Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2011/76 PS 2011/77 PS 2011/78 PS 2011/79 RS 2011/17 PS 2011/80 PS 2011/81 PS 2011/82 PS 2011/83 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Status leiekontrakter - forskningspark Remmen Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2008/260 Leieavtale Storgt /2162 Strategisk næringsplan for Halden Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2) Ordførerkampanje for de sulterammede på Afrikas horn 2011/ / /5165 Side nr. Per Kristian Dahl ordfører Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per-Kristian Dahl Leder AP John Østensvig Nestleder AP Svein Olaussen Medlem AP Toril Brekke Medlem AP Mons Hvattum Medlem SV Fridtjof Dahlen Medlem SV Odd Sæthre Medlem PP Morten Christoffersen Medlem KRF Egil Lund Pettersen Medlem FRP Carl-Victor Sundling Medlem H Tove Kristin Fager Medlem FRP Jan Tore Harlyng Medlem R Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Gerd Berit Odberg MEDL KRF Vibeke Julsrud MEDL MDG Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Erik Parmer Gerd Berit Odberg KRF Roar Günther Andersen Vibeke Julsrud V Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Side 3

4 Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Per-Kristian Dahl Utvalgsleder Martin Vik Utvalgssekretær Side 4

5 Saksliste PS 2011/68 PS 2011/69 PS 2011/70 PS 2011/71 PS 2011/72 PS 2011/73 PS 2011/74 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Kommuneplan behandling etter høring. Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Se egen bolk 2010/5294 Halden sentrum - strategidokument 2010/5294 Serverings - og skjenkebevilling Ankergaarden Sport og Musikk Bar 2009/7080 Kjøp av eiendommen Storgt /2162 Side nr. Per Kristian Dahl utvalgsleder Side 5

6 Side 6

7 PS 2011/68 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Innkallingen enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2011/69 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ordføreren ønsket følgende Referatsaker satt på dagsorden: RS 2011/14 NIBR-Rapport RS 2011/15 KOFA-avgjørelsen Halden ishall Formannskapet bifalt dette. Sakslisten med denne endringen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Sakslisten godkjent. PS 2011/70 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Protokoll fra forrige møte ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra forrige møte vedtatt. PS 2011/71 Referatsaker Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Referatsakene ble tatt til orientering. Side 7

8 Vedtak: RS 2011/14 NIBR-Rapport RS 2011/15 KOFA-Avgjørelsen - Halden ishall PS 2011/72 Kommuneplan behandling etter høring. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende endringsforslag til vedtak: Det innarbeides i planbestemmelsene at frikjøpsordningen vedrørende parkeringsplasser når det gjelder økonomisk kompensasjon til kommunen opprettholdes slik det er i dag. Det vises til protokoll fra meklingsmøtet i Halden kommune i Halden rådhus 15. juni Pkt 9 Bobergåsen: Halden kommunestyre tar området Bobergåsen ut av kommuneplanen. Med utgangspunkt i ovennevnte utgår siste avsnitt i rådmannens forslag i denne saken. Pkt 10 Brønnhøyden 1 (B33) Brønnhøyden 1 slik den nå ligger inne i planen tas ut. Det foretas en planmessig gjennomgang av området slik at ved en eventuell utbygging i dette nærområdet legges vekt på at natur og friluftsformål blir ivaretatt. Rådmannens innstilling ble vedtatt mot 4 stemmer. Første del av Olaussens forslag ble vedtatt mot 4 stemmer Bobergåsen tas ut av planen mot 1 stemme (V) Brønnhyden mot 4 stemmer Vedtak: Kommunestyret vedtar med hjemmel i og i plan og bygningsloven av 2008 forslaget til Kommuneplanens arealdel for Halden som var utlagt på høring i perioden 12. mars 28. april 2011, med følgende endringer. Til plankart av : 1. Områdene B27 Harekas III, og B34 Brønnhøyden-2, tas ut av planen 2. R1a Røsnes pukkverk tas ut av planen 3. Del av området N11A skogsområdet øst for jernbane og sør for riksvei 104, ca 102 mål, betegnes som fremtidig næring i forslaget til kommuneplan. Resten av området tas ut. 4. Områder vist som LNF-B/LNF-BF tas ut av planen i de områder hvor byggeforbudet i 100-metersbeltet gjelder.. Området i Sponvika øst for tettstedet som er bebygget vil delvis bli Side 8

9 omgjort til eksisterende byggeområde og LNF. Området på Kjeøya som er bebygget inn mot Sponviken vil også bli omgjort til eksisterende byggeområde og LNF. 5. Hensynssoner vises for : Svinesund, Viksletta, Iddesletta - utvidet mot nordøst, Brekke inkl. sluseanlegg. Hensynssonene inntegnes som kartangivelsen merket Spesialområdene ved Svinesund, nordlig og sørlig områder. AES_ fra fylkeskonservatoren viser- 6. Kulturminnesymbolet endres fra "K" til "R" 7. Hensynssone vises for Os kirkegård 8. Kulturminnene ved Rokke vises med grenseomriss 9. Nødhavner ved Blåsoppbukta, Halden havn/sauøya og Engevik vises med symbol på plankartet 10. Kjente kvikkleireområder med stedsnavn innarbeides som hensynssoner i kartet 11. Kjente steinsprang-/snøskredområder med stedsnavn innarbeides som hensynssoner i kartet 12. Hensynssoner for høyspentlinjer legges inn i kartet 13. Grensefeil ved Berby landskapsvernområde rettes på kartet 14. Eksisterende hyttefelt (Furumoen) på Kirkebøen 254/3 og 4 (ref.: disposisjonsplan godkjent ) vises på plankartet 15. Fresenius Kabi, hensynssone som berører eiendommen, tas bort der det er opparbeidet avkjørsel og parkeringsplasser 16. Solli gravlund, Idd skal vises på plankartet 17. Markering for 100 m grensen for sjø og store vann og vassdrag legges inn i plankartet. 18. Plankartet oppdateres i forhold til vedtatte reguleringsplaner i perioden april 2010 juni På bakgrunn av dette utarbeides et revidert kart med betegnelse Kommuneplanens arealdel vedtatt av Halden kommunestyre Til Planbestemmelsene Rådmannens forslag til endringer i planbestemmelsene vedlegg 12 i saksframlegget Forslag til bestemmelser revidert etter offentlig ettersyn kommuneplan for Halden vedtas. På bakgrunn av dette utarbeides et reviderte planbestemmelser med betegnelse Planbestemmelser i Kommuneplanens arealdel vedtatt av Halden kommunestyre Til planbeskrivelsen Temakart "biologisk mangfold" vedlegges plandokumentene. 2. Temakart "verna vassdrag" vedlegges plandokumentene. 3. I kap.4.3 tas inn "at Østfoldbanen er hovedforbindelsen til Sverige og kontinentet". 4. Siste avsnitt i kap. "Dagens arealbruk" tydeliggjøres m.h.t. hvilken jernbanetrasé. 5. Retting av konsekvensutredninger iht. Fylkeskommunens høringsuttalelse. 6. Håndtering av utvidelse av Idd kirkegård beskrives i planbeskrivelsen i eget avsnitt under kap 5.4 offentlige formål. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i planbeskrivelsen som følge av endringer i kart og planbestemmelser som blir vedtatt av kommunestyret På bakgrunn av dette utarbeides en revidert planbeskrivelse med betegnelse Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse, vedtatt av Halden kommunestyre Side 9

10 Planutvalget får endringene i planbestemmelser, endringer i plankart og planbeskrivelse som referatsak. Rådmannen får i oppgave å starte arbeidet med utarbeidelse av planstrategi. Følgende temaer fra arbeidet med kommuneplanens arealdel skal tas med: 1. småbåthavner/strandsone vurderes og utredes 2. fritidsbebyggelse utenfor RPR Oslofjorden vurderes og utredes. 3. I samarbeid med Østfold fylkeskommune og fylkesmannen igangsettes et arbeid på å finne et regionalt næringsområde i samsvar med enighet i protokollen fra meklingsmøtet Det er en forutsetning at partene inngår avtale om å avsette alternative arealer til regionalt næringsområde syd for krysset E6/riksvei 21 og nord for Sponvikaveien. Dette som en kompensasjon for avstått areal til næring i området N11a. Prosessen knyttes opp mot utarbeidelse av den kommunale planstrategien, og det skal innarbeides rekkefølgebestemmelser i tråd med fylkesplanen. Rådmannen får i oppdrag å igangsette en transportanalyse for Halden i samarbeid med Statens Vegvesen og Østfold fylkeskommune. Det innarbeides i planbestemmelsene at frikjøpsordningen vedrørende parkeringsplasser når det gjelder økonomisk kompensasjon til kommunen opprettholdes slik det er i dag. Det vises til protokoll fra meklingsmøtet i Halden kommune i Halden rådhus 15. juni Pkt 9 Bobergåsen: Halden kommunestyre tar området Bobergåsen ut av kommuneplanen. Med utgangspunkt i ovennevnte utgår siste avsnitt i rådmannens forslag i denne saken. Pkt 10 Brønnhøyden 1 (B33) Brønnhøyden 1 slik den nå ligger inne i planen tas ut. Det foretas en planmessig gjennomgang av området slik at ved en eventuell utbygging i dette nærområdet legges vekt på at natur og friluftsformål blir ivaretatt. PS 2011/73 Halden sentrum - strategidokument Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering. Side 10

11 PS 2011/74 Serverings - og skjenkebevilling Ankergaarden Sport og Musikk Bar Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Innstillingen fra HHO ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Ankergaarden Underetasje Sport og Musikkbar v/ Placide Gnaly gis serverings og skjenkebevilling for nevnte skjenkested Svenskegata 3, 1776 Halden for alkohol gr. 1, 2 og 3. Bevillingen gis innenfor omsøkt tidsrom kl til kl på tirsdager, onsdag tom lørdag kl til kl frem til Arealene søkes tilpasset kravene i forhold til universell utforming. PS 2011/75 Kjøp av eiendommen Storgt 7 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble til behandlingen delt ut tilleggssaksbehandling fra rådmannen med følgende rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis i oppdrag å forberede avtaleutkast for disponering av Storgt 7. som legges frem til behandling. Ved kjøp finansieres kjøpesummen av kapitalfond. 2. En forutsetning for gjennomføring av eventuelt kjøp er at HK inngår avtale med HKP om å overdra eiendommer til HKP for et beløp tilsvarende kjøpesum. Salgsvederlaget overføres kapitalfond. Alternativt kan inngås leieavtale med annen ekstern aktør. 3. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å selge eiendommer til HKP for inntil 40 millioner kroner og kjøp av Storgt 7. Rådmannens innstilling ble vedtatt mot 3 stemmer. (H, V og Rødt) Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å forberede avtaleutkast for disponering av Storgt 7. som legges frem til behandling. Ved kjøp finansieres kjøpesummen av kapitalfond. 2. En forutsetning for gjennomføring av eventuelt kjøp er at HK inngår avtale med HKP om å overdra eiendommer til HKP for et beløp tilsvarende kjøpesum. Salgsvederlaget overføres kapitalfond. Alternativt kan inngås leieavtale med annen ekstern aktør. 3. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å selge eiendommer til HKP for inntil 40 millioner kroner og kjøp av Storgt 7. Side 11

