Innholdsfortegnelse:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse:"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse: Utviklingstrekk og sentrale utfordringer s 4 Strategi og forebyggende tiltak Kredittilsynets strategi s 12 Forebyggende arbeid som tilsynsstrategi s 14 Utnyttelse av synergimulighetene s 18 Saker oversendt påtalemyndighetene s 19 Nye oppgaver s 19 Bank, finans og forsikring Utvikling og utfordringer Forvaltningssaker Dokumentbasert tilsyn og analyse Stedlig tilsyn Større saker Regelverksutvikling Regnskap og revisjon Regnskap Revisortilsyn Verdipapirhandel Generelle trekk Tilsynsvirksomhet Større saker Regelverksutvikling Eiendomsmegling og inkasso Eiendomsmegling I n kasso Internasjonal virksom het Granskingsutvalgets arbeid Kredittilsynets organisasjon Styret. Administrasjon og personale Økonomi Gjenstandene som er avbildet i årsmeldingen er laget av keramikeren Kari Christensen. Hun har hatt flere store utsmykningsoppdrag, og er representert med arbeider i en rekke norske og internasjonale museer og samlinger, blant annet Kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim og i Victoria and Albert Museum, London. FORSIDE: NATT Leirgods, 62x80 cm, privat eie. FOTO: BLUELINE

3 ,......, ,.,,.., , FORORD 1994 må sies å ha vært et godt år for finansinstitusjonene - og for Kredittilsynet. For finansnæringene viser utviklingen i 1994 at kriseårene er et tilbakelagt stadium. Okonomisk styrke og handlefrihet er gjenvunnet etter et år preget av konsolidering og normalisering av virksomheten. For første gang siden 1987 har vi hatt et år uten at enkelte finansinstitusjoner er rammet av alvorlige kriser. For de fleste institusjoner er egenkapital og soliditet blitt vesentlig styrket, slik at de står bedre rustet til å møte de utfordringer som utviklingen her hjemme og internasjonalt representerer. Rente- og verdipapirmarkedene var i 1994 preget av til dels betydelige svingninger, noe som tidvis ga store utslag på verdien av institusjonenes porteføljer. Vesentlige problemer har dette likevel ikke skapt. For livselskapene lot verdifallet seg dekke, takket være de reserver i form av urealiserte kursgevinster og tilleggsavsetninger som ble etablert, blant annet gjennom myndighetenes soliditetstiltak høsten Presiseringen av regnskapsreglene for obligasjoner i 1994 var også av betydning. Selv om verdipapirmarkedene stort sett har fungert tilfredsstillende i løpet av 1994, er det blitt avdekket flere kritikkverdige forhold knyttet til fondsmeglerforetak og verdipapirhandel. Uakseptabel atferd har også hatt forgreninger til andre bransjer. Okokrim og Skattedirektoratet er trukket inn i saker der det er begrunnet mistanke om brudd på lov- og regelverk. Kredittilsynet har selv vært en pådriver i arbeidet med å utvikle gode etiske retningslinjer. EOSavtalen trådte i kraft i 1994, og lover og forskrifter som tar sikte på å gjøre Norge til del av det «indre» finansmarked i Europa, er i det vesentligste gjennomført. Som følge av tidligere års liberalisering av finansmarkedene dreier det seg her om en myk overgang når det gjelder finansnæringenes rammebetingelser. Det internasjonale arbeid i Kredittilsynet er trappet vesentlig opp, blant annet med tettere samarbeid med tilsynsmyndig- d heter i andre EOSland. Mindre behov for krisehåndtering og økte stillings- og budsjettrammer fra Regjering og Storting, har gitt Kredittilsynet starre muligheter til å vektlegge langsiktige oppgaver. En ny strategiplan med mer vekt på forebyggende tilsynsarbeid er vedtatt. Det er lagt grunnlag for bedre overvåkning av makroøkonomiske forhold som kan skape vansker for finansinstitusjonene. Kredittvurderingen i norske banker er kartlagt i forhold ti1 standarden i internasjonale banker. Utlånspraksis i boligfinansieringen er undersøkt for å hindre økt risiko. Et omfattende bpende tilsynsarbeide er videreført, og på enkelt områder, blant annet for pensjonskassene, er tilsynet intensivert. Revisortilsynet er også effektivisert ved etablering av dokumentbasert og tematisk tilsyn. Kredittilsynets egen organisasjon er styrket. Grunnlaget for å kunne møte nye utfordringer i tilsynsarbeidet er godt. Oslo, 18. januar 1995 $'""$&k jørn S ogstad Aamo v - Kredittilsynsdirektør

4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer 994 ble et godt år for de fleste finansinstitusjoner, med konsolidering og normalisering av situasjonen etter tidligere års kriser. Ingen finansinstitusjoner kom i en krise- eller avviklingssituasjon. Forretningsbankene som gruppe fikk større overskudd enn noen gang hr. Sparebankene, som allerede i 1993 var ute av krisen, fikk også gode resultater. Flere av livsforsikringsselskapene vil vise relativt svake resultater for 1994, men det må sees i sammenheng med de spesielt gode resultater for Skadeforsikringsselskapene har forbedret sine forsikringsmessige resultater, mens finansinntektene er relativt lave. Finansieringsselskapene fikk relativt store og kredittforetakene moderate overskudd. Kredittilsynet vil presentere sin analyse av årsresultatene for 1994 i en kvartalsrapport i midten av mars. Særlig for forretningsbankene har de gode resultater for 1994 sarnmenheng med tilbakebring av tidligere tapsavsetninger. Kredittilsynet har undersøkt omfanget av tilbakebringer av tapsavsetningene i 1992,93 og 94 til og med tredje kvartal. For forretningsbankene ble det de tre brste kvartaler i 1994 tilbakeført 1,8 mrd kroner. Samlet var tilbakeføringen i perioden 1992 til og med tredje kvartal 1994 på 3,3 mrd kroner. Dette svarer til 7,9 prosent av de samlede boarte tap på 41,6 mrd kroner i årene fra og med 1990 til og med tredje kvartal i De 30 største sparebankene tilbakebrte knappe 0,6 mrd kroner de tre brste kvartalene i Når 1992 og 1993 tas med, var de samlede tilbakebringer på vel 1,3 mrd kroner, eller 4,8 prosent av de samlede bokbrte tapene i årene 1990 til og med tredje kvartal Ut fra undersøkelsen kan det konstateres at tilbakebring av tidligere tapsavsetninger er moderate i forhold til bankenes samlede boldørte tap i senere år. De okonomiske utsikter og kravene til finansinstitusjonene Etter en periode med ingen eller svak vekst, ble den internasjonale oppgang som startet i 1993 forsterket i For Norge ble vekstanslaget for 1994 oppjustert flere ganger. I Salderingsproposisjonen for 1995 ble veksten i BNP totalt anslått til 5,5 prosent og for Fastlands-Norge til 3,5 prosent. 0nsket om å begrense underskuddet på budsjettet og å bidra til lavere rente har brt til innstrammingstiltak, og anslaget for veksten i Fastlands-Norge i 1995 er satt til 2,3 prosent. Rentenedgangen og den økonomiske oppgang i Norge bidro til å bedre husholdningers og bedrifters betalingsevne. Dette har igjen bidratt til

