Forslag til detaljreguleringsplan. HV15 Vardefjell og mindre del av HV9 i Gulsvikfjellet i Flå kommune

Transkript

1 Forslag til detaljreguleringsplan HV15 Vardefjell og mindre del av HV9 i Gulsvikfjellet i Flå kommune Holmetjern med Høgevarde i bakgrunnen Oppdragsgiver: Høgevarde AS 3539 Flå Prosjektleder: Grinaker Utvikling AS v/arealplanlegger/seniorrådgiver Knut Sterud, Grinakerlinna 144, 2760 Brandbu Tlf E-post: post@grinaker.net Brandbu 9. mai

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn og hensikt 1.2 Forslagstiller og planleggere Tiltakshaver og grunneier i planområdet 4 2. PLANPROSESS Prosess i områdereguleringsplan Varsel om planstart Drøftinger underveis 5 3. EKSISTERENDE FORHOLD - NÅSITUASJON Planstatus og forholdet til overordnet plan Lokalisering og attraksjon Adkomst Områdebeskrivelse Geologi og grunnforhold Landskap Naturmangfold, miljøkvaliteter og kulturminner Vann i området Mindre bekker Friluftsliv og rekreasjon Skiløyper og skianlegg Landbruk og beitedyr Støy i området Forurensning Flomfare Fare for ras og skred 9 4. PLANBESKRIVELSE NY SITUASJON Arealdisponering Avgrensning av planområdet Landskap og landskapshensyn Bruk av Holmetjern, «Trondstjern» og strandsonen Mindre bekker og vurdering av fare for flom Adkomst og vegløsninger Parkering Tomter og hyttegrender Utnyttelsesgrad, høgder og areal Plassering av bebyggelse på tomta Tekniske infrastruktur VA-løsning m.m Energibruk og alternative energiformer Renovasjon Kulturminner og krigsminne Friluftsliv og rekreasjon Skiløyper Område for aktivitet, mindre skianlegg og tilbringertrekk Område for skileik og akebakke Felles båtbrygge, fiskebrygger og badeplass Byggegrense mot vassdrag Beitedyr og inngjerding 16 2

3 5. HENSYN TIL MILJØ OG LANDSKAP I PLANLEGGINGEN Arealbruk, hyttegrender og tomtestørrelse Vegløsninger og for holdet til landskap m.m Turstier, skiløyper og rekreasjon Utnyttelsesgrad, størrelse og utforming av bygg VIRKNING PÅ MILJØ OG SAMFUNN Naturmangfold Landskap Friluftsliv Kulturminner Hensyn til barn og unge Trafikk Fare for skred og ras ROS- analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse) Konklusjon for virkning av miljø og samfunn INNSPILL TIL PLANARBEIDET Innkomne merknader til planvarsel Merknader og kommentarer VEDLEGG 23 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og hensikt Bakgrunnen for planarbeidet er områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet som ble vedtatt av Kommunestyret i Flå og stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av private fritidsboliger, nye veianlegg, parkering, mulig skianlegg, skiløyper, tursti, brygger og grønnstruktur. Det er lagt vekt på best mulig naturtilpasning av tomter og bebyggelse, tilrettelegging av tursti og skiløyper i nærområdet av den enkelte hyttegrend og tilgrensende grønnstruktur i planområdet. 1.2 Forslagstiller og planleggere Reguleringsarbeidet for HV15 Vardefjell startet våren Planforslaget er utarbeidet på vegne av Høgevarde AS og er ledet av Grinaker Utvikling AS v/arealplanlegger/seniorrådgiver Knut Sterud. MjøsPlan AS har utført framstilling av digitale plankart, konstruksjon av hovedveger, stikking og oppmåling av veger. Halling Konsult AS har bistått med oppmåling av tomtestikk i sluttfasen. Asplan Viak AS v/geolog Steinar Nes har gjennomført skredvurdering i området mot Vardefjell. 1.2 Tiltakshavere Tiltakshaver og grunneier i planområdet: Høgevarde AS, 3539 Flå 2. PLANPROSESS 2.1 Prosess i områdereguleringsplan Det ble gjennomført en meget grundig prosess i arbeidet med områdereguleringsplan med flere informasjonsmøter for hytteeiere, flere møter og befaringer med overordnede planmyndigheter m.fl. Områdeplanen vedtatt legger et vesentlig premissgrunnlag for denne detaljreguleringsplanen Varsel om planstart Det ble gjennomført oppstartsmøte i Flå kommune Vedlegg 1. Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt høringsinstanser og naboer Vedlegg 2. Varsel om planstart ble annonsert i Hallingdølen Vedlegg 3. 4

5 2.4 Drøftinger underveis Det er gjennomført egne drøftingsmøter med administrasjonen i Flå kommune om planarbeidet i oktober 2015 var det befaring og informasjons- og drøftingsmøte med Kommunestyret i Flå. I etterkant har det vært møter med administrasjonen i Flå kommune med drøftinger av planløsninger og reguleringsbestemmelser. 3. EKSISTERENDE FORHOLD - NÅSITUASJON 3.1 Forholdet til overordnet plan Områdereguleringsplanen for Gulsvikfjellet legger premissene for detaljreguleringsplanen. HV15 Vardefjell ble godkjent som utbyggingsområde i områdereguleringsplanen Område HV15 ble framstilt med et mulig, samlede areal for bygg og anlegg på ca. 322 daa, mens veiledende antall fritidsboliger ble satt til fritidsboliger i områdereguleringplanen. 3.2 Lokalisering og attraksjon Hallingdal er landets største reiselivsregion. Flå kommune har meget attraktive fjellog utmarksområder og Gulsvikfjellet har i løpet av få år hatt en sterk utvikling med fritidsboliger og friluftsliv. Kort reiseavstand til Oslo og sentrale deler av Østlandet, ikke minst gjennom ny veg og tunell fra Sokna til Ørgenvika, har forsterket interessen for Flå og Gulsvikfjellet. God tilgang til attraktive fjell- og naturområder, godt tilrettelagte tilbud til friluftsliv og ikke minst et godt driftsapparat i Høgevarde AS bidrar til at området er meget populært hos nye brukergrupper. Området er snøsikkert og har oppkjørte skiløyper tidlig i sesongen, noe som er en viktig faktor for mange brukere. Utvikling av et godt og stadig bedre tilbud i Flå sentrum er også svært positivt for brukere av Gulsvikfjellet og reiselivs- og næringssatsingen i hele kommunen. 3.3 Adkomst Planområdet ligger i Gulsvikfjellet sørvest i Flå kommune, ca. 20 km sør for Flå sentrum. Adkomst er fra Rv. 7 i Veterenkrysset ved Gulsvik. Videre adkomst langs Fv. 202 som nå er under opprustning. Adkomsten går via privat veg ca. 12 km oppover lia til Gulsvikfjellet. Deler av den private adkomstvegen oppover lia er under prosjektering og vil bli lagt i en ny trase for å bedre trafikksikkerheten og sikre bedre stigningsforhold og framkommelighet. 5

6 3.4 Områdebeskrivelse Planområdet HV15 Vardefjell ligger helt nord i Gulsvikfjellet og grenser til Voldsameiget i nord. Hele planområdet utgjør totalt ca daa og består av et forholdsvis stort platå ved foten av Vardefjell. Planområdet ligger i høydelaget 911 m.o.h. (Holmetjern) - ca m.o.h, mens bebyggelse og anlegg befinner seg i høgdelaget ca ca m.o.h. Det er det høyestliggende området i godkjent områdereguleringsplan. Store deler av planområdet har storslagen utsikt sørover og vestover mot Høgevarde og Gråfjell. Området er småkupert og variert. I øst stiger terrenget bratt opp mot Vardefjell. 3.5 Geologi og grunnforhold Planområdet er preget av et forholdsvis skrint området. Berggrunnen består av hovedsakelig av gneis og kvartsitt med veksling med noe amfibolitt. Løsmassene i området består i hovedsakelig av bart fjell, en rekke myrer og områder i den søndre delen med forholdsvis tynt lag av morener. I deler av den vestvendte lia mot Holmetjern er det morenedekke av vekslende mektighet. Det er også i dette området hvor en har mest vegetasjon i form av granskog, enkelte furutrær og en del fjellbjørk. Det er gjennomført målinger av sprekker i fjellet i den søndre delen av planområdet som viser at det finnes flere områder med meget god vannforsyning. De midtre og øvre delen av området består av en rekke myrer. Dette er fattig myr i veksling med dvergbjørk, noe vier, lyng og fattig rabbevegetasjon på koller med fjell i dagen. 3.6 Landskap Området framstår som en egen hylle i landskapet og danner et mellomnivå mellom Holmetjern og Vardefjell. Landskapet er forholdsvis åpnet og variert. Det veksler mellom en rekke myrer, mindre høgderygger og koller, to tjern (Holmetjern og «Trondstjern») og en rekke mindre og grunne vannputter med svært variabel vannstand i den øvre delen. I øst stiger terrenget bratt opp mot Vardefjell og danner en markant vegg i landskapet. Deler av den bratte lia har en god del granskog som går over tregrensa og noen steder opp mot 1100 m.o.h. Den fremre delen av lia mot Holmetjern har forholdsvis tett granskog. Område lengre nordover er forholdsvis åpne med spredte grupper av grantrær og en del fjellbjørk og har rygger med lyngvegetasjon og en del bart fjell. Deler av disse områdene er eksponerte. Større myrdrag i dalen nordvest for Holmetjern er godt synlig og lett gjenkjennelige på lang avstand. Den lyse, åpne myra med en mindre bekk er en kontrast til den grankledde lia rundt. Områdene lengre bakover på platået skjules av det småkuperte terrenget og vil ikke være eksponert. 6

7 3.7 Naturmangfold, miljøkvaliteter og kulturminner Planområdet er som helhet dominert av næringsfattig grunn. Det er en rekke fattige myrer i området som veksler mellom dvergbjørk og lyng og med fattig rabbevegetasjon på vindutsatte koller med fjell i dagen. Under fjellbjørkebeltet er gran det dominerende treslaget. Det er få furutrær og de finnes hovedsakelig som enkelttrær på flate myrer og i den søndre delen av planområdet. Noen mindre områder nord for Holmetjern har rikere vegetasjon. Det er ikke registrert viktige naturtyper, viltområder eller rødlistearter i planområdet eller i nærområdet. Det vises til konsekvensanalyse for naturmangfold i områdereguleringplanen. Det er heller ikke registrert kulturminner i planområdet. I den nordre delen av planomådet ble det gjort flyslipp under krigen. Noen metallbeholdere fra flyslipp befinner seg i nærområdet av framtidig tursti nord for Holmetjern. Høgevarde AS ønsker å ta vare på disse og sikre dem som et opplevelsesobjekt med informasjon om denne virksomheten under krigen. 3.8 Vann i området Det finnes to vann i området, Holmetjern og «Trondstjern». Begge har ørretbestand. Holmetjern Holmetjern er en perle og er i aktivt bruk av hyttefolk til fiske og rekreasjon. Her er det er ørretbestand av god kvalitet. «Trondstjern» (navnsatt av grunneierne i forb. med planarbeidet): «Trondstjern» har blitt lite benyttet til fiske og rekreasjon. Deler av tjernet er grunt og i nord begrenser et større myrområde tilgjengelighet til tjernet. Men tjernet er et svært viktig landskapselement og framstår som en idyll. Det finnes bestand med mindre ørret i tjernet. 3.9 Mindre bekker og små dammer/tjernsputter Det er mange små bekker i hele planområdet. Bekkene har svært lav vannføringen i en normal sesong og de fleste er ikke årssikre, med unntak av utløpsbekk fra «Trondstjern» og bekk gjennom dalbunnen vest for område C. Begge disse bekkene renner ut i Holmetjern. I den øvre delen av planområdet er det en rekke mindre dammer/tjernputter. De fleste er svært grunne og er ikke årssikre Friluftsliv og rekreasjon Gulsvikfjellet er et meget populært friluftsområde gjennom hele året, først og fremst for brukere som har hytte i området. 7

8 Deler av planområdet brukes i dag til fotturer og aktivt friluftsliv. Mesteparten av friluftslivet i barmarksesongen foregår i form av fotturer gjennom godkjent planområde HV9 og langs ryggen mot Vardefjell. Det er også en del ferdsel rundt Holmetjern i forbindelse med fiske og friluftsliv. Det er ikke opparbeidet merkede turstier gjennom planområdet i dag. En del ferdsel fra beboere i HV5 og HV8 foregår langs bekkefar nord for Holmetjern og langs stier i Voldsameiget opp mot Vardefjell. Det er registrert forholdsvis lite ferdsel i den del av planområdet som nå er foreslått til hyttegrender og tekniske inngrep Skiløyper og skianlegg Et omfattende løypenett på over 40 km blir kjørt opp i Gulsvikfjellet. Disse løypene er knyttet til et større løypenett på Norefjell. En av hovedskiløypene for den nordre delen av Gulsvikfjellet går i den vestre delen av planområdet, nord for Holmetjern og videre oppover lia og inn i Voldsameiget. Noen løypetraseer utenfor planområdet kan være utsatt under uvær og sterk vind. I områdereguleringsplanen for Gulsvikfjellet er det lagt opp til nye traseer nede i lia som ligger mer i le og som kan benyttes når det er sterkt vind i området. Trase gjennom HV16 er i ferd med å bli tilrettelagt for løypepreparering. Barnetrekk og aktivitetsområde for barn finnes i den sentrale delen av Gulsvikfjellet lengre sør. Nytt skitrekk og skianlegg er etablert ved siden av barnetrekket og går fra serviceområdet ved lavvo og parkering og opp til øverste delen av HV9. Dette skianlegget har fått meget god mottakelse hos dagens brukere i Gulsvikfjellet. Toppstasjon for trekket og starten på nedfartstrase ligger øverst i HV9 i dette planområdet Landbruk og beitedyr Det er helt begrenset med beitedyr i området, men tidvis blir området brukt av noe sau på beite Støy i området Det er tidligere gjennomført støyvurdering i Gulsvikfjellet. Disse har vist at støybelastningen for hyttene i Brennåsen ikke vil overstige 52 dba. Kilde Akustikk har tidligere opplyst at veger med ÅDT under 1000, ikke vil få et støynivå som overstiger grenseverdiene, og det vil være unødig med mer detaljerte støyvurderinger. På bakgrunn av dette har en ikke sett behovet for nye støyvurderinger Forurensning Området har i dagen ingen bebyggelse eller tekniske anlegg. Det er ingen forurensningskilder i området. 8

9 3.15 Flomfare Planområdet har begrenset nedslagsfelt. I perioder med sterk snøsmelting og/eller store nedbørsmengder vil heller ikke byggeområder være utsatt for flom. Området har to vann, Holmetjern og «Trondstjern». Det er en rekke mindre bekker i området, men svært få av disse er årssikre. Den største vannføringen ved store nedbørsmengder går i bekken fra Trondstjern til Holmetjern Fare for ras og skred I områdereguleringsplanen for Gulsvikfjellet ble det avmerket et større aktsomhetsområdet i lia mot Vardefjell hvor det kunne være fare for ras og skred, selv om dette ikke var kjent blant lokalkjente folk. På bakgrunnen av dette ble geolog fra Asplan Viak engasjert. Området ble nedklassifisert og kun et mindre område nordøst for «Trondstjern» er opprettholdt. Det vises til pkt PLANBESKRIVELSE NY SITUASJON 4.1 Arealdisponering Arealdisponeringen framgår av plankart av I planområdet for HV15 er det foreslått 150 nye tomter. I tillegg er 10 tomter i godkjent reguleringsplan for HV9 (planid ) innlemmet i og omarbeidet i planforslaget for HV15. En av disse tomtene i HV9 (tomt 473) er i planforslaget for HV15 omregulert til næringsområde. Arealoppgave: AREALFORMÅL ANTALL: AREAL: 1121 Fritidsbebyggelse 150 nye tomter ca. 205 daa + 9 tomter i HV Næring (Tomt for servicebygg) tomt 473 i HV9 ca. 2,9 daa 1410 Skianlegg Skitrekk og nedfartstrase ca. 4,7 daa 1420 Skiløyper ca. 87 daa 2011 Kjøreveg ca. 56 daa 2080 Parkeringsplasser 2 ca. 2,1 daa 2900 Mindre adkomstveg kombinert med skiløype ca. 0,8 daa 3031 Grønnstruktur - Turstier ca. 43 daa LNFR/Aktivitet/Skianlegg (ca. 116 daa) Inngår i LNFR LNFR/Skileik/Aking (ca. 16 daa) Inngår i LNFR 5100 LNFR - Friluftsområder ca. 954 daa 5900 Kombinerte LNFR-områder ca. 201,5 daa 6700 Friluftsområde - Vann ca. 91,5 daa TOTAL AREAL I PLANOMRÅDE ca daa 9

10 4.2 Avgrensning av planområdet Planområdet er utvidet østover opp mot Vardefjell og noe vestover for å innlemme nærområdet som vil kunne bli brukt til friluftsliv og rekreasjon. Utvidelsen østover og vestover består av områder som vil bli regulert til LNFR. Disse områdene vil kun bli brukt til rekreasjon og friluftsliv. Planområdet er også utvidet noe mot sør slik at det har grense mot HV9. Dette har sammenheng med valg av startpunkt for ny hovedveg inn i HV15, endring av to tomter i HV9 og ønske om mulighet for område for skileik/aktivitet og et evt. framtidig mindre tilbringertrekk i den nordvestre lia mot HV9 hvis det blir behov for det. En mindre del av den øvre delen av HV9 er tatt inn i denne detaljreguleringsplanen for å sikre mindre adkomstveg til nytt skianlegg, vise sammenhengende turstier og skiløyper i området og gi mulighet for sammenkobling mot dagens skianlegg/skitrekk i form av et mindre tilbringertrekk. 4.3 Landskap og landskapshensyn Landskapet i planområdet er småkupert med flere platåer. En god del av det vestre området består av rygger og forholdsvis åpne platåer med lite vegetasjon. Deler av disse områdene er eksponert. Dette gjelder bl.a. den øvre delen av A-området og spesielt den vestre delen av delområdene C og E. Flere høgderygger og topper i flere delområder består av bart fjell med begrenset vegetasjon. Her har en prioritert hensyn til landskap og friluftsliv kontra svært attraktive tomter. Nye tomter er ikke lagt på de på de høgeste ryggene/toppene. Her har en prioritert sammenhengende tursti og grønnkorridor gjennom området med tilknytning til naturlige utsiktspunkter. I delområdene A og C er hovedtyngden av tomter lagt på hver side av de høgeste ryggene. Her er det forslag om kun 1 etasjes bygg med maks 5,5 m for mønehøgde for å redusere eksponering. I C-området og deler av E-området, som har helt begrenset med vegetasjon, er det atskillig lavere utnyttelsesgrad enn i de øvrige områdene. Det er også forslag om strenge bestemmelser for farge på fasade og gerikter. Det er kun tillatt med torvtak, som er det som er minst eksponert og som gir en best landskapstilpasning. Hovedvegen og andre veger i planområdet er vurdert svært nøye. Denne vegen er planlagt med hensyn til minst mulig inngrep og fjerneksponering, samtidig som den skal sikre best mulig adkomst til de ulike grendene. Det har blitt lagt svært stor vekt på å sikre gode traseer for skiløyper med grønnkorridorer tvers gjennom planområdet slik at det er enkelt for beboere i de ulike grendene å komme ut i løypenettet. 10

11 4.4 Bruk av Holmetjern, «Trondstjern» og strandsonen Holmetjern er og vil bli et populært vatn for fiske og friluftsliv i framtida. Ferdselen vil øke i strandsonen og det er planlagt tursti rundt hele vannet. Her kan det oppføres båtbrygge for utleie av båt og enkle fiskebrygger i to angitte områder. Båtbrygge for utleie av båt anlegges ved hjelp av steinblokker og trekonstruksjoner. Brygga kan stikke maksimalt 10 m ut fra land og skal ikke overstige 25 m2. «Trondstjern» er også et mindre, men idyllisk tjern i nærheten av bl.a. B og D- områdene. Deler av vatnet er grunt og tjernet er delvis omkranset av myr som gjør det noe vanskelig tilgjengelig, spesielt for fiske. Byggegrense mot Holmetjern og «Trondstjern» er satt til 20 m med unntak av skiløype, enkle turstier og båtbrygge/fiskebrygger m.m. 4.5 Mindre bekker og vurdering av fare for flom Det er mange små bekker i området. De fleste har normalt svært lav vannføring og er ikke årssikre. De viktigste tiltakene for å ta høgde for større vannføring ved store nedbørsmengder vil være god dimensjonering av veggrøfter og kulverter under nye veger. Området har begrenset nedslagsfelt, men ved store nedbørsmengder vil en få den største vannføringen i utløpsbekken fra «Trondstjern» og ned til Holmetjern. Ny hovedveg langs deler av denne bekken er lagt litt høyere i terrenget og utbyggingen vil ikke virke inn på denne bekken. Det kan også være stor vannføring under snøsmelting og under store nedbørsmengder i nedre del av bekken gjennom det åpne myrområdet nord for Holmetjern, selv om små og grunne tjern og myrområdet vest for E-området vil fange opp en god del av nedbøren. Denne bekken ligger imidlertid vest for hyttegrendene C og E og vil ikke bli berørt av planlagt utbygging. Det er forslag til nye turstier langs ryggene vest for denne bekken for å sikre bedre framkommelighet i perioder med mye nedbør. Det vises for øvrig til ROS-analyse. 4.6 Adkomst og vegløsninger Planområdet vil få adkomst via godkjent planområde HV9. Det er lagt stor vekt på at vegene skal være mest mulig tilpasset landskapet. Det gjelder spesielt ved valg av tilfredsstillende løsninger for stigning, kurvatur og linjeføring, og minst mulig fjerneksponering av hovedveger. Starten på hovedveg er lagt i dalbunnen langs bekk fra «Trondstjern», rundt høgdedraget for den sørøstre delen av B-området og videre gjennom den sentrale delen av delområdet B. Dette er det eneste delområdet hvor hovedvegen går tvers gjennom hyttegrenda. Denne vegtraseen er planlagt av hensyn til stigning, eksponering og grønnkorridorer/skiløyper/turstier. Her vil vegen ikke være eksponert. 11

12 Videre er hovedvegen lagt sentralt i planområdet langs flere myrer og vil være skjermet av ryggene i A- og C-områdene. Det er tilstrebet veiløsninger med minst mulig kryssing av skiløyper, selv om dette er uunngåelig noen steder. Hovedvegen (HV1) er vist med reguleringsbredde 10 m og vegbredde på 5 m. Denne vegen vil ligge lavt i terrenget, vil føre til få skjæringer og vil være lite eksponert fra andre områder i Gulsvikfjellet. Av hensyn til trafikksikkerheten er det kun planlagt 1 enkelt tomt med direkteadkomst fra hovedvegen. Samlevegene (SV) er anlagt med sikte på best mulig tilpasning til landskapet, enklest mulig adkomst for tomtene og minst mulig veg. Noen få plasser vil det bli betydelig skjæring, men dette er i området som i mindre grad vil være fjerneksponert. Dette gjelder bla. den øvre delen av D og F-områdene. Samleveger (SV) er vist med reguleringsbredde 8 m. Vegbredde er 4 m og ut over dette kommer skulder, grøft og skjæring. Det bør legges vekt på avrundede veiskjæringer, helst på 1:2 (maks 1:1,5) og at det raskt blir påført markdekke og humus. Senterlinje er vist på plankartet. Adkomstveger er vist med reguleringsbredde på 6 m og vegbredde er 3 m. 4.7 Parkering Parkering er tenkt løst på den enkelte tomt. Det skal opparbeides minst 2 biloppstillingsplasser på hver tomt. Det er ikke lagt til rette for utfartsparkering i den øvre delen av planområdet. Parkeringsplassen P2 er videreført fra godkjent detaljreguleringsplan for H9. Det er planlagt en ny parkeringsplass P1 ved hovedvegen øst for hyttegrenda B. Denne er plassert lavt i den markerte dalen langs utløpsbekken fra «Trondstjern». Denne vil kunne få en viktig funksjon hvis det blir anlagt tilbringertrekk i lia mot den øvre delen av HV9 og vil bidra til å redusere interntrafikken ned til dagens serviceområde og startpunkt for skianlegg ved lavvoen. 4.8 Tomter og framtidig hyttegrender Tomtene i hver grend er plassert forholdsvis konsentrert langs de nye vegene. Det har vært viktig å sikre de høgeste ryggene/toppene som utsiktspunkt og med grønnkorridorer og turstier mellom grendene. Det er få store tomter. De fleste tomtene er på 1,0-1,3 daa tomteareal. Området er inndelt i følgende 6 hyttegrender: Delområde A: 25 tomter Området er det delområdet med mest vegetasjon som består av granskog, fjellbjørk og noe furu, spesielt i lia ned mot Holmetjern. 12

13 Tomtene ligger med utsikt mot vest og eller sør. De fleste tomtene er på ca. 1 daa og noen få på 1,1 1,4 daa. Hovedtyngden av tomter vil få bygg med maks mønehøgde på 5,5 m og en etasje. Tomtene er lagt i to rekker på hver side av mindre kolle og mindre dalsøkk hvor det er planlagt skiløype og tursti sentralt gjennom hyttegrenda. Delområde B: 26 tomter Den nedre delen av dette området har blandingsskog av gran, furu- og bjørkeskog. Her er det noe større tomter enn i A-området med gjennomsnittsstørrelse på 1,25 da. Tomtene er lagt forholdsvis konsentrert i den sørøstvendte lia på hver sida av ny hovedveg. Den øvre delen består av en markert høgderygg med forholdsvis lite vegetasjon. Her er det et flott utsiktspunkt og en har en lagt tursti opp til denne høgda med videreføring ned mot «Trondstjern» og nordover inn i den sentrale delen av planområdet. Delområde C: 18 tomter Området består av en lengre rygg med forholdsvis lite vegetasjon og mye bart fjell. Dette er det delområdet med færrest tomter. Her har en valgt å ikke legge tomter på den øverste ryggen og har prioritert denne som grønnkorridor og tursti. Tomtene er lagt på hver side av den høgeste ryggen. De fleste tomtene har storslagen utsikt. I dette området er det kun tillatt med bygg med maks 5,5 m mønehøgde og en etasje. Området er den hyttegrenda med lavest utnyttelsesgrad BYA, i tillegg til E-området. Delområde D: 22 tomter Området ligger mer i le og er helt skjermet av ryggen i C-området. Deler av bebyggelsen ligger inn mot større myr sentralt i planområdet. Dette er det delområdet som avviker mest fra det opprinnelige byggeområdet i områdereguleringsplanen, da en ikke ønsket å bruke større myrområde. Skiløype går sentralt gjennom området. Mesteparten av området er svært lite eksponert. Her er det lagt opp til høyere tomteutnyttelse og mulighet for oppstugu-løsning og bygg i 2. etasjer. Delområde E: 37 tomter Området består av et høgereliggende platå med noe bjørkevegetasjon og har storslagen utsikt fra de fleste tomtene. Området har svært attraktive tomter selv om deler av området vil kunne være vindeksponert. Store deler av området er forholdsvis åpent. Her har en sikret grønnkorridor og tursti sentralt gjennom delområdet. Det er kun planlagt bygg med maks 5,5 m mønehøgde og en etasje. Dette området har, i tillegg til C-området, lavere utnyttelsesgrad på de fleste tomtene i forhold til de øvrige delområdene. Delområde F: 22 tomter Store deler av dette området ligger nærmest i en egen «gryte» inn mot Vardefjell og i ly for vær og vind. I den søndre delen ligger tomtene på hver side av en markert høgde som en i liten grad har ønsket å benytte til bebyggelse. Området ligger skjermet og mesteparten av området er lite eksponert. Det er høy utnyttelse på tomtene og mulighet for oppstugu-løsning på 19 av 22 tomter. 4.9 Utnyttelsesgrad, høgder og areal Alle tomtene er påført areal og byggegrense i plankartet. Egen tabell, som viser 13

14 tomteareal, tillatt maks % BYA av tomteareal, maks tillatt bebygget areal, maks størrelse på hovedhytte, maks mønehøgde over gulv første etasje og maks kotehøgde +/- 0,5 m. Utnyttelsesgraden på tomtene i HV15 varier fra 15 til 25 %. Det er lagt opp til en klar differensiering av maks tillatt bebygget areal og mønehøgde i de ulike delområdene (hyttegrendene), der de mest åpne og eksponerte områdene (C og E-områdene) har lavest utnyttelse og maks mønehøgde på 5,0 5,5 m. Alle hyttegrendene vil få tilgang til skiløyper i sitt nærområde. Disse løypene er knyttet til hovedløype vest og nord for Holmetjern Plassering av bebyggelse på tomta Alle tomtene er nøye vurdert med sikte på plassering av hovedbygg, selv om dette kan være krevende med så mange hyttetyper og arkitektoniske løsninger som finnes. Hver tomt er påført egen høgdekote +/- 0,5 m for hovedbygg. Byggelinjer er lagt inn på alle tomter og er plassert for å kunne styre bebyggelsen til det mest gunstige området, unngå den bratteste delen av tomta, unngå unødig skjæring/fylling og av hensyn til nabotomter Teknisk infrastruktur og VA-løsning All nødvendig teknisk infrastruktur, herunder vann og avløp, strømkabler og evt. internettlinje, legges i bakken og som hovedregel langs nye veger i området. Avløp føres langs hovedveg via HV9 og ned til Høgevarde AS sentrale renseanlegg ved Brennåsen. Det er gjennomført analyser av sprekkdannelse i fjellet med sikte på vannforsyning. Denne vil bli løst gjennom nye borebrønner i området mellom HV9 og HV15. Løsning av trykkforskjeller for de øverste hyttegrendene er under utredning Energibruk og alternative energikilder Det legges ikke opp til felles varmesentral i området da området er for spredt og bruken vil variere. Hovedenergikilde vil være strømforsyning. Men en rekke hytteeiere i den øvrige delen av Gulsvikfjellet har etablert energiforsyning i form av jordvarme enkeltvis eller i samarbeid mellom hytteeiere. Høgevarde AS vil aktivt oppfordre framtidig hytteeiere til å vurdere alternative energikilder (i første rekke jord- og/eller solvarme). De fleste tomtene vil være sør og/eller vestvendt og vil ha god tilgang på sol. Dette anses som fordelaktig i forhold til energibehovet Renovasjon Gulsvikfjellet inngår i kommunal renovasjonsordning. I dag er det containerrenovasjon nedenfor bommen ved hovedadkomst til Gulsvikfjellet. Avfall ut over husholdningsavfall forutsettes levert til miljøstasjonen på Roppe. Bygningsavfall skal 14

15 dokumenteres og leveres til godkjent mottak Kulturminner og krigsminne Det er ikke gjort funn av kulturminner i planområdet. Arealbruken vil derfor ikke virke inn på kulturminner. Beholdere fra våpenslipp under krigen oppfattes som historiske objekter og vil bli tatt vare på m.h.p. formidling av historien Friluftsliv og rekreasjon Planområdet gir generelt store muligheter for friluftsliv. Området er et meget godt utgangspunkt for aktiviteter både sommer og vinter gjennom en rekke skiløyper og turstier. Det er planlagt turstier inn i alle hyttegrendene og de er knyttet til naturlige utsiktspunkter. Det er planlagt tursti gjennom de høgeste områdene i A, C og D som er knyttet mot tursti videre opp mot Vardefjell og inn i Voldsameiget. Det er også planlagt turstier fra HV9 og nordover langs ryggen mot Vardefjell, samtidig med en alternativ turstitrase i en markert bekkedal som ligger mer i le for vær og vind Det vil også være mulig med mindre turer i den enkelte hyttegrend og stier i de lavereliggende områdene som ligger mer i le når vær og vind tilsier det. Det er påregnelig at mesteparten av ferdsel og turgåing vil gå langs merkede turstier. Det er også planlagt turstier rundt Holmetjern og «Trondstjern». Noen markerte utsiktspunkt i tilknytning til turstier er aktuelle for oppsetting av bord/benk Skiløyper Det er planlagt en rekke lokale skiløyper i planområdet med tilknytning til hovedløyper i resten av Gulsvikfjellet. Alle hyttegrendene vil få enkel tilgang til skiløyper i sitt nærområde. Løypetraseene er lagt til områder hvor det vil bli behov for svært lite opparbeiding. Flere steder er skiløype og tursti samlokalisert. Hovedløype vest og nord for Holmetjern er lagt inn med 20 m reguleringsbredde, selv om løypemaskinen er på 7 m. De øvrige skiløypene er lagt inn med 10 m reg.bredde. Samtlige løyper vil bli merket Område for aktiviteter, mindre skianlegg og tilbringertrekk Den nordvestvendte lia mot HV9 er tenkt brukt til skileik og aktiviteter. Området er avsatt som kombinert formål og er på ca. 202 daa. Det er avsatt et eget område (hensynssone) på ca. 116 daa. Her vil en gjennom mer detaljerte vurderinger kunne avklare eksakt lokalisering av mindre tilbringertrekk, hvis det er aktuelt og behovet melder seg blant framtidige brukere i HV15. Det er kun en mindre del av dette arealet som kan bli aktuelt for et tilbringertrekk. Etablering av nytt skianlegg/skitrekk opp mot toppen i HV9 har aktualisert denne muligheten. Erfaring viser at selv mindre skitrekk er populære blant barn og ungdom i en rekke områder og at dette ofte medfører betydelig interntrafikk i hytteområder. Et mindre 15

16 tilbringertrekk vil kunne redusere interntrafikken betraktelig ned den forholdsvis bratte lia til serviceområdet og startpunktet for nytt skianlegg. Den midtre delen av dette området er lite eksponert og vil kunne knyttes mot en mindre parkeringsplass P1 ved hovedadkomst sørøst for B-området Område for skileik og akebakke I den vestvendte lia nord for Holmetjern er det avsatt et område på ca. 16 daa for skileik og akebakker for barn. Området ligger i le og vil kunne bli svært attraktivt for de yngste og barnefamilier. Det ligger inntil hovedskiløype og vil være lett tilgjengelig. Det er viktig at en er skånsom med vegetasjonen i dette området, men deler av området består av mindre myrområder og er forholdsvis åpent. Det er ikke planlagt tekniske anlegg i området, med unntak av gapahuk Felles båtbrygge, fiskebrygger og badeplass Ved Holmetjern er det planlagt to mindre områder, LNFR/BR1 og LNFR/BR2 for båtbrygge/fiskebrygge hvor det kan leies ut båt for fiske og rekreasjon. Her kan det etableres en mindre båtbrygge på inntil 20 m2. Det kan være aktuelt med mindre badeplass ved Holmetjern. Ved «Trondstjern» kan det anlegges fiskebrygge Byggegrense mot vassdrag Det er lagt inn 20 m byggegrense rundt Holmetjern og «Trondstjern» med unntak av område for mindre båtbrygge ved Holmetjern og fiskebrygge, gapahuk, lavvo, fast bålplass m.m. Det er få bekker med årssikker vannføring. Det er 20 m byggegrense langs utløpsbekk fra «Trondstjern» med unntak av adkomstveg og mindre parkeringsplass. Det er ikke lagt inn noen byggegrense rundt mindre, grunne dammer/tjerns putter som har svært variabel og ikke årssikker vannstand Beitedyr og inngjerding av tomt Et mindre areal rundt hver hytte bør kunne gjerdes inn på en tilfredsstillende måte slik at en holder dyra utenfor terrasse og selve inngangspartiet. 5. HENSYN TIL MILJØ OG LANDSKAP UNDER PLANLEGGINGEN Det har vært gjennomført en omfattende og detaljert vurdering og planlegging av HV15. En rekke hensyn til miljø og landskap er tillagt stor vekt for å få til en optimal løsning under de premissene som ble lagt i områdereguleringsplanen, samtidig som antall enheter, infrastruktur, marked og brukere har vært viktige elementer i en helhetsløsning. 16

17 5.1 Arealbruk, hyttegrender og tomtestørrelse I godkjent områdeplan ble det avsatt områder for bygg og anlegg på 322 daa med veiledende ramme for antall tomter på I HV15 er det planlagt 150 nye tomter på totalt ca. 188 daa. I tillegg kommer 10 tomter i HV9. Her har en brukt atskillig mindre areal til bygg og anlegg enn det som ble lagt til grunn for HV15 i områdereguleringen. En har bevisst lagt opp til mindre tomter enn det som har vært lagt til grunn i tidligere planlegging og utbygging av Gulsvikfjellet. Dette har ført til mer konsentrering av tomter fordelt på 6 hyttegrender med ulik karakter. Denne løsningen sikrer også at en får god tilgang til skiløyper, turstier og friluftsområder i alle grendene. 5.2 Vegløsninger og forholdet til landskapet Hovedvegnettet er lagt inn sentralt i planområdet for å forsyne flest mulige grender, men samtidig slik at gjennomgangstrafikk vil virke inn på færrest mulig framtidige hyttebeboere langs denne traseen, med unntak av noen tomter i delområdet B. Vi har hatt mange løsninger på veger og har vektlagt tilfredsstillende stigning, minst mulig eksponering, færrest mulige skjæringer/fyllinger og best mulig landskapstilpasning. Dette gjelder også de mindre vegene i planområdet. I denne vurderingen har hensynet til færrest mulige kryssinger av skiløype vært et sentralt element. 5.3 Turstier, skiløyper og friluftsliv Det er lagt inn enn større grøntkorridor nordvest for Holmetjern slik forutsetningen er i områdereguleringsplanen. Her vil mye ferdsel kunne skje både sommer og vinter. Det har vært et overordnet mål at alle hyttegrendene skal få enkel tilgang til både turstier og skiløyper i sitt nærområdet og at disse knyttes opp mot et større sti- og løypenett. Skiløyper tvers gjennom det sentral planområdet er også planlagt slik at de samler opp flest mulig hyttegrender. Noen løyper er lagt i le for vær og vind. Samtidig er det lagt til rette for en rekke mindre rundløyper slik at en fanger opp behovet for ulike brukergrupper. 5.4 Utnyttelsesgrad, størrelse og utforming av bygg og landskapshensyn Flere deler av planområdet består av åpne områder med lite vegetasjon som er eksponert. En har bevisst spart de mest eksponerte områdene i form av markerte koller og høgdedrag og avsatt til disse til friluftsområder, områder for turstier, utsiktspunkt m.m. Dette gjelder bl.a. høgdedrag sentralt i A-området, høgeste ryggen i B-området og et større område i søndre og midtre delen av C-området. Et av de viktigste virkemidlene har vært en differensiert løsning med ulik utnyttelse, mønehøgde og maks kotehøgde m.m. i tabell hvor alle tomtene er oppført. Hver tomt er nøye vurdert m.h.p. maks kotehøgde og merket stikk som er målsatt. Her er det også krav om at et av hjørnene på hovedhytte skal ligge innenfor stikken av hensyn til landskap, nabotomter m.m. Mønehøgde varier fra 5,0-7,5 m og er tilpasset de ulike områdene ut fra hensyn til landskap. 17

18 Det er forslag om strenge bestemmelser om torvtak på alle bygg, farge på bygg og gerikter for å redusere eksponering og fjernvirkning. 6. VIRKNING PÅ MILJØ OG SAMFUNN 6.1 Naturmangfold Asplan Viak gjennomførte registrering av naturmangfold som del av områdereguleringen. Floraen i planområdet er hovedsakelig ordinær og forholdsvis artsfattig. Konsekvensen for disse artene av en hyttebygging vil dermed bli lite vesentlig. Noen, mindre områder nord for Holmetjern har mer artsrik flora, men disse områdene vil bli liggende i LNFR-område. Planen vil ikke virke negativt inn på naturmangfoldet i området. Det vises for øvrig til rapport fra Asplan Viak v/rein Midteng: «Naturverdier og konsekvensutredning av hyttebygging 2014». 6.2 Landskap Planområdet er forholdsvis småkupert, men deler av planområdet har en god del fjell i dagen og er eksponert. En del av bebyggelsen i HV15 vil nødvendigvis bli synlig med 150 nye tomter, selv om det er tatt mange hensyn. Det er foreslått en rekke avbøtende tiltak for å tilpasse bebyggelse og veganlegg mest mulig til landskapet og redusere eksponering. Det vises til pnkt 4.3 og kap Friluftsliv Den dominerende friluftslivbrukeren vil være hytteeiere i området. De fleste vil først og fremst bruke merkede turstier og preparerte skiløyper i tillegg til aktiviteter i nærområdet i den enkelte hyttegrend. Planområdet vil etter vårt skjønn ikke få noen vesentlig negativ virkning for friluftslivet i området, selv om deler av planområdet vil framstå som et annet område enn det gjør i dag. 6.4 Kulturminner Det er ikke funnet kulturminner i planområdet som blir berørt av tiltak. 6.5 Hensynet til barn og unge Hensynet til barn og unge er først og fremst ivaretatt gjennom planlegging av en rekke turstier og skiløyper i nærområdet til hver hyttegrend. Det er også planlagt område for aking/skileik i den vestvendte lia mot Holmetjern og muligheter for skileik/aktivitetsområde og mindre skianlegg/tilbringertrekk i lia mot HV9. Planforslaget åpner også for at det kan etableres enkle akebakker i nærområdet for den enkelte hyttegrend. Mer aktiv tilrettelegging av tursti rundt Holmetjern og mulighet for båtbrygge for utlån av båt og enkle fiskebrygger vil å også være positivt tiltak for barnefamilier og unge. Hensynet til barn og ungdom er etter vårt skjønn godt ivaretatt i planforslaget 18

19 6.6 Trafikk Planforslaget med 150 nye fritidsboliger i HV15 vil medføre økt trafikk og vil forutsette endring av kryssløsning ved avkjøring fra Rv. 7. Hensynet til endring av Veterenkrysset er tatt inn i rekkefølgebestemmelser. Fylkesveg 202 er allerede under utbedring. Det arbeides også med avklaring av en omlegging av den nedre delen av den private hovedvegen. Situasjonen for adkomst vil dermed bli atskillig bedre over tid. Situasjonen for utvikling av sentrums- og aktivitetsområdet ved lavvo, skitrekk, parkering m.m. og HV12 og HV13 er under vurdering med sikte på en best mulig trafikksituasjon og avklaring av framtidig parkeringsbehov og servicetilbud. Dette vil skje gjennom en egen detaljreguleringsplanen i løpet av Hovedadkomst til HV15 vil skje via godkjent vegtrase oppover lia mellom HV12 og HV13 til godkjent planområde HV9. Denne trafikken vil i mindre grad påvirke de utbygde områdene HV5, 6 og 8. Hovedveg fra HV9 og inn i HV15 er lagt mest mulig skjermet og vil i ikke bli eksponert eller merkbar for de nevnte utbygde områdene lengre vest. 6.7 Fare for skred og ras I områdereguleringsplanen var det lagt inn et større hensynsområde hvor det var avmerket mulig skredområde og muligheter for steinsprang i NVE s aktsomhetskart. Dette samsvarte riktignok ikke med lokalkjentes oppfatning av situasjonen gjennom mange år. Det var derfor ønskelig med en detaljert vurdering av fare for skred i bratt terreng i forhold til krava i TEK10. Enkelt hytter skal tilfredsstille kravet til sikkerhet i sikkerhetsklasse S2. Asplan Viak v/geolog Steinar Nes ble derfor engasjert for å gjennomføre en detaljert skredfarevurdering for planområdene i HV15-f og HV15-h i områdereguleringplanen. Dette var i hovedsak i den bratte lia mot Vardefjell i D og F- områdene i detaljreguleringsplanen. Store deler av hensynsområdet ble fjernet etter vurderinger fra Asplan Viak. Kun et mindre område nord for «Trondstjern» ble vurdert som så bratt at skred kan utløses, men at det er svært lite sannsynlig at dette vil nå inn i opprinnelig byggeområde med ødeleggende kraft. På bakgrunn av dette ble likevel tomt 734 redusert og lagt utenfor sonen hvor skader ikke er sannsynlig. Det ble også foretatt vurdering av fare for skred langs framtidig ny skiløype i markert dal opp mot Vardefjelltoppen. Det er ingen krav i TEK 10 vedr. skiløyper, men vi ba også om en vurdering av skredfare her. Det blir vurdert som lite sannsynlig med store utløste snøskred i denne dalen, men en kan ikke utelukke dette. Traseen er derfor lagt midt i dalen. Høgevarde AS må vurdere å stenge løypa på de verste snøskredfaredagene i tråd med regionale snøskredvarsel fra NVE. Forholdet til steinsprang ble også vurdert. Dette er vurdert som mindre sannsynlig enn 1/1000 pr. år for steinsprang i D-området (tidligere HV15-f i områdeplanen). 19

20 Det er også liten fare for lausmasseskred i området da området er skrint, har liten løsmassedekning og variert topografi. 6.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Planområdet er ikke utsatt for noen rasfare, men unnatak av et mindre område. Grunnforholdene består av stabile masser. Det er ikke flomfare i området på grunn av begrenset nedslagsfelt, men det må sikres tilfredsstillende dimensjonering av kulvert/rør der nye adkomstveger vil krysse mindre bekker. Aktuelle temaer som naturmangfold, landskap, friluftsliv m.m. er belyst i planbeskrivelsen og er tidligere avklart gjennom områdereguleringplanen for Gulsvikfjellet. Det vises til eget ROS-analyse. Vedlegg Konklusjon for virkning av miljø og samfunn Planlagt utbygging av HV15 Vardefjell vil ikke få nevneverdige virkning på landskap eller friluftsliv i området. En kan ikke se at denne utvidelsen vil få noen vesentlig virkning på miljø og samfunn, selv om ferdselen i området vil øke. Vi mener at forslag til detaljreguleringsplan balanserer ulike interesser godt mot hverandre og at forslaget til utbygging ikke representerer noen vesentlig virkning på miljø og samfunn. 7. INNSPILL TIL PLANARBEIDET 7.1 Innkomne merknader Det kom inn følgende merknader etter varsling av oppstart av planarbeidet: - Fylkesmannen i Buskerud Vedlegg 4. - Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen Vedlegg 5. - Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) Vedlegg 6. - Statens Vegvesen Vedlegg 7. - Mattilsynet Vedlegg 8. - Høgevarde Vel Vedlegg 9. - Erik Vebner og Bodil Riis Vedlegg Jan Kjærstad Vedlegg Merknader og våre kommentarer: MERKNAD: Fylkesmannen i Buskerud Vedlegg 4. De påpeker at Gulsvikfjellet har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Bebyggelse må tilpasses landskapet og bygningsmiljøet i området. Veger vil også kreve god landskapstilpasning. Plassering av ny bebyggelse og størrelse på hyttene må differensieres i forhold til eksponeringsgrad. De viser til veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse. De ber om nærmere redegjørelse for friluftsinteressene i området og natur- og landskapsforhold som er et viktige grunnlag for utforming av planen. 20

21 Vår kommentar: Merknaden er tatt orientering. Det er lagt stor vekt på planlegging av veger slik at disse skal bli mest mulig tilpasset landskapet og minst mulig eksponert. Tomter er ikke lagt på de høgeste ryggene og det er forslag om differensierte bestemmelser vedr. størrelse på bygg, mønehøgde m.m. Det er sikret grøntområder i tilknytning til den enkelte hyttegrend. Sammenhengende tursti med grøntkorridor er planlagt tvers gjennom planområdet og en rekke mindre turstier vil gi gode muligheter for turgåing og aktivt friluftsliv. Det er også planlagt en rekke skiløyper med enkel tilgang fra alle hyttegrendene. Disse er knyttet til et større løypenett. Det er tatt høgde for mer aktiv bruk av bl.a. Holmetjern til fiske og rekreasjon. Naturmangfold i området er nøye vurdert i tidligere konsekvensanalyse. Området er næringsfattig og har ikke rødlistearter og berører ikke sårbar flora eller fauna. MERKNAD: Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen Vedlegg 5. Kulturminner: De viser til tidligere omfattende registrering av kulturminner i Gulsvikfjellet. Det er ikke funnet automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Vår kommentar: Merknaden tas til orientering. MERKNAD: Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) Vedlegg 6. De viser til at de normalt ikke uttaler seg til planer som er i tråd med overordnede planer og de har derfor ikke behandlet saken. De påpeker hensyn til flom og skred. Fareområder må avmerkes på plankartet. Vår kommentar: Merknaden tas til følge. Forholdet til snøskred, ras og steinsprang er nøye vurdert i den bratte lia mot Vardefjell av geolog i Asplan Viak. Det er avmerket et mindre område hvor det kan være en liten fare for snøskred. Byggeareal er justert i forhold til dette og området representerer ingen fare for framtidig bebyggelse. Det vises for øvrig til ROS-analyse. MERKNAD: Statens Vegvesen Vedlegg 7. De viser til brev av vedr. krav om kryss Rv7 x Fv De kommer med generelle merknader til dokumentering av økt trafikkbelastning og hensyn i kryss og avkjørsler. Vår kommentar: Vi har ikke sett behovet for trafikkanalyse som del av denne detaljreguleringsplanen Merknaden tas for øvrig til følge. Hensynet til krav om kryssutbedring ved avkjøring fra Rv. 7 er tatt inn i rekkefølgebestemmelser. 21

22 MERKNAD: Mattilsynet Vedlegg 8. De påpeker behovet for beregninger for å sikre tilstrekkelig vannmengde av tilfredsstillende kvalitet ved maksimalt forbruk i høgsesonger. For å dekke et økt forbruk vil det være aktuelt å etablere høgdebasseng og nye borebrønner. Ved valg av nye borebrønner bør det tidligst mulig avmerkes egnede arealer på plankartet. De viser også til krav om sikring av bønner. Vår kommentar: Det er gjennomført målinger av sprekkdannelse i fjellet og vannforsyning i flere områder. Det er foreløpig ikke avklart om vannforsyning til HV15 vil skje som del av forsyningen i HV9 og andre områder i nærområdet. Så snart dette er avklart vil det bli gjennomført prøveboring og sendt søknad om godkjenning av evt. nye borehull. Merknaden tas til følge. MERKNAD: Høgevarde Vel Vedlegg 9. De er overrasket over at prosjektet fremmes på grunn av tidligere merknader fra offentlig myndigheter til området HV15 i områdereguleringplanen. De viser til tidligere omfattende merknader fra Høgevarde Vel m.fl. og forventer at påpekte forhold blir vektlagt i detaljutformingen. De viser til arbeidet med kommuneplanens arealdel i Flå kommune og påpeker at området burde vurderes i en større plansammenheng. De stiller krav om at det utarbeides en VA-plan hvor eierstrukturen for VA-anlegg framgår og hvor overflatevann-problematikk inngår. De savner en plan som viser konsekvensene av en vesentlig økt utbygging av Gulsvikfjellet. De påpeker vesentlige avvik fra reguleringsplaner/bestemmelser i andre deler av Gulsvikfjellet som bør ettergås før en starter med ny detaljreguleringsplan. De framhever forholdet til landskap og erfaringer med bl.a. fyllinger i andre planområder og anmoder om en vesentlig reduksjon av antall enheter i HV15. De etterlyser også utbedring av hovedadkomst til Gulsvikfjellet og sti- og gangveger. De er også bekymret for tilgang til uberørt natur. De hevder at mange bebygde hytteområder øst for Fyrisjøen nå er i ferd med miste tilgangen til uberørt natur når HV9 og HV15 bygges ut. De ber om at grønnkorridorer for løyper og stier må defineres tilstrekkelig brede av hensyn til landskap og avstand til hyttene som passeres. De anmoder om at HV15 ikke bygges ut. Vår kommentar: Merknaden tas til orientering. Det var ingen innsigelse til HV15 fra Fylkesmannen i Buskerud i behandlingen av områdereguleringsplanen. Det var en grundig vurdering av landskap, naturmangfold m.m. i konsekvensanalyser for Gulsvikfjellet. Forhold til VA-anlegg og eierstruktur vil vi ikke gå inn på her, da det ikke er relevant i forhold til denne detaljreguleringsplanen. Det samme gjelder påstander om forholdet til andre planer og overholdelse av planer og bestemmelser. I planforslaget er det lagt svært stor vekt på å sikre grønnkorridorer med turstier langs de høgeste og mest eksponerte områdene i HV15. Hovedskiløype nord for 22

23 Holmetjern er i hovedtrekk lagt der den går i dag og er sikret gjennom en god grønnkorridor og traseer for turstier og skiløype. Her er det forslag om nye turstier på fastmark/rygger vest for bekk i dalen nord for Holmetjern. Det er også lagt til rette for mer aktiv bruk av Holmetjern. Bebyggelse i alle byggeområder vil synes i nærområdet og en god del bebyggelse vil også bli synlig på lengre avstand (fjerneksponering) uansett plassering og avbøtende tiltak. Dette vil også være tilfelle for HV15. Men det er lagt stor vekt på å redusere eksponering og tilpasse hyttegrender og tomter best mulig til landskapet. Derfor er det forslag om differensiert krav om utnyttelsesgrad, mønehøgde m.m. i HV15. Vektlegging av landskap for valg av vegløsninger og forhold til eksponering, skjæring, fylling m.m. har hatt stor oppmerksomhet. MERKNAD: Erik Vebner og Bodil Riis Vedlegg 10. De er bekymret for planer for videre utbygging av Gulsvikfjellet, spesielt for området mellom Holmetjern og Vardefjell som er lett tilgjengelig nærområde for de allerede utbygde områdene. De er også bekymret for det estetiske ved landskapsrommet og naturopplevelsen. De anmoder om planen for HV15 ikke starter opp nå. Vår kommentar: Merknaden tas til orientering. Det vises til kommentar til merknad fra Høgevarde Vel. MERKNAD: Jan Kjærstad Vedlegg 11. Han anmoder om at planarbeidet ikke starter så lenge det ikke har kommet avgjørelse på forslag til områdereguleringplanen. Han hevder at svært mange hytteeiere er sterkt imot utbygging av HV15. Det å bygge ut Vardefjellområdet er å ødelegge turterrenget til HV 4, 5, 6, 7 og 8 for korte fjellturer. Han frykter en altfor massiv og tett utbygging som vil være negativ, både fysisk og mentalt. Han ønsker Vardefjellområdet fritt for hytter. Vår kommentar: Merknaden tas til orientering. Det bemerkes at områdereguleringplanen for Gulsvikfjellet ble vedtatt av kommunestyret i Flå den og stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den Det forelå ingen innsigelse til HV15 fra offentlige myndigheter. For øvrig vises til vår kommentar til Høgevarde Vels merknad. VEDLEGG: Vedlegg 1 Referat fra oppstartsmøtet i Flå kommune Vedlegg 2 Annonse i Hallingdølen Vedlegg 3 Brev med varsel om planstart Vedlegg 4 Merknad fra Fylkesmannen i Buskerud Vedlegg 5 Merknad fra Buskerud fylkeskommune Utviklingsavd Vedlegg 6 Merknad fra NVE Vedlegg 7 Merknad fra Statens vegvesen Vedlegg 8 Merknad fra Mattilsynet Vedlegg 9 Merknad fra Høgevarde Vel Vedlegg 10 Merknad fra Erik Vebner og Bodil Riis