Bruk av Primus for registrering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av Primus for registrering"

Transkript

1 Registreringsveiledning 1 av 3 Bruk av Primus for registrering Museumsenhetene i Finnmark Arbeidsgruppe for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring 2012

2 2

3 Innhold 1 Registreringsveiledningen Bakgrunn Referanser Arbeidsgruppen Etisk forankring av registrering og digitalisering Å registrere digitalt Hvorfor en felles standard? Primus Registrering, søk og administrasjon Menyvalg registrering Menyvalg søk Menyvalg administrasjon Brukernivå, modultilgang og rettigheter i Primus Gjester/henvendelser Ansatte uten registreringsansvar Tips til administrator Begrepsbruk Bruk av fritekstfelt Personregister Personregistrering Type Autoritet Identitet sikker Navn - OBLIGATORISK Født - OBLIGATORISK Død - OBLIGATORISK Dateringsgrunnlag Basisopplysninger Historikk Referanser Administrasjon Objekter Stedsregister

4 4.1 Registrering av nytt sted Stedsnavn Land Fylke/kommune - OBLIGATORISK Område Område pres Adresse - OBLIGATORISK Gnr./bnr Latitude/Longitude: Vis i kart Latitude/Longitude: Hent valgt koordinat Andre opplysninger: Fotografi i foto og gjenstandsregistrering Opphavsrett og personvern i forhold til fotografi Navngiving ved bruk Forslag til navngiving på fotografier fra fotobasen Forslag til navngiving på fotografier fra gjenstandsbasen Generelt om bilder til Primus Legge inn foto fra din maskin til Primusnett Å knytte et foto til registreringen - OBLIGATORISK Å endre rekkefølge Masseimport Digitalt museum - tilgjengeliggjøring Søk i Primus Søk Alle objekter Gjenstand/Kunst Fotografi Bygning Sted Person Mapper Primus offentlig Primus delt Primus privat

5 6.2.4 Hva kan du bruke mappene til? DiMu Mer infomappe DiMu Museumsmappe DiMu Collagemappe Mappene og tilknytning til samling Rapporter Bilder Digitalt Museum eksempler Egen profil Toppsak Kommentarer fra brukere

6 1 Registreringsveiledningen 1.1 Bakgrunn Registreringsveiledningen er utarbeidet, diskutert og utprøvet av Arbeidsgruppe for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring i perioden desember 2011 september Arbeidsgruppen består av en representant for hver museumsenhet i Finnmark, dvs. 5 deltakere og en prosjektleder som innehar fellesstillingen som samlingsrådgiver. Pr i dag i 2012 er det 3 Primusdatabaser i Finnmark: Finnmarksbasen etablert i 2007 for Museene for kystkultur og gjenreisning IKS, Verdensarvsenter for bergkust Alta museum IKS og Varanger museum IKS. RDMs database etablert i 2012 for stiftelsen RidduDuottarMuseat. DVMVs database etablert i 2012 for stiftelsen Tana Varanger museumsiida. For å samordne registreringspraksis har vi tatt initiativ til å lage en felles registreringsveiledning for museumsenhetene i Finnmark(heretter kalt MIF). Målet er å kunne bruke den som et arbeidsverktøy når man registrerer. Utfyllende informasjon er derfor plassert i sluttnoter. Vi henviser også til andre utgivelser som kan være nyttig å lese. Registreringsveiledningen bør revideres hvert år pga en rasende utvikling innenfor digital forvaltning og vi mottar gjerne forslag til forbedring. Nåværende versjon av Primus er Referanser Standard for fotokatalogisering ABM skrift #44 Standard for gjenstandskatalogisering ABM skrift #48 Brukerveiledning for Finnmarksdatabasen (for gjenstand), Brukerveiledning generell Primus fra KulturIT Retningslinjer for samlingsforvaltning av Nasjonalt Samisk Museumsnettverk Primus Registreringsveiledning 1.0 Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum #72, 2012 På rett hylle med åndsverkloven ABM-skrift #45 Vanlig registreringspraksis i Finnmarksdatabasen ICOMs museumsetiske regelverk ABM skrift #27 6

7 1.3 Arbeidsgruppen Medlemmene i arbeidsgruppen skal fungere som ressurspersoner for sine enheter innen feltene registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring. Lurer man på noe, kontakt en av oss: Monica, Gry, Mari, Riinakaisa og Synnøve. Ingvild og Daniela var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto:MMG Monica Milch Gebhardt, monica.milch.gebhardt@varangermuseum.no, , Prosjektleder for arbeidsgruppen/samlingsrådgiver, Museumsenhetene i Finnmark/Varanger museum IKS avd Vadsø Museum. Ingvild M. Bjørnå Pettersen, ingvild.pettersen@nesseby.kommune.no, , Konservator/formidler, Tana Varanger museumsiida - Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum. Riinakaisa Latila, riinakaisa@rdm.no, , Konserváhtor/konservator, RiddoDuottarMuseat - Porsáŋggu Musea / Porsanger Museum. Gry Andreassen, gry.andreassen@varangermuseum.no, , Registrator, Varanger museum IKS avd. Grenselandmuseet. Mari Strifeldt Arntzen, maar@altamuseum.no, , Registrator/Prosjektleder for felles forskningsbasert innsamlingsplan, Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum IKS. Daniela Kötter, daniela.kotter@gjenreisningsmuseet.no, , Konservator, Museene for Kystkultur og Gjenreisning IKS avd.gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord Troms (permisjon fra mars 2012). Synnøve Fotland Eikevik, synnove.eikevik@varangermuseum.no, , Konservator, Varanger Museum IKS avd.vardømuseene(nytt medlem fra mars 2012). 7

