Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ( ) Saksdokumenter med vedlegg

Transkript

1 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ( ) Saksdokumenter med vedlegg

2 Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Styresaker 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte /18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar /18 Avkastning på fondets kapital pr /18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse /18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning 53 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer 90 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder /18 Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder /18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? /18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd /18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse /18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid /18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv /18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee /18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/ /18 Søknad unntatt offentlighet /18 Eventuelt til

3 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Lisbeth Ramsdal Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte godkjennes. Vedlegg Dokumentnr.: 17/ side 1 av 1

4 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Dato: Tid 12:00 Sted: Fylkeshuset, møterom Vegår Møtende medlemmer: Navn Morten Kraft Terje Stalleland Irene Henriksen Aune Kjetil Glimsdal Signe Sollien Haugå Marianne Landaas Oddvar Espegren Funksjon Styreleder Nestleder Utvalgsmedlem Utvalgsmedlem Utvalgsmedlem Utvalgsmedlem Utvalgsmedlem Fra administrasjonen møtte: Navn John G. Bergh Dag Ole Teigen Linn Therese Bjugan Stilling Daglig leder Rådgiver Rådgiver side 1 av 22

5 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Arendal, 2. februar 2018 Morten Kraft Terje Stalleland Irene H. Aune Styreleder Marianne Landaas Signe S. Haugå Oddvar Espegren Kjetil Glimsdal John G. Bergh Daglig leder side 2 av 22

6 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SAKSLISTE Side Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Styresaker 1/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte /18 Oppfølging av tildelte tilskudd til /18 Avkastning på fondets kapital i /18 Agderprosjektet: Status, fremdrift og videreføring 7 5/18 Søknad fra Egde Consulting AS Continua test- og sertifiseringssenter - videreføring av tilskudd. 7 6/18 Søknader fra Universitetet i Agder - Videreføring av tilskudd 8 7/18 Søknad fra Agder forskning AS - Prosjektet "SAMBA SKOLE - Samhandling mot barnefattigdom" - Videreføring av tilskudd 9 8/18 Søknad fra Envirotec Solution "Dataheat" - Videreføring av tilskudd. 10 9/18 Søknad fra KS: "I jobb i Agder" en del av prosjektet "Drømmejobben" 11 10/18 Søknad fra Oxford Research for prosjektet " Integrering og sivilsamfunn" - Videreføring av tilskudd. 11/18 Søknad fra Oxford Research "Integrering som virkemiddel for verdiskapning og innovasjon" - Videreføring av tilskudd /18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer 14 13/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder 14 14/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder 15 15/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? 16 16/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd 17 17/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse 17 18/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid 18 19/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv 19 20/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee /18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 21 side 3 av 22

7 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond /18 Søknad unntatt offentlighet - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl 13.1 pkt /18 Eventuelt til side 4 av 22

8 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart side 5 av 22

9 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Styresaker 1/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra forrige styremøte godkjennes. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 2/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 3/18 Avkastning på fondets kapital i 2017 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning side 6 av 22

10 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 4/18 Agderprosjektet: Status, fremdrift og videreføring Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Styret tar tilbakemeldingen om Agderprosjektets status og fremdrift til etterretning. 2. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger 1,6 mill. kroner til Agderprosjektet i Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 5/18 Søknad fra Egde Consulting AS Continua test- og sertifiseringssenter - videreføring av tilskudd. Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Egde Consulting AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Continua test- og sertifiseringssenter» 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 6,0 mill. kroner for 2018 og Ved avkorting av prosjektets totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. side 7 av 22

11 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte. I vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført, redegjøres det for arbeidet med slik formidling. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 6/18 Søknader fra Universitetet i Agder - Videreføring av tilskudd Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Stipendiatstilling innovasjon 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Universitetet i Agder, et tilskudd på kr kroner for 2018 til prosjektet Stipendiatstilling i innovasjon. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. side 8 av 22

12 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte. I vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført, redegjøres det for arbeidet med slik formidling. 5. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Centre for Integrated Emergency Management et tilskudd på kroner til prosjektet «KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 7/18 Søknad fra Agder forskning AS - Prosjektet "SAMBA SKOLE - Samhandling mot barnefattigdom" - Videreføring av tilskudd Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agder forskning AS et tilskudd på kroner til prosjektet «SAMBA SKOLE Samhandling mot barnefattigdom». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner til prosjektet. side 9 av 22

13 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte. I vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført, redegjøres det for arbeidet med slik formidling. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 8/18 Søknad fra Envirotec Solution "Dataheat" - Videreføring av tilskudd. Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Envirotec Solution et tilskudd på kroner til prosjektet «Dataheat». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. side 10 av 22

14 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte. I vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført, redegjøres det for arbeidet med slik formidling. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 9/18 Søknad fra KS: "I jobb i Agder" en del av prosjektet "Drømmejobben" Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger KS Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «I jobb i Agder kommunene innvandrere og unge menn en del av løsningen for kommunenes rekrutteringsbehov?.». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør og Sørlandets kompetansefond bevilger hvert sitt tilskudd på kroner til prosjektet. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner i Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte. I vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført, redegjøres det for arbeidet med slik formidling. 5. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. side 11 av 22

15 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 10/18 Søknad fra Oxford Research for prosjektet " Integrering og sivilsamfunn" - Videreføring av tilskudd. Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Oxford Research AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Integrering og sivilsamfunn». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner i Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte. I vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført, redegjøres det for arbeidet med slik formidling. 5. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 6. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. side 12 av 22

16 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 11/18 Søknad fra Oxford Research "Integrering som virkemiddel for verdiskapning og innovasjon" - Videreføring av tilskudd. Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Oxford Research AS til prosjektet "Integrering som virkemiddel for verdiskapning og innovasjon». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør og Sørlandets kompetansefond begge bevilger tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at prosjektet har nedslagsfelt i Aust-Agder. 4. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 5. Resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte. I vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført, redegjøres det for arbeidet med slik formidling. 6. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 7. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 8. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. side 13 av 22

17 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 12/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Jerv og Blå Kors et tilskudd på kroner til prosjektet «Holdningskampanjer: FK Jerv og Snakk om mobbing». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 3,95 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar /18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder side 14 av 22

18 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «Innføring av velferdsteknologi, Agder». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilget et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar /18 Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder». Dette forutsetter at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner til prosjektet. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte. I vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført, redegjøres det for arbeidet med slik formidling. side 15 av 22

19 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar /18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «På vei mot uføre? Betydningen av nye fraværsregler i videregående skole for ungdom som sliter med sin psykiske helse». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner til prosjektet. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1,2 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Styret understreker betydningen av at personvernhensyn ivaretas særskilt i prosjektet. 5. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar side 16 av 22

20 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond /18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust- Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Våre strender vår velferd». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1 million kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversender Aust-Agder utvikling- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdiene i forordningen overstiges. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar /18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: side 17 av 22

21 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Evjeklinikken AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Ny livsstil Ung Folkehelse Folkehøgskolen Helse». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 5,6 mill. kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1.januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS- avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar /18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Durapart AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Minoritetsspråklige menn i arbeid». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1,27 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. side 18 av 22

22 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar /18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger FAFO et tilskudd på kroner til prosjektet «Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. side 19 av 22

23 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar /18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Refugee+ AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Refugee +». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar side 20 av 22

24 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond /18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Kompetanse i demensomsorg, søknad fra Øyvind Midtbø / UiA, avslås. 2. Kyststi Aust-Agder, søknad fra Friluftsrådet Sør, avslås. 3. Digitale regioner arbeid, læring og framtidsteknologi (DIGIREG), søknad fra Universitetet i Agder, avslås. 4. Stressmestring for arbeid og livskvalitet, søknad fra Durapart AS, avslås. 5. Skolelos, søknad fra Arendal kommune, avslås. 6. Sterk Heltidskultur 18-19, søknad fra Arendal kommune, avslås. 7. Det nye barnevernet til barnets beste, søknad fra Gjerstad kommune ved Barneverntjenesten Øst i Agder, avslås. 8. Competency Building on Smart Cameras Enabling Crime Prevention and a Secure Society, søknad fra Teknova AS, avslås. 9. Optimalisering av sosiale og økologiske verdier knyttet til fritidsfiske i Raet nasjonalpark, søknad fra Universitetet i Agder, avslås. 10. Mobilisering for samarbeid, søknad fra Agderforskning, avslås. 11. Bok Praktisk Juss for grundere, søknad fra Advokatfirma Haakstad & Co, avslås. 12. Prosjekt Vindmuligheter, søknad fra Birkenes Næringsforum, avslås. 13. Forprosjekt Levekårsatsing Agder, søknad fra Vest-Agder fylkeskommune, avslås. 14. Distriktsvenleg sjukepleiarutdanning , søknad fra Setesdal regionråd, avslås. 15. Inkluderingsmodellering (INKMOD): Case Grimstad, søknad fra Agderforskning AS, avslås. 16. Modenhetsmåling ehelse og velferdsteknologi, søknad fra Universitetet i Agder, avslås. 17. Hvordan tredoble verdiskapning i landbruket i Aust-Agder gjennom kompetanseheving i nye og smarte teknologier, søknad fra Teknova AS, avslås. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar /18 Søknad unntatt offentlighet Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Ung Aktiv, søknad fra Fabrikken Ungdomsklubb, avslås. side 21 av 22

25 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte / Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte : Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 16. februar /18 Eventuelt til Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Det ble orientert om arbeidet med ny strategi og opplegget for styremøtet 23. mars Det ble videre orientert om et møte mellom styrelederne i Sørlandets kompetansefond, Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 26. februar På møtet vil og de daglige lederne i de tre stiftelsene delta. Det tas sikte på å avholde et felles styremøte for de tre stiftelsene 6. april Studieturen til Malmø/København vil finne sted mai Vi vil komme tilbake til program for studieturen. side 22 av 22

26 25/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar / Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 : Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Lisbeth Ramsdal Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 2

27 25/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar / Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 : Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til rutine for håndtering av tildelte tilskudd, skal det ved hvert styremøte informeres om status angående del- eller sluttutbetalinger i de ulike prosjektene. Tilsagn gitt i 2011 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Tilsagn gitt i 2012 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Tilsagn gitt i 2013 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Tilsagn gitt i 2015 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Tilsagn gitt i 2016 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Tilsagn gitt i 2017 Delutbetaling til Refugee + AS og prosjektet «Refugee Home» med kr Tilsagnsnr. 2017/29. Vedlegg Dokumentnr.: 17/ side 2 av 2

28 25/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar / Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 : Regneark - tilsagn 2011; oversikt over utbetalinger AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn gitt i 2011 Arkivert i arkivmappe: 2011/242 Delutbetaling Sluttutbetaling Tilsagnsnr Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling Inndratt Rest Merknad (beløp) max % utløper kroner kroner dato dato kroner dato /1 Agderforskning Program for levekår /2 Agderforskning KULNÆR - program for kultur og næring På faktura Agderforskning AS som utfører prosjektet VRI Agder på vegne av /3 prosjekteier Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommune VRI Agder /4 Evjeklinikken AS Evaluering av Evjemodellen, Langtidsstudien Ringte Sendte mail samme tidspunkt SmartRescue - Smarttelefoner for umiddelbar samordnet trusselkartlegging og Ringt og sendt mail De skulle følge opp med en statusrapport etc /06 Universitetet i Agder evakueringsplanlegging i akutte krisesituasjoner Universitetet i Agder og Samarbeid om marin forskning og faglig utvikling i Snakket med Dag Olav Andresen Han skulle sjekke opp om de ikke har fått utbetalt. 2011/05 Havforskningsinstituttet Flødevigen Agder Stipendiaten ble ansatt i Universitetet i Agder, Institutt for /07 arbeidsliv og innovasjon Stipendiatstilling i innovasjon Utviklingsplan for avdelingsvis forskningsgruppe basert på fagnivå-vurdering som Gruppe /08 Sørlandet sykehus HF avdelingsfunksjoner, fler-områdefunksjoner og annet ved Sørlandet sykehus HF i 5 års periode /9 Axnes Aviation AS Kompetanse prosjekt for Polycon NG (Ny Generasjon) /10 Cardialarm AS Cardialarm Sluttrapport mottatt jan /16 Digin UiA Certification Centre /11 Flumill AS Kompetanseutvikling om tidevannsenergi Trukket, bevilget nytt beløp Utvikling av en erstatning for strukturkomponenter Trukket 2011/12 Høst verdien i avfall anvendt i kompostering /13 Lillesand Vekst Regional satsning på Sosialt entreprenørskap Inndratt ref sak 14/5 Utsettelse innvilget til , ref. adm /17 Nils Cato Glamsland A/S Glamsland sulfiddeponi utsettelse gitt og sak 16/6 211/14 Stine Sofies Stiftelse Stine Sofie Senteret SMO (samhandlende måloppnåelseskompetanse med /15 Øyestad IF Arendal håndball elite overføringsverdi) Sum totalt

29 25/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar / Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 : Regneark - tilsagn 2012; oversikt over utbetalinger AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn gitt i 2012 Arkivert i arkivmappe: 2012/115 Delutbetaling Sluttutbetaling Saksnr: Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling Inndratt Rest Merknad (beløp) max % utløper kroner kroner dato dato kroner dato 2012/35 Agderforskning AS Program for levekårsforskning /35 Agderforskning AS Program for kultur og næring (KULNÆR) /35 Agderforskning AS VRI Agder /36 UIA/Havforskninst Flødeviken Samarbeid om marin forskning og faglig utvikl /36 UIA Smartrescue /37 Evjeklinikken AS Evaluering av Evjemodellen, langtidsstudien /38 Flumill AS Kompetanseutvikling innen tidevannsenergi S M O (Samhandlende 2012/39 ØIF Håndball Elite måloppnåelseskompetanse..) /40 Sørlandet sykehus HF Forskningsaktiviteter /41 Senter for omsorgsforskn Sør Regionale tilpasninger til nasjonale utfordringer /42 UIA Senter for ehelse og omsorgstekn Etablering av ehelse testsenter /43 Evjeklinikken AS Evjeklinikken Interaktiv Arena Helse - Forskning og 2012/44 Innovasjon Mobilisering innovasjon velferdsteknologi Hva kjennetegner god kommunal 2012/45 Agderforskning innovasjonspraksis Tore Heidenreich i Agderforskning Trukket, bevilget nytt beløp Utb påført etter gjennomgang med Fylkeskassa og Agresso Sum totalt

30 25/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar / Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 : Regneark - tilsagn 2013; oversikt over utbetalinger AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 2013 Arkivert i arkivmappe: 2013/3148 Saksnr: Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling Delutbetaling Sluttutbetaling Inndratt Rest Merknad (beløp) max % utløper kroner dato kroner dato kroner dato 2013/54 UIA - videreføring Smart Rescue Marin forskning og faglig utvikl i UIA - videreføring Agder UIA/Senter for omsorgsforskn - Regionale tilpasninger til nasjonale videref utfordringer UIA/Senter for ehelse og omsorgstekn Etablering av ehelse testsenter /55 Sørlandet sykehus - videreføring Forskningsaktiviteter /56 Agderforskning - videreføring VRI Samhandling Mobilisering innovasjon 2013/57 Arena Helse - videreføring velferdsteknologi Kompetanseutvikling om 2013/58 Flumill AS - videreføring tidevannsenergi /59 UIA GRID - fremtidens læringsformer /60 Atletica Trening, yrke og helse /61 Setesdal Regionråd Ingeniørstudium innenfor fornybar energi /62 Knutepunkt Sørlandet Næringsnær barnehage og skole Masterkurs i design og /63 Risør kommune entreprenørskap /64 Agderforskning Kompetanse og rekruttering Agderforskning Ung i Aust-Agder Agderforskning Barn som strever Sum totalt

31 25/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar / Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 : Regneark - tilsagn 2015; oversikt over utbetalinger AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 2015 Arkivert i arkivmappe: 2013/3937 Delutbetaling Sluttutbetaling Saksnr: Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling Delutbetaling Inndratt Rest Merknad (beløp) max % utløper kroner kroner kroner dato dato dato kroner dato /1 UIA - videreføring Etablering av ehelse testsenter /2 UIA - videreføring Stipendiatstilling i innovasjon Regionale tilpasninger til nasjonale /3 UIA - videreføring utfordringer Sørlandsporten Masterkurs i design og /4 næringshage - entreprenørskap e-helse: Continua Test- og /5 Devoteam AS sertifiseringssenter /6 SunSense AS SunSense UV-sensor / Kr inndratt jmf mail og Thom Simonstø, fylkeskassa utbet jan/ utbet apr 2015/7 Eyde-nettverket Eyde - Zero waste Bioforsk Øst, Kompetanse og infrastruktur /8 Landvik oppbygging Contentio predikativ analyse Gitt adm. utsettelse 2015/9 Contentio prosjekt Team Tec AS/IMS /10 Group AS TeamIMS Uttesting og videreutvikling av itt adm. utsettelse til /11 Cardialarm AS Cardialarm sensor og system Analyse av fabrikasjonsprosesser og /12 AS Nymo utvikling av ny maskinlinje VRI Agder c/o Betalt på faktura. 2015/13 Agderforskning VRI 3 - Nye stier på Agder Test av høytemperaturmåleteknikker i Saint Gobains /14 Teknova AS pilotovn UIS/Sørlandets Agderprosjektet - En god start for /15 Kompetansefond alle Sum totalt

32 25/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar / Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 : Regneark - tilsagn 2016; oversikt over utbetalinger AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 2016 Arkivert i arkivmappe: 2015/2206 Saksnr: Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling Delutbetaling Sluttutbetaling Inndratt Rest Merknad 2016/8 NIBIO (Bioforsk Øst) - videreføring (beløp) max % utløper kroner dato kroner dato kroner dato Kompetanse og infrastruktur oppbygging innen resirkulerte systemer for samproduksjon av fisk /9 Agderforskning - videreføring VRI 3, Nye stier på Agder Teamtec AS/IMS Group AS /11 videreføring Team IMS UIS/Sørlandets 2016/12 Kompetansefond - videreføring Agderprosjektet - En god start for alle /49 Devoteam - videreføring Continua test- og sertifiseringssenter /21 UiA - videreføring Stipendiatstilling i innovasjon /21 UiA - videreføring Regionale tilpasninger Lokal fundamentering av et SFF for marin /32 UiA forskning i Agder Effektivitet i verdiskapning med fokus på /33 Nymo AS kostnadseffektiv prosjektgjennomføring Digitalt innovasjonsprogram for USUS /34 Visit Sørlandet bedrifter /35 CDF Marine AS Anvendelse av CFD for bygg og eiendom /36 MacGregor Pusnes AS MacGregor Pusnes offshore wind Hvordan ivareta konkurransefortrinn ved 2016/37 Panterra AS kraftig vekst og organisatoriske endringer /38 Envirotech Solutions AS DataHeat /40 SynSel Skandinavia Forstudie og konsekvensutredning for Jordøya /41 GCE Node SFI Mechatronics PhDs Kompetanseløft for teknologiindustrien på Sørlandet /44 Skild AS Multi access tool Sørlandsporten Innovation through design and 2016/44 Næringshage/Beyond Risør entrepreneurship Sum totalt

33 25/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar / Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 : Regneark - tilsagn 2017; oversikt over utbetalinger AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 2017 Arkivert i arkivmappe: 16/11534 Delutbetaling Sluttutbetaling Saksnr: Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling Delutbetaling Delutbetaling Inndratt Rest Merknad (beløp) utløper kroner kroner kroner kroner dato dato dato dato kroner dato /9 UIS Agderprosjektet /10 UIA - Videreføring Stipendiatstilling i innovasjon /10 UIA - Videreføring Regionale tilpasninger til nasjonale utfordr /11 USUS AS - Videreføring Digitalt Innovasjonsprogram for USUS bedrift /12 Egde Consulting AS - Vid Continua test- og sertifiseringssenter /13 Envirotech Solution - VidDataheat /27 CIEM KriseSIM, Virtuelt /28 Agderforskning Samhandling mot barnefattigdom Refugee Home - Bedre levekår gjennom /29 Refugee AS raskere integrering Aktiv på dagtid - økt livskvalitet og veien /30 Agderforskning tilbake til arbeid Integrering som virkemiddel for /31 Oxford Research verdiskaping og innovasjon /32 Oxford Research Integrering og stabil tilknytning I jobb i Agderkommunene - innvandrere og unge menn en del av løsningen for /33 KS Agder kommunens rekrutteringsbehov? Forprosjekt om innvandrerkvinner og /34 Agderforskning arbeidsliv i Aust-Agder Sum totalt

34 26/18 Avkastning på fondets kapital pr / Avkastning på fondets kapital pr : Avkastning på fondets kapital pr Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Bent Sørensen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Avkastning på fondets kapital pr FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning Dokumentnr.: 17/ side 1 av 4

35 26/18 Avkastning på fondets kapital pr / Avkastning på fondets kapital pr : Avkastning på fondets kapital pr BAKGRUNN FOR SAKEN Ved inngangen til 2018 hadde Aust-Agder utviklings og kompetansefond (AAUKF) en markedsverdi på 467,3 mill. kroner. AAUKF hadde ved utgangen av januar 2018 en markedsverdi på 469,8 mill. kroner. Markedsverdien av aktivaklassene per , kjøp og salg av andeler, verdiendringer og markedsverdi av aktivaklassene per har vært slik: Tabellen viser markedsverdi av porteføljen per , kjøp og salg siden , verdiendring siden og markedsverdi per Beløp i mill. kroner. Markedsverdi Kjøp/ salg Verdiendring Markedsverdi Norske aksjer 28,3 0,0-0,1 28,3 Globale aksjer 81,2-20,0-0,3 60,9 Globale aksjer valutasikret 80,0 0 4,7 84,7 Aksjer framvoksende markeder 15,9-2,0 0,1 14,0 Eiendom* 46,3 0,0 0,1 46,5 Bank 2,9 19,8 0,0 22,7 Norske obligasjoner 101,5 0,0-0,1 101,3 Globale obligasjoner 111,2 0,0 0,3 111,5 Sum 467,3-2,2 4,8 469,88. Strategien inneholder regler for sammensetning av porteføljen og eventuelt rebalansering av porteføljen. Porteføljen er ennå ikke sammensatt etter strategi for 2018, som følge av at det tar tid å øke eiendomsinvesteringen med 5 prosentpoeng Rebalansering skal foretas månedlig, hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mere enn 4 prosentpoeng fra strategivektene skal porteføljene rebalanseres tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 4 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Det er foretatt en rebalansering i januar som følge av at verdien på utenlandske aksjer avvek mer enn fire prosentpoeng fra strategien. Da det tar tid å selge Lansdowne har en etter råd fra Gabler solgt Ardevora 20 mill. kroner og Aberdeen 2 mill. kroner. Dette vil være på plass i månedskiftet februar/mars. Når en får solgt Lansdowne vil en kjøpe seg opp i Ardevora slik at forholdet mellom de to fond blir ca. 50/50. Salgsinntektene skal plasseres i obligasjoner men beløpet står på bankkonto akkurat 31.1., men vil bli reinvestert i obligasjoner hovedsakelig i norske så fort som mulig. Per er det ikke behov for ytterligere re alansering. Styret vedtok kapitalforvaltningsstrategi for 2018 i styremøte Dokumentnr.: 17/ side 2 av 4

36 26/18 Avkastning på fondets kapital pr / Avkastning på fondets kapital pr : Avkastning på fondets kapital pr Aktivaklasse Andel Fond Andel av portefølje Norske obligasjoner 25 % DNB Obligasjon III 20,0 % Globale obligasjoner 24 % Pimco Global IG Credit Bond Fund Templeton Global Bond Fund BlueBay IG Euro Agg Bond Fund 8,0 % 8,0 % 8,0 % Norske aksjer 6 % Danske Invest Norske Aksjer Inst. II Solsten Norwegian Equities Fund 3,0 % 3,0 % Globale aksjer 31 % Landsdowne Dev. Markets Long Only SRI Ardevora Global Equity Fund 15,5 % 15,5 % Aksjer framvoksende 3 % Aberdeen Global Emerging Markets 3,0 % 3,0 % markeder Eiendom 15 % DNB Scand Prop Fund KS Arberdeen Eiendomsfond Norge 1 10 % 5% Bank 1 % Sparebank 1 SR 1 % Tilpassingen til ny strategi vil som tidligere beskrevet skje gradvis etter hvert som en kan investere i Aberdeen Eiendomsfond. 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Følgende tabell viser at det er en samlet verdiendring på 4,8 mill. kroner i januar måned. Videre er det en gjennomsnittlig avkastning for fondet i januar på 1,0 %. Referanseindeksen viser en gjennomsnittlig avkastning i januar på 0,1 %. Indeks for januar er 0,1%. Dette gir en meravkastning på 0,9 %. For hver enkelt aktivaklasse fordeler det seg slik: Tabell viser avkastning i millioner kroner, gjennomsnittlig avkastning i prosent for porteføljen, gjennomsnittlig avkastning for indeks i prosent og meravkastning for porteføljen i forhold til indeks for januar måned. Avkastning (MNOK Avkastning (%) Indeks (%) Meravkastning (%) Norske aksjer -0,1-0,2-0,4 0,2 Globale aksjer -0,3-0,4-1,1 0,7 Globale aksjer valutasikret 4,7 5,9 3,5 2,4 Aksjer framvoksende øk. 0,1 0,7 1,8-1,1 Eiendom 0,1 0,3 0,3 0,0 Pengemarked 0,0 0,0 0,0 0,0 Norske obligasjoner -0,1-0,1-0,5 0,3 Globale obligasjoner 0,3 0,3-0,8 1,0 Sum 4,8 1,0 0,1 0,9 Totalporteføljen har siden oppstart av forvaltningen i mai 2004 og frem til og med januar 2018 en årlig avkastning på 6,7 % og en årlig meravkastning på 1,2 %. Dokumentnr.: 17/ side 3 av 4

37 26/18 Avkastning på fondets kapital pr / Avkastning på fondets kapital pr : Avkastning på fondets kapital pr KONKLUSJON Januar har en samlet avkastning på 4,8 mill. kroner eller 1,0 %. Det er variasjoner i avkastning mellom de ulike aktivaklassene fra -0,4 % til 5,9 %. Det er stor usikkerhet knyttet til den finansielle utviklingen i I begynnelsen av februar har det vært betydelig uro i aksjemarkedet, Vedlagt følger Gablers kommentarer til utviklingen. Vedlegg AAUKF - Kommentar til siste dagers markedsutvikling Dokumentnr.: 17/ side 4 av 4

38 26/18 Avkastning på fondets kapital pr / Avkastning på fondets kapital pr : AAUKF - Kommentar til siste dagers markedsutvikling 1.og så kom korreksjonen De siste dagers uroligheter i markedene trenger en kommentar. Vi er ikke spesielt urolige for krakk. Årsaken er at det som har utløst svingningene er kjente risikofaktorer: Muligheter for renteøkning og relativt sterk lønnsvekst i USA. Det er faktorer som investorer er vant til å vurdere og som er en del av hverdagen, og er i bunn og grunn et uttrykk for en positiv utvikling i realøkonomien. Det har ikke kommet overraskende nyheter slik som under finanskrisen hvor problemene til Lehman Brothers kom som lyn fra klar himmel. En annen vesentlig faktor er at mange investorer har sittet på gjerdet og ikke investert i aksjer de siste årene. Det er mye kapital som antagelig vil komme inn i markedet ved korreksjoner og således vil kunne redusere et fall. Korreksjoner skal man som investor ta med fatning og leve gjennom. Spesielt denne gangen hvor vi har vært gjennom en lengre oppgangsperiode i aksjemarkedet, og i flere år har kunnet forvente en korreksjon som ikke har kommet. Vi har anbefalt Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond å stå ved strategien de siste årene og gradvis øke risikoen i porteføljen som følge god risikobærende evne. Unntaket var høsten 2017 hvor vi anbefalte en pust i bakken, og holde aksjeandelen uendret. Aust- Agder Utviklings- og Kompetansefond har nytt godt av å øke aksjeandelen gjennom oppgangsperioden i aksjemarkedet, og er også godt rustet til å stå gjennom en korreksjon i aksjemarkedet. Gabler har i sin rådgiving de siste par årene rådgitt kundene å konstruere porteføljene med tanke på mulige korreksjoner, samtidig som vi skal tenke langsiktig strategisk. I løpet av 2017 har vi eksempelvis anbefalt kundene å redusere andelen foretaksobligasjoner i porteføljen, og gå mer mot statsobligasjoner. Ved uroligheter er det statsobligasjoner som gir best beskyttelse, mens kredittspreadene for foretaksobligasjoner har en tendens til å gå ut og gi verdifall for denne delen av markedet. Dette så vi spesielt under finanskrisen hvor statsobligasjoner steg i kurs, mens foretaksobligasjoner falt. Nå vil vi sannsynligvis se effektene av tiltaket. Gablers filosofi er at investorene skal stå ved sin strategi, mens det er den enkelte forvalter av det enkelte fond som er best rustet til å ta taktiske valg. Vi har anbefalt forvaltere med gode systemer for styring av risiko og med defensive egenskaper for å gi best mulig beskyttelse ved eventuelle korreksjoner. Vi har også i løpet av 2017 observert at forvalterne har hatt fokus på risikosituasjonen. Danske Invest har redusert risikoen i sitt norske aksjefond. Danske Invest opplevde betydelig mindre fall under finanskrisen, og var dyktig til å trekke seg ut av oljeaksjer ved oljeprisfallet. Vi tror forvalter fortsatt evner å gjøre kloke valg i porteføljen. Gabler Investment Consulting AS Postboks 1818 Vika, 0123 Oslo Tlf.: (+47) NO MVA

39 26/18 Avkastning på fondets kapital pr / Avkastning på fondets kapital pr : AAUKF - Kommentar til siste dagers markedsutvikling 2 Et annet eksempel er Ardevora, som ikke har høy andel aksjer som har steget mye, noe som kan gi mindre fall enn indeksene. Også Ardevora har en forvaltningsstil som skal kunne gi lavere fall enn markedet. De globale obligasjonsforvalterne har redusert risikoen i form av rentedurasjon og kredittrisiko sett i forhold til sine referanseindekser. BlueBay IG Global Agg ligger fortsatt med positiv avkastning i år og har tydeligvis vært forberedt på amerikansk renteoppgang. I tillegg gir statsobligasjonsfondet Templeton Global Bond Fund en annen type risiko inn i Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond sin portefølje, og bidrar til økt diversifisering. Fondet var opp hele 0,8 % i januar, noe som er bra, selv om det var noe bak sin referanseindeks. Innenfor eiendom har vi anbefalt forvalter som har mer fokus på løpende leieinntekter enn verdistigning. Det gir også en form for risikodempende effekt idet et fall som smitter til eiendomsmarkedet kan ramme noen eiendomsfond med sterkt fokus på verdistigning på bekostning av løpende leie. Samtidig er det viktig å huske at det lave rentenivået og den ekspansive pengepolitikken fortsatt gir utfordringer: Aksjer, eiendom og obligasjoner er høyt priset. Etter mange år med jevn oppgang, ser vi ikke bort fra at det blir større svingninger fremover. De kraftige utslagene på amerikanske børser hvor Dow Jones en periode mandag var ned hele 6 %, gir signaler om at det kan bli ruglete fremover. Kort oppsummert har Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond en strategi og portefølje med høy grad av risikospredning, noe som kommer godt med i urolige tider i aksjemarkedet. Et fall i aksjemarkedene vil selvsagt påvirke porteføljen negativt, men det er noe av prisen man må betale for å ha vært med på oppturen over flere år. Gabler Investment Consulting AS Postboks 1818 Vika, 0123 Oslo Tlf.: (+47) NO MVA

40 gram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Bent Sørensen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse FORSLAG TIL VEDTAK Styreleder fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Tidligere tildelinger til prosjekt «Digitalt Innovasjonsprogram for USUS- bedrifter opprettholdes. 2. Gyldighet for tilsagnene forlenges til ut fra et kostnadsramme for prosjektet på 2 mill. kroner. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

41 gram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse BAKGRUNN FOR SAKEN USUS har oversendt en oppdatert prosjektbeskrivelse for prosjektet «Digitalt innovasonsprogram for USUS-bedrifter» 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Styret fattet på sitt møte følgende vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Visit Sørlandet et tilskudd på kroner i 2016 til prosjektet Digitalt innovasjonsprogram for USUS-bedrifter. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på 4 mill. kroner for perioden Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnad i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet i 2017 gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 6. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Styret fattet på sitt møte følgende vedtak 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger USUS AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Digitalt Innovasjons program for USUS-bedrifter». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 2 mill. kroner for perioden For 2017 er kostnadsoverslaget 1 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

42 gram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. I den oppdaterte prosjektbeskrivelse er følgende virksomhetsområder beskrevet og vektlagt: 1) Samling og arkiv Flere av virksomhetene har store deler av sitt aktiva, arkivert utenfor publikums tilgang. Gjennom digitalisering kan dette synliggjøres og tilgjengeliggjøres, og digitalt kurateres, særlig mot kundereisens «før» og «etter». Mulige konsept som kan testes er; o Interaktiv guiding: interaktiv guide i form av chatbot som gir mulighet for dialog med «sine personlige kurator» o Kulturkunnskap og kunsttolkning: i tillegg til løpende scoring av spørsmål og svar, tilrettelegge for å kunne gi egne, frie tolkninger og vurderinger av kunstverk, som kan spilles inn eller filme o Deling: mulighet for deling av egne svar, tolkninger og opplevelser 2) Publikumsopplevelser Her er særlig spillifisering, digitalt assistert regi og digital formidling av opplevelser på tvers av klyngen aktuelt. Formålet er å øke engasjement og besøk, samt samle adferdsdata som grunnlag for med datadrevet tjenesteutvikling. Det vil bli gjennomført utfyllende state of the art analyse, for å synliggjøre mulighetsrommet for å engasjere besøkende i spillbaserte oppgaver på mobil, i interaksjon med de fysiske omgivelsene, utvikle løsninger basert på bruk av lokasjonsbasert kommunikasjon (beacons) og eksempelvis fotohistorier (instagram). Tidligfase og ikke uttømmende konseptideer er: o Konseptide: «Fysisk» dannelsesreise etter mønster av Skattejakt («Kunstjakten») o Mulige målgrupper: skoleelever (fra grunnskole til vgs), studenter, familier, bedrifter o Konseptuttak pr målgruppe: eks: «kultursøndag" for familier/ektepar, «kulturdag» med kultur og lokalhistorie for skoleklasser, «kulturevent» i form av kulturell opplevelse som intro for ulike typer bedriftssamlinger o Digitalisering av den fysiske «dannelsereise»: digitalisering gjennom sensorisering av kart/kultursteder/kulturobjekter innenfor regionen, med alternative ruter/reiser mellom disse o Spillifisering: digitalt støttet historiefortelling, både som rammehistorie for, men også knyttet til hvert sted/objekt, med valgfritt konkurranselement o Forsterket kulturopplevelse: eks: AR støtte med mulighet for å se kunstobjekt/- sted i annen tidsepoke, sammen med kunstneren o.l, lyd- og videosnutter for utdypende presentasjon o Engasjement: kulturarrangement der vinnere i ulike klasser kåres og premieres (egne klasser for kunnskap og tolkning) 3) Salgs- og betalingssystem I foresight 2025 fra prosessen i 2015 var det et sterkt engasjement rundt fremtidsbilder knyttet til mobil betaling, handel som en integrert del av reiseopplevelsen og en USUS-app som administrasjons sentral. Allerede nå, ser man at de kjappe utviklingene innen mobile betalingsløsninger (blant annet Vipps), gjør at det å tenke egne app-utviklinger ikke nødvendigvis er like formålstjenlig. Det kan likevel være interessant å vurdere om lojalitetspoeng kan være del av en Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

43 gram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 forretningsmodell for samarbeid, like fullt utvikling av korresponderende salgs- og betalingssystem. Her vil gjøres en oppdatert state of the art analyse, sammen med en kartlegging av status pt hos de deltakende Usus-virksomhetene. Prosjektleder InFuture har vært sterkt involvert i innovering av norsk bank- og finanssektor (eksempelvis gjennom mobilbank i DNB og fremtidens betalingsformidling, samt at de leder et stort forskningsprosjekt med bruk av mobil i e-handel). Dessuten er dette punktet i prosjektet styrket ved at finanskompetanse er invitert med i prosjekt, både på work shops og til å sitte i styringsgruppen. 4) Formidling og kommunikasjon For enkelte av kunst- og kulturaktørene kan det potensielle publikummet oppleve to betydelige barrierer knyttet til et besøk: (1) krav om høy økonomisk kapital og (2) krav om høy intellektuell kapital. Oppfatningen om et krav om høy intellektuell kapital er noe digital formidling, undervisning/læring og økt involvering i stor grad kan bidra til å bryte ned hos mange. God bruk av sosiale medier, jevnlig nytt innhold, og profilering i medier var blant det som fremkom som grunnlag for vekst hos de norske kunstinstitusjonene som opplevde mest vekst i perioden Gode systemer for å opprettholde kommunikasjon med publikum (gjennom CRMsystemer), forståelse for hvordan benytte influensers (inn mot de publikumssegmentene som man ønsker å sette i bevegelse, enten regionalt, nasjonalt eller internasjonalt) samt målrettet bruk av relevante kanaler, er særlig relevant. Her vil USUS gjennomføre en rekke analyser og kartlegginger for og sammen med virksomhetene, basert på en videreutvikling og oppdatering fra det som er gjennomført tidligere (eksempelvis digital modenhetstest, CRM-analyse med tool box). USUS vil sammen med infuture utvikle oversikt over state of the art innen feltet overordnet, samt spesifikt mot det som vil prioriteres i prosjektet. 5) Analyse og publikumskunnskap Som nevnt er kunst- og kulturaktørene i Agder i større grad i direkte konkurranse med substitutter (eksempelvis strømmetjenester) enn i direkte konkurranse med hverandre. Ved å sammen jobbe målrettet mot et bedre løsninger knyttet til digital opplevelsesformidling vil regionen som helhet styrkes som opplevelsesdestinasjon for kunst- og kultur, og potensielt øke det totale markedet for denne sektoren. Ved å utveksle relevant kundedata og erfaringer vil de ulike aktørene være bedre rustet til å sammen skape en mer helhetlig og sømløs brukeropplevelse, både digitalt og fysisk, på tvers av de ulike kunst- og kulturdestinasjonene i Agder. Her er det verdifulle overføringer fra Insite-prosjektet, hvor adferdsdata er grunnlag for både drifts- og investeringsoptimaliseringer. Basert på såkalt lokasjonsdata blir faktisk adferd grunnlag for å aggregere opp brukergrupper og segmenter, som gir grunnlag for vesentlig mer verdifulle analyser enn «tradisjonelle» kategorier som alder, demografi, kjønn etc. Hvordan data kan deles, samt koples opp mot ulike andre relevante datakilder, vil prosjektet yte stor nytte av å ta utgangspunkt i. InFuture er prosjektleder for Insite, og USUS er en av hovedpartnerne. Her vil prosjektet starte med State of the Art-presentasjoner, samt kartlegging av status for eksisterende datakilder hos prosjektdeltakerne. Prosjektet ble nedskalert fra 2016 til 2017 da Sørlandet Kompetansefond ikke ville støtte prosjektet. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

44 gram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 Prosjektinnholdet er noe utvidet i forhold til tidligere, men de opprinnelige områdene inngår i prosjektet. De opprinnelige områdene var: 1. Mobil betaling med lojalitetspoeng på tvers sav medlemsbedriftene. 2. Spillifisering og digitalt assistert regi av opplevelser på tvers av klyngen 3. Deling av kundedata for skreddersøm av lokale opplevelsespakker. Prosjektet vurderes fortsatt som aktuelt. Det oppdaterte budsjettet er som følger og det legges opp til en gjennomføring av prosjektet i sin helhet i Opprinnelig budsjett år 1 Opprinnelig budsjett år 2 Oppdatert budsjett blir således: 2018 Prosjektledelse infuture , , ,- Prosjektkonsept , , ,- Prosjektkoordinator USUS AS ,- (egeninnsats) ,- (egeninnsats) ,- (egeninnsats) USUS-bedrifter ,- (egeninnsats) ,- (egeninnsats) ,- (egeninnsats) 4. KONKLUSJON Ut fra den oversendte prosjektbeskrivelse tilrås det at vedtakene for 2016 og 2017 opprettholdes slik at USUS har et tilsagn på tilsammen 1 mill. kroner til å gjennomføre prosjektet i henhold til den reviderte prosjektplanen. Den reviderte prosjektplan tar utgangspunkt i en prosjektramme på 2 mill. kroner. Gyldigheten for tidligere tilsagn forlenges til Vedlegg USUS 2018 Oppdatert Digitale innovasjonsprogram Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

45 27/18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : USUS 2018 Oppdatert Digitale innovasjonsprogram Digitale innovasjonsprogram for USUS-bedrifter Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 Bakgrunn for oppdatert prosjektplan I 2015 søkte USUS på prosjektet Digitale innovasjonsprogram for USUS-bedrifter hos Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, samt Sørlandets Kompetansefond, for konseptutvikling av tre ulike digitale prosjekt(viser til opprinnelig søknad for full beskrivelse): 1) Mobil betaling med lojalitetspoeng på tvers av medlemsbedriftene 2) Spillifisering og digitalt assistert regi av opplevelser på tvers av klyngen for økt engasjement og besøk 3) Deling av kundedata for skreddersøm av lokale opplevelsespakker Mens Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok å investere i prosjektet, gjorde ikke Sørlandets Kompetansefond det samme. I dialog med Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ble det gjennomført en reduksjon av prosjektvalg, samt en nedskalering av totalbudsjett til 2 million over 2 år: År 1: Prosjekt mobil betaling inkl. prosjektledelse InFuture (kr tildelt fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond), prosjektkoordinator USUS og bedrifter (kr egeninnsats) År 2: Prosjekt deling av kundedata inkl. prosjektledelse InFuture (kr tildelt fra Aust- Agder utviklings- og kompetansefond), prosjektkoordinator USUS og bedrifter (kr egeninnsats) En rekke forhold gjør at prosjektet ikke blir igangsatt etter planen i 2016, hovedsakelig på grunn av; - Prosjektleder hos infuture ble forhindret som følge av sykdom - At flere av aktuelle USUS bedriftene får sammen med prosjektleder InFuture og koordinator USUS AS innvilget stort forskningsprosjekt fra BiA-programmet til Norges Forskningsråd, INSITE som handler om digitalisering knyttet til adferdsdata og såkalt «big data» - Kunnskap tilegnet gjennom INSITE gav grunnlag for ytterligere spissing og justering av opprinnelig prosjektplan I 2017 blir prosjektet Digitale Innovasjonsprogram aktualisert, gjennom at en rekke av USUS-klyngens virksomheter innen kunst- og kultur oppjusterer digitalisering som strategisk vesentlig for videre utvikling. Parallelt utvikles det tydeligere strategisk fokus på innholdsleverandørene sin betydning i verdikjeden, både mot nasjonale og internasjonale gjestestrømmer (Drømmeløftet 2016 som løfter frem kreative næringer og reiseliv som et av Norges seks definerte mulighetsområder, opprettelsen av Kreativt Norge i regi av Kulturrådet i 2017, samt Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet som i 2017 opprettet Samarbeidsråd for Kultur og Reiseliv - dette ledes av Reidar Fuglestad ved Sørlandets Kunstmuseum).

46 27/18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : USUS 2018 Oppdatert Digitale innovasjonsprogram Prosjektet gjennomfører work shops i 2017 med et utvalg av virksomheter, og det synliggjøres at deltakerne ønsker å ta ta et bredere utgangspunkt for prosjektet skal ha som formål å adressere. Bare i løpet av tiden som har gått, har digitalisering blitt enda mer omfattende, grunnleggende og vesentlig for virksomhetenes utvikling. For å få maksimalt ut av dette viktige prosjektet, ønskes derfor å utvide til 5 områder som utgangspunkt for kartlegging, status, state of the art bench marking og prioritering for konseptanalyse: 1) Samlinger og arkiv, 2) publikumsopplevelser, 3) salg- og betalingssystem, 4) kommunikasjon og formidling, 5) analyse og publikumskunnskap. De tre opprinnelige (mobil betaling, spillifisering og digitalt assistert regi, samt deling av kundedata) inngår som deler i disse punktene. Trender og state of the Art Målet med dette prosjektet er å se helhetlig på hvordan digitale kanaler kan brukes til å snu interaksjonen mellom kulturtilbyder og konsument på en måte som kan gjøre kunsten mer engasjerende og utfordrende. Prosjektleder infuture har lang erfaring med å bruke en forskningsunderstøttet metode for å involvere store og motsetningsfylte interessegrupper til konsepttester, senest vist ved konsepttest blant 300 mulige fremtidige brukere av Skihallen på Lørenskog i Ved å fasilitere konsepttester som involverer publikum direkte på kunst- og kulturinstitusjonenes rolle som destinasjon og attraksjon ønsker vi å legge rette for utvikling og testing av konsepter som kan føre til en kraftig vekst i besøkstall på høyde med det bl.a. Henie Onstad Kunstsenter har klart med +285% (til ) og Kistefos Museum (+90%, til ) fra Samarbeidet mellom kunst- og kulturinstitusjoner på Agder gir en unik mulighet til å skape en opplevelsesrik attraksjonsregion, dersom man kombinerer riktig teknologi med involvering av den besøkende: Ser man eksempelvis til de museer i Norge som topper vekst i besøkstall, finner man visse byggeklosser for suksess. Veksten andre kunstinstitusjoner har oppnådd skyldes blant annet; evne til å tiltrekke kjente kunstnere, god bruk av sosiale medier, jevnlig nytt innhold, spennende kunstlokaler og profilering i medier. På Agder oppfyller mange av USUS-virksomhetene i stor grad disse, men er likevel tjent med å videreutvikle samarbeidskonsepter for involvering av besøkende i museet og for å oppnå økt involvering også før og etter museumsbesøket. Vi ser allerede indikasjoner på at kulturinstitusjoner internasjonalt jobber med nye måter å involvere publikum på, men 1) Eksemplene vi ser er ikke underbygget av helhetlige konsepter for å nyttiggjøre seg den digitale dimensjonen, og 2) ingen av eksemplene vi har funnet internasjonalt har involvert publikum for i et samspill å utvikle nye konsepter og kulturtilbud. Vår måte å drive konsepttesting sammen med publikum tar sikte på å involvere også i det å sette rammene for interaksjon og innovasjon. Fysiske opplevelsesdestinasjoner konkurrer i hovedsak ikke med hverandre, men med et overveldende tilbud av digitalt innhold, eksempelvis i form av nasjonale og internasjonale

47 27/18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : USUS 2018 Oppdatert Digitale innovasjonsprogram strømmetjenester, som publikum har tilgang til 24 timer i døgnet. I 2017 abonnerer 71 % av unge i alderen på strømmetjenesten Netflix, en tjeneste som også i høyeste grad formidler kultur. For å øke engasjementet blant publikum og besøkstallene hos kunst- og kulturaktører vil det være essensielt å ta en sterk digital posisjon med hensikt om å utvide og berike kundereisen utover det fysiske besøket. Eksempler på nyskaping innen kultursektoren og hvordan digitale verktøy kan brukes for å skape nye konsepter Som et utgangspunkt ser vi i alle tilfeller til eksisterende nyskapning og inspirasjon internasjonalt. Her ser vi bl.a. konsepter som Museomix som inviterer lokale kunstenere for å redesigne utstillinger og #MuseumInstaSwap som var et samarbeid mellom 10 museum i London. Her byttet hvert museum Instagramkonto med et partnermuseum, og postet egne tolkninger av kunstverk hos partneren. Museene som deltok fikk eksponering mot et nytt publikum på Instagram. Et utfall fra arrangementet var flere førstegangsbesøkende hos museene som deltok. Ved å utvikle konsepter og nyttiggjøre seg digitale verktøy inspirert av eksempler som dette kan man oppnå økt samarbeid med den lokale kunstslyngen og nye samarbeid med andre organisasjoner som drastisk øker nedslagsfeltet for museet. Forbrukertrender peker oss også i retning av at vi ønsker å bli involvert, engasjert og å delta i opplevelsen, som gjerne inkluderer både det fysiske og det digitale rom. Kjente museer i Europa og USA satser i dag tungt på å involvere den besøkende, og det det legges bl.a opp til deltakelse i å se den opprinnelige kunsten i andre dimensjoner. USUS-virksomhetene bør således gjøre kunst som en opplevelse; Ballet Austin opplevde at de klassiske forestillingene hadde sviktende besøkstall. Ved nærmere analyse fant man ut at besøkende ikke forstod begrepene som ble brukt om, og historien til, de klassiske verkene. Ved hjelp av en utstilling kunne publikum snakke med koreografen, komponisten, kostymedesigneren mfl. og stille spørsmål om stykket og dermed få en ny opplevelse og sosial interaksjon. Resultatet etter implementering var at samtlige 14 forestillinger av Nøtteknekkeren ble utsolgt USUS-virksomhetene bør også gjøre kunsten en del av omgivelsene; Van Gogh Path er en sykkelsti i Nederland som er opplyst av selvlysende maling som varer i 8 timer etter solnedgang. Mønsteret er inspirert av kunsten til Van Gogh og har fått mye oppmerksomhet etter at installasjonen ble satt opp, og sykkelstien er blitt tryggere for syklister å bruke etter solnedgang. Lokalmiljøet har også fått en ny attraksjon som tiltrekker gjester og gjør nærmiljøet mer trivelig USUS-virksomhetene bør presentere kunst som en helhetlig historie; Dokumentarer som forteller om kunstneren selv er blitt stadig mer populære. Netflix lager eksempelvis stadig flere kortfilmer som profilerer kunstnere, og viser hva de har skapt. Denne trenden finner man flere steder i samfunnet; konsumenter vil vite hvor maten deres kommer fra, hvor klær de kjøper er produsert, etc. Ved å skape historier rundt kunstverket, ofte i digitale medier (eks. Youtube), får publikum økt innsikt i bakgrunnen til kunstverket og de får en personlig relasjon til kunstverket

48 27/18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : USUS 2018 Oppdatert Digitale innovasjonsprogram Eksempler på hvordan teknologisk verktøy kan brukes for å berike den fysiske opplevelsen Den besøkende forventer i økende grad at teknologiske verktøy er sentrale, f.eks. vha. beacons på museer i kombinasjon med museets egen app eller annen informasjonsplattform. USUS-virksomhetene bør følge ledende aktører og ta i bruk beacons og egne kommunikasjonskanaler; Beacons og egne apper er på mange måter første og mest relevante teknologi for museer å ta i bruk for å berike de fysiske opplevelsene. American Museum of Natural History har 700 beacons plassert ut på sin lokasjon, knyttet opp til sin «Explorer» app. Appen sørger for nyttig informasjon, forhåndskjøp av billetter, spill slik som spørreleker og «augmented reality», anbefalte ruter for den individuelle gjest og muligheten for å oppleve museet hjemmefra. Museet har jobbet i flere år med idéutvikling og konsepttesting, og kan rapportere om betraktelig flere besøkende USUS-virksomhetene bør ta i bruk håndholdte enheter for å nå ut til de unge; Håndholdte enheter med lydfiler hvor man kan følge en guidet tur i eget tempo er ingen nyhet. Louvre har dog gjort en ny vri på ikke bare enheten, men også innholdet ved å velge spillmaskinen Nintendo DS (spesielt kjent for generasjon Z). Sammen med Nintendo har de utviklet sin egen programvare med Louvre-innhold som man kan oppleve i besøket, eller laste ned og oppleve hjemmefra. Her får man nyttig info om museet, kunstnerne og verkene og kan se utvalgte kunstverk i HD eller 3D. USUS-virksomhetene bør gjøre det mulig å lagre opplevelsen til senere; Cooper Hewitt Smithsonian Design Museum i NY har utviklet en Harry Potter liknende tryllestav du bruker underveis i besøket til å markere og lagre objekter du er spesielt interessert i. Disse kan gjesten hente frem når hun er hjemme fra sin personlige lagringsplass. Gjesten kan også hente objektene frem på store digitale bord i museet hvor hun kan interagere med dem. Snu, kombinere dem, tegne på dem og lage sin egen vri. Opplastninger av egne versjoner har blitt meget populært i sosiale medier Oppdatert prosjektbeskrivelse Konkrete virksomhetsområder som er analysert og diskutert som vesentlige å adressere i prosjektet, som grunnlag for at prosjektdeltakerne gjør endelige prioriteringer for konseptanalyse, er: 1) Samling og arkiv Flere av virksomhetene har store deler av sitt aktiva, arkivert utenfor publikums tilgang. Gjennom digitalisering kan dette synliggjøres og tilgjengeliggjøres, og digitalt kurateres, særlig mot kundereisens «før» og «etter». Mulige konsept som kan testes er; o Interaktiv guiding: interaktiv guide i form av chatbot som gir mulighet for dialog med «sine personlige kurator» o Kulturkunnskap og kunsttolkning: i tillegg til løpende scoring av spørsmål og svar, tilrettelegge for å kunne gi egne, frie tolkninger og vurderinger av kunstverk, som kan spilles inn eller filme

49 27/18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : USUS 2018 Oppdatert Digitale innovasjonsprogram o Deling: mulighet for deling av egne svar, tolkninger og opplevelser 2) Publikumsopplevelser Her er særlig spillifisering, digitalt assistert regi og digital formidling av opplevelser på tvers av klyngen aktuelt. Formålet er å øke engasjement og besøk, samt samle adferdsdata som grunnlag for med datadrevet tjenesteutvikling. Det vil bli gjennomført utfyllende state of the art analyse, for å synliggjøre mulighetsrommet for å engasjere besøkende i spillbaserte oppgaver på mobil, i interaksjon med de fysiske omgivelsene, utvikle løsninger basert på bruk av lokasjonsbasert kommunikasjon (beacons) og eksempelvis fotohistorier (instagram). Tidligfase og ikke uttømmende konseptideer er: o Konseptide: «Fysisk» dannelsesreise etter mønster av Skattejakt («Kunstjakten») o Mulige målgrupper: skoleelever (fra grunnskole til vgs), studenter, familier, bedrifter o Konseptuttak pr målgruppe: eks: «kultursøndag" for familier/ektepar, «kulturdag» med kultur og lokalhistorie for skoleklasser, «kulturevent» i form av kulturell opplevelse som intro for ulike typer bedriftssamlinger o Digitalisering av den fysiske «dannelsereise»: digitalisering gjennom sensorisering av kart/kultursteder/kulturobjekter innenfor regionen, med alternative ruter/reiser mellom disse o Spillifisering: digitalt støttet historiefortelling, både som rammehistorie for, men også knyttet til hvert sted/objekt, med valgfritt konkurranselement o Forsterket kulturopplevelse: eks: AR støtte med mulighet for å se kunstobjekt/-sted i annen tidsepoke, sammen med kunstneren o.l, lyd- og videosnutter for utdypende presentasjon o Engasjement: kulturarrangement der vinnere i ulike klasser kåres og premieres (egne klasser for kunnskap og tolkning) 3) Salgs- og betalingssystem I foresight 2025 fra prosessen i 2015 var det et sterkt engasjement rundt fremtidsbilder knyttet til mobil betaling, handel som en integrert del av reiseopplevelsen og en USUS-app som administrasjons sentral. Allerede nå, ser man at de kjappe utviklingene innen mobile betalingsløsninger (blant annet Vipps), gjør at det å tenke egne app-utviklinger ikke nødvendigvis er like formålstjenlig. Det kan likevel være interessant å vurdere om lojalitetspoeng kan være del av en forretningsmodell for samarbeid, like fullt utvikling av korresponderende salgs- og betalingssystem. Her vil gjøres en oppdatert state of the art analyse, sammen med en kartlegging av status pt hos de deltakende Usus-virksomhetene. Prosjektleder InFuture har vært sterkt involvert i innovering av norsk bank- og finanssektor (eksempelvis gjennom mobilbank i DNB og fremtidens betalingsformidling, samt at de leder et stort forskningsprosjekt med bruk av mobil i e-handel). Dessuten er dette punktet i prosjektet styrket ved at finanskompetanse er invitert med i prosjekt, både på work shops og til å sitte i styringsgruppen.

50 27/18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : USUS 2018 Oppdatert Digitale innovasjonsprogram 4) Formidling og kommunikasjon For enkelte av kunst- og kulturaktørene kan det potensielle publikummet oppleve to betydelige barrierer knyttet til et besøk: (1) krav om høy økonomisk kapital og (2) krav om høy intellektuell kapital. Oppfatningen om et krav om høy intellektuell kapital er noe digital formidling, undervisning/læring og økt involvering i stor grad kan bidra til å bryte ned hos mange. God bruk av sosiale medier, jevnlig nytt innhold, og profilering i medier var blant det som fremkom som grunnlag for vekst hos de norske kunstinstitusjonene som opplevde mest vekst i perioden Gode systemer for å opprettholde kommunikasjon med publikum (gjennom CRM-systemer), forståelse for hvordan benytte influensers (inn mot de publikumssegmentene som man ønsker å sette i bevegelse, enten regionalt, nasjonalt eller internasjonalt) samt målrettet bruk av relevante kanaler, er særlig relevant. Her vil USUS gjennomføre en rekke analyser og kartlegginger for og sammen med virksomhetene, basert på en videreutvikling og oppdatering fra det som er gjennomført tidligere (eksempelvis digital modenhetstest, CRM-analyse med tool box). USUS vil sammen med infuture utvikle oversikt over state of the art innen feltet overordnet, samt spesifikt mot det som vil prioriteres i prosjektet. 5) Analyse og publikumskunnskap Som nevnt er kunst- og kulturaktørene i Agder i større grad i direkte konkurranse med substitutter (eksempelvis strømmetjenester) enn i direkte konkurranse med hverandre. Ved å sammen jobbe målrettet mot et bedre løsninger knyttet til digital opplevelsesformidling vil regionen som helhet styrkes som opplevelsesdestinasjon for kunst- og kultur, og potensielt øke det totale markedet for denne sektoren. Ved å utveksle relevant kundedata og erfaringer vil de ulike aktørene være bedre rustet til å sammen skape en mer helhetlig og sømløs brukeropplevelse, både digitalt og fysisk, på tvers av de ulike kunst- og kulturdestinasjonene i Agder. Her er det verdifulle overføringer fra Insiteprosjektet, hvor adferdsdata er grunnlag for både drifts- og investeringsoptimaliseringer. Basert på såkalt lokasjonsdata blir faktisk adferd grunnlag for å aggregere opp brukergrupper og segmenter, som gir grunnlag for vesentlig mer verdifulle analyser enn «tradisjonelle» kategorier som alder, demografi, kjønn etc. Hvordan data kan deles, samt koples opp mot ulike andre relevante datakilder, vil prosjektet yte stor nytte av å ta utgangspunkt i. InFuture er prosjektleder for Insite, og USUS er en av hovedpartnerne. Her vil prosjektet starte med State of the Art-presentasjoner, samt kartlegging av status for eksisterende datakilder hos prosjektdeltakerne. Oppdatert tidsplan 2017 ble brukt til å justere prosjektet, i tråd med det overfor beskrevne. Den oppdaterte tidsplanen har som formål å intensivere prosjektet, slik at det gjennomføres og ferdigstilles i løpet at 2018: Januar og februar Kick off januar i forbindelse med USUS vinterkonferanse HVA: Kvalitativ og kvantitativ analyse deltakere i prosjektet, Mål: oversikt state of art, kartlegging status pr virksomhet, avstemme

51 27/18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : USUS 2018 Oppdatert Digitale innovasjonsprogram litteraturstudier «best practise», Mars til juni Oppstart Utvikle konseptene konseptanalyser Juni til august Felteksperimentering Teste real-time piloter August til september September Oktober til desember Teste konseptene Under Digital Travel Conference: Gjennomføre konsepttest Analyse av datafangst Visualisere konsept, og utvikle analysemodell Lage regi for konsepttest, fasilitere innspill Analysere resultat fra konsepttest, samt kartlegginger Desember Prosjektavslutning Tydelige utviklingsveier trendområder, prioritering konseptanalyse Mål: grunnlag for å starte pilotprosjekt Mål: avklart implementeringsmuligheter og -utfordringer Mål: utviklet manus og visualisering konseptene vha historiefortelling Mål: Få bred deltakelse, både fra virksomhetene, samarbeidspartnere, publikum Mål: Gi råd om veivalg, piloter, forretningsmodeller og kravspek til evt. videreutviklinger Mål: utvikle til hovedprosjekt Oppdatert prosjektdeltakelse Prosjektleder er fremdeles infuture, ved Camilla Tepfers og Bjørn Heinemann USUS er prosjektkoordinator, ved Kirsti Mathiesen Hjemdahl (ansvarlig), Bodil Sandøy Tveitan (ditalt ansvarlig) og Simen Lian (digital analyse). Bedrifter som pt. er påmeldt til kick off 23. januar er følgende: Navn Irene Gressli Haugen Audun Myhre Elisabeth Asser Janina Scharnick Harald Solberg Marit Gressli Kristin Berge Kine Wangerud Knut Aall Karen Elisabeth Leithe Abrahamsen Marit Gjertsen Anna Stella Karlsdottir Tone Lundeberg Bedrift Norsk Forfattersentrum Sørlandet Stiftelsen Arkivet Sparebanken Sør Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall KUBEN Aust-Agder museum og arkiv Telemark Museum Vitensenteret Sørlandet Næs Jernverksmuseum Søgne kommune/søgne gamle prestegård Søgne kommune/ Søgne gamle prestegård Aust-Agder museum og arkiv IKS Telemarks museum

52 27/18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse / Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 : USUS 2018 Oppdatert Digitale innovasjonsprogram Jan Oddvar Skisland Marit Wergeland-Yates John Olsen Cecilie Nissen Agnes Repstad ingebjørg angelstad Kjetil Nordhus Yngve Schulstad Kristensen Inger Marie Pedersen Anne Grethe Andersen Anita Estensen Eivind Stigen Holter Hilde Jomaas UiA-Kunstfag UiA-Kunstfag Vest-Agder-museet Kristiansand Kunsthall Agder Kunstsenter vitensenteret sørlandet, a Teateret Drift AS v/ Kristiansand Næringsselskap Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN Vest-Agder-museet Kilden Teater og Konserthus Aust-Agder museum og arkiv Aquarama Service AS Aust-Agder museum og arkiv Vi anser ikke denne listen som uttømmende i forhold til hvem som blir med i prosjektet, da flere virksomheter meldt sin interesse selv om de ikke klarer å stille på kick-off. Påmeldingsfristen er heller enda ikke gått ut, for kick off. Det forventes derfor deltakelse fra eksempelvis kunst- og kulturmiljø i Risør, samt musikkmiljøet i Arendal og Grimstad. Oppdatert budsjett Den eneste endringen av budsjett, er at de to årene forskyves ved å gjennomføres på et år: Opprinnelig budsjett år 1 Opprinnelig budsjett år 2 Oppdatert budsjett blir således: 2018 Prosjektledelse infuture , , ,- Prosjektkonsept , , ,- Prosjektkoordinator USUS AS ,- (egeninnsats) ,- (egeninnsats) ,- (egeninnsats) USUS-bedrifter ,- (egeninnsats) ,- (egeninnsats) ,- (egeninnsats)

53 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra Setesdal regionråd Helsesysterutdanning Lindesnes, Lister, Setesdal 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Helsesysterutdanning Lindesnes, Lister, Setesdal, søknad fra Setesdal regionråd, avslås. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 3

54 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. 3. VURDERING AV SØKNAD Søker: Setesdal regionråd Totalkostnad: 2,3 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: Regionsamarbeidene i Lindesnes, Lister og Setesdal har bidratt til å etablere en distriktsvennlig helsesøsterutdanning, i den hensikt å styrke rekrutteringen til relevante stillinger og å imøtekomme behovet for formalkompetanse. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til regionenes utvikling gjennom å sikre kvalitetsmessig gode helsesøstertjenester. Gjennom prosjektet skal studiet med til sammen 80 studiepoeng tilbys lokalt til 15 studenter, med hovedsakelig nettbaserte forelesninger. For tema som ikke kan fungere nettbasert vil det være samlinger ved Universitetet i Stavanger (UiS). UiS vil ha faglig ansvar for studiet bl.a. gjennom en egen prosjektleder. I tillegg vil hver av de tre regionene ha en person med ansvar for studiet. Til sammen vil disse, samt en studentrepresentant, utgjøre styringsgruppen. Prosjektet mottok i 2017 støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør ( kroner). Forutsetning for vurdering av ny søknad for videreføring av støtte i 2018 og 2019 er medvirkning fra de to kompetansefondene på Sørlandet. I tillegg har prosjektet mottatt støtte fra Sørlandets Kompetansefond ( kroner), Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder ( kroner) og Vest-Agder fylkeskommune ( kroner til Lister- og Lindesnesstudenter). Søknaden fra Setesdal regionråd ble ved en inkurie ikke fremmet til behandling i styret 2.2. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 3

55 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond behandlet søknad om støtte til prosjektet også i I sak 35/2017 vedtok styret å avslå søknaden. Sekretariatet kan ikke finne tungtveiende grunner til å innvilge søknaden ved denne anledning. Prosjektet har tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan. Samtidig har kompetansefondet tidligere bidratt til å bygge opp en infrastruktur for et desentralisert utdanningstilbud i Setesdal. Etter sekretariatets vurdering kan det dermed være noe utfordrende å trekke grensen mellom en eventuell prosjektfinansiering og eventuell fremtidig driftsfinansiering av et eventuelt nytt utdanningstilbud. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Vedlegg 1525_001 Dokumentnr.: 17/ side 3 av 3

56 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

57 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

58 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

59 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

60 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

61 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

62 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

63 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

64 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

65 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

66 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

67 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

68 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

69 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

70 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

71 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

72 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

73 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

74 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

75 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

76 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

77 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

78 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

79 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

80 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

81 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

82 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

83 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

84 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

85 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

86 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

87 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

88 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

89 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning - 17/ Søknad fra Setesdal regionråd Distriktsvenleg helsesøsterutdanning : 1525_001

90 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Jerv og Blå Kors et tilskudd på kroner til prosjektet «Holdningskampanjer: FK Jerv og Snakk om mobbing». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 3,95 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 6

91 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet «Holdningskampanjer: FK Jerv og Snakk om mobbing». 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn FK Jerv er Aust-Agders største fotballklubb, og en ledende toppklubb i vår region. Snakkommobbing.no er et tilbud fra Blå Kors til barn og unge i Norge. Tilbudet gis i form av en nasjonal chattetjeneste for barn og unge mellom 9 og 19 år, der man anonymt og gratis kommer i kontakt med en fagperson. Målgruppen er alle i den aktuelle aldersgruppen som er berørte av mobbing. FK Jerv og Snakk om mobbing har inngått et samarbeid om holdningsarbeid som man ønsker å utvikle videre i den hensikt å sammen ta større ansvar overfor fotballspillere både innenfor FK Jerv og i samarbeidsklubber, i tillegg til holdningskampanjer bl.a. ved skoler i regionen. 3.2 Søknaden Prosjektet det søkes støtte til er treårig. De fleste som kontakter Snakk om mobbing har til felles at de har det vanskelig, noen ganger uten å vite hvorfor. Noen vanlige tema er at barna eller ungdommene: tenker mye på noe det er vanskelig å snakke om, opplever utestenging eller får kommentarer, sliter med selvbilde, angst, søvn eller tristhet, fortsatt har det vanskelig selv om mobbingen har stoppet, Dokumentnr.: 17/ side 2 av 6

92 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer mobber eller plager andre, har det vanskelig på skolen, på fritiden eller hjemme, lurer på hva mobbing er, eller har spørsmål om mobbing. FK Jerv og Blå Kors søker i fellesskap støtte til prosjekter og tiltak for barn og unge i vår region. Dette vil også bidra til å utvikle det etablerte samarbeidet mellom organisasjonene knyttet til bl.a. holdningsarbeid. FK Jerv og Snakk om mobbing ønsker å utvikle samarbeidet og ta større ansvar sammen, både med hensyn til fotballspillere i egen klubb og samarbeidsklubber, skoler i regionen og utover fotballklubber og skoler. Organisasjonene ønsker i samarbeid å kunne utvikle løsninger og tjenester som kan bidra til større grad av integrering og inkludering. I prosjektet ønsker man å se på app-løsninger knyttet til trivsel, sykdom, mobbing og skader, i kombinasjon med den digitale løsningen til Snakk om mobbing, som når ut til et stort antall av barn og unge som sliter med ovennevnte punkter på grunn av mobbing i skole, på fotballbanen eller i hverdagen generelt. En målsetting med prosjektet er å redusere frafallet både i skoler og på fotballbanen ved å bygge gode holdninger og skape en god hverdag for barn og unge både i og utenfor FK Jervs eget nedslagsfelt. Konkret ønsker man å se på muligheter knyttet til bl.a.: app-løsninger, video for holdningskampanjer i sosiale medier/web, foredrag og møtepunkter, visuelt materiell. 3.3 Organisering Både prosjektledelse og eventuelle styrings- og referansegrupper vil bestå av ressurser fra Blå Kors Snakk om mobbing, FK Jerv og kompetansepersonell utenfra, for eksempel ved universitetet eller helsesektoren. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Gjennom søknadsprosessen har sekretariatet vært i dialog med FK Jerv vedr. finansieringsplanen for prosjektet. I forbindelse med dette opplyses det at klubben har vært i kontakt med studieledere ved Multimediedesign ved UiA, som stiller seg positive til å involvere seg og studentene (bachelor- og masterstudenter) både ved fakultetet og på tvers av flere studieretninger. Med bakgrunn i dette ser Jerv muligheter til et tettere samarbeid med universitetsmiljøet, bl.a. for å få studentgrupper som bistår i utviklingen av prosjektet og bidrar for eksempel gjennom sommerjobber. Som en konsekvens av dette har Jerv foreslått å utvide prosjektet. Dette gir følgende prosjektbudsjett: Dokumentnr.: 17/ side 3 av 6

93 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer 1. år 2. år 3. år Sum Inntekter: Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sponsor / Støtte INNTEKTER TOTALT Studentfinansiert innsats Egenfinansiering (Estimert frivillig innsats) TOTALT Lønnsutgifter: Lønn / Sosiale utgifter Utvikling: 0 Utviklingskost digital løsning Annet: 0 Teknisk utstyr, PC/Telefon Materiell / Utstyr Kontor/Admi Reise, arrangement, møtevirksomhet Trykksaker / Markedsføring Diverse UTGIFTER TOTALT RESULTAT Sekretariatet legger til grunn at den studentfinansierte innsatsen er egeninnsats som kommer i tillegg til budsjettets totalramme på 3,95 mill. kroner 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til bl.a. økt kompetanse og gode levekår. Prosjektet harmonerer etter sekretariatets vurdering også med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. FK Jerv er Aust-Agders største fotballklubb, og har et vesentlig nedslagsfelt. Sekretariatet ser det som positivt at klubben ønsker å bidra til gode levekår knyttet til forhold som trivsel, sykdom, mobbing og skader. Videre vurderer sekretariatet det som særlig positivt at man har knyttet til en nasjonal organisasjon med betydelig kompetanse på området, og at man i fellesskap ønsker å utvikle et samarbeid og ta større ansvar sammen, ikke bare med hensyn til fotballspillere i egen klubb, men også i samarbeidsklubber, skoler i regionen og utover dette. Sekretariatet har vurdert forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Regelverket kommer bare til anvendelse dersom støttemottakeren regnes som et «foretak» i EØS-avtalens Dokumentnr.: 17/ side 4 av 6

94 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer betydning av begrepet. Dette innebærer at enheten driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og tjenester i et marked. Organisasjoner som utelukkende ivaretar sosiale eller kulturelle funksjoner vil som regel ikke regnes for å drive økonomisk aktivitet. En idrettsorganisasjon som organiserer barne- og amatøridrett vil for eksempel normalt ikke anses for å drive økonomisk virksomhet. På den annen side vil idrett på høyt nivå, for eksempel fotball i eliteserien, fort måtte regnes som økonomisk aktivitet. Departementets veileder «EØS-avtalens regler om offentlig støtte» viser til at støtte til fotballklubber kan falle inn under forbudet mot offentlig støtte, men at slik støtte ofte vil falle utenfor forbudet i EØS-avtalen, enten fordi det er enkeltpersoner som får glede av støtten, eller fordi idrettslaget ikke driver økonomisk aktivitet i den aktuelle situasjonen. Når klubben eller aktiviteten som mottar støtte utgjør et kommersielt foretak, kan situasjonen være annerledes. I veilederen nevnes eksempler knyttet til kjøp og salg av spillere, reklameinntekter og kjøp og salg av fotballstadion. Sekretariatet kan ikke se at disse eksemplene har direkte relevans til det aktuelle prosjektet. Etter en helhetlig vurdering legger sekretariatet til grunn at FK Jerv i denne situasjonen ikke kan regnes som et foretak i EØS-avtalens forstand. Statsstøtteregelverket kommer derfor ikke til anvendelse med hensyn til dette prosjektet. Prosjektet det søkes støtte til er treårig, og det søkes om totalt kroner fra Aust- Agder utviklings- og kompetansefond, fordelt med kroner i 2018, kroner i 2019 og kroner i Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med om lag kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 8. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette. Oppsummert harmonerer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet på en tilfredsstillende måte. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger FK Jerv og Blå Kors et tilskudd på kroner til prosjektet «Holdningskampanjer: FK Jerv og Snakk om mobbing». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. Videre tilrår sekretariatet at tilskuddet bevilges med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 3,95 mill. kroner, og at tilskuddet avkortes tilsvarende en eventuell avkorting av prosjektets endelige totalkostnader. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tilsagnet er gyldig til 1. januar 2021, og nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Sekretariatet anbefaler at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Dokumentnr.: 17/ side 5 av 6

95 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer Vedlegg 2015_ 2206 Søknad fra FK Jerv sammen med Blå Kors - Snakk om mobbing Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] Dokumentnr.: 17/ side 6 av 6

96 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : 2015_ 2206 Søknad fra FK Jerv sammen med Blå Kors - Snakk om mobbing From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 12. mai :36 To: Postmottak, AAFK Subject: 2015/ 2206 Søknad fra FK Jerv sammen med Blå Kors - Snakk om mobbing 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) FK Jerv sammen med Blå Kors Snakk om mobbing Kontaktperson Trond Christoffersen / Andreas Einem Adresse Levermyrveien 30 Postnummer/sted 4878 Grimstad E-post (obligatorisk) trond@fkjerv.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse FK Jerv ønsker i samarbeid med Blå Kors Snakk om mobbing å søke støtte til prosjekter/tiltak rettet mot barn/unge i vår region. Jerv og Snakk om mobbing har et samarbeid rundt holdningsarbeidet og arbeidet som Snakk om mobbing gjør. Snakkommobbing.no er en nasjonal chat-tjeneste for barn og unge mellom 9-19 år. Her kommer du i direkte kontakt med en fagperson helt anonymt og helt gratis. Chatten er for alle som er berørt av mobbing uansett om du mobber andre, «bare» er tilskuer, eller utsettes for mobbing selv.

97 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : 2015_ 2206 Søknad fra FK Jerv sammen med Blå Kors - Snakk om mobbing FK Jerv og Snakk om mobbing ønsker å utvikle samarbeidet og ta større ansvar sammen. Dette gjelder i holdningskampanjer inn mot fotballspillere i egen klubb og samarbeidsklubber, holdningskampanjer inn mot skoler i regionen og holdningskampanjer utover både fotballklubber og skoler. Vi ønsker i samarbeid å kunne utvikle løsninger og tjenester som kan bidra til større grad av integrering og inkludering. FK Jerv har et samfunnsansvar som Aust-Agders største fotballklubb, og som ledende toppklubb i vår region. Vi ønsker å se på app-løsninger knyttet til trivsel, sykdom, mobbing og skader. Sammen med den digitale løsningen til Snakk om mobbing, som når ut til et stort antall av barn og unge som sliter med ovennevnte punkter på grunn av mobbing i skole, på fotballbanen eller i hverdagen generelt. Vi ønsker å minske frafallet både i skoler og på fotballbanen, ved å bygge gode holdninger og skape en god hverdag for vår regions barn og unge, og også utenfor vårt nedslagsfelt. Snakk om mobbing er nasjonalt, og meget viktig. Vi er ambassadører og forbilder og sammen når vi mange og flere. Vi ønsker å se på muligheter for: app video for holdningskampanjer i sosiale medier/web foredrag og møtepunkter visuelt materiell o.l Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Holdningskampanjer: FK Jerv og Snakk om mobbing Søknadsbeløp første år (video, kampanjer, holdningsmateriel til utdeling, visuelt materiell) Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) (som over inkludert forprosjekt for app) Prosjektets totalkostnad Ikke definert (appløsninger er kostbart)

98 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : 2015_ 2206 Søknad fra FK Jerv sammen med Blå Kors - Snakk om mobbing Prosjektperiode Ikke definert (ubestemt) 3. Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. FK Jerv ønsker i samarbeid med Blå Kors Snakk om mobbing å søke støtte til prosjekter/tiltak rettet mot barn/unge i vår region. Jerv og Snakk om mobbing har et samarbeid rundt holdningsarbeidet og arbeidet som Snakk om mobbing gjør. Snakkommobbing.no er en nasjonal chat-tjeneste for barn og unge mellom 9-19 år. Her kommer du i direkte kontakt med en fagperson helt anonymt og helt gratis. Chatten er for alle som er berørt av mobbing uansett om du mobber andre, «bare» er tilskuer, eller utsettes for mobbing selv. FK Jerv og Snakk om mobbing ønsker å utvikle samarbeidet og ta større ansvar sammen. Dette gjelder i holdningskampanjer inn mot fotballspillere i egen klubb og samarbeidsklubber, holdningskampanjer inn mot skoler i regionen og holdningskampanjer utover både fotballklubber og skoler. Vi ønsker i samarbeid å kunne utvikle løsninger og tjenester som kan bidra til større grad av integrering og inkludering. FK Jerv har et samfunnsansvar som Aust-Agders største fotballklubb, og som ledende toppklubb i vår region. Vi ønsker å se på app-løsninger knyttet til trivsel, sykdom, mobbing og skader. Sammen med den digitale løsningen til Snakk om mobbing, som når ut til et stort antall av barn og unge som sliter med ovennevnte punkter på grunn av mobbing i skole, på fotballbanen eller i hverdagen generelt. Vi ønsker å minske frafallet både i skoler og på fotballbanen, ved å bygge gode holdninger og skape en god hverdag for vår regions barn og unge, og også utenfor vårt nedslagsfelt. Snakk om mobbing er nasjonalt, og meget viktig. Vi er ambassadører og forbilder og sammen når vi mange og flere. Vi ønsker å se på muligheter for: app video for holdningskampanjer i sosiale medier/web foredrag og møtepunkter visuelt materiell o.l 4. Bakgrunn

99 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : 2015_ 2206 Søknad fra FK Jerv sammen med Blå Kors - Snakk om mobbing Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Jerv og Snakk om mobbing har et samarbeid rundt holdningsarbeidet og arbeidet som Snakk om mobbing gjør. Snakkommobbing.no er en nasjonal chat-tjeneste for barn og unge mellom 9-19 år. Her kommer du i direkte kontakt med en fagperson helt anonymt og helt gratis. Chatten er for alle som er berørt av mobbing uansett om du mobber andre, «bare» er tilskuer, eller utsettes for mobbing selv. FK Jerv og Snakk om mobbing ønsker å utvikle samarbeidet og ta større ansvar sammen. Dette gjelder i holdningskampanjer inn mot fotballspillere i egen klubb og samarbeidsklubber, holdningskampanjer inn mot skoler i regionen og holdningskampanjer utover både fotballklubber og skoler. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester FK Jerv ønsker i samarbeid med Blå Kors Snakk om mobbing å søke støtte til prosjekter/tiltak rettet mot barn/unge i vår region. Jerv og Snakk om mobbing har et samarbeid rundt holdningsarbeidet og arbeidet som Snakk om mobbing gjør. Snakkommobbing.no er en nasjonal chat-tjeneste for barn og unge mellom 9-19 år. Her kommer du i direkte kontakt med en fagperson helt anonymt og helt gratis. Chatten er for alle som er berørt av mobbing uansett om du mobber andre, «bare» er tilskuer, eller utsettes for mobbing selv. FK Jerv og Snakk om mobbing ønsker å utvikle samarbeidet og ta større ansvar sammen. Dette gjelder i holdningskampanjer inn mot fotballspillere i egen klubb og samarbeidsklubber, holdningskampanjer inn mot skoler i regionen og holdningskampanjer utover både fotballklubber og skoler. Vi ønsker i samarbeid å kunne utvikle løsninger og tjenester som kan bidra til større grad av integrering og inkludering. FK Jerv har et samfunnsansvar som Aust-Agders største fotballklubb, og som ledende toppklubb i vår region. Vi ønsker å se på app-løsninger knyttet til trivsel, sykdom, mobbing og skader. Sammen med den digitale løsningen til Snakk om mobbing, som når ut til et stort antall av barn og unge som sliter med ovennevnte punkter på grunn av mobbing i skole, på fotballbanen eller i hverdagen generelt. Vi ønsker å minske frafallet både i skoler og på fotballbanen, ved å bygge gode holdninger og skape en god hverdag for vår regions barn og unge, og også utenfor vårt nedslagsfelt. Snakk om mobbing er nasjonalt, og meget viktig. Vi er ambassadører og forbilder og sammen når vi mange og flere. Vi ønsker å se på muligheter for: app video for holdningskampanjer i sosiale medier/web

100 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : 2015_ 2206 Søknad fra FK Jerv sammen med Blå Kors - Snakk om mobbing foredrag og møtepunkter visuelt materiell o.l 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Annet FK Jerv og Snakk om mobbing ønsker å utvikle samarbeidet og ta større ansvar sammen. Dette gjelder i holdningskampanjer inn mot fotballspillere i egen klubb og samarbeidsklubber, holdningskampanjer inn mot skoler i regionen og holdningskampanjer utover både fotballklubber og skoler. Vi ønsker i samarbeid å kunne utvikle løsninger og tjenester som kan bidra til større grad av integrering og inkludering. FK Jerv har et samfunnsansvar som Aust-Agders største fotballklubb, og som ledende toppklubb i vår region Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Vi ønsker å jobbe med holdningskampanjer rettet mot barn og unge i alderen 6-19 år, relevant til mobbing Det vil stå godt ift: gode levekår for befolkningen, unngå frafall i skole og aktiviteter, sykdom/mental helse, inkludering og integrering. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Skape en bedre hverdag for flere Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Barn og unge i alderen 6-19 år. Skolebarn/ungdom, fotballspillere mfl Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Gode holdninger, sunne verdier og flest mulig, lengst mulig. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Vil bestå av ressurser fra Blå Kors Snakk om mobbing, FK jerv og kompetansepersonell utenfra (helsesektor, universitet o.l) Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Vil bestå av ressurser fra Blå Kors Snakk om mobbing, FK jerv og kompetansepersonell utenfra (helsesektor, universitet o.l)

101 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : 2015_ 2206 Søknad fra FK Jerv sammen med Blå Kors - Snakk om mobbing 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Arbeidet er igang, men uten aktive ressurser for å løfte det videre. Det søkes derfor om midler til større og bedre kvalitet i leveranse og kampanjer. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

102 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) FK Jerv Kontaktperson Trond Christoffersen Adresse Levermyrveien 30 Postnummer/sted 4878 Grimstad E-post (obligatorisk) trond@fkjerv.no Telefon Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn #innafor (spiller både på inkludering og at du skal finne alt du trenger «innafor» appen) Søknadsbeløp første år kr Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) kr Prosjektets totalkostnad kr Herunder: Støtte: Sponsor: Egenfinansiering/Studentprosjekter: kr kr kr Prosjektperiode 3 år Vi har økt søknadsbeløpet på bakgrunn av estimert verdi på egenfinansiering i prosjektet. Vi ønsker likevel å utfordre sponsorer eller på annen måte jobbe med å tilføre midler i prosjektet.