12 Side 12

13 PS 2011/76 Godkjenning av innkalling PS 2011/77 Godkjenning av saksliste PS 2011/78 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 13

14 PS 2011/79 Referatsaker Side 14

15 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Martin Vik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Status leiekontrakter - forskningspark Remmen Vedlagt ligger leieavtaler som er oversendt fra Halden utvikling AS til Inkubator Halden AS, Navita Systems AS og Tieto Norway AS, avd Halden. Rådmannen vil komme tilbake med ytterligere status om framdrift så snart dette foreligger. Vedlegg: 1 Halden Utvikling AS - Leiekontrakt Inkubator Halden 2 Halden Utvikling AS - Leiekontrakt Navita 3 Halden Utvikling AS - Leiekontrakt Tieto Side 15

16 Side 1 av 7 L E I E K O N T R A K T mellom Halden Utvikling AS Org.nr Postboks Hamar som utleier og Inkubator Halden AS Org.nr som leietaker Storgt Halden er inngått følgende kontrakt om leie av lokaler i Halden Kunnskapspark på Remmen i Halden. Halden Kunnskapspark skal bygges for i størst mulig grad å samle Haldens aktører innen IKT og energiutvikling. Leieforholdet omfatter m² kontorlokaler inkl.fellesrom som møterom, spiserom, kantine, scenariosenter, m.m. à kr eks mva per m²/år 1. Alle arealer beregnes som bruttoareal etter NS Eventuelle feil i arealangivelsene gir ikke rett til å kreve leien justert, og medfører heller ikke noen endring av denne leiekontrakts øvrige bestemmelser. Lokalene stilles til disposisjon fra Bygget vil være et nybygg som skal bygges i samsvar med vedlagte plan- og fasadetegninger, samt i samsvar med vedlagte leveringsbeskivelse for bygningsmessige og tekniske anlegg. Lokalene benyttes til forskningspark med dertil relatert næringsvirksomhet inkl. nødvendige arealer til administrasjon, fellestjenester og lager. Skifte av bransje, overgang til annen eierform eller forretningsvirksomhet er ikke tillatt uten utleiers forutgående, skriftlige samtykke (jfr. også 9). Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Lokalene skal brukes overensstemmende med husordensreglene og under hensyntagen til de øvrige leieboerne. Lokalene overtas som besiktiget av leietaker. Leietaker må gi skriftlig D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 16

17 Side 2 av 7 melding om mulige skader og mangler mv. innen rimelig tid etter at de burde vært oppdaget. Forhold som leietaker kjente til ved overtakelsen, kan ikke senere gjøres gjeldende som mangel. 2. Leieforholdet løper i 15 år med som utgangspunkt. Det presiseres at det i leieperioden eller i eventuelle forlengelsesperioder ikke gis anledning til å si opp leiekontrakten. 3. Den årlige leie utgjør kr eks. mva., og betales med kr forskuddsvis pr. kvartal, altså hver 1.1, 1.4, 1.7. og Første gang betales leien forskuddsvis fra I tillegg til leien betales strøm i eget lokale, samt forholdsmessig andel av felleskostnader. Som felleskostnader regnes bl.a. strøm i fellesarealer, vann-/kloakkavgift, renhold til fellesarealer, drift uteområder, drift/vedlikehold tekniske anlegg, renovasjon, vakthold, vaktmestertjenester og rekvisitaforbruk i fellesarealene. Strøm og felleskostnader betales forskuddsvis og følger leien. Endelig avregning foretas ved årets slutt. Leietaker skal overfor utleier stille bankgaranti stor kr ,- som skal tjene som sikkerhet for leietakers riktige oppfyllelse av leiekontrakten av enhver art. Bankgarantien skal være utleier i hende senest 14 dager etter kontraktsinngåelse. Garantien skal gjelde hele leieperioden + 2 mnd. og skal ikke ensidig kunne sies opp av leietaker eller banken i leieperioden. Utleier har 3 mndr. varslingsfrist fra forfall på eventuelle krav om garantiutbetalinger. Denne kontrakt er ikke bindende for utleier før bankgarantien er utleier i hende. Bankgarantien bør kunne utbetales uten dom dersom banken ser at kravet er entydig. Garantien skal utgjøre 6 mnd husleie og 6 mnd beregnet felleskostnader inklusiv mva. 4. Ved hvert årsskifte foretas indeksregulering av leien etter økningen i SSB`s konsumprisindeks. Utgangspunktet er indekstallet per og første regulering vil skje per på bakgrunn av økningen fra til Dersom konsumprisindeksen opphører som grunnlag for prisnivået i Norge, skal byggeindeksen benyttes som reguleringsgrunnlag. Utleier trenger ikke gi forhåndsvarsling om reguleringer av husleien i henhold til denne paragraf. Annen form for regulering, jfr. husleielovens 4 3, kan ikke kreves fra noen av partene. Leietaker svarer morarenter etter den til enhver tid gjeldende morarentesats av leieinntekter m.v. som ikke er betalt på forfallsdag. Misligholdelse av leiebetaling og tilleggsytelser etter denne paragraf betraktes som misligholdelse av leiekontrakten, jfr D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 17

18 Side 3 av 7 Utleier plikter å foreta de arbeider som er påkrevet til gårdens utvendige vedlikehold, og har rett til å foreta forandringsarbeider i, så vel som utenfor de leide lokaler. Leietaker plikter ikke å betale husleie for de dager utleiers arbeider medfører at leietaker ikke kan benytte lokalene. Det samme gjelder for arbeider og/eller ulemper som måtte forårsakes ved gateopparbeidelse eller andre arbeider eller pålegg fra offentlige myndigheter. Utleier skal imidlertid påse at slike arbeider blir til minst mulig ulempe for leieren. Tekniske hovedkomponenter (ventilasjonsanlegg, heiser, fyringsanlegg, branntekniske anlegg, etc.) pliktes utskiftet for utleiers regning når disse ikke lenger lar seg vedlikeholde på regningssvarende måte. Utleier plikter å tegne kaskoforsikring for eiendommen som også dekker alle faste standardinstallasjoner. 6. Leietakeren har det fulle innvendige vedlikehold, skade- og forsikringsansvar for de leide lokaler med innredninger, og må selv sørge for bortkjøring av eget avfall som ikke omfattes av eiendommens eksisterende renovasjonsordning. Leietakers vedlikehold, skade- og forsikringsansvar omfatter også inngangsdører og vinduer med omramminger. Det samme gjelder gulvbelegg, himlinger, vegger, søyler, elektriske ledninger fra apparattavle eller sikringsboks, alt elektrisk utstyr og alt varme, ventilasjons og sanitærutstyr i de leide lokaler. Det presiseres at leietaker har ansvaret for funksjonskontroll av brannutstyr i leieforholdet, herunder testing, renhold og batteriskift. Leietakeren plikter å behandle så vel de leide lokaler som eiendom for øvrig med tilbørlig aktsomhet, og blir erstatningspliktig for alle skader som skyldes ham selv eller folk i hans tjeneste, faste eller tilfeldige. Om leietakeren ønsker å foreta forandringsarbeider i de leide lokaler, skal dette skriftlig meldes til utleieren. Slike arbeider må ikke igangsettes før tillatelse er meddelt skriftlig fra utleier. Det påligger videre leietakeren å ordne med de nødvendige tillatelser fra de offentlige myndigheter i forbindelse med arbeidene. Slike bygningsmessige forandringer tilfaller utleieren vederlagsfritt ved leieforholdets opphør, såfremt utleieren ikke krever arbeidene fjernet, og lokalene satt i samme stand som før forandringene ble foretatt. Husleielovens 10 5 gjelder således ikke. Leietakeren bærer alle omkostninger i forbindelse med de forandringsarbeider han ønsker utført i lokalene. Dersom endringer av lokalene og/eller utstyr fører til forhøyelse av forsikringspremien for utleieren og/eller andre leietakere, skal leietakeren være ansvarlig for disse merutgifter. Tilsvarende gjelder om merutgifter oppstår på grunn av leietakerens spesielle virksomhet. D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 18

19 Side 4 av 7 Om leietakerens virksomhet i de leide lokaler forutsetter myndighetenes godkjenning påhviler det leietakeren å fremskaffe slike tillatelser. Det samme gjelder dersom bruksendring og konsesjon kreves for leietakerens virksomhet i lokalene. Leietaker bekoster i tillegg til leien alle arbeider foranlediget av påbud gitt i medhold av lov eller forskrift og som refererer seg til hans virksomhet eller leieforholdet. Oppfyller ikke leietaker sin vedlikeholdsplikt er utleier berettiget til, etter skriftlig varsel med 14 dagers oppfyllelsesfrist, å utføre vedlikeholdsarbeidene for leietakers regning. Leietaker gjøres oppmerksom på at hans plikter i henhold til kontraktens 6 er mer omfattende enn det som følger av husleielovens bestemmelser. 7. Leietaker plikter å gi utleier adgang til leieobjektet i kontor-/forretningstid alle dager, for ettersyn, reparasjon, vedlikehold, inspeksjon, taksering, forandringsarbeid etc. Leietaker skal varsles med rimelig frist. I alle tilfeller der det anses nødvendig for å forebygge eller begrense skade på eiendommen, har utleier rett til å skaffe seg adgang til leieobjektet uten slikt varsel. 8. Alle former for skilting bekostes av leietaker og må skriftlig godkjennes av utleier. Leietaker plikter å sørge for reparasjon og vedlikehold av de skilt som utleier har gitt tillatelse til å sette opp. 9. Fremleie og overdragelse av kontrakten, helt eller delvis, er ikke tillatt uten etter utleiers forutgående skriftlige samtykke. Utleier kan ikke nekte uten saklig grunn. Som saklig grunn regnes bl.a. avgiftsmessige konsekvenser, samt at utleier finner fremleietaker uheldig i forhold til leietakermiks/samlet utbud for eiendommen eller området generelt. Overdragelse av minst 50 % av aksjene, selskapsandelene eller eierinteressene hos leietaker anses som overdragelse av kontrakten. Det samme gjelder leietakers skifte av selskapsform. Som overdragelse regnes også avhendelse av det mindre antall aksjer eller andeler som i seg selv utgjør bestemmende innflytelse (alminnelig flertall) i selskapet. Utleier skal på forespørsel gis opplysninger bekreftet av leietakers revisor, om slik overdragelse har funnet sted. Selskapsmessige endringer, eksempelvis fisjoner, som kan forringe leietakers økonomiske stilling overfor utleier, krever utleiers skriftlige samtykke. 10. Utleier er kjent med at leietaker er mva-pliktig i dag. Utleier er frivillig registrert i merverdiavgiftsmanntallet for de arealer, eller deler av arealer, leieforholdet omfatter, slik at leie, fellesutgifter og eventuelle andre utgifter knyttet til den registrerte del av leieforholdet tillegges merverdiavgift med den til enhver tid gjeldende sats. D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 19

