Målsetninger for forvaltning av. elg, hjort og rådyr. i Røyken kommune.

Transkript

1 Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr 1 i Røyken kommune.

2 Innhold BAKGRUNN...3 Hjemmelsgrunnlaget...3 JAKT I RØYKEN...3 Rådyr...3 Hjort...4 Elg...4 UTFORDRINGENE...5 Naturens bæreevne...5 Skogskader Skade på jordbruksvekster Påkjørsler Jegerinteresser Annet MÅLSETNINGER Generelt mål for hjorteviltforvaltningen Rådyr Hjort Elg

3 BAKGRUNN Hjorteviltforvaltningen har vært i kontinuerlig endring ettersom ny viten og kunnskap har vært tatt inn i forvaltningen. Mens hovedmålsetningen på 70-tallet var å øke antall hjortevilt, ser man nå at høye stammer har ført til konflikter som beiteskader og bilpåkjørsler. I tillegg ser man på elg at sterk konkurranse har ført både produksjonsrate og kalvevekter nedover i takt med at beitene har vært overutnyttet, noe som også er i ferd med å gjøre seg gjeldende blant hjorten på Vestlandet. Forvaltningsstrategiene har endret seg med tiden, og det har ikke alltid vært like klart nøyaktig hva som har vært målsetningen. Hjemmelsgrunnlaget Det har tidligere vært anbefalt at kommunene skulle ha egne målsetninger for forvaltningen av de ulike hjorteviltartene, men dette har i liten grad vært fulgt opp med egne dokumenter. I praksis har alle kommuner måttet vurdere bestandsnivå og ulike konflikter når kvotene skal tildeles det enkelte år, men uten at de konkrete målene nødvendigvis har vært nedfelt i eget vedtak. Ved endringen av hjorteviltforskriften i 2011 kom det inn en egen bestemmelse med krav om at det skal utarbeides kommunale målsetninger for forvaltningen av hjorteviltartene (hjorteviltforskriftens 3): 3 «Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målet skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.» JAKT I RØYKEN Det er åpnet for jakt på elg, hjort og rådyr i kommunen. Mens det har vært jaktet på elg og rådyr i lengre tid, ble det åpnet for jakt på hjort først i Mens rådyr og elg finnes i hele Røyken, later det til at hjorten ikke har noen stor stedegen stamme. Rådyr Fellingstallene for rådyr har i gjennomsnitt det siste tiåret ligget på drøyt 80 dyr årlig [min-maks ]. Det er pr 2013 godkjent 36 rådyrvald i kommunen. Arealene på valdene varierer mye, og vi finner vald fra ca 650 daa tellende areal til vald med ca 9000 daa. Tabell 1: Nøkkeltall - rådyrjakta i Røyken År Fellingstillatelser Felte dyr Figur 1: Fellingstillatelser og felte dyr i Røyken (jfr. tab. 1).

4 Tabell 2: Rådyrvald i Røyken - valdstruktur. Tellende valdareal daa daa daa daa daa Antall vald Hjort Etter at det ble åpnet for hjortejakt i 2009 er det ikke felt dyr. Hjortestammen er fortsatt så lav at det er liten interesse for jakt på arten innenfor kommunegrensene. Hjortevaldene i kommunen utgjøres av fire 1-dyrsvald og ett 2-dyrsvald. Når kommunen er hindret fra å tildele frie dyr til vald uten bestandsplan, må man erkjenne at sjansen for at riktig kategori hjort (kjønn/alder) dukker opp under annen jakt som elg- eller rådyrjakt er meget liten. 4 Tabell 3: Hjortevald i Røyken - valdstruktur. Tellende valdareal daa daa daa Antall vald Elg Røyken kommune er delt av Rv23. Selv om det er en viss utveksling over denne veien, har elgstammen nord og sør for høyhastighetsveien i perioder vist ulik utvikling. Man har fire elgvald sør for, og tre vald nord for, Rv23. Ingen av valdene inngår i bestandsplanområde. 0,9 0,8 Sett elg pr. jegerdag (hele Røyken) Sett elg pr dagsverk 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Figur 2: Elgstammens utvikling i Røyken kommune , basert på sett elg-skjemaer. De seinere årene ( ) er det felt om lag 30 elg årlig i kommunen [min-maks 25-37]

5 Tabell 4: Elgvald i Røyken valdstruktur. Tellende <5.000 daa valdareal daa daa Antall vald UTFORDRINGENE Når man skal forvalte de ulike hjorteviltartene vil ulike interessegrupper ofte ha motstridende ønsker, og målet må være en forvaltning som ivaretar ulike ønsker. Det må samtidig søkes kompromisser for å minimerer konfliktene mellom de ulike interessegruppene. 5 Naturens bæreevne Som man ser av Figur 3: Bestandsutvikling for elg, her representert ved antall elg felt under ordinær jakt i perioden Tall for Buskerud (blå linje) leses av til høyre, mens tall for hele landet (rød linje) leses av til venstre., Figur 4: Hjortestammens utvikling, her representert ved felte dyr i hhv hele landet (rød strek) og Buskerud (blå strek) i perioden og Figur 5 har stammene av alle hjorteviltartene økt markant fra 1970-tallet. Mens rådyrstammen lot til å få en knekk på 90-tallet, ligger stammene av elg og hjort fortsatt historisk høyt både på nasjonalt og regionalt nivå. Figur 3: Bestandsutvikling for elg, her representert ved antall elg felt under ordinær jakt i perioden Tall for Buskerud (blå linje) leses av til høyre, mens tall for hele landet (rød linje) leses av til venstre. Hjorten fikk relativt nylig fotfeste på Østlandet, og bestandsutviklingen man ser i Buskerud samsvarer med utviklingen i hele landsdelen. Det ble for eksempel i 2001 felt 114 hjort under ordinær jakt i Buskerud, mens det i 2009 ble felt 352 dyr. Dette er en tredobling i løpet av få år. Ettersom situasjonen er ny, har det vært gjort lite forskning på artens påvirkning på beitevekster og annet dyre- og planteliv på Østlandet.

6 6 Figur 4: Hjortestammens utvikling, her representert ved felte dyr i hhv hele landet (rød strek) og Buskerud (blå strek) i perioden Rådyret er historisk sett en ny art i den norske naturen, og den etablerte seg rundt Oslofjorden først ut på 1900-tallet ( ). Bestandsutvikling, her representert med fellingsstatistikk fra SSB, ses i Figur 5. Figur 5: Antall rådyr felt i Norge og Buskerud i perioden Rød graf (Norge) leses av til venstre, mens blå graf (Buskerud) leses av til høyre.

7 Det er flere faktorer som har bidratt til veksten i elgstammen, men flateskogbruket fra 60-tallet og rettet avskytning fra 70-tallet anses som de viktigste. Frem til 2. verdenskrig ble det årlig felt ca 1100 dyr på landsbasis. Årlig antall felte dyr var økt til i 1975, mens tallet for 1980 fem år senere var dyr. I 1999 var tallet igjen fordoblet, og det ble felt nesten dyr. Årlige fellinger har fra 2001 ligget på ca dyr [min-max ] på landsbasis. Bestandsøkningen startet allerede etter krigen, men skjøt først fart etter at det ble vanlig med mer effektive maskiner i skogbruket på 60-tallet. Mens man tidligere bedrev ulike former for plukk- eller småflatehogst, hadde man på 60-tallet kapasitet til å hogge store flater. Her skjøt lauvet og elgstammen fart parallelt utover på 70- og 80-tallet. Samtidig gikk man inn med rettet avskytning i elgforvaltningen. Prinsippet bak rettet avskytning er at man kan øke en bestands produksjon (antall kg kjøtt eller antall dyr) ved å endre kjønns- og alderssammensetningen. I praksis ble dette gjort ved at man i starten var meget restriktivt med å tillate ku-skyting. Ettersom en okse kan bedekke flere kyr under brunsten, og det er kyrne som produserer kalver, førte et lavt uttak av kyr til en formidabel vekst. 7 I de seinere år har man sett at slaktevektene på elg har sunket på Østlandet. Seinere års elgbeiteregistreringer på Østlandet har konkludert med at de mest lukrative beiteplantene rogn, osp og selje («ROS-artene») har vært overbeitet. Tommelfingerregelen er at når mer enn 30-35% av en plantes årsskudd blir beitet, vil kvistproduksjonen det påfølgende år senkes. Det er i Røyken gjennomført elgbeitetaksering i 2009 og2013. Forskere er i hovedsak enige om at en høy elgstamme over tid har senket beitepotensialet, og at dette er en av flere faktorer som kan forklare vektnedgangen (Figur 8 OG Figur 9) og nedgangen i produksjon (Figur 10) i elgstammen. Beiteregistreringene gjennomført i 2005 (kun Hurum), 2009 og 2013 (Røyken og Hurum)har antydet bedring i beitegrunnlaget (jfr. Figur 2). Figur 6: Elgbeiteregistrering i Røyken og Hurum 2009 og Grønne, gule og røde felter angir hhv lavt, middels og høyt beitepress. Arbeidet ble gjennomført av FAUN Naturforvaltning AS, og illustrasjoner er hentet fra FAUNs sluttrapporter.

8 8 Figur 7: Slaktevekter på elg i Buskerud i perioden Rød linjer er lineære trendlinjer for perioden. Figur 8: Slaktevekter elgkalv i Røyken. Stiplede linjer er interpolerte verdier i perioder uten registrering. Figuren baserer seg på 63 felte elgkalver i perioden

9 9 Figur 9: Slaktevekt OKSEKALV i Buskerud (delt inn i regionene NORD, MIDT og SØR). Tall fra Røyken og Hurum inngår i region SØR, men er òg skilt ut med egen graf. Tynn stiplet linje angir år uten felte oksekalver i Røyken eller Hurum. Trenden er den samme for kukalver. Kalv pr kalveku 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Sett kalv pr. kalveførende elgku Røyken Figur 10: Hvor mange kalver en kalveførende elgku har med seg (Røyken kommune).

10 Skogskader Det har vært relativt lite fokus på skogskader som en følge av hjorteviltbeiting i Røyken. Det har kommet inn meldinger om skader på furuforyngelse som en følge av elgbeiting i enkelte områder, men beiteskader omtales generelt lite. Dette kan ha flere forklaringer: Enten er det slik at storparten av skogeierne ikke er oppmerksomme på skadene og følgelig ikke snakker høyt om dem. En annen forklaring kan skyldes det store innslaget av lauv man finner spredt rundt i skogsområdene i kommunen. Elgen er kjent for å beite furu om vinteren, og en stor andel av furuskogen man finner i Røyken ligger i de høyereliggende områdene. Om vinteren trekker elgen gjerne litt ned for å slippe unna de store snødybdene, og den vil da raskt havne ned skogtyper med stort innslag av lauv. Det er ikke utenkelig at beiting på lauv senker beitepresset på furua om vinteren. 10 Figur 11: Treslagsfordeling i Røyken kommune. Oversikt hentet fra Skog og landskap sine nettsider. Skade på jordbruksvekster All profesjonell fruktproduksjon er samlet i Hyggen, og her er det jevnlig konflikter knyttet til rådyrog elgbeiting i frukthagene. Problemene oppstår særlig vinterstid når hjorteviltet trekker ned fra høyereliggende områder. Rådyret beiter i hovedsak knopper og mindre kvister om vinteren, og

11 påvirker i hovedsak kommende vekstsesongs avling. Elgen beiter på grovere kvistmateriale, noe som har potensial for en mer langvarig effekt. Spesielt på yngre trær er slik beiting alvorlig ettersom treets form påvirkes. Elgen står i realiteten for en form for beskjæring som kan påvirke trærnes form og svekke produksjonsevnen ut livsløpet. I tillegg kan kraftig beiting ta livet av yngre trær med liten kvistmasse. Tilsvarende problemer kan tidvis også oppleves på grønnsaks- og kornarealer i barmarksesongen. Særlig oppstår skader under seinsommer og tidlig høst. Når elg beiter på salat og kål har den en tendens til å ta èn bit av hver plante. Dette kan medføre skader på store arealer, ettersom planter med beiteskader ikke kan selges til konsum. Når flere elg samles på et kornjorde, fortrinnsvis et areal det produseres havre, vil beiting og tråkking over tid kunne medføre store skader. Landbruket har de seinere årene endret seg, og det er mer vanlig å dyrke grønnsaker på leiearealer. Kostnadene ved å gjerde inn et areal er så høy at mange brukere finner det vanskelig å forsvare økonomisk, noe som i særlig grad gjelder på leiearealer hvor man kun tenker å produsere grønnsaker et antall sesonger. På kornarealer vil det vanskelig kunne forsvares økonomisk å gjerde inn, dagens kornpriser tatt i betraktning. 11 Beiteproblematikken kan være vanskelig å håndtere. I 2012 ble prosjektet «Forebygging av viltskader i frukthager» gjennomført av Norsk Landbruksrådgivning Viken og Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum. Prosjektet tok sikte på å kartlegge mulige tiltak for å hindre beiteskader på produksjonsarealer, og å finne ut hvorvidt det finnes kostnadseffektive tiltak som faktisk har effekt for å hindre slike skader. Konklusjonen var at det i realiteten kun er høye og kraftige gjerder og felling som kan bøte på problematikken. Jordbruksprodusentene har i en presset økonomisk situasjon tradisjonelt hatt liten lyst til å investere i dyre gjerdeløsninger, og det er til nå ikke funnet tilfredsstillende avbøtende alternativer (luktestoffer, skremsler o.l). Påkjørsler Påkjørsler av rådyr forekommer i hele kommunen, men noe oftere i nord og øst enn i andre områder (Figur 12). At det kjøres på lite rådyr langs Drammensfjorden (Grimsrudveien) skyldes nok primært at veien på lange strekninger går helt i vannkanten og at rådyrene i liten grad har behov for å krysse denne. Mange rådyr trekker ned mot fjordområdene vinterstid, og de dyrene som trekker ned mot Oslofjorden trekker samtidig ned mot et område med høy veitetthet og med attraktive beiter på begge sider av veiene. Når det gjelder elgpåkjørsler, skjer dette i hovedsak på veistrekninger med høy fartsgrense. Etter at Rv23 ble gjerdet inn med viltgjerde fra kommunegrensa mot Hurum og til Midtbygda, har påkjørslene nær opphørt på denne strekningen. Elgen har derimot til stadighet krysset Rv23 vest for Auvikrysset, på en strekning uten viltgjerde. Her har et stort antall påkjørsler funnet sted. I tillegg skjer det sporadiske påkjørsler andre steder i kommunen. Toget tar også jevnlig livet av elg i kommunen.

12 12 Figur 12: Registrerte påkjørsler av hjortevilt i Røyken kommune Jegerinteresser Mens samfunnet generelt har relativt liten oppmerksomhet rettet mot hjorteviltet, er jegerne den gruppen som åpenbart nyter godt av en høy hjorteviltstamme. Konfliktene knyttet til jegerinteressene vil ofte følge naturlig av at denne interessegruppa normalt vil være i opposisjon til andre grupper som ønsker lave viltstammer (jordbruksprodusenter, skogeiere, trafikanter mm). Gruppen har tradisjonelt vært tydelig representert og aktivt med i utforming av hjorteviltforvaltningen, og har gjennom dette arbeidet vært med på å legge til rette for de de hjortevilttetthetene vi har i dag.

13 Konfliktene mellom jegerinteressene og andre interesser dukker gjerne til overflaten når det er snakk om å ta ut skadegjørende hjortevilt utenfor ordinær jakttid, og når det er snakk om å senke viltstammene gjennom ordinær jakt. Annet Fra tid til annen opptrer akutte konflikter mellom hjortevilt og mennesker. Kommunen blir gjerne kontaktet av politi, publikum eller andre offentlige instanser når slike hendelser inntreffer. Trafikkfarlige dyr Når hjortevilt, og da særlig elg, oppholder seg nær høyt trafikkerte veier opprettes kontakt med politiet. Normalt vil det la seg gjøre å drive dyrene til skogs eller de forsvinner av seg selv, men det blir i det enkelte tilfellet alltid vurdert om skadepotensialet er så høyt at dyrene bør avlives på stedet. Denne vurderingen foretas sammen med politiet. 13 Aggressive dyr Det hender også at elg slår seg til i bebygde områder og skaper utrygghet. Slike dyr vil normalt bli forsøkt drevet til skogs, men i enkelte tilfeller opptrer dyrene så aggressivt at de blir felt for å hindre skade på person.

14 MÅLSETNINGER Generelt mål for hjorteviltforvaltningen De ulike hjorteviltartene er en ressurs. Det er et mål at forvaltningen av artene skal gi en avkastning i form av økonomi, jakt og opplevelse samtidig som kompromisser må søkes for å holde konflikter mellom hjortevilt og andre interesser (beiteskader, påkjørsler o.l.) på et akseptabelt nivå. Rådyr Det oppholder seg til enhver tid et stort antall rådyr i kulturlandskapet. Disse kan erfaringsmessig gjøre stor skade gjennom beiting i frukt- og grønnsakshager. I tillegg kan revirmarkerende bukker gjøre stor skade gjennom markering og feiing av gevir på unge frukttrær. Påkjørsler av rådyr er videre et kontinuerlig problem. Det er ikke et mål å senke rådyrstammen generelt. Man bør kunne ivareta alle interesser gjennom en differensiert forvaltning: I områder med stort og vedvarende beitepress, påkjørsler og andre konflikter kan stammen forsøkes senket lokalt gjennom en relativt høy kvote, mens man i områder med lite konflikter kan opprettholde en høy rådyrstamme. I et normalår skal tildeling av fellingstillatelser for ordinær jakt følge minstearealet. Ved ønske om høyere eller lavere uttak kan man fravike minstearealet med inntil 50% (forskrift om forvaltning av hjortevilt, 9). Minstearealet for rådyr i Røyken er i forskrift fastsatt til 500 daa. I praksis har man i kommunen de seinere årene fraveket minstearealet med 40% slik at det har vært tildelt ett dyr pr 300 daa tellende areal. Ved ønske om økt uttak kan man følgelig fravike minstearealet med inntil 50% nedad og tildele inntil èn tillatelse pr 250 daa. 14 Hovedmålsetning for rådyrforvaltningen - Det er en målsetning å minimere skader forvoldt av rådyr. Dette forsøkes løst gjennom differensiert tildeling av fellingstillatelser for ordinær jakt: I områder med stort beitepress, årvisse påkjørsler e.l. kan det tildeles flere dyr pr arealenhet enn i områder med lavere skadepress og potensiale. - For å senke antall påkjørsler er det over tid et mål å øke avskytningen. Hjort Gjennom å beite bark av den sopputsatte grana, har hjorten stort potensiale for å gjøre skade i granskog. Fra Vestlandet vet man videre at hjorten øver stort beitepress på frukt- og grønnsakshager, ved siden av å beite hardt på grasmarker. Ettersom man i nedre Buskerud har lang erfaring med beitepress fra de øvrige hjorteviltartene, er det lite ønskelig med en høy hjortestamme i tillegg. Hovedmålsetning for hjorteforvaltningen Det er en målsetning å holde hjortestammen på et lavt nivå. Dette gjennomføres med en høy tildeling av fellingstillatelser under ordinær jakt.

15 Elg Hovedmålsetninger for elgforvaltningen 1) Det er en målsetning at tilgang på fôr ikke skal være en begrensende faktor for elgstammens produktivitet eller helse. 2) Elgbeitene bør takseres hvert 4. til 5. år slik at utviklingen i fôrtilgang kan kartlegges. 15 3) Det er en målsetning at slaktevektene skal stabiliseres og over tid økes. Slaktevekter skal registreres kontinuerlig. 4) Elgstammen skal forvaltes slik at konfliktnivået (herunder påkjørsler og beiteskader på inn- og utmark) holdes på et akseptabelt minimum. 5) For å hindre skade på jordbruksproduksjoner skal uttak av stasjonær elg i, eller i tilknytning til, kulturlandskapet prioriteres under ordinær jakt. 6) Det legges opp til å holde elgstammen på en størrelse som ikke overstiger 0,5 sett elg pr jegerdagsverk (utarbeidet fra sett elg-registreringer for hele kommunen under ett) inntil elgbeitene anses tilstrekkelig til eventuelt å øke stammen.