen med kriteriene til neste post: responsstasjonen.

30 Etterpå: Stasjon 5: Responsstasjonen Elevene legger frem sine krav til en fabelaktig forestilling og diskuterer hva som er viktig. Lærer styrer ordet og skriver referat:

31 Elev Vegard Alex Kari Ola Frank Kriterier Leser høyt og fint. Gode skuespillera: Lev seg inn i det en gjør. Et godt poneg med det man gjør. Det må være en grunn til at man gjør sånn som man gjør. Hotte damer Man trenger et høydepunkt. Det kan være mange høydepunkt, men et stort Skuespillerne må se mot publikum slik at publikum føler at de er tilstedet. Ha innlevelse Prate høyt og tydelig Bra avslutning. Heltan dør ikke, de overlever alt. Et bra stykke Alle lever seg inn i rollen sin og ikke bare sitter og sier replikkene sine Effekter trenger kanskje noen effekter. Ikke glemmer hva man skal si Et bra høydepunkt: spenningskurven stiger. Eller flere spenningspunkt. Vi merker fort om et stykke blir kjedelig. Ikke stå med ryggen til. Mening med historien, Gode skuespillere lever seg inn i den rollen man får Artig Likt virkeligheten Kjedelig å se et skuspill du føler at du har sett mange ganger før. Kroppsspråk ikke stå stille Snakke høyt og tydelig Se på publikum Planlegge Innlevelse Konsentrasjon En bra story Levde lykkelig alle sine dager. Lage parodi på eventyret. Ender: Og så levde de lykkelig alle sine dager

32 Jakob Karoline Ida Tor Sander Snakke høyt og tydelig. Ikke ha ryggen til publikum Innlevelse: snakke som om du mener det. Snakke alvorlig ikke bare snakke. Finn opp ting gjøre noe originalt. Ha med de riktige tingene Skuespillerne trenger god innlevelse, kullisene må se bra ut Viktig at informasjonen kommer frem il publikum Spenning! Drama! Slik at det blir fengende. Artig Må holde konsentrasjonen Originalt: være noe nytt! Moderinserer eventyr Viktig at skuespillerne lever seg inn i rollen - mange eksempler! Men ikke overdriv! Hold roen når det skal være ro men lev seg inn. Ikke stå helt stille lev seg inn! Trykk på det man sier Si ting spennende eksempler: ikke som å chille på cafe, men exiting liksom Handling: innledning oppbygning - mål Et godt manus! Han som skriver manuser har god fantasi. Skuespillerne: lever seg godt inn. Omgivelsene i skuespiller ser bra ut. Publikum oppfører seg. Viktig at alle på gruppa deltar like mye Gjøre noe originalt av noe kjent. Snakke høyt og tydelig Ser på publikum Innlevelse leve seg inn i rollen Laate som det virkelig skjer det var en gang Tretallet det magiske

33 Eleven påvirker: Oppgaveteksten endres: de skal modernisere eventyret de har fått utdelt. Hva vil denne teksten bety i vår samtid? viktige tema og uttrykksmåter sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv Velger kriterier som vi skal vurdere: Manus, stemmebruk, kroppsspråk, arbeidsfordeling på gruppa og framføring

34 Vi lager skjema: Kriterier Fremragende Kompetent Under utvikling På begynnerstadiet Manus Manusskriptet leveres til avtalt tid og er korrekt ført med rollelister, replikker og sceneanvisninger. Manuskriptet har noen feil, men ingen mangler i rolleliste, replikker eller sceneanvisninger. Manuskriptet har mange feil, og mangler enten rolleliste eller sceneanvisninger. Manusskriptet har svært mange feil eller mangler både rolleliste og sceneanvisninger. Stemmebruk Alle i gruppen snakker med tydelig stemme slik at publikum kan høre alle replikkene. En i gruppen snakker med lav stemme slik at publikum ikke kan høre deler av framføringen. To eller flere i gruppen snakker med lav stemme slik at publikum ikke kan høre deler av fremføringen. Publikum kan ikke høre store deler av fremføringen. Kroppsspråk Alle i gruppene bruker tydelig kroppsspråk for å uttrykke tanker og følelser under presentasjonen. En i gruppen bruker ikke tydelig kroppsspråk for å uttrykke tanker og følelser under presentasjonen. To eller flere i gruppen bruker ikke tydelig kroppsspråk for å uttrykke tanker og følelser under presentasjonen. Gruppen står helt i ro og sier replikkene på scenen. Framføring Ingen i gruppen trenger sufflør for å huske replikker eller handlinger Gruppen trenger sufflør en gang under fremføringen. Gruppen trenger sufflør to fire ganger under fremføringen. Gruppen trenger sufflør fem eller flere ganger under fremføringen. Arbeidsfordeling Alle i gruppen deltar i flere dialoger. To eller flere i gruppen deltar i flere dialoger. Bare to personer i gruppen deltar i dialoger; de andre har enkeltreplikker. En eller flere i gruppen har ikke replikker.

35 Så starter arbeidet Skriver manus Sjuende far i hula (i Afganistan) RedHood i New York på tur med bigbite til bestemor på luksushotel Snehvit og kortvokste hjelpere i et fremmed land og med en innvandrerprins og forbudt kjærlighet Eiendomsmeglere og mafia som ulv mot tre små karer Den stygge andungen på ungdomsskolen (klassiker) Øver med manus og skjema Generalprøve med kompisvurdering Premiere med foreldre Suksess!

36 8Cs sjekkliste for en glimrende bokmelding Kompetansemål: Formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon Læringsmål: Elevene skal - møte andres leseropplevelser gjennom å lese bokmeldinger - lage krav til hva som må være med i egen omtale - Vurdere egne og medelevers muntlige og skriftlige tekster underveis og tilslutt Elevene får i lekse å lete i aviser og blader hjemme. Ta med bokomtaler og anmeldelser de synes ser spennende ut. Vi lager en samling med bokomtaler som gruppene får utdelt. De skal sammen lese alle omtalene velge tre for et nærstudium. Skrive ned punkter på hvorfor nettopp disse er så bra. Punktene samles på tavla og vi lager en sjekkliste på hva som MÅ være med på deres egen bokmelding. Eget arbeid kompisvurdering underveis endelig vurdering med muntlig fremlegg

37 Eleverfaringer Positivt Vi for vite vor god vi er Vi for vite hva vi kan bli bedre i Vi lærer av feilene våres Artig at vi kan bestemme Det er bra å vite hva som forventes av oss Lærer oss til å bli bedre til å skrive tekster

38 Eleverfaringer Negativt Man gruer seg ofte før man får tingen som er vurdert Man føler at man skal få alt høyt Det er negativt og få lav måloppnåelse. Hvis du er fornøyd med arbeidet blir du skuffet hvis du får lav Om vi har gjort så godt vi kan med en tekst og så får vi lavt er det littegrande ekkelt Man kan bli dårligere og miste selvtillit vis man gjør det dårlig Vi er redde for og få lav mål-oppnåelse. Vi kan føle oss dårlige og flaue

39 Foreldreerfaringer Positivt Viser nivået som eleven ligger på. Ut i fra det kan man individualisere læringen Eleven blir motivert ved fremgang Lærer har bedre kontroll på utviklingen Å se hva som kreves for å få høy måloppnåelse Fin trening for elevene med tanke på karakterer om noen år Det er godt å se hva gutten min mestrer og hva han må jobbe videre med. Lettere for meg å hjelpe til med lekser.

40 Foreldreerfaringer Negativt Xxx er en svært følsom gutt. Kan du tenkte deg hvordan det føles for xxx å være redd eller lei seg, for at han ikke har skrevet bra nok, eller langt nok, til å få full måloppnåelse. Ja, for han er smertelig klar over at det er det han etterstreber, men at han ikke gjør det bra nok til noen gang å kunne få det. Slik vi ser det er det ikke viljen det står på, men det stresset det skaper i xxx å aldri bli ferdig og faktisk bli rost for det.

41 Refleksjoner Begrepsbruken; høy, middels, lav. Tidsbruk. Hvor lang tid skal vi bruke sammen med elevene med utarbeidelse av kriterier og kjennetegn? Trenger vi nivådelte kriterier i alle læringsog vurderingssituasjoner?