Offentlig sakliste. Innkalling til møte i Formannskapet kl på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Offentlig sakliste Innkalling til møte i Formannskapet kl på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Tema: Kommuneplanarbeidet samfunnsplanen TIL BEHANDLING: 28/12: MELDINGER - FORMANNSKAPET /12: KOMMUNAL PRESTEBOLIG UTGÅR SOM PRESTEBOLIG - BOLIG OG TOMT TIL FRI DISPOSISJON - EIENDOM GNR. 3 BNR /12: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL /12: Unntatt offentlig ofl 13 TESTAMENTARISK GAVE ********** 32/12: TELEFONISK HENVENDELSE FRA KJELL HAGFORS OM Å SELGE HYTTA SVENSKROMMET GNR/BNR 141/1 Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Eventuelle forfall meldes til Servicekontoret på tlf Børsa, Jon P Husby ordfører

2 Sak 28/12 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 28/12 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 12/1768 Saksbehandler: Ann Karin Viggen Saksnummer Utvalg Møtedato 28/12 Formannskapet SAKEN GJELDER: MELDINGER - FORMANNSKAPET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte dokumenter.

3 Sak PS 29/12 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 29/12 Arkivkode: KE Prestebolig, Buvika Arkivsaksnr: 12/311 Saksbehandler: Jeanette Dahlen Saksnummer Utvalg Møtedato 29/12 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: KOMMUNAL PRESTEBOLIG UTGÅR SOM PRESTEBOLIG - BOLIG OG TOMT TIL FRI DISPOSISJON - EIENDOM GNR. 3 BNR. 57 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Presteboligen i Buvika annonseres for salg på det åpne marked. Inntektene ved salget settes på tomtefondet slik at de kan benyttes til kjøp av mer egnede boliger som kommunen har behov for. SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1: Brev fra Nidaros bispedømmeråd, datert 3. februar 2012 Vedlegg 2: Notat fra samtale med Nidaros Bispedømmeråd Vedlegg 3: Kart over eiendom gnr. 3 bnr. 57 Vedlegg 4: Forskrift om refusjon av utgifter til prestebolig av 2007 SAKSFRAMLEGG: Sakens bakgrunn: Skaun kommune kjøpte i 1991 en 6 år gammel bolig i Skogaromvegen 2A i Buvika, gnr. 3 bnr. 57, som skulle brukes som prestebolig for en nyopprettet prestestilling i Buvik sogn. Kjøpet ble finansiert gjennom et låneopptak på kroner hos Kommunal landspensjonskasse. Lånet skulle nedbetales innen 20 år. Det foreligger pr. i dag ingen pengeheftelser på eiendommen. Skaun kommune har hvert år mottatt kommunalt tilskudd til både presteboligen i Buvika og i Børsa. Til sammen utgjorde det årlige tilskuddet kroner i I desember 2011 ga Nidaros bispedømmeråd soknepresten i Buvik sogn, fritak for boplikt på presteboligen i Buvika. Familien flyttet ut av presteboligen i februar Side 3 av 11

4 Sak PS 29/12 I brev til Skaun kommunen opplyser Nidaros Bispedømmeråd at man kan ikke se at det vil oppstå noe behov for tjenestebolig i Buvika i den nærmeste fremtid, og boligen gikk derfor ut av bruk som prestebolig fra 3. februar Tilskuddet opphørte fra samme tidspunkt. Det presiseres fra Nidaros Bispedømmeråd at kommunen må påregne at det kan komme et nytt pålegg om å stille prestebolig til disposisjon dersom et slikt behov oppstår på et senere tidspunkt jf. Kirkeloven 33: Departementet kan pålegge en kommune å stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenestemann. Staten dekker i tilfelle kommunens utgifter etter regler fastsatt av Kongen. Skaun kommune står nå fritt til å disponere boligen i Buvika, og det må vurderes hva som vil være en fornuftig forvaltning av eiendommen. Alternativ 1, gjennomføre salg av bolig Skaun kommune kan velge å selge boligen på det åpne marked. Kommunen får da umiddelbare inntekter ved salget, og det forventes at kommunen kan oppnå en god pris for boligen da det er et godt marked for salg av boliger. Pengene kan settes inn på tomtefondet, og benyttes til for eksempel kjøp av mer egnede boliger som kommunen har behov for. Ved salg slipper kommunen administrasjon ved utleie/ bruk og drifts- og vedlikeholdsutgifter på eiendommen. Det fremgår av samtalen med en ansatt ved Nidaros bispedømmeråd at blant annet Trondheim kommune bruker å selge presteboligene i tilsvarende situasjoner. Det nevnes også at den tradisjonelle boplikten for prester er under vurdering, og det er mulig boplikten bortfaller. Dersom kommunen selger boligen, må kommunen kjøpe eller leie ny bolig dersom det igjen blir behov for prestebolig i Buvik Sogn. Hva kommunen da vil få av statlig tilskudd til anskaffelse/ leie av ny bolig må vurderes ut fra regelverk og retningslinjer på det tidspunkt. Tilskudd ved ev. gjenkjøp: Ut fra gjeldende regelverk får kommunen dekket sine utgifter til prestebolig ved et årlig refusjonsbeløp fra staten. I refusjonsbeløpet inngår tre utgiftskomponenter: a) et kapitaltilskudd til forretning av boligens anskaffelseskostnad b) et vedlikeholdstilskudd c) dekning av kommunale utgifter De nærmere regler om hvordan refusjonsbeløpet beregnes fremgår av forskrift om statlig refusjon av utgifter til kommunale presteboliger av Viser til vedlegg 3. Side 4 av 11

5 Sak PS 29/12 Tiskudd ved ev. leie av bolig: Dersom kommunen leier en bolig for å dekke et behov for prestebolig, vil det statlige refusjonsbeløpet beregnes ut fra leiekontrakten og refusjonsreglene for øvrig jf. forskriften av 2007 nr. 3. Alternativ 2, utleie av bolig Skaun kommune kan velge å beholde boligen, og bruke den som en utleiebolig i påvente av eventuelt nytt krav til prestebolig. Skaun kommune har nylig oppgradert boligen med nye bad m.m., og boligen er av høy standard. Utleievirksomhet vil vesentlig forringe boligens standard og verdi. Den ideelle utleiebolig er liten med 2-3 soverom, av enkel standard og ligger nær offentlig og sosial infrastruktur. Kommunen vil ved utleie motta inntekter, men det blir merarbeid i form av administrasjon og drift av utleievirksomhet. Totalt sett er presteboligen lite egnet som utleiebolig, og leieinntekten vil neppe forsvare driftskostnadene. Alternativ 3, egen bruk av boligen. Kommunen kan velge å selv ta boligen i bruk dersom kommunen trenger arealer for kommunal virksomhet. Også her må da påregnes vedlikeholdskostnader samt driftskostnader. Det har vært vurdert av Skaun kommune om denne boligen kan brukes til for eksempel Klippen, men det ble konkludert med at boligen er uegnet til dette formålet. Barn, familie og helse og boligtildelingsteamet har også vurdert bruk av boligen, men kommet frem til at boligen er lite egnet. ØKONOMISK VURDERING: 2. Dersom boligen selges, vil dette gi inntekter til Skaun kommune som kan settes inn på tomtefondet. Ved salg bør det benyttes eiendomsmegler, og det må gjøres fratrekk for kostnadene forbundet med salg. 3. Dersom boligen leies ut, vil kommunen motta leieinntekter, men det forventes ikke at leien kan dekke alle utgiftene som vil påløpe til drift og vedlikehold. Utleie vil være ressurskrevende for teknisk kontor og driftskontoret, og det må videre påregnes at boligens verdi vil forringes ved utleie. Side 5 av 11

6 Sak PS 29/12 4. Dersom kommunen skal benytte boligen til egen virksomhet, vil kostnadene til drift og vedlikehold være som i dag, og man vil ikke lengre motta noe tilskudd fra Staten som kan bidra til å dekke disse utgiftene. Side 6 av 11

7 Sak PS 30/12 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 30/12 Arkivkode: 153 &14 Arkivsaksnr: 12/1635 Saksbehandler: Saksnummer Utvalg Møtedato 30/12 Formannskapet SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2012 Ettersendes. Side 7 av 11

8 Sak PS 32/12 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 32/12 Arkivkode: Arkivsaksnr: 12/1502 Saksbehandler: Elisabeth Høyem Saksnummer Utvalg Møtedato 32/12 Formannskapet SAKEN GJELDER: TELEFONISK HENVENDELSE FRA KJELL HAGFORS OM Å SELGE HYTTA SVENSKROMMET GNR/BNR 141/1 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Skaun kommune ønsker ikke å kjøpe hytta Svenskhytta som Kjell Hagfors har tilbydd kommunen å kjøpe. SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1: Kart over området. SAKSFRAMLEGG: Administrasjonen fikk 16. august i år en telefonisk henvendelse fra Kjell Hagfors med spørsmål om kommunen ønsker å kjøpe hytta Svenskhytta, som er en festetomt under gnr 141 bnr 1. Han sa at dette måtte skje raskt og til riktig pris! Kort historikk vedr. hytteiendommen: Festekontrakt ble inngått og tinglyst for hytteeiendommen i 1965 for en tidsperiode på 50 år. Skaun kommune ble på et senere tidspunkt eier av eiendommen gnr 141 bnr 1 hvor denne festetomta ligger under. Hytta har skiftet eiere en rekke ganger, og siste tinglyste eier ble i 1985 registrert som Asbjørn Jamtøy. Han opplyser på telefon at han solgte hytta til Jan Hagfors uten at dette ble skriftliggjort i noen form. Etter hans død tok hans bror, Kjell Hagfors, over eiendommen. Hytteeiendommen ligger like inn mot Svenskrommet som ble regulert til friområde i Jan Hagfors søkte i brev registrert hos oss , om forlengelse av festekontrakt eller innløsning av hyttetomta. Forespørselen ble behandlet av Formannskapet i mai samme år, hvor søknaden ikke ble imøtekommet med begrunnelse i reguleringsplanen. Ut fra samme begrunnelse ble det heller ikke godkjent innlegging av vann og septikanlegg. Side 10 av 11

9 Sak PS 32/12 Dagens situasjon: Kjell Hagfors har gjentatte ganger vært i kontakt med kommunen om å få innløse eiendommen, men dette har blitt avvist med hjemmel i tomtefestel. 32 hvor han opplyses om at han ikke har innløsningsrett før i Etter tomtefesteloven har vi ikke grunnlag for å nekte innløsning når festeavtalen går ut. Hytta ligger innenfor markagrensa. I arealplanen er arealet avsatt til friområde / idrettsanlegg. Hytta er i dårlig teknisk stand, uten vann men har innlagt strøm. I 1999-saken ble det opplyst at den var 4,5 x 6 m. En kan vanskelig se for seg at det tillates påbygg til hytta men vanlig vedlikehold er tillatt. I området finne som også en annen hytte som fester tomt av oss. Denne avtalen løper ut på tampen av De ønsker å innløse tomta. Vurdering: Kommunen kjøper hytta: Hytta er trolig i så dårlig teknisk stand at den må sanneres. Tomta kan eventuelt tilbakeføres til friluftsformål. Å bli enige om pris kan bli en utfordring. Det må ryddes opp i eierforholdet til hytta. Man bør vurdere en takst på teknisk/verdi som kan gi grunnlag for pris. Kommunen kjøper ikke hytta: Hytta er trolig vanskelig omsettelig pga teknisk stand og begrensinger i reguleringsplanen. Det er vanskelig å si noe om konsekvenser ved salg til andre eller fortsatt bruk av dagens brukere. Tidligere mottok kommunen henvendelser om at det var bråk og rot forbundet med bruken av hytta og området rundt og at det derfor kunne være ønskelig å fjerne hytta. I de siste 4 årene har ikke Teknisk kontor fått noen tilbakemelding om dette. ØKONOMISK VURDERING: Kjøpet og kostnader forbundet med dette må enten finansieres ved låneopptak eller ved bruk av tomtefondet. Det vil også beløpe kostnader i forhold til drift og vedlikehold eller sanering. Med utgangspunkt i at tomtefondet er begrenset, ser vi ikke at dette er et kjøp man vil prioritere. Pr. nå er kjøp av festetomtene i Børsa noe som heller bør prioriteres, dvs. Meieribakken og Solbakken. Vi fester også grunnen på Skaun ungdomsskole, og bør på sikt også her vurdere kjøp. Side 11 av 11

10 Offentlig sakliste Innkalling til møte i Formannskapet kl på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Tema: Kommuneplanarbeidet samfunnsplanen TIL BEHANDLING: 28/12: MELDINGER - FORMANNSKAPET /12: KOMMUNAL PRESTEBOLIG UTGÅR SOM PRESTEBOLIG - BOLIG OG TOMT TIL FRI DISPOSISJON - EIENDOM GNR. 3 BNR /12: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL /12: Unntatt offentlig ofl 13 TESTAMENTARISK GAVE ********** 32/12: TELEFONISK HENVENDELSE FRA KJELL HAGFORS OM Å SELGE HYTTA SVENSKROMMET GNR/BNR 141/1 Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Eventuelle forfall meldes til Servicekontoret på tlf Børsa, Jon P Husby ordfører

11 Arkivsaksnr.:12/1768 SAKEN GJELDER: MELDINGER - FORMANNSKAPET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte dokumenter.

12 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 1. 12/ PLAN/TK/GKV /12 ********* ****** ******** STARTLÅN - DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM STARTLÅN ********* ****** ******** 2. 10/ PLAN/TK/JDA 611 & /12 SØKNAD OM FRADELING - AVKLARING AV VEGRETT OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER - UTSENDT

13 Teknisk kontor INTERNT NOTAT Til: Fra: Kopi: Sak: Rådmannen Jeanette Dahlen UTVIDING AV TOMT FOR SKAUN BYGDAMUSEUM Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 10/511-31/JDA 611 & AVKLARING AV VEGRETT OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED FRADELING AV MUSEUMSTOMTA Skaun kommune kjøpte eiendommen Rena, gnr. 50 bnr. 29, i 2008 for å bruke denne til kulturformål. Det var ikke avklart hva eiendommen konkret skulle brukes til, og kommunen leide derfor ut jordbruksarealet til en nabo. Skaun kommune mottok i 2010 en forespørsel fra Skaun bygdemuseum/ Skaun historielag om kommunen kunne kjøpe en tomt for å sikre videre drift av museet. Kjøpet skulle foregå ved et eiendomsbytte slik at grunneier Eldar Husby mottok ca. 6 dekar av Rena mens kommunen ervervet totalt ca. 6 dekar av hans eiendom gnr. 51 bnr. 1. Kommunestyret besluttet i august 2011 at rådmannen fikk fullmakt til å forhandle frem en avtale om kjøp av tomt til museet, oppad begrenset til 5 dekar samt kjøpe p-plassen ved kirkeruinene på Husaby på ca. 1 dekar. Kjøpene skulle gjennomføres med salg av deler av slåttmarka Rena til Eldar Husby, oppad begrenset til 6 dekar. Forhandlingsutvalget for eiendom og økonomi godkjente i november 2011avtalen om kjøp av totalt 6 dekar eiendom fra Eldar Husby, og salg av 6 dekar av eiendommen Rena. Avtalen ble signert av partene 24. november Kommunen sendte ut nabovarsel om fradeling av de aktuelle eiendommene i november Det kom noen uttalelser fra et par naboer etter utsendt nabovarsel, og det ble da klart at det ligger noen heftelser i form av veg og vannledningsretter på museumstomta. Det kom videre frem at museumtomta må sikres adkomstvei ved at kommunen som ny grunneier må kjøpe seg inn i veglaget. Museumstomta skal driftes av Skaun bygdemuseum, men Husby veglag krever at Skaun kommune søker og betaler for vegrett da kommunen er ny grunneier av museumstomta. Dette er i henhold til veglagets vedtekter. Dette vil medføre en engangsutgift på kroner for Skaun kommune. Foreløpige beregninger viser at utgiften på kroner kan dekkes innenfor kulturbudsjettet. Kommunen blir som grunneier også fakturamottaker for årskontingenten på kroner Arealet skal imidlertid benyttes av Skaun bygdemuseum, og det er enighet om at de betaler denne årskontingenten. S k a u n k o m m u n e T e k n i s k k o n t o r R å d h u s e t B ø r s a Telefon: Telefaks: Org.nr.: mva Internett/E-post: postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: skatt

14 De blir forpliktet til å betale årskontingenten når leieavtalen mellom Skaun kommune og Skaun bygdemuseum blir signert. Avtalen blir ikke inngått før Skaun kommune formelt er tinglyst eier av museumstomta. Kommunen søkte i juli 2012 om å bli tatt opp i veglaget. Søknaden er nå i september besvart med at vegretten blir godkjent når kommunen betaler faktura for tilkobling på kr og årlig avgift på 2000 kroner for Skaun kommune har avventet å sende inn søknadene om fradeling av Rena og museumstomta da spørsmålet om vegrett/ prosess til museumstomta er uavklart. Ved fradeling av en eiendom er det blant annet et vilkår om dokumentert/ sannsynliggjort vegrett frem til tomta som skal fradeles, og komplett søknad om fradeling kan ikke sendes før vegretten er dokumentert/ sannsynliggjort. Saken bringes nå opp til formannskapet/ forhandlingsutvalget for diskusjon før det inngås en bindende avtale om å bli tatt opp i veglaget.

15 Arkivsaksnr.:12/1227 SAKEN GJELDER: BOLIG I BUVIKA UTGÅR SOM PRESTEBOLIG NY BRUK AV BOLIG - EIENDOM GNR. 3 BNR. 57 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Presteboligen i Buvika annonseres for salg på det åpne marked. Inntektene ved salget settes på tomtefondet slik at de kan benyttes til kjøp av mer egnede boliger som kommunen har behov for. SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1: Brev fra Nidaros bispedømmeråd, datert 3. februar 2012 Vedlegg 2: Notat fra samtale med Nidaros Bispedømmeråd Vedlegg 3: Kart over eiendom gnr. 3 bnr. 57 Vedlegg 4: Forskrift om refusjon av utgifter til prestebolig av 2007 SAKSFRAMLEGG: Sakens bakgrunn: Skaun kommune kjøpte i 1991 en 6 år gammel bolig i Skogaromvegen 2A i Buvika, gnr. 3 bnr. 57, som skulle brukes som prestebolig for en nyopprettet prestestilling i Buvik sogn. Kjøpet ble finansiert gjennom et låneopptak på kroner hos Kommunal landspensjonskasse. Lånet skulle nedbetales innen 20 år. Det foreligger pr. i dag ingen pengeheftelser på eiendommen. Skaun kommune har hvert år mottatt kommunalt tilskudd til både presteboligen i Buvika og i Børsa. Til sammen utgjorde det årlige tilskuddet kroner i I desember 2011 ga Nidaros bispedømmeråd soknepresten i Buvik sogn, fritak for boplikt på presteboligen i Buvika. Familien flyttet ut av presteboligen i februar I brev til Skaun kommunen opplyser Nidaros Bispedømmeråd at man kan ikke se at det vil oppstå noe behov for tjenestebolig i Buvika i den nærmeste fremtid, og boligen gikk derfor ut av bruk som prestebolig fra 3. februar Tilskuddet opphørte fra samme tidspunkt. Det presiseres fra Nidaros Bispedømmeråd at kommunen må påregne at det kan komme et nytt pålegg om å stille prestebolig til disposisjon dersom et slikt behov oppstår på et senere tidspunkt jf. Kirkeloven 33: Departementet kan pålegge en kommune å stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenestemann. Staten dekker i tilfelle kommunens utgifter etter regler fastsatt av Kongen. Skaun kommune står nå fritt til å disponere boligen i Buvika, og det må vurderes hva som vil være en fornuftig forvaltning av eiendommen. Alternativ 1, gjennomføre salg av bolig Skaun kommune kan velge å selge boligen på det åpne marked. Kommunen får da umiddelbare inntekter ved salget, og det forventes at kommunen kan oppnå en god pris for boligen da det er et godt marked for salg av boliger. Pengene kan settes inn på tomtefondet, og benyttes til for eksempel kjøp av mer egnede boliger som kommunen har behov for.

16 Ved salg slipper kommunen administrasjon ved utleie/ bruk og drifts- og vedlikeholdsutgifter på eiendommen. Det fremgår av samtalen med en ansatt ved Nidaros bispedømmeråd at blant annet Trondheim kommune bruker å selge presteboligene i tilsvarende situasjoner. Det nevnes også at den tradisjonelle boplikten for prester er under vurdering, og det er mulig boplikten bortfaller. Dersom kommunen selger boligen, må kommunen kjøpe eller leie ny bolig dersom det igjen blir behov for prestebolig i Buvik Sogn. Hva kommunen da vil få av statlig tilskudd til anskaffelse/ leie av ny bolig må vurderes ut fra regelverk og retningslinjer på det tidspunkt. Tilskudd ved ev. gjenkjøp: Ut fra gjeldende regelverk får kommunen dekket sine utgifter til prestebolig ved et årlig refusjonsbeløp fra staten. I refusjonsbeløpet inngår tre utgiftskomponenter: a) et kapitaltilskudd til forretning av boligens anskaffelseskostnad b) et vedlikeholdstilskudd c) dekning av kommunale utgifter De nærmere regler om hvordan refusjonsbeløpet beregnes fremgår av forskrift om statlig refusjon av utgifter til kommunale presteboliger av Viser til vedlegg 3. Tiskudd ved ev. leie av bolig: Dersom kommunen leier en bolig for å dekke et behov for prestebolig, vil det statlige refusjonsbeløpet beregnes ut fra leiekontrakten og refusjonsreglene for øvrig jf. forskriften av 2007 nr. 3. Alternativ 2, utleie av bolig Skaun kommune kan velge å beholde boligen, og bruke den som en utleiebolig i påvente av eventuelt nytt krav til prestebolig. Skaun kommune har nylig oppgradert boligen med nye bad m.m., og boligen er av høy standard. Utleievirksomhet vil vesentlig forringe boligens standard og verdi. Den ideelle utleiebolig er liten med 2-3 soverom, av enkel standard og ligger nær offentlig og sosial infrastruktur. Kommunen vil ved utleie motta inntekter, men det blir merarbeid i form av administrasjon og drift av utleievirksomhet. Totalt sett er presteboligen lite egnet som utleiebolig, og leieinntekten vil neppe forsvare driftskostnadene. Alternativ 3, egen bruk av boligen. Kommunen kan velge å selv ta boligen i bruk dersom kommunen trenger arealer for kommunal virksomhet. Også her må da påregnes vedlikeholdskostnader samt driftskostnader. Det har vært vurdert av Skaun kommune om denne boligen kan brukes til for eksempel Klippen, men det ble konkludert med at boligen er uegnet til dette formålet. Barn, familie og helse og boligtildelingsteamet har også vurdert bruk av boligen, men kommet frem til at boligen er lite egnet.

17 ØKONOMISK VURDERING: Dersom boligen selges, vil dette gi inntekter til Skaun kommune som kan settes inn på tomtefondet. Ved salg bør det benyttes eiendomsmegler, og det må gjøres fratrekk for kostnadene forbundet med salg. Dersom boligen leies ut, vil kommunen motta leieinntekter, men det forventes ikke at leien kan dekke alle utgiftene som vil påløpe til drift og vedlikehold. Utleie vil være ressurskrevende for teknisk kontor og driftskontoret, og det må videre påregnes at boligens verdi vil forringes ved utleie. Dersom kommunen skal benytte boligen til egen virksomhet, vil kostnadene til drift og vedlikehold være som i dag, og man vil ikke lengre motta noe tilskudd fra Staten som kan bidra til å dekke disse utgiftene.