103 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] 3. Sammendrag FK Jerv ønsker å søke støtte til prosjekter/tiltak rettet mot barn/unge i vår region i samarbeid med Blå Kors Kristiansand og deres nasjonale chat-tjeneste snakkommobbing.no. FK Jerv har et samfunnsansvar som Aust-Agders største fotballklubb, og som ledende toppklubb i vår region. I våre vedtekter er det slått fast at vårt arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Videre har vi vedtatt at all idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Dette forplikter. FK Jerv vil at dette også skal være synlig i praksis. Derfor har vi vært samarbeidspartner med Blå Kors Kristiansand og den nasjonale chat-tjenesten snakkommobbing.no siden Vi ønsker å videreføre samarbeidet med Blå Kors Kristiansand som en sentral samfunnsaktør med kompetanse på inkluderings- og holdningsskapende arbeid. I tillegg har de kunnskap om forebyggende tiltak rettet inn mot f.eks. mobbing, rus og mental helse. I et samarbeid med Blå Kors Kristiansand ønsker vi å ta større ansvar sammen. Vi ønsker å kunne utvikle løsninger og tjenester som kan bidra til større grad av integrering og inkludering både på, og utenfor, fotballbanen. Prosjektets hovedfokus er å utvikle en digital plattform som vi knytter opp mot faktorer som helse, trivsel og mobbing. UiA sitt teknologimiljø er planlagt sterk inn i prosjektet, og vil hente kompetanse fra fagmiljøet, både gjennom bidrag fra ansatte, gjennom studentprosjekter og studentpraksis (uten kostnad), samt sesongengasjement i studentenes ferie. Løsningen blir et supplement til den digitale løsningen til Snakkommobbing.no, som når ut til et stort antall av barn og unge som sliter på grunn av mobbing i skole, på fotballbanen eller i hverdagen generelt. På idrettsarenaen er vi alle ambassadører og forbilder og sammen når vi mange og flere. Som en del av prosjektet retter vi holdningskampanjer inn mot fotballspillere i egen klubb og samarbeidsklubber, holdningskampanjer inn mot skoler i regionen, men også med holdningskampanjer utover både fotballklubber og skoler og regionen. Sluttbrukere skal ha en sentral plass i prosjektet, særlig i konseptutvikling og utprøvingsfaser. På denne måten ønsker vi å la prosjektet være praksisnært. Vi ønsker å bidra til idrettens overordnede mål: «Flest mulig lengst mulig.»

104 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] 4. Bakgrunn FK Jerv ble stiftet 1921, og er Aust-Agders ledende fotballklubb. Klubben har særlig befestet sin posisjon etter at A-laget rykket opp til OBOS-ligaen, nest høyeste nivå, foran 2015 sesongen. Til tross for sin satsing på toppfotball og talentutvikling er FK Jerv først og fremst en breddeidrettsklubb med nesten 600 medlemmer fra Grimstadregionen. For å opprettholde posisjonen som den ledende klubben i Aust-Agder, og samtidig opprettholde fokuset på å være en breddeidrettsklubb, ønsker vi å jobbe aktivt med holdninger og holdningsskapende arbeid. Snakkommobbing.no er en nasjonal chat-tjeneste for barn og unge mellom 9-19 år. Her kommer du i direkte kontakt med en fagperson helt anonymt og helt gratis. Chatten er for alle som er berørt av mobbing uansett om du mobber andre, «bare» er tilskuer, eller utsettes for mobbing selv. Vår erfaring etter to års drift er at mobbing i stor grad skjer på skole og i organisert fritid. Vi ønsker at disse erfaringene skal danne grunnlag for praksisnære og adekvate tiltak for målgruppen i lokalsamfunnet og nasjonalt. FK Jerv og Blå Kors Kristiansand har samarbeidet siden 2015 sesongen, og har særlig fra 2016 ønsket å utvikle samarbeidet og ta større ansvar sammen. Det har i både 2016 og 2017 blitt arrangert fokusgruppemøter med deltagere fra staben FK Jerv og snakkommobbing.no, samt representant fra fakultetet for helse og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder, i tillegg til hovedtrener og spillerutvikler i FK Jerv og supporterleder for «Svaberget». Vi presenterte blant annet samarbeidet vårt på Olympiatoppen og UiA sin konferanse; «Etiske perspektiver i idretten» den 3. mai Vi satt også fokus på kobling mellom skole og idrett i et felles prosjekt. Våren 2016 utfordret vi klasser i Grimstad kommune på å lage et manus til en «promovideo» for snakkommobbing.no. Grimstad Adressetidende lagde en artikkel på dette. Det sentrale med konkurransen var å få frem barn og unges egne ønsker for fremtidens innsats mot mobbing. Vi laget en promofilm basert på vinnermanuset, som fokuserte på hvor viktige personer i umiddelbar nærhet er for barn og unge; både jevnaldrende og voksne. Dette er også en viktig erfaring vi tar med i dette prosjektet. Det er på også bakgrunn av disse fokusgruppemøtene at ideen til prosjektsøknaden kom til. Men de aktive ressurser for å løfte det videre har manglet. Både Blå Kors Kristiansand og FK Jerv er ideelle organisasjoner som drives med begrensende midler, og gjennom frivillig innsats. For å igangsette større prosjekter er vi avhengig av tilførte ressurser. I forberedelsene til dette prosjektet, har vi også vært i kontakt med UiA som er positive til et samarbeid. Det er naturlig for oss, å etablere et samarbeid med dette miljøet med tanke på deres kompetanse på områder som; multimedia, design, programmering, datasikkerhet og personvern, og mer generelt innenfor teknologi og innovasjon. Vi har drøftet en konkret plan for hvordan samarbeidet vil kunne se ut i dette prosjektet, og skal komme tilbake til dem når prosjektet eventuelt får økonomisk støtte.

105 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] 5. Prosjektbeskrivelse Med bakgrunn i våre erfaringer og med fokus på å nå målsettingene for prosjektet, ønsker vi å etablere en digital plattform som gir kommunikasjon omkring barn og unges opplevelse av faktorer som helse, trivsel, levekår, mobbing og skader. I løpet av våre felles gruppemøter kom idéen om å lage en app. En slik plattform er ment å redusere terskelen for å melde fra om både positive og negative forhold i en gruppe gi voksne bedre informasjonsgrunnlag om grupper de har ansvar for inneholde verktøy og informasjon som kan bidra til å løse aktuelle utfordringer kunne brukes som kanal for holdningskampanjer og bevisstgjøring være anvendbar på de arenaer som er viktig for barn og unge Vi har i nylig dialog med ansatte fra teknologimiljøet ved UiA fått bekreftelser på at dette fortsatt er den beste plattformen til utvikle en brukervennlig løsning. I samarbeid med UiA planlegger vi å designe en app som tar utgangspunkt i sosiale faktorer rundt organisert idrett. Denne må utvikles slik at den møter behov om kommunikasjon og informasjon, samtidig som direktiver om datalagring, personvern osv blir oppfylt. Pr i dag ser vi for oss at en overordnet prosjektplan kan se slik ut over en treårsperiode: Konseptutvikling Fokusgrupper Pilot 1 år 2. år Testlansering i klubb Utvikling Utvidet testing Informasjonsarbeid Markedsføring Lansering 3. år Under punkt 8 er periodene nærmere beskrevet, men vi ser det som hensiktsmessig å konkretisere prosjektet ytterligere når rammene for prosjektet er klare. Grunnlag for konkretisering av prosjektets innhold og faser er: Fokusgruppemøter i 2016 og 2017 Tilbakemeldinger fra klubbledelse, trenere og spillere Barn og unges tilbakemeldinger til fagpersonell i snakkommobbing.no Informasjonen vi får inn i forberedelsesfasen, Tilbakemeldinger etter testperioder utført av sluttbrukere

106 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? FK Jerv og Blå Kors Kristiansand ønsker å utvikle samarbeidet og ta større ansvar sammen. I prosjektet utvikles en digital plattform: Det er der «folk» er; og derfor også her skal prosjektet må ha fokus. Plattformen skal brukes både som bevisstgjøring, og som verktøy for holdningsarbeid, evaluering og trivselstiltak ved å sette fokus på betydning av relasjoner og trygghet som grunnlag for aktivitet. Gjennom plattformen ønsker vi å formidle budskap både internt og eksternt, for eksempel i holdningskampanjer inn mot fotballspillere i egen klubb og samarbeidsklubber, holdningskampanjer inn mot skoler i regionen og holdningskampanjer utover både fotballklubber og skoler. Prosjektet retter seg i første omgang mot organisering av barnefotball og ungdomsfotball. Men med tanke på at et hovedfokus er rettet mot mobbing, er det i stor grad rettet mot problemstillinger som er generelle for samfunnet, og på tvers av alle arenaer. Derfor er det et delmål at plattformen skal være lett overførbar til andre idretter, og andre kontekster; både skole og andre fritidsaktivitet. Det er nær sammenheng mellom skoletid og fritid, og det er derfor viktig for prosjektet å se nærmere på løsninger som ivaretar hele dette bildet i unges liv. Det vil i tillegg nedlegges et betydelig arbeid av frivillige aktører internt i FK Jerv og ved UiA i denne prosessen. Dette skal i seg selv ha en funksjon som holdningskampanje. Deltagerne i prosjektet bevisstgjøres egen holdning og atferd, og er med å utforme verktøy som kan bidra til å løse utfordringer som de møter i hverdagen, både på og utenfor banen. FK Jerv har nylig signert en samarbeidsavtale med NFF Agder. Dette er en nyttig kanal i forhold til nettverk bestående av 75 klubber i Agder. Snakkommobbing.no samarbeider også med 5 andre lag i Agder, blant annet Birkenes håndball. Dette er ressurser som legger til rette for å tenke bredere rundt bruk av løsninger og holdningskampanjer som utvikles i prosjektet. Oppnåelse/Videreføring Gjennom prosjektet utvikles: Et fremtidsrettet verktøy for å sikre enda bedre kommunikasjon med målgruppen En plattform der målgruppen selv kan involveres og bidra til løsninger En plattform for å kommunisere viktig budskap som bidrar til økt kunnskap og bevissthet om inkludering og forebygging. Løsningen vil i tillegg til å nå barn og ungdom direkte, også være et nyttig verktøy for trenere, og for andre voksne som jobber med barn enten innen frivillig arbeid eller skole/helse. En plattform til å formidle viktige erfaringer og historier - og kunnskap direkte fra barn og unge - over tid. Gjennom prosjektet får målgruppen: Påvirkningsmulighet Viktige erfaringer gjennom deltakelse i prosjektet og testing av løsningene 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Vi ønsker å jobbe med holdningsarbeid rettet mot barn og unge i alderen 6-19 år. Det vil stå godt ift: gode levekår for befolkningen, unngå frafall i skole og aktiviteter, sykdom/mental helse, inkludering og integrering.

107 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. MÅL Hovedmål: FK Jerv plasserer holdninger og trivsel i sentrum og reduserer frafall, fordi våre medlemmer kjenner seg inkludert i fellesskapet og opplever idrettsglede, likeverd og helse. Delmål: Vi minsker frafallet både i skoler og på fotballbanen gjennom å fokusere på kommunikasjon om sosiale faktorer i klubben samarbeide med andre samfunnsaktører bygge gode holdninger skape en god hverdag for vår regions barn og unge og også utenfor vårt nedslagsfelt utnytte lokalt engasjement og nytteverdi med nasjonal og digital rekkevidde MÅLGRUPPE Barn og unge i alderen 6-19 år, samt trenere, foreldre, etc. Skolebarn/ungdom, fotballspillere mfl Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet retter fokus mot holdninger, sunne verdier og skal innenfor idretten bidra til idrettens overordnende mål; «flest mulig, lengst mulig.»

108 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Både FK Jerv og FK Jerv er helt avhengig av frivillig innsats for å drive sine aktiviteter. Både trenere og spillere vil ha viktige funksjoner i prosjektet gjennom deltagelse i kreative workshop, og ikke minst i forhold til testing og evaluering underveis i prosjektet. Snakkommobbing.no består av personell med høy faglig kompetanse som vil kvalitetssikre prosjektet og produksjonen. Tjenesten har også et fagråd, som består av bl.a. professor, psykologspesialist og helsesøster. I tillegg er det 10 Ungdommer med egenerfaring med mobbing, som inngår i tjenestens eget ungdomsråd. Disse bidrar med unike råd og erfaring i forhold til barn og unge, og tematikken mobbing. Gjennom samarbeid med UiA vil vi kunne sikre oss verdifull kompetanse for å utvikle en digital plattform en app. Men samtidig vil dette kompetansemiljøet kunne sikre at vi etterlever direktiver og lovverk i forhold til datasikkerhet, datalagring og kontrolltiltak. I tillegg til og ansatte en egen prosjektleder, kan det hentes prosjektressurser fra Blå Kors Kristiansand og FK Jerv, samt kompetansepersonell utenfra (helsesektor, teknologisektor, innovasjonsmiljø, utdanning, universitet o.l.). Dette konkretiseres nærmere når rammene for prosjektet, særlig når det gjelder finansiering, er fastlagt. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppe vil bestå av ressurser fra Blå Kors Kristiansand, FK jerv, sammen med relevant kompetansepersonell utenfra, eksempelvis representanter fra fagområder som forebygging/helse, teknologi og utdanning (både grunnskoleskole og universitet). 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Vi ser for oss at det første året (februar 2018-februar2019) vil ha to hovedfaser, som er tilpasset relevante bachelorgraders studieforløp ved UiA, herunder praksis og prosjektarbeid. Den øvrige framdrift er avhengig av resultater og informasjon hentet fra det første året, men konkret kan tidsplanen for hele prosjektperioden se slik ut:

109 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] FASE 1: Forberedelsesperiode, Februar Juli 2018 Innvilget prosjektstøtte fra Kompetansefondet, Februar 2018 Konkretisere samarbeid med UiA og andre relevante aktører i prosjektet Videre dialog med aktuelle sponsorer om del finansiering Prosjektetablering, Februar-Mars 2018: Avhengig av finansering: Konkretisere kompetansebehov i prosjektet. Etablere styringsgruppe som skal følge opp prosjektet gjennom faste møtepunkter. Gjennomføre workshops, Mars-April 2018: Brukere hvis behov og innspill gir et viktig grunnlag for problemløsing i prosjektet. FK Jerv, sammen med fagmiljø innen forebygging/helse, innovasjon og teknologi. Utlysning av stilling(er), April 2018 Avhengig av finansiering, men planlegges som min. 50 % prosjektlederstilling. Alternativt 100 % stilling eller 50 % + 50 % ved fullfinansiering. Kravspesifikasjon til prototype, Ultimo April 2018 Oppsummering fra workshop med brukere og fagmiljø gir grunnlag for en krav spesifikasjon ("spek") til prototype. Presenteres for studentene, etter avtale med UiA. Produksjon av prototype, Mai - Juli 2018 Det er planlagt sesong/sommerjobb for 2-3 studenter som ut fra kartlagte behov i workshopene, lager en prototype. Dette "apputkastet" danner grunnlag for testing i pilotfase.

110 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] FASE 2: Pilot, August- Januar 2019 Prosjektpersonell ansatt, August 2018 I tråd med utlysning, og forventet oppsigelsestid på 3 mnd. Pilot, August November 2018 På bakgrunn av prototype gjennomføres testing av sluttbrukere, fortrinnsvis samme gruppe sluttbrukere i prosjektets første år. Statusrapport, November Januar 2019: Tidlig i denne fasen legges en helt konkret plan for år 2. Denne inngår sammen med prosjektevaluering som del av statusrapport for prosjektet. VIDERE HOVEDLINJER FOR PROSJEKTET KAN SE SLIK UT: Februar Juli 2019: Utvikling/testing August 2019: Halvtidsevaluering August 2019 Januar 2020: Utvikling /testing Februar 2020 Januar 2021: Fullskala testing i Jerv / Lansering/ markedsføring Februar 2021: SLuttrapport for prosjektet

111 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer - 17/ Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer : Prosjektbeskrivelse - FK Jerv og BKK Snakkommobbing,no[1] 9. Økonomi Det vil i være behov for lønnet arbeidskraft til å lede og gjennomføre prosjektet. I tillegg til administrasjon av brukermedvirkning, og fagkompetanse hos personale ved chattetjenesten, har FK Jerv tilgang til annen nødvendig kompetanse; herunder digital markedsføringskompetanse, fotograf og skribent. Blå Kors har også AD, og et eget (eksternt finansiert) produksjonsstudio for multimedia, som etableres i starten på 2018, og som er tilgjengelig for formidling i dette prosjektet. Basert på våre egne erfaringer har vi estimert minimum 50 % stilling totalt for ledelse og gjennomføringen av prosjektet. I tillegg til dette kommer «in-house» tjenester i både FK Jerv og Blå Kors Kristiansand, som faktureres prosjektet. Gjennom egeninnsats møter prosjektet kravet om egenfinansiering. Prosjektet vil allikevel søke å skaffe sponsorer til prosjektet, og disse midlene vil vi i prioritert rekkefølge bruke slik: Økt tilførsel av dedikerte ressurser i prosjektet; anslagsvis økning er 50% stilling. Økt tilførsel av dedikerte ressurser i styringsgruppa. Økt bredde i fokusgrupper; eksempelvis å ha med skolerepresentanter fra starten. Markedsføring og informasjonsarbeid. Konsulenttjenester fra UiA, og annen bistand med spisskompetanse.

112 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Linn Therese Andersen Bjugan Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «Innføring av velferdsteknologi, Agder». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilget et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

113 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Agder er nå i ferd med å innføre ny velferdsteknologi i samtlige kommuner i stor skala i et felles prosjekt hvor man har valgt samme teknologi, noe som er helt unikt i Norge. I 2016 lyste Agder-kommunene ut et felles anbud som den største kommunale utlysingen innen velferdsteknologi i Norge per dags dato i bredde og omfang. Denne anbudsforespørselen er nå ferdig behandlet, og planen er at de første installeringene skal begynne ved årsskiftet 2017/18. Agders hovedmål innenfor feltet e-helse og velferdsteknologi er at trygghets- og varslingsteknologi skal være en integrert del i helse- og omsorgstjenestene innen Kommunene i Agder har gått sammen om satsingen «velferdsteknologi i Agder 2020» som et samlebegrep for felles prosjekter mellom Agder kommunene. «Velferdsteknologi i Agder» har følgende utviklingsområder: 1) Felles anskaffelse trygghets- og varslingsteknologi 2) Kommunal responssentertjeneste 3) Kompetanseløft velferdsteknologi Agder 4) Innføring velferdsteknologi Agder a. Koordinere teknisk implementering av trygghets- og varslingsteknologi b. Tjenesteinnovasjon, gevinstrealisering og forvaltningsrutiner. Anskaffelsen omfatter stasjonær og mobil trygghetsalarm, lokaliseringsteknologi med GPSfunksjonalitet, fallalarm, døralarm, brannalarm, bevegelsesdetektor, videotilsyn, digitalt nattilsyn og elektroniske medisindosetter, samt etablering av responssenter. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

114 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder 3.2 Søknaden Prosjektet «Innføring av velferdsteknologi, Agder» vil følge innføringen av velferdsteknologi i Agder fylkene med tilhørende kompetanseutvikling og gevinstrealisering frem mot Prosjektet vil kobles nært opp til kommunene som deltar i innføringsprosjektet og vil dele resultatene underveis, slik at læring kan tas ut i praksis. Derved kan en gradvis få til bedre innførings- og endringsprosesser og gevinstrealisering. Arbeidet i prosjektet vil innebære både følgeforskning og elementer av aksjonsforskning. Prosjektets målsetting er å forske på og bidra til at teknologisk støtte kan brukes både av hjemmeboende og av personer som bor på sykehjem, slik at de i større grad kan klare seg selv og oppnå større trygghet og derigjennom bedre livskvalitet, samtidig som de økonomiske ressursene brukes mest mulig effektivt. Gjennom bedre innførings- og endringsprosesser kan kommunene jobbe smartere, og derved levere bedre tjenester. Dette vil bidra til økte gevinster i form av bedre ressursutnyttelse og bedre livskvalitet for velferdsmottakere. Det er planlagt å sende en søknad til FORKOMMUNE programmet i Norges forskningsråd (NFR) for å følge innføringsprosjektet videre. Opprettelsen av denne NFR søknaden inngår i dette prosjektet, slik at denne søknaden som her foreligger er å ansees som et forprosjekt til det treårige prosjektet basert på støtte fra Norges forskningsråd. 3.3 Organisering Prosjektet ledes og gjennomføres av Universitetet i Agder. Prosjektleder er Carl Erik Moe, Ph.D. Hovedsamarbeidspartnere er Regional koordineringsgruppe for ehelse og velferdsteknologi i Agder (RKG), Senter for e-helse og kommunene i Agder. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Tabell 1: Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) NOK Forsker, halvt årsverk Reiser til deltakende kommuner Reiser til partner i Skottland Frikjøp prosjektmedarbeider fra RKG Total Tabell 2: Finansieringskilde Finansieringskilde NOK Aust Agder Kompetanse og Utviklingsfond Egenfinansiering, UIA og deltakende kommuner Total Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

115 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til bl.a. økt kompetanse i Aust-Agder, gode levekår og å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Prosjektet harmonerer etter sekretariatets vurdering også med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Det vurderes som positivt at prosjektet legger opp til å dele resultatene underveis, slik at man i løpet av innføringsprosjektet kan få fortløpende læring og forbedring. Dette vil gi økt gevinstrealisering av velferdsteknologi i innføringsprosjektet, som igjen vil kunne gi bedre tjenester og økt livskvalitet hos brukerne. I forbindelse med søknadsbehandlingen har sekretariatet vært i dialog med Universitetet i Agder. Gjennom denne dialogen har det fremkommet at dette prosjektet sammen med prosjektet «Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder» stemmer særlig godt overens med universitetets overordnede målsettinger og strategi. Prosjektet vil bidra til økt kompetanse og nyskaping innenfor velferdsteknolog, og er det prosjektet som Universitetet i Agder selv ønsker skal bli prioritert av deres søknader i I prosjektet legges det opp til en nær kobling og samarbeid mellom Universitetet og kommunene i Agder. Prosjektet fremstår som godt gjennomarbeidet og forankret hos Universitetet i Agder. Etter sekretariatets vurdering fremstår prosjektkvaliteten som god. «Innføring av velferdsteknologi, Agder» er et treårig prosjekt. Prosjektet søker i 2018 om kroner til gjennomføring og søknad til NFR FORKOMMUNE fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond i De neste årene tar prosjektet sikte på finansiering gjennom NFR FORKOMMUNE. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 8. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette. Oppsummert samsvarer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «Innføring av velferdsteknologi, Agder». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner, og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken vil sekretariatet komme tilbake til dette. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

116 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder Vedlegg 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse SV_ Innføring av velferdsteknologi søknad til Aust Agder utviklings- og kompetansefond Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

117 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :19 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Universitetet i Agder v/senter for ehelse Attachments: Budsjett-AAKF-prosjekt-Innfà ring.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder v/senter for ehelse Kontaktperson Carl Erik Moe Adresse Postboks 422 / Jon Lilletunsvei 9 Postnummer/sted 4604 Kristiansand / 4879 Grimstad E-post (obligatorisk) Carl.E.Moe@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Vi søker om en halv forskerstilling i 2018, midler til i størrelsesorden , til frikjøp av prosjektmedarbeider i samråd med RKG Agder (Regional koordineringsgruppe for ehelse og velferdsteknologi), samt ressurser til reiser i regionen for å kunne starte opp forskningsprosjektet i 2018, parallelt med at innføringsprosjektet starter. Totale søknadssum er for Vi vil søke NFR FORKOMMUNE og tilsvarende program om et prosjekt i størrelsesorden anslagsvis 8-10 millioner kroner for perioden (egenandelen i dette programmet er minimum 20%, slik at dette vil medføre en egenandel fra kommuner som deltar på 1,6-2,0 millioner). Dersom ikke en slik søknad til NFR lykkes vil vi søke AAKF om å fortsette med samme ressursramme for 2019 og 2020, med per år.

118 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Innføring av velferdsteknologi, Agder Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Agder er nå i ferd med å innføre velferdsteknologi i samtlige kommuner i stor skala i et felles prosjekt hvor man har valgt samme teknologi, noe som er helt unikt i Norge. Prosjektet vil følge innføringsprosessen med utvikling av kompetanse og det vil følge prosessen med i arbeidsprosesser og organisering. Prosjektet vil ha en proaktiv tilnærming, vi vil koble oss nært opp til kommunene som deltar i innføringsprosjektet og dele resultatene underveis, slik at læring kan tas ut i praksis. Derved kan en gradvis få til bedre innførings- og endringsprosesser og gevinstrealisering. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Agder ligger langt framme i bruk av velferdsteknologi i nasjonal målestokk. Både Lister (Farsund, Lyngdal, Kvinesdal, Flekkefjord, Sirdal og Hægebostad) og Østre Agder (Risør, Arendal og Grimstad, etter hvert også Tvedestrand) ble valgt ut til å være med blant de 32 kommunene som fikk særskilte midler til utprøvingsfasen av velferdsteknologiprogrammet allerede i Kristiansand har også vært aktive og i 2016 etablerte Agder-kommunene en

119 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse regional koordineringsgruppe for ehelse og velferdsteknologi (RKG) hvor hver av de 5 regionene (Lister, Østre Agder, Setesdal, Lindesnes og Knutepunkt Sørlandet) samt Arendal og Kristiansand møter med en representant (hovedsakelig kommunalsjef for helse / helse og sosialdirektør) møter månedlig. Denne gruppen koordinerer arbeidet og ulike prosjekter fordeles kommunene mellom. I 2016 lyste Agder-kommunene ut et felles anbud som er den største kommunale utlysingen innen velferdsteknologi i Norge per dags dato i bredde og omfang (fra starten av tiltrådte 21 kommuner anbudet, mens de 9 siste har opsjon på å delta). Denne anbudsforespørselen er nå ferdig behandlet og planen er at de første installeringene skal begynne ved årsskiftet 2017/18. RKG-representasjonen gjenspeiles i styringsgruppe for prosjektet innføring velferdsteknologi Agder. Agders hovedmål innenfor feltet e-helse og velferdsteknologi er at trygghets- og varslingsteknologi skal være en integrert del i helse- og omsorgstjenestene innen Kommunene i Agder har gått sammen om satsingen «velferdsteknologi i Agder 2020» som et samlebegrep for felles prosjekter mellom Agder kommunene. «Velferdsteknologi i Agder» består av følgende utviklingsområder: 1) Felles anskaffelse trygghets- og varslingsteknologi 2) Kommunal responssentertjeneste 3) Kompetanseløft velferdsteknologi Agder 4) Innføring velferdsteknologi Agder a. Koordinere teknisk implementering av trygghets- og varslingsteknologi b. Tjenesteinnovasjon, gevinstrealisering og forvaltningsrutiner Anskaffelsen omfatter stasjonær og mobil trygghetsalarm, lokaliserings-teknologi med GPSfunksjonalitet, fallarm, døralarm, brannalarm, bevegelsesdetektor, videotilsyn, digitalt nattilsyn og elektroniske medisindosetter, samt etablering av responssenter. Forskningen vil knyttes nært opp til innføringsprosjektet og vil kunne dokumentere arbeidet ved storskala implementering og effektene av dette, samt bidra til større grad av suksess. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Arbeidet i prosjektet vil innebære både følgeforskning og elementer av aksjonsforskning. Fokus i prosjektet er innføringsprosjektet med tilhørende kompetanseutvikling og gevinstrealisering. Målsettingen for dette prosjektet er forske på og bidra til at teknologisk støtte kan brukes både av hjemmeboende og av personer som bor på sykehjem, slik at de i større grad kan klare seg selv og oppnå større trygghet og derigjennom bedre livskvalitet, samtidig som de økonomiske ressursene brukes mest mulig effektivt. Prosjektet som helhet er større enn denne søknaden. Det er planlagt å sende en søknad til FORKOMMUNE programmet på NFR. Opprettelsen av denne NFR søknaden inngår i dette prosjektet Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder?

120 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Fondet søker denne gang prosjekter som kan bidra til gode levekår, for eksempel gjennom å øke deltagelsen i arbeidslivet. Dette prosjektet vil indirekte bidra også til dette ved at velferdsteknologi kan frigjøre pårørende fra oppgaver som gjør at de kan stå lenger i arbeidslivet 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Bedre innførings- og endringsprosesser slik at kommunene kan jobbe smartere, og derved levere bedre tjenester. Dette vil bidra til økte gevinster i form av bedre ressursutnyttelse og bedre livskvalitet for velferdsmottakere. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Regional koordineringsgruppe Agder og kommunene på Agder (både Aust- og Vest-Agder) med ansatte i helse- og sosialtjenesten, samt mottakere av velferdstjenester (eldre, men også yngre som av ulike grunner mottar trygghetstjenester) er «kunden» for prosjektet. Prosjektet vil bidra til innovasjon og kompetanseutvikling i de aktuelle kommunene. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet er unikt i størrelse og omfang, og ikke minst i det regionale samarbeidet i nasjonal sammenheng. Det vil bli omfattet med stor interesse og det vil bli kompetansespredning til andre regioner, på innføring av teknologi med tilhørende organisasjonsendringer og kompetanseutvikling, på gevinstrealisering, samt på samarbeid i nettverk. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Carl Erik Moe, Ph.D. RKG Agder Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Dette vil bli etablert med blant annet leder av RKG Agder, samt leder av Senter for ehelse 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart Søknad NFR FORKOMMUNE

121 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse Svar fra NFR medio August 2018 Avslutning Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Universitetet har fått støtte fra flere ulike fond og finansieringskiler, som Norges Forskningsråd, EU, RFF Agder, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Støttebeløp Dette kan framskaffes dersom det er behov for disse tallene Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei

122 8 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : SV_ Innføring av velferdsteknologi søknad til Aust Agder utviklings- og kompetansefond From: Carl Erik Moe <carl.e.moe@uia.no> Sent: 23. januar :14 To: Bjugan, Linn Therese Andersen Cc: Andreas Prinz; Ragni Macqueen Leifson; Kjetil Løyning; erlend.kydland.faanes@risor.kommune.no; Aase Synnøve Hobbesland Subject: SV: Innføring av velferdsteknologi søknad til Aust Agder utviklings- og kompetansefond Hei, Etter å ha fått tilbakemelding fra RKG Agder (Regional koordineringsgruppe), så sender jeg en ny mail, med oppdatert beløp. RKG bekrefter at de er villige til finansiere 50% av støttebeløpet som vil gå til frikjøp av prosjektmedarbeider som vil fungere som en medforsker. Og, i og med at de vil frikjøpe vedkommende for et høyere beløp enn så vil vi justere totalbudsjettet noe, slik det framgår nedenfor: Forsker, halvt årsverk: Reiser til deltakende kommuner: Reiser, til partner i Skottland Frikjøp, prosjektmedarbeider fra RKG Totalsum: Det innebærer at vi søker om Resten vil finansieres internt fra UiA og deltakende kommuner. Det innebærer at halvparten av forskningstiden finansieres fra UiA, og halvparten av reisene dekkes av UiA. RKG finansierer halvparten av frikjøpet av prosjektmedarbeider. Hilsen Carl Erik Moe Dosent Institutt for informasjonssystemer / Senter for e-helse Universitetet i Agder Fra: Bjugan, Linn Therese Andersen [mailto:linn.therese.andersen.bjugan@austagderfk.no] Sendt: mandag 22. januar :44 Til: Carl Erik Moe <carl.e.moe@uia.no> Emne: SV: Innføring av velferdsteknologi søknad til Aust Agder utviklings- og kompetansefond Hei Carl Erik, Ville bare minne om budsjettet til Innføring av velferdsteknologi prosjektet, som vi trenger i forbindelse med saksbehandlingen. Søknaden skal sendes til styret på onsdag, så jeg trenger det i utgangspunktet allerede i morgen. Får du ordnet dette?

123 8 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder : SV_ Innføring av velferdsteknologi søknad til Aust Agder utviklings- og kompetansefond Vil igjen minne om at vi i utgangspunktet har krav om 50% egen finansiering i prosjektet, som evt også kan være i form av egeninnsats. Hører fra deg! Ha en fortsatt god mandag, Linn Therese Fra: Bjugan, Linn Therese Andersen Sendt: tirsdag 16. januar Til: 'Carl.E.Moe@uia.no' <Carl.E.Moe@uia.no> Emne: Innføring av velferdsteknologi søknad til Aust Agder utviklings- og kompetansefond God morgen, og takk for en hyggelig prat! Her har du min kontaktinformasjon dersom du skulle trenge det, også kan du gjerne sende budsjett og finansieringsplan direkte til meg. Ha en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen Linn Therese A. Bjugan Rådgiver Fylkesrådmannens kontor Næringsseksjonen Mobil: E-post: linn.therese.andersen.bjugan@austagderfk.no Innbyggerportalen:

124 ed barnehager og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder». Dette forutsetter at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner til prosjektet. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte. I vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført, redegjøres det for arbeidet med slik formidling. 5. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

125 ed barnehager og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet «Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder». 3. PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Situasjonen til de yngste flyktningbarna har vesentlig betydning både for å sikre en positiv utvikling for den enkelte, og for å etablere tillit mellom familiene og samfunnet generelt. Likevel finnes det relativt lite forskning rundt de yngste flyktningbarnas møte med det norske samfunnet. Videre finnes det relativt få undersøkelser av betydning som forskjellige pedagogiske tiltak har for inkluderingen av flyktningbarn i samfunnet. Med bakgrunn i dette har forskere ved universitetet tatt initiativ til prosjektet om de yngste flyktningbarnas møte med barnehager i Aust-Agder og Vest-Agder. I prosjektet ønsker man å belyse både samarbeid og uoverensstemmelser mellom familier og barnehager for å øke kompetansen om denne typen kulturmøter. 3.2 Søknaden Prosjektet det søkes støtte til er treårig. Målet med prosjektet er å bidra med kunnskap om velferdsinstitusjoners integrerende og inkluderende funksjon med hensyn til barn. Gjennom prosjektet vil man følge et utvalg flyktningbarn i deres møte med norske barnehager. Man vil særlig se på overgangen mellom ulike arenaer som barn og foreldre deltar i, og diskutere hvilke brytninger som kan finne sted. Prosjektet tar bl.a. sikte på å gi kunnskap om følgende forhold: Hvordan legger barnehager til rette for inkludering? Hvilke erfaringer gjør barn seg i deres relasjoner med andre barn i barnehager? Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

126 ed barnehager og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder Hvordan er barnehagenes oppbygging egnet for å ta imot barn med slik bakgrunn? Hvilke opplevelser og erfaringer har personalet i barnehagene i å møte barn med flyktningebakgrunn? Hva erfarer foreldrene? Vil deltagelse i lokalsamfunnet gi andre erfaringer sammenlignet med deltagelse i barnehagehverdagen? Hva består flerkulturell kompetanse av i barnehagene, og hvordan kan barnehagepersonalet og utdanningene ta høyde for dette? Samlet mener søkeren at prosjektet gjennom forskning og samarbeid med frivillige organisasjoner, barnehager og kommunale etater vil bidra til å belyse levekår og hverdagsliv for flyktningfamilier med barn i barnehagealderen. Det fremheves at prosjektets oppmerksomhet til barns opplevelser og erfaringer kan bidra til å forstå hvordan inkluderingsprosesser kan oppleves forskjellig av ulike generasjoner, og dermed gi et bedre grunnlag for å tilrettelegge gode forløp som motiverer barn til å delta i barnehagen og skolen på en konstruktiv måte. Dette kan igjen bidra til økt gjennomføring i utdanningssystemet. Videre påpeker søkeren at prosjektet kan bidra til å belyse hvor potensielle uoverensstemmelser mellom etniske grupper kan oppstå. Ved å øke kunnskapen om forskjellige verdier og kultur knyttet til oppdragelse vil prosjektet kunne bidra til økt forståelse og respekt. Til sist vil kunnskapen fra prosjektet kunne brukes bl.a. i lærerutdannelsen ved UiA, og i barnehager og kommunalforvaltning som møter de aktuelle utfordringene. 3.3 Organisering Prosjektleder er E. Cathrine Melhuus, som har bakgrunn som barnehagestyrer og senere har drevet forskning på barnehagers pedagogiske praksis, bl.a. med hensyn til barns sosialiseringsprosesser. Forskergruppen består av fire forskere fra institutter ved UiA og fra Agderforskning. Forskningsspørsmålene vil bli konkretisert gjennom pilotprosjekter høsten Videre vil man utvikle samarbeidsopplegg med konkrete barnehager og organisasjoner. Frem til sommeren 2018 tar man sikte på å etablere et nettverk av samarbeidspartnere med andre forskningsmiljøer i Norge, Danmark og Sverige, som man kan trekke på underveis i prosjektet og som bidrar til å sikre kvaliteten i analysene. Foreløpig består det internasjonale nettverket av miljøer i Danmark, Sverige og USA, nærmere bestemt ved Dronning Mauds Minne Høgskole, Roskilde Universitet, Høgskolen i Malmø og University of North Carolina. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Søkeren har sendt inn en revidert finansieringsplan som er vedlagt saken. Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår dermed av følgende tabeller: Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

127 ed barnehager og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til økt kompetanse, gode levekår og å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Prosjektet harmonerer etter sekretariatets vurdering også med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I forbindelse med søknadsbehandlingen har sekretariatet vært i dialog med Universitetet i Agder. Gjennom denne dialogen har det fremkommet at dette prosjektet sammen med prosjektet «Innføring av velferdsteknologi» stemmer særlig godt overens med universitetets overordnede målsettinger og strategi. Flere miljøer ved UiA har arbeidet med forskning på migrasjonsfeltet, og UiA ønsker å fortsette denne utviklingen. I tillegg har universitetet nylig vedtatt å etablere en masterutdanning innen barnehageområdet. Prosjekter som dette vil dermed også bidra til å bygge opp dette miljøet. Prosjektets mål om å bidra med kunnskap om velferdsinstitusjoners integrerende og inkluderende funksjon med hensyn til barn harmonerer etter sekretariatets vurdering på en god måte med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Kravene til prosjektkvalitet oppfylles på en overbevisende måte, og prosjektet er tilknyttet relevante samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. Dersom prosjektet lykkes i å belyse levekårene og hverdagslivet for flyktningfamilier med barn i den aktuelle aldersgruppen, vil dette etter sekretariatets vurdering gi et nyttig tilskudd til kunnskapen knyttet til inkludering i barnehagen og skolen. Særlig positivt vil det være om man lykkes i å skape ringvirkninger som igjen kan gi resultater knyttet til gjennomføring i det videre skoleløpet. Sekretariatet foreslår at styret stiller krav til at resultatene fra prosjektet formidles på egnet måte, og at det redegjøres for dette i vurderingen av resultat og nytteverdi som oversendes etter prosjektet er gjennomført. For øvrig vil kunnskapen fra prosjektet kunne brukes i lærerutdannelsen og barnevernsutdannelsen ved UiA, og i barnehager og Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

128 ed barnehager og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder kommunalforvaltning som møter de aktuelle utfordringene. Sekretariatet forutsetter at barnehagene som knyttes til prosjektet er i Aust-Agder. Prosjektet er treårig, og det søkes om til sammen 1 mill. kroner i støtte. Etter dialog mellom sekretariatet og søkeren er det foretatt enkelte endringer i budsjettet. Disse endringene innebærer at søkeren ønsker å fordele tilskuddet med kroner i hvert av årene 2018 og 2020 og kroner i Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 8. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. Videre foreslår sekretariatet at tilskuddet bevilges med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tilsagnet er gyldig til 1. januar 2021, og nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Aust- Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Vedlegg 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen Kopi av Kopi av Budsjett-og-finansieringsplan (1) (002) Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

129 r og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :34 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen Attachments: Kopi-av-Kopi-av-Budsjett-og-finansieringsplan xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen Kontaktperson Else Cathrine Melhuus Adresse UiA, Campus Grimstad, p.b. 509, Postnummer/sted Postnummer/sted 4898 Grimstad E-post (obligatorisk) else.c.melhuus@uia.no Telefon eller Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

130 r og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen Prosjektnavn Flyktningbarns møter med barnehager og lokalmiljøer på Agder Søknadsbeløp første år Kr Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) kr. 1 million Prosjektets totalkostnad kr Prosjektperiode januar 2018 desember Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Prosjektet sikter mot å følge et utvalg flyktningbarn i deres møte med norske barnehager. Prosjektet ønsker å sette fokus på flyktningbarns opplevelser i barnehager som vil bidra med kunnskap om velferdsinstitusjoners integrerende og inkluderende virke i forhold til barn. Ved å gå inn i barnehager og lokalsamfunn på en eksplorerende måte, vil vi kunne fange inn hvordan barna blir møtt i de ulike samfunnsinstitusjonene barnehage og sivilsamfunnet utgjør. Vi vil ikke minst se på overgangen mellom de ulike arenaene barn og deres foreldre deltar i og diskutere hvilke brytninger som kan finne sted. Hvordan møter barnehagene barna og deres familier, og hvordan legges det til rette for inkluderingsforløp? Hvilke opplevelser og erfaringer gjør barn seg i barnehager i deres relasjoner med andre barn, og hvilke segregerende eller inkluderende prosesser oppstår? Hvilke strategier benytter flyktningbarna seg av for å bli inkludert\ikke inkludert i et institusjonelt felleskap? Hvordan er barnehagenes oppbygging og struktur gjort i stand til å ta imot barn med denne bakgrunn? Hvilke opplevelser og erfaringer har personalet i barnehagene i å møte barn med flyktningbakgrunn og få erfaringer med det norske samfunn? Hva erfarer foreldrene? Vil deltagelse i lokalsamfunnet gi andre eller motstridende erfaringer i forhold til deltagelse i barnehagehverdagen. Dette fokuset vil gjøre det mulig å se utover den sosiale institusjonen som en barnehage er og bringe inn betydningen av lokal kontekst. Hva består en flerkulturell kompetanse i barnehagen av, og hvordan barnehagepersonalet og utdanningene kan ta høyde for dette? 4. Bakgrunn

131 r og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Norge tok imot mange asylsøkere i 2015, og mange av disse er fortsatt i Norge. Selv om antall flyktninger som kommer til Norge nå er redusert, vil det fortsatt komme kvoteflyktninger og asylsøkere i en verden som er preget av ustabilitet. Både antallet barn og også de traumatiske situasjonene mange kommer fra, setter press på velferdssamfunnet. Det utfordrer oppfattelser av velferdsinstitusjonenes formål og oppgaver og kaller på nye refleksjoner over hvordan vi som samfunn takler de spenninger som oppstår i møte med folk fra andre kulturer med andre erfaringer og synspunkter. Det gjelder ikke minst i forhold til oppfattelser av barndom og barneoppdragelse og av hva som er foreldres henholdsvis samfunnets oppgaver i forhold til å ta vare på barnets beste. Det er gjort lite forskning på de yngste flyktningbarna og deres foreldre til tross for at nettopp denne gruppen er svært sårbar og viktig både i forhold til å sikre en positiv utvikling for den enkelte og etablere tillit mellom familier og det omgivende norske samfunn. Der er heller ikke laget mange undersøkelser av hva forskjellige pedagogiske tiltak betyr for nytilkomne flyktningbarns inkludering i det norske samfunn. Det er på denne bakgrunn at vi som forskere ved UiA har tatt initiativ til dette forskningsprosjekt om de yngste flyktningbarns møte med norske barnehager, nærmere bestemt i Aust og Vest Agder. For igangsetting av prosjektet fikk vi midler fra Pronett ved UiA sommeren Disse midler gjorde det mulig for oss å avholde 2 workshops over høsten 2016 og våren 2017 med viktige representanter fra Redd Barna i Agder, Kongsberg mottaksbarnehage i Kristiansand, kommunerepresentanter fra Aust og Vest Agder, IMDI, Hero, en moske og en foreldreorganisasjon. Disse møtene gjorde det klart for oss, hvor viktig det er å få blikk for de utfordringer, barrierer og motsetninger, der kan oppstå i møtet med mennesker som nylig er kommet til Norge og som hverken behersker det norske språk eller kjenner de institusjonelle former eller kulturelle normer for barneoppdragelse. Det ble klart for oss at det ikke er tilstrekkelig å fokusere på møtet mellom pedagoger og familier, men nødvendig også å inndra andre lokale aktører, som er involvert i familienes liv. Endelig ble det tydelig at de byråkratiske prosessene rundt familier spiller en ganske stor rolle for det samarbeide og den tillit til profesjonelle som familiene bygger opp. Vi har fått kr til fra Lærerutdanningen, som har gjort oss i stand til å planlegge og gjennomføre 4 ulike pilotprosjekt høst 2017 og vår Disse vil gi oss kunnskap om både metodiske og faglige spørsmål som vi kan ta med oss videre i de feltarbeid vi planlegger. På denne bakgrunn utvikler vi et forskningsdesign, der ut over barn, foreldre og ansatte i barnehager også involverer en bredere krets av aktører rundt familiene fra sivilsamfunn og lokalsamfunn. Med midler fra AAUK ønsker vi således å belyse samarbeide så vel som uoverensstemmelser mellom familier og barnehager for å oppbygge ny og nyttig viten om disse kulturmøter. Vi ønsker å gjøre dette gjennom samarbeid med to -tre ulike barnehager og lokalmiljøer i forhold til å bygge en felles forståelse av hvordan flyktningbarn møter en norsk tilværelse ulike steder på Agder. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Dette forskningsprosjekt belyser møtet mellom flyktningfamilier og norske barnehager i et par utvalgte barnehager Aust-Agder. Det er hensikten å følge et utvalg av barn på veien inn i det norske samfunn ved å fokusere på hvordan barn og deres foreldre opplever å bli mottatt og være del av hverdagen i barnehagen. Prosjektet vil samtidig utforske hvordan

132 r og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen barnehagepersonale og andre profesjonelle tilrettelegger og opplever barnas integreringsprosesser og samarbeidet med foreldrene. Kunnskap om disse barna og deres familiers møte med én av det norske samfunns sentrale velferdsinstitusjoner er viktig av flere grunner: For det første mangler det innsikt i hvordan samfunnets integreringstiltak og institusjoner (i dette tilfelle barnehager) oppleves og henger sammen for dem som de er rettet mot. Her vil et fokus på de yngste flyktningbarna gi innblikk i så vel barns som foreldres erfaringer. Ikke minst barneperspektivet forekommer her sentralt i forhold til å tilrettelegge konstruktive og inkluderende forløp inn i samfunnet. I forlengelse av dette vil prosjektet for det andre gi viktig kunnskap om velferdssamfunnets inkluderende virkning i praksis. Er barnehagen et kulturelt møtested eller foregår det utilsiktede segregerende prosesser, hvor barn og foreldre erfarer at det finnes forskjellige slags mennesker og sosiale forskjeller? Gis det reel mulighet for å delta i samfunnslivet og hvilke sosiale og kulturelle normer og barrierer er på spill? Føler de profesjonelle seg i stand til å møte disse utfordringene? Slik kan prosjektet både bidra til kunnskap om de andre, og om oss selv. For det tredje vil prosjektet belyse hva forskjellige pedagogiske tiltak betyr for barn og foreldre, samt undersøke, hvorvidt der er sammenheng mellom de anvisninger, råd og henstillinger som forskjellige profesjonelle gir til familiene. En allerede avholdt workshop med forskjellige profesjonelle (integreringsmedarbeidere, pedagoger, psykologer, imam) samt frivillige og foreldre gjorde det klart for oss, dels at forskjellige barnehagetilbud har forskjellige tiltak og fokus og pedagogiske oppfattelser. Dels at det er mange tiltak og holdninger rundt familiene, som ikke alltid stemmer overens. Dette kan gi anledning til forvirring og mistillit til den rådgivning de møter. Omdreiningspunktet i prosjektet vil være barnehagen, der hensikten vil være å utforske de bevegelser og samarbeider som barn, foreldre og profesjonelle har, men det er samtidig en interesse å belyse hvordan andre aktører i lokal- og sivilsamfunn bidrar eller kanskje uintendert kompliserer familienes integreringsprosesser. For det fjerde vil prosjektets fokus på både barn, foreldre og personale kunne bidra til å belyse samarbeide både når det fungerer og når det er utfordret. Det vil kunne gi innsikt i eventuelle forskjeller i oppfattelser mellom gitt ulike ståsteder og generasjonstilhørighet. Det er ikke gitt at foreldre helt forstår eller er enig i det som skjer i barnehagen eller deler perspektiv med deres barn. Prosjektet vil adressere disse problemstillinger ved å følge utvalgte barn og familier i deres hverdag og ved å utforske hverdagen i forskjellige barnehager. Gjennom daglige observasjoner, samtaler og formaliserte intervjuer med alle involverte er det vår hensikt å belyse, hvordan barn med flyktningbakgrunn kommer inn og møtes i barnehager, og hvordan det pedagogiske personale og andre profesjonelle tilrettelegger og fortolker samspillet med barn og foreldre. Samlet sett mener vi at prosjektet gjennom sin forskning og samarbeid med ulike frivillige foretak, barnehager og kommunale etater vil bidra med å belyse levekår og hverdagsliv for flyktningfamilier med barn i barnehagealderen. Prosjektet består av 4 delprosjekter der tilsammen gir en sammenhengende innsikt i barns og foreldres opplevelser av norske barnehager: Delprosjekt 1: Følger utvalgte familiers vei inn i barnehagen og utforsker foreldrenes opplevelser og erfaringer med institusjonshverdagen og den pedagogiske tilretteleggelse. Delprosjektet er overveiende basert på intervjuer, men vil også gjøre bruk av etnografiske observasjoner ved å følge foreldrene når de avleverer og henter barna og har møter med de profesjonelle i barnets barnehage. Delprosjekt 2 består av to deler: A) Fokuserer på barnas opplevelser av to forskjellige barnehagers normer, rammer og pedagogikk B) Fokuserer på barns relasjoner til de andre barn og de inkluderende og segregerende prosesser som kan oppstå i dette samspillet.

133 r og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen Delprosjektet er basert på etnografiske observasjoner av hverdagen i 2 forskjellige tilrettelagte barnehager. Delprosjekt 3: Undersøker pedagoger og andre fagprofesjonelles erfaringer med å tilrettelegge inkluderingsforløp for barn med flyktningbakgrunn og foreldresamarbeidet med personer med få erfaringer med det norske samfunn. Delprosjektet er basert på etnografiske observasjoner, løpende samtaler og formaliserte intervjuer i 2 forskjellig tilrettelagte barnehager i ulike byer i Aust-Agder. Delprosjekt 4: Vil utforske samspillet mellom forskjellige profesjonelle rundt flyktningfamiliene og foreldrenes oppfattelser av de råd og anvisninger som gis. Dette delprosjekt er hovedsakelig basert på intervjuer med et utvalg av de relevante aktører rundt familier i deres lokalmiljø som for eksempel psykologer, sosialrådgivere, ansatte i frivillige organisasjoner, religiøse institusjoner i sivilsamfunnet. Vår foreløpige kontakt inn i feltet har gjort det klart, hvor viktig det er å ha oppmerksomhet rettet mot familienes hele liv, ikke minst det livet familiene lever etter barnehagetid, der fritid og kontakt med nærmiljø er sårbare områder av stor betydning for kontakten mellom flyktningfamiliene og det omgivende norske samfunn. Som avslutning på prosjektet vil de ulike delprosjektene sammenfattes og analyseres. Det vil utarbeides artikler og øvrige formidlingsformer som resultat av dette. Vi vil også sammenfatte og utvikle refleksjonsressurser rundt våre funn i samarbeid med relevante aktører i feltet. Dette er tenkt å kunne brukes i kommuner, barnehager, barnevernsutdanningen og barnehagelærerutdanningene ved UiA som har utdanninger på begge campus. Dette gjøres ved at 1) problemstillinger som praksisfeltet føler relevante blir en del av delprosjektene (som blant annet sikres ved gjennomføring av pilotprosjektene), 2) det organiseres en workshop med forskere og de involverte barnehagene i regionen der funnene legges frem og en jobber frem grunnlag for refleksjonsmateriale til bruk for relevante aktører Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Prosjektet belyser inkluderende prosesser rundt nytilkomne flyktningfamilier. Det bidrar på flere måter til kompetansefondets overordnede målsettinger: For det første vil prosjektets fokus på nytilkomne flyktningfamiliers integrasjonsprosesser skape et oppdatert vitensgrunnlag for sentrale omsorgstjenester i regionen. Det dreier seg om barnehagenes pedagogiske innsats, men det dreier seg også om omsorgsapparatet rundt familier med flyktningbakgrunn. Den sparsomme eksisterende viten på feltet gjør at det kan være initiativer og tiltak som virker mot hverandres hensikt. Et mere vitensbasert grunnlag vil kunne sikre en bedre prosess inn i det norske samfunn. For det andre vil prosjektets fokus på barns opplevelser og erfaringer bidra til å forstå hvordan inkluderingsprosesser kan oppleves forskjellig av forskjellige generasjoner. Ved å rette fokus mot barna har vi et bedre grunnlag for å tilrettelegge gode forløp som motiverer barn til å delta i barnehager og siden skole på en konstruktiv måte. Dette kan bidra til å forebygge avvikelse og utstøtning fra utdannelsessystemet, hos en ellers sårbar gruppe. For det tredje kan prosjektet bidra med å belyse hvor det potensielt kan oppstå uoverensstemmelser mellom etniske grupper. Barn er i alle foreldres liv sentrale, men det er

134 r og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen veldokumentert at det eksisterer meget motstridende syn på barndom og oppdragelse. Ved å skape viten om forskjellige verdier og oppdragelseskulturer rundt barn vil prosjektet kunne bidra til økt forståelse og respekt og dermed til å minske konfliktnivå mellom etniske grupper i en samfunns institusjon som barnehager er, og i deler av sivil- og lokalsamfunn. Endelig vil prosjektets viten kunne brukes direkte både inn i lærerutdannelsen og barnevernsutdannelsen ved UiA, og i barnehager og kommunalforvaltning som møter disse utfordringene Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet passer inn i følgende målsetninger fra årets utlysning: Sosial sikkerhet og videreutvikling av helse- og omsorgstjenester- ved at prosjektet vil belyse de tiltak som vekker tillit blant den utvalgte gruppe, men også belyse om det oppdages motstridende målsettinger og tiltak. Barnehager og ideelle organisasjoner mener vi kommer innunder omsorgstjenester. Lavt konfliktnivå mellom generasjoner, religiøse samfunn og etniske grupper ved å belyse hvordan barn og foreldre med flyktningbakgrunn deler eller har ulike perspektiver på det barnehagene bidrar med. God tilgang til fritidsaktiviteter og kulturtilbud ved å undersøke lokalmiljøet rundt disse familiene, kan en få en pekepinn i hva de kan og ønsker å delta i. Og generelt styrker prosjektet UiA s forskning og utdanning ved å erverve oss ny, viktig og tiltrengt kunnskap om en gruppe, de yngste flyktningbarna. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Prosjektets overordnede mål er å belyse hvordan noen av de yngste flyktningbarna og deres foreldre opplever møtet med barnehagen og belyse hvordan pedagoger og andre profesjonelle i og omkring barnehagen ser på barn og foreldre med denne bakgrunn og tilrettelegger inkluderende prosesser. Som delmål under dette ønsker vi at våre funn kan være med å utvikle refleksjoner og tiltak som kan benyttes i barnehagene, kommunale myndigheter og relevante utdanninger ved UiA. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Flere grupper har interesse i dette prosjektet: Pedagoger, assistenter, ledere knyttet til barnehager. Det er et uttalt behov for mere viten om hvordan man best tar hånd om og beskytter sårbare og ofte traumatiserte flyktningbarn og foreldre og samtidig sikrer at barn får delta sosialt og faglig som de øvrige barn. Andre profesjonelle rundt familiene. Det finnes mange erfaringer med flyktningfamilier blant forskjellige profesjonelle, men det forekommer mindre belyst hvordan råd og anvisninger oppleves og tas i mod av disse foreldrene. Flyktningfamilier. Prosjektets viten vil kunne brukes til utarbeidelse av informasjon til flyktninger om formål, hverdag og forventinger i barnehager. Kommende barnehage- og skolelærere samt barnevernsansatte. Prosjektets viten vil kunne brukes direkte i barnehage- og grunnskolelærer utdanningene, samt barnevernsutdanningen, hvor det er et stort behov for konkret kunnskap om flyktningbarn og samarbeide med foreldre Kommunal- og fylkesforvaltning som jobber med barnehager. Ved å avdekke hvordan forskjellige tiltak og anvisninger oppfattes og fortolkes blant de utvalgte flyktningfamilier vil vi få bedre viten om det er sammenheng i forskjellige offentlige tiltak.

135 r og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen Frivillige organisasjoner. Gjennom samarbeidet med diverse aktører som arbeider med flyktningfamilier, får et innblikk i hvordan noen familier opplever de forskjellige initiativer. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? I en tid med økt polarisering mellom sosiale, religiøse og etniske grupper i det norske samfunn vil prosjektet bidra med økt kunnskap og refleksjon om inkluderings, integreringsog segregeringsprosesser i barnehagen og rundt om flyktningfamilier. Vi ønsker især å få kunnskap om barnehagers og lokalsamfunnets evner til å møte og samarbeide med disse. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder er E. Cathrine Melhuus, som gjennom mange år har arbeidet som styrer i barnehage og siden har forsket i barnehagers pedagogiske praksis, der barns sosialiseringsprosesser har vært i fokus. Hun har ledet flere forskningsnettverk og også ledet utviklingsarbeider i flere barnehager i sin stilling ved UiA. Hun har også skrevet og utgitt artikler og bøker. (se kort CV som vedlegg under dette punktet) Utover prosjektlederen består forskergruppen av 4 forskere fra to ulike institutt ved UiA og fra Agderforskning. Alle forskningsprosjektets deltagere er etablerte forskere med mange prosjekter bak seg som tilsammen har vært rettet mot å utforske barn og familier og pedagogiske arbeide, konflikrelasjoner i etniske grupperinger, samt lokalsamfunn og sivile aktører. Vi har alle kompetanse på kvalitative forskningsprosjekter i utlandet så vel som i Norge. (se vedlegg under dette punktet for kort presentasjon av den enkelte deltager) Denne høst er vi i gang med pilotprosjekter som vil presisere våre forskningsspørsmål og gi oss de nødvendige kontakter til flyktningfamilier og barnehager samt utvikle samarbeidsopplegg med de konkrete barnehager og organisasjoner. Vi har etablert kontakt med Storgaten barnehage i Grimstad og Møllers Asyl i Arendal. Dette pilotarbeid er støttet av UiA. Utover å fortsette arbeidet med å etablere kontakter og samarbeidsrelasjoner med forvaltning, kommuner, barnehager og frivillige foreninger samt utføre pilotprosjekter er det vår intensjon frem til sommeren 2018 å etablere et nettverk av samarbeidspartnere med andre forskningsmiljøer i Norge, Danmark og Sverige, som vi kan trekke på underveis i prosjektet og som kan sikre kvaliteten av våre analyser. UiA har en struktur som støtter opp om forskning. I dette konkrete tilfellet har UiA allerede to ganger bevilget støtte til workshops, pilotprosjekter og samarbeider. I tillegg har UiA et forskningsutvalg og støtteapparat som vi løpende er i kontakt med og også må rapportere til for at kvaliteten av forskningen kan garanteres. UiA har dessuten en god medieavdeling som vil kunne bidra med formidling av prosjektet Vedlegg 1: Hvem er vi? Leder: E. Cathrine Melhuus kort CV førstelektor på institutt for pedagogikk. Initiativtaker til dette prosjektet. Har forsket på barns sosialiseringsprosesser, demokrati i barnehager, og barn og rom i flere år og vil kunne bidra med forskningskompetanse mot å forstå barnehagen i en kulturell kontekst, og barns perspektiver. Har publisert forskningsartikler på barn og rom,

136 r og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen demokrati og barns sosialisering. Har ledet følgende nettverk nettverket for demokrati i barnehagen (et skandinavisk nettverk med publiseringer og seminarer), Barn og Rom forsker og praksisnettverk på Agder (med publiseringer og seminarer), samt har sittet i arbeidsutvalget for det nasjonale Barn og Rom nettverket som har utgitt temanummer i Nordisk barnehageforskning og fagbok i Har ledet utviklingsarbeider i flere barnehager- den siste om barn og rom i en flerkulturell barnehage. (mer utførlig CV kan sendes) Øvrige medlemmer: Eva Gulløv professor 2 ved inst. for pedagogikk har mere end 20 års forskningserfaring med observasjon og intervju av små barn. Hun har tidligere laget forskningsprosjekter om etniske minoritetsbarn i barnehager i Danmark og forskning om flyktningfamilier. Hun har dessuten vært forskningsleder på et større forskningsprosjekt om Siviliserende Institusjoner som undersøkte barnehager og skolers borgeroppdragende virke. Eugene Guribye forskningssjef og seniorforsker ved Agderforskning. Han har i mer enn 10 år forsket på et bredt spekter av tematikker i forhold til flyktningfamiliers inkludering, psykiske helse, sosiale nettverk og samspill med offentlig og frivillig sektor. Han er medredaktør for boken: Nordic Work With Traumatized Refugees: Do We Really Care? Lisbeth Ljosdal Skreland første amanuensis ved institutt for pedagogikk. Hun har forsket på barnehagelærerprofesjonen og hverdagslivet i barnehager og vil kunne bidra med pedagogisk kompetanse på små barn, barnehagelærere, og på barnehagen som institusjon. Tale Steen Johnsen Førsteamanuensis i sosiologi på institutt for sosiologi og sosialt arbeid. Har lang erfaring med kvalitativ forskning i inter-kulturelle kontekster og vil kunne bidra med metodisk og sosiologisk kompetanse inn i prosjektet. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Vi er i gang med å etablere en referansegruppe fra praksisfeltet. Utover det er vi i ferd med å etablere et internasjonalt og nasjonalt nettverk, som kan gi os sparring på prosjektet gjennom årlige seminarer. Disse består foreløpig av: Forskningsmiljø på flerkulturalitet, Dronning Mauds Minne Høgskole Senter for dagsinstitusjonsforskning, Roskilde Universitet Forskningsmiljø ved Høgskolen i Malmø Rebecca New, University of North Carolina 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Våren 2018: Gjennomføring og analyse av pilotprosjekter. Etablering av internasjonalt forskernettverk (gjennom bevilginger fra UiA) Høsten 2018: Formalisering av samarbeider med utvalgte barnehager og frivillige organisasjoner. Etablering av kontakt til foreldre. Tilretteleggelse av feltarbeider. Workshop med samarbeidspartnere fra kommuner, barnehager og frivillige organisasjoner. Arbeidsseminar med inviterte forskere. Våren 2019: Alle 4 delprosjekter gjennomføres Høsten 2019: Analysene av delprosjekter påbegynnes. Forskerseminar med internasjonale samarbeidspartnere Våren 2020: Fortsatt arbeide med analysene. Workshop med interne og eksterne deltagere. Reise til skandinaviske samarbeidspartnere- oppsøke institusjoner som jobber med tilsvarende problemstillinger. Begynne artikkelskriving.

137 r og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, fakultet for humaniora og pedagogikk ved adm. dir. Terje Tellefsen Høsten 2020: Diverse formidlingsaktiviteter: avisinnlegg, deltagelse på konferanser nasjonalt og internasjonalt, artikkelskriving. Workshop med de involverte parter i delprosjektene der en utvikler refleksjoner rundt viktig lærdom prosjektet gir. Arrangere formidlingskonferanse for samtlige lokale interessenter i Aust-Agder. Skrive rapport -som inkluderer de felles refleksjoner, og kan brukes av partene som er involvert. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Avdeling for lærerutdanning ved UiA- FOU midler Støttebeløp søker kr (søknadsfrist 6 oktober 2017) Type støtte midler til FOU arbeid videreutvikling av prosjektet som tidligere het Fra Asylmottak til barnehage- og nå heter Flyktningbarns møter med barnehager og lokalmiljø. Midlene går til frikjøp av prosjektmedlemmer og gjennomføring av internasjonalt seminar. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Søknaden støtter opp om og videreutvikler samme forskningsprosjekt som det søkes om i AAUK. Det vil hovedsakelig gå til oppgaver som skal gjøres vår 2018 og deler av høst med især vekt på etablering av internasjonalt nettverk og gjennomføring og evaluering av pilotprosjekt, der et nytt medlem inkluderes. Eventuelle midler fra AAUK vil gå til gjennomføring av de nevnte delprosjektene med analyser, formidling og felles refleksjoner til nytte for brukerne.

138 iversitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : Kopi av Kopi av Budsjett-og-finansieringsplan (1) (002) Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

139 iversitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder : Kopi av Kopi av Budsjett-og-finansieringsplan (1) (002) Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum Timer ledelse 15000, , ,00 0, ,00 Timer forskning , , ,00 0, ,00 Timer til ansatte i barnehager 12000,00 0, ,00 0, ,00 Kjøp av tjenester - tolk 0, ,00 0,00 0, ,00 Reiseutgifter (feltarbeid/møtevirksomhet) 15000, , ,00 0, ,00 Driftsutgifter (workshop/seminar) 15000, , ,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , ,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Aust Agder kompetansefond , , ,00 0, ,00 UIA - egen fou-tid fra ansatte , , ,00 0, ,00 Barnehager - egen tidsbruk 12000,00 0, ,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , ,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

140 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «På vei mot uføre? Betydningen av nye fraværsregler i videregående skole for ungdom som sliter med sin psykiske helse». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner til prosjektet. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1,2 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Styret understreker betydningen av at personvernhensyn ivaretas særskilt i prosjektet. 5. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

141 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet «På vei mot uføre? Betydningen av nye fraværsregler i videregående skole for ungdom som sliter med sin psykiske helse». 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Prosjektet tar utgangspunkt i at andelen unge uføre er økende, og at Aust-Agder er et av fylkene i Norge med høyest andel unge uføre. I september 2009 var det 222 unge uføre under 30 år registrert i Aust-Agder. I september 2017 var dette tallet økt til 469. Tidligere forskning har vist at mange unge uføre ikke har gjennomført videregående skole, og at årsakene til fravær i skolen er sammensatte. Rapporten «Et liv jeg ikke valgte» illustrerer bl.a. at «prestasjonssamfunnet» ikke kom opp som tema i intervjuene i Aust-Agder, men at flere tvert imot fortalte om foreldre som ikke gav barna tilstrekkelig støtte til deres «skoleprosjekt». Gjennom intervjuer med fastleger og rådgivende leger hos NAV kartla man i det samme prosjektet også ulike årsaker til at unge ble erklært uføre. 3.2 Søknaden Prosjektet det søkes støtte til går over to år (2018 og 2019). Fra 1. august 2016 ble det innført nye fraværsgrenser i videregående skoler, med mål om å motivere elevene til jevn innsats og å forhindre skulk (Fraværsgrense Udir ). I dette prosjektet ønsker man å undersøke hvorvidt tiltaket treffer godt med hensyn til ungdom som sliter psykisk, eller om det erfares som enda en barriere. Utdanningsdirektoratet har igangsatt en evaluering av fraværsgrensene i videregående opplæring. Søkeren poengterer imidlertid at drivkreftene i Aust-Agder ikke nødvendigvis er Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

142 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? som i resten av landet. I lys av konteksten i Agder ønsker søkeren å undersøke Aust-Agder spesielt for eventuelt å kunne diskutere om det er behov for andre eller supplerende tiltak for å forebygge frafall fra videregående skole og ung uførhet. I prosjektet ønsker man å ta kunnskapen fra «Et liv jeg ikke valgte» et skritt videre, og undersøke hvordan unge som sliter med sin psykiske helse erfarer de nye fraværsreglene i videregående skole. De nye reglene forutsetter tettere oppfølging av elevene, varsling av foresatte, og at rektor kan utøve en viss grad av skjønn. Søkeren viser til forskning som viser variasjon i hvordan rådgivningstjenesten fungerer med hensyn til ungdom som avbryter videregående opplæring, og til medieoppslag som antyder uønskede resultater av regelendringene (for eksempel NRK-saken «Fraværsreglene har ført til mindre fravær men flere elever stryker»). Hovedproblemstillingen i prosjektet dreier seg om hvorvidt de nye fraværsreglene i videregående skole skaper utfordringer for ungdom som sliter med sin psykiske helse. I tillegg til å intervjue et utvalg av unge, ønsker søkeren også å intervjue bl.a. rektorer, rådgivere, skolehelsesøstre og leger. Formålet er å kartlegge praksis, skjønnsutøvelse og konsekvenser for ungdom som sliter psykisk. Kartleggingen vil omfatte unge som «sliter», men som ennå ikke har blitt diagnostisert. Ungdom med en diagnose vil ikke bli med i prosjektet. Søkeren vil rekruttere de unge informantene ved hjelp av skolehelsetjenesten, og forsikrer at personvernhensynet ivaretas. I kartleggingen vil man søke å få svar på bl.a. følgende spørsmål: Hva kjennetegner ungdom som sliter med sin psykiske helse? Hva er deres historikk på videregående skole? Hva oppleves som utfordrende? Hvordan blir unge som sliter med sin psykiske helse ivaretatt i forhold til de nye fraværsreglene? Hva slags oppfølging får de unge? Hva skjer med de unge som sliter med sin psykiske helse og som overskrider fraværsgrensene? I den kvalitative kartleggingen ønsker man å intervjue ved to videregående skoler i Aust- Agder, nærmere bestemt Sam Eyde videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole. Ved hver av skolene ønsker man å intervjue 4 unge i tillegg til rektor, rådgiver og helsesøster. I tillegg ønsker man å intervjue fire fastleger. Dessuten innhentes det statistikk og bakgrunnsinformasjon om fraværet og frafallet ved de videregående skolene i fylket. 3.3 Organisering Prosjektleder vil være Torunn S. Olsen ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (Campus Grimstad). Prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med Agderforskning, og Nina Jentoft inngår i prosjektet fra det samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttet. Det planlegges ikke egne styrings- eller referansegrupper i prosjektet. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

143 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til bl.a. økt kompetanse, økt sysselsetting, gode levekår og å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Prosjektet harmonerer etter sekretariatets vurdering også med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Sekretariatet ser det som særlig positivt at prosjektet bygger videre på eksisterende forskning med det formål å bedre levekårene i Aust-Agder ved å konsentrere seg om en risikoutsatt gruppe unge som sliter med sine psykiske helse i videregående skole. Videre ser sekretariatet det som viktig å se særskilt på forhold i Agder-fylkene. I henhold til FAFOs første evalueringsrapport av fraværsgrensen er det også vesentlige forskjeller mellom fylkene. Mens en del fylker opplever nedgang i antallet elever som ikke får karakter, har Aust-Agder og enkelte andre fylker opplevd en økning. I den opprinnelige søknaden ble det lagt til grunn 100 prosent finansiering via Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I kompetansefondets strategi heter det imidlertid at man maksimalt kan søke om 50 % støtte fra fondet. Med bakgrunn i dette har sekretariatet vært i dialog med søkeren, som har sendt inn revidert budsjett og finansieringsplan. Det er dette reviderte forslaget som fremgår av avsnitt 3.4 i saken Sekretariatet leser prosjektbeskrivelsen slik at det vil samles inn sensitive personopplysninger i henhold til personopplysningslovens definisjon av dette begrepet. Sekretariatet legger til grunn at Datatilsynet og/eller den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) involveres på vanlig måte for å sikre at Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

144 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? personvernhensynene blir ivaretatt. Ettersom dette ikke er særskilt omtalt i søknaden, foreslår sekretariatet at styret understreker betydningen av at personvernhensyn ivaretas særskilt i prosjektet. Prosjektet er toårig og det søkes om til sammen kroner i støtte fordelt med om lag kroner i 2018 og om lag kroner i Etter sekretariatets vurdering er det hensiktsmessig å tildele hele beløpet i Dette vil også frigjøre midler til utdeling i Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 8. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at universitetet ikke opererer som et «foretak» i den aktuelle betydningen av begrepet. Søknaden berøres dermed ikke av regelverket i denne sammenheng. Oppsummert harmonerer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet på en overbevisende måte. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet foreslår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «På vei mot uføre? Betydningen av nye fraværsregler i videregående skole for ungdom som sliter med sin psykiske helse». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. Videre foreslår sekretariatet at tilskuddet bevilges med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1,2 mill. kroner, og at tilskuddet avkortes tilsvarende en eventuell avkorting av prosjektets endelige totalkostnader. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Sekretariatet foreslår at styret understreker betydningen av at personvernhensyn ivaretas særskilt i prosjektet. Tilsagnet er gyldig til 1. januar 2021, og nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Vedlegg 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder Revidert Budsjett-På vei mot uføre Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

145 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :41 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Universitetet i Agder Attachments: Budsjett-PÃ -vei-mot-ufã re.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder Kontaktperson Torunn S. Olsen Adresse Postboks 422 Postnummer/sted 4604 Kristiansand E-post (obligatorisk) torunn.s.olsen@uia.no Telefon Direkte innvalg: Mob: Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

146 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder Prosjektnavn På vei mot uføre? Betydningen av nye fraværsregler i videregående skole for ungdom som sliter med sin psykiske helse. Søknadsbeløp første år NOK Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) NOK Prosjektets totalkostnad NOK Prosjektperiode 1. kvartal kvartal Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Frafall fra videregående skole er en stor utfordring for samfunnet, også i Aust-Agder. For mange unge verken begynner eller slutter «problemet» i den videregående skolen. Det er ofte en forhistorie og en videre historie, hvor et eventuelt frafall fra videregående skole øker risikoen for ung uførhet. Fra 1. august 2016 ble det innført nye fraværsgrenser i videregående skoler, hvor hensikten er å motivere elevene til jevn innsats og å forhindre skulk. Spørsmålet vi vil fokusere på i dette prosjektet er om de nye reglene skaper nye utfordringer for ungdom som sliter med sin psykiske helse. De nye reglene forutsetter tettere oppfølging av elevene, varsling av foresatte, og at rektorer kan utøve en viss grad av skjønn. I prosjektet vil vi ta mål av oss å kartlegge hvordan de nye reglene praktiseres og erfares av et utvalg informanter i to videregående skoler i Aust-Agder, samt et utvalg av fastleger som har elever fra disse skolene blant sine pasientgrupper. Formålet med prosjektet er å bring til veie kunnskap som kan bidra til å diskutere om det er behov for andre eller supplerende tiltak for å forebygge frafall fra videregående skole og ung uførhet. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Agderforskning. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Andelen unge uføre er økende og Aust-Agder er ikke et unntak. Aust-Agder er et av fylkene i Norge med høyest andel unge uføre, noe som har vedvart over mange år. I september 2009 var det 222 unge uføre under 30 år registrert i Aust-Agder. I september 2017 var dette tallet økt til 469, over en dobling i løpet av åtte år. I dag tilsvarer unge uføre i Aust-Agder 2,7 prosent av fylkespopulasjonen under 30 år. Til sammenligning er dette tallet 1,8 prosent på landsbasis. Vi vet også at nærmere 70 prosent av unge uføremottakere har en psykisk diagnose som hoveddiagnose. Dette handler om levekårsproblematikk både sett fra et utdannings- og helseperspektiv.

147 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder Fra vår egen forskning og annen (eksempelvis Markussen og Seland, 2012) vet vi at mange unge uføre ikke har gjennomført videregående skole, og at årsakene til fravær i skolen er sammensatte. Forskningsmiljøet vi representerer har intervjuet et utvalg av unge uføre ut i fra tanken at unge uføre har mye erfaringsbasert kunnskap (Olsen, Jentoft og Jensen, 2009). Rapportens tittel «Et liv jeg ikke valgte» oppsummerer et av våre hovedfunn, nemlig at veien mot ung uførhet starter i relativ ung alder og at mange har sviktende forutsetninger for å gjennomføre videregående skole og å komme i arbeid. Da de unge fikk fortelle, hørte vi mye om deres oppvekst, og mange mente at omsorgssvikt var en direkte årsak til deres psykiske helseproblemer i ung alder. I intervjuene i Aust-Agder kom ikke «prestasjonssamfunnet» opp som tema, heller det motsatte ble tematisert. Flere fortalte om foreldre som ikke så verdien av å gå på skolen og ga ikke barna tilstrekkelig støtte til deres «skoleprosjekt». I det samme prosjektet intervjuet vi også fastleger og rådgivende leger hos NAV siden det er legene som skriver og vurderer erklæringene som ligger til grunn for en uføresøknad. Vi ba legene gruppere de unge uføre ut i fra hva som kjennetegner dem. Overraskende fikk vi høre svært like inndelinger på tvers av de fire fylkene vi intervjuet i (Aust-Agder, Hedmark, Møre og Romsdal og Finnmark). Om lag en tredjedel var «kurante» saker i den forstand at det var snakk om alvorlig sykdom med klare diagnoser, ofte somatiske. De to øvrige inndelingene, med om lag en tredjedel hver, pekte mer i retning av sosiale og psykiske utfordringer. Den første av disse, har vi kalt «unge med sosiale og psykiske problemer». Her er det ofte snakk om tilpasningsproblemer i skolen som tilskrives en vanskelig oppvekst (for eksempel rus eller vold i hjemmet), og hvor problemene har «ballet på seg». I disse sakene ble ofte BUP og barnevernet involvert, og de unge uttrykte ønske om å komme bort fra sine foreldre. I den siste gruppen har legene ofte vanskelig med å identifisere hva problemet består i. Her er det ofte snakk om diffuse lidelser med mange symptomer, unge mennesker som ikke klarer å yte mye og som trekker seg når de møter motstand. I disse sakene er det ofte snakk om tette familierelasjoner med overbeskyttende foreldre, og hvor de unge sosialiseres inn i sykerollen. I begge de to sistnevnte kategoriene kan vi snakke om omsorgssvikt, selv om det arter seg på vidt forskjellige måter. (Olsen m.fl., 2009) Vårt forskningsprosjekt har fått bred omtale og har bidratt til å sette unge uføre problematikken på sakskartet i flere kommuner i Aust-Agder. De unges stemmer, samt legenes inndeling, har bidratt til at man i større grad ser en sammenheng mellom tidlig oppvekst og ung uførhet. Referanser: Markussen, E. og I. Seland (2012) Å redusere bortvalg bare skolens ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret Oslo: NIFU Olsen, T.S., N. Jentoft og H.C. Jensen (2009) Et liv jeg ikke valgte. Om unge uføre i fire fylker. FoU rapport 9/2009. Kristiansand: Agderforskning 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester I prosjektet det nå søkes støtte til, ønsker vi å ta kunnskapen fra «Et liv jeg ikke valgte» et skritt videre, og undersøke hvordan unge som sliter med sin psykiske helse erfarer de nye fraværsreglene i videregående skole.

148 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder Fra 1. august 2016 ble det innført nye fraværsgrenser i videregående skoler, hvor hensikten er å motivere elevene til jevn innsats og å forhindre skulk (Fraværsgrense Udir ). Ifølge forskrift til opplæringsloven 3-3 siste ledd og forskrift til friskoleloven 3-3 siste ledd vil en elev som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læreren kan heller ikke sette slike karakterer. Eleven må legge fram relevant dokumentasjon for å få fravær unntatt fra fraværsgrensen. Hvis eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at han eller hun likevel får karakter. Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, og eleven skal få et varsel om han eller hun står i fare for å ikke få karakter på grunn av fravær. De nye reglene forutsetter tettere oppfølging av elevene, varsling av foresatte, og at rektor kan utøve en viss grad av skjønn. I media finnes det allerede oppslag om ulik tolkning og praktisering av de nye reglene, samt uintenderte konsekvenser (eksempelvis «Reagerer på ulik praksis av fravær» Agderposten og «Fraværsreglene har ført til mindre fravær men flere elever stryker» NRK ). Nyere forskning viser også at det er svært varierende hvordan rådgivningstjenesten fungerer i forhold til ungdom som avbryter videregående opplæring (Høie og Thorød, under utgivelse). I dette prosjektet ønsker vi å se nærmere på hvordan unge som sliter med sin psykiske helse i videregående skole håndteres i forhold til de nye fraværsreglene. Hovedproblemstilling blir sådan: Skaper de nye fraværsreglene i videregående skole utfordringer for ungdom som sliter med sin psykiske helse? I tillegg til å intervjue et utvalg av unge, ønsker vi å intervjue ressurspersoner som må håndtere disse sakene, herunder rektorer, rådgivere, skolehelsesøstre og leger. Formålet er å kartlegge praksis og skjønnsutøvelsen, og hvilke konsekvenser de nye fraværsreglene får for ungdom som sliter psykisk. Kartleggingen vil ikke omfatte ungdom med en diagnose. Vi ønsker heller å fokusere på unge som «sliter» men som ennå ikke har blitt diagnostisert. Denne tilnærmingen kan bl.a. romme de to siste kategoriene som legene viste til (se under bakgrunn over). Vi vil rekruttere «de unge» informantene ved hjelp av skolehelsetjenesten og sikre at personvernhensynet ivaretas. I kartleggingen vil vi søke å få svar på følgende spørsmål: o Hva kjennetegner ungdom som sliter med sin psykiske helse? o Hva er deres historikk på videregående skole? Hva oppleves som utfordrende? o Hvordan blir unge som sliter med sin psykiske helse ivaretatt i forhold til de nye fraværsreglene? o Hva slags oppfølging får de unge? Og hvem er det som følger dem opp? Samhandles det med andre tjenestetilbud (helsetjenesten; oppfølgingstjenesten)? o Hva skjer med de unge som sliter med sin psykiske helse og som overskrider fraværsgrensene? o Utøves skjønn? Mottar de vitnemål? Blir de en del av frafallsstatistikken? I så fall, hvordan blir de fulgt opp og av hvem?

149 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder I denne kvalitative kartleggingen ønsker vi å intervjue ved to videregående skoler i Aust- Agder: Vi foreslår Sam Eyde videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole. Ved hver av skolene ønsker vi å intervjue: o 4 unge o 1 rektor o 1 rådgiver o 1 helsesøster I tillegg til informantene knyttet til skolene, ønsker vi også å intervjue fire fastleger som har elever fra disse to skolene i sin pasientgruppe. Før vi gjennomfører den kvalitative delen av prosjektet, ønsker vi å innhente statistikk og bakgrunnsinformasjon om fraværet og frafallet ved de videregående skolene i Aust-Agder. Referanser: Høie, M.M. og A.B. Thorød (under utgivelse) «Alle skal med» ideal eller realitet»». Kapittel i H. Omdal og R. Thygesen (red.) Samarbeid i barnehagen og skolen: Utfordringer og muligheter. Oslo: Universitetsforlaget 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Årets utlysning vektlegger prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Dette prosjektet faller hundre prosent innenfor dette formålet. Vi bygger videre på tidligere forskning (les: kunnskap) med det formål å bedre levekårene i Aust-Agder ved å fokusere på en risikoutsatt gruppe unge som sliter med sine psykiske helse i videregående skole. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Innskjerping av fraværsreglene er et nytt tiltak for å hindre frafall fra videregående skole. Spørsmålet er om dette tiltaket treffer bra i forhold til ungdom som sliter psykisk, eller om det erfares som enda en barriere blant de mest utsatte. Vi er kjent med at Utdanningsdirektoratet har igangsatt en evaluering av fraværsgrensene i videregående opplæring. Vår forskning (Olsen m.fl., 2009) og oppfølgingsprosjektet En vanskelig start (Olsen og Jentoft 2013) viser blant annet at kontekst er av betydning. Hva som er drivkrefter og praksis i Oslo eller mer sentrale strøk, er nødvendigvis ikke det samme i Aust-Agder. I lys av levekårsutfordringene på Agder, ønsker vi med dette prosjektet å fokusere spesielt på Aust-Agder for eventuelt å kunne diskutere om det er behov for andre eller supplerende tiltak for å forebygge frafall fra videregående skole og ung uførhet.

150 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder Referanser: Olsen, T.S., N. Jentoft og H.C. Jensen (2009) Et liv jeg ikke valgte. Om unge uføre i fire fylker. FoU rapport 9/2009. Kristiansand: Agderforskning Olsen, T.S. og N. Jentoft (2013) En vanskelig start. Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet. FoU-rapport nr 6/2013. Kristiansand: Agderforskning Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Nytteverdien er beskrevet over sammen med formålet. Målgruppen for prosjektet er alle beslutningstakere og praktikere som berøres av overnevnte problematikk, alt fra fylkespolitikere til rådgivere og skolehelsetjenesten/psykisk helsetjenester. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Førstelektor Torunn S. Olsen ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon (Campus Grimstad), ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder, vil være prosjektleder. Olsen har ledet en lang rekke forskningsprosjekter. Prosjektet vil være et samarbeidsprosjekt med Agderforskning, hvor forsker Nina Jentoft vil inngå i prosjektet. Olsen og Jentoft har samarbeidet i en rekke år og har gjennomført mange forskningsstudier av denne art. Til sammen har de utviklet en intervjuteknikk som er spesielt egnet for sårbare grupper (Jentoft og Olsen, 2017). CV er til Olsen og Jentoft kan ettersendes ved behov. Referanser: Jentoft, N. and T.S. Olsen (2017) Against the flow in data collection. How data triangulation combined with a "slow" interview technique enriches data. Qualitative Social Work. Juni 2017 DOI: / Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Det planlegges ikke med referanse- eller styringsgruppe. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Hovedaktiviteter og milepæler (År/kvartal). Tidsplanen forutsetter svar på søknaden tidlig Modul 1: 1. Oppstart og innhenting av statistikk nasjonalt/fylke; 2018/1 2. Rekruttere skoler, innhente statistikk, analyse statistikk; 2018/1 2018/2 Modul 2: 3. Utvikling av intervjuguider, melding NSD; 2018/2 4.Intervju unge med høyt fravær; 2018/3 2018/4

151 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder Modul 3: 5. Utvikling av intervjuguider; 2018/3 6. Intervju helsesøstre, rådgivere og leger; 2018/4 2019/1 Modul 4: 7. Analyse og skriving av to vitenskapelige artikler; 2019/2 2019/3 8. Presentasjon og publisering; 2019/3 2019/4 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Ikke aktuelt. Støttebeløp Ikke aktuelt. Type støtte Ikke aktuelt. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Ikke aktuelt.

152 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? - 17/ Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? : Revidert Budsjett-På vei mot uføre Økonomi 9.2. Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter Kostnadsart (Hovedposter) Sum Modul 1: Oppstart, analyse statistikk, rekruttering av skoler/informanter Modul 2: Intervju unge med høyt fravær Modul 3: Intervju av rektorer, rådgivere, helsesøstre, og leger Modul 4: Publisering (to vitenskapelige artikler), formidlingssemiar og workshop Reiseutgifter Sum * Et litteraturstudie er tillagt modul 1. Det er estimert til om lag kroner. Budsjett ** Den vitenskapelige og populærvitenskapelige publiseringenen styrkes med (en artikkel). Prosjektet er ytterligere styrket med en workshop og et formidlingsseminar. Det er lagt inn kroner i forksningstid til forberedeler og gjennomføring. Finansieringsplan Kilde Sum Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Egeninnsats UiA Egeninnsats informanter Egeninnsats inviterte workshop og formidlingsseminar Sum

153 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Linn Therese Andersen Bjugan Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust- Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Våre strender vår velferd». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1 million kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversender Aust-Agder utvikling- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdiene i forordningen overstiges. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

154 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Raet nasjonalpark ble opprettet i 2016 og er et av regionens mest brukte friluftsområder. Forskning har vist at bruk av nasjonalparkområder ikke bare handler om naturvern, men kan også ha betydelige sosiale og helsemessige dimensjoner. I Verneplanen for Raet Nasjonalpark kommer det frem at området brukes mye av lokale foreninger og lag, barnehager, skoler, leirskoler, folkehøyskole og ulike institusjoner. Den foreslåtte verneplanen berører imidlertid ikke sosiale eller velferdsdimensjoner mer spesifikt. Det ligger her muligheter for å betrakte den nyetablerte Raet nasjonalpark som en potensiell arena for samskapning mellom kommuner og sivilsamfunnet med tanke på både miljø- og velferdsmessige gevinster. Arendal Kommune har gjennom prosjektet «Med hjerte for Arendal» etablert en samarbeidsplattform mellom rundt 100 organisasjoner, lag og foreninger, kommunen, næringsforeningen og forskningsmiljøer. Samarbeidsplattformen har gitt grobunn for samskapning som har resultert i nye tjenester, medborgerskap, engasjement og innovasjon. Levekårsutfordringene i Aust-Agder er velkjente og har vedvart over tid. Regionplan Agder 2020 slår fast at bekjempelsen av levekårsutfordringene krever målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. I en rekke offentlige dokumenter peker myndighetene på at samskapning med sivilsamfunnet er noe av løsningen på generelle velferdsutfordringer (e.g. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen). Det slås fast at oppgaver som bekjempelsen av utenforskap, inkludering, folkehelsearbeid, velferdsutfordringer og omsorg ikke er et ansvar for det offentlige alene men at hele samfunnet må bidra. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

155 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd 3.2 Søknaden I dette følgeforskningsprosjektet vil Agderforskning utvikle innovative samskapningsprosesser rundt prosjektet «Våre Strender», som ligger under «Med hjerte for Arendal». Våre Strender benytter lokalsamfunnsmobilisering som et virkemiddel for å endre holdninger til marin plastforsøpling og engasjere til strandrydding i Raet Nasjonalpark på tvers av kommunegrenser. Det omsøkte følgeforskningsprosjektet vil videreutvikle samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, lokale bedrifter, kommunale aktører, interkommunale eller fylkeskommunale aktører samt forskningsmiljøer som Grid Arendal og Agderforskning. Denne sektorovergripende samskapningen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer har fokus på ikke bare miljømessige dimensjoner ved Våre strender prosjektet, men også sosiale og velferdsmessige dimensjoner som forebygging av ensomhet, inkludering, språktrening for flyktninger, sosial nettverksbygging, folkehelse, arbeidstrening og opprettelsen av nye arbeidsplasser. Følgeforskningen vil bidra til å utvikle, utvide og dokumentere dette tilbudet og skape overførbare samskapningsmodeller som kan benyttes i andre kommuner på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til bedre levekår i regionen i form av arbeids- og utdanningstiltak, fremme av folkehelse, sosial inkludering, forebygging av ensomhet, sosial nettverksbygging og sosiale møteplasser, tilgang til natur og friluftsområdene i Raet Nasjonalpark og økt eierskap og engasjement rundt disse, samt tilgang til fritidsaktiviteter. I tillegg vil prosjektet bidra til å utvikle planene om å skape arbeidsplasser i regionen basert på sirkulær økonomi og gjenvinning av marin plast. Følgeforskningen vil resultere i en modell som gir prosjektet overføringsverdi til andre kommuner med nasjonalparker som kan sette i gang tilsvarende samskapningsprosjekter 3.3 Organisering Prosjektet ledes og gjennomføres av Agderforskning. Prosjektleder er Eugene Guribye, Ph.D., seniorforsker og forskningssjef i Agderforskning. Hovedsamarbeidspartnere er Våre Strender, Med hjerte for Arendal og Arendal kommune. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Tabell 1: Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) FoU-tjenester Utgifter i forbindelse med seminar, workshop Prosjektarbeid samarbeidspartnere Reise NOK Total Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

156 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd Tabell 2: Finansieringskilde Finansieringskilde NOK Aust Agder Kompetanse og Utviklingsfond Grønt Punkt Norge Arendal kommune/mhfa Total VURDERINGER Følgeforskningsprosjektet fremstår som gjennomarbeidet og godt forankret i «Våre strender» prosjektet. Følgeforskningsprosjektet har tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan. Det vurderes som positivt at prosjektet tilfører ekstern kunnskap og vil undersøke tilsvarende strandryddingsprosjekter for økt kunnskap og læring. Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til å bidra til økt kompetanse i Aust-Agder samt gode levekår for befolkningen. Prosjektet harmonerer etter sekretariatets vurdering også med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Gjennom følgeforskningen vil man tilføre «Våre strender» prosjektet utvidet kunnskap som kan bidra til å bedre samhandlingen mellom aktørene i prosjektet, få flere innbyggere i aktivitet og skape nye arbeidsplasser basert på sirkulær økonomi der marin plast inngår i nye plastprodukter. Etter sekretariatets vurdering hadde det styrket dersom de andre kommunene i Raet Nasjonalpark ble invitert inn i prosjektet. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at bevilgningene til prosjektet kan regnes som statsstøtte (offentlig støtte) i EØS-sammenheng. Søknadsbeløpet for 2018 overstiger ikke beløpsgrensen for bagatellmessig støtte, og man har gjennom dialog med prosjektleder avklart at prosjektet ikke vil videreføres. Prosjektleder ønsker tildeling under dette regelverket, fremfor gruppeunntak for forskning utvikling og innovasjon, gitt begrensninger på støtteintensitet i et slikt vedtak. Etter sekretariatets vurdering er det mest hensiktsmessig å tildele støtten under regel om bagatellmessig støtte. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 8. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette. Oppsummert samsvarer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning et tilskudd på kroner til prosjektet «Våre strender vår velferd». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på 1 million kroner, og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tildelingen foreslås gitt i henhold til EØS- Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

157 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd avtalens statsstøtteregler og bagatellmessig støtte. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken vil sekretariatet komme tilbake til dette. Vedlegg 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS budsjett-og-finansieringsplan-aaukf-2017 Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

158 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 10. oktober :16 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Agderforskning AS Attachments: budsjett-og-finansieringsplan-aaukf-2017.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Agderforskning AS Kontaktperson Eugene Guribye Adresse Gimlemoen 19 Postnummer/sted 4630/Kristiansand E-post (obligatorisk) eugene.guribye@agderforskning.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

159 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Prosjektnavn Våre strender vår velferd Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode 1. mars 31. desember Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Det søkes om midler til et følgeforskningsprosjekt for å fremme innovativ samskaping på tvers av innsatsområder og sektorer og bidra til bedre levekår i kommuner tilknyttet Raet Nasjonalpark. Myndighetene har hatt fokus på å samordne virkemiddelapparatet på tvers av sektorer og administrative nivå for å kombinere forvaltningen av verneområder med kulturell, sosial, miljømessig og økonomisk verdiskaping. Prosjektet vil tilrettelegge for samskapingsarenaer der sosiale og velferdsmessige dimensjoner kombineres med konkret og holdningsskapende arbeid mot marin plastforsøpling i Raet Nasjonalpark. Det tas utgangspunkt i prosjektet Våre Strender som ligger under Med hjerte for Arendal paraplyen og er finansiert av Grønt Punkt Norge. Det rettes en spesifikk innsats mot flyktninger, personer utenfor arbeidsmarked og utdanning og personer som opplever ensomhet. Samtidig rettes det også innsats for å mobilisere store deler av lokalsamfunnet i Arendal og Grimstad i samskapingsprosesser, inkludert innbyggere, kommune, interkommunale og fylkeskommunale aktører, forskningsmiljøer, skoleelever, næringslivsaktører og frivillige organisasjoner. På denne måten kan velferdsdimensjoner som arbeidstrening, språktrening, inkludering, nettverksbygging og forebygging av ensomhet kombineres med vernetiltak. Samtidig vil prosjektet bidra til å utvikle planer om å fremme innovasjon og skape nye arbeidsplasser basert på sirkulær økonomi der marin plast inngår i nye plastprodukter. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Raet nasjonalpark ble opprettet i 2016 og er et av regionens mest brukte friluftsområder. Forskning har vist at bruk av nasjonalparkområder ikke bare handler om naturvern, men kan også ha betydelige sosiale og helsemessige dimensjoner (Wolsko et al., 2016). Naturopplevelser har blitt knyttet til redusert angst og depresjon (Gonzalez et al., 2009); redusert stress (Wells & Evans, 2003); raskere rehabilitering etter operasjoner (Park & Mattson, 2009); økt kognitivt funksjonsnivå hos personer med konsentrasjonsvansker (Taylor & Kuo, 2009); samtidig som at naturområder kan være attraktive lokaliteter for fysisk

160 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS aktivitet (Hartig, 2008), sosialt samvær og sosial støtte (Shinew et al., 2004). Nasjonalparker gir folk fra ulike sosiale og kulturelle bakgrunner anledning til å dele område og opplevelser og kan dermed bidra til å fremme lokale og regionale identitetsprosesser, tilhørighet og lokalsamfunnsutvikling (Lovett, 1998). Tilgang til bruk av nasjonalparksområder kan dermed relateres til både sosial og økologisk bærekraft (Wolsko et al., Norske myndigheter har over tid hatt fokus på å samordne virkemiddelapparatet på tvers av sektorer og administrative nivå for å kombinere forvaltningen av verneområder med kulturell, sosial, miljømessig og økonomisk verdiskaping (Larsen et al., 2013). Med sosial verdiskaping peker man på verdier som fellesskapsfølelse, dugnadsånd, samarbeid, samhandling, lokalt engasjement, tilhørighet og nettverk (Magnussen et al., 2011; Brandtzæg & Haukeland, 2012). Men forskning har vist at fokuset på sosial verdiskapning i verneområder i praksis stort sett relateres til undervisning og friluftsliv (Larsen et al., 2013). Som det kommer frem i forslaget til Verneplan for Raet Nasjonalpark, brukes området mye av lokale foreninger og lag, barnehager, skoler, leirskoler, folkehøyskole og ulike institusjoner. Men den foreslåtte verneplanen berører ikke sosiale eller velferdsdimensjoner mer spesifikt. Det ligger her muligheter for å betrakte den nyetablerte Raet nasjonalpark som en potensiell arena for samskaping mellom kommunen og sivilsamfunnet med tanke på både miljø- og velferdsmessige gevinster. Samskaping (co-creation) er et begrep som har blitt lånt fra næringslivet, hvor aktører går sammen for å finne løsninger i fellesskap. I en velferdssammenheng innebærer dette å skape engasjement og sette komplementære ressurser i spill på tvers av sektorer. Mange norske kommuner har latt seg inspirere av den danske satsingen på «Kommune 3.0» der samskaping, aktivt medborgerskap og fasilitering av sivilsamfunnsengasjement er sentralte velferdsstrategier (Guribye, 2016; Torfing et al., 2016; Ulrich, 2016). I den forbindelse har Arendal fremstått som en foregangskommune gjennom prosjektet Med hjerte for Arendal (MHFA) som har etablert en samarbeidsplattform mellom etterhvert rundt 100 organisasjoner, lag og foreninger, kommunen, næringsforeningen og forskningsmiljøer. Prosjektet er blant annet trukket frem i St. Meld. 29 ( ), Morgendagens omsorg, boks 4.6; Kommunal- og moderniserings-departementets Inspirasjonshefte om Samarbeid mellom frivillige og kommuner; Rapport fra KS nettverksprosjekt Innovative frivillighetskommuner; og i juryens begrunnelser for tildelingen av KMDs Innovasjonspris til Arendal kommune i Samskapingsarbeidet i MHFA er langsiktig, tillitsbyggende og basert på et komplementært ressursperspektiv der hver aktør utfyller hverandre. Samarbeidsplattformen har gitt grobunn for samskaping som har resultert i nye tjenester, medborgerskap, engasjement og innovasjon (Guribye, 2016; 2017a; 2017b). Levekårsutfordringene i Aust-Agder er velkjente og har vedvart over tid. Regionplan Agder 2020 slår fast at bekjempingen av levekårsutfordringene krever målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. I en rekke offentlige dokumenter peker myndighetene på at samskaping med sivilsamfunnet er noe av løsningen på generelle velferdsutfordringer (e.g. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen; Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen; NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg; St. Meld nr. 39 ( ) Frivillighet for alle; Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk; Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse). Det slås fast at oppgaver som bekjemping av utenforskap, inkludering, folkehelsearbeid, velferdsutfordringer og omsorg ikke er et ansvar for det offentlige alene men hele samfunnet må bidra. På denne bakgrunnen gir det mening å undersøke muligheter for å bruke Raet Nasjonalpark

161 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS som en ramme for innovative samskapingstiltak som kombinerer sosiale, velferds- og helsemessige dimensjoner med naturopplevelser og miljøvern. Referanser: Brandtzæg, B.A. & Haukeland P.I Naturarven som verdiskaper. Statusrapport TF-notat 21/2012. Gonzalez, M., Hartig, T., Patil, G., Martinsen, E., & Kirkevold, M Therapeutic horticulture in clinical depression: a prospective study. Research and Theory for Nursing Practice 23(4): Guribye, E. (2017a). Co-creation of linking social capital in Municipality 3.0. Accepted for publication in: Journal of Civil Society. Guribye, E. (2017b). Folk møter folk. Sosial nettverksbygging i introduksjonsprogrammet for flyktninger. FoU-rapport 1/2017. Agderforskning. Guribye, E Mot Kommune 3.0? Modeller for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor: Med hjerte for Arendal. FoU Rapport 3/2016. Agderforskning. Hartig, T Green space, psychological restoration, and health inequality. Lancet 372 (9650): Larsen, I.B., Øian, H., Gjertsen, A., Magnussen, T., Andersen, O. & Johansen, T Verdiskaping i randsonen av norske verneområder lokale og regionale praksiser. Nordlandsforskning. NF-rapport nr. 3/2013. Lovett, F. N National Parks. Rights and the Common Good. Lanham: Rowan & Littlefields Publishers Inc. Magnussen, T (m.fl) 2011: Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet rapport frå sluttevalueringa, NF-rapport 5/2011, Nordlandsforsking, Bodø Park, S.-H. & Mattson, R Ornamental indoor plants in hospital rooms enhanced health outcomes of patients recovering from surgery. Journal of Alternative and Complementary Medicine 15(9): Shinew, K., Glover, T., & Parry, D Leisure spaces as potential sites for interracial interaction: community gardens in urban areas. Journal of Leisure Research 36(3): Taylor, A. & Kuo, F Children with attention deficits concentrate better after a walk in the park. Journal of Attention Disorders 12(5): Torfing, J., Sørensen, E. & Røiseland, A Samskapelse er bedre og billigere. Stat og styring 1/2016: Ulrich, J. (2016). Samskabelse en typologi. Art Clou Skriftserie. VIA University College.

162 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Wells, N. & Evans, G Nearby nature, a buffer of life stress among rural children. Environment & Behavior 35(3): Wolsko, C.; Marino, E.; Doherty, T.J.; Fisher, S.; Green, A.S.; Goodwin, B.; Reese, R.; & Wirth, A Classification of social-ecological systems of access: A multidisciplinary strategy for assessing the social dimensions of sustainability. Sustainability: Science, Practice, & Policy 12(1). 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Dette følgeforskningsprosjektet vil utvikle innovative samskapingsprosesser rundt prosjektet Våre Strender, som ligger under Med hjerte for Arendals paraply og er finansiert av Plastreturs Miljøprosjekt. Marin plastforsøpling er regnet som en av vår tids største miljøutfordringer. Våre Strender benytter lokalsamfunnsmobilisering som et virkemiddel for å endre holdninger til marin plastforsøpling og engasjere til strandrydding i Raet Nasjonalpark på tvers av kommunegrenser. Det omsøkte følgeforskningsprosjektet vil videreutvikle samarbeid med lokale frivillige organisasjoner som Fremtiden i våre hender, Røde Kors, Frivilligsentraler, Aust-Agder idrettskrets osv; lokale bedrifter som GARD, NIVA, Prana Kafé og andre som viser samfunnsansvar; kommunale aktører som næringssjef, klima og miljørådgiver, jobbsentralen, skoler og voksenopplæringen; interkommunale eller fylkeskommunale aktører som Friluftsrådet Sør, nasjonalparkstyret for Raet Nasjonalpark, Klimapartner Agder og Agder Renovasjon; samt forskningsmiljøer som Grid Arendal og Agderforskning. Nasjonalparkstyret har en intensjon om at prosjektet skal bli en formell partner for Raet Nasjonalpark. Denne sektorovergripende samskapingen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer har fokus på ikke bare miljømessige dimensjoner ved prosjektet, men også sosiale og velferdsmessige dimensjoner som forebygging av ensomhet, inkludering, språktrening for flyktninger, sosial nettverksbygging, folkehelse, arbeidstrening og opprettelsen av nye arbeidsplasser. Mer konkret er det i løpet av 2016 etablert en rekke samarbeidsrelasjoner i Våre Strender, inkludert: Samarbeid med Arendal voksenopplæring om å involvere flyktninger med relevant kompetanse innenfor klima- og miljøarbeid med tanke på å fremme frivillig engasjement, tilrettelegge for sosial nettverksbygging og språktrening utenfor skolen. Samarbeid med Jobbsentralen i Grimstad om å involvere personer som står utenfor arbeidslivet. Faste strandryddingsaktiviteter kobles til læring av grunnleggende regler som gjelder i arbeidslivet: gode holdninger, arbeidsmoral, kommunikasjon, etikk og samarbeid. Samarbeid med Aust-Agder Idrettskrets sitt prosjekt Aktiv på dagtid om å involvere personer som står utenfor arbeidsliv og utdanning. Strandrydding kobles til fysisk aktivitetstilbud, mestring og motivasjonsarbeid. Samarbeid med Arendal kommune sitt skoleprosjekt Aksjon Rydd en Strand om å involvere skolebarn i strandrydding som holdningsskapende og teambyggende arbeid. Samarbeid med frivillige organisasjoner, Kystlotteriet og aktører på kulturfeltet om jevnlige strandryddingsaksjoner der miljøvern, dugnad, kulturelle arrangementer og sosialt samhold kombineres for å skape møteplasser i lokalsamfunnet. Samarbeid med næringslivsaktører som GARD om å utvikle samfunnsansvarstiltak innenfor prosjektet. Etableringen av nye samarbeidsrelasjoner.

163 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Samarbeid med Design og Arkitektur Norge (DOGA) sitt pilotprosjekt Levende lokaler som har som målsetting å revitalisere norske sentrumsområder til beste for innbyggere, næring og kulturliv. Våre strender inngår i co-working huset i Torvgata 7 i Arendal sammen med blant annet Klimapartner. Samarbeid med Agder Renovasjon og næringslivsaktører for å fremme innovasjon og skape nye arbeidsplasser basert på sirkulær økonomi der marin plast inngår i nye plastprodukter. Samskapingen vil dermed resultere i nye komplementerende velferdstilbud til flyktninger og personer utenfor arbeidsliv og utdanning, forebyggende folkehelsetiltak for befolkningen generelt, økt samfunnsansvarsmobilisering hos næringslivsaktører og muligheten for nye arbeidsplasser i regionen. Følgeforskningen vil bidra til å utvikle, utvide og dokumentere dette tilbudet og skape overførbare samskapingsmodeller som kan benyttes i andre kommuner på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Følgeforskningen er forankret i Våre Strender, Med hjerte for Arendal, og Innovasjon og kompetanse i Arendal kommune. Det legges opp til tett samarbeid med øvrige samarbeidsaktører i nasjonalparkkommunene. Det vil bygges videre på erfaringer med samskaping fra det to-årige forskningsprosjektet OFFRI: Modeller for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor som ble finansiert av Regionale Forskningsfonds nasjonale pott. Forskningsprosjektet bidro til å utvikle Med hjerte for Arendal som samskapingsprosjekt og sikre overføringsverdi av erfaringene til andre kommuner i Norden. Dette har også gitt et bredt nettverk som kan mobiliseres i dette prosjektet. Følgeforskningen vil på samme måte både være aksjonsrettet og ha fokus på overføringsverdi. Mer konkret vil følgeforskningen: Tilføre ekstern kunnskap til prosjektet fra OFFRI og annen relevant forskning om samskaping. Analysere prosesser og erfaringer underveis i prosjektet gjennom etnografisk metodikk, fokusgruppeintervjuer og kvalitative intervjuer med samarbeidspartnere og deltakere i strandryddingsaksjonene og føre dette tilbake til prosjektet gjennom workshops o.l. for å gi prosjektet bedre gjennomføringsevne. Innhente erfaringer fra samarbeid i andre relevante strandryddingsprosjekter Bidra til å skape nye koblinger mellom relevante aktører som kan bidra i den tverrsektorielle samskapingen. Bidra til å finne kommunikasjonsteknologiske løsninger som gjør det mulig å koordinere de ulike aktørene som er involvert i aktivitetene uten store administrative merkostnader. Bidra til å utvikle samarbeid for å fremme innovasjon og skape nye arbeidsplasser basert på sirkulær økonomi der marin plast inngår i nye plastprodukter. Dokumentere erfaringer fra prosjektet, skape en samskapingsmodell på feltet og formidle dette i rapport eller fagartikkel, kronikker og lokale, regionale og nasjonale seminarer med tanke på å sikre overføringsverdi. Her vil Arendalskonferansen og Arendalsuka, Nasjonalparkkonferanser, IMDis landskonferanse og Frivillighetskonferansen være viktige formidlingsarenaer Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder?

164 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet samsvarer med fondets ønske om prosjekter som kan bidra til gode levekår. Prosjektet kobler muligheter for deltakelse i arbeidslivet (arbeidstrening, språktrening, nettverksbygging i konkrete samarbeid med f.eks. Jobbsentralen, Voksenopplæringen, Aktiv på dagtid, muligheter for skaping av arbeidsplasser basert på sirkulær økonomi) med tilgang til natur og friluftsområder og tilgang til fritidsaktiviteter. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målet med prosjektet er å bidra til bedre levekår, tilhørighet og lokalsamfunnsutvikling i kommuner tilknyttet Raet Nasjonalpark. Et delmål er å tilrettelegge for samskapingsarenaer der komplementære ressurser settes i spill slik at sosiale og velferdsmessige dimensjoner kombineres med konkret og holdningsskapende arbeid mot marin plastforsøpling i Raet Nasjonalpark. Et annet delmål er å gjennom følgeforskning tilføre prosjektet ekstern kunnskap, analysere erfaringer fra prosjektet og spille dette tilbake til prosjektet underveis for å sikre bedre gjennomføringsevne, og dokumentere erfaringer fra prosjektet for å sikre overføringsverdi. Et tredje delmål er å bidra til å finne kommunikasjonsteknologiske løsninger for å kunne koordinere de ulike aktørene som som er involvert i aktivitetene uten store administrative merkostnader. Et fjerde delmål er å bidra til å skape arbeidsplasser i regionen basert på sirkulær økonomi og gjenvinning av marin plast. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Målgruppen er todelt. Det rettes en spesifikk innsats mot flyktninger, personer utenfor arbeidsmarked og utdanning og personer som opplever ensomhet. Samtidig rettes det også innsats for å mobilisere store deler av lokalsamfunnet i Arendal og Grimstad i samskapingsprosesser, inkludert innbyggere, kommune, interkommunale og fylkeskommunale aktører, forskningsmiljøer, skoleelever, næringslivsaktører og frivillige organisasjoner. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet vil bidra til bedre levekår i regionen i form av arbeids- og utdanningstiltak, folkehelsefremming, sosial inkludering, forebygging av ensomhet, sosial nettverksbygging og sosiale møteplasser, tilgang til natur og friluftsområdene i Raet Nasjonalpark og økt eierskap og engasjement rundt disse, samt tilgang til fritidsaktiviteter. I tillegg vil prosjektet bidra til å utvikle planene om å skape arbeidsplasser i regionen basert på sirkulær økonomi og gjenvinning av marin plast. Følgeforskningen vil resultere i en modell som gir prosjektet overføringsverdi til andre nasjonalparkskommuner som kan sette i gang tilsvarende samskapingsprosjekter på tvers av forvaltningsnivåer og sektorielle grenser. Resultater vil formidles i rapport eller fagartikkel, kronikker og lokale, regionale og nasjonale seminarer med tanke på å sikre overføringsverdi. Her vil Arendalskonferansen og Arendalsuka, Nasjonalparkkonferanser, IMDis landskonferanse og Frivillighetskonferansen være viktige formidlingsarenaer.

165 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder er Eugene Guribye, Ph.D., seniorforsker og forskningssjef i Agderforskning. Han har vært prosjektleder for en rekke forskningsprosjekter med fokus på samskaping mellom offentlig og frivillig sektor, samt inkludering og utenforskap, og har kompetanse om naturforvaltning og nasjonalparksamarbeid fra langvarige feltarbeid i Galapagos Nasjonalpark. Prosjektmedarbeider Øyvind Hellang er forsker i Agderforskning og tar sin PhD ved UiA med fokus på tjenesteutvikling i offentlig sektor og gevinstrealisering. Han har lang erfaring fra flere større offentlige forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse og omsorg, skole, effektiv økonomi og administrasjon, politisk dialog, bygg og kart, barnevern, attføring, ROP og kriminalomsorg. Fra 2018 vil Agderforskning inngå i et nytt forskningskonsern sammen med Uni Research, IRIS og Teknova som sammen vil utgjøre landets nest største samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt. Det nye kollegialet gjør det naturlig å samarbeide med Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor som vil inngå i konsernet. Det vil også trekkes på kompetanse om næringsutvikling ved instituttet. Det legges også opp til nært samarbeid med Lisbeth Iversen som tar en offentlig PhD i Arendal kommune med fokus på tematikken Helhet og nærhet i bærekraftig by- og stedsutvikling: Aksjonsforskning og ressursbasert metode tilknyttet sivilsamfunnsmobilisering og medvirkning i kommunale planprosesser. En av de planlagte artiklene har tittelen: Co-creation and community based planning and monitoring Raet National Park. Hovedsamarbeidspartnere er Våre Strender, Med hjerte for Arendal og Arendal kommune. Det legges opp til tett samarbeid med andre aktører i prosjektet som beskrevet tidligere. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Samarbeidsrådet i Våre strender består av Med hjerte for Arendal, prosjektleder i Våre strender, Tromøya Frivilligsentral, GRID Arendal, næringssjef og miljø- og klimarådgiver i Arendal kommune og Friluftsrådet Sør. Dette vil fungere som en referansegruppe i følgeforskningsprosjektet. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektperiode 1. Mars-31. desember Fremdriftsplan: 1. mars 2018: Kickoffmøte og planlegging Mars-mai 2018: Møter og workshops med eksisterende og potensielle samarbeidspartnere i prosjektet Mars-mai 2018: Møter om og utvikling av kommunikasjonsteknologi

166 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Mars april 2019: Møter om og utvikling av plastprodukter basert på sirkulær økonomi der marin plast inngår i nye plastprodukter Mai-juni 2018: Studieturer til andre relevante strandryddeprosjekter Mai 2018: Igangsetting av aktiviteter i Raet Nasjonalpark Mai-oktober 2018: datainnhenting, analysearbeid November-desember 2018: formidlings- og seminaraktiviteter (en del formidlingsaktivitet planlegges vår/sommer 2019 utenfor prosjektperioden) 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

167 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : budsjett-og-finansieringsplan-aaukf-2017 Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner FoU-tjenester ,00 Utgifter i forbindelse med seminar, workshop 20000,00 Prosjektarbeid samarbeidspartnere ,00 Reise 30000,00 0,00 0,00 0,00 SUM ,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Aust Agder Kompetanse og Utviklingsfond ,00 Grønt Punkt Norge del av prosjektstøtte Våre Strender til samarbeid, søknad sendes november ,00 Arendal kommune/mhfa egeninnsats ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

168 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd - 17/ Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd : budsjett-og-finansieringsplan-aaukf-2017 Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

169 Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Linn Therese Andersen Bjugan Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Evjeklinikken AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Ny livsstil Ung Folkehelse Folkehøgskolen Helse». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 5,6 mill. kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1.januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS- avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 6

170 Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn I Folkehelsemeldingen «Mestring og Muligheter» (Meld. St. 19) står det: «Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet.» Videre står det: «Norske 15-årige gutter er blant de minst fysisk aktive i Europa. Kun tre av 10 voksne og eldre oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet og kun en av fem spiser anbefalt mengde frukt og grønnsaker.» Mange unge sliter i dag med overvekt, lettere psykiske lidelser og livsstilssykdommer, som igjen resulterer i at de faller ut av skolen og havner utenfor arbeidslivet. Forskere har sett på de tenkte samfunnsøkonomiske kostnadene for en person som havner utenfor arbeidslivet i 20 års alder. Ved å anvende disse beregningene på andelene unge utenfor arbeidslivet i Norge ser man hvor lønnsomt det vil være å investere i tiltak som kan motvirke ungt utenforskap. Evjeklinikken har i over 10 år arbeidet med utfordringer knyttet til overvekt og livsstilssykdommer som følge av overvekt. I prosjektet skal det utvikles ny kompetanse for livsstilsendring blant unge. Målet er en ny modell som bygger på Evjeklinikkens kunnskap om livsstilsendring kombinert med folkehøgskolens pedagogikk. Kompetansen og modellen skal danne grunnlaget for oppstart av Folkehøgskolen Helse. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 6

171 Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse 3.2 Søknaden Prosjekt «Ny livsstil Ung folkehelse» er et toårig prosjekt som vil utvikle nye metoder for å hjelpe unge voksne med overvekt, lettere psykiske plager som følger med og ulike livsstilsutfordringer. Grunnmuren i modellen er folkehøgskolepedagogikk som ser hele mennesket. Modellutviklingen skal kombinere det beste fra behandling ved Evjeklinikken og folkehøgskolens verdisyn og pedagogikk. Målet er å nå ut til de som er for friske til behandling, men likevel trenger oppfølging for å unngå utenforskap. Skape ny livsstil hos unge på vei inn i voksenlivet. Når prosjektperioden er ferdig er planen at Folkehøgskolen Helse starter opp med de prinsipper som er utviklet gjennom prosjektet. Modellutviklingen baserer seg på praktisk utprøving der ulike brukere deltar i pilotmodeller som evalueres fortløpende. Det planlegges for seks ulike kurs med varighet mellom 4-8 uker. Kursene vil ha ulik vinkling innenfor målgruppen for prosjektet. Deltakerne vil rett i etterkant av kursene bli fulgt opp via digitale apper som er utviklet ved Evjeklinikken i samarbeid med Universitetet i Utrecht. Appene vil både fungere som motivasjonsfaktor i det påfølgende året, men også gi resultater til Evjeklinikken ut over prosjektperioden. Deltakerne vil være fra 16 år og oppover som er for friske til behandling, men i faresonen for langvarige og dyre helseplager. Hensikten er å hjelpe unge i alderen fra 16 og oppover med å redusere og forebygge overvekt, lettere psykiske helseplager og livsstilsrelaterte sykdommer. Det vil etableres et samarbeid med kommuner og NAV i Agderfylkene for å identifisere unge som av nevnte grunner ikke deltar i utdanning eller arbeidsliv. Det vil i prosjektperioden utarbeides en rapport som beskriver hvordan unges helse og livsstilsutfordringer knyttet til overvekt kan kombineres med folkehøgskolens pedagogiske grunntanker. Erfaringene og metodene som presenteres i rapporten vil danne grunnlaget for oppstart av Folkehøgskolen Helse, rapporten vil også bli utgitt både digitalt og i hefteform. I tillegg vil man invitere inn blant annet Helsedepartementet, fylkeskommunene og andre interesserte for å formidle og dele resultatene. 3.3 Organisering Prosjektet ledes og gjennomføres av Evjeklinikken AS, som vil ansette en prosjektleder og pedagogisk ansvarlig i løpet av Prosjektet vil ha en referansegruppe hvor Folkehøgskolerådet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, NAV, kommunehelsetjenesten, Landsforeningen for overvekt, Norges idrettshøgskole, Rådet for psykisk helse og Universitetet i Agder inviteres til å delta. Hovedsamarbeidspartner vil foruten kommunene og NAV i Agderfylkene være Højskolen Skærgården i Danmark, en Folkehøyskole som har 40 års erfaring innen livsstil og helse. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabell: Dokumentnr.: 17/ side 3 av 6

172 Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse Tabell 1: Budsjett og finansiering Dokumentnr.: 17/ side 4 av 6

173 Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse 4. VURDERINGER Prosjektet «Ny livsstil Ung folkehelse Folkehøgskolen Helse» fremstår som gjennomarbeidet og godt forankret hos relevante samarbeidspartnere. Prosjektet har tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan. Det vurderes som positivt at prosjektet tar sikte på et samarbeid med NAV og kommuner i Agderfylkene for å nå ut til unge voksne i alderen år som ikke deltar i utdanning eller arbeidsliv. Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til å bidra til økt kompetanse i Aust-Agder samt gode levekår for befolkningen. Prosjektet harmonerer etter sekretariatets vurdering også med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Gjennom prosjektet vil man tilføre planene om «Folkehøskolen Helse» viktig kunnskap, som bidrar til å muliggjøre etableringen av en slik skole på Evje. En slik Folkehøgskole vil igjen tilføre landsdelen økt kompetanse og flere arbeidsplasser. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at bevilgningene til prosjektet kan regnes som statsstøtte (offentlig støtte) i EØS-sammenheng. Søknadsbeløpet for 2018 overstiger ikke beløpsgrensen for bagatellmessig støtte, og man har gjennom dialog med Kunnskapsdepartementet avklart at deres bidrag i budsjettplanen på 4,2 millioner kroner knytter seg til midler som vil bli gitt når Folkehøyskolen er godkjent, og da tildeles under folkehøyskoleloven. Etter sekretariatets vurdering er det mest hensiktsmessig å tildele støtten under regel om bagatellmessig støtte. «Ny livsstil Ung Folkehelse Folkehøgskolen Helse» er et toårig prosjekt. Prosjektet søker om totalt kroner fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, fordelt med kroner i 2018 og kroner i Sekretariatet foreslår imidlertid å innvilge det søkte beløpet på kroner i sin helhet for Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 8. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette. Oppsummert samsvarer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Evjeklinikken AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Ny livsstil Ung Folkehelse Folkehøgskolen Helse». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på 5,6 millioner kroner, og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tildelingen foreslås gitt i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og bagatellmessig støtte. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken vil sekretariatet komme tilbake til dette. Dokumentnr.: 17/ side 5 av 6

174 Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse Vedlegg 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S VS Søknad Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond - Vedlegg A)Kurs B)Kurs C)Beskrivelse Helse 3.Pilotering-budsjett-2018.pdf Dokumentnr.: 17/ side 6 av 6

175 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 12. oktober :39 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Evjeklinikken A/S Attachments: 3.Pilotering-budsjett-2018.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Evjeklinikken A/S Kontaktperson Alt Tore Moen Adresse Jørgen Løvlands veg 5 Postnummer/sted 3735 Evje E-post (obligatorisk) post@evjeklinikken.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Ny Livsstil Ung folkehelse Folkehøgskolen Helse vil bidra på mange områder innenfor en av samfunnets største utfordringer: Overvekt, lettere psykisk sykdom og livsstilsutfordringer. Områdene prosjektet vil utvikle: Ny kompetanse som forebygger og begrenser livsstilsutfordringer. Utvikle ny pedagogisk modell Videreutvikle digital oppfølging av livsstilsutfordringer Skape arbeidsplasser Hjelpe unge tilbake til utdanning og arbeidsliv Videreutvikle kompetanse og kunnskap innenfor et felt der samfunnet trenger innovasjon og nytenkning. Ingen i Norge har noen gang prøvd å kombinere folkehøgskolens pedagogikk med faglig

176 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S tyngde inne livsstil og helse. Prosjektet er banebrytende og vil kunne gi være livsviktig og praktisk hjelp for enkeltmennesker og bidra til kunnskap og kompetanse rettet mot undervisnings og forskning. Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Ny livsstil Ung folkehelse Folkehøgskolen Helse Søknadsbeløp første år kr Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) kr Prosjektets totalkostnad kr Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Prosjektet har som mål å hjelpe unge som sliter med overvekt, lettere psykiske lidelser og livsstilssykdommer. Det skal utvikles ny kompetanse for livsstilsendring. Målet er en ny modell som bygger på Evjeklinikkens kunnskap om livsstilsendring kombinert med folkehøgskolens pedagogikk. Kompetansen og modellen skal danne grunnlaget for oppstart av Folkehøgskolen Helse. Modellutviklingen baserer seg på praktisk utprøving der ulike brukere deltar i pilotmodeller som evalueres fortløpende. Deltakerne er fra 16 år og oppover og er for friske til behandling, men i faresonen for langvarige og dyre helseplager. Det planlegges for seks ulike kurs med varighet mellom 4-8 uker. Kursene vil ha ulik vinkling innenfor målgruppen for prosjektet. Et kurs vil eksempelvis rettes inn mot elever som på grunn av overvekt og livsstil ikke gjennomfører videregående skole. Et annet kurs skal hjelpe arbeidssøkende i alderen år. Alt med mål om livsstilsendring og bidragsytende hverdag for unge med overvekt, lettere psykiske lidelser og livsstilsutfordringer. I etterkant av kursene vil deltakere få oppfølging via en digital applikasjon. Denne er

177 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S nyutviklet i samarbeid mellom Evjeklinikken og Universitetet i Utrecht. Prosjektet vil få kompetanse om hvordan målgruppen responderer på spesialtilpasset interaktiv oppfølging i etterkant av opphold på kurset. Tilbudet og kompetansen som utvikles vil være ny, banebrytende og målrettet til hjelp mot det Helsedirektøren omtaler som ungt utenforskap. «Det handler om å sette inn riktig innsats til riktig tid for å kunne avbryte og endre skadelige livsmønstre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i sin årstale for 2017.» 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet I Folkehelsemeldingen «Mestring og Muligheter» (Meld. St. 19) står det: «Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet.» Videre står det: «Norske 15-årige gutter er blant de minst fysisk aktive i Europa. Kun tre av 10 voksne og eldre oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet og kun en av fem spiser anbefalt mengde frukt og grønnsaker.» Helsedirektør Bjørn Guldvog omtaler ungt utenforskap i sin årstale 2017: «Det handler om å sette inn riktig innsats til riktig tid for å kunne avbryte og endre skadelige livsmønstre» Prosjekt «Ny livsstil Ung folkehelse» vil utvikle nye metoder for å hjelpe unge voksne med overvekt, lettere psykiske plager som følger med og ulike livsstilsutfordringer. Grunnmuren i modellen er folkehøgskolepedagogikk som ser hele mennesket. Evjeklinikken som initiativtaker vil med sin erfaring og faglige tyngde innen behandling av overvekt gi modellen balanse mellom fag og nytenkning. Modellutviklingen skal kombinere det beste fra behandling ved Evjeklinikken og folkehøgskolens verdisyn og pedagogikk. Målet er å nå ut til de som er for friske til behandling, men likevel trenger oppfølging for å unngå utenforskap. Skape ny livsstil hos unge på vei inn i voksenlivet. Modellen som utvikles gjennom prosjektet vil bli benyttet i planene til Folkehøgskolen Helse. Det har vært god kommunikasjon og samarbeid med Folkehøgskolerådet som samler alle landets 78 folkehøgskoler, departementer som arbeider med utdanning og folkehelse og fagmiljøer innen helse og livsstil. Alle har gitt uttrykk for støtte til prosjektet og ser verdien i å kombinere folkehelse og folkehøgskolens pedagogikk. NAV i Agderfylkene inviteres til et samarbeid inn i prosjektet. De kan være med å nå ut til unge voksne i alderen år som ikke deltar i utdanning eller arbeidsliv som følge av overvekt, eventuelt også med lettere psykiske plager og livsstilsutfordringer. Det vil også etableres et samarbeid med kommuner i Agderfylkene i forhold til barn i alderen år som har helseutfordringer som følge av overvekt og livsstilsutfordringer. Unge som ikke er syke nok til behandling, men som trenger forebyggende folkehelsetiltak. Agder har ulike arenaer i satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Prosjektet vil være i dialog med disse gruppene og være en ressurs både regionalt og nasjonalt i å utvikle nye metoder rettet mot ungdom og unge voksne. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjektet har som mål å hjelpe unge som sliter med overvekt, lettere psykiske lidelser og livsstilssykdommer. Det skal utvikles ny kompetanse for livsstilsendring. Målet er en ny

178 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S modell som bygger på Evjeklinikkens kunnskap om livsstilsendring kombinert med folkehøgskolens pedagogikk. Kompetansen og modellen skal danne grunnlaget for oppstart av Folkehøgskolen Helse. Modellutviklingen baserer seg på praktisk utprøving der ulike brukere deltar i pilotmodeller som evalueres fortløpende. Deltakeren er fra 16 år og oppover som er for friske til behandling, men i faresonen for langvarige og dyre helseplager. Det planlegges for seks ulike kurs med varighet mellom 4-8 uker. Kursene vil ha ulik vinkling innenfor målgruppen for prosjektet. Et kurs vil eksempelvis rettes inn mot elever som på grunn av overvekt og livsstil ikke gjennomfører videregående skole. Et annet kurs skal hjelpe arbeidssøkende i alderen år. Alt med mål om livsstilsendring og bidragsytende hverdag for unge med overvekt, lettere psykiske lidelser og livsstilsutfordringer. VI sender kursbeskrivelse for disse eksemplene som egne vedlegg til søknaden. Tilbudet og kompetansen som utvikles vil være ny, banebrytende og målrettet til hjelp mot det Helsedirektøren omtaler som ungt utenforskap. «Det handler om å sette inn riktig innsats til riktig tid for å kunne avbryte og endre skadelige livsmønstre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i sin årstale for 2017.» Modellutvikling grunnmur I første fase av prosjektet vil detaljerte planer utarbeides for ulike grupper som blir deltakere modellutvikling av Folkehøgskolen Helse. Modellene som skal prøves ut vil bygge på et gjennomarbeidet pedagogisk dokument som bygger på folkehøgskolens prinsipper. Hele dokumentet ligger som et vedlegg til prosjektbeskrivelsen. Her tas det derfor med noen korte hovedprinsipper: Hele prosjektets pedagogiske personale vil ha interesse og fokus på helse og livsstil. Personalet er ryggmargen. Grunnideen bygger på at elevene skal møte mennesker med sunne og gode holdninger for kropp og sinn. Fysisk og lettere psykisk helse henger sammen. En pedagogikk og modell som ser hele mennesket, og har mulighet til å rette fokus mot den enkeltes potensial og utfordring. Verdiene i prosjektet: livsglede, mot, samspill og respekt. Alt i et allmenndannende helseperspektiv. Hver dag starter med morgensamlinger for hele gruppen. Fagene på timeplanen er lagt til dagtid, men dagen slutter ikke der. Modellen bygger på en helhet der tiden etter selve undervisningen er over også utvikler mennesket. Internatliv. Alle gruppene blir en del av et forpliktende internatfellesskap der de enten bor på enerom eller dobbeltrom. Bortsett fra eget rom er alt felles. De blir utfordret til å ta ansvar for eget liv, men også å skape et fellesskap der kjerneverdiene er livsglede, mot, samspill og respekt. Kosthold: Mange unge kommer i dag fra hjem uten faste rutiner rundt måltider. Rutiner og fellesskap rundt måltider er en nøkkel for sunnere livsstil. Gjennom året blir måltider og kost satt i system og gode vaner skapes. Her er gevinsten stor i forhold til langsiktig sunn livsstil og individuell helse. Interaktivt: I etterkant av kursene vil deltakere få oppfølging via en digital applikasjon. Denne er nyutviklet i samarbeid mellom Evjeklinikken og Universitetet i Utrecht. Prosjektet vil få kompetanse om hvordan målgruppen responderer på spesialtilpasset interaktiv oppfølging i etterkant av opphold på kurset. Ut i fra grunnpilarene overfor vil modeller utvikles og justeres ut i fra tilbakemeldinger gitt av deltakere og referansegruppe. Praktisk innhold i modellene hentes fra innsendt søknad om oppstart av Folkehøgskolen Helse linjer og kortkurs (se vedlegg), men vil også justeres etter gruppene som deltar i prosjektet. Prosjekt gjennomførbarhet plan videre Evjeklinikken som er initiativtaker til prosjektet har vist stor grad av utholdenhet og lagt mye tid og ressurser inn for å lykkes med å nå en helt ny brukergruppe. Målet er å utvikle ny

179 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S modell for varig endring til sunn livsstil innenfor rammen av folkehøgskolens pedagogikk og myndigheters folkehelseplaner. De vil hjelpe unge i alderen fra 16 og oppover med å redusere og forebygge overvekt, lettere psykiske helseplager og livsstilsrelaterte sykdommer Klinikkens eiere har i over 10 år jobbet med utfordringer knyttet til overvekt og livsstilssykdommer som følge av overvekt. De har vist gode resultater med og har bygd opp avtaler med Helse Sørøst og samarbeider tett med ulike fagmiljøer. Mye av bygningsmassen skolen trenger er klar til bruk, samt at det ligger planer klare for etablering av det som trengs å bygges nytt for å starte folkehøgskolen. Evjeklinikken som står bak for etableringen av modellutviklingen er godt kjent med potensielle elevgrupper og ser et stort behov for å komme raskt i gang. Skolen vil dra veksler på Evjeklinikkens fagkompetanse. Når prosjektperioden er ferdig er planen at Folkehøgskolen Helse starter opp med de prinsipper som er utviklet gjennom modellutviklingen. For å starte opp en ny folkehøgskole trengs politisk støtte, et solid pedagogisk fundament og et elevgrunnlag. Det er allerede etablert politisk kontakt med sonderende møter på Stortinget og i politiske partier. Faglig har prosjektet fått godkjenning av Utdanningsdirektoratet som har gitt sin tilslutning til rammer og pedagogisk ide. Folkehøgskolerådet som er skoleslagets felles rådgivende organ har også gitt sin anbefaling til oppstart av Folkehøgskolen Helse. Mye ligger derfor til rette for at modellen som skal utvikles blir benyttet med mulighet til å nå flere tusen deltakere med livsstilsutfordringer. Vi legger ved hele søknaden for Folkehøgskolen Helse som er sendt Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Antatt nytte opp mot oppgitt kostnad Med et budsjett på 5,6 millioner satser Evjeklinikken stort og har som mål at unge med livsstilsutfordringer får en ny sjanse til å utfolde seg i eget liv og samtidig unngå utenforskap. Det er gjennomført studier som viser hva det koster samfunnet økonomisk dersom unge voksne faller ut av jobb og utdanning. Resultatene er fra Torberg Falch er professor ved NTNU i Trondheim med spesialfelt innen utdanningsøkonomi, politisk økonomi og offentlig finans. Han har beregnet de tenkte samfunnsøkonomiske kostnadene for en person som havner utenfor arbeidslivet i 20 års alder. Ved å anvende disse beregningene på andelene unge utenfor i Norge viser Falch hvor lønnsomt det vil være å investere i tiltak som kan motvirke ungt utenforskap. Resultatene er presentert i NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) sin konferanserapport «Unge utenfor» fra desember Falchs forsiktige anslag viser at en som faller utenfor i ung alder bidrar til en tapt verdiskapning på 7.1 millioner kroner over livsløpet. Denne beregningen tar ikke hensyn til konsekvenser som disinsentiver ved økt skatt for å finansiere trygder, økt sannsynlighet for kostbar uheldig atferd som for eksempel kriminalitet og rus, mulige smitteeffekter eller lavere livskvalitet for de det gjelder. De samfunnsøkonomiske kostnadene vil med all sannsynlighet derfor være betydelig høyere. Falch mener tiltak som reduserer utenforskap er lønnsomt dersom de virker og nåutgiftene er mindre enn 7.1 millioner kroner. Prosjektet det søkes om støtte til har et budsjett på 5,6 millioner. Det vil være mellom 100 og 120 deltakere der mange vil ha stor risiko for utenforskap både på kort og lang sikt på grunn av livsstilsutfordringer. I et kost-nytteperspektiv vil bare èn deltaker som endrer livsløp fra utenforskap til samfunnsdeltaker være nok til å forsvare bruken av midler. Metoden som utvikles tar sikte på å møte en gruppe deltakere før de er så syke at de trenger behandling. Kostnaden dersom de kommer inn under gruppen som trenger behandling vil langt overstige estimatet som er satt opp på 7,1 millioner kroner. En forsiktig beregning: 20% av deltakerne får i gjennomsnitt 10% mindre utenforskap i utdanning og arbeidsliv som følge av prosjektet «Ny livsstil Ung folkehelse».

180 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S Samfunnsgevinsten er i denne beregningen på 17,04 millioner kroner. Fortsatt er ikke tatt med kostnaden dersom de skulle trenge behandling. Modellutviklingen vil også generere ny kompetanse og pedagogikk til andre enn Evjeklinikken/Folkehøgskolen Helse som jobber med unge, overvekt og livsstilsutfordringer. Spesielt vil det gjelde grunnskoler sitt arbeid for bedret folkehelse, videregående skolers kamp mot «Dropouts» og folkehøgskolers generelle satsing på helse og livsstil. Evaluering måling av prosjektets resultater I forkant og rett i etterkant av kurset Det er 7 modellgrupper som skal gjennomføre intensive opphold på 1 2 måneder på Evjeklinikken. Hver gruppe har deltakere fra prosjektets målgruppe. Når deltakerne kommer til kurset vil det gjennomføres testing av deltakernes fysiske og psykiske helse knyttet til overvekt og livsstil. Resultatene sammenlignes med samme testing på slutten av kurset. Spørsmålene søker å finne ut om de er bedre rustet til å opprettholde livsstil som gir helsegevinst. Det plukkes ut to deltakere fra hver av modellgruppene som gjennomgår dybdeintervju rett i etterkant av kurset. Fokus blir er på hvordan de opplever kursets pedagogiske modell. Målet er å finne ut hvordan folkehøgskolens grunnsyn om å se hele mennesket har påvirket deltakerens motivasjon for livsstilsendring. Videre måling av resultater Deltakerne vil rett i etterkant av kursene bli fulgt opp via digitale apper som er utviklet ved Evjeklinikken. Appene vil både fungere som motivasjonsfaktor i det påfølgende året, men også gi resultater til Evjeklinikken ut over prosjektperioden. Ett år etter gjennomført kurs sendes det ut et spørreskjema likt det de fikk under kurset for å se status og sammenligne med tidligere resultater. Evalueringsgruppe/referansegruppe Det opprettes en evalueringsgruppe som består av representanter med fagkompetanse innen helse, folkehøgskolepedagogikk og deltakere i modellutviklingen. Denne gruppen får inn alle resultater som er nevnt overfor. De vil også hente inn erfaringer fra pedagogisk personell som har gjennomført kursene. Evalueringsgruppen samles etter at hver av modellgruppene har gjennomført kurs for eventuell justering til neste kurs. I etterkant av at alle kursene er gjennomfør utarbeider gruppen en evalueringsrapport. Prosjektrapport Prosjektleder står ansvarlig for at det utarbeides en prosjektrapport der resultatene fra hele perioden tas inn. Her vil det bli beskrevet hvordan prosjektet har lykkes med å endre deltakernes livsstil. Rapporten vil også beskrives hvordan unges helse og livsstilsutfordringer knyttet til overvekt kan kombineres med folkehøgskolens pedagogiske grunntanker. Erfaringene og metoden som presenteres i rapporten vil danne grunnlaget for oppstart av Folkehøgskolen Helse. Plan for formidling av resultater Prosjektrapporten danner grunnlaget for videre formidling av resultater. Den blir utgitt både digitalt og i hefteform. Helsedepartementet, Agder fylkeskommune og Folkehøgskolerådet er sentrale aktører som både er informert om prosjektet og som viser stor interesse for prosjektets resultater. De vil i etterkant av prosjektet bli presentert resultatene i rapporten, både skriftlig og gjennom egne møter. Resultatene sendes ulike medier i etterkant av at rapporten er ferdig. NRK-Sørlandet og ulike aviser har allerede hatt oppslag om planen som er under utvikling.

181 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S Evjeklinikken vil arrangere et eget seminar der resultatene presenteres. Seminaret får tittelen «Ny livsstil Ung folkehelse». Det inviteres inn deltakere som jobber med unge. Aktuelle for kurset er ansatte i videregående skoler, behandlingsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, ansatte i NAV og ansatte i folkehøgskoler Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Ringvirkninger for regionen. I seg selv vil prosjektet ha en omsetning omkring 5 millioner kroner. Det vil engasjeres et sted mellom 8-12 personer i perioden mellom 3-4 årsverk. Størrelsen avhenger av økonomisk støttebeløp. Langt større utvikling for regionen vil finne sted når Folkehøgskolen Helse opprettes, som er et av prosjektets målsettinger. Videre følger en viktige ringvirkninger for regionen ved drift av skolen. Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder / Utvikle ny kompetanse og styrke forskningen i Aust-Agder Prosjektet har som mål å utvikle en modell for behandling og forebygging som ikke finnes maken til i Norge i dag. I Danmark har de liknende Højskoler, men med rammene folkehøgskolen har i Norge vil den pedagogiske modellen bli nyskapende. Evjeklinikken som er initiativtaker til oppstart av Folkehøgskolen Helse har allerede i dag etablert stor faglig kompetanse inne behandling av overvekt og fedme. Med over 10 års drift sitter de i dag på en kompetanse som det trekkes veksler på også utenfor regionen. Prosjektet og i neste omgang Folkehøgskolen Helse vil der Evjeklinikken utvikler behandlingsmodeller flytte faget inn i pedagogiske rammer som gir helt ny, men samtidig supplerende fagkompetanse innen helse og livsstil. Der klinikken har hovedfokus på å hjelpe personer til «å bli friske» vil skolen bidra til kompetanse som forebygger helse -og livsstilsutfordringer. Det gjelder både ved at deltakere i «faresonen» deltar og ved at personer som jobber med barn og unge får ny kompetanse. Som eksempel vil Folkehøgskolen Helse arrangere kurs for ansatte i skoleverket som møter dem som jobber blant barn og unge. Det vil også arrangeres kurs for kommende pensjonister som kan forebygge livsstilsutfordringer de møter når de ikke lenger er en del av det ordinære arbeidslivet. Samlokalisering og nærhet til Evjeklinikken etablerer et faglig kraftsenter som gir regionen et potensiale til å tiltrekkes seg ressurser fra hele landet. I etterkant av kursene vil deltakere få oppfølging via en digital applikasjon. Denne er nyutviklet i samarbeid mellom Evjeklinikken og Universitetet i Utrecht. Prosjektet vil få kompetanse om hvordan målgruppen responderer på spesialtilpasset interaktiv oppfølging i etterkant av opphold på kurset. Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder/God tilgang til arbeid På skolen

182 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S Folkehøgskolen Helse vil bli en betydelig bidragsyter til arbeidsplasser i Evje og Hornes kommune. Avgrenset til skoledriften vil årsverk etableres. Arbeidsplasser som fordeler seg mellom undervisning, administrasjon, forpleining av elever sitt internatopphold, drift og vedlikehold av bygninger. Lokalt næringsliv Lokalt og regionalt næringsliv vil bli leverandører av mat til elever som bor på skolen. Bedrifter i regionen får mulighet til å utvikle og bevare en bygningsmasse på opp imot 2000m2. Tradisjonelt har folkehøgskolen i et lokalmiljø gitt bedrifter et trygt og stabilt tilsig av oppdrag av ulike slag og dermed utvikling av arbeidsplasser lokalt. Turisme Tradisjonelt bruker mange folkehøgskoler sine lokaler til utleie i perioder som det er undervisningsfri. Det kan både være tradisjonell «hotelldrift» og eller utleie til større grupper i kortere perioder. Dette er drift som folkehøgskoleloven gir anledning til som et supplement til den daglige driften. Skolens plassering på Evjemoen gir gode muligheter til å utvikle et tilbud både vinter og sommer. Naturen og nærhet til Otra gir spennende muligheter til å samarbeide med lokalt næringsliv om aktivtetsopplevelser. Samtidig gir Høgås skianlegg store muligheter vinterstid. Skolens elever som vil komme fra mange kanter av landet vil i seg selv være viktige markedsførere av regionen etter et år på Folkehøgskolen Helse. I løpet av 10 år vil skolen bidra til at 1000 personer har levd et år av livet sitt i et fantastisk flott område av landet. I seg selv er dette en unik mulighet til å markedsføre regionen som et attraktivt sted å bo for unge mennesker. For de fleste vil oppholdet begrense seg til elever for et år, men de vil likevel være ambassadører for Evje og Hornes kommune der de etablerer seg. Folkehøgskoler opplever at de setter mindre steder i landet tydelig på kartet. De er med å gi området identitet. Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder/Økt trygghet og redusert kriminalitet. Bidrag å redusere frafall fra VGS («dropouts») Folkehøgskolen Helse vil etablere et samarbeid med Setersdal vidaregåande skule med sikte på å hjelpe elever som potensielt kan falle fra utdanningsløpet. Ofte kan livsstil medvirke til at elever sliter med å fullføre videregående skole. En elev som ikke fullfører utdanningsløpet kan påføre samfunnet og regionen store kostnader. Folkehøgskolen Helse vil sitte på unik kunnskap om hvordan elever kan læres til å mester egen skolehverdag. Det tas sikte på å etablere samarbeidskanaler som gir regionen som skolene i nærområdet viktig ressurstilgang når de møter elever med slike utfordringer. Dette vil være et banebrytende arbeid som gir viktig kunnskap å bygge videre på overfor andre skoler i landet. Samarbeidet med VGS retter seg konkret inn mot elever som allerede bor i regionen. Skolen vil i tillegg tilby elever som sliter med å gjennomføre videregående skole, kurs som varer over et helt år. Også dette vil motvirke store samfunnskostnader og da overfor elevgrupper fra hele landet. Målet er at de i løpet av et år på Folkehøgskolen Helse vil mestre livstils utfordringer slik at de kan komme tilbake og inn i Videregående skole. Prosjektet har som mål å hjelpe unge til å komme tilbake til utdanning og arbeidsliv. Bli en del av samfunnets og hindre utenforskap. Hele ideen, og spesielt ved å gripe fatt i ungdom som faller ut av videregående skole bidrar til redusert kriminalitet. Kulturelt bidrag til regionen/ God tilgang til fritidsaktiviteter og kulturtilbud/ Lavt konfliktnivå mellom generasjoner, religiøse samfunn og etniske grupper. Folkehøgskolen har som sin pedagogiske grunnmur at mennesket skal bidra lokal og regionalt som kulturskaper. Ideen er at hele mennesket er i samspill med hverandre og utvikles til samfunnsnyttige individer i møte med kultur lokalt, regionalt og globalt.

183 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S Kulturell dannelse innebærer at både skolen som helhet og hver enkelt ansatt og elev utfordres til å være skapende mennesker. I dette ligger det at lokal og regionale kulturtiltak får en viktig medspiller i Folkehøgskolen helse. Det kan være alt i fra bidrag inn i eksisterende arrangement til at skolen selv er initiativtaker til nye prosjekter. Særlig har folkehøgskolenes lokalmiljø merket positive bidrag fra elever og ansatte på bygdedager og kulturuker. Når skolen er utviklet og i drift vil 100 elever som kommer fra ulike kanter av landet og verden skaper nye og spennende impulser til området skolen er plassert inn i. Deltakere i prosjektet vil ha ulik bakgrunn. Initiativtakere til prosjektet har besøkt Højskolen Skærgården og sett hvordan denne skolen har utviklet internatliv med deltakere fra år og med ulik kulturell bakgrunn. Det bygger på Højskolens, og i Norge folkehøgskolens pedagogikk. Ved å leve tett sammen på internat utvikles forståelse og utviskes fordommer som grunnlag for konflikt. Folkehøgskolen har også lang erfaring med å ta inn både flykninger og utenlandske studenter som et ledd i å bygge felles kultur. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Prosjektet har som mål å hjelpe unge som sliter med overvekt, lettere psykiske lidelser og livsstilssykdommer. Det skal utvikles ny kompetanse for livsstilsendring. Målet er en ny modell som bygger på Evjeklinikkens kunnskap om livsstilsendring kombinert med folkehøgskolens pedagogikk. Kompetansen og modellen skal danne grunnlaget for oppstart av Folkehøgskolen Helse. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Målgruppen for modellen vil være unge voksne fra 16 år og oppover. Tilbudet vil rettes unge voksne som er i faresone eller har overvektig og ønsker livsstilsendring. Spesielt vil det rettes inn mot utsatt unge fra kommuner i Aust-Agder gjennom et samarbeid med NAV, Videregående skoler og helsetjenesten i kommuner i Agder. Gruppene som startes opp vil være på personer. De vil bo på internat som en viktig del av modellutviklingen og skal ha daglig undervisning med varig livsstilsendrings som hovedmål. Lengden på kursene som presenteres i prosjektet vil variere. Fra to uker til 2 mnd. Minst en av gruppene tilbys personer som har falt utenfor videregående skole og minst en gruppe tilbys personer som har falt ut av arbeidslivet. Årsak til at de har falt ut kan være sammensatte men skal fortrinnsvis være på grunn av overvekt, lettere psykiske lidelser og livsstilsutfordringer. Minst en av gruppene tilbys ungdom med overvekt og livsstilsutfordringer, valgt ut i samarbeid med kommunehelsetjenesten. I denne perioden vil det være tett dialog med helsefaglige grupper og ressurspersoner med folkehøgskolepedagogikk. Ved å ha ulike grupper og ulik tidslengde er det mulig å prøve ut variert pedagogiske tilnærminger og erfaringer før oppstart av Folkehøgskolen Helse. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Kommunene i Aust-Agder vil kunne ta til seg kompetanse som utvikles gjennom prosjektet for å møte ungdom med overvekt og livsstilsutfordringer. Spesielt gjelder det ansatte i kommunehelsetjenesten, skoler og organisasjoner som jobber med ungdom. Det vil bli arrangert kurs og seminar der resultater og modellens karakter presenteres. Universitetet i Agder. Utvikling av kompetanse til studiet Livsstil og helseatferd. Folkehøgskolepedagogikken kombinert med livsstil og helse kan også gi kompetanse til

184 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S universitetet med tanke på nye kurs innen folkehelse og livsstil, samt bidra til å utvikle allerede eksisterende kurs innen livsstil og helse. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Om initiativtaker til prosjektet Evjeklinikken er et landsledende senter for livsstilsendring og behandling av sykelig overvekt. Klinikken er lokalisert på Evje i Setesdal med gode og tilrettelagte fasiliteter både ute og inne. Evjeklinikken har sett et behov for en utdanning som hjelper unge til sunn og helsefremmende livsstil. Dette har inspirert til etableringen av et tilbud rettet mot ungdom modellutvikling av for å realisere folkehøyskoleplaner. Evjeklinikken er et landsledende spesialistsenter for livsstilsendring og behandling av sykelig overvekt. Klinikken har siden etableringen i 2004 blitt en viktig aktør med solid erfaring og kompetanse for varig livsstilsendring. Virksomheten er i stadig utvikling i nært samarbeid med forskingsmiljøer, spesialisthelsetjenesten, pasienter og ansatte. Et voksene segment er barn, unge og familier som søker seg til ulike tilbud ved klinikken. Evjeklinikken har, siden opprettelsen i 2005, utviklet en egen behandlingsmodell med fokus på endring av livsstil som virkemiddel til varig vektreduksjon. Behandlingsmodellen er forankret i internasjonale studier og egen forskning. Modellen anbefales av de sentrale helsemyndigheter. De ansatte ved klinikken har høy kompetanse innen sine spesialområder og består bl.a. av leger, sykepleiere, kliniske ernæringsfysiologer, fysioterapeuter mv. Evjeklinikken gir tilbud til barn og unge, familier og voksne. Virksomheten er ISO sertifisert. Prosjektleder Prosjektet vil ha en prosjektleder med ansvar for fremdrift, kvalitet, økonomi og organisering. Kvalifikasjoner vil fort og fremst knyttes til prosjektarbeid og utvikling av ny kompetanse innen helsesektor og utdanning. Personen vil stå i tett dialog og rapportere til styringsgruppen for prosjektet. Prosjektleder engasjerer pedagogisk ansvarlig. Pedagogisk ansvarlig Rollen som pedagogisk ansvarlig vil være knyttet til overordnet ansvar for å gjennomføre modellutviklingskursene, kvalitetssikre den pedagogiske modellen og være personalleder for ansatte i prosjektperioden. Pedagogisk ansvarlig vil også være en del av den praktiske daglige driften av kursene. Pedagogisk ansvarlig rapporterer til prosjektleder. Undervisningspersonell Engasjeres i samarbeid med Pedagogisk ansvarlig i perioder modellutviklingen forberedes og gjennomføres. Knyttets til kortere engasjement. Annet personell Kontor, kjøkken og annet personell som trengs for å gjennomføre prosjektet kjøpes inn fortrinnsvis fra Evjeklinikken. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppe Fra 1.januar 2018 til 31.juli 2019: Styringsgruppen oppnevnes av Evjeklinikken, de engasjerer prosjektleder og har sammen med prosjektleder overordnet styringsansvar. Referansegruppe Følgende inviteres til å delta: Folkehøgskolerådet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet,

185 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S NAV, kommunehelsetjenesten, Landsforeningen for overvekt, Norges idrettshøgskole, Rådet for psykisk helse og Universitetet i Agder. Referansegruppen skal være et korrektiv og gi faglige innspill i fremdriften av prosjektet. De skal også bidra slik at kunnskap som opparbeides bringes videre ut. Samarbeidspartnere Højskolen Skærgården. En dansk folkehøgskole med 40 års erfaring innen livsstil og helse. En gruppe fra prosjektet har allerede vært på befaring og utvekslet erfaringer med Højskolen Skærgårdens ledelse. Det planlegges for kontaktpunkter videre i prosjektperioden. Landsforeningen for overvekt har helt starten vært en medspiller i prosjektet og vil delta videre både med informasjon til brukere og utvikling av modellen. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Fremdriftsplan Oppstart Sluttdato Utarbeide planer for oppstart av prosjektet. Innen : Detaljerte planer for de to første modellutviklingskursene er utarbeidet Innen : Det etableres styringsgruppe Innen : Det engasjeres en prosjektleder Innen : Det engasjeres pedagogisk ansvarlig Innen : Referansegruppen er opprettet Det etableres en referansegruppe/evalueringsgruppe. Annet: Kontakt med NAV og helsefaglige miljø opprettes med tanke på unge voksne som kan være deltakere i pilotdelen av prosjektet. Videreutvikle metodikk og pedagogikk for undervisning av gruppene som skal delta i prosjektet. Planene skal bygge på Folkehøgskolen Helse sine innsende søknadsdokument til Kunnskapsdepartementet (se vedlegg) Oppstart av modellgrupper Modellutviklingskurs. Deltaker: Arbeidssøkende med livsstilsutfordringer Evaluerings- og planperiode. Samling av Referansegruppe Modellutviklingskurs. Deltakere: «DropOut» fra videregående skole Evaluerings- og planperiode. Samling av Referansegruppe og frem til arrangeres fire ulike modellutviklingskurs basert på erfaringer fra de to første kursene. Her blir det også satt av tid til evaluering og planperioder Prosjektrapport sluttføres. 9. Økonomi Se vedlegg.

186 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 2015_2206 Søknad fra Evjeklinikken A_S 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Det søkes støtte til prosjektet fra departement, Innovasjon Norge og fylkeskommunale tiltak rettet mot folkehelse. Søknadene er ikke ferdigbehandlet og støtte er derfor ikke gitt. Vi informerer om at det er søkt her, men vil komme tilbake med mer dersom søknadene innvilges. Det er også mulig å ta kontakt dersom noe er uklart på dette punktet.

187 4/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : VS Søknad Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond - Vedlegg From: Teigen, Dag Ole Sent: 17. oktober :51 To: Sentralarkivet Subject: VS: Søknad Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond - Vedlegg Attachments: A)Kurs.pdf; B)Kurs.pdf; C)Beskrivelse Helse.pdf Denne e-posten og vedlegget til e-posten kan legges sammen med 17/ Fra: Andreas Melberg [mailto:amelberg1@gmail.com] Sendt: 12. oktober :55 Til: Teigen, Dag Ole ; Bergh, John Georg Emne: Søknad Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond - Vedlegg Hei Viser til nylig innsendt søknad om midler fra Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond. Det gjelder søknad: Ny livsstil - Ung folkehelse - Folkehøgskolen Helse. Vi skriver i søknaden at vi sender ved tre vedlegg som vi her sender til dere. To av vedleggene viser konkrete planer og eksempler for to kurs A) og B). Det siste vedlegget er en generell beskrivelse av modellutviklingen C). Her ligger mye av innholdet allerede i søknaden. Om dere har spørsmål til søknaden må dere gjerne ta kontakt. Ha en fin dag! mvh Andreas Melberg, tlf rådgiver på vegne av Evjeklinikken

188 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : A)Kurs LIVSSTIL OG LIVSLYST Et kurs i sunn livsstil for deg uten jobb. 8 uker med samhold, trening og livsglede. Ny start nye muligheter!.

189 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : A)Kurs Livsstil og livslyst Velkommen til fellesskap Du har et mål om å komme tilbake i et arbeidsfellesskap med mer energi og bedre livsstil. Et godt fellesskap kan hjelpe deg. Sammen med gode veiledere og15 andre deltakere ønsker vi deg velkommen til 8 uker med gode samtaler, internatliv, trening og undervisning. Et prosjekt som kombinerer livsstilsendring med folkehøgskolens pedagogikk. Hvem Hvor Når Deltakere: Arbeidssøkende som ønsker å endre livsstil. Du kan ha lettere overvekt, dårlige vaner som gjør hverdagen utfordrende eller trenger kostholds- og treningsrutiner. Du er mellom år. Kurset er ikke rettet inn mot jobbsøking eller jobbformidling, men hjelper deltakere med livsstilsendring. De fortsetter å være jobbsøkere der de er i dag. Hvor: Kurset er lokalisert i Evje og Hornnes Kommune, ca. 1 times kjøretid fra Kristiansand mot Hovden. Deltakere bor på internat og får servert måltider. Kurssenteret ligger i naturskjønne omgivelser og disponerer flotte fasiliteter både inne og ute, tilrettelagt for trening og rekreasjon. Når: Det blir undervisning 5-6 dager i uken med mulighet til å bo på senteret i helgene. Dersom deltakere får jobb i løpet av perioden vil det være anledning til å korte ned oppholdet slik at kurset ikke hindrer ny jobb. Ny start livsstil som gir livslyst I den første perioden uten verken studie eller jobb opplever mange at livsstilen endres. Hverdagsrutiner blir utfordrende. Samtidig vil noen oppleve at livsstilen i seg selv gjør det vanskelig å være i jobb eller studie. Det kan være overvekt og livsstilsykdommer. Mange er ikke syke nok til behandling, men samtidig trenger de en ny start som gir bedre muligheter til å lykkes på arbeidsmarkedet. Deltakere på kurset «Livsstil og Livslyst» får hjelp til en ny start, en ny livsstil. Hovedjobben gjør du selv, men når du lever tett sammen med andre og har gode veiledere som ser hele deg lykkes du lettere. Stikkord er fellesskap, trivsel, trening og kosthold. Opplegget er nyutviklet og skal prøve ut folkehøgskolens allmenndannende pedagogikk med folkehelse og livsstil. En kombinasjon som ser hele mennesket og ser etter mulighetene til den enkelte i fellesskapet. Side 1

190 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : A)Kurs Livsstil og livslyst Hverdag og rutiner Undervisningen er på dagtid, men like viktig som selve undervisningen er livet på internatet. Det er en helhet der du er en del av et felleskap som lever tett sammen. Du vil også oppleve at lærerne på kurset tar del i mer enn selve undervisningen. De tar utgangspunkt i dine mål med livsstilsendrings som basis. På dagtid følger dere en timeplan, mens forholdene ligger til rette for varierte aktiviteter på ettermiddag og kveld. Det er undervisning annenhver lørdag og søndag er fri. Timeplanen i en normaluke har faste rammer. Normaluken gjennomføres alle uker bortsett fra 2. og 6.uken. I disse ukene gjennomføres uker som kalles «Spesialuker». Morgensamling er en del av oppleggets grunnstruktur. Her legges det opp til informasjon, sang og formidling av livsvisdom av med ulik vinkling. Det kalles gjerne «ord for dagen» som både ansatte og deltakere blir utfordret til å holde. En viktig del av kursets allmenndannende karakter. Timeplan normaluke Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tid Lørdag/ 2.hver uke 07:30 Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost 09:00 Frokost 08:15 Morgensamling Morgensamling Morgensamling Morgensamling Morgensamling 09:45 Morgensamling 08:45-10:15 «Livsmestring» «Kommunikasjon» «Livsstil og psykologi» «Matverksted» «Livsstil og litteratur» 10:15 Seminar: Dagsaktuelle temaer. 10: «Natur- og mat på tur» «Vanntrim» «Spinning og styrke» «Evje-Tours» «Teambuilding» 12:00-12:45 Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj 14:00 Middag 13:00-14:00 «Lykke og livsstil» «Økonomihjelp eren» «Digital livsstilshjelp» «Meg på riktig vei» 18:30 Kveldsmat 14:00-14:30 Internatmøte «Trening og mat, hva skjer» «Yoga og globale livskunster» «Ball i hall» «Bevegelse til musikk» 15:45 Middag Middag Middag Middag Middag 20:00 Felles lørdagshygge m/mat 16:30-19:30 Egenaktivitet /fritid Egenaktivitet /fritid Egenaktivitet /fritid Egenaktivitet /fritid Egenaktivitet /fritid 19:30 Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Side 2

191 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : A)Kurs Livsstil og livslyst «Spesialuker» Uke 2. Teambuilding og felleskap Etter første uken der deltakeren har blitt kjent med kursets opplegg og rutiner blir uke 2. en spesialuke der alt fokus på timeplanen rette inn mot fellesskapet i gruppen. Du vil både bli bedre kjent med deg selv, andre deltakere og kurslederne. Fra mandag til fredag vil det bli kortere og lengre turer i Agder. Det blir opplevelser og oppgaver som utfordrer, men som samtidig er innenfor trygge rammer. Om det ikke blir 71 grader nord, så får du garantert fantastiske opplevelser sammen med de andre på kurset. Og ingen stemmes ut og alle skal hjelpe hverandre til gode opplevelser og trygghet. Uke 6. Lettere hverdag Dette blir en skikkelig trenings- og ernæringsuke. Opplegget blir allsidig med vekt på dine behov og ikke et elitenivå. Det blir samtaler med hver deltaker og utarbeidet et eget treningsprogram ut i fra dine målsettinger. Det blir motivasjonskurs og treningsråd fra personlige trenere (PT). Målet er å danne grunnlaget for livsstil og trening etter kursperioden er over. Du vil i de siste to ukene bli fulgt opp og kan teste ut din livsstilstrening og kostholdsplan. Det hele skal samles i en digital plattform som gir grunnlag for motivasjon og oppfølging etter kursperioden. Mat og måltider En viktig del av et kurset er maten vi spiser. Maten må gi energi for både fysiske og mentale forandringer. Vi serverer hjemmelaget mat og understreker at maten er laget fra bunnen, mens vi også prøver å utfordre smaksløkene. Maten skal være sunn, men samtidig smake god. Vegetarisk mat kan velges. Måltider utarbeides av kokk med spesialkompetanse innen ernæring. Det serveres til faste tidspunkt med fellesskap om måltidet. Deltakere lager ikke maten selv, men tar del i enkle oppgaver knyttet til måltider. Utenfor faste tider kan deltakeren velge sunne forfriskninger og snacks, både morgen, ettermiddag og kveld. Helse - kurs - internatliv Alle elevene bor på skolens område. Internatet sammen med linjen blir den arenaen som er viktigst for allmenndanning. På kurset blir du en del av et forpliktende internatfellesskap der du enten bor på enerom eller dobbeltrom. Bortsett fra ditt eget rom er alt felles. Du blir utfordret til å ta ansvar for ditt eget liv, men også å skape et fellesskap der kjerneverdiene er livsglede, mot, samspill og respekt. Å leve tett sammen er kursets varemerke og vi bruker muligheten til å prege miljøet med sunne og bærekraftige verdier. Internatlivet er som skapt for å gi mulighet til varig vennskap. En grunnpilar for å skape en sunn livsstil er å ha relasjoner til andre mennesker. Mange med helseplager har til felles at de opplever ensomhet. Kurset innehar "fellesskapets pedagogikk" og internatlivet vil ledes av en internatleder med spesiell kompetanse innen relasjoner og fellesskap. Side 3

192 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : A)Kurs Livsstil og livslyst Visjon, verdigrunnlag Kroppen er laget for å være i bevegelse og trenger pleie. Det er en vekselvirkning mellom kropp, sinn og samfunn! Ved å ta vare på hele mennesket ønsker vi å gi deltakerne mestring, selvtillit og relasjonskompetanse. Fordi det å leve har med følelse, tanke og fantasi å gjøre alt dette samles i kroppen. God helse er et viktig grunnlag for å mestre livet. Kurset er nyskapende og har profesjonell faglig kompetanse innen helse, kosthold, trening og livsstil. Det vil bli tett kontakt med fagmiljøer for å gi deltakerne livsmestring. Vi ønsker å se og danne hele mennesket ved fokus på livsstil og helse. Grunnverdier du møter på kurset Livsglede, vi ønsker at du skal oppleve livslede og bidra til livsglede hos andre. Mot, vi ønsker du setter seg mål som utfordrer til å mestre livet. Samspill, vi ønsker at du er bidragsytere i møte med lokalsamfunnet og storsamfunnet. Respekt, vi ønsker at du møter mennesker med respekt på tross av ulikheter. Side 4

193 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : A)Kurs Livsstil og livslyst Pedagogikk for helse og livsstil Det viktigste målet for kursoppholdet er å bidra til at deltakerne får sunn livsstil som tar vare på kropp og sinn. Unge mennesker spesielt skal møte en helhetlig pedagogikk som forebygger og redusere livsstilssykdommer som overvekt og andre helseutfordring. Vi vet at faren for usunn livsstil er stor når unge flytter fra hjemmet til egen hybel eller når rutiner ved mangel av arbeid oppstår. «Livsstil og livslyst» vil hjelpe mennesker til å bygge opp en livsstil som gir god helse og reduserer risiko for overvekt og livsstilssykdommer på lang sikt. Pedagogisk pyramide Hele grunnlaget for kurset er et ønske om at samfunnet utvikler mennesker som er bidragsytere. Uten god livsstil er bidragene til samfunnet ofte begrenset. Modellens pedagogikk skal legge vekt på varige endringer for deltakerne. Blikket er rettet ut over kursets 8 uker. Det er en sammenheng mellom relasjoner, livsstil, ernæring og hvordan en ser seg selv. Side 5

194 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : A)Kurs Livsstil og livslyst Bakgrunn og ide Evjeklinikken ønsker å starte Folkehøgskolen Helse. Kurset «Livsstil og livslyst» er et kurs som bygger på ideen og pedagogikken til skolen. Kurset er presentert Helsedirektoratet, Agder Fylkeskommune og ulik e departement med ansvar allmenndanning og folkehelse. Evjeklinikken er et landsledende senter for livsstilsendring og behandling av sykelig overvekt. Klinikken er lokalisert på Evje i Setesdal i naturskjønne omgivelser med gode og tilrettelagte fasiliteter både ute og inne. Evjeklinikken har, siden opprettelsen i 2005, utviklet en egen behandlingsmodell med fokus på endring av livsstil som virkemiddel til varig vektreduksjon. Behandlingsmodellen er forankret i internasjonale studier og egen forskning. Modellen anbefales av de sentrale helsemyndigheter. De ansatte ved klinikken har høy kompetanse innen sine spesialområder og består bl.a. av leger, sykepleiere, kliniske ernæringsfysiologer, fysioterapeuter m.v. Evjeklinikken gir tilbud til barn og unge, familier og voksne. Virksomheten er ISO sertifisert. Idegrunnlag Folkehøgskolen N.F.S. Grundtvig, en teolog fra Danmark fikk ideen om et skoleslag som kunne være en motvekt til latinskolene som var rene puggeskoler. Danmark starter sin første folkehøgskole i I Norge startet den første skolen opp i Folkehøgskolen ble en skole som tiltrakk seg elever fra alle samfunnslag. Pedagogiske og metodisk ble skoleslaget et sted hvor gleden, sangen og begeistringen over menneskelivet sto i fokus. I Norge har folkehøgskolen vært i stadig endring og bidratt i samfunnet ved å gi allmenndanning på områder som faller utenfor eksamensbasert undervisning. Vi ønsker et kurs som: - Skal være inkluderende Sprer livsglede og håp Veileder til ansvarliggjøring Bidrar til toleranse og slitesterk selvfølelse Veileder til aktiv, naturlig og sunn livsstil. Side 6

195 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : A)Kurs Livsstil og livslyst Side 7

196 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : B)Kurs NY LIVSSTIL - GOD NOK FOR VGS. Et kurs i sunn livsstil for de som sliter med å gjennomføre videregående skole på grunn av helseproblemer. 8 uker med samhold, trening og livsglede. Ny start nye muligheter!.

197 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : B)Kurs NY LIVSSTIL - God nok for vgs. Velkommen til fellesskap Du har et mål om å gjennomføre videregående skole med ny og bedre livsstil. Et godt fellesskap kan hjelpe deg. Sammen med gode veiledere og15 andre deltakere ønsker vi deg velkommen til 8 uker med gode samtaler, internatliv, trening og undervisning. Et prosjekt som kombinerer livsstilsendring med folkehøgskolens pedagogikk. Hvem Hvor Når Deltakere: Elever fra videregående skole som ikke har greid å gjennomføre skoleåret eller har hatt store problemer med skolehverdagen. Du kan ha lettere overvekt, dårlige vaner som gjør hverdagen utfordrende eller trenger kostholds- og treningsrutiner. Du er mellom år. Kurset hjelper deltakere med livsstilsendring slik at de står bedre rustet til å møte høstens skolehverdag. Hvor: Kurset er lokalisert i Evje og Hornnes Kommune, ca. 1 times kjøretid fra Kristiansand mot Hovden. Deltakere bor på internat og får servert måltider. Kurssenteret ligger i naturskjønne omgivelser og disponerer flotte fasiliteter både inne og ute, tilrettelagt for trening og rekreasjon. Når: Det blir undervisning 5-6 dager i uken med mulighet til å bo på senteret i helgene. Ny start livsstil som gir livslyst Mange opplever skolehverdagen svært utfordrende. Overvekt eller andre livsstilsutfordringer gir lite overskudd til å studere. Døgnrytmen er ikke tilpasset skolens rammer. Årsakene kan være sammensatte, men alle trener livsstilsendring. Endre hverdagsrutiner slik at neste skoleår kan gjennomføres med ny livsstil. Mange er ikke syke nok til behandling, men samtidig trenger de en ny start som gir bedre muligheter til å lykkes på skolen. Deltakere på kurset «Ny livsstil god nok for vgs.» får hjelp til en ny start, en ny livsstil. Hovedjobben gjør du selv, men når du lever tett sammen med andre og har gode veiledere som ser hele deg lykkes du lettere. Stikkord er fellesskap, trivsel, trening og kosthold. Opplegget er nyutviklet og skal prøve ut folkehøgskolens allmenndannende pedagogikk med folkehelse og livsstil. En kombinasjon som ser hele mennesket og leter etter mulighetene til den enkelte i fellesskapet. Side 1

198 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : B)Kurs NY LIVSSTIL - God nok for vgs. Hverdag og rutiner Undervisningen er på dagtid, men like viktig som selve undervisningen er dagliglivet på internatet. Det er en helhet der du er en del av et felleskap som lever tett sammen. Du vil også oppleve at lærerne på kurset tar del i mer enn selve undervisningen. De tar utgangspunkt i dine mål med livsstilsendrings som basis. På dagtid følger dere en timeplan, mens forholdene ligger til rette for varierte aktiviteter på ettermiddag og kveld. Det er undervisning annenhver lørdag og søndag er fri. Timeplanen i en normaluke har faste rammer. Normaluken gjennomføres alle uker bortsett fra 2. og 6.uken. I disse ukene gjennomføres uker som kalles «Spesialuker». Morgensamling er en del av oppleggets grunnstruktur. Her legges det opp til informasjon, sang og formidling av livsvisdom av med ulik vinkling. Det kalles gjerne «ord for dagen» som både ansatte og deltakere blir utfordret til å holde. En viktig del av kursets allmenndannende karakter. Timeplan normaluke Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tid Lørdag/ 2.hver uke 07:30 Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost 09:00 Frokost 08:15 Morgensamling Morgensamling Morgensamling Morgensamling Morgensamling 09:45 Morgensamling 08:45-10:15 «Livsmestring» «Studieteknikk» «Livsstil og psykologi» «Hybelkokken» «Studieteknikk» 10:15 Seminar: Dagsaktuelle temaer. 10: «Natur- og mat på tur» «Vanntrim» «Spinning og styrke» «Evje-Tours» «Teambuilding» 12:00-12:45 Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj 14:00 Middag 13:00-14:00 «Lykke og livsstil» «Økonomihjelp eren» «Digital livsstilshjelp» «Meg på riktig vei» 18:30 Kveldsmat 14:00-14:30 Internatmøte «Trening og mat, hva skjer» «Yoga og globale livskunster» «Ball i hall» «Bevegelse til musikk» 15:45 Middag Middag Middag Middag Middag 20:00 Felles lørdagshygge m/mat 16:30-19:30 Egenaktivitet /fritid Egenaktivitet/f ritid Egenaktivitet/f ritid Egenaktivitet/f ritid Egenaktivitet/f ritid 19:30 Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Kveldsmat Side 2

199 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : B)Kurs NY LIVSSTIL - God nok for vgs. «Spesialuker» Uke 2. Teambuilding og felleskap Etter første uken der deltakeren har blitt kjent med kursets opplegg og rutiner blir uke 2. en spesialuke der alt fokus på timeplanen rette inn mot fellesskapet i gruppen. Du vil både bli bedre kjent med deg selv, andre deltakere og kurslederne. Fra mandag til fredag vil det bli kortere og lengre turer i Agder. Det blir opplevelser og oppgaver som utfordrer, men som samtidig er innenfor trygge rammer. Om det ikke blir 71 grader nord, så får du garantert fantastiske opplevelser sammen med de andre på kurset. Og ingen stemmes ut og alle skal hjelpe hverandre til gode opplevelser og trygghet. Uke 6. Lettere hverdag Dette blir en skikkelig trenings- og ernæringsuke. Opplegget blir allsidig med vekt på dine behov og ikke et elitenivå. Det blir samtaler med hver deltaker og utarbeidet et eget treningsprogram ut i fra dine målsettinger. Det blir motivasjonskurs og treningsråd fra personlige trenere (PT). Målet er å danne grunnlaget for livsstil og trening etter kursperioden er over. Du vil i de siste to ukene bli fulgt opp og kan teste ut din livsstilstrening og kostholdsplan. Det hele skal samles i en digital plattform som gir grunnlag for motivasjon og oppfølging etter kursperioden. Mat og måltider En viktig del av et kurset er maten vi spiser. Maten må gi energi for både fysiske og mentale forandringer. Vi serverer hjemmelaget mat og understreker at maten er laget fra bunnen, mens vi også prøver å utfordre smaksløkene. Maten skal være sunn, men samtidig smake god. Vegetarisk mat kan velges. Måltider utarbeides av kokk med spesialkompetanse innen ernæring. Det serveres til faste tidspunkt med fellesskap om måltidet. Deltakere lager ikke maten selv, men tar del i enkle oppgaver knyttet til måltider. Utenfor faste tider kan deltakeren velge sunne forfriskninger og snacks, både morgen, ettermiddag og kveld. Helse - kurs - internatliv Alle elevene bor på skolens område. Internatet sammen med linjen blir den arenaen som er viktigst for allmenndanning. På kurset blir du en del av et forpliktende internatfellesskap der du enten bor på enerom eller dobbeltrom. Bortsett fra ditt eget rom er alt felles. Du blir utfordret til å ta ansvar for ditt eget liv, men også å skape et fellesskap der kjerneverdiene er livsglede, mot, samspill og respekt. Å leve tett sammen er kursets varemerke og vi bruker muligheten til å prege miljøet med sunne og bærekraftige verdier. Internatlivet er som skapt for å gi mulighet til varig vennskap. En grunnpilar for å skape en sunn livsstil er å ha relasjoner til andre mennesker. Mange med helseplager har til felles at de opplever ensomhet. Kurset innehar "fellesskapets pedagogikk" og internatlivet vil ledes av en internatleder med spesiell kompetanse innen relasjoner og fellesskap. Side 3

200 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : B)Kurs NY LIVSSTIL - God nok for vgs. Visjon, verdigrunnlag Kroppen er laget for å være i bevegelse og trenger pleie. Det er en vekselvirkning mellom kropp, sinn og samfunn! Ved å ta vare på hele mennesket ønsker vi å gi deltakerne mestring, selvtillit og relasjonskompetanse. Fordi det å leve har med følelse, tanke og fantasi å gjøre alt dette samles i kroppen. God helse er et viktig grunnlag for å mestre livet. Kurset er nyskapende og har profesjonell faglig kompetanse innen helse, kosthold, trening og livsstil. Det vil bli tett kontakt med fagmiljøer for å gi deltakerne livsmestring. Vi ønsker å se og danne hele mennesket ved fokus på livsstil og helse. Grunnverdier du møter på kurset Livsglede, vi ønsker at du skal oppleve livslede og bidra til livsglede hos andre. Mot, vi ønsker du setter seg mål som utfordrer til å mestre livet. Samspill, vi ønsker at du er bidragsytere i møte med lokalsamfunnet og storsamfunnet. Respekt, vi ønsker at du møter mennesker med respekt på tross av ulikheter. Side 4

201 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : B)Kurs NY LIVSSTIL - God nok for vgs. Pedagogikk for helse og livsstil Det viktigste målet for kursoppholdet er å bidra til at deltakerne får sunn livsstil som tar vare på kropp og sinn. Unge mennesker spesielt skal møte en helhetlig pedagogikk som forebygger og redusere livsstilssykdommer som overvekt og andre helseutfordring. Vi vet at faren for usunn livsstil er stor når unge flytter fra hjemmet til egen hybel eller når rutiner ved mangel av arbeid oppstår. «Livsstil og livslyst» vil hjelpe mennesker til å bygge opp en livsstil som gir god helse og reduserer risiko for overvekt og livsstilssykdommer på lang sikt. Pedagogisk pyramide Hele grunnlaget for kurset er et ønske om at samfunnet utvikler mennesker som er bidragsytere. Uten god livsstil er bidragene til samfunnet ofte begrenset. Modellens pedagogikk skal legge vekt på varige endringer for deltakerne. Blikket er rettet ut over kursets 8 uker. Det er en sammenheng mellom relasjoner, livsstil, ernæring og hvordan en ser seg selv. Side 5

202 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : B)Kurs NY LIVSSTIL - God nok for vgs. Bakgrunn og ide Evjeklinikken ønsker å starte Folkehøgskolen Helse. Kurset «Livsstil og livslyst» er et kurs som bygger på ideen og pedagogikken til skolen. Kurset er presentert Helsedirektoratet, Agder Fylkeskommune og ulike departement med ansvar allmenndanning og folkehelse. Evjeklinikken er et landsledende senter for livsstilsendring og behandling av sykelig overvekt. Klinikken er lokalisert på Evje i Setesdal i naturskjønne omgivelser med gode og tilrettelagte fasiliteter både ute og inne. Evjeklinikken har, siden opprettelsen i 2005, utviklet en egen behandlingsmodell med fokus på endring av livsstil som virkemiddel til varig vektreduksjon. Behandlingsmodellen er forankret i internasjonale studier og egen forskning. Modellen anbefales av de sentrale helsemyndigheter. De ansatte ved klinikken har høy kompetanse innen sine spesialområder og består bl.a. av leger, sykepleiere, kliniske ernæringsfysiologer, fysioterapeuter m.v. Evjeklinikken gir tilbud til barn og unge, familier og voksne. Virksomheten er ISO sertifisert. Idegrunnlag Folkehøgskolen N.F.S. Grundtvig, en teolog fra Danmark fikk ideen om et skoleslag som kunne være en motvekt til latinskolene som var rene puggeskoler. Danmark starter sin første folkehøgskole i I Norge startet den første skolen opp i Folkehøgskolen ble en skole som tiltrakk seg elever fra alle samfunnslag. Pedagogiske og metodisk ble skoleslaget et sted hvor gleden, sangen og begeistringen over menneskelivet sto i fokus. I Norge har folkehøgskolen vært i stadig endring og bidratt i samfunnet ved å gi allmenndanning på områder som faller utenfor eksamensbasert undervisning. Vi ønsker et kurs som: - Skal være inkluderende Sprer livsglede og håp Veileder til ansvarliggjøring Bidrar til toleranse og slitesterk selvfølelse Veileder til aktiv, naturlig og sunn livsstil. Side 6

203 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : B)Kurs NY LIVSSTIL - God nok for vgs. Side 7

204 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Prosjekt Ny livsstil - Ung Folkehelse Folkehøgskolen Helse

205 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Innhold Bakgrunn, forankring og verdi... 2 Folkehelse folkehøgskole samfunnsnytte... 3 Folkehøgskoles rammer... 4 Folkehøgskolens egenart - Pedagogikk for helse og livsstil... 5 Helse - allmenndanning - hele mennesket... 5 Ung Folkehelse = Folkehøgskolen Helse... 5 Om initiativtaker til prosjektet... 6 Beskrivelse av prosjekt folkehelse - folkehøgskole... 7 Målet med prosjektet:... 7 Prosjektperiode:... 7 Modellutvikling - grunnmur... 8 Prosjektorganisering... 9 Økonomi... 9 Budsjett

206 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Bakgrunn, forankring og verdi I Folkehelsemeldingen «Mestring og Muligheter» (Meld. St. 19) står det: «Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet.» Videre står det: «Norske 15-årige gutter er blant de minst fysisk aktive i Europa. Kun tre av 10 voksne og eldre oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet og kun en av fem spiser anbefalt mengde frukt og grønnsaker.» Helsedirektør Bjørn Guldvog omtaler ungt utenforskap i sin årstale 2017: «Det handler om å sette inn riktig innsats til riktig tid for å kunne avbryte og endre skadelige livsmønstre» Folkehøgskolen Helse vil ha pedagogisk frihet til å utvikle nye metoder for å hjelpe unge voksne med overvekt, lettere psykiske plager som følger med og ulike livsstilsutfordringer. Skoleslaget har lang erfaring i å se hele mennesket. Evjeklinikken som initiativtaker vil med sin faglige tyngde innen behandling av overvekt være avgjørende for å lykkes når ung folkehelse og folkehøgskole skal kombineres. Det har vært god kommunikasjon og samarbeid med Folkehøgskolerådet som samler alle landets 78 folkehøgskoler. Rådet har gitt uttrykk for støtte til prosjektet og ser verdien i å kombinere folkehelse og folkehøgskole med sterk faglig tyngde. De ønsker spesielt velkommen et samarbeid mellom prosjektet og Helsedepartementet. Folkehøgskolen Helse vil invitere NAV i Agderfylkene til et samarbeid som kan hjelpe unge voksne i alderen år som ikke deltar i utdanning eller arbeidsliv som følge av overvekt, lettere psykiske plager og livsstilsutfordringer. Skolen kan være banebrytende og målrettet i hjelp rettet mot ungt utenforskap. Folkehøgskolen helse vil søke samarbeid med kommuner i Agderfylkene i forhold til barn i alderen år som har helseutfordringer som følge av overvekt og livsstilsutfordringer. Unge som ikke er syke nok til behandling, men som trenger forebyggende folkehelsetiltak. Agder har ulike arenaer i satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Prosjektet vil være i dialog med disse gruppene og være en ressurs både regionalt og nasjonalt i å utvikle nye metoder rettet mot ungdom og unge voksne. Folkehelse - folkehøgskole i et samfunnsperspektiv 23 prosent av norske 17-åringer har overvekt. (Barnehelserapporten, Folkehelseinstituttet 2016). Overvekt er et alvorlig helseproblem. Det er sannsynlig at mange av dem som er overvektige som barn og unge, vil fortsette å være det i voksen alder, med de helseproblemene det medfører. Disse helseproblemene utgjør også en betydelig kostnad for samfunnet. Folkehelsemeldingen tar til orde for tidlig innsats i arbeidet for gode og sunne vaner. Det er riktig og viktig at barnehage og grunnskole er i front av folkehelseprogrammet, men statistikken forteller at vi trenger strakstiltak overfor unge voksen. Det vil alltid være noen som faller utenfor. I et livslangt perspektiv er det nå det gjelder for unge på vei inn i voksenlivet. 2

207 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Når ungdom flytter hjemmefra har mange store utfordringer med å få gode vaner som gir en livsstil som er bærekraftig over lang tid. Resultatet kan være overvekt, fedme og livsstilssykdommer som følger med. Noen kommer fra hjem med vaner som gir overvekt, andre greier ikke overgangen til å ha kontroll over egen hverdag og blir gradvis mer og mer hemmet som følge av overvekt. Det er en trend der stadig flere ungdommer trenger hjelp i overgangen til voksenlivet. I Folkehelsemeldingen «Mestring og Muligheter» (Meld. St. 19) står det: «Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet.» Folkehelse og livsstil har stort fokus. Overvekt skaper menneskelige -og samfunnsproblemer der trenden er større utfordringer på tross av mange og ulike politiske tiltak. Evjeklinikken har i over 10 år behandlet overvektige og personer med livsstilsutfordringer. Klinikken har sett et behov for en utdanning som hjelper unge til sunn og helsefremmende livsstil. Dette har inspirert dem til å prøve å etablere et tilbud rettet mot ungdom gjennom en folkehøgskole. Det retter seg direkte mot en utsatt ungdomsgruppe det ikke finnes tilbud til i dag. Et helhetlig, langvarig og forebyggende folkehelsetiltak. I NAVs nyeste statistikk er det uføre mellom 20 og 29 år. Tallet er så godt som doblet de ti siste årene. «Løsningen ligger ikke i reparasjon i helsesektoren, den ligger i å forebygge. Da vet vi at skole, arbeid og økonomi er avgjørende faktorer», sier helsedirektør Guldvog i sin årstale Prosjektet ønsker nettopp å bidra til at det opprettes et tilbud som forebygger livsstilsutfordringer rettet mot gruppen helsedirektøren peker på. I dag har folkehøgskolene kun i mindre grad tatt inn over seg overvekt og livsstilsutfordringer. At Evjeklinikken vil utvikle et helhetlig og spesialrettet opplegg inn i dette skoleslaget kan gi store ringvirkninger. Samtidig vil kortkurs skolen har planer om å arrangere hjelpe omkring 1000 elever hvert år i spesifikke og målrettede kurs med varighet på en til to uker. Folkehelse folkehøgskole samfunnsnytte Andelen med overvekt og fedme i befolkningen har økt de siste årene, både i Norge (Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelse-tjenesten) og i resten av verden (WHO, Report of the commission on ending childhood obesity. 2016), I Norge ser vektøkningen ut til å ha vært størst hos de unge (Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen - Oppskrift for et sunnere kosthold. Helsedirektoratet) og Norge står overfor en stor utfordring i å forebygge kostholdsrelaterte helseproblemer som fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Det samme gjelder de andre vestlige landene. Kostnadene rundt det å behandle fedme og overvekt er store: "Vektrelaterte helseproblemer står for 2-5 % av de totale helsekostnadene i industrialiserte land. Samlede samfunnsomkostninger relatert til sykdommer knyttet til fysisk inaktivitet, overvekt og usunt kosthold anslås til 1-2 % av BNP" (Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelse-tjenesten). Totalt sett er samfunnskostnader knyttet til overvekt og livsstilssykdommer overveldende. Bak 3

208 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse tallene finnes ulike utfordringer for den enkelte. Noen faller ut av arbeidslivet, noen trenger medisinsk behandling og andre trenger ulike former for tilrettelagt hverdag. Alt koster samfunnet. Kostnaden i livskvalitet for den enkelte er like viktig, men vanskeligere å måle. Estimert effekt av et opphold på Folkehøgskolen Helse vil ikke være mulig å anta med sikkerhet ettersom et slikt prosjekt aldri har blitt prøvd tidligere inn mot folkehøgskolen. Vi vet likevel mye om folkehøgskolens muligheter til å utvikle enkeltmennesker. I en omfattende rapport om folkehøgskolen (utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning AS) har elev ers utbytte av året blitt forsket på. Rapporten om folkehøgskolen konkluderer at personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial læring og forberedelse til utdanning er det viktigste utbyttet av et år i folkehøgskolen (Kunnskapsdepartementet, Rapport om elevers utbytte av folkehøgskolen). Prosjektet vil spesialtilpasse det pedagogiske opplegget inn mot gruppen overvektige og forebygging av overvekt. Folkehøgskolen Helse har meget gode forutsetninger for å lykkes med å forebygge og forhindre utenforskap overfor en gruppe mennesker som i dag belaster samfunnet med store kostnader. Spesielt vil skolen jobbe for selvverd og mestringsforventning. Prosjektet har muligheter til å bidra til at en rekke elver unngår å falle ut av utdanning og arbeidsliv, og da vil nytten langt overstige kostnaden som er investert. Vi ser for oss at en stor gruppe elever som vil søke skolen har risiko for utenforskap i arbeidslivet. Med folkehøgskolens potensiale til endring og mestring er verdien stor, både samfunnsøkonomisk og for hvert individ. Den mest synlige målingen av effekten vil bli gjennomført med et kortkurs for tidligere elever ett år etter gjennomført skoleår. Der vil elevene selv kunne vurdere hvilke helseforbedringer de har etter et år. Prosjektet vil også jobbe med hvordan elever kan følges med digitale apper i etterkant av skoleåret. Her kan de selv gi kontinuerlig tilbakemelding om resultater om egen helse. Nytt og unikt Evjeklinikken sikrer kvalitet Folkehøgskolen er spesielt godt egnet til å hjelpe ungdom til gode vaner som hindrer overvekt og livsstilsutfordringer som følger med. Folkehøgskolen Helse vil være den første folkehøgskolen som fullt og helt retter blikket mot helse og livsstil som er en av vår tids store samfunnsutfordringer. For å kunne fungere godt i dagens samfunn trenger mange en livsstilsendring. Folkehøgskolen Helse vil nå denne gruppen og bruke folkehøgskolens pedagogiske mulighet til å prøve noe helt nytt innen utdanningssektoren. Det er helt avgjørende at det er Evjeklinikken som utvikler forprosjekt det søkes om. De har fagkompetansen som er nødvendig for å lykkes mot en gruppe ungdommer det kreves stor innsikt å hjelpe. Andre folkehøgskoler har i dag ikke samme kompetanse og vil bruke svært lang tid dersom de skulle prøve. Forprosjektet tar sikte på å utvikle en helt ny og unik modell inn i et skoleslag og en pedagogikk som ingen har testet ut tidligere. Folkehøgskoles rammer Folkehøgskolen er et verdi-basert skoleslag. Hver enkelt skole har noen grunnleggende verdier, enten de er kristne, humanistiske, politiske eller annet. Skolene har et pedagogisk tilbud med stor frihet innenfor rammene av allmenndanning og folkeopplysning. Den skal være åpen, inkluderende og motarbeide fordommer. Hver enkelt skoleeier har presisert sitt formål innenfor rammen av begrepene folkeopplysning og allmenndanning. Folkehøgskole har ikke eksamen eller karakterer. På folkehøgskolen lærer elevene for læringens skyld, ikke for å bestå en eksamen. Dette betyr ikke at folkehøgskoleåret er et mindre krevende år - bare at elevene lærer på en annen måte enn i mer tradisjonell skole. Folkehøgskoler har ofte ligget i front av den pedagogiske utviklingen. Prøvd nye ideer som siden har blitt integrert i andre deler av utdanningssektoren. 4

209 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Folkehøgskolen har sin ryggmarg i skolens personale. Tradisjonelt har ansatte nærmest hatt jobben i folkehøgskolen som en livsstil. Elevene bor på skolen og det blir et eget lite samfunn som for mange varer i 9 måneder. Miljøet er preget av tillitt, trygghet og sosial utvikling. Ingen andre skoler i Norge har lovfestet at internatet er en viktig del av skolens virksomhet. Folkehøgskole er på samme tid krevende og givende ved at elever og personale ofte lever tett sammen. Folkehøgskolens egenart - Pedagogikk for helse og livsstil Det viktigste målet for Folkehøgskolen Helse er å bidra til at elevene får sunn livsstil som tar vare på kropp og sinn. Unge mennesker spesielt skal møte en helhetlig pedagogikk som forebygger og redusere overvekt som helseutfordring. Vi vet at faren for usunn livsstil er stor når unge flytter fra hjemmet til egen hybel. Skolen vil hjelpe mennesker til å bygge opp en livsstil som gir god helse og reduserer risiko for overvekt og livsstilssykdommer på lang sikt. Skolen vil gi et tilbud til elevene også ut over ett år. De vil få mulighet til å komme til skolen på oppfølgingskurs flere år i etterkant. Folkehøgskolens pedagogikk har på dette området en unik mulighet til å lykkes. Det er en sammenheng mellom kropp og sinn. Folkehøgskolen ser hele mennesket, og har mulighet til å rette fokus mot den enkeltes potensial og utfordring. Livsstilsendring og helseforebygging krever utholdenhet. Folkehøgskolen har tiden som kreves til varig endring av livsstil ved at de fleste elevene går på skolen et helt skoleår og samtidig kan komme tilbake til skolen på kortere kurs for videre oppfølging Helse - allmenndanning - hele mennesket Folkehøgskolen har vært i endring helt fra starten. Skoleslaget har tilpasset seg samfunnet og ofte gått i front med nye ideer og pedagogisk utvikling. Når noe nytt skapes i skoleslaget er allmenndanningen et ankerfeste. Samfunnets forandring gir allmenndanningsbegrepet stadig nytt innhold. Helt sentralt er spørsmålet: Hvordan kan vi hjelpe mennesker med sitt liv slik at de blir rustet til å leve i dagens samfunn? Folkehøgskoler har ulike vinklinger. Folkehøgskolen Helse er den første som helt og fullt retter blikket mot helse og livsstil som er en av vår tids store samfunnsutfordringer. For å kunne fungere godt i dagens samfunn trenger mange en livsstilsendring. Folkehøgskolen Helse vil nå denne gruppen og bruke folkehøgskolens pedagogiske mulighet til å prøve noe helt nytt innen utdanningssektoren. Ung Folkehelse = Folkehøgskolen Helse Evjeklinikken vil starte et folkehelseprosjekt rettet mot unge voksne. I prosjektet etableres en folkehøgskole som skal jobbe forebyggende mot overvekt, psykisk helse og livsstilssykdommer. Skolen vil også bidra til at overvektig ungdom kan endre livsstil. Målgruppen vil være ungdom i alderen fra 16 år. Skolen søker et tett samarbeid mellom NAV og helsefaglig miljø. 5

210 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Om initiativtaker til prosjektet Evjeklinikken er et landsledende senter for livsstilsendring og behandling av sykelig overvekt. Klinikken er lokalisert på Evje i Setesdal med gode og tilrettelagte fasiliteter både ute og inne. Evjeklinikken har sett et behov for en utdanning som hjelper unge til sunn og helsefremmende livsstil. Dette har inspirert til etableringen av et tilbud rettet mot ungdom og folkehøyskoleplaner. Evjeklinikken er et landsledende spesialistsenter for livsstilsendring og behandling av sykelig overvekt. Klinikken har siden etableringen i 2004 blitt en viktig aktør med solid erfaring og kompetanse for varig livsstilsendring. Virksomheten er i stadig utvikling i nært samarbeid med forskingsmiljøer, spesialisthelsetjenesten, pasienter og ansatte. Et voksene segment er barn, unge og familier som søker seg til ulike tilbud ved klinikken. Evjeklinikken har, siden opprettelsen i 2005, utviklet en egen behandlingsmodell med fokus på endring av livsstil som virkemiddel til varig vektreduksjon. Behandlingsmodell en er forankret i internasjonale studier og egen forskning. Modellen anbefales av de sentrale helsemyndigheter. De ansatte ved klinikken har høy kompetanse innen sine spesialområder og består bl.a. av leger, sykepleiere, kliniske ernæringsfysiologer, fysioterapeuter m.v. Evjeklinikken gir tilbud til barn og unge, familier og voksne. Virksomheten er ISO sertifisert. 6

211 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Beskrivelse av prosjekt folkehelse - folkehøgskole Målet med prosjektet: Hovedmål: Modellutvikle og etablere Folkehøgskolen Helse. Hjelpe unge i alderen fra 16 år med å redusere og forebygge overvekt, lettere psykiske helseplager og livsstilsrelaterte sykdommer slik at de blir bidragsytere til samfunnet. Utvikle en ny modell for varig endring til sunn livsstil rettet mot unge voksne innenfor rammen av folkehøgskolens pedagogikk og myndigheters folkehelseplaner. Prosjektperiode: Oppstart Sluttdato Første del av perioden utvikles metode, modell og pedagogikk for oppstart av Folkehøgskolen Helse Andre del av perioden utvikles prosjektet innenfor folkehøgskolens rammer, men som et særskilt helseprosjekt der det gis et eget tilbud til unge som faller utenfor skole og arbeidsliv på grunn av livsstilsutfordringer. Etter endt prosjektperiode utarbeides prosjektrapport og Folkehøgskolen Helse drives videre innenfor ordinære rammer for folkehøgskoler. Fremdriftsplan for prosjektet Utarbeide planer for oppstart av prosjektet. Det etableres en prosjektgruppe. Det etableres en referansegruppe. Kontakt med NAV og helsefaglige miljø opprettes med tanke på unge voksne som kan være deltakere i pilotdelen av prosjektet. Videreutvikle metodikk og pedagogikk for undervisning av gruppene som skal delta i prosjektet. Planene skal bygge på Folkehøgskolen Helse sine innsende søknadsdokument til Kunnskapsdepartementet (se vedlegg) Oppstart av modellgrupper. Gruppene vil være formelt knyttet til Evjeklinikken, men med nye rammer og ny metodikk som skal prøve ut det pedagogiske grunnlaget for oppstart av Folkehøgskolen Helse. Gruppene som startes opp vil være på personer. De vil bo på internat som en viktig del av modellutviklingen og skal ha daglig undervisning med varig livsstilsendrings som hovedmål. Lengden på kursene som presenteres i prosjektet vil variere. Fra to uker til 2 mnd. Minst en av gruppene tilbys personer som har falt utenfor utdanning og arbeidsliv, valgt ut i samarbeid med NAV. Minst en av gruppene tilbys ungdom med overvekt og livsstilsutfordringer, valgt ut i samarbeid med kommunehelsetjenesten. I denne perioden vil det være tett dialog med helsefaglige grupper og ressurspersoner med folkehøgskolepedagogikk. Ved å ha ulike grupper og ulik tidslengde er det mulig å prøve ut variert pedagogiske tilnærminger og erfaringer før oppstart av Folkehøgskolen Helse Folkehøgskolen Helse starter innenfor rammen av folkehøgskoleloven basert på erfaringer gjort i prosjektet med modellgruppene. Skolen vil søke samarbeid med NAV og helsefaglig miljø i landet med tanke på å tilby elevplasser. 7

212 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Internatkapasitet på 100 plasser og 120 elever inkludert kortkurs Evaluering av prosjektet. Pedagogikken og metodene som utvikles i prosjektet beskrives i en prosjektrapport som gir grunnlag for hvordan livsstil, folkehelse og metodikk/pedagogikk kan kombineres i skoleverket generelt og folkehøgskolen spesielt. Modellutvikling - grunnmur I første fase av prosjektet vil detaljerte planer utarbeides for ulike grupper som blir deltakere modellutvikling av Folkehøgskolen Helse. Modellene som skal prøves ut vil bygge på et gjennomarbeidet pedagogisk dokument som bygger på folkehøgskolens prinsipper. Hele dokumentet ligger som et vedlegg til prosjektbeskrivelsen. Her tas det derfor med noen korte hovedprinsipper: Hele skolens pedagogiske personale vil ha interesse og fokus på helse og livsstil. Dette er skolens ryggmarg. Grunnideen til skolen bygger på at elevene skal møte mennesker med sunne og gode holdninger for kropp og sinn. Fysisk og lettere psykisk helse henger sammen. En pedagogikk og modell som ser hele mennesket, og har mulighet til å rette fokus mot den enkeltes potensial og utfordring. Verdiene i prosjektet: livsglede, mot, samspill og respekt. Alt i et allmenndannende helseperspektiv. Hver dag starter med morgensamlinger for hele gruppen. Fagene på timeplanen er lagt til dagtid, men dagen slutter ikke der. Modellen bygger på en helhet der tiden etter selve undervisningen er over også utvikler mennesket. Internatliv. Alle gruppene blir en del av et forpliktende internatfellesskap der de enten bor på enerom eller dobbeltrom. Bortsett fra eget rom er alt felles. De blir utfordret til å ta ansvar for eget liv, men også å skape et fellesskap der kjerneverdiene er livsglede, mot, samspill og respekt. Kosthold: Mange unge kommer i dag fra hjem uten faste rutiner rundt måltider. Rutiner og fellesskap rundt måltider er en nøkkel for sunnere livsstil. Gjennom året blir måltider og kost satt i system og gode vaner skapes. Her er gevinsten stor i forhold til langsiktig sunn livsstil og individuell helse. Nye teknologi som gjør det mulig å følge elevene tett, også etter endt kursopphold. Egenutviklede apper som motiverer og følger hver enkelt deltaker sin progresjon. Ut i fra grunnpilarene overfor vil skolens fremtidige modeller utvikles og justeres ut i fra tilbakemeldinger gitt av deltakere og referansegruppe. Praktisk innhold i modellene hentes fra skolens planlagte linjer og kortkurs (se vedlegg), men vil også justeres etter gruppene som deltar i prosjektet. 8

213 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Prosjektorganisering Prosjektgruppe Fra 1.januar 2018 til 31.juli 2019: Prosjektgruppen har styringsrett og Evjeklinikken eierskap til prosjektet. Det ansettes en prosjektleder som både står for ledelsen av prosjektet og er en del av praktisk modellutvikling. Fra 1.august 2019 til 1.januar 2022: Folkehøgskolen Helse etableres. Prosjektgruppen supplert med elev og ansattes representant (jamf.folkehøgskoleloven) og blir skolens driftsstyre. Driften reguleres av lov om folkehøgskoler, samt forskrift til lov om folkehøyskoler fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov av nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) 4 og 6.) Referansegruppe Følgende inviteres til å delta: Folkehøgskolerådet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, NAV, kommunehelsetjenesten, Landsforeningen for overvekt, Norges idrettshøgskole, Rådet for psykisk helse. Referansegruppen skal være et korrektiv og gi faglige innspill i fremdriften av prosjektet. De skal også bidra slik at kunnskap som opparbeides bringes videre ut. Økonomi Økonomien i prosjektet kan leses i budsjettplaner som ligger vedlagt. Finansieringen hentes fra statlig støtte. Helsedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet har alle ansvarsområder for mennesker og fag prosjektet retter seg mot. Budsjett juli prosjektetstart. Fra 1.august 2019 etableres økonomiske rammer for prosjektet via lov og forskrift for folkehøgskolen. (Budsjetter for begge periodene ligger ved) Vedlegg Bu d s jett «P rosjekt mo dellutvikling» 9

214 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : C)Beskrivelse Helse Budsjett Prosjekt - Modellutvikling Folkehøgskolen Helse Sum Inntekter Finansiert fra stat/departement Egenfinansiering Andre inntektskilder Søknad Agder utviklings og kompetansesenter Sum Forprosjekt Lønnsutgifter Ledelse Lønn pedagogisk personale - modellutvikler Andre /kost / fysio/ vaktm Adm/kontor Internatleder Kokk Renhold / kjøkken Sum lønnsutgifter Bygg/anlegg Anslag - leieutgifter bygninger/drift Energi - Avskrivninger investering - Sum Andre utgifter Kost/mat deltakere Markedsføring/infomasjonsarbeid/oppstart Forsikringer deltakere Vedlikehold generelt Vaskemidler/papir til renhold Kontorhold materiell Innkjøp tjenester Øvrige driftsutgifter lisenser Investering undervisningsmateriell Telefon/porto/internettlinje Kjøregodtgj./diett Fellesutflukter/ekskusjoner Personalvelferd Sum andre utgifter Sum utgifter Resulatat som føres tilbake til driften - 10

215 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse - 17/ Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse : 3.Pilotering-budsjett-2018.pdf Prosjekt - Modellutvikling Folkehøgskolen Helse Budsjett Sum Inntekter Finansiert fra stat/departement Egenfinansiering Innovasjon Norge Evje Næringspark Andre inntektskilder Søknad Agder utviklings og kompetansesenter Sum Forprosjekt Lønnsutgifter Ledelse Lønn pedagogisk personale - modellutvikler Andre /kost / fysio/ vaktm Adm/kontor Internatleder Kokk Renhold / kjøkken Sum lønnsutgifter Bygg/anlegg Anslag - leieutgifter bygninger/drift Energi - Avskrivninger investering - Sum Andre utgifter Kost/mat deltakere Markedsføring/infomasjonsarbeid/oppstart Forsikringer deltakere Vedlikehold generelt Vaskemidler/papir til renhold Kontorhold materiell Innkjøp tjenester Øvrige driftsutgifter lisenser Investering undervisningsmateriell Telefon/porto/internettlinje Kjøregodtgj./diett Fellesutflukter/ekskusjoner Personalvelferd Sum andre utgifter Sum utgifter Resulatat som føres tilbake til driften -

216 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Durapart AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Minoritetsspråklige menn i arbeid». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1,27 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

217 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet «Minoritetsspråklige menn i arbeid». 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn I Brockmann 2-utvalgets rapport, som ble fremlagt i februar 2017, redegjøres det for arbeidet knyttet til sysselsetting av flyktninger. Blant virkemidlene som trekkes frem som avgjørende for å lykkes bedre, er blant annet «komplettering og påbygging av nyankomnes medbrakte kompetanse». Gjennom det aktuelle prosjektet ønsker Durapart å bidra til at Arendal kommune i større grad lykkes i å kvalifisere flyktninger og innvandrere til arbeidslivet på et tidligere tidspunkt enn i dag. Dersom prosjektet gir positive resultater kan metoden skaleres opp og få regional betydning. NAV Arendal, Arendal voksenopplæring (AVO) og Durapart har en felles utfordring knyttet til å få menn over 30 år med minoritetsspråklig bakgrunn og lang arbeidserfaring i arbeid. Samarbeidspartnerne i prosjektet har i fellesskap gjort funn som viser at det trengs bedre ordninger for anerkjennelse av faglig kompetanse for denne gruppen. Å kunne dokumentere faktiske yrkesferdigheter vil gjøre gruppen mer attraktiv på arbeidsmarkedet, og sørge for raskere deltakelse i arbeidslivet og dermed integrering mer generelt. I prosjektet vil man utvikle et konsept som sørger for en mer effektiv metode for kartlegging og formalisering av denne gruppens yrkeskompetanse. Konseptet forutsetter et parallelt løp med bl.a. arbeidspraksis og ordinær norskopplæring. Durapart er et kommunalt/fylkeskommunalt eid aksjeselskap, som er leverandører av arbeidsmarkedstjenester til NAV. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

218 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid 3.2 Søknaden Prosjektet det søkes støtte til er ettårig. Prosjektets overordnede målsetting er å gi økt og raskere deltakelse i arbeidslivet for den aktuelle målgruppen. En annen tilsiktet effekt er at deltakerne vil kunne oppleve språkopplæringen som mer relevant i et arbeidsmiljø enn i tradisjonell undervisning. I prosjektperioden ønsker man å gjennomføre yrkesprøving av 10 deltakere innenfor byggog anleggsbransjen. Det er en målsetning at 8 av 10 er i ordinært arbeid og/eller har startet på et fagutdanningsløp innen et år fra kandidaten tas opp i prosjektet. For øvrig er det et viktig mål å bygge kompetanse og høste erfaringer angående bruk av metoden yrkesprøving. Dette vil igjen kunne bidra til ringvirkninger av prosjektet etter prosjektperiodens utløp, og kan legge til rette for oppbygging av et kompetansemiljø for yrkesprøving i Aust-Agder. Metoden yrkesprøving er en praktisk rettet form for kartlegging, gjennomføring og dokumentasjon på yrkeskompetanse av mennesker som mangler formell dokumentasjon på egen kompetanse. En forutsetning for at yrkesprøvingen skal fungere er at den utføres av fagfolk. Prosjektet vil gjennomføres i tett samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene. Etter NAV har gjennomført kartlegging av kandidatenes kompetanse og arbeidserfaring, har Durapart dialog med sitt nettverk av bedrifter for å sikre at det fins et rekrutteringsbehov som passer kandidatenes profil og kvalifikasjoner. Arbeidspraksisen kombineres med både generell og yrkesrettet norskopplæring i regi av AVO. Durapart står ansvarlig for å fasilitere yrkesprøving for kandidaten ved bruk av kvalifiserte fagfolk. Resultatene etter yrkesprøven skal ende i dokumentasjon som eventuelt kan brukes til veien videre mot fagbrev. Durapart har oppfølgingsansvaret i bedriften under hele praksisperioden og frem til og med gjennomført yrkesprøving. 3.3 Organisering I tillegg til aktuelle bedrifter kommer NAV Arendal og Arendal voksenopplæring til å være samarbeidspartnere i prosjektet. Styringsgruppen vil ledes av Grete Kristiansen som er leder for utvikling og innovasjon i Durapart. For øvrig består styringsgruppen av Mirva Andersen som er avdelingsleder ved NAV Arendal, Helga Tørå Karsrud som er leder av AVO og Sture Troli fra Durapart. For øvrig tar man sikte på at en representant fra bedriftene deltar i prosjektgruppen. 3.4 Budsjett- og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

219 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til økt kompetanse og nyskapingsevne, etablering av arbeidsplasser og gode levekår. Prosjektet harmonerer etter sekretariatets vurdering også med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Prosjektet svarer godt på årets utlysning knyttet til å benytte kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår, og kobler deltagelse i arbeidslivet til livskvalitet og levekår på en hensiktsmessig måte. Sekretariatet viser følgende målsettinger som samsvarer med fondets strategi og utlysningen for 2017/2018: Å gi økt og raskere deltakelse i arbeidslivet for den aktuelle målgruppen. Å gi relevant språkopplæringen i et arbeidsmiljø. Å gjennomføre yrkesprøving av 10 deltakere innenfor bygg- og anleggsbransjen. Å bidra til at 8 av 10 er i ordinært arbeid og/eller har startet på et fagutdanningsløp innen et år fra kandidaten tas opp i prosjektet. Å bygge kompetanse og høste erfaringer angående bruk av metoden yrkesprøving. Å legge til rette for oppbygging av et kompetansemiljø for yrkesprøving i Aust-Agder. Ettersom man skal gjennomføre yrkesprøving innenfor bygg- og anleggsbransjen, vil regionen også styrkes med arbeidskraft innenfor dette området. Videre vurderer sekretariatet det som positivt at prosjektet vil gjennomføres i et samarbeid mellom Durapart, NAV, Arendal voksenopplæring og aktuelle bedrifter. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at bevilgningene til prosjektet vil regnes som statsstøtte (offentlig støtte) i EØS-sammenheng. Det samlede søknadsbeløpet for overstiger imidlertid ikke beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. Det er ikke tildelt annen offentlig støtte til de samme kostnadene. Etter sekretariatets vurdering kan støtten dermed tildeles i henhold til EØS-avtalens regler om bagatellmessig støtte. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

220 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid Prosjektet er ettårig. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 8. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette. Oppsummert harmonerer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet på en tilfredsstillende måte, med tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Durapart AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Minoritetsspråklige menn i arbeid». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1,27 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og kommisjonsforordning for bagatellmessig støtte. Vedlegg 2015_2206 Søknad fra Durapart AS MMIA-Budsjett-og-finansieringsplan Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

221 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 13. oktober :08 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Durapart AS Attachments: MMIA-Budsjett-og-finansieringsplan.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Durapart AS Kontaktperson Grete Kristiansen Adresse Postboks 1653, Stoa Postnummer/sted 4857 ARENDAL E-post (obligatorisk) gkr@durapart.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

222 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS Prosjektnavn Minoritetsspråklige menn i arbeid Søknadsbeløp første år ,- Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad ,- Prosjektperiode Mars 2018 til mars Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. NAV Arendal, Arendal Voksenopplæring(AVO) og Durapart møter en felles utfordring i å få menn over 30 år med minoritetsspråklig bakgrunn ut i arbeid. Ofte har de lang arbeidserfaring, men både arbeidserfaring og utdanning mangler formell dokumentasjon. Prosjekt "Minoritetsspråklige menn i arbeid" har som mål å føre til både økt og raskere deltakelse i arbeidslivet for målgruppen den omfatter. Gjennom å ta i bruk metoder innen yrkesprøving og yrkesrettet norskopplæring, vil prosjektet bidra til at minoritetsspråklige menn med lang arbeidserfaring fra hjemlandet, får vist frem, formalisert og brukt sine yrkesferdigheter på et tidligere tidspunkt enn hva som er tilfellet i dag. Gjennom tett samarbeid mellom NAV Arendal, AVO, Durapart og aktuelle bedrifter med rekrutteringsbehov som passer profilen til prosjektets kandidater, mener vi både kartlegging og nyttiggjørelse av kompetansen denne målgruppen kommer med er mulig på en mer smidig måte enn i dag. I prosjektperioden er målet å gjennomføre yrkesprøving på kandidater innen bygg- og anleggsbransjen. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet I februar 2017 la Brockmannutvalget frem sin rapport om innvandring til Norge. I den kommer det klart frem at Norge har store utfordringer med tanke på å sysselsette flyktninger. Virkemidler som trekkes frem som avgjørende for å lykkes bedre er blant annet "komplettering og påbygging av nyankomnes medbrakte kompetanse" Med dette prosjektet ønsker vi å bidra til at Arendal kommune i større grad lykkes med å få flyktninger og innvandrere kvalifisert til å delta i arbeidslivet på et tidligere tidspunkt enn i dag. Lykkes vi i

223 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS Arendal, har vi utviklet en metode som er mulig å skalere opp og som vil ha nytteverdi for resten av fylket. NAV Arendal, AVO og Durapart har over tid hatt ulik grad av samarbeid om få mennesker i arbeid. En felles utfordring har vært å få menn over 30 år med minoritetsspråklig bakgrunn som har lang arbeidserfaring ut i arbeid. Samarbeidspartnerne i dette prosjektet har jobbet mye med problemstillingen og i fellesskap gjort funn som viser at det trengs bedre ordninger for anerkjennelse av faglig kompetanse for denne gruppen. Det å kunne dokumentere faktiske yrkesferdigheter vil gjøre denne gruppen mer attraktive på arbeidsmarkedet, og sørge for både raskere deltakelse i arbeidslivet og integrering i samfunnet generelt. Vi vil derfor utvikle et konsept som sørger for en mer effektiv måte å kartlegge, samt formalisere denne gruppens yrkeskompetanse på. Konseptet forutsetter et parallelt løp med arbeidspraksis og ordinær norskopplæring kombinert med fagnorsk på arbeidsplass. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Metoden yrkesprøving er en praktisk-rettet form for kartlegging, gjennomføring og dokumentasjon på yrkeskompetanse av personer som ikke har formell dokumentasjon på egen kompetanse. Yrkesprøving kan benyttes av alle voksne personer uavhengig av hvor og hvordan kunnskapen og arbeidserfaringen er ervervet. Innen praktiske fag og yrker kan yrkesprøving gjennomføres selv om kandidaten ikke behersker norsk i særlig grad. Gjennom et kartleggingsintervju med tolk tas det rede på hvilken kompetanse og arbeidserfaring den aktuelle kandidaten har. Deretter gjennomføres et fagintervju hvor en fagperson går mer i dybden på hvilke konkrete arbeidsoppgaver og metoder kandidaten er kjent med. Fagintervjuet danner grunnlaget for hva som skal prøves under den praktiske prøven. Gjennomføring av praktisk prøve utføres under observasjon av anerkjente fagfolk i den aktuelle bransjen. Etter gjennomført prøve, deltar de samme fagfolkene i utformingen av dokumentasjonen som beskriver kandidatens faglige nivå. Avhengig av hvilke type fag som skal prøves og dokumenteres, tar gjennomføringen av selve yrkesprøven totalt mellom 3-20 dager. En forutsetning for at yrkesprøvingen skal fungere, er at den utføres av fagfolk, ettersom en fagperson raskt vil være i stand til å danne seg et bilde av det praktiske nivået til personen som prøves, uavhengig av språklige barrierer. Fagfolk tester fagfolk. Tett samarbeid med arbeidsmarkedet: Etter NAV har gjort forarbeidet med intervjuer for å kartlegge kandidatenes kompetanse og arbeidserfaring, vil Durapart ha dialog med sitt nettverk av bedrifter for å sikre at det er et rekrutteringsbehov som passer kandidatenes profil og kvalifikasjoner. Rent konkret skisseres her et samarbeid med bedrifter som tar inn aktuelle kandidater i arbeidspraksis. Praksisen kombineres med både generell- og yrkesrettet norskopplæring i regi av AVO. Bedriften, NAV og veileder fra Durapart er i tett dialog om hvordan arbeidspraksisen fungerer. Når kandidaten har vært hos bedriften i to til tre måneder, står Durapart ansvarlig for å fasilitere yrkesprøving for kandidaten ved bruk av kvalifiserte fagfolk. Resultatene etter

224 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS yrkesprøven skal ende i dokumentasjon som eventuelt kan brukes til veien videre mot fagbrev. Durapart har oppfølgingsansvaret i bedriften under hele praksisperioden og frem til og med gjennomført yrkesprøving Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet treffer på en rekke av kriteriene som blir etterspurt i årets utlysning: Prosjektet vil kunne bidra til å få på plass et skalerbart system som vil føre til en raskere og økt arbeidsdeltakelsen blant minoritetsspråklige menn med lang arbeidserfaring. Det vil bidra til økt mangfold i arbeidslivet, noe som kan bidra til å heve næringslivets evne til utvikling og innovasjon. Prosjektet legger grunnlag for enda tettere samarbeid og kompetanseheving knyttet til problemstillinger blant prosjektpartene. Prosjektet styrker regionen med arbeidskraft innen bygg- og anleggsbransjen, en bransje der det fremtidige behovet for arbeidskraft er ventet å øke. Prosjektet bidrar til å føre målgruppen nærmere arbeid og/eller utdanning. Bidrar til økt sosial sikkerhet og integrering. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Prosjekt "Minoritetsspråklige menn i arbeid" har som mål å føre til både økt og raskere deltakelse i arbeidslivet for målgruppen den omfatter. En annen tilsiktet effekt av prosjektet er at deltakerne vil oppleve språkopplæringen som mer relevant i et arbeidsmiljø enn kun på skolebenken. Prosjektgruppen ønsker å gjennomføre yrkesprøving av 10 deltakere innen bygg- og anleggsbransjen i prosjektperioden. Det er en målsetning at 8 av 10 er i ordinært arbeid og/eller har startet på et fagutdanningsløp innen et år fra kandidaten tas opp i prosjektet. Et viktig mål for prosjektet vil også være å bygge kompetanse og høste erfaringer angående bruk av metoden yrkesprøving. Dette anses for å være viktig med tanke på å få systemet til å fungere og leve videre også etter prosjektperioden. Prosjektgruppen vil jobbe mot at erfaringene som gjøres underveis i prosjektet er med på å bygge opp et kompetansemiljø for yrkesprøving i Aust-Agder.

225 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Minoritetsspråklige menn over 30 år, som er i gang med introduksjons- eller kvalifiseringsprogrammet og har en bakgrunn med yrkeskompetanse innen bygg og anleggsfag. De er motivert for lønnet arbeid, men mangler dokumentert fagkompetanse som er godkjent i Norge. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektets ringvirkninger er mange. Her kan det trekkes frem bedre integrering gjennom økt deltakelse i arbeidslivet. Etter hvert som systemet er satt, vil det ha stor samfunnsøkonomisk effekt ved at kompetent arbeidskraft kan tas raskere og mer effektivt i bruk innen bransjer der det fremtidige behovet for arbeidskraft er stort. Prosjektet tar utgangspunkt i et system som er godt etablert i Sverige, samt noen fylker i Norge. Systemet som skisseres er mulig å skaler opp, og kan på sikt utvides til å omfatte langt flere bransjer enn den vi fokuserer på i dette prosjektet. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Samarbeidspartnere i prosjektet er NAV Arendal og Arendal voksenopplæring. I tillegg til aktuelle bedrifter. Prosjektgruppen vil ledes av prosjektleder fra Durapart. I tillegg vil følgende inngå i prosjektgruppa: Veileder fra NAV, Lærer fra AVO og Sture Troli fra Durapart. Sture har lang erfaring og mye kompetanse innenfor fagopplæring og metoden yrkesprøving. Vi vil også tilstrebe å få en representant fra bedriftene med i prosjektgruppen. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppen vil ledes av Grete Kristiansen (leder for utvikling og innovasjon Durapart) og består forøvrig av Mirva Andersen (avdelingsleder NAV Arendal), Helga Tørå Karsrud (leder AVO) og prosjektleder fra Durapart. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart: Mars 2018 Første halvår: Kartlegging og intervju med kandidater. Finne aktuelle bedrifter. Oppstart med arbeidspraksis parallelt med undervisning i yrkesnorsk. Oppfølging av kandidater hos bedriftene.

226 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS Andre halvår: Oppfølging av kandidater ute hos bedriftene. Undervisning i yrkesnorsk. Gjennomføre yrkesprøving. Planlagt avslutning: Mars Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Arendal kommune og NAV Aust-Agder Støttebeløp Moltemyrskogen barnehage 28 mill. NAV Aust-Agder 87 mill Type støtte Driftstilskudd Moltemyrskogen barnehage og leveranse av følgende institusjonelle tiltak VTA, KIA/TIA/VLT, AFT og Avklaring Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei

227 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : MMIA-Budsjett-og-finansieringsplan Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner Lønnskostnader for ansatte på Durapart ,00 Yrkesprøving (prøvenemder og materiell) ,00 Lokaler ( kontorer og undervisningsrom for norskopplæring, IT, adm utgifter) 90000,00 Kjøring/ oppfølging i bedrifter 35000,00 0,00 0,00 0,00 SUM ,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Durapart AS Lønnskostnader, lokaler ,00 AAUKF Yrkesprøving, kjøring, deler av lønnskostnader ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

228 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid - 17/ Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid : MMIA-Budsjett-og-finansieringsplan Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

229 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra FAFO: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger FAFO et tilskudd på kroner til prosjektet «Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

230 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet «Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv». 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Det fins mye forskning om unges utenforskap, særlig med hensyn til frafall fra videregående skole og unges forhold til NAV. Samtidig mangler man kunnskap om bedrifter og virksomheters forståelse av egen rolle og eget samfunnsansvar knyttet til integrering av unge i arbeidsmarkedet. FAFO oppgir at prosjektet vil bidra med et eksplisitt arbeidsgiverperspektiv med hensyn til unge som sliter med å integreres i arbeidsmarkedet. Det pågående prosjektet «Likestilt arbeidsliv» er et samarbeid mellom Aust-Agderfylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Næringsforeningen i Kristiansand. Gjennom dette prosjektet har Likestilt arbeidsliv og FAFO kontakt med en rekke offentlig og private virksomheter som skal søke om sertifisering som likestillings- og mangfoldsbedrift. Dette foreslåtte prosjektet vil jobbe videre med denne tematikken og undersøke hva som fremmer og hemmer unges arbeidsdeltagelse i en sårbar livsfase. Dette dreier seg bl.a. om spørsmål som: I hvilken grad har arbeidsgivere i Agder blitt seg bevisst utfordringen med å integrere unge med lav formell kompetanse? I hvilken grad opplever virksomhetene at de har et særlig samfunnsansvar for denne sårbare gruppen på arbeidsmarkedet? I dette prosjektet vil FAFO analysere disse problemstillingene både hos virksomheter som deltar i Likestilt arbeidsliv, lokale NAV-kontor og fra ståstedet til lokale ungdommer som står utenfor arbeidsmarkedet og som har vært i kontakt med NAV. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

231 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv FAFO fremhever at muligheten til å forske på disse problemstillingene er gode ettersom man i prosjektet Likestilt arbeidsliv har etablert god kontakt med en rekke virksomheter i Agderfylkene med en særlig interesse for likestilling- og mangfoldsutfordringer. 3.2 Søknaden Prosjektet det søkes støtte til er ettårig. Flere av hypotesene om unge og utstøting fra arbeidsmarkedet bygger på analyser av statistikk og dokumentasjon på et aggregert, nasjonalt nivå. Samtidig fins det potensiale for bedre innsikt i betydningen av disse forklaringene på virksomhetsnivå. Utgangspunktet for det foreslåtte prosjektet er å se på virksomheter, og hvordan disse vurderer og ivaretar sitt samfunnsansvar i forhold til unge arbeidstakere. I samfunnsansvaret ligger det at virksomhetene tar et ansvar utover det bedriftsøkonomiske som disse ikke er lovpålagt å ta. Gjennom prosjektet ønsker FAFO å få mer kunnskap om virksomheters samfunnsansvar og praksis når det gjelder å inkludere unge med lav kompetanse i arbeidslivet på Agder. utvikle tiltak for hvordan virksomheter/bedrifter kan bidra til en bedre integrering av unge med lav kompetanse i egne virksomheter og på den måten sikre unges levekår og livskvalitet på Agder. bidra til å styrke NAVs kompetanse på det lokale arbeidslivet. Prosjektet vektlegger arbeidsgiverperspektivet, men vil også inkludere synspunkter fra NAV og de unge selv. Det legges opp til en kvalitativ studie med personlige intervjuer med bedrifter/virksomheter, unge som har vært i kontakt med NAV og/eller unge med lav kompetanse som jobber i bedriftene, representanter fra NAV (NAV-veiledere som jobber med oppfølging av unge). For å gjennomføre prosjektet vil FAFO samarbeide med prosjektet Likestilt arbeidsliv og tre utvalgte virksomheter i Aust-Agder som har erfaring med å rekruttere unge med lav utdanning, lav formell kompetanse og lite arbeidserfaring. FAFO er i dialog med IKEA, Sørlandet sykehus HF og Saint Gobain om slik deltagelse. I tillegg til dette vil Dyreparken i Kristiansand i Vest-Agder være samarbeidspartner. 3.3 Organisering Forsker Anne Hege Strand vil være prosjektleder. For øvrig har prosjektet knyttet til seg prosjektmedarbeider Ragnhild Steen Jensen. Prosjektet Likestilt arbeidsliv ved Helle Mellingen i Vest-Agder fylkeskommune er samarbeidspartner i prosjektet. Det planlegges ikke egne styrings- eller referansegrupper i prosjektet. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

232 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv FAFO har lagt inn en samfinansiering mellom kompetansefondet og FoU-midler på arbeidsog helseområdet fra NAV. Dette er en utlysning med søknadsfrist 15. februar 2018 som FAFO mener passer meget godt med det foreslåtte prosjektet. NAV gjennomfører en større ungdomssatsing (forsterket ungdomsinnsats) hvor Agderfylkene har vært pilotkommuner i 2017, slik at det også fra NAV sin side har vært jobbet mye med integrering av unge i arbeidslivet på Agder. Dersom søknaden om FoU-midler ikke innvilges forutsettes det at FAFO utarbeider en ny finansieringsplan. 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til bl.a. økt kompetanse, økt sysselsetting og gode levekår. Prosjektet harmonerer etter sekretariatets vurdering også med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Sekretariatet ser det som særlig positivt at prosjektet kan bygge videre på erfaringene fra det allerede igangsatte prosjektet Likestilt arbeidsliv. Slik harmonerer det foreslåtte prosjektet også med LIM-planen (Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold). Prosjektet vil også samarbeide med utvalgte, relevante virksomheter i Aust-Agder. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at bevilgningene til prosjektet vil regnes som statsstøtte (offentlig støtte) i EØS-sammenheng. Det samlede søknadsbeløpet overstiger ikke beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. En legger imidlertid også til grunn at bevilgningen faller inn under begrepet «grunnforskning», som tillater bevilgninger på inntil 40 millioner euro per foretak per prosjekt med en støtteintensitet på inntil 100 prosent. Etter sekretariatets vurdering er det mest hensiktsmessig å tildele støtten under gruppeunntaket, ettersom dette enklest kan kombineres med andre eventuelle støtteformer. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

233 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv Prosjektet er ettårig. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 8. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette. Oppsummert harmonerer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet på en overbevisende måte. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret bevilger FAFO et tilskudd på kroner til prosjektet «Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. Videre tilrår sekretariatet at tilskuddet bevilges med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner, og at tilskuddet avkortes tilsvarende en eventuell avkorting av prosjektets endelige totalkostnader. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Vedlegg 2015_2206 Søknad fra Fafo AHS - Aust-Agder kompetansefond - unge i arbeid på Agder Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

234 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : 2015_2206 Søknad fra Fafo From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :43 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Fafo 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Fafo Kontaktperson Anne Hege Strand Adresse Borggata 2b Postnummer/sted Postboks 2947 Tøyen E-post (obligatorisk) ahs@fafo.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

235 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : 2015_2206 Søknad fra Fafo Prosjektnavn Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode våren 2018 til våren Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Unge mellom utdanning og arbeidsliv er i en særlig sårbar livsfase noe som kan ha store konsekvenser for livskvalitet og levekår.i dette foreslåtte prosjektet er temaet betydningen av livskvalitet og levekår gjennom arbeidsdeltagelse koblet opp mot virksomheters samfunnsansvar. I prosjektet foreslår vi å se nærmere på virksomheters samfunnsansvar i forhold til å ansette og legge til rette for unge arbeidstakere med lav formell kompetanse eller avbrutt skolegang.i Agderfylkene er det et pågående prosjekt, Likestilt arbeidsliv, som er et samarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder-fylkeskommune, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Næringsforeningen i Kristiansand. Gjennom dette prosjektet har Likestilt arbeidsliv og Fafo kontakt med en rekke virksomheter, offentlig og private. Disse virksomhetene skal gjennom et mer planmessig og systematsik arbeid med likestillings- og mangfoldsutfordringer i egen virksomhet søke om å få en sertifisering som en likestillings- og mangfoldsbederift. Dette forelsåtte prosjketet vil jobbe videre med denne tematikken og undersøke hva som fremmer og hemmer unges arbeidsdeltagelse i en sårbar livsfase. I hvilken grad har arbeidsgivere i Agder blitt seg bevisst utfordringen med å integrere unge med lav formell kompetanse? I hvilken grad opplever virksomhetene at de har et særlig samfunnansvar for denne sårbare gruppen på arbeidsmarkedet? I dette prosjektet vil vi analysere disse problesmtillingene hos virksomheter som deltar i Likestilt arbeidsliv, men også fra ståstedet til lokale ungdommer som står utenfor arbeidsmarkedet og som har vært i kontakt med NAV, samt lokale NAV-kontor. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Vi har etterhvert mye forskning om unges utenforskap, ikke minst har problemene knyttet til frafall fra videregående skole vært mye debattert. Det samme har unges forshold til NAV. Det vi mangler kunnskap om er bedrifter og virksomheters forståelse av egen rolle og sammfunnansvar for å intgrere unge i arbeidsmarkedet. Dette prosjektet vil bidra med et eksplisitt arbeidsgiverperspektiv på unge som sliter med å integreres i arbeidsmarkedet. Det ligger en god mulighet i det pågående prosjektet Likestilt arbeidsliv til å forske på denne

236 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : 2015_2206 Søknad fra Fafo problemstillingen all den tid dette prosjektet har etablert god kontakt med en rekke virksomheter i Agderfylkenen, med en særlig intresse for likestilling- og mangfoldsutfordringer. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester I dette prosjektet foreslår vi å se nærmere på virksomheters samfunnsansvar i forhold til å ansette og legge til rette for unge arbeidstakere uten så mye formell kompetanse utover videregående skole. Unge mellom utdanning og arbeidsliv er i en særlig sårbar livsfase med store konsekvenser for livskvalitet og levevilkår. Hva fremme og hemmer unges arbeidsdeltagelse i denne fasen? I hvilken grad er arbeidsgivere i Agder blitt seg bevisst slike problemstillinger/dilemmaer gjennom deltakelse i prosjektet Likestilt arbeidsliv? Bakgrunn De siste årene har ulike fagmiljøer lansert en rekke hypoteser på hvorfor unge opplever marginalisering fra arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedsforskningen hevder at arbeidsmarkedet er i endring og at det finnes færre jobber for ufaglærte nå enn tidligere. Utdanningsforskningen peker på at det er et stort frafall fra videregående skole, og at unge mangler fagkompetansen som er nødvendig for å kunne få seg jobb. Trygdeforskningen har lansert attraksjonshypotesen, om at generøse trygdeordninger gjør det attraktivt for unge «å nave». Ungdomsforskere, sammen med helseforskere og psykologer, har pekt på at stadig flere unge opplever et forventningspress som gir flere psykiske lidelser og fører unge folk ut av arbeidslivet. Videre har arbeidslivsforskningen hevdet at vi har fått en intensivering i arbeidslivet med økte krav til produktivitet, konkurranseutsetting og større bruk av midlertidige stillinger. Dette bidrar til at særlig unge med lav utdanning får en mer sårbar posisjon på arbeidsmarkedet, i form av midlertidige stillinger og tilbud om deltidskontrakter. Flere av hypotesene om unge og utstøting fra arbeidsmarkedet bygger på analyser av statistikk og dokumentasjon på et aggregert, nasjonalt nivå. Det som ofte mangler er en bedre innsikt i betydningen av disse forklaringene på virksomhetsnivå. Utgangspunktet for det prosjektet som foreslås her er å se på virksomheter og se hvordan de vurderer og ivaretar sitt samfunnsansvar i forhold til unge arbeidstakere. I Agderfylkene er det igangsatt et prosjekt Likestilt arbeidsliv, som er et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder-fylkeskommune, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Næringsforeningen i Kristiansand. Likestilt arbeidsliv har som mål å utvikle en sertifiseringsordning for likestilte virksomheter. Med utgangspunkt i Agder-fylkene er det 16 virksomheter, både offentlige og private, som deltar i en utprøving av en standard og sertifiseringsordning. Fafo har vært inne både i forprosjektet og nå under pilotsertifiseringen. Hensikten med arbeidet er at virksomheter skal få en mulighet til å arbeide planmessig og systematisk med likestillings- og mangfoldsutfordringer i egen virksomhet. Gjennom dette arbeidet har Likestilt arbeidsliv allerede gode kontakter med ulike virksomheter i regionen. Vi vil i prosjektet som foreslås her bygge på den kompetansen og de erfaringene som er hentet inn i Likestilt arbeidsliv og samarbeide med en eller flere av virksomhetene som deltar i Likestilt arbeidsliv. Problemstillinger I dette foreslåtte prosjektet er temaet betydningen av livskvalitet og levekår gjennom arbeidsdeltagelse koblet opp mot virksomheters samfunnsansvar. Aktuelle spørsmål er: Hvilken rolle spiller lokale virksomheter og næringsliv i integrering av unge på arbeidsmarkedet? Hvilket lokalt samfunnsansvar finnes hos bedriftene? Hvilke

237 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : 2015_2206 Søknad fra Fafo fremtidsutsikter ser unge arbeidstakere for seg i virksomhetene? Hvilke forhold peker de på som barrierer og muligheter for seg selv? Mener virksomhetene at det ligger en konflikt mellom bedrifters samfunnsansvar og virksomhetens lønnsomhet/profitt. I hvilken grad er arbeidsgivere i Agder blitt seg bevisst slike problemstillinger/dilemmaer gjennom deltakelse i prosjektet Likestilt arbeidsliv? Bedrifters samfunnsansvar I bedriftens samfunnsansvar ligger at de tar et ansvar utover det ren kortsiktige bedriftsøkonomiske, et ansvar virksomhetene ikke er lovpålagt å ta. Samfunnsansvar kan komme til utrykk på ulike måter, det kan handle om etikk, miljø, bærekraftig utvikling og rettferdig handel, men også om inkludering av utsatte grupper og forebygging av fravær og frafall blant ansatte. Arbeidsgivere som aktivt ønsker å inkludere personer som har problemer med å få innpass i arbeidslivet kan sies å ta et «eksternt» sosialt ansvar. Det å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet vil være et ansvar utover det virksomhetene sannsynligvis opplever at de er forpliktet til. Det kan imidlertid hevdes at avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, bidrar med et utvidet syn på arbeidsgivernes ansvar for å bidra til er romsligere og mer inkluderende arbeidsliv. At virksomheter tar et samfunnsansvar kan også være strategisk og økonomisk lønnsomt i den forstand at det kan bidra til å gi virksomheten et godt omdømme. Et godt omdømme kan være viktig både i forhold til kunder og for å rekruttere arbeidskraft. For å gjennomføre prosjektet vil vi samarbeide med Likestilte arbeidsliv og tre utvalgte virksomheter i Aust-Agder som har det til felles at de har erfaring med å rekruttere unge med lav utdanning og unge med lav formell kompetanse og lite arbeidserfaring: Dyreparken Kristiansand i tillegg er vi i dialog med IKEA, Sørlandet sykehus, Saint Gobain om deltakse i dette prosjektet. Unge og NAV Selv om prosjektet vil vektlegge et arbeidsgiverperspektiv er det viktig og også inkludere synspunkter fra de unge selv og også NAV som er en sentral aktør for å koble unge og bedrifter. En kritikk som ofte rettes mot NAV er at de har for lite kompetanse på og kontakt med det lokale arbeidsmarkedet. Dert vil derfor også være viktig å inkludere de i prosjektet. Metode Vi legger opp til en kvalitativ studie med personlige intervjuer med: bedrifter/virksomheter, unge som har vært i kontakt med NAV og/eller unge med lav kompetanse som jobber i bedriftene representanter fra NAV (NAV-veiledere som jobber med oppfølging av unge) Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Prosjektet vil særlig bidra med mer kunnskap om virksomheters/bedrifters forståelse av eget samfunnsansvar for integrering av unge med lav kompetanse i arbeidslivet.

238 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : 2015_2206 Søknad fra Fafo 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet vil passe godt inn med prioriteringen i utlysningen om å støtte prosjekter som kan bidra til å sikre gode levekår gjennom deltagelse i arbeidslivet. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. * Få mer kunnskap om virksomheters samfunnsansvar og praksis når det gjelder å inkludere unge med lav kometanse i arbeidslivet på Agder. * Utvikle tiltak for hvordan virksomehter/bedrifter kan bidr til en bedre integrering av unge emd lav kometanse i egne virksomheter og på den måten sikre unges levekår og livskavalitet på Agder. * Bidra til å styrke NAvs kompetanse på det lokale arbeidslivet Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? * Lokale virksomheter med intresse for å utvikle sitt eget samfunnsansvar for å integrere unge med lav kompetanse i arbeidsamrkedet på Agder * Å styrke markedsarbeidet i NAV-Agder ovenfor unge med lav kompetanse og lite arbeidserfaring Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet vil være nyttig for virksomheter generelt i Norge og NAV generelt i Norge. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder: Forsker/ Phd Anne Hege Strand Prosjketmedarbeider forsker/ dr. polit Ragnhild Steen Jensen Samarbeidspartner: Likestilt arbeidsliv ved Helle Mellingen, Vest-Agder fylkeskommune Virksomheter som deltar i prosjektet Likestilt arbeidsliv (under rekruttering) Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Under utarbeidelse 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte

239 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : 2015_2206 Søknad fra Fafo I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

240 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : AHS - Aust-Agder kompetansefond - unge i arbeid på Agder Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner Kvalitative intervjuer (4 virksomheter, lokalt NAV-kontor, ungdommer) ,00 Analyser og rapportskriving ,00 Publisering, trykking av rapport 30000,00 Forskningsformidling (presentasjon av funn, kronikk etc.) 50000,00 Reisekostnader 50000,00 0,00 0,00 SUM ,00 Finansieringsplan Kilde Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Merknad Norske kroner ,00 NAV FoU-midler 2018 Med forbehold om innvilgning av søknad (se mail) ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

241 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv - 17/ Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv : AHS - Aust-Agder kompetansefond - unge i arbeid på Agder Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

242 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Refugee+ AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Refugee +». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

243 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet «Refugee +». 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Kompetansefondet bevilget i 2017 støtte til prosjektet «Refugee Home - bedre levekår gjennom raskere integrering». Dette prosjektet ønsket å gi flyktninger større råderett over egen integrering gjennom et digitalt økosystem som inneholder koblinger mellom bosetting, arbeid og utdanning via Refugee+ AS ønsker å utvide dette konseptet. Målsettingen er fortsatt å skape et digitalt økosystem for integrering av flyktninger. I de foregående årene har Refugee+ arbeidet med å utvikle en digital tjeneste som et viktig element i integreringsarbeidet i Norge. Hittil består tjenesten av Refugee Home som er en koblingstjeneste mellom huseiere som ønsker å leie ut til flyktninger og flyktninger som trenger et sted å bo, og Refugee Work som er en tjeneste som skal øke flyktningenes kunnskapen og forståelsen om det norske arbeidslivet mens man er på veg til å bli en del av det. Refugee+ har til hensikt å bruke Aust-Agder som en fasilitator og arenabygger for enklere og raskere integrering av flyktninger basert på grasrotengasjement og en ny type samspill mellom stat, kommune, næringsliv og sivilsamfunn. I utviklingsprosessen av tjenestens innhold har det i løpet av forrige søknadsperiode dukket opp et behov for en utvidelse og inkludering av et mentorprogram for arbeidssøkende med flyktningbakgrunn. Prosjektperioden skal også brukes til å utvikle Refugee Education med formål om å avdekke de største utfordringene i utdannelsesforløpet for flyktninger, og hvordan man kan bygge en tjeneste som forenkler disse utfordringene. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

244 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : Søknad fra Refugee+ AS: Refugee Søknaden Prosjektet det søkes støtte til løper over to år. Målet med prosjektet er økt brukermedvirkning og demokratisering som middel for å skape gode levekår for flyktninger. Til sammen består prosjektet av tre elementer: Refugee Education og Refugee Work, i tillegg til Refugee Home som var utgangspunktet for prosjektet som ble tildelt støtte i Prosjektet som Refugee+ AS søker toårig finansiering for er todelt, men med felles mål om å styrke det ønskede digitale økosystemet for integrering av flyktninger. For det første ønsker man å bygge et mentorprogram for arbeidssøkere med fluktbakgrunn. I denne forbindelse vises det til positive erfaringer fra andre mentorprogrammer og IMDIs omtale av disse. Refugee+ AS opplyser at det per i dag ikke finnes andre mentorprogrammer for personer med fluktbakgrunn i Aust-Agder. Mentorprogrammet er tenkt som en del av tjenesten under Refugee Work. Nettverk, språk og holdninger er viktige elementer for integrering. Gjennom en mentorrelasjon har man til hensikt å øke motivasjonen for å ta i bruk norsk i uformelle situasjoner for å bidra til økt læring og økt språkkompetanse. For det andre ønsker man å utvikle Refugee Education, som etter Refugee Home og Refugee Work blir det tredje elementet i økosystemet man ønsker å skape gjennom prosjektet. Refugee+ AS opplyser at antallet personer med «medbrakt utdanning» er relativt stabilt, mens systemene for godkjenning av medbrakt utdanning er tids- og kostnadskrevende. Det gjenstår videre arbeid for å identifisere hvordan Refugee Education bør utformes. Aktuelle løsninger kan dreie seg om informasjonssider på relevante språk, kurs i studieteknikk og annen utdanningsrelatert informasjon, digital leksehjelp for personer i høyere utdanning eller hjelp med å forstå norske fagtekster. Tjenesten Refugee Education skal bidra til å sikre alle god tilgang til utdanningsmuligheter. Gjennom brukerdrevet tjenestedesign ønsker prosjektet å bidra til at flyktningene føler seg hørt og sett. Prosjektet søker dermed å øke flyktningenes trivsel, mestringsfølelse, tilhørighet til lokalsamfunnet og tilknytning til arbeidslivet. Med hensyn til Refugee Education er offentlige etater som NAV, NOKUT og departementene viktige elementer i prosjektet. Avhengig av hvordan tjenesten rigges kan kommuner og lokalt næringsliv også komme til å ha en viktig rolle. 3.3 Organisering Refugee+ AS er opprettet i og drives fra Risør. Jan Olav Ryfetten er styreleder, Malin Albrecht Ellingsen daglig leder og Iselinn Kongsten innleid prosjektleder. Sørlandsporten Næringshage, Voksenopplæringen i Risør, Kommunene i østre del av Aust- Agder og bidra.no vil være samarbeidspartnere i prosjektet. Stiftelsen bidra.no driver nettstedet bidra.no som er Norges største arena for folkefinansiering. En del av referansegruppen fra Refugee Home-prosjektet vil opprettholdes. Denne referansegruppen skal suppleres med mentorer og arbeidssøkere som sammen kan teste ut mentorprogrammet i Refugee Work. I tillegg vil det opprettes en egen referansegruppe knyttet til Refugee Education. Denne gruppen vil bestå av enkeltpersoner i målgruppene som Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

245 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + man kan utvikle og teste løsningen på. Videre vil man forsøke å knytte prosjektet opp til forsknings- og utdanningsinstitusjoner. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til bl.a. økt kompetanse, økt sysselsetting og gode levekår. Prosjektets mål om å «koble» flyktninger med aktuelle boligeiere, arbeidsgivere og utdanningsmuligheter gjennom en digital plattform harmonerer etter sekretariatets vurdering på en positiv måte med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Sekretariatet ser det som positivt at prosjektet som kompetansefondet bevilget støtte til i 2017 utvides med mentorprogram og med modulen Refugee Education. Refugee+ AS er tilknyttet en rekke relevante samarbeidspartnere, og har dessuten fått tildelt noe midler gjennom statsbudsjettet. Det offentlige kan tildele støtte til et foretak på opp til euro over en treårsperiode (tre regnskapsår) uten å notifisere støtten til ESA. Om en legger til grunn dagens vekslingskurs mellom euro og norske kroner faller tilskuddet fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond inn under beløpsgrensen for slik såkalt bagatellmessig støtte, også om all offentlig støtte til selskapet kumuleres. En eventuell tildeling av midler til Refugee+ AS kan dermed i 2018 gjøres i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Opplysningene om tildelt offentlig støtte kommer fra selskapet selv. Sekretariatet forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige. Det er virksomheten som mottar støtte som står ansvarlig for å etterleve statsstøtteregelverket. Sekretariatet anbefaler at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og gitt at statsstøttereglene ikke kommer til hinder for videreføring. Dersom det er tvil om lovligheten av støtte i 2019 innhenter sekretariatet en Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

246 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + juridisk vurdering av den konkrete situasjonen, og går eventuelt i dialog med selskapet for å justere støttenivået i den hensikt å sikre at støttetildelingen er i tråd med regelverket. Prosjektet er toårig og det søkes om til sammen kroner i støtte fordelt med kroner i 2018 og kroner i Etter sekretariatets vurdering er det hensiktsmessig å tildele hele beløpet i Dette vil også frigjøre midler til utdeling fra kompetansefondet i Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 8. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette. Oppsummert harmonerer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet på en tilfredsstillende måte. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Refugee+ AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Refugee +». Det forutsettes at Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bevilger et tilskudd på kroner. Videre tilrår sekretariatet at tilskuddet bevilges med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner, og at tilskuddet avkortes tilsvarende en eventuell avkorting av prosjektets endelige totalkostnader. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Vedlegg 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS Budsjett-og-finansieringsplan-Refugee-AS Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

247 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :19 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Refugee+ AS Attachments: Budsjett-og-finansieringsplan-Refugee-AS.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Refugee+ AS Kontaktperson Jan Olav Ryfetten Adresse Prestegata 7 Postnummer/sted 4950 Risør E-post (obligatorisk) jan.olav.ryfetten@bidra.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

248 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS Prosjektnavn Refugee + Søknadsbeløp første år NOK Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) NOK Prosjektets totalkostnad NOK Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Et sted å bo er aller viktigst når et menneske skal begynne sitt nye liv. Når boligen er ordnet er det en tilknytning til samfunnet gjennom utdanning eller arbeid som sikrer at inkludering og integrering oppstår. Gjennom slike aktiviteter bygger vi nettverk og skaper gode levevilkår. I de foregående årene har vi i Refugee+ jobbet med å utvikle en digital tjeneste som et viktig element i integreringsarbeidet i Norge. Så langt består tjenesten av Refugee Home; en koblingstjeneste mellom huseiere som ønsker å leie ut til flyktninger og flyktninger som trenger et sted å bo, og Refugee Work; en tjeneste som skal øke din kunnskap og forståelse om det norske arbeidslivet, mens du selv er på vei til å bli en del av det. Refugee+ har til hensikt å bruke Aust-Agder som en fasilitator og arenabygger for enklere og raskere integrering av flyktninger basert på grasrotengasjement og en ny type samspill mellom stat, kommune, næringsliv og sivilsamfunn. Utgangspunktet for Refugee+ er fortsatt å bidra til å løse en av vår tids sentrale samfunnsutfordringer ved å se på flyktninger som en ressurs og ikke en samfunnskostnad. Dette er mulig ved å gi flyktninger større råderett over egen integrering. Gjennom et digitalt økosystem som inneholder koblinger mellom bosetting, arbeid og utdanning vil flyktninger bedre sine levekår og være med på å bygge morgendagens Norge. I utviklingsprosessen av tjenestens innhold har det i løpet av forrige søknadsperiode dukket opp et behov for en utvidelse og inkludering av et mentorprogram for arbeidssøkende med fluktbakgrunn, så prosjektet har med dette behov for en utvidelse. Prosjektperioden skal også brukes til å utvikle Refugee Education med det formål å avdekke hvor de største utfordringene i utdannelsesforløpet for flyktninger er, og hvordan vi kan bygge en tjeneste som forenkler disse utfordringene. Per i dag har vi gjennom workshopene våre fått noen pekepinner på hvor utfordringene kan ligge. For eksempel vet vi at tiden det tar for å få godkjent medbrakt utdanning skaper mye frustrasjon og at muligheten for å ta videregående skole samtidig som man er deltaker i introduksjonsprogrammet ansees som positivt. Det er også en utfordring at flere synes det er vanskelig å forstå hvilke utdanningsløp man må gjennom for å kunne få seg en jobb. På tross av disse indikasjonene gjenstår det fortsatt et grundig innsiktsarbeid før vi kan konkretisere tjenesten Refugee Education. Dette er i tråd med det metodiske rammeverket til brukerdrevet design og ad-hoc prosjekter.

249 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet I 2015 kom det mer enn asylsøkere til Norge. Av de som hadde rett til opphold er i dag de fleste på vei til et nytt hjem i en av landets kommuner. I månedene etter de store ankomstene hadde Norge i sin helhet store utfordringer med å finne bosted til alle våre nye nordmenn. Av den grunn jobbet vi i 2016 med å utvikle Refugee Home, en nettbasert løsning som matcher flyktninger som trenger et sted å bo med huseiere som har et ledig hjem til utleie. Til tross for at størrelsen på ankomster slik man så i 2015 har avtatt, er det fremdeles behov for bosetting av flyktninger, og Refugee home er et gunstig virkemiddel i dette henseende. Tjenesten som Refugee+ har utviklet har derfor ikke mistet sin aktualitet til tross for at det massive presset på bosettelser har avtatt. I 2017 anslås ankomstene å være ca personer ( Hvor lenge dette vil vare er derimot usikkert, siden det geopolitiske bilde stadig er i endring. Refugee+ sitter derfor nå med en løsning som både fungerer i dagens bosettingsarbeid, men som også vil fungere som en viktig avlastning dersom kommuner i Norge igjen kommer i store press-perioder. Som skrevet i fjorårets innvilgede søknad (sak nr. 29/17, ref.nr 16/ ) har vårt mål hele veien vært å skape et digitalt økosystem for integrering av flyktninger. Det gjør vi fordi integrering er en flersidig oppgave hvor mange faktorer spiller inn. I 2017 har vår hovedprioritet derfor vært å se på hvordan vi bedre kan bidra til at flyktninger blir integrert i det norske arbeidsmarkedet. Dette er et direkte svar på Regjeringens ønsker i Stortingsmelding 30 Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk. Yrkesaktivitet antas å styrke sosial samhandling, bedre språkferdighetene og motvirke utviklingen av parallelle samfunn (St.meld. nr. 30 ( ), 2016, s. 9). Gjennom hele 2017 har brukerdrevet tjenestedesign vært sentralt i vårt prosjekt, og vi har i perioden frem til september 2017 gjennomført 3 større workshoper med målgruppene vår, samt to runder med testing av løsningen på brukerne. Å benytte brukerdrevet tjenestedesign fører til at brukerne settes i sentrum, og de blir både sett og hørt. I IMDi sine innspillsmøter før Den nasjonale integreringskonferansen 2017, er det å bli sett og hørt blitt trukket frem som et viktig fokusområde: Deltakerne [Innvandrerorganisasjoner] etterlyser økt anerkjennelse for den kunnskap og erfaring de har om innvandrere og integrering. De har et stort nettverk, lokalkunnskap og mye praktisk erfaring i samarbeid med andre og gjennomføring av ulike typer av tiltak. ( r_2017.pdf) Gjennom brukerdrevet tjenestedesign tok vi utgangspunkt i å få kartlagt flaskehalser i dagens system, både for flyktninger, NAV-ansatte, enhetsledere og ansatte på voksenopplæringen. Listen med utfordringer har vært mange, og jo dypere vi har gravd i materien, jo mer kompleks har oppgaven blitt. Kompleksiteten beror både på den politiske agendaen knyttet til innvandring og integrering, men også de mange, kompliserte, systemene som omgir en flyktning fra de ankommer Norge til de er selvforsørgende. Våren 2017 involverte vi fire studenter fra Emergence School of Leadership for å se på problemstillingen knyttet til arbeidsintegrering. I løpet av seks uker gjennomførte studentene over 70 timer med dybdeintervjuer av målgruppen og andre relevante personer. Deres viktigste funn var følgende:

250 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS Muligheten til å lære seg det norske språket godt virker aller mest avgjørende for hvilken evne man har til å integrere seg. De personlige holdningene man har, har også stor betydning for hvor enkel integreringsprosessen oppleves. Dessuten er evnen til å bygge seg et nettverk i Norge en gjentagende suksessfaktor. Et annet funn vi mener er viktig å understreke er mangelen på jobbmuligheter i Risør ( ). Til slutt vil vi trekke frem at vi ser at det er få flyktninger med høyere utdanning eller høy arbeidskompetanse i Risør, men at dette ikke ser ut til å være en avgjørende faktor for hvor godt flyktningene lykkes i integreringen. Her har personlige driv og motivasjon en mye større utslagskraft. Med godt over 1300 arbeidstimer kom studentene frem til en gjennomførbar, brukerorientert løsning som la grunnlag for arbeidet høsten Som tidligere nevnt har graden av kompleksitet steget betraktelig gjennom arbeidet med prosjektet, mens viktigheten har vært vedvarende høy. Gjennom prosjektperioden i fjorårets søknad til AAUKF dukket det i innsiktsarbeidet opp problemstillinger med mulige løsninger fra kunder og brukere som krever en forlengelse av prosjektet. Det er på bakgrunnen av dette at vi nå sender en ny søknad til AAUKF. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjektet vi nå søker en toårig finansiering for er todelt, men med felles mål om å styrke det ønskede digitale økosystemet for integrering av flyktninger. Per i dag erfares fraværet av et slikt økosystem som problematisk, i møtet med massefaseterte og heterogene informasjonskanaler fra en rekke ulike integreringsaktører som i liten grad er tilpasset målgruppen. Gjennom innsiktsarbeidet vårt har det fremkommet at "jungeltelegrafen" er en av de viktigste informasjonskanalene innad i flyktningmiljøer, dette bekreftes også i UDI sin årsrapport for 2016: "I mangel av andre informasjonskanaler, tyr asylsøkerne til facebookgrupper (for eksempel «arabere i Norge» og «syrere i Norge») og andre uformelle grupper, der man deler informasjon (rykter) og erfaringer" ( udi.pdf). For å unngå for mye bruk av jungeltelegrafen og større samhandling mellom de aktørene som jobber med denne tematikken (frivillige og organiserte) mener vi at vårt økosystem, bestående av korrekt og forståelig informasjon, er et viktig element i å forenkle integreringsprosessen. Dette er grunnlaget for prosjektet i Mentorprogram Den ene delen av prosjektet i 2018 handler om å bygge et mentorprogram for arbeidssøkere med fluktbakgrunn. Erfaringer fra andre mentorprogram med arbeidsrettet fokus er i stor grad positive, skriver IMDi på sine nettsider: IMDi vurderer at programmene som mottok støtte i 2016 samlet sett har oppnådd positive resultater( ). Flere personer har enten kommet i arbeid (og/eller i arbeid tilpasset egne kvalifikasjoner), eller styrket sin posisjon på arbeidsmarkedet gjennom nettverksbygging og ved videre skolegang eller kvalifisering. Mange mentees melder om økt selvinnsikt og økt selvfølelse. Mange mentorer melder at det har vært en positiv opplevelse å være mentor; de har lært noe, de har fått ny innsikt og utvidede perspektiver, og mange ønsker å bli mentor på nytt. ( og-traineeordninger/)

251 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS Per i dag finnes det ingen mentorprogrammer for personer med fluktbakgrunn i Aust-Agder. Det nærmeste tiltaket er i Arendal der programmet Mentorprogram i helsesektoren fikk støtte fra IMDi i Mentorprogrammet er tenkt som en del av tjenesten under Refugee Work. Her ser vi for oss at både privatpersoner og bedrifter kan stille opp med sine erfaringer og kunnskap knyttet til det norske arbeidsmarkedet for å hjelpe en jobbsøker med fluktbakgrunn i sitt lokalmiljø. Videre er det viktig at mentorene har et stort ønske om å hjelpe til, og har omtrent 5 års arbeidserfaring for å kunne være en god mentor. Formålet med et mentorprogram er å styrke brukernes posisjon på arbeidsmarkedet gjennom økt forståelse av egen kompetanse og verdien av nettverksbygging. Innsiktsarbeidet gjennom 2017 viser at nettverk, språk og personlige holdninger er de viktigste elementene for integrering, herunder arbeidsintegrering. Og at det å gjøre kandidater i introduksjonsprogrammet motivert nok til å ta i bruk det norske språket i uformelle settinger for økt læring og økt språkkompetansen, er fremdeles en krevende oppgave. Gjennom en mentorrelasjon mener vi dette kan oppnås. At flyktningenes generelle språkkompetanse styrkes er en stor fordel, ettersom dårlige norskkunnskaper oppleves som den største barrieren for integrering av innvandrere på det norske jobbmarkedet, ifølge rapporten Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering skrevet av Susanne Søholt, Kristian Rose Tronstad og Guri Mette Vestby. Som IMDi selv skriver kan en mentorordning også være med på å styrke nettverket til flyktningene som deltar. Gitt at 6 av 10 jobber fås gjennom nettverk i Norge ( er det vesentlig at vi etterstreber å inkludere nye innbyggere i våre nettverk, og at flyktningene virkelig forstår verdien av å engasjere seg i nettverksbyggingen. Ifølge nevnte rapport øker sannsynligheten for å få en jobb med 23,9% dersom du har norske venner. Gjennom et jobbrettet fokus i mentorprogrammet mener vi det vil være naturlig å fokusere på nettverksbygging, slik at flyktningene ved utgangen av programmet opplever å ha flere støttespillere rundt seg. Vi har gjennom 2017 hatt flere brukerintervjuer der mulighetene for et mentorprogram har kommet opp fra dem som tema, og både flyktninger og potensielle faddere stiller seg positive til en slik mulighet. Nøyaktig hvordan et slikt mentorprogram vil se ut er det vi ønsker å jobbe med i Erfaringene fra IMDi tilsier at vi i oppbyggingen av mentorprogrammet må fokusere på grundige rekrutteringsprosesser av både deltakere og mentorer, finne gode rutiner for matchingen, skape en tydelig rolle- og forventningsavklaring og tydeliggjøre hvordan opplæringen og oppfølgingen skal foregå. Basert på innsiktsarbeid er det også vesentlig å få til et program som ihensyntar kommuner med stor arbeidstilgang og kommuner med lav arbeidstilgang, da dette vil kunne ha innvirkning på rekrutteringsmassen og effekten av programmet i form av flyktninger ut i lønnet arbeid. Refugee Education Refugee Education er det tredje elementet i økosystemet vi ønsker å skape gjennom prosjektperioden. I utgangspunktet var researcharbeidet for dette elementet påtenkt å begynne i 2017, men på grunn av omfanget av Refugee Work er dette blitt utsatt til 2018 slik at alle de ulike elementene i økosystemet blir grundig gjennomarbeidet. Refugee Education er et viktig element i økosystemet ettersom 38,7% av alle innvandrere til Norge i 2016 har kort eller lang utdanning fra høyskole eller universitet. 32,9 % av befolkningen i sin helhet har utdanning på universitets- og høgskolenivå (Tall hentet fra: Denne statistikken gjelder dog alle som innvandrer til Norge, altså også arbeidsinnvandrere. En annen svakhet ved beregningen er at det føres lite utdanningsstatistikk over flyktninger før de har fått oppholdstillatelse. Dermed kan tallene presentert i 2016 gjenspeile

252 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS utdanningsnivået på flyktningene som kom i 2014 og muligens 2015, men ikke de som er ankommet Norge i Våre undersøkelser i utviklingen av Refugee Work viser at antallet personer som har medbrakt utdanning er relativt stabil. Intervjuene og researchen vi har gjennomført viser også at de statlige systemene for godkjenning av medbrakt utdanning er langtrukne og kostnadsdrivende. En av våre informanter har for eksempel ventet i over to år på å få godkjent bachelorgraden sin. Dette eksempelet er på ingen måte unikt, og gjenspeiler både en frustrasjon blant flyktningene og programrådgivere i systemet. Alt tyder på at det er et stort potensiale for Refugee Education, men før vi kan si nøyaktig hva løsningen skal være, gjenstår det mye research, da det er mange potensielle retninger vi kan gå knyttet til utdanning. Eksempler på slike retninger kan være et system for kvalitetssikring av medbrakt utdanning, informasjonssider om hvilke typer utdanninger som kreves for ulike jobber i Norge skrevet på et språk som er forståelig for målgruppen, kurs i studieteknikk og annet utdanningsrelatert informasjon, digital leksehjelp for personer i høyere utdanning eller hjelp med å forstå norske fagtekster. Nøyaktig hvilken vei som er mest hensiktsmessig å ta fatt på er per dags dato vanskelig å si, ettersom vi fortsatt ønsker å benytte brukerdrevet tjenestedesign som utgangspunkt for utvikling av tjenesten. Fordelene med en slik tilnærming er at den hele tiden setter brukernes ønsker og behov i sentrum. På den måten sikrer vi at vi skaper en tjeneste som brukerne har behov for. Planen er å forstå brukernes erfaringer knyttet til utdanning i Norge, få en dypere forståelse for de statlige institusjonenes rolle knyttet til utdanning for flyktninger, kartlegge andre initiativer som jobber med samme tematikk samt få et overblikk over forskningen på området. På bakgrunn av dette ønsker vi å utvikle tjenesten Refugee Education. Som allerede nevnt har innsiktsarbeidet i utviklingen av Refugee Work allerede gitt oss noen pekepinner på hvor det kan være store flaskehalser i utdanningsforløpet til flyktninger, noe vi ser på som svært nyttig for planleggingen av innsiktsarbeidet til Refugee Education i Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder: Et vellykket mentorprogram vil ha som hensikt å øke en generell sosial- og kulturell kompetanse hos både mentor og flyktning i de ulike kommunene i Aust-Agder, og Refugee Education har som mål å skape en tjeneste som skaper en "look to Agder"-effekt. Verdien av totaliteten i prosjektet er også med på å synliggjøre Refugee+ sitt mål; en ny type samspill og partnerskap mellom stat, kommune, næringsliv og sivilsamfunn. Det er etablert en relasjon til det fylkeskommunale prosjektet "Flerkulturell verdiskaping på Agder" (prosjektleder Tine Mette Falck, Aust-Agder Fylkeskommune), for å trekke på innsiktsarbeidet om gründerpotensialet hos flyktninger og innvandrere i Agder. Det er også etablert en relasjon til Risør Kommune som pilotkommune i IMDI sitt prosjekt om sysselsetting av flyktninger.

253 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS Ettersom IMDi sitt prosjekt jobber med systemene rundt flyktningene, og vi jobber rettet mot flyktningene kan det være spennende synergieffekter mellom de to prosjektene. Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder: Refugee+ er i en etableringsfase i Risør, hvor man i takt med at prosjektet har utvidet seg, også har sett et økt behov for å knytte ressurser til virksomheten. For å kunne få til en fremtidig og stabil drift basert på tjenestens leveranse, kreves det at tjenesten som jobbes frem i prosjektet tilfredsstiller et behov og en betalingsvilje hos kundene. Per i dag viser innsiktsarbeidet at det er både vilje og behov for tjenesten Øst i Agder, og det arbeides i skrivende stund med intensjonsavtaler mot kunder, som bekrefter forretningsmodellen til Refugee+ (ref. artikkel i irisor.no: I prosjektets videre utviklingsfase er det naturlig å benytte folk fra regionen med personlig erfaring og/eller kompetanse knyttet til integrering av flyktninger, språk, sosialt entreprenørskap, næringsutvikling, markedsføring og web-teknologi, og Sørlandsporten Næringshage er en viktig partner i dette arbeidet. Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder: Det å øke levekårene for en utsatt og sårbar gruppe mennesker ligger til grunn for prosjektet i seg selv. Flyktninger vil være en stor del av regionens fremtidige ressurser og prosjektet arbeider for å bedre levekårene for denne gruppen. Vi skal med bakgrunn i overnevnte øke kompetansen om hvilke forventninger denne samfunnsgruppen har til å skulle etablere seg i regioner som Aust-Agder. Refugee+ blir i den forbindelse et viktig ledd i kartleggingen av levekår for flyktninger, og ved å benytte Aust-Agder som en pilot for regjeringens satsing med å teste ut nye modeller vil man få kjennskap til hvilken måte sysselsetting, bosetting og utdanning er med på å bedre levekårene for flyktninger. Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder: Prosjektet, som en utvikling av en ny type digital integreringsverktøy, vurderes i aller høyeste grad til å være en bidragsyter i utviklingen av ny kompetanse i Aust-Agder. Basert på det faktum at grunnforskning innen samfunnsforskning er et komplisert felt, er dette prosjektets intensjon å knytte seg mer opp til digitale forsknings-og utviklingsarenaer for å frembringe et verktøy som lever opp til både dagens behov og fremtidens antatte behov Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Innretningen om at prosjektet skal bidra til gode levekår står i stor grad i samsvar med vårt prosjekt. Gjennom mentorprogrammet er hensikten å bygge sterkere individer, og øke den enkeltes tilgang til arbeid. På samme måte skal tjenesten Refugee Education kunne være med på å sikre god tilgang til utdanningsmuligheter for alle. Vår tilnærming til prosjektet gjennom brukerdrevet tjenestedesign vil bidra til at flyktningene føler seg hørt og sett. Prosjektet vil dermed øke deres trivsel, mestringsfølelse, tilhørighet til lokalsamfunnet og deres tilknytning til arbeidslivet. På bakgrunn av søknadens forklaring av prosjektets innhold er det derfor tydelig at søknad og innretningen på årets utlysning samsvarer. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Prosjektmålet er likt som for 2017: Økt brukermedvirkning og demokratisering som middel for å skape gode levekår for flyktninger.

254 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS Prosjektets overordnede mål er å gjøre Aust-Agder til et foregangsfylke i hvordan håndtere nye samfunnsutfordringer. Prosjektet søker å snu håndteringen av flyktninger rundt i forhold til eksisterende løsninger ved å konvertere flyktninger fra klienter til ressurser gjennom å stille spørsmålet hva kan du gjøre for oss?. For å få til en slik vending krever det i stor grad en brukerdrevet tilnærming for å få en krysskulturell forståelse blant både brukere og kundene, slik at tjenesten ses på som verdifull og nyttig i det daglige integreringsarbeidet. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Kundegrunnlaget for Refugee+ i sin helhet består av flere grupper. Flyktninger med oppholdstillatelse i Norge er en sentral del av målgruppen, ettersom det er deres utfordringer vi setter i sentrum for vår tjenesteutvikling. De offentlige instansene er derfor en viktig kunde, ettersom våre tjenester er ment som viktige supplementer til kommunenes tjenestetilbud som en del av innovasjonen i offentlig sektor. Knyttet til utviklingen av mentorprogrammet mener vi frivillige personer vil være en sentral del av målgruppen, gjennom sin rolle som mentor. Innsiktsarbeidet vårt tilsier at både offentlige og private bedrifter også kan ta rollen som mentor. I andre mentorprogrammer har bedrifter en sentral rolle, som for eksempel i Gründersjansen 2017 som er utvikler i samarbeid med Asker Næringsråd og deres medlemsbedrifter ( Når det gjelder Refugee Education er offentlige etater som NAV, NOKUT og departementene viktige elementer i markedet for prosjektet, fordi disse er knyttet til utdanningsløpet til både nye og eksisterende nordmenn. Også her kan kommunene og lokalt næringsliv spille en sentral rolle, alt ettersom hvordan tjenesten rigges. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Refugee Work kan ha stor verdi for offentlige aktører som NAV og NOKUT ved å komme frem til nye og mer velfungerende måter å integrere flyktninger i det norske utdanningssystemet på. Dessuten har prosjektet et naturlig skaleringspotensiale til andre norske kommuner, som er en vesentlig drivkraft for forretningsmodellen. Prosjektet har også en internasjonal skalerbarhet som man bør hensynta når prosjektet i sin helhet skal ut i ordinær drift gjennom Refugee+. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Refugee+ AS er opprettet og drives i dag fra Risør. Styrets leder er Jan Olav Ryfetten, daglig leder per dags dato er Malin Albrecht Ellingsen og Iselinn Kongsten er innleid prosjektleder. Samarbeidspartnere i prosjektet: * Sørlandsporten Næringshage * Voksenopplæringen i Risør * Kommunene i østre del av Aust-Agder * Bidra.no v/mali Brødreskift

255 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. I arbeidet med å skape et mentorprogram vil det være verdifullt å opprettholde en del av dagens referansegruppe samt tiltrekke seg nye personer som kan ta del i og teste elementene i mentorprogrammet. Denne referansegruppen bør bestå av både mentorer og arbeidssøkere. Som i utviklingen av Refugee Work ønsker vi også opprette en referansegruppe bestående av enkeltpersoner i målgruppene som vi kan utvikle og teste løsningen til Refugee Education på. Personer til denne referansegruppen vil innhentes etterhvert som Education-delen av økosystemet begynner å ta form. Det vil dessuten være vesentlig å forsøke å knytte prosjektet opp til forsknings- og utdanningsinstitusjoner som kan bidra inn og håndtere problemstillingene som dette prosjektet står overfor. Ut i fra våre erfaringer på dette feltet frem til nå tilsier det en stor sannsynlighet for flerfaglige og tverrfaglige samarbeid. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. De viktigste, overordnede, aktivitetene for å nå målsetningen er: * Bygge og teste Mentorprogrammet. * Undersøke, utvikle, teste og bygge Refugee Education. * Integrere Refugee Education med Refugee Work og Refugee Home. * Bygge organisasjonen Refugee+ Oppstart: 2. januar 2018 Sluttdato: 31.desember 2019 Januar Februar 2018 * Planlegge/Kartlegge mentorprogram * Opprette kontakt med relevante støttespillere som Likestillingssenteret, NAV og Kompetanse Norge. * Workshop 1: Om mentorprogrammet med målgruppen. Inkludere NAV på Workshop for å tydeliggjøre hva NAV gjør og ikke gjør * Milepæl: Mentorprogram kartlagt * Opprette referansegruppe for testingen Mars April 2018 * Planlegge testingen * Test av rekruttering * Test av matching * Test av rolle- og forventningsavklaring * Test av opplæring og oppfølging * Evaluering av testene * Basert på evaluering og resultater av testing gjøres nødvendige endringer før oppstart av pilot * Milepæl: Oppstart på pilot av mentorprogram Mai 2018 * Pilot av mentorprogram kjøres * Midtveisevaluering/workshop med deltakere i mentorprogram

256 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS Juni 2018 * Milepæl: Avslutning på pilot av mentorprogram * Evaluering av mentorprogram August 2018 * Ferdigstilling av mentorprogram * Bygge forretningsmodell for mentorprogram September 2018 * Milepæl: Utrulling av mentorprogram * Oppfølging av deltakere i mentorprogram Oktober desember 2018 * Oppfølging av mentorprogram * Planlegge research på Refugee Education Januar Februar 2019 * Research og innsiktsarbeid for Refugee Education, herunder kartlegge flaskehalser i dagens systemer * Workshop med sentrale parter * Etablere referansegruppe Mars April 2019 * Ideutvikling på bakgrunn av innsikt * Prototype løsninger * Brukerteste prototyper Mai Juni 2019 * Milepæl: Lande endelig løsning * Videreutvikle endelig løsning * Bygge forretningsmodell August September 2019 * Etablere samarbeid med relevante aktører * Videreutvikle løsning * Workshop / Brukerteste * Planlegge hvordan integrere Refugee Education inn i plattformen Oktober Desember 2019 * Teknisk utvikling av løsningen * Forretningsmodell ferdig 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte

257 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : 2015_2206 Søknad fra Refugee+ AS I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Statsbudsjettet 2015, Regionalt Næringsfond Østre Agder 2016, Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond 2016 og SIVA gjennom Næringshageprogrammet Støttebeløp NOK, NOK, NOK og NOK Type støtte Henholdsvis statsstøtte, bagatellmessig støtte, bagatellmessig støtte og Næringshageprogram Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei, men vi vil gjerne opplyse om at vi forventer å motta ytterligere NOK over Statsbudsjettet i 2017 ihht. finansieringsplan for fjorårets søknad (sak nr. 29/17, ref.nr 16/ ).

258 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : Budsjett-og-finansieringsplan-Refugee-AS Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

259 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee / Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + : Budsjett-og-finansieringsplan-Refugee-AS Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum Prosjektledelse , ,00 0,00 0, ,00 Eksterne ressurser herunder konsulenter/rådg , ,00 0,00 0, ,00 Workshops 70000, ,00 0,00 0, ,00 Test/utvikling av idè og løsning , ,00 0,00 0, ,00 Reiseutgifter 30000, ,00 0,00 0, ,00 Møteutgifter 30000, ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Egeninnsats, sentrale partnere , ,00 0,00 0, ,00 Egeninnsats, Refugee+ AS , ,00 0,00 0, ,00 Støtte over statsbudsjettet , ,00 0,00 0, ,00 Egenfinansiering 0, ,00 0,00 0, ,00 Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond , ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

260 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Linn Therese Andersen Bjugan og Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Kompetanse i demensomsorg, søknad fra Øyvind Midtbø / UiA, avslås. 2. Kyststi Aust-Agder, søknad fra Friluftsrådet Sør, avslås. 3. Digitale regioner arbeid, læring og framtidsteknologi (DIGIREG), søknad fra Universitetet i Agder, avslås. 4. Stressmestring for arbeid og livskvalitet, søknad fra Durapart AS, avslås. 5. Skolelos, søknad fra Arendal kommune, avslås. 6. Sterk Heltidskultur 18-19, søknad fra Arendal kommune, avslås. 7. Det nye barnevernet til barnets beste, søknad fra Gjerstad kommune ved Barneverntjenesten Øst i Agder, avslås. 8. Competency Building on Smart Cameras Enabling Crime Prevention and a Secure Society, søknad fra Teknova AS, avslås. 9. Optimalisering av sosiale og økologiske verdier knyttet til fritidsfiske i Raet nasjonalpark, søknad fra Universitetet i Agder, avslås. 10. Mobilisering for samarbeid, søknad fra Agderforskning, avslås. 11. Bok Praktisk Juss for grundere, søknad fra Advokatfirma Haakstad & Co, avslås. 12. Prosjekt Vindmuligheter, søknad fra Birkenes Næringsforum, avslås. 13. Forprosjekt Levekårsatsing Agder, søknad fra Vest-Agder fylkeskommune, avslås. 14. Distriktsvenleg sjukepleiarutdanning , søknad fra Setesdal regionråd, avslås. 15. Inkluderingsmodellering (INKMOD): Case Grimstad, søknad fra Agderforskning AS, avslås. 16. Modenhetsmåling ehelse og velferdsteknologi, søknad fra Universitetet i Agder, avslås. 17. Hvordan tredoble verdiskapning i landbruket i Aust-Agder gjennom kompetanseheving i nye og smarte teknologier, søknad fra Teknova AS, avslås. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 12

261 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2017 å lyse ut midler til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 36 søknader, fordelt med 27 søknader vedr. nye prosjekter og 9 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 49 mill. kroner, hvorav om lag 18,2 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 4,3 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 5,7 mill. kroner til nye prosjekter. 3. VURDERING AV SØKNADER Kompetanse i demensomsorg Søker: Øyvind Midtbø / UiA Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: 2018 Det søkes om støtte til en seminarrekke for kompetanse i demensomsorg høsten 2018, der man bl.a. foreslår å se på hvilken betydning diagnostisering av demens får for pleieplaner. Deltagere vil være ledere ved sykehjem i regionen. Det vil lages et konsentrert kompendium som ledelsen kan ta med seg til de enkelte sykehjemmene for å viderebringe tanker og ideer. Initiativet til prosjektet kommer fra Øyvind Midtbø. Universitetet i Agder ønsker å gjennomføre seminarrekken. Sekretariatet ser dette som et meget positivt initiativ. Søknaden harmonerer imidlertid i mindre grad med kompetansefondets målsettinger og strategi. Seminarrekken vil bidra til å formidle eksisterende kunnskap, men i mindre grad til å utvikle ny kunnskap. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Kyststi Aust-Agder Søker: Friluftsrådet Sør Totalkostnad: 6,5 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: Friluftsrådet Sør har i perioden kartlagt mulighetene for etablering av Kyststi i fire kystkommuner. Rapportene fra kartleggingen er behandlet politisk i de enkelte kommunene, Dokumentnr.: 17/ side 2 av 12

262 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 men søkeren opplyser at kommunene ikke har kapasitet til å jobbe videre med kyststien. Det fremheves at deler av kyststien vil svinge innom Raet nasjonalpark og kan bli en viktig del av besøksstrategien. Dersom Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bidrar med støtte vil friluftsrådet utlyse en fast stilling for det videre arbeidet med kyststi. Man vil med dette etablere en fast arbeidsplass for å bedre tilgangen til natur og friluftsområder. Arbeidsoppgavene for prosjektmedarbeideren vil bl.a. bli å være styringsgruppens sekretær, å lage skilt- og tiltaksplan for delstrekninger og rundløyper, og å informere berørte grunneiere. Friluftsrådet Sør er et interkommunalt samarbeidsorgan mellom åtte kommuner i Aust-Agder og én kommune i Telemark. I strategien for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond stilles det særlige kriterier ved tildeling av midler til oppretterne/kommunene. Disse kriteriene er utarbeidet etter dialog med stiftelsestilsynet. Det stilles bl.a. krav til et forpliktende samarbeid med aktører som driver med forskning og utvikling og/eller kompetanseutvikling. Sekretariatet stiller seg tvilende til om søknaden i tilstrekkelig grad ivaretar dette. Videre viser sekretariatet til at de deltagende kommunene selv har valgt å ikke prioritere det videre arbeidet med prosjektet i denne omgang. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Digitale regioner arbeid, læring og framtidsteknologi (DIGIREG) Søker: Universitetet i Agder Totalkostnad: 4,25 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: Målet med prosjektet er å skape en samhandlingsarena for arbeid med digital omstilling av Sørlandet som region. Målet konkretiseres i tre delmål: Å samle ledere og planleggere til felles empiriutvikling på tvers av sektorer og rettet inn mot «fremtidens læringsliv». Å produsere kunnskapsgrunnlaget for fremtidig arbeid med etter- og videreutdanning innen relevante og aktuelle felt. Å utvikle konkrete læringsressurser innenfor feltet Digitale regioner Anvendt Framtidsteknologi. Prosjektet har en meget godt bearbeidet prosjektplan. Fakultetsdirektøren har bekreftet at prosjektet vil bli forankret ved Fakultet for samfunnsvitenskap hvis midler innvilges, etter kvalitetssikring av budsjett, fremdrift og konkrete planer for delprosjektet. Temaet for prosjektet er imidlertid svært vidt, og sekretariatet stiller spørsmål ved om prosjektet burde vært spisset noe. Feltet digitalisering er av vesentlig betydning også for Agderfylkene. Etter sekretariatets vurdering harmonerer likevel prosjektet i mindre grad med årets utlysningstekst, der styret ønsker å prioritere levekårsprosjekter. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Stressmestring for arbeid og livskvalitet Søker: Durapart AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: Dokumentnr.: 17/ side 3 av 12

263 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 I søknaden vises det til «Mestre hele livet» som er regjeringens strategi for god psykisk helse, og til at 50 prosent av sykmeldte oppgir ikke-medisinske årsaker for sykefraværet. Durapart søker midler for å kunne starte et prosjekt hvor en skal gjennomføre syv kurs i Mindfulness Basert Stress Reduksjon (MBSR), som er et gruppebasert stressmestringsprogram. Kurset er praktisk orientert og består av øvelser med fokus på pust, kropp og bevegelse. Sekretariatet ser det som positivt at det tilbys kurs innen mindfulness. Sekretariatet stiller imidlertid spørsmål ved om prosjektet i tilstrekkelig grad oppfyller målsettingene i kompetansefondets strategi knyttet til kompetanse og nyskapingsevne, og om prosjektet vil etablere ny kunnskap med vesentlig betydning utover prosjektet selv. For øvrig har fylkeskommunen støttet et doktorgradsstipendiat i mindfulness på Durapart. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Skolelos Søker: Arendal kommune Totalkostnad: 3,25 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: «Skolelos» er et tiltak rettet mot ungdom i alderen 12 til 18 år i det kommunale barnevernet som har behov for støtte til å mestre skolehverdagen. Tiltaket er basert på evalueringer av Losordningen og på prinsippene i Supported Employment (SE)/IPS, og er ett av flere prosjekt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) iverksetter for denne målgruppen. Tiltaket vil kunne møte en utfordring de fleste barnevern står overfor, nemlig å gi tilstrekkelig og målrettet hjelp til en gruppe barn og ungdom som ofte faller utenom nåværende løsninger. Arendal har fått tilbud om og takket ja til å være pilotkommune i Bufdir satsing Skolelos for å bedre skole- og opplæringssituasjonen for barn med hjelp fra barnevernet. Søker oppgir at søker midler til én ekstra stillingsressurs, med særlig fokus på hele aldersgruppen år. Arendal kommune har selv avsatt midler til en 100% stilling, to skoleloser vil imidlertid innebære en mer robust satsing i pilotperioden. I tillegg ønsker man at den ene stillingsressursen får prosjektlederansvar for å lede implementeringsarbeidet når Bufdir sin prosjektperioden er omme ved utgangen av I tillegg søkes det om midler til følgeforskning av prosjektet, ettersom man ønsker å måle effekt av en slik arbeidsmetodikk både for brukerne og for samhandlingen mellom kommunens ulike tjenester. Etter sekretariatets vurdering er «Skolelos»-prosjektet et viktig og godt prosjekt for å styrke utsatte barn og unges muligheter for å gjennomføre videregående opplæring. Der er imidlertid enkelte utfordringer knyttet til stiftelsesloven 19 for at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond kan gi støtte til Arendal kommune som en av stifterne i fondet. I henhold til fondets retningslinjer må kommunen alene ikke ha bestemmende innflytelse på prosjektet. Etter sekretariatets vurdering er dette ikke tilfredsstillende omtalt i søknaden. Søknaden redegjør også i mindre grad for hvordan tiltaket skiller seg fra aktuelle tiltak i andre kommuner, og for hvordan prosjektet skiller seg fra virksomhetens ordinære drift. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Sterk heltidskultur Søker: Arendal kommune Totalkostnad: 4,9 mill. kroner Dokumentnr.: 17/ side 4 av 12

264 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 Søknadsbeløp 2018: 1,5 mill. kroner Prosjektperiode: Gjennom heltidskultur-prosjektet vil Arendal kommune bli en arbeidsgiver som i hovedsak baserer arbeidskraften på heltidsstillinger. Prosjektet foreslår flere grep og tiltak for å skape heltidskultur, blant annet: - Prøve ut en egen bemanningsenhet som skal serve hele helse og levekår sektoren. - Etablere et sykehjem basert på heltidsstillinger. - Prøve ut forskjellige nye utradisjonelle turnuser og arbeidsordninger som vil bidra til heltid. - Arbeide med kulturendring blant ansatte Bystyret i Arendal har vedtatt en handlingsplan for , der de ber rådmannen legge til rette for en heltidskultur. Søker oppgir at man i prosjektet tenker å engasjere KS konsulent til videre prosess i , i tillegg til å ansette en intern prosjektleder over to år. I søknaden søkes det derfor om midler til ansettelse av en slik prosjektleder, fellessamlinger med HMS utvalg, vikarer, reisekostnader og opplæring av nøkkelpersonell. Etter sekretariatets vurdering er det positivt at Arendal kommune arbeider målrettet med en slik heltidskultur. Prosjektet har tydelig mål og en bearbeidet prosjektplan, og er godt forankret i kommunen. Der er imidlertid enkelte utfordringer knyttet til stiftelsesloven 19 for at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond kan gi støtte til Arendal kommune som en av stifterne i fondet. I henhold til fondets retningslinjer må kommunen alene ikke ha bestemmende innflytelse på prosjektet. Etter sekretariatets vurdering er dette ikke tilfredsstillende omtalt i søknaden. Søknaden redegjør også i mindre grad for hvordan tiltaket vil ha regional effekt utover kommunen, samt hvordan prosjektet skiller seg fra virksomhetens ordinære drift. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Det nye barnevernet til barnets beste Søker: Gjerstad kommune ved Barneverntjenesten Øst i Agder Totalkostnad: 3,14 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: Barnevernstjenesten Øst i Agder søker gjennom prosjektet «Det nye barnevernet til barnets beste» å møte omdømmeutfordringene barnevernsfeltet har opplevd de siste årene ved å utvikle et tiltaksapparat som i størst mulig grad bygger på medvirkning fra barn og foreldre. Gjennom å etablere og vedlikeholde en åpen og trygg relasjon mellom ansatte i barnevernet og familier de arbeider med vil man kunne bidra til at noen færre barn plasseres i fosterhjem utenfor familien. Prosjektets ide er å bruke kunnskapsbasert kompetanse som grunnlag for et tiltaksapparat som på sikt vil bidra til bedring i levekår. Barneverntjenesten Øst i Agder vil fristille 1,0 årsverk som tiltaksarbeider i prosjektet, og søker således prosjektmidler til å engasjere en prosjektleder i hel stilling. Det er tenkt at disse to årsverkene skal arbeide med implementering av metoder og arbeidsmåter som bygger på prinsippet om en åpen og trygg relasjon. I tillegg til dette vil prosjektet faglig kunne knyttes opp mot Universitet i Agder, Praxis Sør barnevern, som vil kunne bistå med en følgeevaluering og rapportskriving. Målet er at den nye praksisen som utvikles gjennom prosjektet skal bli den måten barnevernet jobber på i framtiden overfor barn og familier. Dokumentnr.: 17/ side 5 av 12

265 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 Etter sekretariatets vurdering er det positivt at Barnevernstjenesten Øst i Agder tar tak i omdømmeutfordringene gjennom økt medvirkning fra barn og foreldre i en vanskelig situasjon. Etter forskrift til barnevernloven plikter imidlertid kommunene å sørge for medvirkning fra barn og unge for å få frem barnets perspektiv og bidra til at de avgjørelser som fattes er til barnets beste. Søknaden redegjør i mindre grad for hvordan tiltaket skiller seg fra aktuelle tiltak i andre kommuner, og for hvordan prosjektet skiller seg fra virksomhetens ordinære drift. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Competency Building on Smart Cameras Enabling Crime Prevention and a Secure Society Søker: Teknova AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: I dette prosjektet ønsker Teknova AS å se på hvordan kompetanse på Smart Kamera teknologi i regionen kan brukes til å redusere kriminalitet og øke innbyggernes sikkerhet. Primært ønsker man å bygge kompetanse innenfor fire områder: 1. Kunnskap og teknologi innenfor atferdsanalyse i kampen mot terror og kriminalitet 2. Avansert teknologi for å kunne verifisere autentisiteten i video bevis i etterforskning 3. Teknologi for hurtig og automatisk innhenting av videobevis 4. Verktøy for utdanning og opplæring av førstelinjetjenesten i avansert teknikk av video analyse og kamerateknologi Målet er å redusere kriminalitet, øke sikkerheten til innbyggerne og samtidig gi grobunn for nye markeder for lokale bedrifter. Dette ønsker man å gjøre gjennom et samarbeid mellom Teknova og UiA hvor man sammen løfter regionen til en ledende posisjon nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet vil i løpet av 2018 gjennomføre en pilot i Agder i samarbeid med lokale politimyndigheter, videre vil prosjektet sende inn søknader om deltakelse i Horizon Søker oppgir at man ser for seg en styringsgruppe med deltakere fra Politiets IKT tjenester, Agder politidistrikt, fylkeskommune, datatilsyn, DIGIN og Innoventus Sør. Prosjektet har et tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan. Prosjektet har et godt formål og vil kunne øke kompetansen på bruk av Smart Kamera teknologi for å redusere kriminalitet. Samtidig befinner målet med prosjektet seg noe på siden av årets utlysning til prosjekter som kan bidra til gode levekår. Dette gjennom å øke og anvende kompetansen om levekår, for eksempel knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet derfor at søknaden avslås. Optimalisering av sosiale og økologiske verdier knyttet til fritidsfiske i Raet nasjonalpark Søker: Universitetet i Agder Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: Dokumentnr.: 17/ side 6 av 12

266 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 Prosjektet vil belyse hvordan man kan optimalisere trivselsfaktorene for fiskere i nasjonalparken. Hva er det som avgjør om fiskerne blir fornøyd med sin fritidsaktivitet, og hva er viktig for å sikre robuste bestander av viktige fiskearter? Det legges opp til et tverrfaglig prosjekt hvor fritidsfiskernes bruk av nasjonalparken studeres i samarbeid med Aust-Agder Jeger og Fisk, og der fisken i nasjonalparken studeres ved hjelp av akustisk telemetri (avansert merking der fisken utstyres med en sender og kan spores kontinuerlig i sitt naturlige miljø). Prosjektet Trout-XP fikk finansiering fra Aust-Agder fylkeskommune for perioden Hovedfokus for dette prosjektet var å utvikle en mobil-app der fritidsfiskerne kan registrere fangsten av sjøørret i Aust-Agder ( I tillegg til å registrere fangsten blir fiskerne bedt om å svare på spørsmål omkring fisketuren, hvilket leder til en rangering av tilfredsheten med turen. Denne informasjonen vil man benytte til å lære mer om faktorene som avgjør om fiskerne blir fornøyd med fritidsaktiviteten. I dette prosjektet ønsker man å videreutvikle appen til også å gjelde arter som torsk, lyr og havabbor. UiA har nylig vedtatt en masterutdanning i marinbiologi med betydelig støtte fra de to fylkeskommunene. Samarbeidet med Havforskningsinstituttet er et satsingsområde for UiA. Etter sekretariatets vurdering harmonerer imidlertid prosjektet ikke med årets utlysningstekst, der styret ønsker å prioritere levekårsprosjekter. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Mobilisering for samarbeid Søker: Agderforskning Totalkostnad: 3,6 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: Prosjektet «Mobilisering for samarbeid» ønsker å bygge opp regionens kompetanse og ressurser på arbeidsliv, levekår- og velferdsfeltet. Målet er utvikle bedre og smartere offentlige arbeids- og velferdstjenester. Prosjektet tar sikte på å tilføre kommunene på Aust- Agder ny kompetanse og økt endringskapasitet, som sørger for: - at kommunene blir bedre i stand til arbeide med kontinuerlig forbedring av kvalitet og effektivitet det offentlige tjenestetilbudet, og å produsere bedre og smartere tjenester - at færre innbyggere marginaliseres - at det langsiktige arbeidet med å utvikle et inkluderende, mangfoldig, bærekraftig og fremtidsrettet arbeidsliv styrkes i regionen. Prosjektet vil også se på mulighetene for Aust-Agder kommunene som ligger i EU-prosjekter (Horizon 2020) knyttet til «Helse, demografi og velvære» og «Inkluderende, innovative og sikre samfunn». Prosjektet har tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan. «Mobilisering for samarbeid»- prosjektet vil kunne gi økt kompetanse til regionen på hvordan velferdstilbudet kan koordineres bedre for fremtidens utfordringer. Det er imidlertid noe uklart hvordan denne kunnskapen er tenkt videre anvendt for å bidra direkte til gode levekår. Med bakgrunn i dette anser sekretariatet at prosjektet befinner seg noe på siden av årets utlysning til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, for Dokumentnr.: 17/ side 7 av 12

267 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 eksempel knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Sekretariatet foreslår således etter en samlet vurdering at søknaden avslås. Bok Praktisk Juss for grundere Søker: Advokatfirma Haakstad & Co Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: 2018 Det søkes om støtte til produksjon av en bok i popularisert form, med senere e-kurs, for å gi kunnskap om spillereglene i næringslivet og for å lette terskelen for å starte egen bedrift. Bokens målgruppe er ikke-jurister som trenger en lettfattelig og praktisk guide. Etter sekretariatets vurdering harmonerer prosjektet i mindre grad med årets utlysningstekst, der styret ønsker å prioritere levekårsprosjekter. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Prosjekt Vindmuligheter Søker: Birkenes Næringsforum Totalkostnad: 1 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: 2018 Formålet med Prosjekt Vindmuligheter er å få maksimert lokale- og regionale virksomheters leveranse til E.Ons Vindkraftverk i Birkenes under forberedelsen av utbyggings- og driftsfasen. Prosjektet skal legge til rette for at store og små lokale leverandører settes i stand til å være med i anbudsprosessen, sikre at E.ON får best mulige tilbud på anbudene, minimere det miljømessige fotavtrykket av utbyggingen og skape nye samarbeidskonstellasjoner og nyskapning av lokale virksomheter slik at de får andre mulige kunder og markeder basert på en stadig sterkere grønn næringsutvikling. Man ønsker siden å videreføre samarbeidet og kompetansen som opparbeides i første del av prosjektet i en «innovasjonshub». Etter sekretariatets vurdering søker Birkenes Næringsforum om støtte til et godt prosjekt som kombinerer elementer innen både næringsutvikling, innovasjon og miljø. Prosjektet har tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan, og kan ha regional relevans. Samtidig befinner målet med prosjektet seg noe på siden av årets utlysning til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet derfor at søknaden avslås. Forprosjekt Levekårsatsing Agder Søker: Vest-Agder fylkeskommune Totalkostnad: 1 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: 2018 Det ble opprinnelig bedt om at søknaden unntas offentlighet. Etter dialog med søkeren er det enighet om at søknaden likevel ikke behøver å unntas offentlighet. Dokumentnr.: 17/ side 8 av 12

268 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 «Forprosjekt levekårssatsing Agder» ønsker å gi anbefalinger til hvordan levekårsatsing Agder skal innrettes og gjennomføres. Forprosjektet skal vurdere gjennomføring og måloppnåelse av nylig gjennomførte og pågående prosjekter og tiltak relatert til levekår i Agder. I tillegg vil prosjektet se på områdesatsinger på levekår i andre bydelsområder/drabantbyer i Norge med hensyn til metodikk og resultater, og gi anbefalinger til Agders levekårsatsing. Bakgrunn for forprosjektet er en anmodning fra Sørlandstinget om at Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner skal lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårssatsing i et partnerskap mellom stat, region og kommuner. Søker oppgir i søknaden at det søkes om midler til et eksternt oppdrag. Prosjektet har et godt formål, og vil kunne bidra til økt kunnskap på levekårsfeltet som vil gi større gevinstrealisering av Agders levekårsatsing. Søknaden redegjør imidlertid i mindre grad for hvordan tiltaket skiller seg fra virksomhetens ordinære drift. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Distriktsvenleg sjukepleiarutdanning Søker: Setesdal regionråd Totalkostnad: 2,3 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: Regionrådene i Lister, Lindesnes og Setesdal søker om støtte til distriktsvennlig sykepleierutdanning i samarbeid med Universitetet i Agder. Nyskapingselementet i prosjektet ligger i videreutvikling av studieplaner med vekt på tema som samhandlingsreformen og oppgaveforskyvning til kommunenivå i et småkommune-perspektiv. Bakgrunnen for prosjektet er regional utviklingsplan Setesdal 2020 og Kompetansestrategi Setesdal 2020 der kompetanse og lærelyst er gjennomgående temaer. Tilbudet er innrettet for voksne søkere som ikke kan benytte seg av ordinære studier ved campus med bakgrunn i familiesituasjon og lignende. I tillegg ønsker man å gjøre en ekstra innsats med tanke på inkludering av bosatte flyktninger og andre av utenlandsk opprinnelse. Man ser disse som en særlig ressurs for å rekruttere stabil arbeidskraft inn i helsesektoren i distriktene. Det opplyses i søknaden at man også vil søke om støtte til prosjektet fra Sørlandets Kompetansefond. Sørlandets Kompetansefond arbeider imidlertid med å revidere sin strategi, og tok ikke imot nye søknader høsten Etter sekretariatets vurdering har prosjektet tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan. Samtidig har kompetansefondet tidligere bidratt til å bygge opp en infrastruktur for et desentralisert utdanningstilbud i Setesdal. Etter sekretariatets vurdering kan det dermed være noe utfordrende å trekke grensen mellom en eventuell prosjektfinansiering og eventuell fremtidig driftsfinansiering av et eventuelt nytt utdanningstilbud. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Inkluderingsmodellering (INKMOD): Case Grimstad Søker: Agderforskning AS Totalkostnad: 1,98 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: 2018 Dokumentnr.: 17/ side 9 av 12

269 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 Det ble opprinnelig bedt om at søknaden unntas offentlighet. Etter dialog med søkeren er det enighet om at søknaden likevel ikke behøver å unntas offentlighet. Prosjektet «Inkluderingsmodellering (INKMOD): Case Grimstad» søker om støtte til å studere og forbedre lokale former for og betingelser for inkludering i sentrale områder av Grimstad, sikre overføringsverdi til andre samfunnsaktører, samt bidra til styrking av et regionalt forskningsmiljø som inngår i et internasjonalt forskernettverk. Prosjektet skal, ved å bruke Grimstad kommune, bidra til økt sysselsetting og økt sosial inkludering mer generelt i og utenfor Agderregionen. Søker oppgir at man vil gjennomføre intervjuer med både personer som er oppvokst i kommunen, etnisk norske tilflyttere, folk som har kommet til kommunen som flyktninger, som familie- og arbeidsmigranter, samt nøkkelpersoner i offentlig flyktningarbeid, frivillig sektor og privat sektor. Analysene fra prosjektet vil formidles i to planlagte workshoper. Forskerne i prosjektgruppa vil også publisere en vitenskapelig artikkel fra prosjektet. Forskerne som er involvert i denne søknaden har nylig gjennomført et FoU-prosjekt i Lindesnes kommune som følger samme lest som det de ønsker å gjøre i Grimstad. Prosjektet som det søkes om å gjennomføre i Grimstad ønsker imidlertid å gå videre, og inkludere en såkalt modelleringskomponent i prosjektet ved hjelp av samarbeidspartnere ved amerikanske Virgina Modeling, Analysis and Simulation Center (VMASC). Søker oppgir at de vil søke Sørlandet Kompetansefond om midler til å legge inn en modelleringskomponent i Lindesnes prosjektet også, og at man siden kan benytte dette til sammenligning på tvers av Agder fylkene. Prosjektet vil kunne øke kompetansen om inkludering, men det er noe uklart hvordan denne kunnskapen er tenkt videre anvendt for å bidra direkte til gode levekår. Søknaden redegjør også i mindre grad for hvordan dette prosjektet skiller seg fra prosjektet som er gjennomført i Lindesnes, og således på hvilke områder prosjektet fører til nyskaping. Med bakgrunn i at prosjektet befinner seg noe på siden av årets utlysning til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, for eksempel knyttet til deltakelse i arbeidslivet, foreslår sekretariatet etter en samlet vurdering at søknaden avslås. Modenhetsmåling ehelse og velferdsteknologi Søker: Universitetet i Agder Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: 2018 I dette prosjektet ønsker Universitetet i Agder å tilpasse et instrument til norsk kontekst og gjennomføre en måling av modenhet for ehelsetjenester med særlig fokus på velferdsteknologi. Denne målingen vil bidra til å identifisere kompetansebehov som er viktig for utvikling av ehelsetjenester og innføring av teknologi. Denne målingen vil kunne ha verdi for prosjektet «Innføring av velferdsteknologi, Agder», men vil også kunne ha verdi for senere utvikling i ehelse. Prosjektet består i å undersøke i hvor stor grad kommunene er forberedt for ny ehelse og velferdsteknologi. Dette arbeidet vil basere seg på et verktøy som er utviklet av NHS24 (National Health Services) i Skottland, i EU-prosjektet SCIROCCO. Det vil være relativt omfattende å gjennomføre en slik modenhetsmåling i en hel region. Søker oppgir derfor at, dersom Regional Koordineringsgruppe Agder deltar, vil målingen bli gjennomført kun i et Dokumentnr.: 17/ side 10 av 12

270 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 utvalg på 7-8 kommuner avhengig av hvor langt de er kommet i innføringsprosjektet. Målet med prosjektet er å gi bedre oversikt over modenhetsnivå og kompetansebehov, som igjen vil bidra til at kommunen kan jobbe smartere og derved levere bedre tjenester. Etter sekretariatets vurdering søker Universitetet i Agder støtte til et godt prosjekt som vil kunne bidra til større gevinstrealisering ved innføring av velferdsteknologi på Agder. Samtidig befinner målet med prosjektet seg noe på siden av årets utlysning til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, for eksempel knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Det er også nevnt i søknaden at dersom Regional Koordineringsgruppe Agder ikke deltar vil prosjektet i stedet bli gjennomført i Telemark/Buskerud, uten at dette er avklart noe mer i etterkant. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet derfor at søknaden avslås. Hvordan tredoble verdiskapning i landbruket i Aust-Agder gjennom kompetanseheving i nye og smarte teknologier Søker: Teknova AS Totalkostnad: 1,7 mill. kroner Søknadsbeløp 2018: kroner Prosjektperiode: I dette prosjektet vil Teknova AS fokusere på å finne løsninger for å øke verdiskapning (tredoble) ved å skaffe nye arbeidsplasser i landbruket. På samme tid ønsker man å øke andel av Norsk mat i markedet for å forbedre levekår i Aust-Agder. Søker vil muliggjøre dette gjennom workshoper for relevante grupper, kompetanseheving for å genere nye bønder og flere innovative løsninger som kan kommersialiseres av nye og/eller etablerte bedrifter. Prosjektet legger opp til et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Teknova AS, MIL AS og Innoventus Sør. Denne gruppen er i besittelse av nasjonalt ledende kompetanse innenfor mekatronikk, sensorteknologi, robotikk og autonome teknologier, som per i dag hovedsakelig er rettet mot olje og gass, maritim industri, og prosessindustrien i Agder. Prosjektet vil arbeide med å øke kompetansen mot landbruket gjennom strategisk samarbeid med kompetansemiljøer med fokus på agronomi. Målet er at videreutvikling av denne kompetansene fører til etablering av nye og smarte teknologier innenfor landbruket som vil realisere vesentlig økt verdiskapning. Etter sekretariatets vurdering søker Teknova om støtte til et godt prosjekt som kombinerer elementer innen både næringsutvikling, innovasjon og miljø. Prosjektet har tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan, og vil kunne ha regional relevans. Samtidig befinner målet med prosjektet seg noe på siden av årets utlysning til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, for eksempel knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet derfor at søknaden avslås. Vedlegg VS_ kompetanse i demensomsorg Skisse til seminar 2015_2206 Søknad fra Friluftsrådet Sør Budsjett-og-finansieringsplan-Kyststi 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet Budsjett-og-finansieringsplan AAUK 2017 Innsendt SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon Dokumentnr.: 17/ side 11 av 12

271 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 Brev fra fakultetsdirektør 2015_2206 Søknad fra Durapart AS Stressmestring-Budsjett-og-finansieringsplan 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune Budsjett-og-finansieringsplan 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune Kopi-av-Budsjett-og-finansieringsplan VS Søknad tillegg 2015_2206 Søknad fra Gjerstad kommune v_barneverntjenesten Øst i Agder Budsjett-og-finansieringsplan 2015_2206 Søknad fra Teknova AS SmartSecurityCams_Budsjett-og-finansieringsplan 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder Copy-of-Olsen_UiA_Budsjett-og-finansieringsplan 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Budsjett-og-finansieringsplan-Mobilisering-for-Samarbeid 2015_2206 Søknad fra Budsjett-bokprosjekt PROSJEKTPLAN - PRAKTISK JUSS FOR START OG DRIFT AV BEDRFT 2015_2206 Søknad fra Birkenes Næringsforum, org.nr Prosjekt Vindmuligheter Budsjett-og-finansieringsplan-for-Prosjekt-Vindmuligheter 2015_2206 Søknad fra Vest-Agder fylkeskommune 1524_ _ _2206 Søknad fra Agderforskning Budsjett-og-finansieringsplan-samt-tidsplan-INKMOD _2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse Budsjett-AAKF-prosjekt-modenhetsmà ling 2015_2206 Søknad fra Teknova AS Budsjett-og-finansieringsplan AAUKF Teknova ProjDes Final Dokumentnr.: 17/ side 12 av 12

272 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : VS_ kompetanse i demensomsorg From: Øyvind <oyvind.midtbo@getmail.no> Sent: 6. oktober :18 To: Teigen, Dag Ole Subject: VS: kompetanse i demensomsorg Attachments: AAUKT.pdf; medisinbruk.pdf; skisse til seminar.odt; rita jakobsen.pdf Hei, jeg viser til vår samtale i formiddag. Jeg mener at min beskrivelse av prosjektet,som jeg sendte dekanen ved Institutt for helse og idrett, dekker det som jeg ser dere ønsker å ha med i forhold til søknadsskjemaet i Jeg går raskt gjennom de punkter som dere ønsker opplysninger gjennom Søker Etter samtaler med UiA blir det Institutt for Helse og Idrett som blir søker sammen med meg. Søknaden behøver ikke være unntatt offentligheten Prosjektnavn og beløp Fremkommer i min mail til dekanen Sammendrag Er også i mailen Bakgrunn Se mailen Prosjektbeskrivelse Også i mailen Det kan tilføyes at seminaret tar sikte på å gi bedre levekår for de som er beboere på sykehjem gjennom økt kompetanse for de som ansvaret for disse Prosjektmål og målgruppe Fremkommer også i mailen Organisering At det planlegges gjennomført i regi av UiA borger for nødvendig kompetanse til å kunne gjennomføre planlagte prosjekt. Som initiativtaker har jeg,, som siviløkonom og tilleggsutdannet i jus levd et liv hvor slike prosjekt har vært en del av min yrkesliv. Tidsplan og milepæler Se mailen Økonomi Se mailen Offentlig støtte Der har jeg ikke relevante data Grunnen til denne hybridsøknaden er blitt som den er, er ar jeg tar sikte å komme med en ny utgave av plan og opplegg når prosjektet er blitt nærmere diskutert i UiA. Som du ser blir det et møte allerede kort tid etter min tilbakekomst fra «sabbat»reisen Målet nå er å kunne fremlegge en søknad til fondet som det går an å ta en prinsippavgjørelse om.

273 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : VS_ kompetanse i demensomsorg Som det fremgår fra kopier av mailveksling med UiA støtter de prosjektet Med hilsen Øyvind Midtbø Holdalsnuten Kristiansand oyvind.midtbo@getmail.no Sendt fra E-post for Windows 10 Emne: kompetanse i demensomsorg Jeg har sett gjennom hva som kan være relevant i forhold til plan om et seminar om kompetansse. Slår man opp ordet kompetanse i Wickipeda blir man kanskje mer forvirret enn klok. Jeg vil at vi skal legge følgende innhold i ordet kompetanse Være egnet til, dvs ha kunnskap om og kunne utføre den jobb man har. Jeg ser uttrykket som noe mer enn det som er tradisjonell læreplan til vanlig i sykepleieutdannelsen. Jeg legger til et element av spesialitet. Jeg har vedlagt noe scannet dokumentasjon Utdraget fra Rita Jakobsens bok er fra forfatterens side ment som en illustrasjon på forskjellen mellom tradisjonell omsorg og pleie og demensomsorg. Grunnen til at jeg legger dette ved er at jeg ved å lese disse 2 sider opp for utvalgte personer, har fått en uventet reaksjon Nemlig at de ikke skjønner budskapet. De syns det virker oppkonstruert og av akademisk interesse. Jeg syns imidlertid at det som står der fører en rett inn i kjernen. Når det gjelder artikkelen om medisinbruk. Så er den tatt fra en større dekning av problemkomplekset i Sykepleien nr Grunnen til at jeg tar den med er til min kone som ble feilmedisinert Og et annet fra en klient av meg hvis mann er dagpasient på Presteheia med 4 dager pr uke avvekslet med 14 dager på Stener Heyerdals for avlastning. Han var i følge betjeningen på sykehjemmet så urolig at han ble satt på Haldol, et sterkt psykofarma. Fullstendig overreaksjon.og veldig farlig. Når betjeningen blir forelagt spørsmål om hvorfor, kommer det frem at de neppe noen gang har slått opp i Felleskatalogen for å sjekke av spesika om den aktuelle medisin som er ordinert. Kanskje du kan se på dette og avgjøre om det er noe å videre med, og i tilfelle hvordan, slik at en søknad kan gjøres klar innen frist 16. okt 2017 Mvh ØM Sendt fra E-post for Windows 10

274 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Skisse til seminar SKISSE TIL SEMINAR KOMPETANSE I DEMENSOMSORG Ut fra informasjon som du nå har fått tenker jeg meg at temaer kan være Diagnostisering av demens hvilken betydning har det for pleieplan Omsorg og pleie- i relieff til demensomsorg og pleie. Bruk av medisiner kontra miljøtiltak Jeg har sett for meg følgende bidragsytere feks doktor Henriksen vd Alderspsyk på Eg Rita Jakobsen. 1. ammanuensis ved Lovisenberg i Oslo forfatter av bl.a bok Ikke alle vil spille Bingo Geir Selbæk, forsker med fagfelt bl.a psykofarma Audun Myskja, forfatter av boken Hjertet mitt har ikke demens Anne M M Rokstad, forfatter av boken Kommunikasjon på kollisjonskurs samtlige forfatter er valgt ut fordi de ved utstrakt bruk av eksempler forsøker å få fokus på hva demensomsorg egentlig er og hvilke tiltak som er blitt gjennomført. Jeg ser for meg at seminaret holdes 2 ganger med ca 14 dager mellom hver «fremføring» og at det går med 2 innlegg om formiddagen og 2 om ettermiddagen. 9 til15 med lunchpause.. totalt antall deltagere pr øk(soneleder og avdelingsledere pluss ledende pleiepersonell) på de sykehjem i Kristiansand, Søgne, Sogndalen og Vennesla som har et vesentlig innslag av demente pasienter. I tillegg vil jeg gjerne at tilsynslegene kommer. At kurset repeteres er for å ta høyde for turnusordninger og at det ikke alltid passer på samme tid for alle. Videre begrunnelse er at jeg ser for meg en begrensning på ca 30 deltagere pr økt. Det lages et konsentrert kompendium som ledelsen kan ta med seg slik at de ved samlinger på det enelkte sykehjem i etterkant av seminaret kan viderebringe tanker og ideer videre nedover til «grasrota» Tidspunkt : høsten ( september ) 2018, ettersom det først i løpet av februar 2018 blir klart om fondet innvilger søknad om midler. Videre fordi det ofte er lettere å få aksept fra påtenkte bidragsytere dersom de får tid til å planlegge. Jeg har snakket med Dag Ole Teigen med ved AAUKF. Han sier at jeg kan søke som privatperson, men t det vil være bedre om opplegget kanaliseres gjennom feks UiA. Sted: Lokaliteter ved UiA i Kristiansand Kostnadsramme kr Det kan legges inn kostnader ved arbeid som utføres av feks meg selv om det ikke skal betales meg, men som inngår i totalkostnad og dekkes med samme prosentsats. Finansiering 50% dekkes av AAUKF. Usikker akkurat nå på hvordan resten skal finansieres.

275 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Friluftsrådet Sør From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 11. oktober :37 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Friluftsrådet Sør Attachments: Budsjett-og-finansieringsplan-Kyststi.pdf 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Friluftsrådet Sør Kontaktperson Geir Henning Waasgsnes Adresse Postboks 324 Postnummer/sted 4803 Arendal E-post (obligatorisk) geir@friluft-sor.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

276 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Friluftsrådet Sør Prosjektnavn Kyststi Aust-Agder Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Friluftsrådet Sør er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommunen i Østre Agder og Nissedal kommune i Telemark fylke. Vi har i perioden kartlagt mulighetene for etablering av Kyststi i våre kommuner som et forprosjekt for Aust-Agder fylkeskommune. Det er laget en rapport for hver kommune. Friluftsrådet Sør har inngått arbeidsavtale med Rebecca Hornli Lundberg for å arbeide med Kyststi i Grimstad kommune i Rebecca har mastergrad i økologi. Vi ønsker å videreføre arbeidet med Kyststi. For å holde kontinuitet i arbeidet er det opprettet en kommunal styringsgruppe, med en definert leder. Styringsgruppa er sammensatt av personer med bred kompetanse innen fagfeltet. Møtefrekvens er et møte hver annen uke. Bred deltakelse fra kommunen og relativt hyppig møtefrekvens gjør at ikke alle kan møte hver gang. Arbeidsoppgavene for prosjektmedarbeideren er å: Være styringsgruppens sekretær. Lage skilt- og tiltaksplan for delstrekninger og rundløyper, med utgangspunkt i Kyststirapporten Friluftsrådet Sør har laget, og som senere er politiske vedtak i kommunen. Informere alle berørte grunneiere. Kommunen skaffer oversikt og nødvendig kontaktinformasjon. Ha dialog med, og innhente skriftlig tillatelse til rydding, merking og tilrettelegging. Utfordringer søkes løst gjennom styringsgruppen, og eventuelt kommunestyrevedtak. Avtale tilsyn, vedlikehold og gjennomføring av enkle tiltak som rydding, merking og skilting med lag, foreninger og frivillighetssentraler såkalte fadderordninger. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Friluftsrådet Sør har i perioden kartlagt mulighetene for etablering av Kyststi i

277 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Friluftsrådet Sør våre 4 kystkommuner, som et forprosjekt for Aust-Agder fylkeskommune. Det ble laget en rapport for hver kommune, som seinere er behandlet politisk i den enkelte kommune. Det er vårt inntrykk at kommunene ikke har kapasitet til å jobbe videre med Kyststi med dagens bemanning, det har heller ikke vi. For å komme i gang inviterte Friluftsrådet Sør til et spleiselag for å søke å realisere mest mulig av de 340 km med Kyststi som vi har registrert. Deler av Kyststien vil svinge innom Raet nasjonalpark og kan bli en viktig del av den kommende besøksstrategien. Arbeidet vil være svært krevende. Det er ikke mulig å forutsi timeforbruk og kostnader, eller hvor mange km Kyststi som lar seg realisere. Det er svært mange ressurssterke grunneiere langs kysten vår. I mange tilfeller kan det være lettere å komme til enighet dersom friluftsrådet står for grunneierdialogen enn om den enkelte kommune gjør det. Friluftsrådet Sør har inngått arbeidsavtale med Rebecca Hornli Lundberg (30) for 2017 for å arbeide med Kyststi i Grimstad kommune. Rebecca har en mastergrad i økologi, men hadde så langt ikke lykkes med å få relevant arbeidserfaring. Det får hun nå hos oss. Vi ønsker å videreføre arbeidsavtalen med Rebecca i Dersom Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bidrar med omsøkt beløp i prosjektperioden vil vi lyse ut en fast stilling for arbeid med Kyststi. Kostnader i forbindelse med tilretteleggingstiltak inngår ikke i kostnadsrammen. Det kan kommunene søke finansiert gjennom spillemiddelordningen. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Formål En prosjektavtale inngås med den enkelte kommune for å sikre felles forståelse av oppgavene og rammebetingelser i samarbeidet, samt gi nødvendig delegering av arbeidsoppgaver til prosjektansvarlig i friluftsrådet. Samarbeid og koordinering For å holde kontinuitet i arbeidet oppretter kommunen en styringsgruppe, med en tydelig definert leder. Styringsgruppa skal sammensettes av personell med best mulig kompetanse innen fagfeltet. Det fastsettes møtefrekvens. Ved bred deltakelse fra kommunen og relativt hyppig møtefrekvens forventes det ikke at alle kan møte hver gang. Oppgavene Arbeidsoppgavene for prosjektmedarbeideren er å: Være styringsgruppens sekretær. Lage skilt- og tiltaksplan for delstrekninger og rundløyper, med utgangspunkt i Kyststirapporten Friluftsrådet Sør har laget, og som senere er politiske vedtak i kommunen. Informere alle berørte grunneiere. Kommunen skaffer oversikt og nødvendig kontaktinformasjon. Ha dialog med, og innhente skriftlig tillatelse til rydding, merking og tilrettelegging. Utfordringer søkes løst gjennom styringsgruppen, og eventuelt kommunestyrevedtak. Avtale tilsyn, vedlikehold og gjennomføring av enkle tiltak som rydding, merking og skilting med lag, foreninger og frivillighetssentraler såkalte fadderordninger. Eventuelt innhente tilbud på gjennomføring av kostnadskrevende tiltak. Kommunen må stå for eventuell byggesaksbehandling, spillemiddelfinansiering og søknader til fylkeskommunen.

278 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Friluftsrådet Sør Tidsplan og milepæler SMS Landskap AS laget en forprosjektrapport for Kyststi Grimstad i 2001, her anslås det behov for en prosjektlederstilling i minst 2 år. Arbeidet vil være svært krevende. Det er ikke mulig å forutsi timeforbruk og kostnader, eller om all planlagt Kyststi lar seg realisere. Rebecca Hornli Lundberg er ansatt i Friluftsrådet Sør for å jobbe med Kyststi Grimstad i Rebecca vil delta på kurs og konferanser for å innhente erfaringer og styrke kompetansen. Målsettingen er å bli ferdig med skilt- og tiltaksplanen for Grimstad i løpet av For søknadsåret 2018 vil hovedfokus være dialog med grunneierne samt innhente skriftlig tillatelse til rydding, merking og tilrettelegging og søke uenighet løst gjennom styringsgruppen, og eventuelt kommunestyrevedtak. Parallelt vil det bli jobbet med å avtale tilsyn, vedlikehold og gjennomføring av enkle tiltak som rydding, merking og skilting med lag, foreninger og frivillighetssentraler såkalte fadderordninger. Økonomi Kostnadsrammen for prosjekt kyststi er litt over kr/år. Vårt utgangspunkt er 2 årsverk per kommune. Arbeidet har startet i Grimstad kommune og tenkes fullført fram til vi møter Kyststi Kragerø ved Telemark grense. Kommunenes bidrag vil være kr/år Fylkeskommunens regionale friluftsmidler kr/år Aust-Agder utviklings- og kompetansefond kr/år Friluftsrådet Sør påtar seg ansvaret som arbeidsgiver med den risiko det innebærer for reduksjon i prosjektmidler, gitt at kommunene bevilger sin egenandel. Rapportering Prosjektansvarlig skriver møtereferat etter hvert møte og sender det til alle medlemmene av styringsgruppen og til daglig leder av Friluftsrådet Sør. Det lages en skiltplan for hver delstrekning og rundløype, med koordinatfestet og nummerert plassering av skilt i kart. I et regneark fastsettes nødvendig tilleggsinformasjon som skilttype, retningsangivelse og eventuelt stedsnavn og avstand, samt hvilke lag og foreninger som har påtatt seg tilsyn og vedlikehold av strekningen. Kommunen framskaffer en liste over berørte grunneiere på strekningen. Grunneierne kontaktes og det skal vedlegges skriftlig tillatelse til gjennomføring av nødvendig tiltak til merking, skilting, rydding eller andre tiltak. Her slutter friluftsrådets bistand i Kyststiprosjektet. Friluftsrådet Sør vil stå for rapportering og avlevere regnskap til fylkeskommunen og utviklings- og kompetansefondet. Kvalitetssikring Styringsgruppen er ansvarlig for at lista over grunneiere som skal kontaktes er korrekt, og påse at nødvendige tillatelser foreligger før fysiske tiltak gjennomføres. Styringsgruppen velger om kommunen eller lag og foreninger skal stå for selve etableringen av Kyststien. Det skal alltid benyttes Kyststi-symbol i forbindelse med skilting og merking Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger?

279 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Friluftsrådet Sør Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Friluftsrådet Sør mener det er svært god mellom innretningen på årets utlysning av midler fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Kyststiprosjektet. Friluftsrådet Sør ønsker å bidra med, og utvikle vår kompetanse for bedre folkehelse og levekår i østre Agder. Vi vil etablere en fast arbeidsplass for å bedre tilgangen til natur og friluftsområder. Dessuten er en stor del av vår virksomhet innrettet mot barn og unges fritidsaktiviteter. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Utarbeide skilt og tiltaksplan, innhente grunneiertillatelser og etablere fadderordninger for etablering av Kyststi i Grimstad kommune, deretter i Arendal kommune, Tvedestrand kommune og Risør kommune. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Grimstad kommune, Arendal kommune, Tvedestrand kommune og Risør kommune deres innbyggere og turister. Kyststien vil også være svært sentral i besøksstrategien for Raet nasjonalpark. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet vil bidra til å oppfylle: Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv har ambisjon om at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer. Forslag til folkehelsestrategi for Agder Regionalplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet for Aust-Agder Sørlandstingets anmodning til fylkeskommunene om å koordinere og lede en helhetlig og langsiktig levekårssatsning i landsdelen. Kommende arbeid med besøksstrategi for Raet nasjonalpark. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt:

280 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Friluftsrådet Sør Friluftsrådet Sør er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommunen i Østre Agder + Nissedal kommune i Telemark fylke. Vi har i perioden kartlagt mulighetene for etablering av Kyststi i våre 4 kystkommuner, som et forprosjekt for Aust-Agder fylkeskommune. Det er laget en rapport for hver kommune. Friluftsrådet Sør har inngått arbeidsavtale med Rebecca Hornli Lundberg for å arbeide med Kyststi i Grimstad kommune. Rebecca har mastergrad i økologi. Vi ønsker å videreføre arbeidsavtalen med Rebecca i Dersom Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bidrar med omsøkt beløp i prosjektperioden vil vi lyse ut en fast stilling for arbeid med Kyststi. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. For å holde kontinuitet i arbeidet oppretter kommunen en styringsgruppe, med en tydelig definert leder. Styringsgruppa skal sammensettes av personell med best mulig kompetanse innen fagfeltet. Det fastsettes møtefrekvens. Ved bred deltakelse fra kommunen og relativt hyppig møtefrekvens forventes det ikke at alle kan møte hver gang. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Målsettingen er å bli ferdig med skilt- og tiltaksplanen for Grimstad i løpet av For søknadsåret 2018 vil hovedfokus være dialog med grunneierne samt innhente skriftlig tillatelse til rydding, merking og tilrettelegging og søke uenighet løst gjennom styringsgruppen, og eventuelt kommunestyrevedtak. Parallelt vil det bli jobbet med å avtale tilsyn, vedlikehold og gjennomføring av enkle tiltak som rydding, merking og skilting med lag, foreninger og frivillighetssentraler såkalte fadderordninger. I 2019 og 2020 er planen å gjennomføre tilsvarende for Arendal kommune I 2021 og 2022 er planen å gjennomføre tilsvarende for Tvedestrand kommune I 2023 og 2024 er planen å gjennomføre tilsvarende for Risør kommune 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune

281 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Friluftsrådet Sør Støttebeløp kr hver for Kyststiprosjektet i 2017 Type støtte Delfinansiering Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

282 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan-Kyststi Budsjett for prosjekt Kyststi Kostnad (Kr/t) Forventet årlig kostnad Grunnlønn med feriepenger ca Pensjon Arbeidsgiveravgift Prosjektadministrasjon Arbeidsgiverforsikring Leie av ekstra kontorplass Andel reiseutgifter/firmabilbruk Andel av kontorutgifter SUM Budsjettparametre Årslønn (kr) Årsverk (fakturerbare timer/år) Pensjon (%) 0,116 Arbeidsgiveravgift (%) 0,141 Forsikring (kr/år) Husleie Reiseutgifter Kontorutgifter Prosjektledelse 0,10 Lønns/prisvekst 0,04 Finansieringsplan 2018 Grimstad kommune Fylkeskommunale friluftsmidler Utviklings- og kompetansefondet Friluftsrådet Sør (resten) SUM

283 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 12. oktober :53 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet Attachments: Budsjett-og-finansieringsplan-AAUKF-2017.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet Kontaktperson Oddgeir Tveiten Adresse Institutt for global utvikling, Universitetet i Agder. Postboks 411, Gimlemoen. Postnummer/sted 4634 Kristiansand E-post (obligatorisk) oddgeir.tveiten@uia.no Telefon , Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Offentlig kunngjøring helt ok. Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger.

284 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Digitale regioner arbeid, læring og framtidsteknologi (DIGIREG) Søknadsbeløp første år NOK Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) 1, 750 MNOK (over tre kalenderår) Prosjektets totalkostnad 4, 250 MNOK Prosjektperiode Juni 2018 August Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrepet 21st Century skills rettet søkelyset mot morgendagens kompetansebehov i samfunn preget av en høy grad av digitalisert arbeidsliv, globalisert skole og mangfoldiggjort hverdagsliv. Prosjektet DIGIREG (Digitale regioner arbeid, læring og framtidsteknologi) retter dette søkelyset mot teknologiutviklingens sosiale og kulturelle betydning og muligheter for regional endring, på Sørlandet. Utgangspunktet er digitale transformasjonsbehov, endrings- og planleggingsstrategier sett ut fra et bredt læringsperspektiv som inkluderer etter- og videreutdanning (EVU) og et tverrsektorielt lederperspektiv der utgangspunktet er designbasert planlegging. Framtidas regioner må tilpasses et mer fleksibelt arbeidsliv, med stadig større innslag av automatisering i en rekke arbeidsfelt og områder. Læring og utdanning som skal reflektere denne utviklingen på en hensiktsmessig måte, må også tilpasses økt fleksibilitet, livslang kompetanseutvikling, økt nærvær av teknologi i læringsituasjoner, samt større konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner som i mindre grad enn tidligere er avhengige fysisk nærhet mellom lærekrefter, institusjon og studenter. Sagt på en annen måte er der åpenbare koblinger mellom såkalt livslang læring, den rollen UiA kan spille som tilbyder av læring, og kartlegging/samhandling om aktuelle læringsprosjekter som springer ut av Sørlandsregionens digitalisering. DIGIREG reflekterer sentrale kriterier i AAUKFs strategiplan: Kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Velferd, kulturell integrasjon og arbeid inngår i denne visjonen. AAUK peker selv på koblingen mellom arbeidsliv og opplevd sikkerhet, fritidskvalitet og fravær av konflikt. DIGIREG går også direkte inn i Universitetet i Agders utviklingsstrategi, gjennom organisering av DIGIREG som et samhandlingsprosjekt, der utgangspunktet er

285 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet deltagelse i utviklingen av nye læringsdesign som reflekterer det 21. århundrets betingelser og muligheter. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Begrepet 21st Century skills står sentralt på den europeiske politiske dagsordenen som en beskrivelse av framtidas kunnskapsbehov og kompetanser morgendagens studenter og elever i stigende grad må beherske for å være forberedt på et arbeidsliv i endring (OECD, 2009). Samfunnet digitaliseres. Ringvirkningene av de siste 50 årenes teknologirevolusjon er nå sentrale i arbeidslivspolitikk, utdanningspolitikk, velferdspolitikk og kulturpolitikk regionalt, nasjonalt og internasjonalt (Binkley, et.a. 2012; Blikstein, P. 2013; Cadzen, C. et.al. 1996; Edelson, D. 2002). Et godt stykke på vei er det dessuten de samme utfordringene en står overfor i ulike sektorer samtidig som der finnes få overordnede arenaer for samhandling på tvers og i dybden: A) Hvordan transformere institusjoner som ble bygd og kultivert i andre epoker, for formål som reflekterer vår egen tid? B) Hvordan er våre begreper om læring og utdanning i endring? C) Samsvarer utdanningsinstitusjonene med dagsaktuelle læringsbehov og metoder? Hvis svarene er livslang læring og adaptive organisasjoner/regioner hva er da spørsmålene en stiller seg, konkret? Alle regioner i Norge står overfor de samme teknologidrevne utfordringene, selv om arbeidsmarkeder og kunnskapsmarkeder varierer alt etter regionenes industri og næringsliv. Regioner som søker djerve løsninger på erkjente utfordringer, nyorientering i læring, bedre utdannete arbeidstakere og kritisk teknologikompetanse vil ifølge OECD stå seg i konkurranse med andre regioner i den digitale transformasjonen som nå pågår. Samtidig vet vi at utdanningsinstitusjoner er store og endrer seg seint. Vi vet at de er konservative i anvendelsen av nye teknologier og bør være det. Og vi vet at samfunnsendring i siste instans dreier seg om mellommenneskelige relasjoner de normer, verdier og ressurser som ligger i disse. I OECD og andre fora der begrepet 21st Century skills anvendes, refererer en gjerne til toneangivende amerikanske og pan-europeiske forskningsprosjekter. En kan innvende at slike prosjekter av og til framstår med noe ensidig positiv forståelse av teknologiers betydning i læring og samfunnsutvikling. Teknologi muliggjør, men den setter også betingelser (Iversen, O.S., Dindler, C. & Smith, R.C. (2017). Norges Forskningsråd og EUs Horisont 2020 peker i en rekke forskningsprogrammer og prosjekter mot de samme generiske begrepene. For eksempel er der i NFR-programmet FINNUT (utdanning og innovasjon) klar fokus på 21st Century skills. Men nettopp fordi teknologiene både muliggjør og begrenser, er der grunn til å forstå den perioden av transformasjon som vi er på vei inn i, som en revolusjon : Omveltningene griper dypt og det er snarere kulturelle så vel som sosiale kontekster som er i endring like mye som pedagogiske og organisatoriske (Rotherham, A.J. & Willingham, D.T. (2009). 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester I DIGIREG forenes empiriske undersøkelser og variert metode med en praktisk utprøvingsarena der det foreslås og testes ut læringsressurser som blir identifisert og utviklet gjennom design-basert prosjektsamhandling. Det er en sentral motivasjon å kultivere en tenketank-lignende prosess som aktivt krysser mellom ulike fagområder og

286 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet anvendelsesområder, fra forskning til praksis og tilbake. En må gjerne kalle det en idébank. Bakgrunnen for dette er siktemålet å skape en levedyktig deltakende arena som kan leve etter at prosjektet er ferdigstilt, der regionale aktører kan samhandle videre om konkrete kunnskapsmål, alle orientert om den digitale læringens framtidig i skole, arbeidsliv og fritid i det framtidige Agder. Det vises til separat prosjektbeskrivelse, vedlagt i sin helhet. Det ble ringt AAUK torsdag 12. oktober og der gitt tillatelse til å sende inn prosjektbeskrivelse via epost, med vedlegg. Dette blir sendt inn mandag 16. oktober Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Se prosjektbeskrivelse for alle detaljer Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Se prosjektbeskrivelse. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Det overordnede målet med prosjektet er å skape en samhandlingsarena for arbeid med digital omstilling av Sørlandet som region. Målet kan konkretiseres i tre delmål: PF1 å samle ledere/planleggere til felles empiriutvikling på tvers av sektorer og rettet inn mot framtidas læringsliv. Til dette trengs en møteplass som overskrider etablerte grenser mellom fag, og grenser mellom forskning og samfunnsanvendelse. Dette er selve samhandlingsarenaen, vi foreslår. I tilegg: PF2 å produsere kunnskapsgrunnlaget for framtidig arbeid med etter- og videreutdanning innen relevante og aktuelle felt. Dette er dagsordensettingen i prosjektet. I tillegg: PF3 å utvikle konkrete læringsressurser innenfor feltet Digitale regioner Anvendt Framtidsteknologi. Vi sikter da til utvikling av læringsressurser som kan bidra til prosessrefleksjon hos de strategiske aktørene, men også læringsressurser for studenter og arbeidstakergrupper. Bedrifter, klynger, EVU-kontor og sektorer innen det offentlige vil bidra til å prioritere de temaene og læringsressursene som prosjektet vil begynne med. Utgangspunktet er at det skal etableres læringsressurser som lever utover prosjektets levetid. Se prosjektbeskrivelse for mer. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Med utspring i UiAs SV-Fakultetet i Kristiansand og TekReal i Grimstad (begge er engasjert i forskergruppa Future Learning Lab) rettes DIGIREG mot følgende målgrupper: M1 offentlig ansatte i Aust-Agder på ledernivå som arbeider med livslang læring og omstilling arbeidsliv:

287 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet M2 offentlig ansatte i Aust-Agder på ledernivå som arbeider med omstilling i arbeidsliv: M3 ledere i næringslivsorganisasjoner, bedrifter og klynger som arbeider med det samme: M4 Planleggere i relevante sektorer: M5 Ledere som arbeider med utdanning: M6 ledere som arbeider med kunst og kultur: M7 ledere/planleggere som arbeider med kulturell identitet, etnisitet og integrasjon. Fellesnevneren er digital omstilling. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Etter kun 10 år har UiA etablert seg som et to-campusuniversitet med atskillig internasjonal oppmerksomhet rettet mot seg. Samtidig er regionen inne i en omstilling der olje og gass ikke vil spille den samme rollen som før. Det skal skapes praksisplasser for stadig flere MAstudenter, samtidig som arbeidslivet utfordres av automatiseringens ringvirkninger. Framtidas private arbeidsliv vil være preget av omstilling, spesialisering og globalisering. Det offentlige arbeidslivet vil bære preg av utfordringer det ikke nødvendigvis finnes gode svar på, som for eksempel arbeidslivsintegrasjon av flyktninger og migranter med både langsiktige og mer kortsiktige støttebehov. I en viss forstand er dette klassiske globaliseringsspørsmål, men de reiser også visse utfordringer en ikke ofte setter på dagsordenen. Ett av disse er forholdet mellom pedagogikk og utdanning som en klassisk universitetsdisiplin med sine tradisjoner, i møte med de pedagogiske realitetene og utfordringene som flytter pedagogikken ut i mer ulendt terreng de flerkulturelle utfordringene, teknologienes iboende ideologier og virkemåter, for ikke så si det omfattende pedagogiske endringsarbeidet som inntreffer når arbeidslivet skal omstilles. Med etableringen av Future Learning Lab søkte UiA i sin tid å sette slike spørsmål på dagsorden på tvers av hele universitetet. De utfordringene vi pekte på med samfunnets digitalisering i våre tidlige konferanser, er nå allment tankegods. Men hvorfor stoppe der? Den neste utfordringen er å flytte pedagogikk ut fra institutter og fakulteter. Pedagogikk hører selvsagt til der, men arbeidslivets og kulturlivets sfærer må i langt større grad inn i samhandlingen rundt Sørlandets Digitale Framtid. Det tar tid å bygge ideer. Resultatene er ikke alltid synlige. Våre årlige World Learning Summits har tiltrukket seg frontløpere fra hele verden i noen år nå. Vi vil selvsagt ønske å bygge på dette, gjennom utstrakte forsøk på å inkludere regionens ulike aktører i planleggingen og gjennomføringen. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder er Oddgeir Tveiten (professor, forskningsleder), med ansvar for design og gjennomføring av prosjektet i sin helhet. Tveiten var også prosjektleder for den nevnte forstudien, som ble levert til AAUK noen tid tilbake. Et uttalt mål da og nå er å utvikle grunnlag for framtidige søknader til Norges Forskningsråd, Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU), InterReg, EU Horisont 2020 og mer. Det er allerede levert en søknad på nordisk nivå til NordForsk (samtlige land, og totalt 25 millioner over fem år). Det legges inn søknad til FINNUT i november Tveiten er koordinator for PhD-programmet ved Instittt for global utvikling og samfunnsplanlegging, leder av Future Learning Lab og initiativtaker til World Learning Summit.

288 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet Donna Kidwell (forsker, UiA/Grimstad og Kristiansand) har ansvaret for prosjektets innovasjonsdel. Kidwell har doktorgrad i økonomi og er spesialist på entreprenørskap fra sin base i Norge og i Texas, USA. Hun har lang fartstid ved UiA etter hverrt og ønskes tilknyttet i en prosjektstilling med delegert lederansvar, etter nærmere avtale. Derek Woodgate (forsker, UiA/Grimstad) er en erfaren framtidsforsker og har ansvaret for prosjektes delstudie innen scnarieutvikling. Woodhate har som Kidwell hatt en sentral rolle i de siste årenes World Learning Summit. Alexandra Lazareva (PhD-student, forsker Grimstad og Kristiansand) har ervervet seg sentral kunnskap i elæring og deltar på denne delen. Halvard Øysæd og Rune Andersen er deltakere i Future Learning Lab og står sentralt i utviklingen av to læringslab-er i Grimstad. Vidar Mortensen (entreprenør og medarbeider i Future Learning Lab) har administrativt ansvar for World Learning Summits og Future Learning Labs workshops, med samme ansvar i DIGIREG. I tillegg knytter prosjektet til seg Cathy Casserley som Visiting Professor ved UiA. Professor Casserley er tidligere CEO for Creative Commons, en verdensomspennende organisasjon som arbeider med Åpent Internett. Hun er også sentral i World Learning Summit. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Som rådgivere knytter prosjektet til seg Keith Devlin og Michael Shanks, hhv direktør og professor ved Stanford University i Silicon Valley. Midler fra AAUKF vil IKKE bli brukt på slike internasjonale kontakter dette søkes der midler fra UiA om. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet har oppstart våren 2018 og går fram til høsten 2020, med konkrete arbeidsprosesser hele perioden. Det vises til prosjektskisse for detaljer. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Ingen. Støttebeløp Ingen. Type støtte Ingen.

289 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder, Samfunnsvitenskapelig Fakultet Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Det har kun vært søkt og mottatt UiA-intern støtte de to siste regnskapsår.

290 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan AAUK 2017 Innsendt Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

291 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan AAUK 2017 Innsendt Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Sum Totalt Prosjektlede,se koordinering, rapportering , , ,00 0, ,00 Nettsider og design 62500, , ,00 0, ,00 EdCast og innholdsutvikling , , ,00 0, ,00 Brukerarena , , ,00 0, ,00 Felles kursutvikling , , ,00 0, ,00 Survey 50000, , ,00 0, ,00 Feltundersøkelse 50000, , ,00 0, ,00 Publikasjon og faglig formidling 75000, , ,00 0, ,00 Konferanser, gjesteforelesere, workshopfasilit , , ,00 0, ,00 Sum , , ,00 0, ,00 Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum AAUK: , , ,00 0, ,00 Egeninnsats, timer og ressurser, UiA , , ,00 0, ,00 Tilsvarende for prosjektbrukere , , ,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , ,00 0, ,00 Det vises til forklaringer i vedlagt prosjektskisse. 1: Det søkes om 1, over tre år 2: Der er betydelige investeringer i Future Learning Lab: World Learning Summit: , årlig EdCast online læringsplattform: Tilsvarer ca i verdi Prosjektpartneres tid regnes med, og er betydelig. Budsjett Finansieringsplan

292 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan AAUK 2017 Innsendt Der er ingen kostnader fra UIA forbundet med kontantstøtte UiAs støtte i form av timer og arbeidsressurser som inngår

293 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon SØKNADSSKJEMA FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Søker Organisasjon/foretak/institusjon: Kontaktperson: UiA: Fakultet for samfunnsvitenskap Oddgeir Tveiten Adresse: Postboks 411 Postnummer/sted: E-post: 4634 Kristiansand oddgeir.tveiten@uia.no Telefon: , Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn: Digitale regioner arbeid, læring og framtidsteknologi (DIGIREG) Søknadsbeløp: 1,5 millioner Totalkostnad: 4,250 millioner Prosjektperiode: Sammendrag Begrepet 21st Century skills rettet søkelyset mot morgendagens kompetansebehov i samfunn preget av en høy grad av digitalisert arbeidsliv, globalisert skole og mangfoldiggjort hverdagsliv. Prosjektet DIGIREG (Digitale regioner arbeid, læring og framtidsteknologi) retter dette søkelyset mot teknologiutviklingens sosiale og kulturelle betydning og muligheter for regional endring, på Sørlandet. Utgangspunktet er digitale transformasjonsbehov, endrings- og planleggingsstrategier sett ut fra et bredt læringsperspektiv som inkluderer etter- og videreutdanning (EVU) og et tverrsektorielt lederperspektiv der utgangspunktet er designbasert planlegging. Framtidas regioner må tilpasses et mer fleksibelt arbeidsliv, med stadig større innslag av automatisering i en rekke arbeidsfelt og områder. Læring og utdanning som skal reflektere denne utviklingen på en hensiktsmessig måte, må også tilpasses økt fleksibilitet, livslang kompetanseutvikling, økt nærvær av teknologi i læringsituasjoner, samt større konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner som i mindre grad enn tidligere er avhengige fysisk nærhet mellom lærekrefter, institusjon og studenter. Sagt på en annen måte er der åpenbare koblinger mellom såkalt livslang læring, den rollen UiA kan spille som tilbyder av læring, og kartlegging/samhandling om aktuelle læringsprosjekter som springer ut av Sørlandsregionens digitalisering. DIGIREG reflekterer sentrale kriterier i AAUKFs strategiplan: Kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder. Velferd, kulturell integrasjon og arbeid inngår i denne visjonen. AAUK peker selv på koblingen mellom arbeidsliv og opplevd sikkerhet, fritidskva- 1

294 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon litet og fravær av konflikt. DIGIREG går også direkte inn i Universitetet i Agders utviklingsstrategi, gjennom organisering av DIGIREG som et samhandlingsprosjekt, der utgangspunktet er deltagelse i utviklingen av nye læringsdesign som reflekterer det 21. århundrets betingelser og muligheter. I det vi henviser til arbeidspakkene og leveransene som beskrevet nedenfor, rettes prosjektets fokus mot ledere og planleggere, der vi spør: 1. Hvordan forstår ledere og planleggere i Aust-Agders private og offentlige sektor digital transformasjon som utfordring for sitt arbeidsfelt og for regionen? 2. Hva er det mest vesentlige i denne forståelsen som peker på hvordan Universitetet i Agder definerer sin dagsorden for samskapning og læring for framtida to av UiAs tre strategiske tema? Bakgrunn Begrepet 21st Century skills står sentralt på den europeiske politiske dagsordenen som en beskrivelse av framtidas kunnskapsbehov og kompetanser morgendagens studenter og elever i stigende grad må beherske for å være forberedt på et arbeidsliv i endring (OECD, 2009). Samfunnet digitaliseres. Ringvirkningene av de siste 50 årenes teknologirevolusjon er nå sentrale i arbeidslivspolitikk, utdanningspolitikk, velferdspolitikk og kulturpolitikk regionalt, nasjonalt og internasjonalt (Binkley, et.a. 2012; Blikstein, P. 2013; Cadzen, C. et.al. 1996; Edelson, D. 2002). Et godt stykke på vei er det dessuten de samme utfordringene en står overfor i ulike sektorer samtidig som der finnes få overordnede arenaer for samhandling på tvers og i dybden: A) Hvordan transformere institusjoner som ble bygd og kultivert i andre epoker, for formål som reflekterer vår egen tid? B) Hvordan er våre begreper om læring og utdanning i endring? C) Samsvarer utdanningsinstitusjonene med dagsaktuelle læringsbehov og metoder? Hvis svarene er livslang læring og adaptive organisasjoner/regioner hva er da spørsmålene en stiller seg, konkret? Alle regioner i Norge står overfor de samme teknologi-drevne utfordringene, selv om arbeidsmarkeder og kunnskapsmarkeder varierer alt etter regionenes industri og næringsliv. Regioner som søker djerve løsninger på erkjente utfordringer, nyorientering i læring, bedre utdannete arbeidstakere og kritisk teknologikompetanse vil ifølge OECD stå seg i konkurranse med andre regioner i den digitale transformasjonen som nå pågår. Samtidig vet vi at utdanningsinstitusjoner er store og endrer seg seint. Vi vet at de er konservative i anvendelsen av nye teknologier og bør være det. Og vi vet at samfunnsendring i siste instans dreier seg om mellommenneskelige relasjoner de normer, verdier og ressurser som ligger i disse. I OECD og andre fora der begrepet 21st Century skills anvendes, refererer en gjerne til toneangivende amerikanske og pan-europeiske forskningsprosjekter. En kan innvende at slike prosjekter av og til framstår med noe ensidig positiv forståelse av teknologiers betydning i læring og samfunnsutvikling. Teknologi muliggjør, men den setter også betingelser (Iversen, O.S., Dindler, C. & Smith, R.C. (2017). Norges Forskningsråd og EUs Horisont 2020 peker i en rekke forskningsprogrammer og prosjekter mot de samme generiske begrepene. For eksempel er der i NFR-programmet FINNUT (utdanning og innovasjon) klar fokus på 21st Century skills. Men nettopp fordi teknologiene både muliggjør og begrenser, er der grunn til å forstå den perioden av transformasjon som vi er på vei inn i, som en revolusjon : Omveltningene griper dypt og det er snarere kulturelle så vel som sosiale kontekster som er i endring like mye som pedagogiske og organisatoriske (Rotherham, A.J. & Willingham, D.T. (2009). Joseph Schumpeter (1939) skilte i sin tid mellom evolusjonær utvikling og slike paradigmeskiftende teknologiendringer vi nå er vitne til i utdanning, helse, arbeid og offentlig forvaltning. Med prosjektet Digitale Regioner Arbeid, Framtid, Teknologi DIGIREG legger vi til en dimensjon som vi mener er sentral på Sørlandet, nemlig det etniske/kulturelle mangfoldet som etterhvert vil prege og omforme regionalt arbeids- og kunnskapsliv. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi innebærer ikke kun at informasjon flyter fortere og bredere: Den innebærer at folk flytter på seg, mer og fortere. I og med at UiA nå feirer 10-2

295 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon årsjubileum som universitet, kan vi konstatere at regionen også har fått et kompetansesenter der perspektiv på teknologi kan forenes med perspektiv på kultur og sosiale relasjoner. I DIGIREG forener vi empiriske undersøkelser og variert metode med en praktisk utprøvingsarena der det foreslås og testes ut læringsressurser som blir identifisert og utviklet gjennom design-basert prosjektsamhandling. Det er en sentral motivasjon å kultivere en tenketank-lignende prosess som aktivt krysser mellom ulike fagområder og anvendelsesområder, fra forskning til praksis og tilbake. En må gjerne kalle det en idébank. Bakgrunnen for dette er siktemålet å skape en levedyktig deltakende arena som kan leve etter at prosjektet er ferdigstilt, der regionale aktører kan samhandle videre om konkrete kunnskapsmål, alle orientert om den digitale læringens framtidig i skole, arbeidsliv og fritid i det framtidige Agder. Prosjektmål og målgruppe Det overordnede målet med prosjektet er å skape en samhandlingsarena for arbeid med digital omstilling av Sørlandet som region. Målet kan konkretiseres i tre delmål: PF1 å samle ledere/planleggere til felles empiriutvikling på tvers av sektorer og rettet inn mot framtidas læringsliv. Til dette trengs en møteplass som overskrider etablerte grenser mellom fag, og grenser mellom forskning og samfunnsanvendelse. Dette er selve samhandlingsarenaen, vi foreslår. I tillegg: PF2 å produsere kunnskapsgrunnlaget for framtidig arbeid med etter- og videreutdanning innen relevante og aktuelle felt. Dette er dagsordensettingen i prosjektet. I tillegg: PF3 å utvikle konkrete læringsressurser innenfor feltet Digitale regioner Anvendt Framtidsteknologi. Vi sikter da til utvikling av læringsressurser som kan bidra til prosessrefleksjon hos de strategiske aktørene, men også læringsressurser for studenter og arbeidstakergrupper. Bedrifter, klynger, EVUkontor og sektorer innen det offentlige vil bidra til å prioritere de temaene og læringsressursene som prosjektet vil begynne med. Utgangspunktet er at det skal etableres læringsressurser som lever utover prosjektets levetid. Med utspring i UiAs SV-Fakultetet i Kristiansand og TekReal i Grimstad (begge er engasjert i forskergruppa Future Learning Lab) rettes DIGIREG mot følgende målgrupper: M1 offentlig ansatte i Aust-Agder på ledernivå som arbeider med livslang læring og omstilling arbeidsliv: M2 offentlig ansatte i Aust-Agder på ledernivå som arbeider med omstilling i arbeidsliv: M3 ledere i næringslivsorganisasjoner, bedrifter og klynger som arbeider med det samme: M4 Planleggere i relevante sektorer: M5 Ledere som arbeider med utdanning: M6 ledere som arbeider med kunst og kultur: M7 ledere/planleggere som arbeider med kulturell identitet, etnisitet og integrasjon. Fellesnevneren er digital omstilling. Prosjektbeskrivelse DIGIREG vil utfoldes på tre aktivitetsnivåer. Det vises til prosjektmålet slik det ble definert ovenfor. A1) Det første aktivitetsnivået er en empirisk basisundersøkelse gjennomført som en kvantitativ spørreundersøkelse og et kvalitativt feltarbeid, blant ledere og mellomledere i Aust-Agders private og offentlige sektor. Hvordan oppfattes og takles den digitale utfordringen og transformasjonen? Undersøkelsen designes og iverksettes i prosjektets første halvår (2018). Den gjennomføres både kvantitativt og kvalitativt i kalenderåret 2019 og danner kunnskapskjernen i prosjektet. Undersøkelsen vil publiseres som en rapport om digital omstilling på Sørlandet, med vekt på Aust-Agder, og med et regionalpolitisk tilsnitt. Den vil bli gjennomført av forskere med inngående kjennskap til regionen så vel som de internasjonale teknologi-perspektivene som er i spill. Og den vil fungere som instrument i oppbyggingen av det samhandlingsprosjektet vi er ute etter å bygge opp. 3

296 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon A2) Det andre er nettopp en samhandlingsarena som vil bli utviklet som et framtidsscenarieverksted. Med rekruttering fra de identifiserte målgruppene. Det vises til delmål #2; å produsere kunnskapsgrunnlag for framtidig vekst. Workshops, foredrag, webinarer og andre formater vil bli anvendt for å utvikle en felles dagsorden, basert i Future Learning Labs omfattende nordiske og internasjonale nettverk. Hvordan ser framtida ut for kunnskapsregionen Sørlandet? Der vil foreligge en aktivitetsplan for hele prosjektperioden, med invitasjon til å aktuelle interessenter om deltakelse i enkelttiltak og som prosjektpartnere med mer regelmessig møtefrekvens. Konkret ser vi for oss at regionale aktører kommer fra ulike arbeidsfelt med ulike tilpasnings- og læringsutfordringer. Samtidig står de overfor en del av de samme utfordringene. Innen ehelse, emedisin, elæring, Mekatronikk, egovernment og hele kultursektoren, representerer digitalisering felles utfordringer. Hva er da mer naturlig enn å invitere til en slik tverrsektoriell dialog? Lederes og mellomlederes tid er en utfordring. Vårt svar er å tilby et team med en ekstraordinær, internasjonal og faglig eget godt nivå. En av utfordringene UiA står overfor er nytenkning om hvordan kurs er satt sammen, hvor store de er og hvor åpne de er for arbeidslivet i UiAs samhandlingssone. En av våre medarbeidere, Cathy Casserley, var drivkraften bak MITs strategi for Open Courseware. Hun er også sentral i det formidlingsarbeidet som drives rundt Futue Learning Labs årlige konferanse World Learning Summit. A3) er et Eksploratorium, der prosjektteamet og partnere utvikler læringsressurser på aktuell bestilling fra offentlig sektor og næringsliv, rettet mot digital transformasjon. Future Learning Lab har utviklet en online læringsplattform i samarbeid med EdCast i USA, der en i praksis kan etablere alt fra mikroforelesninger på 10 minutter til komplette kurs med sertifisering og integrasjon i studieplaner ved universiteter og høyskoler. UiA har dessuten valgt Canvas som LMS-system (learning management), hvilket kan bli et alternativ til EdCast. I tillegg har Grimstad-campusen nå åpnet MIL-senteret, som gir muligheter for eksplorativ forskning. Flere høyteknologiske lab er er under utvikling i Grimstad. Slik prosjektet er tenkt på dette tidspunkt, framstår følgende kategorisering av mulige kurs: 1. Åpne kortkurs basert i UiAs ulike studieprogrammer, der invitasjonen vil være å bygge kontaktflate mellom aktuelle forelesere, brukere, og aktuelt EVU-kontor. Dette etter modell fra MIT, der en sentral tilpasning rett og slett vil være katalogisering og kartlegging av interesse. Slikt kan utredes. Deretter kan eventuelle åpne kort-kurstilbud sonderes. 2. Faglige poenggivende kurs: Innenfor respektive studieprogram og aktuelle EVU-kontor foreligger der mange ubrukte muligheter for å kultivere mer distribuert læring. Det vil i praksis og for eksempel si at offentlig ansatte på indre Agder og/eller i oljeindustrien i større grad kan drive livslang læring ved at UiAs EVU-funksjon oppgraderes med økt fjernundervisning til dagens behov for adaptiv læring og tilpasning til et nytt arbeidsmarked. For EVU bør det bli mindre nødvendig å studere på campus. Utgangsunktet er på ingen måte nytt. Det nye er vårt prosjekt der det legges opp til en designbasert planlegging med muligheter for mer permanent fleksibilisering. 3. Metakurs: Med dette sikter vi til utviklingen av kurstilbud for ledere og mellomledere, i første omgang, som konkret retter seg om digitalisering som prosess og behov. Slike kurs kan tenkes som både åpne mikrokurs over en dag og komplette krus med studiepoenggivende innhold og integrasjon i studieprogram. Også her er utfordringen å skape en samhandlingsprosess der kurs kan utvikles på tvers av aktuelle fag i stedet for innen slike siloer som universitetsdisipliner gjerne bygger. Prosjektet beskrives mer konkret i form av fem arbeidspakker. Disse kan være gjenstand for drøfting med AAUK, i det vi ønsker et prosjekt mest mulig i samsvar med AAUKFs strategiske vurderinger av relevans. Arbeidspakkene reflekterer også en omfattende fellesnordisk søknad som nettopp ble levert til NordForsk om Education for Tomorrow. I denne, og i kommende søknader til NFR vil Future Learning Lab bestrebe seg på å legge inn PhD-stilinger og Postdoc stillinger. AAUKs rammer tillater ikke det. 4

297 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon Fig 1.: Oppsummerende beskrivelse av arbeidspakker Ap 1a Ap 1b Ap 1c Ap 2 Ap 3 Ap 4 Ap 5 Prosjektledelse, koordinering og administrering: Prosjektet påbegynnes i 2018 og avsluttes i Prosjektledelse inkluderer overordnet ansvar for kvalitetssikring, partnerkontakter, formidling og resultatrapportering. Prosjektleder er Oddgeir Tveiten. Timebudsjett settes opp. Litteraturstudier: Utover forskningslitteratur har det interesse å akkumulere innsikt i offentlige dokumenter, komparative FoU-studier i andre regioner, land, mev. Litteraturstudier innebefatter også lesing av forskningslitteratur som grunnlag for workshops, egen forskning, publisering, mv. Hele prosjektteamet vil engasjeres i dette. Litteraturstudiene vi bli publlisert i tidsskrift og presentert i workshops. Brukerarena: DIGIREG vil anvende Future Learning Labs online læringsplattform i EdCast, som vi har vederlagsfritt på grunn av langsiktig samarbeid siden Brukerarenaen vil kunne huse debatter, nettverksdialoger, kurs, kursmodluler, enkeltforelesninger, webinarer, og annet. Dette ble ikke minst utviklet i et tidligere AAUK-forprosjekt, der vi signaliserte et kommende hovedprosjekt. Dette er prosjektet. Om en foretrekker en annen platform enn EdCast, er Canvas antakelig valget. Brukerarenaen er uansett summen av de prosjekt-interessentene som engasjerer seg. Vi vil lansere denne under en forberedende workshop våren 2018, og etablere den under World Learning Summit, Survey: Det gjennomføres en survey undersøkelse bredt i regionens bedrifter og i offentig sektor, med sikte på kunnskap om hva digitaliseringens framtid vil innebære, strategier for omstilling, rutiner, samhandling, kvalitetssikring og annet. Her vil det sette sopp timebudsjett, som vil dekke: Donna Kidwell, Derek Woodgate og Halvard Øysæd som forskere (alle tre i Grimstad), samt Vidar Mortensen som koordinator. Undersøkelsen vil bli gjort i SurveyMonkey og AAUK vil inviteres inn i prosessen, om ønskelig. Feltstudier: Der gjennomføres mer dyptpløyende kvalitative studier via feltanalyser, fokusgruppeintervjuer og annet. Prosjektgruope som ovenfor, men med tillegg av Aleksandra Lazareva, som er nyutdannet PhD-forsker ved UiA og sentral i UiA-Grimstads mastergrad i multimedia. Rune Andersen i Grimstad har også meget aktuell bakgrunn. Siktemålet er en mer antropologisk innsikt i hvordan sørlandsregionens ulike kunnskapsmiljø, klynger og offentlige utdanningsinstitusjoner møter digitaliseringen som utfordring. Prosjektleder i feltstudien er Oddgeir Tveiten. Eksploratorium: Utviklingen av konkret læringsinnhold til bruk i omstilling, men også myntet på studenter og morgendagens arbeidstakere, arbeidstakere i omskolering, og andre. Vi anvender en praktisk makerspace orientering, og vi samhandle innenfor UiAs visjon om et Samhandlingsverksted. Future Learning Lab har drevet med slikt i nær ti år allerede. Siktemålet her er enkelt: Å oppsøke og å ta i bruk de ulike labene som nå utvikles i Grimstad, for et bredere reginoalprosjekt om digital samfunnsendring. Disseminering og allmenn fomidling: Årlig konferanse. Regelmessige workshops av høy kvalitet, Åpne fagseminarer og bestillingsseminarer/workshops fra prosjektets parntere. Egen rapportserie og regelmessi informasjon via nettsider. Workshops og konferanser vil så langt det er mulig og ønskelig legges til Aust-Agder, for eksempel ved at World Learning Summit flyttes fra Kristiansand til Arendal Kulturhus, eller UiA campus Grimstad. Dette i samråd med AAUK. Prosjekthypoteser og rammeverk DIGIREG tar utgangspunkt i medievitenskapelige betraktninger om samfunnsendring forårsaket av informasjonsteknologi. Heri inngår det vi vanligvis kaller medier, som radio, TV og aviser. Informasjonsteknologi knyttes også mot epost, world wide web, diskusjonsrom, chat, portaler, releer og protokollstandardiseringer, men dette er underliggende. Det er ikke fokus. Heller ikke er den digitale revolusjonen i seg selv av interesse. Om vi anvender analoge eller digitale medier, er av underordnet betydning. Det sentrale er effektiviseringen, akselerasjonen av informasjonsstrømmer, omfanget av dem og alt hva de betinger når de settes i system som sosiale medier, algoritmestyrte datastrømmer, simuleringer og virtuell representasjon. Automatisering og robotisering er konsekvenser og virkemidler. De ofte mindre uttalte dimensjonene er normative: Hvorfor er akselererte informasjonsstrømmer et gode? Hvordan begrunner offentlig politikk de 5

298 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon ulike informatiske løsningene som tas i bruk? Hva er de overordnede verdispørsmålene en stiller når kunstig intelligens konvergerer med menneskelig intelligens og for alvor stiller arbeidsliv så vel som fritidsliv på eksistensielle prøver? Tre arbeidshypoteser danner grunnlaget for det teoretiske arbeidet og feltet. De er rettere forstått som proposisjonelle ideer, men la oss kalle dem hypoteser her. Innenfor rammen av hver slik proposisjon eller hypotese, utvikles mer feltspesifikke forsknings- og utviklingshypoteser. H1 Jo nærmere en kommer toppledernivåer, jo mer generell blir kunnskapen og oppmerksomheten rettet mot den digitale teknologiens endringskraft. Hypotesen reflekterer tilbake på arbeidslivsstudier og entreprenørskapsstudier som generelt påpeker hvordan paradigmeskifter tenderer til å komme overraskende. Hypotesen kan både bekreftes og avkreftes. Den er relevant for studier av regional endring og innovasjonssystemer. H2 følger av dette: Jo mer et samfunnsfenomen påkrever tverrsektoriell oppmerksomhet, jo vanskeligere blir det å sette en konkret dagsorden. Klassiske organisasjonsstudier kan kaste lys over en slik problemstilling, og denne kan også både bekreftes og avkreftes. H3 kan generelt legges til som denne hypotesen: Jo mer en fjerner seg fra det teknologiske utgangspunktet og nærmer seg det sosiologiske, jo mer kritiske blir de toneangivende ideene om digitaliseringens konsekvenser. Slike hypoteser har vært stilt siden samfunnsfagene ble etablert, men de har likevel en sentral verdi, fordi de påkaller oppmerksomhet rundt behovet for å forene praktisk-tekniske løsninger med et grunnfokus på menneskelighet, trivsel og meningsfylt liv. Slik hypotesene er utformet kan de danne grunnlag for studier av såvel ehelse som elæring og arbeidslivets digitalisering. Utfra anvendelsen av dem kan en stille seg konkrete operative spørsmål om maskinintelligens, men også filosofiske spørsmål om hva som skjer når mennesker ikke lenger er verdsatt i arbeidsliv og samfunnet ikke har noen klar idé om alternativet et scenarie det i økende grad pekes på. Prosjektteam og arbeidsdeling Prosjektleder er Oddgeir Tveiten (professor, forskningsleder), med ansvar for design og gjennomføring av prosjektet i sin helhet. Tveiten var også prosjektleder for den nevnte forstudien, som ble levert til AAUK noen tid tilbake. Et uttalt mål da og nå er å utvikle grunnlag for framtidige søknader til Norges Forskningsråd, Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU), InterReg, EU Horisont 2020 og mer. Det er allerede levert en søknad på nordisk nivå til NordForsk (samtlige land, og totalt 25 millioner over fem år). Det legges inn søknad til FINNUT i november Tveiten er koordinator for PhD-programmet ved Instittt for global utvikling og samfunnsplanlegging, leder av Future Learning Lab og initiativtaker til World Learning Summit. Donna Kidwell (forsker, UiA/Grimstad og Kristiansand) har ansvaret for prosjektets innovasjonsdel. Kidwell har doktorgrad i økonomi og er spesialist på entreprenørskap fra sin base i Norge og i Texas, USA. Hun har lang fartstid ved UiA etter hverrt og ønskes tilknyttet i en prosjektstilling med delegert lederansvar, etter nærmere avtale. Derek Woodgate (forsker, UiA/Grimstad) er en erfaren framtidsforsker og har ansvaret for prosjektes delstudie innen scnarieutvikling. Woodhate har som Kidwell hatt en sentral rolle i de siste årenes World Learning Summit. Alexandra Lazareva (PhD-student, forsker Grimstad og Kristiansand) har ervervet seg sentral kunnskap i elæring og deltar på denne delen. Halvard Øysæd og Rune Andersen er deltakere i Future Learning Lab og står sentralt i utviklingen av to læringslab-er i Grimstad. Vidar Mortensen (entreprenør og medarbeider i Future Learning Lab) har administrativt ansvar for World Learning Summits og Future Learning Labs workshops, med samme ansvar i DIGIREG. I tillegg knytter prosjektet til seg Cathy Casserley som Visiting Professor ved UiA. Professor Casserley er tidligere CEO for Creative Commons, en verdensomspennende organisasjon som arbeider med Åpent Internett. Hun er også sentral i World Learning Summit. Som rådgivere knytter prosjektet til seg Keith Devlin og Michael Shanks, hhv direktør og professor ved Stanford University i Silicon Valley. Midler fra AAUKF vil IKKE bli brukt på slike internasjonale kontakter dette søkes der midler fra UiA om. 6

299 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon Vurdering av relevans Etter kun 10 år har UiA etablert seg som et to-campusuniversitet med atskillig internasjonal oppmerksomhet rettet mot seg. Samtidig er regionen inne i en omstilling der olje og gass ikke vil spille den samme rollen som før. Det skal skapes praksisplasser for stadig flere MA-studenter, samtidig som arbeidslivet utfordres av automatiseringens ringvirkninger. Framtidas private arbeidsliv vil være preget av omstilling, spesialisering og globalisering. Det offentlige arbeidslivet vil bære preg av utfordringer det ikke nødvendigvis finnes gode svar på, som for eksempel arbeidslivsintegrasjon av flyktninger og migranter med både langsiktige og mer kortsiktige støttebehov. I en viss forstand er dette klassiske globaliseringsspørsmål, men de reiser også visse utfordringer en ikke ofte setter på dagsordenen. Ett av disse er forholdet mellom pedagogikk og utdanning som en klassisk universitetsdisiplin med sine tradisjoner, i møte med de pedagogiske realitetene og utfordringene som flytter pedagogikken ut i mer ulendt terreng de flerkulturelle utfordringene, teknologienes iboende ideologier og virkemåter, for ikke så si det omfattende pedagogiske endringsarbeidet som inntreffer når arbeidslivet skal omstilles. Med etableringen av Future Learning Lab søkte UiA i sin tid å sette slike spørsmål på dagsorden på tvers av hele universitetet. De utfordringene vi pekte på med samfunnets digitalisering i våre tidlige konferanser, er nå allment tankegods. Men hvorfor stoppe der? Den neste utfordringen er å flytte pedagogikk ut fra institutter og fakulteter. Pedagogikk hører selvsagt til der, men arbeidslivets og kulturlivets sfærer må i langt større grad inn i samhandlingen rundt Sørlandets Digitale Framtid. Det tar tid å bygge ideer. Resultatene er ikke alltid synlige. Våre årlige World Learning Summits har tiltrukket seg frontløpere fra hele verden i noen år nå. Vi vil selvsagt ønske å bygge på dette, gjennom utstrakte forsøk på å inkludere regionens ulike aktører i planleggingen og gjennomføringen. Framdrift og resultater Forutsatt finansiering, vil prosjektets kick-off være World Learning Summit Planleggingen er allerede underveis. Foredragsholderne og de ansvarlige for workshopene holder meget høyt nivå. Vi vil også avslutte prosjektet med endelig rapportering to år seinere, under World Learning Summit En felles brukerarena vil være åpen hele denne perioden, gjennom nettsider og vår EdCast platform, som vil være operativ fra og med WLS Fig. 2 Framdriftsplan Prosjektledelse Kickoff Arenautvikling Rapportering Avslutning Survey x x Feltstudie x x Brukerarena kont. Webdesign x Kurs/læringsdesign Publisering, formidling kont. Workshops kont. x x x x x Konferanser årlig x x x 7

300 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon Budsjett og økonomisk håndtering Budsjettet legger til grunn stipulerte summer som vil bli drøftet med AAUKF ved en eventuell kontraktsinngåelse. Timeprisene er UiAs standardpriser. Summene viser at prosjektet kan dekke 50% egenfinansiering. En legger da til grunn de ulike ressursene som UiA stiller til rådighet i forrm av aktuelle timer og tjenester, samtidig som en legger til grunn en del formidlingsressurser som DIGIREG vil nyttiggjøre seg og som allerede er finansiert. Det vises til utfylt budsjett i elektronisk søknad. Følgende betraktninger legges til: 1) Prosjektlederkostnader inkluderer prosjektleders faglige ansvar for studenter og partnere som trekkes inn i prosjektet. Slikt er ganske omfattende og må beregnes deretter. 2) Nettsider og EdCast er prinsippet fullfinansiert, og arbeid med innhold er lagt inn i øvrige poster. 3) Utvikling av brukerarena vil forutsette timer anvendt på en koordinator. Det samme gjelder felles kursutvikling. 4) Siktemålet er at såvel suvey som feltstudier kan samles og dermed gi grunnlag for prosjektansettelse av av en forskningskompetent medarbeider over et relevant antall måneder. Fig 3.: Kostnadsoverslag Kategorier Own Kind AAUK Annet Summer 1: Publikasjoner og fagig formidling: Frikjøp fra 10 studiepoeng, i to år. Rapportering, formidling, workshops, konferansedesign 2: Nettsider design og drift: Kostnader i tre kalenderår Produksjon og plattform understøttet ved UiA allerede 3: EdCast og innholdsutviklig: Kostnader i tre klenderår Plattform finansiert av Future Learning Lab allerede 4: Brukerarena pr år i tre kalender år, for prosjektworkshops Midlene anvendes på prosjektdeltakere, i workshops Design av workshops I samarbeid med AAUK, UiA 5: Felles kursutvikling Ressurser stilt til rådighet fra UiA: Prosjektforskeres tid Annet : Tilsvarer anvendte timer fra prosjektpartnerere 6: Survey Timekostnader, seniorforsker til UiAs bruttopris 850,- Design, gjennomføring og analyse. ett7: Feltstudie Timekostnader, seniorforsker til UiAs bruttopris 850,- Design, gjennomføring og analyse. 8: Publikasjon og faglig formidling Tilsvarer ressurser etablert i Future Learning Lab 9: Konferanser, gjesteforelesere, workshopfasilitatorer: (inkl. Future Learning Labs World Learning Summit) AAUK: Subsidiering av billetter til prosjektdeltakere WLS 2018, 2019, 2020 Annet: Prosjektmidler fra konferansesøknader NFR og andre. Basert på erfaringshistorikk Totalt Til utbetaling - AAUK: mnd 12 mnd 6 mnd NOK NOK Nok

301 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon Kommentarer til kostnadsbildet 1. Prosjektledelse: Timepris er 850 NOK Prosjektleder kjøpes fri fra undervisning tisvarende ett kurs, pr år. Dette er nødvendig. I tillegg deltar prosjektleder i aktuelle delprosjekter. 2. Nettsider og drift av dem: Midler og ressurser via UiA, mediesenteret, innkjøpte lisenser, mv. Innkjøpt redigerings- og produksjonskonstnad en eller flere studenter/forskere. 3. EdCast og innholdsutvikling: Plattform er etablert og finansiert. Det vises til tidligere AAUK-prosjekt. Der var et mte med EdCast i California i sommer og det kan bekreftes at tilbudet om åpen platform står ved lag. CEO ved EdCast, Karl Metha, har også sagt seg interessert i et samarbeidt rundt vår 2020 konferanse da har Future Learning Lab 10-årsjubileium. Vår konferanse på Stanford i 2015 var et samarbeid mellom Stanford, EdCast og Future Learning Lab. Tilrettelegging av materiell 700 NOK pr. time til forsker. 4. Brukerarena: Er basert i prosjekter og personer som meldes inn ved prosjetoppstart. Kan utvides. Timer anvendt på prosjektforskere. Beskrivelse i budsjett og abeidspakker kan utvides og konkretiseres i kontraktsinngåelse. Alle delprosjekter vil bli skriftlig kontrakstfestet, med klare leveranser og tidsfrister. Alt blir kvalitetssikret i SV-fakultetets økonomiavdeling. 5. Felles kursutvikling: Som ovenfor. 6. Survey: Kvantitativ survey i Suurvey Monkey, gjennomført av team, under ledelse av Donna Kidwell, med deltakelse av Derek Woodgate, Vidar Mortensen, Alexandra Lazareva. Timepris er 800 NOK. 7. Feltstudie: Kvalitative studider, fokusgruppeintervjuer, workshops, mv. Ledet av Oddgeir Tveiten. Timepris er 850 NOK. Med deltakelse av Derek Woodgate, Vidar Mortensen, Aexandra Lazareva. Timepris er 800 NOK. 8. Publikasjon og formidling: I regi av Future Learning Lab. 9. Konferanser, gjesteforelesere: Separate partner/brukerworkshops og sentral deltakelse i World Learning Summit i 2018, 2019, Konferansetematikken vil styres mot prosjektet. Søknaden er skrevet med runde summer. Den er gjennomgått med økonomikonsulent ved SV fakultetet og er bekreftet fra fakultetsdirektør via epost. Det kan ettersendes mer utfyllende informasjon. Skulle midler tildeles vil vi spesifisere timebruk i arbeidspakkene og allokere timer til aktuelle medarbeidere i samråd med AAUK. Alexandra Lazareva vil i 2018 være nyutdannet PhD student med relevans for feltet. I hennes og Future Learning Labs relasjon til TekReal ligger der potensiale av interesse for AAUK. Avslutning Oppsummert er DIGIREG et strategisk prosjekt som knytter sammen regional utvikling, digital kommunikasjonsteknologi og perspektiv på læring i en vid betydning. Læringsbegrepet handler ikke om pedagogikk og utdanning. Dette er en del, men lærende organisasjoner og lærende samfunn er en bredere visjon. Denne forståelsen er viktig. Future Learning Lab ble etablert for nær 10 år siden nettopp for å bidra til å bryte ned skafotter og skiller mellom fag og disipliner, utfra tanken at the learning society, ikke dreier seg om informasjonssystemer, pedagogikk eller organisasjonsendring. Slik UiAs strategi nå framhever samskaping og ko-kreasjon, har Future Learning Lab i alle år pekt på hvordan slike perspektiv konkret handler om å bryte grensene mellom fag, mellom universitet og samfunn, og mellom privat og offentlig sektor. Projektet har strategisk betydnig for regionen. Det vil framgå ovenfor. Relevans for større søknader: Der er allerede levert en stor fellesnordisk søknad til NordForsk om beslektede tema, men det er høyst uklart hvordan dette går, samtidig som midlene til de enkelt eland ikke er så store i og med der er mange deltakere. Der utarbeides en søknad til Norgesuniversitetet nå i oktober, og en søknad til NFRs program FINNUT i november. Der søkes UiA og RFF-Agder om nettverksmidler til å hente inn Cathy Casserley, Keith Devlin og Michael Shanks som gjesteprofessorer. Siktemålet denne AAUKsøknaden er å forankre en regional prosess der vi må mottakersida kan nyttiggjøre oss det internasjonale ekspertfeltet vi gjennom mange år har kultivert

302 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SØKNAD AAUK 2017 Innsendt versjon Referanser Binkley et al. (2012). Defining Twenty-First Century Skills. In P. Griffin & E. Care (Eds.) Assessment and Teaching of 21st Century Skills, Blikstein, P. (2013). Digital Fabrication and Making in Education: The Democratization of Invention. In J. Walter- Herrmann & C. B ching (Eds.), FabLabs: Of Machines, Makers and Inventors. Bielefeld: Transcript Publishers. Bradbury-Jones, C. & Taylor, J. (2015). Engaging with children as co-researchers: challenges, counter-challenges and solutions. International Journal of Social Research Methodology, 18(2), Cazden, C., Cope, B., Fairclough, N., Gee, J., et al. (1996). A Pedagogy of Multiliteracies: Designing Social Futures. Harward Educational Review, 66(1), Dewey, J. (1933). How we think: A restatement of the relation of reflective thinking to the educative process. Boston: DC Heath. Edelson, D. (2002). Design Research: What We Learn When We Engage in Design. Journal of the learning Sciences, 11(19), Finnish National Board of Education (2014). National Core Curriculum :96. Helsinki, Finland. Iversen, O.S., Dindler, C. & Smith, R.C. (2017). Digital teknologi og design i undervisningen, DAFOLO forlag. Digital teknologi og design i undervisningen. In press. Teachers matter: Attracting, developing and retaining effective teachers. Organisation for Economic Cooperation and Development. Paris: OECD Publishing. OECD (2014). Peter, J., & Valkenburg, P. M. (2006). Adolescents internet use: Testing the disappearing digital divide versus the emerging digital differentiation approach. Poetics, 34, Reason, P. & Bradbury, H. (2006). Handbook of Action Research. London: SAGE. Rotherham, A.J. & Willingham, D.T. (2009). 21st century skills: the challenges ahead. Educational Leadership, 67(1), Swedish Government (2017). Available at: aterial-starkt-digital-kompetens-i- skolans-styrdokument.pdf Schumpeter, J. A. (2006) [1939]. Business cycles: a theoretical, historical, and statistical analysis of the capitalist process. Mansfield Centre, Connecticut: Martino Pub. Vedlegg CV for prosjektleder Bekreftelse på prosjekteierskap ved SV-fakultetet (kan ettersendes på oppfordring) 10

303 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Brev fra fakultetsdirektør

304 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 13. oktober :11 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Durapart AS Attachments: Stressmestring-Budsjett-og-finansieringsplan.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Durapart AS Kontaktperson Grete Kristiansen Adresse Postboks 1653, Stoa Postnummer/sted 4857 ARENDAL E-post (obligatorisk) gkr@durapart.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

305 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS Prosjektnavn Stressmestring for arbeid og livskvalitet Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode April 2018 desember Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. "Mestre hele livet" er regjeringens strategi for god psykisk helse. Målene som er satt er at flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, samt at de sosiale forskjellene innen psykisk helse skal reduseres. Arbeid og deltakelse har en positiv effekt på vår psykiske helse. Gjennom tilgang til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst og økonomisk trygghet, har deltakelse i arbeidslivet en rekke helsefremmende effekter. Nyere forskning viser at drøyt 50 prosent av sykmeldte oppgir ikke-medisinske bakenforliggende årsaker for sitt sykefravær. Lange perioder med sykefravær er ikke lenger sett på bare som en konsekvens av sykdom, men mer som et resultat av samhandling mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, helsevesenet, arbeidsmiljø og helsevesen. Stressrelaterte plager er en økende trend. Vi søker midler for å kunne starte et prosjekt hvor vi skal gjennomføre syv kurs i Mindfulness Based Stress Reduction(MBSR). Kursprogrammet integrerer tradisjonell mindfulnesspraksis og moderne psykologiske tilnærminger for å bedre psykologisk funksjon og livskvalitet. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Begreper: Mindfulness:Øve på å være tilstede med det som foregår i meg og rundt meg fra øyeblikk til øyeblikk. "Oppmerksomt nærvær" er ofte brukt som oversettelse til norsk. MBSR: Minfulness Based Stress Reduction, stressmestringsprogram over 8 uker som vi vil tilby i prosjektet.

306 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS Stressmestring: hverdagsuttrykk vi vil bruke om kurset. "Mestre hele livet" er regjeringens strategi for god psykisk helse ( ). Der har regjeringen som mål at flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Regjeringen ønsker å legge til rette for å fange opp de som trenger hjelp, og iverksette målrettede tiltak for den enkelte som er i en sårbar situasjon, før de kanskje utvikler lidelser. Arbeid og deltakelse fremmer psykisk helse og mestring. Gjennom tilgang til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, økonomisk trygghet og andre helsefremmende ressurser, har deltakelse i arbeidslivet en rekke helsefremmende effekter. Det bedrer levekår. Det er særlig sykefravær knyttet til lettere psykiske lidelser som øker. I folkehelsemeldingen ( Mestring og muligheter ) legges det vekt på arbeidets betydning for helse. For de fleste virker arbeid positivt inn på helse og livskvalitet gjennom muligheten til få brukt egne evner og oppleve mestring. Et stort svensk-norsk forskningsprosjekt fant at drøyt 50 prosent av de sykmeldte oppga en ikke medisinsk bakenforliggende årsak for sykefravær Ulike sosiale problemer på arbeidsplassen eller hjemme kunne føre til langvarig sykefravær, selv om det i utgangspunktet ikke handlet om sykdom. Dårlig ledelse, mobbing, omstilling, konflikter på jobben og andre ikke-arbeidsrelaterte forhold var blant årsakene. Funnene viste at ulike sosiale problemer hjemme eller på jobb kunne medføre til langvarig sykefravær. Tilbakeføring til arbeid ved sykdom er i et paradigmeskifte med fokusendring fra diagnose til funksjonsevne. For mange innebærer prosessen med tilbakeføring til arbeid å gå inn i personlige endringsprosesser. Mye av vår atferd skjer på grunnlag av ubevisste eller automatiske tanke og atferdsmønstre. De fleste av disse automatiske tanke og atferdsmønstre er hensiktsmessige, og noen påvirker oss på en negativ måte. Tanker, følelser og kroppslige reaksjoner henger sammen og påvirker hverandre. For å gå inn i endringsprosesser er det derfor nødvendig å bli bevisst egne tanker, følelser og kroppslige reaksjoner og atferd som eventuelt er uhensiktsmessige og påvirker oss på en uheldig måte. "Raskere-tilbake" programmene ved flere Lærings og mestringssentre ved Norske sykehus har hatt MBSR/ mindfullness som elementer på sine kurs. Arbeidsrettet rehabilitering ved Durapart i perioden , hadde mindfulness som en del av sitt kursprogram. Kurset vil tilby en oppstart-og sluttsamtale. I oppstartsamtalen avklares helse, motivasjon og forventninger.kurset krever en egeninnsats hvor man øver hjemme.i sluttsamtalen vil vi evaluere den enkeltes nytte og effekt av kurset, sammen med veiledning i forhold til å videreføre stressmestringsverktøyet. Vårt kurs vil derfor gjennomføres i tråd med den opprinnelige evidensbaserte kursmalen. Mindfulness Basert Stress Reduksjon (MBSR) er et gruppebasert stressmestrings program som er utviklet i USA i 1979 av Dr.Jon Kabat-Zinn og hans kollegaer ved stress reduksjon klinikken ved universitetet i Massachusetts, institutt for atferdsmessig og forebyggende medisin. Dette 8 ukers MBSR programmet har blitt studert nøye over mange år og er det programmet som ligger til grunn for den evidensbaserte forskningen som er gjort på mindfulness. Kursprogrammet integrerer tradisjonell mindfulnesspraksis og moderne psykologiske tilnærminger for å bedre psykologisk funksjon og livskvalitet. Forskningen viser at om man daglig avsetter tid på formelle mindfulness øvelser i 8 uker, er det synlige endringer i hjernen på områder som handler om å takle stress, angst, depresjon og smerte. Det viser også positive

307 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS endringer i form av økt livskvalitet, stressreduksjon, mer ro og nærvær og forbedring av egen helse. Mindfulness er en bevissthetstilstand hvor man retter oppmerksomheten mot det som skjer i øyeblikket. Å være mindful innebærer å observere opplevelser og erfaringer med en aksepterende og åpen holdning uten å følge impulser om å endre eller flykte fra det som utspiller seg, selv om det oppleves ubehagelig eller uønsket. Du registrerer det som er, uten å la det styre deg. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Kurset varer i 8 uker med ukentlige samlinger på 2,5 timer. Alle tilbys individuell oppstartsamtale og avsluttningssamtale. Motivajon og forventninger sjekkes ut. Det forutsettes at deltakerne setter av tid til daglige øvelser. Dette er viktig for å integrere mindfulness inn i egen hverdag. Programmet gir en grundig innføring i oppmerksomhetsøvelser som kroppsscanning, meditasjon, oppmerksomhetsyoga, undervisning om stress, stressmestring og kommunikasjon. Kurset er praktisk orientert og består av øvelser med fokus på pust, kropp og bevegelse. Hensikten er å øke bevissthet om kropp og sinn. Gjennom egen trening og muligheter for refleksjon i gruppe får deltakeren et aktivt forhold til sin egen endringsprosess. Øvelsene vil over tid kunne styrke evnen til oppmerksomt nærvær og endre forholdet til eget stress. Målet og hensikten med kurset er å bli mer bevisst på stress og egne reaksjonsmønstre, slik at vi kan respondere i ulike situasjoner ut fra et bevisst valg i stedet for å reagere automatisk. Det gjøres ved å øve på å bli mer bevisst og klar over hvor vi har oppmerksomheten og ved å bevisst bringe oppmerksomheten tilbake til pusten, kroppen og sansene. Kurset vil ledes av to instruktører og vil foregå i gruppe med opptil 12 deltakere Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Stressmestringskurs skal bidra til bedret levekår. Vi vil vise at personers forutsetninger for å stå i arbeid styrkes ved at de får innsikt i egen opplevelse av stress, mestring av sykdom og utfordringer. Indirekte har dette stor betydning for levekår, da arbeid har stor betydning for helse. Hva som bidrar til tilbakeføring til arbeid er komplekst og sammensatt. Det hjelper lite å styrke arbeidsevnen hvis det som bidro til å redusere arbeidsevnen er vedvarende.

308 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS Vi vil invitere til å samle og utvikle et fagmiljø og nettverk på Agder hvor målet vil være å styrke mindfulness som intervensjon med tanke på sykefravær og levekår. I første omgang til fagsamlinger og en større konferanse. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Fremme deltakernes arbeidsdeltakelse gjennom styrket livskvalitet. Forskning viser at tilbakeføring til arbeid ved langtidsfravær i liten grad handler om behandling av sykdom, men mer om hvordan mestre sykdom, smerte og livets utfordringer. Vi ønsker å prøve dette ut i forhold til personer som er sykemeldte, står i fare for å bli sykemeldte eller er langtidssykmeldte. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Arbeidsgivere, NAV, offentlige etater, bedriftshelsetjenester, fastlegekontorerer og enkeltpersoner er mulige kunder for prosjektet. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet vil ha en nytteverdi for organisasjoner og interesseforeninger som har til formål å fremme helse og livskvalitet. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder Martin Nordvik: Utdannet sykepleier og en av få personer i Norge som har internasjonal sertifisering som lærer i Mindfulness Based Stress Reduction (MBSR) og i Mindfulness Based Cognitive Therapy (MBCT) fra Institute for Mindfulness-Based Approaches, IMA. Martin har jobbet 10 år på Durapart som veileder. Blant annet med arbeidsrettet rehabilitering. Prosjektmedarbeider Ingunn Walaas: Ingunn er utdannet sykepleier og har blant annet livsstyrketrening og coaching som sine fagområder. Ingunn har jobbet 13 år på Durapart som veileder. Blant annet med arbeidsrettet rehabilitering. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppen vil ledes av Grete Kristiansen (leder utvikling og innovasjon Durapart). For øvrig vil den bestå av Gro Johansen (avdelingsdirektør NAV Arbeidslivssenter), Kjersti Qveim Leikanger (arbeidsgiverlos NAV Aust-Agder) og prosjektmedarbeiderne. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart April 2018:

309 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Durapart AS 2018 Oppsøke og inngå avtaler med aktuelle kunder Gjennomføre tre kurs Gjennomføre deltakerevalueringer før kursoppstart, ved kurs slutt og tre måneder etter kursslutt Gjennomføre fire kurs Gjennomføre en fagkonferanse Forøvring likt som i 2018 Sluttdato Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Arendal kommune og NAV Aust-Agder Støttebeløp Moltemyrskogen barnehage 28 mill. NAV Aust-Agder 87 mill Type støtte Driftstilskudd Moltemyrskogen barnehage og leveranse av følgende institusjonelle tiltak VTA, KIA/TIA/VLT, AFT og Avklaring Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei

310 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Stressmestring-Budsjett-og-finansieringsplan Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

311 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Stressmestring-Budsjett-og-finansieringsplan Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år 2018 Andre år 2019 Tredje år Senere Sum Lønnskostnader , ,00 0,00 0, ,00 Lokaler ( kontorer, UV-rom, IT, bevertning) 61000, ,00 0,00 0, ,00 Reiseutgifter 2600, ,00 0,00 0, ,00 Fagkonferanse 0, ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Durapart AS ( lønnskostnader, husleie, adm) , ,00 0,00 0, ,00 AAUKF (lønnskostnader, fagkonferanse) , ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

312 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 13. oktober :26 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Arendal kommune Attachments: Budsjett-og-finansieringsplan.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Arendal kommune Kontaktperson Elisabeth Nærestad Adresse Postboks 123 Postnummer/sted 4891 Grimstad E-post (obligatorisk) elisabeth.naerestad@arendal.kommune.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

313 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune Prosjektnavn Skolelos Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Januar 2018 juni Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Arendal er pilotkommune i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratets satsing Skolelos for å bedre skole- og opplæringssituasjonen for barn med hjelp fra barnevernet. Vi vet at ti prosent av barn og unge i Norge i løpet av oppveksten er i kontakt med barnevernet, og at bare fire av ti av disse gjennomfører videregående skole. Pilotprosjektet handler om tett oppfølging av denne særlig utsatt gruppe unge, med mål om at de opplever mestring og handlingsrom gjennom koordinert oppfølging fra kommunens ulike tjenester og vi gjennom oppfølgingen styrker deres mulighet til å fullføre videregående opplæring. På overordnet plan har tiltaket som mål å bedre utsatte barn og unges levekår og forutsetninger for å mestre eget liv. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Arendal har gjennom mange år hatt høyt frafall i videregående opplæring. Vi har i skrivende stund et arbeidsmarked med stadig færre lavkompetansearbeidsplasser, og fullført videregående opplæring er avgjørende for å få tilgang til arbeid og utdanningsmuligheter som igjen er en viktig forutsetning for gode levekår. De nyeste gjennomføringstallene for videregående opplæring fra SSB gjelder 2011-kullet, de som startet videregående skole i 2011 og hadde opplæringsrett fram til Gjennomføringsprosenten for Arendal var 71,3 (for Aust-Agder 71,8) og tallene for Arendal viser en klar bedring ift 2010-kullet, der andelen var 67,9 pst. Dette er gledelige tall, men Arendal har likevel 156 ungdommer fra dette kullet som ikke har fullført og bestått videregående opplæring. Vi vet at ti prosent av barn og unge i Norge i løpet av oppveksten er i kontakt med barnevernet. Av disse er det bare fire av ti som gjennomfører videregående skole. Pilotprosjektet handler om tett oppfølging av denne særlig utsatt gruppen barn og unge, å jobbe systematisk og målrettet med dem som vi vet har høyest risiko for å ikke fullføre videregående opplæring.

314 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune Arendal har fått tilbud om og takket ja til å være pilotkommune i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratets satsing Skolelos for å bedre skole- og opplæringssituasjonen for barn med hjelp fra barnevernet. Arendal kommune har avsatt midler til én 100% stilling som skolelos for 2018, midler øremerket aldersgruppen år. Vi ønsker å søke midler til én ekstra stillingsressurs i perioden til , med særlig fokus på hele aldersgruppen år. To skoleloser vil innebære en mer robust satsing i pilotperioden, og vi ønsker at den ene stillingsressursen får prosjektlederansvar for å lede implementeringsarbeidet når Bufdir sin prosjektperioden er omme ved utgangen av Opplæringen som skolelosene får vil være på høyskole- og universitetsnivå. Vi søker dessuten midler til følgeforskning fra perioden til Vi ønsker å måle effekt av en slik arbeidsmetodikk både for brukerne og for samhandlingen mellom kommunens ulike tjenester. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Skolelos er et tiltak rettet mot ungdom i alderen 12 til 18 år i det kommunale barnevernet som har behov for støtte til å mestre skolehverdagen. Tiltaket er basert på evalueringer av Losordningen og på prinsippene i Supported Employment (SE)/IPS, og er ett av flere prosjekt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet iverksetter for denne målgruppen. Tiltaket vil kunne møte en utfordring de fleste barnevern står overfor, nemlig å gi tilstrekkelig og målrettet hjelp til en gruppe barn og ungdom som ofte faller utenom nåværende løsninger. Skolelos er innovativt i at det plasserer skole og framtidig karriere i sentrum av oppfølgingsmodellen. Det er samtidig tydelig basert på likeverd, gjensidig tillit og respekt mellom hjelper og ungdom, og det er ungdommen selv som styrer prosessen. Modellen, LosLoop, er faglig fundamentert og delvis utprøvd, noe som gir en stor grad av systematikk i arbeidet. Skolelos-modellen vil involvere foreldre, lærere og andre viktige aktører i ungdommens liv på en systematisk og målrettet måte. Gjennom utarbeidelsen og uttestingen av arbeidsmodellen har man i tillegg erfart at det ikke er noen inntakskriterier for ungdom å bli med, noe som sikrer at det er de som har størst bistandsbehov som vil få hjelp i tiltaket. Se mer info på Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Kompetansefondets utlysning gjelder denne gang særlig prosjekter som kan bidra til gode levekår, for eksempel gjennom å øke deltagelsen i arbeidslivet. Skolelos passer særdeles godt inn i årets utlysning med sitt mål om å følge tett opp utsatte barn og unges i dag, styrke deres

315 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune muligheter for å fullføre videregående opplæring og derigjennom styrke deres tilgang til arbeids og utdanningsmuligheter. På overordnet plan har tiltaket som mål å bedre utsatte barn og unges levekår og forutsetninger for å mestre eget liv som voksne. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Arendal kommunes mål med å delta i prosjektet er å bidra med å teste ut ny metodikk og gjennom pilotprosjektet tilegne oss ny kompetanses, få nye verktøy i møte med barn og unge som vokser opp med sammensatte levekårsutfordringer, slik de opplever å bli hørt, at de opplever kontinuitet og sammenheng i oppfølgingen de får fra kommunen og andre hjelpeinstanser. Skolelos er en del av Arendal kommunes satsing på å forebygge frafall i videregående skole. Skolelos er også en del av det store arbeidet vi har satt i gang med bedre samhandling om barn og unge i Arendal kommune. Begge satsingene er forankret i Kommunedelplan Tidlig Innsats for bedre levekår 2023 Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Målgruppen for prosjektet er sårbare barn og unge i alderen år. I pilotperioden er målgruppen avgrenset til barn og unge som får hjelp av barnevernet, men i implementeringsperioden vil målgruppen utvides til også å gjelde barn og unge som ikke får hjelp av barnevernet per i dag, men som ikke mestrer skolehverdagen. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Målgruppen opplever å få eierskap over egen situasjon og tiltakene som settes i gang. Oppfølgingen blir brukerorientert. Kommunen får ny kompetanse og nye verktøy for systematisk oppfølging av levekårsutsatte barn og unge. Opplæringen og veiledningen som gis er på høyskole/universitetsnivå Medarbeidere i ulike kommunale tjenester, og i andre hjelpeinstanser opplever bedre samhandling i oppfølgingen av barn med sammensatte utfordringer. Verktøyet og metodikken vil etter pilotperioden være overførbar til andre kommuner i regionen og i landet forøvrig 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Bufdir er Arendal kommunes viktigste samarbeidspartner i prosjektperioden, sammen med de andre pilotkommunene. Se mer info på Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Satsingen er forankret i kommunens ledelse, og vi jobber for tiden med avklaringer om hvor stillingene skal plasseres i organisasjonen og hvem som er styringsgruppe for prosjektet 8. Tidsplan og milepæler

316 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Nov 2017 Oppstartworkshop jan-august 2018: Opplæringssamlinger og veiledning for to skoleloser nov 2018: Prosjektavslutning jan 2019: Erfaringskonferanse : Implementering i ordinær drift, milepæler er foreløpig ikke definert : Evaluere effekt av metodikken for organisasjonen. Evaluere effekten av tett oppfølging over tid fra et brukerperspektiv 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

317 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Kostnadsart (Hovedposter) Budsjett Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

318 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum Skolelos 1 100% stilling i ett år ,00 0,00 0,00 0, ,00 Skolelos 2 100% stilling i 2,5 år , , ,00 0, ,00 Følgeforskning , , ,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , ,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Arendal kommune ,00 0,00 0,00 0, ,00 Aust-Agder kompetanse og utviklingsfond , , ,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , ,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

319 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 13. oktober :48 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Arendal kommune Attachments: Kopi-av-Budsjett-og-finansieringsplan xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Arendal kommune Kontaktperson Ola Sigmundstad Adresse Arendal kommune, Postboks 123 Postnummer/sted 4891 Grimstad E-post (obligatorisk) ola.sigmundstad@arendal.kommune.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

320 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune Prosjektnavn Sterk Heltidskultur Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Arendal kommune vil nå bli en arbeidsgiver som i hovedsak basere arbeidskraften på heltidsstillinger. I dag er deltidsstillinger dominerende i både Arendal og andre kommuner i Norge, og det er spesielt stor andel deltidsstillinger i Sørlandskommunene. Kun om lag 20 % har en 100% stilling i helsesektoren, som utgjør om lag halve arbeidstokken i en kommune. Dette virker negativt inn på levekårene, både i form av dårligere kvalitet på tjenestene til innbyggerne, og bidrar til sosial usikkerhet og minsket økonomisk trygghet for ansatte. Gjennom heltidskultur prosjektet vil nå Arendal kommune foreta en «snuoperasjon» som skal resultere i en heltidskultur. Det er flere grep og tiltak som planlegges for å skape heltidskultur. Ett av tiltakene Arendal nå ønsker å forsøke er å prøve ut en egen bemanningsenhet som skal serve hele helse og levekår sektoren. Et annet foreslått tiltak er å etablere et sykehjem basert på heltidsstillinger. I tillegg vil vi prøve ut forskjellige nye utradisjonelle turnuser og arbeidsordninger som vil bidra til heltid. Ikke minst handler prosjektet om å endre en kultur blant ansatte, både hos ledere og medarbeidere, som etter hvert skal resultere i at fulltidsarbeid skal være hovedregel og deltidsstillinger kun unntaksvis. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Høsten 2015 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund sentralt, en felleserklæring om å redusere deltidsarbeid og utvikle en heltidskultur i pleie- og omsorgsektoren. De påpekte at en heltidskultur er avgjørende for å: Sikre kvalitet i tjenestene Fremme kommunene som en attraktiv arbeidsgiver også i fremtida. Utnytte ubenyttet, kompetent arbeidskraftpotensiale. Fremme et godt og lærende arbeidsmiljø, som frigir tid til ledelse.

321 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune Forskning (Moland) viser at mer heltid gir gevinster i form av: Økt kompetanse på avdelingen Flere kjente på avdelingen Økt mestringsfølelse Rettferdig og jevnere fordeling av vakter og arbeidstid Bedre kontroll på arbeidstid, fritid og privatøkonomi I tillegg trekkes følgende forhold frem som kvalitetshevende: Mer tilstedeværende ansatte og «bruker i sentrum» Kompetente og kjente ansatte, økt kontinuitet Flere fagfolk i helgene og på kveld færre ubesatte stillinger, mindre vikarbruk, lavere turnover færre avbrutte aktiviteter pårørende som bemerker forbedringer Det er også kjent at Helse og omsorg står ovenfor større utfordringer de kommende årene: Demografiske endringer flere eldre Holdningsendringer økte forventninger til tjenestenivå og individuell tilpasning Strammere kommuneøkonomi kombinert med rettighetslovgivning presset på kommunene øker Samhandlingsreformen endringer i oppgaver kombinert med sykehusenes aktivitetsstyrte praksis tidligere utskrivning mer alvorlige og mer komplekse tilstander høyere krav til kompetanse. Bystyret i Arendal har vedtatt en handlingsplan for , der de ber rådmannen legge til rette for en heltidskultur. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjektet handler om å utvide og forlenge allerede igangsatt heltidskultur prosjekt. Arendal kommune startet våren 2017 med å etablere en partssammensatt utvidet arbeidsgruppe som skal ha et overordnet ansvar for å sikre en fremdrift i å etablere en heltidskultur. Prosessen ble valgt å starte i Helse og levekår som har om lag 1400 ansatte. KS Konsulent ble engasjert til å bistå med å legge til rette for en endringsprosess. Denne prosessen startet 5. september med 5 utvalgte pilotavdelinger. Det er planlagt 6 samlinger høsten 2017, der alle avdelinger deltar på 3 av samlingene. Denne prosessen blir regnet for oppstarten av en lengre prosess som vil gå over 2 3 år. Prosessen høsten 2017 gir et godt grunnlag for videre arbeid med å etablere heltidskultur. Enhver organisasjon trenger et trykk som framtvinger refleksjon og vilje til å justere egen praksis og et positivt press på gjennomføring av nødvendige endringer. Arendal kommune mener derfor at det er helt avgjørende å ha en grundig prosess som går over tid der ansatte blir involvert, for å lykkes med å etablere heltidskultur. I Arendal har hvert arbeidssted etablert et HMS-utvalg som består av leder, tillitsvalgt og verneombud. Dette utvalget får en sentral rolle i denne prosessen, for å skape refleksjon på den enkelte arbeidsplass, som vil bidra til læring, bevisstgjøring og endring. For å styrke HMS-utvalgets arbeid på den enkelte arbeidsplass, må utvalget jevnlig møte andre HMSutvalg, for å dele erfaringer. Forutsetningen for forbedring og utvikling er at de som blir

322 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune berørt av endringen utvikler en felles forståelse for utfordringene og mulighetene. Dette skaper organisasjonslæring, som igjen danner et godt grunnlag for varig kulturendring i en organisasjon. Prosessen legges opp med jevnlige fellessamlinger med tilhørende «hjemmearbeid» på den enkelte enhet/avdeling mellom samlingene. Det vurderes å engasjere KS konsulent til videre prosess i I tillegg tenker vi at det bør være en intern prosjektleder over to år. Utfordring med deltidsstillinger er også en utfordring i resten av kommunen, spesielt innen oppvekst og renholdsektoren. Prosjektet vil derfor i andre halvdel av 2018 starte prosessen med å skape heltidskultur i resten av kommunen, basert på erfaringene som er gjort i helsesektoren Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Nasjonal statistikk viser at det har vært liten endring i forhold til bruk av deltid i kommunene i Norge. Arendal kommunes erfaringer med å endre til heltidskultur vil gi økt kompetanse på dette feltet som kan benyttes i andre kommuner. Lykkes Arendal kommune, vil det være et «nybrotsarbeid» som både kommuner i Aust-Agder og resten av Norge vil være interessert i. Heltid vil bidra til sikring av attraktive arbeidsplasser i Aust-Agder, spesielt med tanke på å rekruttere nyutdannede inn i helse- og oppvekstsektorene. Heltid vil bidra til gode levekår både for ansatte ved at de i større grad sikrer en stabil inntekt og for innbyggere som mottar kommunale tjenester ved økt kvalitet på tjenestene. Prosjektet vil bidra med utvikling av ny kompetanse på større organisasjonsendring som bidrar til heltidskultur Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Årets utlysning søker prosjekter som kan bidra til gode levekår, for eksempel gjennom å øke deltakelsen i arbeidslivet. Videre står det «Ettersom deltagelse i arbeidslivet har vesentlig betydning for livskvalitet og levekår kan det være særlig aktuelt å koble disse temaene med hverandre.» Vi ser at heltidsprosjektet i Arendal, i stor grad oppfyller kompeansefondets formål. Heltidsprosjektet vil få en påvirkning og kunne bidra positivt i forhold til følgende: Sosial sikkerhet og videreutvikling av helse- og omsorgstjenestene Økonomisk trygghet hos arbeidstakere Kvalitet på kommunale tjenester Livskvalitet 6. Prosjektmål og målgruppe

323 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune Formuler målet så klart som mulig. Endre en etablert deltidskultur til en sterk heltidskultur, som i hovedsak baserer seg på heltidsstillinger. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Innbyggerne (ansatte tjenesteytere, mottakere av kommunale tjenester, pårørende) er kunden for prosjektet. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Samfunnsøkonomisk: heltid minsker levekårsutfordringene, som frigjør økonomi som kan forbedre tjenester, som fører til økt livskvalitet. Kommuneøkonomi: Heltid gir lavere sykefravær, som frigjør økonomi som kan forbedre tjenestene, som fører til økt livskvalitet. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Arendal har etablert en utvidet arbeidsgruppe bestående av tre hovedtillitsvalgte, hovedverneombud, to enhetsledere fra Helse og levekår, kommunalsjef HR, samt tre fra stab. Denne arbeidsgruppen arbeider overordnet i forhold til å sikre fremdrift i heltidsprosessen. Arendal kommune har i år engasjert en konsulent fra KS Konsulent som har bidratt til prosessen i Helse og levekår. Prosessen har 6 samlinger høsten 2017, og en kick-off samling ble nylig avholdt der alle HMS-utvalgene fra Helse og levekår var samlet. Vi tenker det vil være hensiktsmessig å fortsette engasjementet av KS konsulent for å bistå i den videre prosessen de neste to årene. Vi tenker samtidig at det vil være en suksessfaktor å ha en intern prosjektleder som kan koordinere arbeidet internt. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Administrasjonsutvalget er overordnet styringsgruppe for prosjektet. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstartsdato: 1. februar 2018 Sluttdato: 31. desember 2019 Prosessplan februar Prosess-samling for HMS-utvalg i Helse og levekår 12. april Prosess-samling for HMS-utvalg i Helse og levekår Juni Deling av erfaringer på Arendalskonferansen Fremtidens kommuner august Prosess-samling for HMS-utvalg i Helse og levekår September deling av erfaringer på KS Arbeidslivskonferansen oktober (felles prosess-samling med HMS-utvalg fra resten av kommunen) 6. november delingsseminar for kommuner i Aust-Agder

324 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Arendal kommune februar Prosess-samling for HMS-utvalg i resten av kommunen 20. mars Prosess-samling for HMS-utvalg i resten av kommunen 25. april Prosess- fellessamling for HMS-utvalg i Helse og levekår og resten av komunen Juni Deling av erfaringer på Arendalskonferansen Fremtidens kommuner september Prosess-samling for HMS-utvalg i Oppvekstsektor September deling av erfaringer på KS Arbeidslivskonferansen oktober Prosess-samling for HMS-utvalg i Oppvekstsektor 3. desember Delingsseminar for kommunene i Aust-Agder Utvidet arbeidsgruppe vil ha møte min. hver 6. uke i hele prosjektperioden. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Fylkesmannen LIM midler (Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

325 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Kopi-av-Budsjett-og-finansieringsplan Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

326 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Kopi-av-Budsjett-og-finansieringsplan Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum Vikarer, opplæring nøkkelpersonell, reisekostn , ,00 0,00 0, ,00 Prosessleder/koordinator /støtte 1,5 årsverk , ,00 0,00 0, ,00 Samlinger (fasiliteter, foredragsholdere m.m.) , ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Aust-Agder kompetanse utviklingsfond , ,00 0,00 0, ,00 egenfinansiering , ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

327 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : VS Søknad tillegg From: Teigen, Dag Ole Sent: 17. oktober :52 To: Sentralarkivet Subject: VS: Søknad tillegg Denne e-posten og vedlegget til e-posten kan legges sammen med 17/ Fra: Sigmundstad, Ola Sendt: 13. oktober :05 Til: Teigen, Dag Ole Emne: Søknad tillegg Hei Søknaden ble, av en eller annen grunn, sendt før jeg var helt ferdig med søknaden. Beklager dette. Jeg legger ved den siste informasjonen som ikke kom med i søknaden: Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Fylkesmannen i Aust-Agder, prosjektskjønnsmidler. Samarbeidsprosjekt - Heltidskultur i Arendal og Grimstad. Kr (April 2017) Fylkesmannen LIM midler (Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder Tilsagn om kr (Juli 2017) Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Begge tildelte støttebeløpene er sammenfallende og er i hovedsak tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden. Skjønnsmidlene skiller seg ut med at det er et fellesprosjekt med Grimstad. Vennlig hilsen Ola Sigmundstad Seniorrådgiver Rådmannens stab personal Telefon: Ola.sigmundstad@arendal.kommune.no

328 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Gjerstad kommune v_barneverntjenesten Øst i Agder From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 13. oktober :12 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Gjerstad kommune v/barneverntjenesten Øst i Agder Attachments: Budsjett-og-finansieringsplan.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Gjerstad kommune v/barneverntjenesten Øst i Agder Kontaktperson Knut Hagen Adresse Gjerstadveien 1335 Postnummer/sted 4980 Gjerstad E-post (obligatorisk) knut.hagen@gjerstad.kommune.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

329 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Gjerstad kommune v_barneverntjenesten Øst i Agder Prosjektnavn Det nye barnevernet til barnets beste. Søknadsbeløp første år Kr Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Barneverntjenesten Øst i Agder startet opp som en interkommunal barneverntjeneste 1. januar 2016 og dekker behovet for barneverntjenester i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli med Gjerstad som vertskommune. Regionen har betydelige levekårsutfordringer og mange barn meldes til og får hjelp av barneverntjenesten. For tiden rettes det stadig kritisk søkelys mot barnevernfeltet i media og på nett. Dette i seg selv bidrar til et svekket omdømme. Barneverntjenesten Øst i Agder vil møte disse utfordringene gjennom et prosjekt som tar sikte på å utvikle et tiltaksapparat som i størst mulig grad bygger på medvirkning fra barn og foreldre. Tiltaksapparatet må ha som grunnleggende forutsetning å etablere og vedlikeholde en åpen og trygg relasjon mellom ansatte i barnevernet og familier vi jobber med. Denne måten å jobbe på vil forhåpentligvis bidra til at noen færre barn plasseres i fosterhjem utenfor familien og det vil bidra til et bedret omdømme for barneverntjenesten. Prosjektperioden vil gå over to år fra sommeren 2018 og prosjektet knyttes faglig opp mot Universitet i Agder. Dette sikrer at prosjektet holder en god faglig standard og at det får overføringsverdi til barnverntjenester andre steder i landet. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli etablerte fra barnevernsamarbeidet Barneverntjenesten Øst i Agder. Tjenesten holder til på Brokelandsheia med Gjerstad kommune som vertskommune. Regionen sliter med store levekårsutfordringer. Dette gir seg blant annet utslag i høy dropout fra skolen, lavt utdanningsnivå og høy andel uføretrygdede. Utfordringene viser seg også på barnevernsstatistikken med betydelige høyere antall barnevernundersøkelser, hjelpetiltak og barn under omsorg enn resten av landet. Andelen barn med barneverntiltak ligger ca. 70% over landsgjennomsnittet (SSB 2016).

330 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Gjerstad kommune v_barneverntjenesten Øst i Agder Generelt preges nyhetsbildet av nedslående nyheter om barnevernet. Et enkelt søk på nett med stikkord «barnevern nyheter» viser følgende: Mer enn hver femte ansatte i barnevernet har opplevd hets og trusler på nett det siste året, ifølge en undersøkelse. I 2016 klarte 16 prosent av norske kommuner å behandle alle bekymringsmeldinger i løpet av tre måneder Under slagord som «Send barna hjem nå» samlet noen hundre demonstranter seg foran Stortinget lørdag for å vise sin motstand mot barnevernet. Advokat: Barnevernet la fram falsk rapport i retten? Oppslag i Dagbladet om en barnevernssak i Troms. Advokaten hevdet at barneverntjenesten bevisst forfalsket en rapport. TIL DEG SOM JOBBER I BARNEVERNET: Har dere noensinne tenkt over at dere er med å skape et destabilisert samfunn der vi vil måtte slite med flere rus-avhengige, voldelige, psykisk syke mennesker fordi dere påfører barn så ekstreme traumer ved i så mange tilfeller å rive barna ut av deres trygge havn på grunnlag av en bekymringsmelding? Et oppslag i nettstedet Barnevernsaksjonen.no Barneverntjenesten skal i framtida ha som hovedoppgave å bidra til «Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse» (forslag ny barnevernlov). Det sier seg selv at dette ikke er enkelt å få til når nyhetsbilde preges av negativ omtale av barneverntjenesten og ansatte opplever å bli truet og utsatt for hets på nett. Omdømmeutfordringene er i seg selv et hinder for å komme i gang med gode tiltak som kan forebygge at barn blir tatt under omsorg av barneverntjenesten. Svaret på dette utfordringsbilde er at vi som tjeneste må jobbe knallhardt med å tilby våre brukere og samarbeidspartnere så gode tjenester som mulig. Spørsmålet er hva som er «gode» tjenester? Barneverntjenesten Øst i Agder er fortsatt en nystartet barneverntjeneste. Hele lederteamet, barnevernleder og tre teamledere, har minimal erfaring som ledere i de fem tidligere enkelttjenestene. Dette er på mange måter en fordel med tanke på muligheten for innovasjon. Hele organisasjonen er innstilt på at vi skal skape noe nytt og banebrytende i tjenesten vår og lederne har ikke slått seg til ro med «slik gjør vi det hos oss». Utgangspunktet for at tjenesten skal lykkes med å utvikle organisasjonen videre er godt: Det er en nyetablert tjeneste som er mer robust enn da 5 mindre kommuner drev barneverntjeneste hver for seg. Tjenestens ansatte har regelmessig veiledning av ekstern psykolog. Barnevernleder er nå i ferd med å avslutte den nasjonale videreutdanningen for barnevernledere. Utdanningen har hovedfokus på organisasjonsarbeid, utviklingsarbeid og strategisk og tjenesteovergripende ledelse. Alle de tre teamlederne har lang erfaring fra arbeid innen barnevernfeltet, to har mastergrad og de tar alle tre nasjonal videreutdanning i veiledning. Flere medarbeider tar for tiden videreutdanning over to år i sped- og småbarns psykiske helse og nærmere ti medarbeidere har utdanning i DCM, metodikk for barnesamtalen. Barneverntjenesten Øst i Agder ønsker å få sjansen til å kunne gå nye veier for å kunne hjelpe barn og familier. Vi tenker da spesielt på å utvikle hjelpetiltakene i barnevernet. I rapporten Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) 2015) pekes det på utfordringer i barnevernets arbeid og viktigheten av treffsikkerhet i det videre arbeidet med å styrke kvaliteten i barnevernet. Det ligger spesielt forbedringspotensial i å: 1. sikre mer helhetlig og systematisk tilnærming i arbeidet med familiene 2. øke tilgang til egnede tiltak 3. øke graden av medvirkning og involvering av barn og ungdom 4. utvikle nye hjelpetiltak rettet mot foreldreveiledning, basert på kunnskapsbaserte elementer 5. styrke arbeidet med nettverksmobilisering og bruk av familieråd

331 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Gjerstad kommune v_barneverntjenesten Øst i Agder 6. utvikle hjelpetiltak for minoritetsfamilier 7. styrke sammenhenger mellom årsak til tiltak og formål med tiltak Dette prosjektet vil spesielt ta for seg pkt. 2, 3, 4 og 5 med hovedvekt på pkt. 3 og 5. Vi ønsker å utvikle et tiltaksapparat som i størst mulig grad bygger på medvirkning fra barn og foreldre. Ved hjelp av familieråd og andre nettverksorienterte tiltak er det sannsynlig at plassering i fosterhjem utenfor familien kan reduseres på sikt. Denne måten å arbeide på handler i korte trekk om å hente ut de ressursene som finnes i en familie ved å gi barnet og familien større innflytelse i sitt eget liv. Tiltaksapparatet må ha som grunnleggende forutsetning å etablere og vedlikeholde en åpen og trygg relasjon mellom ansatte i barnevernet og familier vi jobber med. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjektet er tenkt å gå over to år, fra august 2018 juni I denne perioden vil Barneverntjenesten Øst i Agder kunne fristille 1,0 årsverk som tiltaksarbeider samt at det engasjeres en prosjektleder i hel stilling via prosjektmidler. Prosjektleder må ha god kompetanse på området hjelpetiltak i barneverntjenesten og gjerne utdanning på masternivå. Det er tenkt at disse to årsverkene skal arbeide med implementering av metoder og arbeidsmåter som bygger på prinsippet om en åpen og trygg relasjon. I tillegg til dette vil prosjektet faglig kunne knyttes opp mot Universitet i Agder, Praxis Sør barnevern. Praxis Sør barnevern har lange tradisjoner på å bistå praksisfeltet med forskerbistand. I dette prosjektet er det først og fremst tenkt på bistand til en følgeevaluering og rapportskriving. En sentral del av dette vil være å intervjue barn og familier underveis i forløpet ut fra målsettingene om å etablere en åpen og trygg relasjon og i større grad mobilisere familiens egne ressurser. På hvilken måte har barn og familier opplevd relasjonen, og hvordan har prosessen mellom familie og barnevern forhindret andre mer inngripende hjelpetiltak? 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Dette prosjektet vil øke kompetansen innenfor sentrale deler av barnevernarbeidet. Erfaringene fra prosjektet vil åpenbart kunne ha overføringsverdi til andre barneverntjenester, både på Agder og andre steder i landet. I et langsiktig perspektiv er det grunn til å tro at et slikt prosjekt vil bidra til å bedre levekårene i regionen fordi barneverntjenesten oftere vil komme i posisjon til å gi hjelp som fører til positiv endring. Prosjektet knyttes til Universitetet i Agder, noe som styrker forskningen på barnevern- og levekårsfeltet på Agder Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Årets utlysninger har som hovedformål: Midler ønskes tildelt til prosjekter som benytter kunnskapsbasert kompetanse for å kunne bidra til gode levekår i Aust-Agder.

332 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Gjerstad kommune v_barneverntjenesten Øst i Agder Prosjektet passer svært godt inn i dette hovedformålet. Prosjektets ide er å bruke kunnskapsbasert kompetanse som grunnlag for et tiltaksapparat som på sikt vil bidra til bedring i levekår. Barnevernet vil med den økte kompetansen kunne bidra til at flere utsatte barn og familier får best mulig hjelp. Endringstiltak i familier krever mye ressurser, men bidrar på sikt til å bryte negativ sosial arv i disse familiene. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Utvikle et kunnskapsbasert tiltaksapparat i Barneverntjenesten Øst i Agder som er bygd på brukermedvirkning. Et grunnleggende prosjektmål vil være å utvikle en trygg og åpen relasjon med barn og familier. Familier skal i større grad ta ansvar for egne liv, barnevernets oppgave blir å hjelpe de til det. Målet er at den nye praksisen som utvikles gjennom prosjektet skal bli den måten barnevernet jobber på i framtiden overfor barn og familier. Omstilling krever tid og ressurser, så det er helt nødvendig å ha dedikerte personer som kan jobbe med dette i en periode. Når metodikken er innarbeidet vil dette kunne drives innenfor barneverntjenestens ordinære økonomiske og personalmessige ressurser. Barneverntjenesten Øst i Agder har et meget stort arbeidspress, så det er ikke realistisk å kunne drive omstillings- og utviklingsarbeidet fremover uten tilførsel av ekstra ressurser. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Målgruppe for prosjektet vil være brukerne av barneverntjenesten, primært barn og familier hvor det blir satt inn hjelpetiltak, men også samarbeidspartnere til Barneverntjenesten Øst i Agder. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? En viktig del av prosjektet vil være å spre kunnskapen i egen tjeneste, det vil si å implementere kompetansen i egen tjeneste. Videre vil prosjektrapporten ha nytteverdi for andre tjenester samt være et bidrag til Bufdir (Barne- ungdoms og familiedirektoratet), direktoratet som har ansvar for faglige anbefalinger til barnevernfeltet, herunder det kommunale barnevernet. Bufdir har de siste årene blitt et svært kompetent fagdirektorat som har satt seg i førerstolen når det gjelder den faglige utviklingen av barnevernfeltet i kommunesektoren. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder rapporterer til barnevernleder. Etter at prosjektleder er ansatt blir det vurdert om prosjektet skal knytte til seg faglig bistand i form av veiledning fra ett av kompetansemiljøene i Norge. Beslutning om dette henger sammen med hva slags kompetanse prosjektleder har. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppe for prosjektet vil være samarbeidsutvalget mellom de deltakende kommunene.

333 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Gjerstad kommune v_barneverntjenesten Øst i Agder 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Ansettelse av prosjektleder: vår 2018 Prosjektstart: Implementering av ny praksis: 2019 Evaluering og kvalitetssikring: vår Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Fylkesmannen i Aust-Agder Støttebeløp Kr Type støtte Midlene ble gitt i 2015 i forbindelse med sammenslåingen av fem barneverntjenesten. Midlene skulle brukes til aktiviteter og tiltak som skulle bidra til at sammenslåingen ble vellykket. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei.

334 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

335 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum Prosjektleder hel stilling , , ,00 0, ,00 Reiseutgifter, tlf m.m , , ,00 0, ,00 Kompetanseutvikling, kurs 0, , ,00 0, ,00 Veiledning fra kompetansemiljø 20000, , ,00 0, ,00 Prosjektmedarbeider hel stilling , , ,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , ,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Gjerstad kommune , , ,00 0, ,00 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond , , ,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , ,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

336 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 15. oktober :40 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Teknova AS Attachments: SmartSecurityCams_Budsjett-og-finansieringsplan.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Teknova AS Kontaktperson Dr. Nabil Belbachir Adresse Mechatronics Innovation Lab, Jon Lilletunsvei 9, Bygg J, 3. etg. Postnummer/sted NO-4879 / Grimstad E-post (obligatorisk) nabil.belbachir@teknova.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

337 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS Prosjektnavn Competency Building on Smart Cameras Enabling Crime Prevention and a Secure Society Søknadsbeløp første år NOK Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) NOK Prosjektets totalkostnad NOK Prosjektperiode March 2018 December Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. This project is devoted to developing competencies on smart security cameras in the region at an international dimension to enable new capabilities for authorities and local businesses in knowledge and technologies to allow effective use of cameras in crime prevention and improved security for citizens and infrastructures. Videos sources include stationary, mobile and portable cameras (e.g. body worn cams recently introduced by the police), all of which have helped in finding culprits if not in deterring wrong-doing. The task of collecting video evidence often falls to first responders, with no video training, who fail to collect the best evidence. In many instances, important evidence is accidentally deleted, altered or left undetected altogether. Authorities are losing valuable video evidence daily because of poor practices, low technical quality, inadequate training and lack of equipment. Due to the wide emergence of internet and cloud computers in this digital world, video cameras will be ubiquitously connected from everywhere to lead to a tremendous amount of multiple source video data. Teknova has already an outstanding experience and knowledge on smart cameras for security applications. In a close collaboration with local authorities (e.g. police), UiA and local SMEs, Teknova aims to establish a strong regional competency that will lead research and innovation for realizing and implementing new and advanced techniques for understanding criminogenic situations and improving security. Furthermore, the project will collaborate with the Central Norwegian Police ICT services in Oslo and with European partners to promote further development and innovation through national (e.g. IKTPLUSS security) and in European programs (e.g. H2020 secure societies). 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Recent years have witnessed high-profile crime and terrorism attacks on major cities in the world including Norway such that Law Enforcement Agencies (LEA) confront extreme

338 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS security challenges. Crime and terrorism organisations are getting networked with international terrorist constellations, e.g., ISIS and Al Qaeda, for a more organised planning and execution of the threats using the newest technologies. These organisations are further investing in the European (Norway included) economic crisis and performing local (European) recruitment of people for achieving higher impact criminal activities. LEAs are required to develop advanced skills and capabilities to fight against these threats by new means and strategies for prevention and legal investigation. This project aims to enable several important innovations, starting with new practical tools and knowledge to allow LEAs to make effective use of video for prevention and/or investigation of crimes and legal prosecution. The four main targeted areas are (1) competency in realising techniques for understanding criminal behaviour from video (prevention of crimes), (2) competency in technologies for fast collection of video evidence from recorded videos for facilitating court judgments (crime solving), (3) competency in technologies for identification of suspects and capturing spontaneous events from body-worn cameras (video evidence for prosecution) and (4) competency in developing video analytics training modules that don t currently exist in Agder, in Norway and in Europe. This competency project targets a reduction of crime and terrorist attacks by improved prevention capabilities as well as by speeding up investigation to solve crime more rapidly. Furthermore, this competency project has to consider social acceptability through a detailed legal, ethical, usability and societal analysis. Camera technologies are developing increasingly quickly towards smart cameras (A.N. Belbachir (Ed.), Smart Cameras, Springer New York, December 2009 (English), China Machine Press 2014 (Chinese)) and videos can stem from multiple sources. Security cameras are classified into three categories. The first category relates to stationary camera installations, which are the classical source of video recordings, also called CCTV cameras. Typically, those cameras are used for situation awareness, recording, detecting events or automatically reading car number plates. The second category are mobile cameras, mounted on-board police cars or spacecraft for a mobile visual scanning, recording and inspection of the situation. The third category consists of portable cameras, which is a new type of technologies either worn or held by police officers (e.g. camera glasses, body-worn cameras or spy cameras) for continuous and advanced scene awareness. These cameras represent multiple sources for video recordings with different resolution and quality and can be well exploited for effective crime prevention and legal investigation. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester This competency building project will tackle four lines to promote security products and services based on the actual challenges and needs. A prioritization of these lines will be made in the first year after discussions with local Aust Agder authorities (i.e. Police and court). Line 1: Knowledge and technologies on behavioural analysis for fight against crime and terrorism Crime prevention and investigation relies on understanding human behaviour, communication and collaboration (e.g., expressions, words, gestures) in video recordings. However, current approaches in researching interaction suffer from several limitations: Data collection for behaviour encoding is in the majority of cases done manually and is thus time-consuming resulting in low sample sizes. This limits the number of cases and influential factors that can be investigated. Furthermore, conclusions such as in impression formation research are often therefore based on a few manually defined variables in video recordings or photographs

339 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS showing only snapshots of behaviour although interaction is essentially manifold continuous and highly dynamic. There is a need of new services on analysis tools in behavioural criminology. Line 2: Advanced technologies for authentication of video evidence in legal investigation The authenticity of video sources and contents is one of the main pre-requisites for their admissibility as evidence in prosecution and court proceedings. To maintain this authenticity, LEAs are required to follow extremely strict procedures in storage, manipulation and presentation of these videos. First responders are typically not IT professionals and are thus mostly not always successful in gathering court-proof evidence on-site. IT professionals of the police department are constrained to invest large resources (manpower and time) for manual analysis, processing, recovery and interpretation of the available video materials. Therefore, advanced computer-aided vision technologies will be very valuable for LEAs to speed up crime solving, and helping first responders to be more effective in evidence collection for a lower investigative costs. There is a need of new products and services for authentication of video evidence. Line 3: Technology for automated and fast collection of video evidence Search and retrieval of suspects and crime events from multi-source video recordings, are manually- extensive tasks. There exist few video analysis tools that allow the reduction of the search database through selection of specific parameters (e.g., gender, age, colour, etc.). However, LEAs have to perform the major work manually for the identification and indexing in the context of a legal investigation. There is a need of new knowledge and products for fast collection of video evidence. Line 4: Tools for security education and training Law enforcement officers include IT professionals and first responders are formed and trained on different preparation and intervention strategies to deal with legal investigation. Those strategies are focused on crime investigation as well as on the prevention and mitigation of criminal activities. The main concern of these strategies is the allocation of resources, distribution of personnel and timely usage of tools for understanding crime and terrorist behaviours for legal investigation. The increase of organised forms of crimes and terrorism with advanced technologies is pushing LEAs to be more pertinent in reliably collecting legal evidence for prosecution and in court proceedings. For example, the introduction of bodyworn cameras is one of the new procedures that allow collection of video evidence and solving crimes more quickly. There is a need for education of LEA officers and first responders on advanced knowledge and techniques of video analysis and camera technologies Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder

340 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS Annet Improved Security. Reduction of crimes. Promoting local businesses (e.g. start-ups) for New Products and services using smart Security cameras Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Økt trygghet og redusert kriminalitet. Lavt konfliktnivå mellom generasjoner, religiøse samfunn og etniske grupper. God tilgang til arbeid og utdanningsmuligheter. Sosial sikkerhet. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. The primary objective of this competency building project is to form a strong research group across Teknova and UiA to lift-up Agder to a leading position in the Norwegian innovation system and in Europe with a strong focus on smart security cameras as an enabling technology for reducing crimes and improving security. To reach this primary objective, the following sub-objectives are defined. Roadmap establishment In order to guide this competency project to valuable outcomes into the region, a strategy document will be established. This document will contain framework conditions, topics, applications and markets for enforcing security and the innovation system. For the establishment of this document several workshops and meetings will be organized with local authorities (e.g. police, court) and local businesses (e.g. ICT companies, DiGiN) to set-up common interesting topics. The four lines of research will be discussed and detailed and priorities will be made for the follow-up activities. M1: Roadmap document by September Recruitment of personnel The first key step is to increase the critical mass on this competency by recruitment of qualified personnel. 3 scientists are targeted in this recruitment. Under the guidance of Dr. Belbachir, these new scientists will tackle the four research lines in recognizing the highpriority scenarios, conceptualizing solution concepts allowing the design and provision of enabling technologies for increasing the regional capabilities in security. M2: 1 person in 2018 and 2 persons in 2019 Infrastructure and pilot in Aust Agder (e.g. Arendal town) An important phase in this competency project is to set-up infrastructure for the competency development. In collaboration with the local police and court, camera systems will be selected and installed (e.g. stationary, mobile, body worn) to allow collection of useful data for the research and competency development. For the achievement of this goal, it is utmost important to follow the guidelines on ethics, data privacy and civil liberties. A close collaboration with the local organization (Datatilsynet in Lillesand) is planned. M3: Infrastructure for data collection and storage December National and international co-funded project applications This project will act as an engine for generating several research and innovation activities,

341 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS which will be co-funded by public and private sector. A strong focus of this competency building will lie in an active participation into Horizon 2020 (i.e. secure societies) for project preparations and motivating strong involvement of partners from the Agder region. M4: At least 2 proposals submission in 2018, 2 proposals in 2019 and 2 proposals in Management, networking and dissemination Competency and innovation management is a very important part of this project. Besides the project management, we aim to act as a representative of Aust Agder in Norway and at international events when it comes to competency in security. Moreover, networking events will be organized with the central police department of IT services in Oslo and with local SME to promote services and new businesses towards improved security in Agder and in Norway. M5: Management reports: 1 report in 2018, 1 report in 2019 and 1 report in Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? The customers and market for this competency project can be measured by its impact, which is fourfold (1) on the security of citizens by improving prevention and allowing a higher number of savings; (2) on the generation of new knowledge and tools for the improvement of the LEA (first responders, court, digital detectives) capabilities in legal investigation, crime case solving and court proceedings; (3) on reducing societal stress, preventing trials on innocents and impact on victims; and on (4) the market of video analytics software and their application to large security market sectors in fighting against crime and terrorism. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? The value creation of the project is huge. By succeeding to provide new knowledge on criminal behaviour understanding and classification and realizing new technologies for identification and inquiry from large multi-source video database several values can be listed. The security markets will include the protection of citizens, airport security, border security, court proceedings, legal investigation, traffic security, factory inspection and security. Specifically, the fast and reliable identification of persons and cars from stationary, mobile and portable video cameras will allow a non-complex, efficient and low-cost deployment instead of using persons visually looking into videos. SMEs can benefit from this new knowledge to offer new products (e.g. security cameras and video-analytics software) and / or new services (e.g. inquiry of persons, video evidence) for the different sectors listed above. Most important is the increase of security and welfare of citizens, which values cannot be estimated in numbers as it is about human life and integrity. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: The project is led by Dr. Belbachir who is an internationally leading expert in smart cameras and their applications in safety and security. He was recruited in November 2014 at Teknova in order to support the regional innovation within digitalization, automation and autonomous solutions based on smart cameras. He is the head of Department Smart Instrumentation and holds a position at UiA as a senior scientist at the ICT department. The main collaboration partners are: 1. UiA: department of ICT for knowledge building, education and training 2. Local authorities: representatives from local police and court in Aust Agder will be

342 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS contacted for contribution to the project with key relevant topics of interest under the four lines described above. 3. Local businesses: Local companies with smart cameras (e.g. Hernis) and ICT services ( e.g. DiGiN) will be contacted to establish common roadmap. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. A steering group will be targeted to guide the development of the project based on meetings to be organized twice a year: 1. One person from Politiets IKT-tjenester Oslo. 2. One person from Agder police in Kristiansand. 3. One person from Fylkeskommune in Aust Agder. 4. One person from Datatilsynet in Lillesand. 5. One person from DiGIN cluster. 6. One person from Innoventus Sør. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. This project is intended to last for a period of 35 months with a project start of 01. February This research investment will be an engine for several subsequent projects at both national and European levels as targeted competency will provide an innovation environment to address mid- to long-term challenges of security and society. The milestones are as follows: M1-September 2018: roadmap document for competency in smart security cameras and tools. M2-February 2019: Infrastructure for pilot in Aust Agder. M3-December 2019: Report on knowledge development stages for the regional actors. M4-June 2020: Implementation and exploitation plan for regional authorities and businesses. M5-December 2020: Report on submitted proposals for promoting competencies, activities and innovation in the region. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver

343 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

344 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : SmartSecurityCams_Budsjett-og-finansieringsplan Økonomi 9.2. Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.) Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum Teknova - Admin (~75 hours / year) , , ,00 0, ,00 Teknova - Research (350 hours / year) , , ,00 0, ,00 UiA - Research (~300 hours / year) , , ,00 0, ,00 Regional companies (260 hours / year) , , ,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , ,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Teknova inkind , , ,00 0, ,00 Other companies Inkind , , ,00 0, ,00 Inkind from Authorities 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Aust Agder Utviklings- og Kompetansefond , , ,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , ,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

345 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :13 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Universitetet i Agder Attachments: Copy-of-Olsen_UiA_Budsjett-og-finansieringsplan.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder Kontaktperson Esben Moland Olsen Adresse Senter for Kystforskning (CCR), Institutt for naturvitenskapelige fag, postboks 422 Postnummer/sted 4604 Kristiansand E-post (obligatorisk) esben.m.olsen@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

346 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder Prosjektnavn Optimalisering av sosiale og økologiske verdier knyttet til fritidsfiske i Raet nasjonalpark Søknadsbeløp første år NOK Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) NOK Prosjektets totalkostnad NOK Prosjektperiode 1 januar desember Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Raet Nasjonalpark ble opprettet i 2016 med det formål å bevare et større naturområde uten tyngre inngrep, der allmenheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Fritidsfiske er en slik aktivitet som engasjerer mange, på tvers av generasjoner, og representer et eksempel på hvordan lokale naturverdier, dersom de forvaltes rett, kan bidra til gode levekår. I tillegg ligger det et klart utviklingspotensiale for fisketurisme i regionen. Sammennliknet med andre steder i Norge er omfanget av denne typen opplevelsesturisme relativt begrenset i Aust-Agder. Det er derfor viktig å lære mer om hvilke sosiale og økologiske faktorer som er styrende for Raet Nasjonalpark som et robust kystøkosystem med livskraftige bestander av fisk. Dette prosjektet vil belyse hvordan man kan optimalisere trivselsfaktorene for både fisk og fiskere i nasjonalparken. Hva er det som avgjør om fiskerne blir fornøyd med sin fritidsaktivitet, og hva er viktig for å sikre robuste bestander av viktige fiskearter? Vi legger opp til en tverrfaglig prosjekt der fritidsfiskernes bruk av nasjonalparken studeres i samarbeid med Aust-Agder Jeger og Fisk, og der fiskens bruk av nasjonalparken studeres ved hjelp av akustisk telemetri. Dette er en type avansert merking der fisken utstyres med en sender som gjør at den kan spores kontinuerlig ute i sitt naturlige miljø. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Kysten vår er et sammensatt økosystem og et viktig leveområde for mange fiskearter. Samtidig er kysten preget av et mangfold av menneskelige aktiviteter som innebærer risiko for tap av naturverdier. Tapte naturverdier vil i neste omgang kunne gi dårligere levekår for mennesker som bruker kystnaturen. Det er derfor viktig å lære mer om hvilke sosiale og økologiske faktorer som er med på å styre hvordan kystøkosystemene utvikler seg over tid. Nyere studier peker på at områder som gis noe grad av vern potensielt kan bidra til å opprettholde robuste økosystemer som i større grad tåler menneskelige aktiviteter slik som

347 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder jakt og fiske, og som ogå kan gi god økonomisk avkastning. Den generelle kunnskapen omkring hvilke sosiale og økologiske drivere som bidrar til langsiktig stabilitet er imidlertid mangelfull. Raet Nasjonalpark ble opprettet i 2016 med det formål å bevare et større naturområde uten tyngre inngrep, der allmenheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Nasjonalparken strekker seg fra Valøyene utenfor Fevik i Grimstad kommune sørvest til Lyngør i Tvedestrand kommune in nordøst. Den dekker mer enn 600 km2 med variert kystnatur og sjøområder. Sjøområdene omfatter en rekke produktive naturtyper slik som ålegressenger og tareskoger. Fritidsfiske i kystsonen har lange tradisjoner og drives på tvers av generasjoner og samfunnsgrupperinger. Aktivteten spenner fra tradisjonell matauk med enkel redskap etter arter som torsk og lyr, til mer målrettet jakt med spesialisert redskap etter troféfisk av typen storvokst sjøøret eller havabbor, der fangsten ofte settes tilbake i sjøen etter å ha blitt fanget og fotografert. Et fellestrekk for ulike typer fritidsfiske er likevel at suksessen forbundet med en fisketur kan måles i form av ulike grader av tilfredshet (angler satisfaction) og ikke i form av økonomisk gevinst slik som tilfellet er for yrkesfiske. I hvilken grad folk er tilfreds med fritidsfiskeopplevelsen kan derfor i prinsippet brukes som et refereansepunkt for forvaltningen, dersom man ønsker å synliggjøre eventuelle levekårseffekter av nye forvaltningstiltak. Intuitivt vil graden av tilfredshet henge sammen med fangstrate (hvor mange fisk man fanger per fisketur) og størrelsen på den fisken som fanges. Imidlertid er kunnskapen omkring den relative betydningen av disse to faktorene svært mangelfull for de fleste arter av fisk og typer av fritidsfiske. Dette er uheldig, siden fritidsfiske i mange tilfeller, også i Agder-regionen, kan påføre lokale bestander av kystfisk en betydelig dødelighet. I tillegg kan motivasjonen til å fange de største individene i en bestand ha en ekstra negativ innvirkning. Store og rasktvoksende individer er typisk mer produktive enn små individer. De produserer langt flere yngel, og ofte yngel av høyere kvalitet, og kalles derfor av og til for super-gytere. Det er spesielt interessant å kartlegge i hvilke områder slike supergytere finnes, hvor utsatt de er for å bli fisket opp. Torsk, lyr, sjøørret og havabbor er arter som finnes i nasjonalparken, fanges av fritidsfiskere, og som potensielt kan nå størrelser på flere kilo. Dette prosjektet vil derfor fokusere på disse fire artene. Sjøørret og havabbor er er typiske fritidsfiske-arter som gjerne fanges i kystnære områder. Sjøørreten er en anadrom art som gyter i ferskvann (ofte svært små bekker) og som vandrer ut i havet for å få bedre tilgang på mat og dermed vokse raskere. Et doktorgradsprojsekt ved UiA der Esben M. Olsen er hovedveileder og Susanna H. Thorbjørnsen er PhD-student skaffer ny kunnskap om sjøørretens liv og skjebne i sjøen. Dette prosjektet vil i første omgang vare ut 2019 og er fokusert på de indre deler av Tvedestrandfjorden. Imidlertid ser vi at mange av ørretene forlater fjorden og vandrer mot Raet Nasjonalpark. Men vi vet ikke hvilke områder av nasjonalparken de bruker eller hvor de fiskes. Havabboren har i løpet av kort tid blitt populær blant dedikerte fritidsfiskere i deler av Raet Nasjonalpark. Vi vet imidlertid ingenting om hvordan denne arten bruker nasjonalparken eller hvor mye som fiskes. Torsk og lyr fanges av både fritidsfiskere og yrkesfiskere. Vi vet at fritidsfiske påførere torsken er betydelig dødelighet, men vi vet mindre om hva fritidsfiske betyr for lyren, eller hvilke leveområder innenfor nasjonalparken som er viktige for denne arten. Prosjektet Trout-XP har fått finansiering fra Aust-Agder Fylkeskommune for perioden Hovedfokus for dette prosjektet har vært å utvikle en mobil-app der fritidsfiskerne kan registrere sine fangster av sjøørret i Aust-Agder ( I tillegg til å registrere fangsten blir fiskerne bedt om å svare på spørsmål omkring fisketuren, som leder opp til en rangering av grad av tilfredshet med turen. Denne informasjonen vil vi bruke til å lære mer

348 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder om hvilke faktorer som bestemmer om fiskerne blir fornøyd med sin fritidsaktivitet. Vi ønsker nå å videreutvikle denne appen til også å gjelde arter som torsk, lyr og havabbor. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Dette prosjektet har to hoveddeler. Først vil vi jobbe sammen med Aust-Agder Jeger og Fisk om å utvikle og distribuere en mobil-app der fritidsfiskerne kan registrere sine fangster og samtidig levere informasjon om fisketuren og hvor tilfredse de er med den; informasjon som vil brukes til å kartlegge hvilke faktorer som bestemmer om fiskerne blir fornøyd med sin fritidsaktivitet. Appen vil være en videreutvikling av en eksisterende app for registrering av sjøørretfangster, nylig utviklet innen prosjektet Trout-XP (se over). Del to av projsektet handler om å kartelgge nøkkelområder for utvalgte fiskearter (torsk, lyr, sjøørret, havabbor) innenfor Raet Nasjonalpark. Fisken vil fanges i samarbeid med Aust- Agder Jeger og Fisk og lokale fritidsfiskere, utstyres med akustiske sendere (Vemco V13P tags, og deretter spores i sitt naturlige miljø. Selve sporingen foregår ved at man plasserer ut lyttestasjoner på utvalgte posisjoner i parken som fanger opp signaler fra merkede fisk i nærheten. Denne metoden er velprøvd på torsk og tildels ørret, og gir detajert informasjon om hvilke områder som er viktige for fisken og også om fiskens skjebne (om den lever eller dør). Globalt blir nå akustisk telemetri brukt i stor skala for innen fiskeforvaltning og til å vurdere om bevaringsområder i sjø (marine reseravater eller nasjonalparker) virker etter formålet. Vi vil i første omgang ha et slikt system operativt gjennom et år. I sum vil da projsektet levere kunnskap om hvordan fritidsfiske utføres i Raet Nasjonalpark og hva som avgjør om fiskerne blir fornøyd med sin fritidsaktivitet. Deretter vil prosjeket levere kunnskap om hva er viktig for å sikre robuste bestander av viktige fiskearter innenfor nasjonalparken; hva er deres kjerneområder og hvordan er overlevelsen deres? 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Dette prosjektet vil belyse hvordan man kan optimalisere trivselsfaktorene for både fisk og fiskere i Raet Nasjonalpark. Fritidsfiske er en aktivitet som engasjerer mange, på tvers av generasjoner, og representer et eksempel på hvordan lokale naturverdier, dersom de forvaltes rett, kan bidra til gode levekår. I tillegg vil prosjektet styrke Universitetet i Agder, ved (1) å forbedre datagrunnlaget for eksisterende PhD prosjekt (Susanna H. Thorbjørnsen), (2) ved å åpne for at nye masterstudenter kan bidra i prosjektet, (3) ved å styrke samarbeidet mellom UiA og andre forskningsinstitusjoner i regionen (NIVA og Havforskningsinstituttet), og (4) ved å gjøre UiA mer attraktiv som samarbeidspartner i internasjonale forskningsprogrammer der gode data og spennende metodikk ofte blir etterspurt. Til sist vil resultatene fra prosjektet

349 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder kunne bidra positivt for utviklingen av en naturvennlig opplevelsesturisme (f. eks. fisketurisme eller dykketurisme) i regionen. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Prosjektet har som hovedmålsetning å generere kunnskap som skal lede til en optimalisering av sosiale og økologiske verdier knyttet til fritidsfiske i Raet nasjonalpark. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Vi ser for oss at kunnskapen som genereres innenfor dette prosjeket vil ha direkte nytte for forvalterne av Raet Nasjonalpark og for fiskeriforvaltningen. Kunnskapen vil også være interessant for dem som ønsker å utvikle opplevelsesbasert turisme, samt for produsenter og forhandlere av fritidsfiskeutstyr. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet er nytting fordi det vil kunne bidra til god balanse mellom fritidsfiske og fiskeressursene i Raet Nasjonalpark, der økosystemtjenestene sikres slik at nasjonalparken kan bira til gode levekår i framtida. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Esben Moland Olsen er professor ved UiA og forsker ved Havforskningsinstituttet med base i Flødevigen utenfor Arendal. Olsen har mer enn 10 års erfaring med å kartlegge effekter av fiske på kystbestander av fisk. Han har også mer enn 10 års erfaring med bruk av merkinggjenfangst og akustisk telemtri som metoder for å kartlegge fiskens leveområder og overlevlese. Olsen har pulisert 80 forskningsarbeider i internasjonale tidsskrift med refereeordning, og har veiledet totalt 11 doktorgradsstudenter (3 pågående) og 20 masterstudenter (1 pågående). Olsen har ledet 9 forskningsprosjekter med ekstern finansiering (Norges forskningsråd, EU) og 3 forvaltningsprosjekter innenfor Havforskningsinsituttet (marine bevaringsområder, hummer og ål). Gjennom sin tilknyning til Havforskningsinstituttet har Olsen tilgang på relevant infrastruktur som blir tilgjengelig for prosjektet. Først og fremst gjelder dette forskningsutstyr innen akustisk telemetri, der HI nylig har gått til innkjøp av 30 akustiske lyttestasjoner til en verdi av NOK. I tillegg finnes et eksisterende sett med 51 akustiske lyttestasjoner utplassert i randsonen til nasjonalparken (Tvedestrandfjorden) siden Erik Høglund er forsker ved NIVA og UiA (forsker II stilling på UiA, CCR) har bred erfaring med forskning på fiskeadferd. Høglund leder også prosjektet Trout-XP, finansiert av Aust-Agder Fylkeskommune, der han i samarbeid med Olsen har utviklet en mobil-app for registrering av sjøørret-fangster i fritidsfisket. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Vi legger opp til å etablere en referansegruppe der ulike aktører inviteres med, inkludert nasjonalparkforvaltere fra Fylkesmannen og representanter for fritidsfiskerne gjennom Aust- Agder Jeger og Fisk.

350 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Januar 2018: Oppstartsmøte. Januar-Mars 2018: Utvikle og lansere en mobil-app for fritidsfiskere etter arter som torsk, lyr, og havabbor; basert på en eksisterende app for registrering av sjøørretfangster i fritidsfisket. April 2018: Utplassering av akustiske lyttestasjoner til studier av fiskeadferd og overlevelse i Raet Nasjonalpark. April-September 2018: Akustisk merking av aktuelle fiskearter i Raet Nasjonalpark: torsk, lyr, ørret og havabbor. September-Desember 2018: Analyser av fritidsfiske data basert på mobil-app. Januar-April 2019: Innhenting og analyser av data på fiskeadferd og overlevelse basert på akustisk telemetri. April-November: Sammenstilling av data på fritidsfiskere og fiskeadferd/overlevelse; fullføring av manuskript med målsetning om publikasjon i internasjonalt tidsskrift. Desember 2019: Sluttrapport og møte. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Aust-Agder fylkeskommune Støttebeløp NOK Type støtte Aust-Agder fyleks kommunestøtte til å utvikle et H2020 sammarbeide (Trout-XP) Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. I Trout-XP for utvikledes en mobil-app for registrering av sjøørret-fangster i fritidsfisket. Trout-XP legger dermed et grunnlag for den aktiviteten som nå søkes.

351 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Copy-of-Olsen_UiA_Budsjett-og-finansieringsplan Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.) Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum

352 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Copy-of-Olsen_UiA_Budsjett-og-finansieringsplan Timebasert lønn, Esben M Olsen, UiA , ,00 0,00 0, ,00 Timebasert innsats Susanna H Thorbjørnsen, UiA , ,00 0,00 0, ,00 Timebasert lønn, Erik Høglund, NIVA , ,00 0,00 0, ,00 Innkjøp av 60 akustiske merker ,00 0,00 0,00 0, ,00 Utvikling av fritidsfiske-app 30000,00 0,00 0,00 0, ,00 Drift av akustisk merkesystem 30000,00 0,00 0,00 0, ,00 Bruk av akustiske lyttestasjoner ,00 0,00 0,00 0, ,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Søkes AAUKF , ,00 0,00 0, ,00 Egeninnsats UiA, tidsbruk S H Thorbjørnsen , ,00 0,00 0, ,00 Egeninnsats NIVA, tidsbruk Erik Høglund 72500, ,00 0,00 0, ,00 Infrastruktur Havforskningsinst., akustiske lyttestasjoner ,00 0,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

353 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :01 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Agderforskning AS Attachments: Budsjett-og-finansieringsplan-Mobilisering-for-Samarbeid.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Agderforskning AS Kontaktperson Faglig: Niels F. Garmann-Johnsen, seniorforsker. Administrativt: Roger Normann, Adm. Direktør. Adresse Eureka-bygget, Arendal, og Gimlemoen 19, Kristiansand Postnummer/sted N-4630 Kristiansand E-post (obligatorisk) niels.frederik@agderforskning.no Telefon Garmann-Johnsen: , Normann: Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

354 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Prosjektnavn Mobilisering for samarbeid Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Dette er en mobiliseringssøknad med sikte på å bygge opp regionens kompetanse og ressurser på arbeidsliv, levekår- og velferdsfeltet. Målet er utvikle bedre og smartere offentlige arbeidsog velferdstjenester. Kommunene i Aust-Agder vil i årene som kommer stå overfor økende utfordringer knyttet til helse, velferd og integrasjon av innvandrere i samfunns- og arbeidsliv. Samfunns- og teknologiutvikling gir nye muligheter knyttet til digitalisering, samhandling og samfinansiering på tvers av styringsnivåer og sektorer. For å lykkes med å håndtere denne type av utfordringer skal regionen både utvikle egne ressurser men også tiltrekke seg kompetanse på et høyt nivå til regionen. For å klare dette skal man også gjennom prosjektsamarbeid få tilgang på relevant ekspertise og erfaringer utenfor regionen. Agderforskning blir nå en del av ett større forskningsinstitutt på Sørvestlandet med over 900 ansatte. Dette gir også nye muligheter for kommunene på Agder for å samarbeide med oss for å nå sine mål og møte sine utviklingsutfordringer. Vi ønsker med prosjektet «Mobilisering for samarbeid» å bidra til at kommunene på Agder samarbeider med FoU-miljø og blir partnere brukerstyrte innovasjonsprosjekter der man kan lære og teste ut nye innovative løsninger sammen med partnere i Europa. Vi vil at kommunene i Aust-Agder nå skal benytte seg av de muligheter som samarbeid innenfor EUs rammeprogram gir. Får å nå mål om å EU finansiere utvikling av bedre og smartere offentlige arbeids- og velferdstjenester i kommunene i Aust-Agder på relativt kort sikt foreslår vi ett prosjekt med følgende tre faser for AAUKF: 1) Kartlegging med interessent- og GAP-analyse, 2) Nettverksbygging og rekruttering og 3) Søknadsutvikling. 4. Bakgrunn

355 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Samfunnet generelt, og kommunene i Aust-Agder står foran økende velferdsutfordringer. Vi kjenner hvordan den demografiske sammensetningen av befolkningen endrer seg og vi vet at en 70-åring i gjennomsnitt bruker, helsetjenester dobbelt så mye som en 40-åring. Flere eldre betyr økt etterspørsel etter helsetjenester. I 2015 arbeidet det ansatte i kommunale helsetjenester i Norge. I 2030, om bare 12 år er det behov for flere (Kilde: Magma, Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, nr. 06, 2017, s.12-13). Også innenfor spesialisthelsetjenesten vil behovet for arbeidskraft øke sterkt. Disse nye ressursene finnes nå ikke. Derfor må noe også gjøres med måten vi produserer slike tjenester på og ikke minst måten vi forebygger behovet for tjenestene. Vi trenger også flere arbeidsføre for å betale for velferden i fremtiden. Alt for mange faller nå ut av skolegang og arbeidsliv. Vellykket integrering av innvandrere i arbeids- og samfunnsliv og i større grad å unngå at unge marginaliseres, og faller utenfor skole og arbeidsliv er derfor svært viktige samfunnsutfordringer. Det er derfor liten tvil om at det er en kritisk utfordring å arbeide med verdi-innovasjon, levere økt tjenestekvalitet med mindre ressurser, og arbeide med strukturelle endringer i arbeidsliv. Nye muligheter vet vi ligger i digitalisering; å jobbe smartere med støtte av teknologi og ny kunnskap og innsikt i problemer og problemårsaker (blant annet gjennom bruk av stor-data analyser). Teknologi kan føre til at menneskelige ressurser utnyttes bedre. Teknologi kan også understøtte nye former for samarbeid og samhandling, både internt i offentlig sektor, og mellom offentlig sektor og privat sektor. Men å utnytte nye muligheter for å møte fremtidens velferdsutfordringer, krever ny kunnskap og kompetanse som er mer enn bare knyttet til teknologi eller de ulike typene av fagkompetanser som finnes innenfor helse, velferd og arbeidsliv. Det trenges også ny tverrfaglig kompetanse og kapasitet for å skaffe seg oversikt, kunne teste ut nye konsepter, og for å treffe de rette beslutningene om investeringer og kompetanseutvikling knyttet til f. eks. tjenestedesign og -innovasjon. Vi ønsker med prosjektet «Mobilisering for samarbeid» å bidra til å stimulere en slik utvikling. Hvorfor satse på EUs rammeprogram nå? Vi er i et skifte mellom to rammeprogrammer i EU, Horizon2020 (FP8) og det niende rammeprogrammet som begynner i Norge deltar i EUs forskningsprogrammer og bidrar med midler til potten på lik linje med EUs medlemsland. Men Norge ligger i dag langt tilbake når det gjelder å vinne prosjekter. Vi vet at det tar tid å komme inn i rammeprogrammene. Det er viktig å gå tidlig inn og posisjonere seg. Gjennom Sørvestlandsfusjonen har Agderforskning nå også ressurser for å være en aktiv partner og utvikle prosjekter sammen med kommune i Aust-Agder. Med Sørvestlandsfusjonen vil vi få tilgang på nye ressurser innenfor fagfeltene knyttet til levekår, arbeidsliv og velferd. Vi vil også ha tilstrekkelig med prosjekt-administrative ressurser til å håndtere den administrasjonen og oppfølgingen som EU-prosjekter krever. Regjeringen har de siste årene kuttet i støtte til Interreg-programmer som tidligere var en viktig lærings- og samarbeidsarena for kommunene. Det er derfor naturlig at kommune nå i større grad ser på EUs rammeprogram og mulighetene som ligger her, for eksempel: Helse, demografi og velvære (samfunnsutfordring nr. 1, jf Horizon2020) og

356 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Inkluderende, innovative og sikre samfunn (samfunnsutfordring nr. 6, se nettsiden europabanken.no/program/horisont2020/horizon-south-norway) Aust-Agder kommune er potensielt godt posisjonert til å nå opp i konkurranse om EU midler siden man i Aust-Agder tar sikte på å bli et landsdekkende knutepunkt for helse og velferd, blant annet gjennom Samskapingsverkstedet ved UiA, og samfunnslaboratoriene MIL og I4Helse ved Universitetet i Agder, Campus Grimstad. Sørvestlandsinstituttet skal være operativt fra Selskapene som inngår i fusjonen er: Uni Research og CMR, IRIS, Agderforskning og Teknova. Det nye selskapet vil ha ca 900 ansatte og ca 1 milliard kroner i omsetning. Strategi og implementering av det nye selskapet er i støpeskjeen nå, og arbeidet vil fortsette å ta form i En bi-effekt av dette prosjektet er at AAUKF kan bidra til at selskapet i årene som kommer får en sterk tilstedeværelse og kan spille en aktiv samfunnsrolle i Aust-Agder. Støtte fra AAUKF til dette prosjektet kan bidra til at man kan bygge videre på våre respektive styrker og løfte arbeidet inn i større internasjonale samarbeidskonsortier, der kommunene i Aust- Agder kan ta en viktig rolle, sammen med det forskningsnettverket som Sørvestlandsinstituttet representerer. Konkret vil vi blant annet bruke støtten til å underbygge behov for ny kapasitet i Sørvestlandsinstituttet på Agder, som vil arbeide spesielt med utvikling av EU-prosjekter i dette og neste EU-rammeprogram. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Dette prosjektet vil tilføre kommunene på Aust-Agder ny kompetanse og økt endringskapasitet, som sørger for: at kommunene blir bedre i stand til arbeide med kontinuerlig forbedring av kvalitet og effektivitet det offentlige tjenestetilbudet, og å produsere bedre og smartere tjenester at færre innbyggere marginaliseres at det langsiktige arbeidet med å utvikle et inkluderende, mangfoldig, bærekraftig og fremtidsrettet arbeidsliv styrkes i regionen. Vi vil bygge et nettverk for samarbeid mellom kommunene i Aust-Agder, der Sørvestlandsinstituttet, Sørlandets Europakontor og andre, med sikte på å dra nytte av mulighetene som ligger i EUs rammeprogrammer for å understøtte kommunenes behov for samfunnsforskning og utvikling. Dette vil gjøre det mulig for kommunene å produsere bedre og smartere tjenester for innbyggerne. Men vi anser at for å få det til, trenger vi et prosjekt, med støtte fra AAUKF, for kompetansekartlegging og ressursoppbygging. Vi foreslår et prosjektet som er inndelt i flere faser, med milepæler og rapportering underveis. Fasene i prosjektet vil være: Fase 1 Kartlegging med interessent- og gapanalyse (varighet 2. kvartal 3. kvartal 2018). Fase 2 Nettverksbygging og rekruttering (varighet 3. kvartal kvartal 2019) Fase 3 Søknadsutvikling (varighet 2. kvartal kvartal 2020) Litt nærmere om de ulike fasene:

357 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Fase 1 Kartlegging, interessent- og gapanalyse Målet med fase 1 er å identifisere behov, knyttet til kommunenes proaktive rolle i å møte samfunnets velferdsutfordringer og muligheter, gjennom å kartlegge hvilke temaer som er i samsvar mellom utviklings- og kompetansebehov i Aust-Agder og EUs ulike finansieringsinstrumenter. To seniorforskere ved Agderforskning/ Sørvestlandsinstituttet vil foreta kartleggingen gjennom intervjuer med ledere og mellomledere innenfor levekår og velferdsområdet, i offentlige organisasjonene i Aust-Agder (anslagsvis rundt 20 intervjuer for å få et tilstrekkelig materiale). Innsatsen fra informanter som stiller opp i intervjuene vil telle som egeninnsats i prosjektet. Sørlandets Europakontor vil også medvirke i denne fasen. Leveranse, innen oktober 2018: Delleveranse fra Fase 1 1) Beskrivelse av utviklingsbehov i Aust-Agder-kommunene 2) Beskrivelse av kompetansebehov i Aust-Agder-kommunene 3) Beskrivelse av overlapp i utviklings- og kompebehov hos Aust-Agder-kommunene 4) Beskrivelse, potensielle prosjektkonsortier mellom Aust-Agder-kommunene 5) Beskrivelse, kapabiliteter hos forskningsmiljøer, regionale og i kommunene 6) Beskrivelse, kompetanse og kapasitetsbehov Vi innleder kartlegglegging, dvs. interessent- og gapanalysen, med å foreta en avklaring av rammeverk og modell for problemstillinger som skal tas opp i kartleggingen. Vårt forskerteam har omfattende bakgrunn fra tilsvarende forsknings- og utviklingsarbeid, og kan derfor utlede et rammeverk for faktorer som vi vil kartlegge gjennom intervjuer og gruppesamtaler. Vi vil se etter faktorer langs tre dimensjoner: Temaer (helse/velferd), fordelt på Ansvarsnivå (toppledelse, alliansebygging, strategi og planlegging, eller operativ tjenesteutforming og -ledelse), og på Typer av kompetanse: o bredde, tverrfaglig kompetanse eksempel økonomi, ledelse, IKT, eller dybde, spesialkompetanser innen hvert enkelt fagfelt (innen helse og velferd m m.). Vi vil avstemme funn og sammenlikne dem med trender i Europa, med bistand fra Europakontoret. Vi vil foreta en analyse av dette utfra rammeverket, som vi setter opp i en sammenstilling, som danner grunnlag for neste fase: Hva har vi, og hva trenger vi av ny kompetanse, nye ressurser, og evt. nye arenaer for samhandling. Fase 2. Nettverksbygging og rekruttering Målet med fase 2 er å sammen med AAUKF, kommunene og fylkeskommunen bygge en felles kapasitet og kompetanse for langsiktig forskning og utvikling knyttet til samfunnsutfordringer, helse og levekår, med utgangspunkt i Aust-Agder-kommunenes behov.

358 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Vi vil også identifisere de internasjonale partnerne som er relevante og aktuelle, og innhente råd innspill fra disse til videre arbeid i fase 3. Vi vil i Agderforsking og det nye forskningsinstituttet, i denne fasen, rekruttere nødvendig og riktig kompetanse, basert på funnene fra fase 1. Vi kan også gi bistand til kommuner som vil styrke sin generelle FoU-kompetanse, parallelt med dette prosjektet. Vi kan, i samarbeid med våre eiere, universitetene, også hjelpe kommuner å etablere nye offentlig sektor Ph.D stillinger (i egne prosjekter, med egen finansiering, men som arbeider parallelt med dette prosjektet mot temaer innenfor prosjektet, som er av stor betydning for de enkelte kommunene). Se forskningsrådets program Disse stillingene kan i senere faser samhandle med ny kapasitet hos oss. Vi vil også formalisere de nye typene av arenaer for samhandling som vi ser behov for, i dette prosjektet og i senere etterbruk av prosjektets resultater. Prosjektet vil koordineres mot Sørvestlandsinstituttet rekrutteringsstrategier. I denne fasen vil Agderforskning/ Sørvestlandsinstituttet også arrangere samlinger med kommunene og andre interessenter og danne nettverk regionalt, som knyttes sammen med relevante nettverk internasjonalt. Fase 2 vil være med deltakelse fra kommunene i Aust-Agder og deres felles arenaer (f eks Regionplan Agder 2020/Regional koordineringsgruppe) og andre relevante aktører i regionen, herunder Sørlandets Europakontor. Delleveranse fra fase 2 1) Identifisere behov for nødvendig ny kompetanse i regionen, og rekruttering til Sørvestlandsinstituttet. 2) Identifisere nødvendig nye internasjonale nettverk med utgangspunkt i regionens behov og med regional deltakelse. 3) Identifisere relevante instrumenter (EU) Fase 3. Søknadsutvikling Målet med fase 3 er å vinne og ta del i EU-støttede internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter til fordel for samfunnsutfordringer her i Aust-Agder. Sammen med internasjonale nettverksforbindelser vil vi danne sterke konkurransedyktige konsortier som kan gjenbrukes i flere prosjektutviklingsprosesser og søknader. Konsortiene vil også forestå gjennomføring av de prosjektene som vinner støtte. Fase 3 vil bli detaljert som en følge av arbeidet i fase 1 og 2, slik at det blir tett knyttet opp mot kommunenes behov og deres langsiktige planer. Delleveranse fra fase 3 1) Det vil være naturlig at man i denne fasen lager to søknader til inneværende rammeprogram (FP9) for å vinne erfaringer, en i 2019 og en i 2020.

359 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS 2) Forberede søknadsarbeid mot neste/kommende rammeprogram som blir lansert i 2020/21. Til arbeidet med prosjektutvikling og -etableringer i fase 3 vil vi også søke tilleggsstøtte fra andre kilder, Norges forskningsråd, Regionale forskingsfond, og andre offentlige fond. Til hele prosjektet vil vi anmode om egeninnsats fra Sørvestlandsinstituttet, fra kommuner og andre partnere i prosjektet Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Med utgangspunkt i aktuelle calls i EU (ovenfor), vil vi kartlegge behov for ny kompetanse og kompetanseutvikling i kommunene i Aust-Agder, med særlig adresse til kommuneadministrasjonene. Vi vil også kartlegge det nye «øko-systemet» for innovasjon og samfunnsutvikling på Agder sin rolle i forhold til kommunene på Agder, rettet mot AAUKFs satsinger. Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Man kan også se på arbeidsinkludering som et folkehelsetiltak ettersom det å lykkes med å få flest mulig i lønnet arbeid og holde dem der er viktig for selvfølelse og helse, og dessuten viktig for å finansiere velferd. Dermed blir arbeidsinkludering også et helsetiltak når vi betrakter dette som et system. Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Vi vil også se på de mulighetene for Aust-Agder kommunene som ligger i EU-prosjekter knyttet til «Helse, demografi og velvære» (samfunnsutfordring nr. 1, jf. Horizon2020) og «Inkluderende, innovative og sikre samfunn» (samfunnsutfordring nr. 6, se nettsiden europabanken.no/program/horisont2020/horizon-south-norway). Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Kommunene vil få tilgang til kompetanse på et høyt nivå gjennom EU og internasjonalt samarbeid. Samarbeidet som mobiliseres vil gjøre det mulig å få til EU-prosjekter knyttet til forskning og utvikling (FoU) innenfor levekår og arbeidsliv. Dette vil komme hele offentlig sektor i regionen til gode: Kommunene, interkommunale samarbeid, fylkeskommunene og helseforetakene (samt fylkesmannen og ulike statlige etater som er tilstede lokalt). Annet

360 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Prosjektet vil kunne bidra til økt samarbeid og samhandling i landsdelen, på tvers av organisatoriske skiller, og til en felles metodikk for tjenesteinnovasjon, måling av samfunnseffekter, og strategier for bedrer målstyring Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet vil bidra til å realisere nær alle av målsetningene for utlysningen i AAUKF, se 6. mål, under. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Det overordnede målet for hele prosjektet er å sørge for: at kommunene blir bedre i stand til arbeide med kontinuerlig forbedring av kvalitet og effektivitet det offentlige tjenestetilbudet, og å produsere bedre og smartere tjenester at færre innbyggere marginaliseres at det langsiktige arbeidet med å utvikle et inkluderende, mangfoldig, bærekraftig og fremtidsrettet arbeidsliv styrkes i regionen. Målet oppnås gjennom å tilføre kommunene på Aust-Agder ny kompetanse og økt endringskapasitet. Operative delmål er at vi vil: a. (i fase 1) identifisere behov, knyttet til kommunenes proaktive rolle i å møte samfunnets velferdsutfordringer og -muligheter b. (i fase 2) sammen med AAUKF, kommunene og fylkeskommunen bygge en felles kapasitet og kompetanse for langsiktig forskning og utvikling knyttet til samfunnsutfordringer, helse og levekår basert på Aust-Agder kommunenes behov c. (i fase 3) vinne og ta del i EU-støttede internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter til fordel for samfunnsutfordringer her i Aust-Agder Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? I hovedsak er det politisk ledelse, offentlig sektor, offentlig samfunnsplanlegging og virksomhet som er målgruppen. I neste omgang og på sikt vil funn fra samarbeidskonsortiene som dannes, komme innbyggerne og næringslivet i Aust-Agder til gode. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Vi vil dele kunnskapen som kommer fra kartleggingen/mobiliseringen og det vi lærer fra å delta i internasjonalt samarbeid og internasjonale FoU-prosjekter, i formidlingsarenaer som Samskapingsverkstedet ved UiA, Arendalskonferansen og seminarer og workshops i regi av Sørvestlandsinstituttet. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt:

361 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Prosjektleder i fase 1 er Niels F. Garmann-Johnsen, Ph.D, seniorforsker og senior prosjektleder ved Agderforskning. Niels Frederik Garmann-Johnsen (født 1960) er seniorforsker og prosjektleder ved Agderforskning, og 1. amanuensis ved Institutt for Informasjonssystemer ved Universitetet i Agder. Han er Ph.D i samfunnsvitenskap med informasjonssystemer som spesialfelt. Med informasjonssystemer menes helheten og samspillet mellom prosesser, og folk, ikke bare informasjonsteknologi. Garmann-Johnsen arbeider 70% ved Agderforskning og 30% ved Universitetet i Agder. Garmann-Johnsen tilhører UiAs Senter for Forretningssystemer og er også tilknyttet UiAs Senter for e-helse. Garmann-Johnsens doktoravhandling handler om samarbeidsprosesser og forutsetninger for å lykkes med e-helse innovasjon, på bakgrunn av Samhandlingsreformen i helse- og omsorg. Garmann-Johnsen har lang erfaring med ledelse og administrasjon av offentlig støttede Forsknings- og utviklingsprosjekter. Forskerteamet vil bli supplert med ett nytt medlem, hentet fra Agderforskning eller fra ett av de andre instituttene i Sørvestlandsinstituttet-fusjonen. I tillegg vil Sørlandets Europakontor ved Adm. Direktør Stig Marthinsen og EU-rådgiver Karsten Aust medvirke. De vil blant annet bidra med kontaktformidling og med å arrangere ide- og prosjektverksteder. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Vi vil foreslå en styringsgruppe (SG) bestående av 2 representanter fra Aust-Agder kommunene, 1 representant fra AAUKF, og en representant fra Agderforskning: Adm. Direktør Roger Normann. Normanns rolle er å koordinere prosjektet mot Sørvestlandsinstituttet og dets rekrutteringsstrategier fremover. Prosjektleder møter også i SGs møter. I tillegg vil vi forelå en referansegruppe som i tillegg til SG består av en representant fra hver av Aust-Agder kommunene som ønsker det, en representant fra Sørlandets Europakontor, og forskerteamet. Roger Normann (1972) er administrerende direktør ved Agderforskning og postdoktor i organisasjonsvitenskap ved institutt for arbeidsliv og innovasjon, Universitetet i Agder. Han har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Tromsø og doktorgrad i bedriftsadministrasjon fra institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i CV for prosjektleder, se: 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet, konsept: Se figur i vedlagte budsjett og finansieringsplan.

362 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning AS Gant-skjema: Se skjema i vedlagte budsjett og finansieringsplan. Budsjett fordelt på hovedaktiviteter: Se tabell i vedlagte budsjett og finansieringsplan, med kommentarer. Nærmere beskrivelse av fasenes aktiviteter og delleveranser, se pkt. 5. Prosjektbeskrivelse, over. Milepæler: Før fase 3 i 2019 og i 2020 vil vi sende AAUKF søknad om videreføring av prosjektet, med rapport om fremdrift og nærmere beskrivelse av gjenstående faser og delleveranser. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei.

363 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan-Mobilisering-for-Samarbeid Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

364 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan-Mobilisering-for-Samarbeid Prosjektfaser, ref søknad: Fase 1 og 2 Fase 3 Fase 3 Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Senere Sum FoU tjenester fra Agderforskning/FSV Reise og møtekostnader Kommuner i Aust-Agder, Sørlandets Europakontor og andre institusjoner/organisasjoner som involveres i prosjektet Sum Finansieringsplan Kilde Senere Sum Egeninnsats i Agderforskning/FSV Egeninnsats i kommuner i Aust-Agder, Sørlandets Europakontor og andre institusjoner/organisasjoner AAUKF, støtte Sum Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

365 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan-Mobilisering-for-Samarbeid Prosjektet, konsept: Fase 1: Kartlegging Utfordrings-bildet; helse, velferd og relaterte temaer Organisatoriske ressurser og prosesser, behov Internasjonale ressurser og arenaer, muligheter Utforming av offentlige tjenester Fase 2: Nettverk og rekruttering Fase 3: Søknadsskriving

366 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan-Mobilisering-for-Samarbeid Mobilisering for samarbeid År Måned Fase 1 Rammeverk Kartlegging Analyse Fase 2 Nettverk Rekruttering Fase 3 Søknadsskriving 1 Søknadsskriving 2 og forberede neste rammeprogram Milepæler Delleveranse 1 Delleveranse 2 og videreføring Videreføring

367 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan-Mobilisering-for-Samarbeid Mobilisering for samarbeid samlet AF/SVI AF/SVI Andre Andre Felles Kommentar Timer, antall Timer, kost Timer, antall Timer, kost Reise/møte kost (1000 NOK) (1000 NOK) (1000 NOK) Fase 1 Rammeverk Kartlegging Analyse Fase 2 Nettverk Rekruttering Agderforskning (AF)/Sørvestlandsinstituttet (SVI) egenandel ifbm rekruttering Fase 3 Søknadsskriving Inkludert Sørvestlandsinstituttets egenandel Søknadsskriving 2 og forberede neste rammeprogram Inkludert Sørvestlandsinstituttets egenandel Sum kr totalt

368 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :18 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Attachments: Budsjett-bokprosjekt xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Kontaktperson Per Jakob Haakstad Adresse Pb 222 Postnummer/sted 4802 E-post (obligatorisk) pjh@h-co.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

369 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Prosjektnavn Bok Praktisk Juss for grundere Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Produksjon av bok i popularisert form, med senere e-kurs, for å gi kunnskap om spillereglene i næringslivet, og lette terskelen for å starte egen bedrift. Bokens målgruppe er ikke-jurister som trenger en lettfattelig og praktisk guide. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Se vedlegg Prosjektplan (sendes på e-post) 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Se vedlegg Prosjektplan (sendes på e-post) 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Se vedlegg Prosjektplan (sendes på e-post) Ny kompetanse utvikles ved plan om utvikle e-kurs lokalt, med popularisert juss på pedagogisk måte. (Finnes ikke fra før).

370 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Se vedlegg Prosjektplan (sendes på e-post) Boken og senere e-kurs vil være et godt hjelpemiddel for økt kunnskap og da for å senke terskelen for nyetableringer. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Se vedlegg Prosjektplan (sendes på e-post) Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Se vedlegg Prosjektplan (sendes på e-post) Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Se vedlegg Prosjektplan (sendes på e-post) Jeg har over flere år undervist grundere via fylkeskommunen, med meget gode tilbakemeldinger (ref. Nils Langerød/Wenche Fresvik) 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Se vedlegg Prosjektplan (sendes på e-post) Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Ingen Jeg er deltaker i advokatfirma, men dette prosjektet er et sideprosjekt som forfatter og evt. e- kursutvikler. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart Produksjon vinteren/våren 2018 Design og publisering høsten Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte

371 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Ingen Støttebeløp 0 Type støtte 0 Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei. Jeg har søkt mange aktører, uten positivt svar (herunder Innovasjon Norge, regionalt næringsfond, banker osv).

372 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-bokprosjekt Budsjett -bokprosjekt Kostnader Frikjøp internt Reiser Evt. utviklingstjenester (ebok,ekurs) Sum projekt

373 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : PROSJEKTPLAN - PRAKTISK JUSS FOR START OG DRIFT AV BEDRFT PROSJEKTPLAN BOK Forfatter: Advokat Per Jakob Haakstad (eneforfatter). Forfatterens bakgrunn, kompetanse og motivasjon Om meg: Jeg er 48 år, bor i Arendal og er partner i advokatfirma Haakstad & Co DA, Arendal (med 7 advokater). Firmaet driver allmennpraksis, med fokus på næringslivsjus. Bakgrunn: Jeg har tidligere jobbet i bl.a. Dine Penger som journalist og var med på oppstarten av bladet «Grunder» (nedlagt). Jeg har undervist i forretningsjus på BI og UIA. Jeg har over flere år vært engasjert av fylkeskommunen til å avholde jusskurs for grundere (derav ideen til prosjektet). Tidligere bøker: Jeg har skrevet «Arveoppgjøret trinn for trinn» (Hegnar Media). Motivasjon: Jeg synes det er veldig motiverende å formidle juss til ikke-jurister, og på en «folkelig» måte. Jeg har fått svært gode evalueringer fra deltakere på grunderkursene, ref. ovenfor, med nesten gjennom gående terningkast 5 og 6 på evalueringsskjemaer (som jeg pålagt å innhente). Jeg liker å skrive og ønsker å ta fri som advokat en periode for å forsøke å realisere prosjektet, gitt at det økonomisk lar seg gjennomføre. Jeg er dedikert og målrettet. Prosjektet Arbeidstittel: «Praktisk Juss for start og drift av bedrift» (Evt. undertittel: Din første innføring) Sjanger: Popularisert fag-litteratur. Formål: Gi nye (og etablerte) aktører i næringslivet en grunnleggende innføring i næringslivets spilleregler, i form av «kronologisk» fremstilling av bedriftens liv, og med praktisk veiledning, og ved hyppig bruk av eksempler og med generelle råd og tips. Vinkling: Jussen er relasjonell, og handler og rettigheter og plikter mellom parter. Prosjektet vil ta utgangspunkt i bedriften og behandle spillereglene mellom bedriften og ulike aktører, herunder myndighetene, leverandører, ansatte, utleiere, kunder m.v. Målgruppe: Grundere, bedriftsledere aksjonærer og styremedlemmer i nye småbedrifter. Behovet: Det er i dag stor fokus på grundere. Norge trenger flere nye bedrifter. Regjerningen har dette som et satsningsområde. Det er ikke tidligere utgitt en slik type bok. Nærmeste type bøker er f eks «Lov og rett for næringslivet», men er mer enn tradisjonell og paragraftungt fagbok i juss. Markedet: se målgruppen ovenfor. I tillegg vil boken være aktuell for kommuners etablerersentre, næringsetater i fylkeskommuner, næringshager, grunderlaber o.l. Status: Manus er ikke igangsatt. Prosjektet er avhengig av økonomisk støtte, som kan dekke bortfall av næringsinntekt i skriveperioden. Det vil også bli søkt om støtte fra andre organisasjoner. Evt. stipend vil være sentral for igangsettelse.

374 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : PROSJEKTPLAN - PRAKTISK JUSS FOR START OG DRIFT AV BEDRFT Tidsplan: Høsten 2016 søkes det økonomisk støtte og legges detaljert plan for innholdet. Vinteren 2017 innhentes det bakgrunnsinformasjon og foretas besøk hos aktuelle instanser. Våren 2017 tenkes avsatt noen måneder til skriveprosessen. Sommeren 2017 er tenkt brukt til kvalitetssikring og korrektur. Utgivelse planlegges høsten Produksjon: Bokens omfang estimeres til ca sider. Boken tenkes ikke illustrert, utover bruk av faste symboler for ulike temaer (f eks: Råd og tips). Boken planlegges trykt i eksemplarer, dog i samråd med forlag. Intensjonsavtale foreligger med Hegnar media. En foreløpig innholdsoversikt Boken tenkes delt i fem hoveddeler og med følgende underdeler: 1. Innledning a. Forord og innholdsfortegnelse b. Kort om hva juss er (for ikke-jurister) c. Bruk av rådgivere/hjelpere (advokat og regnskapsfører) 2. Før etableringen a. Forholdet til myndighetene (minstekrav til næringsetablering) b. Forholdet til nåværende arbeidsgiver c. Forholdet til evt. konkurrenter mv (hva er beskyttet av andre?) d. Forholdet til 3.mann generelt (en NB om ansvar og risiko) e. Forholdet til deg selv og familien (ditt sikkerhetsnett) 3. Oppstarten a. Hvilken foretaksform skal du velge b. Selve stiftelsen (slik starter du ENK eller AS) c. Forholdet til evt. revisor d. Forholdet til banken og evt. andre kapitalkilder e. Forholdet til myndighetene: Kort om regnskap, skatt og mva f. Forholdet til utleier dine lokaler 4. Driften a. Forholdet til ansatte (ansettelse og plikter) b. Forholdet til leverandører (varer og tjenester) c. Forholdet til konkurrenter/myndighetene (kort om markedsrett) d. Forholdet til kunder (næringskunder og forbrukerkunder) e. Forholdet til evt. medeiere f. Forholdet til investorer 5. Generell del a. Forholdet til kontraktsparter innføring i avtalerett b. Forholdet til motparter hvordan løse tvister c. Forholdet til kreditorer, eiere mv bedriften i økonomisk krise

375 rse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Birkenes Næringsforum, org.nr Prosjekt Vindmuligheter From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :42 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Birkenes Næringsforum, org.nr Prosjekt Vindmuligheter Attachments: Budsjett-og-finansieringsplan-for-Prosjekt-Vindmuligheter.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Birkenes Næringsforum, org.nr Prosjekt Vindmuligheter Kontaktperson Kjell Rune Nakkestad delprosjektleder krn@krncoaching.no Trygve Raen leder for Styringsgruppen i Prosjekt Vindmuligheter trygve@foss.no Adresse Kommunehuset Postnummer/sted 4760 Birkeland E-post (obligatorisk) krn@krncoaching.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Birkenes Næringsforum og Prosjekt Vindmuligheter er fullt innforstått med at søknaden ikke unntas offentligheten. Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger.

376 rse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Birkenes Næringsforum, org.nr Prosjekt Vindmuligheter 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Prosjekt Vindmuligheter Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Forprosjektperioden er fra fjerde kvartal 2017 til og med tredje kvartal Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Formålet med Prosjekt Vindmuligheter første del er å få maksimert lokale- og regionale virksomheters leveranse til E.Ons Vindkraftverk i Birkenes under forberedelse til utbygging og til utbyggings- og driftsfasen, Målene for prosjektet er 1) å legge til rette for at store og små lokale leverandører settes i stand til å være med i anbudsprosessen, 2) sikre at E.ON får best mulige tilbud på anbudene og 3) minimere det miljømessige fotavtrykket av utbyggingen, 4) skape nye samarbeidskonstellasjoner og nyskapning av virksomheter som forsterker lokaleog regionale leverandørers leveranse til Vindkraftverket og til andre mulige kunder og markeder basert på en stadig sterkere grønn næringsutvikling. For å oppnå målene er det viktig at prosjektet kommer i gang så tidlig at leverandørene er godt forberedt til å bli med i anbudsprosessen fra begynnelsen. I andre del av prosjektet er målet å videreføre samarbeidet og kompetansen som opparbeides i første del av prosjektet i en «innovasjonshub», for kontinuerlig utvikling av samarbeid, innovasjon og nyskaping. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Med bakgrunn i at E.ON vil bygge vindkraftverk i Birkenes på Oddehei og Bjelkeberg har Birkenes Næringsforum igangsatt prosjektet Prosjekt Vindmuligheter. Nøkkeltall om E.ON Vindkraftverk: 940 MNOK investering Av dette 235 MNOK infrastruktur 21 turbiner 85 MW

377 rse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Birkenes Næringsforum, org.nr Prosjekt Vindmuligheter Bekreftet kapasitet i nettet Grunneier inntekter ca. 4,5 MNOK/år Lokalt driftskontor med 4-6 ansatte Innovasjons hus 20 MNOK Eiendomsskatt ca. 5 MNOK/år 2 MNOK til Prosjekt Vindmuligheter 8.2 MNOK til avbøtende og kompenserende tiltak 3.5 MNOK støybidrag fra grunneierne årlig bidrag til kultur og idrett fra grunneierne Drift og vedlikehold i 25 år E.ON og Birkenes Næringsforum har inngått en samarbeidsavtale der gjennomføringen er lagt inn i prosjektet; Prosjekt Vindmuligheter. Hovedelementer fra avtalen: E.ON vil bidra i Prosjekt Vindmuligheter i samarbeid med Birkenes Næringsforum, Birkenes Kommune og andre bidragsytere, Målet i prosjektet er å få størst mulig positive ringvirkninger av forberedelsen til byggingen, byggingen- og driften av Vindkraftverket. E.ON og Birkenes E.ON skal legge til rette for store leverandører bruker lokale underleverandører i forbindelse med anbudsprosessen. Det gjøres blant annet med at det i anbudsutsendelsen beskrives at samarbeid og leveranser fra lokale- og regionale leverandører vektlegges. E.ON forplikter seg til å gjennomføre de møter og samlinger som partene finner formålstjenlig. E.On vil bidra betydelig med sin innsats i prosjektet. EON vil også finansiere leie av lokaler lokalt i Birkenes i perioden fra endelig konsesjon fra OED og frem til kommersiell drift i løpet av Lokalene vil være tilgjengelige både for EON og andre i prosjektet.. Utover dette forplikter EON seg til å bidra med kr direkte inn i prosjektet med følgende fordeling: kr i Q3 2017, i Q1 til Q3 i 2018 og i perioden Q3- i-2018 til Q Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Forprosjektet har fokus på forberedelse av alt som skal gjennomføres i hovedprosjektet og vil ha fokus på: Opprettelse av virksomhetsdatabase Virksomheter lokalt innenfor relevante bransjeområder Hvem kan hva som kan benyttes overfor Vind- og fornybarmarkedet Virksomhetsbehov Hvilke typer virksomheter vil EON etterspørre ift hvordan de tilrettelegger anskaffelsene GAP-analyse Hvilke virksomheter kan utvikle seg til å møte behovene fra EON Hvilke virksomhetsområder mangler Hvilke virksomheter kan skape sammen nye matchene virksomheter

378 rse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Birkenes Næringsforum, org.nr Prosjekt Vindmuligheter Opprettelse av kompetansedatabase Kompetansen som EON vil etterspørre Hvem har denne kompetansen Hva mangler av kompetanse Hvem kan tilegne seg ved påbygg kompetanse som vil bli etterspurt Hvem kan vi «koble på» for å få møte kompetansebehovet Kompetanseutvikling Kurs og kompetanseutvikling basert på kompetansebehovsanalysen Gjennomføring av kurs Gjennomføring av sertifisering (Selika etc) Innovasjons og utviklingslokaler Samlokalisering i sentrum av Birkeland. Prosjekt vindmuligheters innovasjonssted/kontor Bygger på ideene til Sørlandet Kunnskapspark/CoWork/Næringsparker Leier i sentrum. Kontor og møtelokale Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Prosjektets vil gi arbeidslivet i region et tydeligere bilde på hvem og hvordan samarbeid kan utvikles og hvordan virksomhetene på best mulig måte sammen kan skape nye muligheter 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet vil bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust Agder og sikre arbeidsplasser og bidra til å skape nye «grønne» arbeidsplasser. Som igjen vil bidra til gode levekår og økt deltakelse i arbeidslivet. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Formålet med Prosjekt Vindmuligheter: 1. Legge til rette for små- og store lokale leverandører 2. Sikre E.ON de beste løsningene 3. Minimere det miljømessige fotavtrykket 4. Skape nye samarbeidskonstellasjoner og nyskapning av virksomheter Målgruppen er aktuelle eksisterende- og nye virksomheter

379 rse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Birkenes Næringsforum, org.nr Prosjekt Vindmuligheter Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Kunden er i første fase E.On og E.Ons underleverandører og samarbeidspartnere. I andre omgang nye prosjekt og kunder Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Aktørene i prosjektet vil få betydelig økning av sine muligheter for innovasjon og nyskaping. I første del, kunnskap om kompetanse og samarbeid med andre virksomheter for leveranser til Vindkraftverket inkludert relevant kompetanseutvikling. I andre omgang erfarings basert utvikling for sammen med andre virksomheter og kunne tilby tjenester og produkter til nye kunder, både eksisterende og ny-utviklede produkter og tjenester. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Birkenes Næringsforum er prosjekteier for Prosjekt Vindmuligheter. Prosjektet er organisert med en prosjektgruppe som er sammensatt av Kjell Rune Nakkestad og Arild Tveide. Styringsgruppen er sammensatt av engasjerte ledere i lokalt og regionalt næringsliv, Birkenes Sparebank med tillegg av noen andre betydelige ressurspersoner. Styringsgruppen ledes av Trygve Raen. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppen medlemmer er: Trygve Raen og Tone Foss By fra Foss Fabrikker, Heine Østby 3B Fibreglass, Gisle Stavland Birkenes Sparebank, Vidar Flaa Birkeland Grunn og Betong, Anders Christiansen ordfører Birkenes Kommune og Gunnar Høygilt. Aktuelle referansegrupper vil bli opprettet i løpet av prosjektets framdrift 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Forstudiet fram til og med tredje kvartal 2017 Forstudiet oppstart fjerde kvartal 2017 med varighet til ut tredje kvartal 2018 Hovedprosjekt fra fjerde kvartal 2018 til noe ut i første kvartal 2021 Innovasjonshub fra noe ut i første kvartal 2021 og videre Forprosjektet starter i fjerde kvartal 2017 og er planlagt gjennomført innen tredje kvartal Forprosjektet er under utarbeidelse og prosjektet ber om aksept for å informere mer om prosjektet i møter og ved ettersendelser av dokumentasjon før endelig behandling av søknaden. Forprosjektets milepæler er lagt opp i forhold til konsesjonsbehandling i NVE og OED 9. Økonomi Se vedlegg.

380 rse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Birkenes Næringsforum, org.nr Prosjekt Vindmuligheter 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Prosjekt Vindmuligheter har ikke mottatt offentlig støtte fram til nå. Prosjektet søker finansiering fra de kilder som er beskrevet under Finansieringsplan i budsjettet Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

381 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan-for-Prosjekt-Vindmuligheter Budsjett- og Finansieringsplan for Prosjekt Vindmuligheter Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Q Q1Sum Prosjektledelse Utviklingskostnader Kurs og opplæring Reisekostnader Andre kostnader Sum Finansieringsplan Kilde Q Q1Sum Aust Agder kompetanse - og utviklingsfond Regionalt Næringsfond for Lillesand, Iveland og Birkenes Ny Vekst i Agder Forskningsmobilisering E.ON E.ON egeninnsats Birkenes Næringsforum - egeninnsats Sum

382 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Vest-Agder fylkeskommune From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :52 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Vest-Agder fylkeskommune 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Vest-Agder fylkeskommune Kontaktperson Inger Holen Adresse Tordenskjoldsgate 65 Postnummer/sted 4614 Kristiansand E-post (obligatorisk) iho@vaf.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? ja NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Oppdraget skal ut på anbud og vi ønsker derfor ikke å gå ut med informasjon om dette nå. Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

383 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Vest-Agder fylkeskommune Prosjektnavn Forprosjekt Levekårsatsing Agder Søknadsbeløp første år kroner Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad 1 million kroner Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Forprosjekt levekårssatsing Agder skal gi anbefalinger til hvordan Levekårsatsing Agder skal innrettes og gjennomføres. Forprosjektet skal vurdere gjennomføring og måloppnåelse av nylig gjennomførte og pågående prosjekt og tiltak relatert til levekår i Agder samt områdesatsinger på levekår i bydelsområder/drabantbyer i Norge med hensyn til metodikk og resultater og gi anbefalinger til Agdersatsingen med bykommuner og distriktskommuner av ulik størrelse. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Bakgrunn for forprosjektet er en anmodning fra Sørlandstinget om at Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner skal lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårsutfordring i et partnerskap mellom stat, region og kommuner. Det pågår allerede mye arbeid med relevans for levekår i Agder. Det er derfor viktig å starte med en utredning som tar utgangspunkt i alt det gode arbeidet som er gjort og få en ekstern vurdering før satsingen går i gang. Det er viktig at vi ikke dubllerer arbeid, sikre deling og spredning på tvers og at det jobbes kunnskapsbasert. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Det er i utgangspunktet dette vi vil bruke utredningen til arbeidet er en utredning basert på erfaringer fra tilsvarende arbeid samt pågående arbeid i regionen. Utredningen skal gi anbefalinger til valg av metodikk Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger?

384 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Vest-Agder fylkeskommune Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Dette handler om å styrke levekår for sårbare og utsatte grupper i Agder, i tråd med utlysningen. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Levekårssatsingen skal gi flere sørlendinger mulighet til å leve gode og meningsfulle liv. Et viktig premiss for dette, er at innbyggerne er i arbeid og lever selvstendige liv, der de får utnyttet sitt potensial. Satsingen må bidra til at flere kommer i jobb, at flere jobber heltid, og at andel barn i familier med vedvarende lav inntekt reduseres. For å lykkes, er det særlig viktig at flere fullfører og består videregående opplæring, og at andelen av befolkningen med høyere utdanning øker. Det må settes inn målrettede tiltak for å bedre helsetilstanden til sårbare og utsatte grupper med særlig vekt på psykisk helse. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Kunden er innbyggere i Agder som er eller står i fare for å falle utenfor det vi forstår med "det gode livet". Det er barn som lever i fattige familier, ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, arbeidsledige som ikke kommer i jobb og deler av befolkningen som av sammensatte og komplekse årsaker ikke er i stand til å ta del i samfunnslivet. Vi snakker om sårbare grupper og det omfatter både innbyggere med norsk etnisk bakgrunn og innvandrere. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? prosjektet har nytte både på individ, gruppe og samfunnsnivå. Direkte nytte for den enkelte og deres familier og generell nytte ved at flere mestrer sine liv og ikke blir avhengig av ulike støtteordninger fra stat og kommuner. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Det søkes om midler til et eksternt oppdrag og prosjektleder vil gis av den som får oppdraget. Bestiller er Vest-Agder fylkeskommune, på vegne av begge fylkeskommunene i Agder. Øvrige samarbeidspartnere er aktører som representerer regional stat på aktuelle områder: NAV Aust-Agder og Vest-Agder, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, IMDI-Sør, UiA, Agder politidistrikt, KS, NHO og LO. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Rådmannsgruppen i Regionplan Agder 2020 er styringsgruppe og regionalt partnerskap er

385 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Vest-Agder fylkeskommune referansegruppe for den store levekårssatsingen. I forprosjektet må det vurderes en mindre gruppe som styringsgruppe. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Forutsatt finansiering vil det være oppstart tidlig i januar og med ca. 8 uker varighet. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

386 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

387 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

388 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

389 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

390 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

391 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

392 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

393 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

394 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

395 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

396 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

397 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

398 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

399 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

400 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

401 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1524_001

402 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

403 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

404 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

405 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

406 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

407 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

408 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

409 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

410 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

411 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

412 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

413 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

414 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

415 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

416 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

417 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

418 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

419 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

420 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

421 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

422 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

423 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

424 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

425 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

426 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

427 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

428 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

429 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

430 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

431 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

432 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

433 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

434 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

435 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 1525_001

436 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :05 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Agderforskning Attachments: Budsjett-og-finansieringsplan-samt-tidsplan-INKMOD xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Agderforskning Kontaktperson May-Linda Magnussen Adresse Gimlemoen 19 Postnummer/sted 4630 Kristiansand S E-post (obligatorisk) mlm@aforsk.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? ja NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Vi ønsker at søknaden er unntatt offentligheten på grunn av konkurransehensyn. Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

437 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning Prosjektnavn Inkluderingsmodellering (INKMOD): Case Grimstad Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Januar-Desember 2018 for delen det søkes midler til fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond nå 3. Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Arbeid med å sikre inkludering og hindre utenforskap på ulike samfunnsarenaer er avgjørende for våre levekår; for den økonomiske, helsemessige og sosiale bærekraften, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Midlene det søkes om i denne søknaden skal gå til et strategisk og innovativt forsknings- og utviklingsprosjekt med internasjonale samarbeidspartnere. Prosjektet skal, ved å bruke Grimstad kommune, bidra til økt sysselsetting og økt sosial inkludering mer generelt i og utenfor Agderregionen. Agder er den landsdelen i Norge som i lavest grad sysselsetter innvandrerbefolkningen sin ( I tillegg viser flere avsluttende og pågående regionale FoU-prosjekter at inkluderingsutfordringene i regionen favner bredere enn bare arbeidslivet, samt at utfordringene også gjelder for familie- og arbeidsmigranter. Ikke minst favner utenforskapsproblematikk også såkalt etnisk norske, noe som har kommet frem gjennom betydelig regional levekårsforskning. Vi har valgt ut Grimstad kommune som case i dette prosjektet fordi regional FoU tyder på at de gjør et særlig godt flyktningarbeid. Vi ønsker imidlertid å bruke dette gode flyktningarbeidet som en inngang til å forstå og forbedre de mer generelle inkluderingsprosessene i kommunen, etter modell fra et FoU-prosjekt vi nylig har gjennomført i Lindesnes kommune. Dette prosjektet er nyskapende fordi det studerer integrering, inkludering og ekskludering i et lokalsamfunnsperspektiv, noe som er relativt sjeldent, men som trengs når inkluderingsarbeid skal forbedres og har overføringsverdi til andre. Prosjektet vi vil gjennomføre i Grimstad vil være enda mer nyskapende enn det i Lindesnes fordi vi ønsker å inkludere en modelleringskomponent i prosjektet. Prosjektet skal (1) studere og forbedre lokale former for og betingelser for inkludering i sentrale områder av Grimstad, (2) sikre overføringsverdi til andre samfunnsaktører, samt (3) bidra til styrking av et regionalt forskningsmiljø som inngår i et internasjonalt forskernettverk.

438 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning Datamaterialet vil være kvalitative, semi-strukturerte intervjuer med både personer som er oppvokst i kommunen, etnisk norske tilflyttere, folk som har kommet til kommunen som flyktninger, som familie- og arbeidsmigranter, samt nøkkelpersoner i offentlig flyktningarbeid, frivillig sektor og privat sektor. Analysene fra prosjektet vil formidles i to planlagte workshoper. Forskerne i prosjektgruppa vil også publisere en vitenskapelig artikkel fra prosjektet. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Arbeid med å sikre inkludering og hindre utenforskap på ulike samfunnsarenaer er avgjørende for våre levekår; for den økonomiske, helsemessige og sosiale bærekraften, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Midlene det søkes om i denne søknaden skal gå til et strategisk og innovativt forsknings- og utviklingsprosjekt med internasjonale samarbeidspartnere. Prosjektet skal, ved å bruke Grimstad kommune, bidra til økt sysselsetting og økt sosial inkludering mer generelt i og utenfor Agderregionen. Agder er den landsdelen i Norge som i lavest grad sysselsetter innvandrerbefolkningen sin ( I tillegg viser flere avsluttende og pågående regionale FoU-prosjekter at inkluderingsutfordringene i regionen favner bredere enn bare arbeidslivet, samt at utfordringene også gjelder for familie- og arbeidsmigranter. Ikke minst favner utenforskapsproblematikk også såkalt etnisk norske, noe som har kommet frem gjennom betydelig regional levekårsforskning. Vi har valgt ut Grimstad kommune som case i dette prosjektet fordi regional FoU tyder på at de gjør et særlig godt flyktningarbeid. Vi ønsker imidlertid å bruke dette gode flyktningarbeidet som en inngang til å forstå og forbedre de mer generelle inkluderingsprosessene i kommunen. Forskere som er involvert i denne søknaden har nylig gjennomført et FoU-prosjekt i Lindesnes kommune som følger samme lest som det vi ønsker å gjøre i Grimstad. I dette prosjektet, som har hatt RFF Agder som hovedfinansiør, har vi utforsket generelle inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i kommunen, sett fra ståstedet til både personer som er oppvokst i kommunen, etnisk norske tilflyttere, folk som har kommet til kommunen som flyktninger, som familie- og arbeidsmigranter, samt nøkkelpersoner i offentlig flyktningarbeid, frivillig sektor og privat sektor. Selv om også Lindesnes gjør et godt flyktningarbeid, har prosjektet gitt innspill til hvordan kommunen kan videreutvikle og utvide sitt generelle inkluderingsarbeid og hindre utenforskap. For eksempel har det kommet frem at kommunen bør lage flere livssynsnøytrale fellesarenaer, bør bidra til aktiviteter og møteplasser for menn og bør koble migrantfamilier til personer på samme alder og i samme livsfase. Dette er helt avgjørende både for å få flere inn i lønnet arbeid som utnytter den enkeltes ressurser på en god måte, og for å øke folks velferd mer generelt (Povrzanović Frykman, Magnussen, Wallevik og Haaland, under publisering). En ny workshop i prosjektet våren 2018 er under planlegging, i samarbeid med prosjektet Med hjerte for Arendal. Dette er en av flere måter prosjektet gjør arbeidet og forskningen fra Lindesnes nyttig for også andre samfunnsaktører på. Prosjektet i Lindesnes er nyskapende fordi det studerer integrering, inkludering og ekskludering i et lokalsamfunnsperspektiv. Slik forskning er det bemerkelsesverdig lite av i Norge. Dette er tilfelle til tross for at det er nettopp på lokalt plan at slike prosesser faktisk

439 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning finner sted og kan forbedres. Dette er også tilfelle til tross for at mye tyder på at det når det gjelder flyktninger er nettopp kommunenes eget kvalifiserings- og integreringsarbeid som betyr mest for integrering og inkludering, og til trass i at man etter vår mening må inn i konkrete lokale inkluderings- og ekskluderingsprosesser for å produsere kunnskap som kan brukes av andre. Da holder det ikke å produsere kunnskap av en mer generell og overordnet karakter. Prosjektet vi vil gjennomføre i Grimstad vil imidlertid være enda mer nyskapende enn det i Lindesnes. Vi ønsker nemlig å inkludere en såkalt modelleringskomponent i prosjektet, ved hjelp av samarbeidspartnere ved amerikanske Virginia Modeling, Analysis and Simulation Center (VMASC). Modellering får stadig sterkere gjennomslagskraft innenfor samfunnsvitenskapen, og handler kort fortalt om å bruke forskningsteori og -data til å utvikle modeller for sosiale prosesser som man i neste omgang kan bruke til sosiale simuleringer (nærmere beskrivelse følger senere i søknaden). Agderforskning starter snart opp et eget internasjonalt modelleringssenter (CMSS). Forskerteamet som søker om midler i denne søknaden er i ferd med å utforske nytten av å bruke modellering på et kvalitativt datamateriale knyttet til flyktninghåndtering på Lesvos, og de foreløpige resultatene er veldig lovende. Dette pilotarbeidet er imidlertid gjort på frivillig basis, og vi er avhengige av finansiering for å kunne etablere et internasjonalt FoU-samarbeid på feltet og kunne utnytte de mulighetene som ligger i modellering og sosial simulering på inkluderingsfeltet. Koblingen mot internasjonale kapasiteter på modelleringsmetodikken vil bringe nye fagfolk, nye perspektiver og nye metoder inn i det regionale inkluderingsarbeidet på Agder. Vi vil søke midler fra Sørlandets kompetansefond til å gjøre samme type modellering og simulering på dataene fra nevnte Lindesnes-prosjekt, og hvis vi får midler vil i så fall bruke data fra både Lindesnes- og Grimstad-prosjektene til modelleringen vi ønsker å gjøre. Ikke minst vil det gi mulighet for sammenligning på tvers av de to agderkommunene. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Inkluderingsmodellering (INKMOD): Case Grimstad Søknad fra Agderforskning til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Bakgrunn Arbeid med å sikre inkludering og hindre utenforskap på ulike samfunnsarenaer er avgjørende for våre levekår; for den økonomiske, helsemessige og sosiale bærekraften, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Midlene det søkes om i denne søknaden skal gå til et strategisk og innovativt forsknings- og utviklingsprosjekt med internasjonale samarbeidspartnere. Prosjektet skal, ved å bruke Grimstad kommune, bidra til økt sysselsetting og økt sosial inkludering mer generelt i og utenfor Agderregionen. Agder er den landsdelen i Norge som i lavest grad sysselsetter innvandrerbefolkningen sin ( I tillegg viser flere avsluttende og pågående regionale FoU-prosjekter at inkluderingsutfordringene i regionen favner bredere enn bare arbeidslivet, samt at utfordringene også gjelder for familie- og arbeidsmigranter. Ikke minst favner

440 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning utenforskapsproblematikk også såkalt etnisk norske, noe som har kommet frem gjennom betydelig regional levekårsforskning. Vi har valgt ut Grimstad kommune som case i dette prosjektet fordi regional FoU tyder på at de gjør et særlig godt flyktningarbeid. Vi ønsker imidlertid å bruke dette gode flyktningarbeidet som en inngang til å forstå og forbedre de mer generelle inkluderingsprosessene i kommunen. Forskere som er involvert i denne søknaden har nylig gjennomført et FoU-prosjekt i Lindesnes kommune som følger samme lest som det vi ønsker å gjøre i Grimstad. I dette prosjektet, som har hatt RFF Agder som hovedfinansiør, har vi utforsket generelle inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i kommunen, sett fra ståstedet til både personer som er oppvokst i kommunen, etnisk norske tilflyttere, folk som har kommet til kommunen som flyktninger, som familie- og arbeidsmigranter, samt nøkkelpersoner i offentlig flyktningarbeid, frivillig sektor og privat sektor. Selv om også Lindesnes gjør et godt flyktningarbeid, har prosjektet gitt innspill til hvordan kommunen kan videreutvikle og utvide sitt generelle inkluderingsarbeid og hindre utenforskap. For eksempel har det kommet frem at kommunen bør lage flere livssynsnøytrale fellesarenaer, bør bidra til aktiviteter og møteplasser for menn og bør koble migrantfamilier til personer på samme alder og i samme livsfase. Dette er helt avgjørende både for å få flere inn i lønnet arbeid som utnytter den enkeltes ressurser på en god måte, og for å øke folks velferd mer generelt (Povrzanović Frykman, Magnussen, Wallevik og Haaland, under publisering). En ny workshop i prosjektet våren 2018 er under planlegging, i samarbeid med prosjektet Med hjerte for Arendal. Dette er en av flere måter prosjektet gjør arbeidet og forskningen fra Lindesnes nyttig for også andre samfunnsaktører på. Prosjektet i Lindesnes er nyskapende fordi det studerer integrering, inkludering og ekskludering i et lokalsamfunnsperspektiv. Slik forskning er det bemerkelsesverdig lite av i Norge. Dette er tilfelle til tross for at det er nettopp på lokalt plan at slike prosesser faktisk finner sted og kan forbedres. Dette er også tilfelle til tross for at mye tyder på at det når det gjelder flyktninger er nettopp kommunenes eget kvalifiserings- og integreringsarbeid som betyr mest for integrering og inkludering, og til trass i at man etter vår mening må inn i konkrete lokale inkluderings- og ekskluderingsprosesser for å produsere kunnskap som kan brukes av andre. Da holder det ikke å produsere kunnskap av en mer generell og overordnet karakter. Prosjektet vi vil gjennomføre i Grimstad vil imidlertid være enda mer nyskapende enn det i Lindesnes. Vi ønsker nemlig å inkludere en såkalt modelleringskomponent i prosjektet, ved hjelp av samarbeidspartnere ved amerikanske Virginia Modeling, Analysis and Simulation Center (VMASC). Modellering får stadig sterkere gjennomslagskraft innenfor samfunnsvitenskapen, og handler kort fortalt om å bruke forskningsteori og -data til å utvikle modeller for sosiale prosesser som man i neste omgang kan bruke til sosiale simuleringer (nærmere beskrivelse følger senere i søknaden). Agderforskning starter snart opp et eget internasjonalt modelleringssenter (CMSS). Forskerteamet som søker om midler i denne søknaden er i ferd med å utforske nytten av å bruke modellering på et kvalitativt datamateriale knyttet til flyktninghåndtering på Lesvos, og de foreløpige resultatene er veldig lovende. Dette pilotarbeidet er imidlertid gjort på frivillig basis, og vi er avhengige av finansiering for å kunne etablere et internasjonalt FoU-samarbeid på feltet og kunne utnytte de mulighetene som ligger i modellering og sosial simulering på inkluderingsfeltet. Koblingen mot internasjonale kapasiteter på modelleringsmetodikken vil

441 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning bringe nye fagfolk, nye perspektiver og nye metoder inn i det regionale inkluderingsarbeidet på Agder. Vi vil søke midler fra Sørlandets kompetansefond til å gjøre samme type modellering og simulering på dataene fra nevnte Lindesnes-prosjekt, samt til å produsere data fra Mandal kommune og modellere på bakgrunn av disse. Hvis vi får midler vil i så fall forskning i disse ulike kommunene bli delprosjekter i samme prosjekt. Ikke minst vil det gi mulighet for sammenligning på tvers av de tre agderkommunene. Mer om prosjektet: Organisering, mål og delmål På forskningssiden vil prosjektet vi nå søker midler til i Grimstad vil være et samarbeid mellom Agderforskning, Universitetet i Agder, Malmö Högskola og Virginia Virginia Modeling, Analysis and Simulation Center (VMASC) ved Old Dominion University. Vi vil bruke Agderforsknings nettverk i Grimstad kommune til å bringe inn de lokale aktørene som skal være en del av prosjektets samlede partnerskap. Overordnet mål: Prosjektet skal (1) studere og forbedre lokale former for og betingelser for inkludering i sentrale områder av Grimstad, (2) sikre overføringsverdi til andre samfunnsaktører, samt (3) bidra til styrking av et regionalt forskningsmiljø som inngår i et internasjonalt forskernettverk. Det skal prosjektet gjøre ved å oppnå følgende delmål: Delmål 1: Etablere prosjektpartnerskapet og planlegge prosjektet. Delmål 2: Gjøre 20 kvalitative, semi-strukturerte intervjuer med representanter fra ulike grupper, etter mal fra nevnte Lindesnesprosjekt, samt transkribere disse. Delmål 3: Analysere data, også ved hjelp av modellering. Delmål 4: Bringe disse analysene inn i to workshoper, én som favner deltakere fra Grimstad kommune og én hvor det inviteres bredt. Delmål 5: Skrive en vitenskapelig artikkel (egenfinansiert fra forskningsinstitusjonenes side) Mer om prosjektets forskningsinnhold og innovasjonspotensiale Forskningsmessig er vi ute etter å utforske lokale former og betingelser for inkludering ved å finne ut: (1) hvordan, hvor og hvorfor ulike grupper av innbyggere engasjerer seg i felles aktiviteter med andre innbyggere, på tvers av nasjonalitet og andre bakgrunnsvariabler, (2) hvordan de opplever lokale kontakter, kommunikasjon og fellestrekk på tvers av nasjonalitet og andre bakgrunnsvariabler, (3) samt hvordan disse erfaringene og forståelsene eventuelt skiller seg fra erfaringene og forståelsene til nøkkelpersoner i offentlig, frivillig og privat sektor. Vi vil presisere at vi vil undersøke deltakelse og relasjoner på alle relevante samfunnsarenaer, og prosjektet fokuserer dermed både arbeidsliv, frivillig organisasjonsliv og mer uformelt liv i sivilsamfunnet. Vi vil ikke måle inkludering langs et sett med indikatorer basert på allerede definerte forståelser av hva inkludering er. Ei heller vil vi bare få frem folks forståelser av og måter å snakke om inkludering og ekskludering på i det sentrale Grimstad. Skal prosjektet få frem og bidra til noe nytt, må vi i stedet utforske hva ulike grupper i befolkningen selv gjør, ser, føler og tenker når det kommer til inkludering. Dette vil gi oss en inngangsport til å finne ut eventuelle forskjeller i erfaringer og forståelser mellom ulike grupper, noe som igjen vil gi oss en forståelse av hvordan, hvorfor, hvor og for hvem felles interesser og verdier resulterer i

442 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning gruppedannelser (Turner 2000). Vi vil også finne ut hvilke steder i det sentrale Grimstad som tilhører hvem, når og hvorfor, og under hvilke omstendigheter det å «dele et sted» er avgjørende for å bli med i et eller annet fellesskap (se Povrzanović Frykman 2008). Slik vil vi kunne bidra til å peke ut steder og praksiser som har potensiale for å bli mer inkluderende langs ulike dimensjoner. Mer om modelleringen i prosjektet Det er vanlig å bruke modellering på mange ulike samfunnsområder (for eksempel ved planlegging av trafikkprosjekter), og nå brer bruken av modellering om seg også innenfor samfunnsvitenskapene. Ved Universitetet i Agder og Agderforskning er det p.t. særlig i forskning knyttet til religiøs konflikt og radikalisering at man bruker modellering ( men som nevnt er forskere som søker midler fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond nå i gang med å bruke metodikken på frivillig sektors håndtering av flyktningkrisen på Lesvos. Når man modellerer, bruker man teoretiske innsikter og data fra forskning til å utvikle datamodeller som man i neste omgang kan bruke til å gjennomføre såkalte sosiale simuleringer som ikke er mulige i det virkelige liv (Tolk, Diallo, Padilla, & Herencia-Zapana, 2013). Aktørene man studerer, relevante bakgrunnsvariabler ved disse, relasjoner mellom disse og de sosiale prosessene man studerer legges inn i modellen. Man bruker teori og datamateriale for å bestemme hvilke effekter variabler ved aktører og relasjoner dem i mellom har på den sosiale prosessen man studerer; hva og hvem som påvirker hva og hvem og på hvilken måte, samt i hvor sterk grad. Utvikling av slike modeller er etter vår erfaring veldig fruktbart for den analytiske prosessen i FoU-prosjekter, fordi man tvinges til å tenke veldig nøye gjennom alle de premissene man legger for å trekke de konklusjonene man gjør. Samtidig har modellen nytte fordi den kan brukes til sosiale simuleringer; dvs. til å si noe om sannsynligheten for at f. eks. Grimstad blir mer ekskluderende/inkluderende etter som aktører, trekk ved aktørene eller andre forhold endrer seg (for eksempel ved at befolkningen får enda høyere utdanningsnivå). Modellering er en måte å bruke kvalitative data på som gjør at man lettere kan trekke mer generelle konklusjoner på bakgrunn av dem. Dette er ikke minst tilfelle fordi man etter hvert kan putte data fra stadig flere case inn i modellen og forsøke å komme til konklusjoner som overskrider det enkelte case. Vi vil imidlertid presisere at samfunnsvitenskapelig forskning aldri kan forutse menneskelig handling. Samfunnsforskere blir imidlertid naturlig nok bedt om å bruke sine teoretiske innsikter og sin empiriske forskningsvirksomhet til å sannsynliggjøre fremtidig samfunnsutvikling, og det er nettopp slik sannsynliggjøring som blir mer kvalifisert ved bruk av redskaper som modellering og sosial simulering. Andre og mer tradisjonelle måter å jobbe med dette på er ved hjelp av for eksempel det som kalles scenarietenkning. Ikke minst kan modeller være et godt utgangspunkt for formidling og diskusjon av forskningsfunn. Prosjektets bidrag til de sosiale utfordringene Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ønsker at skal løses Innledningsvis skrev vi at prosjektet vi vil gjennomføre, og som skal bidra til økt sysselsetting og økt sosial inkludering mer generelt, skal bidra til både økonomisk, helsemessig og sosial bærekraft. Med økonomisk bærekraft sikter vi ikke bare mot velferdsstatens bærekraft, men også mot bærekraften i kommuner og i den enkeltes liv og familieliv. Den økonomiske bærekraften er på alle disse nivåene i stor grad avhengig av at folk kommer/blir i lønnet

443 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning arbeid som er bærekraftig for den enkelte. Samtidig viser Lindesnes-prosjektet at lønnsarbeid ikke er tilstrekkelig for å leve et godt liv, men at sosial inkludering i bredere forstand er viktig. Prosjektet viser også at sosial inkludering ikke nødvendigvis kommer automatisk med lønnet arbeid, slik den norske politiske diskursen argumenterer for. Sosialt nettverk er ikke minst viktig for å komme i jobb, samtidig som slike nettverk er særlig viktige for mennesker som av ulike grunner ikke er i lønnet arbeid. Betydelig forskning peker mot at lønnet arbeid og generell sosial inkludering er avgjørende for folks fysiske og psykiske helse. Med sosial bærekraft sikter vi blant annet til høy generell tillit i samfunnet, til trygghet, til lav kriminalitet og til fravær av konflikter mellom generasjoner, religiøse samfunn og etniske grupper, som alle er utfordringer Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ønsker å bidra til å løse. I og med at prosjektet vi søker midler til vil være på utkikk etter hvordan frivillig sektor kan gi et enda viktigere bidrag til sysselsetting og mer generell sosial inkludering, så vil det også kunne handle om tilgang til fritidsaktiviteter og kulturtilbud. Prosjektgruppe Prosjektgruppa er satt sammen for å sikre både høy vitenskapelig kvalitet og praktisk relevans og bidrag til utvikling og innovasjon. Prosjektgruppa er også strategisk med tanke på å bygge et regionalt fagmiljø som inngår i internasjonale forskernettverk. Dette er avgjørende for å kunne utforske og bidra til å løse problemstillinger i agderregionen fra nye perspektiver og på nye måter. Vi vil supplere prosjektgruppa med representanter fra Grimstad kommune, og vil også vurdere å inkludere representanter fra KS Agder. May-Linda Magnussen vil være prosjektleder for prosjektet. Magnussen har PhD i sosiologi og er seniorforsker ved Agderforskning og postdoktor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. Hun leder flere regionale prosjekter som omhandler familieog arbeidsliv i et kjønns- og migrasjonsperspektiv, og holder for eksempel på med et forprosjekt om innvandrerkvinner og arbeidsliv finansiert av Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Innvandrerkvinner og arbeidsliv er også tema for hennes postdoktorstudie. Magnussen har fra hun startet i Agderforskning i 2001 jobbet med praktisk anvendte prosjekter, og er også involvert i flere slike prosjekter i dag. Hun har lang erfaring i å formidle fra forskningsprosjekter inn i utviklingsprosesser som inkluderer et mangfold av ulike aktører. Hun er en av lederne for forskergruppen Mobilitet, kultur og kjønn, som går på tvers av Agderforskning og Universitetet i Agder. Hege Wallevik vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Wallevik har PhD i utviklingsstudier og er førsteamanuensis ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder. Hun har blant annet studert kvinners økonomiske aktivitet på Zanzibar. Hun leder og gjennomfører også mange andre prosjekter på lignende temaer, og er per i dag særlig opptatt av frivillig sektors integrerings- og inkluderingsarbeid, både i agderregionen og i det globale Sør. Wallevik er en del av forskerteamet som benytter modellering for å studere håndteringen av den såkalte flyktningkrisen på Lesvos. Hun har også vært med i det nevnte Lindesnes-prosjektet. Hun er en av lederne for forskergruppen Mobilitet, kultur og kjønn, som går på tvers av Agderforskning og Universitetet i Agder. Hanne Haaland vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Haaland har PhD i utviklingsstudier og er førsteamanuensis og instituttleder ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder. Hun er særlig interessert i frivillige integrerings- og inkluderingsinitiativer, og har mange prosjekter i Sør-Amerika og Afrika.

444 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning Hun gjennomfører også flere regionale prosjekter på lignende temaer. Haaland er en del av forskerteamet som benytter modellering for å studere håndteringen av den såkalte flyktningkrisen på Lesvos. Hun har også vært med i det nevnte Lindesnes-prosjektet. Hun er en sentral deltaker i forskergruppen Mobilitet, kultur og kjønn, som går på tvers av Agderforskning og Universitetet i Agder. Maja Povrzanović Frykman vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Povrzanović Frykman er professor i etnologi ved Malmö Högskola. Hun er særskilt kompetent på kvalitative metoder og er en ekspert på migrasjonsfeltet. Hun vært med i svært mange svenske, norske og EU-finansierte FoU-prosjekter som involverer migranter og har publisert svært mye på feltet. Hun har sittet i styret for Nordic Migration Research og er i dag medlem av det europeiske nettverket International Migration, Integration and Social Cohesion in Europe, hvor hun også koordinerer en forskningsgruppe. Hun har vært med i det nevnte Lindesnes-prosjektet og er førsteforfatter på en vitenskapelig artikkel som skrives fra prosjektet. Erika Frydenlund vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Frydenlund har PhD i internasjonale studier og er førsteamanuensis ved the Virginia Modeling, Analysis and Simulation Center (VMASC) ved Old Dominion University. Frydenlunds forskning fokuserer på sosial rettferdighet og mobilitet, og særlig flyktninger og økonomisk sårbare deler av befolkningen. Avhandlingen hennes omhandlet flyktninger i vestlige Rwanda. Hun er involvert i prosjektet «Håndtering av flyktningkrisen på Lesvos». Jose Padilla vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Padilla har PhD i ingeniørledelse og er førsteamanuensis ved the Virginia Modeling, Analysis and Simulation Center (VMASC) ved Old Dominion University. Padilla utforsker nye måter å gjennomføre sosiale simuleringer på, og leder CLOUDES project ( som har som mål å gjøre sosiale simuleringer tilgjengelige for alle. Han er involvert i prosjektet «Håndtering av flyktningkrisen på Lesvos». Leveranse I dette prosjektet vil vi formidle muntlig inn i to utviklings- og innovasjonsprosesser, samt publisere en vitenskapelig artikkel (skrivingen av artikkel finansieres ikke av prosjektet). Vi vil også stille oss til rådighet dersom Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ønsker en presentasjon av funnene i prosjektet. Konkurransen om forskningsmidler blir stadig hardere, og skal vi lykkes i å få FoU-midler til agderregionen er vi helt avhengige av å kunne vise til vitenskapelige publiseringer. Dersom Aust-Agder utviklings- og kompetansefond skulle være uenige i denne prioriteringen, er vi imidlertid takknemlige om dere tar kontakt slik at vi kan komme til enighet om dette. Litteratur Djuve, A. B., Kavli, H. C. & Hagelund, A. (2011) Kvinner i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Fafo-rapport 02/2011. Friberg, J. H. & Elgvin, O. (2014) Når aktivering blir ydmykelse. En studie av møtet mellom somaliske innvandrere og NAV. Fafo-rapport 43/2014. Glick Schiller, N. et al (2004) Pathways of Migrant Incorporation in Germany. Transit Vol. 1. Available from:

445 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning Glick Schiller, N. & A. Caglar, eds. (2011) Locating Migration: Rescaling Cities and Migrants. Cornell UP. Glick Schiller, N. & G. Schmidt (2015) Envisioning place: urban sociabilities within time, space and multiscalar power. In: Identities: Global Studies in Culture and Power. Jensen, T. G. (2015) The complexity of neighbourhood relations in a multiethnic social housing project in Copenhagen. In: Identities: Global Studies in Culture and Power. Liebig, T. (2009) Jobs for Immigrants: Labour Market Integration in Norway. OECD Social, Empolyment and Migration Working Papers No. 94. OECD Publishing. Available from: Lillegård, M. & A. Seierstad (2013) Introduksjonsordningen i kommunene. En sammenligning av kommunenes resultater. SSB-rapport 55/2013. Guribye. E., K. Hilde & E.K. Nyhus (2014) Innvandrerdrivet. Skolearbeid og inkludering blant minoritets- og majoritetselever i videregående opplæring i Kristiansand. En pilotstudie. Agderforskning-rapport 7/2014. Haaland, H. & H. Wallevik (2016) Comparative reflection. In: Applied Research in the Regional Knowledge System. Balancing Validity, Meaning and Convenience, Ed. by H. C. Garmann Johnsen, E. Sørfjorddal Hauge, M.-L. Magnussen & R. Ennals. Gower, London. Magnussen, M. L. & I. Kvamme (2016) Social integration of refugees. In: Applied Research in the Regional Knowledge System. Balancing Validity, Meaning and Convenience, Ed. by H. C. Garmann Johnsen, E. Sørfjorddal Hauge, M.-L. Magnussen & R. Ennals. Gower, London. Povrzanović Frykman, M. (2008) Beyond Culture and Identity: Places, Practices, Experiences. Ethnologia Europaea 38(1), Schmidt, G. (2015) Space, politics and past present diversities in a Copenhagen neighbourhood. In: Identities: Global Studies in Culture and Power. Scholten, P. (2015a) Between National Models and Multi-Level Decoupling: The Pursuit of Multi-Level Governance in Dutch and UK Policies Towards Migrant Incorporation. International Migration & Integration. Available from Tolk, A, Diallo, S., Padilla, J., and Herencia-Zapana, H. (2013). Reference Modeling in support of M&S Foundations and Applications. In: Journal of Simulation, 7, Turner, A. (2000) Embodied Ethnography: Doing Culture. In: Social Anthropology 8(1), Van Tubergen, F. (2006) Immigrant Educations; A Cross-National Study. LFB Scholarly Publishing LLC Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger?

446 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet passer svært godt til innretningen på årets utlysning. Prosjektet vi vil gjennomføre, og som skal bidra til økt sysselsetting og økt sosial inkludering mer generelt, skal bidra til både økonomisk, helsemessig og sosial bærekraft. Med økonomisk bærekraft sikter vi ikke bare mot velferdsstatens bærekraft, men også mot bærekraften i kommuner og i den enkeltes liv og familieliv. Den økonomiske bærekraften er på alle disse nivåene i stor grad avhengig av at folk kommer/blir i lønnet arbeid som er bærekraftig for den enkelte. Samtidig viser Lindesnes-prosjektet at lønnsarbeid ikke er tilstrekkelig for å leve et godt liv, men at sosial inkludering i bredere forstand er viktig. Prosjektet viser også at sosial inkludering ikke nødvendigvis kommer automatisk med lønnet arbeid, slik den norske politiske diskursen argumenterer for. Sosialt nettverk er ikke minst viktig for å komme i jobb, samtidig som slike nettverk er særlig viktige for mennesker som av ulike grunner ikke er i lønnet arbeid. Betydelig forskning peker mot at lønnet arbeid og generell sosial inkludering er avgjørende for folks fysiske og psykiske helse. Med sosial bærekraft sikter vi blant annet til høy generell tillit i samfunnet, til trygghet, til lav kriminalitet og til fravær av konflikter mellom generasjoner, religiøse samfunn og etniske grupper, som alle er utfordringer Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ønsker å bidra til å løse. I og med at prosjektet vi søker midler til vil være på utkikk etter hvordan frivillig sektor kan gi et enda viktigere bidrag til sysselsetting og mer generell sosial inkludering, så vil det også kunne handle om tilgang til fritidsaktiviteter og kulturtilbud. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. På forskningssiden vil prosjektet vi nå søker midler til i Grimstad vil være et samarbeid mellom Agderforskning, Universitetet i Agder, Malmö Högskola og Virginia Virginia Modeling, Analysis and Simulation Center (VMASC) ved Old Dominion University. Vi vil bruke Agderforsknings nettverk i Grimstad kommune til å bringe inn de lokale aktørene som skal være en del av prosjektets samlede partnerskap. Overordnet mål: Prosjektet skal (1) studere og forbedre lokale former for og betingelser for inkludering i sentrale områder av Grimstad, (2) sikre overføringsverdi til andre samfunnsaktører, samt (3) bidra til styrking av et regionalt forskningsmiljø som inngår i et internasjonalt forskernettverk. Det skal prosjektet gjøre ved å oppnå følgende delmål: Delmål 1: Etablere prosjektpartnerskapet og planlegge prosjektet. Delmål 2: Gjøre 20 kvalitative, semi-strukturerte intervjuer med representanter fra ulike grupper, etter mal fra nevnte Lindesnesprosjekt, samt transkribere disse. Delmål 3: Analysere data, også ved hjelp av modellering.

447 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning Delmål 4: Bringe disse analysene inn i to workshoper, én som favner deltakere fra Grimstad kommune og én hvor det inviteres bredt. Delmål 5: Skrive en vitenskapelig artikkel (egenfinansiert fra forskningsinstitusjonenes side) Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Prosjektet sikter seg mot kommuner i og utenfor Agder og Norge. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Samfunnsutfordringene som prosjektet skal bidra til å løse finnes også utenfor Grimstad. Grimstad utgjør et case for å forstå og forbedre de sosiale prosessene vi fokuserer på. Vi vil formidle fra prosjektet på måter som tydeliggjør overføringsverdien til andre samfunnsaktører. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektgruppa er satt sammen for å sikre både høy vitenskapelig kvalitet og praktisk relevans og bidrag til utvikling og innovasjon. Prosjektgruppa er også strategisk med tanke på å bygge et regionalt fagmiljø som inngår i internasjonale forskernettverk. Dette er avgjørende for å kunne utforske og bidra til å løse problemstillinger i agderregionen fra nye perspektiver og på nye måter. Vi vil supplere prosjektgruppa med representanter fra Grimstad kommune, og vil også vurdere å inkludere representanter fra KS Agder. May-Linda Magnussen vil være prosjektleder for prosjektet. Magnussen har PhD i sosiologi og er seniorforsker ved Agderforskning og postdoktor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. Hun leder flere regionale prosjekter som omhandler familieog arbeidsliv i et kjønns- og migrasjonsperspektiv, og holder for eksempel på med et forprosjekt om innvandrerkvinner og arbeidsliv finansiert av Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Innvandrerkvinner og arbeidsliv er også tema for hennes postdoktorstudie. Magnussen har fra hun startet i Agderforskning i 2001 jobbet med praktisk anvendte prosjekter, og er også involvert i flere slike prosjekter i dag. Hun har lang erfaring i å formidle fra forskningsprosjekter inn i utviklingsprosesser som inkluderer et mangfold av ulike aktører. Hun er en av lederne for forskergruppen Mobilitet, kultur og kjønn, som går på tvers av Agderforskning og Universitetet i Agder. Hege Wallevik vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Wallevik har PhD i utviklingsstudier og er førsteamanuensis ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder. Hun har blant annet studert kvinners økonomiske aktivitet på Zanzibar. Hun leder og gjennomfører også mange andre prosjekter på lignende temaer, og er per i dag særlig opptatt av frivillig sektors integrerings- og inkluderingsarbeid, både i agderregionen og i det globale Sør. Wallevik er en del av forskerteamet som benytter modellering for å studere håndteringen av den såkalte flyktningkrisen på Lesvos. Hun har også vært med i det nevnte Lindesnes-prosjektet. Hun er en av lederne for forskergruppen Mobilitet, kultur og kjønn, som går på tvers av Agderforskning og Universitetet i Agder. Hanne Haaland vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Haaland har PhD i utviklingsstudier og er førsteamanuensis og instituttleder ved Institutt for global utvikling og

448 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder. Hun er særlig interessert i frivillige integrerings- og inkluderingsinitiativer, og har mange prosjekter i Sør-Amerika og Afrika. Hun gjennomfører også flere regionale prosjekter på lignende temaer. Haaland er en del av forskerteamet som benytter modellering for å studere håndteringen av den såkalte flyktningkrisen på Lesvos. Hun har også vært med i det nevnte Lindesnes-prosjektet. Hun er en sentral deltaker i forskergruppen Mobilitet, kultur og kjønn, som går på tvers av Agderforskning og Universitetet i Agder. Maja Povrzanović Frykman vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Povrzanović Frykman er professor i etnologi ved Malmö Högskola. Hun er særskilt kompetent på kvalitative metoder og er en ekspert på migrasjonsfeltet. Hun vært med i svært mange svenske, norske og EU-finansierte FoU-prosjekter som involverer migranter og har publisert svært mye på feltet. Hun har sittet i styret for Nordic Migration Research og er i dag medlem av det europeiske nettverket International Migration, Integration and Social Cohesion in Europe, hvor hun også koordinerer en forskningsgruppe. Hun har vært med i det nevnte Lindesnes-prosjektet og er førsteforfatter på en vitenskapelig artikkel som skrives fra prosjektet. Erika Frydenlund vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Frydenlund har PhD i internasjonale studier og er førsteamanuensis ved the Virginia Modeling, Analysis and Simulation Center (VMASC) ved Old Dominion University. Frydenlunds forskning fokuserer på sosial rettferdighet og mobilitet, og særlig flyktninger og økonomisk sårbare deler av befolkningen. Avhandlingen hennes omhandlet flyktninger i vestlige Rwanda. Hun er involvert i prosjektet «Håndtering av flyktningkrisen på Lesvos». Jose Padilla vil være prosjektmedarbeider i prosjektet. Padilla har PhD i ingeniørledelse og er førsteamanuensis ved the Virginia Modeling, Analysis and Simulation Center (VMASC) ved Old Dominion University. Padilla utforsker nye måter å gjennomføre sosiale simuleringer på, og leder CLOUDES project ( som har som mål å gjøre sosiale simuleringer tilgjengelige for alle. Han er involvert i prosjektet «Håndtering av flyktningkrisen på Lesvos». Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Timepris for ansatte i Agderforskning er cirka 1200 kroner. Våre samarbeidspartnere har timepriser på cirka 400 nok (Old Dominion University), cirka 700 nok (Universitetet i Agder) og cirka 800 nok (Malmö Högskola). Vi ønsker å bruke av midlene vi nå søker til å dekke reise- og oppholdsutgifter for våre internasjonale samarbeidspartnere, samt en del av arbeidsinnsatsen de skal gjøre i prosjektet. I følge utviklings- og kompetansefondets vedtekter ser det ut til å være muligheter for dette. Er dette likevel ikke mulig, ber vi om at dere ser bort fra denne delen og likevel vurderer å finansiere den delen forskerne ved Agderforskning/Universitetet i Agder skal gjøre, og så vil vi søke midler til modelleringsbiten andre steder. Tidsplanen ville ikke la seg kopiere inn hit, så den ligger sammen med budsjett og finansieringsplanen i eget vedlegg. Ta kontakt dersom noe er uklart.

449 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Agderforskning 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

450 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan-samt-tidsplan-INKMOD Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner Forskning ,00 Direkte kostnader til reising og utlegg 90000,00 SUM ,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ,00 Sørlandets kompetansefond ,00 Egenfinansiering i form av egeninnsats, til skriv ,00 Sum ,00 Aktivitet Tidsperiode Kostnad regionale forskere Kostnad utenlandske forskere Etablere prosjektpartnerskapet og planlegge prosjektet. Første kvartal Gjøre 20 kvalitative, semi-strukturerte intervjuer med representanter fra ulike grupper, etter mal fra nevnte Lindesnesprosjekt, samt transkribere disse. Første og andre kvartal Analysere data, også ved hjelp av modellering. Andre og tredje kvartal Bringe disse analysene inn i to workshoper, én som favner deltakere fra Grimstad kommune og én hvor det inviteres bredt. Skrive en vitenskapelig artikkel (egenfinansiert fra forskningsinstitusjonenes side) Fjerde kvartal Tredje og fjerde kvartal 2018, første kvartal 2019 Egenfinansiert Egenfinansiert Direkte kostnader til reising/opphold Delsummer Totalsum

451 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :36 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Universitetet i Agder v/senter for ehelse Attachments: Budsjett-AAKF-prosjekt-modenhetsmà ling.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder v/senter for ehelse Kontaktperson Carl Erik Moe Adresse Postboks 422 / Jon Lilletunsvei 9 Postnummer/sted 4604 Kristiansand / 4879 Grimstad E-post (obligatorisk) Carl.E.Moe@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Vi søker om en halv forskerstilling i 1 år samt ressurser til reiser i regionen, og en reise til Skottland for en prosjektgruppe. Vi søker også om noe midler, i størrelsesorden , til frikjøp av ressurser i de kommuner som deltar. Det er en dialog med RKG Agder (Regional koordineringsgruppe for ehelse og velferdsteknologi), som er invitert til å vurdere å anvende prosjektet i et lite antall Agder-kommuner. Dersom RKG Agder finner at det ikke er hensiktsmessig samtidig med at det pågår et større innføringsprosjekt, vil andre kommuner inviteres til å delta. Dette forventes avklart innen søknadsbehandlingen finner sted. Totale søknadssum er Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten,

452 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Modenhetsmåling ehelse og velferdsteknologi Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Prosjektet omfatter tilpasning av et instrument for norsk kontekst og en måling av modenhet for ehelsetjenester med særlig fokus på velferdsteknologi. Denne målingen vil bidra til å identifisere kompetansebehov som er viktig for utvikling av ehelsetjenester og innføring av teknologi. Denne målingen vil kunne ha verdi for innføringsprosjektet i Agder (jfr. annen søknad), men den vil også ha verdi for senere utvikling i ehelse, og den har verdi for Agders rolle som EIP-region. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Agder ligger langt framme i bruk av ehelsetjenester og velferdsteknologi i nasjonal målestokk, og regionen er utpekt som «referanseregion». Det innebærer at der er stilt store forventninger til regionen, både i forhold til utvikling og i forhold til spredning. Her spiller Senter for ehelse en sentral rolle, og med universitetets strategi om samskaping av kunnskap vil et prosjekt som identifiserer modenhetsnivå og behov for kompetanseutvikling bidra i videre utvikling både av senteret og deltakende kommuner. 5. Prosjektbeskrivelse

453 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjekt består i å undersøke i hvor stor grad kommunene er forberedt for ny ehelse og velferdsteknologi. Dette arbeidet vil basere seg på et verktøy som er utviklet av NHS24 (National Health Services) i Skottland, i EU-prosjektet SCIROCCO ( Senter for ehelse har inngått en partneravtale med NHS24. Dette arbeidet er enda ikke planlagt i detalj, og det vil være relativt omfattende å gjennomføre i en hel region. Det vil derfor, dersom RKG Agder deltar, bli gjort i et utvalg kommuner, ut i fra hvilken fase de er i det større innføringsprosjektet, og hvilke behov for kunnskap man har. Totalt planlegger vi et utvalg på 7-8 kommuner Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Bedre oversikt over modenhetsnivå og kompetansebehov. Dette vil kunne bidra til bedre innførings- og endringsprosesser slik at kommunene kan jobbe smartere, og derved levere bedre tjenester. Dette vil bidra til økte gevinster i form av bedre ressursutnyttelse og bedre livskvalitet for velferdsmottakere. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Et utvalg kommuner i Agder i samarbeid med Regional koordineringsgruppe Agder og kommunene på Agder (både Aust- og Vest-Agder) med ansatte i helse- og sosialtjenesten, samt mottakere av velferdstjenester som er «kunden» for prosjektet. Alternativt vil prosjektet gjennomføres i kommuner i Telemark/Vestfold/Buskerud. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Verktøyet som tilpasses en norsk kontekst med norske kommuner vil kunne brukes av andre norske kommuner 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Carl Erik Moe, Ph.d RKG Agder, dersom de beslutter å delta

454 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Universitetet i Agder v_senter for ehelse Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Referansegruppe med 2-3 medlemmer av styringsgruppen for RKG/alternativt fra deltakende kommuner 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart Avslutning Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Ulike fond og finansieringskilder som EU, NFR, RFF Agder og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Støttebeløp Dette kan framskaffes dersom det er behov for disse tallene Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei

455 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-AAKF-prosjekt-modenhetsmà ling 2018 Forsker, halvt årsverk Reiser i regionen Reiser, Skottland Frikjøp, prosjektmedarbeider Sum

456 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS From: Kontaktskjema <kontaktskjema@aaukf.no> Sent: 16. oktober :57 To: Postmottak, AAFK; Teigen, Dag Ole Subject: 2015/2206 Søknad fra Teknova AS Attachments: Budsjett-og-finansieringsplan.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Teknova AS Kontaktperson Thor Arne Håverstad Adresse Jon Lilletuns vei 9 H, 3. et. Postnummer/sted 4879 Grimstad E-post (obligatorisk) post@teknova.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp

457 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS Prosjektnavn Hvordan tredoble verdiskapning i landbruket i Aust-Agder gjennom kompetanseheving i nye og smarte teknologier Søknadsbeløp første år kroner Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) kroner Prosjektets totalkostnad kroner Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Største utfordringer i levekår i Aust-Agder i dag er rbeidsledighet og utrygghet. Utrygghet i mat grunnet for mye importerte mat (importere mat har økt 222 prosent fra 1995) stor i Norge generelt og i Aust-Agdger. Mat utrygghet er tett tilknyttet til utrygghet i helse/sykdom, fedme, miljø (hav og luft) forurensning og klimaforandring, og deretter psykiske helse. I dette prosjektet, fokusere vi på å finne løsninger i å øke verdiskapning (tredoble) med å skaffe nye arbeidsplasser i landbruk samtidig å øke andel av Norsk mat i markedet for å forbedre levekår i Aust-Agder. Vi muliggjør dette gjennom workshopene for relevante målgruppen (se prosjektorganisasjon under 5.) og kompetanseheving for å genere nye bønder og nye etablert bedrifter som leverer teknologiløsninger til landbruk, nye mat produkter, nye produksjonsmåte, eller nye tjenester til landbruk og mat industri, for eksempel, in-prosess inspeksjon av mat og drikkevare. Ifølge rapporten av NHO, de blågrønne bedriftene som produserer fornybare varer kan bli Norges største vekstnæring og omsette for opp mot 1000 milliarder kroner om noen tiår. Fiskeri, havbruk, jordbruk, skogbruk, byggevare, brensel og energi er blant de største næringene, som kan erstatte plast- og oljebaserte produkter i det som omtales som det grønne skiftet. Aust-Agder har potensiell å tredoble verdiskapning i landbruk både i å øke rekruttering og etablere nye bedrifter som levere nye og smarte teknologier til landbruk. De største utfordringer ligger hos økt verdiskapning i landbruk i dag kan mulig løses av nye og smarte teknologier. En del av disse utfordringer skal vi prøve å finne ut innovativt løsninger sammen med relevante målgruppen i prosjektorganissjonnen, og disse løsninger kan også ha kommersialisering potensiell. Hovedleveranse til prosjektet vil bidra til økt rekruttering av nye bønder i landbruket, kompetanseheving i tre nyskapende workshoper hos målgruppen, og tre og flere innovative løsninger som kan mulig kommersialiseres. 4. Bakgrunn

458 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost 8. Tidsplan og milepæler

459 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : 2015_2206 Søknad fra Teknova AS Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Se Vedlagt AAUKF Teknova ProjDes Final.pdf sendt via epost 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

460 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner AP0 Prosjekt management 80000,00 AP1. Hvordan tredoble verdiskapning i landbruket i Aust-Agder: utfordringer og nyskapnings scenarioer gjennom dialog og worksh ,00 AP2. Hvordan tredoble verdiskapning i matvareindustrien: utfordringer og løsninger gjennom dialog og workshoper hos matvarein ,00 AP3. Hvordan stimulere nye etablering av teknologileverandørbedrifter i landbruket i Aust-Agder gjennom workshoper med Innov ,00 AP4. Konseptualisere nye teknologier som bekjempe ulemper forårsaket av klimaendringer (for eksempel, sopp-oppblomstring) m ,00 AP5. Konseptualisere nye teknologier som fjerne tunge og krevende fysisk arbeid som luking og jordarbeiding mha. multi-funksjon ,00 AP6. Konseptualisere fremtidens digitalisert og automatisert landbuk ,00 SUM ,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Inkind bidrag fra Bønde og Bøndelaget ,00 Inkind og kontant bidrag fra Mat industri ,00 Inkind bidrag fra Teknologileverandør bedrifte ,00 Inkind bidrag fra andre involvert bedrifter og k 50000,00 Inkind bidrag fra Teknova 50000,00 AAUKF ,00 0,00 Sum ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

461 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : Budsjett-og-finansieringsplan Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Inkind bidrag fra Bønde og Bøndelaget , ,00 0,00 0, ,00 Inkind og kontant bidrag fra Mat industri , ,00 0,00 0, ,00 Inkind bidrag fra Teknologileverandør bedrifte , ,00 0,00 0, ,00 Inkind bidrag fra andre involvert bedrifter og k 25000, ,00 0,00 0, ,00 Inkind bidrag fra Teknova 25000, ,00 0,00 0, ,00 AAUKF , ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

462 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : AAUKF Teknova ProjDes Final Søker Tema Teknova AS, Jon Lilletuns vei 9 H-bygget, 3. etg., 4879 Grimstad Økt verdiskapning og arbeidsplasser i landbruk og matindustri gjennom kompetanseheving i nye og smarte teknologier. Hvordan tredoble verdiskapning i landbruket i Aust-Agder gjennom kompetanseheving i nye og smarte teknologier 1. Innledning 1.1 Særskilt utfordringer i levekår i Aust-Agder i dag arbeidsledighet og utrygghet Ifølge Folkehelseinstituttets Folkehelseprofilen 2016 ligger Aust-Agder signifikant dårligere an enn landet forøvrig i levekår, og i forhold til arbeid er deler av fylket preget av lite og ensidig tilbud av jobber. 1 Nedgangen i oljemarkedet har ført til stor arbeidsledighet i Norge. Arendal og Aust-Agder med sine oljerelaterte arbeidsplasser har fått merke nedgangen særlig hardt. I Arendal har arbeidsledigheten vært nesten ett prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet i hele I Aust- Agder er det 1800 helt arbeidsledige personer. Ledigheten er lavest blant ledere (26), jordbruk, skogbruk og fiske (27) og akademiske yrker (28). Industriarbeid (316), butikk- og salgsarbeid (206) og ingeniør- og IKT-fag (202) er næringene med flest ledige. 2 I tillegg til arbeidsledigheten, er utrygghet i mat grunnet for mye importerte mat (importere mat har økt 222 prosent fra 1995) stor i Norge generelt og i Aust-Agdger. Mat utrygghet er tett tilknyttet til utrygghet i helse/sykdom, fedme, miljø (hav og luft) forurensning og klimaforandring, og deretter psykiske helse. Ifølge SSBs statistikk bruker husholdninger i gjennomsnitt ca kroner (12% av de totale utgifter) årlig til mat- og drikkevare. Mindre enn 40 prosent av maten i Norge er norsk, mye takket være nye handelsavtaler om importert mat. Dette er en trussel for norsk landbruk, og dermed også for norske folkehelse og miljø. En rapport viser at nesten 80% av den frukten vi kjøper i butikken har rester av gift, og det samme for mer enn 80% av bærene. Når det gjelder grønnsaker og urter er «bare» ca. annenhver produsert i utlandet, men hele 10% av urtene har giftstoffrester over grenseverdien. Rapporten viser også at Norskprodusert frukt og bær har lavest innhold av giftstoffer. Også Norske husdyr har lavest bruk av antibiotika (f.eks. 4 milligram per kilokjøtt mot 43 milligram i Danmark og 211 i Tyskland). Emballasje av mat og drikkevare utgjør rundt 40% av plastproduksjon i Europa, og 88% av havoverflaten er forurenset av plast. Transport av mat utgjør en stor andel av tungtransport både på sjø og på veien. For å beskytte norsk matproduksjon, regjeringen hadde ingen annet valg enn å øke importkostnaden for utenlandske matvarer for å sikre et levedyktig norsk landbruk. I dette sammenheng, må Norsk landbruk fokusere på å redusere produksjonskost for å kunne øke konkurransekraft. Figur 1 viser landbruk i Aust-Agder i dag der kun i Grimstad omsetter det millioner kroner. I dette prosjektet, fokusere vi på å finne løsninger i å øke verdiskapning (tredoble) med å skaffe nye arbeidsplasser i landbruk samtidig å øke andel av Norsk mat i markedet for å forbedre levekår i Aust- Agder. Vi muliggjør dette gjennom workshopene for relevante målgruppen (se prosjektorganisasjon under 5.) og kompetanseheving for å genere nye bønder og nye etablert bedrifter som leverer teknologiløsninger til landbruk, nye mat produkter, nye produksjonsmåte, eller nye tjenester til landbruk og mat industri, for eksempel, in-prosess inspeksjon av mat og drikkevare. 1 Krafttak for bedre levekår, 2 Arbeidsmarkedet juli

463 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : AAUKF Teknova ProjDes Final Figur 1. Landbruket i Aust-Agder i dag. 1.2 Aust-Agder har potensiell å tredoble verdiskapning i landbruk både i å øke rekruttering og etablere nye bedrifter som levere nye og smarte teknologier til landbruk Norge og verden er utsatt for klimaendring, og det blir våtere og varmere med mer ekstremt vær, som vi ble kraftig påminnet under flommen i månedsskifte september-oktober. Befolking i verden er også i kraftig vekst; folketallet har aldri vært høyere, og innen 2050 vil behovet for mat øke med 1,4 ganger sammenlignet med dagens behov. I dag, omsetter bedriftene innenfor norsk bioøkonomi for 300 milliarder kroner i året og sysselsetter personer. Ifølge rapporten av NHO, de blågrønne bedriftene som produserer fornybare varer kan bli Norges største vekstnæring og omsette for opp mot 1000 milliarder kroner om noen tiår. Fiskeri, havbruk, jordbruk, skogbruk, byggevare, brensel og energi er blant de største næringene, som kan erstatte plast- og oljebaserte produkter i det som omtales som det grønne skiftet. I tillegg til selvkjørende biler og fornybar energi, er bioøkonomi vurdert som et nødvendig tiltak for å realisere lavutslippssamfunnet mot Selv om i dag, er det bare to prosent av arealet i Aust-Agder er jordbruksareal (se Arealbarometer for Aust-Agder fra NIBIO, 2017). Fylket har arealmessig mindre driftsenheter (170 dekar) enn landsgjennomsnittet (230 dekar) og er blant dem med mest leiejord (60 prosent). Derimot viser det seg at det er svært god jord i Agder, og nye tall viser at jordbruksarealene i Agder-fylkene stort sett er godt egnet til jordbruksproduksjon. Politikkene har også pekte på de områdene som kan øke næringens attraktivitet for morgendagens gårdbrukere, og de mener at mulighetene for å skape en interessant arbeidsplass i landbruket med utgangspunkt i gården og dens ressursgrunnlag er stor. 3 Kompetanses sett, både Aust- og-vest-agder har etablert verdensledende industri innenfor utstyr for leting etter olje og gas, og tjenestesektoren, f.eks. National Oilwell Varco, MHWirth, Cameron Sense (nå del av Schlumberger), Nymo, MacGregor, Red Rock, Castor Drilling Solutions og en rekke andre bedrifter. Det har også blitt etablert ledende kompetanse innenfor de tekniske fagfeltene ingeniørvitenskap (spesielt mekatronikk) og IT/IKT i Aust-Agder. Akkurat disse kompetanse er sentral 3 Økt rekruttering til landbruket Mangfold og muligheter for framtiden Rapport fra en arbeidsgruppe Avgitt 27. januar 2016, Landbruks- og matdepartementet

464 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : AAUKF Teknova ProjDes Final i morgendagens landbruk gjennom digitalisering, robotisering, og autonome systemer. Vi ser derfor at det er stort potensiale ikke bare i økt produksjon i landbruket, men også gjennom nyskapning ved å utvikle nye og smarte teknologileverandør til landbruket. Per i dag ser vi svært få eller ingen teknologiske nyetableringer i Aust-Agder i motsetning til andre landsdeler, f.eks. Saga Robotics AS og Agrodrone AS. For å stimulere til utvikling av nye virksomheter som utvikler og leverer nye teknologier er det først og fremst et stort behov for å utvikle den nødvendige kompetansen i regionen. Nedenfor viser det utfordringer ligger hos økt verdiskapning i landbruk i dag, og disse utfordringene kan mulig løses av nye og smarte teknologier. En del av disse utfordringer (Figur 2 og Figur 3) skal vi prøve å finne ut innovativt løsninger, og disse løsninger kan også ha kommersialisering potensiell. Figur 2. Sykdomer hos husdyr, og angrep av rovdyr som kan mulig tidlig detekteres av smarte teknologier slik at tapet kan unngås eller reduseres mha av nye og smarte teknologier.

465 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : AAUKF Teknova ProjDes Final Figur 3. Redusert produksjon i havre grunnet regnværet, Jordbærene ødelagt er gråhimmelsopp, mugg i pinnekjøttet. Disse utfordringer kan muligens tidlig detekteres og tapet kan redueres/unngås mha nye og smarte teknologier. 2. Prosjektmål, aktiviteter og milepære Hovedmål i prosjektet Bidra til tredoble rekruttering og nye etablering i landbruk i Aust-Agder gjennom kompetanseheving i nye og smarte teknologier Hovedmålet skal realiseres gjennom følgende delmålene. Delmål 1. Hvordan tredoble verdiskapning i landbruket i Aust-Agder: utfordringer og nyskapnings scenarioer gjennom dialog og workshoper hos bønder og bondelaget Delmål 2. Hvordan tredoble verdiskapning i matvareindustrien: utfordringer og løsninger gjennom dialog og workshoper hos matvareindustri. Delmål 3. Hvordan stimulere nye etablering av teknologileverandørbedrifter i landbruket i Aust- Agder gjennom workshoper med næringsutøverne (også arbeidsledige) og Innoventus Sør eller innovasjon Norge. Delmål 4. Konseptualisere nye teknologier som bekjempe ulemper forårsaket av klimaendringer (for eksempel, sopp-oppblomstring) mha. drone-basert kartlegging og lokalisering (se figur 4). Figur 4. Concept of precision agricultural mapping using drone-borne remote sensing platform

466 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : AAUKF Teknova ProjDes Final Delmål 5. Konseptualisere nye teknologier som fjerne tunge og krevende fysisk arbeid som luking og jordarbeiding mha. multi-funksjoner robot (se figur 5). Figur 5. Multi-purpose robot som både kan luke og tunge jordarbeid. Delmål 6. Konseptualisere fremtidens digitalisert og automatisert landbuk (se figur 6). Figur 6. Digitalisert og automatisert landbruk i fremtiden. 3. Prosjektorganisering Prosjektet skal ledes av Forskningsinstitutt Teknova AS, og skal gjennomføres i samarbeid med relevante aktør i diagram vises i Figur 7, og i form av dialog og workshoper for å heve kompetanse, definere viktigste problemstilling, og skissere mulig innovasjoner. Universitet i Agder, Teknova AS, MIL AS og Innoventus Sør er etablert for å bidra til ny verdiskapninger og kompetanseheving i Aust- og Vest-Agder. Gruppen er i besittelse av nasjonalt ledende kompetanse innenfor mekatronikk, sensorteknologi, robotikk og autonome teknologier, som per i dag hovedsakelig er rettet mot olje og gas, maritim industri, og prosessindustrien i Agder. Vi mener at ved å øke

467 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : AAUKF Teknova ProjDes Final kompetansen mot landbruket gjennom strategisk samarbeid med kompetansemiljøer med fokus på agronomi, vil videreutvikling av disse kompetansene føre til etablering av nye og smarte teknologier innenfor landbruket som vil realisere vesentlig økt verdiskapning. Landbrukssektoren er svært segmentert og det er vanskelig for en enkelt bonde å ta risiko gjennom investering for å ta i bruk nye teknologier. Det er derfor viktig med dialog både direkte med bønder, bondelaget, og med matvareindustrien, slik at prosessen og investeringer for å utvikle og implementere nye teknologier er finansiert i felleskap. Øvrig matvareindustri har også egne utfordringer, f.eks. muggoppblomstring i ferdigpakket pinnekjøttet, stress under slakteprosess som påvirker kjøttsmaken, og bruk av tilsetningsstoffer og konserveringsmidler i matvarer. Vi vil også samarbeid med innovasjonstjenestebedrifter som Innoventus Sør og Innovasjon Norge for å vurdere potensialet som ligger i å etablere nye teknologileverandører innenfor landbruket i Aust- Agder. Teknova har allerede pågående samarbeid med nyetablert bedrifter som Smart Inspection AS, Pioneer Robotics AS og Agdrone AS. Vi ønsker gjennom dette prosjektet, i samarbeid med disse bedriftene å konseptualisere nye teknologier som kan kommersialiseres. Sammen med NIBIO og Agderforskning vil vi undersøke hvordan etablering av nye teknologibedrifter innenfor landbruket mest effektivt kan stimuleres. Figur 7. Mulige samarbeidspartnere for å bidra til å realisere ny verdiskapning og å genere nye arbeidsplasser innenfor landbruk og matvareindustri på gårder, hos matvareindustrien, og teknologileverandør, universitetet og forskingsinstituttene. *, ** og ***: Ledende teknologileverandør og universitet/forskningsinstitutt, både nasjonalt og internasjonalt vil bli involvert i prosjektgruppen for å nå høy kvalitet i prosjekt. 4. Gjennomføringsplan APer Q118 Q218 Q318 Q418 Q119 Q219 Q319 AP1 AP2 Hvordan tredoble verdiskapning i landbruket i Aust- Agder: utfordringer og nyskapnings scenarioer gjennom dialog og workshoper hos bønder og bondelaget. Hvordan tredoble verdiskapning i matvareindustrien: utfordringer og løsninger gjennom dialog og workshoper hos matvareindustri.

468 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : AAUKF Teknova ProjDes Final AP3 AP4 AP5 AP6 Hvordan stimulere nye etablering av teknologileverandørbedrifter i landbruket i Aust-Agder gjennom workshoper med Innoventus og innovasjon Norge. Konseptualisere nye teknologier som bekjempe ulemper forårsaket av klimaendringer (for eksempel, soppoppblomstring) mha. drone-basert kartlegging og lokalisering. Konseptualisere nye teknologier som fjerne tunge og krevende fysisk arbeid som luking og jordarbeiding mha. multi-funksjoner robot. Konseptualisere fremtidens digitalisert og automatisert landbuk. 5. Kostnadsplan og finansiering. Prosjektet søkes finansiering av Aust-Agder Utvikling og Kompetanse Fondet totalt kroner, og kroner skal finansieres av private finansiering. Prosjekt perioden skal være 2 år. Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner AP0 Prosjekt management 80000,00 AP1. Hvordan tredoble verdiskapning i landbruket i Aust-Agder: utfordringer og nyskapnings scenarioer gjennom dialog og wor ,00 AP2. Hvordan tredoble verdiskapning i matvareindustrien: utfordringer og løsninger gjennom dialog og workshoper hos matva ,00 AP3. Hvordan stimulere nye etablering av teknologileverandørbedrifter i landbruket i Aust-Agder gjennom workshoper med Inn ,00 AP4. Konseptualisere nye teknologier som bekjempe ulemper forårsaket av klimaendringer (for eksempel, sopp-oppblomstring ,00 AP5. Konseptualisere nye teknologier som fjerne tunge og krevende fysisk arbeid som luking og jordarbeiding mha. multi-funks ,00 AP6. Konseptualisere fremtidens digitalisert og automatisert landbuk ,00 SUM ,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Inkind bidrag fra Bønde og Bøndelaget ,00 Inkind og kontant bidrag fra Mat industri ,00 Inkind bidrag fra Teknologileverandør bedrifte ,00 Inkind bidrag fra andre involvert bedrifter og 50000,00 Inkind bidrag fra Teknova 50000,00 AAUKF ,00 0,00 Sum ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.) Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 AP , ,00 0,00 0, ,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Inkind bidrag fra Bønde og Bøndelaget , ,00 0,00 0, ,00 Inkind og kontant bidrag fra Mat industri , ,00 0,00 0, ,00 Inkind bidrag fra Teknologileverandør bedrifte , ,00 0,00 0, ,00 Inkind bidrag fra andre involvert bedrifter og 25000, ,00 0,00 0, ,00 Inkind bidrag fra Teknova 25000, ,00 0,00 0, ,00 AAUKF , ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum , ,00 0,00 0, ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

469 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18-17/ Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 : AAUKF Teknova ProjDes Final 6. Kjønnsbalanse Prosjekt Leder Dr. Boyan Yuan er kvinne og Teknova AS har nær 50% kvinnelig ansatte. 7. Miljøpåvirkning Dette prosjektet bidra til grønne skiftet og lavutslippssamfunnet (Se også i innledning).

470 40/18 Eventuelt til / Eventuelt til : Eventuelt til Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Lisbeth Ramsdal Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Eventuelt til Dokumentnr.: 17/ side 1 av 1