20 Side 5 av 7 Leietaker er klar over at den faktiske disponering av leieobjektet er avgjørende for utleiers fradragsrett for inngående merverdiavgift. Endret bruk av leieobjektet, i form enten av endret faktisk bruk eller fremleie, må ikke finne sted uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Endret avgiftsmessig belastning for utleier som følge av leietakers endrede bruk, skal anses som slik saklig grunn. På bakgrunn av avgiftsmyndighetenes dokumentasjonskrav plikter leietaker å gi en skriftlig, årlig redegjørelse innen 31. desember over sin bruk av leieobjektet, samt, ved eventuell fremleie, også bekreftelse på at han er frivillig registrert for fremleien, samt en skriftlig redegjørelse fra fremleietaker over dennes bruk av leieobjektet. Dersom utleier plikter å tilbakeføre/justere merverdiavgift etter merverdiavgiftslovens regler som følge av leietakers bruksendring som nevnt over, skal leietaker erstatte fullt ut tilbakeføringsbeløpet samt eventuelt rentekrav og øvrige kostnader forbundet med tilbakeføringen. Det samme gjelder dersom tilbakeføringskravet/justeringen skjer på grunn av formelle mangler eller forsømmelser, for eksempel manglende oversikt over leietakers/fremleietakers bruk eller manglende bekreftelse på at leietaker i fremleietilfellet er frivillig registrert. Dersom leietaker ønsker å fremleie leieobjektet og utleier har samtykket til dette, plikter leietaker umiddelbart å søke om frivillig registrering for leieperioden. Eventuelle tap for utleier i form av redusert fradragsrett som følge av fremleien eller fremleietakers disposisjoner, pliktes erstattet av leietaker i henhold til avsnitt 4 over. Eventuelle utgifter forbundet med leietakers søknad om frivillig registrering ved fremleie bæres av leietaker. Leietaker er dessuten ansvarlig for at den endelige fremleie skjer til virksomhet som gir rett til frivillig registrering. Leietaker skal alltid, uavhengig av om leieobjektet benyttes i avgiftspliktig aktivitet eller ikke, gi utleier en redegjørelse/spesifikasjon med hensyn til totale aktiveringspliktige påkostninger foretatt på leieobjektet i løpet av regnskapsåret, herunder totalt påløpt merverdiavgift. Leietaker skal også innhente tilsvarende dokumentasjon fra (alle) eventuelle fremleietakere. Dokumentasjonen skal tilfredsstille de krav som til enhver tid måtte følge av gjeldende regler, og den skal gis på et tidspunkt som gjør at utleier kan overholde egne frister mv. i henhold til merverdiavgiftslovgivningen. Utleier kan gi nærmere instruks om utforming av dokumentasjonen og til hvilket tidspunkt den senest skal være inngitt. Ved opphør av leieforholdet, uansett grunnlag, skal leietaker beholde sin egen justeringsforpliktelse på de bygningsmessige tiltak som han måtte ha foretatt på leieobjektet. Dette innebærer at det er leietaker som skal justere inngående avgift dersom fremtidige begivenheter utløser rett eller plikt til justering av inngående avgift knyttet til det/de aktuelle bygningsmessige tiltak. Utleier kan dog velge å overta leietakers justeringsforpliktelse(r), hvilket forutsetter at utleier skriftlig meddeler dette til leietaker. I så fall plikter leietaker å medvirke til at den dokumentasjon lovgivningen til enhver tid krever i forbindelse med overføringen, eller som ellers er nødvendig for at utleier skal kunne foreta korrekt avgiftsbehandling, utarbeides og/eller fremlegges. D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 20

21 Side 6 av 7 Eventuelle erstatningskrav som følge av mislighold av bestemmelsene i denne 10, forfaller til betaling ved påkrav. Leieavtalens betalingsbestemmelser samt misligholdsbestemmelsen i 13 gjelder tilsvarende. 11. Blir leieobjektet ødelagt ved brann eller annen hendelig begivenhet kan utleier erklære seg fri fra alle rettigheter og forpliktelser i henhold til denne leiekontrakt. 12. Ved leieforholdets opphør skal de leide lokaler stilles til disposisjon godt vedlikeholdt, ryddig og rengjort til den samme stand som ved overlevering, med hele vindusruter, og med slikt utstyr og innretninger som etter 6 er anbrakt der, hvis ikke utleier har forlangt dette fjernet (jfr. 6, pkt. 5). Samtlige nøkler og nøkkelkort skal returneres. Utleier kan ikke kreve erstatning for normal slitasje og elde hvis det ikke klart kan anmerkes at utskiftinger fra leietakers side burde vært utført i god tid før leieforholdets opphør. Vegger, tak og gulv skal tilbakeleveres uten synlige hull og skader. Det er leietakers ansvar, i god tid før fraflytting, å sørge for innkalling til en felles befaring for å fastlegge eventuelle nødvendige arbeider for å bringe leieobjektet i den stand det skal være ved tilbakelevering. Leietaker kan ikke kreve vederlag for eventuell opparbeidelse av kundekrets, jfr. husleielovens Blir leien eller avtalte tilleggsytelser ikke betalt innen 14 dager etter at skriftlig påkrav har funnet sted på eller etter forfallsdag, kan leietaker kastes ut uten søksmål og dom etter 13-2, 3. ledd (a) i Tvangsfullbyrdelsesloven. Leietakeren kan ikke sette frem motkrav på utleier med mindre motkravet er forfalt og skriftlig erkjent av utleier, eller er rettskraftig avgjort ved dom eller forlik. Flytter ikke leietaker når leietiden er ute, kan han likeledes kastes ut uten søksmål etter 13-2, 3. ledd (b) i Tvangsfullbyrdelsesloven. Blir leietaker kastet ut eller flytter etter krav fra utleier p.g.a. mislighold eller konkurs, plikter leietaker å betale leie for den periode som måtte være igjen av leietiden, med fradrag av det utleier måtte få inn ved ny utleie. Leietaker må også betale de omkostninger som utkastelse, søksmål og rydding/rengjøring av lokalene fører med seg, samt utgifter til ny utleie. 14. Leiekontrakten kan ikke tinglyses uten utleiers skriftlige samtykke. Samtykker utleier, skal leietaker dekke omkostninger forbundet med tinglysningen. En eventuelt tinglyst leiekontrakt skal ikke ha opptrinnsrett, og den skal vike prioritet for nye pengeheftelser som måtte bli D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 21

22 Side 7 av 7 tinglyst på eiendommen. Leietaker forplikter seg til å avlyse kontrakten senest en måned etter leieforholdets opphør. Leiekontrakten kan ikke pantsettes uten utleiers skriftlige samtykke. 15. Følgende bestemmelser i husleieloven gjelder ikke: 2-15, 3-5, 3-6, 3-8, 4-3, 5-4 første ledd, 7-5, 8-4, 8-5, 8-6 annet ledd, 10-5 og For øvrig er det denne leieavtalen som gjelder i de tilfeller der den har andre bestemmelser enn hva som følger av husleielovens fravikelige regler. 16. Nærværende kontrakt er utstedt i 2 eksemplarer, med ett til hver av partene. Halden / Hamar, den Halden Utvikling AS Inkubator Halden AS som utleier som leietaker D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 22

23 Side 1 av 7 L E I E K O N T R A K T mellom Halden Utvikling AS Org.nr Postboks Hamar som utleier og Navita Systems AS Org.nr som leietaker Storgt Halden er inngått følgende kontrakt om leie av lokaler i Halden Kunnskapspark på Remmen i Halden. Halden Kunnskapspark skal bygges for i størst mulig grad å samle Haldens aktører innen IKT og energiutvikling. Leieforholdet omfatter m² kontorlokaler inkl.fellesrom som møterom, spiserom, kantine, scenariosenter, m.m. à kr eks mva per m²/år 1. Alle arealer beregnes som bruttoareal etter NS Eventuelle feil i arealangivelsene gir ikke rett til å kreve leien justert, og medfører heller ikke noen endring av denne leiekontrakts øvrige bestemmelser. Lokalene stilles til disposisjon fra Bygget vil være et nybygg som skal bygges i samsvar med vedlagte plan- og fasadetegninger, samt i samsvar med vedlagte leveringsbeskivelse for bygningsmessige og tekniske anlegg. Lokalene benyttes til forskningspark med dertil relatert næringsvirksomhet inkl. nødvendige arealer til administrasjon, fellestjenester og lager. Skifte av bransje, overgang til annen eierform eller forretningsvirksomhet er ikke tillatt uten utleiers forutgående, skriftlige samtykke (jfr. også 9). Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Lokalene skal brukes overensstemmende med husordensreglene og under hensyntagen til de øvrige leieboerne. Lokalene overtas som besiktiget av leietaker. Leietaker må gi skriftlig D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 23

29 Side 7 av 7 tinglyst på eiendommen. Leietaker forplikter seg til å avlyse kontrakten senest en måned etter leieforholdets opphør. Leiekontrakten kan ikke pantsettes uten utleiers skriftlige samtykke. 15. Følgende bestemmelser i husleieloven gjelder ikke: 2-15, 3-5, 3-6, 3-8, 4-3, 5-4 første ledd, 7-5, 8-4, 8-5, 8-6 annet ledd, 10-5 og For øvrig er det denne leieavtalen som gjelder i de tilfeller der den har andre bestemmelser enn hva som følger av husleielovens fravikelige regler. 16. Nærværende kontrakt er utstedt i 2 eksemplarer, med ett til hver av partene. Halden / Hamar, den Halden Utvikling AS Navita Systems AS som utleier som leietaker D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 29

