Høringsuttalelse til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9"

Transkript

1 Byrådssak 433/15 Høringsuttalelse til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9 INKV ESARK Hva saken gjelder: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i reglene for rett til pleiepenger etter folketrygdloven 9. Høringsfrist er 15. desember Forslagene til endringer gjelder pleiepenger som kompenserer for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Departementet ønsker å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere grupper som i dag faller utenfor. Dette gjelder barn som ikke er livstruende eller svært alvorlig syke, men som har et kontinuerlig pleiebehov og barn med varig sykdom. Det foreslås en generell øvre aldersgrense på 18 år, og en grense for hvor lenge ytelsen skal kunne oppebæres. Saken berører kommunen i rollen som arbeidsgiver. Finansbyråden er delegert det politiske ansvaret for arbeidsgiverpolitikken, og forslaget til høringsuttalelse som presenteres i denne saken er utarbeidet ved Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Imidlertid har også Byrådsavdeling for helse og omsorg gitt noen innspill til saksutredningen. Samtidig er det ved Byrådsavdeling for helse og omsorg utarbeidet en annen høringsuttalelse, vedrørende forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven, som pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med et særlig tyngende omsorgsarbeid. Her er bl.a. omsorgslønn tema. De to sakene kan med fordel ses i sammenheng; begge sakene er en oppfølging av Kaasa-utvalgets innstilling NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert. I høringsnotatene fra departementene vises det til regjeringens politiske plattform, hvor det fremgår at regjeringen vil reformere ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke barn og funksjonshemmede barn, for å bedre forholdene for familier med store pleie- og omsorgsoppgaver. I høringsnotatet om pleiepenger, som tas opp i denne saken, skriver Arbeids- og sosialdepartementet at de foreslåtte endringene skal gjøre det lettere for familier med syke og funksjonshemmede barn å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn med store pleiebehov. Det er pleiepenger som i dag ytes til foreldre med omsorg for barn etter folketrygdlovens 9-10 og 9-11, som omhandles av saken. Saken behandler ikke retten til pleiepenger for pleie av en nærstående i livets sluttfase (folketrygdens 9-12), Den behandler heller ikke reglene for omsorgspenger («sykt-barn-dager» etter folketrygdloven 9-5 til 9-9) og opplæringspenger (folketrygdloven 9-13). I saksutredningen nedenfor redegjøres det kort for dagens regler (gjeldende rett) og forslagene til endringer som fremmes (saksutredningens pkt. 2 og 3). Byrådets vurderinger fremkommer i saksutredningens pkt. 4. Forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune fremgår av saksutredningens pkt. 5. Departementets utkast til endringer i folketrygdloven følger som appendiks. Kort oppsummert stiller byrådet seg positivt til intensjonen om å forenkle og utvide dagens regler for rett til pleiepenger ved barns sykdom, slik at ordningen blir mer forutsigbar for den enkelte, og det blir lettere å kombinere pleie av syke barn med arbeid. Å ivareta sårbare og utsatte grupper er i tråd med byrådets politiske plattform. Imidlertid ser vi flere forhold som burde vært drøftet i høringsnotatet. Blant annet 1

2 gjelder det forslaget om å videreføre dagens ordning om at kun spesialisthelsetjenesten skal kunne utstede legeerklæring som grunnlag for vedtak om pleiepenger. Dette vil, etter byrådets syn, ikke være i tråd med samhandlingsreformens mål og intensjoner. Særlig hvis kommunehelsetjenesten rustes for flere oppgaver enn i dag, slik samhandlingsreformen legger opp til, vil noen av barna som fyller vilkårene for å komme inn under pleiepengeordningen kunne få et fullgodt tilbud i kommunehelsetjenesten. Om disse barna skal måtte henvises til spesialist utelukkende for å utløse rettighetene til pleiepenger, vil dette være uhensiktsmessig. Byrådet savner i høringsnotatet en vurdering av forholdet til trygdeavtaler med andre land, herunder trygdeforordningene i EØS-avtalen. Videre finner byrådet at departementets vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser i liten grad drøfter konsekvenser for arbeidsgivere. Også konsekvensene forslaget får for gruppen som får innskrenket sine rettigheter (foreldre til psykisk utviklingshemmede over 18 år med svært alvorlig sykdom), burde vært bedre belyst. Departementet ber i høringsnotatet særlig om høringsinstansenes syn på hvilke endringer som bør gjøres i arbeidsmiljøloven som en følge av endringer i reglene om rett til pleiepenger. Forholdet til arbeidsmiljøloven kommenteres særskilt i saksutredningen. Blant annet ser byrådet at ingen av de alternativer til endringer i arbeidsmiljølovens permisjonsbestemmelser som departementet diskuterer, vurderes i forhold til arbeidsmiljølovens bestemmelse om rett til fast ansettelse for vikarer som arbeider sammenhengende i en stilling i tre år, jf. arbeidsmiljøloven 14-9 (6). Begrunnelse for fremleggelse for komite for helse og sosial: Byrådets fullmakter 7: HØRINGSUTTALELSER Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Forretningsutvalget har i møte i sak fattet slikt vedtak: Komite for helse og sosial avgir eventuell høringsuttalelse.» Byrådet innstiller til komite for helse og sosial å fatte følgende vedtak: Bergen kommune gir høringsuttalelse til Forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9 slik det fremgår av saksutredningens pkt. 5. Dato: 10. november 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Dag Inge Ulstein byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet datert Høringsnotat Forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9. 2

3 Saksutredning: 1. Innledning og avgrensning Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i reglene for rett til pleiepenger etter folketrygdloven 9. Høringsfrist er 15. desember Forslagene til endringer gjelder pleiepenger til foreldre med syke barn. Departementet ønsker å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere grupper som i dag faller utenfor. Dette gjelder barn som ikke er livstruende eller svært alvorlig syke, men som har et kontinuerlig pleiebehov og barn med varig sykdom. Departementet ønsker forenklinger i regelverket, ved at to bestemmelser i dag slås sammen til én ny bestemmelse. Det innføres en generell øvre aldersgrense på 18 år, og en tidsbegrensning for hvor lenge man skal kunne motta ytelsen (maks fem år pr barn). I høringsnotatet fra departementet vises det til regjeringens politiske plattform, hvor det fremgår at regjeringen vil reformere ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke barn og funksjonshemmede barn, som en oppfølging av Kaasa-utvalgets innstilling 1. Det tas utgangspunkt i at det er behov for å bedre forholdene for familier med store pleie- og omsorgsoppgaver, og gjøre det lettere for disse familiene å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn med store pleiebehov. Departementet mener at pleiepengeordningen fortsatt skal være en ytelse i folketrygden siden det er en midlertidig inntektserstatning for yrkesaktive foreldre, som er midlertidig borte fra arbeidet på grunn av pleie av syke barn. Spørsmålet om pleiepenger ved syke barn berører kommunen i rollen som arbeidsgiver, og saken er utredet ved byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Selv om saken først og fremst er utredet i et arbeidsgiverperspektiv, har imidlertid også byrådsavdeling for helse og omsorg gitt noen innspill til saksutredningen. Spørsmålet om omsorgslønn er tatt opp gjennom en annen høringssak, hvor Helse- og omsorgsdepartementet fremmer forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsen pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Høringssvar til den saken er utredet gjennom en egen sak ved byrådsavdeling for helse og omsorg. Formålet med pleiepenger fra folketrygden er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom og pleie av nærstående i livets sluttfase. Det er pleiepenger som i dag ytes til foreldre med omsorg for barn etter folketrygdlovens 9-10 og 9-11, som omhandles av denne saken. Saken behandler ikke retten til pleiepenger for pleie av en nærstående i livets sluttfase (folketrygdens 9-12), Den behandler heller ikke reglene for omsorgspenger («sykt-barn-dager» etter folketrygdloven 9-5 til 9-9) og opplæringspenger (folketrygdloven 9-13). I saksutredningens pkt. 2 nedenfor redegjøres det kort for dagens regler (gjeldende rett). I pkt. 3 presenteres forslagene til endringer som fremmes gjennom høringsnotatet, og departementets begrunnelser. Byrådets kommentarer og vurderinger fremkommer i saksutredningens pkt. 4. Forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune fremgår av saksutredningens pkt. 5. Departementets utkast til endringer i folketrygdlovens kapittel 9 følger som appendiks. 2. Dagens ordning (gjeldende rett) Pleiepenger ytes i dag til foreldre med omsorg for barn etter to forskjellige bestemmelser i folketrygdloven; 9-10 og Pleiepenger ytes til både arbeidstakere, frilansere og til selvstendig næringsdrivende Pleiepenger til et medlem med omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon 1 NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert 3

4 Bestemmelsen i folketrygdloven 9-10 gir rett til pleiepenger til den som har omsorg for barn under 12 år, som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller er behandlet poliklinisk i sykehus og som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år. Pleiepenger ytes fra åttende dag regnet fra innleggelsen. Det forventes at man skal benytte seg av omsorgspenger (sykt-barn-penger) for de syv første dagene. Pleiepenger etter 9-10 kan ikke ytes til begge foreldrene samtidig. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Departementet påpeker i høringsnotatet at pleiepenger etter 9-10 ikke er riktig ytelse der pleie- og tilsynsbehovet er av konstant varighet og intensitet uavhengig av innleggelse i institusjon eller poliklinisk behandling. Pleiepenger beregnes som sykepenger (folketrygdloven kapittel 8). Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). For å ha rett til pleiepenger etter 9-10 må helseinstitusjonen som har ansvar for behandling av barnet legge frem legeerklæring om at omsorgspersonen må være borte fra arbeid Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn Bestemmelsen i folketrygdloven 9-11 ytes når barn under 18 år har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. For den som har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person, som har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år. Pleiepenger etter denne bestemmelsen ytes fra første fraværsdag, og kan benyttes av begge foreldrene samtidig. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger skal i utgangspunktet ikke tilstås for å dekke inntektstap som følge av et varig pleiebehov, den aktuelle ytelse vil da være hjelpestønad etter folketrygdloven 6-4 (som ikke behandles i denne høringssaken). Ved svært alvorlig, varig sykdom kan pleiepenger imidlertid ytes i startfasen, samt for perioder der en livstruende eller alvorlig sykdom er ustabil. Ved svært alvorlig, progredierende sykdom hvor barnet blir gradvis dårligere og dør tidlig, kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger. Pleiepenger beregnes som sykepenger (folketrygdloven kapittel 8). Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Også for 9-11 tilfellene må helseinstitusjonen som har ansvar for behandling av barnet legge frem legeerklæring om at omsorgspersonen må være borte fra arbeid. 3. Forslag til endringer og departementets begrunnelser I høringsnotatet skriver departementet at dagens pleiepengeregelverk oppleves som komplisert. Enkelte vilkår er betydelig skjønnspregede og strenge. Dagens krav til kvalifisert sykdom etter 9-11 oppfattes å være for strengt, og vanskelig å avgrense. Det foreslås derfor en lemping i dette sykdomsvilkåret. Å oppnå likebehandling i pleiepengesaker har vært et problem. Dagens tosporede system og strenge regler medfører enkelte urimelige gråsonetilfeller og tilfeller som helt faller ut av ordningen. Arbeids- og velferdsetaten har erfart at en del foreldre får utbetalt støtte via andre ytelser når barnet er sykt (ordninger som egentlig har andre formål som sykepenger og opplæringspenger). Departementet mener at det av forenklingshensyn er grunn til å etablere én bestemmelse som skal gjelde for alle pleiepengetilfeller, og foreslår å oppheve dagens 9-10 og 9-11 og etablere en felles bestemmelse Departementet mener at ny pleiepengemodell i større grad enn i dag skal være knyttet til barnets behov og være en rettighet som følger barnet. I tillegg til sykdomsvilkårene som knyttes til barnet, er det imidlertid også flere inngangsvilkår som knytter seg til foreldrene. Departementet foreslår at dagens krav om omsorg for barn for rett til pleiepenger videreføres. Rett til pleiepenger forutsetter medlemskap i folketrygden, jf. folketrygdloven 9-2. Departementet foreslår videreføring av dette kravet. Det foreslås også at dagens krav om opphold i Norge videreføres. 4

5 Departementet understreker i høringsnotatet at pleiepenger ikke er ment å være en varig betaling for å utføre langvarige pleieoppgaver, men en ytelse for yrkesaktive som er midlertidig borte fra arbeid for å pleie syke barn. Det foreslås derfor å videreføre dagens vilkår om at rett til pleiepenger forutsetter forutgående yrkesaktivitet og tap av arbeidsinntekt. Dette samsvarer med reglene om rett til sykepenger. I dag kreves at man må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart forut for fraværet (opptjeningstid). I forslag til ny ordning, vektlegges det at ordningen bør utformes slik at den gir insentiv til deltakelse i arbeidslivet, og ikke blir en stønadsfelle eller virker slik at mottakerne blir «innelåst» i ordningen. Det foreslås en generell øvre aldersgrense på 18 år. Dette innebærer en utvidelse i forhold til gjeldende bestemmelse i Det innebærer imidlertid en innskrenking i dagens 9-11, der det kan ytes tidsubegrenset stønad til personer med omsorg for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade. Det foreslås at pleiepenger skal ytes med 100 % inntektskompensasjon i 260 dager (ett år), og 66 % kompensasjon i 1040 dager (fire år). En slik begrensning i tid og ytelsesnivå, vil korrespondere med dagens regler for sykepenger/arbeidsavklaringspenger. Beregningsgrunnlaget skal fortsatt være som for sykepenger, jf. folketrygdloven kapittel 8, og er begrenset oppad til 6G. Beregningsgrunnlaget skal fastsettes ved hver søknad, men ved opphold i stønaden som er kortere enn fire uker, benyttes det forrige beregningsgrunnlaget. Pleiepenger skal i følge forslaget ytes fra første dag, noen som er en utvidelse av ordningen for 9-10 tilfellene, og en videreføring for 9-11-tilfellene. Inn til to omsorgspersoner skal kunne ta ut pleiepenger samtidig, ved dokumentert behov. (Endring for dagens 9-10 tilfeller og videreføring for 9-11 tilfellene.) Dersom foreldrene til sammen tar ut over 100 % pleiepenger, for eksempel ved at begge tar ut 60 % pleiepenger og jobber 40 %, vil det regnes som to dager. Hvis foreldrene tar ut for eksempel 50 % hver (til sammen 100 %) foreslår departementet at det skal regnes som én dag. Departementet foreslår en dagkontomodell, som følger barnet. Til sammen vil foreldre ha en konto med 1300 dager (fem år) til disposisjon. Departementet ser for seg at kontoen i tilfeller med varig sykdom kan bli brukt opp sammenhengende, men antar at dagene i de fleste tilfeller vil spres ut over flere år. Her vises det til foreliggende statistikk som viser at periodene yrkesaktive foreldre er hjemme for å utøve nødvendig tilsyn og pleie oftest er av kortere varighet (jf. høringsnotatet pkt ). En slik løsning skal støtte opp under foreldres mulighet til å opprettholde arbeidstilknytning, siden uttaket og pleiepenger og dermed arbeidsfraværet ikke må tas ut i en sammenhengende, lang periode. Modellen er dessuten forventet å gi incitament til å spare uttak av pleiepenger til de vanskelige periodene. Siden kontoen følger barnet, gis det også incitament til at begge foreldre ikke tar ut retten samtidig. Hvis barnet får nye omsorgspersoner (f.eks. fosterforeldre), vil barnet fortsatt ha kontoen knyttet til seg, med det antall dager som gjenstår. Nye omsorgspersoner må imidlertid innfri kravet knyttet til forutgående yrkesdeltakelse for å kunne ha rett på ytelsen. Sykepenger kan i dag graderes og utbetales ned til 20 %, mens pleiepenger kun kan graderes ned til 50 %. Graderingen skal korrespondere med graden av tilsyn barnet mottar. Foreldre som ønsker mer avlasting enn 50 % for å arbeide mer enn 50 %, risikerer å miste retten til pleiepenger. Det foreslås nå å gjøre ordningen mer fleksibel ved å øke graderingsmuligheten til 20 %, slik at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltakelse. Graderingen beregnes på ukenivå, det vil si at en person som mottar 20 % pleiepenger og arbeider 80 % i løpet av uken, vil anses å motta graderte pleiepenger for alle fem dagene i uken uavhengig av hvordan den reduserte arbeidstiden tas ut. En dag med gradert ytelse skal telle som en dag av dagkontoen, det vil si at gradert uttak og fullt uttak telles likt. 5

6 For å få rett til pleiepenger må det fortsatt legges frem legeerklæring fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Ny ordning foreslås å gjelde for nye vedtak om pleiepenger. Som en overgangsordning foreslås det at personer, som på ikrafttredelsestidspunktet for ny lovbestemmelse mottar pleiepenger, skal motta pleiepenger etter gamle regler ut vedtaksperioden. Forholdet til arbeidsmiljøloven I denne høringssaken foreslår departementet å utvide grunnlaget for rett til pleiepenger, men samtidig sette en grense for hvor lenge ytelsen kan oppebæres. Departementet ber særlig om høringsinstansenes syn på hvilke endringer som bør gjøres i arbeidsmiljøloven som en følge av dette. Arbeidsmiljøloven har allerede en bestemmelse som gir arbeidstakere rett til permisjon så lenge de mottar pleiepenger fra folketrygden. Jf. arbeidsmiljøloven 12-9, andre ledd tredje setning. Denne regelen innebærer at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i permisjonsregelverket for å sikre arbeidstakere rett til permisjon også i de nye tilfellene som kommer inn under pleiepengeordningen som følge av departementets forslag. Ved å opprettholde ordlyden i permisjonsbestemmelsene slik den er i dag, vil retten til permisjon bli utvidet tilsvarende utvidelsen i pleiepengerettighetene. Dagens permisjonsbestemmelser som går ut over pleiepengeretten vil også bli opprettholdt. Departementet peker på at hensynet til arbeidsgiver, samt ønsket om å hindre innelåsningseffekter ved pleie av sykt barn over lengre tid, kan tilsi at permisjonsretten ikke bør være ubegrenset, dersom de materielle vilkårene gjøres lempeligere. En løsning kan være å gjøre reglene helt parallelle, det vil si ha samme tidsavgrensning for permisjons- og pleiepengerettighetene. Departementet ber i høringsnotatet særlig om høringsinstansenes syn på hvilke endringer som bør gjøres i arbeidsmiljøloven som en følge endringer i reglene om rett til pleiepenger. Oppsummering ny modell Departementet oppsummerer selv konsekvensene av ny modell slik: Utvidelser: Øke aldersgrensen til 18 år (får virkning for 9-10 tilfeller) Pleie i forbindelse med institusjonsbehandling av barn over 12 år og som ikke er kronisk eller funksjonshemmet, vil nå gi rett til pleiepenger. Oppheve krav til kvalifisert sykdom (får virkning for dagens 9-11 tilfeller) Mindre alvorlig sykdom hos barn vil nå gi rett til pleiepenger (forutsatt behov for kontinuerlig tilsyn og pleie som imidlertid i seg selv indikerer en viss alvorlighetsgrad på sykdommen) Inkludere varig syke barn (får virkning for 9-11 tilfeller) Varig sykdom hos barn som ikke er i startfasen, ustabil fase eller progredierende vil nå gi rett til pleiepenger. Utvide graderingsmulighet ned til 20 pst (får virkning for 9-10 og 9-11 tilfellene) Utvidet graderingsmulighet vil medføre økt fleksibilitet og at flere kommer inn i ordningen Opphever syv karensdager (får virkning for 9-10 tilfellene) Foreldre som pleier syke barn i forbindelse med institusjonsopphold vil nå få rett til pleiepenger fra første dag (mot i dag fra åttende dag fordi man må bruke syv sykt-barn-dager først). Begge foreldre kan ta ut pleiepenger samtidig (får virkning for 9-10 tilfellene) Begge foreldre vil nå kunne ta ut pleiepenger samtidig i forbindelse med institusjonsopphold. Innstramminger: Ikke lenger rett til pleiepenger til foreldre til psykisk utviklingshemmede over 18 år med svært alvorlig sykdom. 6

7 Foreldre som i dag får pleiepenger i mer enn ett år, vil nå få lavere utbetaling (66 pst av grunnlaget) etter det første året (eller 260 dager) Begrensningen i tid, enten som perioder på til sammen 1300 dager eller fem sammenhengende år, vil hindre at foreldre tar ut pleiepenger over veldig mange år. Det vil først og fremst gjelde for enkelte foreldre til barn med svært alvorlig progredierende sykdom som varer lengre enn fem sammenhengende år. Foreldre som tar ut pleiepenger samtidig teller to dager av dagkontoen med mindre det samlede uttaket er 100 pst eller lavere. Gradering skal foretas ut fra størrelsen på tilsynet barnet får av andre, målt mot normalarbeidsdag (og ikke ut fra andre hensyn som foreldres beredskap, reisevei til og fra jobb og skole, barnehage osv., foreldres behov for hvile mv.) 4. Byrådets kommentarer og vurderinger Å ivareta sårbare og utsatte grupper står sentralt i byrådets politiske plattform. Byrådet er enig i at pleiepengeordningen fortsatt skal være en ytelse i folketrygden, og er positiv til at regelverket for pleiepenger ved barns sykdom gjøres enklere og mer forutsigbart for målgruppen. Byrådet er positiv til at flere syke barn inkluderes, og støtter at dagens to lovbestemmelser erstattes av én felles regel i folketrygdloven, med øvre aldersgrense på 18 år. Med vekt på argumentet om at pleiepenger er en ytelse for å kompensere for tapt arbeidsinntekt i en periode, fremstår forslaget om tidsbegrensing som fornuftig. Likeledes fremstår ordningen med dagkonto som fleksibel og velbegrunnet. Samtidig ser byrådet svakheter og mangler på noen punkter i høringsnotatets forslag og fremstilling. Blant annet mener byrådet at høringsnotatet skulle tematisert de ulemper forslaget kan medføre for gruppen som får innskrenket sine rettigheter (foreldre til psykisk utviklingshemmede over 18 år med svært alvorlig sykdom), og drøftet ytterligere hvorvidt en unntaksbestemmelse fortsatt bør gjelde for denne gruppen. Videre savner vi en drøfting av hvilken betydning trygdeavtaler med andre land kan/vil ha, herunder forholdet til trygdeforordningene som følger av EØS-avtalen, og mener at departementets vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser i for liten grad drøfter konsekvenser for arbeidsgivere. Byrådet redegjør nærmere for disse synspunktene i det følgende. Byrådet kommenterer også departementets spørsmål om forholdet til arbeidsmiljøloven. Først gis det imidlertid noen vurderinger av departementets forslag ut fra et helsefaglig ståsted. Vurderinger fra et helsefaglig ståsted Utgangspunktet for forslaget om endret pleiepengemodell er et ønske om å bedre forholdene for familier med store pleie- og omsorgsoppgaver, og gjøre det lettere for disse familiene å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn med store pleiebehov. Det påpekes i høringsnotatet at dagens pleiepengeregelverk oppleves som komplisert. Enkelte vilkår er betydelig skjønnspregede og strenge. Dette gjelder for eksempel vilkår som livstruende eller annen svært alvorlig sykdom og at en varig sykdom må være ustabil for rett til pleiepenger. Det gjør at regelverket kan være vanskelig å forstå for den enkelte og utfordrende for arbeids- og velferdsetaten å saksbehandle. Det kan tilføyes at regelverket også kan være vanskelig å forstå for legene som skal skrive legeerklæring som skal gjøre det mulig for etaten å ta stilling til om retten til pleiepenger er oppfylt. Det er således god grunn til å revidere/forenkle regelverket. Departementet tilkjennegir at de forstår at det å ha syke barn kan være så belastende at noen foreldre blir syke av det og selv blir sykmeldt, særlig ved alvorlig sykdom hos barna. Hvor mye praktiske og økonomiske utfordringer betyr for disse foreldrenes utvikling av egen sykdom er uklart, men noe av dette kan trolig forebygges ved en bedre pleiepengeordning. Et viktig forebyggende aspekt ved forslaget er derfor at det kan føre til at noen foreldre unngår å bli syke. Det kan også medføre at færre foreldre vil oppsøke sin fastlege for å få vurdert om belastningen ved syke barn faktisk har ført til sykdom hos foreldre med rett til sykemelding. 7

8 Forslaget om å videreføre dagens ordning med at kun spesialisthelsetjenesten skal kunne utstede legeerklæring som grunnlag for vedtak om pleiepenger, samsvarer ikke med samhandlingsreformens mål og intensjoner. Selv om de fleste syke barn med kontinuerlig behov for tilsyn og pleie vil ha behov for kontakt med spesialisthelsetjenesten, kan noen av disse barna få et fullgodt tilbud i kommunehelsetjenesten. Særlig hvis kommunehelsetjenesten rustes for flere oppgaver enn i dag, slik samhandlingsreformen legger opp til, vil dette kunne være tilfellet. Det er urimelig dersom disse barna ikke skal ha rett til pleiepenger, dersom de ellers oppfyller vilkårene for dette. Retten til ytelsen bør bero på barnas sykdom og behov for tilsyn og pleie, ikke på hvilket nivå i helsetjenesten behandlingen skjer. Ellers vil noen barn som får fullgod behandling i kommunehelsetjenesten måtte henvises til spesialist utelukkende for å få utløst denne rettigheten. Det vil medføre ellers unødvendige henvisninger, noe som ikke vil være hensiktsmessig. Forholdet til trygdeavtaler med andre land, herunder trygdeforordningene i EØS-avtalen Av høringsnotatet fremgår det at dagens krav om medlemskap i folketrygden videreføres. Det samme gjelder dagens krav om opphold i Norge. Videre skal inngangsvilkåret med fire ukers opptjeningstid videreføres. Vi savner imidlertid en klargjøring/vurdering av hvilken betydning trygdeavtaler med andre land kan ha i denne sammenheng. Både trygdeforordningene i EØS-avtalen og trygdeavtaler med andre land har regler som går foran nasjonal lovgivning. Det burde i høringsnotatet vært problematisert hvilken betydning opptjeningsregler (sammenlegging av opptjeningstid) og eksportregler i trygdeforordningen og andre trygdeavtaler kan ha for ordningen med pleiepenger. Økonomiske og administrative konsekvenser I høringsnotatet vises det til at utvidelsen av målgruppen for pleiepenger, som den nye pleiepengeordningen innebærer, isolert sett vil medføre merutgifter, men at de anslåtte merutgiftene er svært usikre. At ny ordning ikke er vurdert i forhold til trygdeavtaler og trygdeforordningene, øker usikkerheten rundt vurderingen av de administrative og økonomiske konsekvensene av ny pleiepengeordning. Heller ikke administrative konsekvenser for arbeidsgivere er tilstrekkelig vurdert. Lemping av sykdomskravet og inkludering av varig sykdom medfører at flere får rett til pleiepenger. Dette vil, sammen med økt mulighet for gradering av ytelsen og innføring av rett til dagkonto, kunne gi økte administrative kostnader for arbeidsgivere, som må håndtere søknader om permisjon og skaffe/administrerere vikarer i et økt omfang. Dette burde vært belyst som del av de administrative og økonomiske konsekvensene. I Bergen kommune er det innført en rutine om at arbeidstaker med rett på pleiepenger fra folketrygden kan få utbetalt pleiepenger fra Bergen kommune i inntil 12 måneder pr. barn. Kommunen mottar refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten på inntil 6 G, men dekker selv overskytende lønnsutgifter og feriepenger for de ansatte i denne perioden. En utvidelse av pleiepengeretten i folketrygden, vil også berøre kommunens ordning. Tall fra kommunens HR-system viser at det i perioden , ble utbetalt pleiepenger fra kommunen for 934 arbeidsdager (4.324 timer). Utbetalingene er fordelt på ca. 40 arbeidssteder og gjelder ca. 50 personer. Den enkelte arbeidstaker har et uttak på mellom 1 til 181 kalenderdager for perioden. Forholdet til arbeidsmiljøloven Departementet ber i høringsnotatet særlig om høringsinstansenes syn på hvilke endringer som bør gjøres i arbeidsmiljøloven som en følge av endringer i reglene om rett til pleiepenger. Så lenge man fyller vilkårene for pleiepenger, gjelder det i dag ingen begrensning i antall dager man har rett til ytelsen. Det samme gjelder retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven 12.9 fjerde ledd. Når departementet nå foreslår å utvide grunnlaget for rett til pleiepenger, og samtidig setter en grense for hvor lenge ytelsen skal kunne oppebæres, spør departementet om permisjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør beholdes som de er i dag eller om reglene bør gjøres helt parallelle med reglene i folketrygdloven. Arbeidsmiljøloven har i dag en bestemmelse om at arbeidstakere har rett til permisjon, 8

9 så lenge de mottar pleiepenger fra folketrygden. Departementet reiser også spørsmålet om det bør gjøres noen begrensninger i arbeidsmiljøloven, evt. i kombinasjon med en viss mulighet for permisjon også etter at pleiepengerettighetene er oppbrukt. Departementet er inne på at endringene vil ha konsekvenser for arbeidsgivere. Departementet utdyper imidlertid ikke i tilstrekkelig grad hvilke konsekvenser det her kan dreie seg om. Konsekvensene for arbeidsgivere av en plikt til å tilstå svært lange permisjoner, er blant forholdene som burde vært vurdert. Selv om departementet ser for seg at bruken av pleiepengeretten i de fleste tilfeller vil spres ut over flere år, vil permisjonstiden kunne strekke seg over fem år i de tilfeller hele pleiepengeretten tas ut sammenhengende. I dagens arbeidsliv er fem år lang tid. På disse årene kan det ha skjedd store endringer både teknologisk og organisatorisk, og både jobbinnhold og kompetansekrav kan være endret. Det kan følgelig være vanskelig å håndtere så lange permisjoner for en del arbeidsgivere. Byrådet stiller spørsmål ved at ingen av alternativene til endringer i arbeidsmiljøloven, som diskuteres i høringsnotatet, drøfter forholdet til arbeidsmiljølovens bestemmelse om rett til fast ansettelse for vikarer som arbeider sammenhengende i en stilling i tre år, jf. arbeidsmiljøloven 14-9 (6). I ytterste konsekvens vil en arbeidsgiver kunne oppleve at både den ansatte, som etter loven har rett til pleiepenger og permisjon i inn til fem år, og vikaren, som har krav på fast ansettelse etter tre år, har rett på stilling. Selv om byrådet er opptatt av å ivareta sårbare og utsatte grupper, og er positiv til at regelverket for pleiepenger ved barns sykdom utformes slik at flere kommer inn under ordningen, anses det som viktig at permisjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven utformes på en slik måte at de er håndterbare for arbeidsgivere. Departementet bør også vektlegge dette hensynet når permisjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven vurderes i tilknytning til forslaget om endringer i retten til pleiepenger ved barns sykdom i folketrygdloven. 5. Høringsuttalelse fra Bergen kommune Bergen kommune gir slik høringsuttalelse til Arbeids- og sosialdepartementets forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9: I. Generelt om forslaget Bergen kommune er positiv til intensjonen om å forenkle og utvide dagens regler for rett til pleiepenger ved barns sykdom, slik at ordningen blir mer forutsigbar og det blir lettere å kombinere pleie av syke barn med arbeid. Kommunen er enig i at dagens 9-10 og 9-11 i folketrygdloven bør slås sammen i én ny bestemmelse, med en øvre aldersgrense på 18 år. Bergen kommune støtter at inngangsvilkåret til pleiepenger gjøres enklere og at flere syke barn inkluderes i ordningen. Med vekt på argumentet om at pleiepenger er en ytelse for å kompensere for tapt arbeidsinntekt i en periode, støtter vi forslaget om tidsbegrensning. Likeledes fremstår ordningen med dagkonto som fleksibel og velbegrunnet. Samtidig ser kommunen flere problemstillinger som bør vurderes nærmere før endelig lovforslag legges frem. Blant annet mener Bergen kommune at høringsnotatet skulle tematisert de ulemper forslaget kan medføre for gruppen som får innskrenket sine rettigheter (foreldre til psykisk utviklingshemmede over 18 år med svært alvorlig sykdom), og drøftet ytterligere hvorvidt en unntaksbestemmelse fortsatt bør gjelde for denne gruppen. II. Trygdeavtaler Bergen kommune savner videre en klargjøring/vurdering av hvilken betydning trygdeavtaler med andre land kan for pleiepengeordningen. Både trygdeforordningene i EØS-avtalen og trygdeavtaler med andre land har regler som går foran nasjonal lovgivning. Det burde i høringsnotatet vært problematisert hvilken betydning opptjeningsregler (sammenlegging av opptjeningstid) og eksportregler i trygdeforordningen og andre trygdeavtaler kan ha for ordningen med pleiepenger. 9

10 III. Administrative og økonomiske konsekvenser At ny ordning ikke er vurdert i forhold til trygdeavtaler og trygdeforordningene, øker usikkerheten rundt vurderingen av de administrative og økonomiske konsekvensene av ny pleiepengeordning. Heller ikke administrative konsekvenser for arbeidsgivere er tilstrekkelig vurdert. Lemping av sykdomskravet og inkludering av varig sykdom medfører at flere får rett til pleiepenger. Dette vil, sammen med økt mulighet for gradering av ytelsen og innføring av rett til dagkonto, kunne gi økte administrative kostnader for arbeidsgivere, som må håndtere søknader om permisjon og skaffe/administrerere vikarer i et økt omfang. Dette burde vært belyst som del av de administrative og økonomiske konsekvensene. I Bergen kommune er det innført en rutine om at arbeidstaker med rett på pleiepenger fra folketrygden kan få utbetalt pleiepenger fra Bergen kommune i inntil 12 måneder pr. barn. Kommunen mottar refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten på inntil 6 G, men dekker selv overskytende lønnsutgifter og feriepenger for de ansatte i denne perioden. En utvidelse av pleiepengeretten i folketrygden, vil også berøre kommunens ordning. IV. Retten til å utstede legeerklæring Forslaget om at kun spesialisthelsetjenesten skal kunne utstede legeerklæring, som grunnlag for vedtak om pleiepenger, samsvarer etter Bergen kommunes syn ikke med samhandlingsreformens mål og intensjoner. Selv om de fleste syke barn med kontinuerlig behov for tilsyn og pleie vil ha behov for kontakt med spesialisthelsetjenesten, kan noen av disse barna få et fullgodt tilbud i kommunehelsetjenesten. Særlig hvis kommunehelsetjenesten rustes for flere oppgaver enn i dag, slik samhandlingsreformen legger opp til, vil dette kunne være tilfellet. Retten til ytelsen bør bero på barnas sykdom og behov for tilsyn og pleie, ikke på hvilket nivå i helsetjenesten behandlingen skjer. V. Forholdet til arbeidsmiljøloven Også når det gjelder forholdet til arbeidsmiljøloven, ser Bergen kommune at konsekvenser for arbeidsgivere burde vært ytterligere drøftet. I de tilfeller hele pleiepengeretten tas ut sammenhengende, vil permisjonstiden kunne strekke seg over en periode fem år. I dagens arbeidsliv er dette lang tid. På disse årene kan det ha skjedd store endringer både teknologisk og organisatorisk, og både jobbinnhold og kompetansekrav kan være endret. Det kan følgelig være vanskelig å håndtere så lange permisjoner for en del arbeidsgivere. Bergen kommune stiller spørsmål ved at høringsnotatet ikke drøfter forholdet til arbeidsmiljølovens bestemmelse om rett til fast ansettelse for vikarer som arbeider sammenhengende i en stilling i tre år, jf. arbeidsmiljøloven 14-9 (6). I ytterste konsekvens vil en arbeidsgiver kunne oppleve at både den ansatte, som etter loven har rett til pleiepenger og permisjon i inn til fem år, og vikaren, som har krav på fast ansettelse etter tre år, har rett på stilling. Selv om Bergen kommune er opptatt av å ivareta sårbare og utsatte grupper, og er positiv til at regelverket for pleiepenger ved barns sykdom gjøres enklere samt at det utformes slik at flere kommer inn under ordningen, anses det som viktig at permisjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven utformes på en slik måte at de er håndterbare for arbeidsgivere. Departementet bør også vektlegge dette hensynet når permisjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven vurderes i tilknytning til forslaget om endringer i retten til pleiepenger ved barns sykdom i folketrygdloven. Appendiks: Arbeids- og sosialdepartementets utkast til endringer i folketrygdloven Utkast til lovendringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven): 10

11 Overskriften til del III skal lyde: III. Opplæringspenger og pleiepenger fra trygden 9-10 skal lyde: 9-10 Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet. Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år skal lyde: 9-11 Pleiepenger til medlem med omsorg for sykt barn Et medlem som har omsorg for barn under 18 år har rett til pleiepenger når barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte har dokumentert behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet. Inntil to omsorgspersoner kan ved dokumentert behov få pleiepenger samtidig skal lyde: 9-12 Kompensasjonsnivå og antall pleiepengedager Pleiepenger kan ytes med 100 prosent av beregningsgrunnlaget inntil 260 dager per barn. Deretter kan pleiepenger ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget i inntil 1040 dager per barn. Når to omsorgspersoner tar ut pleiepenger samtidig, og det samlede uttaket er mer enn 100 prosent, telles to pleiepengedager. Pleiepenger kan tas ut sammenhengende eller i perioder fram til barnet fyller 18 år skal lyde: 9-13 Graderte pleiepenger Det kan ytes graderte pleiepenger når barn som nevnt i 9-11 trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert tilfredsstillende tilsyns- eller avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken. Ytelsen graderes ut fra antall timer barnet har tilsyn fra andre, vurdert mot en arbeidstid på 37,5 timer per uke. Den graderte ytelsen kan likevel ikke utgjøre mer enn inntektstapet, jf Ytelsen kan graderes ned til 20 prosent. En dag med gradert ytelse telles som en hel pleiepengedag. Når to omsorgspersoner tar ut pleiepenger samtidig, og det samlede uttaket er mindre enn 100 prosent, telles bare en pleiepengedag skal lyde: 9-14 Pleiepenger for pleie av en nærstående Et medlem som i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase, ytes det pleiepenger i opptil 60 dager for hver pasient skal lyde 9-15 Beregningsgrunnlag Det ytes pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. For selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil 6 ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om ventetid i 8-34 andre ledd, 8-38 andre ledd og 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i 8-49 om sykepenger til arbeidsledige skal lyde: 9-16 Krav til dokumentasjon For å få rett til opplæringspenger må det legges fram legeerklæring om at opplæringen er nødvendig fra institusjon som nevnt i

12 For å få rett til pleiepenger etter 9-11 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen i spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for behandlingen av barnet. Barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte fra den eller de som har omsorg for barnet må dokumenteres. Ved sammenhengende perioder må det etter åtte uker legges fram en utvidet legeerklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten. For å få rett til pleiepenger etter 9-14 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten skal lyde: 9-17 Feriepenger til arbeidstakere Til arbeidstakere yter trygden feriepenger av opplæringspenger og pleiepenger. Til samlet utbetaling av opplæringspenger og pleiepenger etter 9-10 og 9-11 i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av stønaden. 12

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Arbeids- og sosialdepartementet Deres ref: Vår ref: LIER 2015/6038 Dato: 17.12.2015 Høringsuttalelse fra Verdal kommune - forslag om ny pleiepengeordning Verdal formannskap behandlet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMO-15/15106-3 103018/15 11.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.12.2015 Kommunalstyret

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høring om endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn

BARNEOMBUDET. Høring om endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn BARNEOMBUDET Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01139-2 Tone Viljugrein 9. desember 2015 Høring om endringer i reglene om rett til pleiepenger

Detaljer

Det vil etter formannskapets møte bli avviklet møte i klageorganet.

Det vil etter formannskapets møte bli avviklet møte i klageorganet. Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 17.12.2015 Tid: 09:00 Det vil

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver

Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver Dato: 9. januar 2009 Byrådsak 38/09 Byrådet Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver SANO SARK-03-200801218-121

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9 Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9 Utsendt: 11. september 2015 Høringsfrist: 15. desember

Detaljer

1. Innledning Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på høring forslag til ny forskrift om gradering av pleiepenger.

1. Innledning Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på høring forslag til ny forskrift om gradering av pleiepenger. Høringsnotat FORSKRIFT OM GRADERING AV PLEIEPENGER 1. Innledning Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på høring forslag til ny forskrift om gradering av pleiepenger. Stortinget vedtok nye regler

Detaljer

Trine Reitan/sign./ leder

Trine Reitan/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 16.12.2015 Tid:

Detaljer

Høringssvar til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9

Høringssvar til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 15.12.15 Høringssvar til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9 Pleiepenger er

Detaljer

Østfold. Arbeids- og sosialdepartementet Velferdspolitisk avdeling Postboks 8019 DEP 0030 Oslo

Østfold. Arbeids- og sosialdepartementet Velferdspolitisk avdeling Postboks 8019 DEP 0030 Oslo Østfold Arbeids- og sosialdepartementet Velferdspolitisk avdeling Postboks 8019 DEP 0030 Oslo 14.12.2015 Høringsuttalelse om forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter

Detaljer

Høringsfråsegn om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9

Høringsfråsegn om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 FISH Pb. 71 11.12.2015 6781 Stryn post@iahp.no Det Kongelige Arbeids og Sosialdepartement Velferdspolitisk Avdeling Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Høringsfråsegn om forslag til endringar

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 12/4319-2 Dato: 08.05.12

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 12/4319-2 Dato: 08.05.12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 12/4319-2 Dato: 08.05.12 HØRING NÅR SANT SKAL SIES OM PÅRØRENDEOMSORG FRA USYNLIG TIL VERDSATT OG INKLUDERT â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9 Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9 Utsendt: 14. september 2015 Høringsfrist: 15. desember

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato: 29.08.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201201023-/INJ 201104551-11

Detaljer

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 2. desember 2015 02:07 Til: Postmottak ASD Emne: Forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Vedlegg: Høringssvar

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven kortere ventetid på barnehageplass

Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven kortere ventetid på barnehageplass Byrådssak 57/16 Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven kortere ventetid på barnehageplass LRS ESARK-03-201600938-3 Hva saken gjelder: Bergen kommune har mottatt høring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringssvar - Forslag om endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9

Høringssvar - Forslag om endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9 // Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8090 Dep 0030 OSLO Deresref: 15/2989 Vårref: 15/5197 Vårdato: 15.12.2015 Høringssvar - Forslag om endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato NP/JLOB Pleiepenger Kristiansand

Deres ref. Vår ref. Dato NP/JLOB Pleiepenger Kristiansand Til Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato NP/ Pleiepenger Kristiansand 11.12.15 Innspill til høringsnotat: Forslag til endring i reglene om rett til pleiepenger

Detaljer

noreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Postmottak ASD Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn

noreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Postmottak ASD Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Til: Postmottak ASD Emne: Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn Referanse: 15/2989 Høyring om forslag

Detaljer

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102

Detaljer

Vi viser til høringsnotat med høringsfrist 20. februar 2016 fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Vi viser til høringsnotat med høringsfrist 20. februar 2016 fra Arbeids- og sosialdepartementet. / / Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Vår ref: 15/6487 Deres ref: 15/4150 Vår dato: 19.2.2016 Høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene etter

Detaljer

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 26. mai 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp. nr. 53 2 1

Detaljer

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006)

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innst. S. nr. 127 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

11 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

11 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / 11 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Arbeids- og inlduderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 27 FEB2009 Deres ref.: 200806068-/GJS Vår ref 08/17937

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2011:17 "NÅR SANT SKAL SIES OM PÅRØRENDEOMSORG - FRA USYNLIG TIL VERDSATT OG INKLUDERT"

HØRINGSUTTALELSE NOU 2011:17 NÅR SANT SKAL SIES OM PÅRØRENDEOMSORG - FRA USYNLIG TIL VERDSATT OG INKLUDERT SAKSPROTOKOLL Arkivsak 201201535 Arkivkode E: F02 &13 Saksbehandler Katharina Hovland Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet 28.08.12 127/12 HØRINGSUTTALELSE NOU 2011:17 "NÅR SANT SKAL SIES OM PÅRØRENDEOMSORG

Detaljer

Høringsuttalelse til ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder

Høringsuttalelse til ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder Byrådssak 1068 /17 Høringsuttalelse til ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder ASKI ESARK-03-201600938-99 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Oversendelse av høringsuttalelse - Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager

Oversendelse av høringsuttalelse - Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 60 30 barnehage.skole@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119

Detaljer

Byrådssak 228/17. Høringsuttalelse: Forskrift om arbeidstid for avlastere ESARK

Byrådssak 228/17. Høringsuttalelse: Forskrift om arbeidstid for avlastere ESARK Byrådssak 228/17 Høringsuttalelse: Forskrift om arbeidstid for avlastere AGES ESARK-03-201700052-74 Hva saken gjelder: Arbeids og sosialdepartementet har sendt på høring forslag om ny forskrift om arbeidstidsregler

Detaljer

Byrådssak 436/15 ESARK

Byrådssak 436/15 ESARK Byrådssak 436/15 Høringsuttalelse om forslag om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister SANO ESARK-03-201500090-162 Hva

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2011:17 Fra usynlig til verdsatt og inkludert

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2011:17 Fra usynlig til verdsatt og inkludert BARNEOMBUDET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 12/00391-2 Tone Viljugrein 008;O;H 1.8.2012 Høring - NOU 2011:17 Fra usynlig til verdsatt

Detaljer

Etter 7 i fullmakter for byrådet gjelder følgende for høringsuttalelser:

Etter 7 i fullmakter for byrådet gjelder følgende for høringsuttalelser: /16 Høringssaker tatt på fullmakt 010716 BBVE ESARK-0223-201531396-118 Hva saken gjelder: Bystyrets kontor har mottatt følgende høringssaker: 1. Høring - Innføring av automatisk frikort for egenandelstak

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Dato: 27.10.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Arkivkode: 201603663-9 354 HØRINGSSVAR:

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endring i lov og forskrift om bostøtte, nytt inntektsgrunnlag for bostøtte

Høringsuttalelse - Forslag til endring i lov og forskrift om bostøtte, nytt inntektsgrunnlag for bostøtte Byrådssak 1364 /16 Høringsuttalelse - Forslag til endring i lov og forskrift om bostøtte, nytt inntektsgrunnlag for bostøtte TONA ESARK-166-201602660-36 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert Kari Fjugstad Giske og Vidar Lerheim Giske Hovstad 5419 Fitjar Til Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Fitjar, 14.8.12 Høringsuttalelse - NOU 2011:17 Når sant

Detaljer

Høringsuttalelse - Register- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv.

Høringsuttalelse - Register- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv. Byrådssak 256/16 Høringsuttalelse - Register- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv. TROH ESARK-03-201600085-110 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til

Detaljer

Morgendagens omsorg fra usynlig til verdsatt og inkludert

Morgendagens omsorg fra usynlig til verdsatt og inkludert fra usynlig til verdsatt og inkludert Gerd Juel Homstvedt Såstaholm, Täby Kommunene har ansvaret Kommunen skal tilby nødvendige helseog omsorgstjenester Kommunen avgjør selv hvordan tjenesten skal organiseres

Detaljer

Prop. 48 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven mv. ( pleiepenger ved pleie av syke barn)

Prop. 48 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven mv. ( pleiepenger ved pleie av syke barn) Prop. 48 L (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven mv. ( pleiepenger ved pleie av syke barn) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 2 Lovforslagets

Detaljer

Byrådssak 1353/14. Høringsuttalelse: Forenklinger og endringer i forskrift om byggesak ESARK

Byrådssak 1353/14. Høringsuttalelse: Forenklinger og endringer i forskrift om byggesak ESARK Byrådssak 1353/14 Høringsuttalelse: Forenklinger og endringer i forskrift om byggesak TDTO ESARK-03-201400030-265 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 3.7.2014 forslag

Detaljer

Oversendelse av høringsuttalelse - Forslag om endringer i privatskoleloven Innføring av midlertidig dispensasjonsbestemmelse

Oversendelse av høringsuttalelse - Forslag om endringer i privatskoleloven Innføring av midlertidig dispensasjonsbestemmelse BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 60 30 barnehage.skole@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det Kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks

Detaljer

Byrådssak 107/16. Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra ESARK

Byrådssak 107/16. Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra ESARK Byrådssak 107/16 Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra LIGA ESARK-03-201600938-9 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet satte i april 2015 ned en gruppe for å vurdere organiseringen av

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Innst. 183 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 64 L (2009 2010)

Innst. 183 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 64 L (2009 2010) Innst. 183 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 64 L (2009 2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven

Detaljer

RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER

RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER Av Sissil Haugen I dette kapitlet vil kun rettigheter og ytelser tilknyttet våre diagnosegrupper bli omtalt. Det er en forutsetning at man er pliktig medlem av folketrygden

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. - Fra usynlig til verdsatt og inkludert.

NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. - Fra usynlig til verdsatt og inkludert. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres referanse: 201201023-/INJ Vår referanse: Eva I. Holt Dato 2.7..2012 NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. - Fra usynlig til

Detaljer

Innst. O. nr. 95. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Ot.prp. nr. 53 ( ) ( )

Innst. O. nr. 95. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Ot.prp. nr. 53 ( ) ( ) Innst. O. nr. 95 (1999-2000) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Til Odelstinget i: 1. INNLEDNING Sosial- og helsedepartementet

Detaljer

EGENMELDING VED EGEN SYKDOM

EGENMELDING VED EGEN SYKDOM Publisert juli 2015 (ver-1.4) De viktigste tingene du som arbeidsgiver trenger å vite om: EGENMELDING VED EGEN SYKDOM INNHOLD Om denne e-boken Hva er egenmelding? Når må egenmeldingen gis? Hva er egenerklæring?

Detaljer

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv. Prop. 92 L (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Høringsuttalelse: Krav om politiattest for personell i den kommunale helse - og omsorgstjenesten

Høringsuttalelse: Krav om politiattest for personell i den kommunale helse - og omsorgstjenesten Byrådssak 435/15 Høringsuttalelse: Krav om politiattest for personell i den kommunale helse - og omsorgstjenesten AGES ESARK-03-201500090-166 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Høringssvar fra Unge funksjonshemmede Kravet til sykdom og nedsatt arbeidsevne

Høringssvar fra Unge funksjonshemmede Kravet til sykdom og nedsatt arbeidsevne Oslo, 1. november 2016 Høringssvar fra Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede viser til høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 8. juli 2016, og benytter med dette anledningen til å komme

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet

Detaljer

Ot.prp. nr. 51 (2007 2008)

Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskaps- og foreldrepenger med 100 prosent dekning for selvstendig næringsdrivende) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Frambu, 4. mars 2009 Deres ref.: 200806068-/GJS Vår ref.: 2009/15 U-41 LBH E-post til postmottak@aid.dep.no Innledning Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven - Rett til plass for barn født i november

Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven - Rett til plass for barn født i november Byrådssak /17 Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven - Rett til plass for barn født i november LRS ESARK-03-201600938-92 Hva saken gjelder: Bergen kommune har mottatt høring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høring - Forenklinger i foreldrepengeordningen

Høring - Forenklinger i foreldrepengeordningen / / Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Var ref: 17/1741 Deres ref: 17/1067 Vår dato: 24.5.2017 Høring - Forenklinger i foreldrepengeordningen Viser til oversendelse av høringsnotat

Detaljer

Innst. O. nr. 8. (1998-99)

Innst. O. nr. 8. (1998-99) Innst. O. nr. 8. (1998-99) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Ot.prp. nr. 62 (1997-98) Til Odelstinget. SAMMENDRAG

Detaljer

DINE TRYGDERETTIGHETER

DINE TRYGDERETTIGHETER Som Frilanser / Selvstendig Næringsdrivende Espen A. Eldøy Juridisk Rådgiver Musikernes Fellesorganisasjon eae@musikerorg.no BEGREPER: Arbeidstaker: Arbeidsmiljøloven: «enhver som utfører arbeid i annens

Detaljer

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Byrådssak 76/14 Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson RIBE ESARK-03-201400157-8 Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt en

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sarpsborg 05.02.2016 Svar på høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene Infotjenester er en rådgivningsbedrift

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Telemark - NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert

Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Telemark - NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post Ingvild Møller Ludviksen, 35586345 iml@fmte.no Vår dato 15.08.2012 Deres dato Vår referanse 2012/3751 Deres referanse Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til endringer i forskrift 3. juli 2014 nr. 949 om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med

Detaljer

Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser

Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser Arbeids- og sosialdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/2563 17/00143 22.09.2017 Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til krav om minste tilsettingstid (karensperiode) i stilling med lavere før pensjonsrett foreligger etter lov om Statens pensjonskasse Utsendt: 16.

Detaljer

Ot.prp. nr. 57 ( )

Ot.prp. nr. 57 ( ) Ot.prp. nr. 57 (2003 2004) Om lov om endringer i folketrygdloven (samleproposisjon våren 2004) Tilråding fra Sosialdepartementet av 2. april 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til. - endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og

HØRINGSNOTAT. Forslag til. - endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til - endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og - ny forskrift om pensjonsgrunnlag i pensjonsordning for apotekvirksomhet ved midlertidig

Detaljer

Dato: 23. februar Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Dato: 23. februar Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Dato: 23. februar 2009 Byrådssak 82/09 Byrådet Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen KJMD SARK-03-200900912-21 Hva saken gjelder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Besl. O. nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 65 ( ) og Ot.prp. nr. 48 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 65 ( ) og Ot.prp. nr. 48 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 83 Jf. Innst. O. nr. 65 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager

Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Byrådssak 1505 /13 Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager KJHO ESARK-03-201300286-68 Hva saken

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 21.04.2015 Ref. nr.: 15/10628 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 25/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 045 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 045 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 045 &13 Arkivsaksnr.: 13/5324-2 Dato: 12.01.2013 HØRING - ENDRING I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN RETT TIL BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) INNSTILLING

Detaljer

Høring om endringer i folketrygdlovens bestemmelser om foreldrepenger

Høring om endringer i folketrygdlovens bestemmelser om foreldrepenger Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0300 Oslo Deres ref: 12/4366 Vår ref: 12/9557 / T. Kvalvaag Vår dato: 01.02.2013 Høring om endringer i folketrygdlovens bestemmelser

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper Byrådssak 1133 /17 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper KRTO ESARK-03-201700052-42 Hva saken gjelder: Direktoratet for e-helse har sendt utkast til

Detaljer

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010 Sykefraværsarbeidet hva sier regelverket? HMS KONFERANSEN 2010 Dagens Næringsliv mandag 14. desember 2009: HVA GJORDE DE? 1. Fikk en innføring i regelverket: Hva legitimerer sykefravær og hva gir rett

Detaljer

Byrådssak 152/16 ESARK

Byrådssak 152/16 ESARK Byrådssak 152/16 Høringsuttalelse til endringer i forskrift til friskoleloven, økonomiforskrift til friskoleloven, forskrift til opplæringsloven og forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Ingvild Heggstad 12/14644/223

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

Høringsuttalelse til forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Byrådssak 10/17 Høringsuttalelse til forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager LRS ESARK-03-201600938-82 Hva saken gjelder: På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har utdanningsdirektoratet

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE 1 NORGE 1. SYKDOM Kompensasjon for deler av inntektstap fra folketrygden Lov om folketrygd

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 17.01.2011 2010/5686-7 720 Nils Aadnesen 77 64 20 64 Deres dato Deres ref. 18.10.2010 200903950-/ATG Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Vår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen

Vår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen Vår ref. 16/50964 16/3447-2 / FE - 000 Saksbehandler: Sissel Andreassen Høringsuttalelse - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare

Detaljer

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker Personalhåndbok - Vi har jobben du ønsker Innholdsfortegnelse Arbeidsavtale... 3 Taushetsplikt... 3 Oppdrag... 3 Timelister og lønn... 3 Overtid... 3 Skattekort... 3 Feriepenger... 4 Høytidsdager... 4

Detaljer

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Dato:28.06.2010 Byrådssak 1278/10 Byrådet Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor TRIK SARK-03-201001730-19 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Byrådssak 1261 /16 Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger TROH ESARK-03-201600085-106 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer

Detaljer

Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for årstrinn

Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for årstrinn Dato: 26. april 2010 Byrådssak 267/10 Byrådet Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for 1.-7. årstrinn ASKI SARK-03-201001730-8 Hva saken gjelder:

Detaljer

Høringsuttalelse til høring om skolens adgang til å regulere sykling på skoleveien m.m.

Høringsuttalelse til høring om skolens adgang til å regulere sykling på skoleveien m.m. Byrådssak 1200 /15 Høringsuttalelse til høring om skolens adgang til å regulere sykling på skoleveien m.m. LIGA ESARK-03-201500012-26 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte 6.5.2015 på høring

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer