MER ENN ET TASTETRYKK:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MER ENN ET TASTETRYKK:"

Transkript

1 MER ENN ET TASTETRYKK: Breivika studentbarnehage, Tromsø, v/ Torstein Unstad, Laila Breivik og Kristin Ryeng. Petter 3 år sitter på gulvet med et digitalt kamera i hendene, han snur det for å ta bilder av seg selv og smiler fornøyd av resultatet som dukker opp på skjermen. Kameraet snus igjen, og nå begynner han å gjøre grimaser når bildene tas. Det blir flere bilder med smil, åpen munn, ansiktet bort osv. Etter en stund springer han over til en voksen og sammen ser de gjennom, og setter ord på hva bildet viser, Petter smiler lykkelig for hvert bilde. I Breivika studentbarnehage har vi fokusert på læring og danning gjennom bruk av digitale verktøy. Som i historien over, gir disse verktøyene unike muligheter for et slikt fokus ved å gi barna en måte å se og reflektere over seg selv og hverdagen gjennom en linse eller en skjerm. Et øyeblikk, som forsvinner like fort som det oppstår, kan fanges, vendes og studeres for så å gi en ny forståelse og muligheten for å ta det med seg og dele med andre. På samme måte har vi ønsket å bruke digitale verktøy i arbeidet med å gjøre læring og danning til håndterbare begreper i barnehagens hverdagsliv. 1

2 Bakgrunn for deltakelse i prosjektet: Breivika studentbarnehage har i en periode hatt fokus på 3 i lov om barnehager og barns rett til medvirkning. I tillegg har vi over flere år jobbet med å dokumentere hverdagen i barnehagen. Vi så at vi hadde funnet frem til gode metoder for å oppsummere arbeidet, men at vi ikke var like flinke til bevisst å ta dette med oss inn i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Det å bruke digitale verktøy er blitt en sentral del av barns hverdag. Digital danning vil, i lys av dette, være et viktig arbeidsområde i barnehagene. Vi har datamaskiner med trykkfølsomme skjermer og kameraer på alle basene, og vi har også en digital tavle i barnehagen. Det å ta utstyret i bruk på en måte som kunne fungere som innfallsport til danningsprosesser for både barn og personale, ble viktig for oss. Vi ville også gjerne bruke disse verktøyene slik at barn og voksne skulle lære sammen og i samspill med hverandre. Barna skulle både lære teknikk og samtidig bruke denne teknikken til selv å dokumentere hverdagen sin i barnehagen. Samtidig ønsket vi å bruke praksisfortellinger som redskap for å åpne for hverandres tenkning rundt livet i barnehagen. Følgende praksisfortelling fra barnehagen belyser hva vi legger i dette: «Vi hadde utedag utfor gjerdet ved gapahuken og barna lekte fritt i skogen. Et barn fant et reir med 3 måseegg og samlet dem i ei bøtte for å vise dem frem. Jeg ba han vise meg reiret slik at vi kunne legge eggene tilbake og så kunne vi snakke om hvorfor vi ikke kunne ta dem etterpå. Eggene var fortsatt litt varme og vi la dem tilbake og håpet at måsemammaen skulle ruge på dem igjen. Flere barn fikk med seg dette og vi gikk alle tilbake til bålplassen og satte oss ned for å snakke om hendelsen. Samtalen handlet først om hvilke egg det var og om hvordan vi kunne stadfeste fuglearten ut fra egget. Noen barn lurte på hvorfor vi ikke kunne beholde eggene og klekke fram måsekyllingene selv. Da snakket vi om hva som skal til for at måsekyllinger kan klekke fra egg. Helt fra befruktningen til at de holdes varme og beskyttes og til kyllingen er klar til å komme ut. Vi trakk paralleller mellom egget og babyer som ligger i magen til «mor». Jeg fortalte når det er lov å plukke måseegg (når man har en intensjon om å spise dem), men at man måtte plukke dem før kyllingen var vokst til. 2

