MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 11:00

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringssaker: - Orientering om arbeidet med frivillighetens hus - Orientering om Termik. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/13 10/690 MILJØRETTET HELSEVERN - POLARSIRKELEN VIDEREGÅENDE SKOLE 23/13 12/2385 SKJENKEBEVILLING PÅ NYTT UTEAREAL - GUSTO AS, ORG.NR /13 13/208 SKJENKEBEVILLING RSM MO AS, DOLLY DIMPLE'S MEYERGÅRDEN ORG.NR MERKNADER FRA SKATT NORD 25/13 13/597 UTVALGSBEHANDLING OG FASTSETTING AV PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE Utvalg for helse og omsorg, 13. August 2013 Rune Olsen Leder Tomas A. Bang Sekretær

2 RANA KOMMUNE Sak 22/13 MILJØRETTET HELSEVERN - POLARSIRKELEN VIDEREGÅENDE SKOLE Saksbehandler: Tilde Nygård Arkiv: A20 &18 Arkivsaksnr.: 10/690 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/13 Helse- og omsorgsutvalget Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) kapittel 3 og 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., gir Rana kommune Polarsirkelen videregående skole godkjenning i henhold til forskriften. Rådmannen i Rana, Side 2 av 17

3 Sak 22/13 Bakgrunn: Det er et krav om godkjenning av skoler og barnehager i medhold av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 6. Etter 6 skal søknad om godkjenning inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Godkjenningsmyndigheten er lagt til kommunen, der kommunestyret i Rana gjennom delegasjonsreglementet har videredelegert vedtaksmyndighet til helse- og omsorgsutvalget. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Det generelle krav i forskriftens 7 er at virksomheter som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende og de skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. I kommentarene til forskriften heter det: At en virksomhet er godkjent, innebærer at det offentlige har samtykket i at virksomheten igangsettes. Slikt samtykke gis på bakgrunn av opplysninger og planer som forelå på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen er ikke i seg selv et kvalitetsstempel på virksomheten. Iløpet av høsten 2012 ble det startet en prosess med Polarsirkelen videregående skole og miljørettet helsevern i Rana kommune med den hensikt å få godkjent skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. Se vedlegg 2, søknadsbrev, for kort historikk om tidligere godkjenningssøknad. Den mottok Rana kommune fullstendig søknad om godkjenning med påkrevd dokumentasjon fra Polarsirkelen videregående skole. Saksutredning: Det vises til søknadsbrev av der Polarsirkelen videregående skole søker om godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (vedlegg 2). Skolen har fylt ut søknadsskjema (vedlegg 1) som kartlegger skolens etterlevelse av særskilte forskriftskrav. Vedlagt søknaden er planer, prosedyrer, og dokumentasjon fra skolens internkontroll- og kvalitetssikringssystem, se vedlegg 3 for innholdsfortegnelse over innsendte dokumenter. I tillegg foreligger en del av skolens internkontroll- og kvalitetssikringssystem åpent tilgjengelig på skoleeier Nordland fylkeskommune sine nettsider, System for kvalitetsstyring (SfKS). Polarsirkelen vgs er en av de største videregående skolene i Nord-Norge. Med 1300 elever og ca. 300 ansatte. Skolen har et bruttoareal på m 2, fordelt på de tre studiestedene Kongsvegen, Mjølan og Moheia. I søknadsskjemaet kommenteres det at en del av bygningsmassen bærer preg av dårlig vedlikehold og at en ny skole er under planlegging. De tre studiestedene er oppført på ulike tidspunkt, skolebyggene relaterer seg til tidsperioden , og kvalitet på bygg og utforming varierer i henhold til dette. Søknadsskjema angir ingen alvorlige avvik. Mange forskriftskrav og spørsmål i skjema er rettet mot barnehager og Side 3 av 17

4 Sak 22/13 grunnskoler og det gjøres en skjønnsmessig vurdering av hvilke krav som er relevante for en videregående skole. Under befaring den ble det bekreftet at avbøtende tiltak er igangsatt i bygg med dårlig luftkvalitet. Det er blant annet restriksjoner på bruk av gymsaler ved Moheia studiested. Skolen har et elektronisk avviksmeldingssystem i SfKS som er tilgjengelig for alle ansatte, elever, foresatte, og eksterne samarbeidspartnere. Kommunen har fått tilsendt dokumentasjon på virksomhetens avvikshåndtering i forbindelse med at det utilsiktet ble boret i en verkstedvegg som innholdt asbest i januar i år. Vurdering: Miljørettet helsevern i Rana kommune har utført tilsyn med virksomhetens internkontrollsystem, og mener at Polarsirkelen videregående skole og Nordland fylkeskommune har kommet godt i gang med å utvikle et velfungerende internkontroll- og kvalitetssikringssystem som sikrer at forskriftens intensjoner blir ivaretatt. Virksomheten har enkelte bygningsmessige og vedlikeholdsmessige mangler, men disse avbøtes gjennom et velfungerende internkontrollsystem som synliggjør at man hele tiden har fokus på forbedring og på en planmessig måte kartlegger og utbedrer mangler og lukker avvik. Miljørettet helsevern vurderer at virksomheten har et avvikssystem og rutiner for avvikshåndtering som er i tråd med kravene. Det er viktig for helseavdelingen å få frem at prinsippet om godkjenning ikke er å oppfatte som en statisk situasjon, men noe som hele tiden krever en dynamisk prosess. Det vil si at en godkjent virksomhet skal ha etablert og hele tiden drive et internkontrollsystem som skal sikre at forskriftens intensjon om best mulig arbeidsmiljø og trygghet for elevene blir oppfylt. Konklusjon: Det foreligger ingen opplysninger som tilsier at godkjenning ikke skal gis. Søknaden anbefales innvilget. Et godkjenningsvedtak er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages, jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 27 og folkehelseloven 19. En eventuell klage må fremsettes innen 3 uker fra vedtaket er gjort kjent for virksomheten, jf. forvaltningsloven 29 om klagefrist. Klagen sendes til Rana kommune for ny vurdering med evt. omgjøring av vedtaket, eller oversendelse til Fylkesmannen for avgjørelse. Polarsirkelen videregående skole er en virksomhet som kommunen skal føre tilsyn med etter forskriften. Rutinemessige tilsyn er innlagt i kommunens tilsynsplan samt at kommunen plikter å føre tilsyn med virksomheten dersom det mottas klager eller at andre forhold tilsier at et tilsyn kan være nødvendig. Videre skal ny søknad fremlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Kåre Nordnes jr. Side 4 av 17

5 Sak 22/13 Helse- og sosialsjef Robert Pettersen Rådmann Trykt vedlegg: 1. Søknadsskjema 2. Søknadsbrev 3. Innholdsfortegnelse over vedlegg til søknad Utrykt vedlegg: Internkontrollsystem og dokumentasjonsvedlegg Side 5 av 17

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18 RANA KOMMUNE Sak 23/13 SKJENKEBEVILLING PÅ NYTT UTEAREAL - GUSTO AS, ORG.NR Saksbehandler: Anette Seljeli-Johansen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 12/2385 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/13 Helse- og omsorgsutvalget Rådmannens innstilling: Rana kommune avslår søknad om skjenkebevilling på nytt uteareal ved restaurant Gusto med hjemmel i alkohollovens 1-7a og 1-7d med følgende begrunnelse: Etter en skjønnsmessig vurdering jfr. alkohollovens 1-7a, og en helhetlig vurdering der trafikk og ordensmessige hensyn vurderes jfr. alkohollovens 1-7d og alkoholpolitisk handlingsplan for Rana kommune , pkt må trafikk og ordensmessige hensyn anses å veie tyngst i denne sak. Dette p.g.a. at passasjen mellom fortauskant og avgrensning til uteserveringen er for smal for allmenn ferdsel. Side 6 av 17

19 Sak 23/13 Saksutredning: Gusto As har søkt om å få utvidet sitt serveringsareal, med en uteservering plassert på fortauet utenfor restauranten. Området går fra hushjørnet og bort til restaurantens inngangsdør. De planlegger, og har fått tillatelse fra grunneier, å ha en stol- og bordrekke inne ved veggen. Se vedlagte tegning. Ifølge leieavtale med grunneier, er begge parter inneforstått med at arealet av kommunen er regulert til til gatetun og at leietaker derfor må avklare denne bruken med kommunen. Teknisk Etat v/bydrift anbefaler ikke at omsøkte uteservering innvilges p.g.a. at det er trangt på fortauet og at det ikke kan etableres en avskjerming ut mot fortauet/trafikken. Slik de ser det vil gående på fortauet presses ut i gata/kjørebanen for å komme forbi serveringsområdet dersom dette etableres som omsøkt. Teknisk Etat v/bydrift mener også at det vil være en viss risiko for at besøkende ved serveringsstedet plutselig kan havne ut i gaten, med fare for at trafikkuhell kan skje. Ved telefonisk kontakt mellom saksbehandler og Teknisk Etat v/bydrift opplyses det fra sistnevnte at de generelt er positive til uteservering og at hadde utearealet ligget ved byggets kortside hadde det vært uproblematisk sett fra deres side. I en senere telefonsamtale mellom saksbehandler og Teknisk Etat v/bydrift presiserer sistnevnte at det vil bli trangt på fortauet utenfor uteserveringen, spesielt for passerende som benytter seg av for eksempel elektrisk rullestol eller lignende fremkomstmiddel. Politiet har ikke kommet med noen uttalelse i forbindelse med søknaden. Advokat John Erik Nygård representerer Gusto AS i forbindelse med søknaden om skjenkeog serveringsbevilling på utearealet. Han skriver i et brev til kommunen at uttalelsen fra Teknisk Etat v/bydrift synes noen uoverveid og mener at det gjør det nødvendig å komme med noen tilleggsopplysninger før saken skal politisk behandles. For ordens skyld gjør han oppmerksom på at det ikke er mulig å anlegge uteservering på byggets kortside. Advokat Nygård skriver videre at fortauet utenfor restauranten ikke er spesielt trangt og at brukerne av fortauet fortsatt kan passere selv om det om det settes ut noen mindre bord og stoler. Det er også mulig å sette opp et fysisk skille mellom utearealet og det øvrige fortauet. Utenfor fortauet er det parkering for gjester av restauranten og for øvrige leietakere i Optimogården. Oppstillingen av biler gjør at det ikke er noen fare for at gjester eller forbipasserende havner i veibanen. Advokat Nygård mener at det også må vektlegges at det ikke er noen gjennomgangstrafikk i området og at veien har lite trafikk. I tillegg er fartsgrensen lav. Advokat Nygård opplyser også at grunnet solgangen vil uteserveringen hovedsakelig bli benyttet på dagtid. Etter advokat Nygårds tilsvar ble Gusto AS bedt om å fremlegge en tegning som inneholdt mål på bredden av tenkt serveringsareal og gjenstående bredde på fortauet. Den tidligere innleverte tegning inneholdt ikke slike mål. Da tegning med mål forelå ble disse målene angitt over telefon til Teknisk Etat v/bydrift, dette for å undersøke om de stilte seg annerledes til saken etter at eksakte mål var påført. Teknisk Etat v/bydrift mente fremdeles at det var for smalt på fortauet. Tegningen viser at uteserveringsarealet er tenkt å være 200 cm bredt og det resterende fortau vil da være 150 cm bredt. Vurdering: Side 7 av 17

20 Sak 23/13 Kommunestyret vedtok en bestemmelse i alkoholpolitisk handlingsplan gjeldende for bevillingsperioden i pkt ; Utendørs skjenking av øl, vin og brennevin kan tillates innenfor tydelig fysisk avgrensning i naturlig tilknytning til fast skjenkested, og ved skjenkebevilling til en enkelt anledning. Det skal foretas en helhetlig vurdering, der trafikk og ordensmessige hensyn vurderes, og uttalelser fra politi og teknisk etat innhentes. Alkoholloven 1-7a omhandler kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling og sier at ved vurdering om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på trafikk- og ordensmessige forhold. 150 cm anses fra Teknisk Etat v/bydrift å være for smalt for å ivareta hensynet til allmenn ferdsel. Eksempelvis vil det ikke være mulig for en rullestolbruker å passere en barnevogn om disse skulle møtes. Det er da nærliggende å tro at en av partene vil trekke ut i veibanen heller enn å rygge. Advokat Nygård sier i sitt tilsvar at det p.g.a. oppstillingen av biler ikke er noen fare for at gjester eller forbipasserende havner i veibanen, men administrasjonen mener det er fare for at om det blir for trangt til at passerende kan møtes vil man raskt trekke ut i veibanen enten mellom parkerte biler, noe som kan gjøre det vanskelig for bilister å se at noen er på tur ut i veibanen, eller bak biler ut mot veien. Dette gjør at administrasjonen mener at de trafikk og ordensmessige forhold må veie tyngst i vurderingen av om bevilling bør gis til dette utearealet. Vedlegg: Kart/tegning over tiltenkt uteserveringsareal. Side 8 av 17

21

22 RANA KOMMUNE Sak 24/13 SKJENKEBEVILLING RSM MO AS, DOLLY DIMPLE'S MEYERGÅRDEN ORG.NR MERKNADER FRA SKATT NORD Saksbehandler: Sivert Gruben Snefjellå Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 13/208 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/13 Helse- og omsorgsutvalget Rådmannens innstilling: Søknad om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk under 22 % fra RSM Mo AS, org.nr: , Dolly Dimples Meyergården, avslås. Avslaget er begrunnet med at bevillingssøkers eier, Kim Roger Hauvik, f , ikke oppfyller vandelskravet i alkoholloven 1-7 b første ledd, samt tidligere erfaringer med bevillingssøker i søknadsprosessen. For videre begrunnelse vises det til saksfremmlegget i sin helhet, med vedlegg. Side 9 av 17

23 Sak 24/13 Saksutredning: Søknad om alminnelig skjenkebevilling for RSM MO AS, om alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol Det vil i saksfremlegget bli henvist til de enkelte vedlegg til saken som begrunner sakens bakgrunn, administrasjonens vurdering og konklusjon. Bakgrunn: RSM MO AS, org.nr: som driver Dolly Dimple s Meyergården sendte den en søknad om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk under 22 % til Rana kommune, se vedlegg 8. Selskapet har den siste tiden drevet uten skjenkebevilling og dermed ikke servert alkoholholdig drikk, noe eier mener går ut over omsetningen. Selskapet er eid av Kim Roger Hauvik, f I denne saken har saksbehandlingen gått langsomt, da søker ikke har ettersendt de nødvendige vedlegg til søknaden, slik det var avkrysset for i den aktuelle søknaden. Rana kommune har også lenge ventet på å få uttalelse fra Skatt Nord, jf. alkoholloven 1-7 andre ledd andre punktum, jf. vandelskravet i samme lov 1-7 b første ledd, se vedlegg 5. I denne forbindelse ble det sendt ut brev om foreløpig svar til RSM MO AS, jf. forvaltningsloven 11a, se vedlegg 5. Bakgrunnen for denne ventetiden var at det forelå en del brudd i forhold til skatteog avgiftslovgivningen, og at Skatt Nord måtte få klarhet i disse bruddene. Brevet er unntatt offentligheten, jf. offentleglova 13 og forvaltningsloven 13, se vedlegg 1. Det må gjøres oppmerksom på at eier av selskapet i brev fra Skatt Nord er omtalt som Haug, ikke Hauvik, det beror på en skrivefeil fra Skatt Nord, det er Hauvik, f som faktisk er sjekket, se mailkorrespondanse med Skatt Nord, vedlegg 10. Det har også tatt lang tid å fått avklart leieforholdet mellom RSM MO AS og Meyergården Turisthotell AS. Dette ble avklart i form av vedlegg til original leiekontrakt som ble levert til Rana kommune den , se henholdsvis vedlegg 3 og 4. I forbindelse med mottatt brev fra Skatt Nord, ble det sendt ut brev til RSM MO AS med en anmodning om uttalelse om de aktuelle merknader den , jf. forvaltningsloven 17 andre ledd om foreløpig svar, se vedlegg 2. Rana kommune har per dags dato( ) ikke mottatt svar på de aktuelle merknader. Det var også høsten 2012 levert søknad om skjenkebevilling fra RSM MO AS, også her kom det ikke inn tilstrekkelig dokumentasjon, i form av vedlegg, til søknaden. Dette resulterte i at Rana kommune ikke hadde tilstrekkelige grunnlag for å gjennomføre saksbehandlingen. Det er gjennomgående dårlige erfaringer med søker og deres evne til å levere påkrevde vedlegg i søknadsprosessen, innenfor de gitte frister, slik at Rana kommune har tilstrekkelig grunnlag for å behandle søknadene. Sistnevnte søknad ble derfor avsluttet og arkivert den , se vedlegg 11. I forhold til foreliggende søknad, datert , har Skatt Nord som nevnt kommet med en rekke bemerkninger på brudd i forhold til skatte- og avgiftslovgivningen. Dette gjelder hovedsakelig for eier av RSM MO AS, Kim Roger Hauvik og tidligere selskap han har vært involvert i. Omsøkt skjenkestyrer; Tina Fagerheim, f har også merknader i forhold til skatte- og avgiftslovgivningen. Det vises i sin helhet her til brev fra Skatt Nord, vedlegg 1. Side 10 av 17

24 Sak 24/13 Eier av selskapet fremholder at de nevnte avvikene i søknadsprosessen skyldes utfordringer med stabile ledere i bedriften, se vedlegg 6 og 7. Rana kommune har under saksbehandlingen opptrådt i henhold til forvaltningslovens kap. III om almindelige regler om saksbehandlingen og IV om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Det er ingen anmerkninger på søker fra politiet. Vurdering: Det er ingen rett å få innvilget skjenkebevilling, selv om vilkårene i alkoholloven er oppfylt. Dette følger av alkoholloven 1-7 a første ledd om Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v.: Ved vurderingen av om bevilling bør gis,. Etter ordlyden er det overlatt til det frie forvaltningsskjønnet om søknaden skal innvilges. Tidligere erfaringer med søker i søknadsprosessen viser at obligatorisk vedlagt dokumentasjon enten kommer for sent ifht. de gitte tidsfrister eller mangler helt. Det fremgår i brevet fra Skatt Nord, datert den , brudd på vandelskravet som er oppstilt i alkoholloven 1-7 b første ledd: Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. RSM MO AS eier, Kim Roger Hauvik har vesentlig innflytelse på virksomheten, da han eier 100 % av aksjene i selskapet. Da disse opplysningene er unntatt offentligheten, jf. offentleglova 13 og forvaltningsloven 13, vises det til vedlegg 1. Hva angår omsøkt styrer, Tina Fagerheim, f , foreligger det også krav om uklanderlig vandel, jf. alkoholloven 1-7 c fjerde ledd: Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Bestemmelsen rammer derimot ikke personlige brudd på skatte- og avgiftslovgivningen, Skatt Nord har dermed en feilaktig forståelse av bestemmelsen, se vedlegg 1. Dette fremgår eksplisitt av alkoholloven 1-7 c fjerde ledd sine forarbeider, se vedlegg 9, og kan slik ikke vektlegges i saksbehandlingen. Omsøkt skjenkestyrer fyller dermed vandelskravet i alkoholloven 1-7 c fjerde ledd. Konklusjon: Vandelskravet i alkoholloven 1-7 b første ledd er ikke oppfylt for Kim Roger Hauvik, som er eier av bevillingssøker, RSM MO AS. Administrasjonen mener dermed at det etter en konkret helhetsvurdering av de ovennevnte momenter ikke bør gis skjenkebevilling til søker i den foreliggende saken. Vedlegg: Side 11 av 17

25 Sak 24/13 1. Uttalelse fra Skatt Nord, , unntatt offentligheten, jf. offentleglova 13 og forvaltningsloven Anmodning om uttalelse fra RSM MO AS, v/kim Roger Hauvik, jf. forvaltningsloven 17 andre ledd, Leiekontrakt for lokaler, mellom Meyergården Turisthotell AS og RSM MO AS, leiestart Tillegg til leiekontrakt, mellom ovennevnte, Foreløpig svar til RSM MO AS fra Rana kommune, jf. forvaltningsloven 11 a, Brev om tiltak fra RSM MO AS, Brev fra RSM MO AS om skjerpelse av rutiner, Søknad om skjenkebevilling fra RSM MO AS, Ot.prp.nr.7 ( ) s Mailkorrespondanse med Skatt Nord 11. Brev fra Rana kommune til RSM MO AS om manglende innleverte dokumenter Side 12 av 17

26 RANA KOMMUNE Sak 25/13 UTVALGSBEHANDLING OG FASTSETTING AV PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE Saksbehandler: Gro Sæten Arkiv: 141 G1 Arkivsaksnr.: 13/597 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet / Oppvekst- og Kultur /13 Helse- og omsorgsutvalget /13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: I henhold til Plan- og bygningsloven fastsettes vedlagte planprogram for Kommunedelplan folkehelse Rana kommune Rådmannen i Rana, 4. juli 2013 Side 13 av 17

27 Sak 25/13 Saksutredning: Bakgrunn I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (hjemlet i PBL 6-1) forventes det at kommunene tar særlig hensyn til blant annet helse, livskvalitet og oppvekstvillkår i planstrategier og i planleggingen. Rådmannens forslag til prioritering av planarbeid i perioden ble høsten 2012 vedtatt som planstrategi for Rana kommune. «Kommunedelplan for folkehelsearbeid» er en av planene som ble vedtatt startet gjennom planstrategien. I mai 2013 vedtok kommunestyret at rapporten «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» med identifiserte utfordringer skal være kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for Rana kommunes kommunedelplan for folkehelse Kommunedelplanen skal vise; 1. Hvordan Rana kommune organiserer og utøver sitt folkehelsearbeid. 2. Hvordan kommunen strategisk fremmer helse innenfor alle sine tjenester og virkemidler (helse i alt vil gjør-prinsippet). 3. Hvordan kommunen møter de utfordringene som oversiktsrapporten peker på. For første gang har Rana kommune et samlet kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet, og for første gang skal altså Rana kommune utarbeide en kommunedelplan for folkehelse. I tillegg til en egen folkehelseplan skal oversiktsdokumentet med identifiserte utfordringer legges til grunn i all kommunal planlegging, og folkehelseperspektivet skal integreres og synliggjøres i hele kommunens plansystem. Det presiseres at politiske utvalg og formannskap har ulike roller i behandling av saken. Formannskap skal fastsette planprogram jfr. plan- og bygningsloven 11-13, mens de politiske utvalg kobles inn som «politiske verksted» for drøfting av planprogrammet. Utvalgsbehandlingen med bred politisk involvering i innledningsfasen til planarbeidet er viktig fordi folkehelsearbeidet er hele kommunens ansvar og fordi det er første gang Rana kommune lager en kommunedelplan for folkehelse. Prosess Kunngjøring om oppstart av arbeidet med Kommunedelplan folkehelse ble gjort i april Forslag til planprogram ble samtidig sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Frist for å komme med innspill var 7. juni Helse- og sosialavdelingen mottok under høringsrunden av planprogrammet 3 innspill; fra Polarsirkelen friluftsråd, Nordland fylkeskommune, og fra Forum for Natur og Friluftsliv; 1. I innspill fra Polarsirkelen friluftsråd ved Knut Berntsen fremmes det et ønske om at Friskliv blir et eget tema i folkehelseplanen og i planprosessen. «Frisklivssentralen er jo et helseforebyggende tiltak som kan bidra til at mange ranværinger får muligheten til livsstilsendring før varige helseskader inntreffer.». Side 14 av 17

28 Sak 25/13 2. Nordland fylkeskommune sitt innspill understreker at det er positivt at barn og unges oppvekstvillkår tillegges mye fokus. Samtidig minner NFK om at de forventa befolkningsendringene medfører at kommunene også vurderer tiltak mot andre grupper for å fremme helse og vedlikeholde funksjonsnivå blant voksne og eldre. Videre at det bør legges opp til bred medvirkning (frivillige lag og foreninger, samt næringsliv), i tråd med den nye folkehelsemeldingen. NFK understreker også at kommunen må sikre god forankring av folkehelseperspektivet i kommunens planer, og at folkehelseplanen må ha konkrete mål, strategier og tiltak. 3. Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland (FNF Nordland) understreker i sitt innspill viktigheten av at kommunen tilrettelegger for fysisk aktivitet, herunder aktiv transport i hverdagen, friluftsliv og turmuligheter i nærhet til boligfelt. FNF Nordland oppfordrer kommunen til å samarbeide med friluftslivets lokallag i kommunen, og forventer at kommunen er særlig imøtekommende overfor de organisasjonene som arbeider aktivt for å rekruttere og inkludere inaktive grupper. I tillegg kom det i forbindelse med kommunestyrets behandling av saken «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» et tilleggsforslag fra Venstre, som ble enstemmig vedtatt; «Rana kommune vil inngå partnerskapsavtaler med frivillige organisasjoner innen natur, friluftsliv, kultur og idrett som inkluderer prioriterte målgrupper i sine aktiviteter». Innspillet må ses i sammenheng med planarbeidet. I forbindelse med den politiske behandlingen av oversiktsdokumentet kom det flere gode politiske innlegg / initiativ som må ses i sammenheng med planarbeidet, blant annet tiltak for økt aktiv transport til og fra skole, prioritering av brøyting gang- og sykkelstier, kommunens rolle som pådrivere overfor næringslivet i HMS-arbeid og at det må være fokus på de sosiale helseforskjellene i folkehelseplanen. Planprogrammet endringer etter offentlig ettersyn Skriftlige innspill som er kommet inn er tatt med i det endelige planprogrammet. Tilrettelegging for samarbeid med frivillig sektor og næringsliv og Frisklivssentralen tas med som egne resultatområder i planens handlingsdel, i kapittel 4 i planprogrammet er nasjonale forventninger og den nye folkehelsemeldingen omtalt. I fremdriftsplanen i kapittel 7 er det av hensyn til medvirkning fra næringsliv og frivillig sektor tatt med at det skal avholdes to åpne møter. Forslag til innhold i planen er endret en del, også med bakgrunn i de innspill som er kommet inn. Administrativ organisering av planarbeidet Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelsekoordinator styringsgruppe for det tverretatlige folkehelsearbeidet i Rana kommune, herunder arbeidet med kommunedelplan for folkehelse. Folkehelsekoordinator skal lede og koordinere arbeidet med planen og med revidering av planen. Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen. Underveis i planprosessen må det innhentes nødvendig kompetanse og ressurser, avhengig av hvilke tema og resultatområder det arbeides med. Nøkkelpersoner vil for eksempel være SLTkoordinator, Polarsirkelen friluftsråd, barnevern, Turistforeningen, FFO, Idrettsrådet i Rana etc. Arbeidsgruppen bør representere hele kommunen, med representanter som kan tenke overordna og bredt. Side 15 av 17

29 Sak 25/13 Arbeidsgruppen består av følgende personer: Helse- og sosialavdeling: Gro Sæten Helge Opsjøn Morten Forslund Teknisk avdeling: Inger Blikra Pål Homnes Barnehageavdeling: Kirsti Indrebø Skoleavdeling: Berit Bratland rektor Alteren Kultur Knut Asle Bjerkli Omsorgsavdeling: Monica Karlseng Prosessen videre Etter fastsetting av planprogrammet vil arbeidsgruppen tilstrebe at fremdriftsplanen følges. Ambisjonen er å fremme planforslag til offentlig ettersyn i november. Sluttbehandling av revidert plan bør da kunne skje vinteren Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Side 16 av 17

30 Sak 25/13 Robert Pettersen Rådmann Vedlegg: 1. Planprogram Kommunedelplan folkehelse Rana kommune Høringsinnspill fra Polarsirkelen friluftsråd 3. Høringsinnspill fra Nordland fylkeskommune 4. Høringsinnspill fra Forum for Natur og Friluftsliv Nordland Side 17 av 17

31 Planprogram Kommunedelplan folkehelse Rana kommune juli 2013

32 Innhold 1. Innledning 2. Kommuneplanlegging og folkehelse 3. Formål med planarbeidet 4. Formelle rammer 5. Kunnskapsgrunnlaget 6. Tema og resultatområder 7. Planprosessen 2

33 1. INNLEDNING Folkehelse defineres som befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Til tross for at alle grupper i Norge de siste 20 år har fått bedre helse og at levealderen har økt, er det særlig to utviklingstrekk som er bekymringsfulle. Det ene er at folkehelsa i overraskende stor endring - levevaner influerer sterkt og omfang av forebyggbare sykdommer øker. Samtidig fordeler helsefremmende og helseskadelige forhold seg skjevt avhengig av yrkesklasse, utdanning, inntekt og bosted, som igjen skaper sosiale helseforskjeller. Den økende bruken av spesialisthelsetjenester truer den samfunnsøkonomiske bæreevnen, og det store helsepotensiale vil være å dreie innsatsen fra reparering til det forebyggende og helsefremmende arbeidet utenfor helsesektoren. God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for bærekraftig utvikling, og vi er nå inne i en brytningstid for folkehelsearbeidet. Samhandlingsreformen, Lov om folkehelsearbeid og Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådte i kraft i 2012 bidrar til å endre rammevilkårene for folkehelsearbeidet. Folkehelseloven skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid, og har som formål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. Betegnelsen systematisk innebærer blant annet at folkehelsearbeidet foregår planmessig, og ikke er tilfeldig eller personavhengig. I praksis går det moderne folkehelsearbeidet mer og mer fra et levevaneperspektiv og over til et påvirkningsperspektiv med oppmerksomhet mot bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler levevaner og helse. Folkehelsearbeidet gir kommunene en unik mulighet til å påvirke befolkningens helse i en mer rettferdig og positiv retning. Gjennom folkehelseloven er kommunene pålagt å ha en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, og vil være kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for det moderne folkehelsearbeidet. Kommunene skal altså legge til rette for et målrettet og systematisk folkehelsearbeid basert på lokale folkehelseutfordringer. En av forutsetningene for å lykkes med samhandlingsreformen er at kommunene lager gode planer og viser vilje til å prioritere og gjennomføre tiltak i planarbeidet som fremmer helsa til innbyggere og forebygger uhelse. Kommunene er også pålagt å føre internkontroll med kommunens oppgaver etter folkehelseloven. Rådmannens forslag til prioritering av planarbeid i perioden ble høsten 2012 vedtatt som planstrategi for Rana kommune. Planstrategien framhever folkehelsearbeidet som et viktig satsingsområde og kommunedelplan for folkehelsearbeid er en av planene som ble vedtatt startet gjennom planstrategien. 3

34 2. KOMMUNEPLANLEGGING OG FOLKEHELSE I henhold til plan- og bygningsloven skal nasjonale og regionale rammer og føringer legges til grunn ved kommunal planlegging. Plan- og bygningslovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Bærekraftig utvikling omfatter blant annet å fremme vilkår for folkehelse, fremme gode bomiljø og oppvekstkår. I henhold til Plan- og bygningslovens 10-1 skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. I plan- og bygningsloven fremgår ikke folkehelseutfordringer i opplisting av tema som bør inngå i planstrategien, men gjør det gjennom folkehelselovens 6. Gjennom folkehelseloven er kommunene pålagt å ha en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, og vil være kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for det moderne folkehelsearbeidet. Oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og identifiserte utfordringer skal inngå som grunnlag i arbeid med planstrategien. Videre skal oversikten og identifiserte utfordringer være utgangspunkt for å fastsette overordna mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplaner. I henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart for kommuneplaner, utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, organisering, tydeliggjøre behovet for spesifikke utredninger og belyse opplegget for medvirkning. Loven legger vekt på at planprogrammet er et fleksibelt verktøy. Forslag til planprogram skal normalt foreligge når oppstart av planarbeidet varsles. Planprogrammet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varslingen. Bred medvirkning i planprosessen er en kritisk suksessfaktor for resultatet. Det tas sikte på at politikere, kommunens administrasjon, samt representanter fra frivillige organisasjoner er representert i planprosessen. 3. FORMÅL MED PLANARBEIDET Gjennom folkehelseloven er ansvaret for folkehelsearbeidet flyttet fra helsetjenesten til kommunen som sådan. Hele kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting («helse i alt vi gjør»). Tiltak i alle sektorer er nødvendig for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, som fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse. Dagens plansystem i Rana kommune har ikke fastsatt mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de identifiserte folkehelseutfordringene i kommunen. For å møte fremtidige folkehelseutfordringer og for å vise hvordan folkehelsearbeidet skal organiseres og utøves, er det behov for en overordna folkehelseplan i tillegg til at mål og strategier for folkehelsearbeidet skal synliggjøres i alle kommunens planer. Kommunene med sitt brede ansvar på tvers av sektorer er 4

35 sentrale folkehelseaktører, og både barnehage, skole, bolig- og næringsutvikling, arealplanlegging, kultur samt helse- og omsorgssektoren må involveres aktivt i utformingen av folkehelsearbeidet. Det er viktig at planen oppfattes som et felles kommunalt ansvar og produkt. Samlet har folkehelsearbeidet i kommunen som formål å fremme god og mer rettferdig fordeling av helse i fremtidige generasjoner. En kommunedelplan for folkehelsearbeid i Rana kommune skal bidra til langsiktighet og systematisering av folkehelsearbeidet, basert på lokale folkehelseutfordringer. Planen skal bidra til god folkehelsepolitikk og ny helseforståelse med dreiing fra reparasjon til forebygging, og planen skal være et verktøy for å vise hvordan kommunen imøtekommer krav i Lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid. Kommunedelplan for folkehelsearbeid skal årlig følges opp med en tverrsektoriell, rullerende handlingsplan. Det skal utvikles en fremtidsretta kommunedelplan for folkehelse der formålet er: 1. Å systematisere og mobilisere folkehelsearbeidet i kommunen, herunder fremme helse og redusere helseforskjeller i befolkningen i Rana kommune synliggjøre og videreutvikle folkehelsearbeidet som satsingsområde utøve folkehelsearbeidet i tråd med folkehelselovens bestemmelser gi føringer for det kommunale planverket, og sikre at folkehelse blir inkludert i relevante plandokument forankre folkehelsearbeidet i alle sektorer og politikkområde klargjøre ansvar og organisering av folkehelsearbeidet tilrettelegge for samarbeid med frivillig sektor og næringsliv 2. Å sikre at kunnskapsgrunnlaget om helsetilstand og påvirkningsfaktorer legges til grunn for mål og tiltak i alle kommunale planer 4. FORMELLE RAMMER Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for det systematiske og langsiktige folkehelsearbeidet som kommunene er pålagt. Andre føringer og rammer er blant annet gitt gjennom nasjonale forventninger, stortingsmeldinger, rundskriv og samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Rana kommune og Nordland fylkeskommune. Her nevnes de viktigste. 5

36 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er ett av flere virkemidler i plan- og bygningsloven med sikte på å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet. Forventningene er generelle og omfatter utvalgte tema som blant annet er forankret i lovverk, stortingsmeldinger og rundskriv. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø er et utvalgt tema og regjeringen forventer blant annet at kommunene har oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og at utfordringer inngår som grunnlag i arbeidet med planstrategier. Det forventes også at kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, herunder bidrar til å fremme psykisk helse. Det forventes også at kommunene tilrettelegger for fysisk aktivitet i hele befolkningen. St. meld nr. 47. Samhandlingsreformen Forebygge mer sykdom, tidlig intervensjon, behandle sykdom tidligere og samhandle bedre mellom kommune og sykehus er Samhandlingsreformens intensjoner. Den nye helsereformen trådte i kraft 1. januar 2012, og skal gi Norge en ny helseretning mer forebygging. Regjeringen tar i bruk både juridiske og økonomiske virkemidler for å nå intensjonene. Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen Folkehelsemeldingen er en oppfølging av føringer i samhandlingsreformen. Regjeringen presenterer en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk og understreker at god fremtidig helse er et felles ansvar på tvers av sektorer. Lov om folkehelsearbeid Lov om folkehelsearbeid er et nødvendig verktøy for å realisere Samhandlingsreformen og gir de viktigste formelle rammene for folkehelsearbeidet. Folkehelseloven skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid basert på lokale folkehelseutfordringer, og har som formål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. En lovpålagt oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og identifiserte folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag i arbeid med kommunens planstrategi, og være utgangspunkt for å fastsette overordna mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplaner etter plan- og bygningsloven. Forskrift om oversikt over folkehelsen Forskrift om oversikt over folkehelsen regulerer nærmere folkehelselovens bestemmelser om oversiktsarbeid etter folkehelseloven. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer med identifiserte folkehelseutfordringer i Rana er det lovpålagte kunnskapsgrunnlaget for det systematiske og langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Tiltaksplikten i folkehelseloven er knyttet direkte til identifiserte folkehelseutfordringene. Utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningslova Plan- og bygningsloven bidrar til forankring av folkehelsearbeid og universell utforming i plan- og styringsdokument. Loven krever at all planlegging skal fremme befolkningen sin helse og motvirke sosiale helseforskjeller. I loven blir sammenhengen mellom fysiske omgivelser, planlegging og folks helse framhevet. I 3-1.f. Oppgaver og myndighet i planleggingen, står det at vi skal: fremme befolkningens helse og motvirke sosial helseforskjeller samt bidra til å forebygge kriminalitet. Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid Samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid mellom Nordland fylkeskommune og Rana kommune som samarbeidspartnere tar sikte på å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om videreutvikling og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Avtalen skal bidra til å fremme folkehelsen for befolkningen i 6

37 Rana kommune. Avtalen sier at folkehelseperspektivet skal ivaretas i alt kommunalt planarbeid. Videre sier avtalen at i samarbeidet og det kommunale planarbeidet integreres barn og ungdom, sosial ulikhet og helse, samiske forhold og universell utforming som gjennomgående perspektiv. HEPRO I 2008 ble det foretatt en befolkningsundersøkelse om helsetilstand og miljøforhold i Rana og Vefsn. Undersøkelsen ble gjennomført etter samme metode som i HEPRO-prosjektet. HEPRO-prosjektet er en spørreundersøkelse som tidligere er gjennomført i 9 andre kommuner, ett fylke og i en bydel i Oslo. Formålet med undersøkelsen i Rana og Vefsn var å samle inn og bearbeide data om befolkningens helsetilstand som kunne brukes til tverrfaglig og tverrsektoriell folkehelseplanlegging. Profilen omfatter forekomst og fordeling av blant annet sykdom, livskvalitet, helsevaner og risikoatferd, sosial kapital og sosiale relasjoner, samt individuelle og strukturelle forhold som har betydning for helse og livskvalitet. Strategisk plan Indre Helgeland Regionråd Den strategiske planen for IHR har folkehelse som et nytt satsingsområde. IHR vil blant annet bidra til bedre forankring av folkehelse, herunder bidra til synliggjøring og implementering av folkehelse i de kommunale plansystem. 5. KUNNSKAPSGRUNNLAGET I henhold til folkehelseloven 5 skal kommunene lage en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen. Identifisering av hovedutfordringer innebærer en vurdering av hva som er viktigst å ta tak i for Rana kommune. Oversiktsdokumentet med identifiserte hovedutfordringer vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for prioritering av fokusområder og resultatområder i denne planen. I henhold til folkehelseloven 7 skal kommunen iverksette nødvendige og tverretatlige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Samtidig lovfester folkehelselovens 4 prinsippet om «helse i alt vi gjør» i kommunene og tydeliggjør at kommunen skal fremme folkehelse innen alle oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Følgende folkehelseutfordringer er viktigst for Rana kommune: Skole 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. Levevaner 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. 6. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7

38 Miljø 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. Helse og sykdom 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 9. Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Mangel på kunnskap om folkehelsearbeid 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. 6. TEMA OG RESULTATOMRÅDER Det har foregått en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Mens sykdomsperspektivet tok utgangspunkt i bestemte sykdommer eller tilstander, retter påvirkningsperspektivet oppmerksomheten mot faktorer som påvirker og skjevfordeler levevaner og helse i befolkningen. Dette peker mot den brede samfunnsretta folkehelsepolitikken, med tiltak i alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Tiltak rettet mot oppvekstvillkår, utdanning og arbeidsliv er grunnleggende i alt folkehelsearbeid og er potensielt svært effektive. Tiltak rettet mot levevaner/atferdsmessige risikofaktorer som for eksempel frisklivstilbud, er også potensielt svært effektive. Generelle tiltak og tiltak mot høyrisikogrupper utfyller hverandre i folkehelsearbeidet. Grunnleggende prinsipper og perspektiver som skal vurderes særskilt i hele planarbeidet er utjevning av sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var-prinsippet, barn og unge, samiske forhold og universell utforming. Forslag til innhold i planen er utarbeidet. For hvert resultatområde utarbeides en enkel tiltaksplan: Forord I Generell del 1. Bakgrunn 2. Innledning 2.1. Generelt 2.2. Grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet 3. Status og utfordringer 8

39 3.1. Status folkehelsearbeidet i Rana 3.2. Utfordringer for folkehelsearbeidet 3.3. Kommunens rolle i folkehelsearbeidet 4. Mål og prioriteringer 5. Føringer og rammebetingelser 5.1. Lovgrunnlag 5.2. Forhold til andre planer 6. Kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeidet i Rana kommune 7. Handling - resultatområder I. Generelt grunnlag 1. Kunnskapsgrunnlaget 2. Økt folkehelsekompetanse 3. Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv 4. Psykisk helse? 5. Frafall i videregående skole II. Tiltak i kommunens avdelinger 1. Helse- og sosialavdelingen 2. Barnehageavdelingen 3. Skoleavdelingen 4. Kulturavdelingen 5. Omsorgsavdelingen 6. Teknisk avdeling 7. Sentrale støttetjenester III. Livsstilsfaktorer 1. Frisklivssentral 2. Fysisk aktivitet 3. Kosthold/ernæring 4. Tobakk 5. Alkohol og andre rusmidler 7. PLANPROSESSEN Organisering - Rådmannens ledergruppe sammen med kommuneoverlege og folkehelsekoordinator er styringsgruppe for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i Rana kommune. Styringsgruppen setter ned en arbeidsgruppe for planarbeidet. - Planarbeidet ledes av Helse- og sosialavdelingen ved folkehelsekoordinator - Arbeidsgruppen kan underveis i prosessen med planarbeidet deles i mindre arbeidsgrupper eller innhente nødvendig fagkompetanse og ressurser både fra kommunens tjenester og fra andre aktører, avhengig av hvilke tema og resultatområder det arbeides med. - Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen. 9

40 Fremdriftsplan Aktivitet Styringsgruppa behandler forslag til planprogram april 2013 Aktivitetsperiode Administrativ kunngjøring av oppstart planarbeid, samt offentlig ettersyn 19. april 2013 av forslag til planprogram i 6 uker Innledende møter arbeidsgruppe vår 2013 Vurdere eventuelle innspill, bearbeide forslag til planprogram mai/juni 2013 Utvalgsbehandling av forslag til planprogram MPR 15. august 2013 Utvalgsbehandling av forslag til planprogram H/O-utvalg 20. august 2013 Utvalgsbehandling av forslag til planprogram O/K-utvalg 21. august 2013 FSK fastsetting av planprogram 27. august 2013 Internt planarbeid / utarbeide planforslag sommer/høst Næringslivslunsj høst Invitere til åpent møte med næringsliv, NAV, sept på bedriftshelsetjeneste, organisasjoner i næringslivet kveldstid? - Invitere til åpent møte med frivillige lag og foreninger Informere om roller i folkehelsearbeidet, folkehelsemeldinga, diskutere samarbeidsformer, invitere til å komme med innspill under høring etc. Behandling av planforslag i styringsgruppa. oktober 2013 Forberede saksframlegg om planforslag høst 2013 Utvalgsbehandling av planforslag H/O-utvalg 29. oktober 2013 Utvalgsbehandling av planforslag O/K-utvalg 30. oktober 2013 Utvalgsbehandling av planforslag MPR 31. oktober 2013 Behandling av planforslag i FSK, planforslag til offentlig ettersyn i 6 uker 5. november 2013 Vurdere innspill, bearbeide plan høst/vinter 2013/2014 Planforslag til sluttbehandling i styringsgruppa vinter 2014 Planforslag til sluttbehandling i alle utvalg og formannskap * vinter 2014 Planforslag til sluttbehandling i kommunestyre * vinter 2014 * møtedato ikke satt Gro Sæten Folkehelsekoordinator 10

41 Polarsirkelen friluftsråd Moveien 24, 8700 Nesna Telefon / E-post Til Rana kommune Folkehelsekoordinatoren INNSPILL TIL PLANPROGRAM FOR FOLKEHELSEPLAN FOR RANA KOMMUNE Takk for et fantastisk godt gjennomarbeidet faktagrunnlag for folkehelsesituasjonen i Rana kommune samt et strukturert og samtidig fokusert planprogram som nå er lagt ut til høring. Mitt innspill til planprogrammet gjelder kun dette med hvordan Frisklivsentralen og det arbeidet denne gjør i Rana kommune, skal omtales og fokuseres i folkehelseplanen. Frisklivssentralen er jo et helseforebyggende tiltak som kan bidra til at mange ranværinger får muligheten til livsstilsendring før varige helseskader inntreffer. På den måten vil en operativ og et systematisk drevet frisklivssentral spille en stor rolle i det forebyggende folkehelsearbeidet. Da jeg ikke vet hvordan Frisklivssentralen er tenkt behandlet i planarbeidet så sender jeg dette innspillet. Kanskje er den tenkt behandlet innen ett av de angitte hovedtema. Jeg vil likevel be om at det vurderes om ikke Frisklivssentral ble beskrevet og angitt som eget tema i folkehelseplanen og i planprosessen. Lykke til med et særlig viktig planarbeid som jeg er sikker på vil bety mye for bolysten, livskvaliteten og hverdagen for mange ranværinger i årene fremover. Nesna Knut Berntsen Daglig leder 1