8 1.4 Etisk forankring av registrering og digitalisering Fra ICOM s museumsetiske regelverk: Museumssamlinger skal dokumenteres i samsvar med aksepterte profesjonelle standarder. Samlingsdokumentasjonen skal inkludere en fyldig beskrivelse av hver enkelt gjenstand, dens tilknytning og eierhistorie, tilstand, behandling og oppbevaringssted. Samlingsdata skal oppbevares trygt, støttet av søkesystemer som sikrer medarbeidere og andre rettmessige brukere tilgang til informasjonen. i 1.5 Å registrere digitalt Å registrere samlingene våre digitalt gir oss oversikt, sparer arbeidstid ved bruk av objektene og gir en unik mulighet til forskning på og formidling av samlingene. Registrering - og digitaliseringsarbeid bør foregå kontinuerlig og være et resultat av prioriteringer manifestert i en samlingsforvaltningsplan. Man kan velge å registrere materiale som ofte er i bruk, internt eller gjennom eksterne henvendelser. En annen strategi er å registrere og å digitalisere materiale som man anser som spesielt verdifullt for museet, for eksempel et skjørt eller et historisk viktig materiale. Eventuelt kan man velge å fokusere på materiale i forbindelse med pågående forskningsprosjekt eller objekter man ønsker å formidle ved tilgjengeliggjøring på Digitalt museum eller andre steder. Det er ikke til å unngå at det vil måtte gjøres en del revisjonsarbeid av gamle registreringer. Husk at dersom registreringene blir gjort god nok i første omgang slipper man dette. 1.6 Hvorfor en felles standard? For å sikre gjenfinnbarhet i museumssamlingene i Finnmark er det nødvendig å registrere på samme måte. Vi bør ha en felles forståelse av hvordan feltene benyttes for å kunne finne igjen registrerte objekter. Oversikt skapes ved å bruke samme betegnelse på samme type objekt, og samme begreper for å knytte temaområder sammen, for eksempel gjennom emneord. Man bør etterstrebe en høy faglig standard i registreringen. All informasjon bør føres slik at den blir entydig, utførlig og presis. Vi er bare mennesker og kan gjøre feil. Derfor er det en nødvendighet å ha en administrator for databasen som kan rydde opp for eksempel i betegnelser, emneord, personregister og stedsregister. 2 Primus Primus driftes av KulturIT og de har full supporttjeneste på e-post: support@kulturit.no og tlf Gjelder det feilmelding eller passord innlogg 8

9 1 kontakt KulturIT. Kopier feilmeldingen ved å bruke Alt+Print Screen, lim inn ved å bruke Ctrl+V i en e-post og forklar i detalj hva problemet er. Gjelder det ny bruker, oppsigelse av bruker, innstillinger i programmet, passord innlogg 2 eller generelle samlingsforvaltningsspørsmål, kontakt din administrator. Brukernavnet og passordet blir tildelt den enkelte gjennom administrator. Brukernavnet fylles inn automatisk når en oppretter nye poster og ved endringer i poster. Med jevne mellomrom vil dere få forespørsel om å legge inn nytt passord. Dere lager selv nytt passord, om ønskelig sendes det til administrator som fører liste. 2.1 Registrering, søk og administrasjon Menyen ved innlogging i Primus har hovedmenyvalgene registrering, søk og administrasjon Menyvalg registrering Aksesjon Brukes ikke pr i dag. Anbefales å ta i bruk fordi registrert informasjon i aksesjon/tilvekst kan overføres til registreringsdel. Det kan også være lettere å føre statistikker. Gjenstand/Kunst- Brukes i dag. Se registreringsveiledning 3 av 3. Fotografi Brukes i dag. Se registreringsveiledning 2 av 3. Bygning Brukes ikke pr i dag. Film/Lyd Brukes ikke pr i dag. Person Brukes i dag. Dette er en direkteinngang til personregisteret. Du kan også gå inn i personregisteret under registrering av gjenstand/foto Menyvalg søk Se avsnitt: Søk og uthenting av informasjon 9

10 2.1.3 Menyvalg administrasjon Administrasjon er ment for administrator og vil ikke gjennomgås i denne veiledningen. Se avsnitt: Tips til administrator 2.2 Brukernivå, modultilgang og rettigheter i Primus Primus har 3 brukernivå hvor administrator kan dele ut ulike modultilganger og rettigheter(lese/skrive). Til orientering er brukernivåene: Gjest kun lesetilgang Bruker(registratorer)- tilgang til å opprette ny registrering og å endre data i registreringene. Superbruker(samlingsansvarlige) tilgang til å opprette ny registrering, endre og å slette poster. Administrator(regional samlingsansvarlig/databaseansvarlig) mulighet til å sette innstillinger, opprette brukere, redigere lister. Ansvar for vedlikehold, kvalitetssikring og veiledning av brukere. Modultilgang gis gjennom å hake av følgende bokser (se bilde). Avhaking gir brukeren mulighet til å bruke de ulike modulene. Her kan man begrense tilgang til f.eks å legge inn magasinplassering eller lage nye innføringer i Person/stedsregisteret. De ulike modulene er Bildeinnlegging, Magasin, Person/Sted, Utstilling og Mappe. Administrator kan også regulere skrive og lese rettigheter i databasen. I Finnmarksdatabasen, RDMs og DVMVs databaser har alle brukere rettighet til å lese alt ved alle museumssamlingene i databasen, men kun registrere på sin egen. Man skiller mellom følgende rettigheter: 10

11 LESE (egen samling) LESE ALT (alle samlinger) SKRIVE (egen samling) SKRIVE ALT (alle samlinger) Gjester/henvendelser Det finnes en gjesteinnlogg ved hvert museum. Gjesteinnloggingen skal brukes av besøkende. De har kun leserettighet og får ikke lese feltet annen informasjon intern. Eventuelt kan samlingsansvarlige gjøre søk og skrive ut lister som de besøkende kan få se på eller få tilsendt på e-post som pdf Ansatte uten registreringsansvar Ledere, formidlere og andre ansatte uten registreringsansvar bruker gjesteinnloggen som første innlogg og deretter egen innlogging som koples opp til egne rettigheter. Disse har lesetilgang til alt på alle museer også annen informasjon intern. 2.3 Tips til administrator Opprett brukere og rettigheter. Ikke gi brukeren flere rettigheter enn de har bruk for, flere kan legges til etter hvert som de får behovet. Opprett standard identifikasjons/museumsnummer og aktiver Finn neste. ii Finn neste anbefales for å lette registreringsarbeidet. Trykker du finn neste vil Primus finne neste ledige identifikasjons/museumsnummer evt. fylle tomme hull i nummerrekken din. Bruk tildelt museumsidentifikator fra Museumsforbundet for å unngå like. Mange museer har ulike tidligere nummersystemer, konverteringer fra WinRegimus osv. Når nye registreringer registreres direkte anbefales det å bruke museumsidentifikator + 6 siffer. Se liste over de i Finnmark. iii Lås emneord. iv Opprett magasinplassering med magasinlokale, rom, hylle og fag. v Lag din egen oversikt med tallnavngivelser fra Primus på tegning over museumsbyggene. Bruk for eksempel oversiktsplaner for brannsikring. 2.4 Begrepsbruk Se KulturITs standard brukerveiledning for eksempler på ulike faner og menyer. vi 2.5 Bruk av fritekstfelt Katalogiser i naturlig, dagligdags språk. 11

12 Ikke bruk forkortelser. Vær utførlig, presis og detaljert. Forklar fag- og dialektuttrykk. Angi hvor man har informasjonen fra og hvor sikker/usikker den er. NB: Husk personsensitive opplysninger plasseres i fanen Annen informasjon intern da den automatisk ikke vises til gjester eller publiseres på Digitalt museum. 3 Personregister Personregistret består av alle registrerte Juridiske personer som er tilknyttet en eller flere hendelser i våre registreringer. Alle som er registrert inn her vil på enkel måte kunne kobles til eventuelle gjenstander og foto eller hendelser som vedrører disse. Det er viktig å få inn mest mulig informasjon om personene inn i registreringen og at disse er KORREKTE! I fritekstfeltene er det viktig å bruke skjønn, gi en kort leksikal fremstilling av personens historie. 3.1 Personregistrering Type Her finnes flere valg i gardinliste. Legg merke til at en juridisk person kan også være en bedrift eller et bygg Autoritet Dette feltet markerer hvilken autoritet (hvilket museum/person) som har skrevet personopplysningsposten hvis man abonnerer på felles personposter fra Museumsautoritetsregisteret. LES MER: Identitet sikker Hak av denne. Det er viktig at identiteten er sikker om vi registrerer inn en juridisk person Navn - OBLIGATORISK Føres fornavn, etternavn. Husk: stor forbokstav og ta med alle brukte navn. Ta med alle navn, pikenavn, mellomnavn, kallenavn i alternativt navn. 12

13 3.1.5 Født - OBLIGATORISK Viktig å få et tidsrom her. Om man er usikker på dato, bruk 1. Januar i året. TIPS! Her kan du søke etter fødsels og dødsår: (Riksarkivets folketellinger fra , 1701, 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910) (Her kan du finne informasjon om hvor, når og hvordan personer døde og er gravlagte) (UIT folketellinger fra 1865, 1875, 1900 og 1910 er litt enklere i bruk en Riksarkivets Digitalarkiv) (Lokale kirker her ved Vadsø kirker) (Her kan du finne personer som lever i dag med fødselsår) (Her kan du lete i kirkebøker.) Død - OBLIGATORISK Som over, men 31. Desember Dateringsgrunnlag Her kan man kort utdype antatt datering. Hvis dateringen er sikker trenger man ikke utdype her Basisopplysninger Nasjonalitet fritekstfelt. Fylles ut med land når annet land enn Norge. Kjønn tre alternativ; mann, kvinne og ukjent Alternativt navn fritekstfelt, for eksempel pikenavn, mellomnavn eller eventuelle kallenavn. Yrke personens yrke eller virke Sted steder knyttet til personen: adresse, fødested, tilholdssted og dødssted Historikk Historikk/Biografi en kort sammenhengende fremstilling av personens historie. Viktig at man får med det vesentligste(foreldre, gift med og barn, yrke/virke), men bruk skjønn. Unngå avhandlinger Referanser Relaterte personer og institusjoner andre personer og institusjoner som er viktige i personens liv. Her kan man også krysskoble andre registrerte juridiske personer. Referanse høyreklikk og legg til eventuelle referanser. Type referanse finnes i nedtrekksliste. Aktuelle referanser til en person er: avisutklipp, brev, dagbøker, 13