30 Side 1 av 7 L E I E K O N T R A K T mellom Halden Utvikling AS Org.nr Postboks Hamar som utleier og Tieto Norway AS, avd Halden Org.nr som leietaker Storgt Halden er inngått følgende kontrakt om leie av lokaler i Halden Kunnskapspark på Remmen i Halden. Halden Kunnskapspark skal bygges for i størst mulig grad å samle Haldens aktører innen IKT og energiutvikling. Leieforholdet omfatter m² kontorlokaler inkl.fellesrom som møterom, spiserom, kantine, scenariosenter, m.m. à kr eks mva per m²/år 1. Alle arealer beregnes som bruttoareal etter NS Eventuelle feil i arealangivelsene gir ikke rett til å kreve leien justert, og medfører heller ikke noen endring av denne leiekontrakts øvrige bestemmelser. Lokalene stilles til disposisjon fra Bygget vil være et nybygg som skal bygges i samsvar med vedlagte plan- og fasadetegninger, samt i samsvar med vedlagte leveringsbeskivelse for bygningsmessige og tekniske anlegg. Lokalene benyttes til forskningspark med dertil relatert næringsvirksomhet inkl. nødvendige arealer til administrasjon, fellestjenester og lager. Skifte av bransje, overgang til annen eierform eller forretningsvirksomhet er ikke tillatt uten utleiers forutgående, skriftlige samtykke (jfr. også 9). Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Lokalene skal brukes overensstemmende med husordensreglene og under hensyntagen til de øvrige leieboerne. Lokalene overtas som besiktiget av leietaker. Leietaker må gi skriftlig D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 30

36 Side 7 av 7 tinglyst på eiendommen. Leietaker forplikter seg til å avlyse kontrakten senest en måned etter leieforholdets opphør. Leiekontrakten kan ikke pantsettes uten utleiers skriftlige samtykke. 15. Følgende bestemmelser i husleieloven gjelder ikke: 2-15, 3-5, 3-6, 3-8, 4-3, 5-4 første ledd, 7-5, 8-4, 8-5, 8-6 annet ledd, 10-5 og For øvrig er det denne leieavtalen som gjelder i de tilfeller der den har andre bestemmelser enn hva som følger av husleielovens fravikelige regler. 16. Nærværende kontrakt er utstedt i 2 eksemplarer, med ett til hver av partene. Halden / Hamar, den Halden Utvikling AS Tieto Norway AS, avd Halden som utleier som leietaker D:\ephorte\EphorteSrvDocProc\ DOC Side 36

37 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2011/ Kommunestyret 2011/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Leieavtale Storgt. 7 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Rådmannens innstilling: 1. Leieavtale/kjøpsavtale godkjennes. 2. Rådmannen legger fram sak for formannskapet om salg av kommunale eiendommer slik at et evt kjøp av Storgt. 7 kan gjennomføres. Saksutredning: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sitt møte følgende: 1. Rådmannen gis i oppdrag å forberede avtaleutkast for disponering av Storgt 7. som legges frem til behandling. Ved kjøp finansieres kjøpesummen av kapitalfond. 2. En forutsetning for gjennomføring av eventuelt kjøp er at HK inngår avtale med HKP om å overdra eiendommer til HKP for et beløp tilsvarende kjøpesum. Salgsvederlaget overføres kapitalfond. Alternativt kan inngås leieavtale med annen ekstern aktør. 3. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å selge eiendommer til HKP for inntil 40 millioner kroner og kjøp av Storgt 7. Rådmannen tar sikte på å fremlegge framforhandlet leieavtale/kjøpsavtale til behandling i Kommunestyret Med det vil vedtakets pkt. 1 være oppfylt. Side 37

38 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Per Egil Pedersen Martin Vik Side 38

39 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Formannskapet 2011/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Hovedmanus SNP11-14 Redaksjonsk. v Ikke utsendte vedlegg Strategisk næringsplan for Halden Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for nærings- og miljøpolitikk slutter seg til fremlegget til tekst til Strategisk Næringsplan for Halden Forslaget sendes formannskap og kommunestyre til endelig godkjenning. Saksutredning: Bakgrunn Halden Næringsråd har i samarbeid med bransjeorganisasjonene og Halden kommune ved Næringspolitisk utvalg utarbeidet strategisk næringsplan for perioden Denne planen er den 5. i rekken av næringsplaner for Halden. Planen er tenkt som temaplan til kommunens samdfunnsplan som ble godkjent av kommunestyret 25. november 2010, sak 2010/105. Teksten til planen er behandlet og godkjent av Halden Næringsråd i møte 16. august 2011 og oversendes Hovedutvalget for nærings- og miljøpolitikk til behandling for endelig godkjenning i Kommunestyret. Det er under utarbeidelse egen trykksak med tekst og bilder for ekstern bruk. Denne vil foreligge ferdig trykt så snart kommunestyret har godkjent tekstforslaget. Side 39

40 Både tekstversjonen og den trykte versjonen vil bli lagt ut på kommunens hjemmesider og dermed være allment tilgjengelig. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Egil A. Schjerverud Side 40

41 SNP Redaksjonskomiteens forslag ARBEIDSDOKUMENT HOVEDMANUSKRIPT SNP Denne planen er en revisjon av Strategisk Næringsplan for Planen er realisert ved et samarbeid mellom Halden Næringsråd og Halden kommune og er vedtatt i Halden Næringsråd og Halden kommunestyre Strategisk Næringsplan viser felles mål og tiltak for lokalsamfunnet i fire år fremover. I tillegg til å gi konkret informasjon overfor næringslivet, politikere og potensielle etablerere skal planen være et ledd i markedsføringen av Halden. Næringspolitisk utvalg har hatt ansvaret for planen. Utvalget består av: Per Kristian Dahl - leder John Østensvig Mons Hvattum Morten Christoffersen Carl-Viktor Sundling Tor Ø. Frydenberg Roar Elsness Erik Sandersen Ole Jacob Ottestad Kjell Einar Huseby Dette utvalget er et av kontaktpunktene som næringslivet og Halden kommunes politikere har for å diskutere næringslivsspørsmål i tillegg til Halden Næringsråd. Næringssjefen i Halden kommune er sekretær for utvalget. I Halden er det et aktivt og konstruktivt samarbeid mellom næringslivets organisasjoner og Halden kommune. Dette er et godt grunnlag for at Halden-samfunnet skal fortsette den positive utviklingen i årene fremover. (Signatur) Halden kommune Per Kristian Dahl, ordfører (Signatur) Halden Næringsråd Tor Ø. Frydenberg, styreleder 1 Side 41

42 INNHOLD STRATEGISK NÆRINGSPLAN INNLEDNING 3 FORMÅLET MED PLANEN 4 HOVEDMÅL 4 INDUSTRIEN 5 HÅNDVERKERNE 7 IKT 8 HØGSKOLEN I ØSTFOLD 10 HANDEL OG TJENESTEYTING 12 LANDBRUKET 14 TURISME 16 IDRETT 17 HALDEN KOMMUNE 18 PROFILERING OG MERKEVAREBYGGING 20 NÆRINGSPOLITISK STRUKTUR OG VIRKEMIDDELAPPARAT 21 2 Side 42

43 INNLEDNING Samarbeidet mellom næringsliv og politikk har alltid vært viktig i Halden. Det har vært en avgjørende forutsetning for den sterke posisjonen Halden har hatt og har som kommune og region med sin strategiske beliggenhet sentralt på dørstokken til EU/kontinentet med E6 og jernbane som hovedgjennomfartsårer. Havn med jernbanetilknytning, en kontinuerlig utbygging av infrastrukturen i kommunen og godt tilrettelagte næringsarealer gjør Halden attraktiv som etableringskommune. Denne Strategiske næringsplan for Halden er den femte i rekken. Planen er et fellesdokument mellom næringslivet i Halden og kommunale myndigheter for å fremme utviklingen av et innovativt, konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv. Næringslivet er ryggraden for at den positive utviklingen Halden-samfunnet har hatt de senere årene skal fortsette. Ifølge NIBR rapport 2011:12 (Norsk institutt for by- og regionforskning) basert på SSBs FoU og innovasjonsdatabase troner Halden på toppen som det mest innovative regionale miljøet. Denne rapporten gir grunnlag for å tro på en fortsatt positiv utvikling i Halden. Halden ligger langt fremme innenfor tradisjonelle næringsvirksomheter og er i fremste rekke ikke bare i Østfold, men i hele landet innen FoU og høyteknologi. Halden som bo- og arbeidssted byr på en rekke fordeler med mulighet til topp livskvalitet for alle aldersgrupper. Planen har i utgangspunktet et fireårsperspektiv. Men som en temaplan i samfunnsplanen for Halden er den også et viktig verktøy i et lengre perspektiv for den næringspolitiske tilrettelegging som skal gi grunnlag for trygge, interessante og utviklende arbeidsplasser. Planen er behandlet og vedtatt av Halden Næringsråd og Kommunestyret i Halden som retningsgivende for det næringspolitiske arbeidet i kommunen. Planen forutsettes fulgt opp med handlingsplaner og evaluering av den enkelte bransjeorganisasjon samt andre parter som inngår i planen. 3 Side 43

44 I FORMÅLET MED PLANEN Planen peker på tiltak som skal gi et lønnsomt og bærekraftig næringsliv i Halden, med tilstrekkelig sysselsetting for kommunens innbyggere og økonomisk grunnlag for effektive kommunale tjenester. Næringslivet skal bygge på de fortrinn og kvaliteter Halden har og fortsette det målrettede arbeidet med å forbedre miljø og leveforhold i kommunen. Det er bred oppslutning om planen, slik at bedrifter, organisasjoner og Halden kommune kan trekke sammen mot felles mål. HOVEDMÅL Halden er en fremtidsrettet by ved hovedferdselsårene til kontinentet. Næringsvirksomheten skal kjennetegnes ved godt utbygd infrastruktur kontinuerlig og lønnsom utvikling bredde og kompetanse miljøbevissthet samarbeid Haldens tradisjonsrike industriprofil skal videreutvikles. Miljøarbeidet står sentralt i Haldens industrisatsning. Halden skal være et allsidig sentrum for handel, håndverk og tjenesteyting som dekker Haldenregionens behov. Halden skal ha et aktivt sentrum. Haldens muligheter som grenseby ved Iddefjorden og de attraksjoner byen og distriktet har gir oss et stort potensial som turistby. Dette skal det bygges videre på. Halden vil satse på en produktiv og miljøorientert landbruksnæring. Halden er Østfolds tyngdepunkt for høyere utdanning, forskning og utvikling. Byens kompetansemiljø skal blant annet tjene den lokale og regionale næringsutviklingen og bidra til å styrke næringslivets konkurranseevne og opprette nye arbeidsplasser. Det må arbeides for at Halden-samfunnet i sin helhet tar vare på og legger forholdene til rette for å få størst mulig nytte av den kompetansen kunnskapsmiljøet har. Halden som kulturby skal utvikles gjennom tilrettelegging og markedsføring av festivaler, kulturbegivenheter og idrettsarrangementer. 4 Side 44

45 INDUSTRIEN Halden er en Østfoldby hvor industrien fortsatt har solid fotfeste og dermed er en svært viktig verdiskaper for kommunen. Nexans, Norske Skog Saugbrugs AS og Fresenius Kabi AS er de største, men en rekke andre bedrifter bidrar til å gi næringen stor bredde. Eksisterende industri skal fortsatt videreutvikles, samtidig som det er ønskelig med tilrettelegging for etablering av ny industrivirksomhet. Egen næringsavdeling Et aktivt bidrag til å videreutvikle industrimiljøet i Halden vil være å styrke kommunens næringsarbeid. Halden Industriforening ser det derfor som svært viktig at det etableres en egen operativ næringsavdeling, som er i stand til å håndtere industrisaker fortløpende. Det være seg både henvendelser om nyetableringer og som veileder/rådgiver for allerede eksisterende bedrifter i næringen. Den enkelte industribedrift eller forening kan ikke påta seg slike oppgaver, da dette krever dedikerte ressurser for oppfølging etc. Tiltak: Være pådriver til avklaring på saker gjennom deltakelse i møter/samtaler med aktuelle beslutningsmyndigheter. Ansvar: Styret v/leder i Halden Industriforening. Samarbeid med HiØ Industrinæringen har gjennom mange år hatt et nært samarbeid med Høgskolen i Østfold. Halden industriforening vil i en tid med fokus på strukturelle endringer, arbeide for at administrasjonen av høgskolen fortsatt skal være lokalisert til Halden. Både enkeltbedrifter og industriforeningen har hatt stort utbytte av å delta i studentprosjekter innen svært ulike områder. Høgskolen har egen plass i foreningens styre. Fremover blir det viktig å arbeide for at avgangsstudenter ikke flytter ut av kommunen, men tvert i mot kan utgjøre en verdifull del av rekrutteringsgrunnlaget for industrinæringen i tiden som kommer. Tiltak: Aktiv deltakelse gjennom studentprosjekter for å vise nytten av lokal tilhørighet. Ansvar: Styret v/leder i Halden Industriforening. Samarbeid over riksgrensen Halden Industriforening har ca. 50 medlemsbedrifter, både rene industribedrifter og virksomheter som er leverandører til næringen. For å utvide muligheten for nye samarbeidspartnere og markeder har foreningen tatt initiativ til et eget interreg-prosjekt Grenseregionalt Industrisamarbeid med Dals-Eds og Bengtsfors kommuner på svensk side. Basis for dette prosjektet, er å legge til rette for et samarbeide bedrift til bedrift. Interessen for interreg-prosjektet har vært stor og Grensekomiteen og flere svenske nabokommuner utover de nevnte to, støtter opp om prosjektgjennomføringen. Høgskolene både på norsk og svensk side ønsker også å være støttespillere i prosjektet. 5 Side 45

46 Tiltak: Fullføre interreg-prosjektet for å få til en behovsavklaring rundt etablering av et eget næringslivskontor for håndtering av samarbeide bedrift til bedrift. Ansvar: Styret v/leder i Halden Industriforening. Transport og energi Industribedriftene er opptatt av å sikre optimale transportløsninger for sine produkter. Miljøriktige løsninger er i fokus og det er ønskelig å prioritere gods transportert på bane og båt. Foreningen ser det derfor som viktig at arbeidet med utdyping av Iddefjorden fortsetter. I tillegg er det avgjørende å sikre en framtidig, god og funksjonell veiforbindelse til E6. Industrien vil fortsatt ha fokus på en videreutvikling av energi- og miljøaspektene. Dette skal oppnås blant annet gjennom sertifiseringsarbeid og forsterket fokus på riktig energibruk. Det er derfor stekt ønskelig med muligheter for leveranse av fjernvarme til bedriftene. Tiltak: Støtte opp om kommunens arbeid for å få en avklaring på utdyping av fjorden. Ansvar: Styret v/leder i Halden Industriforening. 6 Side 46

47 HÅNDVERKERNE Halden Håndverkerforening har som oppgave å fremme håndverkets faglige utvikling, samt verne om håndverkernes sosiale og økonomiske interesser. Den skal representere næringen i alle spørsmål overfor lokale myndigheter. Håndverkstjenester Halden Håndverkerforening har medlemmer som representerer 14 håndverksfag: Anleggsgartnermester, Bakermester, Blikkenslager-/kobberslagermester, Boktrykkermester, Frisørmester, Gullsmedmester, Kokkemester, Konditormester, Malermester, Murmester, Rørleggermester, Snekkermester, Tømrermester og Urmakermester. Mål: Halden skal så langt som mulig være selvforsynt med håndverkstjenester. Like arbeidsvilkår og konkurranseforhold Håndverksnæringen vil ikke akseptere bruk av arbeidstakere i håndverksyrker der tariffer, arbeidsmiljølov og andre lover og regler ikke blir fulgt. Næringen mener at det offentlige har et særlig ansvar for å sørge for at deres leverandører og anbydere følger norsk tariffpraksis og det lovverk som gjelder i arbeidslivet. Tiltak: Håndverksnæringen vil arbeide aktivt mot sosial dumping i håndverksbedriftene for å styrke arbeidstakeres rettigheter, hindre tap av arbeidsplasser og sikre ungdomens mulighet til lærlingeplasser. Håndverksbedriftene i Halden må sikres likeverdige konkurranseforhold i forhold til offentlig anbudspraksis. Samarbeid med skoleverket I samarbeid med Halden videregående skole ønsker vi å bidra til at rekrutteringsgrunnlaget opprettholdes i form av varierte tilbud innen håndverksfagene. Det årlige skole- og næringslivsarrangementet har bidratt til at flere ungdommer søker seg til håndverksfagene. Tiltak: Utvikle tiltak for utdanning og rekruttering. Det legges til rette for at håndverksbedriftene kan ta inn lærlinger, med særlig fokus på de små håndverksbedriftene. Håndverkerforeningen vil fortsette å støtte opp om, og delta i det årlige næringslivsarrangementet. Flere håndverkere må motiveres til å ta mesterbrev. Ansvar: Halden håndverkerforening i samarbeid med Halden videregående skole og Yrkesopplæringsnemnda i Østfold. 7 Side 47

48 IKT Halden har et levende IKT-miljø med mange bedrifter innen it-tjenester, forskning og utdanning. Halden har en lang historie med IKT, en historie som har sitt utspring i etableringen av Institutt for energiteknikk (IFE) i Med utgangspunkt i IFE-miljøet har det utviklet seg et utdanningsmiljø innen IT og en knoppskyting av nye virksomheter som er relatert til dette kompetansemiljøet. Mål Øke antall ansatte/vekst i antall bedrifter innen næringen. Å etablere/befeste Halden som et permanent attraktivt sted å bo/arbeide for høykompetente arbeidstakere. Styrke og befeste IT-utdanningen i Halden som en av de mest attraktive i landet. Norwegian Centres of Expertise NCE Smart Energy Markets har som ambisjon å utvikle smarte grønne energiløsninger gjennom innovasjon og forretningsutvikling. Tiltak: Norwegian Centres of Expertise må sikres med personale, midler og oppgaver for at forskning og innovasjon skal kunne omsettes i vekst og kommersialisering. Utvikling av nye bydeler i Halden Tiltak: Utbygging av nye bydeler må baseres på Smart City-løsninger. Det arbeides for at det etableres grønne datasentre i Halden. Andre klyngedannelser Tiltak: Legge til rette for møteplasser og ta initiativ for å sikre at bedrifter i IKT næringen samles og samarbeider. Samarbeid mellom høgskole og IKT-næring Tilrettelegge for mer forsknings- og utviklingssamarbeid mellom Høgskolen og næringslivet. Tiltak: Dette gjøres blant annet gjennom samarbeid om studentoppgaver, masteroppgaver, gjesteforelesere fra næringslivet og felles søknader om forskningsmidler. Det skal lages felles utviklingsprosjekter mellom høgskole og næringsliv. NCE Smart Energy Markets og Høgskolen i Østfold vil samarbeide om søknader med FOU prosjekter. Profilering av IT-miljøet Tiltak: Sikre at Fremtidskonferansen videreføres og styrkes. 8 Side 48

49 Informere Haldens innbyggere om hva IT-næringen og NCE arbeider med og forsker på. Informere om og reklamere for IT-studiene i Halden. Samordne profilering med høgskolens markedsføring av egne IT-studier. Styrking og utvikling av høyere utdanning Tiltak: Det skal arbeides med å etablere et PhD-studie (doktorgrad) innen anvendt IT, og at høgskolen tilbyr relevant videreutdanning for de som er ansatt i næringen. Næringslivet vil arbeide for at høgskolens IT-studier videreutvikles i Halden. Ansvar: NCE, Inkubator Halden, Høgskolen i Østfold og Halden kommune. 9 Side 49

50 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Høgskolen i Østfold (HiØ) er regionens kraftsenter og tyngdepunkt for høyere utdanning, forskning og utvikling. Høgskolesenteret i Halden fremstår som kompetansesenter med stor faglig bredde og spisskompetanse på flere områder. Undervisning og forskning omfatter blant annet informasjonsteknologi og data, økonomi, revisjonsfag, organisasjon og ledelse, statsvitenskap, fremmedspråk, interkulturell kommunikasjon, grunnskolelærer- og førskolelærerutdanning, spesialpedagogikk og praktisk-pedagogisk utdanning. Innenfor flere av disse områdene har høgskolen i tillegg en betydelig etter- og videreutdanningsvirksomhet. Høgskolen er en av byens største bedrifter, med cirka 300 personer i faglige og administrative stillinger og omtrent 2500 studenter. Strategiske satsingsområder Tiltak: HiØ ønsker å rekruttere nye ansatte og å få disse til å arbeide og bosette seg i Halden. HiØ vil arbeide for et tett samarbeide med næringsliv og kommune for å videreutvikle studiene og avdelingene som ligger ved studiested Halden. HiØ vil videreutvikle seg som et naturlig kompetansesenter i og for regionen. HiØ vil aktivt bidra til samarbeid med andre kunnskapsinstitusjoner, offentlig virksomhet og næringslivet. Etter- og videreutdanning Tiltak: Høgskolen vil arbeide for at tilbudet om etter- og videreutdanning økes, inkludert studietilbudene på mastergradsnivå. Regionalt kompetanse- og forskningssenter Tiltak: Det arbeides videre for et tett samarbeid med lokale og regionale forskningsmiljøer. Høgskolesenteret på Remmen Tiltak: Det arbeides videre med å etablere et godt busstilbud med hyppige avganger til sentrum, jernbanestasjonen og andre steder i Østfold. Studentene Studentsamskipnaden er studentenes velferdsorganisasjon og skal sammen med Høgskolen, vertskommuner og fylkeskommunen bidra til at det helhetlige læringsmiljøet blir så godt som mulig for studentene i Østfold. 10 Side 50

51 Tiltak: Høgskolen i Østfold vil sammen med Halden kommune arbeide for å gi et godt tilbud til studentene og tilrettelegge for studentboliger, barnehage, kulturtilbud, trainee-stillinger og andre tjenester. Ansvar: Høgskolen i Østfold, Studentsamskipnaden og Halden kommune. 11 Side 51

52 HANDEL OG TJENESTEYTING Med målrettet arbeid skal Handel i Halden bidra til et levende sentrum med et stort mangfold av butikker, restauranter og tjenester. Det skal være et positivt og kreativt samarbeid mellom Halden kommune, brukerne av sentrum og bransjeorganisasjonene som er involvert i utviklingen av handels- og servicenæringen. I Halden skal det estetiske vektlegges i videreutviklingen av et arkitektonisk særpreg og et velstelt bysentrum. Samspillet mellom Handel i Halden, Halden kommune, byens organisasjons- og foreningsliv, samt aktive bidragsytere, skal gjøre at Halden sentrum blir eksponert som en arena for kultur og opplevelser. Byens naturlige møteplasser er gode utgangspunkt for dette arbeidet. Tiltak: Det legges til rette for eksisterende- og ny handelsvirksomhet gjennom grundig og forutsigbart planarbeid. Ved hjelp av god tilgjengelighet, tilstrekkelige parkeringsmuligheter, et mangfold av bransjer med godt vareutvalg samt fokus på kvalitet, kunnskap og service skal Halden oppnå status som en trivelig by med et levende sentrum. Heve servicenivået For å bli mer konkurransedyktige skal butikkene i Halden ha et høyere servicenivå enn andre markedsaktører vi konkurrerer med. Tiltak: Handel i Halden vil gjøre et målrettet arbeide for å øke motivasjonen blant ansatte for å forbedre servicen samt gi tilgang til kunnskap og verktøy for å oppnå et varig høyt servicenivå. Tilrettelegge for god tilgjengelighet for parkering i sentrum Halden er i konkurranse med kjøpesentrene på Nordby og Svinesund, og kjøpesentrene i resten av Østfold. Med to etablerte kjøpesentre i Halden sentrum stilles det krav til kommunen om størst mulig like parkeringsforhold for de handlende i sentrum. Tiltak: Bedre parkeringssituasjonen i sentrum for de handlende. Halden sentrum en kultur- og opplevelsesarena Det er viktig at Halden sentrum blir eksponert som en arena for kultur og opplevelser for å styrke handelsnæringen i sentrum. Tiltak: Det vil bli arbeidet for å skape aktiviteter og opplevelser i sentrum. Barna i sentrum I planen for sentrum bør man ivareta de yngstes behov. Tiltak: Det vil bli arbeidet for å utvikle lekeområder med lekeapparater og husker i sentrum. 12 Side 52

53 Ansvar: Handelsstanden og Halden kommune 13 Side 53

54 LANDBRUKET Landbruksnæringen Halden er arealmessig Østfolds største landbrukskommune med dekar, hvorav dekar dyrket jord og dekar produktiv skog. Kornproduksjon er den største landbruksproduksjonen i Halden. Innenfor rammen av bærekraftig utvikling er målet å bevare bosetting og bygdestruktur, styrke næringsgrunnlaget og bedre befolkningens levekår. Hovedoppgaven for jord- og skogbruket i kommunen skal fortsatt være å produsere mat og skogsvirke av høy kvalitet. For å nå dette målet må kommunen aktivt bidra til at landbruket gis rammevilkår slik at næringen kan utvikle seg i takt med det øvrige næringsliv i kommunen. Det skal legges vekt på lokal foredling av landbrukets primærproduksjon og utvikling av nye produkter og etterspurte tjenester som grunnlag for bygdeutvikling og styrking av de enkelte driftsenheter. Økologisk jordbruksproduksjon i Halden søkes i størst mulig grad tilpasset det til enhver tid gjeldende markedsbehov. Jord og skogvern Ved utbygging av boliger, næringsbygg og vei er det viktig at disse blir lagt til områder med lav produksjonsevne. Tiltak: For å bevare produksjon av mat må det føres en restriktiv og langsiktig jordvernpolitikk. Skog med høy produksjonsevne må vernes mot nedbygging. Landbruksforvaltningen i Halden Tiltak: Kommunen vil arbeide aktivt for å få del i prosjektmidler som bevilges av stat og fylke slik at landbrukskontoret tilføres ekstra midler, samtidig som tilbudet til næringen styrkes. Kommunen vil arbeide for å sikre et høyt landbruksfaglig nivå. Kulturlandskapet i Halden Kulturlandskapet er en viktig del av norsk landbruks historie og utvikling. En viktig del av kulturlandskapet er eldre driftsbygninger. Tiltak: Det vil bli arbeidet for et aktivt dyrehold. Det vil bli lagt til rette for at eldre driftsbygninger kan brukes til andre næringsformål. Nye satsningsområder I vårt samfunn er det stadig flere barn og voksne som i perioder trenger omsorg og skifte av miljø. Mange gårder har både plass og ressurser til å kunne påta seg slike omsorgsoppgaver. Det vil også kunne styrke driftsgrunnlaget. 14 Side 54

55 Tiltak: Det satses på skolering av vertskapet noe som er en forutsetning for fornøyde gjester og god inntjening. Det legges til rette for bygging av utleiehytter, samt standardheving av eldre koier, for utleie. Det skal legges til rette for lokal kortreist mat. Bioenergi Landbruket i Halden kommune besitter store verdier av fornybar energi i form av skogsvirke, hogstavfall, ryddningsvirke og annet organisk avfall, som kan benyttes som råvare til bioenergi. Det er også gode muligheter for utnyttelse av vind, sol, biogass og vann. Tiltak: Landbruket i Halden vil være med på hele verdiskapningen og levere grønn energi til storsamfunnet. Utnyttelse av skogressursene Skogbruket må gis mulighet for tilfredsstillende inntjening til næringsutøvere og sikre en effektiv, jevn og god råstofftilførsel til industrien. Tiltak: Det skal legges til rette for en bærekraftig utvikling innen skogbruksnæringen. Det bør stimuleres til økt produksjon slik at industrien får bedre tilgang til kvalitetsvirke. Styrke utmarksnæringen og inntjening til grunneierne Allmennheten har både behov og rett til å bruke utmarka til friluftsliv og rekreasjon. Vilt- og fiskebestanden må forvaltes og beskattes fornuftig, og grunneierne må alene eller i fellesskap kunne tilby jakt og fiske mot vederlag. Tiltak: Det er viktig å styrke dialogen mellom det organiserte friluftslivet og grunneierne. Det vil bli støttet aktivt opp om det arbeidet som gjøres fra næringen for å utvikle jakt og fiske kommersielt. Ansvar: Land- og skogbruksorganisasjonene i kommunen i samarbeid med Halden Kommune. 15 Side 55

56 TURISME Halden Turist Halden Turist ivaretar vertskapsfunksjonen for de besøkende som kommer til Halden. Turistkontoret i sentrum og Svinesund Infosenter er åpne hele året og skal fange opp trafikken inn til Norge og Halden både over ny og gammel Svinesundsbro. Halden Turist er reiselivsnæringens og kommunens verktøy i arbeidet med reiselivsutvikling; infrastruktur, produktutvikling, markedsføring og vertskapsfunksjon. Mål Bidra til næringsutvikling og økt lønnsomhet i besøksnæringen ved å øke turisttrafikken til Halden Markedsføring, profilering og salg Markedsføringen må skje i mange kanaler både gjennom media, egne trykksaker og internett. Aktuelle samarbeidsområder er markedsføring mot utlandet og tiltak rettet mot trafikk over Svinesund og Moss Lufthavn Rygge. Tiltak: Halden vil delta på felles markedsaktiviteter sammen med resten av fylket. Presentasjonen av Halden på nett må samordnes bedre. Det samme gjelder opp mot de fylkes- og landsdekkende reiselivsnettstedene. Distribusjon av reiselivsproduktene i fylket skal forbedres. Halden vil delta i arbeidet med å utvikle en effektiv online bookingløsning. Bedre utnyttelse av arrangementer Det finnes en rekke store og spennende idretts- og kulturarrangementer i Halden. Tiltak: For å utnytte potensialet bedre skal bedriftene tilrettelegge mer målrettede produkter, og produktene bør kunne selges enkeltvis og i pakker. Produktutvikling og tilrettelegging for opplevelser i naturen Noen uker midt på sommeren er den mest aktive og besøksintensive perioden for reiselivsnæringen i Halden. Prioriterte områder er sykkel, vandring, kano-/kajakkpadling og fiske. Det skal tilrettelegges for stier og løyper, sykkelruter, kart, skilting, aktivitetstilbud, kulturattraksjoner for bruk større deler av året. Tiltak: Det vil bli satset på utvikling av opplevelser i naturen og på utvikling av sentrale turistmål så som Fredriksten festning, Iddefjorden og Haldenkanalen. Det vil bli jobbet med utvikling og produktpakking av opplevelser og aktiviteter. Halden vil søke deltakelse i aktuelle prosjekter både med tanke på utvikling, kompetanseheving og markedsføring. Ansvar: Halden Turist i samarbeid med Halden Kommune. 16 Side 56

57 IDRETT Haldenidretten representerer nærmere medlemmer. Halden Idrettsråd er idrettens høyeste organ i kommunen. Som idrettens talerør skal Halden Idrettsråd arbeide for å opprettholde aksept som kommunens rådgivende organ i saker som angår idretten. Tiltak: Dette skal oppnås gjennom saklig argumentasjon, grundig dokumentasjon og ved framleggelse av realistiske og godt dokumenterte planer og søknader. Anlegg Anleggssituasjonen er i en positiv utvikling, men en del av anleggene er nedslitte og har store mangler. Utfordringene ligger i opprusting og vedlikehold av de eksisterende anlegg, samtidig som vi er åpne for enkelte nyanlegg. For de eksisterende anlegg er det, i Anleggs- og friluftsplanen, godkjent en prioritert handlingsplan. Tiltak: Aktivt tilrettelegge, stimulere og utvikle anlegg for idrett og annen fysisk utfoldelse, både for barn/ungdom, familier og toppidrett. Halden Idrettsråd vil arbeide for at nye områder for idrettsanlegg blir regulert. Ansvar: Klubbene og Halden Idrettsråd i samarbeid med Halden kommune. 17 Side 57

58 HALDEN KOMMUNE Halden kommune skal yte kvalitetstjenester på alle områder der kommunen har et virksomhetsansvar. Det lokale næringsliv er en viktig partner for å skape et dynamisk samfunn, der det tilrettelegges for sikre arbeidsplasser og nyetableringer som bidrar til vekst og utvikling i lokalmiljøet. Det overordnede målet med denne planen er således å skape et grunnlag for dialog og samhandling mellom kommunen og næringslivet med sikte på å nå disse målsettingene. Kommunen vil tilrettelegge for et lokalsamfunn der det skapes varierte arbeidsplasser beregnet for alle utdanningsnivåer. Kommunens bidrag til å oppnå ovennevnte målsettinger er å tilrettelegge nødvendige næringsarealer, arbeide aktivt for å bistå med nyetableringer og støtte opp om innovasjonsmiljøene innen forskning, utvikling og høyere utdanning. Halden kommune vil sikre gode vilkår for alle næringssektorer: Bygge ut infrastruktur som gir næringslivet best mulig markedstilgang. Tilrettelegge for og bistå aktivt med nyetableringer innen alle næringssektorer. Ha sterk fokus på og bistå med tiltak som fremmer det lokale FoU-miljøet, samt høyere utdanning innen regionen. Bidra til å utvikle kulturnæringen. Bidra til å markedsføre de fortrinn Halden har med sin geografiske beliggenhet. Tilrettelegge for et allsidig kulturliv, idretts- og friluftsmuligheter og tilgang på rimelige tomter som rammefaktorer for næringsutvikling. Styrke det kommunale virkemiddelapparatet. Være en aktiv samarbeidspartner i lokale selskaper som arbeider med byutviklingsprosjekter. Halden kommune ser det som avgjørende for en positiv samfunnsutvikling at det er etablert et nært samarbeid til næringslivets ulike organisasjoner. For å få til en bærekraftig utvikling er det derfor spesielt viktig å føre en løpende dialog mellom Halden Næringsråd og kommunens utvalg for næringspolitiske spørsmål. Halden står foran en omfattende byutvikling i årene framover. Tiltak i den strategiske næringsplanen må derfor ses i sammenheng med andre planer, som eksempelvis Samfunnsplanen og Arealplanen for Halden. Tiltak: Utarbeide ny sentrumsplan med sikte på å styrke næringsvirksomheten i denne delen av byen. Tilrettelegge Remmen som et samlingspunkt for høyteknologisk FoU virksomhet innen energiteknologi og IKT-systemer, og et internasjonalt kompetansesenter for utvikling og innovasjon innen omsetning av energi, råvarer og klimakvoter. Bygging av ny allbrukshall og svømmehall med ulike brukertilbud. Videreutvikle næringsområdene på Isebakke og Sørlie og Svinesundsområdet. 18 Side 58

59 Det arbeides med planer for ny havn med direkte tilknytning til jernbanenettet. Utbygging av en ny ytre ringvei langs fylkesvei 104 fra Svinesundsparken til riksvei 22. Utrede utbygging av en ny sentrumsforbindelse mellom Vaterland bru og Risum. Halden kommune vil vektlegge miljøaspektet i alle prosjekter der kommunen er ansvarlig. Kommunen vil overvåke forurensning fra trafikken i og rundt bykjernen. Det satses på fjernvarme i nye utbyggingsområder. Kommunen vil bidra til utvikling av Fredriksten festning i samarbeid med Østfold fylkeskommune og Nasjonale Festningsverk med fokus på arenautvikling. Kommunen vil videreføre det etablerte regionale samarbeidet med kommuner i Østfold og Osloregionen og også samarbeide med kommuner og regioner på svensk side. Halden kommune vil styrke næringsavdeling som et ledd i samarbeide med næringslivet. Halden kommune vil følge opp tiltakene den strategiske næringsplanen. Ansvar: Halden kommune. 19 Side 59

60 PROFILERING OG MERKEVAREBYGGING Halden har de siste årene satset sterkt på profilering av byen. Dette arbeidet har gitt frukter, og Halden er på kartet på en rekke områder på en helt annerledes og positiv måte enn tidligere. Byens profil utad er svært viktig. Ikke bare for de som besøker byen som gjester, men kanskje først og fremst for personer og virksomheter som vurderer å flytte til byen for å studere, etablere seg med jobb eller starte opp næringsvirksomheter som skaper aktivitet og nye arbeidsplasser. Halden Næringsråd har etablert et eget profileringsutvalg som kun har som mål å profilere byen på en positiv måte. Det er viktig å gjøre de riktige trekkene på en klok måte på de rette tidspunkt. Mye handler om god timing, og mye handler om langsiktighet og stø kurs. Halden har mye å tilby og mye å gå på i forhold til å trekke til seg innbyggere og bedrifter. Mål: 1) Vi ønsker å gjøre alle våre innbyggere til Haldenambassadører. 2) Gjøre Halden til enda mer attraktiv by å etablere seg i for å drive næringsvirksomhet. 3) Halden skal i enda sterkere grad fremstå som en studentby hvor studenter trives og derigjennom sikrer fremtidig rekruttering av studenter. Tiltak: Kontinuerlig/målrettet arbeid i tett samarbeid mellom profileringsutvalget, næringsrådet og Halden Kommune. Ansvar: Halden Næringsråd og Halden kommune. 20 Side 60

61 NÆRINGSPOLITISK STRUKTUR OG VIRKEMIDDELAPPARAT Kommunestyret Formannskapet Budsjett- og finansutvalg Næringspolitisk utvalg (NPU) (Partssammensatt utvalg 5/5 Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk (HNM) Halden Næringsråd Halden Næringsråd styre Bransjeorganisasjoner Enkeltvirksomheter Observatører Næringspolitisk utvalg er et koordinerende utvalg mellom Halden kommune og næringsrådet bestående av representanter for næringsrådet og kommunestyret. Halden Næringsråd er et selvstendig rettssubjekt, etablert av Halden kommune, foreninger, institusjoner og bransjer. Næringsrådets formål er å fremme næringslivets interesser blant annet ved å være et kontaktorgan mellom næringslivet og kommunale og andre myndigheter. Næringsrådet har flere arbeidsutvalg og ad hoq-utvalg som arbeider innen forskjellige næringsrelaterte enkeltområder. Rådmannen er sekretariat for næringsrådet, rådets styre og næringspolitisk utvalg. 21 Side 61

62 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: S / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2011/ Utsendte vedlegg 1 Oversendelsesbrev 2 Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2) Ikke utsendte vedlegg Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2) Sammendrag av saken: Ordføreren ønsker saken satt på sakskartet for å behandle utsettelse av høringsfristen. Side 62

63 NÆRINGS- DET KONGELIGE OG HANDELSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2) Nærings- og handelsdepartementet sender med dette på høring NOU 2011:2, "Mellomlagerløsningfor brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivtavfall",den såkalte Stranden-utvalgets utredning. Norge har i dag om lag 16 tonn brukt brensel generert over snart 60 år fra Institutt for energiteknikk (IFE) sine forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. Dette er avfallsom etter konsesjonsbetingelsene ikke kan sendes til det kombinerte lager og deponi for lav-og middelsaktivt avfall(kldra)i Himdalen. Av dette er om lag 12 tonn ustabilt brukt brensel, som må opparbeides for å gå over i stabil form før det kan mellomlagres og deponeres (sluttlagres). Avfalleter i dag lagret i Halden og på Kjeller.Brukt brensel fra de norske forskningsreaktorene må avkjøles og mellomlagres i 40-60år før det kan deponeres. Mellomlagring skjer under kontinuerlig oppfølging og tilsyn. I følge IFE er det kapasitet ved dagens lagre minst frem til Stranden-utvalget ble nedsatt av regjeringen i januar 2009for å utrede tekniske løsninger og alternative steder for lokalisering av et nytt mellomlager for brukt brensel og annet langlivet radioaktivt avfall.utvalget overrakte sin rapport til Nærings- og handelsdepartementet 10.februar 2011.Teknisk utvalgs utredning (2010)1om spesialbehandling av ustabilt brukt brensel har inngått som underlag for utvalgets arbeid. 1 Teknisk utvalg (2010): " Recommendations for the conditioning of spent fuel and aluminium clad fuel for interim storage and disposal" Postadresse Kontoradresse Telefon Forsknings- og Saksbehandler Postboks 8014 Dep Einar Gerhardsens plass innovasjonsavdelingen Camilla Myhre 0030 Oslo Org no. Telefaks Side

64 Stranden-utvalgets utredning følger vedlagt. Høringsbrevet, Stranden-utvalgets utredning og Teknisk utvalgs rapport er alle tilgjengelig på 'erin en.no nhd, under "Høringer". Vi viser i denne sammenheng også til Nærings- og handelsdepartementets nettsider med informasjon om departementets arbeid med nukleære saker: htt : 'erin en.no nb de nhd kam ader Werne siskeforsknin sreaktorer-o -avf.html?id= Departementet ber med dette om høringsinstansenes kommentarer til utvalgets utredning og Teknisk utvalgs rapport innen freda 30. se tember 2011.Det bes om at høringsinnspill sendes til ostmottak@nhd.de.no i tillegg til i ordinær postgang. Vi ber adressatene forelegge høringsbrev og utredning for underliggende organer, organisasjoner og foreninger på eget område som anses som aktuelle, men som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Med hilse Kjer tin Spjøtvoll.. ekspedisjonssjef n Tore Kjel\emo avd lingsdirektør Side 2 Side 64

65 Høringsinstanser Høring av Stranden-utvalgets utredning (NOU 2011:2) Departement Arbeidsdepartementet Barne-,likestillings-og inkluderingsdepartementet Finansdepartementet Fiskeri-og kystdepartementet Fornyings-,administrasjons-og kirkedepartementet Forsvarsdepartementet Helse-og omsorgsdepartementet Justis-og politidepartementet Kommunal-og regionaldepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks-og matdepartementet Miljøverndepartementet Olje-og energidepartementet Samferdselsdepartementet Statsministerenskontor Utenriksdepartementet Fylkeskommuner Akershusfylkeskommune Aust-Agderfylkeskommune Telemarkfylkeskommune Vest-Agderfylkeskommune Vestfoldfylkeskommune Østfoldfylkeskommune Kommuner Aremarkkommune Arendalkommune Askerkommune Askimkommune Aurskog-Hølandkommune Bamblekommune Bærumkommune Drangedalkommune Eidsbergkommune Eidsvollkommune Enebakkkommune Farsund kommune Fet kommune Flekkefiordkommune Fredrikstadkommune 1 Side 65

66 Frogn kommune Fyresdal kommune Gjerdrum kommune Grimstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Holmestrand kommune Horten kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Kragerø kommune Kristiansand kommune Kvinesdalkommune Larvikkommune Lillesandkommune Lindesnes kommune Lyngdalkommune Lørenskog kommune Mandal kommune Marker kommune Moss kommune Nannestad kommune Nes kommune Nesodden kommune Nissedal kommune Nittedal kommune Nøtterøy kommune Oppegård kommune Porsgrunn kommune Rakkestad kommune Re kommune Risør kommune Rygge kommune Rælingen kommune Rømskog kommune Råde kommune Sande kommune Sandefiord kommune Sarpsborg kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skiptvet kommune Sogndal kommune Spydeberg kommune Stokke kommune 2 Side 66

67 Svelvik kommune Søgne kommune Sørum kommune Tjmne kommune Trøgstad kommune Tvedestrand kommune Tønsberg kommune Ullensaker kommune Vestby kommune Våler kommune Ås kommune Tilsyn, direktorater m.m. Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helsedirektoratet Klima- og forurensningsdirektoratet Kystverket Mattilsynet Nasjonal sikkerhetsmyndighet Norges vassdrags- og energidirektorat Petroleumstilsynet. Politidirektoratet Politiets sikkerhetstjeneste Sjofartsdirektoratet Statens helsetilsyn Statens strålevern Statsbygg Forskningsinstitusjoner/institutter Christian Michelsens institutt Det Norske Veritas Forsvarets forskningsinstitutt Fridtjof Nansens Institutt Institutt for energiteknikk Institutt for fredsforskning Norges forskningsråd Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges geotekniske institutt Norges Geologiske undersøkelse Norsk institutt for luftforskning Norsk institutt for vannforskning Norsk utenrikspolitisk institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SINTEF 3 Side 67

68 Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Oslo Organisasjoner Akademikerne Bellona Fremtiden i våre hender Greenpeace Norway Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Kjeller vel KS Landsorganisasjonen i Norge Lofoten mot Sellafield Natur og ungdom Nei til Atomvåpen Neptun Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon Norges miljøvernforbund Norges naturvernforbund Norsk forening for farlig avfall Næringslivets hovedorganisasjon Teknisk-naturvitenskapelig forening WWF Norge Yrkesorganisasjonenes sentralforbund ZERO 4 Side 68

69 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2011/ Utsendte vedlegg 1 Ordførerstafett - kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn 2 NRC Faktaark_situasjonen på afrikas horn 3 NRC Faktaark_Flyktninghjelpen i Øst-Afrika Ikke utsendte vedlegg Ordførerkampanje for de sulterammede på Afrikas horn Sammendrag av saken: Med bakgrunn i en ordførerkampanje ønsker ordføreren å sett saken på sakskartet. Side 68

70 Page 1 of 2 Kjære ordførerkollega. Som initiativtaker til en innsamlingskampanje for de sultrammede på Afrikas horn, har jeg gleden av å informere om at 9 ordførere, på tvers av politiske skillelinjer, i dag stod samlet om et viktig budskap. Vi har i dag, gjennom blant annet Dagsrevyen, startet en landsdekkende kampanje hvor målet er å engasjere hele kommunenorge; politikere, innbyggere og næringsliv, til å gi penger til de som virkelig trenger det mest. Vi håper at du som ordfører vil stå i spissen for en innsamlingsaksjon i din kommune. Hver time og hver krone teller. Vi ordførere som står bak dette initiativet er: AP: Sunndal Kommune, Ståle Refstie FRP: Os Kommune, Terje Søviknes Høyre: Ski Kommune, Georg Stub KRF: Spydeberg Kommune, Britt Gulbrandsen Rødt: Risør Kommune, Knut Henning Thygesen SP: Rakkestad Kommune, Peder Harlem SV: Vinje Kommune, Arne Vinje Nesodden Kommune, Christian Hintze Holm V: Hurdal Kommune, Runar Bålsrud Hungersnøden i Afrika har gjort et dypt inntrykk på alle mennesker i Norge. Mange privatpersoner har også støttet de norske organisasjonene som nå gjør en fantastisk innsats for å redde liv. Mange av våre innbyggere har uttrykt et ønske om at også kommunene bør bidra med støtte til de sultrammede. Jeg har derfor som ordfører bevilget kroner til Flyktninghjelpens arbeid, og vil fremme ska for mitt formannskap om å øke bevilgningen til én krone pr. innbygger. Samtidig vil vi nå gå ut og oppfordre alle landets ordførere om å gjøre det samme. Selv om den økonomiske situasjonen i mange kommuner er anstrengt, tror j eg at det i tillegg til forståelse, vil være støtte og entusiasme å høste blant våre innbyggere, dersom vi også gir en skjerv til de sultrammede. På bakgrunn av dette, vil jeg nå spørre deg om du vil stille opp sammen med oss og gi et bidrag til Flyktninghjelpens arbeid på Afrikas Horn. Ettersom vi er i den stille periode før valgkampen starter lørdag, tror vi at mange vil sette pris på et slikt tverrpolitisk initiativ. Det er flere årsaker til at vi som har tatt dette initiativet har valgt å støtte Flyktninghjelpen. For det første er Flyktninghjelpens Norges største humanitære organisasjon med sine drøyt 2700 medarbeidere i 20 land. At de er en helnorsk organisasjon med egen tilstedeværelse i alle de områder som er rammet av hungersnøden er et selvstendig poeng. Ikke minst er man da sikret at alle pengene kommer frem uten unødvendig byråkrati. Dernest har organisasjonen stolte tradisjoner, de bygger sitt arbeid på arven etter Nansen, og de er partipolitisk nøytrale. Vi håper du synes denne ideen er interessant og at dere vil være med på dette. Vår ambisjon er 1 krone per innbygger. Bruk kontonummer Pengene går direkte inn på Flyktninghjelpens konto. PRAKTISK INFORMASJON Følg ordførerkampanjen på facebook. Følg denne linken: Dersom du synes dette er et godt initiativ kan du bli medlem her. Da er det også fint om du poster et kort innlegg på veggen hvor du skriver at du har støttet kampanjen og eventuelt med hvor mye. PRESSE file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\ html Side

71 Page 2 of 2 Vi ønsker som nevnt å nå ut til våre innbyggere og det lokale næringsliv med dette viktige budskap. Og hva er vel da bedre enn å kontakte den lokale presse? Se vedlagte faktaark som gir et bilde av situasjonen på Afrikas horn akkurat nå, samt informasjon om det arbeidet Flyktninghjelpen utretter i området. Dersom det er ønske om kommentarer fra Flyktninghjelpen kan følgende personer kontaktes: Rolf A. Vestvik - Kommunikasjonssjef Flyktninghjelpen Kaja Haldorsen - Medierådgiver Flyktninghjelpen For mer informasjon om Flyktninghjelpen se Nå håper vi at også du blir med. Beste hilsener fra Ståle Refstie Topplogoen Telefon: Mobil: Adresse: E-post: Ståle Refstie Ordfører P.b. 94, 6601 Sunndalsøra stale.refstie@sunndal.kommune.no Vill og vakker P Spar papir, miljø og energi. Skriv bare ut denne e-posten om du absolutt trenger en papirkopi! file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\ html Side

72 Situasjonen på Afrikas horn Den pågående hungersnøden i Somalia skyldes primært feilslått regntid de to siste sesongene. Dette har ført til kollaps i matproduksjon og ekstrem prisvekst. Men, dette er en krise i en krise, og selv før den siste tidens ekstreme matmangel, karakteriserte FN situasjonen i Somalia som en av verdens verste humanitære katastrofer. Bakgrunnen for dette er konflikt de siste 20 årene og fravær av et fungerende statssystem. Dette har både vært intern konflikt, men også med Etiopia og som en del av den internasjonale krigen mot terror. Disse konfliktene har ført mennesker på flukt i tiår og er det verst tenkelige utgangspunktet for tørke og ekstrem matmangel. For øyeblikket anslår man at: 12,4 millioner mennesker er i akutt behov for mat og vann i Somalia, Kenya, Etiopia, Uganda, Djibouti og Eritrea grunnet den verste tørken på 60 år. 3.2 million mennesker trenger akutt livreddende nødhjelp. 2.8 av disse befinner seg i sørlige sentral Somalia, der nødhjelpsorganisasjonene har store problemer med å nå dem på grunn av sikkerhetssituasjonen. Det er estimert at organisasjonene bare når 20 prosent av de som trenger hjelp i sør Somalia. FN har erklært hungersnød i fem områder i det sørlige Somalia. Hungersnød betyr at det i snitt dør to voksne eller fire barn per per dag og over 30 prosent av befolkningen er akutt underernærte. Nærmere 1,2 millioner barn er alvorlig feilernært. Nærmere har flyktet fra Somalia til Kenya og Etiopia. Bare de siste to månedene har flyktet fra sine hjem og inn til hovedstaden Mogadishu. FN har bedt verdenssamfunnet om 7,5 milliarder kroner, som gjør at den samlede innsatsen som trengs for å møte krisen resten av året er 13,28 milliarder kroner. Tørken som det siste året har rammet Afrikas Horn, er i mange områder den verste siden årene 1950 og Nedbøren har vært under 30 prosent av gjennomsnittet for årene 1995 til Det er ventet regn i oktober, men ingen avlinger før neste år. Denne krisen vil være langvarig og situasjonen ikke bli bedre på flere måneder. Flyktninghjelpen jobber derfor også med mer langsiktige nødhjelpstiltak, i tillegg til de akutte opperasjonene. For mer informasjon, se: Side 71

73 Side 72

74 Flyktninghjelpens arbeid i Øst-Afrika (Somalia, Kenya, Etiopia) Flyktninghjelpen har jobbet på Afrikas Horn siden I 2006 startet organisasjonen å arbeide i flyktningleirene i Dadaab, Kenya, og siden 2007 har en hatt tilstedeværelse i Mogadishu, Somalia. Flyktninghjelpen er en av helt få organisasjoner som har egne ansatte i de vanskeligste områdene i Mogadishu by og de sørlige delene av Somalia. Kunnskap og erfaring i disse svært krevende områdene er en essensiell forutsetning for å kunne levere akutt nødhjelp på en ansvarlig måte i den pågående krisen. Noen hovedpunkter fra Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen jobber nå på høygir for å distribuere mat og nødhjelpsartikler i flere områder i Somalia, og arbeider for å nå over mennesker med nødproviant. Distribusjon av matvarer pågår nå i Mogadishu familier som er drevet på flukt får nå umiddelbar hjelp av Flyktninghjelpen. Nesten 28 tonn livreddende nødproviant er blitt fløyet fra Norge til Somalia. Det gir voksne tilstrekkelig næring i tre dager. I verdens største flyktningleir, Dadaab i Kenya, gir Flyktninghjelpen mennesker på flukt tak over hodet. Det er rundt mennesker i leiren og tusener strømmer på. Flyktninghjelpen jobber nå med å sette opp husly i de nye leirene som lages i utkanten av Dadaab. Flyktninghjelpen vil dele ut telt til flyktninger i leiren Dollo Ado, i sørøst Etiopia på grensen mot Somalia. Dette området har sett en tredobling av flyktninger bare i år, og vil trolig få enda flere utover resten av året. Denne krisen vil være langvarig og situasjonen ikke bli bedre på flere måneder. Flyktninghjelpen jobber derfor også med mer langsiktige nødhjelpstiltak, i tillegg til de akutte opperasjonene. Flyktninghjelpen styrker også FNs operasjoner på Afrikas horn med personell fra sin beredskapsstyrke NORCAP (som finansieres av Utenriksdepartementet). Det er i dag ti personer sekondert til ulike FN-organisasjoner på Afrikas horn, og fem til er på vei. Det kan bli flere etter hvert som FN etterspør personell. For mer informasjon, se: Side 73

Vise mer