18

19

20

21

22

23 Arkivsaksnr.:12/1502 SAKEN GJELDER: TELEFONISK HENVENDELSE FRA KJELL HAGFORS OM Å SELGE HYTTA SVENSKROMMET GNR/BNR 141/1 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Skaun kommune ønsker ikke å kjøpe hytta Svenskhytta som Kjell Hagfors har tilbydd kommunen å kjøpe. SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1: Kart over området. SAKSFRAMLEGG: Administrasjonen fikk 16. august i år en telefonisk henvendelse fra Kjell Hagfors med spørsmål om kommunen ønsker å kjøpe hytta Svenskhytta, som er en festetomt under gnr 141 bnr 1. Han sa at dette måtte skje raskt og til riktig pris! Kort historikk vedr. hytteiendommen: Festekontrakt ble inngått og tinglyst for hytteeiendommen i 1965 for en tidsperiode på 50 år. Skaun kommune ble på et senere tidspunkt eier av eiendommen gnr 141 bnr 1 hvor denne festetomta ligger under. Hytta har skiftet eiere en rekke ganger, og siste tinglyste eier ble i 1985 registrert som Asbjørn Jamtøy. Han opplyser på telefon at han solgte hytta til Jan Hagfors uten at dette ble skriftliggjort i noen form. Etter hans død tok hans bror, Kjell Hagfors, over eiendommen. Hytteeiendommen ligger like inn mot Svenskrommet som ble regulert til friområde i Jan Hagfors søkte i brev registrert hos oss , om forlengelse av festekontrakt eller innløsning av hyttetomta. Forespørselen ble behandlet av Formannskapet i mai samme år, hvor søknaden ikke ble imøtekommet med begrunnelse i reguleringsplanen. Ut fra samme begrunnelse ble det heller ikke godkjent innlegging av vann og septikanlegg. Dagens situasjon: Kjell Hagfors har gjentatte ganger vært i kontakt med kommunen om å få innløse eiendommen, men dette har blitt avvist med hjemmel i tomtefestel. 32 hvor han opplyses om at han ikke har innløsningsrett før i Etter tomtefesteloven har vi ikke grunnlag for å nekte innløsning når festeavtalen går ut. Hytta ligger innenfor markagrensa. I arealplanen er arealet avsatt til friområde / idrettsanlegg. Hytta er i dårlig teknisk stand, uten vann men har innlagt strøm. I 1999-saken ble det opplyst at den var 4,5 x 6 m. En kan vanskelig se for seg at det tillates påbygg til hytta men vanlig vedlikehold er tillatt. I området finne som også en annen hytte som fester tomt av oss. Denne avtalen løper ut på tampen av De ønsker å innløse tomta.

24 Vurdering: Kommunen kjøper hytta: Hytta er trolig i så dårlig teknisk stand at den må sanneres. Tomta kan eventuelt tilbakeføres til friluftsformål. Å bli enige om pris kan bli en utfordring. Det må ryddes opp i eierforholdet til hytta. Man bør vurdere en takst på teknisk/verdi som kan gi grunnlag for pris. Kommunen kjøper ikke hytta: Hytta er trolig vanskelig omsettelig pga teknisk stand og begrensinger i reguleringsplanen. Det er vanskelig å si noe om konsekvenser ved salg til andre eller fortsatt bruk av dagens brukere. Tidligere mottok kommunen henvendelser om at det var bråk og rot forbundet med bruken av hytta og området rundt og at det derfor kunne være ønskelig å fjerne hytta. I de siste 4 årene har ikke Teknisk kontor fått noen tilbakemelding om dette. ØKONOMISK VURDERING: Kjøpet og kostnader forbundet med dette må enten finansieres ved låneopptak eller ved bruk av tomtefondet. Det vil også beløpe kostnader i forhold til drift og vedlikehold eller sanering. Med utgangspunkt i at tomtefondet er begrenset, ser vi ikke at dette er et kjøp man vil prioritere. Pr. nå er kjøp av festetomtene i Børsa noe som heller bør prioriteres, dvs. Meieribakken og Solbakken. Vi fester også grunnen på Skaun ungdomsskole, og bør på sikt også her vurdere kjøp.

25