14 video, artikler i bøker osv. Jo mer man får lagt inn her jo mer interessant blir personregistreringen for generell formidling. Kontaktinformasjon all type kontaktinformasjon angående den juridiske personen, for eks. e-postadresse, postadresse osv Administrasjon Kan webpubliseres Viktig å hake av! Vil ikke komme på Digitalt Museum om ikke. Andre opplysninger -eventuelle andre opplyninger som ikke passer inn under historikk fritekst formidlingsfelt Objekter Alle Primusregistrerte objekter som er knyttet opp mot den juridiske personen. Fylles inn automatisk. 14

15 4 Stedsregister Fyll inn så mye tilgjengelig informasjon som mulig. Stedsregisteret blir liggende permanent og informasjonen gjenbrukes i nye registreringer. TIPS! Har du ikke all informasjon, bruk karttjenester på nett for å finne for eksempel kommune, hvis du bare har sted. Bruk samisk og norsk i forvaltningsområder for samisk språk. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby, Porsáŋggu/Porsanger i Finnmark vii (skrives inn som ovenfor). Legg ellers til samiske, kvenske og/eller andre navn, i tillegg til norske der det er aktuelt. 4.1 Registrering av nytt sted Stedsnavn Fylles ut automatisk. Vises slik Primus vil vise stedsregistreringen i databasen Land Velg kun land hvis annet land enn Norge Fylke/kommune - OBLIGATORISK Velg fra nedtrekksliste. Kan ikke legge til nye selv. Her skal KulturIT oppdatere listene slik at de samiske kommunene også står oppført med riktig navn Område Kan gå over flere kommuner. For eksempel: Varanger Område pres. Presisering av område. For eksempel: Nord-Varanger el. Varangerhalvøya, Áppošborre/Abelsborg TIPS! Registrering av stedsnavn parallelt på ulike språk skal gjøres ved å skrive dem inn etter hverandre, adskilt av en /. Dette fungerer bra med tanke på gjenfinnbarhet. For å finne igjen stedsregistreringen over kan man søke på både Áppošborre og Abelsborg og registreringen vil komme opp. Det er ikke nødvendig å bruke trunkering. (%) 15

16 4.1.6 Adresse - OBLIGATORISK Fyll inn adressen, gateadresse hvis den finnes. NB! Sjekk at adresse, område, område pres. ikke er registrert fra før med litt ulik stavemåte. Alle variasjoner blir liggende i databasen Gnr./bnr. Fyll inn opplysninger om gårds - og bruksnummer (matrikkelnummer). TIPS! Statens kartverk har en tjeneste på nett hvor du kan finne gårds og bruksnummer 16

17 4.1.8 Latitude/Longitude: Vis i kart Trykk Vis i kart og stedet vises i kartet så nøyaktig som angitt i feltene over Latitude/Longitude: Hent valgt koordinat Ønsker du å legge inn koordinater, Åpne for endring, dobbeltklikk på kartet og en rød markeringsdråpe vil komme opp. Trykk så Hent valgt koordinat og koordinatene legger seg inn i Latitude/Longitude feltet. Hvis man nå trykker Vis i kart får man en eksakt stedsangivelse. Har du satt inn koordinater i registreringen kan den vises som treff i kart på Digitalt Museum. 17

18 I Digitalt Museum kan man også plassere objekt i kart som ikke har koordinater fra før Andre opplysninger: Andre merknader om stedsnavn/områdebeskrivelse. For eksempel: Tuomainengården heter også Vinnikagården. Vinikka kan da settes inn her. Opplysninger om bygget kan også settes inn her. Hvem har bygget det, når, består av antall hus osv. Stedsregisteret bør gjennomgås og kvalitetssjekkes jevnlig for å unngå dobbeltregistreringer og uriktige opplysninger. En god rutine er å ha en fullstendig gjennomgang og opprydding to ganger i året, på denne måten blir arbeidet mindre omfattende og tidkrevende. 18

19 5 Fotografi i foto og gjenstandsregistrering 5.1 Opphavsrett og personvern i forhold til fotografi Vi kommer til å gå nærmere inn på ulike rettigheter i fanene i Primus som omtaler dette. Rent generelt kan en si at rettighetsproblematikken ikke berører gjenstander i like stor grad som foto. Gjenstandene har vi ofte overdratt retten til og fotografiene av disse er tatt av museets ansatte. Ved bruk i publikasjoner eller utstillinger skal likevel fotograf/museum oppgis. Alle fotografi må kategoriseres som fotografisk verk eller fotografisk bilde. viii I utgangspunktet kan vi gå ut fra at alle fotografi vi har er fotografiske bilder (unntatt bilder av kunstverk, eller fotografi av kunstnere). Det vil si at det har en vernetid ut fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans/hennes dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. ix Etter denne tiden kan fotografiene publiseres. Ved fotografier skapt før 1995 sier loven at bilder, 15 år etter fotografens dødsår men minst 25 år etter bildet ble tatt, er frie. Fotografiloven av 30.juni 1995 skiller mellom fotografiske bilder allerede falt i det fri før 1995 og fotografier som ikke var falt i det fri. Bilder som var falt i det fri forblir frie. Fotografier som ikke var frie får forlenget vern. Se åndsverksloven omtalt i forrige avsnitt. Selv om bildet er falt i det fri skal fotograf etter god skikk navngis i tillegg til museum. Dette går på opphavsrett. Vi kan også merke oss at for bestilte fotografier tatt før 30.juni 1995 er det i utgangspunktet bestilleren som har rettighetene. Hvis man finner ut at bildet ikke er falt i det fri kan man kontakte rettighetshavere for å klarere bruk. Oftest er det snakk om en direkte nedadstigende slektning. Personvernet for avbildende personer omtales i Åndsverksloven 43 c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildete. Dette vernet gjelder i personens levetid og 15 år etter, men her finnes det flere unntak som eventuelt kan gjelde. Se publikasjonen Fotojuss utgitt av Norsk Kulturråd, Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket, I forhold til publisering av avbildete personer skal man uansett ikke publisere bilder som kan være belastende for avbildede eller deres etterkommere. Viktig å ha avtaleverk i orden! Ved klausulering få dato for frigivelse! Videre må man ta hensyn til personopplysningsloven vedrørende personopplysninger som kan være sensitive. LES MER: FOTOJUSS for arkiv, bibliotek og museum # 72 19

20 Nasjonal strategi for bevaring og formidling av kulturarv, St.meld.nr 24. På rett hylle med åndsverkloven ABM-skrift # html&emne=ÅNDSVERKLOV*& (Åndsverksloven) html&emne=personopplysning*& (Personopplysningsloven) 5.2 Navngiving ved bruk. Foto bør navngis på samme måte ved MIF, eksempelvis slik: Forslag til navngiving på fotografier fra fotobasen Foto: Ellisiv Ranveig Wessel ( ). Varanger museum Sør Varanger museum Foto: Ukjent. Arkivet etter NKS. Kystmuseene - Gjenreisningsmuseet Foto: Ukjent. RDM - Kautokeino Bygdetun Forslag til navngiving på fotografier fra gjenstandsbasen Foto: Kystmuseene avd. Gamvik museum/tj Foto: RDM - Porsanger Museum/Rinakaiisa Lathila Foto: Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum 5.3 Generelt om bilder til Primus I både gjenstands- og fotobasen i Primus brukes bilder i registreringen. Gjenstander/fotografier som er registrert uten bilder, bør bestrebes å få avfotografert eller skannet. Bilder er til en stor hjelp ved utvelgelse av gjenstand/fotografi til for eksempel utstillinger. Bildene bør også brukes til å dokumentere tilstanden til gjenstanden/fotografiet. Bildefilene må ha samme nummer som museumsobjektet (gjenstanden/fotografiet). Det anbefales å legge inn flere bilder for å vise mønster, skader og nærbilde av dekor osv. Hvis man har flere bilder av samme objekt kan man benytte _1, _(1)eller _ a. x 20

21 VAM Sofa VAM Sofa, detalj Foto: Varanger museum - Vadsø museum/mmg En JPG versjon og en TIFF versjon anbefales spesielt ved skanning av historiske fotografier. Ved gjenstandsfotografering kan man velge kun å fotografere i JPG. I de fleste tilfeller vil man ta gjenstanden ut av magasinet og fotografere den på nytt til slikt bruk, og ikke på samme måte som et rent dokumentasjonsbilde. Til utstillingsbruk er det jo selve gjenstanden som er viktig og stilles ut. TIFF anbefales likevel også til gjenstander hvis man ønsker dokumentasjonsbilder til plakater, utstillinger, publikasjoner eller liknende og har nok digital lagringsplass. VAM B Krittpipe, dokumentasjonsfoto. VAM B Krittpipe, detalj, illustrasjonsfoto. Foto: Varanger museum - Vadsø museum/mmg Bildefilene som legges inn i Primus må være JPG. Siden bildene skal legges inn over nett anbefales det at de ikke er større enn nødvendig men heller ikke så liten at kvaliteten blir dårlig ved visning på skjerm. Det maks tillatte for innlegging i Primus er 3500x3500 piksler i 300 dpi (JPG kvalitet 12). Man bør ha et eget sted (digitalt bildearkiv) hvor man legger inn bildefiler til Primus. Her legger man inn bilder kun med museumsnummer (identifikasjonsnummer) og Primus blir referanse for informasjon. Dette stedet/digitale bildearkivet må ha backupløsning og det anbefales å være restriktiv med tilgang. Kun de som jobber med samlinger bør ha tilgang til å endre og å slette filer. Museene får nå, oftere enn før, inn digitale kopier av 21

22 historiske fotografi med høy historisk verdi. Disse er det spesielt viktig å sikre digitalt. Rent generelt er det også viktig med et sikkert system på alle bildefiler og en etablert forståelse blant alle museumsansatte at her skal fotofilene ligge. LES MER : DIGITALISERING av fotosamlinger ABM skrift #55 Kom i gang med reprofotografering første erfaringer med reprofotografi xi 5.4 Legge inn foto fra din maskin til Primusnett Det lønner seg å samle opp foto som skal i Primus og overføre flere av gangen til Primusnett. Denne overføringen skjer over internett og kan ta litt tid 1)Lag en kopi av filene som skal overføres til Primusnett. Dette er en god rutine, da man ikke jobber med originalfilen og kan risikere å slette den. Legg disse i en mappe som du kaller for eksempel Primus overføring på skrivebordet på din maskin. 2) Gå inn i programmet Primus. Når du har det virtuelle skrivebordet foran deg trenger du ikke gå inn i Primus databasen (innlogg 2) men gå inn på startmenyen på venstre side. Velg computer og et utforskervindu popper opp. Her får du oversikt over Primusmaskinen(i Lillehammer). En stasjon heter Museene i Finnmark (G). Her har alle museene i databasen sine egne mapper. Her skal du legge dine foto som senere skal knyttes til registreringer. Men først må vi finne veien til din maskin for å kopiere fotoene derfra. 3) I utforskervindu velger du din maskin, ofte kan den ha bokstaven C. Spør IT support hvis du ikke finner den. For eksempel: C on VAMU-L008. Herfra klikker du videre til \Brukere\dinsignatur\Skrivebord\Primus overføring. Marker alle fotofilene i mappen din (Ctrl+A) og lag en kopi (Ctrl+ C). Deretter går du inn på Museene i Finnmark (G), velger ditt museums mappe og limer bildene inn her (Ctrl +V). Denne overføringen kan ta litt tid da den går over internett. Man kan eventuelt sette foto til overføring over lunsj eller over natten. Når alle bildene er overført går man ut av Primus. Dobbeltsjekk at alle filene er overført! Deretter sletter man innholdet i mappen Primus overføring på sin maskin. 5.5 Å knytte et foto til registreringen - OBLIGATORISK Gå inn i fanen Gjenstand/Foto Legg inn bilde. Da vil det komme opp en boks hvor man kan velge bildefil (se bilde på høyre side). Velg min datamaskin\ Museene i Finnmark\ditt museum, klikk på fil åpne, komprimer og lagre. Velg neste bilde eller lukk. 22

23 5.6 Å endre rekkefølge Når man har lagt inn de bildene man vil knytte til registreringen kan man høyreklikke på selve bildet, velge: Endre rekkefølge og sette rekkefølge og eventuelt spesifisere type bilde (angi bildekode). Bruk alltid helbilde som hovedbilde. 23

24 5.7 Masseimport Bilder kan også legges inn automatisk ved å bruke masseimport av filer. Det finnes en egen Brukerveiledning for masseimport av bilder som man bør ha satt seg inn i før bruk (utgitt av KulturIT) xii. Det anbefales også å gjøre en test før man setter i gang å legge inn store mengder bilder. NB: Hvis det allerede ligger bilder i noen av registreringene vil bildet legge seg inn en ekstra gang og du får 2 av samme bilde. LES MER: Brukerveiledning for masseimport av bilder fra KulturIT. 5.8 Digitalt museum - tilgjengeliggjøring Fra ICOM s museumsetiske regelverk: Museer er spesielt forpliktet til å gjøre samlingene og all relevant informasjon så langt som mulig fritt tilgjengelig. Det må likevel tas hensyn til begrensninger av fortrolighets- og sikkerhetsmessige årsaker. 24

25 6 Søk i Primus 6.1 Søk Søkemenyen inneholder følgende undermenyer: Alle objekter Søk alle objekter. Det er mest aktuelt å søke her når man ønsker treff på både foto og gjenstand for eksempel innenfor en tidsperiode (søk i Datering) eller personer/firma (søk i Juridisk person) eller et bestemt tema (søk i Betegnelse/emneord og bruk trunkering, eventuelt både foran og bak %) Gjenstand/Kunst Søk gjenstand/kunst Fotografi Søk fotografi Bygning Ikke i bruk Sted Søk i stedsdatabasen. Om man ønsker å søke etter et stedsnavn, men ikke kjenner det nøyaktige stedsnavnet, skriver man bare navnet på kommunen inn i søkefeltet. Da vil alle stedsnavn som er registrert i denne kommunen bli listet opp og man kan enkelt finne det man leter etter. Her er det heller ikke nødvendig å bruke trunkering(%). 25

26 6.1.6 Person Søk i persondatabasen etter person eller firma. NB: Husk å hake av hvilken samling (hvilket avdelingsmuseum) du vil søke i. Velg alle hvis du vil søke i hele databasen. 6.2 Mapper Mapper er en nyttig funksjon. Du kan samle dine søk i en mappe, eller du kan markere enkelte museumsnummer og legge de i en mappe. Funksjonen Legg i mappe finner du i toppmenyen. Mappevalgene dine er Primus offentlig, Primus delt, Primus privat, DIMu Mer info mappe, DIMu Museumsmappe, DIMu Collagemappe Primus offentlig Anbefales brukt. Da kan alle som bruker databasen se mappen din. Dette er praktisk om man vil diskutere mappen med andre museumsansatte som sitter på forskjellige steder Primus delt I praksis det samme som offentlig. Her kan du legge inn innstillinger for hvem du vil dele den med Primus privat Brukes hvis du vil holde mappen helt privat Hva kan du bruke mappene til? Gruppere objekter: Praktisk når du jobber med revisjonsarbeid eller konserveringsarbeid av en spesiell samling. Nyttig når du søker etter spesielle tema, hendelser, tidsperioder etter henvendelse internt eller eksternt. Du kan legge objekter i mappen fra ulike søk og samle de der. Deretter kan du skrive ut evt lagre en pdf med full oversikt. Gjøre endringer på en gruppe objekter: Ved å bruke metaoperasjon på hele mappen din (husk at alle objekter i mappen blir endret, ikke mulig å markere 26

27 noen)kan du fjerne eller legge til informasjon i felt. Du vil i listene finne det som er mulig å fjerne og mulig å legge til ved bruk av metaoperasjon. Endre objekttype: Har man registrert foto i ramme som foto kan man her endre objektet fra foto til gjenstand DiMu Mer infomappe Dette er mapper der du for eksempel kan vise objekter som du ønsker publikums hjelp til å finne mer informasjon om DiMu Museumsmappe Om museet ønsker å samle sine objekter på en side i DigitaltMuseum, brukes denne mappen. Det gir publikum mulighet til å bla gjennom alle objektene til det aktuelle museet DiMu Collagemappe Gir deg mulighet til å bestemme hvilke objekter som skal vises i forskjellige collager på Digitalt Museum. Dette er ikke implementert i Primus pr i dag. Alle mapper av typen DiMu får feltet Kan web publiseres. Dette fungerer på samme måte som for objekter og personposter Mappene og tilknytning til samling En DIMU mappe skal også knyttes til en samling, dette er med og styrer hvor mappen vises på DigitaltMuseum for museer som har flere konsoliderte enheter. Eksempler på mapper publisert av museumsansatte kan sees ved å trykke på Mapper i toppmenyen på Digitalt Museum. Man kan også finne de ulike museums mapper under museets presentasjonsside. 27

28 6.3 Rapporter Rapporter som skrives ut pga henvendelser: Skjul plassering på rapporter kan hakes av i Globale innstillinger av administrator. Interne rapporter hvor plassering ønskes: Ikke hak av Skjul plassering på rapporter. Listerapport: 4 valgfrie felter i høydeformat og 6 valgfrie felter i breddeformat. Katalograpport: Rapport fra hele databasen hvor man kan sette inn valgfrie parameter. Rapport med bilde: Rapport med bilde og avhakingssystem for hvilken informasjon man vil ha med. Rapport med alle felter: Nyttig for å få all informasjon om en registrering. 6.4 Bilder Bildene av våre objekter bør finnes i JPG (i Primus og på eget sted med backup/brukskopier) og TIFF (på eget sted med backup/høykvalitetskopier). Hvis man ønsker å lagre eller skrive ut bilder fra Primus kan du bruke den automatiske funksjonen under menyen Rapport på toppmeny, så Skriv ut bilder. Eller du kan høyreklikke på selve bildet, velge Vis helbilde så Lagre bildet på fil (ikon). 28

29 7 Digitalt Museum eksempler 7.1 Egen profil Man kan lage egen bruker på Digitalt Museum hvor man kan lagre egne mapper, merke sine favoritter, se alle bildene man har kommentert på og lage toppsaker til forsiden av Digitalt Museum. 29

30 7.2 Toppsak Slik ser en toppsak ut på Digitalt Museum. En slik kan du lage selv for gjenstander ved ditt museum for å få ekstra fokus på objektet. 7.3 Kommentarer fra brukere Ved å søke på Wessel, Ellisiv (fotograf, Kirkenes) får man opp 196 fotografi lagt inn av Norsk Folkemuseum. Noen har lagt inn en kommentar (rosa snakkeboks). Hva er dette? 30

31 Her har Bjørn Olav Tveit lagt inn tilleggsopplysninger han har fått av historiker Steinar Wikan. Museet vil få beskjed om dette via e-post og får mulighet til å legge inn informasjonen i registreringen. 31

Fri tilgang til foto på nett

Fri tilgang til foto på nett Fri tilgang til foto på nett Ulvøya, Oslo 1955. Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum 1 Innholdsfortegnelse 1.Innledning... 5 2 Prosjektet fri tilgang til foto på nett... 5 2.Høyoppløselige bilder på nett...

Detaljer

Krav til en vertsorganisasjon i Feide

Krav til en vertsorganisasjon i Feide Krav til en vertsorganisasjon i Feide veiledning Om Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Senterets oppgave er å bidra til at bruken

Detaljer

Tema: Lokale og globale innstillinger i Fronter

Tema: Lokale og globale innstillinger i Fronter Tema: Lokale og globale innstillinger i Fronter Fronter Y10 Dette heftet er produsert av Fronter AS www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med

Detaljer

Hvordan bruke ByggSøk-byggesak

Hvordan bruke ByggSøk-byggesak Hvordan bruke ByggSøk-byggesak Del 1 Utfylling Del 2 Signering Januar 2012 Direktoratet for Byggkvalitet Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Utfylling av søknad... 3 1.1 Brukernavn og passord... 3 1.2 Rettighet

Detaljer

Praktisk bruk Oppdatert 2013-04-10

Praktisk bruk Oppdatert 2013-04-10 Huldt & Lillevik Ansattportal Praktisk bruk Oppdatert 2013-04-10 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Om Huldt & Lillevik Ansattportal... 3 Beslutninger før du tar i bruk systemet... 4 Hvordan skal

Detaljer

HÅNDBOK FOR LOKAL REGISTRERING

HÅNDBOK FOR LOKAL REGISTRERING KULTURMINNER I KOMMUNEN HÅNDBOK FOR LOKAL REGISTRERING Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Ting vil bli enklere og ta kortere tid

Ting vil bli enklere og ta kortere tid Ting vil bli enklere og ta kortere tid Holdninger til offentlige tjenester på internett Rapport 2-2006 Ting vil bli enklere og ta kortere tid Holdninger til offentlige tjenester på internett ISBN 82-92447-09-1

Detaljer

Hvordan bruke ByggSøk tiltakshaver

Hvordan bruke ByggSøk tiltakshaver Hvordan bruke ByggSøk tiltakshaver Januar 2012 Direktoratet for Byggkvalitet Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Utfylling av søknad uten ansvarsrett... 3 2 Innlogging... 6 3 Endring av brukerprofil... 6 4 Utfylling

Detaljer

Bedrift på Facebook. En enkel innføring

Bedrift på Facebook. En enkel innføring Bedrift på Facebook En enkel innføring Bedrift på Facebook En enkel innføring Denne innføringen i Facebook for bedrifter er utarbeidet ved Renommé Communication september 2013. Innføringen tar for seg

Detaljer

Kameraovervåking hva er lov? Sist endret: april 2015

Kameraovervåking hva er lov? Sist endret: april 2015 Kameraovervåking hva er lov? Sist endret: april 2015 Kameraovervåking kan være et inngrep i personvernet. Overvåkingen er derfor lovregulert, og den ansvarlige har plikt til å sette seg godt inn i regelverket

Detaljer

Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data

Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data Åpne data Del og skap verdier Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data Dette er 2. versjon av veilederen, oppdatert januar 2013. Den elektroniske versjonen finner du (alltid oppdatert) på data.norge.no.

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

PERSONVERN I SKOLE OG BARNEHAGE

PERSONVERN I SKOLE OG BARNEHAGE PERSONVERN I SKOLE OG BARNEHAGE Samlerapport, juni 2014 Datatilsynet Gateadresse: Tollbugata 3, Oslo Postadresse: Pb 8177 Dep, 0034 Oslo E-post: postkasse@datatilsynet.no Telefon: 22 39 69 00 Faks: 22

Detaljer

Sikker håndtering av personopplysninger i skolen

Sikker håndtering av personopplysninger i skolen Sikker håndtering av personopplysninger i skolen veiledning Om Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Senterets oppgave er å bidra

Detaljer

Bibliofil-appen er her

Bibliofil-appen er her Infobrev 2/2015 Over 100 deltakere var med på omvisning på Kjerringøy handelssted i forbindelse med Bibliofil brukermøte i Bodø i mai. Engasjerende guider og fint vårvær bidro til en fantastisk opplevelse.

Detaljer

Skogeierkommunikasjon i en ny tid

Skogeierkommunikasjon i en ny tid ØF notatnr. 08/2011 Skogeierkommunikasjon i en ny tid Resultater fra fokusgruppeundersøkelsen av Vigdis M. Olsvik ØF notatnr. 08/2011 Skogeierkommunikasjon i en ny tid Resultater fra fokusgruppeundersøkelsen

Detaljer

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer

JOSTEIN SAAKVITNE NYE ELEKTRONISKE MEDIER

JOSTEIN SAAKVITNE NYE ELEKTRONISKE MEDIER JOSTEIN SAAKVITNE NYE ELEKTRONISKE MEDIER GAN Forlag AS, Oslo 2003 2. utgave 1. opplag ISBN 82-492-0456-5 Redaktør: Mai Gythfeldt Bilderedaktør: Mai Gythfeldt Grunndesign: Stein Holmboe Erichsen Omslagsdesign:

Detaljer

Arbeide med maler Versjon 4.60

Arbeide med maler Versjon 4.60 Arbeide med maler Versjon 4.60 EPiServer AB Finlandsgatan 38 164 74 KISTA www.episerver.com Copyright Denne håndboken er beskyttet av opphavsrettsloven. Endring av innhold eller delvis kopiering av innhold

Detaljer

Tools for Schools har som mål å være et verktøy for å lette skoledagen.

Tools for Schools har som mål å være et verktøy for å lette skoledagen. har som mål å være et verktøy for å lette skoledagen. Viktige verktøy vil her være reservasjon av rom, utleie av utstyr og medier, timeplan, prøveplan, periodeplan kalender etc. - 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

temahefte LMS hva og hvordan

temahefte LMS hva og hvordan temahefte LMS hva og hvordan Innhold 1. Hva er et LMS?... 5 1.1. Forankring i utdanningspolitisk tenkning... 6 1.2. Utbredelse... 7 2. Funksjonalitet (verktøy)... 8 2.1. Informasjon og administrasjon...

Detaljer

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Nr. 2006:4 Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Skrevet på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forord Statskonsult viderefprte i 2005 sitt flerflrige arbeid

Detaljer

På rett hylle med åndsverkloven

På rett hylle med åndsverkloven På rett hylle med åndsverkloven En veiledning i opphavsrett for arkiv, bibliotek Pantone og Pantone museum Pantone Pantone 459 151 484 7547 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c72 m64 y62 k59 Charlotte

Detaljer

Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas.

Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. En utredning av Forbundet KYSTEN i forbindelse med arbeidet med nasjonal verneplan for fartøyer. Oslo 2009 Innhold Forord...3 Kort sammendrag av

Detaljer

Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas.

Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. En utredning av Forbundet KYSTEN i forbindelse med arbeidet med nasjonal verneplan for fartøyer. Oslo 2009 Innhold Forord... 3 Kort sammendrag

Detaljer

Veiledning for elektronisk registrering

Veiledning for elektronisk registrering Veiledning for elektronisk registrering Veiledning En ABC for elektronisk Samordnet registermelding Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Elektronisk registrering... 3 Hvem kan bruke elektronisk

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

En vanlig dag på jobb

En vanlig dag på jobb En vanlig dag på jobb Arbeidshverdagens elektroniske spor Oktober 2012 Hva registreres om deg i løpet av en vanlig arbeidsdag? Kan hele arbeidsdagen rekonstrueres ned til minste detalj og minutt for minutt?

Detaljer

Arbeid med etikk. Melhus kommune

Arbeid med etikk. Melhus kommune Arbeid med etikk Melhus kommune Januar 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden oktober 2007 - januar 2008. Undersøkelsen er utført

Detaljer