3 Barnet som fant eggene spurte om vi kunne se på bilder av reir med egg i på mobilen min. Jeg tok den fram og søkte på Google samtidig som alle barna samlet seg tettere for å se. Først så vi på bilder av reir med måseegg, og deretter reir med egg fra rype, kråke, sjur (skjære) og ørn. Samtalen dreide seg etter hvert over på jakt og bærekraftig jakt av fugl, når det er lov å jakte og hva som er grunnen til at det ikke er lov hele året (paring, ruging og klekking av nye fuglekyllinger). Da noen lurte på om man kan jakte på alle fugler fikk vi snakket om freding, at noen fugler er utryddingstruet og hva det betyr. I løpet av samtalen så vi på mange forskjellige bilder av både reir med egg og forskjellige fugler.» Det at vi i denne situasjonen kunne ta frem mobilen og med den søke på Google etter bilder, bidro til å gjøre det mer interessant for både barn og voksne å diskutere temaet videre. Det ble mer levende og spennende når vi kunne se de forskjellige reirene med egg i med en gang istedenfor å måtte gå inn i barnehagen for å slå opp i en bok. Det er sannsynlig at barna da ville ha mistet interessen før vi kom så langt. At man ved hjelp av digitale verktøy, som mobil og nettbrett, kan søke den informasjonen man trenger ut fra barnas interesser der og da, gjør at man kan fordype seg i temaer ute i naturen mens man er på tur og dermed gjøre fag, som naturfag i dette eksempelet, mer levende for barna. Det bidrar også til en begynnende forståelse hos barna av at man kan bruke digitale verktøy til å søke informasjon. Læringsutbyttet vil bli større dersom det i situasjoner som oppstår på tur og ellers i dagliglivet blir mer vanlig å bruke internett på en fornuftig måte sammen med barna. En bieffekt av akkurat denne praksisfortellingen, er den danningen som skjer i forbindelse med det å respektere livet i naturen. Bærekraftig utvikling er også en del av denne fortellingen. Digital kompetanse og digital danning: «Digital kompetanse er å kunne bruke den digitale teknologien. Digital dannelse innebærer å kunne anvende sin digitale kompetanse på en klok måte.» (Sando, 2012, s. 49) Svein Sando skriver i sin artikkel «Barna som robuste og empatiske IKT-aktører.» at det er viktig at den digitale danningsprosessen starter allerede i barnehagen. Målet må være å 3

4 videreutvikle digital kompetanse i retning av digital danning. I en slik tenkning vil barnehagen som lærings- og danningsarena gå hånd i hånd. Digital danning vil være en tidkrevende prosess som krever erfaring, men samtidig vil barnehagebarn raskt møte digitale utfordringer og trusler. Vi trenger altså å ha fokus på hvordan livet skal leves også på den digitale arenaen. Prosjektplan og organisering av arbeidet: Vi ønsket i prosjektperioden å finne ut av hvordan pedagogisk dokumentasjon gjennom IKT/teknikk og praksisfortellinger kan fungere som innfallsport til danningsprosesser for både barn og personale i barnehagen. Hverdagen vår blir stadig mer preget av digitale verktøy og kunnskap om disse blir en stadig viktigere del av allmenndannelsen. Målsettingen var å finne frem til arbeidsmåter som fremmer danning - og digital danning for både barn og personale i barnehagen. Følgende delmål ble satt for prosjektarbeidet vårt: Arbeide med forskjellige digitale verktøy gjennom intern opplæring for personalet og barna og gjennom praktisk dokumentasjonsarbeid i barnehagen. Utvikle bevissthet i forhold til betydningen av å jobbe med digitale verktøy i barnehagen. Finne frem til arbeidsmåter i det pedagogiske dokumentasjonsarbeidet som sikrer barns deltakelse og får frem barnas egne uttrykk. Ta i bruk digitale verktøy på en kreativ og kritisk måte og integrere IKT i barnehagens læringsarbeid. Sikre at dokumentasjonsarbeidet får betydning for det pedagogiske utviklingsarbeidet i barnehagen og fungerer som en danningsprosess der barn og personale lærer sammen. Bruke praksisfortellinger som redskap for å åpne for hverandres tenkning og samle informasjonen vi trenger i det pedagogiske dokumentasjonsarbeidet. 4

5 Innenfor disse rammene ble det satt opp en milepælsplan med konkrete arbeidsoppgaver som alle baser skulle jobbe i retning av. Vårt prosjekt lot seg forankre i flere deler av rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Formuleringene om danning i rammeplanens første kapittel ga både inspirasjon og noe å strekke seg etter. Særlig utfordrende var å tenke hvordan rammeplanens formuleringer kunne omsettes til praksis. Vi la særlig merke til denne formuleringen: «Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette.» (RPBH2011,s. 15.) En forståelse av danning som vektlegger barns evne til å forholde seg til omverden var noe vi fant korresponderte godt til vår tenkning og vårt arbeid med digitale verktøy i barnehagen. Digital kompetanse kan nettopp bidra til det rammeplanen formulerer som en evne til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden. Rammeplanens formuleringer om digitale verktøy har vært en kilde til inspirasjon og utfordring. Vi har forsøkt å arbeide aktivt med å legge til rette for at barn kan få ta i bruk digitale verktøy, slik det presiseres i rammeplanen. «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær.» (ibid., s. 27) Disse formuleringene i rammeplanens innledende deler, peker mot mer fokusert arbeid med teknikk i de ulike fagområdene. Vi har ønsket å arbeide særlig med fagområdet Natur, miljø og teknikk. I dette fagområdet heter det: 5

6 «Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. For å arbeide i retning av disse målene må personalet bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen.» (ibid., s. 45) Det rammeplanen stiller krav om her, er at barn i barnehage faktisk får erfaring med tekniske leker og teknikk i hverdagen. I tillegg skal de også erfare hvordan teknikk kan brukes som hjelpemidler i hverdagen. Prosjektet vårt har sitt utgangspunkt i nettopp dette. For oss har pedagogisk dokumentasjon blitt veien inn til å gi arbeidet med digitale verktøy en slik praktisk nytteverdi. Mer enn utvikling Underveis i prosjektet har alle baser arbeidet med kamera, fotofortellinger, animasjonsfilm, digital tavle, mikrofon/lydopptak, PC, Internett, skriver og skanner. Personalet har fått små introduksjonskurs i bruk av forskjellige digitale verktøy, som så er prøvd ut i praksis sammen med barna. Vi har laget en idébank for arbeidet gjennom å føre loggbok over gjennomførte aktiviteter. Personalgruppa har i tillegg arbeidet med praksisfortellinger som belyser hendelser og aktiviteter knyttet til prosjektarbeidet. Praksisfortellingene har vært utgangspunkt for diskusjon rundt temaet og er også satt inn i loggboka. Vi har i flere år organisert det pedagogiske utviklingsarbeidet ved hjelp av en progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Denne planen har til nå ikke vært spesielt tydelig i forhold til arbeid med pedagogisk dokumentasjon og digitale verktøy. Vi ønsker derfor at progresjonsplanen vår også skal ta høyde for disse områdene og for barnas deltakelse i arbeidet med dem. På denne måten håper vi at progresjonsplanen kan være en brekkstang for kompetanseheving og utvikling hos både barn og personale. Arbeidsformene skal ikke erstatte annet pedagogisk arbeid i barnehagen, men være verktøy for å gjøre hverdagen i barnehagen synlig. De skal også bidra som verktøy i lærings- og danningsprosesser i barnehagen og gi oss muligheter til å utvikle arbeidet vårt videre i ønsket retning. 6

7 Mer enn læring Marianne Undheim (2011) argumenterer for at «digital kompetanse handler både om å kunne bruke forskjellige digitale verktøy på en kreativ og kritisk måte, og å utvikle evnen til å kunne velge verktøy som passer inn i situasjonen.» (Undheim 2011, s. 159). Kunnskapen om bruk av digitale verktøy er ujevn i personalgruppa vår. Kunnskapen er også ujevnt fordelt på basene. Ut fra dette ønsket vi oss en prosess der barn og personale kunne lære sammen. Denne tanken har åpnet for minst to problemstillinger: - I hvilken grad er personalet i stand til å lære sammen med barn? - Hvilken betydning får den enkeltes læringsstrategier for den kollektive læringsprosessen? Vi så at mange i personalgruppa syntes det var utfordrende å introdusere barna for digitale verktøy dersom de selv følte at de ikke hadde kunnskap nok. I tillegg var mange mer eller mindre passive i forhold til å innhente kunnskapen de hadde bruk for. Pedagogen Trine Kofoed (2012) tar for seg blant annet læringsbegrepet og hvordan læring skjer i barnehagen. Hun stiller spørsmål ved om barnehagepersonalet er mer opptatt av å legge til rette for aktiviteter enn vi er av læringens innhold. Hun mener at en aktiv pedagogrolle innebærer å være både en igangsetter og en viderefører og at en tilretteleggings-pedagogikk lett kan bli for passiv og uforpliktende. Med utgangspunkt i dette har vi spurt oss om hvorvidt vi fungerer mer som tilretteleggere enn som aktive pedagoger? Er det kanskje slik at rollen som tilrettelegger innebærer et behov for full kontroll over lærestoffet, mens en aktiv pedagogrolle åpner for kollektive læringsprosesser der alle kan være aktive medskapere av egen læring? I tillegg har vi sett at både barn og personale bruker ulike strategier for å lære. Noen av oss vet mye om hvordan vi best lærer, mens andre har et mer ubevisst forhold til det. Vi mener at for å kunne være en aktiv pedagog, må du vite noe om hvordan du selv tilegner deg kunnskap og du må på samme måte kunne kjenne igjen strategier barna har i sine læringsprosesser for å være både en god igangsetter og en god viderefører! 7

8 Mer enn omsorg Verden i dag er digital og barna må forholde seg til dette i hjemmet, barnehagen, i bilen osv. Skolens læreplaner definerer bruk av digitale verktøy som en av fem grunnleggende ferdigheter. Selv om veldig mange barn har tilgang på pc og internett, varierer bruken av disse sterkt fra husstand til husstand. Holdninger hos foreldre og andre voksne i barnas hverdag spiller også en rolle når det kommer til barnas digitale utvikling. Rammeplanen pålegger landets barnehager å bidra til utjevning av sosiale forskjeller og å motvirke forskjellsbehandling av kjønn. Dette gjelder i høyeste grad også når det kommer til digitale verktøy. Forskning utført av Forbrukeravdelingen i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet viser at gutter har betraktelig bedre kunnskaper enn jenter når det kommer til bruk av data. Jentene haler stadig innpå, men det er et godt stykke å gå før forskjellen er utjevnet (Yrvin, 2008). I tillegg viser en panelundersøkelse utført høsten 2011 at over en tredjedel av barna i undersøkelsen ikke bruker datamaskin eller trykkfølsomme skjermer hjemme (Gudmundsdóttir og Hardersen, 2012 s. 47). I en ny undersøkelse fra Medietilsynet 2012 er nettbrett/trykkfølsomme skjermer fortsatt et medium barn har liten tilgang til (30 %). Om vi i barnehagen legger til rette for det, kan vi bidra til en utjevning av forskjellene og å skape like vilkår også på dette området. Arbeidet med digitale verktøy i barnehagen handler dermed om mer enn barns digitale kompetanse i snever forstand. Vi har i prosjektperioden sett at interessen for arbeid med digitale verktøy varierer fra barn til barn og at interessen øker etter hvert som ferdighetene blir bedre. Det samme gjelder for personalet. Fokuset vårt har ikke primært vært internett, men vi har brukt nettet til å hente bilder og informasjon vi har hatt behov for eller som barna har vært opptatt av. Fokuset vårt har vært tydeligere i forhold til hvordan man kan bruke digitale verktøy til å presentere hverdagen i barnehagen: laget bildefortellinger, animasjonsfilmer, lydopptak, skrevet ut, skannet og arbeidet med digital tavle. Opplevelsene har så langt vært viktigere enn det å produsere ferdige presentasjoner. Ønsket vårt har vært å forske sammen med barna og vi har lett etter verktøy som fungerer godt for både barn og 8

9 personale. Ved hjelp av riktig verktøy til riktig tid, kan alles interesse for digitale verktøy fanges, uavhengig av kjønn og alder. Mer enn oppdragelse «Det er viktig å understreke at det ikke er de digitale verktøyene i seg selv som er interessante, men måten personalet i barnehagen bruker dem i sitt pedagogiske arbeid.» (Bølgan 2006) «Lisa og noen andre barn har lyst å spille bildelotto. De får et spill som kom året før med bilder av Omis (FORUT-aksjonen), Lisa var ikke begynt da dette var temaet, men forbinder det med Indrani, som er årets aksjonsjente. Barna begynner å skyve stolene bort til datamaskinen for å se på Indrani (filmen ble sist sett 2 måneder tidligere). Den voksne finner frem filmen og alle får se.» De digitale verktøyenes inntog i hus og hjem skaper muligheter og utfordringer tidligere generasjoner av foreldre og pedagoger ikke har måtte tatt stilling til. De fleste barn i Norge har tilgang på PC og internett i sitt eget hjem. I tillegg til PC, har også nettbrett og stadig mer avanserte mobiltelefoner med touch-skjerm gjort samhandlingen med slike verktøy mer intuitivt og naturlig. Digitale verktøy skal i følge Rammeplanen brukes som en naturlig del av alt barna gjør i barnehagen. De skal være mer enn verktøy man bruker i kraft av seg selv, de skal støtte opp og medvirke til å gjøre barnas danningsreise til en relevant og samfunnsnyttig danning. Gjennom å støtte opp under barnas naturlige nysgjerrighet, kreativitet og lærevilje, kan vi som pedagoger, foresatte og ansatte i barnehagen oppdra barna til å ta del i et samfunn som vil bli mer og mer avhengige av digitale verktøy ettersom de vokser opp. Spørsmålet er: Kan vi hjelpe dem? Har vi kunnskap, erfaring, vilje og ikke minst verktøy til å fremme slik kunnskap? 9

10 Mer en sosialisering «Jonas (14mnd) blir filmet i samspill med de andre barna på basen. Etterpå ser en voksen og Jonas på videoklippet sammen. Han blir veldig begeistret over å se seg selv i denne filmen og klapper på skjermen mens han ler. I ettertid har Jonas lært seg å selv hente frem dette videoklippet på basens PC. Det gjør han ofte når han får muligheten til det. Han setter seg godt til rette, smiler og klapper i hendene mens han følger med på skjermen.» Dagens barn møter seg selv på andre måter enn de fleste voksne har opplevd i sin egen barndom. Tidligere ble det gjerne tatt bilder ved velvalgte hendelser; julaften, bursdag, første skoledag og kanskje noen feriebilder. I dag møter barna seg selv på bilde eller film veldig mye oftere. Bilder tas i det ene øyeblikket, de kan betraktes og sendes ut på nettet via for eksempel sosiale medier i neste øyeblikk. Barna møter altså seg selv digitalt og møter deler av sin egen virkelighet gjennom digitale fremstillinger. Vi kan egentlig bare spørre oss om hvilken betydning dette vil ha i den enkeltes danningsprosess. Medietilsynet viser til at 21 % av barna som har deltatt i deres undersøkelse i 2012 har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer via internett. 5 % av de samme barna har sendt nakenbilder av seg selv og 30 % har sett at noen er slemme med eller mobber andre via internett. Undersøkelsen viser også at andelen øker med alder. (Medietilsynet, 2012, s ) Dersom det er slik at den digitale danningen er en tidkrevende prosess, mener vi det må være slik at også barnehagen gjør sitt for å snu denne utviklingen i ønsket retning. Det er viktigere enn noen gang å utvikle et bevisst og kritisk forhold til vår digitale virkelighet, men i barnehagen vil for eksempel godt dokumentasjonsarbeid forhåpentligvis være første steg i retning av slike holdninger. Vi mener også at pedagogisk dokumentasjon gjennom bruk av digitale verktøy kan være et bidrag til gode danningsprosesser for det enkelte barn og også bidra til å tydeliggjøre for barna at de er en viktig del av et større fellesskap. For å oppnå dette, er det viktig at barnehagen har en helhetlig plan for bruk av digitale verktøy og at det er sammenheng mellom denne planen 10

11 og barnehagens øvrige utviklingsarbeid. I vår barnehage ønsker vi, som nevnt, å bruke progresjonsplanen som planverktøy i denne sammenhengen. Hva har vi lært og hvilken betydning får det for videre arbeid i barnehagen? Gjennom prosjektet har vi brukt praksisfortellinger for å sette ord på vår praksis og for å sette fokus på hverdagssituasjoner. Alle i personalet har skrevet ned sine praksisfortellinger og presentert dem i mindre grupper på møtene våre. Det å lete etter fortellinger i hverdagen, sette ord på dem og deretter presentere dem for andre var nok uvant for de fleste da vi startet. Gjennom dette arbeidet har vi fått presentert mange ulike hendelser og situasjoner. Vi har reflektert over hver enkelt historie for å finne spor av danning og læring. Det har blitt utrolig mange spennende diskusjoner og vi i personalet har lært mye av dette. Det å bli oppmerksom på at helt alminnelige situasjoner i hverdagen kan åpne for danning og læring, har gjort at vi har fått en ny forståelse av det viktige arbeidet vi gjør. Vi har blitt mer ydmyke i forhold til viktigheten av den læringen som skjer i hverdagen. Vi har blitt mer oppmerksomme på og reflekterer oftere over situasjoner som finner sted i løpet av barnehagedagen. Vi er også blitt mer bevisste på å gripe fatt i de situasjoner som oppstår for å støtte opp om barnas dannings- og læringsprosesser. Med hensyn til bruk av digitale verktøy, har vi først og fremst lært at vi har mye å lære! Vi har vært innom mange mulige verktøy og gjort oss ulike erfaringer med dem fra base til base og fra barn til barn. Det har også blitt enda tydeligere at dersom barnehagen skal være en god arena for læring, krever det et personale som er tilstede, bevisste og lydhøre for læringsprosesser både inn i seg selv, i forhold til øvrig personale og ikke minst i forhold til barna vi til en hver tid arbeider sammen med. Digitale verktøy kan, når de blir brukt på en god måte, være en god innfallsvinkel til slike prosesser. For å oppnå dette, kan man ikke introdusere dem i kraft av seg selv, men som en integrert del av barnehagens pedagogiske arbeid. 11

12 Litteratur: Bølgan, Nina: (2006): Temahefte om IKT i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet. Gudmundsdóttir, Gréta Björk og Hardersen, Barbro: (2011): Småbarns digitale univers. 0 6 åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden Panelundersøkelse utført høsten. Senter for IKT i utdanningen. Kofoed, Trine: (2012): Forelesningen Barnehagen som lærings- og danningsarena på prosjektsamling Tromsø Kunnskapsdepartementet (2006) Kunnskapsløftet Fag og læreplaner i grunnskolen Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2011) [RPBH2011] Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Medietilsynet: (2010) Barn og digitale medier Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. Oslo: Medietilsynet. Medietilsynet: (2012) Barn og digitale medier Fakta om barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelse av digitale medier. Oslo: Medietilsynet. Sando, Svein (2012) Barna som robuste og empatiske IKT-aktører. En etikers betraktninger om utvikling av digital kompetanse i barnehagen. I: Jæger, Henriette og Torgersen, Jan Ketil (red): Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen, s Oslo: Universitetsforlaget. Undheim, Marianne (2011): Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen. Oslo: GAN Aschehoug

13 Yrvin, Ole (2008): Forbrukeravdelingen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemenetet: IKT og kjønn: Jentene tar innpå guttene. [sist besøkt ]. 13

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Skolen i digital utvikling Skolelederkonferansen på Lillestrøm 6. desember 2007 Nina Bølgan Førskolelærerutdanningen Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Me gjekk gjennom veggen på ekta!

Me gjekk gjennom veggen på ekta! Me gjekk gjennom veggen på ekta! SPOT 2015 seminar 16 v/ Grete Kristoffersen og Marianne Undheim www.kleppbhg.no Blogg: http://marianneundheim.blogspot.no Me gjekk gjennom veggen - på ekta! Digital teknologi

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Faglig forankring. i Pioner Barnehager

Faglig forankring. i Pioner Barnehager Faglig forankring i Pioner Barnehager Innhold: Faglig forankring i Pioner Barnehager: Faglig forankring i Pioner Barnehager...s3 Pedagogisk Dokumentasjon...s4 Barnemøter...s5 Samlingsstunden...s6 Turer

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR ESPIRA EVJE AVD. SKOGHOLTET HØSTEN 2013

HALVÅRSPLAN FOR ESPIRA EVJE AVD. SKOGHOLTET HØSTEN 2013 HALVÅRSPLAN FOR ESPIRA EVJE AVD. SKOGHOLTET HØSTEN 2013 1. Introduksjon av huset Skogholtet består av 4 avdelinger: 2 småbarnsavdelinger ( Nøtteliten og Voggestua) med 10 barn på hver avdeling i alderen

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Læring i alt for alle

Læring i alt for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Tiurkroken barnehage Læring Visjon: i alt for alle Læring i alt for alle 1 Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig

Detaljer

Sammen klatrer vi høyest

Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken barnehage Årsplan for 2016-17 Visjon: Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken Barnehage 1 Innledning Velkommen til nytt barnehageår i! Vi starter dette året som en 3 avdelings

Detaljer

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap Ås kommune Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner Sammen om kunnskap Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

PÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie

PÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie PÅ TUR MED DANNING KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie Avslutningskonferanse Barnehagen som lærings- og danningsarena 31.05.13 BAKGRUNN Erfaringer fra tidligere prosjektarbeider:

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan Barnehagesektoren. Nearegionen

Kompetanseutviklingsplan Barnehagesektoren. Nearegionen Kompetanseutviklingsplan Barnehagesektoren Nearegionen 2011-2013 Nearegionen er et samarbeid mellom kommunene Malvik, Klæbu, Selbu og Tydal. Regionen samarbeider om skole og barnehage. Oppsummering av

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage

2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage 2014/2015 ÅRSPLAN Elvestrand barnehage Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Barnehagen som lærings- og danningsarena... 4 - Lokal kvalitetsplan... 5 - Lek og vennskap... 6 - Barns medvirkning... 7 -

Detaljer

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011 ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011 Godkjent i samarbeidsutvalget 14.09.10. Vårt pedagogiske grunnsyn: Vi legger vekt på å ta utgangspunkt i hvert enkelt barn sitt ståsted, og skape en hverdag

Detaljer

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Innhold INNLEDNING... 4 TROMSØYA VEST BARNEHAGER... 4 Enhetens lederteam... 4 Personalet... 6 STYRINGSVERKTØY... 6

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2013 Holtålen Kommune 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring

Detaljer

Pedagogisk Årsplan 2015/2016

Pedagogisk Årsplan 2015/2016 Pedagogisk Årsplan 2015/2016 Danning Barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. I Løkebergstua får barn utfordringer,

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

IKT-plan for. Meråker, oktober 12.

IKT-plan for. Meråker, oktober 12. IKT-plan for Meråker, oktober 12. IKT- plan for Tollmoen barnehage IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I Rammeplan for barnehager står det blant annet at barn i barnehagen bør få oppleve

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2011-2012 Fugler

Grønt Flaggprosjekt 2011-2012 Fugler Grønt Flaggprosjekt 2011-2012 Fugler A Kort beskrivelse av prosjektet: Vi valgte å jobbe med dette prosjektet fordi fugler omgir oss overalt! I barnehagen har vi en fuglekasse på veggen med webkamera i,

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ÅRSHJULET. Godkjent SU 11.11.14 sak 22/14

ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ÅRSHJULET. Godkjent SU 11.11.14 sak 22/14 ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har pr. d.d. 29 plasser fordelt på 2 avdelinger. Mosvik barnehage

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2015

ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2015 ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2015 1. PRESENTASJON Søråsteigen barnehage er en av 7 kommunale barnehager i Ås kommune. Vi har alle en felles pedagogisk plattform som utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet i våre

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv.

Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv. BÆRUM KOMMUNE Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv. FAGOMRÅDENE Rammeplanen sier at hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Flere områder

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

"HVORDAN KAN PERSONALET ARBEIDE FOR AT BARNA SKAL EKSPERIMENTERE OG BLI NYSGJERRIGE PÅ DIGITALE VERKTØY?"

HVORDAN KAN PERSONALET ARBEIDE FOR AT BARNA SKAL EKSPERIMENTERE OG BLI NYSGJERRIGE PÅ DIGITALE VERKTØY? "HVORDAN KAN PERSONALET ARBEIDE FOR AT BARNA SKAL EKSPERIMENTERE OG BLI NYSGJERRIGE PÅ DIGITALE VERKTØY?" Rapport Fra utviklingsarbeid i perioden august 2009 til mai 2010 Fagområde: Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Årsplan Tislegård barnehage

Årsplan Tislegård barnehage Årsplan 2014-2015 Forord Vi har lagt bak oss et barnehageår med mange gode og faglige prosesser som vil følge oss inn i det nye barnehageåret. Dere vil derfor kjenne igjen mål og arbeidsmetoder fra forrige

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Sosiale medier i undervisningen

Sosiale medier i undervisningen Sosiale medier i undervisningen - En arena for læring? (Set of flat design illustration concepts for digital marketing and social media, 2015) En artikkel som tar for seg problemstillingen: Kan sosiale

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015 TYRIHANS : Evaluering av høsten 2015 Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser voksne Voksne vok Læringsmiljø Struktur Naturen Måltid Fysisk miljø Fysisk miljø Frokost Lunsj inne ute Frukt

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2012

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2012 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring side

Detaljer

BREIVIKA STUDENTBARNEHAGE

BREIVIKA STUDENTBARNEHAGE BREIVIKA STUDENTBARNEHAGE Foto: Senter for IKT i utdanningen/ingun A. Mæhlum ÅRSPLAN 2016-17 Innhold Barnehagens forutsetninger... 3 Barnehagens egenart... 3 Fokusområde 2016-17... 3 Kosthold og ernæring...

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid

«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid «MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid Kort om Bråtveit natur og kulturbarnehage Privat barnehage med plass til 36 barn Organisert i

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer