Møteinnkalling. Møte i verneområdest yr et Møtestad: Loch Kinnord Hotel. Side 1. Tidspunkt: 18.00

Transkript

1 Møteinnkalling Møte i verneområdest yr et Møtestad: Loch Kinnord Hotel Dato: 7. oktober Tidspunkt: Side 1

2 Saksliste Utvalgs - saksnr Innh ald Lukka Ar kiv - saksnr ST 45/13 Godkjenning av innkalling og sakliste 2003/2670 ST 46/13 Val av to representantar til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar 2003/2670 ST 47/13 Referatsaker 2003/2670 ST 48/13 Orienteringssaker 2003/2670 ST 49/13 ST 50/13 ST 51/13 Brev fra Fylkesmannen i Vest-Agder vedrørende vedtak om dispensasjon til bygging av driftehytte for Kyrkjebygda driftehei (ST37/13). Søknad om dispensasjon til utvidelse av bygg i Grytdalen hytteområde i SVR - (2/46) Roald Pedersen, Sirdal kommune. Søknad om dispensasjon til rivning og av gammel driftehytte og bygging av ny i SVR - Vidar Forgard Åseral kommune 2013/ / /4010 ST 52/13 Økonomi 2013 og arbeidet med budsjett /4308 ST 53/13 ST 54/13 Søknad fra Norges geologiske undersøkelse om dispensajon til omfattende lavflyging i SVR - Kvinesdal, Hægebostad og Åseral kommuner Vidare framdrift i etableringa av naturhus og informasjonspunkt i SVR ST 55/13 Søknad om omlegging av turistløype i SVR - Stakkedalen - Bygland kommune 2013/ / /4257 ST 56/13 Eventuelt 2003/2670 Side 2

3 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/82-0 Saksbehandler: Mikkel Emil Christensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 49/ Brev fra Fylkesmannen i Vest-Ag der vedrørende vedtak om dispensasjon til bygging av driftehytte for Ky rkjeby gda driftehei (ST37/13). Forvalters innstilling Verneområdestyret tar brevet til etterretning. Bakgrunn: I styresak 37/13 fattet Verneområdestyret vedtak om at Kyrkjebygda Driftehei får dispensasjon til å bygge en driftehytte med bebygd areal på 70 m 2 pluss et uthus på 17m 2 ved Krokåna på gnr./bnr. 2/3 i Åseral. Vedtaket ble gjort etter ny innstilling fra Oddmund Ljosland. Forvalters innstilling var dispensasjon til en annen plan på 57m 2 som ikke hadde uthus. Fylkesmannen i Vest-Agder valgte ikke å påklage vedtaket, men har sendt et brev som forklarer deres faglige vurdering av styrets beslutning. I brevet vurderer Fylkesmannen behovet for en driftehytte som godt dokumentert og anerkjenner at det foreligger særskilte behov som gir grunnlag for å gi tillatelse til over 45m 2, som er grensa satt i byggeveilederen. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om det reelt er behov for et tiltak av den størrelsen som ble godkjent. Det er Fylkesmannens vurdering at Verneområdestyret går bort fra den vedtatte byggeveilederen med dette vedtaket. Fordi «vedtaket bidrar til en forventning om at også andre søknader om oppføring av store driftehytter kan godkjennes andre steder i verneområdet» vurderes det at dispensasjonen kan skape presedensvirkninger som på sikt skader verneformålet. Fylkesmannen går videre med å presisere at det er uheldig at det ikke ble stilt vilkår om byggets fargevalg, og om at hytta skylle rives dersom beitedrifta opphører. Brevet konkluderer med at Fylkesmannen «presiserer at dersom det aktuelle vedtaket danner grunnlag for en uheldig praksis knyttet til oppføring av driftehytter i Side 3

4 landskapsvernområdet vil Fylkesmannen stramme inn praksis for hvilke tiltak som påklages.» Vurdering Forvaltningssekretariatet ber Verneområdestyret lese brevet. Fylkesmannen kommer med vurderinger som bør tas til etterretning, og styrets videre forvaltningspraksis bør informeres av enkelte av problemstillingene som tas opp i brevet. Av spesiell interesse er muligheten for å stille vilkår om utforming, og eventuell rivning av hytta dersom beitedrifta opphører som hjemlet i naturmangfoldlovens 11. Side 4

5 Vedlegg 1: Brev fra Fylkesmannen i Vest-Agder: Side 5

6 Side 6

7 Vedlegg 2: Verneområdestyrets vedtak i ST 37/13: «Kyrkjebygda driftehei ved Reinert Grønning får løyve til å bygge ny hytte i tråd med justert søknad datert Hytta som kan byggast, er omtala som revisjon 5. Løyvet vert gjeve etter 48 i Naturmangfaldlova. Tiltaket er ikkje i strid med formålet for vernet og vil heller ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. Saka blir ikkje vurdert til å gi presedens i forhold til andre saker. Spesielt for denne saka gjeld: - Sjølv om hytta er ny, er behovet godt grunngjeve. - Beitedrifter er prioritert av sentrale myndigheiter. - I forkant av vernet vart det understreka at vernet ikkje skulle vere til hinder for tradisjonell landbruksdrift. - Bygningane er plassert nær eit regulert vatn i utkanten av verneområdet og tiltaket vil ikkje påverke naturmiljøet nemneverdig. - I Byggerettleiar for SVR som vart vedteken på styremøte , vart det sett ei øvre grense på bebygd areal på 45 m 2 (BYA), men med eit tillegg om at bygg i som blir bruka til landbruksdrift kan få auka areal dersom særlege behov blir dokumentert. Dispensasjonen vert gjeve med fylgjande vilkår: Byggearbeidet skal gjennomførast så skånsamt som muleg. Alt avfall frå byggearbeidet skal fjernast etter gjeldande reglar og standardar. Det må søkast om eige løyve til motorisert ferdsel i samband med transport av byggemateriale, utstyr og avfall. Byggearbeidet må vere ferdig innan » Side 7

8 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Mikkel Emil Christensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 50/ Søknad om dispensasjon til utvidelse av bygg i Grytdalen hytteområde i SVR - (2/46) Roald Pedersen, Sirdal kommune. Forvalters innstilling Med medhold i kapittel IV punkt 1.3 bokstav c i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde får Roald Pedersen avslag på søknad om dispensasjon til utvidelse av sin hytte på gnr. 2, bnr. 46 i SVR LVO i Sirdal kommune. Avslaget er også gitt på bakgrunn av arealbegrensningene satt i Retningslinjer for byggetiltak innenfor sone fire i Grytdalen hytteområde utarbeidet i Sirdal kommune og behandlet i styresak 15/2006. Bakgrunn Roald Pedersen søker Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene om dispensasjon til å bygge på hytta med rundt tre kvadratmeter for å utvide det ene soverommet. Søker ønsker et rom med dobbeltseng i hytta, men det er i dag ingen soverom i hytta som har plass til det. Det er sendt inn tegning av hytta slik den var planlagt med det nye rommet påtegnet. Pedersen opplyser i søknaden at hytta ble bygd seksti centimeter kortere enn det som var planlagt, og at tegningene derfor ikke er nøyaktige. Bygningen og målene som vises på tegningen definerer et bygg med et bebygd areal på 76,75m 2 uten overbygd tak eller platting mer enn 0,5 meter over gjennomsnittlig terrenghøyde. For å få et mer nøyaktig areal på hytta og for å dokumentere behovet dro forvalter på befaring med søkers samtykke. Hytta er 12 cm kortere og 10 cm smalere enn oppgitt på tegningene, men har og et anneks som ikke er inntegnet på byggetegningene. Med overbygd tak, og uten platting, er bebygd areal på hytta 78,6m 2, og på annekset 23,6m 2. Det totale bebygde arealet på eiendommen er 102,2m 2. I annekset er det plass til dobbeltseng. Side 8

9 Bilde: Tegning av hovedbygget (øverst til venstre), hovedarealet i hytta (øverst til høyre), omsøkt soverom (venstre), annekset (nede og midten til høyre). Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av Forvaltningsplan for SVR, godkjent Retningslinjer for byggetiltak innenfor sone fire i Grytdalen hytteområde, utviklet av Sirdal kommune og behandlet av Verneområdestyret i Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går frem av kapittel III i forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte Side 9

10 fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Punkt 1.3 bokstav c i samme kapittel gir forvaltningsstyremakta hjemmel til å gi løyve til mindre tilbygg til eksisterende bygninger dersom det ikke strider mot verneformålet. I forvaltningsplanen for SVR LVO ligger det omsøkte tiltaket innenfor sone 4. Forvaltningsmålet for denne sonen er: «områdene skal forvaltes slik at miljø og naturverdier på sikt blir forbedret». I eksisterende forvaltningsplan for SVR LVO under kapittel generelle prinsipp i høve til tolkning av verneforskriften er det spesifisert: «Maksimal samla grunnflate inkludert eventuelle fremtidige tilbygg og uthus skal maksimalt vere 30m²». For Grytdalen hytteområde er det utarbeidet Retningslinjer for byggetiltak innenfor sone fire i Grytdalen hytteområde. Disse retningslinjene ble utarbeidet av Sirdal kommune og behandlet i Verneområdestyret i styresak 15/2006. Her settes en grense for øverste samlede bebygde areal (BYA) til 75 kvadratmeter. Naturmangfoldlovens 48 åpner for at det kan gis dispensasjon fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvending. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vurdering Bakgrunnen for søknaden er et forståelig ønske om mulighet for en dobbeltseng på hytta, og byggetiltaket med sine tre kvadratmeter er minimalt. Det er i dag ikke et rom tilgjengelig i hovedbygget som er stort nok til å romme en dobbeltseng. Hytta det søkes om utvidelse av er derimot allerede godt over grensen for øvre samlede bebygde areal satt i retningslinjene for Grytdalen. Det er også et anneks/sikringsbu tilknyttet hytta som ikke ble nevnt i søknaden. I annekset er det plass til dobbeltseng, og det er satt inn sofa og en seng med bredde over 120 cm. Ellers ser det ut som annekset i dag benyttes primært til oppbevaring, eller som gjesterom. Ettersom hytta har tilknyttet areal som er passende for dobbeltseng og hytta med tilbygg allerede er 27,8m 2 større enn det retningslinjene for Grytdalen gir mulighet til, er det forvalters vurdering at søker ikke har behov for den omsøkte økningen. Etter 7 i naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må vurdere søknaden etter disse prinsippene ved alle tiltak som vedrører naturmangfoldet, og disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. Side 10

11 Det er registrert trekkveier for villrein i nærheten av området. Området har i liten grad vært utnyttet av villrein de siste årene, dette skyldes til dels at villreinbestanden har vært relativt liten. De dyrene som bruker området er for det meste voksen bukk og bruken dreier seg for det meste om perioder med sterk nedising. Det er likevel et forvaltningsmål at villreinen skal ta i bruk større deler av Frafjordheiene og dermed bruke området i nærheten av Grytdalen til trekk over mot Frafjord. Det har også blitt registrert flere sårbare rovfugllokaliteter med rødlistestatus i området rundt Grytdalen. Det er ikke registrert andre arter, økosystemer eller naturtyper som kan ta skade av tiltaket isolert sett. Kunnskapsgrunnlaget for behandling av søknaden er basert på kartløsninger med innsyn i sensitive data fra Artsdatabanken, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Vest- Agder samt rapporter fra NINA og Norsk villreinsenter. Kunnskapsgrunnlaget må vurderes som relativt godt for å kunne vurdere i hvilken grad byggetiltaket vil kunne påvirke verneverdiene ( 8 i naturmangfoldloven). Byggetiltaket medfører så langt forvalter kan se liten sjanse for alvorlige eller irreversible skader på naturmangfoldet isolert sett, men kan ha større og irreversible virkninger på sikt. Søknaden omhandler utvidelse av et hyttekompleks som allerede overstiger arealgrensen i bestemmelsene for et område som har et mye mer liberalt regelverk for bygging enn resten av verneområdet. Det søkes om å øke arealet til over 105 m 2 der begrensningen er 75m 2, og resten av verneområdet har en begrensning på 45m 2. Dersom det gis dispensasjon til dette tiltaket vil det danne presedensgrunnlag og sannsynligheten for uheldige ringvirkninger av dispensasjonen er stor. Det er forvalters faglige vurdering at en dispensasjon her har potensiale til å medføre en sterk økning i byggetiltak og dermed en økt trussel mot villreinens og andre arters arealbruk i SVR landskapsvernområde. I tråd med naturmangfoldlovens 10 om samlet økosystembelastning og 9 om føre var-prinsippet burde derfor søknaden avslås. Økning av bygningsmassen innenfor SVR landskapsvernområde utover det bestemmelsene gir rom for er ikke forenlig med miljøforsvarlig lokalisering, driftsmetode eller teknikk (naturmangfoldlovens 12). Problemet med tilgang på dobbeltseng burde løses uten å øke bebygd areal. Tiltaket kommer ikke inn under 11 i naturmangfoldloven. Konklusjon Tiltaket danner presedensgrunnlag som kan forårsake en økt trussel på verneverdier og verneformål. Søknaden burde avslås i tråd med naturmangfoldlovens 9 og 10, Retningslinjer for byggetiltak innenfor sone fire i Grytdalen hytteområde og Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Side 11

12 Vedlegg: Søknadsbrev fra Roald Pedersen Side 12

13 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Mikkel Emil Christensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 51/ Søknad om dispensasjon til rivning og av gammel driftehy tte og bygging av ny i SVR - Vidar Forgard Åseral kommune Forvalters innstilling Med medhold i naturmangfoldlovens 48 får Vidar Forgard dispensasjon til rivning av gammel driftehytte og bygging av ny driftehytte på gnr. 2 bnr. 8. innenfor Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde i Åseral kommune. Det gis dispensasjon til bygging av hytta som beskrevet i søknaden og dens vedlegg med følgende endringer: 1. Det gis ikke dispensasjon til den omsøkte plasseringen av hytta. 2. Det gis ikke dispensasjon til bygging av terrassen som beskrives i byggeplanen. Dispensasjonen er gitt med følgende vilkår: Bygget skal plasseres minimum femti meter fra vann. Vidar Forgard skal sammen med Verneområdestyret og Åseral kommune komme til enighet om den nye plasseringen av hytta. Utformingen av det nye bygget skal være i tråd med retningslinjene i Byggerettleiar for SVR. Byggearbeidet skal foregå så skånsomt som mulig. Alt avfall fra byggearbeidet skal fjernes i henhold til gjeldende regler og standarder. Det må søkes om eget løyve til motorisert ferdsel i forbindelse med transport av byggematerialer, utstyr og avfall. Byggearbeidet må være ferdig innen Bakgrunn: Vidar Forgard søker forvaltningsmyndigheten for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde om dispensasjon til rivning av gammel driftehytte og bygging av ny på gnr. 2, bnr. 8 i Åseral kommune. Søker eier av den aktuelle eiendommen og bruker den aktivt til utmarksbeite for sau. Side 13

14 Bua som skal byttes ut utgjør 15m 2 i bebygd areal og er godt moden for utskiftning (vedlegg 2). Forgard ønsker å bygge et mer oppdatert bygg på omtrent 37,4m 2 med en mønehøyde på 4,97m og en terrasse på 20,2m 2. Søker ønsker å plassere hytta på en odde i Rossetjønn mindre enn 25 meter fra strandlinja. Han begrunner plasseringen med at det her legger seg mindre snø og at kveldssola når hytteveggen i betydelig større grad. Snømengden som samler seg der den gamle bua ligger i dag utgjør en betydelig slitasje. Både villreinnemnda og Fylkesmannen i Vest-Agder har kommet med uttale til saken. Villreinnemnda har ingen innvendinger til tiltaket ettersom det er lengst sør i villreinområdet, antall bygninger i området ikke øker og søker har et reelt behov. Fylkesmannen ber styret vurdere nøye hvorvidt søker har behov for en så stor økning av areal, og ber også om at styret grundig vurderer landskapsvirkningene av den omsøkte flyttingen av bygget. Dersom den omsøkte plasseringen bidrar til økning av et bebygd inntrykk ved Rossetjønn ber Fylkesmannen om at hytta ikke flyttes. I samtale på telefonen den 14. august 2013 og i møte den 16. august mellom forvalter Mikkel Christensen og Vidar Forgard ble søknaden diskutert. Forgard opplyser at terrassen kan fravikes dersom dette gjør søknaden lettere å innvilge, selv om han av praktiske årsaker ønsker å beholde den. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av Forvaltningsplan for SVR, godkjent Naturmangfoldloven. Byggerettleiar for SVR. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Forskriftenes opplisting under punkt 1.1 setter et generelt forbud mot nye bygninger. Det er ikke hjemmel i verneforskriften for oppføring av nye bygninger innenfor verneområdet, søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. I forvaltningsplanen for SVR landskapsvernområde ligger det omsøkte tiltaket innenfor sone 2. Forvaltningsmålet for denne sonen er: «området skal forvaltes med hovedvekt på å ta vare på området sin art og karakter uten nye inngrep og påverknad. Området skal kunne nyttes til tradisjonell bruk og ressursutnytting». Side 14

15 I eksisterende forvaltningsplan for SVR landskapsvernområde under kapittel generelle prinsipp i høve til tolkning av verneforskriften er det spesifisert: «Maksimal samla grunnflate inkludert eventuelle fremtidige tilbygg og uthus skal maksimalt vere 30m²». Det er utarbeidet en byggeveileder som skal sette nye retningslinjer for saksbehandling av byggesaker frem til en ny felles forvaltningsplan er utarbeidet for verneområdene som tilfaller forvaltningsmyndigheten til Verneområdestyret for Setesdal Vesthei og Frafjordheiene. Byggerettleiar for SVR ble vedtatt ved styremøte Der settes maksimalt samlet bebygd areal til 45 m 2 (BYA). Naturmangfoldlovens 48 åpner for at det kan gis dispensasjon fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvending. I Miljøverndepartementets foredrag ved oversendelsen av Kronprinsregents resolusjon ble det åpnet for realitetsbehandling av tiltak som ikke strider mot verneformålet. Det ble lagt vekt på at tradisjonell landbruksdrift skal kunne fortsette som før, og det ble nevnt at selv om det i sentrale områder skulle være en meget streng dispensasjonspraksis, kunne man utøve et romsligere dispensasjonsskjønn i de mer robuste utkantsområdene. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vurdering Etter 7 i naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og denne vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vidar Forgard har i dag ei mindre driftehytte inne ved Rossetjønn som er godt moden for utskiftning. Den fremstår som meget sliten og er såpass liten at det oppstår vanskeligheter når det regner under sankinga. Plasseringen av hytta i dag er mindre heldig med tanke på ansamling av snø og har ført til en del ekstra vedlikehold. For søker er det også et poeng at sola forsvinner bak fjellet tidlig på ettermiddagen. Det er og viktig å vurdere virkningen av tilrettelegging for beitedrift i verneområdet. Tilrettelegging for beitebruk er positivt med tanke på ivaretakelsen av landskapets form og karakter. For å ta vare på beitelandskapet i verneområdet er det viktig at beitet holdes vedlike. En av de større utfordringene forvaltningen møter i bevaring av landskapet er gjengroing, og her er beitedrift et veldig viktig verktøy. Søker ønsker å plassere hytta på en odde i Rossetjønn, og den nye plasseringen er mye bedre med tanke på snø og lys. Hytta vil her stå sentrert i dalen på en liten knaus og mønet vil utgjøre det høyeste punktet i terrenget innenfor en radius på 150 til 200 meter. Hytta vil derfor være svært godt synlig fra alle punkter i dalen (vedlegg 2). Den gamle plasseringen er under skråningen ned fra Rossetjønnfjellet og er relativt lett å overse helt (vedlegg 2). Flytting av hytta til den omsøkte plasseringen vil her klart øke det bebygde preget ved Rossetjønn. Etter verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 må det ikke gjøres inngrep «som vesentlig kan endre eller innvirke på landskapets art eller karakter». Dette inkluderer Side 15

16 blant annet oppføring av nye bygg. Tiltaket ligger plassert rett innenfor grensen til SVR landskapsvernområde, tett på et større regulert vannmagasin. Fra dalen rundt Rossetjønn synes derimot ikke magasinet og inntrykket av landskapet er ubebygd utmark med innslag av beitedrift. Den omsøkte flyttingen av hytta utgjør dermed en reell endring av landskapets art og karakter. Området der det søkes dispensasjon ligger inne i leveområdet for villrein. Det er ikke registrert sårbare villreinområder som trekk eller kalvingssoner i nærheten. Området har stort sett vært lite brukt av villrein den siste tida. Området kan likevel benyttes i perioder med sterk nedising av sentrale leveområder. Det er også et regionalt mål å øke villreinstammen sørover mot disse områdene. Det er også registrert observasjoner av, og leveområder for, rovfugl med status nær truet på rødlista. Kunnskapsgrunnlaget er godt vurdert og undersøkt av forvaltningen ( 8 i naturmangfoldloven), det blir derfor lagt mindre vekt på føre var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9. Omsøkt tiltak i seg selv medfører liten økt belastning på økosystemet. Muligheten for at tiltaket kan komme i konflikt med villreinen som verneformål er liten slik tiltaket ser ut i dag. Jamfør Villreinnemndas uttalelse er det en risiko for at den økte størrelsen på driftehytta forårsaker en økt ferdsel, dette kan igjen ha en uheldig virkning for villreinens fremtidige bruk av området. Potensialet for en presedensvirkning av arealøkningen vurderes å være lite i omfang da det omsøkte nybygget i seg selv er mindre enn de andre i nærheten. Det er også få andre i sauenæringen som mangler driftehytte eller har driftehytter i den samme dårlige forfatningen som den ved Rossetjønn (naturmangfoldlovens 10). Det er gjeldende forvaltningspraksis og byggeskikk i SVR å ikke tillate terrasser eller plattinger på nybygg. Dette er og nevnt i byggerettleiar for SVR som gir retningslinjer for byggetiltak i SVR frem til ny forvaltningsplan er godkjent. Plasseringen det søkes om er uheldig med tanke på verneformålet når det gjelder «å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakker naturområde med urørte fjell-, hei- og fjellskogsområder». Plasseringen slik den søkes om kan vesentlig endre landskapets art og karakter og bør derfor ikke godkjennes. Omfanget av selve hytta er godt tilpasset behovet og tiltaket vil gjennomføres på en måte som går lite i konflikt med verneformål og verdier. Bygging av terrasse i verneområdet og plassering av hytta der det søkes er lite forenlig med verneformålet. Tilrettelegging av tradisjonelt landbruk i form av beitedrift og virkningene de har for utmarkslandskapet blir og gitt vekt i den totale vurderingen (naturmangfoldlovens 12). 11 i naturmangfoldloven gjør seg ikke gjeldende i dette tilfellet. Konklusjon Etter en helhetlig vurdering finner forvaltningssekretariatet for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane at det kan gis dispensasjon til bygging av selve hytta, men at det ikke burde gis dispensasjon til bygging av terrassen. Plasseringen det søkes om er ikke forenlig med verneformålet, en endelig plassering burde derfor diskuteres mellom tiltakshaver, Åseral kommune og Verneområdestyret. Side 16

17 Vedlegg 1: Søknad fra Vidar Forgard Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Vedlegg 3: Uttale fra Fylkesmannen i Vest-Agder Side 20

21 Vedlegg 4: Uttale fra Villreinnemnda Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2013/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utval ssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 52/ Økonomi 2013 og arbeidet med budsjett i 2014 Forslag til vedtak Styret tar orienteringa til etterretning med dei merknader som kom fram under styremøtet. Saksopply sning ar Bakgrunn for saka Styret har tidlegare gitt tilbakemelding til Fylkesmannen i Aust-Agder om at involveringa og informasjon i samband med budsjettarbeidet for 2013 var for dårleg. Styret har og påpekt at dei treng kvartalsvise oversyn over forbruket i løpet av året. Forvaltingssekretariatet har i 2013 fått tilgang til Agresso og kan difor fylgje med på forbruket i dei ulike prosjekta og rapportere dette til styret og AU slik at økonomistyringa er sikra. Fylkesmannen i Aust- Agder har i eit eige notat orientert om budsjettarbeidet generelt og har også oppmoda styret om å drøfte ein del problemstillingar i samband med budsjettarbeidet for Bakgrunnen for dette initiativet er deira rolle som koordinerande fylkesmann for SVR. Oversyn over tildeling til SVR i 2013 og nærare forklaring på aktuelle budsjettpostar/prosjekt går fram av vedlagde tabell og oversyn frå Fylkesmannen i Aust-Agder. Side 24

25 Oversynoverulike prosjektnr./kap.posti budsjettet til SVR «Prosjektnr.12601er en egenpost tilknyttet utbetalingav lønn,arbeidsgiveravgiftog overheadtil de ulikeembetenei tilknytningtil merarbeidvedå ha arbeidsgiver- og personalansvarfor verneområdeforvalterne.i 2013fikk embetene20 %av tildelt sumpå denneposteni betalingfor merarbeidi tilknytningtil SVR.Mest pengergårtil FMAAsomhar ansvarfor dagligdrift (ikt o.l.),arkiv,økonomiosv. I 2012fikk hvert avde to andreembetene kr ,- i overheadogkr ,- til andrekostnaderknyttet til verneområdeforvalterne. FMROogFMVAsenderrefusjonskravpåderesutgifter til FMAA.Dennepostener i stor grad styrt fra sentralthold. Prosjektnr.12602brukestil å dekkeløpendedriftsutgifter knyttet til sekretariatet.typiske utgiftsposterer leieavlokaler,porto, telefonutgifter,reiseogkostgodtgjørelsefor verneområdeforvalterneosv.styresav verneområdeforvaltereog FMAA.Midlenesomtildeles bestemmesavforbruk året før oginnmeldtebehovhvert år. Prosjektnr.12603brukestil å dekkeutgifter i tilknytningtil arbeidettil styretogau.honorar, reisegodtgjørelse, leieavlokalero.l. gårpådette prosjektet. Utgifter i forbindelsemed dialogmøter,administrativtnettverk o.l. vil ogsåkunnebelastesdette prosjektet.summenpå kr ,- har værtfast i de årenevi har fått midler til heledriftsår. Prosjektnr.12604tildelestil SVRpå konkreteprosjektertilknyttet bestillingsdialogen. Miljødirektoratet velgerut prosjekter,ofte de somer høyestprioritert fra verneområdestyrene,som de tildeler midler til gjennomføringenavdirekte.midleneer tildelt påkonkreteprosjekteroger sterkt knyttet opp til gjennomføringenavdisseenkeltprosjektene. Kanikkeflyttes avstyret. Side 25

26 Prosjektnr.12605tildelesstyreti SVRslikat styret kanbrukedissemidlenetil skjøtselsog tilretteleggingstiltaki verneområdeneetter egetønske.disponeresavstyret innenforrammen avdet somer tillatt å tildele ut fra kap/post. Prosjektnr.12606tildelesfor å styrkearbeidetmedforvaltningsplan,gjennomføre supplerendekartleggingosv.dette er midler sommanikkekanpåregneå få tildelt hvert år, og spesieltikkeetter at arbeidetmedforvaltningsplanener avsluttet.» Vurdering Midlane som blir tildelt til SVR kvart år er eigentleg detaljert styrt. Fylkesmannen i Aust- Agder er på mange måtar styrt av dei føringane som Miljødirektoratet alt har lagt ved fordelinga av pengane. Styret i SVR er eit politisk vald organ og har difor mykje større rom til å ha meiningar om prioriteringar direktoratet gjer og bruken av dei tildelte midlane. Med bakgrunn i oversynet ber Fylkesmannen i Aust-Agder styret drøfte desse problemstillingane: Har styret synspunkt på fordeling og bruk av midlar mellom dei ulike prosjekta/kapittelpostane? Er det ynskje om endringar som ein bør ta med seg i det vidare arbeidet med budsjettet for 2014? Har styret signal som ein ynskjer å formidle vidare til Miljødirektoratet i samband med oversendinga av neste års budsjett? Side 26

27 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Mikkel Emil Christensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 53/ Søknad fra Norges geologiske undersøkelse om dispensajon til omfattende lavfly ging i SVR - Kvinesdal, Hægebostad og Åseral kommuner Forvalters innstilling Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har ikke hjemmelsgrunnlag til å nekte lavflyging i SVR landskapsvernområde utenfor kalvingsområder og trekksoner fastsatt i verneområdekart fra miljøverndepartementet datert mars Ingen av disse sonene berøres av tiltaket slik grensen er plassert på kart som medfølger søknaden. Verneområdestyret velger derfor å uttale seg til saken: «Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene anmoder Norges geologiske undersøkelse om å avstå fra undersøkelsene innenfor verneområdet. Lavflygingen som beskrives i søknaden er en reell trussel mot villreinen som verneformål. Tiltaket motarbeider direkte forvaltningsmålet om spredning av villreinstammen sørover i verneområdet og målet om reduksjon av motorisert ferdsel i villreinområdet. Tiltaket som er omsøkt er også en trussel mot registrerte leveområder for rødlistede rovfuglarter som hubro og jaktfalk, samt til sjenanse for jegere, fotturister og andre som oppholder seg i verneområdet. Tiltakets omfang svekker samfunnets respekt for verneområdet, verneforskriften og forvaltningen av disse, og det forventes at tiltaket vil få uheldige virkninger for den videre forvaltningen av verneområdet og dets verdier.» Bakgrunn for søknaden Norges geologiske undersøkelse (NGU) planlegger å foreta regionale geofysiske målinger med helikopter mellom Setesdal og Rogaland høsten Hensikten er å øke den geologiske forståelsen av landsdelen som et ledd i Regjeringens satsning på mineralressurser i Sør-Norge. Side 27

28 Tiltaket omfatter flyvning i konstant høyde 60 meter over bakken i om lag 100 km/t i linjer med 200 meters mellomrom. Området som skal dekkes innenfor verneområdet strekker seg fra området mellom Krakefjellet og Fiskeburinnan i Kvinesdal til sørenden av Stikebossvatnet i Åseral, og hele område sørover gjennom Hægebostad (se kart). Området omfatter halvparten av verneområdets areal i Kvinesdal og Åseral og hele arealet i Hægebostad. Tretti meter under helikopteret vil det henge en målesonde som skal måle ledningsevne i bakken ved å sette opp et elektromagnetisk felt. Til helikopteret skal det også festes et gammaspektrometer som måler radioaktivitet. Måleresultatene vil forringes ved varierende målehøyde, økende målehøyde og snødekke. NGU ønsker derfor å gjennomføre flyvningen før det legger seg snø i verneområdet fra begynnelsen av oktober 2013 og inntil 8 uker fremover. Det er snakk om spesielt å fokusere på molybdenmineraliseringer. I sin søknad understreker NGU at uteblivelse av verneområdet vil være uheldig når det gjelder å se sammenhengen i den regionale geologien. De poengterer mot slutten at det ikke er snakk om mineralutvinning innenfor verneområdet. Side 28

29 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av Forvaltningsplan for SVR, godkjent Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet reguleres av verneforskriften kapittel IV, punkt 5. Motorisert ferdsel på land er forbudt i landskapsvernområdet - med en del unntak. Landing med helikopter er også forbudt innenfor verneområdet, også inkludert all henting og transport av passasjerer eller gjenstander selv om landing ikke fysisk finner sted. Etter kapittel IV punkt 5.1 bokstav b i verneforskriften er lavflyging under 300 meter forbudt over kalvingssoner og trekksoner, jf. forskriftens kapittel II, der det står at disse sonene er inntegnet på kart over verneområdet datert miljøverndepartementet mars Det er ikke spesifisert et forbud mot lavflyging utenom disse sonene. I Kronsprinsregentens resolusjon av om vern av SVR utdypes det at Direktoratet for naturforvaltning kun setter forbud mot lavflyging over trekksoner og kalvingssoner. I forvaltningsplan for SVR er det nevnt at det bare er hjemmel i verneforskriften til å nekte lavflyging over trekksoner og kalvingssoner. Det poengteres også i forvaltningsplanen at nye former for naturopplevelse som for eksempel helikoptersafari aktualiserer et generelt forbud. I vedlegg til forvaltningsplanen er det tatt opp forslag til endring av verneforskriften bl.a. et generelt lavflygingsforbud over hele verneområdet. Etter diskusjon med jurist hos miljødirektoratet er det klart at verneområdestyret ikke har hjemmel til å nekte lavflyging over verneområdet, utenfor de kartfestede kalvingsog trekksonene i kart fra miljøverndepartementet datert mars Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vurdering Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må vurdere søknaden etter disse prinsippene ved alle tiltak som vedrører naturmangfoldet, og disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. Side 29

30 Norges geologiske undersøkelse (NGU) ønsker å gjennomføre geofysiske målinger i sørenden av SVR landskapsvernområde. Den omsøkte lavflygingen har som mål å øke den geologiske forståelsen av landsdelen, og det understrekes av søker at det ikke er snakk om mineralutvinning innenfor verneområdet. Forvaltningssekretariatet kan derfor se liten nytte for verneområdet eller dets forvaltning i tiltaket. NGU poengterer at måling inne i verneområdet har potensiale for økt forståelse av geologien utenfor verneområdet, men de kommer ikke med spesielle grunner for dette. Ingen i forvaltningssekretariatet har mer enn en basisforståelse av geologifaget. Vi antar likevel at det som menes er grunnet folding av jordskorpa kan enkelte mineraliseringer ligge nærmere overflaten i verneområdet enn utenfor, og derfor kan en påvist lønnsom forekomst som ikke synes utenfor verneområdet indikeres av resultater fra verneområdet. Det har vært lite villrein i det området der NGU søker om lavflyging de siste årene. Randområdene benyttes for det meste av bukk. Dette skyldes delvis en lav villreinbestand i sørområdet og trolig også forstyrrelser i nærheten av trekkveier og trekksoner for villreinen. I forbindelse med det nye GPS-prosjektet på villrein i regionen som NINA koordinerer, og delvis grunnet ønske lokalt i kommunene, er spredning av villreinstammen sørover et betydelig forvaltningsmål som støttes av kommuner, Fylkesmannen, grunneiere, kraftnæringen og andre interessenter i området. På flere steder i det omsøkte forsøksområdet er det registrert rovfugl med rødlistestatus som hubro og jaktfalk, samt andre rovfugl som fjellvåk, dvergfalk og kongeørn. Både villrein og rovfuglarter er vist å kunne endre sin arealbruk som følge av menneskelig forstyrrelse av den typen det her er snakk om. Derfor går tiltaket direkte imot naturverdiene i verneområdet, og motstrider direkte forvaltningsmålet om spredning av villreinen sørover i dens leveområde. I perioden det er snakk om å gjennomføre lavflygingen er det mange jegere i verneområdet. Lavflyging i 100 km/t vil forståelig både påvirke naturopplevelsen til jegerne, men vil og påvirke atferden til viltet, her mest elg, rype og hjort, og dermed har tiltaket potensiale til å skape mye uvilje i lokalmiljøet. Motorferdsel innenfor verneområdets grenser er skadelig for verneverdiene og verneformålet innenfor SVR. Et av våre to overordnede forvaltningsmål er ivaretakelse av den sørligste europeiske villreinbestanden og dens leveområde. Forvaltningen av verneområdene i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene er derfor under stort press fra sentralt hold om å redusere bruk av motorferdsel innenfor verneområdet. Samtidig oppleves et trykk fra enkelte miljøer lokalt og regionalt om å la enkeltpersoner bruke helikopter, snøskuter og ATV som de vil, til transport i forbindelse med jakt og rekreasjon samt ren rekreasjonskjøring. En flyvning av det omsøkte tiltakets karakter vil sende et uheldig signal til samtlige brukere av området som lever med en relativt streng forvaltningspraksis. NGUs tiltak i verneområdet har potensiale til å skade respekten for verneområdet, verneforskriften og forvaltningen av disse. Tiltaket kan derfor på sikt skade verneverdier og er i konflikt med verneformålet også på et forvaltningsmessig grunnlag, og er derfor ikke forenlig med en økosystemtilnærming etter 10 i naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget for beslutning og vurdering av saken baseres på villreindata fra GPS-merking av villrein i regi av NINA og undersøkelser gjort av Norsk villreinsenter og registrerte naturverdier fra Artsdatabanken, kommuner, Fylkesmannen og Side 30

31 Miljødirektoratet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt og oppfyller naturmangfoldlovens krav jamfør 8, naturmangfoldlovens 9 om føre var-prinsippet ilegges derfor mindre vekt. NGU er pliktig til å dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skader på naturmangfoldet som følge av tiltaket jamfør naturmangfoldlovens 11. NGU er også pliktig til å ta utgangspunkt i slike driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut ifra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater, jamfør naturmangfoldlovens 12. Det er forvaltningssekretariatet ukjent om det er mulig å oppnå målingsresultatene ved bruk av en mer skånsom metode. Av ovennevnte 12 gis det at NGU, dersom det er mulig, skal lokalisere undersøkelsene til et sted som ikke kan ta skade av tiltaket, dersom undersøkelse i verneområdet ikke gir betydelige økonomiske resultater for samfunnet. Av samme paragraf er det gitt at NGU plikter å overholde minstehøyde over utmark, på 500 fot, dersom lavflyging over verneområdet ikke gir betydelige økonomiske resultater for samfunnet. NGU har ikke gitt noen indikasjon om i hvilken grad måleresultatene blir påvirket av økt høyde eller om det er mulig å få nyttige resultater fra måling over normal minstehøyde. Dersom resultatet av en økt flyhøyde er at resultatene lokalt ikke gir grunnlag for mineralutvinnelse, men at indikasjoner kan sees for regionale forhold, møter ikke NGU kravene i hverken 11 eller 12 ved lavflyging. Miljøverndepartementet hadde nylig oppe en lignende sak fra Stabbursdalen nasjonalpark, angående et likt tiltak fra NGU, der det ble gitt endelig avslag fra MD uten klagerett. I den saken hadde MD følgende å si om mineralleting i verneområder: «Mineralleting i verneområder anses i utgangspunktet for å være et tiltak som er i strid med verneformålet. Departementet vil her også vise til forarbeidene til den nå opphevede bergverksloven, hvor det er uttalt at den frie leteretten (skjerping) og undersøkelsesretten (muting) ikke gjelder i verneområdene (Bergverkslovkomiteens innst. (1967) s. 99 første spalte). Det er i forarbeidene til mineralloven ikke signalisert noen endring i rettstilstanden i så måte. Departementet vil også vise til den nylig fremlagte Stategi for mineralnæringen, hvor det på s. 59 understrekes at leting, undersøkelsesarbeider og drift på mineraler som regel vil være forbudt i verneområder.» I lavflygingsområdet er det ikke inntegnet særskilte kalvingsområder eller trekksoner. Verneområdestyret har derfor ikke hjemmel til å nekte tiltaket. Det er liten tvil fra forvaltningssekretariatets side om at tiltaket er i strid med både verneformål, verneverdier og naturmangfoldlovens prinsipper om generell aktsomhetsplikt ( 6), økosystem tilnærming ( 10) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Dersom verneforskriften ga forbud mot lavflyging utenfor disse sonene er det liten tvil om at behandlingen etter 48 hadde funnet at tiltaket er i strid med verneformål og verdier, og har ikke nasjonal betydning. Derfor ville det ikke kunne gis dispensasjon fra verneforskriften. Konklusjon: Verneområdestyret har ikke hjemmel til å nekte tiltaket, og forvaltningssekretariatet ber derfor verneområdestyret om å ta standpunkt mot tiltaket i en uttale. Side 31

32 Vedlegg: Søknadsbrev fra NGU Styret for SetesdalVestheiRyfylkeheienelandskapsverneområde V/ SekretærTarjei Haugen Deresref.: Vår ref.: 13/ Prosjekt: Trondheim,4. september2013 SØKNAD OM DISPENSASJONFRA VERNEBESTEMMELSER Norgesgeologiskeundersøkelse(NGU) planleggerå foretageofysiskemålingermedhelikopter i ett størreområdemellomsetesdalenog Rogalandhøsten2013.Målingeneforetassomet leddi Regjeringen satsningpåmineralressurser i Sør-Norge.Hensiktener i dettetilfellet å økeden geologiskeforståelsenav landsdelenmedspesieltfokuspåmolybdenmineraliseringer. Underfl ygingenmålesdetmedmagnetiske,radiometriskeog elektromagnetiskeinstrumenter. De to førsteer passivemetodersomregistrererfeltenefra jorda,mensem-senderenmåler elektriskledningsevnei bakkenvedå setteoppet elektromagnetiskfelt. Helikopteretvil bli utstyrt medenmålesondesomhenger30 meterunderhelikopteret,samtet gammaspektrometer for målingavradioaktivstrålingsomer festetunderhelikopteret.monteringenavutstyret er underlagtsikkerhetsreglerfra EASA, EuropeanAviation SecurityAgency, og målingeneforetas medgodkjenningfra NasjonalSikkerhetsMyndighet(NSM). Detflys målelinjermed 200metersavstand,medhastighetca.100km/t. For å oppnåbestmulig kvalitet og sammenhengi måledataer vi avhengigeav å fl y i konstanthøyde 60 meterover bakken.mangelpåmåledatafra devernedeområdenevil væresværtuheldigfor å se sammenhengeni denregionalegeologien.avvik fra fl yhøydenvil forringedatakvaliteten,fordi flyving i storhøydevil fjernedeflestedetaljer,og dermedgi et langtdårligereresultati kartleggingav geologien.det planlagtemåleområdetfremgårav vedlagtekartskisse.målingene erplanlagtgjennomførtfraca.1.oktober2013og6 8 ukerfremover,avhengigav værsituasjonen. Delerav detplanlagtemåleområdetligger innenfor"setesdalvestheiryfylkeheiane landskapsverneområde" hvor deter forbudmot flyving lavereenn300meterover kalvingsområderog trekksoner.for å kunnegjennomføremålingeneunderoptimalebetingelser, søkerngu om dispensasjonfra verneforskrifteneogberom å få fly i enhøydenedmot 60 meteroverbakkeni denevnteområdene.ngu vil poengtereat ønsketom å måleoververneområdener nødvendig for å få et sammenhengende bilde av geologien.det er ikke snakkom mineralutvinninginnenfor verneområdet. Med håpom er positivt og hurtig svar! Side 32

33 JanSteinarRønning, Lagleder,Anvendtgeofysikk Vedlegg:Planlagtemåleområder(rødtomriss). Side 33

34 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2013/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utval ssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 54/ Vidare framdrift i etableringa av naturhus og informasjonspunkt SVR i Forslag til vedtak Styret ber om at arbeidet vert organisert og gjennomført i tråd med saksutgreiinga. Tilråding frå arbeidsgruppene må leggast fram på det første styremøtet i Saksopply sninga r Arbeidet med å få etablert naturhus og informasjonspunkt i SVR er no inne i ei fase der styret må velje retning for det vidare arbeidet. Telemarksforsking har gjennomført ein såkalla framtidsverkstad i Arendal i juni og har no levert eit notat om etablering av naturhus i Valle. Notatet og vidare framdrift i prosjektet er diskutert i ei regional arbeidsgruppe sett saman av representantar for forvaltingssekretariatet, Fylkesmannen i Aust- Agder og Aust- Agder fylkeskommune. I Sirdal er kommunen i ferd med å organisere ei regional arbeidsgruppe. I tillegg er ein kommunal sakshandsamar i gang med å søke om prosjektmidel for etablering av eit naturhus på Kvæven. Saka er og drøfta i politiske organ i kommunen. I Suldal er det ynskje om å etablere informasjonspunkt på Nesflaten. Arbeidsgruppe for dette tiltaket er under etablering. Forprosjekta er støtta med kr frå DN og kr frå fond i SVR. I tillegg har vi tilsegn om støtte på kr frå regionale og lokale fond i Aust-Agder. Av prosjektmidlane er det førebels sett av kr til arbeidet i Sirdal og kr til arbeidet i Suldal. Støtta frå lokale og regionale organisasjonar i Aust-Agder er naturleg nok reservert forprosjektet i Valle. Side 34

35 Arbeidet med forprosjektet vart også drøfta på siste møte i verneområdestyret. Vurdering Arbeidsgruppa i Aust- Agder hadde møte i slutten august og diskuterte vidare framdrift i prosjektet. På møtet konkluderte ein med at arbeidet i dei tre lokale arbeidsgruppene bør koordinerast. Konkret foreslår ein at alle tre arbeidsgruppene vert innkalla til eit «lunsj til lunsj-møte» på Norsk Villreinsenter Sør på Skinnarbu. Møtet må ha karakteren av å vere eit felles oppstartmøte i tillegg til at det må settast av tid til arbeid i dei lokale gruppene. På denne måten sikrar ein at alle har ei felles forståing for arbeidet som skal gjerast, samstundes som det er rom for å dra i gang arbeidet lokalt. Skinnarbu har også ein heilt nye og svært påkosta utstilling om villreinen. Denne utstillinga kan vere til inspirasjon i arbeidet. På møtet er det og naturleg å prøve å få ein innleiar som kan fortelje om erfaringane med drift av nasjonalparksenter andre stader i landet. Gruppene arbeider deretter kvar for seg fram til ein avtalt dato over nyttår. Deretter samlast ein for å utarbeide eit felles forslag som kan leggast fram for verneområdestyret på det første møtet i Arbeidsgruppa i Aust-Agder foreslår desse felles problemstillingane for arbeidet: Problemstil ling 1: Kva for funksjon skal informasjonssenteret ha? Fokus på Reiseliv Landbruk/primærnæringar Kulturminne i heia Friluftsliv Problemstilling 2: Kva skal vere temaet på informasjonssenteret? Det må vere ulike tema på dei tre lokalitetane. Problemstilling 3: Kva for rolle skal senteret spele i forvaltinga av verneområdet og verdiane i heia? Problemstilling 4: Kva for funksjonar og kontor kan samlokaliserast i eit informasjonssenter? Problemstilling 5: Vurder alternative løysingar for å få etablert informasjonssenter Naturhus? Heiesenter? Nasjonalparksenter? Problemstilling 6: Korleis skal senteret organiserast? Kommunal organisasjon? IKS? Stifting? Konklusjon Side 35

36 Forvaltingssekretariatet føreslår at arbeidet tar utgangspunkt i desse problemstillingane og at ein organiserer arbeidet i dei lokale gruppene med ei felles oppstartsamling i november og eit felles oppsummeringsmøte over nyttår. Side 36

37 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr.: 2013/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utval ssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 55/ Søknad om omlegging av turistløy pe i SVR - Stakkedalen - Bygland kommune Forslag til vedtak I medhald av kapittel IV, punkt 1.3 bokstav d i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde får DNT Sør løyve til å legge om turistløypa i Sløkedalen i Bygland kommune i tråd med søknad datert 17. september Saksopply sning ar Bakgrunn for søknaden DNT Sør søkjer om omlegging av ei av turistløypene i SVR. Søknaden gjeld omlegging av ca. 1 km av løypa mellom Øyuvsbu og Tjønndalen. I dag går løypa forbi ei privat hytte i Stakkedalen, og grunneigarane har difor foreslått for DNT Sør at løypa vert lagt om litt. Løypa vil bli lagt om ca. 1 km nord for den private hytta slik at den nye løypa treffer løypa som går til Gaukhei lenger nord i Sløkedalen (sjå vedlagt kart). Turistforeininga grunngjev søknaden med redusert trafikk forbi privat hytte, meir hensiktsmessig trasé for turistane og at løypene ned Sløkedalen vert meir samla etter omlegginga. Omlegginga vil krevje at det vert rydda og merka ei ny løype på om lag 1 km og at det vert sett opp nye skilt for å dirigere ferdsla etter den nye løypa. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjend Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Side 37