Tema 5: Kostnadsestimering

Transkript

1 Tema 5: Kostnadsestimering Foredragsholdere: Geir Enersen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Frode Drevland, NTNU, inst. for bygg, anlegg og transport Erling Graarud, ViaNova Plan og Trafikk AS

2 Hovedtemaer 1. Kostnadsestimering generelt Verktøy og metoder Usikkerhet og risiko Regnemodeller 2. Kostnadsestimering i Statens vegvesen Faser og prosjektøkonomi Krav til kalkylenøyaktighet. Formål. Kvalitetssikring Opprinnelig overslag Om Anslag 3. Når, hvor og hvordan kan man bruke Anslag? 4. Case. Hurtiginnføring i nye Novapoint Anslag

3 Kostnadsestimering - tilnærming Top-down (makro) vs. Bottom-up (mikro) Deterministisk vs. Stokastisk Kr , 03 vs.

4 Kostnadsestimering hvordan finner vi tall Ukvalifisert gjetting Kvalifisert gjetning ekspertvurdering Statistikk Bayesisk statistikk

5 Usikkerhet Forskjellen på det vi trenger å vite og det vi vet Risiko usikkerhetens nedside Mulighet usikkerhetens oppside

6 Gruppeprosess se mest mulig av usikkerheten

7 Beregningsmetode - Monte Carlo simulering + =

8 Prosjektfaser og prosjektøkonomioppgaver Faser / Tid Utredning - Kontrahering Gjennomføring Læring / planfaser Regulering Overlevering Oppgaver Dataverktøy Kostnadsoverslag Anslag Rapporter Tilbud Sluttkostnader Byggherreoverslag Tilbudsgrunnlag Tilbudsbehandling G-Prog Beskrivelse Tilbud Kontrakt m/ prosess Prosjektstyring og kontraktsoppfølging G-Prog ProsjektØkonomi Disposisjoner Økonomisk Sluttrapport Sammenligne Opprinnelig Anslag og Sluttkostnader Kostnadsbanken 1) Tilbud 2) Sluttkostnader Alle investeringsprosjekter større enn 5 mill. kr skal bruke disse datasystemene/rutinene Alle tilbud større enn 2 mill. kr skal legges inn i Kostnadsbanken

9 Krav til kalkylenøyaktighet. Formål Utredning Kommunedelplan Reguleringsplan Krav til kalk.nøyktighet +/- 40 % +/- 25 % +/-10 % (Std avvik mindre enn;) Kalkyleoppdeling Element Element (Samle) Prosess Formål - Kostnadsestimat - Kostnadsestimat - Kostnadsestimat - Valg av alternativer/ - Valg av alternativer - Styringsgrunnlag konsepter for byggefasen

10 Kvalitetssikring av kostnadsoverslag 5 MNOK 100 MNOK 200 MNOK 500 MNOK Anleggsgjennomgang Anleggsgjennomgang Anleggsgjennomgang Anleggsgjennomgang Regionalgruppe Regionalgruppe Regionalgruppe KS i Vegdirektoratet KS i Vegdirektoratet Ekstern KS

11 Opprinnelig kostnadsoverslag Kostnadsoverslag utarbeidet basert på vedtatt reguleringsplan kalles Opprinnelig kostnadsoverslag og er det overslaget som legges til grunn for første gangs bevilgning. Det er dette overslaget det måles mot ved anleggsslutt. Opprinnelig overslag skal ikke være eldre enn 1 år før prosjektet får førstegangs bevilgning. Hvis det før anleggsstart viser seg at sluttkostnaden mest sannsynlig vil øke utover 10 %, skal prosjektet tas opp til ny vurdering og nytt opprinnelig kostnadsoverslag fastsettes.

12 Nytt Anslagprogram Det nye Anslag-programmet er et moderne dataprogram, og er lagt til rette for å kombineres med objektbasert prosjektering i fremtiden. Alt som inngår i anslagsprosessen: Forberedelser, gjennomføring og rapporter ligger nå i ett program. Man trenger ikke å støtte seg på andre systemer, slik det er i dag i Anslag Monte Carlo-simulering gjør det mulig å ha mange kostnadsposter uten at det reduserer usikkerheten. I dagens Anslagsprogram er det begrensinger på antall underposter, samtidig som deling av poster kamuflerer usikkerheten.

13 Gjennomføring av Anslag. Prosessledelse. Som regel prosjektleder som er ansvarlig og bestiller et anslag/kostnadsoverslag I anslag er det forskjellige roller, med blanding av ressurser fra og utenfor prosjektet. Om nødvendig deltar spesialister på et fagfelt, samt planlegger og ofte en geotekniker. I tillegg er det alltid med en datastøtte og en prosessleder. I store prosjekter kan det være 6-10 deltagere, men ofte også flere. I små prosjekter kanskje bare 3-5 deltagere. Prosesslederen gjennomfører hele anslagsprosessen og er leder for selve anslagssamlingen. Statens vegvesen benytter både interne og eksterne prosessledere for å gjennomføre Anslag. Prosessledere SVV benytter, skal være sertifisert gjennom en sertifiseringsprosess som vi så langt har gjennomført i to år. En anslagsprosess gjennomføres ofte med en befaring en til to uker før anslaget, eller ved første dag i samlingen. Et planleggingsnotat som inneholder oversikt over prosjektet og forslag til kostnadsstruktur sendes ut/gåes igjennom en til to uker før samlingen. Selve anslaget gjennomføres vanligvis på 2-3 dager, mens for de største prosjektene anbefales det 4 dager, mens de minste prosjektene kan gjennomføres med to-tre prosjekter på samme dag/anslag.

14 160 % Ø1.2 avvik sluttkostnad / opprinnelig kostanadsoverslag prosjekter avsluttet 2007 Unntatt offentligheten 140 % 120 % 100 % avik i prosent 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1,0-20 % 10,0 100, , ,0-40 % -60 % prosjektstørrelse mill kr

15 Når, hvor og hvordan kan man bruke NP Anslag? Dekker prosjekter i alle størrelser og planfaser Prosjektstørrelse og formalitet: Tre menyoppsett Planfase og detaljeringsnivå: To maler Menyoppsett: 1. Elementbasert 2. Samleprosesser Fylkes- og Reguleringsplan kommunedelplan Maler: a. Hurtigkalkyle a1 a2 b. Enkel Anslag-prosess b1 b2 c. Formelt gruppeoverslag c1 c2

16 Når, hvor og hvordan kan man bruke Anslag? Tidligfase: Top-down, elementbasert Reguleringsplan: Detaljert, samleprosesser Fokus fra usikkerhet mot detaljert dokumentasjon Formell/politisk prosess: I tillegg ved store prosjekter: SVV tekniske planer: Fylkes- og kommunedelplan Reguleringsplan Konsekvensutredning Konsekvensutredning Mulighetsstudie - Utredning - Kommunedelplan (teknisk) "Detaljplan " Byggeplan Tid "Opprinnelig kostnad" Veginvestering idag. Drift/Vedlikehold, Jernbane, komm.tek imorgen?

17 Når, hvor og hvordan kan man bruke NP Anslag? Oppgavestruktur Forarbeid Gruppearbeid Sluttføring Prosjektinformasjon ANSLAG-prosessen Prosjektgjennomgang Kalkulasjon Resultat Prosjektdata Navn og revisjon Analyseavgrensninger Kalkulasjonstreet Kalkyleresultat Forord Metode og gjennomføring Grensesnittbetraktninger Detaljkort S-kurve Prosjektbeskrivelse Tidsplan Anslag Interessenter Kalkyletabell Usikkerhetsprofil Prosjektavgrensninger Program/dagsorden Ambisjonsnivå Entrepriseoppdeling Risikovurdering Hovedmengder Befaring Kompleksitetsfaktorer Tiltaksvurdering Prosjekthistorikk Målsetting Situasjonskart Kuttliste Kostnadsutvikling Forutsetninger Modenhetsvurdering Samvariasjon Oversiktskart Anslag-deltakere SWOT-analyse Prosesslederens kommentarer Eksisterende planmateriale Referanseprosjekter I/Y påvirkninger Konklusjon Underlagsmateriale Vurdere usikkerhet Rapporter Sjekkliste Vurdere hendelser

18 Case: Hurtiginnføring i Novapoint Anslag 1. Meny-oppsettet, manøvrering, trafikklys 2. Prosjektinformasjon. Innhold og oppbygging 3. Anslag-prosessen. Innhold og oppbygging 4. Prosjektgjennomgang. Innhold og oppbygging - modenhetsvurdering - I/Y påvirkning 5. Kalkulasjon - Kalkyletreet (strukturbygging, funksjoner, posttyper) - Detaljkortet (innlegging, påslag, mva, avledet, usikk.) - Kalkyletabell - Entreprise-oppdeling 6. Resultater 7. Rapporter

19 NOVAPOINT BRUKERMØTE 2009

20 Tema 5: Kostnadsestimering Foredragsholdere: Geir Enersen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Frode Drevland, NTNU, inst. for bygg, anlegg og transport Erling Graarud, ViaNova Plan og Trafikk AS

21 Hovedtemaer 1. Kostnadsestimering generelt Verktøy og metoder Usikkerhet og risiko Regnemodeller 2. Kostnadsestimering i Statens vegvesen Faser og prosjektøkonomi Krav til kalkylenøyaktighet. Formål. Kvalitetssikring Opprinnelig overslag Om Anslag 3. Når, hvor og hvordan kan man bruke Anslag? 4. Case. Hurtiginnføring i nye Novapoint Anslag

22 Kostnadsestimering - tilnærming Top-down (makro) vs. Bottom-up (mikro) Deterministisk vs. Stokastisk Kr , 03 vs.

23 Kostnadsestimering hvordan finner vi tall Ukvalifisert gjetting Kvalifisert gjetning ekspertvurdering Statistikk Bayesisk statistikk

24 Usikkerhet Forskjellen på det vi trenger å vite og det vi vet Risiko usikkerhetens nedside Mulighet usikkerhetens oppside

25 Gruppeprosess se mest mulig av usikkerheten

26 Beregningsmetode - Monte Carlo simulering + =

27 Prosjektfaser og prosjektøkonomioppgaver Faser / Tid Utredning - Kontrahering Gjennomføring Læring / planfaser Regulering Overlevering Oppgaver Dataverktøy Kostnadsoverslag Anslag Rapporter Tilbud Sluttkostnader Byggherreoverslag Tilbudsgrunnlag Tilbudsbehandling G-Prog Beskrivelse Tilbud Kontrakt m/ prosess Prosjektstyring og kontraktsoppfølging G-Prog ProsjektØkonomi Disposisjoner Økonomisk Sluttrapport Sammenligne Opprinnelig Anslag og Sluttkostnader Kostnadsbanken 1) Tilbud 2) Sluttkostnader Alle investeringsprosjekter større enn 5 mill. kr skal bruke disse datasystemene/rutinene Alle tilbud større enn 2 mill. kr skal legges inn i Kostnadsbanken

28 Krav til kalkylenøyaktighet. Formål Utredning Kommunedelplan Reguleringsplan Krav til kalk.nøyktighet +/- 40 % +/- 25 % +/-10 % (Std avvik mindre enn;) Kalkyleoppdeling Element Element (Samle) Prosess Formål - Kostnadsestimat - Kostnadsestimat - Kostnadsestimat - Valg av alternativer/ - Valg av alternativer - Styringsgrunnlag konsepter for byggefasen

29 Kvalitetssikring av kostnadsoverslag 5 MNOK 100 MNOK 200 MNOK 500 MNOK Anleggsgjennomgang Anleggsgjennomgang Anleggsgjennomgang Anleggsgjennomgang Regionalgruppe Regionalgruppe Regionalgruppe KS i Vegdirektoratet KS i Vegdirektoratet Ekstern KS

30 Opprinnelig kostnadsoverslag Kostnadsoverslag utarbeidet basert på vedtatt reguleringsplan kalles Opprinnelig kostnadsoverslag og er det overslaget som legges til grunn for første gangs bevilgning. Det er dette overslaget det måles mot ved anleggsslutt. Opprinnelig overslag skal ikke være eldre enn 1 år før prosjektet får førstegangs bevilgning. Hvis det før anleggsstart viser seg at sluttkostnaden mest sannsynlig vil øke utover 10 %, skal prosjektet tas opp til ny vurdering og nytt opprinnelig kostnadsoverslag fastsettes.

31 Nytt Anslagprogram Det nye Anslag-programmet er et moderne dataprogram, og er lagt til rette for å kombineres med objektbasert prosjektering i fremtiden. Alt som inngår i anslagsprosessen: Forberedelser, gjennomføring og rapporter ligger nå i ett program. Man trenger ikke å støtte seg på andre systemer, slik det er i dag i Anslag Monte Carlo-simulering gjør det mulig å ha mange kostnadsposter uten at det reduserer usikkerheten. I dagens Anslagsprogram er det begrensinger på antall underposter, samtidig som deling av poster kamuflerer usikkerheten.

32 Gjennomføring av Anslag. Prosessledelse. Som regel prosjektleder som er ansvarlig og bestiller et anslag/kostnadsoverslag I anslag er det forskjellige roller, med blanding av ressurser fra og utenfor prosjektet. Om nødvendig deltar spesialister på et fagfelt, samt planlegger og ofte en geotekniker. I tillegg er det alltid med en datastøtte og en prosessleder. I store prosjekter kan det være 6-10 deltagere, men ofte også flere. I små prosjekter kanskje bare 3-5 deltagere. Prosesslederen gjennomfører hele anslagsprosessen og er leder for selve anslagssamlingen. Statens vegvesen benytter både interne og eksterne prosessledere for å gjennomføre Anslag. Prosessledere SVV benytter, skal være sertifisert gjennom en sertifiseringsprosess som vi så langt har gjennomført i to år. En anslagsprosess gjennomføres ofte med en befaring en til to uker før anslaget, eller ved første dag i samlingen. Et planleggingsnotat som inneholder oversikt over prosjektet og forslag til kostnadsstruktur sendes ut/gåes igjennom en til to uker før samlingen. Selve anslaget gjennomføres vanligvis på 2-3 dager, mens for de største prosjektene anbefales det 4 dager, mens de minste prosjektene kan gjennomføres med to-tre prosjekter på samme dag/anslag.

33 160 % Ø1.2 avvik sluttkostnad / opprinnelig kostanadsoverslag prosjekter avsluttet 2007 Unntatt offentligheten 140 % 120 % 100 % avik i prosent 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1,0-20 % 10,0 100, , ,0-40 % -60 % prosjektstørrelse mill kr

34 Når, hvor og hvordan kan man bruke NP Anslag? Dekker prosjekter i alle størrelser og planfaser Prosjektstørrelse og formalitet: Tre menyoppsett Planfase og detaljeringsnivå: To maler Menyoppsett: 1. Elementbasert 2. Samleprosesser Fylkes- og Reguleringsplan kommunedelplan Maler: a. Hurtigkalkyle a1 a2 b. Enkel Anslag-prosess b1 b2 c. Formelt gruppeoverslag c1 c2

35 Når, hvor og hvordan kan man bruke Anslag? Tidligfase: Top-down, elementbasert Reguleringsplan: Detaljert, samleprosesser Fokus fra usikkerhet mot detaljert dokumentasjon Formell/politisk prosess: I tillegg ved store prosjekter: SVV tekniske planer: Fylkes- og kommunedelplan Reguleringsplan Konsekvensutredning Konsekvensutredning Mulighetsstudie - Utredning - Kommunedelplan (teknisk) "Detaljplan " Byggeplan Tid "Opprinnelig kostnad" Veginvestering idag. Drift/Vedlikehold, Jernbane, komm.tek imorgen?

36 Når, hvor og hvordan kan man bruke NP Anslag? Oppgavestruktur Forarbeid Gruppearbeid Sluttføring Prosjektinformasjon ANSLAG-prosessen Prosjektgjennomgang Kalkulasjon Resultat Prosjektdata Navn og revisjon Analyseavgrensninger Kalkulasjonstreet Kalkyleresultat Forord Metode og gjennomføring Grensesnittbetraktninger Detaljkort S-kurve Prosjektbeskrivelse Tidsplan Anslag Interessenter Kalkyletabell Usikkerhetsprofil Prosjektavgrensninger Program/dagsorden Ambisjonsnivå Entrepriseoppdeling Risikovurdering Hovedmengder Befaring Kompleksitetsfaktorer Tiltaksvurdering Prosjekthistorikk Målsetting Situasjonskart Kuttliste Kostnadsutvikling Forutsetninger Modenhetsvurdering Samvariasjon Oversiktskart Anslag-deltakere SWOT-analyse Prosesslederens kommentarer Eksisterende planmateriale Referanseprosjekter I/Y påvirkninger Konklusjon Underlagsmateriale Vurdere usikkerhet Rapporter Sjekkliste Vurdere hendelser

37 Case: Hurtiginnføring i Novapoint Anslag 1. Meny-oppsettet, manøvrering, trafikklys 2. Prosjektinformasjon. Innhold og oppbygging 3. Anslag-prosessen. Innhold og oppbygging 4. Prosjektgjennomgang. Innhold og oppbygging - modenhetsvurdering - I/Y påvirkning 5. Kalkulasjon - Kalkyletreet (strukturbygging, funksjoner, posttyper) - Detaljkortet (innlegging, påslag, mva, avledet, usikk.) - Kalkyletabell - Entreprise-oppdeling 6. Resultater 7. Rapporter

38 NOVAPOINT BRUKERMØTE 2009