Innføring av Norsk Kodeverk for Klinisk Kjemiske laboratorier NKKKL, i Helse Midt-Norge. Sluttrapport

Transkript

1 Innføring av Norsk Kodeverk for Klinisk Kjemiske laboratorier NKKKL, i Helse Midt-Norge Sluttrapport Versjon 1.0 Dato: KITH Rapport 40/03 ISBN

2 KITH-rapport TITTEL Innføring av Norsk Kodeverk for Klinisk Kjemiske laboratorier, NKKKL i Helse Midt-Norge Forfatter(e): Grete Bach Oppdragsgiver(e) Helse Midt-Norge RHF v/ IT-leder Siri Berg St.Olavs Hospital ISBN Dato Antall sider Kvalitetssikret av Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksaddresse Sverresgt 15 Telefon Telefaks e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer Gradering Bjørn Buan Åpen Godkjent av: Jacob Hygen, adm.direktør Rapportnr: 40/03 Sammendrag Dette er en sluttrapport om innføring av et felles analyseregister innenfor klinisk kjemi ved sykehusene i Midt- Norge,. Et prosjekt i regi av Helse Midt-Norge RHF. Rapporten beskriver de praktiske problem som måtte løses, hvilke programendringer i det felles laboratoriesystemet NSL som ble utført, framgangsmåten for å få en ny versjon av analyseregisteret NKKKL samt hvordan å etablere en løsning for vedlikehold av analyseregisteret. Rapporten beskriver utførte aktiviteter fra prosjektstart til planlagt pilotering av valgte løsninger.

3 Side 3 Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Presentasjon av prosjektet Prosjektorganisering Styringsgruppe Styringsgruppens oppgaver: Arbeidsgruppen Arbeidsgruppens oppgaver Referansegruppen Referansegruppens oppgaver... 8 Mål for prosjektet... 9 Etablering av ny versjon av analyseregisteret... 9 Identifikasjon av aktiviteter som må utføres sentralt Identifikasjon av lokale endringer Identifisering av nødvendige programendringer i NSL Identifisering av nødvendige programendringer for elektronisk svarutsendelse Utførte aktiviteter Endringer i prosjektet Pilotering Vedlikehold av NKKKL Prosjektøkonomi Konklusjon Referanseliste... 19

4 Side 4 Innledning I begynnelsen av 1990-åra fikk alle sykehus i Helseregion IV samme datasystem for pasientadministrasjon PAS, klinisk kjemiske laboratorier NSL, mikrobiologiske laboratorier NSML og blodbank PAS-BB. St.Olavs Hospital, tilligere RiT var pilotsykehus, og da de andre sykehusene i regionen etter hvert tok i brukt IT-systemene, kopierte man registrene som var brukt i Trondheim. I årene etter har de forskjellige sykehusene hatt ulike behov for lokale tilpasninger og registrene er etter hvert blitt ulike. Bakgrunn Fagmiljøet innenfor klinisk kjemi har lenge arbeidet for å få til et felles analyseregister. Starten ble initiert av fagmiljøet via daværende Sosial- og helsedepartement hovedsakelig fordi elektronisk svaroverføring var tatt i bruk og gav behov for et felles analyseregister. Det ble utnevnt en NKKKLredaksjon som i 1999 ferdigstilte en norsk versjon av analyseregisteret, NKKKL versjon 1.0. Ingen har imidlertid tatt i bruk registeret, fordi det praktiske innføringsarbeidet har vært vurdert som større enn nytteverdien. Men forholdene har endret seg, fordelene ved et felles analyseregister oppfattes nå så store at arbeidet kan igangsettes. Sentralisert IT-styring, renovering av laboratoriedatasystem, elektronisk rekvirering o.a. har ført til at Helse Midt-Norge RHF sommeren 2002 tok initiativet til å innføre et felles analyseregister innenfor klinisk kjemi ved sykehusene i midt-norge. Helseforetakene har gitt en samlet oppslutning om å innføre en tilpasset utgave av Norsk kodeverk for klinisk-kjemiske laboratorier, NKKKL. Fordelene ved et felles analyseregister kan kort oppsummeres slik: 1. Sikrere kommunikasjon mellom sykehuslaboratorier og rekvirenter mellom sykehuslaboratorier og andre sykehuslaboratorier 2. Kan danne grunnlag for sammenliknbare regionale og nasjonale produksjonsstatistikker KITH 2003

5 Side 5 bedre regionale og nasjonale oversikter over analyserepertoar valgfrihet for rekvirenter mht. analysested, - entydige analyser entydige oppdaterte prislister nasjonale oppdaterte krav til analysekvalitet

6 Side 6 Presentasjon av prosjektet Helse Midt-Norge RHF initierte prosjektet og det ble nedsatt en arbeidsgruppe og en referansegruppe med representanter fra samtlige helseforetak i regionen, fra leger i primærhelsetjenesten samt aktuelle leverandører av IT-løsninger både innenfor sykehus og primærhelsetjenesten. Prosjektets styringsgruppe var Koordineringsgruppen for IT i helseregionen. 3.1 Prosjektorganisering Styringsgruppe Referansegruppe Prosjektleder Arbeidsgruppe Styringsgruppe Koordineringsgruppe for IT i helseregionen Styringsgruppens oppgaver: Godkjenne prosjektets leveranser Behandle, vurdere og godkjenne eventuelle avvik og forslag til korrigerende tiltak Behandle, vurdere og godkjenne eventuelle forslag til endringer i prosjektets mandat, leveranser eller tidsplan. Behandle, vurdere og godkjenne forslag til endring i prosjektets ledelse KITH 2003

7 Side Arbeidsgruppen Medlemmer i prosjektets arbeidsgruppe: Fra St.Olavs Hospital HF var følgende medlemmer i arbeidsgruppen: Assistentlege Gustav Mikkelsen Førstekonsulent Janne S. Sundsby Fra Helse Nordmøre og Romsdal HF: IT-ansvarlig bioingeniør Bodil Berg Trygstad Fra Helse Sunnmøre HF: IT-ansvarlig bioingeniør Hilde Bratli Fra Helse Nord-Trøndelag HF: Driftsbioingeniør Siri Amundsen Fra KITH følgende medlem i arbeidsgruppen: Seniorrådgiver Grete Bach (prosjektleder) Arbeidsgruppens oppgaver Medlemmene fra alle helseforetakene var godt kjent med dagens praksis mht. bruk av analyseregisteret. De har enkeltvis vært prosjektleder ved sitt foretak og har iverksatt de nødvendige aktivitetene. Det ble forventet at medlemmene i arbeidsgruppen spredde informasjon om prosjektet inn i de aktuelle fagmiljøene mv. og bragte kommentarer og forslag fra disse fagmiljøene tilbake til prosjektet. Arbeidsgruppen samarbeidet i stor grad om utvikling av løsninger for innføring av NKKKL, dette inkluderte også samarbeid rundt arbeidet med lokal mapping og nødvendige vurderinger angående hvilke funksjoner i laboratoriedatasystemet som ville bli berørt.

8 Side Referansegruppen Referansegruppen ble satt sammen slik at alle involverte parter skulle få like påvirkningsmuligheter. Referansegruppens medlemmer fikk tilsendt alle sakspapirer og gitt muligheter til uttalelser og råd. Presentasjon av referansegruppen: Kia Mikkelsen, TietoEnator Healthcare Cardiac 1 Profdoc 1 Infodoc 1 Siemens Medical Healthcare 1 Lis Johansen, St. Olav Hospital, Trondheim Anne Mari Kjernli, Orkdal Sanitetsforenings sykehus Kjell Magne Sunde, Ålesund sykehus Gunnar Brønstad, Levanger sykehus Jon Kvannes, Molde sykehus Hanne Margrethe Flaat, sykehuset Namsos Et primærlegekontor, repr. ved Torgeir Fjermestad (Tr.heim kommune/ranheim legesenter) Midt-Norsk Helsenett Referansegruppens oppgaver Referansegruppens viktigste oppgaver var å behandle utkast til de dokumenter som inngikk i leveransen. Representantene i referansegruppen hadde et samlet ansvar for å tilføre gruppen nødvendig informasjon angående innføring av felles analyseregister, samt kommentere arbeidsgruppens arbeider. 1 Deltok ikke på møter, men fikk tilsendt møtereferat og saksdokumenter KITH 2003

9 Side 9 I tillegg skulle referansegruppen sammen med eventuelt andre spesielt interesserte, være høringsinstans for de endelige utkast til prosjektgjennomføring for innføring av NKKKL. Det ble arrangert to referansegruppemøter i løpet av prosjektperioden. Det ble forventet også at medlemmene i referansegruppen spredde informasjon om prosjektet inn i de aktuelle fagmiljøene mv. og bragte kommentarer og forslag fra disse fagmiljøene tilbake til prosjektet. Medlemmene av referansegruppen med leverandørbakgrunn hadde et særlig ansvar for å hente opplysninger angående nødvendige endringer som måtte utføres i egne produkter. Mål for prosjektet Hovedmålet var å innføres et felles analyseregister for klinisk-kjemiske analyser ved samtlige foretak i Helse Midt-Norge, samt å etablere rutiner for oppdateringer og vedlikehold. Identifisere hvilke tiltak som må igangsettes ved et laboratorium når NKKKL skal innføres, lokalt og regionalt. For å oppnå dette måtte prosjektet: Utarbeide en revidert tilpasset utgave av NKKKL Identifisere hvilke tiltak som må igangsettes ved et laboratorium når NKKKL skal innføres, både lokalt og regionalt Identifisere hvilke tiltak som må iverksettes ovenfor primærlegesystemene for at laboratoriesvar (og rekvireringer) kan utveksles elektronisk Skaffe oversikt angående kostnadene ved innføring av NKKKL Etablering av ny versjon av analyseregisteret 1. Etter prosjektstart utarbeidet KITH en ny versjon av NKKKL som var bygget på versjon 1.0 fra 1999 pluss nyankomne analyser fra den danske versjonen av Elefantkodeverket pr Alle foretak fikk et selvstendig ansvar for å utfører en mapping av sine lokale analysekoder mot denne nye versjonen av NKKKL. Dette var et betydelig arbeid.

10 Side Resultatene av mappeprosessen fra de forskjellige laboratoriene, ble samkjørt og sammenliknet for å sikre at samme analyse ved de forskjellige laboratorier var mappet mot samme NPU/NOkode. 4. Prosjektet arbeidet med å finne et godt felles bruksnavn på analysene, samtidlig som det har vært viktig at enhetsbegrepene er forkortet og brukt på samme måte, at forkortelser av navn er lik og at danske ord og begreper er erstattet av norske. Prosjektet har også funnet noen duplikater av analyser, og har valgt hvilke som skulle bestå og hvilke som kunne slettes. Analyseregisteret som det fremstår i dag, NKKKL prosjektversjon er skrellet for analyser ingen laboratorier i regionen benytter. 5. Under mappearbeidet ble det for enkelte analyser vanskelig å finne sammenfallende NPU/NOkode. Noen av disse vanskelighetene ble løst via samarbeid i prosjektet, men noen er satt opp i en problemliste, dvs. prosjektet har ikke greid å mappe disse. Det ble derfor besluttet å etablere en regional ekspertgruppe, et interimstyre angående NKKKL-spørsmål. 6. Den regionale ekspertgruppen ble etablert med Arne Åsberg som leder og ellers bestående av Lis Johansen og Gustav Mikkelsen. Erling Saltrø fra Nordlandssykehuset Bodø, sa seg villig til å bistå gruppen i arbeidet. I første møte ble Problem-listen pluss andre uklarheter forelagt. Noen problemer ble løst, andre ble overlatt til en kommende nasjonal redaksjon. Og en nasjonal redaksjon for NKKKL ble etablert 7.januar NKKKL-prosjektversjon framstilles. Identifikasjon av aktiviteter som må utføres sentralt Oppgradering av NKKKL versjon 1.0 til NKKKL-prosjektversjon (utført av KITH) Gjenopprette driftsorganisasjon for vedlikehold av framtidlig versjoner av NKKKL etablere avtale med KITH s kodehjelp etablere en redaksjon for evaluering av innkomne endringsforslag etablere rutiner for NKKKL oppdateringer Detaljere aktivitet som IT-leverandørene til primærhelsetjenesten må utføre, evt. bestille disse KITH 2003

11 Side 11 Detaljere aktivitet som IT-leverandørene til spesialisthelsetjenesten må utføre, evt. bestille disse Identifikasjon av lokale endringer Det ble vurdert hvilke funksjoner i NSL (listet under) som affiseres av endringer i analyseregisteret, og innenfor hver funksjon var det flere program og tabeller som eventuelt måtte endres: o Rekvirering (elektronisk rekvirering, scanning, manuell rekvirering etc.) o Etiketter o Arbeidslister o Analysepakker o Kvalitetsprogram o Analysemaskiner o Arkivering o Statistikk o Elektronisk rapportering av analysesvar o Papirbaserte svarrapporter o Økonomikjøring Identifisering av nødvendige programendringer i NSL Prosjektet fattet en beslutning bygd på anbefaling fra Tieto Enator som er leverandør av NSL: Implementering av NKKKL-koder kan i prinsippet gjøres på flere måter. Det klart mest omfattende alternativet er å forlate dagens analysekode/kortkode og gå over til NKKKL-koder internt i systemet. Et internt overslag gjort hos Tieto Enator viser at bare programmeringsjobben og test av dette utgjør ca. 500 timer. Hele systemet må gjennomgå en totaltest. I tillegg kommer en annen utfordring, nemlig å identifisere alle eksterne applikasjoner som benytter dagens analysekode. Følgende applikasjoner er kjent:

12 Side Analysinstrumentprogrammer StO (asynch-programmene) 2. Analyseinstrumentprogrammer UNN (basert på WinHarb) 3. Analyseinstrumentprogrammer som bruker KlabLink (bl.a. Ålesund og Levanger) 4. Elektronisk svar programvare (TeleRiT, UNN-versjon mm.) 5. Scannerprogramvare (3.parts leverandører + UNN) 6. Etikettprogramvare (det kan finnes egen programvare i samband med termoskrivere/etikettskrivere) 7. Egne rapporter (bl.a. SQLCI-rapporter) 8. Annen programvare som brukes i samband med NSL (SAS mm.) Å endre dette kan være en lang prosess. I tillegg vil alternativet føre med seg en tidkrevende konverteringskjøring for samtlige NSL-system. ANRE-tabellen i NSL som ved flere laboratorier inneholder full historikk siden systemet startet i 1989, er enorm, og den har dessuten flere store indeksfiler. I alt 43 tabeller inneholder analysekode. Det er derfor grunn til å anta en del nedetid i samband med konvertering. TioetoEnator foreslo følgende løsning: Ved å legge NKKKL-koden som en attributt i analyseregisteret (feltet finnes, heter Analysekode-2), beholder man dagens kortkoder internt i systemet, samtidig som det gis mulighet for å rapportere samt ta i mot NKKKL-koder, uten å endre/konvertere programmer og database. I tillegg oppnår man en standardisering, ved at alle kortkoder tilordnes en NKKKL-kode. Det gir en rekke fordeler: 1. Minimalt med endring/utvidelser i databasen 2. Ingen programendringer i basissystemet (ser bort fra de programmer som skal benytte NKKKL-koden) 3. Ingen konvertering og nedetid 4. Fortsatt bruke av de kjente kortkodene og hurtigtaster for søk, gir raskere innmelding av rekvisisjoner og mindre opplæring og overgangsordninger 5. Fortsette å bruke rekvisisjoner som inneholder dagens kortkoder KITH 2003

13 Side 13 Analysenavn er i NKKKL avgrenset til 15 tegn. Det beste vil her være å bruke dagens felt for analysenavn og oppdatere dette med det offisielle NKKKL-navnet. Analysekortnavn beholdes som i dag, og benyttes fortsatt på arbeidslister for å skape smale kolonner, dvs. god plass til mange analyser på skjerm og papir. Det anbefales også at analysekodenavnet (her kalt bruksnavnet) alltid rapporteres som 15 alfanumeriske tegn. Det betyr at felt for analysenavn i NSL bør reduseres til 15 i alle programmer, og unngå trunkering ved presentasjoner/ utskrifter. Dette vil medføre en gjennomgang av programmene, men er ingen stor jobb. Det må bygges en index til ANDE, som muliggjør raske oppslag via NKKKL-koden. En ulempe ved valg av denne løsningen er at det skapes ikke en god lokal kunnskap og forankring om NKKKL. Men løsningen gjør det mulig å ta i bruk kodeverket uten å endre laboratorienes indre liv bl.a. mht. prøvelogistikk og administrasjon. På kort sikt er dette en god løsning, men laboratoriemiljøene bør sørge for at kunnskap om NKKKL breddes slik at en gradvis tilnærming av lokale løsninger og NKKKL kan finne sted. Prosjektet har fått oppdatert den programvaren som foretakene benytter internt (NSL) og som berøres av endringene i analyseregisteret. De gamle analysekodene i foretakenes interne registre, skal påføres de aktuelle NKKKL-kodene, for å lette dette arbeidet er programendringer utført i NSL. Det er laget en sjekk på lovlige NPU-koder, slik at ved tilslag hentes fram analysenavn, benevning og materiale. For å lette foretakenes arbeid angående identifisering og oppdatering av analyser, er det opprettet en regional NKKKL-redaksjon som i samarbeid med KITH skal sørge for å formidle endringer og oppdateringer av analyseregister. Denne regionale NKKKL-redaksjonen ble 7. januar 2004 erstattes av en nasjonal redaksjon. Dette regionale prosjektet har vakt nasjonal interesse, og flere helseregioner ønsker å innføre felles kodeverk innenfor laboratoriespesialitetene. Identifisering av nødvendige programendringer for elektronisk svarutsendelse Prosjektet har avdekket at ikke alle analyser har eller skal ha (grunnet lokale tilpasninger), en NPU/NO-kode. Foretakenes arbeidsrutiner og laboratoriedatasystemets beskaffenhet har gjort det nødvendig å bruke analyseregisteret til lokale tilpasninger, som for eksempel å lage analysepakker, ekstra etiketter osv. Dette har gjort det nødvendig at svaruttrekket må baseres på at dersom det finnes

14 Side 14 en NPU/NO-kode i angitt felt skal denne brukes, dersom koden mangler skal den ordinære analysekoden benyttes. Det må derfor tas hensyn til et nytt felt i mappingen på AmTrix (en standard for EDI-overføring som anvendes i Helse Midt-Norge), slik at feltet blir med videre til legejournalsystemene i EdiFact-formatet ut fra AmTrix. KITH har utarbeidet et notat med anbefaling om hvordan dette kan gjøres [3]. Leverandørene av legejournalsystemene må utføre de nødvendige programendringene og installere løsningen på sitt legekontor for pilottesting som skal skje i samband med ELIN- og RoS-prosjektene. KITH 2003

15 Side 15 Utførte aktiviteter Det er i løpet av året 2003 gjennomført tiltak på en rekke områder for å kunne oppnå et felles analyseregister for de klinisk kjemiske laboratorier i Midt-Norge. Sammendrag: Desember 2002: Prosjektstart. En ny revidert versjon av NKKKL, med bakgrunn i den gamle versjon 1.0 fra 1999 supplert med nye undersøkelser fra Elefantkodeverket ble utarbeidet av KITH og distribuert til de enkelte foretakene. Mapping av lokale analyseregistrene kunne dermed starte ved de enkelte laboratoriene. Januar juni Arbeid med å avdekke og løse lokale problemer ved de enkelte foretakene angående innføring av NKKKL. Dette ble utført av arbeidsgruppens medlemmer og det var mye informasjons- og kunnskapsutveksling og diskusjoner innad i gruppen både i arbeidsgruppemøtene og utenfor. Det ble avholdt 4 arbeidsgruppemøter og 2 referansegruppemøter. Det blir etablert kontakt med leverandører av IT-løsninger som vil bli berørt av NKKKLinnføringen, samtidig er det gitt informasjon om prosjektet til SHdir, RTV og Helsedepartementet. Disse samt de fleste leverandører har gitt positiv respons på tiltaket, og det er kommet mange signaler om at dette også må bli et nasjonalt anliggende gjeldende for alle deler av laboratoriemedisinen. Mai 2003: Prosjektet har spesifisert de nødvendige programendringer i NSL for at NKKKL kan innføres, bestilling blir sendt Tieto Enator. Mai- oktober 2003: Etablert en regional ekspertgruppe som skal håndtere vanskelige spørsmål angående de klinisk kjemiske undersøkelsene. Prosjektet vekker nasjonal interesse. Saken tas opp i Det Norske Selskap for Medisinsk Biokjemi, som anbefaler at alle regioner i Norge gjør det samme. Initiativ til etablering av en nasjonal redaksjon angående dette.

16 Side 16 En revidert prosjektversjon av NKKKL, med bakgrunn i den gamle versjon 1.0 fra 1999, nye undersøkelser fra Elefantkodeverket (dansk versjon ) samt innspill og kommentarer fra prosjektdeltakerne, er utarbeidet av KITH. Framstilles som NKKKL-prosjektversjon. Oktober- desember Pilotering planlegges. Nødvendige forberedelser angående programendringer for elektronisk svarutsending. Januar Etablering av en nasjonal redaksjon angående NKKKL. Medd utgangspunkt i NKKKL-prosjektversjon skal de utarbeide ett nasjonalt NKKKL-register (da med nytt navn, Norsk Kodeverk for Medisinsk Biokjemiske Laboratorier NKMBL) Mars 2004: Planlagt pilotering skal utføres i samarbeid med ELIN- og ROS-prosjektene Endringer i prosjektet Det har ikke vært behov for å gjøre direkte endringer i prosjektet, men det ble forsinkelser og dermed endring i tidsplanen. Pilottesting som var planlagt utført før 30.juni 2003, måtte utsettes. Leverandøren har ikke hatt tid til å respondere på bestilling av nødvendige programendringer i NSL. Ny revidert utgave av NSL skulle vært ferdig i uke 46. Dette ble ytterligere utsatt til uke 49. Noen vanskeligheter av praktisk karakter oppsto i forbindelse med legejournaloppdateringer og leverandørene fikk i tillegg andre oppgaver som også skulle prioriteres. Pilottestingen måtte derfor utsettes og gjøres i samarbeid med ELIN- og RoS-prosjektene. Pilotering Det var tidligere gjort avtale med HEMIT (Helse Midt-Norge IT) om at St.Olavs Hospital ville være en egnet testarena. Pilottesting kunne starte når den nye versjonen av laboratoriedatasystemet NSL var på plass i testsystemet ved St.Olavs Hospital og legedatasystemene var klare til å kunne ta imot NPU/NOkodene. Nødvendige programendringer i edifactmeldingen (mht. elektronisk svaroverføring) ble avtalt med Communicate på bakgrunn av løsningsforslag laget av KITH. Dette løsningsforslaget ble også presentert for legedataleverandørene, slik at de kunne gjøre de samme endringene i sin programvare. Det ble etter hvert klart at pga. av arbeidsbelastningen, spesielt på legedatasystemleverandørene måtte pilotering av NKKKL ses i sammenheng med ELIN- og ROS-prosjektene, og pilotering av NKKKL skal skje i samarbeid med disse tilstøtende prosjektene. KITH 2003

17 Side 17 Vedlikehold av NKKKL Som tidligere beskrevet er det opprettet en nasjonal redaksjon for NKKKL. Den er nå i arbeid med å utarbeide et nasjonalt register som tar utgangspunkt i NKKKL- prosjektversjon. Det nye nasjonale kodeverket vil få navnet NKMBL, Norsk Kodeverk for Medisinsk Biokjemiske Laboratorier. Problemer eventuelt behov for nye analyser, skal forelegges den nasjonale redaksjonen via KITH s kodehjelp. Et nasjonalt kodeverk vil offentliggjøres av KITH på det tidspunkt redaksjonen bestemmer. Prosjektøkonomi Programendringene med utvikling og test som Tieto Enator skulle gjøre, var prislagt til ca eks. mva, som var i henhold til estimat. Dette skal deles av de impliserte sykehusene via timeverk/drift. Det er videre brukt kr på utarbeidelse og drift av et nytt analyseregister, reiser, møtevirksomhet samt prosjektledelse. I tillegg har hvert foretak brukt betydelige ressurser på selve mappingprosessen. Det anslås et forbruk av 1-4 ukeverk innbefattet lokal rydding av eget analyseregister. Forbruk av tid er avhengig av størrelsen på det lokale analyseregisteret og hvilke faglige ressurser som er brukt på mappingsarbeidet.

18 Side 18 Konklusjon Arbeidet med forberedelser til innføring av NKKKL er sluttført. Leverandøren av laboratoriedatasystemet NSL har utviklet en ny versjon som muliggjør bruk NPU/NO-koder, samt foretatt andre nødvendige tilpasninger. Aktuelle legedatasystem-leverandører er presentert for og har akseptert, et løsningsforslag angående den elektroniske svaroverføringen som skal brukes ved svarutseending fra sykehusene. Samtlige foretak kan nå legge NKKKL-koden inn i angitt felt i analysetabellen. Klinisk kjemiske laboratorier i Helse Midt-Norge kan deretter ta i bruk et felles analyseregister. Vedlikehold og revisjon av analyseregisteret utføres av en nasjonal redaksjon i samarbeid med KITH. Takket være positive prosjektdeltakere, leverandører og sykehusledere har dette totalt sett vært en grei prosess. Arbeidsmengden har imidlertid vært større enn først antatt. Mappeprosessen har klart vært den tyngste jobben og krevd mye arbeidstid og stor innsatsvilje fra ansatte ved det enkelte laboratorium. Det enkelte laboratorium har brukt fra 1 uke til 4 uker på mappe-arbeidet, mye avhengig av størrelsen på laboratoriet. En del av denne tiden har også vært brukt til nødvendig rydding i eget analyseregister. Uttallige detaljer skal identifiseres og vurderes, problemer avdekkes, diskuteres og løses både lokalt, men også regionalt. I 1990 fikk alle foretak tilsendt analyseregisteret fra St. Olavs Hospital som da hadde vært pilotsykehus for innføringen av laboratoriedatasystemet NSL. I 1990 hadde mao. alle laboratorier den samme analysetabellen for klinisk kjemiske undersøkelser. 13 år senere i 2003, er analysetabellene like i underkant av 20 % av undersøkelsene. Behovet for å lage lokale tilpasninger har øyensynlig vært stort. Derfor er løsningen man har valgt, med innføring av NPU-koden i eget felt i analysetabellen og den omstendelige mappeprosessen, den løsningen som best oppfyller kravene til god funksjonalitet for alle parter. Sikker kommunikasjon ved hjelp av et felles analyseregister kan oppnås samtidlig med at alle foretak kan beholde lokale rutiner og tilpasninger. KITH 2003

19 Side 19 Referanseliste [1] Norsk Kodeverk for Kliniske Kjemiske Laboratorier, NKKKL prosjektversjon [2] Norsk Kodeverk for Kliniske Kjemiske Laboratorier, NKKKL 1999 [3] Anbefaling til hvordan NPU-koder og Ande_Code kan overføres ved hjelp av EDIFACT meldingen MEDRPT UNSM EDIFACT D.96B