5 GROTE leirgods/steingods, 38x60~30, KE. Foto: Knud Larsen.

6 oppgang i eiendomsmarkedet og i bankenes pantegrunnlag. I sum medvirket dette til en sterk reduksjon i tapene for banker og andre långivere. Et så lavt tapsnivå vil ikke vedvare over en lengre periode. Bankene må vzre forberedt på å leve med et hwere tapsnivå enn det som er vanlig b r kredittliberaliseringen på 80-tallet. Den vedtatte innstrammingen i Norge vil scerlig gjelde det private og offentlige forbruket. Det er grunn til å vente fortsatt oppgang i boliginvesteringene og et markert oppsving i andre investeringer. Dette vil antakelig gi en større oppgang i finansinstitusjonenes utlån i 1995 enn i s - Soliditet og kapitaldekning i norske banker er merkbart bedret i 1993 og For sparebankene har gjennomsnittlig kjernekapitalandel økt ra 9,5 prosent ved inngangen til 1993 til 11,6 prosent ved utgangen av tredje kvartal For forretningsbanker som ikke har statlig aksjemajoritet, har kjernekapitalen økt ra 8,8 prosent ved inngangen til 1993 til 9,8 prosent ved utgangen av tredje kvartal Den norske og Kredittkassen (CBK), hadde ved utgangen av tredje kvartal 1994 en kjernekapital på omlag seks prosent målt på konsernbasis. Med unntak for Fokus Bank, hadde ingen andre norske banker så lav kjernekapital. sammenliknet med andre banker har DnB og CBK en meget stor andel av sin virksomhet knyttet til konkurranseutsatt norsk n~ringsliv, samtidig møter de i dette markedet økende konkurranse ra andre lands institusjoner. Kredittilsynet mener derfor en øking av kjernekapitalen i DnB og CBK bør vcere en klar målsetting for å sikre bankenes konkurranseevne på sikt. De gode resultatene for 1994 er i betydelig grad preget av tilbakebringer på tidligere tapsavsetninger og lave avsetninger på nye engasjementer. Kredittilsynet mener derfor at en større del av overskuddet i 1994, bør benyttes til å styrke egenkapitalen for å kunne møte framtidige utfordringer, enn til utbetaling av utbytte. til svakere krav ti vurdering, blir Etter hvert som banker og andre finansinstitusjoner har kommet ut av den vanskelige situasjon de levde med i flere år, er det sett tendens til økende konkurranse mellom ulike norske institusjoner om å vinne og å opprettholde andeler både i kredittrnarkedet og i markedene for sparing og finansinvesteringer. Det er grunn til å tro at denne tendensen vil tilta i I tillegg vil det bli økt konkurranse ra utenlandske finansinstitusjoners filialer, selv om samlet markedsandel fortsatt er moderat. Ved at bedrifter legger ut obligasjonslån direkte, vil verdipapirmarkedet også vcere et reelt alternativ til lån i bank. På innlånssiden vil blant annet verdipapirfondene vcere et aktuelt alternativ. Konkurransen ra utenlandske og norske aktører har blant annet brt til reduserte markedsandeler for de to største forretningsbankene i Den økende konkurransen har redusert rentemarginene i finansinstitusjonene. En må regne med at marginene kan bli presset ytterligere. Å hindre at sterkere vekst og konkurranse brer til at det stilles svakere krav til god kredittvurdering, blir en viktig oppgave både for institusjonene og Kredittilsynet. Med utlånstap i 1995 av mer normal størrelse og forventet reduksjon i tilbakebrt tapsavsetninger, vil de samlede resultater, scerlig for forretningsbankene, neppe bli så gode som i Etter en serie negative erfaringer ra virksomhet i utlandet, ser 1995 ut til

7 å bli året der norske institusjoner igjen finner det forsvarlig å etablere ny. virksomhet i utlandet. Kredittilsynet antar at institusjonene har lzrt mye av erfaringene fra åttiårene, men vil også selv følge denne virksomheten i nsye. Konsekvenser av de store rentesvingningene I strategiplanen fra april 1994 oppsummerte Kredittilsynet de økonomiske utsiktene slik: «Norsk økonomi kan generelt sett bli preget av moderat økonomisk vekst, lav inflasjon og lave, men ustabile renter.. Sterke svingninger i rentene har dominert utviklingen i finansnzringene både i 1993 og 1994, jfr figur l. Rentefallet i 1993 ga finansinstitusjonene store gevinster på verdipapirbeholdningene. Szrlig gjaldt dette livsforsikringsselskapene som sitter med store obligasjonsbeholdninger. Store deler av 1994 ble preget av renteokning, selv om det ble en viss nedgang igjen mot slutten av året. En betydelig del av gevinstene fra 1993 ble spist opp av tap på verdipapirbeholdninger som følge av renteøkning i 1994: Det er grunn til å tro Renteutvikling i 1993 og 1994 at vi også i årene som Prosent kommer kan oppleve betydelige svingninger i rentenivå og verdipapirmarkeder. Mere institusjoner synes å ha mott slike utviklingstrekk ved å legge større vekt på kortsiktige og mindre vekt på langsiktige verdipapirinvesteringer. Av hensyn til langsiktige investeringer i verdipapirer av betydning både for samfunn og nzringsliv, er det viktig at institusjoner med langsiktige forpliktelser også i praksis har gode muligheter til å foreta langsiktige investeringer. Dette er en viktig utfordring, både for de enkelte institusjoner og for myndighetenes arbeid med utforming og praktisering av regelverket. Kredittilsynet har møtt denne utvikling, blant annet med innspill til soliditetstiltakene for livsforsikring høsten Innføring av en bufferordning gjennom tilleggsavsetninger og bestemmelsen om at urealiserte gevinster ikke skal tildeles forsikringstakerne med endelig virkning, var i 1994 avgjørende for at verdifallet i obligasjons- og aksjemarkedet ikke skapte vesentlige problemer for livselskapene. Tiltakene bidro også til å unngå

8 Anslagene for bransjene er laget ved å «blåse opp» tall fra de fire største forretningsbankene, de ti største sparebankene, de seks største skadeforsikringsselskapene, mens tall for samtlige livselskap er med. L.-,.., vesentlige forstyrrelser i livselskapenes investeringer. Kredittilsynets presisering av reglene for regnskapsføring av obligasjoner hasten 1994, har også vært viktig for flere selskaper. Under forutsetning av at obligasjonene holdes til forfall, ble det klargjort at de kan føres som anleggsmidler og ikke nedskrives i takt med verdifall i markedene, slik det ellers gjsres. Denne presisering har også virket positivt for obligasjonsmarkedet. livsforsikrings- l 1 selskapene kom - I gjennom det sterke fallet i verdipapirmarkedet uten = store problemer -- I I l EØS-avtalen Konkurransen Også for 1995 er det usikkerhet knyttet til renteutsiktene. Selv om realrentenivået er relativt høyt, bidrar den skonomiske oppgang til at en neppe kan vente rentenedgang av betydning. Livselskapene bsr i sine årsoppgjørsdisposisjoner sske å foreta ytterligere tilleggsavsetninger. Kredittilsynet vil i tilsynsarbeidet legge stor vekt på den enkelte institusjons evne til å håndtere rentesvingninger. Nye kapitaldekningsregler for markedsrisiko som følge av EUis direktiv, vil styrke institusjonenes evne til å mste rentesvingninger. Det vil etterhvert kunne være aktuelt også å vurdere behovet for andre justeringer eller presiseringer i regelverket, med sikte på at institusjoner med langsiktige forpliktelser skal kunne utnytte sine forutsetninger for langsiktige investeringer. De europeiske rammeviikår I 1994 trådte E0Savtalen i kraft, og Norge ble en del av det europeiske «indre marked. også for finansielle tjenester. Ved utgangen av 1994 hadde åtte utenlandske finansinstitusjoner meldt fra om at de, i henhold til de nye reglene, snsket å drive filialvirksomhet i Norge. Etter de nye reglene kan en bank i et E0Sland kan ha filial i andre EaSland, uten at filialene organiseres som egne aksjeselskap. Fire av institusjonene var banker. Etter hvert vil de utenlandske banker gjennom filialene kunne gjsre seg gjeldende med styrke, særlig i konkurransen om mer avanserte banktjenester. Det er meldt om direkte tjenesteyting over grensene både av bank- og forsikringstjenester, men omfanget av reell tjeneste yting er antakelig nokså beskjedent. Så langt har deltakelsen i det indre marked for finansielle tjenester ikke skapt forstyrrelser i det norske marked, og næringsliv og forbrukere har fått et stsrre tilbud av tjenester. Det kan konstateres at virkningene av E0Savtalen på finansmarkedet i 1994 har vært begrensede og udramatiske. Dette skyldes i stor grad at norske myndigheter også før avtalen ble utformet, la stor vekt på åpenhet overfor utlandet og på regelverket i andre europeiske land ved utformingen av norske lover og regler. Selv om Norge ikke er medlem av den Europeiske Union, vil norske

9 TIDLIG MORGEN leirgods/steingods, 80x80 cm, KE. Foto: BLUELINE.

10 finansinstitusjoner og finansmarkeder også i 1995 og framover vaere bundet av regelverk som er og blir utviklet av landene i EU. EOSavtalen med tilleggsvedtak gir Norge en formell binding til det regelverket som allerede er vedtatt. Når det gjelder nye regler, har Norge en formell mulighet for å gjøre avvik etter selvstendige beslutninger. I praksis vil det kreve svært sterke grunner dersom en skal innf0re slike avvik. For tilliten til norske finansinstitusjoner og finansmarkeder, vil det vzre en styrke å kunne si at det norske regelverket stiller minst de samme krav til soliditet mv. som reglene i EU. God opphlging og praktisering av regelverket vil være viktig. En må regne med at Norge, som det eneste finanarnarked i EOS av betydning utenfor EU, vil være i et saerlig søkelys både fra aktsrer, media og overvåkingsorganene når det gjelder å hlge opp reglene. Kredittilsynet har i løpet av 1994 deltatt aktivt i en lang rekke komiteer, konferanser og arbeidsgrupper i EU- og EOSsystemet. I tillegg er det utviklet bilaterale forbindelser med tilsynsorganer i mange EU-land. Norge vil ikke delta i de tunge embedsmannskomiteer (Bankrådgivningskomiten og Forsikringskomiteen) eller i de avgjørende politiske organer som trekker opp retningslinjene for utvikling av regelverket for finanssektoren. EOSavtalen gir norske myndigheter konsultasjonsmuligheter som det vil vaere viktig å benytte. Det må satses mye på en systematisk og godt forberedt deltakelse i de ekspertgrupper som gjør forarbeidet til nye regler, og som overvåker eksisterende regler. Kredittilsynet må også legge vekt på gode bilaterale forbindelser med EU-landene, inklusive Sverige, Finland og Danmark. Det nordiske samarbeid vil kunne få særlig stor betydning, og dette må prioriteres høyt fra norsk side. På denne bakgrunn mener Kredittilsynet at det bør legges like stor vekt på å bygge opp kompetanse og kapasitet i internasjonale spørsmål, som det Kredittilsynet måtte ha gjort ved et norsk EU-medlemskap. Med færre akut ressurst ilgang, oppgaver m oppmerksomh Tilsynsvirksomheten i 1995 Kredittilsynet vil legge sin strategiplan fra 1994 til grunn for prioriteringen av arbeidet i Det vil bli lagt vekt på de prosjekter som i sarnsvar med planen er satt i gang for makroøkonomisk overvåking, bedre kredittvurdering, forbedring av dokumentbasert tilsyn og tilsyn med ITvirksomheten. Samtidig vil det bli lagt stor vekt på å sikre kvaliteten i saksbehandling og løpende tilsyn. Saksbehandlingstid og restanser er redusert i 1994, og dette arbeidet vil bli hrt videre i I samsvar med drøftingen foran, vil det bli lagt vekt på å hlge opp kontakten med EUlandene og regelarbeidet i EU-institusjonene. Tiltakene for å videreutvikle Kredittilsynets egen organisasjon vil bli fulgt opp. Virksomheten i 1994 har vist at det er saerlige behov for å hlge opp etiske problemstillinger og bidra til at handel med derivater kan skje i betryggende former. Dette blir viktige oppgaver i Implementeringen av EU's kapitaldekningsdirektiv for markedsrisiko og forberedelse til tilsynet med regelverket som vil hlge av dette, vil også representere en szrlig utfordring for Kredittilsynet i 1995.

11 TEGN leirgods/steingods, bladgull, 62x80 cm, tilhiarer Kunstindustrimuseet i Oslo. Foto: BLUELINE.

12 % - R OG PRIORITERINGER redittilsynet skal være et kompetent, effektivt og selvstendig fagorgan, som gjennom sitt tilsynsarbeid skal bidra til at det finansielle system kan Slle sine samfunnsmessige oppgaver på en hensiktsmessig og betryggende måte, i samsvar med lover Kredittilsynet hovedmål er å arbeide for tillit til det finansielle system ved å søke å fremme: Betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i institusjo- Beredskap og rutiner for å hindre utvikling av forhold som truer stabiliteten i det finansielle system Ordnede forhold, etterlevelse av lover og regelverk og gode etiske normer blant akkrene i finansmarkedet Oppdaterte og hensiktsmessige rammebetingelser som gir velfungerende markeder, både for tilsynsenhetene og brukerne av deres tjenester Stortinget vedtok i 1992 at Kredittilsynet skal bestå som selvstendig og styrket etat. Tilsynet har fått tihrt flere ressurser - fra 1993 ti er antafl stillinger økt med 32. Blir hovedtrekkene i arbeidsområdet som nå, må tilsynet planlegge ut fra at ressursrammene ikke vil øke vesentlig utover dette. Internasjonalisering, turbulens knyttet til nærings- og makroøkonomiske forhold, økonomisk kriminalitet og større kompleksitet i tilsynsoppgavene vil likevel øke utfordringene og arbeidsmengden i årene framover. Kredittilsynet vil møte utfordringene med : økt innsats for å forutse utviklingstrekk som kan få betydning for finansinstitusjonene, sterkere prioritering av forebyggende tiltak for å møte mulige trusler mot en sunn og stabil utvikling, økt tilsynseffekt gjennom aktivt arbeid for intern samordning, effektivisering og systematisering av arbeidet.

13 PLANET rakubrent, diarn. 38 cm, tilhører Kecskemet Museum, Ungarn

14 l l t Etter år med støttetiltak og redningsaksjoner, kan Kredittilsynet nå i større grad, konsentrere seg = om forebyggende = arbeid, og rette - virksomheten mer : mot tiltak som kan bidra til å heve standarden i institusjonene, Kredittilsynet bruker et bredt sett av virkemidler i arbeidet: stedlig og dokumentbasert tilsyn, makroarkonomisk analyse, internasjonal virksomhet, forvaltning av regelverket, premissgiving, informasjon og dialog, regelverksutvikling, beredskap for håndtering av kriser og uventede situasjoner, og ledelse og integrasjon. Også i 1994 undersarkte Statistisk Sentralbyrå hvordan tilsynsenheter, bransjeorganisasjoner og myndigheter vurderte Kredittilsynets faglige standard, arbeidsmetoder, bransjekunnskap mv. Brukerundersarkelsen viste at de fleste vurderte Kredittilsynet noe mer positivt i 1994 enn ved en tilsvarende undersarkelse i L FOREBYGGENDE ARBEID SOM TILSYNSSTRATEGI Tilsynets arbeid på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var i stor grad preget av starttetiltak og redningsaksjoner. Samtidig med en sterk opptrapping av stedlige tilsyn og tiltak overfor enkeltinstitusjoner, ble det brukt store ressurser i utvikling av regelverk og tilsynsmetoder. Kredittilsynets ressurser kan nå i stsrre grad settes inn i forebyggende og standardhevende tilsyn. Kunnskap om det som skjedde b r og under bankkrisen er viktig for å unngå at problemer som preget 1980-årene igjen får utvikle seg. Organisatoriske forhold i institusjonene har vist seg å ha stor betydning for forsvarlig drift. Det blir derfor viktig å rette sarkelyset mot dette. Bankkrisen hadde flere årsaker. Like viktig som å ta lærdom av historien, er det å se på andre og nye utviklingstrekk og utfordringer som kan true soliditeten i enkeltinstitusjoner eller stabiliteten i det finansielle system. Dette oker Kredittilsynets mulighet til å sette i verk tiltak i tide, og dermed aktivt bidra til å forebygge kriser. Kredittilsynets forebyggende roller er på to nivåer: * på mikronivå skal Kredittilsynet være pådriver for at den enkelte finansinstitusjon eller aktsr i næringen er best mulig rustet til å marte krevende perioder, som kan innebære påkjenning på larnnsomhet og soliditet, * på makronivå skal Kredittilsynet blge utviklingen i de enkelte bransjer i finansnæringen og i makroarkonomien generelt, for så tidlig som mulig å avdekke trekk som kan true stabiliteten i det finansielle system, og bidra til at det settes inn nardvendige tiltak. I samsvar med strategiplanen har tilsynet i 1994 lagt okt vekt på forebyggende arbeid. Det starrste enkelttiltaket er utvikling av et makroarkonomisk overvåkningsprogram. Et makroøkonomisk overvåkningsprogram De senere års erfaringer Ka en rekke land har aktualisert betydningen av makroarkonomiske faktorer for å forstå hvordan kriser kan oppstå i finansinstitusjoner. For å ha en beredskap for slike kriser i Kamtiden, er det satt i gang utvikling av et makroarkonomisk overvåkningsprogram til bruk i tilsynet med finansinstitusjoner og finansmarkeder. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå deltar i prosjektet. Målet med programmet er å forsøke å avdekke makroarkonomiske ten-.

15 denser og utviklingstrekk, som i visse situasjoner kan svekke kapitalgrunnlaget og true soliditeten i enkeltinstitusjoner og bransjer. Hensikten er ikke å drive generell konjunkturovervåkning, bred modellutvikling eller omfattende empiriske analyser, men å ha tilstrekkelig oversikt til i tide å ha kunnskap om forhold som kan true kapitalsituasjonen og soliditeten i enkeltinstitusjoner eller bransjer. hpende dialog med andre offentlige institusjoner og okonomiske fagmiljoer nasjonalt og internasjonalt, står sentralt. Det er sett nzrmere på hvilke systemer for makrookonomisk overvåkning andre lands tilsynsmyndigheter bruker. I valg av indikatorer vil det vzre nodvendig å bygge på historiske erfaringer. For å få oversikt over erfaringer ra de senere års finanskriser, ble det som del av prosjektet arrangert en internasjonal fagkonferanse i Oslo: <<Macroeconomic surveillance: Aiming to detect potential or emerging financial crisis». En oppsummering av konferansen er utarbeidet på norsk og engelsk. Det makrookonomiske programmet er basert på tre elementer: - regelmessig overvåkning basert på et sett av okonomiske indikatorer og analyser, - utredninger om spesielle utviklingstrekk og problemstillinger. På basis av disse to elementene lages - «worst-case» scenarier for å avdekke hvilke effekter ulike forandringer i den okonomiske utviklingen har på finansinstitusjonene. De forhold som skal overvåkes regelmessig faller i fire grupper: indikatorer for finansiell sårbarhet i finansiell sektor og ikke-finansiell sektor, for strukturendringer i finansmarkedene, og for makrookonomisk konjunktur usikkerhet. Et vesentlig element i programmet er å søke etter mulige uheldige utviklingstrekk som ikke fanges opp av indikatorer basert på historiske erfaringer. Intern kontroll i banker Kredittilsynet har, blant annet gjennom bankkrisen, fått betydelig innsikt og kompetanse i styrings- og kontrollsystemer. Erfaringene er systematisert, blant annet til bruk ved gjennomføring av inspeksjonene. I januar fastsatte Kredittilsynet en forskrift for forretningsbanker og sparebanker om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll. I lopet av 1994 skal hver bank ha etablert interne kontrollrutiner. Forskriften har hrt til et betydelig engasjement i bankene, blant annet har flere banker satt i gang prosjekter for å bedre den reelle kontroll, med gjennomgang av aktuelle risikoer og kontrolltiltak. Hosten 1994 arrangerte Kredittilsynet to seminarer over to dager, der blant annet flere konsulentfirmaer demonstrerte manuelle og maskinelle opplegg for hvordan kravene praktisk kan etterleves. Deltakerne vurderte både den faglige delen og erfaringsutvekslingen som svzrt nyttige. Bolidnan sieringsun dersokelsen Våren 1994 undersokte Kreditttilsynet finansinstitusjonenes praksis og risiko ved boligfinansiering. Bakgrunnen var signaler om høy belåningsgrad, og bekymring for at dette igjen skulle brukes i konkurransen mellom institusjonene, slik at de utsatte seg for unodig stor risiko hvis eiendomsprisene skulle synke. Undersøkelsen omfattet 50 finansinstitusjoner,

16 inkludert de starste bankene, livsforsikringsselskapene, kredittforetakene, Postbanken og et utvalg mindre banker med sterk vekst i boliglån. Svarene fra undersarkelsen viste at institusjonene i liten grad utsetter seg for stor risiko i sin bolianansiering. Blant annet viste undersskelsen at verdigrunnlaget ikke bygde ukritisk på takster eller at institusjonene tilbard fullfinansiering. Ved pant i bolig ble lån vanligvis gitt innenfor 80 prosent av verdigrunnlaget, og utlånsrenten ble stort sett differensiert etter belåningsgrad. De fleste institusjonene hadde formelle lånegrenser i forhold til inntekt og individuell vurdering av betalingsevne. Det var imidlertid bare et fåtall av institusjonene som bruk+e innlagte sikkerhetsmarginer for eventuelle rentearkninger i vurderingen av tilbakebetalingsevne. I desember ble det gjennomhrt en oppblgingsundersarkelse for å kai-tlegge eventuelle endringer i boliglånspraksis siden våren Oppb1gingsundersskelsen viste at det var liten eller ingen endring av praksis i fastsettelse av verdigrunnlag, låneutmåling, i krav til egenkapital og til låntakers tilbakebetalingsevne. Starrsteparten av institusjonene har uendrede retningslinjer for boliglån. Utlånsportebljene har ikke endret seg vesentlig, og ligger fremdeles innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. Bare et fåtall av institusjonene har forbedret praksis når det gjelder å legge inn sikkerhetsmarginer for eventuelle rentearkninger ved vurdering av tilbakebetalingsevne. Svzrt få har planer om å innbre en slik praksis. Institusjoner med mangelfull praksis blir fulgt opp. Forhold som ikke ser ut til å vzre tilfredsstillende vil bli tatt opp i det lspende tilsynsarbeid. Områder som vil vzre interessante å blge opp er bl a belåningsgrad, omfang og praksis ved toppfinansiering, og sikkerhetsmarginer for eventuelle rentearkninger. kredittvurder Ki-edittvurderingsprosjektet Høsten 1993 ble det satt ned en arbeidsgruppe for å se på bankenes kredittvurdering. Bakgrunnen var at det i en rapport fra konsulentfirmaet Davis International Banking Consultants, engasjert av Finansdepartementet for å vurdere bankstrukturen i Norge, blant annet ble pekt på at store norske banker burde kunne ake kvaliteten på kredittvurderinger og blge opp store engasjementer bedre. Arbeidsgruppen ble ledet av sivilskonom Harald Moen. To representanter fra Kredittilsynet, en fra Norges Bank og en fra Sparebaddoreningen deltok. Arbeidsgruppen la fram sin rapport for Kredittilsynet i desember. Rapporten offentliggjarres samtidig med årsmeldingen. Arbeidsgruppen kartla internasjonal og norsk praksis ved besark i åtte ledende internasjonale banker, de fire starste norske forretningsbankene og fire starrre sparebanker. Så langt forholdene er sammenlignbare, tyder undersarkelsen på at kredittpraksis hos de besøkte norske bankene generelt sett ikke er svakere enn hos utenlandske banker. Inntrykket er at enkelte norske banker har kommet langt, også sett i forhold til internasjonal praksis. Arbeidsgruppen mener imidlertid at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensiale i de aller fleste banker. De fleste bankene er også i gang med forbedringstiltak.

17 STILLHET leirgods/steingods, 55 x 104 cm, privat eie. Foto: BLUELINE.

18 Kredittilsynet vil sende rapporten til alle banker, og følge den opp gjennom tilsynsarbeidet og rundskriv med råd om kredittvurdering. Tilsyn med bruk av informasjonsteknologi I 1994 ble aktiviteter rettet mot tilsynsenhetenes bruk av informasjonsteknologi (IT) trappet opp. Det er ansatt en IT-rådgiver for å ivareta området. Kredittilsynet har utarbeidet og testet egne program som skal brukes i kontroll med institusjonenes informasjonsteknologi. Programmene vil bli satt i verk fra 1. januar Det er også satt i gang arbeid med bedre kontroll av fellesinstitusjoner for betalingsformidling. Mangler i avtaleverket mellom akbrene vil bli fulgt opp. Sparsmål om ansvar og risiko knyttet til transaksjoner som befinner seg i betalingsformidlingssystemet må avklares og tas hensyn til i avtalene. Disse sparsmålene er gjenstand for utredning i Banklovkommisjonen. Norges Bank har et sentralt ansvar for betalingsformidling, og Kredittilsynet vil samarbeide med Norges Bank. nstitusjoner s Tiltak mot hvitvasking av penger De fleste institusjoner arbeider bevisst og aktivt for å innordne seg det nye regelverket med tiltak mot hvitvasking av penger. Den nye reglen trådte i kraft 1. januar 1994, og en forskrift om legitimasjonskontrol1 og tiltak mot hvitvasking av penger den 15. februar. Kredittilsynsloven fikk en regel om rapporteringsplikt til Okokrim ved mistanke om hvitvasking. Institusjonene har rapportert over 150 mistenkelige transaksjoner til Okokrim. Hasten 1994 sendte Finansdepartementet ut på haring et lovforslag. Forslaget innebærer at flere institusjoner vil kunne omfattes av reglene, blant annet Norges Bank, Postbanken, fondsmeglere, eiendomsmeglere, forvaltningsselskaper for aksjefond, og andre institusjoner og selskaper som særlig er egnet til å bli brukt ved hvitvasking av penger. l l I I Tettere samarbei koordinering a Kredittilsynet kompetanse o ressurser, har gi gode resultater UTNYTTELSE AV SYNERGIMULIGHETENE I de fleste vestlige land er tilsynet med banker, forsikringsvirksomhet og verdipapirhandel delt på tre eller flere spesialorganer. Kredittilsynet og tilsynsorganene i Sverige og Danmark, er de eneste tilsynsorgan med et samlet ansvar for alle tre områdene. I tillegg har Kredittilsynet tilsyn med inkasso, eiendomsmegling, revisorer og ansvar for regnskapsregelverk. Å utnytte dette brede ansvarsområdet til å skape synergi i form av sbrre samlet tilsynseffekt og samtidig utvikle kompetanse på enkelområder, er en krevende utfordring og en av hovedoppgavene i tilsynets strategiplan. I 1994 har vi flere eksempler på godt resultat av nært samarbeid og god koordinering av stedlig tilsyn og tilsyn med transaksjoner innen verdipapirhandel, forsikring og finansinstitusjoner. Gjennom et transaksjonstilsyn ble det avdekket at et fondsmeglerfirma hadde mottatt opsjoner som var gitt videre til porteføljeforvaltere i to pensjonskasser som Kredittilsynet fører tilsyn med. Medarbeidere fra ulike deler av tilsynet gjennomførte ekstraordinære inspeksjoner i pensjonskassene. Inspeksjonene viste at styrene ikke var informert om opsjonene, og at det var andre kritikkverdige transaksjoner. Styrene i de to kassene fjernet forvalterne, og sakene er sendt Okokrim for nærmere etterforsk-

19 ning. Saken var en utløsende årsak til at Kredittilsynet i desember sendte rundskriv til fondsmeglerforetak og institusjoner med krav til utformingen av etiske regler. Ved inspeksjon i en finansinstitusjon ble det kjent at en pensjonskasse tok risikofylte posisjoner i derivatmarkedet. Et stedlig' tilsyn i pensjonskassen avsbrte omfattende og ukontrollert handel med rentederivater med store tapsmuligheter. Regnskapsførselen var mangelfull. Pensjonskassens styre suspenderte umiddelbart daglig leder, og engasjerte et revisorfirma til en full gjennomgang av virksomheten. Revisorrapporten viste et samlet tap på over 230 mill kroner. Kredittilsynets endelige merknad og revisorrap porten førte til at styret trakk seg. Okokrim satte igang etterforsking. Kredittilsynet fulgte opp med undersøkelser av meglernes rolle i saken. Pensjonskassens erfaringer har tilsynet brukt for å få fram risikoen ved ukyndig handel med derivater. Både gjennom et presseseminar og i et eget rundskriv har tilsynet understreket behovet for gode kunnskaper, god styring og gode oppgjørs- og kontrollsystemer dersom det skal handles med derivater. Det er også satt i gang arbeid med bedre regnskapsregler for derivater. Disse to sakene viser verdien av et samlet tilsyn og et naert og koordinert samarbeid mellom Kredittilsynets avdelinger. SAKER OVERSENDT TIL ~ÅTALEMYNDIGHETEN I de senere årene har det vært en økning i antall saker som blir oversendt påtalemyndigheten for strafferettslig vurdering. Også i 1994 er det brukt betydelige ressurser på utredning og vurdering av slike saker. Kredittilsynet har i alt oversendt åtte saker til Riksadvokaten og Okokrim. De fleste sakene gjelder forhold som er avdekket ved stedlige tilsyn i fondsmeglerforetak og pensjonskasser. I tillegg er det oversendt tre saker som Granskingsutvalget har gjennomgått , , , , , ,...,.., ,.... NYE OPPGAVER I flere omganger har Finansdepartementet delegert Kredittilsynet myndighet til å treffe en rekke enkeltvedtak og til å fastsette forskrifter. I 1994 er ytterligere myndighet overført til tilsynet. Viktige saker eller saker av prinsipiell karakter skal remdeles avgjøres av Finansdepartementet. Det er satt i verk egne rapporteringsrutiner for å holde departementet løpende orientert om de vedtak Kredittilsynet fatter.

20 Bank, finans og SISTE ÅRS UTVIKLING OG NOEN SENTFULE UTFORDRINGER FRAMOVER 1993 bedret finansinstitusjonene sin stilling vesentlig, hovedsakelig som en følge av virkningene av det sterke rentefallet gjennom året. Resultatene for 1994 er påvirket av at rentene igjen har okt, noe som har gitt kursfall på verdipapir. Tap på utlån viser en betydelig stsrre nedgang enn ventet, samtidig som kostnadene fortsatt synes å vzre under kontroll. Totalt gir dette relativt tilfredsstillende resultater for banker og finansieringsforetak i Når det gjelder livsforsikringsselskapene, førte renteutviklingen i 1994 til at driftsresultatet ble betydelig svekket. Takket vaere soliditetstiltakene og presisering av regnskapsreglene, vil renteoppgangen ikke slå ut i alvorlige problemer for livselskapene, tross store beholdninger av fastrentepapir. Selv med oppgangen i norsk arkonomi, er den samlede kredittvekst fremdeles beskjeden. Okt konkurranse om låntakerne gir likevel betydelig omstruktureringer på lånemarkedet. Sparebanker og finansieringsselskaper arker sine markedsandeler, mens de store forretningsbankene, livselskapene og kredittforetakene viser nedgang i utlånsvolum. For Kredittilsynet er det en sentral utfordring å bidra til at tap på utlån og garantier ikke igjen skal kunne true soliditeten i finansinstitusjoner og frambringe kriser innenfor finansmarkedet. Det vil derfor fortsatt bli lagt vekt på forebyggende virksomhet, saerlig med sikte på å bedre institusjonens egen styring og kontroll. Internasjonalt samarbeid mellom tilsynsmyndighetene og harmonisering av regelverk vil også vaere svaert viktig i tiden framover. Av hensyn til kvaliteten på ansvarlig kapital i institusjonene, har Kredittilsynet inntatt en forsiktig holdning når det gjelder å akseptere ulike typer nye instrumenter, szrlig som kjernekapital. Nye og mer restriktive regler om starrre engasjement med enkeltkunder vil bli satt i verk i larpet av FORVALTNINGSSAKER Etableringer og grenseoverskridende virksomhet I 1994 har åtte utenlandske kredittinstitusjoner, fire banker og fire finansieringsselskaper, meldt fra om filialetablering. To av bankene har vaert

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle NFT 4/2000 Regjeringens vurdering av tilsynets rolle av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Kredittilsynet arrangerte tidligere i høst et jubileumsseminar for å markere 100-årsjubileet for finansielt

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2010 Rapport for 4. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 4. kvartal 20 et overskudd før skatt på,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Norsk finansnæring i nordisk perspektiv

Norsk finansnæring i nordisk perspektiv NFT 1/1996 Norsk finansnæring i nordisk perspektiv av sentralbanksjef Torstein Moland Artikkelen er en gjengivelse av et foredrag holdt av daværende sentralbanksjef Torstein Moland. I foredraget sammenligner

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN Kvartalsregnskap Pr. 30.0.06.07.07 Sparebanken BIEN Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 2. kvartal 2007 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Forskrift om forsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning.

Forskrift om forsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning. Forskrift om forsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning. Fastsatt av Finansdepartementet xx.yy 2006 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

- HOVEDTREKK OG UTFORDRINGER

- HOVEDTREKK OG UTFORDRINGER FORORD K redittilsynet legger med dette fram årsmeldingen for 1993. Årsmeldingen omtaler viktige utviklingstrekk på tilsynsornrådene og hovedpunkter i Kredittilsynets arbeid i 1993. Siden dette er den

Detaljer

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS Kvartalsregnskap Pr. 31.03.08 Sparebanken BIEN AS Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 1. kvartal 2008 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009 3. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Driftsresultat på 1.722 millioner kroner mot 1.275 millioner kroner i fjor. Konsernresultat 209 millioner kroner mot 523 millioner kroner

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

PRESSETJENESTE. Markert resultatforbedring på tross av fortsatt svakt skaderesultat. Storebrand-resultat pr. 30.09.99:

PRESSETJENESTE. Markert resultatforbedring på tross av fortsatt svakt skaderesultat. Storebrand-resultat pr. 30.09.99: PRESSETJENESTE Storebrand-resultat pr. 30.09.99: Markert resultatforbedring på tross av fortsatt svakt skaderesultat Storebrands driftsresultat økte med 3.220 millioner kroner etter gode finansresultater.

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 2. kvartal 2010 Rapport for 2. kvartal 20 Konsern Hovedlinjene i utviklingen Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 2. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,8 MNOK.

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2008

Rapport for 3. kvartal 2008 Rapport for 3. kvartal 2008 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 3. kvartal 2008 mottatt 18 100 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

10. juli 2000 Bank- og kredittstatistikk Aktuelle tall

10. juli 2000 Bank- og kredittstatistikk Aktuelle tall 0. juli 2000 Bank- og kredittstatistikk Aktuelle tall Balanse Livsforsikring. kvartal 2000 Resultatregnskap Skadeforsikring Nøkkeltall Norges Bank. kvartal 2000 Banker Statlige låneinstitutter Finansieringsforetak

Detaljer

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Driftsresultatet økte med 886 mill. kroner til 4.209 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor Konsernresultatet er styrket med 109 mill.

Detaljer

18. oktober 2000 Bank- og kredittstatistikk Aktuelle tall

18. oktober 2000 Bank- og kredittstatistikk Aktuelle tall 8. oktober 2000 Bank- og kredittstatistikk Aktuelle tall Balanse Livsforsikring 2. kvartal 2000 Resultatregnskap Skadeforsikring Fellesordningen for 3.2.999 tariffestet pensjon (FTP) Avtalefestet pensjon

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2009

Rapport for 1. kvartal 2009 Rapport for 1. kvartal 2009 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 1. kvartal 2009 mottatt 29 000 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

Kvartalsrapport per 31. mars 2001

Kvartalsrapport per 31. mars 2001 1. KVARTALSRAPPORT 2001 Konsernet Fokus Bank har per 31.03.01 et resultat av ordinær drift før skatt på 83,1 millioner kroner. Etter samme periode i 2000 var resultatet 132,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006 Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006 3. november 2006 Hovedtrekk i 3. kvartal 2006 Finansmarkedene kom tilbake i tredje kvartal, verdijustert avkastning på 2,6 prosent i kvartalet. Verdijustert avkastning

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2008

Rapport for 2. kvartal 2008 Rapport for 2. kvartal 2008 ya Bank og Forsikring Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 2. kvartal 2008 mottatt 17 600 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

FORSLAG OM JUSTERING AV KAPITALDEKNINGSREGELVERKET FOR FORSIKRINGSSELSKAP OG PENSJONSKASSER

FORSLAG OM JUSTERING AV KAPITALDEKNINGSREGELVERKET FOR FORSIKRINGSSELSKAP OG PENSJONSKASSER Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Ann Viljugrein Dir. tlf.: 22 93 99 09 Vår referanse: 09/8951 Saksbehandler: Deres referanse: Arkivkode: 542.4 Dato: 02.09.2009 FORSLAG OM JUSTERING AV KAPITALDEKNINGSREGELVERKET

Detaljer

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS ya Holding ASA Konsern Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 4,3 MNOK i 4. kvartal 2011 som

Detaljer

Innhold. Del i Innledning og bakgrunn... 17. 1 Bokens tema... 19. 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle...

Innhold. Del i Innledning og bakgrunn... 17. 1 Bokens tema... 19. 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle... Innføring i finansmarkedsrett_booktoc.fm Page 9 Thursday, June 9, 2011 12:33 PM Del i Innledning og bakgrunn... 17 1 Bokens tema... 19 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle...

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

DnB-konsernet. Tre første kvartaler 2001

DnB-konsernet. Tre første kvartaler 2001 DnB-konsernet Tre første kvartaler 2001 1 Et spesielt kvartal God utvikling i driften Rentenetto øker Stabile kostnader God porteføljekvalitet Solid resultatutvikling i DnB Markets Men tredje kvartal ble

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal Kvartalsrapport 2013 2. kvartal DRIFTSRESULTAT 2. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i andre kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 3,1 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Etableringsadgang og ytelse av tjenester over landegrensene.

Etableringsadgang og ytelse av tjenester over landegrensene. Innledning eglene i EF-direktiv som var del av EOSavtalen, har nødvendiggjort tilpasning av våre lover og forskrifter på det finansielle området Dette har skjedd i to trinn. I 1992 ble det vedtatt en rekke

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Pressemelding. Stavanger, 28.oktober, 1999. Styret for Sparebanken Rogaland

Pressemelding. Stavanger, 28.oktober, 1999. Styret for Sparebanken Rogaland Pressemelding SpareBank 1 SR-Bank - fortsatt vekst i inntekter og resultat Resultat før skatt på 459 mill. kroner etter 3. kvartal - God markedsutvikling - Stabil renteutvikling - Fortsatt god vekst *

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef Foreløpig øp g regnskap g p 2011 Q4 Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, konsernsjef 15 februar 2012 15. Svak utvikling i verdipapirmarkedene kombinert med natur- og storskader

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer