Rogaland, oktober 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rogaland, oktober 2003"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank,, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, SND Rogaland og LO Rogaland Rogaland, oktober 23 Utarbeidet av Asplan Viak

2 Innhold Vi tar pulsen på Rogaland side 3 Et unikt samarbeid side 3 Samlet vurdering side 4 Utviklingstrekk for norsk økonomi side 6 Nytt virkemiddelapparat for nyskaping og innovasjon side 7 Arbeidsmarkedet ved utgangen av september 23 side 8 Norsk petroleumsvirksomhet ved et veiskille side 1 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning side 12 Mekanisk industri og prosessindustri side 14 Øvrig industri side 16 Bygg og anlegg side 18 Primærnæringene side 2 Transport og kommunikasjon side 22 Offentlig forvaltning side 24 Offentlig og privat personlig tjenesteyting side 26 Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting side 28 Varehandel side 3 Hotell- og restaurantvirksomhet side 32 Kildehenvisninger side 34 Vi tar pulsen på Rogaland I tråd med vår filosofi om å være tett på næringslivet var ambisjonen å utvikle et barometer som belyser utviklingstrekk og fremtidsutsikter innen de ulike næringene med fokus på Rogaland. Vi er derfor svært tilfredse med at dette konseptet nå videreføres i samarbeid med andre. For å kunne fange opp endringer enda raskere er det positivt at barometeret nå blir gitt ut tre ganger i året. økt fra åtte i forrige utgave til elleve i denne. Fall i oljeinvesteringene ned mot 3 milliarder kroner per år etter 25 vil kunne føre til dramatiske konsekvenser for sysselsettingen i fylket vårt. Vi har derfor laget en spesialartikkel som belyser mulige utviklingsbaner for petroleumsnæringen og konsekvensene av disse. SpareBank 1 SR-Bank har gleden av å presentere konjunkturbarometeret for Rogaland, høsten 23. Ekstra hyggelig er det å presentere denne høstutgaven sammen med en rekke sentrale aktører i fylket. Det er nå to år siden SpareBank 1 SR-Bank ga ut det første konjunkturbarometeret i sin nåværende form. Forrige konjunkturbarometer ble gitt ut i juni i år. Da var situasjonen preget av stabil eller nedadgående aktivitet innen de fleste næringene. Selv om situasjonen fortsatt er vanskelig innen mange næringer, er det mye som tyder på at bunnen nå kan være nådd. Barometeret gir som tidligere en nærmere beskrivelse av situasjon og utviklingstrekk innen en rekke enkeltnæringer. For å kunne gå mer i dybden er antall næringer som omtales Vi håper at konjunkturbarometeret vil være interessant og nyttig. Det er vår ambisjon at materialet skal gi impulser i strategi- og budsjettarbeidet som de fleste er i gang med i disse dager. Stavanger, oktober 23 Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Et unikt samarbeid Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder ARNE-prosjektet Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder SND Rogaland Bjørn M. Stangeland Regionsdirektør NHO Rogaland Karl Bøe Skogen Direktør SND Rogaland Svein Fjellheim Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef Stavanger Hovedkontor for Rogaland Dette er det andre konjunkturbarometeret som er utarbeidet i et samarbeid mellom ARNE-prosjektet, Rogaland fylkeskommune, SND Rogaland,, LO Rogaland, NHO Rogaland og SpareBank 1 SR-Bank. Første utgivelsen kom i juni i år. Neste utgivelse kommer i januar 24 i forbindelse med NHOs orientering til Stortingsbenken. Rogaland er eneste fylket i Norge hvor et slikt bredt samarbeid er opprettet mellom sentrale aktører i arbeidslivet. Nå opplever vi stor interesse fra andre fylker som er interessert i å høre om Rogalandsmodellen. 3

3 Samlet vurdering Mye tyder på at næringslivet i Rogaland nå opplever at bunnen er nådd. Mange har vært gjennom en vanskelig periode og arbeidsledigheten i fylket har økt med 16 personer siden september i fjor. Det forventes at ledigheten vil kunne fortsette å stige frem mot årsskiftet, og at ledighetsnivået fortsatt vil være høyt første del av 24. Selv om framtidsutsiktene preges av forventninger om lysere tider ventes en eventuell konjunkturoppgang neste år å bli meget moderat. Utsiktene for petroleumsnæringen på litt lengre sikt gir grunn til bekymring. Økt produksjonsvekst i fastlandsøkonomien 2. kvartal tyder på at konjunkturbunnen for norsk økonomi kan være passert i løpet av forsommeren i år. Fortsatt nedgang i bedriftsinvesteringene gjør imidlertid at konjunkturoppgangen til neste år forventes å bli meget moderat. Den kommende oppgangen i økonomien vil først og fremst være drevet av et oppsving i husholdningenes etterspørsel. Kraftig rentenedgang og en normalisering av strømprisene gir husholdningene en betydelig forbedring i kjøpekraften. Høstens bedriftsundersøkelse i Rogaland tyder på at man i næringslivet også har en oppfatning av at bunnen kan være nådd. Mange rapporterer om redusert omsetning, bemanning og investeringer fra i fjor til i år, men at det forventes en økning fra i år til neste år. Forventningene om bedre tider må imidlertid ses i lys av de utfordringene Hotell- og restaurantvirksomhet store deler av næringslivet har vært gjennom de siste årene. Varehandel Bank, finans, eiendomsdrift og forretn. tj.yting Transport og kommunikasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Øvrig industri Mekanisk- og prosessindustri Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft og vannforsyning Bemanningsreduksjonene har ført til at arbeidsledigheten i Rogaland har økt med mer enn 16 personer fra september i fjor til september i år. I september var 8184 personer, eller 4, prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt ledige i fylket. Det forventes at det vil ta forholdsvis lang tid før en moderat konjunkturoppgang gir utslag i ledighetsstatistikken. Selv om situasjonen for næringslivet generelt sett ser noe lysere ut på kort sikt, er aktivitetsnivået innen oljesektoren på litt lengre sikt bekymringsfullt for vårt fylke. Etter 25 venter Oljedirektoratet at investeringene vil falle ned mot 3 milliarder kroner eller mindre per år. En slik rask nedtrapping kan medføre at minst 6 arbeidsplasser går tapt i vårt fylke. Disse beregningene er basert på den mest % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Vurdering av markedet neste år sammenlignet med i år (N=37) optimistiske utviklingsbanen. Med 4. oljerelaterte arbeidsplasser vil konsekvensene av den såkalte forvitringsbanen kunne bli dramatiske. I dette scenariet vil olje- og gassvirksomheten stagnere og være nær null etter 22. Ser man nærmere på petroleumsnæringen isolert sett, er oljeselskapene inne i en tid preget av omstrukturering og effektivisering. Flere store selskaper har gjennomført bemanningsreduksjoner i år og planlegger nye runder neste år. Bedriftsundersøkelsen tyder på at aktivitetsnivå og investeringer i næringen vil øke i året som kommer. Mekanisk industri har vært gjennom en utfordrende periode med tøffe rammebetingelser og store krav til omstilling og rasjonalisering. Halvparten av de som er med i høstens bedriftsundersøkelse har redusert sysselsettingen det siste året. I prosess- industrien har antall ansatte vært mer stabilt. En stor del av den mekaniske industrien venter fortsatt vanskelige tider, mens prosessindustrien ser ut til å være mer optimistisk. I øvrige deler av industrien i Rogaland viser høstens bedriftsundersøkelse en økende optimisme. Den negative utviklingen ser for mange ut til å snu. Mange opplever vekst allerede i år og flere venter bedre markedsutsikter og økt aktivitet neste år. Økt optimisme ellers i næringslivet og i befolkningen gir positive ringvirkninger. I bygge- og anleggsnæringen varierer aktivitetsnivå og ordresituasjon relativt mye mellom ulike aktører. Nivået på boligbyggingen i Rogaland er fortsatt høyt, men det ventes en svak nedgang neste år. Igangsetting av yrkesbygg ventes å avta noe neste år. Det er høy aktivitet innen anleggsmarkedet som følge av store prosjekter som Kårstø og Rogass. Aktivitetsnivået forventes fortstatt å være høyt til neste år. Det er imidlertid flere planlagte veiprosjekter i fylket som venter på en avklaring sentralt. Regionale myndigheter mener staten ikke følger opp sine langsiktige finansielle forpliktelser innen de regionale transportpakker. Staten binder seg ikke lenger enn et halvt år om gangen, og det oppstår delvis en kritisk mangel på sammenheng mellom plan og budsjett. Innen primærnæringene medfører høyere priser og økt etterspørsel etter laks forhåpninger om at krisen snart er over for oppdrettsnæringen. Store deler av fiskerinæringen vil imidlertid gå med underskudd som følge av dårlig fiske. Rasjonaliseringsprosessen innen jordbruket som har pågått over mange år fortsetter. Antall samdrifter øker og antall mottakere av produksjonstilskudd går ned. For transportsektoren fører endringer i anbudssystemet for kollektivtrafikk til nye rammebetingelser for store deler av næringen. Forventninger om økt handel medfører optimisme innen sjøtransport. Det ventes fortsatt nedgang i sysselsettingen innen post og distribusjon. Omorganisering innen offentlig forvaltning medfører økt aktivitet innenfor noen områder og nedgang innenfor andre. Flytting av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund gir nye statlige arbeidsplasser i fylket. Forsvaret øker aktiviteten og foretar store investeringer de nærmeste årene i Stavangerregionen. Skillet mellom bestiller og utfører i kommunesektoren gir stabil eller redusert bemanning i forvaltningen og økning i tjenesteproduksjonen. Innen offentlig og privat tjenesteyting forventes det vekst i helse- og sosialsektoren og i undervisningssektoren. Til tross for strammere økonomi for de fleste kommuner, opprettholdes investeringsnivået innen de fleste sektorer. Innen privat tjenesteyting bruker vi stadig mer penger på personlig velvære. Bank, finans og forsikring forventer stabilitet med hensyn til ansatte, omsetning og investeringer neste år. Innen IKT-konsulenttjenester forventes økt aktivitet blant annet som følge av virusangrepene tidligere i høst. Arkitektkontorene melder om bra tilgang på kortsiktige jobber, mens det er en viss usikkerhet knyttet til aktiviteten etter nyttår. Varehandelen er veldig optimistisk. Halvparten av de som svarte på høstens bedriftsundersøkelse venter økt omsetning til neste år. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) forventer en omsetningsøkning på 6, prosent innen detaljhandelen til neste år på landsbasis. Planer om nærmere 25 nye butikker og 1. kvadratmeter kjøpesenter på Jæren fører til skjerpet konkurranse om kundene. Økt aktivitet i næringslivet har ført til at hotellene i Rogaland har hatt en svak økning i antall overnattinger hittil i år sammenlignet med i fjor. På landsbasis har antall hotellovernattinger gått ned. Økningen i Rogaland kommer hovedsaklig innenfor yrkesrelaterte overnattinger. Til neste år forventes et fortsatt stabilt aktivitetsnivå innenfor hotell- og restaurantvirksomhet. Ved utgivelsen av forrige konjunkturbarometer, i juni i år, var situasjonen preget av stabil eller nedadgående aktivitet innen de fleste næringene. Selv om situasjonen fortsatt er vanskelig innen en del næringer, ser situasjonen generelt sett noe lysere ut enn for fire måneder siden. 4 5

4 Utviklingstrekk for norsk økonomi Nytt virkemiddelapparat for nyskaping og innovasjon Produksjonsveksten i fastlandsøkonomien i 2. kvartal i år tyder på at norsk økonomi har passert konjunkturbunnen. Konjunktur oppgangen neste år ventes imidlertid å bli meget moderat på grunn av fortsatt nedgang i bedriftsinvesteringene. Etter den svake utviklingen i første halvår i år, ser det ut til at de internasjonale konjunkturer bedrer seg. Detaljomsetningen viser at de amerikanske husholdningene fortsetter å øke forbruket. Endelig er det registrert økt ordretilgang i amerikansk industri. Det kan tyde på at nedgangen i investeringene er stoppet opp. En robust oppgang i amerikansk økonomi forutsetter en markert økning i investeringsaktivitet de kommende måneder. Utviklingen i euroområdet er imidlertid fortsatt svak. Velferdspolitiske omlegginger i store EU-land gjør at den europeiske økonomien er avhengig av drahjelp fra et globalt internasjonalt oppsving. Konjunkturbunnen er nådd for norsk økonomi Produksjonsveksten i fastlandsøkonomien i 2. kvartal i år tyder på at norsk økonomi passerte konjunkturbunnen i løpet av forsommeren i år. Produksjonsveksten hadde da holdt seg klart lavere enn trendveksten siden våren 2, noe som gir en varighet for denne konjunkturnedgangen på drøye tre år. Den kommende oppgangen i økonomien vil først og fremst drives av et oppsving i husholdningenes etterspørsel. Den kraftige rentenedgangen siden i fjor høst og normaliseringen av strømprisene gir husholdningssektoren en betydelig kjøpekraftsforbedring. Den sterke kronen bidro til at inflasjonstakten har falt markert gjennom 23 og ligger nå klart under målsonen for inflasjonsmålet. Svakere krone de siste måneder vil derimot bidra til økt prisvekst på importerte varer i tiden fremover. Mye tyder derfor på at en varig svekkelse av den norske kronen vil bidra til økt inflasjon og dermed bidra til en justering av rentenivået til neste år. På den annen side vil relativt høy ledighet og moderat lønnsvekst fremover hindre prisvekst og ny renteoppgang. Fortsatt nedgang i bedriftsinvesteringene er årsaken til at konjunkturoppgangen i norsk økonomi til neste år blir meget moderat. Investeringsnedgang skjer både i tjenesteytende næringer og i industrien. Flere år med sterk kostnadsvekst og svak lønnsomhet gjør at de fleste bedrifter satser på produktivitetsog effektivitetsforbedringer fremfor nyinvesteringer. Boliginvesteringen har falt siden slutten av 21 og fram til og med 1. halvår i år. Den sterke rentenedgangen og utviklingen i boligprisen siste måned indikerer at utviklingen snur til en markert vekst fra og med 4. kvartal i år. Utsikter til lavere ledighet neste år En moderat konjunkturoppgang slår sent ut i sysselsettingen og enda senere i ledighetsstatistikken. Etter flere år med høy lønnsvekst og svak lønnsomhet vil de fleste bedrifter fokusere på økt produktivitet og effektivitet. I første fase av et konjunkturomslag, vil økt etterspørsel og økt aktivitet gi produktivitetsvekst i de private fastlandsnæringer. Økt sysselsetting i 24 vil kunne skje i oljeklyngen og i enkelte tjenestenæringer. Arbeidsledigheten i øvrige sektorer forventes å øke resten av året og de første månedene i 24. Med en internasjonal konjunkturoppgang og fortsatt lav rente kan sysselsettingen igjen øke på bredere front først i annet halvår 24. F.o.m. 1.januar 24 vil Norvekst være statens viktigste instrument for utvikling av morgendagens næringsliv. For å kunne opprettholde det norske velferdsnivået vil evnen til innovasjon i næringslivet være avgjørende for å lykkes. Regjeringen vedtok 23. september 22 å legge fram en ny handlingsplan for en helhetlig innovasjonspolitikk i tilknytning til statsbudsjettet for 24. Dette innebærer økt fokus på innovasjon for å få til økonomisk vekst gjennom både gode rammebetingelser, direkte virkemidler og en kompetent brukerfront. bygging av nasjonale grenser og økt globalisering fører til at store deler av den arbeidskraftintensive industrien flytter til land med et vesentlig lavere kostnadsnivå enn det vi har i Norge. For å kompensere for dette er det viktig å satse på våre egne natur- og kompetansemessige fortrinn. Vi må utvikle oss der vi har styrke og konkurransekraft. Sentrale begreper i denne sammenheng er innovasjon og entreprenørskap. Innovasjon innebærer utvikling av nye produkter, ny teknologi, nye produksjonsprosesser eller organisasjonsformer for å skape økonomiske verdier. Hele poenget med innovasjon er at bedrifter, regioner eller til og med nasjoner gjennom endring skal oppnå større verdiskaping og vekst enn konkurrentene, for på den måten å trygge fremtiden. Entreprenørskap innebærer etablering av nye bedrifter samt knoppskyting ut fra etablerte bedrifter. Enhver bedrift i sterk framgang har sitt utspring i at noen i sin tid tok en dristig beslutning. Entreprenørskap forutsetter åpenhet, dristighet og vilje til å ta en kalkulert risiko når en beveger seg på nye områder. Norvekst representerer en sammenslåing av nåværende Statens næringsog distriktutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO). Hovedmålet for det nye virkemiddelapparatet er økt innovasjon i næringslivet over hele landet. Det skal prioritere sin virksomhet inn mot tre fokusområder: Forskning og kompetanseheving Idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen Internasjonalisering Sentrale oppgaver vil være: finansiering rådgiving og kompetansehevende tiltak nettverksbygging hjelp til norske bedrifter i utlandet Målgrupper: Entreprenører Unge bedrifter Innovasjonssystemer SMB med vekstambisjoner- og internasjonalt potensial Forskere og FoU-miljøer (også i bedrifter) Økt fokus på produktivitetsforbedringer og markedsutvikling vil stå sentralt, og kunnskapsinnholdet må øke. Vi må sørge for at de varer og tjenester som produseres har et kunnskaps- og teknologiinnhold som gjør dem konkurransedyktige i et globalt marked. Vi må være sterke på å utvikle kunnskap og teknologi i viktige næringsveier i vår region. Det mest effektive vil være å videreutvikle de livskraftige næringsmiljøene vi allerede har, samtidig som nye klynger også bør utvikles. Vi må tiltrekke oss utenlandske miljøer samtidig som de norske nærings- og investormiljøene må vitaliseres, både hjemme og ute. Det nye virkemiddelapparatet vil få en regional forankring tilsvarende nåværende SND-kontor i Rogaland. De oppgavene som til nå har vært ivaretatt av fire ulike organisasjoner vil bli samlet og forvaltet gjennom det nye distriktskontoret. Et lokalt styre vil bli oppnevnt av den nye organisasjonens hovedstyre. I tillegg til dette vil Norges Forskningsråd ansette en regional representant, med arbeidsplass ved det nye distriktskontoret, som dermed også vil være inngangsdøren for all bedriftsrettet FoU i fylket. Forhåpentligvis vil en slik løsning gjøre livet enklere for både næringsliv og samarbeidspartnere. 6 7

5 Arbeidsmarkedet ved utgangen av september 23 Arbeidsledigheten i Rogaland er fortsatt stigende og den øker mest i sør-rogaland. Ledigheten i september gikk riktignok ned i forhold til august, men sammenlignet med september i fjor økte antall helt arbeidsledige mer i Rogaland enn i landet ellers 24 prosent i Rogaland mot 21 prosent i landet totalt. I de siste månedene er det registrert størst økning blant yngre arbeidssøkere under 3 år. Dette er for en stor del ungdom som er ferdig med utdanning og søker arbeid for første gang. Langtidsledigheten øker noe mindre enn gjennomsnittet i fylket. Det er fortsatt størst ledighetsøkning innen yrkesgruppen industri sammenlignet med samme måned i 22. Det er også stor prosentvis økning innen yrkesgruppene administrativt- og humanistisk arbeid, transportarbeid, bygge- og anleggsarbeid og merkantile yrker. sin prognose for utviklingen i arbeidsledigheten signaliserer at vi får en fortsatt økning i ledigheten utover høsten og vi må også regne med et høyt ledighetsnivå i første del av 24. Regionalt er det fortsatt høyere arbeidsledighet i nordfylket enn det er i sør, men det er særlig byregionene i nord og sør som har høyest arbeidsledighet i fylket. Haugesund har høyest ledighet med 5,5 prosent helt ledige og Stavanger har 5, prosent. Til sammen står disse to byene for nesten halvparten av ledigheten i Rogaland (47 prosent). I september var 8184 personer, eller 4, prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt ledige i fylket. Sammenlignet med september 22 har ledigheten økt med 24 prosent. På landsbasis var personer, eller 3,9 prosent av arbeidsstyrken, helt ledige i september. Dette er en økning på 21 prosent sammenlignet med september 22. Vi ser at ledigheten i Rogaland i september økte mer enn landsgjennomsnittet. I september var det i Rogaland registrert en tilgang på 123 ledige stillinger, noe som utgjør en reduksjon på 228 stillinger (16 prosent) sammenlignet med samme måned i 22. Akkumulert hittil i år er det registrert ledige stillinger i fylket. Det er 5892 (31 prosent) færre enn på samme tid i fjor. Det bekrefter også at vi kan vente høyere arbeidsledighet i tiden fremover. Helt ledige og antall på ordinære arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. September 23 Kommune Kvinner Menn Totalt I prosent av Endring fra arb.styrken forrige mnd Ett år tidl. Stavanger , % Randaberg , % Finnøy ,5 % Rennesøy ,9 % -8 8 Kvitsøy 4 4 1,6 % -1 Sola ,6 % 1 52 Sandnes ,2 % Gjesdal ,2 % Time ,4 % Hå ,9 % Klepp ,7 % Eigersund ,8 % Sokndal ,6 % Lund ,4 % 5 1 Bjerkreim ,5 % -7 4 Forsand ,5 % 3-2 Hjelmeland ,3 % -4 Strand ,8 % 8 37 Sauda ,8 % -1-1 Suldal ,8 % -4 3 Haugesund ,5 % Utsira ,8 % 1-1 Vindafjord ,9 % Tysvær ,9 % 2 Ølen , % Sveio (Hordaland) , % -8 3 Karmøy ,2 % Bokn ,4 % 3 6 Kilde: Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. September Østfold Akershus Oslo Hedmark land Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Kilde: Arbeidsledige fordelt på yrkesbakgrunn Det var ved utgangen av september 31 prosent flere arbeidsledige med bakgrunn fra industriarbeid sammenlignet med samme tid i fjor. Ledigheten har økt mest blant elektrikere, sveisere, platearbeidere og bilmekanikere. I samme periode øker også arbeidsledigheten innen merkantile yrker, administrativt og humanistisk arbeid og bygg og anlegg. Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt etter yrke (fylkes- og landstall). September Bygge- og anleggsarbeid Industriarbeid Servicearbeid Transportarbeid Merkantile yrker Handelsarbeid Adm. og humanistisk arbeid Naturvitenskapelige yrker Helse, pleie og omsorg Undervisningsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Totalt Kilde: Landet Rogaland Bygge- og anleggsarbeid har i Rogaland høyest ledighet i prosent av arbeidsstyrken. Deretter følger industriarbeid, servicearbeid, transportarbeid og merkantile yrker. Yrkesgruppene industriarbeid, handelsarbeid, naturvitenskapelige yrker og jordbruk, skogbruk og fiske har alle lavere ledighetsprosent enn landsgjennomsnittet, mens de øvrige har høyere ledighetsprosent enn landet ellers. Arbeidsledighet fordelt på fylke Arbeidsledigheten øker i alle landets fylker. I september var veksten størst i Akershus og Vestfold (35 prosent i begge fylker), Sogn og Fjordane (32 prosent) og Møre og Romsdal (31 prosent). Nord- Trøndelag hadde i september lavest vekst i arbeidsledigheten med en økning på 8 prosent. I Rogaland var veksten i ledigheten 24 prosent fra september i fjor til september 23. I landet totalt var økningen 21 prosent. I prosent av arbeidsstyrken er det flest helt arbeidsledige i Finnmark (5,3 prosent) og Oslo (5,1 prosent). Rogaland har et ledighetsnivå på 4, prosent. Landsgjennomsnittet var ved utgangen av september 3,9 prosent. Langtidsledighet I september var 2513 personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en økning på 457 personer (22 prosent) sammenlignet med september 22, men det er en reduksjon på 86 personer i forhold til forrige måned. Langtidsledighet representerer en av de største utfordringene for og målgruppen blir fulgt opp spesielt gjennom innkalling og samtaler for å finne individuelle løsninger for den enkelte som kan føre tilbake til jobb. Arbeidsledighet etter kjønn, alder og utdanning Arbeidsledigheten øker mer for menn enn for kvinner. Dette skyldes at ledigheten øker mest innen typisk mannsdominerte yrker som industri og bygg og anlegg. Sammenligner vi september tallene med samme måned i fjor er det nå 3 prosent flere menn og 17 prosent flere kvinner som er arbeidsledige i Rogaland. Det er økt ledighet innen alle aldersgruppene. Blant menn øker ledigheten mest i aldersgruppen mellom 2 og 24 år (39 prosent), men også i aldersgruppen år har det vært en forholdsvis stor økning (32 prosent). Blant kvinner har ledigheten økt mest for de i aldersgruppen 4 49 (29 prosent) og 2 24 år (22 prosent). På landsbasis øker arbeidsledigheten mest for personer med inntil 4 års høyere utdanning (28 prosent) og de som har avsluttet utdanning fra videregående skole (26 prosent). Deltakere i ordinære arbeidsmarkedstiltak Ved utgangen av september var i overkant av 1 personer i Rogaland deltakere i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Dette er en økning på 48 prosent i forhold til samme tid i fjor. legger opp til en betydelig økning i antall tiltaksdeltakere utover høsten. Det er en prioritert oppgave for å bruke tiltaksmidlene mot de målgruppene som har størst behov for bistand til å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette vil særlig si langtidsledige- og yrkeshemmede arbeidssøkere. Permitterte Tallet på permitterte viser fortsatt en kraftig økning, men sammenlignet med tallene fra forrige konjunkturbarometer, som viste en økning fra mai 22 til mai 23 på hele 19 prosent, er situasjonen likevel moderert. Ved utgangen av september 23 var det registrert 726 helt permitterte i Rogaland, som tilsvarer en økning på 91 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det er fortsatt innen bygg og anlegg og deler av industrien at økningen er sterkest. I september var det økning i antall permitterte i alle fylker. Veksten i antall permitterte var størst i Sør-Trøndelag (13 prosent), Vestfold (97 prosent) og Rogaland (91 prosent). Landsgjennomsnittet var i september 51 prosent. I prosent av arbeidsstyrken er det flest permitterte i Finnmark, der 1,3 prosent av arbeidsstyrken nå er helt permitterte. I Rogaland var,4 prosent av arbeidsstyrken i september helt permitterte. vis endring i antall permitterte fordelt på fylke. September 22 september Østfold Akershus Oslo Hedmark land Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Kilde: Yrkeshemmede Det er ved utgangen av september registrert 59 yrkeshemmede ved i fylket. Dette er en økning på 113 personer i forhold til forrige måned, og det er en økning på 33 personer (6 %) i forhold til september 22. Veksten i antall yrkeshemmede synes å flate ut. 8 9

6 Spesialtema: Norsk petroleumsvirksomhet ved et veiskille Olje- og gassvirksomheten er ved et veiskille og står overfor store utfordringer. Næringen står i fare for å stagnere og kan i verste fall gå mot null i 22. Med 4. ansatte innen denne næringen vil konsekvensene for Rogaland kunne bli dramatiske. Næringen etterlyser endrede rammebetingelser og tilgang til prospektive letearealer. Dette er helt nødvendig for å øke aktiviteten og sannsynligheten for nye funn. Alle tidligere produksjonsprognoser har vist avtakende produksjon i framtiden. Historien har vist at man stort sett har vært i stand til å heve produksjonen slik at negative prognoser ikke har slått til. Et betimelig spørsmål er om dette ikke vil være tilfelle denne gangen også. Svaret er, i følge næringens samarbeidsprosjekt Kon-kraft, et klart nei. Funnraten på norsk sokkel har de siste fem årene vært meget lav og leteaktiviteten har vært historisk lav de siste to årene. Interessen for de norske lisensrundene har vært betydelig lavere enn tidligere år. Det kan se ut som om norsk sokkel er i ferd med å miste sin konkurransekraft. I tillegg er størrelsen på de funn man gjør betydelig mindre enn tidligere. Hvis det ikke settes inn tiltak kan petroleumsvirksomheten være på god vei inn i en forvitringsbane. To utviklingsbaner For å beskrive to mulige utviklingsforløp for petroleumsvirksomheten i årene som kommer har regjeringen skisserer to scenarier, kalt Forvitringsbanen og Den langsiktige utviklingsbanen. I Forvitringsbanen klarer man ikke å utvikle nye, større ressurser fra norsk sokkel enn det man i hovedsak får fra de investeringer og utbygginger som allerede er foretatt. I et slikt scenario vil olje- og gassvirksomheten stagnere og være nær null etter 22. Den langsiktige utviklingsbanen innebærer derimot økt påvisning av ressurser, mer effektiv ressursutnyttelse og en økt produksjon. Forskjellen mellom de to utviklingsbanene er svært stor, både i form av produksjon, inntekter for staten, verdiskaping og ringvirkninger for det norske samfunnet. Differansen i verdiskaping er beregnet til å være 2-4 milliarder kroner de neste 5 år, avhengig av oljepris og dollarkurs. 3 Millioner Sm o.e Produksjonsprofiler for norsk sokkel Den langsiktige utviklingsbanen Forvitringsbanen Årlig produksjon av olje, gass og NGL. Kilde: OED Om man lykkes med å nå Den langsiktige utviklingsbanen, vil være avhengig av en rekke forhold. Utviklingen i olje- og gassmarkedet, strukturelle endringer i oljebransjen, ny teknologi, miljøutfordringer, evne og vilje til å lete etter og påvise nye ressurser vil være viktige faktorer. I tillegg etterlyser næringen en målrettet olje- og gasspolitikk. Investeringene synker Etter 25 venter Oljedirektoratet et betydelig fall i investeringene, ned mot 3 milliarder kroner per år eller mindre. (SSB) har utført en analyse av fremtidige investeringer i petroleumsvirksomheten basert på de to utviklingsbanene skissert av Olje- og energidepartementet. Disse viser at en rask nedtrapping vil få store sysselsettingskonsekvenser. Selv den mest positive utviklingsbanen medfører dramatisk fall i industrisysselsettingen i Norge mot 28. De mest oljerelaterte delene av industrien vil oppleve sterkest nedgang. I Forvitringsbanen faller sysselsettingen ytterliggere og blir utbetydelige om femten år. For Rogaland som har rundt 4. sysselsatte innen næringen, vil konsekvensene kunne bli dramatiske. Figuren nedenfor viser endringene i industrisysselsettingen fra 21-28, med utgangspunkt i Den langsiktige utviklingsbanen, som er den mest optimistiske. Rogaland Aust-Agder Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Buskerud Vest-Agder Nord-Trøndelag Vestfold Telemark Troms Nordland Østfold Sør-Trøndelag Akershus land Finnmark Hedmark Oslo Beregnet endring i sysselsetting i industrien basert på Den langsiktige utviklingsbanen Kilde: SSB Industrisysselsettingen i Rogaland vil i beste fall reduseres med nesten 17 prosent i perioden. Dette innebærer at hele 6 arbeidsplasser kan gå tapt i vårt fylke. Dette er et forsiktig estimat, da man ikke tar hensyn til virkningene av en svekket kunnskapsklynge. I Forvitringsbanen er nedgangen betydelig større. Leteaktiviteten er lav, investeringene vil falle til det halve i løpet av 4-5 år og oljeproduksjonen er avtagende. Dette er bekymringsfullt og betyr tap av arbeidsplasser, tap av kompetanse og lavere verdiskaping i Norges viktigste næring, dersom det ikke gis nye vekstimpulser. Den utvikling vi nå ser, kommer alt for tidlig. En samlet petroleumsklynge påpeker at den negative utviklingen kan og må snus. Norsk sokkel byr fortsatt på enorme muligheter, men realiseringen av disse betinger betydelige endringer i næringens rammebetingelser. Finn Roar Aamot, Administrerende direktør Oljeindustriens Landsforening En moden norsk sokkel skaper nye utfordringer Utfordringen for norsk sokkel og oljeindustrien er å sikre framtidig effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene, samtidig som aktivitetsnivå og lønnsomhet begynner å falle. Dette innebærer å: øke produksjonen fra felt som allerede er i produksjon påvise og utvikle mindre felt i tilknytning til eksisterende infrastruktur øke leteaktiviteten på nytt areal for å finne og utvikle nye felt bevare en sterk norsk leverandørindustri og petroleumsklynge Utfordringen når det gjelder eksisterende felt er å utvinne størst mulig grad av petroleumsforekomstene i feltene, ved stadig å finne nye teknikker for å øke utvinningen og holde kostnadene nede. Tiltak for å øke utvinningsgraden er tidskritiske, fordi en del av feltene nærmer seg tidspunkt for nedstengning. Det er bred enighet om at det er nødvendig å utnytte eksisterende infrastruktur for å realisere størst mulig andel av ressursene. Det er bare på denne måten at små felt kan bli drivverdige. En slik utnyttelse av infrastrukturen er i mange tilfeller også tidskritisk, da mange hovedfelt er i ferd med å stenges. Norsk sokkel opplever en stadig sterkere konkurranse om oljeselskapenes interesse, fordi områder som tidligere ikke var tilgjengelig, nå er åpnet for internasjonale oljeselskaper. Oljeselskapenes lønnsomhet av investeringer på norsk sokkel er i ferd med å gå ned. Det anses som en stor utfordring å få de beste oljeselskapene til å satse videre på norsk sokkel. Kon-kraft skisserer tre hovedgrupper av virkemidler som er særlig relevante: Nye arbeidsformer/driftsmodeller inkludert større mangfold av aktører Mer effektiv implementering av teknologi Bedre rammebetingelser, inklusive endringer i skattesystemet Næringen selv anbefaler målrettede skatteinsentiver fra myndighetene og tilgang på prospektive letearealer for å sikre økt verdiskaping og god ressursforvaltning. 1 11

7 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning Petroleumsnæringen er inne i en tid preget av omstrukturering og effektivisering. Flere store selskaper har gjennomført bemanningsreduksjon i år og planlegger nye runder neste år. Bedriftsundersøkelsen tyder på at aktivitetsnivå og investeringer i næringen vil øke i året som kommer. Innen kraft- og vannforsyning er det stor variasjon med hensyn til aktivitetsnivå og investeringer. Oljeutvinning og bergverksdrift Det var 11.4 sysselsatte innen oljeutvinning og bergverksdrift i Rogaland ved utgangen av 22. Av disse var 1.7 innen utvinning av råolje og naturgass, som omfatter oljeselskap og serviceselskap (tjenester tilknyttet oljeog gassvirksomheten). Høstens bedriftsundersøkelse omfatter 21 bedrifter innen oljeutvinning og bergverksdrift, hvorav halvparten har mer enn 25 ansatte. 35 prosent av de som har svart har hatt en økning i omsetningen fra i fjor til i år. 3 prosent har hatt en nedgang både i omsetning og i antall ansatte. Andelen som har gjennomført bemanningsreduksjon er størst blant de store bedriftene. Det er et stort kostnadsfokus i næringen og flere tiltak gjennomføres for å øke lønnsomheten. Når det gjelder investeringer oppgir 4 prosent at de har hatt en økning fra i fjor til i år. For 15 prosent av bedriftene har økningen vært på mer enn 1 prosent. Bare 1 prosent har hatt en nedgang i investeringene. Oljedirektoratet har i det seneste ressursregnskapet i mai 23 estimert de totale ressursene til å utgjøre 12,8 milliarder Sm 3 oljeekvivalenter (o.e.). Andelen ressurser som til nå er produsert og utbygget utgjør drøyt halvparten av de totale ressursene. Oljedirektoratets forventninger til gjenværende ressurser ble i den siste rapporten betydelig redusert i forhold til tidligere anslag. Til tross for anslaget om fortsatt betydelige ressurser på norsk sokkel, er det i mange år blitt produsert mer olje enn det i samme periode har blitt gjort av nye funn på norsk sokkel. De siste to årene er det også produsert mer gass enn det som er kartlagt i nye funn. I 23 er det ifølge Oljedirektoratet forventet en økning i investeringene på 15 prosent. Dette skyldes pågående utbygginger, økte investeringer i landanlegg og økte modifikasjoner. Utbyggingen av Snøhvit, samt eventuell utbygging av Ormen Lange, vil bidra til at investeringene vil forbli relativt uforandret til 25, for deretter å falle markert. Fremtidsutsikter Olje- og gassnæringen i Norge og internasjonalt er i kontinuerlig forandring. De siste årene har endringene vært spesielt store blant de internasjonale oljeselskapene. Parallelt foregår det også betydelige endringer i leverandørindustrien. De viktigste drivkrefter i utviklingen av leverandørindustrien er ny teknologi og anvendelse av denne. Trendene som skjer innen næringen er: Allianser, oppkjøp og fusjoner Økt etterspørsel etter totalleveranser (hele produksjonssystemer) Spesialisering innen et segment eller innen noen få produkter og tjenester Økende behov for egen teknologiutvikling Endrede samarbeidsformer mellom leverandører og oljeselskap Økt internasjonalisering Dette vil resultere i at næringen endres over tid, både teknologisk og strukturelt. I den siste bedriftsundersøkelsen svarer 9 prosent av bedriftene at de venter stabil eller økende omsetning neste år. Hele 4 prosent venter en økning. Det er størst optimisme blant de små selskapene. De fleste bedriftene med over 25 ansatte venter stabil omsetning neste år. Bildet er ikke like positivt når det gjelder antall ansatte. 25 prosent av bedriftene venter reduksjon i bemanningen neste år. Andelen er størst blant de største selskapene. Fire av de ti største bedriftene (med mer enn 25 ansatte) planlegger redusert bemanning. Prosessen med omstrukturering og effektivisering ser ut til å forsette også neste år. Ingen av de store selskapene planlegger flere ansatte neste år. 45 prosent av bedriftene venter et bedret resultat neste år enn i år. Til tross for at en stor andel av bedriftene har økt investeringene fra i fjor til i år, planlegger en tredel av bedriftene økte investeringer neste år. 15 prosent vil redusere investeringsnivået. Det er flest store bedrifter som vil øke investeringene Ansatte Oljeutvinning Omsetning Investeringer Vurdering av neste år sammenlignet med inneværende år (N=2) På lenger sikt står næringen overfor store utfordringer. Etter 25 forventes et betydelig fall i investeringene. Dette vil få store ringvirkninger for leverandørindustrien. Selv i det mest positive scenariet som OED har skissert, ventes antall sysselsatte å bli betydelig redusert i årene som kommer. Dette vil særlig slå ut i Rogaland. Kraft- og vannforsyning Kraft- og vannforsyning sysselsatte 1315 personer ved utgangen av fjoråret. Høstens bedriftsundersøkelse omfatter ni bedrifter innen denne næringen. Av disse er det ingen som venter nedgang i bemanningen neste år. Bedriftene svarer svært ulikt med hensyn til utvikling i omsetning og investeringer. Det er nesten like mange som venter oppgang som nedgang neste år. Lyse er som kjent inne i et år med ekstraordinært store investeringer knyttet til deres satsing på gass. Investeringene kommer i år opp i 7 millioner kroner. Omstrukturering og effektivisering i ConocoPhillips Siv Oftedal, kommunikasjonsdirektør, ConocoPhillips Norge I følge handelsdirektør Ole Gabrielsen i Lyse er fyllingsgraden i magasinene 1. oktober lavere enn på samme tid i fjor og langt lavere enn normalt for årstiden. Med normale værforhold venter Lyse likevel ikke at situasjonen denne vinteren skal bli like anstrengt som i fjor. Strømprisene vil likevel mest sannsynlig være relativt høye en god tid fremover. Sannsynligheten for at vi vil få de store prissjokkene som i fjor er liten. Strømprisen til forbruker inklusiv avgifter de siste 52 ukene har i gjennomsnitt ligget på 55 øre pr kilowatt time. Det neste året vil trolig prisen ligge rundt 5 øre. Ett av selskapene som har gjennomført bemanningsreduksjoner er ConocoPhillips Norge. I løpet av 23 og første halvår av 24 vil selskapet redusere bemanningen med rundt 15 årsverk. Dette er delvis et resultat av en konsolidering av selskapets virksomheter i Norge og England som ble gjennomført i sommer, og delvis et resultat av strukturelle endringer og implementering av mer effektive driftsmetoder og ny teknologi offshore. En stor del av den totale bemanningsreduksjonen blir derfor tatt ut offshore. Alle som slutter går frivillig. De fleste er over 57 år og går ut i førtidspensjon. Etter 1. kvartal 24 vil selskapet ha rundt 164 ansatte i Norge

8 Mekanisk industri og prosessindustri Mekanisk industri har vært gjennom en utfordrende periode med tøffe rammebetingelser og store krav til omstilling og effektivisering. Halvparten av de som er med i høstens bedriftsundersøkelse har redusert sysselsettingen det siste året. I prosessindustrien har antall ansatte vært mer stabilt. En stor del av den mekaniske industrien venter fortsatt vanskelige tider, mens prosessindustrien ser ut til å være mer optimistisk. Mekanisk industri og prosessindustri sysselsatte 17.3 personer i Rogaland ved utgangen av 22. Av disse var sysselsatt i mekanisk industri (produksjon av maskiner og utstyr) og 445 innen prosessindustrien (produksjon av metallvarer). Over halvparten av industrisysselsettingen i fylket er innen mekanisk- og prosessindustri. Styrket kronekurs og redusert rente har gitt teknologiindustrien lysere utsikter. Endrede rammebetingelser har gjort at situasjonen har blitt bedre i følge Teknologibedriftenes Landsforening (TBL). Sommeren 22 varslet 6 prosent av TBLs medlemsbedrifter at de vurderte utflagging. I sommer var signalene langt mer optimistiske. Utvikling det siste året Høstens bedriftsundersøkelse omfatter 36 bedrifter innen mekanisk- og prosessindustri. 2 av disse bedriftene har mer enn 1 ansatte. Bedriftenes svar bærer preg av at industrien har hatt et vanskelig år med store omstillinger. En tredel av bedriftene som har svart, har opplevd nedgang i omsetningen og i antall ansatte det siste året. Det er en like stor andel som har hatt omsetningssvikt innen mekanisk industri som i prosessindustrien. Når det gjelder bemanning er bildet litt annerledes. Det er en betydelig større andel av de mekaniske verkstedene som har gjennomført kutt i arbeidsstokken enn i prosessindustrien. Halvparten av de mekaniske bedriftene har redusert antall ansatte det siste året. I følge tall fra har det vært en svært negativ ledighetsutvikling innen flere industrifag. Blant sveisere, platearbeidere, industrimekanikere og hjelpearbeidere (ufaglærte industriarbeidere) har antall helt ledige og permitterte økt med til sammen 44 prosent (165 personer) fra august i fjor til august i år. Økningen har vært størst blant platearbeidere. Antall Sveisere Arbeidsledige og permitterte Industrimekanikere Platearbeidere August 22 Kilde: Ufaglærte hjelpearbeidere August 23 Fremtidsutsikter Høstens bedriftsundersøkelse viser at nesten 85 prosent av bedriftene som er med i undersøkelsen venter stabilitet eller økning i antall ansatte det neste året, sammenlignet med inneværende år. 15 prosent av bedriftene venter en nedgang. Blant de største bedriftene, dvs de med mer enn 1 ansatte, venter de fleste et stabilt nivå på antall ansatte. Over 5 prosent av bedriftene innen mekanisk- og prosessindustri venter økt omsetning, mens rundt 25 prosent tror det blir et stabilt nivå neste år. Det er liten variasjon mellom de store og små bedriftene. Rundt halvparten av de med over 1 ansatte venter økt omsetning neste år. Bedriftene venter ikke en tilsvarende økning i ansatte. Over 9 prosent av bedriftene som er med i undersøkelsen venter økte investeringer neste år. Dette kan være et tegn på optimisme i denne delen av industrien. Det kan imidlertid også være et uttrykk for at investeringene har ligget på et lavt nivå den siste tiden, og at det derfor er et behov for opprustning. Prosessindustrien er mer optimistisk enn den mekaniske industrien. Nesten 7 prosent av bedriftene innen prosessindustri venter økt omsetning, og nesten 4 prosent venter økning i antall ansatte. Det franske konsernet Eramet har besluttet å satse langsiktig på produksjon ved de norske verkene i Sauda og i Porsgrunn. Konsernet legger ned produksjonen ved verket i Boulogne i Frankrike. Dette er, i følge informasjonsdirektør ved Eramet Bernt Jarle Dolmen, et resultat av at bedriften har jobbet med interne forbedringer, samtidig som norske rammebetingelser er blitt endret. Beslutningen får imidlertid ikke noen betydning for bemanningen. Verket i Sauda har en toårsplan der bemanningen skal reduseres til 2 ansatte innen utgangen av 24. Denne planen kommer til å fortsette. Produksjonen av Silliko-mangan skal avsluttes og verket skal nå bare produsere HC- og MCprodukter. Mekanisk industri er mer avventende med hensyn til utsiktene til neste år, enn prosessindustrien. Det er 4 prosent innen mekanisk industri som venter økt omsetning og bare 1 prosent som venter økt antall ansatte. De fleste venter en stabil bemanning i året som kommer. Kverneland Klepp er en av de bedriftene som har måttet redusere aktiviteten sin det siste året. Ekstreme værforhold i Europa og usikre rammebetingelser for europeiske bønder har gjort at etterspørselen etter landbruksredskaper er redusert. I følge adm. dir. Leif Helge Eriksen er bedriften i gang med å redusere antall ansatte med 75 årsverk, som følge av den reduserte aktiviteten. Kverneland Klepp eksporterer 95 prosent av sin produksjon og vil etter bemanningsreduksjonen sysselsette 52 personer. 16 av de 36 bedriftene innen mekaniskog prosessindustri som er med i undersøkelsen oppgir at mer enn halvparten av omsetningen er relatert til oljevirksomheten. Dette omfatter både små og store bedrifter. Over 6 prosent av de oljerelaterte bedriftene venter økt omsetning neste år, sammenlignet med inneværende år. Det er bare én bedrift som venter redusert omsetning. Det er altså en større optimisme med hensyn til neste år innen den offshorerelaterte industrien i fylket enn innen den landbaserte. Optimisme i Egersund Det er først på lengre sikt det ventes nedgang i dette markedet. 8 Håken Skogly, administrerende direktør, Aker Kværner Oil & Gass Aker Kværner Oil & Gass i Egersund har vært gjennom et litt spesielt år. Vi har hatt mindre aktivitet på verkstedet i Egersund, mens mer arbeid har foregått offshore. Det neste året ser veldig bra ut. Bedriften har nok arbeid for hele neste år og litt ut i 25. Det er imidlertid viktig å få inn nye oppdrag som sikrer driften på lengre sikt. Under forutsetning av at de planlagte feltene faktisk blir bygd ut, er det flere interessante prosjekter på gang. Endringer av skatteregimet og tilgang på nye utbyggingsområder er viktige virkemidler for å sikre langsiktighet på norsk sokkel Mekanisk- og prosessindustri Ansatte Omsetning Vurdering av neste år sammenlignet med inneværende år (N=36) Investeringer 14 15

9 Øvrig industri Bedriftsundersøkelsen viser en økende optimisme i industrien i Rogaland. Den negative utviklingen ser for mange ut til å snu. Mange opplever vekst allerede i år og flere venter bedre markedsutsikter og økt aktivitet neste år. Økt optimisme ellers i næringslivet og i befolkningen gir positive ringvirkninger. Industrien i Rogaland sysselsatte 31.2 personer ved utgangen av 22. Av disse er 17.3 tilknyttet mekanisk- og prosessindustri, mens de øvrige 13.9 jobber i andre deler av industrien. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er betydelig i fylket med en sysselsetting på 526 personer. Grafisk industri er også stor med 229 ansatte. Høstens bedriftundersøkelse omfatter 82 industribedrifter innenfor øvrig industri. Her inngår produksjon av nærings- og nytelsesmiddel (15), tekstil og lærvare (1), trevare (13), treforedling og grafisk (18), petroleum og kjemisk (11) og annen industriproduksjon (15). Det er mange små og mellomstore bedrifter i denne næringen. En tredjedel av bedriftene har mellom 21 og 1 ansatte. Bare 1 prosent har mer enn 1 ansatte. Bedriftsundersøkelsen viser at nesten halvparten av bedriftene innen øvrig industri har økt omsetningen det siste året, mens nesten 2 prosent har hatt en nedgang i forhold til fjoråret. 8 prosent av de som har svart oppgir at bemanningen er økt eller har vært stabil det siste året. Mest positiv utvikling har det vært innen trevareproduksjon og innen petroleumog kjemisk produksjon. Her er det ingen som har hatt redusert omsetning. Når det gjelder fremtidsutsiktene er de fleste optimistiske. Hele 5 prosent venter økt omsetning i 24, sammenlignet med inneværende år. Bare fire prosent venter nedgang. Bemanningen ventes ikke å endre seg betraktelig, da over 8 prosent venter stabilitet i antall ansatte i året som kommer. Størst er optimismen innen nærings- og nytelsesmiddel. Det er liten variasjon mellom de små og de store bedriftene Ansatte Øvrig industri Omsetning Investeringer Vurdering av neste år sammenlignet med inneværende år (N=82) Nærings- og nytelsesmiddelindustri Innen nærings- og nytelsesmiddel har nesten 3 prosent av bedriftene som er med i undersøkelsen, hatt en nedgang i omsetningen det siste året. 2 prosent har redusert bemanningen. Fiskeforedlingsindustrien i fylket har slitt den siste tiden. Det har vært dårlig tilgang på råvarer og små marginer. Usikkerhet knyttet til EUtilpasning og tollsatser skaper uforutsigbarhet. Næringen er imidlertid optimistisk med hensyn til prosent av bedriftene venter en økning i omsetningen og nesten halvparten planlegger økte investeringer. Ingen venter redusert omsetning neste år. Næringen er avhengig av en stabil og god tilgang på råvarer. Myndighetens landbruks- og fiskeripolitikk er derfor viktig. Mange bedrifter har høy eksport og er således avhengig av en stabil kronekurs. Prior AS er en av de som har hatt økt omsetning det siste året. Veksten har vært på 1 prosent og skyldes, i følge administrasjonssjef Frode Tjelle, økt etterspørsel og forbruk av kylling. Markedsområdet til Prior er utvidet og omfatter nå også Bergens-regionen. Prior satser på å holde markedsposisjonen videre fremover og flytter inn i nytt bygg til neste år. Markedet for kylling ventes ikke å øke sterkt neste år, i følge Tjelle. Det ventes derfor et produksjonsnivå på linje med 23 også neste år. Trelast- og trevareproduksjon Trelast- og trevareproduksjon sysselsetter rundt 14 personer i Rogaland. Bedriftene innen denne næringen rapporterer om et godt år. 4 prosent har hatt en økning i omsetningen, mens de resterende har hatt et stabilt nivå det siste året. 4 prosent venter økt omsetning også til neste år. Det er ingen som venter nedgang. Lavt rentenivå og generell høy byggeaktivitet gir positive virkninger for trevareindustrien. Adm. dir. Kolbjørn Gilje i Gilje Trevare i Dirdal venter stabil omsetning av vinduer det neste året. En stor del av omsetningen er innen rehabilitering og vedlikehold. Dette gjør at bedriften er mindre sårbar for en nedgang i markedet for nybygg. En nedgang innen nybygg har en tendens til å medføre økt omsetning innen rehabilitering. Bedriften har en eksport på rundt 17 prosent, hovedsakelig til Storbritannia. Også dette markedet ventes å holde seg stabilt neste år. Grafisk industri og forlag Generelle nedgangstider i næringslivet den siste tiden har fått konsekvenser for grafisk industri. Det har vært færre oppdrag og pressede marginer det siste året. Rundt 3 prosent av de grafiske bedriftene som er med i undersøkelsen oppgir at omsetningen og antall ansatte er redusert det siste året. Det ventes imidlertid oppgang til neste år. 6 prosent venter økt omsetning neste år og 4 prosent venter økt overskudd. Andelen som venter økning i bemanningen er lavere, 2 prosent. Det er imidlertid ingen som venter nedgang i bemanningen. I følge har det vært redusert ledighet innen grafisk industri det siste året. Dette skyldes imidlertid ikke at de ledige er tilbakeført til industrien. I følge næringen selv har det trolig vært en overgang til andre yrker eller førtidspensjonering. Lysere tider innen grafisk Per Hedberg, daglig leder, Grafo Trykkeri AS Alt i alt råder optimismen innen øvrig industri. Det er en stor andel som venter at den negative utviklingen er snudd, og at det blir bedre tider til neste år. Stavanger-regionen har lange tradisjoner innen grafisk industri. Det grafiske miljøet er stort, og sammenlignet med de andre byene er det bare Oslo-området som har et større miljø. Trykkeriene i regionen har en betydelig del av sine oppdrag fra Østlandet. Generelle nedgangstider har gjort at den grafiske industrien har vært gjennom et tøft år, med svært hard priskonkurranse. Det har til dels vært overkapasitet i næringen og underprising av oppdrag. Denne trenden ser imidlertid ut til å snu og næringen går mot lysere tider. En generell optimisme i næringslivet gjør at bedrifter bruker mer trykksaker i markedsføringen. I tillegg ser vi et økende forbruk av forretningstrykksaker. Dette gir større volum for trykkeriene Nærings- og Trelast og Grafisk industri nytelsesmiddel trevareproduksjon og forlag Vurdering av neste års omsetning sammenlignet med inneværende år (N=46) 16 17

10 Bygg og anlegg Det ser ut til at boligbyggingen i Rogaland vil nå et høyt nivå også dette året. Det ventes en svak nedgang neste år. Igangsetting av yrkesbygg ventes å avta noe neste år. Det er fortsatt optimisme i anleggsmarkedet. Bygge- og anleggsnæringen er en stor og viktig næring i Rogaland som sysselsetter over 12. personer. Det har vært en økning i ledigheten innen denne næringen det siste året. Størst økning har det vært blant tømrere, med en økning på 38 prosent fra september i fjor til september i år. Det er fortiden 58 ledige eller permitterte tømrere i Rogaland. Også blant murere har det vært økt ledighet. Aktivitetsnivå og ordresituasjon varierer relativt mye mellom ulike aktører. Enkelte rapporterer om høy ordrereserve og travle tider, mens andre sliter og har deler av arbeidsstokken permittert. Boliger I følge tall fra Byggenæringens Landsforening (BNL) ble det i 22 igangsatt 3 boliger i Rogaland. Igangsettingen av boliger var litt lavere første halvår i år i forhold til første halvår i fjor (minus 2 %). gangen var imidlertid langt mindre enn det næringen hadde forventet. Samlet igangsetting i 23 forventes fortsatt å ligge på et høyt nivå, vesenlig over nivået fra siste del av 199-tallet. Det er fortsatt god tilgang på nye, planlagte boligprosjekter. En del prosjekter er imidlertid utsatt på grunn av dårlig salg. En svak nedgang forventes de neste to årene. Det er stor usikkerhet i prognosene. Prognosesenteret spår en større nedgang i boligbyggingen i Rogaland enn det BNL gjør. Antall Igangsatte boliger '96 '97 '98 '99 ' '1 '2 '3 '4 '5 Boligbygging i Rogaland med prognoser for 23, 24 og 25. Kilde: BNL En av de som opplever gode tider innen byggenæringen er Øster Hus AS, som har hatt en økning i igangsatte boliger på 3 prosent til nå i år. Selskapet har en ordrereserve som er 45 prosent høyere enn til samme tid i fjor. Daglig leder Njål Østerhus forventer at aktiviteten vil fortsette å stige utover høsten og til neste år. I motsetning til Øster Hus er det flere bedrifter som må tilpasse seg et lavere aktivitetsnivå enn før. Flere store betongentreprenører som Kruse Smith og Selmer Skanska har måttet gjennomføre permitteringer. Yrkesbygg I fjor ble det i følge BNL igangsatt 31. kvadratmeter yrkesbygg i Rogaland. Igangsettingen av yrkesbygg første halvår i år var på linje med første halvår i fjor. En del planlagte prosjekter er imidlertid utsatt, særlig kontorbygg. Videre fremover ventes aktiviteten innen yrkesbygg å holde seg relativt høy. Det ser imidlertid ut til at bygging av kontorer og industribygg vil gå ned. Igangsetting vil være preget av at det er mye ledige lokaler, særlig i Stavangerregionen. Markedet for nye forretningsbygg ser bedre ut med planer om blant annet utvidelse av Madlatorget og nytt handelssenter på Bryne. Høy offentlig byggeaktivitet vil kunne kompensere noe for den ventede nedgangen i det private. Forsvaret har flere store prosjekter i Stavangerregionen; i Madlaleiren, på Sola og på Jåttå. På Haugalandet bygger både Kystverket og Sjøfartsdirektoratet nytt. Alt i alt går det altså mot noe lavere byggevirksomhet i Rogaland neste år. Block Berge Bygg AS, vil i år, som i fjor, ha det høyeste aktivitetsnivå noen sinne. I følge adm. dir. Eyvind Olsen er bedriften i så måte ikke representativ for næringen. Det høye aktivitetnivået er et resultat av satsing på nye produkter og økte markedsandeler. Flere av konkurrentene sliter. En kartlegging gjennomført av entreprenørforeningen i Rogaland viser at det i 4. kvartal ventes en økning innen yrkesbygg i Nordfylket, mens det ventes en nedgang sør for Boknafjorden. Det lave rentenivået ventes ikke å gi noen effekt på kort sikt. Byggeaktivitet avhenger mest av aktivitetsnivået i næringslivet generelt. Anlegg Flere prosjekter i Rogaland gir viktige bidrag til anleggsmarkedet i år. Statoils anlegg på Kårstø utvides, og anleggsdelen av arbeidene er anslått til ca 3 millioner kroner. Aktiviteten blir høyest i 24, og arbeidene avsluttes i 25. Lyse er i full gang med ROGASS. Investeringene blir på 7 millioner kroner, hvorav arbeidene på land utgjør 3 millioner kroner. Det er i hovedsak lokale entreprenører som utfører arbeidene. Sysselsettingsvirkningene av arbeidene på land kan anslås til 5-6 årsverk inkludert ringvirkninger. Rogaland har flere planlagte veiprosjekter hvorav flere venter på en avklaring sentralt. Blant disse er ny Rv 44 mellom Stangeland-Skjæveland til 35 millioner kroner, Rv 47 T-forbindelsen mellom Tysvær, Karmøy og Haugesund til 856 millioner kroner, Tjensvollkrysset i Stavanger til 12 millioner kroner samt tunnel på Rv 53 i Gloppedalen til 61 millioner kroner. Forsvarets byggevirksomhet gir også oppdrag innen anlegg. Samlet sett ventes anleggsmarkedet i Rogaland å få økt aktivitet i år og neste år. Bedriftsundersøkelsen Høstens bedriftsundersøkelse som omfatter 39 bedrifter, viser at 85 prosent av de bygg- og anleggsbedriftene som har svart, venter stabilitet eller økende nivå i antall ansatte neste år. 15 prosent venter redusert bemanning. 2 prosent venter nedgang i omsetningen, mens nesten 3 prosent venter oppgang. Dette bekrefter inntrykket av at det er stor variasjon innad i næringen. Noen tar markedsandeler og vokser, mens andre reduserer. Det er få som venter dramatiske endringer til neste år. Variasjonen mellom små og store bedrifter er liten, men det ser ut til at det er en større andel blant de store bedriftene som venter nedgang i omsetning og antall ansatte. Høy aktivitet innen anlegg Bjarne Risa, daglig leder, Risa AS Det er noe større optimisme på Haugalandet enn på Nord-Jæren. Dette skyldes trolig byggeaktivitetene på Kårstø. I Ryfylke venter alle de som har svart vekst eller stabilt nivå på omsetningen neste år. I Dalane venter næringen et stabilt nivå. 8 Graveentreprenøren Risa AS har hatt en betydelig vekst de siste årene fra en omsetning på 145 millioner kroner i 21 til 2 millioner kroner i 23. Bemanningen er økt med 3 personer. - Det er for tiden svært gode tider med høy aktivitet. Vi har vært heldige og vunnet mange anbud i det siste, men prisene er skarpere enn før sier Bjarne Risa i Risa AS. En stor del av vår virksomhet er knyttet til tilrettelegging av boligområder. Privatisering av Vegvesenet har også gitt oss tilgang til nye typer oppdrag. Vi er optimistiske med hensyn til fremtiden. Ordrereserven tilsvarer nesten ett års arbeid. Det er også mange spennende prosjekter under planlegging i regionen Ansatte Bygge- og anleggsvirksomhet Omsetning Vurdering av neste år sammenlignet med inneværende år (N=39) Investeringer 18 19

11 Primærnæringene Høyere priser og økt etterspørsel etter laks kan bety at krisen snart er over for oppdrettsnæringen. Store deler av fiskerinæringen vil gå med underskudd som følge av dårlig fiske. Rasjonaliseringsprosessen innen jordbruket som har pågått over mange år fortsetter. Antall samdrifter øker og antall mottakere av produksjonstilskudd går ned. Fiskeoppdrett drettsnæringen kan nå være på vei ut av den svært vanskelige situasjonen som har preget næringen det siste halve året, opplyser regionssjef i FHL Havbruk, Hans Inge Algrøy. Lakseprisen har steget åtte uker på rad og er nå kommet opp mot 22 kroner i gjennomsnitt per kg. Dette er et prisnivå hvor mange oppdrettere tjener penger. Man opplever også økt etterspørsel. Salget er for tiden 25 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Lav rente og stabil kronekurs bidrar også positivt for næringen. Når det gjelder utsiktene framover er Algrøy betinget optimist. Det finnes flere faktorer som bidrar positivt, men også enkelte som bidrar negativt. Algrøy mener tildeling av 5 nye konsesjoner kommer for tidlig og øker risikoen for at det innføres straffetoll på laks. Rogaland har fått 6 nye konsesjoner i denne tildelingen, som kan være i produksjon i løpet av våren 24. Rogaland har fra før 55 matfiskkonsesjoner for laks og ørret. I 22 ble det solgt 26.1 tonn laks og ørret til en verdi av 47 millioner kroner fra Rogaland. I underkant av 15 personer er direkte sysselsatt i oppdrettsnæringen. Ringvirkningene er imidlertid betydelige. Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel er et økende problem innen oppdrettsnæringen. Fra 1995 til 22 har den internasjonale produksjonen av atlantisk laks økt fra i underkant av 46. tonn til over en million tonn. Dette er en økning på 13 prosent. Både Norge og Chile har økt produksjonen med over 2. tonn i perioden. Norge er desidert største produsentland med en andel av totalproduksjonen på 43 prosent. Chile, som er nest størst, står for 26 prosent av totalproduksjonen. Algrøy mener at myndighetenes langsiktige strategi for næringen bør være å gi muligheter til en friere produksjon der forholdene tilsier dette, og å arbeide for bedre markedstilgang. 1 tonn Norge Canada Chile Færøyene UK Andre Internasjonal produksjon av atlantisk laks. Kilde: laksefakta.no, FHL, Kontali og BANR, DFO, FAO, Scottich Office, Fiskeridirektoratet Fiskeri Det ble levert rundt 28. tonn fisk og skalldyr til Rogaland første halvår i år. Dette tilsvarer en verdi på 348 millioner kroner og en reduksjon på ca 28 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. For nordsjøtrålerne har nedgangen vært enda større opplyser Valter Rasmussen, styreformann i Sør-Norges Trålerlag. Reduksjonen skyldes i første rekke lave priser på sild, et dårlig loddefiske og svikt i tobisfisket. Store deler av trålerflåten vil derfor gå med underskudd i år, opplyser Rasmussen. Når det gjelder utsiktene for neste år er det tre forhold som er særlig avgjørende. Det ene er prisnivået på pelagiske fiskearter sammen med en stabil kronekurs. Det andre er usikkerhet knyttet til tobisfisket. God yngelbestand gir grunnlag for en viss optimisme med hensyn til neste års bestand. Det tredje forholdet er knyttet til utfallet av internasjonale forhandlinger om fiske etter kolmule. Disse forhandlingene pågår for tiden og anses som svært vanskelige. Rasmussen mener at Norge har inntatt en offensiv holdning og håper på gode resultater. I etterkant av de internasjonale forhandlingene vil det bli forhandlet om fordelingen av den norske kvoten. For industri-/ nordsjøtrålerne i Rogaland anses det som avgjørende å få tildelt tilstrekkelige kvoter i disse forhandlingene. Mengde i tonn og verdi i 1 kroner Ilandført kvantum 1. Halvår 22 Førstehåndsverdi Førstehåndsverdi og ilandført kvantum til Rogaland 1. halvår 22/23 1. Halvår 23 Jordbruk Rasjonaliseringsprosessen innen jordbruket som har pågått over mange år fortsetter. Gårdsbrukene blir stadig større og færre, mens sysselsettingen reduseres. Som det største jordbruksfylket i landet, med 8 sysselsatte innen næringen, rammer rasjonaliseringen Rogaland særlig sterkt. Den store økningen i antall samdrifter God fangst men dårlige priser Frank Midtbø, medeier i fiskebåten Monica de siste årene er en side av rasjonaliseringen. Fra 2 til 22 ble antall samdrifter i fylket mer enn fordoblet fra 52 til 114. Omtrent 25 gårdsbruk inngår i disse samdriftene. Antall mottakere av produksjonstilskudd er redusert både innenfor svineproduksjon, melkeproduksjon og sau fra 22 til 23. Rammebetingelsene for utviklingen innen jordbruket blir hovedsakelig bestemt politisk og gjennom internasjonale avtaler. De multilaterale forhandlingene om liberalisering av verdenshandelen som nylig foregikk i Cancun kunne hatt stor betydning for norsk landbruk dersom det hadde blitt noen avtale. Den viktigste rammen for kjøtt- og melkeprodusentenes økonomi fra år til år fastsettes gjennom jordbruksavtalen. Beregninger (fra Tveit Regnskap AS) viser at et gårdsbruk med 2 kyr, 5 slaktegriser og 5 sauer kan få økte inntekter på i størrelsesorden 16. kroner, eller omtrent 6 prosent i år sammenlignet med i fjor. Det er spesielt kvalitetstilskuddet til produksjon av lammekjøtt som vil trekke inntektene opp. Rogaland er det største produksjonsfylket i landet innenfor en rekke områder, som for eksempel storfekjøtt, svin, melkeproduksjon, tomater og egg. I løpet av det siste året er det etablert ca 3 nye anlegg for eggproduksjon i Rogaland. Det ble skapt rom for økningen, fordi mange produsenter på landsbasis la ned produksjonen, samtidig som eggforbruket økte med 2-3 prosent. Organisasjonssjef i Prior, Magne Sandanger, betegner økningen i Rogaland som helt spesiell. I andre deler av landet er interessen for eggproduksjon heller laber, mens interessen i Rogaland er veldig stor. Interessen har vært særlig stor i Finnøy kommune, som ved siden av å være landets største tomatkommune, nå også er blitt landets største eggkommune. De nye anleggene representerer investeringer på i størrelsesorden 9 millioner kroner i Rogaland. I tillegg kommer økte investeringer som følge av at konsesjonsgrensene for svin og fjørfe er økt med 5 prosent fra april i år. Midtbø driver fiske etter kreps og konsumfisk. Så langt i år har fangsten vært god, men inntjeningen har ikke vært mer enn middels, på grunn av lave priser. Tidligere i år investerte han i ny fiskebåt. Båten, som er 28 meter lang, kan dra ut i all slags vær og er arbeidsplassen til seks personer. Midtbø mener framtidsutsiktene ser greie ut, med mindre det innføres restriksjoner på bestemte fiskearter. 2 21

12 Transport og kommunikasjon Endringer i anbudssystem for kollektivtrafikk fører til nye rammebetingelser for store deler av næringen. Forventninger om økt handel medfører optimisme innen sjøtransport. Det forventes fortsatt nedgang i sysselsettingen innen post og distribusjon. Næringen omfatter transport, post og distribusjon og telekommunikasjon og tjenester i tilknytning til disse næringer (lager, spedisjon, reisebyrå m.m.). På landsbasis er det om lag 162. sysselsatte i næringen. Det er om lag 11.6 sysselsatte i bedrifter i Rogaland. Fra 2 til 22 har det vært en nedgang i sysselsettingen på ca to prosent pr år i næringen på landsbasis, mens det har vært en svak vekst i sysselsettingen i den samme perioden i Rogaland. Det har vært vekst i transportbedriftene, mens det har vært nedgang i tjenester tilknyttet transport og i post og distribusjonsbedrifter. Nye rammebetingelser Det skjer for tiden store endringer i rammebetingelsene for kollektivtrafikk med buss og båt. Rogaland Fylkeskommune har opprettet Kolumbus til å ta seg av bestillerrollen. På Nord-Jæren ble bussrutene lagt om i fjor, på Haugalandet og i Dalane vil endringen komme om kort tid. Også for hurtigbåter og ferger er det nye rammebetingelser. Olaug R. Sjursø, assisterende direktør i Stavangerske AS, opplyser at rederiets satsingsområde nummer en er økt salg av transporttjenester til fylkeskommuner og Statens vegvesen. Rammebetingelsene for næringen har endret seg dramatisk de siste årene. Anbud er tatt i bruk og vil i årene fremover bli den mest brukte innkjøpsformen. Det betyr at næringen er konkurranseutsatt og på veg bort fra områdekonsesjoner og over til full anbudskonkurranse. Samtidig er markedet i endring ikke minst på grunn av etablering av fastlandsforbindelser til erstatning for hurtigbåt- og ferjesamband. Vårt geografiske markedsområde er som en følge av dette ikke lenger begrenset til Rogaland. Stavangerske AS har som målsetting å delta i anbudskonkurranser innenfor våre satsingsområder også utenfor Rogaland, enten alene eller i samarbeid med andre selskap, sier Sjursø. Bedriftsundersøkelsen Høstens undersøkelse viser at 75 prosent av virksomhetene har samme bemanning i år som i fjor, mens noe under 2 prosent har hatt nedgang. gangen er større for post og kommunikasjon enn for transportbedrifter. For neste år venter like mange stabil sysselsetting, mens det er noen flere som venter økning i sysselsettingen. Forventet utvikling i sysselsetting fra 23 til Transport Kommunikasjon Forventet utvikling i sysselsetting 23 til 24. (N=39) Posten Norge fortsetter nedtrappingen. Enkeltbedriftene innen posten forventer mer enn 1 prosent nedgang i sysselsettingen neste år, noe som forklarer økende ledighet for disse yrkesgruppene. Investeringsnivået vil i år være om lag som i fjor for nær halvparten av de spurte, 3 prosent har hatt nedgang. Til neste år forventer tre av fire bedrifter samme investeringsnivå som i prosent av transportvirksomhetene venter økte investeringer, mens ingen av kommunikasjonsbedriftene venter økning. Virksomhetene tror på bedre resultat. 45 prosent av virksomhetene regner med å få samme resultat i år som i fjor, mens 4 prosent venter økning. Neste år er det også om lag halvparten av virksomhetene som forventer samme resultatsutvikling som i år, mens noen færre tror på økning. Kommunikasjonsbedriftene forventer noe bedre resultatsutvikling enn transportbedriftene. Nær halvparten av bedriftene venter samme omsetning i 23 som i fjor, mens 4 prosent venter økning og 1 prosent nedgang. Til neste år forventer 6 prosent av bedriftene stabilitet i omsetningen, 3 prosent venter oppgang og 1 prosent venter nedgang. Optimismen er noe større innen kommunikasjon enn innen transport Omsetningsutvikling fra 23 til 24 Transport Kommunikasjon Forventet utvikling i omsetning fra 23 til 24. (N=39) Arne Jacobsen i North Sea Containerline as mener at utviklingen i de viktigste økonomiske faktorer (USD ned, euro stabil, fortsatt lavt rentenivå) peker i retning av jevn økning i handel, - både innenlands og eksport/import. Det betyr at shipping særlig linjefart vil få vekst i sin aktivitet. Inn under transport hører også rørtransport av gass. Interessant nå er investering i legging av gassrørledning over Boknafjorden. Dette er ledd i utbygging av infrastruktur for økt utnyttelse av gassressursene innenlands. Samtidig satses det på frakt av LNG på skip for å forsyne kunder langs kysten. Lufttransport i Norge har gjennomgått betydelige strukturelle endringer som følge av eierskifte og synkende passasjertall. I Rogaland er innenlandstrafikken på Stavanger Lufthavn relativt stabil. Hittil i år har utenrikstrafikken gått opp med 1,2 prosent. På Haugesund Lufthavn synker innenlandstrafikken (-2 prosent), mens utenrikstrafikken øker kraftig som følge av Ryan Air s flygninger. Arbeidsledigheten har i år vært noe stigende blant sjåfører og billettører. Det samme gjelder for postbud. Også innen elektronikk og telekommunikasjon har det vært noe økende ledighet. Endringene innen lufttransport gir seg ikke utslag i økt ledighet blant yrkesgrupper tilknyttet lufttransport. Innen telekommunikasjon har det vært flere nyetableringer i Rogaland de siste årene. Også tradisjonsrike selskaper satser på dette markedet, blant annet Lyse. Adm. dir. Toril Nag i Lyse Tele sier telekommunikasjon er en av de raskest voksende bransjene i Norge og at Rogaland er blant de ledende fylkene i landet. Lyse Tele tilbyr ekte bredbåndsnett slik at kundene skal kunne koble sammen boliger, bedrifter og offentlig sektor i ett høyhastighetsnett. Målet er at alle boliger skal ha mulighet til å bli koblet til et slikt nett. Dette vil først skje i Rogaland, men vi starter i disse dager eksport ut av fylket og har ambisjoner om å bli et kraftsenter for utviklingen av bredbånd i Norge. For 2 år siden var det 2-3 årsverk knyttet til telekommunikasjon i Lyse. Idag er det ca 7 årsverk på heltid i vårt bredbåndsprosjekt, de aller fleste utenfor Lyse, opplyser Toril Nag. LNG-transport langs kysten er nytt marked Trygve Seglem, Administrerende direktør, Knutsen OAS as i Haugesund Vi ser lyst på framtida for den delen av skipsfarten som vi er engasjert i. Rederiet har 29 skip bøyelasteskip og kjemikalieskip og 7 under bygging. Vi sysselsetter nær 8 sjøfolk pluss 55 ansatte i Haugesund. Foruten ekspansjon innen tradisjonelle markeder, satser vi nå både i offshoremarkedet og i LNG-markedet. To store LNG skip som har langsiktige kontrakter med spanske energiselskaper leveres neste år i Spania. Ny satsing er skip for småskala distribusjon av flytende naturgass langs kysten. Vi har inngått 15 års avtale med Naturgass Vest til forsyning av gasskunder på Vestlandet. Kundene er ferger, forsyningsskip og større industribedrifter. Skip blir viktig for å tilby en kostnadseffektiv transport fra Naturgass Vests anlegg for LNG på Kollsnes

13 Offentlig forvaltning Omorganisering innen offentlig forvaltning medfører økt aktivitet innenfor noen områder og nedgang innenfor andre. Flytting av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund gir nye statlige arbeidsplasser i fylket. Forsvaret øker aktiviteten og foretar store investeringer de nærmeste årene i Stavanger-regionen. Skillet mellom bestiller og utfører i kommunesektoren gir stabil eller redusert bemanningen i forvaltningen og økning i tjenesteproduksjonen. Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal administrasjon, generell administrasjon i direktorater og etater, administrasjon tilknyttet forsvar, politi- og rettsvesen og offentlige trygdeordninger der personalet er lønnet av staten, fylkeskommunen eller kommunen. Offentlig forvaltning har om lag 88 ansatte i Rogaland. På landsbasis har det vært en årlig vekst på om lag 1,5 prosent i 8-årene og en svak nedgang i 9-årene, som i hovedsak har fortsatt etter år 2. Særlig i kommunesektoren, men også innen statlig virksomhet er det over tid gjennomført organisasjonsendringer som har tydeliggjort oppgavefordelingen mellom bestiller og utfører. Bestilleroppgaven utføres av forvaltningen. Generelt kan sies at forvaltning bestiller venter stabilitet eller nedgang i antall årsverk, mens det blant de utførende forventes stabilitet eller økning. 67 prosent av virksomhetene innen offentlig forvaltning rapporterer om samme sysselsetting i år som i fjor, mens 33 prosent har hatt nedgang. Til neste år regner 67 prosent med nedgang i sysselsettingen, mens 33 prosent forventer stabilitet. Antall årsverk i 24 i forhold til i Små Mellomstore Store kommuner kommuner kommuner Stat Forventet sysselsetting neste år sammenlignet med inneværende år. (N=22) Utviklingen i sysselsettingen i kommunesektoren ser ut til å være lite avhengig av kommunestørrelsen. Derimot er det tydelige forskjeller med hensyn til investeringsnivå. De minste og de største kommunene i Rogaland venter stabilitet eller nedgang i investeringsnivået. De mellomstore kommunene forventer stabilitet eller vekst. Innen den enkelte statlige virksomhet ser det ikke ut til å være store endringer i sysselsetting, men omorganisering eller flyttinger kan føre til regionale endringer. Fra fylkeskommunene er det overført virksomhet til statlig sektor ved opprettelsen av helseregioner og helseforetak. Administrasjonen av Helse Vest (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) er etablert i Stavanger. Deler av Rogaland fylkeskommunes samferdselsetat er overført til Kolumbus for å ivareta planoppgaver. Staten har besluttet å flyttet statlige tilsyn ut av Oslo. Det har ført til at Sjøfartsdirektoratet flytter fra Oslo til Haugesund, ventelig i løpet av 24. Rundt 2 statlige arbeidsplasser omfattes av flyttingen. Det forventes at flyttingen vil bidra positivt til det maritime miljøet i Haugesund, både i omfang og ved økt kompetanse. Videre skal det opprettes et Petroleumstilsyn i Stavanger. Siden dette i dag er en del av Oljedirektoratets virksomhet betyr det ingen utvidelse av virksomheten i Stavanger. Deler av den statlige forvaltningen har gjennomgått organisasjonsendringer som ikke nødvendigvis medfører endringer i sysselsettingen totalt, men som har som siktemål å effektivisere driften. Blant annet har politiet gjennomgått en slik endring. Politimester Sønderland forteller at politiet nylig har gjennomført en omorganisering slik at Stavanger politidistrikt nå omfatter 19 kommuner og 575 stillinger. Sønderland ønsker seg flere stillinger og viser til at det er gjennomført en undersøkelse som konkluderer med at politiet i Rogaland burde hatt flere stillinger ut fra folketall og virksomhet for øvrig. Politiet har nå større frihet til å omdisponere stillinger og drift innen budsjettet. Nye stillinger gitt av Stortinget blir fordelt internt av departementet og politidirektoratet. Sønderland tror ikke det blir mange nye stillinger for Rogaland selv om undersøkelser skulle tilsi det. I Statens Vegvesen ble produksjonsvirksomheten skilt ut som eget aksjeselskap fra 23. Samtidig ble det opprettet regioner som omfatter flere fylker og som skal ivareta planlegging og forvaltning. Rogaland inngår i region Vest sammen med Hordaland og Sogn og Fjordane. Regionen ledes fra Leikanger i Sogn. Intensjonen er at det skal bli færre stillinger i distriktsforvaltningen, men det er ennå for tidlig å antyde hvilke distrikter som vil bli berørt. Når det gjelder investeringsnivå er det samme nivå i 23 som i 22 for 6 prosent av virksomhetene. 3 prosent rapporterer om nedgang og 1 prosent om vekst i investeringsnivå. For neste år er det ingen som forventer et høyere investeringsnivå enn i år, to av tre forventer stabilitet og en av tre nedgang. Små og store kommuner venter nedgang i investeringsnivået. Investeringsnivå i 24 i forhold til i Liten kommune Mellomstor kommune mer enn 1 % Stor kommune Stat inntil 1 % Forventet investeringsnivå neste år sammenlignet med inneværende år. (N=21) Forsvaret trapper opp i Stavanger-regionen Forsvaret er inne i sin største omorganisering noensinne. Stavanger-regionen har kommet "seirende ut av denne. Mens det andre steder trappes ned, har Forsvaret store investeringsplaner innen eiendom, bygg og anlegg i Stavangerregionen. Til sammen er det planer om investeringer på 38. m 2 til ca 85 millioner kroner de nærmeste årene. Aktivitetsøkning kan bety 4 til 5 flere årsverk i regionen. Prosjektene er: I Vatneleiren er det bygget et nytt kombibygg på 2 m 2 I Madlaleiren kommer nye mannskapsforlegninger på 7 m 2 I Madlaleiren planlegges nytt kjøkken- og messebygg på ca 36 m 2 På Sola Flystasjon planlegges ny helibase for Luftving 134 på ca 16.2 m 2 I Madlaleiren er det planer om ny befalsforlegning på 32 m 2 Nytt kontorbygg på ca 6 m 2 er under planlegging på Jåttå I neste utgivelse av konjunkturbarometeret vil offentlige investeringer være spesialtema. I den forbindelse vil det bli innhentet konkrete investeringsplaner fra handlings- og økonomiplanene i samtlige kommuner (24-27), fylkeskommunen og statlige etater. Kraftsamling i Stavanger-regionen Kommandør Terje Landmark, sjef med koordinerende myndighet i Rogaland Vi har samlet HV i Rogaland i Vatneleiren og i Madlaleiren utdannes nå ca fire tusen rekrutter årlig. En tredjedel av samtlige rekrutter i Norge møter til rekruttskole her, både til Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Dette krever nytt kjøkken og messebygg for mannskap og for befal. På Sola Flystasjon planlegges ny helibase for Luftving 134 som skal stasjoneres der fra 26. Sammen med flyttingen av FOHK til Jåttå og Natos opptrapping der, innebærer dette en betydelig opptrapping av årsverk i forsvaret i Stavanger-regionen. I alt er det på planstadiet investeringer for rundt 85 millioner kroner i nye bygg og anlegg i Stavanger-regionen. Dessuten er det behov for boliger til befalet. Forsvaret er svært godt fornøyd med den måten de kommunale myndigheter har lagt til rette for å muliggjøre den høye aktiviteten i regionen

14 Offentlig og privat personlig tjenesteyting Det forventes vekst i helse- og sosialsektoren og i undervisningssektoren i fylket. Til tross for strammere økonomi for de fleste kommuner, opprettholdes investeringsnivået innen de fleste sektorer. Innen privat tjenesteyting bruker vi stadig mer penger på personlig velvære. Denne næringen består av den tjenesteytende delen av offentlig virksomhet som for eksempel undervisning og helse- og sosiale tjenester, og av privat personlig tjenesteyting. Den siste er en nokså sammensatt gruppe. Her inngår blant annet begravelsesbyråer, interesseorganisasjoner, fritidsvirksomhet, kultur, rengjøring, frisør og helse- og solstudioer. I alt er det rundt 43. sysselsatte innen personlig tjenesteyting i Rogaland i 23. Høstens bedriftsundersøkelse viser at to tredjedeler av virksomhetene har hatt stabil sysselsetting det siste året. 2 prosent av virksomhetene har hatt en nedgang, mens 13 prosent har økt sysselsettingen. Neste år venter rundt 6 prosent stabil sysselsetting, mens 23 prosent venter nedgang Ansatte/årsverk i 24 Undervisning Barnehager og SFO Andre sosiale og personlige tjenester Øvrige tjenester 6 prosent av virksomhetene har hatt stabilt investeringsnivå fra 22 til 23, mens 25 prosent har hatt økning og 15 prosent har hatt nedgang. Fra 23 til 24 forventer halvparten et stabilt investeringsnivå, mens 21 prosent venter nedgang og 27 prosent forventer oppgang Helse- og sosialtjenester Investeringer 24 Undervisning Helse- og sosialtjenester Barnehager og SFO Andre sosiale og personlige tjenester Øvrige tjenester Forventet investeringsnivå neste år sammenlignet med inneværende år.(n=123) Undervisningssektoren I Rogaland er det om lag 14. ansatte innen undervisning. En tredjedel av virksomhetene har hatt en nedgang i sysselsetting fra i fjor til i år. 16 prosent har økt antall ansatte og 52 prosent har hatt et stabilt nivå. Til neste år er det færre som forventer endring 72 prosent forventer stabilitet. I Rogaland kan det de nærmeste årene forventes en liten økning i antall barneskolebarn, noe større vekst i antall ungdomsskolebarn og en betydelig vekst i den videregående skole. Det rapporteres stabilitet eller svak nedgang i investeringsnivået fra 22 til 23, mens det ventes stabilitet eller oppgang neste år. Vekst i videregående skole Befolkningsprognosen for Rogaland viser en stor økning i aldersgruppen fra 16 til 19 år de nærmeste 8 til 1 årene. Bare etterkrigsbarna har en større prosentvis vekst. I dag er det om lag 15. elevplasser i den videregående skolen i Rogaland. Veksten medfører behov for en kapasitet på 17. elevplasser i 29. Den største elevveksten vil komme på Nord-Jæren, i Stavanger- og i Sandnes-området. Rogaland fylkeskommune skal investere rundt 1,2 milliarder kroner i nye skolebygg i de nærmeste årene. I dag er det 25 årsverk i de videregående skolene i Rogaland. Det er behov for å øke dette tallet med rundt 2 lærerårsverk. Driftskostnadene vil øke med mer enn 1 millioner kroner pr år. Barnehagesektoren 78 prosent av barnehagene har hatt stabil sysselsetting det siste året, mens 17 prosent har hatt oppgang. Det er færre virksomheter som forventer oppgang eller stabilt nivå neste år, mens flere forventer nedgang. Fra 22 til 23 oppgir 88 prosent av virksomhetene et stabilt investeringsnivå. Mens 12 prosent venter økning fra i år til neste år, er det færre som forventer stabilt investeringsnivå og flere venter nedgang. I Rogaland forventes noen færre barn i førskolealder de nærmeste årene. Det kan altså se ut som synkende barnetall medfører avtakende investeringslyst i barnehagesektoren. Helse- og sosialsektoren I Rogaland er det om lag 31. personer ansatt innen helse- og sosialsektoren. Fra 22 til i år har det i 65 prosent av virksomhetene vært stabil sysselsetting og i 2 prosent en økning. Til neste år venter 52 prosent stabilt nivå, mens 28 prosent forventer nedgang. Det var en økning i investeringsbudsjettet blant 41 prosent av virksomhetene fra 22 til prosent av virksomhetene venter økning fra 23 til prosent forventer nedgang i investeringsnivået til neste år. Sykehusdriften som nå er statlig veier tungt i denne sektoren. Øvrige (offentlige) tjenester Her er hovedbildet stabilitet eller nedgang. Ingen venter oppgang. Fra 23 til 24 venter 65 prosent samme sysselsetting, mens 35 prosent venter nedgang. Når det gjelder investeringer forventer 65 prosent stabilt nivå, mens 35 prosent forventer nedgang. Det gjelder både for 23 sammenlignet med 22 og for 24 sammenlignet med 23. Strammere økonomi for de fleste kommunene Det kommunale tjenestetilbudet avhenger av kommunenes inntekter. Trygve Halvorsen, plan- og budsjettsjef i Suldal kommune, sier det er viktig for distriktskommunene å ha et godt tjenestetilbud. Suldal kommune har hatt god økonomi som kraftkommune, men opplever reduksjon de senere år på grunn av Statens utjevningspolitikk. Samtidig opplever man i Suldal som i andre distriktskommuner, nedgang i folketall og dermed også nedgang i rammetilskuddet fra Staten. Et annet problem som store utkantkommuner med spredtbygd bebyggelse Mange flere ungdommer i Rogaland Magne Nesvik, fylkesdirektør for opplæring sliter med, er lav utnyttelse av bygninger og personale. Mange og små skoler, barnehager osv. gir underoptimal drift og høye enhetskostnader. Statlige rammetilskudd gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for merutgiftene, mener Trygve Halvorsen. Privat personlig tjenesteyting På landsbasis viser en undersøkelse som SSB nylig har gjennomført at nordmenn bruker stadig mer penger på velvære. Frisør- og skjønnhetssalonger og helse-, massasje- og solstudiovirksomhet omsetter for 6 milliarder kroner, og sysselsetter 19. personer. I Rogaland er det innen de samme tjenester om lag 18 sysselsatte og veksten har vært ca 5-6 prosent årlig de siste årene. Høstens bedriftsundersøkelse viser at virksomhetene innen privat personlig tjenesteyting forventer en stabil sysselsettingssituasjon fra 22 til 23, mens 38 prosent forventer oppgang fra 23 til 24. Antallet 1-klassinger som forlot grunnskolen våren 22 var 513, mens tilsvarende tall i 27 vil være 592 dersom prognosene slår til. Dette tilsvarer en økning på nærmere 8 16-åringer. De skal være i videregående opplæring i gjennomsnitt 2,5 år. Alle skal ha sin stol, så her må vi skaffe fram 2 nye elevplasser. Rogaland fylkeskommune har vedtatt en skolebruksplan om nybygg i Haugesund, nybygg og ombygging på Bergeland i Stavanger, en ny stor skole på Jåtten og en i Sandnes sentrum. Det er en stor økonomisk utfordring for Rogaland fylkeskommune, men også en betydelig administrativ oppgave. Viktigst av alt blir det å sørge for at elevene får et godt skolefaglig opplæringstilbud i Rogaland. Forventet sysselsetting neste år sammenlignet med inneværende år.(n=13) 26 27

15 Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bank, finans og forsikring forventer stabilitet med hensyn til ansatte, omsetning og investeringer neste år. Innen IKT-konsulenttjenester forventes en økning i aktiviteten blant annet som følge av virusangrepene tidligere i høst. Arkitektkontorene melder om bra tilgang på kortsiktige jobber, mens det er en viss usikkerhet knyttet til aktiviteten etter nyttår. Nesten 2. personer er sysselsatt innen bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting i Rogaland. Næringsgruppen står dermed for over 1 prosent av arbeidsplassene i fylket. Blant disse er omtrent 17.3 sysselsatt innen forretningsmessig tjenesteyting og om lag 26 innen bank, finans og forsikring. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting er det arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet med 31 sysselsatte og IKTkonsulentvirksomhet med 25 sysselsatte som står for flest arbeidsplasser. Bank, finans og forsikring Svarmateriale fra bedriftsundersøkelsen innen denne delen av næringen er begrenset, med svar fra kun 1 virksomheter. Over 6 prosent av disse svarer at omsetningen ser ut til å bli høyere i år enn i fjor, mens 25 prosent oppgir at omsetningen har vært stabil. 9 prosent rapporterer om stabil bemanning, mens 1 prosent rapporterer om økning. Når det gjelder utsiktene framover forventer de aller fleste stabilitet med hensyn til antall ansatte og nivå på investeringene. Forventningene til omsetningsutviklingen er noe mer nyanserte. 33 prosent forventer en økning og 22 prosent venter nedgang. De som forventer nedgang er i størrelseskategorien 1-5 ansatte Finansiell tjenesteyting og forsikring Ansatte Omsetning Vurdering av neste år sammenlignet med inneværende år (N=1) Investeringer Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Som det framgår av betegnelsen omfatter forretningsmessig tjenesteyting bedrifter som yter tjenester til næringsliv og offentlig sektor. Aktiviteten blant disse påvirkes dermed sterkt av den generelle aktiviteten i næringslivet. Ved årsskiftet sysselsatte bedrifter innen denne type virksomhet 17.3 personer i Rogaland. Figuren nedenfor viser hvordan disse fordeler seg på ulike typer tjenester. Utleiev., 4 % maskiner Etterforskning og utstyr og vakttj. 4 % 4 % Teknisk prøve og analyse 5 % Eiendomsdrift 8 % Annen forr.messig tjenesteyting 8 % Rengjøringsv. 9 % Forskning og utvikl.arb. Formidling og utleie av arbeidskraft 12 % Annonse og reklamev. 2 % Arkitektv. og teknisk konsulentv. 17 % Databehandlingsv. 15 % Juridisk, adm. og org.tekn. tjenesteyting 12 % Sysselsatte innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting.kilde: SSB Blant de 58 virksomhetene som er med i undersøkelsen har litt over 2 prosent hatt nedgang i omsetning og bemanning inneværende år. Litt over 4 prosent har økt omsetningen, mens omtrent 15 prosent har økt bemanningen. Næringen preges av nøktern optimisme når det gjelder utsiktene framover. De fleste forventer stabilitet både når det gjelder bemanning og investeringer. Det er imidlertid flere som venter økt bemanning og økte investeringer enn reduksjon. Nesten 4 prosent forventer økt omsetning neste år, mens 15 prosent forventer reduksjon. Forventningene er forholdsvis like blant store og små virksomheter, bortsett fra at ingen av de aller minste (1-5 ansatte) forventer nedgang verken i bemanning eller omsetning. Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Ansatte Omsetning Vurdering av neste år sammenlignet med inneværende år (N=58) Investeringer Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet Aktivitetsnivået blant arkitektkontorene er i stor grad avhengig av aktiviteten innen byggebransjen. Trine Sylten, leder for arkitektavdelingen i Asplan Viak Stavanger, sier bransjen melder om bra tilgang på kortsiktige jobber, men at det er større usikkerhet etter nyttår. Mange planlegger næringsbygg, særlig i Forus-området, men de fleste prosjektene er i en vente-situasjon på grunn av problemer med å skaffe leietakere. Forsvarsbygg har hatt ute flere tilbudskonkurranser og det forventes at NATO sin utvidelse i distriktet vil gi økt aktivitet for arkitektkontorene. IKT-konsulentvirksomhet IKT-indeksen, fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge, viser at virusangrepene i høst bidrar til at bedriftenes ITinvesteringer ventes å ta seg opp det kommende året. Ledige og permitterte systemutviklere og programmerere i Rogaland har økt fra rundt 8 i september 22 til rundt 13 i samme måned i 23. Ledige dataingeniører- og teknikere har økt fra 3 til ca 4 i samme tidsrom. Begge yrkesgruppene kan imidlertid også ha sin bakgrunn fra andre næringer enn IKT-konsulentvirksomhet. Aktører i markedet gir en nyansert beskrivelse av dagens situasjon. Spennende innen offentlig sektor Gunnulf Rasmussen, daglig leder, NettSpesialisten Adm. direktør i Allianse, Rune Jensen, sier etterspørselen etter konsulenttjenester har tatt seg markant opp inneværende år i forhold til i fjor. Økningen, som kom allerede i vår, har fortsatt utover høsten. Han er usikker på om oppgangen er generell for bransjen, eller om det er egen bedrift som tar markedsandeler. Jensen spår at markedet for langsiktige driftsavtaler vil vokse sterkt framover. I tråd med resultatene fra IKT indeksen mener han dette ikke minst skyldes de mange virusangrepene den siste tiden. Mange opplever nå et behov for hjelp til profesjonell drifting av systemene sine. Jensen tror oppgangen vil fortsette inn i 24. Daglig leder i NettSpesialisten, Gunnulf Rasmussen, opplever markedet i 23 som tregt, med særdeles lang beslutningstid på investeringene. Bedriften har samme omsetning i år som i fjor til tross for økt bemanning. Rasmussen mener det fortsatt er restkapasitet innen IT-næringen og at bransjen derfor vil være i en konsolideringsfase enda en tid framover. Selskapet NettSpesialisten har jobbet med IT-installasjon og -utvikling siden Vår aktivitet i Rogaland påvirkes i stor grad av situasjonen innen oljebransjen. Sammenslåinger, kostnadsreduksjoner og nedbemanninger innen oljevirksomheten har derfor slått negativt ut. Modernisering og effektivisering innen offentlig sektor er også av stor betydning. Her ser vi en klar tendens til større kundeorientering med fokus på tilgjengelighet og brukervennlighet, som innebærer spennende tekniske utfordringer for vår bransje. Ellers opplever vi at mange bedrifter har investert i en god IT-grunnmur, uten å ta ut gevinsten av de investeringene de har gjort. Bedriftene kommer derfor til å øke sine IKT-investeringer før eller senere

16 Varehandel Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) forventer en omsetningsøkning på 6 prosent innen detaljhandelen til neste år på landsbasis. I Rogaland venter halvparten av de som svarte på bedriftsundersøkelsen økt omsetning til neste år. Planer om nærmere 25 nye butikker og 1. kvadratmeter kjøpesenter på Jæren fører til skjerpet konkurranse om kundene. I 22 omsatte detaljhandelen i Rogaland for nesten 2 milliarder kroner. I tillegg ble det solgt motorkjøretøyer og bensin for i overkant av 9 milliarder kroner. De fire første månedene i år økte omsetningen innen detaljhandelen med 6,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. På landsbasis var økningen 3,8 prosent. Bare Sør-Trøndelag hadde større prosentvis vekst enn Rogaland. Salg av motorkjøretøyer og bensin økte med,8 prosent i Rogaland og,3 prosent på landsbasis. Totalt sysselsetter varehandelen i Rogaland omtrent 26. personer. Nesten 15. av disse arbeider innenfor detaljhandelen, mens de resterende arbeider innenfor agentur- og engroshandel samt motorkjøretøytjenester. Innen detaljhandelen er over 7 prosent av de sysselsatte kvinner. Skjerpet konkurranse På Jæren er det sterk konkurranse om kundene mellom Stavanger sentrum og Sandnes sentrum og Forus/Lura. Tilsvarende konkurranse finner man i Nord-fylket mellom Haugesund sentrum og Raglamyr. I Stavanger-regionen skjerpes konkurransen av kraftig ekspansjon i bydelsentrene. Madlasenteret og Hillevåg-Mariero hadde en langt kraftigere omsetningsvekst fra 21 til 22 enn Stavanger sentrum og Forus/Lura. Planer om nærmere 25 nye butikker og 1. kvadratmeter kjøpesenter på Jæren gjør at mange frykter overetablering med påfølgende konkurser som resultat. Utviklingen på Jæren følges også med stor interesse av aktører lenger sør i fylket. Daglig leder ved Coop-Eikunda i Egersund, Kåre Tjåland, sier etableringene på Jæren også påvirker konkurransesituasjonen for handelsnæringen i Egersund. Det fører både til økt handelslekkasje og mer aggressiv markedsføring. Som et mottrekk er vi nødt til å gjøre Egersund mer attraktiv gjennom et bredere butikktilbud. Coop-Eikunda planlegger å utvide butikkarealet med 45 kvadratmeter. Det er særlig innenfor klær og sko at vi ønsker å styrke tilbudet sier Tjåland. Haugesund er den kommunen i fylket som har høyest dekningsgrad for detaljhandelen. Det innebærer at befolkningen i omkringliggende kommuner i stor grad reiser til Haugesund for å handle. I 22 var det bare tre kommuner i landet som hadde større detaljomsetning per innbygger enn Haugesund. Blant annet har Trekantforbindelsen bidratt til økt handel i Haugesund. Bernt Jæger ved Amandasenteret tror T-forbindelsen kan føre til at enda flere fra Karmøy kommer til Haugesund for å handle. Han er positiv til planene om tunnel under Boknafjorden, men tror forbindelsen kan føre til økt konkurranse fra Nord Jæren. Utviklingen i Rogaland I høstens bedriftsundersøkelse i Rogaland rapporterer 35 prosent om nedgang i omsetningen fra i fjor til i år og 19 prosent rapporterer om redusert bemanning. 3 prosent har økt omsetningen, mens 12 prosent har økt bemanningen. Tall fra viser at antall arbeidsledige og permitterte butikkmedarbeidere har økt fra omtrent 5 personer i september i fjor til omtrent 6 i september i år. Antallet ble noe redusert fra august til september i år på samme måte som i fjor. Det er imidlertid stor optimisme når det gjelder utsiktene for 24. Halvparten av de som har svart på undersøkelsen forventer økt omsetning. 16 prosent venter at økningen vil være på mer en 1 prosent. Det er ingen som forventer redusert bemanning. 3 prosent venter økte investeringer og nesten ingen venter reduksjon. Optimismen med hensyn til økt omsetning fordeler seg forholdsvis likt mellom store og små virksomheter. Forventninger om bemanningsøkning er mest utbredt blant de minste virksomhetene Ansatte Varehandel Omsetning Vurdering av neste år sammenlignet med inneværende år (N=43) Investeringer Senterleder ved Amandasenteret i Haugesund, Bernt Jæger sier omsetningen helt klart har utviklet seg i positiv retning utover i året. Etter første kvartal lå vi under fjorårstallene, men dette er tatt igjen i løpet av andre og tredje kvartal. I høst registrerer vi økt omsetning fra uke til uke. Økningen er størst for butikker som selger merkevarer og kapitalvarer. For hele året under ett beregnes veksten å ende på fire prosent. Holder dette stikk vil senteret for første gang passere en milliard kroner i omsetning. Når det gjelder utsiktene for neste år, mener Jæger det er all grunn til å være optimistisk. Lav rente og økt kjøpekraft har som regel veldig direkte positiv effekt på detaljhandelen. HSH forventer fortsatt vekst i omsetningen På landsbasis har omsetningsvolumet innen detaljhandelen økt tre måneder på rad fra juni til august i år, viser SSBs detaljhandelsindeks. Det er særlig butikker som selger klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer som øker mest. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) forventer at lav rente, fravær av strømsjokk og høy vekst i folks realdisponible inntekt vil Optimistisk 3 års jubilant Roald Helgø, daglig leder, Helgøs Matsenter virke positivt inn på detaljhandelen både i høst og til neste år. Organisasjonen forventer at detaljhandelen totalt sett vil øke med henholdsvis 5 og 6 prosent inneværende år og neste år. Tabellen nedenfor viser HSHs prognose for årlig prosentvis endring i omsetningsverdi innen detaljhandelen 23 og 24. Bransje Dagligvarer 5,5 5,5 Klær 2, 3, Sko 3, 3, Møbler 5, 6, Elektriske husholdn. app., radio og TV 2, 6,5 Detaljhandel i alt 5, 6, Helgøs Matsenter feirer jubileum for å markere at det er 3 år siden første Helgøbutikk ble etablert på Mariero. Helgø har fra 1997 til i dag ekspandert fra en til fem butikker og omsetningen er kommet opp i 35 millioner kroner. Butikkene står utenfor de store kjedene, bortsett fra å være assosiert medlem av Norgesgruppen på innkjøp. Selv om det er utfordrende å stå utenfor kjedene, er det dette som legger grunnlaget for våre viktigste konkurransefortrinn: kunnskap om lokalmarkedet, lokale beslutninger og kort reaksjonstid. Inneværende år har vi sett en viss utflating i omsetningen, men vi har klokketro på at neste år vil bli et gullår. 3 31

17 Hotell- og restaurantvirksomhet Hotellene i Rogaland har hatt en svak økning i antall overnattinger hittil i år sammenlignet med i fjor. På landsbasis har antall hotellovernattinger gått ned. Økningen i Rogaland kommer hovedsaklig innenfor yrkesrelaterte overnattinger. Til neste år forventes et fortsatt stabilt aktivitetsnivå innenfor hotell- og restaurantvirksomhet. Hotell- og restaurantbransjen i Rogaland sysselsetter 63 personer. Dette er en nedgang på 2 personer fra året før. Omtrent to tredeler av de sysselsatte er kvinner. Tall fra viser en økning i arbeidsledige og permitterte i yrker relatert til hotell- og restaurantbransjen i Rogaland. Blant hovmestere, servitører og barkeepere har ledige og permitterte økt fra 111 i september i fjor til 12 i september i år. Ledige og permitterte kokker økte fra 83 til 12 personer i samme periode. Overnattinger ved hoteller og andre overnattingssteder I Rogaland økte antall overnattinger ved hoteller og andre overnattingssteder med en prosent fra januar til august i år sammenlignet med samme periode i fjor. På landsbasis gikk antall overnattinger ned med fire prosent i samme periode. Det er særlig yrkesrelaterte overnattinger som har økt i Rogaland. Disse økte med tre prosent. Yrkesrelaterte overnattinger gikk ned med tre prosent på landbasis i samme periode. I Rogaland gikk overnattinger relatert til ferie- og fritid ned med en prosent, mens overnattinger i tilknytning til kurs- og konferanser omtrent er uendret i forhold til i fjor. Overnattingene i Rogaland frem til august i år sto for en omsetning på 322,5 millioner kroner. Dette er en omsetningsøkning på i underkant av 1 prosent sammenlignet med i fjor. På landsbasis gikk omsetningen ned med 3 prosent. Antall overnattinger Kurs og konferanse 21 Yrke 22 Ferie, fritid 23 Overnattinger ved hoteller og andre overnattingsbedrifter i Rogaland i perioden januar - august fordelt på formål. Kilde: Antall overnattinger økte noe mer både i Stavanger og i Haugesund enn i resten av fylket i perioden fra januar til august i år sammenlignet med i fjor. For disse to byene foreligger det også statistikk for september som viser en positiv utvikling. Økningen i forhold til september i fjor var to prosent i Stavanger og en prosent i Haugesund. I perioden fra januar til september økte antall overnattinger med tre prosent i Haugesund og to prosent i Stavanger i forhold til samme periode i fjor. Statistikk for Stavanger viser en økning i yrkesrelaterte reiser på over 7 prosent både i august og september sammenlignet med i fjor. Overnattinger i forbindelse med fritidsreiser viser en nedgang de samme månedene. Statistikken for Haugesund angir ikke formål med reisen. Også vi opplever en økning i yrkesrelaterte overnattinger, sier hotelldirektør Knut Eivind Berg ved Clarion Hotel Stavanger. Rammeavtalene som vi har inngått med bedriftene, benyttes fullt ut og vel så det. Yrkestrafikken hos oss består i veldig stor grad av oljerelatert virksomhet. Når det gjelder kurs- og konferansemarkedet har vi like stor aktivitet som før, men opplever en klar nedgang i store nasjonale og internasjonale konferanser. Til gjengjeld har vi flere mindre lokale arrangementer som ikke nødvendigvis innebærer overnatting. Hotell Clarion har ikke hatt nedgang i ferie- og fritidsreiser slik som den samlede statistikken for Stavanger viser. Berg forventer stabil aktivitet, med muligheter for en svak vekst, til neste år. Rune Askevold, hotelldirektør ved Comfort Hotell Amanda i Haugesund, sier utviklingen inneværende år i liten grad skiller seg fra fjoråret. For vårt hotell er aktivitetsnivået i det lokale næringslivet helt avgjørende, og særlig blant de største lokomotivene slik som ABB, Statoil Kårstø og Hydro Karmøy. Når det gjelder ferie- og fritidsmarkedet mener han Haugesund har for lite aktiviteter som tiltrekker seg turister i juni og juli. Her har vår region absolutt en utfordring, og vi har mye å lære av Stavanger. August er bra på grunn av Sildajazz og Filmfestivalen, men vi mangler jevn aktivitet i sommermånedene, sier Askevold. Ryan Air sine flygninger mellom Haugesund og London har ført til flere turister fra England. Utfordringen er å få de reisende til å bli værende på Haugalandet, sier Askevold. Vi må bli mye flinkere til å profilere Haugalandet inkludert Hardanger og Kvinnherad. Dette må skje gjennom en samlet og enhetlig innsats fra kommunene og aktørene i reiselivet i regionen. Investeringene som gjøres i forbindelse med tusenårsstedet på Avaldsnes er svært positive i så måte. Når det gjelder utsiktene framover forventer Askevold stabil aktivitet også i 24. Haugesund byjubileum vil medføre en rekke markeringer i løpet av året. Innenfor næringslivsmarkedet forventes det at flyttingen av Sjøfartsdirektoratet vil bidra positivt. Bedriftsundersøkelsen Høstens bedriftsundersøkelse omfatter 18 virksomheter. Blant disse er 9 hoteller og 9 restauranter, cafeer og cateringvirksomheter. Åtte virksomheter har over 2 årsverk, hvorav fire har over 1 årsverk. 75 prosent oppgir at bemanningen har vært stabil fra i fjor til år, mens omtrent 2 prosent rapporterer om nedbemanning. Alle som har nedbemannet har over 2 ansatte. 39 prosent forventer resultatforbedring inneværende år i forhold til i fjor, mens 33 prosent forventer et dårligere resultat. De fleste forventer en stabil situasjon til neste år med hensyn til antall ansatte. Det er imidlertid flere som venter redusert bemanning enn som venter økt bemanning. Det er hovedsakelig blant de større virksomhetene reduksjonen forventes. Positivt med festivaler Arne Ø. Joakimsen, Herlige Restauranter Nesten 9 prosent venter stabil eller økt omsetning til neste år. Det er kun blant de største virksomhetene man finner noen som venter redusert omsetning. 8 For vår del har situasjonen vært stabil det siste året. Utsiktene framover vil til en viss grad være avhengig av hvilken skjenkeløyvepolitikk det nye kommunestyret legger opp til i neste 4-års periode. En eventuell liberalisering vil for eksempel bety større konkurranse, men også større muligheter for den enkelte aktør. Ellers skaper et tett program av festivaler og aktiviteter grunnlag for å se neste år positivt i møte. Både Gladmat, Tall Ships Race og ONS er viktige i denne sammenheng. Festivalene er positive for vår bransje, og bidrar også til å sette Stavanger på norgeskartet Hotell- og restaurantvirksomhet Ansatte Omsetning Vurdering av neste år sammenlignet med inneværende år (N=18) Investeringer 32 33

18 Kildehenvisninger Konjunkturbarometeret finner du også på Norsk Økonomi Skrevet av NHO Nytt virkemiddelapparat for nyskaping og innovasjon Skrevet av SND Rogaland Arbeidsmarkedet ved utgangen av september 23 Skrevet av Stavanger, hovedkontor for Rogaland Norsk petroleumsvirksomhet ved et veiskille Kon-kraft: Norsk petroleumsvirksomhet ved et veiskille Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning Bedriftsundersøkelse september 23 Kon-kraft: Norsk petroleumsvirksomhet ved et veiskille Oljedirektoratet Olje- og Energidepartementet St.meld. nr 38 Om olje og gassvirksomheten Mekanisk industri og prosessindustri Bedriftsundersøkelse september 23 Teknologibedriftenes Landsforening Øvrig industri Bedriftsundersøkelse september 23 Bygg og anlegg Bedriftsundersøkelse september 23 Byggenæringens Landsforening Rogaland Fylkeskommune Primærnæringene Laksefakta.no Statens Landbruksforvaltning Tveit Regnskap AS Transport og kommunikasjon Bedriftsundersøkelse september 23 sjofartsdir.no Offentlig forvaltning Bedriftsundersøkelse september 23 Rogaland Fylkeskommune Offentlig og privat personlig tjenesteyting Bedriftsundersøkelse september 23 Rogaland Fylkeskommune Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bedriftsundersøkelse september 23 Dagens Næringsliv/ IKT-Norge Varehandel Bedriftsundersøkelse september 23 Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Stavanger Aftenblad Hotell- og restaurantvirksomhet Bedriftsundersøkelse september 23 Destinasjon Stavanger Haugesund Byutvikling Andre kilder Innspill fra bransjeansvarlige i SpareBank 1 SR-Bank Ansvarlige utgivere SpareBank 1 SR-Bank NHO Rogaland Rogaland fylkeskommune ARNE-prosjektet SND Rogaland LO Rogaland Utarbeidet av Asplan Viak ved prosjektleder Cand. merc. Ola Saua Førland, Cand. polit. Lise Haaland Eriksen og Siv. øk. Sven Haugberg Styringsgruppe Svein Arild Holmen, Svein Fjellheim, Bjørn M. Stangeland, Karl Bøe Skogen, Helge Ims, Birte Wereide, Einar Talgø, Erik Lindboe, Victoria Hartland Gramstad. Redaksjonen avsluttet 17 oktober 23 Utgivelsesdato 3 oktober 23 Foto Bogafjell, side 1, 2, 19, 35 Tom Haga, side 3, 31 Kjetil Alsvik, side 13 Statoil, side 13 Haugesunds Avis, side 23 SpareBank 1 SR-Bank, side 27, 29 Skills Norway, side 27 Stavanger Aftenblad, side 29, 33 Melvær&Lien Idé-entreprenør, side 3, 19, 21, 23, 25, 31, 33 Design og produksjon Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Bryne Offset 34

19 KUNDEPOST Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 218, 41 Stavanger Rogaland fylkeskommune

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Situasjonen innen petroleumsnæringen side 12. Bygg og anlegg side 14. Industri side 16. Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning side 18

Situasjonen innen petroleumsnæringen side 12. Bygg og anlegg side 14. Industri side 16. Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning side 18 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av Aetat, SpareBank 1 SR-Bank, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, SND Rogaland og LO Rogaland Rogaland, juni 2003 Innhold Felles innsats

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 065 2,8 1 588 29 Delvis ledige 1 775 0,7 218 14 Arbeidssøkere på tiltak 659 0,3-146 -18 Kvinner av Helt ledige 2 782 2,4 512 23

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Sandnessjøen 23. januar 2015

Sandnessjøen 23. januar 2015 Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Rogaland, oktober 2004

Rogaland, oktober 2004 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, oktober 2004 02:2004

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer